Skip to main content

Nordlys. Mystikk og fakta. Nå i ny utgave. Hardcover Flott gave til ansatte og forbindelser.

Page 1

Dag Christensen

Nordlys mystikk og fakta


© Dag Christensen/Scribe AS, 2019 2. utgave 2019 ISBN: 978-82-93206-43-9 Distribusjon og salg: Bokstav og Bilde AS Bygdøy Allé 21, 0262 Oslo Telefon: 41 31 77 22 post@bokstavogbilde.no Foto: Christian N.B. Christensen: Side 18 øverst, 19 nederst, 41, 68, 70, 72, 73 øverst, 90-91 Arne Kjeldstadli: Side 71 NASA: Side 74, 76, 80, 81, 83, 84, 85 Peter V. Szivolt, Szivolt Peter Foto: Side 88 Alle andre fotografier: Arild Heitmann og Stian Klo, www.lofotentours.com Grafisk tilrettelegging: Bokstav og Bilde AS Trykt i Baltikum Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering som er gjort med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk.

2


Innhold Et bølgende flammehav ............................................. 5 Myter, frykt og håp ...................................................... 10 Rødt lys over Europa .................................................. 10 Et varsel om revolusjon ................................................ 22 Barnefødsler, sildestim og frosne svaner ....................... 25 Røde drager og kloke barn ........................................... 32 En glødende bro til Valhall .......................................... 35 Guddommelig syn i Bibelen ........................................ 37 Et tegn i borgerkrigen ................................................. 40

Naturens festforestilling

............................................ 47

Fargerikt drama i flere akter ......................................... 47 «Tusener av lyn fra alle kanter» .................................... 55 En usynlig flodbølge fra verdensrommet ...................... 65

Det starter med et smell på Solen ............................ 75 Klimaks – og en liten istid ........................................... 79 Lyset som kan høres ..................................................... 81

Forskning, fra myter til satellitter ............................ 82 Da det nesten ble atomkrig .......................................... 83

Slik kan du fotografere nordlyset ............................. 86


4


Et bølgende flammehav

H

ele himmelen blir et bølgende flammehav, med bevegelse til alle sider. Hele isørkenen lyses opp, og det intense lyset kaster fantasifulle skygger på bakken. Regnbuens farger trer tydelig frem, og spesielt er det mange nyanser i rødt. Nordlys er et festfyrverkeri – ufattelig for den dristigste fantasi. Ingen farge og ingen pensel klarer å male dette, og intet ord makter å skildre det i sin storhet.» (Den tyske polarforskeren Karl Weyprecht i 1883). Mennesket har i uminnelige tider vært fascinert av nordlyset, dette trolske, uforutsigbare og overveldende naturfenomenet som har gitt næring til myter og overtro like til våre dager. Det går igjen på 30 000 år gamle hulemalerier i Frankrike og på samiske sjamaners trolltrommer i Nord-Norge. Den greske filosofen og naturforskeren Aristoteles (384-322 f.Kr.) beskrev fenomenet som «veldige, flammende sluk, brennende fakler, lysende bjelker, spyd av ild – og geiter som hoppet over himmelen.» Den italienske fysikeren og astronomen Galileo Galilei (1562-1642) omtalte fenomenet som «nordlig demring», og bidro dermed til den internasjonale betegnelsen vi kjenner i dag: aurora borealis, «morgenrøden i nord.» Navnet stammer fra Aurora, morgenrødens gudinne i romersk mytologi. Hennes bror var Solen og hennes søster Månen. De gamle romerne trodde at den vakre Aurora hver natt fløy over himmelen og varslet den nye dagens ankomst. Hun ble naturlig forbundet også med det rødlige lysfenomenet man en sjelden gang kunne se mot nord fra land i Sentral- og Sør-Europa. Borealis er det latinske ordet for nord/nordlig. Rødt er blodets farge, og forbindes gjerne med fare. I middelalderen tolket europeerne nordlyset som varsel om sykdom og nød eller krig og død.

5


Sakrisøy, Lofoten

I Nord-Amerika trodde indianerne at de hvileløse flammene var guder som danset på den vintersvarte himmelen. Mange arktiske urfolk, som samene og inuitene, hevder at kraftig nordlys ikke bare kan sees, men også høres ute i den frosne ødemarken. Mennesker og samfunn påvirkes fortsatt av nordlyset. De elektromagnetiske bølgene fra et voldsomt utbrudd i 1989 slo ut kraftnettet i den canadiske provinsen Quebec, og seks millioner mennesker mistet strømmen i mer enn ni timer. I dag kan strøm- og datanett, satellitter, GPS- og kommunikasjonssystemer bli forstyrret og delvis ødelagt av liknende sjokkbølger – for eksempel ble en amerikansk kommunikasjonssatellitt satt ut av spill i januar 1997. Forskere tror også at ringvirkninger fra nordlysutbrudd kan påvirke enkelte dyrearters

6


naturlige kompasser, slik at trekkfugler velger feil kurs og hvalflokker svømmer på land i områder hvor de normalt ikke ferdes. Voldsomme krefter er altså i spill når nordlyset flammer. Det hele starter på Solen, vår hvitglødende stjerne som er forutsetningen for alt liv på Jorden. Fra den kokende overflaten slynges kolossale mengder elektrisk ladede partikler stadig ut i verdensrommet med supersonisk hastighet. De som når Jorden, bøyes av mot klodens beskyttende magnetfelt og fortsetter ut til området rundt de magnetiske polene. Der trenger de inn og treffer gassene i Jordens atmosfære. Under dette møtet forvandles energien fra Solen til lys – aurora borealis rundt den magnetiske nordpol, og sydlys – aurora australis – rundt den sørlige. Med et fellesnavn kalles det aurora polaris – polarlys. Fenomenet oppstår også på

7


8


9


Frederic Edwin Church: Aurora Borealis, 1865. Maleri. Smithsonian American Art Museum.

andre planeter der forholdene ligger til rette for det, blant annet på Mars, Venus, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Men ikke på Månen, for den har ingen egnet atmosfære.

Myter, frykt og håp I løpet av de siste hundre år har vitenskapelige observasjoner fra Jorden og verdensrommet gradvis fjernet mystikkens slør rundt polarlyset. I dag vet vi at det er et rent fysisk fenomen – og at det hverken er forfedrenes sjeler eller himmelske varsler om krig, sult og ulykke vi ser når grønne, blå og røde flammer jager over himmelen og ned mot Jorden. Historien er imidlertid rik på myter og overtro blant folkegrupper i mange land som i årtusener levde med sine egne fortolkninger av det overjordiske flammespillet. Se bare på disse beretningene om tro, frykt og håp som nordlyset har skapt rundt om på vår klode:

Rødt lys over Europa I Sentral-Europa og rundt Middelhavet er nordlys et sjeldent fenomen. Bare de aller sterkeste utbruddene er synlige så langt sør. På disse breddegradene er rødt den dominerende fargen. Den sjeldne forekomsten og den blodrøde fargen ble tolket som varsel om krig og død. Beskrivelsene var ofte fantasifulle, som denne fra Tyskland i 1571: «Brennende pilarer ble observert over kirketårnet, og en flammende drake fløy rundt på himmelen.»

10


11


Nordlys over Nürnberg i Sør-Tyskland, 1591.

Mens kong Gustav II Adolf av Sverige forberedte sine felttog mot Polen og Preussen i andre halvdel av 1620-tallet, fortalte engstelige innbyggere i Danzig at de hadde sett et mektig sjøslag utfolde seg på himmelen. Fra Tyskland kom samtidige beretninger om at to krigsherrer og deres arméer var i kamp på liv og død under stjernene. Man mente å kunne gjenkjenne både ansiktstrekk og fargerike uniformer – og bataljen endte med at den største hæren tapte. Slik gikk det også i den påfølgende, virkelige krigen: Svenskene slo sine tallmessig overlegne motstandere. Nordlyset skal også ha flammet som et skjebnesvangert tegn da Attila, Hunerrikets siste og mektigste hersker, led sitt endelige nederlag i slaget på De katalauniske marker i Gallia (nordøst i dagens Frankrike) i 451 e.Kr. Fargespillet på himmelen kunne mange ganger bli tatt som et varsel om overjordiske farer. Da den tyske reformatoren Martin Luther (1483-1546) så et kraftig polarlys i 1525, siterte han Paulus: «Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan stå imot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Efeserne 6:11-12). I Tyskland ble en rekke spektakulære nordlysutbrudd tegnet og malt av inspirerte kunstnere. På flere av bildene, blant annet «Nordlys over Nürnberg» fra 1591, sees gestikulerende og åpenbart skrekkslagne innbyggere under en himmel preget av kaos og flammer.

12


13


https://www.google.no/search?q=nordlicht+%C3%BCber+b%C3%B6hmen&tbm=isch &tbo=u&source=univ&sa=X&ved=2ahUKEwiZ8JvBnuPeAhUJlCwKHXM1BIQsAR6BAgGEAE&biw=1904&bih=929#imgrc=2_oS7cd0TQFCYM:

Nordlys over tyske byer i middelalderen ga inspirasjon til dramatisk kunst.

En beretning fra Böhmen er ikke mindre dramatisk: «Et used­vanlig

https://www.google.no/search?q=nordlicht+%C3%BCber+b%C3%B6hmen&tbm=isch jærtegn ble sett mellom skyene på himmelen 12. januar 1570. Det &tbo=u&source=univ&sa=X&ved=2ahUKEwiZ8JvBnuPeAhUJlCwKHXM1BIQsAR6BAgGEAE&biw=1904&bih=929#imgdii=k6zM8sxRY47xgM:&imgrc=aySvE1eI varte i fire timer. Først fremsto en svart sky som et stort fjell, hvor 2KtKFM:

flere stjerner viste seg. Over skyen var det en sterk lysstripe som brennende svovel og av form som et skip. Opp fra dette steg mange Side 14: Justering av fargetoner i maleriet brennende fakler, nesten som vokslys, og mellom dem sto to store Side 40-41 går ut, erstattes av nåværende 92-93, «Trollfjord» pilarer, en mot øst og en mot nord. Ilden rant nedover pilarene 70-71 går ut, erstattes av nåværende 96-97 (Reine ++) som dråper av blod, og byen ble opplyst som om den sto i brann. Foto s 72 til s 76 Vekterne ringte med alarmklokkene for å vekke folket, slik at de nåværende 76 går ut skulle få se dette mirakuløse tegn fra Gud. Alle ble forferdet og 78-79 – mer plass til byen Harstad sa at de aldri i manns minne hadde sett eller hørt tale om et slikt nåværende 89 til 43 uhyggelig syn.» Beskrivelsen ender slik: «Derfor, kjære kristne, ta «Strålebilde kommer inn – til side 89 til hjertet og be til Gud om at han må gjøre dette grusomme tegnet straffen mindre.» Mange skildringer tyder på at kyniske makthavere opp gjennom århundrene utnyttet frykten for nordlyset til egne formål. Hverken religiøse eller sekulære ledere lot anledningen gå fra seg til å hevde at mystiske og skremmende lys på himmelen var klare advarsler om å adlyde myndighetenes påbud og betale både skatt og tiende med glede. (Teksten fortsetter på side 22)

14


15


16


17


19


20


Krakhammertinden, Moskenes

21


Mefjordvær, Senja

Et varsel om revolusjon Flammende nordlys med rødt skjær ble ofte oppfattet som gjenskinn fra svære branner. I år 37 e.Kr. ble Romas befolkning oppskaket av et slikt illevarslende fargespill på himmelen. Keiser Tiberius fryktet at havnebyen Ostia Antica ved Tiberens munning var overtent, og sendte soldater i ilmarsj for å redde innbyggerne. Det viste seg å være falsk alarm – og fargen ble i stedet tolket som et varsel om andre farer. 15. september 1839 begynte et rødlig skjær å stige opp på horisonten nord for London. Til slutt nådde det toppen av himmelhvelvingen, lyste opp byen og så ut som en enorm, åpen flamme. Tusenvis av innbyggere la på sprang mot det de trodde var en omfattende katastrofe. Alarmklokkene klang og hester ble spent for byens brannvogner – før det uhyggelige lyset døde bort og nattemørket atter senket seg. I ukene før Bastillen i Paris ble stormet 14. juli 1789 og den franske revolusjon begynte, kunne man i England og Skottland se et klart, blodrødt nordlys bølge over himmelen. Dramaet viste soldater og folkemasser som kjempet uten nåde, og med store tap på begge sider. Senere ble det angivelige synet utlagt som et forvarsel om den påfølgende borgerkrigen i Frankrike. Kraftige tilfeller av aurora borealis kunne også bli oppfattet som guddommelige reaksjoner på fullbyrdede ugjerninger. Slik ble det tolket

22


23


24


da et trolsk himmelsk lys flammet opp etter at den engelske kong Henry IIs menn 29. desember 1170 trengte inn i Canterbury-katedralen og tok livet av erkebiskop Thomas Becket. Drapet skyldtes en konflikt mellom ham og kongen om kirkens rettigheter og privilegier. Pave Alexander III reagerte ved straks å erklære Becket som helgen, bannlyse kong Henry og senere tvinge monarken til ydmykende bot ved den myrdede erkebiskops grav – der det etter sigende skulle ha skjedd mirakler.

Barnefødsler, sildestim og frosne svaner Nordlys med flere farger enn bare rødt, ble gjerne tolket mer nyansert enn som entydige varsler om krig og katastrofe. Under et utbrudd i 1563 kunne folk i den franske kanalbyen Calais fortelle at spillet på himmelen viste to stridsmenn i kamp. Den ene bar et gulhvitt kors, den andre hadde omrisset av en løve på skjoldet sitt. De ble fulgt av to kvinneskikkelser iført lange, hvite kapper. Synet ble senere utlagt som et forvarsel om fredsavtalen som kort tid etterpå ble inngått mellom Frankrike og England da britene avsluttet beleiringen av havnebyen Le Havre lenger sør. I Skottland ble nordlyset beskrevet som «The Merry Dancers» – de muntre danserne – til tross for at de fleste innbyggerne også der trodde det var falne engler eller kjempende krigere og martyrer og deres blod man så i det rødlige skjæret.

25


Muntert var det heller ikke for de mange som en søndag kveld i 1529 trodde at himmelen varslet katastrofe over Palestina innerst i Middelhavet. Et av vitnene skrev: «Himmelen revnet, og fra åpningen blusset en skjærende glød. Midt i flammene så vi en lysende stolpe, og inne i den skimtet vi væpnede menn i krig. Himmelen var fylt av blod og ild. Ingen vet hvorfor Gud truer oss. Måtte han spare oss for alle ulykker! Amen.» I de nordiske landene betraktet man nordlyset som de dødes sjeler som vendte tilbake. Den dag i dag blir barn advart mot å rope, vinke eller plystre mot himmelen, for da kan de flakkende skikkelsene trenge ned mot bakken og straffe barna eller gripe dem til seg. Man skal heller ikke le av nordlyset og dermed «gjøre narr av den Allmektiges kraft», for da kan man bli lam og miste sin egen styrke. På Island het det at gravide kvinner som stirret på auroraen, ville føde barn som var skjeløyde. Både der og i Sibir trodde man at kvinner som nedkom under nordlysflammene ville bli skånet for de verste fødselssmertene. Det fantes mindre dramatiske fortolkninger også. I Danmark og Sverige var det en vanlig oppfatning at nordlyset var ildsprutende fjell plassert langt mot nord av Skaperen. Der skulle flammene lyse og varme menneskene i mørke og kalde vinternetter.

26


27


28


Den berømte svenske astronomen Anders Celsius – mannen bak den internasjonale temperaturskalaen som bærer hans navn – “bekreftet” i 1732 at fenomenet stammet fra vulkaner i polarområdet. (Få år senere kom han på langt mer realistiske tanker.) I Sverige var det i tillegg mange som mente at nordlyset kom fra samer som lette etter reinsdyrene sine med brennende fakler. Både der og i Norge ble fenomenet i enkelte områder tolket som gjenskinnet fra enorme sildestimer nær overflaten langs kysten. Nordlyset ble av den grunn også omtalt som «sildelys», i troen på at det varslet gode fangster i havet. Auroraen ble dessuten tolket som værtegn: Ble det observert lavt i øst, ville det bli tørt og kaldt vær. Lå det i vest, varslet det gjerne storm, snø og stigende temperatur. I deler av Finland sa man at polarlyset var gjenskinnet fra bølger pisket opp av svære hvaler i Nordishavet. Ifølge en annen myte oppsto fenomenet når digre polarrever med skinnende pels danset omkring i ødemarken og slo gnister med halen. I dansk folketro stammet nordlyset fra svaner som i urtiden fløy for langt mot nord og frøs fast i isen. Hver gang de senere slo med vingene for å komme løs, ble det kastet reflekser mot himmelen. Inuitene (eskimoene) på Grønland hadde en annen og mer makaber tilnærming. De trodde at auroraen var sjelene til dødfødte barn, eller barn født i hemmelighet, som spilte fotball med hvalrosskaller. Urfolk på den canadisk-arktiske Baffinøya mente at de fotballspillende sjelene ikke tilhørte barn, men voksne

29


30


31


som hadde begått selvmord. Tsjuktsjerne, et urfolk langs kysten av Nord­ ishavet og Beringhavet i Nordøst-Sibir, trodde at forfedrenes plass i lyset var skjebnebestemt. Sjelen til de som døde av sykdom, fikk tilhold i de lyseste områdene. Røde flammer var hvilested for dem som var blitt myrdet, mørkere flekker vernet om sjelen til de som døde av galskap, og så videre. Inuitene i Point Barrow, et av Alaskas nordligste samfunn, betraktet aurora borealis som generelt ondt og farlig, og bar alltid kniv for å beskytte seg mot det.

Røde drager og kloke barn Kinesiske skrifter fra mer enn to tusen år før vår tidsregning beskriver fenomener som minner om nordlys. Tidlige såkalte dragelegender kan også være inspirert av sjeldne, men kraftige utbrudd av rødlig polarlys over nordlige deler av det store riket. En fantasifull fortelling går ut på at en keiserinne som levde omtrent 2500 år f.Kr. ble svanger ved synet av nordlys. En cirka 2000 år gammel beskrivelse av aurora borealis lyder slik: «Om natten ble det sett lysende skyer, gule og hvite, med lange stråler som lyste opp bakken. Noen sier at det var himmelens sverd, mens andre tror det er dype hull med store flammer i himmelen.» I perioden mellom år 100 og 1000 e.Kr. ble flere hundre utbrudd over nordlige deler av Kina registrert i form av maleriske beskrivelser og illustrasjoner som har overlevd til våre dager.

32


33


34


Over Japan kan tydelig nordlys sees omtrent én gang i løpet av hvert tiår. Fenomenets sjeldne forekomst, mytiske og flyktige karakter bidrar trolig til å gjøre opplevelsen svært ettertraktet. Det vedlikeholder samtidig den gamle forestillingen om at en bryllupsreise under nordlyset betyr starten på et fruktbart og lykkelig ekteskap – og at barn unnfanget under en flammende polar­himmel får ekstra visdom og et vakkert utseende. Norske medier bringer fortsatt intervjuer med nygifte japanske par som tilbringer sine hvetebrødsdager nord for polarsirkelen. Beretningene om polarlys og folkefantasi skriver seg fra begge halvdeler av vår klode. I sør kan fenomenet, kjent som aurora australis, betraktes i Antarktis og fra høye breddegrader i Chile, Argentina, New Zealand og Australia. På New Zealand trodde de innfødte maoriene at lyset skrev seg fra kjempemessige bål. De var tent av fjerne forfedre som i sine kanoer var blitt tatt av mektige strømmer og ført inn i det kalde, antarktiske hav. Der hadde de omkomnes sjeler slått seg ned og tent evig ild på en øde øy i isen. Auroraen var gjenskinn fra disse flammene, ment som et signal til etterkommerne langt mot nord.

En glødende bro til Valhall De skandinaviske vikingene, som hadde sin storhetstid i perioden 800-1100 e.Kr., må ha opplevd utallige dramatiske nordlysutbrudd på sine ferder med åpne skip i nordlige farvann.

35


36


I motsetning til mange andre folkegrupper i sin samtid, hilste de kampglade vikingene fenomenet velkommen, uten frykt. De var overbevist om at alle menn som døde i strid ville komme til gudenes bolig, Åsgard, der Odin hersket. Ifølge én teori trodde vikingene at nordlyset var Bivrost, den bevrende broen med tre glødende farger som ledet fra menneskenes verden og opp til gudene. Falne vikinger ble ført over Bivrost av valkyriene – kvinnelige krigere utvalgt av Odin og utstyrt med rustning, skinnende skjold og spyd. Kraftige glimt i nordlyset var reflekser fra valkyrienes skjold. I Åsgard møttes de jordiske heltene i Valhall, en enorm festhall der det skulle etes og drikkes helt til Ragnarok, gudenes og menneskenes undergang, der alle skulle kjempe i det siste, store slaget. En annen norrøn forklaring gikk ut på at det overjordiske fargespillet var stråleglansen fra Frøya, den vakre gudinnen for krig, død og kjærlighet, når hun i mørket kjørte over himmelen med vognen sin.

Guddommelig syn i Bibelen Bibelen beskriver myter og naturfenomener i mange av sine beretninger. Følgende skildring fra Det gamle testamentet, første kapittel hos profeten Esekiel (cirka 593 f.Kr.) synes å være inspirert av både nordlyset og regnbuen. Sitatet er et utdrag:

37


«Og jeg så, og se: Et stormvær kom fra nord, en stor sky med stadig flammende ild. En strålende glans omga den, og midt i den, midt i ilden, viste det seg noe som så ut som blankt metall. Midt i ilden viste det seg noe som lignet fire livsvesener. De så slik ut: De hadde et menneskes skikkelse, og hvert av dem hadde fire ansikter og hvert av dem fire vinger. Deres ben var rette, og føttene var som kloven på en kalv, de blinket som skinnende kobber. De hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vinger. Livsvesenenes utseende var likt glør, som brant som fakler. Ilden fór omkring mellom livsvesenene. Den hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut av ilden. Og livsvesenene fór fram og tilbake likesom lynglimt. Og over hvelvingen som var over deres hode, var det noe som så ut til å være av safir, og som lignet en trone. Og på det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til. Fra det som syntes å være hoftene og oppover, så jeg noe som lignet blankt metall, som ild å se til, med en ring av lys omkring. Fra det som syntes å være hoftene og nedover, så jeg noe som lignet ild. Den var omgitt av strålende glans. Som synet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var synet av glansen rundt omkring. Slik så Herrens herlighet ut, slik den viste seg for meg.»

38


39


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Nordlys. Mystikk og fakta. Nå i ny utgave. Hardcover Flott gave til ansatte og forbindelser. by Arne Kjeldstadli - Issuu