alene. Dette er en horunge: en utgangslinje – siste linje i et avsnitt – på toppen av en side eller spalte. På engelsk bruker man den noe snillere betegnelsen widow (enke). Horunger har vært bannlyst i typografien, og alle typo grafer har lært å prøve å forhindre dem for enhver pris (illustrasjonen). De kan unngås ved å bearbeide ord mellomrom og orddelinger, endre bildeformater, sette inn avsnittstitler e ller ved andre grep – slik at horungen får plass på siden foran, eller utvides til en linje til. Man liker ikke horunger fordi det ser unødvendig og rart ut at bare ett eller noen få ord står alene. De kan også ødelegge det visuelle inntrykket av tekstblokkens firkantede form. Men hva med denne: skrev at disse oppgavene var vanskelige å løse alene. Dette er fortsatt en horunge, men den fyller det meste av linjen. I nødsfall kan den passere, om alle gode løsninger er prøvd for å unngå den. Det er andre tradisjonelle typografiske krav som også kan modifiseres: som at en utgangsside (siste side for eksempel i et kapittel) må ha tekst i minst samme høyde som nedrykningen på kapitlenes første sider. Også her bør det utvises skjønn, men mindre enn fem linjer på én side er ikke god typografi. Som det ofte er blitt sagt: det er nyttig å kjenne reglene, selv om de noen ganger må brytes.