KAP 3
64
Brukerperspektiv brukes ofte når de som organiserer og styrer helse- og omsorgstjenestene, inntar brukernes ståsted når en sak skal utredes. Brukerstyring er å gi ansvaret for organisering av eget tjenestetilbud til brukeren, slik brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
behandles som likeverdige individer, menneskelig sett. I kapitlene «Yrkesetikk» og «Selvbestemmelse og tvang» kan du lese mer om disse grunnleggende tankene. Noen ganger snakker vi om å «innta brukerperspektivet». Det betyr at helsepersonell eller politikere prøver å se tjenestetilbudet fra brukerens eller pasientens synsvinkel, ofte formulert som «pasienten først» eller «pasienten i sentrum». Å «innta brukerperspektivet» sier ikke noe om i hvor stor grad pasientenes og brukernes egne synspunkter kommer til uttrykk. Brukerstyring er betegnelsen på en prosess der brukeren tar avgjørelsene om organisering av sitt tjenestetilbud. I lovverket finner vi tjenesten «brukerstyrt personlig assistanse» (BPA) som eksempel på brukerstyring. Les også om BPA i Helsefremmende arbeid 2, i kapitlet om å møte mennesker med nedsatt funksjonsevne. Når brukeren først fyller vilkårene for BPA og får tildelt et visst antall timer per uke, skal hun eller han selv kunne bestemme hva assistentens tilmålte timer skal brukes til.
er et eksempel på.
Spesielle regler om brukermedvirkning Brukermedvirkning betyr at alle som berøres av en beslutning eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. Hvis vedkommende ikke har samtykkekompetanse, gjelder litt ulike regler avhengig av om det skal gis helsehjelp eller tjenester fra helse- og omsorgstjenesten som ikke er helsehjelp. Ungdom mellom 16 og 18 år har vanligvis samtykkekompetanse når det gjelder helsehjelp og kan selv ivareta medvirkningsretten. For barn under 16 år og andre uten samtykkekompetanse har nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. For helse- og omsorgstjenester som ikke er helsehjelp (se definisjonene av «pasient» og «bruker» foran), følger medvirkningsretten vanligvis myndighetsalderen. Personer over 18 år med samtykkekompetanse har rett til å medvirke. Barn under 18 år skal uansett tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det. Det finnes også en annen medvirkningsregel. Den innebærer at hvis en pasient eller bruker ønsker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes. REFLEKSJON
• Hvilke begreper møter du oftest i praksis: pasient, bruker, tjenestemottaker, beboer, klient eller andre? • Hva er mulige årsaker til at det brukes ulike begreper? • Hvordan defineres en bruker og en pasient i pasient- og brukerrettighetsloven? • Kan du finne andre definisjoner?