Gaute Lund Rønnebu
Knut Rød o g ansvaret for holocaust i Norge
Forbrytelse utenstraff
KnutRødogansvaretforholocaustiNorge
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillatt åkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdelerav utgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor. Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpus igenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdog uttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne. Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
©2025H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard),Oslo www.aschehoug.no Omslagsdesign:ErlendAskhov Omslagsfoto:Riksarkivet(forside),GeorgW.Fossum/NTB(bakside) Sattmed11/15pkt.MinionhosType-itAS,Trondheim2025 Papir:70gHolmenBookCream1,8/115gArcticmatt Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2025
ISBN978-82-03-45785-2
Innhold
Dom4094 .............................................
TilfelletKnutRød ......................................
DELI–Rettssakene 13
Fredenogoppgjøret(1945) ..............................
Denførsterettssaken(1946)
Mellomspill(1947) .....................................
Denandrerettssaken(1948) .............................
Straffogverdighet(1948–50) ............................
DELII–De«tause»årene 119
Ikrigensskygge(1950–60)
Fortidensgufs(1960–70) ................................
Brytningstid(1970–80)
Fra«R»tilRød(1980–90) ...............................
DELIII–EtprismetilholocaustiNorge 171
Åstedet(1990–95)
Restitusjonen(1995–2000)...............................
Rustneminner(2000–05)
Kaldespor(2006–08) ...................................
Lovenogretten(2009–12)
Dennorskeforbrytelsen(2013–25)........................
Lagdommerjohanmunthecappelen vistetegntil utålmodighet.Dentiltaltehaddesålangtuttaltsegom partimedlemskapetsittiNasjonalSamlingoghvordanhan kominniStatspolitietunderokkupasjonen.
«MensåviljeggjernehaDeresforklaringomdenmere alvorligedelavtiltalen–jødearrestasjonene»,salagdommeren.
«Jeghaddeikkeannenbefatningmedsakenenndentekniskesidevedutsettelsenavpolitifolkforåforetaarrestasjonene»,lødsvaret.
«DetfaltDemikkeinnåsineitildenneaksjon?»fortsatte Cappelen.
«Jegsaatjegikkeforstoden,forvihaddejoikkenoejødeproblemiNorge.Sidenforstojegatdetvartyskernesomsto bak.Veddenandreaksjonmotdekvinneligejøder,bledetpå forhåndsagtifraatdisseskullesendestilTyskland.»
«HvagjordeDeda?»
«Omjeghaddenektet,såhaddejødeaksjonenallikevelgått singang.»
«Jo,dettrorjegogså,menhaddeDenektet,såhaddeDeikke idagværtmedansvarligfordette.»1
Tredagersenere,mandag4.februar1946,menteflertallet avrettensdommereåkunnefastslåatdentiltalteikrigsårene ikkehaddegåttinniNasjonalSamlingogStatspolitietforå ytefiendenbistand,«mentvertimotforåmotarbeideham».
Handlingenevarderforikkeåansesombruddpåstraffebudeneitiltalen.
Cappelentokdissens.Ogsåhanfantdetbevistatdentidligerepolitiinspektørenhaddebedrevetetviktigarbeidtilnytte formotstandsbevegelsen,menhanvarsterktuenigiatdet kvalifisertetilfrifinnelse.Særligalvorligvararrestasjoneneav jødenehøsten1942:«Jegmenerattiltaltepådettetidspunktet daenavtyskernesstørsteskjendselshandlingeriNorgefant sted–sviktetsompolitimann»,salagdommeren.
RiksadvokatenanketfrifinnelsenogfikkmedholdiHøyesterettiaugustsammeår.Dasakenkomopppånyttilagmannsretteniapril1948,gikkdentiltalteigjenfrietterdetsom dennegangenvarenenstemmigavgjørelse.
Landssviksakenblearkivertsomdom4094.
«JegskulleværtsendttilAuschwitz»,sakunstnerenVictor Lindtil VG imars2006,«mendefantossikke.»2 Forførste gangstiltehanutstatuen Gjerningsmannen.Figurensbekledningvarumiskjenneligennazi-tyskuniformogpositurenen likeutvetydigHitler-hilsen.Mendetvarennorsktjenestemannsomvarnavngittpågranittsokkelen:
Ledetarrestasjonene avjødeneiOslo somble
sendttilAuschwitz
26.november1942
Frikjentavnorskrett1948
AnsattiOslopolitiettil1965
Lindfikkrosforsittsterkebudskapomdomstolenesmanglendeansvarliggjøringavnordmennenesombidrotilutryddelsenavjødeneunderandreverdenskrig.Hanmøttelikevel ogsåskepsistildenensidigefremstillingenhansavRødsom nazistiskgjerningsmann.
Påenannendelavstatuenssokkelhetdet:«Minnesmerket stårtildommenfra9.april1948eropphevet.»Denuforsonlige betingelsenledettilenoppblussingavdebattenomenavdet norskelandssvikoppgjøretsmestomstridtesaker.
TilfelletKnutRød
Overetruteteslips somsitternoeskjevtpåenlys skjortemedoppbrettedeermer,seretparsmaleøyne rettinnikameralinsen.1 Bildetertatt10.juli1945påIlebu utenforOslo,hvortusenvisavlandssviksiktedesattfengsleti månedeneetterfrigjøringenmensdeventetpååfåviteom ellernårsakenderesskulleoppfordomstolene.
Motsluttenavdentyskeokkupasjonenhaddenorskepolitimyndigheterieksilutarbeidet«Listenr.1overpersonersom ermistenktforgroverearteravlandssvik».DervarKnutRød oppførtsominspektøriStatspolitietogmedlemavNasjonal Samling.Den14.maiutstedtepolitimesterenihovedstadenen arrestordremotham.2
DafangebildetpåIlebubletatt,haddeRødsittetivaretekt inestentomåneder.Hanhaddenettoppfylt45år.Ansiktsuttrykketervanskeligålese.Erdetbehersketogselvsikkert? Viserdetenredselforhvasomventer,ellererhanbekymringsløs?Erdetkanskjeingenavdelene–menetresultatavathan iøyeblikketgjørakkuratdetfotografenberom?
Rødslandssvikprosessskullekommetilåvareinestenfem år.Denendtemedtofrifinnelserogathanfikktilbakesin gamlestillingipolitiet.Imars1950skrevavisen Nationen om «tilfelletKnutRød».Deretterforsvantsakenfradenoffentlige bevissthetenitretiår.
Førstrundt1980dukketdenoppigjeniforbindelsemed
ennyogforsterketinteressefordennorskemedvirkningentil deportasjonenavnærmere800jøderfralandetunderandre verdenskrig.Dabledenkaltforlandssvikoppgjørets«merkeligsterettssak».
Sidenhar«tilfelletKnutRød»stadigblittdiskutert.Hvordanlagmannsrettenkunnekommefremtilfrifinnelse,har værtdetsentralespørsmålet,menbreddeniproblemstillingenesomharblittreistrundtsaken,gjenspeilesibakgrunnen tilordskiftetsulikedeltakere:jurister,historikere,kriminologer,kunstnere,sosiologer,journalister,filosoferogforfattere harengasjertseg,itilleggtilholocaustoverlevende,ofrenes etterkommereogenrekkeandresamfunnsborgere.
Diskusjonenehardreidsegomfrifinnelsesdommenesrettslige,historiskeogmoralskesider,hvasakensdokumenterfortellerogikkefortelleromdetsomskjedde,ogomjødenes stillingisamfunnetunderogetterokkupasjonen.Tilsammen hardebattenblittenlabyrintogbådeRødsreellehandlinger ogdomstolenesvurderingavdemhardermedværtkrevende åforklare,ennsifastslåmedsikkerhet.Bakaltsammenligger enantakelseomatsakenrommersvarpånoestørre–omdet norskemedansvaretforholocaustogvårtegetforholdtilfolkemordetpåjødene.RettsprosessenmotRødlarsegidag,80 årsenere,derforvanskeligskillefrasinegenforhistoriesåvel somfraettervirkningenedenharhatt.
Itilleggtilselvefrifinnelsesdommenefra1946og1948bestårRødslandssvikmappeiRiksarkivetavenmengdeavhørsreferater,erklæringer,attester,korrespondanserograpporter. Etterforskningenogrettssakeneinvolverteenrekkeaktører, noenavdemprominenteogberyktedenavnfranorskkrigsogokkupasjonshistorie,sompåetellerfleretidspunktkrysset veierellergjordesegerfaringermedRødogharetterlattbesnærendeavtrykkimaterialet.
Deetterhvertmangfoldigegjengivelseneavsakenilitteraturen,populærkulturenogforskningenharlagttilytterligere sporframangeandrelandssvikprosesser,Statspolitietogtyske institusjoner,presseogmediaogulikepersonarkiver.Disse kildeneerlangtfraferdigutforsket,ogdeulikemåteneRødsakenharblitttolketpå,harhellerikkeværtgittnoenhelhetligfremstillingtidligere.Dennebokenerikkeenbiografiover Rød,menentredelthistoriskundersøkelsesomgiretoverblikkoverkompleksitetenisakenogviserhvordandenhar blitttiletfenomeninorskoffentlighet.
FørstgjennomgåsrettssakenemotRødogderesomstendigheterisistehalvdelav1940-årene.Hvakanviviteomdetsom komfremirettssalen,hvilkespørsmålvardetdomstolenebehandlet,oghvavarreaksjonenepåfrifinnelseneisamtiden?
Bokensandredelviserhvordanforfølgelsenavjødenei Norgeblefremstiltitiåreneetterkrigen,hvordetbleavoppmerksomhetenrundtRødidenneperioden,oghvordandet etterhvertigjenblerettetsøkelysmotlandssviksakenhans.
Dentredjeogavsluttendedelenfølgerdesiste35årenes offentligemeningsutvekslingomfrifinnelsene.Detteseesopp motdenparallellekunnskapsutviklingenogdeskiftendehistoriskeperspektivenepåholocaustiNorge.Utgangspunkteter atRød-sakenharfyltfunksjonensometprismefordebatten omdetnorskemedansvaretforfolkemordetpåjødene.
Hittilliteellerheltubenyttethistoriskmaterialekaster underveisogsålysovernyesiderved«tilfelletKnutRød». Ambisjoneneråholdemulighetenåpen:Finnesdetenveiut avlabyrinten?
DELI Rettssakene
«Hvisdetersant,erdet unødvendigmedvitner.»
Æsopsfabler
Itidenetterfrigjøringenvardetetmylderavpolitiskehensynog kravsomskullehåndteres.Gjenopprettelsenavdemokratietog rettsstatenmåtteskjeienanspentsituasjon,somlandet,folket ogsystemetaldrihaddeopplevdfør.Detmoralskebildetvarofte komplisert,ogskilletmellomrettoggaltvarikkenødvendigvis detsammejuridisksomsosialt.
Krigensofrevarmange.Menhvilkenplassfikkjødeneilandssvikoppgjøret,desomunderokkupasjonenpådetmestbrutale vishaddeblittarrestertogdeportertellerdrevetpådesperatflukt fraNorge?
DentidligerepolitiinspektørenKnutRødbleimai1945siktet foråhahattenledenderolleiaksjoneneiOslosomtilsluttførte flerehundreavjødeneidødeninazistenesgasskamre.Kunne detværenoentvilomathanmåttestraffes?
Fredenogoppgjøret(1945)
Den32årgamle juristenJohs.Andenæssattesegbak mikrofonenilokalenetilNorskRikskringkasting.Det haddeblittmidtenavmai1945,ogidetfrigjortefolket fantesdetsterkeforventningertildetkommendeoppgjøretmedlandssvikerne.VedavslutningenavandreverdenskrigiEuropalotbefolkningenifleretyskokkupertelandsin lengeundertrykteaggresjonmotnazisteneogderesmedløperekommetiluttrykksomvoldsutøvelseoglynsjinger.Med sitttidligebudomomfattendestraffeforfølgelsehaddenorskeeksilmyndigheterhåpetåforebyggeenslikselvtekt.Som nyutnevntkonsulentvedRiksadvokatenskontorvarAndenæs’oppdragåunderstrekebetydningenavåholdefastveden statsforfatningsom,medhansord,«forbyrikkebareåstraffe utendom,menogsååstraffedømmeutenetter lov».1
EksilregjeringeniLondonhaddeutarbeidetflereprovisoriskeanordningermedsiktepåetbredtogeffektivtrettslig oppgjørmedokkupasjonsregimetshjelperesåfortkrigenvar over.Hensiktenvarikkebareåslånedpådemsomaktivt kjempetfornazistenessak,menogsåpådemsomstøttetforræderenVidkunQuislingoghansbevegelse.
I1941valgteeksilregjeringenåtadødsstraffinnigjeniden borgerligestraffeloven.2 Ijanuar1942fulgteetdekretsomkriminalisertetilslutningtilNasjonalSamling(NS),partietsom stoforundergravingavlandetskonstitusjon.
Foråskaffelegitimitetforanordningeneogdetplanlagte rettsoppgjørethosdemsomdrevmotstandskamppånorsk jord,førteJustisdepartementetiLondonfra1943enløpende dialogmedhjemmefrontensledelse.DennedsatteenegenlovkomitémedjuristeneWilhelmThagaard,ErikSolem,Sven ArntzenogJensChr.Haugesomskrevutkasttilennyog samletanordning.Deførsteåreneetterkrigenkomdetre sistnevntetilåinneharollenesomhenholdsvislagmann,riksadvokatogforsvarsminister–ogallekompåhversinmåte ogsåtilåfådirekteberøringmedKnutRødssak.
Likeførjuli1944vedtokKongenistatsråddennyelandssvikanordningen.Denavløstedetidligerebestemmelsene,men varogsåselvprovisorisk.Anordningens§2stadfestetatmedlemskapiNSogpartitilknyttedeorganisasjonerheltfrainvasjonsdagen9.april1940varforbudt.Detsammegjaldtutilbørligberikelseforutførtetjenesterogannenunderstøttelseav fiendensomalleredevaromtaltidenborgerligeellermilitære straffelovenav1902.
§86idenborgerligestraffelovenvardenjuridiskehovedbestemmelsensomskulleliggetilgrunnforlandssvikoppgjøret.Dengjaldtden«somretsstridigbærervaabenmodNorge, ellersomunderenkrig,hvoriNorgedeltager,ellermedsaadan krigforøieyderfiendenbistandiraadellerdaadellersvækker NorgesellernogenmedNorgeforbundenstatsstridsevne».
Paragrafenrammetbredt,mendetvarikkepraktiskmulig åstraffealleslikdensto,sidenminimumsstraffenvartreårs fengselogsværtmangevillekunnefalleinnunderden.EksilmyndigheteneberegnetantalletNS-medlemmertilåliggei overkantav40000,ogmeddesværtulikearteneoggradeneav samarbeidmedfiendensomokkupasjonenellershaddeskapt, antokdeatdettotaleantalletsakervillekommepårundt 50000.3 Detvarderforheltsentraltatlandssvikanordningen
laopptilutstraktbrukavtvangsarbeid,bøteroginndragning somalternativreaksjonavhengigavdenstraffbarehandlingensomfangogkarakter,samttapavborgerligerettigheterfor enperiode.4 Anordningens§5åpnetdessutenforbortfallav straff«formindrealvorligeforhold,nårgodegjerningerellers varutført».
Påtrossavbekymringeneblantbådeinnbyggereogmyndigheterforukontrollerbaretilstanderlikdemsomoppstopå detraserteeuropeiskekontinentet,gikkovergangentilfred noksåroligforsegiNorge.Delvisskyldtesdetatstyringsforholdenevaravklartpåforhånd.Enalliertmilitærkommando rykketinnsammenmedhjemmefrontstyrkenemensoffentligeinstitusjonerihovedsakvarintakte.Presseogradiokunne ogsåtasibrukumiddelbart.Dettegjordedetmuligåopprettholdeenvissfellesordentilkongeogregjeringvartilbakeog Stortingetkunnesamlesigjen.
Omstendighetenevarekstraordinæreogutfordringene mange,mennasjonaldagenblefeiretoverhelelandet«iseierensogsamlingenstegn»,som Aftenposten skrev.5 Regnetfalt overhovedstadenutovermorgenen,ogpåAkershusfestning vardetutendørsgudstjenesteklokkenåtte.DabiskopEivind Berggravminnetomatogså«denne17demaiharskyer»,siktethanlikevelikketilværet,mendesterkespenningenesom haddebyggetsegoppmellomnordmenn,ogsånæreogkjente, gjennomfemårsokkupasjon.6 Folketvillehelstsefremover ogtamedsegkundetbestefrakampenstid,fortsatteBerggrav,førhanlatil:«Mentildetbestehørerdetverste.»7 Fem månedersenereskullebiskopenfåentelefonfraetterforskerne vedpolitietslandssvikavdeling,somvillevitehansmeningom KnutRød.
Åfårettsstatenpåbenaigjeninnebarogsååfåoppgjøret«medquislingenespolitiskekonkursbo»hurtigogeffek-
tivtoverstått,slikdenkommendediplomatEinarAnsteensen skrevietinnleggi VerdensGang :«Deterenbørvimålaste avoss.Førdetergjort,erikkebefrielsenfullstendig»,lahan til.8 IenannenkronikkisammeavisuttrykteErikSolematdet lovverketsomnåvarpåplass,gagodeutsiktertiletriktigog rettferdigoppgjørmedlandssvikerne.Denerfarnedommeren minnetomatdetvaren«overmåtevanskeligogomfattende» oppgavedenorskedomstolenestooverfor.9
Detvarsamtidiglangtfrafullenighetomdetkommende rettsoppgjøretsinnretning.DenfremtredendejuristenJon Skeie,landetsenesteprofessoristrafferett,varblantdemest skeptisketillandssvikanordningenogdethansåpåsom«ugyldigeelleribestefallmegetomtvistelige»avvikfraGrunnloven samtenoverkjøringavmaktfordelingsprinsippet.10 Detoppsto ikkeminstdiskusjoneromhvorvidtdetåstraffenoenforNSmedlemskapinnebarågienlovtilbakevirkendekraft,ogitilleggvargjeninnføringenavdødsstraffspesieltomstridt.
Foråinformereomogklargjørehvilkepremisserogprinsippersomlåtilgrunnfordenplanlagterettsprosessen,sendte NRKfra21.maienserieradioforelesninger.11 Johs.Andenæs varførstemannutundertittelen«Grunnlovogrettssikkerhet». Etterpåminnelsenomrettsstatensgrunnsetningeromlovog domopplystehan«atbestemmelseneilandssvikanordningen skalanvendespådesmåsyndere,bestemmelseneistraffeloven fordemergraverendetilfellene».12
Hellerikkelandssvikanordningendekketimidlertidalle eventualiteterogmuligevarianter.Rettsstatsprinsippetkunne dermed,innrømmetAndenæs,føre«tilathandlingersomalle anstendigemenneskererenigeomfortjenerstraff,måpassere upåtalt,fordilovgivningenikkeharværtforutseendenoktilå tenkepåtilfellet».13
Todageretteratdetførsteforedragetgikkutoverete-
ren,publiserteflerenorskeaviserenlanglisteovermistenkte landssvikeresompolitiethaddepågrepetsidenfrigjøringen. ÉnavdemvardentidligerestatspolitimannenogNS-eren KnutRød.Ienparentesbaknavnethansopplystepressenom dettredjepunktetsompolitimesterenhaddepåførtarrestordren:Rødvar«lederenavaksjonenmotjødeneiOslo».14
Politietogkrigen
Påetkursfornyutnevntestatsadvokatertidligijuni1945 redegjorderikspolitisjefen,AndreasAulie,fordenprekære situasjonenetatenhansstoi.Ved«riketsfrigjøring»hadde rundt2200embets-ogtjenestemennipolitietsomhadde værtmedlemavNS,blittsuspendertellerfjernet.Politistyrkenvarskåretkraftigned«ogaltforlitentilåklaredenveldige arbeidsbyrdesomnukommeriforbindelsemedfrigjøringen ogopprydningen»,forklartehan.15 Halveringenavtilgjengeligetjenestemenngjordedetpåtrengendeåfåigangopprydningenogåbringedeklarertetilbakeitjeneste.16
Politietsrolleunderkrigenskiltesegfradendeflesteandre norskeoffentligeinstitusjonerhaddespilt.Dettodelteokkupasjonsregimetsombleetablertisluttenavseptember1940, bestoavennorskmarionettregjeringsomvardominertav NasjonalSamling,menvarkontrollertavettysksiviltstyre underledelseavHitlerspersonligutnevntestattholder,rikskommissærJosefTerboven.Regimetsambisjonvaråvinne nordmenneneovertilnasjonalsosialismenssak.Somendelav nyordningenavsamfunnetbledetopprettetetegetpolitidepartementmedNS-koryfeenJonasLiesomsåkaltkommissariskstatsråd.Hangikkrasktigangmedåknyttepolitiettettere tilpartiet.Vervingenietatensenhøsten1940lyktesiengrad regimetikkeklarteågjenskapeinoenandreinstitusjoner.Noe
avnøkkelenlåidetkollektivepresset,ogvedflerepolitikamre meldtemannskapetseginnsamlet.
Iløpetavvinterenogvåren1941ledetLiesåenreorganiseringavdetnorskepolitietsomvarsterktpåvirketavSS,det tyskenazipartietsparamilitærepoliti-ogsikkerhetsapparat sombleledetavHeinrichHimmleriBerlin.Detnyesystemet deltenorskpolitiitohovedgrener,ordenspolitiogsikkerhetspoliti.InnunderdetsistehørteetterhvertGrensepolitiet,KriminalpolitietogStatspolitiet.Detsomsidensluttenav1930årenehaddeværtovervåkningsavdelingeniOslo-politiet,ble grunnstammeniStatspolitiet,hvormedlemskapiNSvarpåkrevdforalleansatte.Denneenhetenskulletasegav«politiske saker»ogtokformsomenmermoderatnorskparallelltildet beryktedetyskeGestapo.
TilåledeStatspolitietutpekteJonasLieenkjenningfraet tidligereoppholdiØst-Finnmark.KarlA.Marthinsenhadde militærbakgrunn,oghanhaddeheltsidenpartistiftelseni 1933ogsåværtettrofastogivrigNS-medlem.17 Marthinsenble formeltunderlagtdetnorskesikkerhetspolitietssjef(enstilling hanselvovertoki1943),menforholdtsegprimærttilLieog dettyskesikkerhetspolitietdirekte.18 DettyskepolitietstilstedeværelseiNorgevarhovedsakeliginnrettetmotåslånedpå norskmotstandsvirksomhet,mendethaddeogsåenegenavdelingforsåkaltejødesaker,somfrafebruar1941bleledetav den31årgamleSS-offiserenWilhelmWagner.
Vedinngangentillandssvikoppgjøretvardetiutgangspunktetbetydeligforskjellpåpolitifolksomhaddetjenestegjortidetordinærepolitiet,somforenstordeltokseg avvanligeordensforstyrrelserogkriminalsaker,ogdemsom haddeværtiStatspolitiet,somhaddeioppgaveåbeskytteNSregimet.Ijuni1945beskrevrikspolitisjefAulieokkupasjonstidensstatspolitisomfryktetogavskydd.19 Detvarderforneppe
helttilfeldigatlandssvikoppgjøretsallerførsterettssakgjaldt enmedbakgrunnherfra.
ReidarHaalandhaddei1945blitt26år.Hanhaddemeldt seginniNSlikeførjuli1940ogvervetsegfrivilligtiløstfrontensomSS-soldatåretetter.Etteråhakommettilbakei1943 gikkhaninnsomkonstabeliStatspolitiet,førGestaporekruttertehamsometterforskerforrestenavkrigen.20 Itysktjeneste torturertehanflerenorskefanger. Aftenposten skrevatdentiltalte«utenhemninger[hadde]hattgledeavåøvegrusomheter overforlandsmenn».21
BlantvitneneiHaaland-sakenvardentiltalteskollegai Statspolitiet,«denberyktedeangiver»EinarDønnum,som haddegåtthelhjertetinnfornyordningen.Aviseneomtalte hamsom«storbøddelen».PåspørsmålfraaktorsvarteDønnumatdetiStatspolitietoffisieltikkevartillattmedmishandlingavfanger,men«overlatttildeunderordnedeåavgjøreom detvarnødvendigåbenyttevold».22
Lagmannsrettenkonkluderteallerede16.julimedatReidarHaaland«fulltutharforståttatdemishandlinger[…] hanforetokoverforlandsmennforåpresseframopplysninger vartilgagnfortyskerneskrigsinteresser»–ogdømtehamtil døden.IsinvurderingavankenfastsloHøyesterettlandssvikanordningensgyldighet.23 DommenmotHaalandbleopprettholdt,oghanbleskuttpåAkershusfestning17.august.
RettssakenbefestetinntrykketavStatspolitietsbrutalitet, menogsåavatetradikaliserendegenerasjonsskiftehaddefunnetstedietatenfraogmed1943.24 Hirdmennoghjemvendte SS-frivilligeovertokdaistorgradstillingeretterfolksomslutteteller,inoentilfeller,bleavslørtsommotstandsfolk.
Dettyskehelvete
Historieneomtorturavnordmenngjordesterktinntrykki 1945.Detgjordeogsåbeskrivelseneavnazisteneskonsentrasjons-ogutryddelsesleirerpåkontinentetognyheteneom gasskamrenesomhaddeværtibrukder.«Detergrunntilå frykteatmangeavdenorskejødereromkommet,mennoen sikkerbekreftelsepådetforeliggerikke»,skrev Aftenposten en ukeetterdentyskekapitulasjonen. Dagbladet intervjuet24. mainoenavdeoverlevendejødeneomderesadskillelsefra familiemedlemmeriAuschwitz:«Vivissteikkehvasomskulle skjedadeblesendtavsted.Vifikkikkeenganglovtilåsiadjø», fortaltede.25
Selvomokkupasjonsregimetikkeumiddelbartinnførteformellesanksjonermotjødene,besluttetdetyskemyndighetene, sompådettetidspunktethaddekontrolloverheleSør-Norge, alleredeimai1940åinndrajødenesradioer,lengeførden øvrigebefolkningenutenNS-medlemskapfikksineapparaterbeslaglagt.Detnorskepolitietstoforselveaksjonen.Sporadiskearrestasjonerogmishandlingavjøderforekomdet nesteåret.FørinvasjonenavSovjetunionenijuni1941,hvor Øst-Finnmarkvarettavoppmarsjområdene,fengslettysksikkerhetspolitiikkebareenlangrekkepersonerfraarbeiderbevegelseniNord-Norge,menogsåfemtenjødiskemenni landsdelen.26
EndrastiskendringinntraffdaNS-myndigheteneijanuar 1942krevdeJ-stempelijødeneslegitimasjonskort,ogdaQuislingimarsgjeninnførtegrunnlovsformuleringensomfra1814 til1851haddenektetjøderadgangtildetnorskeriket.Fra våren1942økteantalletenkeltarrestasjoneravjøderoverhele landet,ogregimetbegynteogsååbeslagleggejødersforretningerogboliger.
Påhøsteneskalertedenantijødiskepropagandaen,ogi oktoberinntrafftohendelsersomdannetenopptakttilden førstestoreaksjonensomrammetjødeneiNorge.IbegynnelsenavmånedeninnførteTerbovenunntakstilstandiTrøndelag.Denprimærehensiktenvaråfåhaspåmotstandsbevegelsen,menogsålokalejøderblemålrettetarrestert.Trondheim varalleredebyenhvordevoldeligetiltakenemotjøderhadde begynttidligst,ognåbledeytterligereforsterket.DeretterbegikkenpanikkslagenflyktninglosdrappåengrensepolitikonstabelpåØstfoldbanen.Skyldenblelagtpåtojødersomvar medmotstandsmannenpåtoget.Fådagersenere,26.oktober, fulgtearrestasjonenavallejødiskemennover15åriNorge. Igjenvardetnorskpolitisomstoforgjennomføringen.
Iennyogvoldsommassepågripelseenmånedsenereinnbraktehundrevisavpolitifolkjødiskekvinnerogbarnogen deleldrejødiskemennsomhaddeblittløslatt7.november. Ikkeenganggamleogsvake,gravideellersykehuspasienter varunntatt.Vettskremteogfortviletbledealletvungetmed nedtilOslohavn,hvordettyskeskipetD/S Donau låklart. Fengsledejøderfraandredeleravlandetbletransporterttil hovedstaden,menikkealleankomfør Donau lafrakaived 15-tiden26.november1942.Etteratdeifleremånederhadde værtinnesperretogreddeforhvasomkomtilåskje,sendte regimetdemombordpådenandrestoreskipstransporten medjøderfraNorge,medM/S Gotenland isluttenavfebruar 1943.
Hvormangejødersomtilsammenhaddeværtombordide toskipene,varfortsattsværtusikkertdenførstetidenetterfrigjøringen.Den19.juni1945kunne Aftenposten opplyse:«De norskejøderblemyrdetstraksetterankomsttildetyskekonsentrasjonsleirer.Bare12avca.1000ersluppetlevendefradet tyskehelvete.»27 Uttrykket«dettyskehelvete»varbetegnende
forsamtidenssynpåkrigenskonsekvenser.Desammeordene blebruktomlidelsenealledeportertenordmennhaddegått gjennom,frakvinnenesomvariRavensbrück,tildemsom forsvanti«detausesleir»iNatzweilersåvelsomiAuschwitz.28 Detvarnoeubegripeligoveromfangetavdemenneskelige tapene.
Fornordmennflestvarkaosetsomfremdelesutspantseg idetutbombedeognedbrenteEuropa,dessutennoeganske fjernt.Mangestederblekrigenssivilisasjonssammenbruddavløstavfrigjøringenssolidaritetskollaps.29 INorgevaroppgjøretførstogfremstknyttettil quislingene.IFrankrikevardet latinskeordet collaborare ibrukfra1940sometbegrepfor skamfulltsamarbeidmedfienden.30 I1945tilbakeholdtden norskepressenfåelleringenpersonopplysningeromdehjemligekollaboratørene.Detvarverkenukjentelleroversettat nordmennhaddeståttforarrestasjonenogoverleveringenav jødenetiltyskerne.Enfraokkupasjonstidenshemmeligepolitiledelseuttrykteblantannetijuniattjenestemenn«somf.eks. varmedpåjødearrestasjonene[…]haringenfremtidinnen etaten».31 Idensammeuttalelsenhetdetlikevelogsåatdet«fra politiholdblegjortetkolossaltarbeideforåreddejødene,og likesåforåreddelærerne».Detteskulle«selvfølgeligbligodskrevethverenkelt»,løddetvidere,førdetblelagttilathellerikke«desomdeltokivarslingstjenestener[…]glemt».Det lådermedisakensnaturatmangepolitifolketterkrigenville settesegselvietfordelaktiglysforåunngåstraffellersikresitt godenavnogrykte.
DaKnutRødvariforhørsretten6.juni1945,fikkhan direktespørsmålomsinbefatningmedaksjonenemotjødene. Hansvarteathanengangpåhøsten1942haddefått«ordre omåordnerentpolititeknisk»medarrestasjonene.Rødoppga ogsåathanmeldteseginniNSijanuar1941ogutigjeni
sluttenavseptember1943,menbedyretathanaldrihadde hattnoenpolitiskinteresse.Hangikkinnipartietforpå«den måteåoppnåbeskyttelseundersintjenestegjøringsompolitimann»,sahan.
Dommerentokpåtalemyndighetensfengslingsbegjæringtil følge.RødblesittendebaklåsogslåpåIlebu,idetsomfrem tilfrigjøringenhaddeværtGrinifangeleir.Påtalemyndigheten fikkenfristpåfiremåneder,«innenhvilkentidforundersøkelsemåværebegjærtellertiltalereist».32
DetdrøydemedåfåigangetterforskningenavRød,men neppefordidetbletattlettpåsaken.Pådenenesidenvardet sålitetvilomgrunnlagetforsiktelsenatandretilfellerkunne prioriteres.Pådenandrevaroppgjøretmedpolitietenspesieltkomplisertogomfattendeaffære.Etmangfoldavmotiver oginsentiverlåbakdenstoreandeleninnmeldtepolitimenn iNasjonalSamling.Blantdemsomhaddeblittståendeistillingensin,vardetendelsomvelvilligutførteoppgavenesine, ognoensommedtilsvarendeiverforsøkteåundergravedem. Mellomslikeytterpunkterlåulikegraderavmedvirkningog motarbeidelse.Foretterforskereogpåtalemyndighetvistedet segvanskeligåplasseremangehelteksaktidettelandskapet–ogikkeminstdraoppgrenseneforhvasomeventueltkunne ogskulle«godskrives».
FemdageretteratRødvariforhørsretten,skrev Aftenposten omutgivelsenavenlyrikksamlingfraden60årgamlehøyesterettsadvokatenLeifS.Rodeshånd.33 Hanhaddesidennoen årførkrigendrevetetadvokatkontorsammenmedkollegene RagnarChristophersenogPederA.Holm.Rodehaddeunder okkupasjonenforsvartmangenordmennibådedentyske krigsrettenogiNS’såkaltefolkedomstol.34 Athan«medoppbudavallsinintelligens,sinmenneskekunnskapogsinjuridiskekløktustanseligslossforsinelandsmennsliv,vilutallige
menneskerhaitakknemligminne»,skrevavisenomdenpoetiskejuristen.
Rodesdikthaddeværtspredtimotstandsmiljøeneunder krigen.Etterfrigjøringeninngikkendelavdemiboken -men detstegengrotid. 35 Ettavdiktenebærertittelen«Barnemordet iBetlehem».Ikorthugdeordmedetomsluttenderimmønstertramperdetfrembildetavdetnorskepolitietsombryter seginniskoletimenforåhentedejødiskeelevene.Såfortsetterdet:
Frøkenvilleogsåprøve åbeskyttesinesmå «Beggeparforeldremå varslesførst»–«Stoppdettøvet!
Alltingeribestegjenge, deviltreffedemombord, nåskalbortfraNorgesjord ryddeshelejødeslenget.
Altså,påmedskjerfogvanter, fortnåbarn,jegskalhafler.»
Hvakanfrøkengjøremer utenhjelpfranoenkanter?
Diktetkritisererviderepolitietslydighetfor«herskervinket», førdetavsluttesmeddennestrofen:
Ogdittegetfolkogland trampermedsinjødeliste gjennomlokketpådinkiste HenrikArnoldWergeland.36
Sammeukesomutgivelsenav -mendetstegengrotid påtok LeifS.RodesegåblidenvaretektsfengsledeKnutRødsadvokat.37
Kimentilenforsvarsstrategi
Rodevarsværtaktivgjennomhelesommeren1945.Enannen politimannhanbisto,varHaakonSchønning,ogdensaken varifølge Dagbladet «omfattetmedusedvanliginteressepå grunnavdemangeuvanligeomstendigheteromkringhans forhold».38 Rundtnyttår1945haddedettyskesikkerhetspolitietarrestertSchønningpåmistankeommotstandsarbeid,og hansattdesistedrøyefiremånedeneavokkupasjonenienecellepåAkershusfestning.Etterfrigjøringenblehansiktetfor NS-medlemskap,ogutoverdetforathanhaddelattsegbeordretilåarrangerefleresportsstevneriokkupasjonsregimets regiogslik«bidratttilåbryteidrettsfronten»,samtforåha angittensporvognsførerogenkonduktør.Isluttenavjuni forsøkteSchønningåbegåselvmordifortvilelseoveråhablitt fengsletpånytt,ogRoderykketdautipressenogbaomrofor sinklient.39
SamtidigoppnevnteJustisdepartementetRodetilåsitteien tremannsnemndsomskullebiståkunstnerforeningenemed åskapefellesretningslinjerforsineinternemedlemsopprydninger,desåkalteæresrettene.Slikeutenomrettsligeoppgjør iNorgefantstedpåflerenivåerogmåter,ikkebareinnenfor detstorenorskeorganisasjonsvesenet,menogsåiheltprivate sammenhenger.Beggedelerførtemedsegbådesosialeogøkonomiskekonsekvenserfordenenkelteoghansellerhennes nærmeste.
Iæresrettene,somhaddeeksklusjonavmedlemmenesom strengestereaksjonsform,varspørsmåletom«nasjonalhold-
ning»–omdemistenktehaddestiltsegimotNSogokkupasjonen–detavgjørendepunktet.40 Førsakentilenrekonvalesert HaakonSchønningkomoppiforhørsrettenisluttenavjuli, haddeRodealleredeknyttetdentildetsammepoenget:Den siktedehaddegjennomsinstillingipolitietangiveligkommetmedflereviktigeopplysningertilmotstandsbevegelsenog slikvistathanhadderettinnstilling.Hans«storearbeidfor Hjemmefrontenoppveiermangegangerdefeilhanharbegått»,menteRode.41 ForhørsrettenilaSchønningenrelativt kortvaretektsfengslingpååttedager.42
Advokatensretorikkvarsomberegnetpådenjusteringen ilandssvikanordningensomskjeddekorttidetterpå.Siden langtflerenordmennennanslåttblesattunderetterforskning etterfrigjøringen,måttenoegjøres.Ibegynnelsenavaugust 1945innførtemanettilleggtilanordningenforåoppnå enendasmidigererettshåndhevelse,slikkonstituertlagmann ErikSolemforklarteisinpublisertekommentarutgave.
Endringenav§5gjordeatdetikkelengerbarevarved «mindrealvorlige»gjerningeratstraffforNS-medlemskap kunnefallebort.Ogsåmedlemmetsgenerelleinnstillingkunne herettermedføredetsamme.Solemskrev:«Detavgjørendevil væreomdenskyldigeivirkelighetenharværtnasjonalsinnet ogharvistdetteigjerning.Oftekanforholdetværedetatden skyldigeistørreellermindregradharværtgjenstandforpress, mendenheletidharstiltsegavvisendeoverforN.S.ogdens virksomhet.»
Ogsåtidsrom(enkelteblemistenktforåhabedrevetillegaltarbeidkunmotsluttenavokkupasjonen,såkaltroingfor åkommesegpå«riktig»side)ogdetåhatatt«storrisiko»var faktorersommåttespilleinn.43 Nårdetgjaldtoffentligetjenestemennsomvarsiktetforbistandtilfiendenetter§86,ville denendeligevurderingenavsamarbeidetstillatelighetifølge
Solemavhengeavomdeutførtehandlingene«ioverveiende grad»haddekommetbefolkningenellersamfunnettilgode, ogomdevar«foreneligemeddentroskapsplikthanskylderdenlovligenorskemyndighet».Solempåpektesamtidig at«allhjelptilpågripelseogtransportavjøder»fremdelesvar alvorligehandlingersomogsåblerammetavandrebestemmelseristraffeloven,deriblant§223omulovligfrihetsberøvelse.44
OmtrentsamtidigmedjusteringenavlandssvikanordningenkomdetnyegenerelleretningslinjerfrarikspolitisjefAulie forbedømmelsenavsuspendertepolitifolk.DetskullenåskillesmellomdemsomhaddemeldtseginniNSunderdet kollektivepressethøsten1940,ogdemsomhaddegjortdet individueltogpåegetinitiativ.Viderevardetavbetydning omdesomhaddeværtiStatspolitiet,selvhaddevalgtågåinn ellerlattsegrekruttere.Tjenestemenniledendestillingerbar etekstrastortansvar.Detmåtteellers«stillesstrengekravom individuellbehandlingforallepolitifolksvedkommendeogtas hensyntildenenkeltesholdningogomdømme»,hetdetirikspolitisjefensinstruks.45
Detnorskerettsoppgjøretsspesielleomstendigheterkom ekstraklarttilsyneibehandlingenavsakenesomgjaldtStatspolitietsfolk:Desiktedeogtiltalteembets-ogtjenestemenneneherfravaripraksisskyldigetildetmotsattevarbevist.Det snuddedenjuridiskebevisbyrdenpåhodet,ogidennesituasjonenlåikkebareLeifS.Rodesstørsteutfordring–menogså mulighet–somKnutRødsadvokat.
Dennorskeførerforretten
Spørsmåletomdetnorskemedansvaretforforbrytelsenemot jødenekomførstoppirettenisakenmotVidkunQuisling sensommeren1945.Iløpetavsinnestentretimerlangeinnledning20.augustkomaktorAnnæusSchjødtinnpåNS-formannensbidragtildethankalteet«avdeuhyggeligstebladi okkupasjonenshistorie».46
Tojødiskevitnervarinnkalttillagmannsretten.Denene varLeoEitinger,somvarlegeoghaddekommettilNorgefra Tsjekkoslovakiasenti1930-årene.Hanblearrestertalleredei mars1942,menikkedeportertførmed Gotenland nestenet årsenere.EitingersmedisinsketittelskaffethamarbeidsoppgaverpåAuschwitz-Birkenau-kompleksetsfangesykehus.Det bidrotilåreddelivethans.Irettenfikkhanspørsmålom hvorvidtmassedrapeneikonsentrasjonsleirenevar«alminneligkjentblantjødene»iNorgei1942.Eitingersvarteatman haddeværtklaroverdeantijødiskeloveneiTysklandsiden 1935ogdegjentatteovergrepenesomfantstedundernazi-regimet.Gasskamrenevisstefolkherilandetderimotikkeom, mentehan.
OgsåAsrielHirschbledeportertifebruar1943.IvitneboksenbekreftethanEitingersskildringavtilintetgjørelsen.47 «Ingenavjødenestidligeretragedierkanmålesegmeddisse redsler»,skrev Aftenposten frarettslokaletiGamleLogen.«Det vardødsstillemensdetojødertalte.»48
Dentidligereavdelingslederenidettyskesikkerhetspolitiet iOslo, Hauptsturmführer WilhelmWagner,avgasittvitnemål pårettssakensfemtedag.HanvardenfremstetyskerepresentantensomvartilstedeveddeportasjonenavjødenefraNorge med Donau inovember1942.ItidligereavhørhaddeWagner«forsikretataksjonenvarigangsattetteroppfordringerfra
Quisling-regjeringen»,noesomvardetmotsatteavhvaden tiltalteNS-lederenhevdet.49
Irettenkomogsåarrestasjoneneavjødeneenlitenstundi søkelyset.Aktorspurtehvemsomforetokdem.
«Selvearrestasjonenblegjennomførtavdetnorskestatspoliti»,svarteWagner.
«Fantdetstedsamarbeidmellomdetnorskestatspolitiog dettyskesikkerhetspoliti?»villeSchjødtvite.
Wagnersvartemedetkortja.
«HarDekonferertf.eks.medgeneralmajorMarthinsenom dissespørsmål?»
HanhaddesnakketfleregangermedstatspolitisjefenKarlA. Marthinsen,responderteWagner,menkunneikkehuskenår denførstesamtalenmellomdemomaksjonenefantsted.
«VardetsåatdaDeførstegangsnakketmedham,varMarthinsenpådetrenemedatjødeneskulledeporteres?»
«Ja,Marthinsenvissteatjødeneskulledeporteres»,lød svaret.
SchjødtspurtederetteromWagnerhaddekommunisert ogsåmedandreidetnorskepolitiet.
«Ja,jegharhattkonferansermedgeneralmajorMarthinsens underordnede»,saWagnerognevntespesielt«inspektørRød […]somvaransattidetnorskestatspoliti.»
AvdeledendetyskepolitifolkeneidetokkuperteNorge utenomWagnerbegikkSS-sjefenWilhelmRediessselvmord påSkaugum8.mai,mensGestaposoverhodeiOslofra1941 tilbegynnelsenav1945,HellmuthReinhard,stakksegunnai Tysklandetterkrigen.50 EnavReinhardsunderordnede,WilhelmEsser,vitnetderimotirettssakenmotQuisling,menhellerikkehanbidrotilnoenavklaringomhvemsominitierte ellervisstehvaiforkantavaksjonenemotjødene.
Esseravlasinforklaringlørdag25.august.Sammedagvar
detKnutRødsturivitneboksen.Forførstegangfikkoffentlighetendermedetinnblikkiomstendighetenerundtaksjonene, ognoemerspesifiktidetnorskepolitietsogRødsegenrolle. SchjødtåpnetmedåspørreRødomhanendagfikkordreom åarrestereallejødiskemennmellom15og65år.
«Ja,detvarendaghøsten1942»,lødsvaret.
Schjødt:«HvemfikkDedenordrefra?»
«Avlederenavstatspolitiet.Marthinsen.»
PånestespørsmålsvarteRødbekreftendepåathanogsåselv haddeerfaringfrasamarbeidmellomnorskeogtyskepolitimyndigheter.SchjødtvilledernestviteomRødkunnetenke segmulighetenforatMarthinsenogQuislingpåforhånd haddekjennskaptilatjødeneskulledeporteresfraNorge.Det menteRødathanikkekunnesinoeom;hanhaddebarefått ordren.
«JegfårkanskjelovtilårefererehvaDeuttalteunderet avhøromdetibegynnelsenavjuli.Deteropplestogvedtattav Dem»,fortsatteSchjødtogsitertesåRødpåathanvar«overbevistomatsåvelQuislingsomMarthinsenlengeførpågripelsenskjeddemåhavisstomatdenskullefinnestedogat jødeneskulledeporteres».
KnutRødslanketnåsintidligereuttalelse:«Atdeskulle deportereservelkanskjelittmegetsagt»,uttaltehan.Aktor pressethamikkemerpådettepunktet.Istedetbrøtrettens formann,ErikSolem,inniutspørringen:
«VarDeklaroveratjødenevilleblisendtutavlandet?»
«Detvarjegikkeklaroverdademannligejøderbletatt»,sa Rød.
«TroddeDeatdeskullesettesikonsentrasjonsleirher?» fortsatteSolem.
Rødsvartebekreftende.51
Ingenavvitnene,hellerikkeRød,kastetdermednoeavgjø-
rendelysovertiltalepunktetsomanklagetQuislingforoverlagtdrappådenorskejødene,ogisinoppsummeringmedga aktoratdetikkeforelåuomtvisteligebevisforatdennorske «føreren»vissteomdenpågåendeutryddelsenavjødenepå kontinentetdadeportasjonenefraNorgefantsted.52
Den8.september,dagenetterathovedforhandlingeni Quisling-rettssakenvaravsluttet,skrev Aftenposten omhvordan«[f]emavEuropasseksmillionerjøderantasomkommet».53 Anslagenesomvariomløppådettetidspunktet,oppga atdetvarsnakkomnesten600000dreptejøderiTyskland, 200000iØsterrike,170000iFrankrike,65000iBelgia, 850000iRomania,ogiPolenovertomillioner.Tallenevar,i likhetmeddemsomsirkulerteomdenorskejødene(«ca.10 avdeomtrent1000deportertejøderavallealdrerharunngått døden»,saSchjødtunderrettssaken),fremdelessværtusikre.54
DadommenmotQuislingfalt10.september,latoavrettensmedlemmer,ettavdemSolem,tilgrunnatdentiltalte hadde«værtsegbevisstatflereellerfærreavjødenevillebli førtidøden,nårhansattesinaksjonmotdemiverk».Flertalletkonkluderteimidlertidannerledes.DetmenteatQuisling bådeforstoogstobakaksjonene,menikkevarsegfulltbevisst atjødene«villeutsettesforåmistelivet».Lagmannsrettenfant hamdermedskyldigiuaktsomtsnarereennoverlagtdrap.55
Quisling-sakenillustrertesliketutfordrendepunktilandssvikoppgjøretsbehandlingavaksjonenemotjødene,ogogså iettertidensvurderingeravhendelsesforløpeti1942.Detfantesikke,ogerfremdelesikkefunnet,noenskriftligebeviserpå hvorellerhvemordreneomarrestasjoneneogdeportasjonene komfra,ellernårbeslutningeneblefattet.PolitiministerJonas Liehaddedessutendrukketogmedisinertsegihjellikeetter frigjøringenogkunnedermedikkebidramednoenopplysninger,mensdennorskemotstandsbevegelsenhaddetattlivet
avKarlA.Marthinsenifebruar1945.Spesieltlikvidasjonenav sistnevnteskapteetvakuumihelerettsoppgjøretmedStatspolitietsmedarbeidere,ikkeminstnårdetgjaldtspørsmåletom ansvaretforaksjonenemotjødene.MeddeandrenorskepolitiledernesfraværvokstesakenmotKnutRødibetydning,men rollenhansbleogsåvanskeligereåklarlegge.
IinnledningsforedragetiQuisling-sakenhaddeaktorredegjortforsinoppfatningavStatspolitietsom«enorganisasjon etterektetysknazistiskmønster,somikkeengangtorturvar fremmedfor».Riktignokvardeflesteansatte«braogtilstrekkeligsterke»folk,saSchjødt,menproblemetvarde«forbrytereogannenberme»somNSbevissthadderekruttertsom tjenestemenn,ogsom«varsærligskikkettildeoppgaverpartietslederevisstedeskulleha».Schjødtvistehertilberyktede navnsomEinarDønnumoghanskollegaSverreThorhus,en annenkjenttorturist,somogsåhaddeblittlikvidertavhjemmefronteni1944.56 Detergrunntilåspørreomikkepåtalemyndigheten,vedåstevneRødsomvitneiQuisling-saken,ga hamkredibilitetsomenfrainnsidenavStatspolitietdetkunne lyttestil.DentilsynelatendetiltroentilRødsversjonpektei hvertfallfremovermothansegenrettssakethalvtårsenere.
DettalteogsåtilKnutRødsfordelatdommenmotQuisling forsterketoppfatningenomatansvaretfordenorskejødenes endeliktlåpåtyskside–tiltrossforatarrestasjonenehadde blittutførtavnorskpoliti.Enknappukeetterdomsavsigelsen ble«vårefalnesdag»markertoverheleNorge,medradiooverføringfrafleresteder.HovedarrangementetiOslosøndag16. septembervarenminneseremoniiuniversitetetsaula.Under tittelen«Stoltsorg»skrev Aftenposten ilørdagsutgavenom «demsommåttegilivetforlandetogfriheten».57 Detvarsjøfolkenemedsineover3000omkomnefrahandelsflåten,de militærestyrkenesfalneiinn-ogutlandogdesivilesom«ofret
livetidenindrekampmottyranniskeoverfallsmenn».Avisen trakkogsåfrem«dejagedejødersomsåskjendigblemyrdetav barbarene»,førdenlatilat«allegislerogjøderogdeandresom blemyrdetellerpintihjelibarbarietssinnssvakeerobringskamp,laderesminnehedresietuophørligarbeidforåkjempe neddenløgnogdenåndeligesvindel,denskrikendeurettog detbunnløsebarbarisomdegasittlivforåbekjempe».Med andreordvarkampenoglidelsenenfellesnorskerfaring.Det varførstogfremstdetyskenazistenesombleforståttsombarbarer.
Dennorskesamlingsregjeringenleverteetparukersenere sinforeløpigerapportomnazistenesforbrytelsermotNorgetil Detinternasjonalemilitærtribunalet(IMT).Rapportenvidereførtedensammedobleforståelsen.Denslofastat«grusomheteneogelendighetensomblepåførtdennorskejødiske befolkningen»,måttenevnesspesielt,menatdetvartyskerne somstobak,riktignok«idelvissamarbeidmedquislingene» vedmassearrestasjonene.58 Detblesamtidiggjortetpoengutav atdetaldrihaddeeksistertnoe«jødiskproblem»iNorge,ogat antalletjøderilandethaddeværtsværtlavt.Antakelsenvarnå atav750deportertejøderhaddekuntrettenreturnert,ogatdet «ifølgetilgjengeligerapporter»måtteantasatdeandrehadde blittutslettet.
DeallierteseierherrenesstorerettsoppgjørmeddetnazistiskelederskapettoktiliNürnberginovember1945.Anklagepunktenemotdetotalt24tiltaltevardeltifirekategorier. Underpunktetomforbrytelsermotmenneskehetenlånazistenesantijødiske«program»,frafradømmelsenavborgerligerettigheterviabeslagleggelseogumyndiggjøringtilvold, deportasjon,slavebinding,utsulting,mordogmasseutryddelse.Mellomfemogseksmillionerjøderhaddeforsvunnet, «deflesteavdemdreptmedoverleggavnazi-konspiratørene»,
hetdetitiltalen.59 Nazistenedreptenestenallejødenesomvar deportertfraNorge.Disseutgjordehalvpartenavnordmennenesomdødeityskfangenskapiutlandetunderkrigen.
Avhørogtiltalebeslutning
Denspesiellesituasjonentildetnorskepolitieti1945,de knapperessursenesomvartilgjengeligeforpåtalemyndigheten,ogtidspressetdomstoleneblesattunder,gjordeatdetvar noksåmange«uøvedefolksomdeltokiarbeidetmedrettsoppgjøret»,slikJohs.Andenæssenereskulleerkjenne.60 Akkurat detvarden27årgamlepolitifullmektigenGeorgO.Lorange eteksempelpå.Hanhaddetattjuridiskembetseksameni1943 oggikketterfrigjøringenrettinniOslopolitikammerslandssvikavdeling.61 Denestemånedeneledethanetterforskningen motRød.
Lorangespurte20.julietterutskriftfrastrafferegisteret, menfikktilsvaratKnutRødikkefantesoppførtder.62 Deretterbahanibegynnelsenavaugustomenkartotekundersøkelse avdensiktede.Den6.septemberstempletLorangesvaretfra rikspolitisjefenspersonalkontorsommottatthoslandssvikavdelingen.63 IpapirenestodetatRødbleansattiAker-politieti juni1927ogetterokkupasjoneni1940haddeblittoverførttil overvåkningsavdelingeniOslo-politiet.Senere,fra1.juli1941, blehansåansattsomfullmektigiStatspolitiet,ogLorange visstealleredeatRødfradaavhaddeværtlederforOslo-og Aker-avdelingenmedansvarblantannetforsakeromlegemsfornærmelserogærekrenkelser.64 Sommeren1942haddeRød blittforfremmettilpolitiinspektør.
Vedsidenavåpresenteredissefaktaopplysningenetegnet dokumentene,somvarpåførtenmerknadfrapersonalkontoretomatde«muligenskanhainteressevedetterforsknin-
gen»,ogsåetnoemerdetaljertbildeavbådemennesketog politimannenKnutRød.Detførstedokumentetvaretpersonalskjemafraaugust1941,hvorRødvarregistrertsom185cm høyogmedenvektpå83kilo.I1927haddehanavlagtjuridisk embetseksamen,noesomvarnødvendigforåstigeigradene ipolitietoverrangenavkonstabelellerbetjent.65 Rødhaddei tilleggeksamenibokholderi,haddebesøktHamburg-politieti 1928,tattkurssombrannetterforskeri1933og«forøvrigforetattendelreiseriutlandet(Europa)»,kunneLorangelese.Av andreinteresserhaddeRød«endeldistansemerkerogpremier forskiløp,svømmingogpistolskytning»,stodetvidere.66 Han haddehattførerkortsidensluttenav1920-årene.
DetandreskjemaetvarfraNasjonalSamlingspersonalkontorforoffentligtjenesteogdaterttidligiaugust1942.Av detfremkomdetatpartietiforbindelsemedinnstillingenav kandidatertilpolitiinspektøreriStatspolitiethaddeoppfattet KnutRødsom«politiskpositivtinnstillet».67 Dettredjeogsiste dokumentetvarenbekreftelsefraPolitidepartementetpåat Rødiaugust1943haddesagtoppsinstillingiStatspolitietog sluttetenmånedsenere.
ForLorangedannetdetteutgangspunktetfordenvidere etterforskningen.Klokkenhalvtolvpåformiddagen10.september,omtrentsamtidigsomopplesningenavdommenmot Quislingpågikk,åpnetenavkriminalassistentenevedlandssvikavdelingenavhøretavWilhelmWagnerifengseletpå Akershusfestning.TyskerenavgaenkortforklaringomRød. DenvarisamsvarmedhansbeskrivelseivitnemåletirettssakenmotQuislingtreukertidligere:WagnerhaddehovedsakelighattmedKarlA.Marthinsenågjøre,«menenkeltheterble forelagtRød»,fortaltehan.68
Lorangeoghanskollegerbrukterestenavmånedenpåå henteinnflereforklaringeroguttalelser.Avspesiellinteresse
varnoenavRødsunderordnedefratideniStatspolitiet.Den1. junihaddenemligmotstandsmannenGunnarSønstebyskrevetenerklæringtillandssvikavdelingenvedOslopolitikammeromenillegalgrupperingiStatspolitietsomhanhadde drattnytteavunderokkupasjonen.
Sønsteby,somhaddeværtsentraltplassertimotstandsbevegelsen,navngaMathiasLøvstuhagensomdenillegalegruppensleder.69 DettebleunderbyggetavenrapportfraHenry Næss,somselvhaddeværtansattiKriminalpolitietunder okkupasjonen.HanhaddeværtLøvstuhagensmotstandskontaktfravåren1942.Detviktigstegruppenhaddebidrattmed, varifølgeNæssåvarsleomStatspolitietsplanlagtearrestasjonerograzziaer,ogålekkeendelandreopplysninger.Tilslutt laNæsstilatLøvstuhagenhaddefåttgodhjelpavKnutRød.70
Løvstuhagenhaddeselvskrevetetnotat4.juniomdenne motstandsvirksomheten,mendautenånevneRød.Todager senereforfattethanimidlertidennyerklæringsammenmed etannetavdenillegalegruppensmedlemmer,PetterKittelsbye,derdeskrevatRødhaddeværttilstorhjelpforderesmotstandsarbeid:«Våroppgaveistatspolitietvaråsøkeåbringe tilveiealleopplysningeromdenneetatsdagligearbeidogom muligogsåfågreiepåhvadettyskepolitiforetokseg»,hetdet. «IdettearbeidstøttetK.R.[KnutRød]ossmedalledemidler somstotilhansrådighet.»LøvstuhagenogKittelsbyefortalte videreatutenRødsbistand«villedetikkeværtmuligforosså utførevårtarbeidistatspolitietformotstandsbevegelsen».71
IsluttenavseptemberlaRødsadvokat,LeifS.Rode,press påpolitietforåsikreatnettoppLøvstuhagenogKittelsbye bleavhørt.SpesieltsistnevntehaddeopplysningeromRøds «befatningmedjødearrestasjonene»,menteRode.72 Kittelsbye forklartesegallerededagenetterogfortaltedaathanselvikke haddeværtmedpåaksjonene,menathan26.november1942
haddeværtsammenmedRød,somda«haddekvietsegfor åutførearbeidet».ILøvstuhagensavhørsprotokoll,somble nedtegnettredagersenere,varaksjonenemotjødenederimot ikkenevnt.73
Dadet6.oktobervartidforennyrundeiforhørsretten fordenlandssviksiktedeRød,haddepolitietingenintensjoneromåslippehamfri.Debaomhalvannenmånedsforlengelseavvaretekten.Iløpetavrettsmøtetblelikeveletsnevav tvilsåddhosdommerBjarneDidriksen:«Rettenfinneretter deforeliggendeforholdfortidenikkeåkunneginoenforlengelseavfengslingsfristenmed6uker,menhellerpådenannen sideikkeåkunnegåtilløslatelsepåstedet.Fristensettestil4 uker.»74
Flereandrebleitidensomfulgte,innkalttilavhør,dealler flesteforåfortelleomforbindelsenmellomRød,hansunderordnedeiStatspolitietogmotstandsbevegelsen–ognoenav demkomogsåsåvidtinnpåaksjonenemotjødene.
LøvstuhagenogKittelsbyevarsomtidligereansatteiStatspolitietmedkorteremedlemskapiNSbaksegbeggesiktet forbistandtilfiendenetterstraffelovens§86oglandssvikanordningens§2.Allerede1.septemberhaddepolitifullmektigLorangeimidlertidanbefaltpåtaleunnlatelseforKittelsbye. Argumentetvarat«hansopptredenetterinnmeldelseniN.S. harværtslikathansmedlemskapikkeantasåvillebegrunne anvendelseavstraff».75 Enmånedsenerebesluttetstatsadvokatenogsååfølgeinnstillingen.Påtaleunnlatelseninkluderte KittelsbyestjenesteiStatspolitiet.Den30.oktoberkonkludertestatsadvokatembetetmeddetsammeforLøvstuhagens partimedlemskapfordihanetterinnmeldelsenhadde«gjort enmegetbetydningsfullogfarligpolitiskinnsats».Stillingen hansiStatspolitietblesamtidigansettsomikkestraffbar,og dendelenavsiktelsenblehenlagt.76
DetstiltesegannerledesmedKnutRød.Hanskiltesegut vedsinledenderolle,ikkeminstunderaksjonenemotjødene. Isluttenavoktoberleverteetterforskernesittforslagtiltiltale motham.SamtidigvardealleredeoverbevistombetydningenavPetterKittelsbyesogMathiasLøvstuhagensmotstandsarbeid,ogdelainnetnotabeneogsåomRød:«Avhensyntil straffeutmålingenbemerkesattiltalteutenåhaværtdirekte knyttettilnoen‘illegal’organisasjonharytetverdifullbistand tilslike.»77
Lørdag3.novembersignertesåstatsadvokatBrynjulfBull denendeligetiltalebeslutningen.78 Denvardeltitopostermed flereunderpunkter.IdenførstepostenbleRødtiltaltetter denborgerligestraffelovens§86oglandssvikanordningens bestemmelserombistandtilfiendenforsittNS-medlemskap ogtjenesteniStatspolitiet.Denandrepostengikkpåstraffelovens§223,«somsetterstrafffordensomulovligberøveren annenfrihetenellermedvirkertilslikfrihetsberøvelse».§223 gjaldtforbrytelsersomvarbegåttoverforprivatpersoner,og detskulleendeltilforatdenbleanvendtunderrettsoppgjøret.79 Rødsrolleiaksjonenemotjødenevarensentraldelav grunnlagetforbeggetiltalepostene.Sakengikkogsåretttilbehandlingilagmannsretten,noesombetødatdenbleregnet blantdealvorligelandssviktilfellene.80
IsluttenavmånedensnakketLeifS.Rodemedstatsadvokat Bullovertelefonen,ogetpardagerseneresendtehannoennye dokumentersomhanønsketatpolitietskullefølgeopp.Disse baRodeomåfåtilbakesåsnartetterforskningenmotRødvar ferdig.Hanbemerketavslutningsvisifølgebrevetat«jegforståratsakenharfåttganskestoredimensjoner».81
Silkefrontogdobbeltspill
Isluttenavseptember1945holdtAnnæusSchjødt,statsadvokatensomhaddeværtaktorisakenmotQuisling,etforedragi DetNorskeStudentersamfundiOsloderhan,ifølgeetavisreferat,sa«atfolknuogsåhaddeandretingåinteresseresegfor ennrettsoppgjøret».Schjødtpektesamtidigpåetinteressant trekkitiden:«Deteridetheletattetsterktdragavselvopptatthetvedfolketvårt.»82
Selvopptatthetenspilteikkeminstinnpårettsoppgjøret, derdeanklagedesNS-medlemskaphaddeblittdetaltoverskyggendetemaet.Den9.oktoberskrev Arbeiderbladet omet «stortirritasjonsmoment»–densåkaltesilkefronten:«Under krigenhaddevienisfrontmotdissemennesker,nåskaldetpå grunnavmisforståtthumanismetaspådemmedsilkehansker»,løddet.ImidtenavoktoberkometlangtoggrundigtilsvarfraJohs.Andenæs,somminnetomatdeter«lettåvære ubønnhørligsånniallalminnelighet»,menatspørsmåletom skyldogstraff«tarsegofteannerledesutnårenfårdenenkelte menneskeskjebneinnpålivetogselvskaluttaledommen».83
Andenæspåpekteogsåatdetsentralespørsmåletistrafferettenvarhva«viviloppnåmedstraff».Slikhansådet,var detoverordnedepoengetåhindrelignendeforbrytelseriåskje igjenifremtiden.Kravetometgrundigogstrengtoppgjørmed landssvikernemåttevideretahensyntilhvasomgagnetsamfunnetpåsikt,fortsattehan,nemligårehabiliteredemsom innbyggere.
Densammeoppfordringentilmoderasjonihevnlystenkom fraLeifS.RodeenmånedsenereunderendebattforanetfullsattauditoriumvedUniversitetetiOslo.ByfogdBjarneDidriksen,dommerensomhaddeledetrettsmøtetiRød-saken halvannenmånedtidligere,innledetomkveldenshovedtema:
«Gjenopprettelseavlandssvikfangene.Etaktueltsosialtspørsmål.»84 RodeogrikspolitisjefAuliekommenterteforedraget, ogbeggesasegenigihovedpoengetomat«vanlige»NS-medlemmersomhaddemottattsinstraff,ikkemåtteutstøtesav fellesskapet.Rodedifferensiertelandssvikerneendamerutfra sineerfaringersomforsvarerdahanlatil:
JegharklienterpåIlebusomharlevdunderforholdoghandlet underforholdsåjegmåsitilmegselv:Kanduværesikkerpåatdu ikkehaddegåttframpåsammemåteundersammesituasjon?Det ersålettforossiOsloåsiat«herregud,dettemådudahaskjønt», ogdetvarsålettunderkrigenfordavaralleN.S.-folkkjeltringer ogdeskullehenges.Mennåservidetannerledes,ogvibegynner åforståatdetvarikkeallesomhaddedetsåklartpådetrenesom vikunnehadetogsomvipliktetåhadet.85
PåettemperaturfyltmøteiNorskKriminalistforeningidesemberuttalteRodeogsåatrettsoppgjøretvar«vokstossheltover hodet».Hangikksterktimotat«mangefangersomforårtilbakehaddeværtinnomNSogsenerehaddegjortlandetstore tjenester,ikkeblesluppetløs».86
Diskusjonengjenspeiltedenanspentestemningeninnadi politiet,hvordensærligstoreandelentidligereNS-medlemmer,såvelsomoppgjøretsomfangogkompleksitet,skapte sterkemotsetninger.Detbobletoverlikeførjulikjølvannet avenrettssaksomifølge Arbeiderbladet varav«storprinsipiell betydningfordesuspendertepolititjenestemennsomharvært medlemmeravNS».Midtisakenlåspørsmåletominnsatsfor hjemmefrontenskulleføretilstraffelettelserellerbortfallav straff.DennegangengjaldtdetHansMinge,tidligereformann iNorskPolitiforbund,somvartiltaltforåhaoppfordretpolitifolktilågåinniNSi1940.Iløpetavkrigenskullehanogsåha
«drevetendelmedillegaltarbeid,ogværtmedlemavenillegal politigruppeiHalden»–ogdetvarherrettensdilemmablestilt skarpt.IddogMarkerherredsrettfrifantMingepåallepunkter darettenkomfremtilathanhaddebruktpartimedlemskapet tilå«utførenoevesentligtilgavnforlandetsinteresser».Ifølge etoppslagi VårtLand påpektedommeren:«Deerfrikjent,ikke fordideterberettigetåhandlesliksomDegjorde,menfordi atDetroddedetvarberettiget.»87
Utfalletisakenutløstesterkereaksjoner.PolitikorpsetiBergensådommen«somenhånmotdemsomvisteenklarnasjonalholdningunderkrigen».88 FrifinnelsenavMingespilte ogsåinnpåat700medlemmeravOsloogAkernyePolitiforeningimidtenavdesembersaoppsinerespektivestillingeri protestmotat«ca.300politimennsomharhattmedlemskapi NS,erkommetinnietatenigjen».89 RiksadvokatSvenArntzen anketMingesfrifinnelseinnforlagmannsretten,ogi1947ble handømttilfengseliethalvtår.
Kunénukeuti1946bleavisenesåsterktopptattavsiktelsenmotOlaFritzner,somunderokkupasjonenhaddehatt enledendestillingiordenspolitiet.Fritznerhaddeutvilsomt hattkontakterhelttiltoppsimotstandsbevegelsen,menhan haddeogsågjortsegtilenpersonligvennavSiegfriedFehmer, denbrutalesjefenforGestaposkontraspionasjeiOslo.Han haddeitilleggveketunnaenplanlagtbortføringavtyskeren. Iaugust1944haddeGestapopågrepetFritznerpåmistanke ommotstandsarbeid.Etterkrigenhaddepåtalemyndigheten ønskethamvaretektsfengsletsålengeetterforskningenmot hampågikk,menfikkikkemedhold,verkeniforhørsretten ellerilagmannsretten.90 Likeoverjulbesluttetstatsadvokaten forlandssviksakeriOsloogAkershusåhenleggesiktelsenmot Fritzneretterengjennomgangavdetsamledebevismaterialet.91 «Dermederenavdemestomdiskutertelandssviksaker
omsideravgjort»,skrev Dagbladet :«SommedlemavNSog medkontakteriHjemmefrontenspiltehanetdobbeltspillsom etterkrigenførtetilathankomunderetterforskingforlandssvik.»
Rettsoppgjøretmedpolitietvarmedandreordihøyspenn daKnutRød22.januar1946fikkforkynttiltalensomvarbesluttetreistmotham.92 Spørsmåletom«godskrivelse»iforholdetmellomNS-medlemskapogtjenesteipolitietpådenene sidenogmotstandsarbeidpådenandrevarpolitiskbetentog juridiskuavklart.MotdennebakgrunnengjordeRød-sakens aktørersegnåklaretildenførsterundeniretten.