En ny forståelse av jorda

En ny forståelse av jorda Wegener baserte seg kun på studier gjort på land og hadde derfor begrenset kunnskap. Flere tiår senere gjorde ny teknologi det mulig å kartlegge havbunnen i verdenshavene, og utforskning av de store dyphavene på 1960-tallet avslørte langstrakte vulkanske fjellkjeder på havbunnen. Det førte til nye spørsmål, og det var på tide å hente fram igjen hypotesen om Pangea. Ny havbunn dannes Nesten tre firedeler av jorda er dekt av hav. Under havflata er det et landskap på havbunnen med både flate sletter og høye fjell. Vurderingseksemplar Fjellkjedene på havbunnen viste seg å ligge omtrent midt mellom kontinentene og ble derfor kalt midthavsrygger. En av disse fjellkjedene går gjennom hele Atlanterhavet. Den er over 16 000 km lang og strekker seg fra Polhavet i nord til spissen av Sør-Afrika i sør.

Vulkansk aktivitet i midten av disse ryggene bringer opp magma fra mantelen, som størkner og danner ny havbunnsskorpe. Når ny havbunn dannes, skyves den gamle til siden, og havområdet utvider seg. Dette kalles havbunnsspredning. Bergartene i en midthavsrygg er altså de nyeste. På hver side ligger litt eldre havbunn, og de eldste bergartene ligger lengst vekk fra midthavsryggen. At alle bergartene på havbunnen i senere undersøkelser har vist seg å være yngre enn 200 millioner år, stemmer godt med at de er dannet etter at konti nen tene i Pangea begynte å gå fra hverandre.

Mantel Havbunnsskorpe Midthavsrygg Hav

Jan Mayen er ei lita øy i Atlanterhavet som tilhører Norge. Her finner vi Norges eneste aktive vulkan. Denne vulkanske øya er en del av midthavsryggen i Atlanterhavet. Det vi ser av fjellet på øya, rager hele 2277 meter over havflata, men det er bare den øverste delen. Det er også 3000 meter av fjellet som ligger under havflata.Vurderingseksemplar Havbunnsspredning skjer når platene dras fra hverandre og magma fra mantelen kommer opp og danner ny havbunn.

Jordskjelv langs plategrensene

Vanligvis merker vi lite til platebevegelsene fordi de er så langsomme, men nå og da utløser bevegelsene jordskjelv. Når to plater beveger seg sakte i forhold til hverandre, kan de strekke seg litt. Det bygger seg opp spenning som til slutt blir større enn det bergartene tåler, og det blir et brudd. Rystelser fra bruddet i jordskorpa brer seg som bølger i jorda i alle retninger utover fra stedet der skjelvet oppsto. Energien i jordskjelvbølgene er størst nærmest stedet der jordskjelvet skjedde, derfor blir det ofte mest skade der.

Jordskjelv kan føre til store ødeleggelser. Hvor store skadene blir, avhenger av hvor kraftig skjelvet er, men også av hvor solid bygninger og veier er bygd. Bildet er fra Genova i Italia.

Prikkene på kartet viser hvor det skjer flest jordskjelv. Når alle jordskjelvobservasjoner plottes på et verdenskart, ser vi et tydelig mønster. De aller fleste store jordskjelvene oppstår nær plategrensene der platene skubber mot hverandre. Det går for eksempel en plategrense ved Middelhavet, og land som Italia, Hellas og Tyrkia er derfor utsatt for jordskjelv. Norge ligger godt inne på en plate, og derfor er det sjelden store skjelv her. Vurderingseksemplar

Finn svar – jordskjelv og plategrenser Studer kartet som viser hvor i verden det skjer flest jorskjelv, og prøv å svare på disse spørs målene: a Kjenner du til noen steder det har vært store jordskjelv eller vulkanutbrudd? Hvor på kartet ligger disse i så fall? b Hvor i verden skjer det oftest jordskjelv? c Sammenlikn dette kartet med kartet som viser plategrenser.

Hva ser du?

Teorien om platetektonikk

Mange observasjoner støtter altså Wegeners gamle hypotese om at superkontinentet Pangea har eksistert. Hans opprinnelige forklaring på hvordan kontinentene bevegde seg, ble derimot forlatt og har senere blitt erstattet av kunnskap om havbunnsspredning og hvordan jorda er oppbygd. Til sammen kalles det vi nå vet om jordskorpeplatene og bevegelsene deres, for teorien om platetektonikk, og det er stor enighet blant forskere om denne teorien. Teorien om platetektonikk beskriver hvordan jordskorpa er delt opp i flere plater, og hvordan disse beveger seg over den myke delen av mantelen. Videre kan teorien forklare hvordan platebevegelsene danner fjellkjeder og hav, og hvor det mest sannsynlig vil skje jordskjelv og vulkanutbrudd. Forklaringen på hvorfor platene beveger seg, er knyttet til varmestrømninger i den delvis flytende mantelen og at plater kan synke ned under hverandre. Likevel er det fortsatt mer å finne ut av, og målet for forskerne er å kunne utvide teorien til å omfatte hele jorda, fra skorpe til kjerne. Hva leste du nå? Vurderingseksemplar 1 Hva menes med havbunnsspredning? 2 Hvorfor er det oftere jordskjelv ved plategrensene enn inne på platene? 3 Hva er forskjellen på en hypotese og en teori? 4 Finn argumenter for hvorfor vi i dag snakker om teorien om platetektonikk og ikke om hypotesen?

Teori

En naturvitenskapelig teori er en samlet forklaring på en del av virkelig heten. Teorier bygger på mange resultater og ofte flere hypoteser, og de er derfor så grundig undersøkt at de aller fleste forskere er enige om dem. En god teori forsøker å beskrive virkeligheten så enkelt som mulig.

Tenk etter ...

Hvordan tror du verdenskartet kan se ut en gang langt inn i fram tiden, dersom platebevegelsene fortsetter i omtrent de samme retningene som i dag?