En typografisk inspirasjon

Tabelltall har samme høyde som de store bokstavene – som på fagspråket heter versaler. Derfor kalles de også versaltall. På engelsk heter denne typen tall lining ­figures. De er lette å få øye på, og passer godt i bøker der tallene er viktige. I andre teksttyper, i mer litterære ­bøker, kan de tiltrekke seg for mye oppmerksomhet.

Teksttallene glir bedre inn i teksten fordi de lig­ner de små bokstavene (minusklene) med sine over- og ­underlengder. De kalles også renessansetall og minus­ keltall (old style figures på engelsk). De har et elegant, fornemt uttrykk, mens tabelltallene er mer rett på sak.

Selv om tabelltall er de vanligste tallene i dag, var det først i 1788 at de ble brukt første gang på trykk.

For noen få år tilbake var teksttall uvanlige å se på trykk. Med fontformatet OpenType, som tillater et nærmest uendelig antall tegn, har nå mange skrift­typer både tabelltall og teksttall til­gjengelig i samme font. Så i 2015 er teksttallene et lett tilgjengelig alternativ.

Tabelltallene er i utgangspunktet like brede, en­ten det er det smale 1 eller det brede 2. Derfor fungerer de godt i tabell­oppstillinger – derav navnet. Teksttallene derimot har tradisjonelt hatt ulike bredder, proporsjo­ nalt alt etter sin form.

I dag er noen skrifter (blant annet denne, Adobe Garamond Pro i OpenType-format) utstyrt med tabell­ tall og teksttall både med like bredder og med propor­ sjonale bredder – til sammen fire sett tall.