Aktiviteter og forsøk

1 Lag et gigantisk periodesystem

I denne aktiviteten skal klassen lage et gigantisk periodesystem med de 20 første grunnstoffene.

Du trenger

– Et hvitt A4-ark – Tilgang til internett – Fargestifter eller tusjer

Framgangsmåte 1 Læreren fordeler de 20 første grunnstoffene, slik at alle får tildelt hvert sitt grunnstoff. Dersom det er mer enn 20 elever i klassen, blir flere grunnstoffer tatt med. 2 Bruk internett og finn informasjon om punktene nedenfor. Periodesystemet.no er en god kilde. – Forekomst – hvor i naturen finnes grunnstoffet? Er det sjeldent eller vanlig? – Form – hvilken fasetilstand finnes grunnstoffet i ved romtemperatur? Dersom det er et fast stoff, er det hardt, mykt, formbart? Andre interessante trekk? – Hva brukes grunnstoffet til? – Fun facts? 3 Når alle plakatene er ferdige, henges de opp på veggen, slik at de danner et gigantisk periodesystem! 2 Bygg kulepinnemodeller I denne aktiviteten skal du bruke et molekylbyggesett til å bygge modeller av ulike molekyler. Du skal også se hvordan byggesettet kan hjelpe oss til å forutsi hvilke atomtyper som vil gå sammen og danne molekyler.Vurderingseksemplar

Du trenger

– Molekylbyggesett – Periodesystemet

Informasjon om molekylbyggesett

Hver atomtype i byggesettet er representert ved en kule med en bestemt farge og et bestemt antall hull. Det er også pinner i byggesettet som representerer de kjemiske bindingene som dannes når atomene går sammen for å få fylt sitt ytterste elektronskall. Modellene vi bygger med molekylbyggesett, kalles kulepinnemodeller.

Atomtype H Cl O N C

Farge på kula hvit grønn rød blå svart

Framgangsmåte

1 Bruk tabellen på siden foran og skaff deg en oversikt over de ulike atomtypene i molekylbyggesettet. 2 Bygg kulepinnemodellene til H2, Cl2, O2 og N2. Det skal ikke være ledige hull i noen av kulene når modellen er ferdig. Det betyr at det kan være mer enn én binding mellom noen av atomene. 3 Tegn av tabellen nedenfor. Bruk periodesystemet og kulene i molekylbyggesettet og fyll ut tabellen.

Spørsmål til diskusjon og resultat

– Hvilken sammenheng ser du mellom antallet hull i kula og antallet elektroner? – Pinnene representerer kjemiske bindinger som oppstår fordi atomene deler elektroner for å få fullt ytterskall. Hvor mange elektroner tror du hver pinne representerer? – Hvorfor må alle hullene i kula være fylt?

Atomtype H Cl O N

3 Kjennetegn på kjemiske reaksjoner Når vi blander ulike stoffer, kan vi undersøke om det har skjedd en kjemisk reaksjon, ved å se etter følgende kjennetegn: fargeforandring, temperaturforFarge på kula hvit grønn rød blå Antallet elektroner i ytterste skall Antallet elektroner som mangler på fullt ytterskall Antallet hull i kulaVurderingseksemplar andring, utsending av lys, gassbobler og utfelling av fast stoff. I dette forsøket skal du blande ulike stoffer og se etter tegn på om det skjer en kjemisk reaksjon.

Du trenger

– Stoff A: 3,6 % saltsyre eller 10 % eddiksyre – Stoff B: 0,1 M sølvnitrat – Stoff C: granulert sink – Stoff D: et par dråper BTB løst i vann – Stoff E: kaliumjodid – Pipetter – én til hver løsning – Reaksjonsbrett med minimum 10 brønner – Hvitt ark

Lab-sikkerhet

– Vernebriller – Labfrakk – Løsningene må tømmes i egnet avfallshåndteringsdunk da noen av stoffene skader liv i vann

Framgangsmåte

1 Tegn av tabellen nedenfor. 2 Du skal nå lage alle mulige kombinasjoner av stoffene A til E. Det er viktig at du vet hvilken brønn som inneholder hvilken kombinasjon. Planlegg hvordan du skal holde orden – bruk gjerne det hvite arket til hjelp.

Du skal bruke to store dråper av de flytende stoffene og en bit eller en spatelspiss av de faste stoffene i forsøket. 3 Tilsett løsning A i de fire første brønnene. 4 Tilsett løsning B i den første brønnen med løsning A, stoff C i den neste, løsning D i den tredje og stoff E i den fjerde. 5 Observer hva som skjer i hver brønn. Noter pluss (+) i tabellen dersom du observerer kjennetegn på en kjemisk reaksjon, og minus (–) dersom du ikke observerer endringer. 6 Planlegg hvilke stoffer du skal blande sammen videre for at alle kombinasjoner skal være prøvd. 7 Skriv resultatene inn i tabellen du har tegnet av.

E D A B C D E Vurderingseksemplar

C

B

A

Spørsmål til diskusjon og resultat:

– Hvilke kjennetegn på at det har skjedd en kjemisk reaksjon, observerte du? – Hvilke kombinasjoner av stoffer ga ikke en kjemisk reaksjon? Sammenlikn resultatene dine med andre resultater i klassen.

4 Lag oksygengass

I dette forsøket skal du lage oksygengass og observere hvilke egenskaper denne gassen har.

Du trenger

– Et reagensglass – Treklype til å holde reagensglasset – En dråpeteller – En liten skje – Mangandioksid eller kaliumjodid – 3 % hydrogenperoksidløsning – En tynn treflis, 5–10 cm lang – En varmekilde, for eksempel fyrstikk eller lighter

Lab-sikkerhet

– Vernebriller – Labfrakk – Pass på åpen flamme – Samle løst hår og løse klær – Brukt løsning kan samles i tørkepapir og så kastes.

Framgangsmåte

1 Hold reagensglasset fast med treklypa. 2 Ha 1 ts mangandioksid i reagensglasset. 3 Hold reagensglasset med åpningen vendt bort fra deg og andre personer. Bruk en dråpeteller til å tilsette noen dråper hydrogenperoksid.

Observer det som skjer. 4 Tenn på treflisa og la den brenne en liten stund slik at du får et stykke som gløder. Blås ut flammen slik at du kun har glør. 5 Hold reagensglasset litt på skrå, og stikk den glødende enden av treflisa raskt nedi glasset og ut igjen. Pass på at den ikke kommer nær blandingen. Observer det som skjer.

Spørsmål til resultat og drøfting

– Hva observerte du da dere blandet hydrogenperoksid og mangandioksid?

Hvilket stoff får dere? – Hva skjedde da dere stakk treflisa ned i reagensglasset? Hvorfor? – Hvilke egenskaper har oksygengass? – Hva må til for at et stoff skal brenne? Hvordan kan vi slokke en brann?

Vurderingseksemplar

5 Lag hydrogengass og knallgass

I dette forsøket skal du først lage hydrogengass og undersøke noen av egenskapene denne gassen har. Etterpå skal du lage knallgass og så sammenlikne de to gassene.

Du trenger

– 3 reagensglass – Dråpeteller – To treklyper – Ca. 2 mL 10 % sitronsyreløsning eller 10 % eddik – To biter magnesiumbånd, ca. 1 cm lange – Fyrstikker

Lab-sikkerhet

– Vernebriller – Labfrakk – Pass på åpen flamme – Samle løst hår og løse klær – Sørg for lufting – Brukt løsning kan samles i tørkepapir og kastes

Framgangsmåte Del 1: HydrogengassVurderingseksemplar

1 Bruk en dråpeteller til å ha litt sitronsyreløsning i et reagensglass – nok til å dekke en magnesiumbit. 2 Hold reagensglasset fast med en treklype. 3 Tilsett en magnesiumbit. Observer det som skjer. 4 Hold over åpningen på reagensglasset med tommelen mens det bruser i glasset. 5 La det bruse en liten stund mens du holder tommelen over åpningen. 6 Hold reagensglasset litt bort fra deg, uten at åpningen peker mot noen. Tenn en fyrstikk, ta bort tommelen, og før fyrstikken raskt bort til åpningen på reagensglasset. Observer det som skjer.

Del 2: Knallgass 1 Gjenta punkt 1 til 4 i del 1 med et nytt reagensglass, og ha et ubrukt reagensglass klart. 2 Når det har brust en stund, skal dere sette de to reagensglassene sammen slik figuren viser. Reagensglasset med løsningen skal være nederst og det ubrukte glasset øverst. Hold tommelen over reagensglasset med løsningen mens du plasserer det tomme reagensglasset over så raskt du kan. Unngå at det blir for mye åpning mellom glassene – hold gjerne litt rundt der reagensglassene står mot hverandre. 3 En person tenner en fyrstikk og har den klar, mens en annen fjerner Hydrogengass det nederste reagensglasset. Det øverste bør holdes med åpningen pekende nedover. 4 Hold fyrstikken inntil åpningen. Observer. Spørsmål til resultat og drøfting Del 1: Hydrogengass – Hva skjer når du putter magnesiumbiten ned i sitronsyreløsningen? Hvilken gass blir dannet? – Hvorfor må du holde tommelen over åpningen i glasset mens det bruser? – Hørte du noe da du holdt den tente fyrstikken inntil åpningen? Hva skjedde? Del 2: Knallgass – Hva er det i det «tomme» reagensglasset? – Hva skjer når du holder dette over reagensglasset med hydrogengass? – Hva hørte du da den tente fyrstikken ble holdt inntil åpningen på reagensglasset? Sammenlikn med del 1 – var lyden annerledes? Hvorfor er det slik, tror du? (Tips: Hva lærte du i forsøket der du laget Vurderingseksemplar oksygengass?) – Observerte du noe på innsiden av reagensglasset? Beskriv.

6 Utforsk – fyll og tøm en ballong

I denne aktiviteten skal du og labpartneren din bruke kreativitet, nysgjerrighet og det dere kan om kjemiske reaksjoner, til å blåse opp en ballong uten å bruke munnen eller en pumpe. Når ballongen er blitt blåst opp, er utfordringen å tømme den igjen uten å ta hull på den eller la innholdet tappes ut gjennom åpningen.

Du trenger

– En ballong – Valgfritt utstyr og kjemikalier

Framgangsmåte 1 Lag et tankekart og skriv ned alle mulige forslag du har som løsning på utfordringen. Diskuter forslagene med labpartneren din og velg den beste ideen. 2 Skriv ned hvilket utstyr og hvilke kjemikalier dere trenger for å gjennomføre forsøket. Skriv også ned hvilke sikkerhetshensyn dere må ta når dere skal gjennomføre forsøket. 3 Få planen godkjent av læreren før dere starter. 4 Gjennomfør forsøket. Spørsmål til resultat og drøfting – Fungerte forsøket? Skriv en evaluering. Hva fungerte godt? Hva fungerte mindre godt eller ikke i det hele tatt? – Gjorde dere noen justeringer underveis? Hva og hvorfor? – Skriv en faglig forklaring på hvorfor ballongen ble blåst opp, og hvorfor den så ble tømt. Vurderingseksemplar