Det var en blek og skarp morgen i februar, og jeg våknet tidlig og kledde meg i lag på lag for å stenge ute den arktiske kulden. Med varm kaffe i bagasjen og en snøskuter som var klargjort til turen, satte jeg kursen mot Marthabreen i Nordenskiöld nasjonalpark. Jeg visste ikke hva vi ville finne da vi kom dit, men venner hadde nevnt en isgrotte, så jeg tenkte: Hvorfor ikke? Det vi fant, var ikke en isgrotte, men det som føltes som en isbølge. Det å gå gjennom dette glitrende islandskapet var som å vandre i en sci-fi-film. Stillheten var nifs, dimensjonene kunne ta pusten fra en, og hele øyeblikket var uforglemmelig – en påminnelse om at Svalbard er et sted for stadig nye oppdagelser, og at naturen alltid finner nye måter å overraske oss på.
Det er samme type utforskertrang som har preget Artica Svalbards arbeid i 2024. Dette året fikk vi en endring i det tverrfaglige gjesteoppholdsprogrammet som gjorde at lengre opphold nå er det vanligste – dette gir mindre klimapåvirkning fordi det reises mindre, og samtidig gir det rom for et mer dyptgående kunstnerisk engasjement. Samtidig vender stadig flere gjester tilbake til Svalbard gjennom egenfinansierte opphold, og det viser at det tidligere oppholdet deres her ga dem noe. Mange føler at de må tilbake for å fortsette arbeidet og knytte enda sterkere bånd til Arktis.
Vi tok imot tolv gjester – kunstnere, forfattere og forskere – og alle ankom med egne undersøkelser, egne forventninger og egne kreative ambisjoner. De var ikke den samme da de dro, som da de kom. Oppholdet ga dem nye vennskap, utfordringer, ærefrykt og innsikt i det uforutsigbare ved dagliglivet i Arktis. Gjennom arbeidet deres utforsket vi historien om Svalbardtraktaten, regionens fugleliv, vær, fossiler, økosystemer – ja, til og med støvet som omgir oss. Vi lyttet til nordlyset, var på tur i snøstorm, bakte månekaker og brukte tegning som verktøy for forståelse. I årets Artica Writings undersøkte vi hvordan innbyggere av flere nasjonaliteter håndterer de politiske endringene som er skissert i Svalbardmeldingen, og dette ga innblikk i den skiftende styringen og den kulturelle dynamikken som preger livet her i dag.
Borte fra vår øygruppe reiste vi til Finland for å møte våre NAARCA-partnere, reflektere over tre års samarbeid og forberede oss på neste fase. Og som en anerkjennelse av arbeidet vårt ble Artica Svalbard kåret av ArtNet til et av de 35 beste gjestekunstnerprogrammene i verden – et bevis på vårt engasjement for kreativ utforskning og viktige diskusjoner om arktisk klima, geopolitikk og migrasjon.
Samtidig er Artica opptatt av meningsfylt kontakt og samarbeid med lokalsamfunnet. På samme måte som gjestene får utbytte av oppholdet på Svalbard, får også byen utbytte av å samhandle med kunstnere, forfattere og forskere fra hele verden – noe som skaper nye perspektiver, samarbeid og samtaler som knytter Arktis til den globale diskursen.
Etter hvert som verdens øyne rettes mot Arktis, befinner Svalbard seg stadig oftere i det internasjonale søkelyset. Enten det er snakk om Russlands tilstedeværelse i øygruppen under den pågående krigen i Ukraina eller den geopolitiske strategien til arktiske stater, står regionen i sentrum for et globalt landskap i endring. Trumps interesse for Grønland og debatter om arktisk suverenitet framhever det komplekse ved alliansene i det høye nord. I vår omskiftelige tid er det viktigere enn noen gang å legge til rette for kritisk dialog og kulturelt engasjement på Svalbard.
Jeg ønsker å uttrykke takknemlighet overfor alle som støtter Artica Svalbard. Finansiering fra Kultur- og likestillingsdepartementet, Fritt Ord, Nordisk Kulturfond, Sparebankstiftelsen og andre stiftelser og fond gjør at vi kan fortsette å ha et gjestfritt, stimulerende og framtidsrettet gjesteopphold- og publikumsprogram. Artica-gjengen, frilansere, frivillige, styret, partnere og andre vi samarbeider med, har utvist imponerende innsatsvilje og oppfinnsomhet gjennom hele året.
Når vi nå går inn i 2025, har viktigheten av vårt oppdrag aldri vært tydeligere. For mange kan Svalbard virke som en fremmed verden, som filmsettet i en merkelig sci-fi film, men det er virkelig nok – og det er i høyst reell fare. Klimaendringene skyter her større fart enn nesten hvor som helst ellers på planeten, og dette skaper endringer av landskap, økosystemer og levesett. Det hele foregår rett foran øynene på oss. Samtidig fører endringene i geopolitikken i Arktis med seg ny usikkerhet. Historiene vi forteller, og kunnskapen vi deler, har aldri vært viktigere – ikke bare for Svalbard, men for å forstå de dyptgående endringene som utfolder seg over hele planeten.
Charlotte Hetherington
Direktør for Artica Svalbard
ARTICA SVALBARD
Artica Svalbard er en av Norges ledende kunst- og kulturorganisasjoner. Vi legger til rette for kunstnerisk og kulturell utforskning på Svalbard og støtter utviklingen av norsk og internasjonal kunst og kultur.
Vi driver et tverrfaglig gjesteoppholdsprogram som primært er rettet mot kunstnere, men som også ønsker å gi rom for forfattere, forskere og andre som utforsker Arktis gjennom kreativt og kritisk arbeid. Gjennom gjesteoppholdsprogrammet og en rekke arrangementer gir vi våre gjester tid, rom og muligheter til å engasjere seg i Svalbard og Arktis.
Vi ønsker dessuten å øke bevisstheten om Svalbard og Arktis. Målet vårt er å skape en plattform for debatt om emner knyttet til regionen vår, for eksempel innenfor kultur, geopolitikk, klimaendringer, migrasjon og minoriteter. Oppdraget vårt er å utfordre perspektivene på Arktis og ønske ny kunnskap og nye tenkemåter velkommen for å inspirere til endring.
VISJON
Vi bruker kunst og kultur til å øke bevisstheten om de unike
utfordringene i Arktis, spre kunnskap og inspirere til endring.
VERDIER
STØTTENDE
Vi går inn for å støtte lokalsamfunn, kunstnere og stemmer fra alle mulige bakgrunner. Artica arbeider for å fremme positiv endring gjennom kulturelle uttrykk og kulturell utforskning. Gjennom vår støtte og vårt bevisstgjøringsarbeid skal vi forsterke stemmene, dyrke talentene og fremme toleranse og forståelse.
KREATIV
BÆREKRAFTIG
Vi tror på kreativitetens endringskraft. Artica arbeider for å tenne kreativitetens gnist og fremme kulturelle uttrykk og kulturell utforskning. Ved å dyrke kunstnerisk nyskaping skal vi inspirere til nye perspektiver og løsninger på utfordringene regionen vår og verden står overfor. Vårt arbeid for kreativitet skaper et miljø der fantasi og originalitet kan blomstre, slik at resultatet blir kulturell og sosial framgang.
I Artica Svalbard er vi opptatt av at ekte bærekraft har både økologiske, sosiale, psykologiske og kulturelle sider. Vi skal jobbe på måter som respekterer og tar vare på miljøet, fremmer sosial likhet, støtter opp om god mental helse og feirer kulturelt mangfold.
MÅL
TILBY TVERRFAGLIGE
GJESTEOPPHOLD MED
MERVERDI
I det tverrfaglige gjesteoppholdsprogrammet er vi opptatt av at gjestene skal forplikte seg til å engasjere seg i lokalsamfunnet, og vi legger til rette for at de kan utfordre og bli utfordret i tenkningen sin, samtidig som de inspirerer andre gjennom arbeidet sitt. Målet er å skape varige bånd, vennskap og kunnskapsutveksling som varer utover oppholdet, og som beriker både gjestene og lokalsamfunnet.
Artica Svalbard har som mål å skape lengre og mer dyptgripende gjesteopphold ved å samarbeide tett med partnere som kan støtte kunstnere, forfattere og forskere som kommer til Svalbard. Gjennom skreddersydde velkomstsprogrammer og lengre opphold får beboerne rikelig med tid til refleksjon, utforskning og samarbeid.
STYRKE
SAMFUNNET
ETABLERE SAMARBEID
NIVÅ
Artica Svalbard ønsker å etablere enda sterkere bånd til lokalsamfunnet ved å aktivt involvere gjestene i dagliglivet på Svalbard. Gjennom arrangementer, debatter og workshoper for gjestene og lokalbefolkningen vil Artica utfordre perspektivene på Arktis og bidra til ny kunnskap og nye tenkemåter.
Artica skaper dialog, samhandling og kulturell utveksling for å sikre at gjestene kan dra nytte av lokale perspektiver og lokal kunnskap, samtidig som de selv gir et betydningsfullt bidrag til lokalsamfunnet.
Artica Svalbard ønsker seg enda større gjennomslagskraft ved å etablere langsiktige samarbeid med lignende organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner lokalt og globalt. Slik samhandling vil ikke bare utvide rekkevidden og påvirkningskraften til hver av partnerne, men også legge til rette for deling av kunnskap, ferdigheter og nyskapende arbeidsmåter. Ved å arbeide sammen finner vi bedre løsninger og skaper kulturelle og sosiale endringer både på og utenfor Svalbard.
GJESTEOPPHOLDSPROGRAM
Artica Svalbards tverrfaglige gjesteoppholdsprogram fører sammen kunstnere, forfattere og forskere fra hele verden og gir dem tid, rom og frihet til å utvikle arbeidet sitt i det uvanlige miljøet på Svalbard.
Opphold på Svalbard kan gjennomføres både gjennom samarbeidspartnere – ledende kulturinstitusjoner som støtter kunstnerisk og litterær utforskning – og, fra og med 2024, uavhengig finansierte opphold som gjør det mulig for enkeltpersoner og samarbeidspartnere å få økonomisk støtte gjennom sine egne akademiske institusjoner, offentlige støttespillere, stiftelser eller private midler.
Denne utvidelsen har gitt rom for både nye og tilbakevendende gjester, noe som har styrket Articas rolle som katalysator for et langsiktig engasjement i Arktis. Ved å åpne opp for uavhengige søkere sørger vi for at flere stemmer og perspektiver kan bidra til kritiske samtaler om arktisk kultur, klima og geopolitikk.
For å støtte opp om denne utviklingen har vi gjort om på introduksjonsprosessen vår og lagt til ressurser om gjesteopphold på nettsidene våre. Denne omfattende veiledningen sikrer at alle gjester kommer fullt forberedt til oppholdet på Svalbard, og den tar for seg både logistikk, miljøhensyn og samfunnsengasjement. Ved å på forhånd utstyre gjestene med den kunnskapen og de verktøyene de trenger, forbedrer vi opplevelsen og oppfordrer til en mer bærekraftig og gjennomtenkt tilnærming til det å arbeide i Arktis.
Et tverrfaglig gjesteoppholdsprogram i vekst og utvikling
En annen ting vi var opptatt av i 2024, var å utvide lengden på oppholdene, noe som er i tråd med miljømålene våre fordi reisefrekvensen reduseres, og fordi det muliggjør et dypere engasjement for stedet og lokalsamfunnet. Den gjennomsnittlige lengden på opphold økte fra 43 dager i 2023 til 54 dager i 2024 – en økning på 26 prosent. Denne endringen styrker både den kunstneriske prosessen og utvekslingen mellom gjestene og lokalsamfunnet.
I tillegg har vi gjort betydelige forbedringer i leilighetene våre, slik at kunstnere og forfattere får et mer komfortabelt og støttende bomiljø under oppholdet på Svalbard.
Hvorfor er disse endringene viktige?
Ved å utvide lengden på oppholdene, forbedre velkomstopplegget og ta imot selvfinansierende beboere styrker vi Articas mål om å fremme et meningsfylt, langsiktig engasjement i Arktis. Disse endringene er i tråd med vår miljøforpliktelse om å redusere reisefrekvensen og samtidig øke effekten – slik at hver enkelt gjests tid på Svalbard blir så produktiv, fordypende og virkningsfull som mulig.
Gjester i 2024
I 2024 tok vi imot 12 gjester som til sammen tilbrakte 93 uker ved Artica Svalbard:
Nominert av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO):
Roald Berg
Ellen Viste
Endre Harvold Kvangraven
Nominert av Nordnorsk Kunstmuseum:
Liryc Dela Cruz
Nominert av Office for Contemporary Art Norway (OCA):
Mhairi Killin
Nastassja Simensky
Kamil Kak
Nominert av Queen Sonja Print Award:
Cathrine Alice Liberg
Januario Jano
Ellen Heck
Gjester med uavhengig finansiering:
Inma Herrera
Sébastien Robert
GJESTENE VÅRE
Roald Berg
Roald Berg er professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Stavanger. Fagområdene hans er polarhistorie, utenrikspolitikk og forsvarshistorie. Berg har gitt store bidrag til forskning på norsk utenrikspolitikk, forsvarsstrategi og polarhistorie. Han har blant annet utgitt Norsk utanrikspolitikk etter 1814 og vært medforfatter av Norsk polarhistorie og The Cambridge History of the Polar Regions og A History of the European Restoration. I tillegg til akademiske publikasjoner har han redigert historiske antologier, skrevet for internasjonale tidsskrifter og deltatt i den offentlige samtalen i form av forelesninger, artikler og intervjuer.
Under oppholdet ved Artica Svalbard arbeidet Berg med sin kommende bok om norsk arktisk imperialisme, der han særlig omtaler politikeren Wollert Konow (1847–1932). Konow var en av de viktigste forkjemperne for norsk suverenitet over Svalbard, og han fremmet det
første kravet i 1891 og fortsatte å jobbe for det helt til Norge formelt tok over kontrollen i 1925. I Bergs forskning ser han på Konows rolle i utformingen av Norges ekspansjonistiske politikk, både i Arktis og på fastlandet. Bergs tid på Svalbard ga ham et ypperlig bakteppe for skrivingen, i tillegg til at han kunne utforske historiske kilder og reflektere over regionens geopolitiske arv.
Som en del av oppholdet holdt Berg et foredrag på Svalbard Museum med tittelen Mennesker og makter bak Spitsbergen-/Svalbard-traktaten, der han tok for seg diplomatiet og nøkkelpersonene bak Spitsbergentraktaten fra 1920. Foredraget tok for seg Norges lobbyvirksomhet, folkerettens rolle og innflytelsen fra både allierte og motstandere i utformingen av traktaten og ga dypere innsikt i de politiske kreftene som sikret Norge suverenitet over Svalbard.
«Oppholdet på Artica ga meg den stimulansen jeg trengte for å forske på historien og norsk polarpolitikk. Jeg opplevde at atelieret på Artica bidro til konsentrerte studier, og at det til og med – i tråd med det gamle slagordet om ‘learning by doing’ eller rett og slett ved å være i forskningsområdet mitt – ga meg en bedre forståelse av de aktuelle internasjonale, nasjonale og lokale politiske utfordringene i polarområdene. Ved å presentere mine politisk-historiske studier (om bakgrunnen for Svalbardtraktaten) i et foredrag på Svalbard Museum fikk jeg etablert en nær forskningskontakt med samfunnsforskerne på Svalbard med potensial for videre kontakt og samarbeid.»
- Roald Berg, rapport etter oppholdet
GJESTENE VÅRE
Ellen Viste
Ellen Viste bor i Bergen, der hun arbeider som kommunikasjonsrådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Med bakgrunn som meteorolog og klimaforsker har hun også arbeidet mye med populærvitenskapelig formidling om vær og klima. I 2023 ga hun ut Vindens historier (Bonnier Norsk Forlag), en fortellende sakprosabok der hun utforsker vindens rolle i verden. Hun har en ph.d. i tropisk meteorologi fra Universitetet i Bergen og har tidligere studert der og ved UNIS i Longyearbyen. I mastergraden tok hun for seg nedbørsfordelingen på Austre Brøggerbreen nær NyÅlesund.
Under oppholdet ved Artica Svalbard arbeidet Viste med Temperaturens historier, en bok som utforsker temperaturens innvirkning på den menneskelige
sivilisasjon. Som tropisk art har mennesket tilpasset seg kaldere klima gjennom klær, boliger og energibruk, samtidig som energiforbruket vårt endrer temperaturen på planeten. Svalbard har noen av de raskest stigende temperaturene i verden, og Longyearbyen ga et unikt perspektiv til forskningen hennes. Mens hun var på Svalbard, samarbeidet hun med forskere ved UNIS, utforsket historiske klimaregistreringer og undersøkte hvordan temperaturen påvirker både naturen og samfunnet.
Som en del av oppholdet holdt Viste et foredrag der hun delte innsikt fra forskningen sin om temperatur og tilpasning. Hun holdt også en versjon av dette foredraget på Longyearbyen skole, der hun snakket med elevene om hvordan klimaet former hverdagen.
«Det har vært veldig spennende å være i et nytt miljø og treffe folk som gjør andre ting enn det jeg vanligvis møter i hverdagen. Det har også satt i gang andre tanker. En av de mest givende opplevelsene var å besøke en naturfagklasse ved Longyearbyen videregående skole. Elevene var våkne og ivrige, og vi hadde en god diskusjon. Like lystbetont var muligheten til å presentere prosjektet mitt på et arrangement hos Artica. Der ble jeg stilt spørsmål som jeg kan ta med meg i det videre arbeidet.»
- Ellen Viste, rapport etter oppholdet
GJESTENE VÅRE
Endre Harvold Kvangraven
Endre Harvold Kvangraven er forfatter, forsker og villmarksentusiast. Han har bodd i flere afrikanske land, men er nå tilbake i Norge, der han forsker på forholdet mellom mennesker og fugler i skandinavisk samtidslitteratur og berører temaer som ornitologisk praksis, identifikasjon og omsorg. Han har en ph.d. i nordisk litteratur fra Universitetet i Stavanger og er forfatter av Ulv i det norske kulturlandskapet (Res Publica, 2021), et litterært sakprosaverk som undersøker ulvens rolle i norsk kulturhistorie.
Under oppholdet ved Artica Svalbard arbeidet Kvangraven med en ny naturbok som blander personlige fugleopplevelser med refleksjoner om fugleøkologi, litteratur og utfordringene fuglene står overfor i en verden
i rask endring. I utgangspunktet så han for seg oppholdet som et skriveopphold, men han ble stadig mer tiltrukket av feltarbeid, fotturer og fuglekikking i landskapene rundt Longyearbyen. Oppholdet på Svalbard gjorde at prosjektet endret fokus, slik at det arktiske fuglelivet og det sårbare økosystemet ble en sentral del av boken.
Som en del av oppholdet holdt Kvangraven et foredrag på Longyearbyen folkebibliotek i forbindelse med Longyearbyen litteraturfestival, der han snakket om fuglenes rolle i nyere norsk litteratur. Foredraget tok for seg hvordan fugler er representert i samtidslitteraturen, noe som gjenspeiler bredere temaer som natur, identitet og økologiske endringer.
«Oppholdet mitt på Svalbard omfattet opplevelser i særklasse og møter med dyr som vil prege tankene mine i mange år framover. Økologisk og estetisk sett er det et referansepunkt. Artica er mer enn et arbeidssted – det er en inspirasjon, et sted der tanker og ideer flyter sammen med de skiftende årstidene, der et mangfold av perspektiver kommer sammen på måter man ikke forventer.»
- Endre Harvold Kvangraven, rapport etter oppholdet
GJESTENE VÅRE
Liryc Dela Cruz
Liryc Dela Cruz er en kunstner og filmskaper fra Tupi i South Cotabato i Mindana på Filippinene som nå er basert i Roma. Arbeidene hans utforsker temaer som kolonihistorie, arbeid, motstandskraft og kulturelt minne, ofte med utgangspunkt i personlige fortellinger og kollektive erfaringer. Han har presentert filmene og performancene sine på en rekke internasjonale festivaler og samtidskunstinstitusjoner, deriblant Locarno Film Festival, La Biennale di Venezia, Museo di Arte Contemporanea di Roma (MACRO), Matadero Madrid og Maison Européenne de la Photographie i Paris. I 2023 hadde han premiere på Kay Kami Mga Mananap (Because We Are Beasts) på Udine Far East Film Festival, en forestilling som gjenskaper intimitet og erotikk i det førkoloniale Filippinene, og han åpnet sin første store separatutstilling, Il Mio Filippino: For Those Who Care To See, i Roma, der han tok for seg utmattelse, slaveri, omsorg og Filippinenes kolonihistorie.
Under oppholdet på Artica Svalbard engasjerte Dela Cruz seg i Longyearbyens filippinske miljø, en av de mest framtredende ikke-norske grupperingene i byen, og fikk
gode relasjoner som påvirket arbeidet hans. Forskningen hans handlet om arbeid, migrasjon og motstandskraft, og han så nærmere på hvordan filippinske arbeidere opprettholder livet i Arktis gjennom omsorg, overlevelse og glede. Et avgjørende øyeblikk var da han var vitne til hvordan karaoke – som ofte blir avfeid som trivielt – ble en motstandshandling, en måte å gjenerobre arbeidsområder på og forvandle dem til steder for kontakt og motstand. Gjennom disse opplevelsene ble prosjektet hans utvidet til en refleksjon over at glede kan være en motstandshandling i hjemlige rom, og at denne gleden kan blomstre til tross for at man er langt borte fra sitt opprinnelige hjem.
Selv om oppholdet var lærerikt, opplevde Dela Cruz også de følelsesmessige konsekvensene av Svalbards langvarige mørke, noe han håper å kunne forberede seg på hvis han kommer tilbake. Han ser på oppholdet i Longyearbyen som grunnlaget for et framtidig filmprosjekt der han vil utforske livet, arbeidet og den uuttalte historien til migrantarbeidere i Arktis.
«I dette frosne arktiske landskapet fikk jeg kontakt med de filippinske arbeiderne som er en del av ryggraden på Svalbard, og som vedlikeholder, rengjør og pleier dette avsidesliggende området slik at det fungerer sømløst som en hvilken som helst annen europeisk by. Arbeidet deres, som er rotfestet i omsorg og overlevelse, bærer i seg vekten av en kolonihistorie som har presset filippinere til å tjene og tilpasse seg i fremmede land. Men midt i denne varige arven blir gleden revolusjonerende. En uforglemmelig kveld med karaoke, en aktivitet som ofte blir avfeid som useriøs, avslørte at musikken og latteren har kraft nok i seg til å gjenerobre arbeidets rom og forvandle dem til steder for motstand, kontakt og fellesskap.»
- Liryc Dela Cruz, rapport etter oppholdet
GJESTENE VÅRE
Mhairi Killin
Mhairi Killin er bildekunstner og basert på øya Iona i de indre Hebridene i Skottland, der hun utforsker forholdet mellom land, hav, mennesker og andre levende vesener. Hun er utnevnt til medlem av Royal Scottish Academy og utfordrer forestillingen om øyer som perifere – hun framhever dem i stedet som progressive sentre som tilbyr unike perspektiver på de kreftene som former framtiden vår. Hun arbeider med tegning, grafikk, skulptur og film og undersøker hvordan trosstrukturer – religiøse, mytologiske og sosiopolitiske – former både fysiske og metafysiske landskap. I sitt nyeste samarbeidsprosjekt, On Sonorous Seas, undersøkte hun lydens rolle for hvalers overlevelse og militære sonarer og stilte spørsmål ved det komplekse forholdet mellom Skottlands militariserte farvann og marine økosystemer.
Under sitt gjesteopphold på Artica Svalbard utforsket Killin samtidskunstens rolle i møte med
øylandskapet, med vekt på temaer som klimaendringer, postkolonialisme og ressursutvinning. Hun jobbet med sin egen metodikk, situerte tegninger, som en undersøkende prosess og eksperimenterte med 16 mmfilm for å fange inn Svalbards lagdelte og skiftende landskap. Hun samarbeidet også med lokale kunstnere, forskere og lærere og reflekterte over de felles utfordringene øysamfunnene står overfor i møte med miljømessige og geopolitiske endringer.
Som en del av oppholdet arrangerte Killin en kreativ workshop med elever ved Svalbard Folkehøgskole, noe som bidro til diskusjon og kunstnerisk utforskning. Hun kommer tilbake til Svalbard i februar 2025 som uavhengig finansiert gjestekunstner for å fortsette å utvikle forskningen sin.
«Artica har etablert et unikt rom på et ekstraordinært sted. Det føles som en nærende, levende enhet med vidtrekkende forbindelser til Longyearbyen-samfunnet, samtidig som det opprettholdes et livskraftig, beskyttet rom for kunstnerisk praksis og utvikling. Oppfordringen om og støtten til å tilpasse seg og bevege seg langsomt gjennom Svalbards dynamiske miljø er grunnleggende for at oppholdet skal bli vellykket. Dette er et dyptgripende sted. Artica befinner seg i den arktiske regionens lagdelte kompleksitet og bygger bro mellom globale og lokale spørsmål. Det gir kunstnere et rom der de kan engasjere seg i disse utfordringene, samtidig som det gir nødvendig tid til å ta et skritt tilbake, bearbeide og reflektere over hvordan vi kan reagere kreativt.»
- Mhairi Killin, rapport etter oppholdet
GJESTENE VÅRE
Nastassja Simensky
Nastassja Simensky er kunstner og basert i Nottingham i Storbritannia. Hun bruker feltarbeid til å utforske hvordan historie, kulturarv, makt, styring, økologi og geopolitikk griper inn i hverandre i spesifikke landskap. Hennes tverrfaglige praksis innebærer ofte samarbeid med arkeologer, kraftverksarbeidere, musikere og radioamatører, noe som resulterer i stedsspesifikke forestillinger, radiosendinger, lydverk, filmer og poetiske tekster. Hun koordinerer forskningsnettverket Archaeology-Heritage-Art Research Network, som undersøker hvordan arkeologiske tilnærminger kan belyse samtidige sosiomaterielle endringer.
Under sitt opphold ved Artica Svalbard utforsket Simensky «vill kulturarv» og så på hvordan miljøgifter, støv og elektromagnetiske signaler påvirker arktiske landskap utenfor menneskets persepsjon. Ved hjelp av radiomottakere har hun tatt opp statiske og atmosfæriske
sendinger og undersøkt hvordan tungmetaller, luftbårne partikler og stråling sirkulerer i Svalbards sårbare miljø. Hun møtte også forskere innenfor mikrobiologi og miljøtoksikologi ved UNIS, og hun fikk kontakt med det lokale radioamatørmiljøet, som hjalp henne med å bruke hjemmelagde radiomottakere til å kartlegge skjulte sendinger i den arktiske atmosfæren. Forskningen hennes utviklet seg til en undersøkelse av forholdet mellom arktisk støv og radiobølger, og den knytter materielle og lydlige infrastrukturer til bredere økologiske og geopolitiske problemstillinger.
Som en del av gjesteoppholdet holdt Simensky et foredrag, Dust, Static, and Feedback Loops, der hun delte kunnskap fra feltarbeidet sitt og undersøkte hvordan klimaendringene setter fart på spredningen av giftstoffer på Svalbard, og hvordan kunstnerisk arbeid kan avdekke skjulte miljøprosesser.
«Oppholdet hos Artica har vært transformerende. Det engasjementet de skaper for integrert og langsiktig forskning i Longyearbyen, de individuelle tilbakemeldingene på ideer og deres felles bekymringer har gjort denne opplevelsen enda mer givende. Muligheten til å tilbringe en lengre periode på et bestemt sted, til å bo og arbeide der, bidro til at jeg kunne komme forbi forestillingen om kunstnere som etnografer eller turister. Denne erfaringen vil ha en langsiktig innvirkning på hvilken retning arbeidet mitt tar i årene som kommer.»
- Nastassja Simensky, rapport etter oppholdet
GJESTENE VÅRE
Kamil Kak
Kamil Kak er en kunstner som er basert i Oslo og Berlin. Hen beveger seg i skjæringspunktet mellom skeiv frigjøring, innvandrererfaringer og skjørheten i nyere historiske fortellinger. Hens tverrfaglige praksis blander aktivisme, historiefortelling og sosiale kommentarer og bruker ofte overdrivelser og vemodig humor som et middel til endring. Kaks arbeider har vært utstilt og vist internasjonalt, blant annet på KUBE i Ålesund, RAM galleri i Oslo, Centre of Polish Sculpture i Oronsko og Gdańsk Biennial of Art.
Under oppholdet på Artica Svalbard utforsket Kak Arktis som et sted der globale utfordringer – klimaendringer,
migrasjon og styresett – flyter sammen i sanntid. Hen undersøkte Svalbards unike juridiske status som visumfri sone, det skiftende demografiske landskapet og regionens geopolitiske betydning. Oppholdet i Longyearbyen ga hen tid til å reflektere over hvordan identitet, tilhørighet og kulturbevaring manifesterer seg i et så flyktig og ekstremt miljø. Som en del av sitt engasjement i lokalsamfunnet ledet hen Photo Zine Workshop, der hen inviterte deltakerne til å eksperimentere med visuell historiefortelling gjennom egenpubliserte zines.
«Slike gjesteopphold er uvurderlige fordi de gir kunstnerne tid, rom og ressurser til å fordype seg i et unikt miljø og engasjere seg direkte i lokalsamfunnet. De skaper innovasjon, empati og dialog og bidrar til å skape verk som gir gjenklang langt utenfor atelieret eller et galleri. Oppholdet mitt på Artica var en utløsende faktor for samarbeid som vil vare i mange år framover, og jeg teller dagene til mitt neste besøk.»
- Kamil Kak, rapport etter oppholdet
GJESTENE VÅRE
Cathrine Alice Liberg
Cathrine Alice Liberg er en norsk-singaporsk kunstner og grafiker. Hun arbeider med en rekke ulike teknikker, blant annet litografi, fotogravyr, cyanotypi, etsning og mezzotint. I arbeidene sine utforsker hun temaer som migrasjon, kulturell identitet og historiske fortellinger, og hun legger ofte vekt på familieportrettet som et sted for tapte og fragmenterte historier. Hun er særlig interessert i hvordan fremmede land og kulturer oppfattes gjennom feiltolkning og fantasi, og henter inspirasjon fra sin blandede europeiske og asiatiske oppvekst.
Liberg mottok sin MFA-grad i medie- og materialbasert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo i 2019 og har mottatt flere grafikkpriser, blant annet Norske Grafikeres Fonds grafikkpris på høstutstillingen i 2019 og KoMASK European Masters Printmaking Award i Antwerpen i Belgia samme år. Hun har to ganger blitt nominert til QSPA Inspirational Award (2017 og 2020), og hun ble nominert til Queen Sonja Print Award i 2022.
Under oppholdet på Artica Svalbard utforsket Liberg Svalbards historiske rolle som utgangspunkt for polarekspedisjoner og reflekterte over hvordan geopolitisk posisjonering og arktisk utforskning påvirker samtidens narrativer.
Inspirert av gamle polarkart skapte hun en ny serie trykkbaserte arbeider som iscenesatte denne
kartestetikken som teatralske tablåer, og som kommenterte menneskelige ambisjoner og Arktis’ strategiske posisjon i global politikk. Ved å inkorporere bilder av middelalderens sjøormer og leviataner brukte hun satiriske elementer for å sette søkelyset på menneskets hybris i møte med naturens enorme utstrekning. I prosjektet sitt tok hun også for seg det dype historiske forholdet mellom grafikk og kartografi, og hun understreket at kart lenge har vært et verktøy for makt, kontroll og myteskaping.
Som en del av oppholdet ledet Liberg en todagers workshop i linoleumstrykk, der hun lærte lokale deltakere reliefftrykkteknikker og utforsket hvordan den langsomme, fysiske trykkingen kan skape en dypere forbindelse til sted og materiale. Hun deltok også på Articas Artists Talk & Soup-arrangement, der hun diskuterte sitt kunstneriske arbeid og delte innsikt fra tiden på Svalbard.
Arbeidene som ble produsert på Svalbard, førte henne til Theatrum Orbis Terrarum / Theater of the World, en separatutstilling på Kunstverket Galleri i Oslo, og til Imagined Memories på Northing Centre for East Asian Art and Culture i Bergen, som en del av LitFestBergen.
«Dette oppholdet har vært mer enn jeg kunne ha håpet på – både når det gjelder produktivitet og med hensyn til utdanning, eventyr og nye kontakter. Jeg har reist mange steder, men få har vært så vakre og samtidig så komplekse som Svalbard.»
- Cathrine Alice Liberg, rapport etter oppholdet
GJESTENE VÅRE
Januario Jano
Januario Jano er en bildekunstner som jobber tverrfaglig, og som bor og arbeider i London, Luanda og Lisboa. Arbeidet hans omfatter både skulptur, video, fotografi, tekstiler, lydinstallasjoner og performance, og han legger stor vekt på forskningsbaserte tilnærminger. Han har en MFA-grad i Fine Art fra Goldsmiths, University of London, og i arbeidet sitt utforsker han temaer som minne, kulturell identitet og produksjon av historiske narrativer.
Gjennom arbeidet sitt undersøker Jano den hårfine balansen mellom fiksjon og virkelighet, og han engasjerer seg i menneskelig og ikke-menneskelig sameksistens i en kontekst preget av globalisering og interaksjon på tvers av kulturer.
Under oppholdet ved Artica Svalbard var Jano opptatt av forskning, dokumentasjon og materialeksperimenter, og han utforsket effekten av menneskelig aktivitet på arktiske landskap. I prosjektet sitt undersøkte han ekstraktivisme
og de geopolitiske spenningene rundt naturressurser, og han brukte eksperimentelle og ukonvensjonelle trykkemetoder for å dykke ned i Svalbards industrielle og økologiske historie. Da han jobbet i Articas grafikkatelier, utviklet han et nytt verk som reflekterte over regionens lagdelte historie og dens skiftende forhold til miljøet. Begrensningene i hvor man kan bevege seg utendørs, på grunn av Svalbards vernede landskap og ekstreme forhold, påvirket tilnærmingen hans og forsterket behovet for å utforske disse temaene gjennom mer konseptuelle og prosessbaserte metoder.
Janos opphold på Svalbard forsterket hans engasjement for å forene miljøhensyn og samtidens kunstneriske praksis, et fokus som vil fortsette å prege arbeidet hans framover. Et verk som ble skapt under oppholdet, blir tatt vare på av Artica og krever jevnlig oppmerksomhet fram til det er ferdigstilt.
«Den arktiske regionen byr på en sjelden mulighet for langsom tenkning og dyp refleksjon. Artica tilbyr et sjenerøst og velutstyrt rom for kreativ eksperimentering som fremmer både kritisk engasjement og materiell utforskning. Jeg vil anbefale dette oppholdet til alle kunstnere som ønsker å utfordre og utvide arbeidet sitt i et miljø som er både fysisk og konseptuelt krevende.»
- Januario Jano, rapport etter oppholdet
GJESTENE VÅRE
Ellen Heck
Ellen Heck er grafiker og basert i Nord-Carolina i USA. I løpet av det siste tiåret har hun utforsket spørsmål om identitet – dens tilblivelse, foranderlighet, utholdenhet og endring – gjennom intrikate grafiske teknikker. Arbeidet hennes omfavner både det dypt personlige og det universelle og vever sammen visuelle fortellinger som inviterer til refleksjon over kompleksiteten i selvet og samfunnet.
Heck har vært på gjesteopphold ved Kala Art Institute, Northern Print, Rockport Center for the Arts og Scuola Grafica, og Artica Svalbard markerer hennes femte gjesteopphold.
Under oppholdet på Artica Svalbard fokuserte hun på en serie dyptrykk, og hun benyttet seg fullt ut av den elektriske Atelje Sjöström-pressen, jernkloridpressen, varmeplaten og tørkerommet – fasiliteter som ikke var tilgjengelige i atelieret hennes hjemme. Hun ankom forberedt med kobberplater, men eksperimenterte med alternative stansemetoder og akvatint og tilpasset arbeidet sitt for å unngå løsemidler i det felles rommet.
Dette førte til at hun utforsket akryl- og såpegrunning samt hårspray og stivelsesakvatint, noe som ga både uventede utfordringer og kreative gjennombrudd.
Heck kom raskt inn i en intens, uavbrutt periode med grafikk, og i løpet av oppholdet fullførte hun til slutt ti hele opplag. Hun beskrev oppholdet på Artica som en sjelden mulighet til å konsentrere seg om et prosjekt hun hadde tenkt på i to år.
Som en del av oppholdet deltok hun i en kunstnersamtale sammen med Inma Herrera der hun delte innsikt i sin grafiske praksis og de tematiske utforskningene som ligger bak arbeidene hennes.
Arbeidene hun skapte under oppholdet på Artica Svalbard, har siden vært utstilt i Ellen Heck: Prints på Wally Workman Gallery i Austin i Texas, der de ble vist sammen med hennes pågående serie som utforsker transformasjon, identitet og selvoppfatning gjennom grafikk.
«Oppholdet på Artica Svalbard ga meg tid, rom og materialer til å påbegynne og fullføre nesten halvparten av et prosjekt jeg hadde tenkt på siden mitt forrige opphold to år tidligere. Ideer oppstår ofte uventet og vokser fram over tid gjennom dagliglivet, men det trengs en fokusert intensjon for at de skal materialisere seg. For meg har gjestekunstneropphold vært fødestuer for prosjekter, og jeg er så takknemlig for at de finnes.»
- Ellen Heck, rapport etter oppholdet
GJESTENE VÅRE
Inma Herrera
Inma Herrera er en spansk kunstner som er bosatt i Helsingfors i Finland. Hun arbeider primært med grafikk, men dekonstruerer tradisjonelle teknikker for å skape installasjoner som bygger bro mellom skulptur, video og performance. Arbeidene hennes utforsker temaer som avtrykk, tid og materialitet og etablerer ofte forbindelser mellom geologiske prosesser og menneskets historie. Hun mottok Ducat-prisen i 2020 og var gjestekunstner ved det kongelige spanske akademi i Roma (2017–2018). Arbeidene hennes har vært utstilt på blant annet HAM, Amos Rex Museum, Forum Box, ARCO Madrid og Miró Mallorca Foundation. Hun samarbeider også med Shirin Salehi som en del av en kunstnerduo som ble tildelt Pilar Juncosa & Sotheby’s Biennial Award for Artistic Creation (2019).
Herrera kom til Artica Svalbard første gang i 2022, da hun ble nominert av Queen Sonja Print Award. Det arktiske landskapet har formet hennes kunstneriske visjon i stor grad, og i 2024 vendte hun tilbake for å fortsette prosjektet Arctic Tales of Mother Earth. På Svalbard utforsker hun fossile avtrykk ved hjelp av «Rubbing Printing», en ikke-invasiv trykkteknikk som fanger opp geologiske strukturer uten bruk av kjemikalier. Gjennom
denne prosessen knytter hun geologisk tid, geologisk transformasjon og utryddelse sammen med selve grafikkens materielle historie.
Feltarbeidet hennes ble sterkt påvirket av Svalbards ekstreme klima og avsidesliggende landskap, noe som krevde tilpasningsevne og samarbeid. Hun samarbeidet tett med de ansatte på Artica, lokale forskere og andre gjestekunstnere og var ofte avhengig av deres hjelp til å navigere i felten og gjennomføre avtrykkseksperimenter.
Til tross for forsinkelser i materialtilgangen og de logistiske utfordringene ved å jobbe utendørs har disse begrensningene til sjuende og sist beriket praksisen hennes og forsterket betydningen av tålmodighet, improvisasjon og kollektiv innsats i arbeidet.
Som en del av oppholdet deltok Herrera på et Møt kunstneren-arrangement der hun presenterte prosjektet sitt og kom i dialog med lokalsamfunnet. Hun tilbrakte også tid sammen med forskere, UNIS-studenter og lokalbefolkningen, noe som bidro til å utvide dialogen mellom kunst, vitenskap og Svalbards unike økologiske og geologiske historie.
«Å være på Svalbard var mer enn bare et opphold; det var en ydmyk påminnelse om jordens magnetiske kraft. Landskapet snakket liksom til meg og inspirerte meg på måter jeg aldri hadde forestilt meg. Nå ser jeg ikke bare på meg selv som kunstner, men også som en oppdagelsesreisende og feltarbeider, med et arbeid som er dypt knyttet til miljøet rundt meg. Naturen kan definitivt forandre oss.»
-Inma Herrera, rapport etter oppholdet
GJESTENE VÅRE
Sébastien
Robert
Sébastien Robert er en tverrfaglig kunstner og forsker som arbeider i skjæringspunktet mellom visuell kunst og lydkunst, teknologi, vitenskap og etnografi. I sitt langsiktige forskningsprosjekt You’re No Bird of Paradise utforsker han lydritualer og kosmologier hos urfolk som er i ferd med å forsvinne, og oversetter disse immaterielle tradisjonene til håndgripelige, varige kunstverk som gjenspeiler landskapene og kulturene han møter.
Gjennom arbeidet sitt søker han å skape en engasjert dialog mellom ikke-vestlige perspektiver og ny teknologi, stille spørsmål ved vår oppfatning av verden og framheve dens epistemologiske mangfold. Roberts installasjoner, performancer og audiovisuelle verk har vært utstilt og framført internasjonalt, og han har nylig hatt presentasjoner på Scopitone (Nantes, Frankrike), Light Art Museum (Budapest, Ungarn) og FIBER (Amsterdam, Nederland). Han har deltatt i kunstneropphold som The Arctic Circle (Svalbard), Iméra (Marseille, Frankrike) og Valley of the Possible (Curacautín, Chile), og han har forelest ved institusjoner som Mucem (Marseille, Frankrike), ITMO University (St. Petersburg, Russland) og HEAD (Genève, Sveits).
Under oppholdet ved Artica Svalbard fortsatte Robert sitt pågående forskningsprosjekt The Lights Which Can Be
Heard, et ambisiøst forsøk på å fange lyden av nordlyset. I samarbeid med radioastronomen Rob Stammes forsøkte han å dokumentere disse unnvikende lydene ved hjelp av en mikrofon – noe som aldri har blitt gjort før. Mellom knitrende magnetisme, is som sprekker opp, og radiobølger som forstyrrer, filmet han prosessen og tok med intervjuer med gruvearbeidere, romforskere, glasiologer og studenter for å undersøke hvordan Arktis’ skiftende klima, turisme og geopolitiske landskap påvirker lokale perspektiver. Dette feltarbeidet vil munne ut i en eksperimentell film som inviterer seerne til å lytte dypt – til hviskingen fra kosmos og stemmene til dem som bor i Arktis.
Som en del av oppholdet holdt Robert også en kunstnersamtale der han presenterte prosjektet og inviterte folk i Longyearbyen til å dele personlige beretninger om hvordan det er å høre nordlyset. Dette møtet blandet forskningen hans med lokal kunnskap og ga innsikt i hvordan ulike perspektiver bidrar til vår forståelse av arktiske fenomener.
Til tross for lav nordlysaktivitet gikk prosjektet bra, og Robert gjorde overbevisende opptak og intervjuer og tilpasset seg utfordringene med en fleksibel og undersøkende tilnærming.
«Artica har vært et av favorittoppholdene mine i min unge kunstnerkarriere: Stedet, fasilitetene og teamet bak har virkelig hjulpet meg og teamet mitt til å føle oss trygge, og det har i stor grad bidratt til at utviklingen av filmen vår ble en suksess.»
- Sébastien Robert, rapport etter oppholdet
Foto: Lucas van der Rhee
PROSJEKTER, ARRANGEMENTER OG SAMFUNNSENGASJEMENT
Gjennom et dynamisk program med arrangementer, workshoper og samfunnsinitiativer fremmer Artica Svalbard kulturutveksling, kreativ dialog og et dypere engasjement for arktiske spørsmål. Ved å bringe kunstnere, forfattere og forskere sammen med lokalbefolkningen skaper vi muligheter for læring, samarbeid og nye perspektiver på regionens fortid, nåtid og framtid.
Utvidede kultursamtaler og internasjonale samarbeid
I 2024 fortsatte Artica Svalbard å utvide nedslagsfeltet sitt gjennom viktige prosjekter og partnerskap. Vi lanserte NAARCAbestillingsverkene, en serie nye kunstverk og skrifter som tar for seg presserende miljøtemaer, og som deles gjennom en digital utstilling i Arktis, Norden og Skottland. På det årlige Saari Well-symposiet i Finland reflekterte vi sammen med våre NAARCA-partnere over tre års samarbeid og planla den neste fasen av institusjonelle endringer i kunstneroppholdene.
Som en del av Bodø som kulturhovedstad i 2024 inngikk vi et samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og Stormen kunst/dájdda om å presentere ØYFJELLET: From the Frontline of Land Rights in Sápmi, en utstilling som utforsker kampen for landområder i Sápmi gjennom forskning utført av INTERPRT og CLIMATE RIGHTS. I tillegg deltok vi på Kunstbok Oslo, den første kunstbokmessen i Oslo i regi av Coast Contemporary, der vi solgte ut Artica Writings-publikasjonene våre i løpet av de to dagene arrangementet varte.
Styrking av det lokale engasjementet i Longyearbyen
Lokalt lanserte vi Art Club i Longyearbyen i mørketiden, med 113 deltakere fordelt på fem samlinger. Vi deltok også i Arktisk kammermusikkfestival og Longyearbyen litteraturfestival, og vi arrangerte et kreativt verksted for barn som en del av Solfestuka
I tillegg holdt vi ti gratis workshoper om matlaging, kunst og håndverk for folk i alle aldre. Nettverksserien First Friday Coffee Club fortsatte å vokse og samlet 244 deltakere i løpet av året. I tillegg arrangerte vi elleve gjestesamtaler og fellesmiddager, noe som bidro til en meningsfylt dialog mellom tilreisende beboere og lokalsamfunnet.
Artica var vertskap for foredrag av våre faglitterære gjester som dekket forskning om arktisk historie, klima og meteorologi, geopolitikk, fugleliv og litteratur. Arrangementene fant sted på Longyearbyen skole, Longyearbyen folkebibliotek, Svalbard Museum, Svalbard Folkehøgskole og Nordover Kunstsenter og ga lokalbefolkningen unike muligheter til å komme i dialog med tilreisende kunstnere, forfattere og forskere.
Nettverksbygging og utveksling av partnerskap
Vi har tatt imot viktige gjester i studioet vårt, deriblant den norske kultur- og likestillingsministeren Lubna Jaffery, representanter fra Syddansk Universitet, Hydra Arts Scotland og The Arctic Circle Residency, noe som har styrket forbindelsene mellom Artica og bredere kulturelle nettverk.
Overall Impact
Totalt deltok 1265 personer på Articas publikumsarrangementer i 2024. Det viser den økende rekkevidden og effekten av arbeidet vårt i Longyearbyen.
Artica Writings 2024:
Longyearbyen, Foto: Ángel Valiente
Artica Writings-serien var tilbake i 2024, med vekt på personlige historier fra internasjonale innbyggere på Svalbard. I motsetning til mange andre arktiske regioner har Svalbard ingen urbefolkning, og de 2500 innbyggerne kommer fra over 50 land. Nylige politiske endringer som er skissert i Svalbardmeldingen, har imidlertid som mål å omforme Longyearbyen ved å tiltrekke seg flere norske familier gjennom bedre bolig- og tjenestetilbud. Samtidig er stemmeretten for ikke-norske innbyggere begrenset, med mindre de har sterk tilknytning til Fastlands-Norge. Disse endringene signaliserer et skifte i Norges tilnærming til styresett, noe som styrker Norges tilstedeværelse i regionen samtidig som det har stor innvirkning på Svalbards mangfoldige internasjonale samfunn.
Gjennom disse dypt personlige fortellingene gir Artica Writings menneskelige stemmer til de pågående politiske endringene som påvirker Svalbards framtid. Etter hvert som styringen av øygruppen blir mer restriktiv, fanger disse historiene opp erfaringene bak statistikken og framhever motstandskraften, ambisjonene og utfordringene til dem som kaller dette stedet for sitt hjem, selv om deres plass i det blir mer usikker.
Serien ledes av journalisten Elida Høeg, som er kjent for sitt arbeid med klima og migrasjon, og er fotografert av Ángel Valiente
De utforsker hvordan internasjonale innbyggere finner kursen i disse skiftende politiske og kulturelle dynamikkene. Gjennom dybdeintervjuer som ble gjort i Longyearbyen i slutten av 2024, skildrer essayene personlige reiser, utfordringer med å tilpasse seg norske skikker og de bredere implikasjonene av disse politiske endringene.
Etter hvert som hundreårsjubileet for Svalbardtraktaten nærmer seg – en traktat som opprinnelig var basert på prinsipper om delt tilgang og likebehandling – har spørsmålet om hvem som egentlig hører hjemme på Svalbard, blitt stadig mer omstridt.
Artica Writings 2024 fanger inn denne brytningstiden og forsterker perspektivene til dem som er direkte berørt av disse endringene.
Intervjuene avdekket både unike personlige erfaringer og slående felles temaer. Selv om hver enkelt innbyggers historie er forskjellig, var det mange som fortalte om usikkerhet, problemer med bolig og byråkrati og det paradoksale i å kalle Svalbard sitt hjem samtidig som man blir minnet på at man ikke helt hører til. Noen mintes gjestfriheten som preget Longyearbyen i tidligere tider, og satte den i kontrast til dagens økende vanskeligheter med å sikre seg permanent opphold. Disse samtalene var rå, ærlige og til tider smertefulle, men de var også fylt av motstandskraft, humor og en dyp kjærlighet til Arktis.
Nå som Svalbard går inn i sitt neste århundre under norsk suverenitet, er stemmene i Artica Writings 2024 en påminnelse om at politiske beslutninger ikke bare er abstrakte juridiske rammer –de påvirker også liv, samfunn og framtid. Dette prosjektet er en del av en større samtale om tilhørighet, migrasjon og identitet i Arktis, og vi håper at det vil sette i gang en videre dialog om hva det vil si å virkelig kalle Svalbard for sitt hjem.
2024-utgaven av Artica Writings vil bli utgitt tidlig i 2025.
Prosjektet har mottatt støtte fra Fritt Ord.
Prosjektets bidragsytere:
• Valerija Burlatsjenko-Mikhalskaja (Ukraina)
• Jason Roberts (Australia)
Marina Van Dijk (Nederland)
• Malte Jochmann (Tyskland)
• Paula Sankelo (Finland)
• Vernon Alvez (Filippinene)
• Mia Ekeblad Eggenfelner (Sverige)
Valeriya Burlachenko-Mikhalskaya,
Photo: Ángel
Valiente
PROSJEKTER
Konkurransen for unge miljøjournalister
Fra venstre til høyre: Mikael Bergman, direktør for Artica Svalbard Charlotte Hetherington, redaktør i Svalbardposten Line Nagell Ylvisåker, Ruth Møllerplass.
Våren 2024 lanserte Artica Svalbard og Svalbardposten konkurransen for unge miljøjournalister. Konkurransen, som ble arrangert av unge mellom 14 og 20 år, hadde som mål å oppfordre neste generasjons journalister til å sette ord på og engasjere seg i miljøspørsmål gjennom overbevisende historiefortelling. Konkurransen ble bedømt av et ekspertpanel bestående av Line Nagell Ylvisåker, redaktør i Svalbardposten, Martin Lerberg Fossum, kommunikasjonsrådgiver i Klima- og miljødepartementet, og Susanne Kaluza, daglig leder i Stiftelsen Litteraturhuset i Oslo.
Ruth Møllerplass Huse, en 20 år gammel student ved Svalbard Folkehøgskole, vant førsteplassen med sin dyptpløyende tekst «Paradoksene ved å bo på Svalbard». Ruths tekst gir et gripende innblikk i kompleksiteten ved å bo i et så sårbart og ekstremt miljø som Svalbard. Gjennom personlige anekdoter og reflektert kunnskap tar hun for seg de iboende motsetningene ved å bo i en region som er preget av sine egne økologiske fotavtrykk.
Mikael Bergman, en 15 år gammel elev fra Longyearbyen skole, kom på andreplass med sin overbevisende fortelling «Sult og skyld: isbjørnens klimakamp». Teksten er fortalt
fra en ung isbjørns perspektiv og belyser på en effektiv måte de tøffe realitetene som dyrelivet står overfor på grunn av klimaendringene. Slik vever Mikael sammen en fortelling som er både rørende og tankevekkende.
Ruths vinnertekst kom på trykk i Svalbardposten, noe som ga henne en plattform for å nå ut til et bredere publikum med sitt overbevisende budskap, og den kan også leses på nettsidene til Artica. I tillegg fikk hun en premie på 4000 kroner. Mikael mottok 2500 kroner, og teksten hans kan også leses på Articas nettsider.
Når Svalbard fortsetter å oppleve betydelige miljømessige endringer, gir tekstene til disse unge forfatterne en viktig påminnelse om de pågående konsekvensene av klimaendringene. Arbeidet deres understreker hvor viktig det er å fremme unge stemmer i journalistikken, særlig på områder som er så viktige som miljøforvaltning.
Konkurransen mottok støtte fra Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge.
Foto: Ruth Møllerplass Huse
PROSJEKTER
I slutten av 2024 presenterte Artica Svalbard i samarbeid med Stormen kunst/dájdda og Nordnorsk Kunstmuseum utstillingen
ØYFJELLET: From the Frontline of Land Rights in Sápmi, en ny utstilling av forskningsbyrået INTERPRT og prosjektgruppen CLIMATE RIGHTS.
Utstillingen kombinerte kart, video, juridiske bevis og en interaktiv 3D-modell for å skildre det sørsamiske reindriftssamfunnets pågående kamp mot Øyfjellet Wind – både i retten og som en del av en bredere kamp for urfolks rettigheter til landområder. Ved å belyse hvordan klimatiltak, arealbruk og politisk makt møtes i Arktis, er prosjektet i tråd med Artica Svalbards forpliktelse om å fremme en kritisk diskurs om klimarettferdighet, geopolitikk og miljøendringer.
INTERPRT OG CLIMATE RIGHTS
INTERPRT er et tverrfaglig forskningsbyrå som arbeider for miljørettferdighet gjennom romlige og visuelle undersøkelser. INTERPRT ledes av Nabil Ahmed (grunnlegger og meddirektør)
og Olga Lucko (meddirektør) og bruker arkitektonisk forskning, fjernmåling og offentlig dataanalyse til å lage bevismateriale til rettssaker, videoer og utstillinger. Grunnlaget for denne utstillingen ble lagt under Ahmed og Luckos opphold ved Artica Svalbard i 2023, der de ble nominert av Nordnorsk Kunstmuseum.
CLIMATE RIGHTS (CR) styrker kampen for klimarettferdighet ved å utvikle nye metoder for å dokumentere og presentere bevis i klimarelaterte rettssaker. Prosjektet bringer sammen ekspertise innenfor arkitektur, miljødesign, GIS, kunstnerisk forskning og folkerett og undersøker hvordan vitenskapelige bevis og økologisk kunnskap blir brukt i både rettssaler og offentlig debatt. Den tverrfaglige tilnærmingen kombinerer feltarbeid, digitale medier og tett samarbeid med berørte lokalsamfunn for å utfordre miljøødeleggelser. CLIMATE RIGHTS er finansiert av Norges forskningsråd og har base ved Kunstakademiet i Trondheim (KIT) ved NTNU.
Utstillingen mottok støtte fra Bodø 2024.
PROSJEKTER
NAARCA på Saari Well: refleksjon over tre år med samarbeid
I 2024 samlet Nordic Alliance of Artists’ Residencies on Climate Action (NAARCA) seg til et ukelangt symposium på Saari Residence i Finland, der representanter fra alle partnerresidensene deltok sammen med kunstnere, forskere og koordinatorer som var involvert i NAARCAs nøkkelprosjekter. Møtet ga anledning til å evaluere de siste tre årenes samarbeid, planlegge neste fase og presentere NAARCAs arbeid for Finnish Artist Residency Network (FAIRE) og Nordic-Baltic Residency Forum.
I tillegg til representanter fra gjestekunstnerprogrammene tok symposiet imot følgende gjester: NAARCAs oppdragskunstnere Nikhil Vettukattil og Rikke Luther, Maraid McEwan, designer av den pedagogiske verktøykassen, Jaana Eskola, økokoordinator, og Katie Revell, produsent av podkasten Testing Grounds.
Viktige resultater og neste skritt
Når det var mulig, reiste deltakerne til lands og til sjøs, noe som var i tråd med NAARCAs forpliktelse om å redusere karbonavtrykket og bidra til diskusjoner om bærekraft og institusjonell endring.
Under Saari Well-symposiet delte og evaluerte gruppen resultatene av samarbeidet, blant annet følgende:
NAARCA-oppdragene – en serie nyproduserte kunstverk og skrifter som utforsker økologiske, sosiale og klimarelaterte temaer, ledet av Art Hub Copenhagen og Baltic Art Center.
• The Sustainability Toolkit for Artists’ Residencies – denne veiledningen er utarbeidet av Jaana Eskola og inneholder praktiske strategier for å redusere miljøpåvirkningen fra gjestekunstnerprogrammer, inkludert anbefalinger om utslippsreduksjon, bærekraftig materialbruk og langsiktig økologisk arbeid.
• The Pedagogy Toolkit – denne gratis pedagogiske ressursen er utviklet av Maraid McEwan og gir gjestekunstnere, pedagoger og grupper i lokalsamfunnet et kreativt rammeverk for å engasjere unge mennesker i klimatiltak.
Testing Grounds – denne podkasten, som er produsert av Katie Revell, samler kunstnere, forskere og ledere for gjestekunstnerprogrammer for å diskutere kunstens rolle i klimaarbeidet, og episodene er tilgjengelige på alle større podkastplattformer.
«NAARCAs nettverksmøte med andre nettverk for gjestekunstnere understreket hvor viktig det er å dele, lære og støtte hverandre i en tid preget av endring og usikkerhet. Vi trenger kollegiale nettverk for å kunne handle klokt og uttrykke omsorg og solidaritet. Jeg er så glad for at vi fikk muligheten til å være vertskap for våre NAARCAkolleger i Saari, og at vi fikk tid til å gå dypere inn i viktige spørsmål rundt klimakrisen.»
— Leena Kela, direktør for Saari Residence
I tiden framover vil man i NAARCA jobbe for å spre ordet om bestillingsverkene og verktøyene på tvers av nettverket, samtidig som man arbeider for å kunne opprettholde forskningssamarbeid, institusjonelle endringer og folkeopplysning om klimatiltak.
En egen episode av Testing Grounds ble spilt inn under symposiet, med innspill fra deltakerne og produsent Katie Revell. Episoden er tilgjengelig der du finner podkaster.
NAARCA er et samarbeid mellom: Cove Park (Skottland), Saari Residence (Finland), Artica Svalbard (Norge), Baltic Art Center (Sverige), Skaftfell – Center for Visual Art (Island), Narsaq International Research Station (Grønland) og Art Hub Copenhagen (Danmark)
«Uka på Saari har vært en fantastisk opplevelse. Endelig møtes vi ansikt til ansikt for å dele tanker, bekymringer, ideer og resultater og for å diskutere hvordan vi ser for oss den neste fasen. For Artica Svalbard har NAARCA-prosjektet bidratt til å sette klimasamtaler og praktiske handlinger i sentrum for arbeidet vårt. Fellesskapet vi har bygget sammen, har vært en støtte i de vanskelige samtalene om gjestekunstnerprogrammer og bærekraft. Jeg er veldig stolt av det arbeidet vi har gjort, og jeg gleder meg til fortsettelsen.»
— Charlotte Hetherington, direktør for Artica Svalbard
NAARCA-prosjektet har fått støttet av Kone Foundation og Nordisk Kulturfond.
ARRANGEMENTSKALENDEREN
I 2024 fortsatte Artica Svalbard å skape forbindelser mellom tilreisende innbyggere og lokalsamfunnet gjennom en rekke arrangementer og aktiviteter. I tillegg til kunstnersamtalene, workshopene og foredragene våre arrangerte vi elleve First Friday Coffee Clubs, som skapte et fast sted for nettverksbygging og uformelle diskusjoner. Vi introduserte også Art Club, et nytt initiativ i mørketiden, som ble arrangert fem ganger, og som skapte et inviterende miljø der voksne kunne engasjere seg i kreative prosjekter og være sosiale. I løpet av året arrangerte vi også fire fellesmiddager der gjester og lokale samarbeidspartnere fikk komme i kontakt med hverandre over et måltid.
I tillegg til disse regelmessige samlingene arrangerte vi et variert program med enkeltstående arrangementer, fra praktiske kreative workshoper til filmvisninger, offentlige debatter og samarbeid med lokale festivaler og institusjoner. Disse arrangementene ga rom for læring, dialog og kunstnerisk utveksling, og de sørget for at Articas tilstedeværelse på Svalbard forblir dypt forankret i samfunnsengasjementet.
Dato
6. februar
23. februar
2. mars
12. mars
12. mars
11. april
11.–12. mai
31. mai
11. juni
12. juli
13. september
14. september
15. september
16. oktober
17. november
18. november
19. november
20. desember
21. desember
22. desember
23. desember – 4. januar
Arrangement
Ungdomskveld på Artica
Arctic Chamber Music Festival, After Work-konsert og foredrag
Solfest-familieworkshop: solmedaljonger
Skriveworkshop for unge miljøjournalister på Svalbard Folkehøgskole, ledet av Maria Philippa Rossi
Workshop: The Moon Rhymes in Frost, ledet av konditor Ethan Kan
Kunstnersamtale og suppe med Cathrine Alice Liberg og Ellen Viste
Workshop: Introduksjon til linotrykk, ledet av Cathrine Alice Liberg
Symposium: The Nordic Alliance of Artists’ Residencies on Climate Action (NAARCA) deltok på det årlige Saari
Well, arrangert av Saari Residence, Finnish Artist Residency Network (FAIRE) og Nordic-Baltic Residency Forum
Forfatterforedrag: Mennesker og makter bak Spitsbergen-/Svalbard-traktaten av Roald Berg, på Svalbard Museum
Foto-zine-workshop med Kamil Kak
Lunsjforedrag: Fugler i nyere norsk litteratur av Endre Harvold Kvangraven
Kunstnerfilmvisning: Dora García, END (two prologues) i samarbeid med National Cancer Research Centre (CNIO) innenfor deres CNIO Art-program
Møt gjestekunstnerne: Ellen Heck og Inma Herrera
Støv, statisk elektrisitet og feedback-sløyfer: en kunstnersamtale med Nastassja Simensky
Middag med Artica Svalbards styre, partnere og medlemmer av lokalsamfunnet
Introduksjonsworkshop i marmorering
Workshop: Tilnærminger til tegning fra perspektivet til den gæliske visjonære tradisjonen, ledet av Mhairi Killin for kunstklassen ved Svalbard Folkehøgskole
Linotrykk-workshop med kunstner Olaf Storø (for barn, unge og familier) i samarbeid med Nordover og Nordnorsk
Kunstmuseum
Kunstnersamtale: THE LIGHTS WHICH CAN BE HEARD: Har du hørt lyden av nordlyset? av Sébastien Robert
Arbeidssesjon: Kontraestetiske strategier for klimarettferdighet på Stormen bibliotek, ledet av IA LAB
Utstilling: ØYFJELLET: Fra frontlinjen i kampen om landrettigheter i Sápmi på Stormen kunst/dájdda i Bodø, i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum
DIGITAL VEKST OG
GLOBALT ENGASJEMENT
I 2024 utvidet Artica Svalbard sin digitale tilstedeværelse og utvidet programmet til publikum utenfor Longyearbyen gjennom nye serier med tekster, podkaster og digitale utstillinger. Dette gjorde det mulig for oss å nå ut til et bredere publikum og dele diskusjoner om kultur, klima og geopolitikk i Arktis til et globalt publikum.
Vi hadde mye vekst på de digitale plattformene våre og økt engasjement på nettstedet vårt, i sosiale medier og for videoinnhold:
Digital statistikk:
Nettsidetrafikk: 18 468 unike besøkende (+44 % fra 2023), med 49 529 sidevisninger (+35 %)
• De fem landene med flest besøkende: Norge, USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike
• Filmvisninger: 10 700 visninger totalt (+60 % fra 2023), med publikum i 124 land
• Articas podkaster: 528 nedlastinger, med lyttere i 17 land
NAARCAs digitale engasjement:
• NAARCAs nettsider: 9048 sidevisninger fra 4596 unike besøkende
• Podkasten Testing Grounds: 2546 nedlastinger i 64 land
• Verktøykasse for bærekraft: 340 nedlastinger
Verktøykasse for kreative klimaforkjempere: 281 nedlastinger
• NAARCAs bestillingsverk: Sju publiserte tekster som fikk 1370 visninger
Årets vekst viser at Artica Svalbards digitale rekkevidde øker, noe som styrker vår evne til å dele viktige arktiske samtaler med et bredere publikum. Ved å ta i bruk digitale plattformer fortsetter vi å engasjere, lære bort og inspirere, og vi sørger for at Svalbards kulturelle, geopolitiske og miljømessige fortellinger gir gjenklang langt utenfor Arktis.
Stillbilde fra An Interview with Inma Herrera, articasvalbard.no
I 2024 publiserte Artica Svalbard den tredje boken i Artica Writings-serien, Food on Svalbard, en tospråklig samling der vi utforsker utfordringer, tradisjoner og innovasjon knyttet til bærekraftig mat i Arktis og byr på ulike perspektiver fra forfattere, forskere og kunstnere.
Denne tospråklige samlingen (norsk og engelsk) inneholder fire tekster skrevet i 2023, som hver for seg gir unike perspektiver på bærekraftig mat i Arktis:
Oppskrifter på katastrofe av Nikhil Vettukattil, en kunstner og skribent som utforsker teknologi og estetikk. I denne teksten reflekterer forfatteren over skjæringspunktene mellom matproduksjon, estetikk og bærekraft ved hjelp av kunnskap fra maskinlæring i nevrale nettverk.
Sopper i isødet: En mykologisk-kulinarisk reise til Svalbard av Reidun Braathen og Even W. Hanssen, mykologer med omfattende kunnskap om arktisk sopp. De utforsker Svalbards sopp, hvilken rolle de spiller i det lokale kjøkkenet, og hva slags motstandsdyktighet de har i det arktiske miljøet.
Hemmeligheten bak det å bli feit: Et innblikk i svalbardreinens spisevaner av Samantha P.H. Dwinnell, en naturbiolog med vekt på arktiske økosystemer. I denne teksten undersøker Dwinnell hvordan Svalbards reinsdyr sørger for bærekraft gjennom selektive beitevaner og bygger opp fettreserver som er avgjørende for å overleve i Arktis.
Hvorfor spiser vi astronautmat på jorda? En utøvelse av feltarbeid og fermentering av Maggie Coblentz, en forsker som kombinerer vitenskap og kunst for å undersøke matsystemer. Hun grubler over forholdet mellom mat og miljø og trekker paralleller mellom feltarbeid på Svalbard og utfordringene ved utforskning av verdensrommet.
Nok en gang samarbeidet vi med det britiske designstudioet City Edition Studio, som skapte en bok i begrenset opplag inspirert av rosa østerssopp og kokebøker fra 1970-årene. Boken ble trykket av Taylor Brothers Ltd. i Bristol i Storbritannia, på papir laget utelukkende av gjenvunnet landbruksavfall, noe som forsterker vår forpliktelse om å lage bærekraftige utgivelser.
I november deltok vi på den første Kunstbok Oslo-messen, der vi presenterte alle våre tre Artica Writings-utgivelser. I løpet av de to dagene messen varte, ble bøkene våre utsolgt, noe som understreker den økende interessen for arktiske perspektiver og miljøbevisst litteratur.
PRESSE OG ANERKJENNELSE
I 2024
I 2024 fortsatte Artica Svalbard å høste internasjonal anerkjennelse for sitt tverrfaglige gjesteoppholdsprogram og sine initiativer overfor publikum. Et stort høydepunkt var utnevnelsen som et av ArtNets 35 beste gjestekunstnerprogrammer i verden, et bevis på vårt engasjement for å fremme meningsfylt kunstnerisk engasjement, tverrfaglig kontakt og viktige diskusjoner om arktisk kultur, klima og geopolitikk.
Søker ungdommer som vil skrive om Arktis, natur og miljø https://www.svalbardposten.no/artica-klimakrisen-skrivekonkurranse/so...
Prosjektene, gjesteoppholdene og samarbeidene våre fikk også omtale i norske og internasjonale medier, og dette gjenspeiler den økende betydningen Artica Svalbard har som knutepunkt for kreativ utforskning i Arktis. Mediene laget både reportasjer om Artica Writings-utgivelsene og dybdeintervjuer med kunstnere og forfattere, så 2024 var et år der vi utvidet rekkevidden vår og utdypet de globale samtalene om et Arktis i endring.
Faksimile fra ArtNet.com
ANJA CHARLOTTE MARKUSSEN HANSEN JOURNALIST
PUBLISERT Torsdag 11. januar 2024 - 15:52
SIST OPPDATERT Torsdag 11. januar 2024 - 15:55
Faksimile fra SvalbardPosten.no
Faksimile fra Morgenbladet.no
Faksimile fra SvalbardPosten.no
Faksimile fra SvalbardPosten.
Som
en del av vår
forpliktelse
om
å
ta
miljøansvar beregner Artica
Svalbard sitt karbonavtrykk hvert år for å vurdere påvirkningen vår
og
finne områder der vi kan redusere denne.
I 2024 utvidet vi datainnsamlingen til å omfatte flyreiser og landbaserte reiser, frakt, overnatting, energiforbruk, materialer og digital aktivitet. Dette hjelper oss med å følge framdriften mot miljømålene våre, inkludert forpliktelsen om å redusere utslippene i tråd med Gallery Climate Coalitions løfte om å kutte karbonutslippene med minst 50 prosent innen 2030.
Årets beregninger viser en økning på 48,2 prosent i de totale utslippene sammenlignet med 2023, hovedsakelig på grunn av eksterne faktorer utenfor Articas kontroll. Overgangen fra kullkraft til dieselkraft i Longyearbyen har økt karbonintensiteten i den lokale energibruken betydelig, noe som har bidratt til en økning
i energirelaterte utslipp på 114,9 prosent. Selv om denne endringen er ment å være midlertidig, understreker den det presserende behovet for at Longyearbyen går over til en bærekraftig energikilde.
Til tross for denne økningen har utslippene fra flyreiser gått ned med 2,3 prosent – selv om Longyearbyen har hatt flere gjestekunstnere og den gjennomsnittlige oppholdstiden har økt. Dette er i tråd med miljøstrategien vår, som går ut på å redusere hyppige reiser ved å oppfordre til lengre opphold. Utslippene fra frakt og materialer har imidlertid økt, noe som gjenspeiler økte logistikkbehov i forbindelse med workshoper og prosjekter for gjestene.
Tiltak for redusert utslipp i 2024
Tiltak for redusert utslipp i 2024
Selv om noen utslippsøkninger var uunngåelige, har Artica Svalbard tatt aktive grep for å redusere energiforbruk og avfallsmengde, forbedre bærekraftsarbeidet og redusere utslippene der det er mulig:
• Lengre opphold for gjestene: Den gjennomsnittlige lengden på opphold økte med 26 prosent (fra 43 til 54 dager), noe som reduserte antall flyreiser over tid.
• Oppgradering til LED-belysning: Vi byttet ut utdatert belysning i verkstedet med energieffektiv LED-belysning for å redusere strømforbruket.
• Resirkulering og avfallshåndtering: Vi har innført detaljerte retningslinjer for resirkulering i boligene for å oppmuntre til ansvarlig avfallshåndtering.
• Strategisk reiseplanlegging: Ansatte prioriterte bærekraftige reisealternativer der det var mulig, og reduserte antall unødvendige turer.
Utfordringer og framtidig arbeid
• Longyearbyens energiomstilling: Endringen fra kull til diesel har økt Articas utslipp dramatisk. Dette understreker behovet for at lokale myndigheter øker innsatsen for fornybare energiløsninger.
• Frakt og materialer: Etter hvert som Artica utvider programmet sitt, må vi fortsette å lete etter fraktalternativer med lavere utslipp og mer bærekraftige materialer.
• Bærekraftige gjesteopphold: I 2025 vil vi bygge videre på NAARCA Sustainability Toolkit for Artists’ Residencies og sørge for at Artica fortsatt ligger i front når det gjelder bærekraftige kunstarrangementer i Arktis.
Selv om vi i 2024 har hatt en økning i de samlede utslippene, er den langsiktige miljøstrategien klar: redusert reisefrekvens, forbedret effektivitet og arbeid for bærekraftig infrastruktur i Longyearbyen. Vi er fortsatt opptatt av å redusere karbonavtrykket vårt og sørge for at Artica Svalbard driver ansvarlig virksomhet i en av de mest klimasensitive regionene i verden.
NYHETER FRA ARTICAS ALUMNI
Artica Svalbards tverrfaglige gjesteoppholdsprogram er utformet for å bidra til langsiktig engasjement, og mange av våre tidligere gjester
utvikler og utvider fremdeles prosjektene de startet på Svalbard. Enten det gjelder utstillinger, utgivelser eller filmvisninger, når arbeidet deres ut til publikum over hele verden og bringer arktiske temaer inn i større kulturelle samtaler.
I 2024 ga flere Artica-alumni betydelige bidrag til litteratur, bildekunst og film. Arbeidet spenner fra bøker som tar for seg geopolitiske spenninger, til utstillinger som utforsker klimaendringer, og dette viser at tiden deres på Svalbard fremdeles sitter i. Nedenfor er noen av høydepunktene fra årets alumniaktiviteter.
Emma Stibbon
Kunstneren Emma Stibbon, som var gjestekunstner ved Artica Svalbard i 2019, presenterte sin første store institusjonelle separatutstilling i Storbritannia, Melting Ice | Rising Tides, på Towner Eastbourne i mai 2024. Utstillingen tar for seg hvordan issmeltingen påvirker det globale landskapet, og knytter hennes arktiske forskning til mer omfattende miljøendringer.
Rikke Luther
Kunstneren Rikke Luther åpnet Dust & Flow på Gotlands konstmuseum i Sverige, med verk som ble utviklet under hennes opphold på Artica Svalbard i 2023. I utstillingen utforsker hun miljøkonsekvensene av klimaendringene i Arktis, med vekt på den skiftende dynamikken mellom vann, land og luft som følge av globale økologiske endringer.
Ruth Maclennan
Kunstneren Ruth Maclennans film GOOD WINTER! ble omtalt i World Weather Network, et globalt initiativ for klimarapportering. Filmen ble innspilt under hennes opphold på Artica i 2023 og viser overgangen mellom to årstider på Svalbard, med lokale forskere som studerer trekkfugler, i sentrale roller.
Emma Stibbon på Svalbard.
Trine Hamran
Forfatter Trine Hamran har gitt ut Hybridkrig: Hvordan russisk aggresjon setter Norge på prøve på Spartacus Forlag. Boken, som delvis ble utviklet under hennes opphold ved Artica Svalbard i 2023, tar for seg den økende trusselen fra hybrid krigføring i Norge og andre steder og belyser de geopolitiske utfordringene som den arktiske regionen står overfor.
Kunstneren Jessica MacMillans prosjekt Time Line blir vist i Infinity – Emptiness – Liveliness på Planetarium Hamburg fra januar 2024 til mai 2025. Time Line ble først utviklet under hennes opphold på Artica Svalbard i 2021 og bruker en kraftig laser til å markere solsystemets bane, inspirert av geodetisk forskning i Arktis og planetbevegelser i geologisk tid.
Jessica MacMillan
Time Line av Jessica MacMillan, Foto: Preben Irgens
ET BLIKK FRAMOVER: ARTICA SVALBARD I 2025
I 2025 vil Artica Svalbard videreutvikle og utvide det tverrfaglige gjesteoppholdsprogrammet, arbeide videre med partnerskap og fortsette å utvikle et publikumsprogram som tar for seg de kulturelle, geopolitiske og miljømessige spørsmålene som preger Svalbard i dag.
Etter suksessen med pilotprosjektet i 2024 vil vi offisielt lansere vår første fullstendige runde med uavhengig finansierte gjesteopphold i 2025. Disse gjesteoppholdene er åpne for kunstnere, kulturarbeidere, forfattere og forskere fra alle fagområder og karrierestadier som får økonomisk støtte fra akademiske institusjoner, offentlige støttespillere, stiftelser eller private midler. Søkerne må ha et klart og tydelig behov for å arbeide på Svalbard, og prosjektene må være i tråd med oppdraget vårt om å fremme kunstnerisk utforskning og engasjement i Arktis.
For å styrke effekten av gjesteoppholdsprogrammet vårt har vi nå gjort noen endringer i nominasjonsprosessen med partnerinstitusjonene våre. Våren 2025 åpner vi for nominasjoner til 2026, og tidlig på vinteren 2025 åpner vi for nominasjoner til 2027. Dette skiftet kommer som følge av et behov for bedre planlegging og forberedelser, slik at gjestene kan få mest mulig ut av tiden sin på Svalbard. Ved å tillate et planleggingsvindu på 12–18 måneder kan vi bedre tilpasse gjesteoppholdene til den tiden på året som passer best for hvert prosjekt, støtte gjesteforskerne i å sikre ekstra finansiering der det er nødvendig, og sørge for en mer strukturert introduksjonsprosess. Dette er en del av en større innsats for å sikre at alle gjester kommer så godt forberedt som mulig. Blant annet er det utviklet nye ressurssider for gjester der de får viktig informasjon om logistikk, miljøhensyn og samfunnsengasjement. Disse forbedringene vil skape et sterkere grunnlag for hvert opphold og på den måten øke potensialet for meningsfylt utveksling, dypere engasjement og varige resultater fra tiden på Artica Svalbard.
Vi vil også bygge videre på pågående partnerskap som styrker vår plass i nord, i arktiske regioner og nasjonalt, i samarbeid med partnere i og utenfor Norge. Vårt publikumsprogram, som omfatter dynamiske, engasjerende og inspirerende foredrag, workshoper og større arrangementer med lokale og internasjonale partnere, vil ta for seg de viktigste spørsmålene som Svalbard og de arktiske regionene står overfor. Etter hvert som den geopolitiske spenningen i Arktis øker, vil disse initiativene skape viktige rom for diskusjon, kunstnerisk utforskning og deling av kunnskap om de presserende spørsmålene som påvirker Svalbard og regionen ellers.
Bekreftede gjester i 2025 (per dags dato)
Nominert av Office for Contemporary Art Norway (OCA):
• Cléa Darnaud – fransk grafiker og illustratør som utforsker landskap, minner og reiser.
• Bianca Hisse og Christian Danielewitz – en tverrfaglig duo som utforsker geopolitikk, ressursutvinning og miljøendringer.
Nominert av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO):
• Siri Helle – norsk sakprosaforfatter som har fokus på livet på landsbygda, miljømessig bærekraft og håndverk.
• Ragnhild Bjørnsen – norsk forsker som undersøker barndom i hypermobile samfunn, deriblant Longyearbyen.
Nominert av Nordnorsk Kunstmuseum:
• Malin Arnell & Mar Fjell – svenske og norske kunstnere som arbeider med performance, queerteori og samfunnsengasjement.
• Simon Daniel Tegnander Wenzel – kunstner som arbeider i skjæringspunktet mellom materialitet, lyd og romlig utforskning.
Nominert av Queen Sonja Print Award (QSPA):
• Tomas Colbengtson – samisk kunstner som bruker grafikk til å utforske urfolksidentitet og kolonihistorie.
• Nicole Cecilia Delgado og Amanda Hernández (LA IMPRESORA) – puertoricanske kunstnere og forleggere som arbeider med poesi, identitet og trykkekultur.
Gjester med uavhengig finansiering:
Katie Paterson – Verdenskjent skotsk konseptkunstner kjent for sitt arbeid med dyp tid, kosmiske fenomener og miljøforandringer.
Mhairi Killin – skotsk bildekunstner som utforsker skjæringspunktene mellom landskap, kultur og miljøforandringer.
Lilian Kroth – sveitsisk postdoktor som forsker på fjernmålingsteknologi og ismiljøer gjennom kunst og filosofi.
Sanne Moedt and Floortje Zonneveld – En økolog- og kunstnerduo som leder ungdomsworkshoper i arktisk forskning og kreativitet.
Amy Hoagland – amerikansk skulptør som lager installasjoner som utforsker forholdet mellom menneske og natur og bærekraft.
Endi Poskovic – Bosnisk-amerikansk grafiker som utforsker minner, forflytning og kulturell identitet gjennom intrikate litografier.
VestAndPage (Verena Stenke & Andrea Pagnes) – en kunstnerduo som arbeider med både performance, film og skriving.
PLANER FOR 2025: PROSJEKTER
I 2025 vil Artica Svalbard legge enda større vekt på viktige spørsmål om Arktis gjennom nye prosjekter om gruvedrift på havbunnen i Barentshavet, klimatiltak og kunstnerisk samarbeid på tvers av landegrenser for å fremme dialog og endring.
Representanter fra alle NAARCA-samarbeidspartnere på Saari Well 2024. Foto: Jussi Virkkumaa
NAARCA: utvidet samarbeid og offentlig engasjement
NAARCA har sikret seg finansiering fra Nordisk Kulturfonds Globus FORWARD-program til ytterligere to års samarbeid. Programmet mottok 73 søknader, og 9 initiativer ble innvilget støtte. NAARCA vil motta 500 000 danske kroner for å fortsette å utvikle arbeidet som en nordisk-skotsk allianse med vekt på:
gjestekunstneropphold og utveksling av medarbeidere for å styrke samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av nettverket.
kapasitetsbyggende tiltak for å styrke institusjonens arbeid med bærekraft.
publikumsprogram for å dele NAARCAs pedagogiske verktøykasser på alle språkene i nettverket, inkludert urfolksspråk.
utgivelse av NAARCAs bestilte tekster som et hefte i begrenset opplag, som distribueres til biblioteker, utdanningsinstitusjoner og kulturelle nettverk.
Disse neste trinnene vil utvide NAARCAs gjennomslagskraft og sikre at arbeidet for klimabevissthet når ut til et bredere publikum og skaper varige endringer i gjestekunstnerprogrammer.
Artica Writings 2025: Under overflaten – dypvannsgruver i Arktis
Etter hvert som den globale etterspørselen etter viktige mineraler øker, har Arktis blitt et nytt område for ressursutvinning. Norges mulige beslutning om å tillate gruvedrift på havbunnen i Barentshavet har utløst betydelig debatt, særlig på grunn av regionens sårbare økosystemer og geopolitiske situasjon.
Artica Svalbard vil derfor vie serien Artica Writings i 2025 til å utforske de miljømessige, politiske og etiske konsekvensene av dyphavsgruvedrift i Arktis. Denne tekstsamlingen vil inneholde ekspertperspektiver på marin økologi, folkerett, arktisk forvaltning og miljøetikk og gi en omfattende beskrivelse av utfordringene som følger av industriell aktivitet i disse sensitive havområdene.
Tekstenes temaer og hovedfokusområder
• Økologiske og miljømessige konsekvenser – marinbiologer vil undersøke konsekvensene av forstyrrelser på havbunnen, sedimentforurensning og mulig tap av biologisk mangfold i arktiske farvann.
• Geopolitiske og juridiske konsekvenser – analytikere vil undersøke hvordan dyphavsgruvedrift kan øke spenningen i Barentshavet, et omstridt område mellom Norge og Russland.
• Sosiale og økonomiske konsekvenser på Svalbard – lokale interessenter vil vurdere hvordan gruvedrift kan påvirke fiskeri, turisme og den regionale økonomien.
• Klimaendringer og miljøetikk – klimaforskere og etikere vil diskutere om industriell aktivitet i Arktis kan rettferdiggjøres i lys av den akselererende oppvarmingen.
Prosjektet har mottatt prosjektmidler fra Fritt Ord.
Artica Svalbards arbeid blir mulig takket være sjenerøs støtte fra bidragsyterne våre. Deres engasjement for kunst, kultur og kritisk dialog gjør det mulig for oss å opprettholde et dynamisk tverrfaglig gjesteoppholdsprogram, publikumsarrangementer og samarbeidsprosjekter. Vi ønsker å rette en stor takk til:
• Kultur- og likestillingsdepartementet
• Fritt Ord
Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge
Nominasjonspartnerne i gjesteoppholdsprogrammet
Artica Svalbards gjestekunstnerprogram støttes av ledende kulturinstitusjoner som nominerer kunstnere, forfattere og forskere med et arbeid som er i tråd med vårt oppdrag om å fremme kunstnerisk, litterær og kulturell utveksling i Arktis.
Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM)
NNKM styrker den visuelle kunsten i Nord-Norge, med vekt på samiske perspektiver og arktiske fortellinger. Gjennom utstillinger og gjestekunstneropphold støtter de kunstnere som utforsker regionens kulturelle og miljømessige identitet.
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO)
NFFO arbeider for faglitterære forfattere og oversettere i Norge og bidrar med finansiering og støtte. Gjennom samarbeidet med Artica Svalbard kan forfattere engasjere seg i arktiske temaer og bidra til viktige diskusjoner om geopolitikk, historie og klima.
Office for Contemporary Art Norway (OCA)
OCA fremmer samtidskunst i Norge og internasjonalt og støtter prosjekter som tar for seg aktivisme og sosial endring. Gjennom Artica Svalbard legger OCA til rette for kunstnerisk engasjement i Arktis’ skiftende geopolitiske og miljømessige landskap.
Queen Sonja Print Award (QSPA)
QSPA ble grunnlagt av dronning Sonja og er verdens ledende pris for grafikk. Samarbeidet med Artica Svalbard gir grafikere muligheten til å utforske nye teknikker og forholde seg til arktiske fortellinger.
The Nordic Alliance Of Artists’ Residencies On Climate Action (NAARCA)
Som en av grunnleggerne av NAARCA er Artica Svalbard en del av et banebrytende nettverk som arbeider for klimabevissthet innenfor gjestekunstnerprogrammer. Det gjør de i samarbeid med følgende organisasjoner:
Cove Park (Skottland)
Saari Residence (Finland)
• Art Hub Copenhagen (Danmark)
• Baltic Art Center (Sverige)
• Narsaq International Research Station (Grønland)
• Skaftfell Art Center (Island)
Sammen fremmer de kunstnerisk samarbeid, kunnskapsdeling og klimatiltak på tvers av de arktiske regionene i Norden og Skottland.
Lokale samarbeidspartnere og samfunnsengasjement
Artica Svalbards publikumsprogram og samfunnsengasjement berikes gjennom samarbeid med viktige lokale institusjoner:
• Svalbardposten
• Svalbard Museum
• Longyearbyen lokalstyre
• Nordover
Svalbard folkebibliotek
• Svalbard Folkehøgskole Longyearbyen skole
• Arctic Chamber Music Festival
Disse partnerskapene bidrar til å legge til rette for samtaler, utstillinger, workshoper og kunnskapsutveksling mellom våre gjester og lokalmiljøet i Longyearbyen.
Medarbeiderne (2024)
Artica Svalbard drives av et lite, men svært dedikert team: to heltidsansatte og én deltidsansatt. Siden det ikke har vært sykefravær i 2024, har teamet jobbet med full kapasitet gjennom hele året, ofte utover ordinær arbeidstid, i helger og på kvelder, noe som ofte har vært nødvendige for å gjennomføre det voksende programmet vårt. Realiteten er at Artica ikke har ressurser til å opprettholde et program av dagens omfang med vår eksisterende personalstruktur. Mye av det vi får til, er bare mulig fordi ansatte, frilansere og frivillige strekker seg svært langt og gjør en innsats utover det vanlige for organisasjonen. I 2024 hadde vi 26 frivillige som bidro med sin tid og sine ferdigheter i forbindelse med arrangementer, gjesteopphold og aktiviteter i lokalmiljøet. Uten deres bidrag ville mye av publikumsprogrammet til Artica rett og slett ikke vært mulig å gjennomføre. For å sikre at Artica kan fortsette å vokse og levere arrangementer av høy kvalitet, blir det stadig viktigere med ekstra støtte til de ansatte. Ved å styrke teamet vårt kan vi opprettholde og forbedre resultatene, sikre en mer balansert arbeidsmengde og samtidig fortsette å tilby muligheter i verdensklasse for kunstnere, forfattere og lokalsamfunnet.
• Charlotte Hetherington – direktør
Lisa Bakk Bøen – koordinator for gjester og atelier (sluttet i juni 2024)
• Sally Hovelsø – gjeste- og samfunnskoordinator (begynte i oktober 2024)
• Tom Warner – markedsførings- og kommunikasjonssjef (deltid)
Styremedlemmer
Artica Svalbards styre har den strategiske oversikten og sikrer at organisasjonen går i bresjen for arktiske kulturinitiativer:
• Anne Berit Figenschau – styreleder, direktør for Innovasjon Norge Arktis (Tromsø)
Jan Martin Berg – uavhengig kunstkonsulent (Tromsø)
• Moa Björnson – kaospilot, spesialist i urban og rural utvikling (Træna og Bodø)
• Susanne Kaluza – daglig leder i Stiftelsen Litteraturhuset (Oslo)
• Ina Otzko – bildekunstner og uavhengig kurator (Longyearbyen)
• Robert Johanssen – grunnlegger av Svalbard Bryggeri, Svalbard Bivrost Distillery og Svalbard Gartneri (Longyearbyen)
Deres lederskap og ekspertise spiller en viktig rolle for utformingen av Artica Svalbards framtid og styrker vår lokale, nasjonale og internasjonale tilstedeværelse.
VÅRT ARBEID I 2024 VILLE IKKE VÆRT MULIG UTEN DEN GENERØSE STØTTEN FRA:
