En typografisk inspirasjon

De skrifttypene og den typografien som er valgt ­påvirker kommunikasjonen. God typografi gir budskapet større ­tyngde. Dette heftet er et lite bidrag til publisering og produksjon av bøker med et godt resultat.

Bokstav og Bilde

En typografisk inspirasjon

www.bokstavogbilde.no post@bokstavogbilde.no • tlf. 41 31 77 22

Utgitt av © Bokstav og Bilde Bygdøy allé 21, 0262 Oslo Tlf.: 41 31 77 22 Epost: post@bokstavogbilde.no Web: www.bokstavogbilde.no ISBN 978-82-93206-17-0 IDÉ Arne Kjeldstadli TEKST OG FORMGIVING Torbjørn Eng – typografi.org TRYKK Print in Baltic as SKRIFT Adobe Garamond Pro PAPIR 130/250 g G-print

En typografisk inspirasjon

Bokstav og Bilde 2015

Kommunikasjon

– viktig og vanskelig

Bøker består av bokstaver – og ofte bilder. Sammen danner de budskapet.

Bokstavene danner ord og ordene danner mening.

Men teksten er ikke nøytrale bokstaver med en nøytral grafisk form. Den skrifttypen som er brukt og den ­typografien som er valgt påvirker kommunikasjonen.

Formgiverens utfordring er å finne gode løsninger på vegne av innholdet og leseren.

Skriften setter et viktig preg på budskapet. Den valgte skrifttypen har visuelle egenskaper som leseren fanger opp – bevisst eller ubevisst, og den oppleves som mer eller mindre attraktiv å lese.

Med kunnskap om skrift kan formgivere gjøre bedre valg. Vi gir her en smakebit av dette temaet med litt skrifthistorie. Vi presenterer også noen av de vanligste skriftene. Utvalget er så enormt at dette bare blir et raskt blikk inn i skriftverdenen.

Typografien må utformes i vekselvirkning med skriftvalget. De estetiske og funksjonelle valgene som gjøres har stor betydning for kvaliteten på kommunika­ sjonen mellom avsenderen (forfatteren med sitt bud­

skap) og mottakeren (leseren). Typografien bør være både funksjonelt og estetisk tilfredsstillende.

Vi presenterer noen typografiske problemstillinger som vi syns er viktige, og håper at de kan hjelpe form­ givere i deres arbeid og gi innspill til nye løsninger.

Gjennom århundrene har typografien utviklet et sett med regler. Det er ikke gitt at tradisjonell typografi er riktig i alle sammenhenger – men noen av reglene er for oss absolutte, mens andre er mykere.

God typografi sammen med korrekt tegnsetting, riktig orddeling og ortografi gir budskapet en større tyngde enn om det slurves på disse punktene.

Det er også andre momenter å tenke på for å få en vellykket bok. Her er noen av dem: • Gode marger (viktig for å gi en god leseopplevelse) • Riktig formatvalg gir god funksjonalitet for utformingen og økonomien i prosjektet • Fornuftig bruk av farger og designelementer Vårt ønske er at dette heftet kan være et lite bidrag til publisering og produksjon av bøker med et godt ­resultat.

Bokstav og Bilde er tilgjengelig for råd og vink for gode grafiske løsninger på førtrykk, trykk og innbin­ ding.

Med typografisk hilsen Bokstav og Bilde/Arne Kjeldstadli www.bokstavogbilde.no

Antikva

Antikvaskriftene er de mest brukte trykkskrif­tene. Bok­ stavenes varierende strek­­tykkelse er behagelige for øyet, og seriffene (de avsluttende «føttene» på strekene) bin­ der bokstavene sammen til tydelige ord. På engelsk ­kalles antikvaskriftene rett og slett serif. Også ­sedvane forklarer antikvaens sterke stilling.

To hovedgrupper antikva er gammelantikvaene, for eksempel Garamond (med middels kontrast mellom tykke og tynne streker, og et ­diagonalt trykk i strek­ føringen), og nyantikvaene, for eksempel B ­ odoni (med høy kontrast og et vertikalt trykk).

Gammelantikvaene regnes som gode bokskrif­ ter. ­Garamond har sine røtter flere hundre år tilbake. Også mange nye antikvaskrifter er laget i denne tradi­sjonen.

Til bokarbeider kan anbefales Times, Minion og Arno.

Antikvaskriftenes røtter ligger dels i romertidens store bokstaver hogget i stein (bildet), dels i kong Karl den stores skrift­reform på 900-tallet, som definerte de små bokstavene.

I renessansens Italia ble disse kombinert til antikvaen. De tilhørende kursive variantene bygger på kalli­ grafiske modeller for rask håndskrift, også disse fra 1500-tallet i Italia.

MINION PRO

Typografi vil alltid være et redskap for kommunikasj Typografi vil alltid være et redskap for kommunikasjo ADOBE GARAMOND PRO

Typografi vil alltid være et redskap for kommunikasjon Typografi vil alltid være et redskap for kommunikasjon TIMES NEW ROMAN

Typografi vil alltid være et redskap for kommunikas Typografi vil alltid være et redskap for kommunikasj BODONI

Typografi vil alltid være et redskap for kommuni Typografi vil alltid være et redskap for kommuni ARNO PRO

Typografi vil alltid være et redskap for kommunikasjon Typografi vil alltid være et redskap for kommununikasjon

GARAMOND 36 pt

Son Diagonalt trykk

BODONI 36 pt

Son Vertikalt trykk

Grotesk I motsetning til antikvaen har groteskskriftene tilnærmet lik strektykkelse og mangler seriffer. På engelsk/ fransk heter de: sans (uten) serif, eller bare sans. Man har ment at deres monotone preg kan redusere lesbarheten litt ved store tekstmengder. De er derfor ikke typiske bokskrifter, og brukes nesten aldri i skjønnlitteratur. Men dette er mye en vanesak. De brukes ofte i faglitteratur på grunn av sin ­enkle og nøytrale form.

Grotesk passer godt til titler. Deres rene, enkle form er lett å oppfatte, dessuten er de ofte rikt utstyrt med fete, magre, smale og brede varianter. De kan også være nyt­tige som en kontrasterende skrift der a ­ ntikva er hovedskrift.

Helvetica og den beslektede Arial er av den ­industrielle gruppen groteskskrifter: nøytrale og uten sjarm, men rett på sak. Den funksjonalistiske Futura tilhører den geometriske gruppen: konstruert og tids­ typisk for mellomkrigstiden, men ikke optimal for lang­lesing. Den humanistiske Gill, med antikvaens former og en «ekte» kursiv har gode leseegenskaper.

Groteskskriftene oppsto med den industrielle revolusjon på 1800-tallet. Det ble ­behov for kraftige, iøynefallende overskrifter i annonser, på plakater o.l. Den første grotesk­skriften ble vist i en engelsk skriftprøve i 1816 (illustrasjonen).

HELVETICA

Typografi vil alltid være et redskap for kommuni Typografi vil alltid være et redskap for kom FUTURA

Typografi vil alltid være et redskap for kommunik Typografi vil alltid være et redskap for FRUTIGER

Typografi vil alltid være et redskap for komm Typografi vil alltid være et redskap for kom GILL SANS

Typografi vil alltid være et redskap for kommunikasj Typografi vil alltid være et redskap for komm SYNTAX

Typografi vil alltid være et redskap for kommunik Typografi vil alltid være et redskap for kommuni

HELVETICA 32 pt

FUTURA 32 pt

GILL 32 pt

Lukket form på S – kursiv kun skråstilt

Geometriske former: sirkler og rette linjer

Åpen form på S – g med antikvaform – ekte kursiv

Sjga Sjga Sjga

Egyptienne Egyptienneskriftene er karakterisert av lik strek­ tykkelse – som groteskskriftene – men har samtidig seriffer – som antikvaene. Seriffene er i prinsippet like kraftige som strektykkelsen, og rettvinklet ut fra stammen. På engelsk kalles skriftgruppen slab serif.

Egyptien­nene for­ener groteskenes mulighet for kraf­ tige uttrykk med antikvaenes tradisjonsrike form.

Egyptienne-skriftene er likevel ikke optimale for langlesing, men kan passe til mindre tekstmengder, og ikke minst til titler.

Clarendon-skriftene er en mellomting mellom ­antikva og egyptienne. Disse har kontrast i strek­ føringen og buede overganger til seriffene, og kan egne seg til mengdetekst.

Skrivemaskin-etterligninger som American Type­ writer hører hjemme blant egyptiennene. De passer best til titler og mindre tekstmengder. Courier er ­en ren skrivemaskinskrift: alle bokstaver er like brede.

Egyptiennene oppsto som typografisk skrift i England 1815, etter Napoleons egyptiske felttog i 1798. Skrift­formen har likevel ingen likhet med egyptisk stil. Egyptiennene fikk en ­blomstring under funksjonalismen i mellomkrigs­ tiden. Som den tidens groteskskrifter hadde de gjerne et geometrisk preg.

ROCKWELL

Typografi vil alltid være et redskap for komm Typografi vil alltid være et redskap CLARENDON

Typografi vil alltid være et redskap for ko Typografi vil alltid være et redskap kom APEX

Typografi vil alltid være et redskap for komm Typografi vil alltid være et redskap for kom AMERICAN TYPEWRITER

Typografi vil alltid være et redskap for k Typografi vil alltid være et redskap for k COURIER

Typografi vil alltid være et redskap Typografi vil alltid være et redskap

ROCKWELL 32 pt

CLARENDON 32 pt

Lik strektykkelse – rettvinklete seriffer – geometriske former

Kraftige seriffer, men avrundet – noe kontrast i strekføringen

Son

Son

Skriveskrifter

Skriveskriftene etterligner ulike former for håndtegnet skrift. Det kan være skrift skrevet med pensel, tusj, kritt – eller med bredpenn. For selv om antikvaskriftene i stor grad bygger på bredpennen, er de som trykkskrift mer forfinet. Skriveskrifter basert på bredpennen er mer kalligrafiske og frie.

Skriveskriftene gir et uformelt, naturlig inntrykk.

Når de brukes sammen med de mer regel­bundne antik­ vaene eller groteskene, skiller de seg godt ut. De passer derfor som en kontrast til disse.

De egner seg best som tittelskrifter – til bok­omslag, plakater, emballasje og annonser. De fungerer ikke for lesing av større tekstmengder.

Som regel må de til­godeses med en stor skriftstørrelse for at de skal komme til sin rett.

Skriveskriftene oppsto som et typografisk svar på kunstferdig håndskrift skrevet med pennesplitter av gåsefjær eller metall. Senere konkurrerte de med kobberstikkernes graverte skrifter på 1700-tallet.

På 1800-tallet var de et alternativ til litografenes frie, håndtegnede skrift. Skriveskriftene blomstret igjen med veksten i rek­lamen i mellomkrigstiden. Moderne fontteknologi egner seg godt til skriveskrifter, fordi den gir mulighet for store tegnsett og intelligent automatikk i valget av optimale tegnkombinasjoner.

EDWARDIAN SCRIPT

Typografi vil alltid være et redskap for kommunikasjon ITC ZAPF CHANCERY

Typografi vil alltid være et redskap for komm FF JUSTLEFTHAND

Typografi vil alltid være et redskap for komm COMIC SANS MS

Typografi vil alltid være et redska REPORTER

Typografi vil alltid være et redskap for kommuni VINER HAND ITC

Typografi vil alltid være et redska FORTE

Typografi vil alltid være et redskap f

ZAPF CHANCERY 32 pt

COMIC SANS 28 pt

REPORTER 32 pt

Bredpenn

Tusj

Pensel

Sofa Sofa Sofa

Tittelskrifter og brødskrifter Det man kaller brødskrifter brukes til tekst for lang­ lesing, for eksempel i bøker – i skriftstørrelser opp til og med 12 punkt. Av hensyn til lesbarheten bør brødskrif­ tene ikke avvike for mye fra det lesere flest er vant med.

Brødskrifter kan selvsagt også brukes i titler. Men de typiske tittelskriftene brukes bare i store størrelser. De er uaktuelle i større tekstmengder og i små skriftstørrel­ ser: de kan være fete, magre, smale eller brede – eller ha uvanlige former og detaljer.

Blant tittelskriftene regner vi de fete og smale snitte­ ne av brødskriftene, som Helvetica Extra Compressed, men først og fremst de skriftene som tiltrekker seg opp­ merksomhet og skaper stem­ning ved fantasifulle for­ mer – som Neville Brodys FF Harlem (illustrasjonen).

Tittelskrifter blir anvendt særlig til bokomslag, ­annonser, plakater og emballasje.

Typografene ble i eldre tider betalt etter an­tall bokstaver de satte.

Sats med store mengder små typer – brødtekst – ga inntektene til deres daglige brød.

METROPOLIS

Typografi vil alltid være et POMPEIA

Typografi vil alltid være et redsk STENCIL

Typografi vil alltid være et r AACHEN

Typografi vil alltid være et red BROADWAY

Typografi vil alltid være et red COOPER BLACK

Typografi vil alltid være et reds HELVETICA EXTRA COMPRESSED

Typografi vil alltid være et redskap for kommunikasjon SPUMONI LP

Typografi vil alltid være et redskap for komm BERNARD MT CONDENSED

Typografi vil alltid være et redskap for k

Anførselstegn Dette er standard anførselstegn (sitattegn) i norsk typografi:

«»

Ved sitat-i-sitat anbefales disse:

‘ ’

Det er ulike tradisjoner for bruken av anførselstegn i ­forskjellige land. Illustrasjonen på venstre side viser at også i våre naboland er det andre regler enn hos oss. Vi anbefaler å f­ølge standard norsk typografisk praksis.

Slik får teksten et utseende som norske lesere er vant med, noe som gir inntrykk av profesjonalitet.

De vanligste «norske» anførselstegnene er de dob­ belte vinkeltegnene. Men ikke bare av tradisjon, også av estetiske hensyn er disse anførselstegnene det beste val­ get. Dette fordi de glir harmonisk inn i teksten ved å fylle x-høyden «slik», og ikke svever urolig over, slik de ­anglo-amerikanske ­anførselstegnene gjør “slik”.

Mer sjeldent forekommer sitat-i-sitat: «da anbefales ‘denne’ løsningen». De to tegnene gir en god kontrast til de doble vinklene. Noen formgivere er tilhengere av enkle vink­ler ved sitat-i-sitat, ‹slik›. De harmonerer stil­ messig med de doble, men er ikke like tydelige.

Hun: «Ja takk.» He: “Good.”

Slik finner man anførselstegnene på Mac og PC.

(Sifrene tastes inn på PC-ens numeriske tastatur.)

« » ‘ ’ ‹ ›

Mac skift+alt+v skift+alt+b alt+n alt+m alt+v alt+b

x-høyde

PC alt+0171 alt+0187 alt+0145 alt+0146 alt+0139 alt+0155

Det er flere typer tall i typografien 1234567890 Tabelltall

1234567890 Teksttall

Tabelltall har samme høyde som de store bokstavene – som på fagspråket heter versaler. Derfor kalles de også versaltall. På engelsk heter denne typen tall lining ­figures. De er lette å få øye på, og passer godt i bøker der tallene er viktige. I andre teksttyper, i mer litterære ­bøker, kan de tiltrekke seg for mye oppmerksomhet.

Teksttallene glir bedre inn i teksten fordi de lig­ner de små bokstavene (minusklene) med sine over- og ­underlengder. De kalles også renessansetall og minus­ keltall (old style figures på engelsk). De har et elegant, fornemt uttrykk, mens tabelltallene er mer rett på sak.

Selv om tabelltall er de vanligste tallene i dag, var det først i 1788 at de ble brukt første gang på trykk.

For noen få år tilbake var teksttall uvanlige å se på trykk. Med fontformatet OpenType, som tillater et nærmest uendelig antall tegn, har nå mange skrift­typer både tabelltall og teksttall til­gjengelig i samme font. Så i 2015 er teksttallene et lett tilgjengelig alternativ.

Tabelltallene er i utgangspunktet like brede, en­ten det er det smale 1 eller det brede 2. Derfor fungerer de godt i tabell­oppstillinger – derav navnet. Teksttallene derimot har tradisjonelt hatt ulike bredder, proporsjo­ nalt alt etter sin form.

I dag er noen skrifter (blant annet denne, Adobe Garamond Pro i OpenType-format) utstyrt med tabell­ tall og teksttall både med like bredder og med propor­ sjonale bredder – til sammen fire sett tall.

Det er forskjell pĂĽ tankestrek og bindestrek i typografien

–-

Tankestrek og bindestrek anvendes ofte feil, og det er som regel bindestrek som da brukes der tanke­strek ville vært korrekt. Denne feilen gir trykksaken et uprofe­ sjonelt utseende.

Den viktigste bruken av bindestrek er klar: 1) ved orddeling ved slutten av linjer 2) i sammensatte ord (som «Nord-Norge») 3) for å markere et felles ledd i sideordnede sammen­ setninger, som «søn- og helligdager».

Tankestrek brukes især 1) for å markere en pause – slik 2) som replikkstrek: – Au! 3) for å uttrykke ytterpunkter i tid og rom: 6. juli–3. august, Oslo–Drammen.

4) ved resultater: Brasil–Frankrike 9–8.

Det skal ikke være ordmellomrom rundt tanke­ streken i de to siste tilfellene.

På Macintosh finner man tankestreken ved å velge alt+bindestrek-tasten. På PC-er henter man den fram med alt+0150 på det numeriske tastaturet.

(Skrifttypen i denne boka, Adobe Garamond Pro, har binde­strek som skrår litt, mens tankestreken er vannrett. De skrå bin­destrekene knyt­ ter an til håndskrifttradisjonen og skrifttypene i boktrykkerkunstens barndom.)

Om initialer og annen pynt med en funksjon

G g Og noen ord om kapitĂŠler

D

et kan være både vakkert og funksjonelt å pynte en bok med initialer, f.eks. ved starten av kapitler. ­Initialen markerer for leseren at her er det noe nytt som begynner. Det er en tradisjons­rik typo­grafisk praksis å sette de første ordene etter en initial med store boksta­ ver eller kapitéler, slik følgende avsnitt viser:

K

apitéleR ER STORE BOKSTAVER som kun fyller x-høyden (høyden til de små bokstavene). Men kapitéler må være «ekte»: når de lages ved automatiske funk­sjoner er det en risiko for at det er ned­skalerte store bokstaver, SLIK. Disse blir mag­rere enn teksten ellers.

Kapitéler må inngå i fonten som egne tegn for å få r­ iktig form og styrke. Ved å sperre kapitéler litt (dvs. øke bok­ stavavstanden) kommer de best til sin rett.

N

oen typer tekster kan man velge å dekorere med ­romantiske ornamenter fra typografihistorien:

Bb

Disse saklige firkantene er mer anvendelige: ¾¾¾ Slike tegn finnes i fonter som for eksempel Adobe Woodtype, Zapf Dingbats og Wingdings.

En enkel strek kan være både et vakkert og funksjonelt skille i teksten.

Det er ingen synd å dele ord på slutten av linjen Det kan være nødvendig for å skape et funksjonelt og vakkert satsbilde

I boktypografien er det vanlig med blokksats: da har teks­ten rett venstre- og høyrekant. Bortsett fra første og siste linje i avsnittene, er linjene like lange.

For at ikke ordmellomrommene skal bli altfor store eller små, har man i all tid måttet ty til muligheten for deling av siste ord på linjen (som i eksemplet fra 1546).

Det er best at ord ikke blir delt, men det kan være verre med altfor store (eller også altfor små) ordmellom­ rom. Store ordmellomrom gjør at linjen oppløses i ­enkeltord. Dessuten får øynene med seg mindre for hvert stopp de gjør, og lesehastigheten reduseres.

Her er en av linjene over, uten orddeling: verre med altfor store (eller også altfor små) Dette er verken pent eller leservennlig.

Hvis teksten har løs høyrekant er denne problemstillin­ gen mindre akutt. Men også her bør man dele ord iblant, for å unngå at det blir korte linjer som ødelegger en jevn form på høyrekanten. Uten orddeling kan det bli slik: Det er best at ord ikke blir delt, men det kan være verre med altfor store (eller også altfor små) ordmellomrom. Store ordmellomrom gjør at linjene Bedre da å dele et ord: Det er best at ord ikke blir delt, men det kan være verre med altfor store (eller også altfor små) ordmellomrom. Store ordmellomrom gjør at linjene faller

Avsnitt markeres best ved innrykk på etterfølgende linje Blanklinje brukes når et større skille i teksten skal markeres

I noen typer tekster, som i annonser, bruksanvisninger og for eksempel instruksjonspregede fagbøker, er det vanlig med en blanklinje for å mar­kere avsnitt, slik: Blanklinje er en svært tydelig markering av avsnitt.

Men den gjør at tekstblokken visuelt står i fare for å falle fra hverandre: den taper sin samlende form.

I lange tekster, typisk i bøker, tidsskrifter og aviser, er profesjonell praksis ved avsnitt et innrykk på etter­ følgende linje. Innrykket bør normalt ha samme ­bredde som linjeav­ standen (f.eks. som her: ved 13,5 pt. ­linjeavstand, et 13,5 pt. bredt inn­rykk). Dermed får tekstblokken et sluttet, helhetlig uttrykk.

Innrykk ved avsnitt medfører også at skillet mellom avsnittene blir tydelig markert når nytt avsnitt står ved overgangen mellom to sider eller mellom to spalter.

Blanklinje kan i dette tilfelle føre til at man ikke legger merke til avsnittet.

Men blanklinjen brukes også i boktypografien, men da for å mar­kere et enda større skille i teksten enn ­av­snittet. Men hvis blanklinje brukes også ved vanlige av­snitt, vil distinksjonen mellom disse to være uklar.

Det spares adskillig plass ved å ikke bruke blank­linje ved vanlige avsnitt. Det kan redusere produksjonskost­ nadene hvis et helt trykk­ark faller bort.

Et tredje alternativ: ny linje uten innrykk (som her) er en altfor svak markering av avsnitt, og kan bli oversett.

Kolumnetitler og pagina To funksjonelle elementer som ogs책 kan ha en dekorativ funksjon

Pagina (sidetall) er nødvendig i de fleste trykksaker.

Den kan plasseres på mange måter: under eller over tekst­blokken, midtstilt eller i ytterkant, rykket litt inn (som her), eller helt utenfor tekstblokken.

26 En typografisk inspirasjon | 27 Kolumnetittelen er et element som har til hensikt å ­orientere leseren om hvor han befinner seg i bøker som består av flere seksjoner eller temaer. Kolumnetittelen alene eller sammen med pagina kan utformes på mange måter.

26 Henrik Ibsen Det må være ekstra luft ­mellom pagina/kolumnetitte­ len og teksten. En strek er også et effektivt skille. Det er vanlig med forfatternavnet på venstresidene, og boktit­ telen eller kapitteltittelen på høyresidene.

Kolumnetitler kan også stå under kolumnen (som er det gamle typografiske fagut­trykket for en ferdig tekst­ blokk). I dette eksemplet er dessuten pagina rykket utenfor tekstblokken og inn i margen.

En typografisk inspirasjon 27

ÂŤHorungerÂť...

Men er de gamle typografiske reglene viktige?

Ja, men de bør og kan vurderes kritisk

alene.

Dette er en horunge: en utgangslinje – siste linje i et avsnitt – på toppen av en side eller spalte. På engelsk bruker man den noe snillere betegnelsen widow (enke).

Horunger har vært bannlyst i typografien, og alle typo­ grafer har lært å prøve å forhindre dem for enhver pris (illustrasjonen). De kan unngås ved å bearbeide ord­ mellomrom og ord­delinger, endre bildeformater, sette inn av­snittstitler e­ ller ved andre grep – slik at hor­ungen får plass på siden foran, eller utvides til en linje til.

Man liker ikke horunger fordi det ser unød­vendig og rart ut at bare ett eller noen få ord står alene. De kan også ødelegge det visuelle inntrykket av tekstblokkens firkantede form. Men hva med denne: skrev at disse oppgavene var vanskelige å løse alene.

Dette er fortsatt en hor­unge, men den fyller det meste av linjen. I nødsfall kan den passere, om alle gode løsninger er prøvd for å unngå den.

Det er andre tradisjonelle typografiske krav som også kan modifiseres: som at en utgangsside (siste side ­for eksempel i et kapittel) må ha tekst i minst samme høyde som nedrykningen på kapitlenes første sider.

Også her bør det utvises skjønn, men mindre enn fem linjer på én side er ikke god typografi.

Som det ofte er blitt sagt: det er nyttig å kjenne ­reglene, selv om de noen ganger må brytes.

Blokksats eller løs høyrekant Blokksats er den tradisjonelle ­justeringsformen, men løs høyre­ kant passer også til nesten alt

Ved blokksats får man en sluttet form på teksten, noe som gir et innrykk av ro og orden. Dette har alltid vært det vanligste i trykt tekst. Men det er arbeidskrevende å sørge for at ordmellomrommene ikke varierer for mye, og å sikre at orddelinger blir korrekte.

Ved løs høyrekant (som her) er alle ordmellomrom­ mene like store. Linjene blir da ulikt lange. Man må ikke dele ord ved denne løsningen. Men for å oppnå en jevn og b­ alansert form på høyre kant bør man iblant dele noen ord.

Løs høyrekant gir et mer uformelt, mindre høy­ tidelig inntrykk enn blokksats. Det kan også være virk­ningsfullt å variere mel­­­lom de to justeringsformene på ulike elementer i et og samme arbeid: f.eks. hoved­ teks­ten som blokksats og innledende tekster med løs høyrekant.

Tekst i elektroniske medier – i e-bøker og på nettet – har oftest løs høyrekant. Det betyr at vi blir mer og mer vant til dette. Løs høyrekant er trolig framtiden.

Sentrert tekst etter midt­aksen forekommer bl.a. på tittelsider i bøker, og gir et høytidelig preg (se venstresidene i dette heftet). Men dette er uegnet til store tekstmengder, fordi øyet mangler et fast holdepunkt for å finne neste linje.

Alt henger sammen med alt For å oppnå et funksjonelt og estetisk vellykket sats­ bilde er det mange faktorer som samvirker, i tillegg til det som er nevnt på disse sidene. Skrifttypen, skriftstør­ relsen, linjelengden, linjeavstanden, ordmellomrom – alt bør avstemmes mot hverandre.

Det finnes ingen gitt optimal skriftstørrelse: det av­ henger av skrifttypen. Hvis skriften har en lav x-høyde, må den ha en desto større skriftstørrelse for ikke å se for liten ut. Men skrifter med lav x-høyde klarer seg med en mindre linjeavstand enn skrifter med stor x-høyde, ­fordi det optisk er mer luft mellom linjene. Tilstrekke­ lig luft mellom linjene er nemlig viktig for å skape en lesevennlig tekst. Ved brede satsbredder bør en skrift ha en større skriftstørrelse enn ved smale satsbredder.

Dette er bare noen av de mange typografiske fakto­ rene som må vurderes. Vi anbefaler å teste forskjellige løsninger til man er fornøyd.

Det er også nyttig å lære av andres løsninger. Man kan i mange bøker finne opplysninger om de typogra­ fiske spesifikasjonene som er brukt.

Lykke til!

www.bokstavogbilde.no post@bokstavogbilde.no • tlf. 41 31 77 22

Utgitt av © Bokstav og Bilde Bygdøy allé 21, 0262 Oslo Tlf.: 41 31 77 22 Epost: post@bokstavogbilde.no Web: www.bokstavogbilde.no ISBN 978-82-93206-17-0 IDÉ Arne Kjeldstadli TEKST OG FORMGIVING Torbjørn Eng – typografi.org TRYKK Print in Baltic as SKRIFT Adobe Garamond Pro PAPIR 130/250 g G-print

De skrifttypene og den typografien som er valgt ­påvirker kommunikasjonen. God typografi gir budskapet større ­tyngde. Dette heftet er et lite bidrag til publisering og produksjon av bøker med et godt resultat.

Bokstav og Bilde

En typografisk inspirasjon