Gud og guder Oftest handler en religion om troen på en eller flere guder. Monoteisme er troen på bare én Gud som er hele verdens skaper. Jødedom, kristendom og islam er religioner med bare én gud. Polyteisme er troen på flere guder. I en polyteistisk religion har gudene ofte forskjellige ansvarsområder, slik det for eksempel er i norrøn og gresk mytologi.
Mytologi betyr gudelære.
Det hellige I de bibelske mytene – som er felles for jødedom og kristendom, til dels også islam – er Gud hellig. I en fortelling i 2. Mosebok snakker Gud til Moses fra en brennende tornebusk. Moses vil gå nærmere for å se hvorfor busken ikke brenner opp. Da roper Gud: «Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.» (2. Mos 3,5) Da skjuler Moses ansiktet, han er redd for å se Gud. I fortellingen omtaler Gud seg selv som Jahvé, som betyr «jeg er den jeg er». Det er Guds navn i Det gamle testamentet. Men fordi Guds navn er så hellig, sa de i stedet «Herre», og i enkelte gamle jødiske tekster står det bare fire prikker i stedet for Guds navn. Alle religioner har noe som er hellig, og som viser seg i handlinger, holdninger og ritualer. I møte med det hellige tar kristne av seg luen, jødene tar på seg luen, og muslimene tar av seg skoene. Det som er felles, er at mennesker i møte med det hellige ønsker å vise respekt. Når katolikkene skal be, gjør de korsets tegn og kneler. Når det kalles til bønn fra toppen av minareten, legger muslimene seg på kne med hodet mot den hellige byen Mekka. I taket på hotellrommene i Kairo er det grønne piler som hjelper muslimer å plassere bønneteppet i riktig retning.
I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN
Ritual: handling som har symbolsk betydning, og som gjentas gang etter gang
13