Verktøy for innbyggermedvirkning - Arendal kommune

VERKTØYKASSE FOR

INNBYGGERMEDVIRKNING

Eugene Guribye & Lisbeth Iversen

Forord I dette dokumentet presenteres et utvalg av 40 verktøy eller metodikker for innbyggerinvolvering i form av møteplasser, medvirkning i planarbeid, dialog gjennom digitale redskaper, kunnskapsinnhenting og nye grep for å mobilisere frivillige og fremme engasjement. Vi har også grovt listet opp ulike finansieringsmodeller for samskapingsprosesser. Dokumentet utgjør en del av Arendal kommunes prosjekt Samskaping i Arendal finansiert av Fylkesmannen.

Beskrivelsene i notatet er ikke ment å være utførlige, men mer som en inspirasjon til muligheter i arbeidet med innbyggermedvirkning.

Det gis referanser til relevante/sentrale nettsider eller idehefter, veivisere og håndbøker, samt forskning der dette finnes. Det oppfordres til å teste ut nye metodikker som er listet opp her og oppsøke mer informasjon om hvordan disse kan gjennomføres i praksis.

Arendal, 7. mars 2019 Eugene Guribye, Forskningssjef NORCE – Norwegian Research Centre AS. Lisbeth Iversen, Off. PhD kandidat AHO/Arendal kommune.

2

Introduksjon I Arendal kommune har man gjennom Med hjerte for Arendal over tid samarbeidet med forskningsmiljøer for å etablere samskaping med sivilsamfunnet som en arbeidsmetodikk. Innledningsvis var initiativet basert på behov innenfor de kommunale tjenestene, med fokus på samarbeid med store ideelle organisasjoner på velferdsfeltet. Over tid har det imidlertid blitt større fokus på å fremme og fasilitere aktivt medborgerskap, og å skape en tillitsbasert «bry-deg-kultur».

Dermed har også fokuset dreiet seg bort fra kommunalt styrt samarbeid med frivillige organisasjoner til en tilrettelegging av sivilsamfunnsengasjement gjennom nettverks- og prosessledelse og tjenende ledelse. Dette fordrer gode verktøy/ metodikker for å innbyggermedvirkning i ulike prosesser.

Den europeiske charter for deltakende demokrati i planprosesser (European Charter on Participatory Democracy in Spatial Planning Processes) har som mål å oppnå delt eierskap til og anerkjennelse av planer og handlingsprogrammer slik at man kan unngå konflikter og etablere samproduserte beslutningsprosesser. Alle berørte parter skal ha en mulighet til å bli hørt og delta i relevante diskusjoner og dialoger, gjerne ved bruk av nye tilgjengelige teknologier. Det er også viktig at man har den nødvendige kompetansen til å fasilitere slike medvirkningsprosesser.

Resultatet kan bli en styrking av lokaldemokratiet og innbyggernes tillit til lokale myndigheter, samarbeidsdrevet innovasjon, og mer informerte politiske beslutninger.

I kommunens sivilsamfunnsstrategi Samskaping i Arendal fremheves det at samskaping fordrer tilrettelegging av gode og åpne møteplasser for de som deltar i arbeidet. Man ønsker ikke bare å svare på planloven, men også legge til rette for engasjement og aktivt medborgerskap.

3

Deltakerstigen For å gi en indikasjon på hvilket nivå av innbyggerinvolvering de ulike redskapene/metodikkene er egnet for, har vi laget en deltakerpyramide, en forenklet form av den såkalte Deltakerstigen (Ladder of Citizen Participation), som har vært mye brukt siden den ble utformet i USA på slutten av 60-tallet.

Stigen viser grader av innbyggermedvirkning, fra en mer symbolsk medvirkning i bunnen av stigen, til reell medvirkning på toppen av stigen. Den opprinnelige modellen bestod i 8 trinn. Vår forenklede Deltakerpyramide har 3 trinn: På bunnen finner vi tiltak som primært fungerer som énveis informasjon fra kommunens side. Det neste trinnet er tiltak som fremmer dialog mellom kommune og innbyggere, utveksling av kunnskap og kompetanse. På toppen av pyramiden finner vi tiltak som innebærer samskaping der innbyggerne på ulike måter deltar i prosessen. Våre trinn tilsvarer i praksis Europarådets Code of Good Practice for Civil Participation in the Decision-Making Process (2009), der vi har slått sammen consultation og dialogue, og erstattet partnership med samskaping.

FIG. 1: Forenklet Deltakerpyramide.

4

Samskapingstypologi Når det gjelder samskaping, kan dette innebære mange former for deltakelse og samarbeid på ulike nivå. Forskere i Danmark har for eksempel utviklet følgende samskapingstypologi: Ifølge denne samskapingstypologien, kan man snakke om Styrt samskaping (A) når de kommunale aktørene har en ambisjon om å styre samskapingsprosessen slik at resultatet blir relativt forutsigbart. Samskapingselementet er minimalt og i praksis begrenset til et supplement til det offentliges virksomhet, som for eksempel avfallssortering eller høringer.

Ansvarliggjørende samskaping (B) er karakterisert ved at de kommunale aktørene har en ambisjon om å styre samskapingsprosesser slik at resultatet blir relativt forutsigbart, men her er det aktører i sivilsamfunnet som har hovedansvaret for innholdet. I dette tilfellet ligger det til grunn et myndiggjøringsprinsipp (empowerment): hjelp til selvhjelp. Innbyggerne skal gjøres i stand til å ta vare på seg selv, innenfor kommunens målsettinger slik tilfellet ofte er med rehabilitering der brukerne ansvarliggjøres gjennom å involveres aktivt i rehabiliteringsprosessen for å senere kunne klare seg selv.

I Likeverdig samskapelse (C) er vi over i den uforutsigbare aksen av samskaping, der kommunen ikke har ambisjoner om å styre resultatet av prosessen. Men det er kommunen som definerer et område for samskapelsen, ofte i form av et problem som skal løses. Utover dette er kommunen likeverdig partner i samskapelsen.

FIG. 2: Former for samskaping, etter Ulrich (2016) .

Ulrich, J. (2016). Samskabelse – en typologi. Art 2016-001. Clou Skriftserie. VIA University College.

5

I Fasiliterende samskaping (D) er det aktører i sivilsamfunnet som tar initiativet og peker på velferdsområder som de ønsker at kommunen skal engasjere seg i. Kommunens rolle blir her primært som fasilitator. Dette kan innebære å tilrettelegge for engasjementet i form av tilgang til lokaler, ekspertise, materialer eller andre ressurser. Her er man altså over i den mest ytterliggående formen for velferdssamfunn som har blitt betegnet som «Kommune 3.0».

De siste årene har det vært en dreining mot utviklingen av nye begreper på dette feltet, hvor man for eksempel skiller mellom «tykk» og «tynn» samskaping, og mellom «co-creation» og «co-production». Vi argumenterer imidlertid for en mer prosessorientert enn konseptorientert tilnærming til samskaping, med rotfeste i praksiserfaringer snarere enn idealiserte typologier.

Vår erfaring fra aksjonsforskning over mange år er at lovverket, kommunale planer, føringer fra de sentrale myndighetene og den skiftende dynamikken i samspillet mellom kommune og sivilsamfunn i ulike faser av konkrete prosjekter, medfører at kommunens samskapingsarbeid spenner over hele spekteret av samskapingsformer. Ofte kan dette til og med være tilfellet innenfor ett og samme prosjekt.

I praksis har samskaping karakter av å være en gjensidig læringsprosess. Utviklingsprosessen i det enkelte prosjekt og uforutsigbare svingninger i dynamikken mellom de involverte aktørene fordrer et behov for både fleksibilitet og refleksjon.

I dette dokumentet har vi valgt å ikke gjøre det for komplisert ved å skille mellom idealformer for samskaping i vår deltakerpyramide, og refererer til samskaping som en samlebetegnelse for alle formene som er beskrevet i samskapingstypologien.

6

Finansieringsmodeller Kommunen har som regel utfordringer med direkte finansiering av spontane innbyggerinitiativer over det kommunale årsbudsjettet. Kommunal finansiering kan også være en tidkrevende prosess som fordrer saksbehandling i komiteer og bystyre, samt forankring i kommunalt planverk. Men det finnes også andre finansieringsmodeller for å understøtte innbyggerinitiativ, inkludert: • • • • • • • • •

Crowdfunding Søknad til tredjepart fra sivilsamfunnsaktør (eks. ExtraStiftelsen, Gjensidigestiftelsen) Søknad til tredjepart fra kommunen (eks. direktorater, Fylkesmannen osv.)

Kommune stiller hele eller deler av bygg disponible for innbyggerintitiativer på fulltid, kveldstid eller i helger.

Kommune utvikler «allemannsbygg» i samarbeid med andre aktører som arkitektskoler osv., og fasiliterer booking av lokalet.

Sivilsamfunnsaktører «pooler» ressurser som kjøretøy, lokaler, utstyr, kompetanse Utstyrsbanker Kommune stiller ansatte til disposisjon i konkrete prosjekter Dugnadsarbeid fra både kommune og sivilsamfunn

7

Innhold FORORD 2 INTRODUKSJON 3 Deltakerstigen 4 Samskapingstypologi 5 Finansieringsmodeller 7 MØTEPLASSER 9 Stikk-innom kontoret 10 Sund By butikk 10 Folkeverkstedet – Det urbane grendehus 11 Bylab 11 Landsbylaug 12 Bolystteam 13 Samarbeidsråd 14 Citizens Assembly (innbyggerforsamling) 15 Ordførerbenk 15 Menneskebiblioteket 16 Open Space/BarCamp/CityCamp 17 PLANARBEID OG WORKSHOPS 18 Folkemøter 19 Planturné 19 Gjestebud 20 Gyldighetstest i landskapsanalysen 20 Tråkk 21 Verdenskafé/Kafédialog 21 Fremtidsverksted 22 Plansmie 22 Drømmeboks 23 LOOP Samskapingsspill 23 DIGITALE REDSKAPER 24 E-demokrati 25 Digitalt planverktøy 26 Audience Response Systems (ARS) 26 21st Century Town Meeting 27 Your Priorities 28 Minsak.no 28 KUNNSKAPSINNHENTING 29 Innbyggerpanel 30 Campingvogn 30 Fotostemme 31 Splot 31 Community Based Monitoring (lokalsamfunnsbasert monitorering) 32 Mass Observation 32 Design Thinking 33 Asset Based Community Development (ABCD) 34 MOBILISERING 35 Områdeløft 36 Drømmebanken 37 Kystlotteriet 37 Friskus 38 Timekred 39

8

MØTEPLASSER

9

Stikk-innom kontoret

Egnet for:

HVOR? Veitvet; Holmlia HVORDAN? Stikk Innom kontoret på Veitvet ble etablert som et prosjekt innenfor bydelens handlingsplan for områdeløft i 2008 - Innsatsområde «demokrati og deltakelse». Kontoret er lokalisert i bydelens handlesenter og skal yte service, gi informasjon og veiledning i lokalmiljøet, være en uformell møteplass for innbyggere og et kommunikasjonspunkt mellom innbyggere og kommune. Kontoret er bemannet alle ukedager på dagtid. Innbyggerne har tilgang til å ta kontoret i bruk etter stengetid, der kvinnenettverk, språkundervisning, musikkundervisning, møter og håndarbeidsgrupper foregår. Gjennom kontoret utvikles nye tiltak og aktiviteter i lokalmiljøet i samarbeid med frivillig sektor. Det er nært samarbeid med bydelstjenester som NAV, familiesenteret, eldresenteret, ungdomssenteret, forebyggende tjenester og etniske foreninger.

ERFARINGER: Innbyggerne har fått en lavterksel sosial møteplass for informasjon og aktiviteter for ulike befolkningsgrupper i området, inkludert innvandrermiljøer, kvinnegrupper og ungdom.

Prosjektledelsen i områdeløftet har kommet i aktiv dialog med innbyggerne i området. Stedet har bidratt til å skape nettverk, styrke lokal identitet, og fremme engasjement i lokale tiltak og arrangementer.

REFERANSER: https://www.husbanken.no/forbildeprosjekter/prosjekt/?id=214508

Foto: Groruddalen.no

Sund By butikk

Egnet for:

HVOR? Horsens, Danmark HVORDAN? «Butikken» i Horsens sentrum skal fungere som et møtested for innbyggere og mellom innbyggere og kommune. Foks er på en åpen, tilgjengelig møteplass hvor innbyggere kan booke rom til arrangementer, møter osv. Det er opp mot 15 000 besøkende innom i løpet av året. I butikken tilrettelegges det for samarbeid med frivillige ildsjeler og foreninger i forhold til oppstart av foreninger, økonomi, regler og utvikling, møtelokaler, kommunikasjon, sosiale medier osv. Innbyggere kan komme innom og drikke en kopp kaffe eller te, finne informasjon om frivillighet, helse, selvhjelp, lage avtale om møte med en av de kommunale medarbeiderne, låne lokaler, prosjektor osv. I Arendal kommune ble det i Kommunestyret den 29. september 2016 vedtatt at Med hjerte for Arendal tilbys lokalisering i «Kloa» for å sikre at nettverket er synlig i bybildet og for å sikre en lav terskel for drop-in. Midler til husleie i Kloa skulle innarbeides i rådmannens forslag til handlingsplan og årsbudsjett for 2017.

ERFARINGER: Stort press på lokalene, skal inn i større lokaler om litt.

10

REFERANSE: http://www.horsenssundby.dk/Om%20os/Faciliteter%20i%20Sund%20By%20Butikken.aspx

Folkeverkstedet – Det urbane grendehus

Egnet for:

HVOR? Arendal HVORDAN? I det tverrkommunale prosjektet Levende lokaler inngikk kommunen i en flerårig leiekontrakt med gårdeier om et tomt butikklokale som ble pusset opp og brukt som arena for ulike type arrangementer, avhengig av sivilsamfunnets behov. Lokalet har bærekraft som en felles ramme, og har blitt brukt til å arrangere kreative workshopper, lørdagsuniversitet, pop-up forestillinger, Green Friday, Second-hand festival, osv. Videre gis brukere mulighet til å komme og bruke verktøy, symaskiner, vever og annet utstyr etter behov, og holde ad-hoc folkeverksted der man kan reparere eller redesigne ting som ellers ville blitt kastet. Man rekrutterer bevisst deltakere blant grupper som ikke er ofte representert i andre sammenhenger. Lokalet inngår også i et fellesskap i med et coworking hus og en gjenbruksbutikk som brukes av Arendal voksenopplæring som språkog arbeidstreningsarena for flyktninger. Grunntanken er å la sivil- og lokalsamfunnet bidra til å (re)definere hva sentrumslokaler kan benyttes til for å skape et levende og engasjert byliv der det legges til rette for at ting kan vokse frem organisk, i stadig endring i takt med innbyggernes behov og ønsker.

ERFARINGER: Det viser seg at det er behov for et sted som ikke er ferdig definert. Ulike organisasjoner/ grupperinger har ulike behov. Viktig at alle har rom til å utforme stedet slik de selv ønsker.

Lokalet er en møteplass der nettverk kan etableres og egenmestring kan styrkes.

REFERANSE: Vestby, G. M. (2018). Fra sentrumsdød til sentrumsglød. Følgeforskning av pilotprosjektet ”Levende lokaler”. NIBR-rapport 2018:6.

Bylab

Egnet for:

HVOR? Moss HVORDAN? I forbindelse med byplanleggingen var det et ønske om å skape engasjement, dialog og medvirkning fra så mange som mulig underveis i prosessen. Man åpnet i den forbindelse et informasjonssenter og plankontor i gågata i sentrum. Besøkende kan der se fysiske modeller, bilder, plantegninger, få informasjon, komme med innspill eller få svar på spørsmål. I tillegg utviklet man en Facebookside for Bylab Moss som en uformell kanal for dialog med innbyggere, med løfte om at alle innspill blir lest. Fire ansatte holder til på kontoret. Det er store vinduer og åpen dør når det er varmt nok.

ERFARINGER: Tilstedeværelese på et åpent kontor midt i gågaten i byen erfares det at det er enklere å involvere lokalbefolkningen. Mange kommer innom for å komme med innspill eller få informasjon. Opprinnelig var dette et ett års prøveprosjekt, men kommunen vedtok at de ønsket å fortsette med ordningen.

REFERANSER: https://www.moss.kommune.no/aktuelle-temaer/bylab.612472.aspx https://www.moss-avis.no/samferdsel/moss/nyheter/bylab-i-moss-jubilerer/s/5-67-41837 11

Landsbylaug

Egnet for:

HVOR? Sønderborg, Danmark HVORDAN? I landsbyer (bygder) på 600-1000 innbyggere er det etablert lokale styrer kalt «Landsbylaug» som utfordres til å utarbeide en utviklingsplan for landsbyen. Ordingen ivaretar lokaltilhørighet etter kommunesammenslåinger. De 36 landsbylaugene møtes 4 ganger årlig i et landsbyforum hvor det skjer erfaringsutveksling på tvers. I tillegg er det opprettet et landsdistriktsutvalg hvor 7 representanter for landsbyforumet møter kommunale politikere jevnlig. Kommunen har opprettet et sekretariat med fire medarbeidere som skal understøtte og koordinere arbeidet med utviklingsplanene og møter i landsbylaugene. Sekretariatet sparrer med landsbylaugene om prosjekter fra deres utviklingsplaner, finner løsninger til fundraising, deler kunnskap og informasjon, tilbyr prosjektledelse og hjelper med å gjennomføre kommunens innsatsområder på landsdistriktsområdet. Utviklingsplanene kan handle om å etablere møteplasser, turveier, energiløsninger og stedsanalyser. Ordningen har noen likhetstrekk med den norske ordningen med lokalutvalg i enkelte kommuner.

ERFARINGER: Struktur har bidratt til å skape en tro på at man har mulighet for å utvikle sitt lokalområde hvis man selv tar initiativ til det. Arbeidet med de lokale utviklingsplanene har medvirket til å skape lokalt eierskap til utviklingen, og styrket fellesskapet i landsbyene. Konkret har modellen resultert i prosjekter som landsbybusser til utleie som del av bærekraftige transportløsninger; delesykler, renoveringen av historiske bygninger, kursvirksomhet, strandrydding, stiprosjekter, osv.

REFERANSE: https://www.livogland.dk/vidensbase/projekter/soenderborg-modellen

12

Bolystteam

Egnet for:

HVOR? Steinkjer HVORDAN? Bolystteamets mandat er å delta i helhetlige utviklingsprosesser i lokalmiljøer sammen med frivillighet, innbyggere, offentlige og private virksomheter. Bolystteamet består av et ambulerende sett av fagpersoner fra kommunen som settes sammen utfra lokale behov, og som skal jobbe i lokalmiljøene og utgjøre et partnerskap for innbyggernes initiativ og engasjement. Bolystteamet er et «mobilt» og koordinerende team, som skal legge til rette for at innbyggerne kan utvikle stedet på en positiv måte. Kommunen ønsker å bygge opp under lokal stedstilhørighet og trivsel og bidra til å fremme mer engasjement for eget nærmiljø.

Ansvaret for arbeidsmetoden ligger til plan- og utredningstjenesten. Ekstern prosessleder leder møtene. Det legges opp til diskusjoner, idedugnader, visualiseringer på kart, konkretiseringer av oppgaver/ansvar i tabeller, osv.

Lokalsamfunnet skal bidra med eierskap/initiativ til prosjekter; vertskap for møter; ekspertise på eget lokalsamfunn i planlegging og saksbehandling; og gjennomføring/fremdrift i prosjektene. Det er utarbeidet prosedyrer for å sikre representasjon i lokale arbeidsgrupper.

Bolystteamet i kommunen skal bidra med fagkunnskap, veiledning og vedtak der nødvendig i form av fagpersoner med beslutningsdykthet så langt det er mulig. Der nødvendig, skal politikere kobles på arbeidet. Det jobbes metodisk for å bygge tillit via tjenende ledelse der det er kommunen som lytter til og kommer med innspill til innbyggernes ideer, ikke omvendt.

Samtidig er det mål å være tydelige på hva som lar seg gjennomføre og ikke, hvilke aktører som må inkluderes for å få gjennomført oppgaver, og hvordan man kan få finansiert prosjekter.

ERFARINGER: Når kommunen «kommer ut» i lokalsamfunnet oppleves det i seg selv som noe nytt og positivt.

Men det kan være krevende å få med de målgrupper som helst skulle deltatt. Arbeidsmetoden er velegnet til å øke kommunens kunnskap om lokalsamfunnene. Arbeidet som gjøres kan danne grunnlag for kommunens arbeid med kommuneplanen.

REFERANSE: Ekman, L. et al. (2017). Samarbeid for barn og unges oppvekstmiljø. Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og frivillighet i Steinkjer kommune. TFoU-rapport 2017:07

13

Samarbeidsråd

Egnet for:

HVOR? Arendal HVORDAN? Som del av Med hjerte for Arendal ble det opprettet et samarbeidsråd bestående av representanter fra kommunal administrasjon og politikk, lokale frivillige organisasjoner, idrettskretsen, næringsforeningen, frivilligsentralene, forskning og lokale ildsjeler. Rådet møtes jevnlig og deltakerne inngår i mindre arbeidsgrupper når nødvendig. Samarbeidsrådets leder er kommunalt ansatt, men har mandat fra samarbeidsrådet, ikke kommunen. Formålet er gjensidig informasjons- og erfaringsdeling, inspirasjon og motivasjon, kartlegging av tilgjengelige ressurser, tilrettelegging for samskapings- og samarbeidsprosjekter, og sikring av gode vilkår for sivilsamfunnsengasjement i kommunen. Hver aktør bidrar med komplementære ressurser basert på egen kompetanse og kapasitet. Man veksler på å ha fysiske møter hos de ulike aktørene i en trivelig setting, ofte med mat eller kaker og drikke.

Det tas også i bruk digitale virkemidler for ytterligere dialog og informasjonsutveksling.

Dette suppleres av oppsøkende nettverksarbeid for å bli kjent med og skape tillit i det lokale sivilsamfunnet.

ERFARINGER: Etableringen av tillit mellom aktørene i rådet kan ta lag tid. Det bør være hyppigere møter innledningsvis. Når tillit først er etablert skapes det grobunn for ad-hoc samskapingsprosjekter på kryss og tvers, hvor alle aktørene sjelden er involvert på en gang. God forankring i kommunal ledelse er en forutsetning – kommunale aktører i samarbeidsrådet bør ha god oversikt og beslutningsmyndighet (for eksempel ordfører, varaordfører, kommunalsjefer).

Krever nøytral fasilitator som ikke er involvert i spesifikke agendaer fra noen parter. Krever kunnskap om tjenende ledelse som prinsipp for fasiliteringsarbeidet. «Bestillermentalitet» må unngås. Det er en viss demokratisk utfordring med hensyn til hvilke aktører som skal inngå i samarbeidsrådet.

REFERANSE: Guribye, E. (2016). Mot ‘Kommune 3.0’? Modeller for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor: Med hjerte for Arendal. FoU Rapport 3/2016. Agderforskning.

14

Citizens Assembly (innbyggerforsamling)

Egnet for:

HVOR? Canada, Nederland, Irland HVORDAN? Citizens assembly kan oversettes til innbyggerforsamlinger som formes av innbyggere for å diskutere spesifikke saker av nasjonal eller regional viktighet. Medlemskap i forsamlingen er randomisert. Formålet er å involvere et representativt utvalg av befolkningen i å undersøke mulighetsrommet som er tilgjengelig i spesifikke saker, og foreslå løsninger gjennom diskusjoner og bruk av ulike metodikker og ekspertise. I mange tilfeller vil staten kreve at forslagene aksepteres av befolkningen gjennom folkeavstemninger før det fremmes lovforslag. Målet med innbyggerforsamlingene er å gjenetablere tillit til den politiske prosessen gjennom mer direkte eierskap til beslutningstakingen.

ERFARINGER: Fordeler er at utvalgene er demokratisk representative og frivillige, kognitivt diverse, og de fremmer diskusjon.

REFERANSE: https://en.wikipedia.org/wiki/Citizens%27_assembly#Process

Ordførerbenk

Egnet for:

HVOR? Lørenskog, Tynset HVORDAN? Formålet med en ordførerbenk er at ordføreren skal være mer tilgjengelig for innbyggerne, slik at innbyggerne kan ta opp det de måtte ønske med ordføreren. Ordførerbenken plassert midt i innbyggernes hverdagsliv (kjøpesenter, cafeer, bibliotek, gågate). I Lørenskog er Ordførerbenk et fast innslag i kommunen to ganger i måneden, og informasjon går ut til innbyggerne via bibliotekets facebookside og informasjon i posten.

ERFARINGER: Ordningen gir anledning til å oppnå kontakt med innbyggerne på nye måter. Terskelen for å ta kontakt er lavere i slike sammenhenger. Det er usikkert i hvilken grad samtalene bidrar til å endre lokalpolitikken i praksis.

REFERANSE: http://www.ks.no/fagomrader/samfunn-og-demokrati/lokaldemokrati-og-folkevalgt/innbyggermedvirkning1/ordforere-forteller/ordforerbenk-i-lorenskog/

Foto: Tynsetingen.no

15

Menneskebiblioteket

Egnet for:

HVOR? Roskilde, Danmark HVORDAN? Idéen om ”menneskebiblioteket” oppsto på initiativ av unge under Roskildefestivalen i Danmark i 2000, og har blitt videreutviklet ved en rekke festivaler i Europa med støtte av Europarådet, eller i samarbeid med lokale biblioteker og skoler. Metoden har som mål å skape møter mellom fremmede: istedet for å låne en bok på biblioteket, låner man et menneske som representerer en gruppe som folk generelt har mange fordommer mot (politifolk, flyktninger, homofile, feminister, muslimer). Det legges til rette for en dialog med tanke på å bryte ned fordommer. Noen ganger holdes det oppfølgingsmøter hvor erfaringer oppsummeres osv.

I Arendal er det utviklet en variant «Folk møter folk» i samarbeid mellom folkebiblioteket, Arendal voksenopplæring, Med hjerte for Arendal og andre aktører. I denne modellen møtes større grupper til en-til-en samtaler gjerne over et langbord, og deler sitt inntrykk av samtalen med resten av gruppen etterpå. I mange tilfeller har man trukket inn lokalpolitikere, administrative ledere og andre kommunalt ansatte i disse møtene.

ERFARINGER: Utfordringer inkluderer å lage avtaler mellom vertsorganisasjoner/ festivaler/ biblioteker og arrangører om praktiske ting. Det er ikke gitt at «bøkene» forstår formålet med ordningen, eller har andre alternative agendaer. Det er viktig å arrangere Menneskebiblioteket i et beskyttet og sikkert miljø og unngå at det blir misbrukt til politisk propaganda eller egosentrisk PR. Folk møter folk metoden er egnet til å bringe ulike grupper av mennesker sammen, og i noen tilfeller bidrar møtet til nettverksbygging. Metoden kan være et alternativ til ordførerbenk som gir andre i kommunesystemet anledning til å komme i dialog med folk i lokalbefolkningen.

REFERANSER: Nordisk Ministerråd (2005). Menneskebiblioteket. En håndbok for arrangører.

Guribye, E. (2017). Folk møter folk. Sosial nettverksbygging i introduksjonsprogrammet for flyktninger. FoU Rapport 1/2017. Agderforskning.

Folk møter Folk Arendal

Foto: Eugene Guribye

Les mer på folkmøterfolk.no 16

Open Space/BarCamp/CityCamp

Egnet for:

HVOR? Internasjonalt HVORDAN? Open Space er en samlebetegnelse på metoder der deltakerne har en mer demokratisk innflytelse over arrangementet. Prinsippet er at programmet skal være åpent og utvikle seg organisk underveis i prosessen, basert på deltakernes engasjement og interesser. Det unike ved metoden er dermed at deltakere sterkt oppfordres til engasjement. Mer konkret kan metoden for eksempel bestå av følgende trinn: 1) Samle folk med felles interesser og behov for løsninger eller innovasjon innenfor en gitt overordnet tematikk. 2) Legg frem et blankt tidsoppsett. 3) La folk skrive inn ønskede tematikker/innlegg/problemstillinger. 4) La folk skrive seg opp på tematikkene de har mest interesse for. 5) Plukk ut tematikkene det er størst interesse for, avhengig av antall rom som er tilgjengelige. 6) Del opp i grupper og la hver gruppe diskutere slik de ønsker. Hvert arrangement har ofte et gitt antall deltakere, men diskusjonene gjøres ofte tilgjengelige online i sanntid. BarCamp er en variant av Open Space som har opphav i uformelle samlinger blant data- og spill interesserte i form av intensive arrangementer med diskusjoner, demoer og interaksjon mellom deltakere. Men BarCamp har også blitt arrangert i andre miljøer for å diskutere alt fra helse til utdanning og global utvikling. BarCamp betegnes som en ad-hoc unconference som tar utgangspunkt i folks behov for å lære og dele i et åpent og trivelig miljø, og har ofte – men ikke nødvendigvis - preg av å være en fest, med spill, mat, overnatting osv., derav navnet. Prosessen drives etter Open Space prinsipper av deltakerne selv og ikke av organisatorene som i ordinære konferanser. I motsetning til i ordinære konferanser skal alle deltakere involveres og gi presentasjoner, ofte i form av dialoger eller online innlegg.

Det er slik sett ingen tilskuere. På vanlige konferanser sies det at de mest produktive øyeblikkene foregår i korridorer. På BarCamp sies det at alt er korridor.

CityCamp er en større variant av BarCamp i form av en unconference der innbyggere, sivilsamfunnsledere, folkevalgte, kommunale medarbeidere, journalister og relevante private aktører kan samle seg. Den første CityCamp ble holdt i Chicago i 2010, og har siden vært en open source merkevare innenfor Creative Commons for å sørge for at arrangementet ivaretar en metodikk som lar seg kopiere og enkelt kan brukes av alle. Som i andre Open Space tilnærminger fremmes det aktivt engasjement under arrangementet ved at deltakerne skaper innhold og agenda og spiller aktive roller i diskusjoner.

EGNET FOR DELTAKERSTIGEN Open Space tar deltakernes kunnskap og engasjement på alvor, og bidrar også til å skape større engasjement. Men det kreves godt informasjonsarbeid om metodikken. BarCamps er mer ressurskrevende å organisere, men har i økende grad blitt benyttet i privat og offentlig sektor. Arrangementet er gratis men har som oftest egne t-skjorter, mat og drikke (som i arrangementer utenfor privat og offentlig sektor sponses av tredjeparter). Det kreves egnete lokaler med flere rom, (mer uformelle BarCamps har benyttet alt fra kontorer til garasjer, låver, eller utendørs hvis været tillater det). Det kan være behov for transport, toaletter, internett, nettbaserte verktøy for kunnskapsdeling. Metoden kan være egnet til å skape engasjement i deler av lokalbefolkningen som ikke tradisjonelt er engasjert i samskapingsprosesser.

REFERANSER: https://arbeidsgiver.difi.no/ressurser-og-verktoy/lede-prosesser-og-moter/involvere-utforske-ogprioritere/open-space https://en.wikibooks.org/wiki/BarCamp_-_How_to_Run_Your_Own https://money.cnn.com/2006/06/05/technology/business2_unconference0606/ https://docs.google.com/document/d/1AWfTSB1MMbWCdgzuESQF4izY8vKBxRAC_Afch8uRCQ/edit#heading=h.b40sfuwbix5f 17

PLANARBEID OG

WORKSHOP

18

Folkemøter

Egnet for:

HVOR? I de fleste kommuner HVORDAN? Bruk av folkemøter og åpne informasjonsmøter gjøres oftere i forbindelse med overordnet planlegging, mindre i reguleringsplansaker. Det er ofte overordnede temaer som tas opp til diskusjon.

ERFARINGER: Det å utelukkende bruke åpne folkemøter regnes som uheldig ettersom de kan oppleves som fremmedgjørende for de fleste – ikke minst fordi møteformen krever at man tar ordet i en stor folkemengde. De overordnede temaene som tas opp til diskusjon er ofte såpass vage at de bare evner å engasjere de som allerede er engasjerte – og slik sett eksluderes i praksis slike møter mange fra å delta. Undersøkelser viser også at kun 13 prosent av lokalpolitikere føler seg bundet av innspill fra folkemøter. Møteformen er mest egnet til å informere, mindre til å involvere. Det regnes som mest gunstig å ha mange ulike medvirkningstiltak, med noen åpne for alle, andre rettet mot spesifikke målgrupper.

REFERANSE: Klausen, J.E. et al. (2013). Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Samarbeidsrapport NIBR/ Uni Rokkansenteret 2013. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning.

Planturné

Egnet for:

HVOR? Nordland Fylkeskommune HVORDAN? Fylkeskommunen bega seg ut på en «klimaturne» i elbil rundt i Nordland for å oppsøke og komme i kontakt med fylkets innbyggere. Man tok i bruk sosiale medier og blogger for å vekke oppmerksomhet omkring klimaspørsmål, og benyttet seg at partytelt, gummistøvler, sydvest, humor og t-skjorter for å få en ”vekkelseseffekt”. Underveis ble det skrevet leserinnlegg i lokalaviser og lagt ut reiseoppdateringer, bilder og oppfordringer til deltakelse på kommende arrangementer. En forenklet versjon av klimaplanen ble delt ut ved arrangementene, og innbyggere ble invitert til å gi innspill ved å fylle ut «postkort» som de kunne levere inn.

ERFARINGER: Prosessen var mer tidkrevende enn forventet, og det var krevende å håndtere innspill i etterkant. Medvirkningsopplegget var likevel et nyttig redskap for å få med mange deltakere.

Turneen ga stor oppmerksomhet om planen, og det kom flere innspill enn ved tidligere medvirkningsprosesser. Fylkeskommunens representanter fikk møtt folk i flere kommuner, og positiv tilbakemelding på at fylkeskommunen var oppsøkende og tilstede.

REFERANSE: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Veilder. Medvirkning i planlegging. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i kommunal og regional planlegging etter planog bygningsloven.

19

Gjestebud

Egnet for:

HVOR? Svelvik HVORDAN? I Svelvik kommune utviklet man en metodikk for å nå innbyggere som ikke kommer til folkemøter osv. Et tyvetalls innbyggere som representerte ulike deler av lokalsamfunnet ble spurt om å være gjestebudsverter og invitere venner og bekjente hjem til seg for å diskutere et tema i kommuneplanens samfunnsdel. Alle takket ja. Det ble holdt 22 gjestebud med 140 deltakere fra 18-86 år. Innspillene ble sendt inn til kommunen og utgjorde del av planprosessen.

ERFARINGER: Gjestebudsmodellen er et lite arbeidskrevende medvirkningstiltak for kommunene, i og med at vertene tar et stort ansvar. Metodikken er egnet til å nå personer som ikke kommer til folkemøter osv., men i Svelvik opplevde man i ettertid at deltakerne ble så engasjerte at de også dukket opp på bredere arrangementer i kommuneplanprosessen.

REFERANSE: KS (2013). Hvordan involverere innbyggerne? Idehefte om medvirkningstiltak i kommuner og fylkeskommuner.

Klausen, J.E. et al. (2013). Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Samarbeidsrapport NIBR/ Uni Rokkansenteret 2013. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning.

Gyldighetstest i landskapsanalysen

Egnet for:

HVOR? Lyngen HVORDAN? Som grunnlag for revisjon av kommuneplanens arealdel utførte Lyngen kommune en landskapsanalyse med bruk av gyldighetstest. Målet var å avstemme innhentet kunnskap om landskapet mot innbyggernes oppfatning av landskapet. Det ble utarbeidet en elektronisk spørreundersøkelse på kommunens nettsider/Facebooksider, med muligheter for kommentarer. Det kan også benyttes folkemøter til besvarelser.

ERFARINGER: Bruk av landskapsanalyse med gyldighetstest er grundig og ressurskrevende. For å sikre deltakelse fra aktive grupper og den generelle befolkningen, er enkelthet og målgruppetilpasning viktig (språkform, design av spørsmål og brukerfunksjonalitet). Gyldighetstesten skal bidra til å få frem mer helhetlig informasjon om landskapskarakteren for et område slik at den samsvarer bedre med innbyggernes opplevelser av landskapet. Dette gir økt legitimitet til vurderinger i planprosessen.

REFERANSE: Direktoratet for naturforvaltning (2011). Veileder Metode for landskapsanalyse i kommuneplan.

20

Tråkk

Egnet for:

HVOR? Drammen, Flesberg (Folketråkk DOGA); Eidskog, Sarpsborg, Sagene (Seniortråkk).

HVORDAN? Tråkk-metodikken har ulike former som barnetråkk, folketråkk, seniortråkk som skal gi kommunen kunnskap om hvordan ulike grupper av befolkningen opplever, vurderer og bruker nærmiljøet. Metodikken handler ofte om en organisert stedsvandring samordnet med en digital kartapp som lastes ned på smarttelefon eller nettbrett. Deltakerne skal registrere steder, gi dem navn, vurdere dem, skrive inn notater og ta bilder/video. Forsker/kommune kan følge med på informasjonen fortløpende. Status for dette er at DOGA er initiativtaker til en ny digital Folketråkk-plattform med mange metoder for medvirkning.

ERFARINGER: Metoden gjør databearbeiding, analyse og presentasjon effektivt og visuelt lett forståelig.

Metodikken gjør det enkelt å kartlegge steder som blir verdsatt, eller som trenger utbredring eller andre løsninger. Barnetråkk kan gi barn og unge økt forståelse for sine fysiske omgivelser og bidra til å styrke ansvarsfølelse og bevissthet om lokale utfordringer.

REFERANSER: NIBR/AFI (2017). Lytt til seniorene! Utprøving av medvirkningsmodell for aldersvennlige lokalsamfunn. Rapport, NIBR/AFI. www.barnetrakk.no. https://doga.no/Aktiviteter/arkitektur/folketrakk/

Verdenskafé/Kafédialog

Egnet for:

HVOR: Internasjonalt HVORDAN: En verdenskafé eller kafédialog er et verktøy som tilrettelegger for strukturerte gruppesamtaler og er basert på fem komponenter. Den første er settingen: å skape et inntrykk av en reell kafé (eller å holde arrangementet på en faktisk kafé). Utgangspunktet er at mennesker trives best, og blir mest motivert i hyggelige og trygge omgivelser. En kafé er også en nøytral grunn som ofte er arenaen for folkelige diskusjoner i mange lokalsamfunn. Det neste er gi tilstrekkelig informasjon om formål og kontekst for dialogen, ofte i form av faglige plenumsinnlegg.

Deltakerne bordsettes i små grupper som i tradisjonelt gruppearbeid, men skifter så bord et antall ganger slik at man hele tiden skaper nye gruppedynamikker, ideer og innsikter - som er kjernen i metodikken. Et sett med problemstillinger defineres på forhånd og skal gi dialogen retning samtidig som at de skal motivere deltakerne. Til slutt deles kunnskapen fra hvert bord i plenum.

ERFARINGER: Metoden er egnet for store mangfoldige grupper og kan føre til økt kunnskap om en problemstilling der deltakerne har ulik bakgrunn og ulike forutsetninger for dialogen. Samtidig kan metoden øke engasjementet rund problemstillingen både under og etter kafédialogen.

Det kreves god forberedelse med hensyn til å skape den riktige settingen, tilrettelegging i form av informasjonsarbeidet før dialog, og fasilitering underveis i dialogene. Ofte har man for eksempel ikke god nok forståelse av betydningen av å skape den riktige settingen som skal skape trivsel og motivasjon hos deltakerne. I NORCE har man også erfaringer med at det å bruke en reell kafé som møte/seminarsted også kan skape engasjement hos deler av lokalbefolkningen som ikke nødvendigvis stiller opp i folkemøter osv.

REFERANSER: Brown, J. & Isaacs, D. (2005). The world cafe. Shaping our futures through conversations that matter. San Francisco: Berrett-Koehler Publishers.

Elvekrok, I. & Smith, K. H. (2013). Kafédialog som pedagogisk verktøy. Uniped 2(36): 25-37.

21

Fremtidsverksted

Egnet for:

HVOR? Hedmark Fylkeskommune HVORDAN? Fremtidsverksted er en populær metode i mange land for å drive en fremoverskuende, handlingsorientert og deltagende prosess. Metoden brukes både i bedrifter og i offentlig sektor.

Fremtidsverkstedet er brede, deltakende arbeidsmøter eller workshops som gjennomføres som en prosess der ulik kompetanse bringes inn for å drøfte fremtidig utvikling. Det brukes ulike teknikker for å drøfte utfordringene om de mulighetene en står ovenfor, inkludert GPS, ordskyer, kart. Ønsket er å involvere berørte og relevante aktører fra både næringsliv og sivilsamfunn, kommunalt ansatte og politikere. Dette planarbeidet har ofte en lenger tidshorisont hvor man ser 10-20 år frem i tid eller enda lenger. Fremtidsverkstedet skal avdekke kunnskap om dagens situasjon, utviklingstrekk som påvirker områdets fremtid, og skape fremtidsbilder av mulige, sannsynlige eller ønskelige fremtider.

ERFARINGER: Mens folkemøter kan være en mer låst prosess, er Fremtidsverksted åpnere, gir rom for å slippe til alle mulige innspill, og tilrettelegger for samskaping på plannivå.

REFERANSER: KS (2013). HVORDAN INVOLVERE INNBYGGERNE? Idehefte om medvirkningstiltak i kommuner og fylkeskommuner. Østlandsforskning (2016). Kommunereformen – angår den meg? Notat.

Plansmie

Egnet for:

HVOR? Stange HVORDAN? Plansmie, eller charrette, er en arbeidsmåte for å utforme en plan gjennom en ukes lang prosess med bred deltakelse. Både fagfolk, utbyggere, forskjellige offentlige sektorer, frivillige organisasjoner, beboere, handelsstand og næringsliv kan delta. Plansmier er mer omfattende enn folkemøter og består ofte av et par store folkemøter samt en workshop over flere dager hvor alle som ønsker kan komme innom for å gi innspill. Innspillene tegnes inn på plankart.

Arbeidet må foregå under kyndig ledelse, men det skal ikke fattes bindende vedtak under workshopene, planene skal behandles politisk senere.

ERFARINGER: Oppsidene er at innbyggerne får mer forståelse for kommunens planprosess, politikk og fordeling av ressurser, samtidig som at innbyggere kan få mer eierskap til lokalsamfunnet.

Plansmier er ressurskrevende. Det er behov for eksterne fasilitatorer og anbudsprosesser. Man må også organisere innledende folkemøter eller lignende for å skape interesse og sikre bred demokratisk deltakelse. I etterkant kan det være vanskelig å finne nok ressurser til å følge opp alle innspill. Det er viktig å følge opp plansmiene i praksis for å sikre tillit.

REFERANSE: Norconsult (2013). Plansmie på Tangen. Sluttrapport.

22

Drømmeboks

Egnet for:

HVOR? Silkeborg (Danmark), Sarpsborg HVORDAN? Drømmeboksen, eller DreamBox ble er et innbyggerdialogredskap i form av en mobil videoboks som kan flyttes fra sted til sted for å la innbyggere eller spesifikke innbyggergrupper komme med innspill til byutvikling. Ideen ble utviklet i Silkeborg i Danmark der Drømmeboksen blant annet har samlet inn innspill fra lokale innbyggere om utformingen av torget og biblioteket i byen. I Sarpsborg har man tatt i bruk Drømmeboksen i forbindelse med kommunens innovasjonsprogram og ny sentrumsplan.

ERFARINGER: Tiltaket gir innbyggere som vanligvis ikke er sterkt involvert i planarbeid en anledning til å medvirke. Blant annet har mange unge mennesker benyttet seg av Drømmeboksen. Det er ressurskrevende å gå gjennom og systematisere alle innspill. I hvilken grad tar kommunene innspillene på alvor i det videre planarbeidet? Prinsippene i metoden kan i utgangspunktet også gjennomføres på en mindre ressurskrevende måte ved hjelp av hashtags i sosiale medier.

REFERANSER: https://www.sa.no/sarpsborg-kommune/nyhet/storbyen/drommestart-fordrommeboksen/s/5-46-488840

LOOP Samskapingsspill

Egnet for:

HVOR? Vesterbro, Hillerød (Danmark), Arendal HVORDAN? Frivillighetsrådet i Danmark har i samarbeid med Game Tools utviklet et spill for 3-8 personer som er basert på 6 prinsipper for samskaping, og som skal gjøre det enklere å fasilitere en samskapingsprosess når det skal utvikle konkrete prosjekter, ideer og initiativer. Det finnes både en fysisk utgave av spillet og en nedlastbar versjon som kan skrives ut. Spillet er delt inn i tre predefinerte «stier» som tar ca én time å spille hver: Prosjektorganisering; Idéutvikling; Prosess og roller.

ERFARINGER: Spillet kan anvendes i samskaping mellom kommune og frivillige organisasjoner, eller internt i frivillige organisasjoner, under workshops osv. Spillet krever en fasilitator som kjenner spillet, forbereder det og leder prosessen. Arendal kommune og Med hjerte for Arendal deltok i en godt gjennomført opplæringsworkshop for spillet under «Velfærdens Innovationsdag» i 2015. I ettertid har spillet blitt benyttet flere ganger i Arendal, primært i den tillitsbyggende fasen av samarbeidet mellom kommune og nettverk. Erfaringene viser at spillet er et nyttig redskap for å gi alle i et møte muligheten for å snakke innenfor et tidsavgrenset rom. Spillet kan benyttes i både utvikling av prosjekter og i mer overordnete planer og diskusjoner.

REFERANSER: https://docplayer.dk/1460183-Velkommen-til-loop-et-spil-omsamskabelse.html 23

DIGITALE REDSKAPER

24

E-demokrati

Egnet for:

HVOR? Oslo; Steinkjer; de fleste kommuner.

HVORDAN? E-demokrati er en samlebetegnelse på ulike internettbaserte tiltak for å styrke folks deltakelse i demokratisk kommunikasjon. Det er mange varianter. I Steinkjer er det lagt til rette for at innbyggere kan melde inn tekniske saker (eks. vann, avløp, vei, renovasjon, park, idrett) via kommunens hjemmesider («Gata mi»). Portalen gir også oversikt over saksbehandling.

I Oslo kommune kan innbyggerne melde inn feil og mangler i bybildet (hull i veien, fortau som trenger utbedring) via kommunens nettsider. I andre kommuner har innbyggerne også mulighet til å komme med innspill og vurderinger, ofte gjennom sosiale medier. Digitale planverktøy (se eget punkt) gir innbyggere, utbyggere, myndigheter, politikere og kommunalt ansatte enkel tilgang til saksdokumenter og reguleringsplaner.

ERFARINGER: Facebook er mest brukt og gir muligheter til å nå grupper som ikke tar kontakt gjennom andre kanaler eller deltar i folkemøter osv. Lokalpolitikere kan erfare at diskusjoner blir vanskelig å moderere. Det er derfor behov for å sette av rikelig med tid til å følge opp dialog.

Det er en forutsetning at man deler informasjon som gjør innbyggerne motivert til å engasjere seg i diskusjoner. Lokalpolitikere bør ha en klar strategi for hvilke saker de ønsker innspill på, hvem de ønsker skal gi innspill og når i prosessen de ønsker å involvere innbyggerne.

Undersøkelser viser at ungdommer ønsker å involveres og bli hørt. Tilrettelegging for unges involvering må derfor skje på arenaer der ungdom deltar. Østlandsforskning foreslår at politikere i større grad må bruke sosiale medier og blogger.

REFERANSER: KS (2013). HVORDAN INVOLVERE INNBYGGERNE? Idehefte om medvirkningstiltak i kommuner og fylkeskommuner.

Gambit Hill+Knowlton Strategies (2017) Politisk lederskap og dialog gjennom sosiale medier.

Rapport for KS. Østlandsforskning (2016).Kommunereformen – angår den meg? Notat.

25

Digitalt planverktøy

Egnet for:

HVOR? Fitjar HVORDAN? Digitale planverktøy er et verktøy for å gi oversikt både for planlegger og innbyggere over innspill, tema, analyser og annen planrelevant informasjon. I Fitjar kommune tok man i bruk digitale planprosesser som er tilgjengelige for PC, smarttelefon eller nettbrett for å gi innsyn og etablere dialog om problemstillinger i aktuelle planspørsmål. Metodikken gjør det enkelt å sette innbyggere, politikere og regionale høringsinstanser inn i planforslag, samtidig som at det tilrettelegges for kommunikasjon. Innbyggerne kunne laste ned en kartapplikasjon der de kan stå ute i terrenget og studere aktuelle planforslag, få oversikt over forslag til endringer i arealplankartet med tilgang til relevante plan og temadata. City Planner er et annet verktøy som tilbyr 3D-visualisering kombinert med digitale verktøy for innbyggerdialog.

ERFARINGER: Bruk av kartapplika¬sjonen ga den enkelte innbygger økt forstå¬else og innsyn i konsekvenser av planen for ulike sektorinteresser. Den ga også en bedre innsikt i behovet for prioritering mellom formål og totalvurdering knyttet til omfanget av planfremleg¬gelsen. Metodikken ga samtidig en større forståelse og aksept fra innspills¬havere for kommunale tilrådinger, og gjorde det enklere for regio¬nale planmyndigheter å ta stilling til planframlegget.

REFERANSE: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014).Veilder. Medvirkning i planlegging.

Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven.

Audience Response Systems (ARS)

Egnet for:

HVOR? Internasjonalt HVORDAN? IT-teknologi brukes i diskusjoner/workshops og lignende for å samle deltakerfeedback, ofte gjennom mobiltelefon. Eksempler er Menti og Kahoot. Fasilitator designer spørsmål på forhånd på f.eks. www.mentimeter.com. Deltakere får en kode og logger seg inn på f.eks. www.menti.com for å delta. Deltakerne får se svarfordelinger umiddelbart.

ERFARINGER: Verktøyet passer best til større grupper. Det kreves fasilitering og kompetanse i å bruke f.eks. Menti eller Kahoot.

REFERANSER: https://www.menti.com/ https://www.mentimeter.com/login https://kahoot.com/

26

21st Century Town Meeting

Egnet for:

HVOR? USA HVORDAN? 21st Century Town Meetings er en type folkemøter der innbyggere kan diskutere saker ved å ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi, ofte Audience Response Systems (se eget punkt).

Deltakerne er vanlige innyggere som ikke nødvendigvis har spesifikk ekspertise om saken som diskuteres. Profesjonelle lobbyister eller spesifikke interessenter forsøkes å holdes utenfor. Ved oppstarten av møtet benyttes nettbrett eller lignende til å måle demografien hos deltakerne og vurdere representativiteten i forhold til befolkningen generelt. Deltakerne plasseres på rundebord med 10-12 personer på hvert bord, der diskusjon skal foregå. Hver av gruppene modereres av en ekstern fasilitator med ekspertise om prosessen, og en referent holder rede på diskusjonen via en laptop. Hvert referat knyttes sammen via IT-teknologi slik at større samtaler mellom tusenvis av mennesker gjøres mulig. Innholdet i de ulike bordenes diskusjoner er tilgjengelige for de andre bordene i real-time. Hver deltaker har også et nettbrett eller bruker egen smarttelefon til å delta i pågående avstemninger. Ved slutten av møtet skriver fasilitatorene en rapport som inneholder resultater og anbefalinger som distribueres til deltakere, beslutningstakere og media.

I Arendal har man gjennomført lignende arrangement under navnet digitalt folkemøte, der deltakerne ble oppfordret til å delta i diskusjon omkring kommuneplanen via Facebook og epost, og der man under folkemøte ved hjelp av teknologiske løsninger kunne få innsikt i innspill som var kommet inn tidligere i prosessen, men ikke i sanntid. Den digitale plattformen er utviklet av Backscatter i Danmark, og gir nye muligheter til å analysere og visualisere kvalitative sammenhenger i de innkomne innspillene. Demokratisering og tilgjengeliggjøring av data er et bærende prinsipp i metodikken.

ERFARINGER: Gratis måltid, barnepass, transport og oversettelse har blitt tilbydt for å bryte barrierer mot deltakelse. Behov for erfarne fasilitatorer. Ressurskrevende prosess.

REFERANSER: https://www.participedia.net/en/methods/21st-century-town-meeting www.digitaltfolkemøte.no Lukensmeyer, C. (2005). "A Town Meeting for the Twenty-First Century" I: The Deliberative Democracy Handbook: Strategies for Effective Civic Engagement in the Twenty-First Century.

John Gastil (Ed.), Peter Levine (Ed.).

27

Your Priorities

Egnet for:

HVOR? Internasjonalt HVORDAN? Your Priorities er en sosialt nettverksplattform utviklet av islandske Citizen Foundation i 2008 for å tilrettelegge for innbyggerdeltakelse, dialog og innflytelse. Appen er basert på Open source eDemocracy software tilgjengelig or smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner og er gratis og enkel å bruke. Kommuner, frivillige organisasjoner og offentlige institusjoner som forbrukerrådet har tatt i bruk plattformen. Forbrukerrådets «Mine ideer» nettside gir for eksempel brukere muligheten til å komme med innspill og kommentarer til Forbrukerrådets arbeid og prioriteringer, og brukes til å både sikre et godt grunnlag for rådets vurderinger, starte debatter og utvikle tjenester og aktiviteter. Brukere kan legge inn sine ideer under ulike tematikker, og andre brukere kan stemme ideer opp eller ned og komme med innlegg om hvorfor ideen er god eller dårlig.

ERFARINGER: Appen har blitt tatt i bruk av kommuner i mange land for å øke innbyggerinvolvering og dialog. Det kan være fornuftig å teste ut en pilot med ulike tematikker innledningsvis slik at man får et grunnlag for endringer i brukergrensesnitt, justering i måten temaer presenteres på, og hvordan man sikrer brukernes deltakelse.

REFERANSER: https://www.yrpri.org/ https://mineideer.forbrukerradet.no/community/606

Minsak.no

Egnet for:

HVOR? Steinkjer og andre kommuner.

HVORDAN? Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget en egen nettportal for innbyggerinitiativ hvor man enkelt kan registrere en sak, og spre informasjon gjennom sosiale medier, e-post osv. Enkelte kommuner henviser til siden fra sine egne nettsider og har egne sider på minsak.no. Loven gir innbyggere mulighet til å kreve at en enkeltsak settes på dagsorden i kommunestyret eller fylkestinget dersom minst to prosent av innbyggerne skriver under på initiativet – eventuelt 300/500 personer i henholdsvis kommunen eller fylket. Forslagene må falle inn under de lokale myndigheters ansvarsområde, og må ikke ha samme innhold som et tidligere forslag i valgperioden eller som en sak som allerede har vært behandlet i valgperioden. Minsak.no brukes av både organisasjoner, velforeninger, idrettslag, enkeltpersoner eller spontant organiserte aksjonsgrupper. Temaene er ofte håndfaste: vern av bygninger eller områder, samferdselssaker, parker, kommunale tjenester osv.

ERFARINGER: Ordningen legger til rette for at nye grupper engasjererer seg, blant annet viser undersøkelser at blant de som skriver under er det mange unge innbyggere. Innbyggere gis en anledning til å sette agenda og initiere lokalt utviklingsarbeid. Men dersom saker ikke følges opp er det en fare for mistillit og apati.

REFERANSER: www.minsak.no; KS (2013). HVORDAN INVOLVERE INNBYGGERNE? Idehefte om medvirkningstiltak i kommuner og fylkeskommuner.

28

KUNNSKAPSINNHENTING

29

Innbyggerpanel

Egnet for:

HVOR? Odense, Danmark HVORDAN? Som del av kommunens strategi for økt innbyggermedvirkning som ble vedtatt i 2007, ble det opprettet et digitalt innbyggerpanel, «Vores Odense», som skal gi innbyggerne innflytelse på fremtidens Odense ved hjelp av spørreundersøkelser. Samtidig gir dataene kommunen mulighet til å evaluere sitt mål om å skape meningsfulle fellesskap og lokalt engasjement.

Alle innbyggere i Odense Kommune over 18 år kan delta i panelet. Interesserte melder seg inn via en nettside og oppgir informasjon om epost, postnummer, kjønn og fødselsår. På denne bakgrunnen velger man ut deltakere til undersøkelser og analyserer besvarelser. Deltakerne mottar 3-4 online spørreundersøkelser hvert år via epost. Hver undersøkelse tar ca 10 minutter, og man deltar automatisk i loddtrekning om en gavekurv eller lignende. Man kan besvare via PC, nettbrett eller smarttelefon. Et eksternt datafirma sikrer anonymitet og analyserer besvarelsene. Deltakerne mottar sammendrag av resultater på epost. Resultatene er også tilgjengelige for alle på kommunens nettsider.

ERFARINGER: Interessen for deltakelse i innbyggerpanelet har vært økende siden starten. I 2017 var det 2688 innbyggere som hadde meldt seg inn i innbyggerpanelet, og svarprosenten var mellom 41 og 47 prosent. Innbyggerpanelet skal være et supplement til folkemøter og høringer i kommunen og skal ikke være en folkeavstemning.

REFERANSE: https://www.odense.dk/borgerpanel

Campingvogn

Egnet for:

HVOR? Romsås HVORDAN? Under arbeid med lokal stedsanalyse i prosjektet Romsås VIL plasserte konsulentene Gate Design en mobil campingvogn på ulike steder nærområdet der i alt 700 beboere kom innom og fortalte om hva de opplevde som kvaliteter og utfordringer på Romsås. Innbyggerne ble bedt inn på nystekte vafler og kaffe og svarte på spørsmål om lokalområdet sitt. I Groruddalen plasserte man i perioden også ut en fast stasjonert campingvogn som nærmiljøkontor.

ERFARINGER: Innledningsvis var konsulentene i GATE design fremmede og opplevde tilbakeholdenhet fra lokalbefolkningen. Et intervju i lokalavisen bidro til at folk fikk mer kunnskap om prosjektet, og mot slutten av det 3 måneder lange prosjektet hilste lokalbefolkningen gjenkjennende og slo gjerne av en prat. Vogna bidro til at man nådde folk fra alle aldersgrupper. Denne typen oppsøkende kontakt med lokalbefolkningen kan bidra til å bygge tillit og danne et grunnlag for samskapingsprosesser i neste omgang.

REFERANSER: Oslo kommune (2016). Håndbok 2 fra Groruddalssatsingen 2007-2016. Alle på banen!

Innbyggerinvolvering, tverrfaglig samarbeid og offentlig-privat samspill i områderettet arbeid.

Rapport, Byrådsavdeling for byutvikling, Oslo kommune GATE design AS (2008). Fysisk og sosiokulturell stedsanalyse for Romsås. Rapport.

30

Fotostemme

Egnet for:

HVOR? Internasjonalt HVORDAN? Fotostemme er en metode som anvendes som verktøy for medvirkning i blant annet tjenesteog planutvikling der man ønsker å involvere deltakere i å identifisere og kartlegge behov, livsforhold og muligheter. Ved hjelp av dokumentarisk fotografering gis deltakerne anledning til å uttrykke sine behov og bekymringer visuelt. Fotografiene danner ofte utgangspunkt for en kritisk dialog med deltakere, og brukes ofte i arbeid med barn og unge.

ERFARINGER: Deltakere opplever at metodikken er interessant å jobbe med, og at den gir anledning til å medvirke og bli hørt. Men kommunens rammebetingelser for medvirkning påvirker deltakernes muligheter til å oppnå reel medvirkning.

REFERANSER: Wang, C. & Burris, M. A. (1997). Photovoice: Concept, Methodology, and Use for Participatory Needs Assessment. Health Education & Behavior, 24(3), 369-387.

Grastveit, H. V. (2018). Barns medvirkning ved bruk av metodetypologien «fotostemme» – slik det fortoner seg fra barns perspektiv. Masteroppgave i Helsefremmende arbeid og helsepsykologi ved Hemil-senteret, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen.

Splot

Egnet for:

HVOR? Oslo, Arendal HVORDAN? Metoden er utviklet av Arbeidsforskningsinstituttet i prosjektet Alternative byrom og går ut på å få barn og unge i tale ved å la dem formidle historier om abstrakte, konkrete, store og små steder. Deltakeren tegner et hjerte på et ark og instrueres til å skrive stedsnavn eller tegne steder man anser for viktige for at man skal ha det bra og trives, rundt hjertet. Dette gir et utgangspunkt for å dele og reflektere over historier eller mer generelle fortellinger om hva som gjør at man trives et sted. I Arendal benyttes av Kulturenheten i forbindelse med nytt bygg for Kilden og kulturskolen.

ERFARINGER: Når man identifiserer mønstre i grupper av barn eller ungdoms «splotter», kan dette følges opp metodisk og analytisk i plan- og prosjektarbeid. Dette kan gi politikere og stedsutviklere et redskap for å beslutte gode «ungdomsbyrom». Man har også laget utstillinger av «splotter» for å videreformidle ungdommers stemmer. Det er også laget en permanent digital utstilling Mysplot.com fra ulike prosjekter.

REFERANSER: http://www.mysplot.com/ Brattbakk, I., Hagen, A. L., Rosten M. R., Sæter, O., Osuldsen, J., Andersen, B., Thorstensen, E. & Bratseth, K. (2015). Hva nå, Tøyen? Sosiokulturell stedsanalyse av Tøyen i Bydel Gamle Oslo.

Rapport 8/2015. Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo.

31

Community Based Monitoring (lokalsamfunnsbasert monitorering)

Egnet for:

HVOR? USA, Sarpsborg HVORDAN? Community based monitoring ledes ideelt sett av lokale innbyggere og involverer både oversikt og rapportering av tjenestekvalitet og effektivitet. Metoden brukes ofte i forsøk på å fremme kunnskap om lokale innbyggeres behov og inneholder fem trinn: vurdering, overvåkning, evaluering, analyse og rapportering. Ulike verktøy tas i bruk, inkludert community score cards, spørreundersøkelser, semistrukturerte intervjuer, deltakende kunst, SWOL analyser osv. I Sarpsborg kommune har man utviklet en nettside der brukerne av kommunale tjenester kan legge inn karakterer og kommentarer etter modell fra reiselivsnettstedet Tripadvisor.

ERFARINGER: Tjenestetilbydere kan gjøres bedre i stand til å skape samsvar mellom tjenester og lokale behov. Samtidig gir metoden lokalbefolkningen mer kontroll over hva slags tjenester som tilbys. Tiltaket regnes som en effektiv lavkostnad kapasitetsbyggingsmetode i lokalsamfunn.

REFERANSE: http://www.nwtwaterstewardship.ca/communitymonitoring

Mass Observation

Egnet for:

HVOR? England HVORDAN? Mass observation ble opprinnelig utviklet på 30-tallet i England. Målet var å samle inn informasjon om hverdagsliv i England gjennom et panel av 500 utrenede frivillige observatører som enten holdt dagbøker eller svarte på kvalitative spørreundersøkelser. I 1939 ble deler av befolkningen invitert til å nedtegne og sende inn daglige fortellinger av sine liv. Ingen spesifikke instruksjoner ble gitt, og dagbøkene varierer i innhold og lengde. På 1980-tallet ble metodikken gjenopplivet. I 2006 skapte man verdens største blogg: One Day in History, der innbyggere i England ble oppfordret til å skrive dagbøker med 100-650 ord om hva de gjorde den 17. oktober, og laste informasjonen opp til en nettside. 46 000 besvarelser ble mottatt.

ERFARINGER: Tiltaket ble kritisert for å invadere privatlivet og oppfordre til overvåkning og spionasje. Men metodikken ga et unikt dataomfang som bidro til en større forståelse av hverdagsliv sett fra innbyggernes side. Metodikken har potensiale til å kunne brukes i andre sammenhenger, inkludert planarbeid. Det er da viktig at innbyggerne får en forståelse av at informasjonen faktisk blir brukt i kommunens arbeid.

REFERANSER: https://web.archive.org/web/20070202180412/http://www.nationaltrust.org.uk/main/w-trust/wthecharity/w-policy-history_matters_update.html

32

Design Thinking

Egnet for:

HVOR? Internasjonalt HVORDAN? Design Thinking-metodikken sikrer at et initiativ ovenfra møtes med en bottom-up-prosess for å sikre verdiskaping for de som skal ta i bruk den nye løsningen, produktet eller tjenesten.

Første fase handler om å skape en felles forståelse. Andre fase handler om å definere de viktigste innsiktene rundt brukerens behov eller utfordringer. Tredje fase handler om å brainstorme for å finne måter å løse utfordringene på. Mange ideer utvikles i denne fasen, kvantitet foran kvalitet. Fjerde fase handler om å velge prototyper blant alle ideene. Hvilken kan fungere best. Det kan velges en eller flere ideer/løsninger. Man tegner, bygger eller visualiserer ideen/konseptet. Femte fase handler om å teste ut løsningsforslaget for å se om det faktisk løser utfordringen/behovet som var utgangspunktet for verdiskapingen. Her står bruker/kunde sentralt. Fungerer løsningen som tiltenkt? Hva fungerer ikke, og hvorfor ikke? Er det behov for mer kunnskap? Sjette fase handler om å implementere løsningen, ferdigstille den. Tidlig involvering av brukere gagner implementeringen fordi de selv har vært med i prosessen. Sjuende fase består i å evaluere den nye tjenesten. Åttende fase handler om å forbedre tjenesten basert på evalueringen. Kreativitet, visualisering og prototyper er sentrale ingredienser i prosessen.

ERFARINGER: Ressurskrevende, behov for erfaren ekstern fasilitator. Evalueringer viser at tjenestedesign oppleves som inspirerende, skaper samarbeid og bidrar til å skape skape reell brukermedvirkning.

REFERANSER: https://www.smartinnovationnorway.com/design-og-visualisering/design-thinking-prosess-ogsamarbeidsmetode/ Ness, O. N., Edwards, V., Ibabao, E., & Karlsson, B. K. (2017). Reell brukermedvirkning eller bare ord? – En forskningsbasert evaluering av bruk av tjenestedesign i brukermedvirkning ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus. https://brage.bibsys.no/ xmlui/handle/11250/2436469

33

Asset Based Community Development (ABCD)

Egnet for:

HVOR? USA HVORDAN? ABCD er en metodikk for å komme ut av negative spiraler der lokalsamfunnet gjør seg avhengig av ekstern hjelp og ekspertise. Metoden består i å: 1) Samle inn historier (om tidligere engasjement og ressurser). 2) Organisere en kjernegruppe av lederfigurer som oppfordres til engasjement og nettverksarbeid. 3) Komplett ressurskartlegging i lokalsamfunnet av lokalsamfunnet. 4) Organisere grupper basert på tematikk og ressurser. 5) Mobilisere ressursene. 6) Koble på eksterne ressurser/ekspertise ved behov. Metoden kan også gjennomføres under enkeltmøter ved hjelp av 1) Introduksjon om metodikken og formålet.

2) Deltakerpresentasjon hvor man forteller om hvor man bor, hvor man er frivillige/aktive. 3) Introduserer saken som det skal finnes ressurser til. 4) Felles kartlegging av hvem som kan involveres, enten deltakere eller andre kjente. 5) Avrunding, diskusjon av hvordan de ulike ressursene som er identifisert kan involveres i prosjektet. Øvelsen kan også kombineres med et «tråkk» (se eget punkt) i lokalområdet: Hva finnes i området? Hvor møtes folk? Hvem bor, arbeider og ferdes der?

ERFARINGER: Metoden gjør det mulig å identifisere ildsjeler, bygge tillit og få ressurser i spill i lokalsamfunnet.

Det kan være vanskelig å unngå avhengighet av ekstern fasilitering. Metoden krever fokus på tillitsbygging for at den skal lykkes. Metoden er ofte integrert i områdeløftsatsinger.

REFERANSER: https://www.participedia.net/en/methods/asset-based-community-development McKnight, J. &Kretzmann, J. (1993), Building Communities from the Inside Out. Ældre Sagen (2015). Frivillige skaber livskvalitet. Inspiration til samarbejdet mellem den frivillige verden og det offentlige, s. 54.

34

MOBILISERING

35

Områdeløft

Egnet for:

HVOR? Internasjonalt, nasjonalt HVORDAN? Områdeløft, områdesatsing, kvarterløft (dansk), eller urban regeneration har i flere tiår vært et virkemiddel for å bedre levekår i utsatte områder. Der det tidligere primært var fokus på fysiske områdeløft, er det nå i større grad også fokus på sosiale tiltak. En helhetlig områdesatsing fordrer nært samarbeid mellom ulike sektorer, og med innbyggere, sivilsamfunn og privat sektor i et nærmere definert geografisk område. Fokus er på å styrke innbyggernes medvirkning og mobilisere lokale nettverk og ressurser, parallellt med fysisk og teknisk opprusting. I praksis involverer tilnærmingen ABCD metodikk (se eget punkt). Dette fordrer etablering av arenaer for dialog og samarbeid med innbyggerne i området. Satsingene fordrer kommunikativt planarbeid og nettverksledelse med stor kompleksitet. Det er avgjørende at et stort antall innbyggere investerer tid og ressurser i planarbeidet i interaksjon med eksperter, lokalpolitikere, foreningsliv og næringsliv.

ERFARINGER: Både norske og internasjonale erfaringer er at områdesatsinger har en positiv effekt på levekårsutvikling. Satsingene åpner for eksperimentering og innovasjon med hensyn til nye arbeidsformer, og kan utløse engasjement, entusiasme og mobilisering av egne ressurser blant innbyggere i området. En avgjørende forutsetning for at tiltakene skal lykkes er at innbyggerne engasjeres og gis innflytelse i satsingen. Satsingene må ha rot i innbyggernes interesser i det aktuelle område, og det må legges til rette for mange former for deltakelse. Godt samarbeid på tvers av sektorer er også en forutsetning for å kunne lykkes. Det er visse demokratiske utfordringer ved organiseringen av områdesatsinger med hensyn til å sikre medvirkning og myndiggjøre ledelsen. Det å engasjere de svakeste gruppene viser seg ofte å være en vanskelig utfordring. I verste fall kan tiltak føre til ytterligere stigmatisering av svake grupper. Samfunnsøkonomisk analyse AS har utviklet er resultat- og effektmålingsverktøy for Husbankens program for Områdeløft.

REFERANSER: Hansen, K. E. & Sehested, K. (1999). Udviklingen i planlægningens karakter – fra mål og midler til organisering og demokrati. Rapport Statens Byggeforskningsinstitut.

Brofoss, H.K. & Barstad, A. (2006). Internasjonale erfaringer med områderettede tiltak i storbyer.

SSB Notat 2006:56.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014). Tverrsektorielt samarbeid i områdesatsing. Rapport, IMDi. Jensen, E. H. & Munk, A. (2007). Kvarterløft – 10 Years of Urban Regeneration. Ministeriet for flyktninge, indvandrere og integration.

Eggen, F. W., Norberg-Schulz, M. & Røtnes, R. (2017). Resultat- og effektmålingsverktøy for områdeløft. Rapport 57-2017. Samfunnsøkonomisk analyse AS.

36

Drømmebanken

Egnet for:

HVOR? Arendal (Moltemyr), Ås, Ski HVORDAN? Drømmebanken er utviklet av Begeistringsetaten og er en nettbasert portal for lokalt engasjement, handlekraft og skapertrang. Kommuner tilbys en nettbasert portal som kan danne utgangspunkt for fysiske møter mellom kommune og lokalsamfunn. Brukere kan legge inn en «drøm» i nettportalen, hvor de gjør rede for behov, løsningsforslag og hva slags ressurser som er nødvendige (aktører, økonomi, teknisk hjelp). Det opprettes et lokalt «begeistringsråd» bestående av blant annet FAU, lærere, elever, nærmiljørepresentanter, oppvekstmedarbeider og andre, som møtes jevnlig, drøfter innkomne forslag, prioriterer og godkjenner drømmer som som har etablert tilstrekkelig ressuser til å realiseres – og flyttes over i drømmefabrikken.

Begeistringsrådet følger opp realiseringen av drømmene sammen med drømmeinnehaver. Utgangspunktet er å innspirere innbyggere til å bli aktive deltakere i å utvikle eget lokalsamfunn slik at disse blir gode steder å bo og vokse opp.

ERFARINGER: Metodikken legger til rette for samskaping i praksis, bringer aktører sammen og bemyndiger lokalmiljøet. Prosjektene på Moltemyra har hatt fokus på prosjekter som utemiljø, gatelys, ballbinger osv. Det er en risiko for at initiativet kan bli for kommunalt styrt. Ordningen er bundet opp i en ekstern plattform som må kjøpes og fremstår som lite brukt.

REFERANSE: http://www.drømmebank.no/

Kystlotteriet

Egnet for: Mobilisering

HVOR? Kommuner over hele landet HVORDAN? For å engasjere lokalbefolkningen til å bidra i strandrydding, har Kystlotteriet opprettet en ordning der man får utdelt søppelsekker utstyrt med lodd som fylles ut og leveres til avfallstasjonen sammen med søppelsekken. Dermed deltar man i trekningen av nasjonale og lokale opplevelsespremier i samarbeid med næringslivet. Dette inkluderer hotellovernattinger, seilkurs, spaopphold, fotokunst og annet.

ERFARINGER: Ordningen er del av en trend der man forsøker å motivere til frivillig engasjement gjennom ulike former for premiering. Andre undersøkelser har vist at slike premieringsordninger kan bidra til å fremme frivillig engasjement i nye grupper av befolkningen, mens de kan ha liten effekt på de som allerede er engasjerte. Det er også kompliserte regler knyttet til skattelegging av motytelser for dugnadsinnsats. For eksempel er i prinsippet utdeling av festivalpass skattepliktig, men det har vært stor usikkerhet rundt regelverket.

REFERANSE: https://www.kystlotteriet.no/

37

Friskus

Egnet for:

HVOR? Lørenskog, Arendal, mange kommuner HVORDAN? Friskus.com er en nasjonal og interaktiv samskapingsplattform tilhørende koordineringsverktøy som gjør innbyggerinvolvering mulig på nye og innovative måter.

Plattformen gir tilgang til en aktivitetskalender som gir rask oversikt over ulike arrangementer og aktiviteter for frivillige i nærmiljøet, og er tilgjengelig for både PC og smarttelefoner.

Brukerne kan filterere på interesser og lage egen profil der man kan melde seg på aktiviteter og frivillige oppdrag. Samtidig fungerer plattformen som et arbeidsverktøy for koordinering og effektiv planlegging, oppfølging og rekruttering. Kommunen inngår i avtale med Friskus om aktivitetskalenderen, men lokale frivillige organisasjoner kan opprette aktiviteter i systemet uten kostnad. Samtidig legger kommunen ut egne aktiviteter der man rekrutterer frivillige, som turvenn for eldre osv.

ERFARINGER: Friskus.com er utviklet i samarbeid med innbyggere fra 12 til 80 år. Brukererfaringer viser at plattformen gir en lett tilgjengelig oversikt over frivillige aktiviteter, og det gir fleksilitet både for giver og mottaker. Plattformen tar i bruk gamification elementer inspirert av spill og sosiale medier, der man kan opparbeide seg sertifikater og utmerkelser, kompetanse og tema som vises som ikoner/merker som følger brukere av plattformen. Det testes nå ut en onboarding modul med innslag av gamificationelementer, opptjening av poeng for frivillige aktiviteter osv. For at plattformen skal være anvendbar er man avhengig av at frivillige organisasjoner og kommune bruker den aktivt, og at at man når ut til brukere.

REFERANSE: https://friskus.com/calendar/calcard

38

Timekred

Egnet for:

HVOR? England, Tøyen HVORDAN? Inspirert av Spice Time Credits I England, har man på Tøyen opprettet Timekred som en type sosial valuta som skal motivere til frivillighet der det trengs. Deltakere tjener et visst antall Kred for hver time av frivillig innsats i nærmiljøet hos en av flere «tjene-partnere». Disse opptjente Kred kan brukes på aktiviteter og opplevelser hos lokale «bruke-partnere» i lokalt næringsliv, inkludert teater, konserter, treningstilbud osv. Tiltaket er et samarbeid mellom Områdeløft Tøyen, Bydel Gamle Oslo og Bydel Nordstrand som en del av Oslo kommunes program for Boligsosial utvikling og innovasjon (BoSin). KREM og Nedenfra Ideelt AS har bistått i utviklingen. TimeKred er støttet av Velferdsetaten og Oslo kommune.

ERFARINGER: Tiltaket er del av en pågående trend i retning av å premiere frivillig engasjement i befolkningen, med Gamification elementer. En undersøkelse fra England viser at ordningen primært bidrar til å motivere grupper som tradisjonelt ikke er like engasjert i frivillige aktiviteter, og som har økonomiske fordeler ved å delta i ordningen. Det er usikkert om ordningen bidrar til mer motivasjon bland de grupper som tradisjonelt er mest aktive innen frivillig engasjement.

REFERANSER: https://www.timekred.no/ https://timecredits.com/ Burgess, G. and Durrant, D. (2016) Wisbech Time Credits – partner organisation case studies.

Cambridge: Cambridge Centre for Housing and Planning Research.

39

40