Ortografisk stadium Med økende lesetrening, for eksempel via en fonologisk lesestrategi, vil bildet av stadig flere ord eller deler av ord lagres i det ortografiske leksikonet i vår hjerne. En ortografisk lesestrategi innebærer at når vi skal lese et lagret ord, vil ordet eller deler av ordet bli aktivert i det ortografiske leksikonet uten at vi går veien om fonologisk analyse. Ortografisk lesing er derfor en avansert form for lesing, og den er karakteristisk for den trente leser. Nå er det ikke vanntette skott mellom et fonologisk og et ortografisk lesestadium. Overgangen fra et fonologisk til et ortografisk stadium skjer gradvis, og det kan ta flere år før et barn har utviklet seg fra å være en fonologisk til en ortografisk leser. Se også «Grunnleggende lesestrategier» side 11.
Noen barn vil ha en klar formening om hva «skriften» betyr, slik som Tore (figur 2). Andre barn vil, som Nina (figur 1), ha en fornemmelse av at den må bety noe, uten at de riktig vet hva. Figur 3 representerer såkalt helordsskriving (logografisk skriving). På dette nivået har barna nådd lenger i sin visuelle analyse av skrift. De vil nå kunne gjengi ord – etter hukommelsen – korrekt eller tilnærmelsesvis korrekt. Ofte vil navnet være det første ordet de skriver. På en bokstavdiktat to dager tidligere var ikke Brynjar i stand til å skrive en eneste bokstav, og det skulle gå flere måneder før han klarte å forbinde hver av de bokstavene han skrev i navnet sitt, med de rette språklydene. Mange barn «samler på» ord. De kan skrive lange «ordlister» etter hukommelsen. Ber vi dem skrive ord som ikke tilhører deres ordlisteforråd, må de melde pass.
Staveutviklingen Visuelt stadium Allerede i treårsalder er barn i stand til å skille tegning fra skrift (Lavine 1977). De får også tidlig en oppfatning av hva skrift brukes til (Ferreiro og Teberosky 1982). Clays analyse av femåringers «tekster» viser at mange barn produserer en «liksomskrift» før de har lært bokstaver (Clay 1975). De har ennå ikke oppdaget forbindelsen mellom lyd og bokstav, men forsøker å gi et visuelt bilde av skrift. Til å begynne med begrenser gjerne skriveforsøkene seg til bølgelinjer (figur 1).
Figur 3 Brynjar er i stand til å skrive navnet sitt (tilnærmelsesvis) korrekt som en utenatlært helhet (logografisk skriving).
Figur 1 Nina spør mor: «Hva står det her?»
Fonologisk stadium På dette stadiet har barna knekket koden: De har oppdaget at det er en gitt og stabil forbindelse mellom språklyder i tale og bokstaver i skrift. De benytter en fonologisk stavestrategi: De foretar ofte en (høylytt) segmentering av ordene de skal skrive. Til å begynne med vil evnen til å lytte ut fonemene være ufullstendig, noe som avspeiler seg i tekstene (figur 4).
Etter hvert blir bølgelinjene erstattet med bokstavformer (figur 2).
Figur 4 Jonas: «Det gjorde ikke noe vondt.»
Figur 2 «Teksten» skal, ifølge Tore, leses slik: «Gutten kjørte ut i veien og ble overkjørt.»
10
8203340680_Zepp1_LV_1.indd 10
Zeppelin – Lærerveiledning 1A og 1B
09.07.13 13.35