elektronene bestemmer

Grunnstoffenes egenskaper – elektronene bestemmer

I naturen finner vi sjelden atomer alene. De går gjerne sammen med andre atomer og danner alle de millioner av ulike stoffer som finnes. Det varierer hvor lett de ulike atomene binder seg til andre atomer, og vi kan ofte bruke periodesystemet til å forutsi hvilke atomer som vil gå sammen og hvilke stoffer de danner.

Karbonatomet (svarte kuler i modellen) har fire ytterelektroner og binder seg lett til andre atomer. Derfor inngår karbon i mange ulike stoffer, for eksempel i DNA (arvestoffet). Bildet viser en liten bit av en modell av et DNA-molekyl. De ytterste elektronene Når atomer kommer sammen, kan de binde seg til hverandre – vi sier at atomene reagerer med hverandre. Det oppstår elektriske krefter mellom atomene, som holder dem sammen. Disse kreftene kaller vi kjemiske bindinger. Antall elektroner i det ytterste skallet har betydning for hvor lett ulike atomer binder seg til hverandre. Ytterelektronene kan derfor gi oss viktig informasjon om grunnstoffenes egenskaper og hvordan de reagerer med andre stoffer. Vurderingseksemplar

Når to eller flere ulike stoffer blandes, kan det skje en kjemisk reaksjon og nye stoffer dannes. Det er viktig å planlegge godt og følge labvettreglene når du gjør forsøk i kjemi. Gjør disse elevene det?

Karbonatomet binder seg lett til andre atomer og inngår derfor i kjemiske forbindelser som CO2, DNA og Diskuter – labvettregler Når vi jobber med kjemikalier på lab er det viktig å kjenne til labvettreglene og følge disse. Ta en titt på labvettreglene bak i boka, og diskuter hvorfor det er viktig å følge disse reglene. Bryter elevene på bildet til venstre noen av reglene? Sammen for fullt ytterskall Eksperimenter har vist at atomer som har åtte elektroner i det ytterste skallet, ikke reagerer så lett med andre atomer. Det er fordi en elektronfordeling med åtte elektroner i det ytterste skallet gir stabile atomer. Vi sier gjerne at atomene har fullt ytterskall når de har en slik elektronfordeling. Atomer som ikke har åtte elektroner i det ytterste skallet, vil derimot binde seg til andre atomer dersom det gjør at de får fullt ytterskall. glukose. Men karbonatomet kan også binde seg til andre karbon atomer, og danner da stoffer med svært forskjellige egenskaper. Kull, grafitt og diamant består alle av bare karbonatomer.Vurderingseksemplar Grunnstoffene i gruppe 18, som for eksempel helium og neon, har atomer med fullt ytterskall og reagerer derfor svært sjelden med andre stoffer. Grunnstoffene i gruppe 1 og 17 har derimot ikke fullt ytterskall og reagerer derfor lett med andre stoffer. Et eksempel er når metallet natrium i gruppe 1 og gassen klor i gruppe 17 reagerer med hverandre og danner natriumklorid – som er det samme som bordsalt.

Atomer som ikke har fullt ytterskall, kan altså reagere med andre atomer for å få fullt ytterskall. Noen atomer går sammen og deler på ytterelektronene, mens andre atomer utveksler ytterelektroner ved at det ene atomet gir fra seg ett eller flere elektroner som det andre atomet tar opp. Slik oppstår kjemiske bindinger.

Dersom atomene gir fra seg og tar opp elektroner, får vi forbindelser som vi kaller salter – vanlig bordsalt (NaCl) er et eksempel. Når to eller flere atomer går sammen og deler på elektroner, får vi et molekyl. Stoffer som hydrogengass (H2) og vann (H2O) består av molekyler.

Åtteregelen Det finnes en tommelfingerregel som kalles åtteregelen. Den sier at atomer ofte binder seg til hverandre slik at de får åtte elektroner i det ytterste skallet. Denne regelen gjelder i hovedsak for de 20 første grunnstoffene, og særlig for periode to, fordi fordelingen av elektroner blir mer komplisert jo lenger ut i periodesystemet vi kommer. Hydrogen og helium er unntak fra regelen fordi de har fullt ytterskall med to elektroner. Hva leste du nå? 1 Hva er en kjemisk binding? 2 Hvorfor oppstår kjemiske bindinger? 3 Hva er et molekyl? 4 Hva er et salt? Vurderingseksemplar