Trafikkskolen 2 2023 - Livslang læring by Norges Trafikkskoleforbund

TRAFIKKSKOLEN 2/2023 | www.ntsf.no

Temautgave: Livslang læring

Livslang læring - også for trafikklæreren Side 24

Ny bil? Tips og råd til ny teknologi Side 20

På besøk i trafikksikkerhetshallen Side 28

Hva er nytt i regelverket? Side 42

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

INNHOLD 4

Leder

Siste nytt

Tema: Livslang Læring - trafikklærrollen i utvikling

Ny bil - tips og råd i møte med teknologi

10 Digitale løsninger til yrkessjåførene 12

Det viktige første året

Retter blikket mot nye målgrupper

Den teknologiske utviklingen har gått fort de siste 10-15 årene. Er du sikker på at du kjenner alle apper og førerstøttesystemer når du kjøper ny bil?

20 Ny bil - tips og råd i møte med ny teknologi 24 Livslang læring - også for trafikklæreren

Side 24

28 På besøk i Trafikksikkerhetshallen i Rogaland

Dominans av nye elbiler

32 40 år senere er konklusjonen lik 34 Ungdomshjernens spesielle utvikling 36 Vil ha påfyll og faglig utvikling 40 Veterantreff i Harstad 41

Nord Universitet 50 år

46 HMS-kurs nå som e-kurs 42 Hva er nytt i regelverket? 48 OFV - Klar dominans av nye elbiler ved trafikkskolene 52 Medlemsnytt 53

Kurskalender

Kontakt og info

Tema: Livslang Læring Vi lærer hele livet. Hva betyr det for trafikklærerrollen? Hvordan kan trafikklærerens kompetanse nå ut til flere målgrupper? Og hva trenger trafikklæreren selv av faglig påfyll?

Side 8-39

Det viktige første året

I OFV Kjøretøydata kan du finne hele utvalget av biler – dette kan hjelpe deg til å velge din neste skolebil.

Side 48

Risikoen for alvorlige ulykker halveres etter det første året med førerkort. Hvorfor er det slik?

Side 12

Følg o s

s i sosia

TRAFIKKSKOLEN NR. 2 2023 ÅRGANG 42

Redaktør Ingunn Haavi Finstad | ingunn@ntsf.no

Forsidebilde: Shutterstock ISSN: 1501-1909

Utgiver Norges Trafikkskoleforbund Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika Telefon: 22 62 60 80 E-post: post@ntsf.no www.ntsf.no

Redaksjon Jørgen Hernæs Grødem | jorgen@ntsf.no

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis organisasjonens syn. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også vårt ansikt utad. Du kan se tidligere utgaver på vår nettside: www.ntsf.no/trafikkskolen

Sosiale medier www.facebook.com/norgestrafikkskoleforbund www.instagram.com/norgestrafikkskoleforbund FB-gruppe: Norges Trafikkskoleforbund 2

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

Annonser post@ntsf.no Grafisk design Jørgen Hernæs Grødem | jorgen@ntsf.no Trykk Trykk Service AS

Svanemerket Vårt trykkeri Trykk Service AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen. Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.

le med ier! Facebo ok Norge s Trafik -sider: k skolefo Veien t rbund il førerk ortet Bli me d «Norge i Facebookgr s Trafik kskole uppa forbun d» In s t a g @norg r estrafik am: kskole forbun d

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

LEDER

Norges Trafikkskoleforbund gratulerer Gode trafikksikkerhetsmedarbeider, Gjennom trafikkopplæringen sin 50 år lange historie har vi opplevd hvordan pedagogikken har endret seg fra instruksjon på 1970- og 80-tallet til refleksjon og selvinnsikt i dag. Eleven skal oppdage og oppleve for å lære, jeg tror at for å skape slik «innsikt» må eleven være i en reel situasjon og delta aktivt i løsning av utfordringen, akkurat slik vi simulerer på øvingsbanen. Med dette bakteppe er jeg skeptisk til den utvikling vi ser i noen av våre naboland, hvor bruk av simulator/ digital løsning erstatter helt den reelle opplevelsen av det å lykkes eller mislykkes i en gitt situasjon. Eleven sitt læringsutbytte blir i noen grad satt opp mot effektivitet i en kost nytte situasjon. Fremtiden vil uten tvil utfordres av slike løsninger også i vår bransje, derfor er det med stor glede vi registrerer forskningsarbeidet Nord Universitet utfører på sin «Trafikklab». Her blir det testet, utviklet og kvalitetssikret fremtidens løsninger, før disse blir gjort til virkelighet for våre elever. Vi skal balansere den individuell tilpasset opplæring i skjæringspunktet mellom fysisk tilstedeværelse og den virtuelle verden. Vi i Norges Trafikkskoleforbund skal og må støtte oss på den forskningsbaserte kunnskapen og i den sammenheng ser vi også spent frem til forskningsarbeidet vi har bestilt hos Transportøkonomisk institutt: «Føreropplæring-hvordan kan teknologien gi verdifulle bidrag til føreropplæringen og når virker opplæringen best?» Dette kan være med å gi svar på en del av disse sentrale spørsmålene. I hvilken grad skal trafikklærer og trafikkskole engasjere seg i et livslangt perspektiv for trafikkopplæring?

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

Vi snakker ofte om samfunnsansvaret vi som bransje har, men setter vi av nok tid til å utføre et stykke arbeid som ikke nødvendigvis gir inntekt der og då, men som kommer til inntekt i regnskapet over hardt skadd og drepte i trafikken? Jeg tror svært mange er flinke, men tenker også at mange flere kunne være med å bidra. Det som gleder meg stort er når jeg leser om åpne trafikk arrangement for barn og eldre, «ta lappen» på tråbil, sikring av barn i bil, kurs for våre nye landsmenn og så videre - både på ukedager og helg. Tillit og aksept for bransjen sin jobb kan ikke kjøpes eller betales, men kun oppnås gjennom hardt og langsiktig arbeid. Du som trafikklærer har en svært viktig kompetanse, den må du sørge for at ditt lokalsamfunn får ta del i. Trenger du støtte eller hjelp til å utvikle kurs, lage arrangement eller andre ting, finner du all kompetansen du trenger på kontoret i Sandvika hos Norges Trafikkskoleforbund. Samfunnsoppdraget vil kreve mer av oss som trafikklærere enten vi er private eller i offentlig regi for å overleve i fremtidens utvikling. Norges Trafikkskoleforbund er og skal alltid være bransjen sin viktigste organisasjon. Vi skal være opptatt av den enkelte trafikkmedarbeider enten det er en stor eller liten skole. Vi skal alltid arbeide for at eleven/kunden skal få den beste trafikkopplæring som kan gis. Da kan vi alle si – «vi skaper morgendagens trafikanter».

med 50 år med trafikklærerutdanning i Norge! Utdanningen har vært avgjørende for kvaliteten på føreropplæringen, og et viktig bidrag til Nullvisjonen - visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken.

Per Ove Sercan Husevik

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

SISTE NYTT SVAK NEDGANG I ANTALL FØRERPRØVER FØRSTE HALVDEL I ÅR Det melder Statens vegvesen, som første halvdel av 2023 har gjennomført 76.039 oppkjøringer, mot 79.364 oppkjøringer første halvdel av 2022. For teoriprøven har imidlertid antallet økt, fra 105.739 teoriprøver første halvdel i 2022, til 107.731 teoriprøver første halvdel i år. - Det er gledelig å se at Vegvesenet har gjennomført nesten like mange førerprøver i første halvår i år som i fjor. Det er også fint å se at de klarer å ta unna et ekstra trykk på førerprøver i juni. Men samtidig vet vi at det er varierende ventetid på førerprøver rundt om i landet. Den lange ventetiden på praktisk prøve flere steder kunne vært redusert med enda mer ambulering av sensorer, sier Pål Andersen, seniorrådgiver opplæring i Norges Trafikkskoleforbund. I Oslo er det ikke ledig time for oppkjøring før i slutten av oktober, mens første mulighet i Bergen er i midten av september. Andre steder er det god kapasitet, og mulighet for førerprøve nær sagt på dagen. Statens vegvesens mål er 4 ukers ventetid. Lavere etterspørsel første fire måneder -I årets første 4 måneder var det

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

lavere etterspørsel etter oppkjøringstimer enn på samme tid i fjor, men dette har endret seg fram mot sommeren. I juni 2023 er det for eksempel gjennomført ett tusen flere oppkjøringer enn på samme tid i 2022, sier avdelingsdirektør Heidi-Kristin Herbst i Trafikantavdelingen i Statens vegvesen. -Det er gjennomført 2000 flere teoriprøver i første halvår 2023 enn på samme tid i fjor. Bare i juni i år er det gjennomført 700 flere teoriprøver enn i juni i 2022, supplerer fungerende leder i Brukertjenester seksjonssjef Bente Karin Trana i Statens vegvesen. Strykprosenten er omtrent den samme for førerprøven, der andelen bestått har gått opp ett prosentpoeng fra 78 til 79. For teoriprøven bestod 62 prosent teoriprøven så langt i år, sammenlignet med 58 prosent på samme tidspunkt i fjor.

Oslo har en andel på hele 75 prosent automat av alle førerprøver i juni. Fem år tilbake i tid hadde de en andel på 28 prosent, ifølge tall fra Statens vegvesen. Vegvesenet ser økningen i sammenheng med et stadig økende elbilsalg. Andelen elbiler i Norge er nå på 24 prosent. I 2022 var hele 8 av 10 nye skolebiler en elbil, viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). - Dette er en utvikling vi har sett komme, og som vi ønsker velkommen med åpne armer. Girstangas tid er forbi! Vi oppfordrer alle som skal ta førerkort til å velge elbil, sier Ingunn Haavi Finstad, leder kommunikasjon og bærekraft i Norges Trafikkskoleforbund.

FØLG DRØMMEN IKKE STRØMMEN - Yrkessjåførene er helt avgjørende for at Norge skal gå rundt. Vi støtter «Følg drømmen ikke strømmen» for å bidra til rekrutteringen inn i et veldig viktig yrke, sier Øyvind Årbogen i Norges Trafikkskoleforbund. Den landsdekkende turneen “Følg drømmen ikke strømmen 2023», er et initiativ for å vise frem yrket som yrkessjåfør, og hvilke utdanningsmuligheter som finnes. Ferske undersøkelser viser at det er behov for minst 2500 nye sjåfører hvert år frem til minst 2030.

Turneen gjennomføres i regi av SOTIN, Samarbeidsforum for opplæringsvirksomheter innen Transport og Logistikkfagene i Norge, Norges Lastebileier Forbund og NHO Transport. Norges Trafikkskoleforbund er med som stolt sponsor.

til å utforske de mange mulighetene som finnes i transportbransjen. Turneen avsluttes på Transport- og logistikkmessen 28.-30. september.

Land og strand Startskuddet går i Oslo 30. august, før to lastebiler og to busser legger i vei for å lage liv og røre 40 ulike steder i Norge – en rute mot nord, en rute mot sør. Skoleelever over det ganske land blir invitert

Stadig flere på automat Andel førerprøvekandidater som gjennomfører oppkjøring i kjøretøy med automatgir har på landsbasis økt fra 50 prosent i første halvår 2022 til 56 prosent på samme tid i år. Ser vi på tallene fem år tilbake i tid var det i første halvår 2018 en andel på 15 prosent.

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TEMA: LIVSLANG LÆRING

DIGITALE LØSNINGER TIL YSK

TRAFIKKLÆREREN TRENGS

Norges Trafikkskoleforbund og Lime Green Digital morderniserer yrkessjåførutdanningen,

For 40 år siden lurte man på om teknologien kunne erstatte trafikklæreren. I dag er konklusjonen den samme.

Side 10

DET VIKTIGE FØRSTE ÅRET

UNGDOMSHJERNEN

Risikoen for alvorlige ulykker halveres etter det første året med førerkort. Men hvorfor er det sånn?

Hva gjør ungdomshjernen spesiell? Neurolog Marte Roa Syvertsen gir oss et innblikk i hvordan hjenen til ungdom virker.

Side 12

Tema: Livslang læring Trafikklærerrollen i utvikling Endringer vi nesten ikke merker, før vi ser oss tilbake og forstår at vi er et helt annet sted nå, enn vi var for 10 år siden… Slik justerer vi stadig kursen - i takt med samfunnet og i takt med tingene vi omgir oss med. Nå er både klokka, telefonen og bilen blitt «smart». Omgivelsene krever noe annet av oss nå enn den gang da. Vi lærer hele livet. Hva betyr det for trafikklærerrollen? Hvordan kan trafikklærerens kompetanse nå ut til flere målgrupper? Og hva trenger trafikklæreren selv av faglig påfyll?

Side 32

Side 34

NYE ARBEIDSOMRÅDER

VIL HA PÅFYLL

Trafikkskolebransjen kan mer enn å bare produsere førerkort. Det må vi som bransje bli flinkere til å synliggjøre.

Møt studentene ved OsloMet som nylig har begynt studiet ”Trafikkpedagogikk videreutdanning.

Side 16

Side 36

NY BIL? TIPS OG TRIKS

NYTT REGELVERK

Det kan være svært mange nye og ukjente funksjoner og førerstøttesystemer i en ny bil. Her får du tips til hva du skal sette deg inn i.

Med etterutdanning og regodkjenning på trappene tar jurist Solveig Spæren for seg regelverket.

Side 20

Side 38

ETTERUTDANNING

NYTT HMS-KURS

Dagens kunnskapssamfunn etterspør høyere kompetanse hos yrkesutøvere i alle profesjoner. Nå kommer regodkjenning og etterutdanning.

HMS-kurset til Norges Trafikkskoleforbund har vært populært. Nå kommer det også som e-kurs man kan ta hvor som helst.

Side 24

Side 42

TRAFIKKSIKKERHETSHALLEN Bli med til Trafikksikkerhetshallen i Rogaland, og få et innblikk i arbeidet som legges ned der.

Side 28 ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK.COM

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TEMA: LIVSLANG LÆRING

TEKST OG FOTO: MARIUS BAKKE

Nå kommer digitale læremidler for yrkessjåførene! I en tid hvor digitaliseringen omfavnes som aldri før, har Norges Trafikkskoleforbund sammen med Lime Green Digital tatt et stort skritt mot å modernisere læremidlene til yrkessjåførutdanningen. Det utvikles nå et helt nytt digitalt YSK-læremiddel som setter elevenes behov i førersetet, og som har et variert innhold slik at flere skal kunne lære på best mulig måte. Bokhyllene byttes ut med digitale læremidler I mange år har den tradisjonelle læreboken vært en hjørnestein i undervisningen, inkludert yrkessjåførutdanningen. Elever tar til seg kunnskap på ulikt vis, og for noen kan det være tungt å komme gjennom tykke bøker. - Elever som har ambisjoner om å bli yrkessjåfører, er ofte mer praktisk anlagte, og de er ikke nødvendigvis vant til å tilegne seg kunnskap ved å lese pensumbøker, uttaler Ole Magnus Ekelund, som innehar stillingen som CPO - E-learning i Lime Green Digital. Dette er mye av grunnlaget for utviklingen av det digitale YSK-læremiddelet. Digitalt YSK-læremiddel tar sikte på å gjøre pensum mer tilgjengelig og engasjerende for kommende yrkessjåfører.

I følge Øyvind Årbogen fra Norges Trafikkskoleforbund, vil digital teknologi ha en betydelig innvirkning på yrkesførerutdanningen (YSK). Den kommende generasjonen yrkessjåfører, kjent som den første ”digitale generasjonen,” er oppvokst med digitale verktøy i utdanningen. Årbogen mener at innføringen av et digitalt læremiddel kan tilpasse opplæringen individuelt, åpne for nye undervisningsmetoder, og forbedre kvaliteten på YSK-undervisningen. Det digitale YSK-læremiddelet vil tilby en rekke varierte læringsressurser, inkludert videoer, lyd, ulike oppgaver. Dette gjør ikke bare læringen mer tilgjengelig for forskjellige læringsstiler, men gjør også innholdet relevant for det fremtidige arbeidslivet til elevene. Miljøvennlig og oppdatert - Et digitalt læremiddel er også enklere å oppdatere, påpeker Ekelund. Dette bidrar til å holde pensumet relevant i en tid med kontinuerlige endringer i transportsektoren. Innføringen av et digitalt læremiddel kan forbedre rekruttering og tilgjengelighet for yrket. Med økende behov for yrkessjåfører i Norge, kan dette være positivt for fremtiden ifølge Øyvind Årbogen.

Digitale muligheter og tilpasning Digitaliseringen er ikke lenger fremtiden – den er her nå. Limegreen Digital har tatt dette til hjertet med sin satsing, med den forståelsen at mennesker lærer på ulike måter. ØYVIND ÅRBOGEN: - innføringen av et digitalt læremiddel kan tilpasse opplæringen individuelt, åpne for nye undervisningsmetoder, og forbedre kvaliteten på YSK-undervisningen.

10 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 11

TEMA: LIVSLANG LÆRING

Livslang læring starter i baksetet De valgene vi tar er også formet av hvilken påvirkning vi har fått gjennom livet. En far som alltid tråkker litt ekstra på gassen, eller en mor som stadig veiver med mobilen, lagrer seg i minnebanken og bidrar til hvilket syn en selv får på fart og distraksjoner. - Når vi forsker på trafikksikkerhetskultur ser vi på ulike kilder til kultur. Det ene er familien. Man lærer helt fra man er barn, og sitter i baksetet og ser hva foreldrene gjør, sier Nævestad.

Det viktige første året

Hva venner gjør er viktig, i tillegg til at det kan være både nasjonale, regionale og lokale forskjeller på hvilken trafikksikkerhetskultur en har i ryggmargen. - Noen ganger ser vi at det utvikler seg bestemte måter å kjøre på, for eksempel på en øy eller et lite sted, som er spesifikke for akkurat det stedet, sier Nævestad.

Trafikklæreren – en av mange kulturbyggere Og midt i alt som er, står trafikklæreren. Gjennom noen korte kjøretimer, skal hen forsøke å legge til rette for både gode ferdigheter, modning og refleksjon i unge hoder. - Vi ser at mange av elevene er opptatt av at de raskest mulig vil lære det som kreves for førerprøven. Vi ønsker å se på hvordan trafikklæreren i stadig større grad kan integrere øvelseskjøring og mengdetrening i opplæringsløpet, og hvordan man kan få til et best mulig samarbeid med foreldrene, sier Jenny Blom, forsker ved TØI. ▶

TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: MARIUS BAKKE / SHUTTERSTOCK

For 20 år siden ble det slått fast at risikoen for alvorlige ulykker halveres etter det første året med førerkort. Men hvorfor er det sånn? Og hvilke knapper kan vi trykke på for å redusere risikoen enda mer og enda tidligere? - Det er viktig å forstå hva som er årsakene til at nye sjåførers risiko synker så mye i løpet av det første året, eller hva de lærer gjennom mengdetreningen de får i løpet av det første året, slik at man kan legge til rette for og styrke denne læringen på måter som fører til færre ulykker, sier forskningsleder Tor-Olav Nævestad ved Transportøkonomisk Institutt (TØI). Arbeidet er en del av et pågående forskningsprosjekt om trafikklærerrollen, på oppdrag fra Norges Trafikkskoleforbund. Ung, fri og udødelig Mange husker sin aller første kjøretur uten trafikklæreren eller en ledsager i passasjerse-

tet – den totale frihetsfølelsen, idet en hel ny verden av muligheter åpner seg! Ingenting kan gå galt nå. Unge førere (18-24 år) har mangedoblet risiko sammenlignet med eldre førere. Årsakene er mange og sammensatte, og handler om alt fra uutviklede kognitive ferdigheter, til sosial påvirkning og distraksjoner. Et typisk trekk er også å overestimere egne ferdigheter, men underestimere risiko. - Det handler om både modning og erfaring. Vi ser at de som er eldre når de tar førerkort, har lavere risiko det første året. Deretter blir forskjellene mye mindre, sier Nævestad. GODT FORBILDE?: Hvilke inntrykk vi får gjennom livet er med på å påvirke hvordan vi

oppfatter trafikksikkerhet. 12 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 13

TEMA: LIVSLANG LÆRING Kenneth Laugaland, trafikklærer og fylkeskoordinator for Norges Trafikkskoleforbund i Rogaland

Malena Skår, trafikklærer og fylkeskoordinator for Norges Trafikkskoleforbund i Sogn og Fjordane

Hva kan trafikklæreren gjøre for at elevene øvelseskjører mest mulig?

•

Det viktige første året v

TØI vil se på hva som kan være ulike lærestrategier på de ulike nivåene i GDE-matrisen, og hva som kan gjøre at både elever, foreldre og trafikklærere tenker enda mer på verdien av øvelseskjøring og mengdetrening gjennom hele opplæringsløpet. Målet er å gi trafikklæreren enda flere verktøy å ta i bruk i det daglige arbeidet med å skape trafikksikre trafikanter.

Så mye synker risikoen •

En rekke studier fra ulike land har vist at unge førere har mellom tre og 17 ganger så høy ulykkesrisiko som en gjennomsnittlig fører, (Elvik 2009)

•

En norsk studie har vist at risikoen går ned med 50 prosent de første 10 månedene etter avlagt førerprøve, og fortsetter å synke i løpet av de første 5-7 årene man kjører bil, (Sagberg 1997)

•

Over tid har risikoen blant unge førere gått betydelig ned (Bjørnskau, 2003, 2020)

•

Det viktigste tiltaket for å redusere ulykkesrisiko er kjøreerfaring i form av mengdetrening

God erfaring med pilotprosjekt i Rogaland

I Rogaland ble det for noen år tilbake gjennomført et pilotprosjekt, der åtte trafikkskoler deltok i tillegg til Statens vegvesen. Elevene som inngikk i prosjektet startet ved trafikkskolen når de var 16 år, og gjennomførte trinn 2 og 3, med unntak av trinnvurdering for trinn 3. Elevene ble så oppfordret til mye mengdetrening hjemme, før de kom tilbake til trafikkskolen 4-5 måneder før 18-årsdagen. Da gjennomførte de trinnvurdering for trinn 3, i tillegg til trinn 4. - Vi på min arbeidsplass hadde ca. 50-60 elever som var med på dette i løpet av noen få år! Disse elevene hadde en god del lavere strykprosent enn «normal-elevene», og sensorene kunne også merke under førerprøven hvem av elevene som hadde vært med i prosjektet. For vår trafikkskole var dette en suksesshistorie, forteller Kenneth Laugaland, trafikklærer ved Bryne Bil & MC Skole og fylkeskoordinator for Norges Trafikkskoleforbund i Rogaland.

Hva er dine tips til foresatte som skal øvelseskjøre med barna?

• •

Fakta om forskningsprosjektet Forskere ved TØI har fått i oppdrag å besvare to overordnede problemstillinger: Hvordan skape det beste samspillet mellom trafikklærer – elev – teknologi? Hvilken type trafikkopplæring gir best effekt på læringsutbyttet og trafikksikkerheten, og hvor dan kan teknologien bidra til økt førerkompetanse gjennom hele livet?

•

Prosjektet er en del av Norges Trafikkskoleforbunds innsats for bærekraft og økt samfunnsansvar, blant annet innenfor trafikksikkerhet og arbeidsliv /utdanning

•

Prosjektet ble igangsatt høsten 2022, og skal ferdigstilles høsten 2023

Hvor tidlig og hvor mye bør elevene øvelseskjøre, for å så raskt som mulig få mye og god kjøreerfaring? •

•

14 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

Sett deg linn i hvordan dagens opplæring ved trafikkskolene fungerer. Hva skal læres, hva er kravet for å få førerkort, hva er obligatorisk og ikke obligatorisk opplæring, hva vurderes ved en førerprøve. Bli gjerne med i baksetet på kjøretimer for å få tips og triks, og se hvordan vi arbeider. Kom i gang tidlig med opplæringen, gjerne allerede ved 16 års alder. Dette er positivt med tanke på fraværsgrense, økonomi, innlæring, mengdetrening og komme tidligere opp på et førerprøve-nivå. Eleven blir kanskje også mer motivert for å drive øvelseskjøring.

God kommunikasjon med både elev og ledsager er en viktig faktor for å få til mengdetrening hjemme. Gi enkle og konkrete arbeidsoppgaver de kan øve på, her er det viktig at eleven og ledsager forstår oppgavene, så en tegning eller en film er lurt. Motivasjon for mengdetrening er også viktig. Det gir mestringsfølelse, og mindre kjøretimer = billigere førerkort.

Hva er dine tips til foresatte som skal øvelseskjøre med barna? •

•

TOR-OLAV NÆVESTAD: Forskningsleder i Transportøkonomisk institutt.

•

Trafikklæreren bør oppmuntre til øvelseskjøring/ mengdetrening; oppfordre til å ha med foresatte på første kjøretime, for å kunne gi tips og triks, og oppfordre allerede på trafikalt grunnkurs om tidlig oppstart på opplæring. Ved kjøretimer bør trafikklæreren gi «lekser» eller tips til øvelser hjemme til neste kjøretime - gjerne med sms-samarbeid med ledsager, slik at også de får en sms med hva en bør øve på til neste time.

Avklar på forhånd hvem som har ansvar for hva på kjøreturen - vikeplikt, hvor dere skal kjøre osv. Ha få og konkrete mål med kjøreturen og bruk et område begge føler seg komfortable med. Bli med på kjøretime med barnets trafikklærer for å få tips og innsikt i elevens nivå.

Hvor tidlig og hvor mye bør elevene øvelseskjøre, for å så raskt som mulig få mye og god kjøreerfaring? •

Så tidlig som mulig, gjerne en eller to kjøretimer for at eleven skal få riktig kunnskap om det tekniske og mengdetrene på dette hjemme. Viktig å presisere at øvingskjøring kan være en liten tur på butikken og tilbake, det må ikke være timesvis i slengen for å være nok til å mengdetrene eller holde ved like ferdighetene.

Kom i gang hos trafikkskolen ved 16 års alderen. Kjør trinn 2+3 (minus Trinnvurdering trinn 3) i løpet av det første året, samtidig som en kjører hjemme mellom kjøretimene. Når en er 17 år, mengdetrener man hjemme, og kommer inn til trafikkskolen igjen ca 4-5 mnd før 18 årsdagen, for å kjøre trinnvurdering trinn 3, og trinn 4, få med tips til mengdetrening og tilstrekkelig øving, evt sette opp mere timer frem mot førerprøven om nødvendig. TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 15

TEMA: LIVSLANG LÆRING

Sertifisert kursholder - Trafikkskolebransjen kan mer enn å bare produsere førerkort. Det må vi som bransje bli flinkere til å synliggjøre gjennom å ta et stadig større samfunnsansvar, sier Jansen. Norges Trafikkskoleforbund har pekt på fire pilarer for en mer bærekraftig trafikkskolebransje, der økt trafikksikkerhet utgjør selve ryggraden. Som en del av dette arbeidet, ønsker forbundet å vide ut synet på hvem bransjen er til for, og skape gode tilbud for flere målgrupper. Kurset i «optimal kjøring med traktor» retter seg mot bønder og entreprenører med mange år bak rattet. Kurset tilbys gjennom Eiksentere over hele landet, og forbundet har nå sertifisert om lag 20 trafikkskoler over hele landet som kan holde kurset. Sertifiseringen sikrer et enhetlig tilbud fra nord til sør, og legger til rette for økt profesjonalisering.

Retter blikket mot stadig nye målgrupper TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: MARIUS BAKKE

- Vi må synliggjøre kompetansen trafikkskolebransjen har, og tenke bredere om hva trafikkskolene kan bidra med, sier Andreas Jansen, en av flere engasjerte trafikklærere i Norges Trafikkskoleforbunds ressursgruppe for økt bærekraft. Norges Trafikkskoleforbund lanserte på forsommeren kurset «optimal kjøring med traktor», i samarbeid med butikkjeden Eiksenteret. Et nytt kurs rettet mot «yrkestrafikanten», er nå under utvikling. Forbundet sertifiserer kursholdere i de ulike kursene, slik at tilbudet blir det samme over hele landet.

16 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 16 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022

Nå er det «yrkestrafikanten» som står for tur – et kurs rettet mot de mange som kjører mye bil i jobben, men som likevel ikke definerer seg som yrkessjåfører. Aldri ferdig utlært, alltid mer å lære - Vi ser at lærlinger er en risikoutsatt gruppe. Dette er unge sjåfører med lite erfaring i trafikken, som kanskje kommer inn i et yrke der de skal være mye i trafikken. Det er viktig at de på et tidlig stadium får øve seg på å tenke konsekvenser, forteller Kristin Meland, rådgiver og sekretariatsleder i Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Hun ønsker å styrke innsatsen overfor lærlingene i fylket. – Vi skal jobbe på tvers av fagområder for å enda bedre sette fokus, sier Meland. Med seg på laget har hun administrasjon og politikere med engasjement og vilje! Kurset som nå er under utvikling fra Norges Trafikkskoleforbund retter seg mot alt fra hjemmetjeneste og håndverkere, til meglere og selgere. Og det er ingen tvil om at det trengs. Så mange som 36 prosent av dødsu-

Norges Trafikkskoleforbund er nå fast representert i Nordland FTU, med fylkeskoordinator Barbro Husjord.

sine 47 lokasjoner, som alle er tilknyttet en lokal og sertifisert kursholder. Og om det ikke var gulrot nok å bli en mer trafikksikker traktorfører, så byr kurset også på en rekke gode tips til å utnytte ressursene bedre – til glede for både miljøet og lommeboka!

- Det var supert å få Barbro med på møte. Hun orienterte om kurset, og det ble veldig godt mottatt. Vi er fornøyde med at Norges Trafikkskoleforbund nå er representerte i Nordland FTU, sier Meland.

- Vi håper at kursene både kan gi noen nye kunnskapselementer, og samtidig sette i gang en prosess som spirer og gror og bidrar til økt bevissthet - helt frem til neste kurs, sier Jansen. ▶

lykkene involverer ansatte som kjører bil i arbeidstiden, viser tall fra Statens vegvesen.

HMS-ansvar - Trafikksikkerhet er HMS-arbeid i praksis. Lærlingene har hatt god føreropplæring, mye bedre enn da jeg var ung. Men det betyr ikke at vi ikke skal ha fokus. Bakteppet er selvfølgelig Nullvisjonen. Vi vil ikke miste noen, sier Meland. Nullvisjonen er det bred enighet om – vi vil ikke miste noen. Likevel kan det være store forskjeller fra bransje til bransje, når det gjelder hvilken risiko vi aksepterer. Mens det i offshore og elektro er strenge sikkerhetsrutiner for det meste, har det tradisjonelt ikke vært like stort fokus på nettopp trafikksikkerhet som en del av HMS-arbeidet. - Vi møtes i 80 kilometer i timen med en halvmeters klaring, og har tillit til at det ordner seg. En så alvorlig dagligdags aktivitet krever fokus og bevissthet om den rollen du har på offentlig vei, sier Jansen. Han mener arbeidsgiverne må enda sterkere på banen, og legge til rette for økt trafikksikkerhet på arbeidsplassene. Helhetlig ansvar for kunden - Vi leverer over halvparten av alle traktorer som selges i Norge hvert år, men vi er opptatt av å levere mer enn en traktor. Vi skal være en totalleverandør som skal tilby alt fra serviceordninger til kursing om trafikksikkerhet, sier Roy Jacobsen, produktsjef i Eikmaskin, som tok initiativ til å utvikle kurset i optimal kjøring med traktor i samarbeid med Norges Trafikkskoleforbund.

ANDREAS JANSEN: - Bransjen kan mer enn å bare produsere førerkort.

KRISTIN MELAND: - Trafikksikkerhet er HMS-arbeid i praksis, mener Nordland fylkeskommune.

Eiksenteret tilbyr nå kurset på alle

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 17

TEMA: LIVSLANG LÆRING Sertifisert kursholder •

Norges Trafikkskoleforbund utvikler kurs som retter seg mot nye målgrupper, og ikke er direkte knyttet til førerkortopplæringen

•

Hensikten er å legge til rette for livslang læring av trafikale ferdigheter, og bidra til Nullvisjonen

•

Norges Trafikkskoleforbund er eier av kurskonseptene, og forbundets logo skal være synlig i alt materiell

•

Medlemsskoler som har fått opplæring i kurset, kan ta i bruk kursmateriellet og holde kurs

•

Så langt har vi lansert kurset «optimal kjøring med traktor», rettet mot bønder og entreprenører

•

Et kurs for «yrkestrafikanten» er under utvikling, rettet mot håndverkere, hjemmetjeneste og andre som kjører mye bil i jobben

Bakgrunn •

Norges Trafikkskoleforbund ønsker å vide ut synet på trafikklærerrollen, og være relevant for stadig flere målgrupper

•

En medlemsundersøkelse blant forbundets medlemmer viste at det er svært høy motivasjon for å tilby et kurs til «yrkestrafikanten»

•

Trafikklærerne uttrykker stor motivasjon for å kunne jobbe mot andre målgrupper, og få en større variasjon i arbeidshverdagen

•

Norges Trafikkskoleforbund har bedt om innspill fra en rekke trafikksikkerhetsaktører, og bedt om innspill til hvilke trafikantgrupper trafikkskolebransjen bør rette seg mot

•

Flere aktører pekte på livslang læring, og tiltak for økt trafikksikkerhet gjennom hele livet – fra grunnskole til voksne trafikanter i arbeidslivet

Norges Trafikkskoleforbunds fire pilarer for økt samfunnsansvar

Dette er Norges Trafikkskoleforbunds ressursgruppe for økt samfunnsansvar

Trafikksikkerhet

•

Benedicte Næss. Nord universitet

Utslippsfri trafikkopplæring

•

Arbeidsliv og utdanning

Geir Cato Grøn Kristiansen, Learn Trafikkskole

Forbruk og ombruk

•

Andreas Jansen, TK Trafikkskole

•

Ingunn Haavi Finstad, Norges Trafikkskoleforbund

18 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 19

TEMA: LIVSLANG LÆRING

Ny bil tips og råd i møte med ny teknologi

20 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TEKST: ØYVIND ÅRBOGEN FOTO: MARIUS BAKKE

Du har nettopp kjøpt deg ny bil, og vet at det er lurt å ta en titt i det vi før kalte for instruksjonsboken. Så du leter der du fant den i gamle dager, nemlig i hanskerommet. Hvis du klarer å lukke opp hanskerommet da?

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 21

TEMA: LIVSLANG LÆRING Her vil du finne enten en liten, tynn mappe med en introduksjon til kjøretøyet med henvisning til en nettside hvor du kan laste ned brukermanualen til din egen pc, og så skrive den ut, eller få hele brukermanualen opp på skjermen i bilen din. Ikke akkurat som før, særlig ikke hvis det er lenge siden du kjøpte helt ny bil. Dette kunne vært et scenario for mange av oss. Den teknologiske utviklingen har gått fort de siste 10- 15 årene, og førerstøttesystemene har kommet for å bli. Eller sagt på en annen måte; det automatiserte kjøretøyets applikasjoner. Applikasjonene, ihvertfall et lite utvalg.. Adaptive Cruise Control, Adaptive Headlights, Antilock Brake System, Automatic Emergency Braking, Automatic High Beams, Automatic Parking Assistance, Autonomous Emergency Braking, Blind Spot Monitor, Drivers Monitor, Electronic Stability Control, Forward Collision Warning, Head Up Display, Lane Departure Warning, Lane- Centering Steering, Lane- keeping Assistance, Navigation, Parking Assistance System, Rear Cross- Traffic Alert, Surround View System, Pedestrian detection/ avoidance, Lane Departure Warning/ correction, Traffic Sign Recognition.

For oss som har vært livreddere, ikke bare i skolebilen, men også til vanns, så blir kjøretøyet som en slags «forlenget arm» mellom deg og utfordringene i trafikkbildet. Resultatet vi ønsker oss er jo det samme, nemlig null drepte og hardt skadde. Hvordan skal vi så forholde oss til strømmen av informasjon vi får fra det nye kjøretøyet vårt? For informasjon det får vi. Både når du har behov for det og når du føler du ikke har behov for det. Det moderne menneskets møte med ny og enda mer moderne teknologi kan nok for mange oppleves som litt utfordrende da kjøretøyet plutselig kan velge å enten via tilbakemelding fortelle deg hva du skal eller ikke skal gjøre, eller faktisk bidra til å få det gjort. Din nysgjerrighet. -Lytt til forhandleren -Les boka -Hva finnes av applikasjoner -Hvilke bør du ha et aktivt forhold til?

Dine applikasjoner? Det kan være veldig mye å skaffe seg oversikt over, men du bør ihvertfall ta stilling til applikasjoner du kan påvirke før kjøreturen starter. Det være seg adaptiv lysteknologi ved kjøring i mørket, hvilke forhåndsinnstillinger du bør gjøre i navigasjonssystemet ditt og om du vil eller ikke vil ha et operativt informasjons- display i frontruten. Skal kjørefelthjelp- systemet bidra ved kjøring på svingete vei eller ønsker du selv å ha et aktivt forhold til dette? Hva med tretthetsvarsleren, skal den være aktivert? Ta også stilling til hvilke av applikasjonene som vil kunne gi deg beskjed underveis og hvordan og i hvilken grad du bør etterleve hva applikasjonene forteller. Hvis ikke behovet for å reagere er der, eller at du etterlever det bilen forteller deg på første tilbakemelding, så vil bilen sannsynligvis la deg være i fred. Dette betyr jo nemlig da at du er aktpågivende i ditt nærliggende trafikkmiljø. Du er sjåføren, ikke bilen. Det er din kjøreprosess som bør være positivt utslagsgivende for resultatet av kjøringen. Din kompetanse Siden det ennå er lenge til at nivået på autonomien i ditt kjøretøy er på SAE (Society for automotive engineers) nivå 5, så må du ha tilstrekkelig innsikt i hva førerstøtten består i,

hvordan den vil fungere og når den vil velge å hjelpe eller ta over. Mangelen på kunnskap og forståelse for applikasjonenes funksjon og virkemåte, via lyder, visuelle varsler og uventet skremmende oppførsel, kan dessverre ofte resultere i frakobling. Det vil jo redusere ikke bare utnyttelsen av funksjonene, men også trafikksikkerhetsgevinsten. Uten denne formen for innsikt eller kompetanse vil du kunne oppleve at bilen «lever sitt eget liv». Det er helt avgjørende for føreren å forstå egenskapene og særlig begrensningene til ADAS- applikasjonene, siden de ikke er ment å erstatte en førers oppmerksomhet og dømmekraft. Det er jo ikke uten grunn at kjøretøyet etter annen gangs korrigering ved ustødig kjøring innenfor eget felt også forteller deg at du må ha begge hendene på rattet. Ditt ansvar Som bilfører er det alltid ditt absolutte ansvar å til enhver tid ha eller ta kontroll over kjøretøyet gjennom positiv utnyttelse av bilens applikasjoner og å følge alle trafikkregler og sikkerhetsretningslinjer. Overraskelser på et tidspunkt eller sted hvor det overhodet ikke passer er det siste vi har behov for.

-Hva forteller egentlig bilen? Hensikten med mange av applikasjonene er at kjøretøyet varsler, støtter eller tar over kontrollen fra føreren ved identifisering av tegn ved kjøringen som av erfaring kan bidra til farlige situasjoner, som for eksempel ved for kort avstand til forankjørende eller et utilsiktet feltskifte.

ØYVIND ÅRBOGEN Seniorrådgiver opplæring Øyvind har lang erfaring som trafikklærer, og jobber nå i Norges Trafikkskoleforbund som seniorrådgiver opplæring. Han kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver. Han kan også hjelpe med generelle spørsmål om å drive trafikkskole, samt faglig leders plikter. KONTAKT: oyvind@ntsf.no | 918 33 003

TENKE NYTT: Det er ikke alltid like lett å vite hvor i menyen man finner det som før var en knapp på dashbordet. 22 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 23

TEMA: LIVSLANG LÆRING

Livslang læring – også for trafikklæreren! TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD

TEKST: MARIA HEGLAND OG MARIUS BAKKE FOTO: MARIUS BAKKE

- Skal vi holde oppe kvaliteten på trafikkopplæringen, er vi helt og holdent avhengig av kompetansen hos trafikklærerne, sier Dag Terje Langnes, seksjonssjef for Opplæring i Statens vegvesen. Fra 2025 skal alle trafikklærere etterutdannes og regodkjennes. Prosessen eies av Statens vegvesen, og med i arbeidet er representanter fra Norges Trafikkskoleforbund og Trafikkforum, i tillegg til Nord universitet og OsloMet. Forslaget til ny forskrift kommer etter planen på høring før jul. Økt kunnskap gir økt trafikksikkerhet Trafikklærerutdanningen fyller 50 år i år, og både den og Nullvisjonen høster internasjonal anerkjennelse. I 1970, tre år før trafikklærerutdanningen ble etablert, var det så mange som 560 drepte i trafikken. Over 100 av dem var barn. - Det har vært helt sentralt med en trafikklærerutdanning. Nå må vi legge til rette for en videreutvikling som går i takt med både samfunnet og utviklingen i faget, sier Langnes, og peker på blant annet førerstøtte-

systemer og teknologi i bilene som et sentralt område. - I dag er det veldig variabelt i hvilken grad elevene blir kjent med det kjøretøyet de kjører. Førerstøttesystemer har en trafikksikkerhetseffekt, men om folk lar være å bruke systemene, vil den effekten være borte, sier Langnes. Vil heve statusen til yrket I dag er det ingen formelle krav til etterutdanning for trafikklærere. Statens vegvesen har jobbet for dette i en årrekke, og fikk i 2020 lovhjemmel for å innføre krav til regodkjenning og etterutdanning. Det er ingen føringer fra EU på hverken utforming eller gjennomføring.

har fulgt med i utviklingen, og er på universitetsnivå. Samtidig er jobben som trafikklærer et ganske praktisk yrke. Vi skal ikke ha for stort sprik, understreker Langnes. Etterutdanning og regodkjenning handler om å løfte statusen til yrket, og vise at det er en systematikk i å videreutvikle kompetansen. – Vi må tenke litt større om det, selv om det tar tid og koster penger, sier Langnes. ▶

- Dagens kunnskapssamfunn etterspør høyere kompetanse hos yrkesutøvere i alle profesjoner. Det er bra at trafikklærerutdanningen

”

- Vi opplever å ha et godt fundament å ta med oss inn i diskusjonene, og setter pris på at medlemmene har vist stort engasjement i denne viktige saken for trafikklærerne, FOTO:/SHUTTERSTOCK.COM

ROLF GREGERSEN, Administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund BILDETEKST: Trenger navn, tittel og hva han gjør på dette

bildet 24 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 25

TEMA: LIVSLANG LÆRING Resultater fra medlemsundersøkelsen: •

FOTO: SCHARFSINN/SHUTTERSTOCK.COM MEDLEMMENE SØRGER FOR Å BLI HØRT: – Gjennom medlemsundersøkelser, medlemsråd og lokale lag har trafikklærere landet rundt gjort rede for sine meninger.

God prosess Det er mange detaljer som skal på plass, og mange hensyn å ta. Hyppighet og omfang er blant det som det nå må legges gode rammer for. Norges Trafikkskoleforbund har kartlagt medlemmenes ønsker og behov i en medlemsundersøkelse som ble gjennomført i mai år. Medlemmene ønsker et omfang på om lag 10 timer i året, i en 5-års syklus. De har også vært tydelige på at det i tillegg til en «grunnpakke» bør være egne opplegg for ulike førerkortklasser, samt for faglig leder. En stor andel ønsker at Norges Trafikkskoleforbund står i front som kursarrangør.

- Vi opplever å ha et godt fundament å ta med oss inn i diskusjonene, og setter pris på at medlemmene har vist stort engasjement i denne viktige saken for trafikklærerne, sier Rolf Gregersen, administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund. Bred enighet så langt I tillegg til medlemsundersøkelsen har også saken vært grundig diskutert i forbundets Medlemsråd, der trafikklærere fra alle landets fylker er representert. - Nå sitter vi rundt bordet når en forskrift blir til, med reell påvirkningskraft. Så langt har ikke diskusjonene

avdekket store uenigheter mellom aktørene, sier Gregersen, og får støtte fra Statens vegvesen. - Jeg er nesten litt overrasket over hvor enige aktørene har vært så langt. Medlemsundersøkelser er et godt verktøy som raskt gir et bilde av hva trafikklærerne mener. Vi opplever at iveren og engasjementet er stort, sier Langnes. Fortsatt gjenstår det mye arbeid, og en rekke spørsmål som må avklares og munne ut i gode løsninger. Nå intensiveres arbeidet i samarbeid med alle de involverte aktørene, frem mot at forslaget kommer på høring i desember.

Milepælsplan for innføringen av etterutdanning og regodkjenning:

28,6 prosent mener Norges Trafikkskoleforbund skal være arrangør av etterutdanning. 26,5 prosent mener det bør være Nord universitet

•

59,4 prosent mener det bør stilles krav hvert 5. år

•

44,5 prosent mener det bør være et fast opplegg som alle skal gjennom

•

49,6 prosent mener det bør være klassespesifikke tillegg

•

49,4 prosent mener faglig leder bør være ansvarlig for at den enkelte lærer gjennomfører

•

Respondentene mener at etterutdanningen bør ha et omfang på i gjennomsnitt 15 timer for grunnutdanning, og 8 timer for klassespesifikke tillegg

•

Høringsutkast: november 2023. Sendes ut desember 2023.

•

Frist for ferdig opplegg: mars 2024

•

Fastsettelse: juli 2024

•

Iverksettelse: 1.januar 2025

Høringsutkastet utarbeides av Statens vegvesen, i tett samarbeid med Norges Trafikkskoleforbund, Trafikkforum, OsloMet og Nord universitet.

Se resultatene i sin helhet på ntsf.no

”

- Det har vært helt sentralt med en trafikklærerutdanning. Nå må vi legge til rette for en videreutvikling som går i takt med både samfunnet og utviklingen i faget,

DAG TERJE LANGNES, Seksjonssjef for opplæring i Statens vegvesen

26 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 27

TEMA: TRAFIKKSIKKERHET LIVSLANG LÆRING

- Vi har opplevd en økning av bedrifter som ønsker å sette fokus på trafikksikkerhet for sine ansatte. Når tall fra Arbeidstilsynet viser at rundt 30 prosent av arbeidsulykker skjer i trafikken, så er det kanskje ikke så rart at denne typen kurs og aktiviteter har hatt en vekst den siste tiden, sier Jannike Bondevik, daglig leder i Trafikksikkerhetshallen i Rogaland. I et moderne industriområde mellom Sandnes og Stavanger finner vi Trafikksikkerhetshallen i Rogaland. Ved første øyekast fremstår det som et hvilket om helst annen industribygg, men titter man gjennom glassdøra ser man at det er noe helt spesielt som skapes her. Det er ikke sykler eller snowboard, det er holdninger og refleksjoner. Jannike Bondevik har drevet hallen siden 2019. I tillegg til å være daglig leder, er hun trafikklærer ved Vågen Trafikkskole og styremedlem i Norges Trafikkskoleforbund.

På besøk i Trafikksikkerhetshallen i Rogaland

Opplevelsesbasert trafikkopplæring Det startet som en plass for å holde førstehjelpskurs, men de siste 19 årene har det vokst til så mye mer enn det. Å besøke hallen beskrives som en liten opplevelsesrunde. Her er man «hands on» og kommer tett på de sterke inntrykkene. Havarerte kjøretøyer, VR-opplevelse hvor man kommer helt innpå et ulykkessted, kollisjonstest av utsyr og ikke minst en veltesimulator som får deg til å gå i spinn.

for å få et nytt perspektiv på trafikksikkerhet. Røde kors med sin erfaring og kompetanse stiller instruktører til førstehjelpskurs flere ganger i uken, ellers er det trafikklærere og andre trafikksikkerhetsarbeidere som bruker hallen til å holde kurs. Flere virker nå å prioritere det viktige trafikksikkerhetsarbeidet. Det er gledelig både for samfunnet, og for trafikksikkerhetshallen. De er nemlig helt avhengige av at bedrifter jobber med dette for å overleve. ▶

Hit kommer ungdomsskoler med valgfag trafikk, opplæringssentre, trafikkskoleelever og lokale bedrifter

TEKST OG FOTO: JØRGEN HERNÆS GRØDEM

JANNIKE BONDEVIK, Styremedlem Norges Trafikkskoleforbund og daglig leder i Trafikksikkerhetshallen i Rogaland..

28 28 TRAFIKKSKOLEN TRAFIKKSKOLEN///2/2023 2/2023

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 29

TEMA: LIVSLANG LÆRING

”

Det er denne veggen som er motivasjonen min for å dra på jobb. Jeg håper jeg en dag slipper å legge nye sko der. Jannike Bondevik, Daglig leder

ENGASJERTE TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDERE: Anette Risvand Fossheim fra Trafoen, Stig M. Rikardsen og Hanne-Terese Fagerli fra Mindsenteret og Åsmund J. Sletten fra Statens vegvesen begynner raskt å diskutere når de kommer til den havarerte bilen i Trafikksikkerhetshallen.

TYDELIG VIRKEMIDDEL: – Hvert par sko representerer en person som har mistet livet i Rogalandstrafikken.

Nullvisjon over hele linja i Equinor. Et av selskapene som tar trafikksikkerhet for sine ansatte på alvor er Equinor. Equinor har ifølge sin strategi et mål om null skader knyttet til arbeidet de gjør. På bakgrunn av dette har selskapet bestilt flere kurs til sine ansatte, som trafikksikkerhetshallen nå utvikler. Så langt har tilbakemeldingene vært gode forteller Bondevik. - Ledergruppen på 12 som var med på pilotprosjektet for det første trafikksikkerhetskurset var imponerende engasjerte! De kastet seg med, og møtte alle de praktiske oppgavene med stor innlevelse og tilstedeværelse, sier Bondevik.

30 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

Samarbeid med Total Energies og lansering av Trafoen Rogaland Det franske oljeselskapet Total Energies satser også på lokal kjennskap for å bedre trafikksikkerheten for sine ansatte i Stavanger. - Før sommeren inviterte de oss til å være bidragsyter på firmaets HMSdag. De ble veldig begeistret av det vi presenterte og har invitert oss til videre samarbeid, sier Bondevik. Tidligere i vår var tre instruktører fra Trafikksikkerhetshallen på opplæring hos Trafoen i Kristiansand. Der har de et veletablert trafikksikkerhetsprosjekt hvor besøkende følger en trafikkulykke i VR-briller og er gjennom et bevisstgjørende pedagogisk

opplegg i etterkant av filmen. - Vi søkte om midler av Samferdselsdepartementet og fikk støtte til å kjøpe VR-briller til samme formål som i Agder. Dermed var etableringen av prosjekt Trafoen Rogaland et faktum. Total Energies er et av firmaene som har vist interesse for dette prosjektet og sponser Trafikksikkerhetshallen med midler til å lage en film med lokal tilhørighet. Fylkeskommunen tar ansvar Når man bruker virtuell virkelighet for å skape sterke inntrykk man kan ta med seg videre i trafikken, så kan det fort bli kostbart.

Da passer det godt at Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkeskommune nettopp har bevilget kr. 500.000,- til videreutvikling av prosjekt Trafoen Rogaland. - Vi skal nå ut til en rekke målgrupper, men starter med lærlinger, avgangselever og de som har mistet lappen grunnet ruskjøring. Det at FTU bidrar med midler setter vi enormt stor pris på. Trafikksikkerhet er ferskvare og det er så viktig å spille på lag for å kunne nå ut til flest mulige med budskapet om nullvisjonen. Vi heldige som har politikere i Rogaland som ser nytten av arbeidet vi kan bidra med, sier Bondevik. Naturlig møteplass Trafikksikkerhetshallen er en naturlig arena for folk som jobber med trafikksikkerhet å møtes på. Med-

lemmene i Trafikkadferd har mens vi er på besøk sitt første fysiske medlemsmøte siden stiftelsen i 2021. «Trafikksikkerhetsarbeid er litt sånn Ildsjeler som sitter på hver sin tue rundt om i landet» åpner Anette Risvand Fossheim møtet med. Hun jobber til daglig i Trafoen i Kristiansand, og snakker til representanter for Statens vegvesen, Mind-senteret i Bodø, nullvisjonen Agder, Sandnes kommune m. fler. Målet for dagen er at de engasjerte fremmøtte skal bli bedre kjent. Over tre dager skal de ha faglig utveksling, drøfte trafikksikkerhet og utveksle gode råd og dialog om det de alle brenner for: at vi skal ha så trygge veier som mulig uten drepte eller hardt skadde. Når man skal samles og finne veien frem til dette hårete målet, så kunne det

knapt vært en mer passende plass å samles enn Trafikksikkerhetshallen i Rogaland. Skoene som forteller alt Bondevik viser til veggen med den enkle påskriften «drepte i Rogalandstrafikken». For hvert år er det utplassert et par sko per liv som har gått tapt i trafikken lokalt. Det blir veldig tydelig at dette er sko som skulle hatt et menneske stående i seg. Et klinkende tydelig og effektivt virkemiddel for å synliggjøre hvorfor man i det hele tatt skal ta turen innom Trafikksikkerhetshallen. Vi har ingen å miste. Det er denne veggen som er motivasjonen min for å dra på jobb hver dag. Jeg håper jeg en dag slipper å legge nye sko der, avslutter Bondevik.

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 31

TEMA: LIVSLANG LÆRING IKKE FØRSTE GANG: Også på 80-tallet lurte man på om ikke teknologien var kommet langt nok til å erstatte trafikklæreren. Den gang rapporterte testskolen til ATL at læringsutbyttet ble mindre, og det slet på motivasjonen til elevene.

- Trafikkopplæringen i Norge er i særklasse i internasjonal sammenheng. Trafikklærerne tenker trafikksikkerhet i alt de gjør, og tilbyr opplæring som skal forberede trafikantene på nåtidens trafikkbilde, både kulturelt og sosialt, sier Rolf Gregersen, administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund. Og det er kanskje nettopp derfor teknologien kommer til kort her til lands. Ulike former for teknologi - Studiene vi har sett på, tyder på at teknologien har effekt på de laveste trinnene i opplæringen, når det gjelder tekniske kjøreferdigheter. God bruk av teknologi krever at trafikklæreren er der for å tilrettelegge og tilpasse, sier Blom. Simulatorer, VR-briller, dataspill,

video- eller pc-basert opplæringen, bilkamera og lyder eller visuelle signaler – mulighetene for å la teknologien ta en stadig større rolle i trafikkopplæringen blir stadig flere. TØI slår fast at trafikklærerens rolle vil være avgjørende ved økt grad av teknologi i opplæringen. - Resultatene fra intervjuene tyder på at teknologien kan være gunstig når det gjelder mengdetrening og mørkekjøring. Utover det er det uenighet om hva teknologien er egnet til. Men resultatene tyder på at trafikklærerens rolle er å skape en helhetlig forståelse, sier Blom.

tilpasses dagens utfordringer. - Vi er opptatt av at trafikkskolene skal ta i bruk teknologi som vi er sikre på at gir reell effekt på trafikksikkerheten, sier Gregersen. Noen trafikkskoler har omfavnet teknologien, men mange sitter på gjerdet. TØI skal gjennom høsten blant annet se på hvordan teknologien kan spille en rolle i bedriftsmarkedet, for å bidra til livslang læring og økt trafikal kompetanse.

Livslang læring Både kjøretøyene og trafikkbildet er i stadig utvikling. Det betyr at også trafikkopplæringen må utvikles og

Fakta om forskningsprosjektet

GAMLE NYHETER: Artikkelen er hentet fra ”Trafikkskolen nr. 2 1983”, Og konkluderer med at selv ikke de ”mest avanserte kjøresimulatorer på markedet” kan erstatte trafikklæreren.

40 år senere er konklusjonen lik TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: JØRGEN HERNÆS GRØDEM

Teknologien kan ikke erstatte trafikklæreren, svarer Transportøkonomisk institutt (TØI), som har forsket på samspillet mellom menneske og teknologi i trafikkopplæringen. - Vi har gått gjennom studier av teknologi i føreropplæring fra de siste 20 årene og gjort intervjuer med nøkkelpersoner. Resultatene tyder på at teknologien er avhengig av trafikklæreren. God veiledning og personlig tilpasset opplæring, er avgjørende for å skape refleksjon,

32 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

bevissthet og modning hos elevene, sier Jenny Blom, forsker ved TØI. Arbeidet er en del av et større forskningsprosjekt gjennomført på oppdrag for Norges Trafikkskoleforbund. Trafikkopplæringen i Norge – i særklasse! Trafikkopplæringen i Norge har gått gjennom en rivende utvikling de siste 15-20 årene, og følger nå en trinnvis opplæring som er ment å gå over to år. Trafikklærerne har univer-

sitetsutdannelse, og sørger for en pedagogisk tilnærming tilpasset hver enkelt elev, med Nullvisjonen i sikte. Slik er det ikke i alle land. I Finland er deler av den obligatoriske opplæringen byttet ut med simulator, slik at trafikklæreren har færre arenaer for å drive holdningsskapende arbeid. I en rekke europeiske land handler føreropplæringen kun om trafikkregler og tekniske kjøreferdigheter, og lite om å utvikle gode og trafikksikre trafikanter.

• Forskere ved TØI har fått i oppdrag å besvare to overordnede problemstillinger: o Hvordan skape det beste samspillet mellom trafikklærer – elev – teknologi? o Hvilken type trafikkopplæring gir best effekt på læringsutbytt et og trafikksikkerheten, og hvordan kan teknologien bidra til økt førerkompetanse gjennom hele livet? • Prosjektet er en del av Norges Trafikkskoleforbunds innsats for bærekraft og økt samfunnsansvar, blant annet innenfor trafikksikkerhet og arbeidsliv /utdanning • Prosjektet ble igangsatt høsten 2022, og skal ferdigstilles høsten 2023 Les de to første rapportene på toi.no eller ntsf.no • En studie av digitale virkemidler i føreropplæringen • Trafikklærerens rolle ved økt grad av digital teknologi i føreropplæ ringen

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 33

TEMA: LIVSLANG LÆRING

”

- De stiene man går blir dypere nedfelt, slik er det i hjernen også. 1. Kan du kort forklare arbeidet du har

gjort med ungdomsatferd og hjerneutvikling? Jeg er nevrolog basert i Drammen, hvor mitt forskningsfelt har vært på sykdomsbasert epilepsi blant ungdom. Jeg har gjennomført intervjuer med ungdommer og dykket inn i hjernens modningsprosess. Det ble tydelig for meg hvor viktig det var å forstå hjernens utvikling og dens påvirkning på valg og læring blant ungdom. Denne interessen resulterte i to populærvitenskapelige bøker. En av bøkene handler om den viktige utviklingen av hjernen i denne aldersgruppen. Det er spennende å ha nevrovitenskap i bakhodet for å forstå seg selv og andre i denne aldersgruppen.

2. Hva er den viktigste forskjellen

mellom hjernen til en 30-åring og en 18-åring?

Den viktigste forskjellen ligger i at hjernen fortsatt er i modning hos en 18-åring. Dette påvirker hastigheten på impulser og signaloverføring i hjernen. Spesielt er den fremre delen av hjernen, kalt pannelappen, fortsatt under utvikling hos ungdom. Dette har innvirkning på deres evne til å ta beslutninger, vurdere risiko og planlegge for fremtiden.

Ungdomshjernens spesielle utvikling TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM / MARTE ROA SYVERTSEN FOTO: PRIVAT

Ungdommer kan være vanskelig å forstå seg på! De som ofte jobber med denne målgruppen vet at de kan være både morsomme, inspirerende og frustrerende. Hjerneforsker Marte Roa Syvertsen kjenner ungdomshjernen bedre enn noen, og skal hjelpe oss å forstå hva som foregår i en hjerne i utvikling.

34 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

To andre vesentlige aspekter ved ungdomshjernen er læring og motivasjon. Ungdommer har en betydelig fordel når det gjelder å tilegne seg ny kunnskap og ferdigheter. Hjernen danner nye nettverk når de lærer nye ting, og disse forbindelsene må styrkes gjennom gjentatte opplevelser for å bli robuste og vedvarende. Dessuten er ungdommer mer tilbøyelig for belønningssenteret i hjernen og opplever sterkere oppturer sammenlignet med voksne. Dette gjelder også rus.

4. Er det noen forskjell i hvordan vi

lærer nye ting?

Ja, det er klare forskjeller. Ungdommer har en fordel når det gjelder å lære nye ting på grunn av hjernens evne til å danne raske forbindelser. Imidlertid er voksne ofte bedre til å se det store bildet og vurdere konsekvensene av sine handlinger. Påvirkningen fra jevnaldrende spiller også en betydelig rolle i ungdommers beslutningsprosesser..

5. Er 18 år en passende alder for å ta

førerkort?

Fra et nevrobiologisk perspektiv alene ville jeg nok si nei. Det ser vi på ulykkesstatistikken, men erfaring spiller nok inn her også. Likevel er evnen til å vurdere konsekvenser og risiko noe voksne vanligvis er bedre på. Men nå har vi jo bygget dette systemet med aldergrenser, som har sine fordeler og ulemper. Det er ikke uten videre å endre det.

6. Hvordan kan vi legge til rette for disse uferdige pannelappene som skal ut i potensielt farlige situasjoner?

Man kan hjelpe til ved å være en slags ekstern leder, da deres indre ledelse fortsatt er under utvikling. Tydelige rammer, regler og rutiner er avgjørende, og forutsigbarhet spiller en viktig rolle.

7. Kan trafikklærere gjøre noe for å

påvirke ungdommer, eller er innflytelsen fra jevnaldrende for sterk?

Innflytelsen fra jevnaldrende er veldig sterk. Jeg vil råde trafikklærere om å prøve å skape en gruppementalitet. Typen «vi i vår gjeng bruker belte». Da vil denne innflytelse kunne bidra positivt. Så vil jeg legge til at den refleksjonen, og de gode verdiene ungdom får repetert til seg ikke faller for døve ører, selv om det kanskje virker sånn. Dette er ting man tar med seg, og kanskje graver frem igjen senere. 8. Hvor mye påvirker ungdomstiden

hva vi har med oss videre i livet?

Ungdomstiden har en betydelig innvirkning på hva vi tar med oss videre i livet. Mye av det man lærer seg i ungdomstiden, både i form av atferd og kunnskap, har en tendens til å forme oss resten av livet. Musikksmaken vår og den politiske retningen vår for eksempel blir ofte skapt i ungdomsårene. Heldigvis kan hjernen fortsatt tilpasse seg nye erfaringer gjennom hele livet, men tenåringsårene legger grunnlaget for mye av det vi tar med oss videre. Det krever bevisst innsats å endre gamle vaner, men hjernen er fortsatt formbar og i stand til å tilpasse seg nye erfaringer gjennom hele livet. Som jeg pleier å si: ”De stiene man går mye på blir dypere nedfelt, og sånn er det i hjernen også.”

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 35

TEMA: LEDSAGERKURS LIVSLANG LÆRING

Vil ha påfyll og faglig utvikling TEKST OG FOTO: JØRGEN HERNÆS GRØDEM

Fargerike biler med store trafikkskolelogoer preget parkeringsplassen på OsloMets campus på Kjeller den 31. august. For første gang kunne OsloMet ønske velkommen til studiet «Videreutdanning - Trafikkpedagogikk».

22 studenter stilte på startstreken, og er klare for to år med jevnlige samlinger på Kjeller. Deltidsstudiet har fysiske samlinger flere ganger i halvåret. Aldri ferdig utlært Rune Midtsveen er universitetslektor på OsloMet, og fulgte elevene de første to dagene. - Vi kom godt i gang med en fin gjeng. Det var en gruppe med veldig variert erfaring - alt fra 5 uker til mange år innenfor alle førerkortklasser. Det ga mange gode diskusjoner og erfaringsutveksling, sier Midtsveen. En av de ferske studentene var Line Sørlie som driver PS Trafikkskole AS. Skolen har spesialisert seg på kjøreopplæring for mennesker med funksjonsnedsettelser.

- Jeg har lyst til å bruke hodet, og har behov for påfyll og faglig utvikling. Det vi lærer her kan jeg også ta med direkte ut i jobben. Jeg tror man alltid kan bli bedre på det man driver med. Man er aldri ferdig utlært, hverken som trafikklærer eller generelt i livet, sier Sørlie. En felles arena Trafikklærere har ofte begrenset med kollegial kontakt i løpet av arbeidsdagen. En medlemsundersøkelse utført av Norges Trafikkskoleforbund viste at 45% av trafikklærerne føler seg alene i jobben de gjør. Sørlie mener studiestedet er en viktig møteplass. - Jeg driver skole for meg selv, så da er det verdifullt med kontakt og faglig samspill med andre trafikklæ- ▶

RUNE MIDTSVEEN er universitetslektor på OsloMet, og fulgte det nye kullet de første dagene.

TAR MED SEG TEORIEN RETT PÅ JOBB: Studenten Line Sørlie kan ta i bruk ny kunnskap med en gang.

36 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 37

TEMA: LIVSLANG LÆRING OPTIMAL forberedelse til TEORIPRØVEN rere. Det kan jo bli litt ensomt ellers, så dette er et fint samlingssted, sier Sørlie, og får støtte av medstudent Eirik Lervik, trafikklærer ved Hognestad Trafikkskole. - Jeg vil gjerne være fysisk til stede som student. Det er bedre for konsentrasjonen enn nettbaserte studier. I tillegg er det mer sosialt. Man utfordrer seg selv litt mer når man er til stede i en gruppe, sier Lervik, som allerede har møtt flere gamle kjente i gangene.

det er forventet at alle deltar. Man må utfordre seg selv litt, og selv om en elev kanskje ikke er den mest snakkesalige, så betyr ikke det nødvendigvis at de ikke følger med. Det er lov å kjenne på litt usikkerhet i en ny gruppe, reflekterer Lervik.

Å kjenne seg igjen i eleven - Jeg er her også for å lære om meg selv. Vi jobber jo mye med selvinnsikt hos elevene våre, og det tror jeg også trafikklærere har godt av. Jeg kan relatere til elevene mine, som kommer inn i en helt ny gruppe, hvor

Om studiet: Videreutdanning i trafikkpedagogikk bygger på trafikklærerutdanningen og er utviklet for å styrke kandidatenes trafikale kompetanse. Fullført studium kan føre til bachelorgrad i trafikkpedagogikk og gir muligheter for videre akademisk karriere. Studiet videreutvikler kandidatenes pedagogiske, vitenskapelige, tekniske, sosiale og etiske kompetanse samt endrings- og utviklingskompetanse. En betydelig del av utdanningen retter seg mot veiledningsfaget og den digitale utviklingen, og sikrer således faglig dyktige yrkesutøvere som kan både forme trafikkmiljøet og at den enkelte bilfører innehar en godt utviklet sikkerhetskultur. Hentet fra OsloMet.

spill

UTFORDRER SEG SELV: Eirik Lervik er tilbake på skolebenken for både faglig og personlig utvikling.

38 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 39

VETERANTREFF

Veterantreff i Harstad TEKST: ERLING ANTON MITTET FOTO: JON KRISTIAN VALVÅG

Meld deg inn i Norges Trafikkskoleforbund og bli med på å forme din egen hverdag.

Hver høst i månedsskiftet august-september, er det duket for ATL-veteranenes treff. Denne gang var turen lagt til Harstad, der 40 fornøyde deltakere fikk oppleve byen fra sin beste side!

Det var ATL-veteran Jon Kristian Valvåg med sin kone Britt Unni, som stod for programmet, og som hadde lagt ned stor innsats i forkant av samlingen. Deltakere fra alle landets fylker Samlingene er lagt til høsten, på samme tidspunkt som landsmøtene ble avholdt i «veteranenes tid». Alle landets fylker var representert, i tillegg til styreleder Per Ove Sercan Husevik og administrerende direktør Rolf Gregersen, som orienterte om hva som skjer

40 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

i bransjen, og hvordan forbundet jobber. - Vi hadde det så trivelig! Gjensynsgleden er alltid stor når veteran-venner møtes. Vi liker å kalle oss «storfamilien», og føler det slik, sier Anton Erling Mittet, avtroppende leder i Veteranklubben etter mangeårig og solid innsats. Guidet omvisning i buss ble det også rom for, og bussen svinget innom både Trondenes Historiske

Bli medlem i dag på www.ntsf.no/medlemskap/bli-medlem eller ved å sende e-post til post@ntsf.no

Senter med middelalderparken, Kvæfjord og Kveøya, før omvisning og lunsj på Nils Pers Gårdsmuseum. Per Sandanger ny styreleder Årsmøtet ble avholdt, med påfølgende festmiddag. Per Sandanger ble valgt som ny styreleder i Veteranklubben, og utmerkelsen «Det gylne ratt» ble høytidelig tildelt Jon Kristian Valvåg, som over lang tid har tilfredsstilt kriteriene for utmerkelsen.

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 41

JURIDISK RÅDGIVNING

Trafikklærerrollen i utvikling – hva er nytt i regelverket?

TEKST: SOLVEIG SPÆREN ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK.COM

Endringer i regelverk og innføring av ny teknologi kan gjøre trafikklærerrollen mer kompleks. Endringene vil kunne føre til mer læring, faglig utvikling og kanskje også noen nye arbeidsoppgaver. Vi guider deg i møte med alle endringene – både du som jubler og du som kvier! Endringskompetanse og endringsmotstand For vi mennesker er ulikt skrudd sammen. Noen av oss åpner armene mot alt som er nytt, og ser muligheter ved hver en hindring. Andre vil gjerne fortsette i samme spor som hen alltid har gjort. Det går da greit nok, så hvorfor endre seg… Endringskompetanse handler om i hvilken grad vi evner å tilpasse oss og håndtere endringer. Har man høy grad av endringskompetanse aksepterer man endringen, og ser at det nye kan føre med seg noe positivt. De aller fleste av oss er derimot skrudd sammen slik at vi ofte møter endringer med en viss skepsis eller motstand. Motstand skyldes som regel at vi blir usikre og opplever mindre kontroll over egen arbeidssituasjon under endringer. Studier fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at informasjon, medvirkning fra ansatte, god opplæring og støtte fra leder er effektivt for å redusere usikkerhet hos ansatte som opplever endringer. Heldigvis er vi mennesker også ekstremt tilpasningsdyktige. Endringer og fornyelser kan vise seg å være en god ting, som på sikt øker både engasjementet og motivasjonen blant medarbeiderne.

Et kommende kompetanseløft i bransjen En endring av stor betydning for hele bransjen, er kravet om regodkjenning og etterutdanning. Reglene er ventet å tre i kraft ved årsskiftet 2025. Dette vil gi et kompetanseløft for mange, og bidra til mer enhetlig kompetansenivå i bransjen. I forarbeidene til veitrafikkloven, Prp. 30 L (20192020) fremheves det at trafikklærerrollen er i utvikling og viktigheten av at trafikkopplæringen utvikles i takt med kjøretøyutviklingen og endringer i opplæringskravene; Trafikklæreren må ha kompetanse i hvordan de skal forholde seg til nye tekniske systemer og kunne tilpasse seg endringene i samfunnet, i regelverk, pedagogisk tilnærming og teknisk utvikling for øvrig. Etterutdanning kan bidra til at trafikklærerne øker sin bevissthet om egen praksis og gjør gode og mer bevisste pedagogiske valg. Behovet for kompetanseheving uttrykkes i stor grad også av trafikklærerne selv. Det er også vårt inntrykk at de fleste i bransjen ser på etterutdanning som noe positivt. At mange trafikklærere selv har et ønske om å vedlikeholde og utvikle fagkompetansen sin, bekreftes i fjorårets arbeidsmiljøundersøkelse i bransjen. Undersøkelsen viste at over 30 prosent av trafikklærere vi spurte, ønsker seg mer veiledning og faglig oppfølging enn de får i dag. Et krav om periodisk etterutdanning vil legge til rette for livslang læring. Jevnlige oppdateringer gjør det lettere å holde tritt med både endringer i regelverk, fag, pedagogikk og teknologisk utvikling, og vil bli et viktig virkemiddel for å sørge for at alle henger med på utviklingen fremover. ▶

Etterutdanning og regodkjenning for trafikklærere er på trappene. Endringer i trafikkopplæringsforskriften åpner for mer bruk av teknologi i opplæringen. Og hva med det nye førerkortdirektivet som kommer?

42 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 43

”

– Når regler om etterutdanning trer i kraft, må du oppfylle kravet for å beholde godkjenningen som trafikklærer. SOLVEIG R. SPÆREN, JURIST I NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND

Hva sier arbeidsmiljøloven om etterutdanning? Når regler om etterutdanning trer i kraft, må du oppfylle kravet for å beholde godkjenningen som trafikklærer. Spørsmål som kan melde seg er hvordan etterutdanning skal skje i praksis, under arbeidsforholdet. Ifølge arbeidsmiljøloven og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning skal arbeidstaker få den opplæring som kreves for at arbeidstakeren skal kunne utføre jobben sin sikkert og uten fare for å bli syk eller skadet. Loven tar sikte på opplæring som er nødvendig for å ivareta helse, miljø og sikkerhet på trafikkskolen. Dette vil typisk være opplæring i sikkerhetssystemer, bruk av verneutstyr og lignende. Arbeidsmiljøloven regulerer derimot ikke etterutdanning, og det finnes ingen hjemmel for at ansatte kan kreve at arbeidsgiver må sørge for etterutdanning. Betaling av kurskostnader for eksempel må derfor også basere seg på avtale mellom lærer og skolen. Dette gjelder selv om læreren ikke kan utføre arbeid for trafikkskolen uten å oppfylle etterutdanningskravet. Tiden som går med til etterutdanningen skal regnes som arbeidstid, og læreren skal dermed lønnes, men hvordan tiden skal lønnes må avtales mellom

44 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

læreren og skolen. Det vil være nyttig for skolene å tenke igjennom hvordan de ønsker å løse det i praksis. Betingelsene kan for eksempel klargjøres i avtale, håndbok eller i arbeidskontraktene. Endring i trafikkopplæringsforskriften - Digitalt grunnkurs? I forslag til endring i trafikkopplæringsforskriften ønsker Statens vegvesen i første omgang å åpne for digital undervisning på trafikalt grunnkurs del 1-4. Dette omfatter 10 timer undervisning. Statens vegvesen mener disse delene av trafikalt grunnkurs er egnet for nettbasert undervisning, og at det er gjort gode erfaringer med dette under koronapandemien. I skoleverket er det mer erfaring med digital undervisning, og sett utenifra kan bransjen oppfattes å være i utakt med den teknologiske utviklingen som har vært innen digital opplæring de siste årene. Samtidig er det helt særegne hensyn til trafikksikkerhet og etablering av risikoforståelse hos elevene som må tas hensyn til i trafikkopplæring. Statens vegvesen vil kunne fastsette nærmere retningslinjer for undervisningen, så de konkrete rammene er ennå ikke fastlagt. Det vil uansett være avgjørende for trafikksikkerheten at bruk av ny teknologi i trafikkopplæringen er gjennomtenkt og har nullvisjonen for øye.

Hva mener medlemmene? Vi spurte medlemmene våre om deres tanker om digital undervisning i en undersøkelse tidligere i år. Resultatene viser at meningene i bransjen er delte. To av tre foretrekker tradisjonell undervisning, og mange peker på fysisk tilstedeværelse som avgjørende for elevenes læringsutbytte. Vender man om på de samme tallene, viser de at en av tre lærere faktisk er positive til digital undervisning. Vi fant også at holdningen til digitalisering var ganske jevnt fordelt på tvers av aldersgrupper, bortsett fra blant de aller eldste og yngste. Blant de over 65 år er kun 25 prosent for digitalisering, mens blant de nyutdannede under 26 år er hele 43 prosent positive til digital undervisning. Det er ikke uventet at de yngste er mer positive til å ta i bruk digitale verktøy, siden de antageligvis har mer erfaring med kommunikasjon og læring på digitale flater. Nytt førerkortdirektiv – nye regler for automatgir og økt fokus på livslang læring EU-kommisjonen har også sett behov for ny regulering for å holde tritt med utviklingen. Det nye direktivet blir EUs fjerde førerkortdirektiv. Direktivet har til formål å bedre trafikksikkerheten, sikre fri ferdsel og økt harmonisering, men det skal også i større grad gjenspeile den teknologiske utviklingen på veitrafikkområdet, og bidra til grønn omstilling og FNs bærekraftmål.

For å lette overgangen til nullutslippskjøretøy i EU foreslås det derfor blant annet økt maksimal masse for kjøretøy klasse B med alternativt drivstoff. Det gis også nye regler for automatgir, hvor opplæring vil bli et alternativ til ny praktisk prøve for å fjerne kode 78. Elevens forståelse og bruk av førerstøttesystemer skal ha plass i opplæringen og på førerprøven. Direktivet fastslår videre at simulator skal kunne brukes for å vurdere kandidatens oppfatning og reaksjon på farlige situasjoner på førerprøven, uavhengig av klasse. Det er et økende fokus på hensyn til sårbare trafikanter og nye mobilitetsformer, og dette skal være innslag både på teoretisk og praktisk prøve. Nytt direktiv viderefører betydningen av livslang læring, og fastslår at manglende kompetanse hos erfarne sjåfører skal friskes opp. Det er satt fokus på kunnskap og erfaring med moderne kjøretøy og avanserte førerstøttesystemer. Det er usikkert når direktivet trer i kraft, men sannsynligvis i løpet av 2024. Forslaget har vært på høring og eventuelle endringer behandles i Europaparlamentet og Rådet, så gjenstår det å se betydningen direktivet vil ha for norsk trafikkopplæring og trafikklærere fremover.

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 45

KURS OG AKTIVITET

Nå kommer HMSkurset også som e-læringskurs TEKST OG FOTO: MARIUS BAKKE

Så langt i år har over 100 arbeidsgivere vært på HMS-kurs i regi av Norges Trafikkskoleforbund, skreddersydd for trafikklærere. Nå blir kurset enda mer tilgjengelig, som et e-læringskurs! Kurset er utviklet av jurist Solveig Spæren i Norges Trafikkskoleforbund, i tett samarbeid med fagressursene i forbundet, med lang erfaring som trafikklærere. - Et digitalt HMS-kurs kan gjennomføres når som helst, hvor som helst, og i det tempoet man selv ønsker. Å tilby lovpålagt opplæring på en enkel og tilgjengelig måte over hele landet, støtter også målet om en stadig mer bærekraftig trafikkskolebransje, sier Spæren. Det fysiske kurstilbudet vil også bli videreført. Målrettet HMS for trafikkskoler Hvorfor har Norges Trafikkskoleforbund valgt å tilby dette kurset? HMS-kurset er en del av forbundets arbeid for en mer bærekraftig trafikkskolebransje og tar sikte på å styrke arbeidsliv og utdanning, med fokus på hvordan arbeidsmiljøet påvirkes både fysisk og psykososialt. Lovpålagt HMS-opplæring HMS-opplæring er lovpålagt for alle arbeidsgivere. Norges Trafikkskoleforbund tilbyr allerede et fysisk kurs som håndterer de unike risikofaktorene som finnes på trafikkskolen og i bilene.

46 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 46 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

Norges Trafikkskoleforbund som leverandør Norges Trafikkskoleforbund tar ledelsen i å styrke trafikkskolebransjen med dette digitale HMS-kurset. Med fokus på sikkerhet, trivsel og bærekraft, gir dette kurset trafikkskolene verktøyene de trenger.. E-læringskurset vil bli lansert i løpet av høsten. Norges Trafikkskoleforbund vil dermed kunne tilby HMS-kurset både fysisk og digitalt – alt etter hva som passer deg!

Nå blir det altså mulig å ta dette kurset også digitalt. Kurset har som mål å gjøre skolene mer bevisste på integreringen av HMS i sitt daglige arbeid, samt å identifisere tiltak for å redusere risikoen for skader og sykdom blant de ansatte. Forenkling av HMS-regelverket Mange opplever HMS-regelverket som komplekst og overveldende. Derfor kan dette kurset være en fin støtte for arbeidsgivere som ønsker å navigere gjennom dette komplekse feltet og gjøre HMS enklere og mer oversiktlig. Fokus på arbeidsmiljøet Hvorfor er det viktig at trafikkskolene fokuserer på HMS-arbeidet? - Arbeidsmiljøet på skolen skal være forsvarlig, og økt fokus på helse, miljø og sikkerhet vil redusere risikoen for skade og ulykker på skolen, sier Spæren. Et godt arbeidsmiljø kan også øke produktiviteten og redusere sykefraværet. Fordeler for skolene Skolene kan oppnå betydelige fordeler ved å aktivt arbeide med HMS. Dette inkluderer et tryggere og bedre arbeidsmiljø, et forbedret omdømme, mer tilfredse ansatte og redusert sykefravær. Investeringer i helsefremmende og trygge arbeidsplasser vil være lønnsomme på lang sikt.

Mobilt kurs: HMS kan man nå lære om i sin egen stue, på kontoret, på biblioteket eller på toget.

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 47

OFV KJØRETØYDATA

Nytt fra samarbeidspartner

Klar dominans av nye elbiler ved trafikkskolene Også trafikkskolene velger stort sett elektrisk når det kjøpes nye biler. I midten av september, var det så langt i år 163 førstegangsregistrerte nye trafikkskolebiler. Av disse var 116 elbiler. TEKST: OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN (OFV) FOTO: SHUTTERSTOCK

PÅ TOPP: Skoda Octavia, BMW i4 M50 og Tesla Model Y topper listen over førstegangsregistrerte nye personbiler ved trafikkskolene i så langt i 2023..

48 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 49

Tabell 1: Antall skolebiler i kjøretøybestanden pr. 14.09.2023 Fordelt pr. drivlinje

Topp 10 – førstegangsregistrerte nye personbiler ved trafikkskolene fra 01.01.23 14.09.23, pr. merke og modell:

Tabell 2: Førstegangsregistrerte nye personbiler ved trafikkskolene i fra 01.01.23 til 14.09.23 Fordelt pr. drivlinje (Sammenlignet med året før) Strøm over brennbart: Den klare tendensen er at trafikkskolene velger elektriske biler. Automatgir er fortsatt mest populært i hele landet.

Så langt i år har andelen nye elbiler gått noe ned blant trafikkskolenes nye personbiler. Og selv om det er et lite antall, har andelen dieselbiler gått litt opp sammenlignet med samme periode i fjor. Men alt i alt øker andelen elbiler i totalbestanden av trafikkskolebiler – som i personbilbestanden i Norge ellers. Flere el- enn bensinbiler I september 2022 utgjorde elbilandelen i bestanden av trafikkskolebiler drøyt 17 prosent, mens den nå utgjør 24,8 prosent. Så prosentvis har det vært en tydelig satsing på elbiler ved trafikkskolene. Og i antall personbiler ved trafikkskolene under ett, altså totalt i kjøretøybestanden, er det nå flere elbiler enn bensinbiler ved trafikkskolene (se tabell). Avgifter påvirker utvalget Det er mye å velge i, også for trafikkskolene. Utvalget av personbilmerker og modeller har vært og er, stort og variert i Norge. Samtidig har avgiftspolitikken og hvordan avgiftene slår ut på bilprisene, påvirket hvilke modeller som importeres – og ikke minst hvilke som kjøpes, både av privatpersoner og næringsliv. Man kan si at «avgifter trigger nye modellvarianter». Går vi tilbake et par tiår, var det personbiler med bensinmotor som dominerte klart, før dreiningen mot dieselbiler kom i 2007. Senere ble det nye endringer, både diesel- og bensinbiler skulle reduseres til fordel for overgangen til det «grønne skiftet».

50 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

Gjennom ulike incentiver som f.eks. moms- og avgiftsfritak, ble det lagt til rette for satsing på elektriske biler. Nå dominerer de for alvor registreringsstatistikken, og så langt i år utgjør elbilene ca. 83 prosent av alle førstegangsregistrerte nye personbiler i Norge. OFV Kjøretøydata – hjelp til å velge I september 2023 er det 58 bilmerker kommersielt tilbudt i Norge, det er en økning på ni merker siden mars i år. Det viser at stadig flere nye merker – ikke minst asiatiske – også finner veien til Norge. De 58 merkene er fordelt på 340 ulike modeller, som igjen er fordelt på 1 554 modellvarianter. Norges Trafikkskoleforbund har tilgang til OFV Kjøretøydata, et avansert verktøy med oversikt over alle personbiler, varebiler og motorsykler som kommersielt tilbys for salg i Norge. Ta kontakt med NTSF, så kan de hjelpe med oversikt over hva som finnes. Det kan gjøre valget av ny bil enklere. Ti prosent med manuelt gir Av de 163 nye trafikkskolebilene så langt i år, hadde 10 prosent – 16 stykker – manuelt gir. Så tendensen er tydelig: Det er automatgir de aller fleste velger, noe som henger sammen med at alle elbiler har automatgir. Samtidig er det en del som ønsker å kjøre opp med manuelt gir, og ved midten av september har 66 av 1 554 modellvarianter manuelt gir.

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 51

MEDLEMSNYTT

NYHETER

Styreprotokoller Landsstyret besluttet i april 2023 at protokoller fra deres styremøter skal gjøres tilgjengelig for medlemmene via medlemsportalen. Signerte og godkjente protokoller vil bli løpende publisert i Medlemsportalen. Det samme gjelder dokumentet for strategioppfølging, som viser hvordan forbundet jobber for å oppfylle hovedmålene frem mot 2030. Gå til login.ntsf.no/ for å se protokollene. Kunnskapsbasen Kunnskapsbasen oppdateres jevnlig med nyttig informasjon til elever og lærere.

KURSKALENDER alle e s r å elene! o f n Sca emsford l med Har du husket å sjekket medlemsportalen? I medlemsportalen på www.ntsf.no får du tilgang til alle fordelene dine. Du kan også enkelt oppdatere informasjon om deg og din trafikkskole under «Mitt medlemskap». Her kan du legge inn nye førerkortklasser, språk eller utstyr til spesialtilpasset opplæring, samt egne søkeord det ønskes treff på i «Finn Trafikkskole-funksjonen», for enda bedre synlighet. På denne måten viser du potensielle elever hva dere kan tilby! Husk også sjekke at medlemskapstypen er riktig registrert på din skole, kanskje dere har blitt flere eller færre ansatte?

Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre? Du finner mer informasjon, datoer og flere kurs på www.ntsf.no/kurskalender. Vi gleder oss til å se deg!

13.-14. oktober TRAFIKKLÆRERDAGENE Bli med på to morsomme, sosiale og lærerike dager sammen med resten av bransjen! Oslo Kongressenter, Oslo

30. oktober HMS kurs for arbeidsgivere Vi er stolte av å tilby et HMS-kurs som er spesielt tilpasset trafikkskolebransjen! Leif Tronstads plass 6, 1366 Sandvika

Du finner den på ntsf.no

7. desember Kurs i konflikthåndtering Å kunne håndtere konflikter er viktig for å ivareta et godt arbeidsmiljø på trafikkskolen.

MEDLEMSFORDELER

Leif Tronstads plass 6, 1366 Sandvika

Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer! Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser. Se www.teoribok.no for utvalget. Kurs og arrangementer Norges Trafikkskoleforbund arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Du finner alle kommende arrangementer på www.ntsf.no/kurskalender.

14.-15. mars Administrasjonsseminar Hold av dato! Thon Hotel Opera

Avtaler og rabatter Medlemskap hos oss lønner seg for trafikkskolene – vi tilbyr gode avtaler med en rekke samarbeidspartnere. Gå til www.ntsf.no/medlemskap/medlemsfordeler for å se alle avtalene og de ulike fordelene. Medlemsportalen I medlemsportalen på www.ntsf.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut nyttige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

52 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

KURSBESTILLING Visste du at du kan bestille kurs til der du og din trafikkskole holder til? Ta kontakt med oss på kurs@ntsf.no og fortell oss hvilke kurs du ønsker!

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 53

KONTAKT OG INFO

TABS app for elever og foresatte!

FYLKESKOORDINATORER AGDERFYLKENE Steen Frenk Johansen steen_frenk_johansen@hotmail.com

MØRE OG ROMSDAL Kjell Erik Rotevatn kjell.erik.rotevatn@gmail.com

TELEMARK Lene Schmitz leneischmitz@gmail.com

BUSKERUD Dag Kristian Hære dagmoe41@gmail.com

NORDLAND Barbro Husjord barhus@yahoo.no

TROMS Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no

FINNMARK Kenneth Myhre kenmyhre@gmail.com

OSLO OG AKERSHUS Tina Caroline Skovdal tinaskovdal@gmail.com

TRØNDELAG Anita Stene Kvam anita@byasentrafikkskole.no

HORDALAND Anders Arntzen hordaland@ntsf.no

ROGALAND Kenneth Laugaland rogaland@ntsf.no

VESTFOLD Henrik Svindal henrik.svindal@hotmail.com

INNLANDET Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

SOGN OG FJORDANE Malena Nyland Skår atlsogf@gmail.com

ØSTFOLD Thea Vamnes Grinna theagrinna@gmail.com

Bestilling av kjøretimer Betaling av opplæring Registrering av øvelseskjøring Meldinger mellom elev og skole

ADMINISTRASJONEN GENERELT post@ntsf.no 22 62 60 80 www.ntsf.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Rolf Gregersen rolf@ntsf.no 928 29 416

JURIST Solveig R. Spæren solveig@ntsf.no 915 10 674

NETTREDAKTØR OG MARKEDSFØRER Jørgen Hernæs Grødem jorgen@ntsf.no 479 43 336

ORDRE ordre@ntsf.no 22 62 60 80 www.teoribok.no

LEDER KOMMUNIKASJON OG BÆREKRAFT Ingunn Haavi Finstad ingunn@ntsf.no 922 01 843

SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING Pål Andersen pal@ntsf.no 900 24 532

KUNDE- OG INNKJØPSANSVARLIG Jannicke Johansen jannicke@ntsf.no 926 68 461

KURS kurs@ntsf.no 22 62 60 80 www.ntsf.no

KURSANSVARLIG- OG REGNSKAPSKONSULENT Malin Wee malin@ntsf.no 928 85 392

SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING Øyvind Årbogen oyvind@ntsf.no 918 33 003

MULTIMEDIAJOURNALIST Marius Bakke marius@ntsf.no 902 44 885

UTGIVERPLAN

ANNONSEPRISER HELSIDE 1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,-

STYRET STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@ntsf.no Mobil: 913 33 875

STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@tsro.no Mobil: 957 02 401

MATERIELLFRIST 2024 Nummer 1: 5. mars Nummer 2: Nummer 3:

NESTLEDER Stine Brandt Nilsen stine@tsenter.no Mobil: 916 02 702

VARAMEDLEM Solveig Renate Spæren solveig@ntsf.no Mobil: 915 10 674

Utgiverplan ikke satt, ta kontakt med redaksjonen på post@ntsf.no ved interesse.

STYREMEDLEM Arnt Petter Myrann arntm@viken.no Mobil: 405 36 010

VARAMEDLEM Styrk Hofslundsengen styrk82@gmail.com Mobil: 414 93 413

OPPLAG 2000 eksemplarer

HALVSIDE 1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk 20.000,Medlemmer får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

VI ER MEDLEM AV:

54 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023

Tilgjengelig på

TRAFIKKSKOLEN // 2/2023 55

Returadresse: Norges Trafikkskoleforbund Leif Tronstads plass 6 1337 Sandvika

Meld deg inn i Norges Trafikkskoleforbund og bli med på å forme din egen hverdag. Bli medlem i dag på www.ntsf.no/medlemskap/bli-medlem eller ved å sende e-post til post@ntsf.no

En drøm for både lærer og elev. EQC400 4MATIC Progressive Edition Fra kr

696.400,-

Inkl. vinterhjul, hengerfeste, met.lakk, og kjøreskolepakke.

Mercedes-Benz EQC har alt man kan ønske seg. Rekkevidde på inntil 414 km (WLTP), firehjulstrekk, hengerfeste, god bagasjeplass og masse spennende ekstrautstyr. EQC er komfort, kvalitet og heftig kjøredynamikk. Kjøreskolepakke er også tilgjengelig på andre relevante modeller fra Mercedes-Benz. Kontakt din nærmeste forhandler for mer informasjon.

Kjøreskoleavtale:

5 år / 200.000 km*

*Batterigaranti EQC 8 år/160.000 km (det som inntreffer først). Mercedes-Benz Kjøreskoleavtale 5 år/200.000 km (det som inntreffer først), omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge den er i drift som trafikkskolebil. Gjelder kun ifm. Kjøreskolepakke og biler importert av Bertel O. Steen AS. Kontakt forhandler for komplett kjøreskoleavtale. Tilbudet gjelder medlemmer av Norges Trafikkskoleforbund. Pris inkl. frakt og levering Oslo. Årsavgift kommer i tillegg. EQC 400 Progressive Edition: Rekkevidde inntil 401 km. Gjennomsnittlig elektrisk energiforbruk: 23.3 kWh/100 km. CO2-utslipp: 0 g/km. Elektrisk energiforbruk og rekkevidde er fastsatt i henhold til målemetoden WLTP. Vi tar forbehold om trykkfeil. Tilbudet varer til og med 31. desember 2022. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no.

56 TRAFIKKSKOLEN // 2/2023