Handlings - og økonomiplan 2025-2028 - Arendal kommune

VedtattiArendalbystyre19.desember2024.

C. Kommunedirektørens forslag til HØP 2025-2028 (vedlegg 1-4 oppdatert med bystyrets vedtak) ….

A Handlings- og økonomiplan 2025-2028

Arendal bystyre behandlet i møte 19. desember 2024 formannskapets innstilling til handlings- og økonomiplan for 2025-2028, herunder årsbudsjett 2025. Bystyrets vedtak framkommer i protokoll fra bystyrets møte (jf. kapittel B). Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan følger etter bystyrets vedtak (jf. kapittel C).

I samsvar med bystyrets vedtak er følgende oversikter oppdatert:

• obligatoriske oversikter for Arendal kommune

• sektorenes økonomiske rammer (Arendal kommune)

• obligatoriske oversikter for kommunale foretak

Oppdaterte obligatoriske oversikter følger av vedlegg 1 til 4 i kommunedirektørens forslag (jf. kapittel C) i dette dokumentet.

Kommunedirektørens forslag til Betalingssatser for 2025 (vedlegg 6) er vedtatt av bystyret uten endringer.

B Bystyrets vedtak 14.12.2023

Bystyret vedtak

A. Handlings- og økonomiplan for perioden 2025-2028

1. Arendal bystyre vedtar fremlagt forslag til handlings- og økonomiplan for Arendal kommune konsolidert for perioden 2025-2028

2. Arendal bystyre legger handlings- og økonomiplanens drifts- og investeringsrammer for perioden 2025-2028 til grunn for planlegging og drift av virksomhetene.

B. Årsbudsjett for 2025

1. Arendal bystyre vedtar forslag til budsjett for 2025 for Arendal kommune som fremstilt i skjema bevilgningsoversikt drift, bevilgningsoversikt drift netto per sektor, bevilgningsoversikt investering og brutto investeringer per prosjekt

2. Arendal bystyre vedtar sektorenes økonomiske rammer

3. Arendal bystyre vedtar bevilgningsoversikt drift, bevilgningsoversikt investering og brutto investeringer per prosjekt for Arendal eiendom KF og Arendal havn KF slik det er fremstilt i vedlegg 5 og 6 i kommunedirektørens forslag.

4. Arendal bystyre vedtar, i samsvar med eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 bokstav a), at:

o Eiendomsskatt skal skrives ut for alle faste eiendommer i hele kommunen for skatteåret 2025.

o Den generelle skattesatsen settes til 4,7 promille av eiendomsskattegrunnlaget.

o Med hjemmel i eiendomsskatteloven § 12 bokstav a settes skattesatsen for bolig- og fritidseiendommer til 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Eiendomsskattegrunnlaget for bebygde bolig- og fritidseiendommer er lik 70 % av eiendomsskattetakst.

o Næringseiendommer, ubebygde eiendommer og annet som ikke er bolig- og fritidseiendommer settes med skattesats på 4,7 promille.

o Det gis ikke bunnfradrag på bolig- og fritidseiendommer fra og med 2025

o Arendal bystyre vedtar i medhold av eiendomsskatteloven § 7 bokstav b, at bygning som er fredet iht. lov, fritas for eiendomsskatt.

o Eiendomsskatten skal betales i minst to terminer.

o Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedtekter vedtatt av bystyret 23.06.2022.

5. Arendal bystyre vedtar eiendomsgebyr, salgs- og leiepriser i henhold til kommunedirektørens innstilling i vedlegg 6.

6. Arendal bystyre vedtar å gi kommunedirektøren fullmakt til å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger etter de ulike lokale forhandlingshjemlene i hovedtariffavtalen.

7. Arendal bystyre vedtar å oppta lån til investeringsformål etter kommunelovens § 1415, i alt 593,948 mill. kroner i 2025 i samsvar med investeringsbudsjettet, jf. vedlegg 1, økonomisk oversikt investering. Avdrag beregnes i tråd med forskrift og krav til minimumsavdrag.

8. Arendal bystyre vedtar at kommunens utlån til Arendal eiendom KF og Arendal Havn KF til investeringsformål belastes kommunens gjennomsnittlige innlånsrente.

9. Arendal bystyre gir kommunedirektøren fullmakt til å benytte inntil 150 millioner kroner av trekkrettigheten i Sparebanken Sør.

10. Arendal bystyre vedtar å oppta startlån på 150 millioner kroner hos Husbanken for videre utlån jf. vedlegg 1, bevilgningsoversikt investering.

11. Arendal bystyre vedtar at mottatte investeringsinntekter i løpet av 2025 (salg av tomter, avhending av utstyr og lignende) avsettes til investeringsfond/ekstraordinære avdrag på lån. Dette gjelder også for salgsinntekter i de kommunale foretakene.

12. Arendal bystyre vedtar at ved avslutning av investeringsprosjekter skal eventuelle ledige lånemidler avsettes til egen balansekonto for ubrukte lånemidler, avsluttede prosjekter. Disse nyttes til ekstraordinære avdrag på opptatte investeringslån. Ubrukte lånemidler fra avsluttede investeringsprosjekter kan alternativt benyttes til reduksjon av låneopptak. Kommunedirektøren gis fullmakt til å velge det alternativet som passer best for forvaltningen av kommunens gjeld.

13. Arendal bystyre gir kommunedirektøren, innenfor vedtatt budsjettramme, fullmakt til å overføre driftsmidler til investeringsbudsjettet når utgiftene i henhold til budsjett- og regnskapsforskriften skal føres i investeringsregnskapet.

14. Arendal bystyre vedtar å gi kommunedirektøren fullmakt til å fordele sentralt avsatte lønnsmidler (fra lønnsavsetning) til sektorene når lønnsoppgjørene foreligger og justere budsjettet, inkl. sektorenes rammer, i tråd med endelige budsjettforutsetninger fra pensjonskassene.

15. Arendal bystyre vedtar at eventuelle driftsmessige justeringer knyttet til endelig statsbudsjett avsettes til disposisjonsfond.

16. Arendal bystyre gir kommunedirektøren fullmakt til å innarbeide bystyrets vedtak i drifts- og investeringsbudsjettet.

17. Arendal bystyre vedtar å avslutte planer som foreslått i vedlegg 7.

18. Arendal bystyre vedtar å innlemme Arendal eiendom KF som ny sektor 18 - Arendal eiendom i Arendal kommune fom. 01.01.25. Den nye sektorens ramme vil være basert på vedtatt budsjett og økonomiplan for Arendal eiendom KF for 2025-2028, korrigert for mellomværende mellom Arendal kommune og Arendal eiendom KF. Alle nødvendige budsjettjusteringer vil bli utarbeidet og lagt fram for bystyret i tertial 1.

* Forklaring til hvordan posisjonen vil håndtere nedtrekket på 29 mill. kroner som er lagt til «Enhet for Helse og mestring» i kommunedirektørens budsjettforslag:

Arendal bystyre ber kommunedirektøren komme med en sak i 1. tertial som utreder hvordan kommunen skal håndtere et gjenstående uspesifisert nedtrekk på 29 mill. kroner som er lagt til «Enhet for Helse og mestring» i kommunedirektørens forslag til budsjett. Ap, SV, Sp, V og Hp presiserer at det er lite hensiktsmessig å gjøre dette før regnskapet for 2024 er sluttført. Dette påvirker igjen budsjettbalansen for 2025. Primært skal enhetene «Helse og Mestring» og «Oppvekst og Utdanning» skjermes fra så mye som mulig av de gjenstående innsparingene. Med andre ord så må kommunedirektøren finne inndekking i andre enheter.

**Konsulentkutt på 5 mill. kroner fordeles på de ulike sektorene forholdsmessig utfra fordelingen av kommunens samlede budsjetterte utgifter til konsulenter i 2025. Gjelder også innkjøp.

Vedtatte tilleggsforslag:

1. Arendal bystyre ber om en gjennomgang av hvordan kommunens samlede gebyrer og selvkost påvirker den enkelte husstand og innbygger før sommeren 2025.

2. Arendal bystyre ber om en sak om mulighetene for å redusere kostnadene til anskaffelse og innkjøp i hele kommunen med inntil 10% i løpet av 2025.

3. Arendal bystyre ber om en gjennomgang av kommunens strømavtaler med hensyn til opprinnelsesgaranti i egen sak før sommeren 2025.

4. Arendal bystyre ber i løpet av 2025 om en sak som utreder opprettelse av en kommunal sorggruppe/krisehjelp for barn og unge.

5. Arendal bystyre ber om en sak som setter økte HR-ressurser i kommunen opp mot en reduksjon i sykefravær, samt en gjennomgang av kommunens bruk av Agder Arbeidsmiljø IKS i løpet av 2025.

6. Arendal bystyre ber om at kommunedirektøren går i dialog med AKT og de private ferjeselskapene for å samordne buss- og ferjetilbudet og integrere billettsystemene i løpet av våren 2025.

7. Arendal bystyre ber kommunedirektøren gå i dialog med aktuelle aktører om hvordan de kan lage gode løsninger for de innbyggerne som fortsatt ikke har tilgang på bredbånd i løpet av 2025.

8. Arendal bystyre ber kommunedirektøren våren 2025 legge frem en sak om muligheten for om Jobbklar kan drifte Hove leir.

9. I løpet av våren 2025 skal det fremmes en sak som tar for seg kommunens forvaltning, drift og utvikling av alle sine eiendommer, herunder hel og deleide eiendommer som forvaltes av kommunalt eide selskap. Dette ses i sammenheng med at Arendal Eiendom KF (AEKF) innlemmes som en avdeling i kommunen. Det skal ikke gjøres endringer i dagens interne organisering av AEKF ut over det som følger direkte av inkluderingen.

10. Sak om muligheter for å etablere et krisesentertilbud i Østre Agder for personer i aktiv rus i løpet av 2025.

11. Sak som evaluerer utvalgsmodellen opp mot komitemodellen i løpet av 2025.

12. Sak som belyser dagens og fremtidens behov for avlastningstilbud til barn og unge med utgangspunkt i kapasitet, yrkesdeltagelse for foresatte, bygningsmasse, økonomisk rammer og tilgang på ansatte i løpet av våren 2025.

13. Sak om innsparing på politisk godtgjørelse og aktivitet (møtevirksomhet – avlysing av møter, bruk av vararepresentanter, frikjøp, møter, samlinger mm) i løpet av 2025.

14. Sak om påregnelig fravær. Saken evaluerer tiltaket om å gå fra vikarer til faste ansatte, grunnbemanning sett opp mot tjenestebehovet i kommunen og bemanningsenheten. Saken skal også legge frem forslag til pilot på ett eller flere steder i helse og mestring som prøver ut økning i grunnbemanning sett i lys av påregnelig fravær i løpet av våren 2025.

15. Arendal bystyret ber kommunedirektøren utrede hvordan man kan styrke lavterskeltilbudet for innbyggere innen psykisk helse og rus slik at kommunen gir et godt tilbud, tilpasset de ulike brukernes behov. Tilbudene som i dag gis for denne brukergruppen (Lassens hus, Fontenehuset og Bymisjonen med flere) skal gjennomgås for å sikre at tilbudet i kommunen er helhetlig, koordinert og driftes på en økonomisk bærekraftig måte. Gjennomgang skal være klar innen 1. juni, slik at eventuelle

endringer kan gjennomføres i henhold til avtaler.

16. Før kommunedirektøren innfører parkeringsavgift på kommunale parkeringsplasser ber Arendal bystyre kommunedirektøren om å utrede modeller for differensiering med hensyn til tilgang på kollektivtilbud – herunder ulik tilgang gjennom døgnet. Parkeringsavgiftene skal holdes på et moderat nivå.

17. Arendal bystyre etterlyser saken som ble bestilt på nyåret 2024: «Formannskapet ber om en sak til bystyret som inneholder en gjennomgang og evaluering av de eksterne kontraktørene på brøyterodene i kommunen. Med fokus på kapasitet, pris og kvalitet på tjenestene i forbindelse med det store snøfallet på nyåret». I tillegg skal saken ta for seg strengere krav til oppfølging ved avvik, og at dette skal skje før oppsigelsesfristen 1. mars hvert år. Innen denne fristen skal da være en årlig evaluering av de eksterne kontraktørene på brøyte- og strørodene i kommunen med fokus på: leveranse, responstid, kapasitet, kostnad og kvalitet. Avvik skal følges opp innen 1. mars hvert år. Arendal bystyre har klar forventning at partene etterlever avtalene, og evaluerer grundig hvert år. Evalueringene skal skriftliggjøres og dokumenteres. Arendal bystyre ber om årlig melding som tar for seg sum på innleie, kontraktsoppfølging og behov for rekruttering og beholde eksterne kontraktører i et bedreskaps-perspektiv.

18. Sak om status, gjennomgang og økonomiske behov for opptrapping av rusplanen våren 2025. Saken tar for seg en bred gjennomgang av rusplanens tiltak, implementering og arbeid. Hva er iverksatt, hva har ikke blitt iverksatt og hvorfor? Gjennomgang og rullering av rusplanen skal ha fokus på god kartlegging, formalisert samhandling mellom tjenestene på feltet og helhetlig oppfølging, og at det må bli lettere for brukerne/innbyggerne å forstå hvilke tjenester som eksisterer på rusfeltet. Bystyret har en klar forventing til måloppnåelse på dette, slik at vi får utnyttet kompetansen i tjenestene mye bedre, som igjen vil bidra til økt kvalitet.

Saken skal særlig ha fokus på følgende:

• Evaluering av tiltak 4:

I vedtak fra helse- og omsorgsutvalget 5.12.24 er det svart ut at det er møter med ledelsen på NAV.

Bystyret ønsker å vite konkret hvordan samarbeidet er formalisert mellom fagpersonenede som jobber på praksisfeltet.

Hvordan er samhandlingen med ruskonsulentene? Hvordan bruker man hverandres fagkompetanse?

• Tilbud til ROP-pasienter:

Det er særlig viktig med tverrfaglig samarbeid rundt disse personene, jf. tiltak 18. Hvordan følges disse opp i kommunen?

Hva med egnede botilbud til disse personene (hvordan jobbes det med dette, og hva er de konkrete planene/tiltak rundt dette)?

Med hovedfokus både på personvern/autonomi og samfunnsvern.

• Tiltak 18:

Er dette opprettet og hvordan jobbes det rundt dette?

Bystyret ber om en gjennomgang av hvilket tilbud vi har, hvem er de som trenger ulike botilbud og hvor skal de bo. Saken skal også ta for seg botilbud til unge med behov for oppfølgning. Sak som legges frem skal ha et kartleggingssystem som viser oversikt

over unge, eldre og hjemmeboende syke/eldre med rus og alkoholbruk.

• Tiltak 6:

Det er bevilget midler fra bystyret i 2023 – hva er det brukt til? Det som er viktig i denne sammenheng er at folk skal bo lengre hjemme. Hvordan er kommunen rigget opp imot personer som har utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Hvilke punkttjenester/ambulerende tjenester tilbyr man utover ordinær arbeidstid (kveld, natt og helg). Hva er behovet, og hva er tilbudet pr i dag? Rulleringen av rusplanen skal dette kartlegges og utredes nærmere. Men fokus på: hvem kan kontaktes utenfor ordinær åpningstid.

19. Brukermedvirkning i en helsekontekst «(..) vil si at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet» (NOU 2001: 22 Fra bruker til borger, s. 47).

Arendal bystyre ber kommunedirektøren legge frem en sak for bystyret i løpet av 2025 som tar for forskningen og arbeidet til Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse. Saken skal ta for seg innføring av formell brukermedvirkning på tjenestenivå i Arendal kommune.

20. Arendal Bystyre ber kommunedirektøren igangsette områdereguleringsplan for Krøgenes lokalsenter høsten 2025. Eventuelle kostnader dekkes innenfor kommunedirektørens foreslåtte budsjettramme for sektoren Samfunn og Næring.

21. Oppfølging av rusplanen

Arendal bystyre ber kommunedirektøren fremme en sak som viser status og resultater av den vedtatte rusplanen. Saken skal belyse følgende:

• Hvilke av de planlagte tiltakene som har blitt implementert.

• Hvordan de ulike tiltakene følges opp i kommunen og i samhandling med spesialisthelsetjenesten.

• Resultater eller statistikk som viser effekten så langt.

• Eksempler på vellykkede initiativer, spesielt i forebygging, skadereduksjon, lavterskeltilbud, og samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

• Områder der det har vært vanskelig å nå målene på grunn av kapasitetsutfordringer, økonomiske begrensninger, eller andre faktorer.

• Forslag for å forbedre eksisterende tiltak eller etablere nye ressurser.

• En oversikt over planlagte aktiviteter og prioriteringer for de kommende årene.

22. Mat i SFO

Arendal bystyre ber kommunedirektøren om å fremme en sak om etablering av et pilotprosjekt der SFO samarbeider med lokale frivillige organisasjoner for å lage næringsrik mat til barna. Frivillige kan bidra med kompetanse, kulturformidling og bærekraftige løsninger, som bruk av overskuddsmat.

23. Oppfølgning av KPMG-rapporten

Arendal bystyre ber kommunedirektøren fremme en sak der kommunedirektøren redegjør for hvordan man følger opp KPMG- rapporten, særlig med fokus på venstreforskyvning og tidlig innsats.

24. Byutvikling

Arendal bystyre ber kommunedirektøren fremme en sak som belyser hvordan kommunen kan finansiere fremtidige byutviklingstiltak gjennom eksterne bidrag. Målet skal være at ulike aktører samarbeider tettere og tar felles ansvar for bysentrum.

25. Arendal Kommune har store utgifter til innleie av lokaler. Bystyret vil på sikt redusere disse utgiftene ved å legge til rette for reetablering av tjenesteområder i egne lokaler der dette er mulig. Som en del av dette arbeidet kan fremleie av innleid areal være en del av løsningen. Kommunedirektøren bes legge frem sak for bystyret i 2025 som belyser alle sider av konsekvensene av å leie arealer i det omfang som Arendal Kommune gjør pr. i dag.

26. Arendal kommune prøver ut autonome team innen hjemmesykepleie etter modell av Buurtzorg i Nederland. Teamene består av 5 til 8 hjemmesykepleiere som har ansvar for et område. Og ingen mellomledere.

27. Bystyret ber adm. komme opp med en tydeliggjøring av denne funksjonen i hht. bystyrets vedtak i saken, medfølgende en utpekt dedikert person, innen 1. februar

28. Bystyret ber kommunedirektøren komme med en sak om hvordan Arendal Kommune kan få fortgang i planlegging og utbygging av bofellesskap for beboere med nedsatt funksjonsnivå.

29. Bystyret ber kommunedirektøren beholde matserveringen og kokkestillingene i barnehage og skole i Arendal Kommune.

30. Bystyret ber kommunedirektøren gjennomgå og forklare kommunens bruk av konsulenter for å kunne gi bystyret et bedre vurderingsgrunnlag rundt kommunens organisering med tanke på om faste ansettelser vil gi kommunen bedre økonomiske forutsetninger.

31. Arendal bystyre ber kommunedirektøren om å fremlegge en sak som omhandler forbedring av responstiden hos NAV og evt. Åpning av service-desk i arbeidstiden for dropp inn.

32. Arendal bystyre ber kommunedirektøren komme med en orienterings sak til bystyre om tiltakene satt inn for å realisere vedtaket gjort av bystyre om Boikott av varer og tjenester fra de okkuperte områdene i Palestina.

33. Arendal bystyre ber om at kommunedirektøren gjør det mulig for barnehagene å beholde mat i våre barnehager, og ser etter en løsning som passer bedre for den enkelte barnehage

34. Arendal bystyre ber om en sak for å redegjøre for hvor mange plasser man kan fremskaffe ved pusse opp og bygge ut de bygninger vi allerede har til dette formålet, eller bygninger vi eier som i fremtiden kan brukes.

35. Kapasiteten ved Lunderød skole og ressurssenter med tilhørende baser er sprengt og dekker ikke dagens eller fremtidens behov. Arendal bystyre ber om at man vurderer en ny base lokaliser til Stuenes skole som kan være med på å ivareta denne gruppen med elever.

36. Arendal bystyre ber om en kartlegging og utbedring av trafikksikkerhet i tilknytning til de kommunale bofellesskap.

C Kommunedirektørens forslag til HØP 2025-2028

Kommunedirektørens forslag til HØP 2025-2028 følger i del C i dokumentet.

De obligatoriske oversiktene jfr. vedlegg 1 til 4 i kommunedirektørens forslag er oppdatert med bystyrets vedtak av 19. desember 2024.

Handlings - og økonomiplan 2025-2028

1 Kommunedirektørens innledning

Røff sjø

«Velferdstjenester over hele landet er i spill. Situasjonen er satt på spissen med høy rente, prisstigning, mange flyktninger fra Ukraina. Det er vanskelig å rekruttere nok personell, som igjen gir økte kostnader i overtid, vikarbruk og innleie. Men det underliggende presset er ikke noe som går over før man fullfinansierer oppgavene og reduserer den statlige styringen, sier KS-lederen.»

Gunn Marit Helgesen om KS’ undersøkelse om kommuneøkonomien oktober 2024. En oppdatering av undersøkelsen i oktober viser at norske kommuner og fylkeskommuner ligger an til en massiv budsjettsprekk på rundt 15 mrd. kroner i 2024.

Arbeidet med å finne balanse i budsjettforslaget har vært eksepsjonelt krevende. Kommunedirektøren har lagt til grunn 3 premisser for forslaget: Forslaget skal være konkret og realiserbart, forslaget kan utfordre politiske posisjoner, og samtidig må forslaget være innenfor et antatt politisk mulighetsrom. I praksis betyr det at kommunedirektøren håper så mye som mulig av forslaget er igjen etter politisk behandling.

Det har ikke vært mulig å komme utenom nedbemanninger. Det er lagt inn et generelt krav om nedbemanning fordelt andelsmessig til sektorene. Dette kravet må konkretiseres og gjennomføres i den enkelte sektoren, primært gjennom å avvikle eller redusere omfanget av tjenester, men også gjennom effektivisering der det er mulig. Nedbemanninger som medfører prinsipielle konsekvenser som for eksempel avvikling av hele tjenester vil bli lagt frem for politisk ledelse som egne saker. I tillegg er det flere av de konkrete tiltakene som innebærer nedbemanninger. Dette er forsøkt kommunisert tydelig underveis i prosessen med politisk forankring, og i drøftinger med de tillitsvalgte.

Kommunedirektøren forstår at mange av forslagene vil oppfattes som dramatiske for de som berøres direkte.

Arendal, 7.11.2024

Karl Mork

Konstituert kommunedirektør

2 Organisering

Politisk organisering

Arendal kommune er politisk organisert etter formannskapsmodellen med bystyret som øverste organ. Dette er hovedmodellen i kommuneloven, og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes representasjon i bystyret.

Administrativ organisering

Arendal kommunes øverste ledelse består av Kommunedirektør og 6 kommunalsjefer. Nivået under består av enhetsledere, virksomhetsledere og avdelingsledere.

Kommunedirektøren skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer, samt har ansvar for at saker som legges fram for utvalg og bystyret er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Kommunedirektøren er bindeleddet mellom politikerne og administrasjonen. Det planlegges, budsjetteres og rapporteres på sektornivå.

3 Visjon, verdier og satsingsområder

Vår visjon

• Livskvalitet og bærekraftig vekst - Sammen skaper vi fremtiden

Visjonen vår skal gi oss retning og samle politikere, ledere og ansatte. Den skal også bidra til at vi tar riktige valg og beslutninger for å nå de målene vi setter oss.

Våre verdier

• Mennesket først

• Ambisiøs

• Langsiktig

Verdiene våre gjelder for alt vi gjør. De er plattformen vi står på. Vi skal sette mennesket først samtidig som vi våger å være ambisiøse og tenke langsiktig.

Det betyr at vi tar hensyn til hvordan våre beslutninger påvirker livet til den enkelte. Vi vet at kommunen har en viktig rolle i å inkludere alle mennesker. Vi tør å sette oss høye mål for det samfunnet vi ønsker og forstår at vi må jobbe hardt og jobbe sammen for å nå målene. Alt vi gjør skaper ringvirkninger. Vi er ansvarlige for å ta vare på det vi har arvet, og å gi det videre i god stand til neste generasjon. Vi skal finne løsninger som er gode for både mennesker, natur og økonomi. Derfor skal vi tenke helhetlig og langsiktig i alt vi gjør.

Satsingsområder

Satsingsområdene vi skal jobbe med framover tar utgangspunkt i forslaget til ny kommuneplans samfunnsdel 2025-2040. Planen er ute på høring og skal vedtas av bystyret i januar 2025.

FNs 17 bærekraftsmål er grunnmuren for alt vi gjør i Arendal og satsingsområdene vi har satt oss bygger på disse.

Våre satsingsområder:

• Livskvalitet

• Bærekraftig vekst

• Tillit og demokrati

Satsingsområdene dekker kommunens roller som tjenesteleverandør, samfunnsutvikler og lokaldemokratisk arena og er basert på kommunens visjon.

Under hvert satsingsområde har vi satt oss noen mål. Under hvert mål har vi valgt ut noen områder som vi ønsker å prioritere.

Satsingsområdene gjelder for alle sektorer og stabsenheter i kommunen. I denne handlings- og økonomiplanen vil sektorene beskrive hvilke mål de jobber med innen hvert satsingsområde og hvilke prioriteringer de ønsker å gjøre det neste året.

For at vi skal lykkes i vårt samfunnsoppdrag, må kommunens organisasjon rigge seg på en solid og nytenkende måte. Vi er avhengig av økonomisk bærekraft for å sikre gode tjenester, vekst og utvikling. Samtidig må vi ha en fremtidsrettet organisasjon med kompetente og motiverte medarbeidere.

Stabsenhetene har et særlig ansvar for å tilrettelegge på disse områdene.

Samskaping er vårt varemerke og vi vet at dette er helt avgjørende for at vi skal lykkes med det vi ønsker å oppnå. Derfor er samarbeid på tvers av kommunens sektorer, avdelinger og felles prosjekter, samt samskaping med innbyggere, organisasjoner og næringsliv en naturlig del av måten vi jobber på når vi setter oss mål og prioriteringer.

4 Overordnede føringer for økonomiplanperioden

Føringer fra kommuneplanens samfunnsdel

Handlings- og økonomiplanen (HØP) samler kommuneplanens handlingsdel, økonomiplan og årsbudsjett i ett dokument. Kommuneloven legger til grunn at det skal være en kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen.

Kommuneplanens handlingsdel viser prioriteringer og tiltak for å nå de langsiktige målene i samfunnsdelen og andre temaplaner. Kommuneplanens handlingsdel rulleres årlig.

Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet, og gi en realistisk og fullstendig oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver innenfor drift og investering.

Økonomiplanen skal omfatte minst en fireårs periode og revideres årlig.

Årsbudsjett er en bindende plan for kommunens midler, og bruk av disse i kommende år (Kommuneloven § 14-5). Årsbudsjettet konkretiserer økonomiplanen og gjelder hele kommunens virksomhet. Årsbudsjettet er første året i økonomiplanen og revideres årlig.

Sentrale utviklingstrekk

For å sette de riktige målene og prioriteringene for fremtiden, er det viktig å vite hvilke utfordringer som trenger ekstra oppmerksomhet og innsats i dag. I den nylig vedtatte planstrategien er de viktigste utviklingstrekkene for Arendal beskrevet. I tillegg er det mye fakta og statistikk om kommunen som er samlet på nettsiden arendalstall.no. Under vil vi vi trekke fram de største utfordringene og de viktigste utviklingstrekkene for Arendal i årene som kommer.

Vi må redusere utenforskap i alle aldersgrupper

I Arendal er det flere som står utenfor samfunns- og arbeidslivet enn i landet ellers. Vi har flere barn som lever i familier med lavinntekt. Disse barna har et dårligere utgangspunkt for å leve et godt og sosialt liv. 1 av 5 fullfører ikke videregående skole. Det er alvorlig, blant annet fordi det har betydning for hvilke muligheter ungdommene har til å få jobb og leve et selvstendig liv som voksne. I Arendal har vi også for mange som er uføre eller står utenfor arbeidslivet av andre årsaker. Vi vet at det er viktig å være i jobb og å være del av et sosialt fellesskap for å leve et godt liv. Derfor må vi gi barn, unge og familier med særlige utfordringer hjelp og støtte tidlig nok. I tillegg må vi gjøre det vi kan for at alle kan være i arbeid eller aktivitet og ha et godt og trygt sted å bo.

Vi må tilpasse oss demografiske endringer og press i økonomien

I årene som kommer vil antallet eldre personer øke kraftig. Det er bra, fordi det betyr at flere har god helse og lever lenge. Samtidig vil andelen innbyggere som er i arbeidsfør alder synke. Flere personer vil ha behov for tjenester, men vi vil ha færre i jobb til å gi disse tjenestene. I tillegg vil færre personer i arbeid, bety reduserte inntekter til kommunen. Økonomien er under press allerede i dag, og vi må ta høyde for en trangere økonomi som krever tøffere prioriteringer. Det betyr at vi må finne nye, kreative måter å løse flere oppgaver på med færre ressurser.

Vi skal vokse, men samtidig ta vare på natur, klima og miljø

Arendal har ambisjon om å vokse i antall innbyggere og arbeidsplasser. Det vil kreve nye nærings- og boligområder og utbygging av infrastruktur. Det må vi klare uten å ødelegge naturen vi har rundt oss. Vi skal ta vare på urørt natur og sikre et mangfold av dyr, innsekter, fisk, trær og planter. Samtidig står verden og Arendal midt i de mest alvorlige klimaendringene i vår tid. Situasjonen er presserende. Det betyr at vi må redusere klimagassutslippene i Arendal samtidig med at vi vokser. Da må vi få færre biler på veiene, vi må ta mer buss og vi må se flere Arendalitter som går og sykler. Vi må kort sagt finne gode, miljøvennlige løsninger for veksten i kommunen vår.

Vi må ta vare på tilliten og tryggheten i samfunnet

Tillit og trygghet er avgjørende i et godt samfunn. Utviklingen vi ser i verden og Europa, viser oss at vi aldri skal ta demokratiet vårt for gitt. Vi opplever stadig at det settes på prøve og ser at vi har utfordringer også her i Arendal. Valgdeltakelsen er for lav, kun 60 % av alle som kunne stemme, gjorde det i kommunevalget i 2023. Både politikere og innbyggere opplever hatefulle ytringer. Klimaendringer og uro i verden krever at kommunen har god beredskap for å ivareta innbyggernes trygghet. Som en del av verden skal Arendal ha en åpen dør til de som må reise fra sitt eget nabolag for å søke trygghet i et nytt land. Alt dette krever en felles innsats, og frivillig engasjement blir enda mer viktig i årene fremover.

Økonomiske rammebetingelser

Status på utfordringsbildet

Kommunens økonomiske status er kritisk. Etter vedtak i tertial 1 i år er det kun 52,2 mill. kroner igjen på disposisjonsfond. Dette er ikke tilstrekkelig ift. forventet resultat for 2024. Oversikten på driften pr. august 2024 viser at det drives med for høye utgifter sett mot vedtatt budsjett. Merforbruket på tjenestene anslås til vel 100 mill. kroner i sum. I tillegg er prognosen på frie inntekter kraftig redusert, ift. vedtatt budsjett.

Dersom prognosen slår til vil det bli et merforbruk for 2024 som er større enn hva som kan dekkes av disposisjonsfondet. Ved merforbruk vil det bli en negativ balanseføring, som må dekkes inn på de to kommende år (2025 og 2026).

Det planlegges for et budsjett for 2025 uten bruk av fondsmidler.

Føringer fra statsbudsjettet

Kommunene får en realvekst i frie inntekter på 5,15 mrd. kroner, eller 1,2 % fra 2024. Dette er 150 mill. kroner høyere enn det som ble lagt til grunn i kommuneproposisjonen for 2025. Veksten i pensjonskostnader for kommunene samlet er nedjustert for 2025 med 0,7 mrd. kroner, noe som isolert sett gir økt handlingsrom. Samtidig er anslaget for pensjonskostnader 2024 oppjustert. Ser man dette i sammenheng vil økte pensjonskostnader redusere det økonomiske handlingsrommet til kommunene.

I anslaget for pensjonskostnader inngår ikke effekten av ny offentlig AFP som blir innført fra 1. januar 2025. Regjeringen vil komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett. Det varsles at de vil dekke økte pensjonskostnader, men at det også vil bli gjort en samlet vurdering av kommunesektorens økonomi.

Av veksten i frie inntekter utover demografi og pensjon er omtrent 1,7 mrd. kroner knyttet til omlegging av nytt inntektssystem, 250 mill. kroner er begrunnet med bemanning i barnehage og 150 mill. kroner er relatert til opptrappingsplanen for psykisk helse og rus.

Ved utarbeidelsen av skatteanslaget er det lagt til grunn en sysselsettingsvekst på 0,7 % og en lønnsvekst på 4,5 %. I tråd med implementering av nytt inntektssystem legger regjeringen opp til at den kommunale skattøren på formue skal halveres over en toårsperiode (2025 og 2026). Netto eierinntekter vil ikke lengre inngå i skattegrunnlaget. Inntektsbortfallet som følge av disse to endringene, samtidig som skatteandel på 40 % videreføres, innebærer at den kommunale skatteøren for alminnelig inntekt må økes. For 2025 foreslås skatteøren på alminnelig inntekt satt til 12,75 %, en økning med 1,8 % fra 2024.

Lønns og prisveksten (kommunal deflator) fra 2024 til 2025 anslås til 4,1 %. Årslønnsveksten er på 4,5 % og prisveksten på 3,5 %.

Regjeringen har i forslag til statsbudsjettet innarbeidet omleggingen av inntektssystemet i tråd med det som var foreslått i kommuneproposisjonen.

Arendal har en beregnet vekst i korrigerte frie inntekter på 5,7 % fra 2024 til 2025 (oppgitt i vedlegg til statsbudsjettet). Veksten for landet er samlet på 5,8 %. Økte kostnader knyttet til kommunens befolkningsendring, lønnsvekst og pensjon innebærer at kommunen ikke opplever et økt økonomisk handlingsrom.

Kommunens

økonomi og KOSTRA

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering. KOSTRA er kommunens eksternregnskap og er viktig styringsinformasjon som gir grunnlag for kommunens prioriteringer. En presentasjon av utvalgte indikatorene ble lagt frem i forbindelse med løypemeldingen til formannskapet i juni.

KOSTRA-oversiktene viser at Arendal har lavere frie inntekter enn kommunene/gruppene det er naturlig å sammenligne oss med. Kommunens gjeld er høy og høyere enn sammenligningsgruppene, og det er lite midler på disposisjonsfond og mindre enn for sammenligningsgruppene. KOSTRA dataene synliggjør at kommunes økonomi er krevende ved inngangen til handlings- og økonomiplanperioden 2025-28.

Budsjettprosessen 2025-2028

Prosess for årets handlings- og økonomiplan

I budsjettarbeidet har det vært lagt vekt på åpenhet og forankring. Underveis i prosessen har det blitt informert om utfordringer og mulige tiltak. Informasjonen har vært rettet mot formannskapet, bystyret og tillitsvalgte, men også vært åpent for offentligheten og media. Det har vært et mål å tilrettelegge for allment engasjement og offentlig debatt om budsjettforslaget.

Arbeidet med budsjettet har vært bygget på 3 premisser:

• Budsjettet skal være konkret og realiserbart

• Budsjettet må kunne utfordre politiske posisjoner, men også være innenfor et antatt politisk mulighetsrom

• Forslaget må være slik at det har muligheter til å komme noenlunde intakt gjennom den politiske prosessen

I juni 2024 la kommunedirektøren fram en løypemelding for rullering av handlings- og økonomiplanen for perioden 2025-2028. Det ble presentert et utfordringsbilde for drift og investeringer som overstiger kommunens bæreevne.

I august ble løypemelding 2 lagt frem for formannskapet. Her ble foreløpige tiltak presentert, og utfordringsbildet klarere. Det ble gitt tilbakemeldinger på ulike tiltak fra politisk nivå som ble tatt med og vurdert i siste del av prosessen med HØP.

Tiltak knyttet til kommunen som arbeidsgiver ble drøftet med tillitsvalgte og hovedverneombud i august og oktober.

Tiltak som ble lagt frem som mulige forslag knyttet seg til en vurdering av ulike oppgaver og muligheter

• Mulig å slutte med

• Mulig å gjøre mindre av

• Mulighet for effektivisering

Fram mot statsbudsjettet har kommunedirektøren oppdatert kostnadsanslagene som har dannet grunnlaget for endelig saldering. Det er omfattende tiltak som legges til grunn, og det må jobbes videre med å konkretisere tiltakene før de gjennomføres.

Utviklingen fremover krever ytterligere omstilling.

Finansielle handlingsregler

Kommuneloven §14.2 stiller krav til at kommunestyret vedtar finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Bystyret vedtok i sak 23/64 i 2023 nye økonomiske handlingsregler. Dette er mer forpliktende enn tidligere måltall, og kommunedirektøren skal legge til rette for å nå disse gjennom god og bærekraftig økonomistyring. Følgende handlingsregler er vedtatt for Arendal kommune:

• Handlingsregel for netto driftsresultat skal være i gjennomsnitt 1,75 % av brutto driftsinntekter i økonomiplanperioden

• Handlingsregel for gjeldsgrad skal være 100 % av brutto driftsinntekter eller lavere ved utløp av økonomiplanperioden.

• Handlingsregel for disposisjonsfond skal være på minst 5 % av brutto driftsinntekter i gjennomsnitt i økonomiplanperioden

• Investeringer med lav eller middels risiko knyttet til låneopptak basert på markedsmessige investeringer i Arendal kommune eller gjennom de kommunale foretakene skal ikke inngå som en del av de økonomiske handlingsreglene for kommunen

Vurdering av handlingsregel for gjeld

Bystyret har i sak 84/2024 i juni 2024 bedt kommunedirektøren vurdere handlingsregel for gjeld. Handlingsregelen er vurdert i kapitlet om finansforvaltning.

Overordnede strategiske tiltak

Kommunedirektøren har sammen med ledergruppen identifisert flere strategiske tiltak som er overordnet sektorenes egne faglige tiltak og endringer. De strategiske tiltakene gjelder alle eller flere sektorer i kommunen. Tiltakene har fordelt mulige innsparinger på sektornivå, som sektorene vil jobbe videre med å gjennomføre.

Omgjøring av vikarmidler til faste stillinger

I tråd med forskning, erfaringer fra andre kommuner og innspill fra fagforeningene foreslår kommunedirektøren å prøve ut å øke antall faste ansatte utover grunnbemanningen i helse og mestring, og i oppvekst og utdanning. Økningen finansieres med redusert vikarbudsjett, og forventes å gi en netto besparelse.

Helse og mestring har i 2024 budsjettert med 57 mill. kroner til vikarer, 10 mill. kroner til ekstrahjelp og 8 mill. kroner til overtid. Det foreslås å redusere vikarbudsjettet med 30 mill. kroner samtidig som det opprettes 30 hele faste stillinger i turnus. Differansen mellom 30 mill. kroner reduksjon i vikarbruk og 30 nye stillinger utgjør en besparelse på 7,5 mill. kroner og forventes realisert gjennom redusert sykefravær og mindre bruk av kostbar overtid.

I oppvekst og utdanning er det i 2024 budsjettert med 34 mill. kroner til vikarer, 5 mill. kroner til ekstrahjelp og 2 mill. kroner til overtid. Vikarlønn til lærere utgjør 15 mill. kroner og holdes utenom. Det foreslås å redusere vikarbudsjettet med 7,5 mill. kroner samtidig som det opprettes 7 nye hele faste stillinger. Differansen mellom 7,5 mill. kroner reduksjon i vikarbruk og 7 nye stillinger utgjør 2,2 mill. kroner og må realiseres gjennom redusert sykefravær og mindre bruk av overtid.

Arendal Eiendom KF foreslås innlemmet som sektor i Arendal kommune

Det er nylig godt dokumentert at Arendal Eiendom forvalter og drifter kommunens bygg på en god og effektiv måte sammenlignet med andre kommuner. Kommunedirektøren ser ingen grunn til å endre på organiseringen av Arendal Eiendom i seg selv.

Det som foreslås er å endre forholdet til bystyret. Arendal kommune er ikke alene om å organisere eiendom som kommunalt foretak, men det er et mindretall av kommunene som velger å gjøre det på

denne måten. Normalt vil formålet med å organisere en virksomhet som kommunalt foretak være å skape en viss avstand til bystyret. Kommunedirektøren oppfatter ikke at dette er et viktig hensyn for bystyret i Arendal. Tvert imot er det kommunedirektørens oppfatning at bystyret ønsker et tett og aktivt forhold til utvikling, prosjektering, oppføring, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygg.

Kommunedirektøren foreslår derfor å gjøre om Arendal Eiendom KF til en egen sektor i Arendal kommune.

Den konkrete besparelsen vil være avviklingen av eget styre for Arendal Eiendom KF beregnet til ca. 500 000 kroner per år. I tillegg vurderes det mulig å effektivisere stabs- og støttetjenester totalt med 1 stilling knyttet til økonomi og HR ved å samordne kommunens staber tettere med Arendal Eiendoms egen administrasjon. Besparelsen ved å kutte 1 administrativ stilling er beregnet til 850 000 kroner per år. Total besparelse er 1 350 000 kroner.

Amortisering av premieavvik

Bystyret vedtok i sak 116/2024 å endre amortisering av premieavvik fra 1 år til 7 år. Endringen vil gjelde fra og med premieavvik som oppstår i 2024, som amortiseres fra og med 2025. Regnskapsføring av premieavvik og påfølgende amortisering er kun regnskapstekniske føringer i henhold til regelverket. En endring av amortisering fra 1 år til 7 år vil gi en umiddelbar positiv økonomisk effekt i driftsbudsjettet for Arendal kommune fra og med 2025, fordi man da tilbakefører premieavviket i balansen over 7 år i stedet for 1 år. Etter 7 år er den positive effekten ved lengre amortiseringstid tatt ut, og man er tilbake på samme nivå som i dag. Risikoen ved uforutsette økte premier er imidlertid redusert. Dette fordi den negative effekten (utgiftsføringen) kun vil utgjøre 1/7 av premieavviket påfølgende år når dette amortiseres.

Salg av bygg til Arendal kommunale pensjonskasse

Arendal kommune er den største eieren i Arendal kommunale pensjonskasse. Selskapet forvalter verdier knyttet til pensjoner, og forvalter midlene på en forsvarlig måte. Arendal kommune har over tid solgt 6 eiendommer til AKP. Disse har en uoppsigelig leieavtale, og har en husleie på 8 % av verdien. Det er kommunen som vil bidra med forvaltning, drift og vedlikehold på samme måte som om vi eide byggene. Verdiene i eiendommene og inntekt fra leie stabiliserer AKPs resultater og handlingsrom.

Det foreslås i denne perioden å selge rådhusdelen av Arendal kultur og rådhus til AKP. Det legges til grunn at kostnaden med økt leie vil komme tilbake til kommunen via bedre resultater og avsetning til premiefond i kassen. Midlene på premiefondet kan igjen gå til å dekke økte pensjonskostnader. For det første året vil det være direkte leiekostnader som en utgift, mens de i de videre årene forventes et positivt nettoresultat av plasseringen i form av økte fondsmidler.

Redusere antall biler i kommunen

Sammenliknet med andre kommuner har Arendal kommune flere biler, både leide og eide biler. Det er allerede iverksatt et arbeid på å vurdere dette i et klimaperspektiv. I tillegg er det vurdert en prosess med nedtak av antall biler for økonomisk besparelse av kostnader.

Det er registrert 193 biler som kommunen leier. Avtalen utgår i 2025, og det må derfor vurderes hvor mange biler kommunen skal lease fremover. I tillegg eier Arendal kommune og foretakene 209 biler. Anleggsbiler, tilhengere og liknende er ikke tatt med i vurderingene.

Ved å redusere bilparken med rundt 30 % kan tiltaket gi en besparelse på vel 11 mill. kroner på driftsbudsjettet. Leasede biler har en gjennomsnittlig årlig kostnad på ca. 130.000 kroner, mens eide biler har en årlig kostnad på ca. 73.000 kroner. Det er ikke regnet inn salgsinntekt på å redusere antall eide biler, da inntekten er usikker, og at den føres i investeringsregnskapet. Inntekten av salg vil da gå mot redusert lånegjeld.

Forslaget for 2025 er en andelsmessig fordeling mellom de ulike sektorene som har biler. Det vil være opp til sektoren selv å fordele disse på en hensiktsmessig måte.

Flatere organisasjon og mindre lederspenn - ingen ledere med færre enn 8 årsverk, ingen ledere med flere enn 40 ansatte

Det er stor variasjon i lederspennet i Arendal kommune i dag. Dersom vi utjevner lederspennet noe mer enn i dag vil vi kunne oppnå bedre rammer for lederne med det største kontrollspennet. Tiltaket innebærer å øke lederspennet hos ledere med færre enn 8 årsverk, redusere lederspennet hos de med mer enn 40 ansatte, og samtidig frigjøre 5 lederstillinger totalt.

Det er lagt inn en forventet innsparing på 2,5 mill. kroner i 2025 og 5 mill. kroner i 2026. Dette betyr ca. 5 færre ledere totalt enn i 2024.

Redusere stillinger innenfor sektorene

I prosessen med å finne kostnadsbesparelser for kommende budsjettperiode har det ikke vært mulig å saldere dette uten å redusere stillinger i kommunen. Det er lagt til grunn en reduksjon i antall stillinger på 100 for 2025. Det er fordelt en forventet innsparing for hver sektor, basert på antall stillinger i sektorene i dag.

Sektorene vil vurdere tiltak hvor det kan være minst utfordringer med redusert bemanning, eller reduserte tjenester. Lovpålagte oppgaver skal prioriteres. Primært må det sees på å avvikle eller redusere omfanget av tjenester, men også å effektivisere der det er mulig. Nedbemanninger med prinsipielle konsekvenser som for eksempel avvikling av hele tjenester vil bli lagt frem for bystyret som egne saker.

5 Klimabudsjett

Klimatiltak 2025-2028

Tiltak i klimabudsjettet 2025

For klimabudsjettet for 2025 prioriteres tiltak som er under gjennomføring. Klimabudsjettet synliggjør også tiltak som bør prioriteres frem i tid, men hvor tiltaket ikke er spesifisert. Dette for å gi et signal om fremtidige kostnader. Hvert av tiltakene i klimabudsjettet har blitt beregnet med tanke på forventet utslippsreduksjon og kostnader knyttet til gjennomføringen av tiltaket.

Effektberegninger er basert på Miljødirektoratet sine metoder. Tabellen (vedlegg 5) viser en estimering av utslipp planlagte og vurderte tiltak. Beregningen av forventet tiltakseffekt er basert på en viss usikkerhet, da det på flere tiltak er begrenset informasjon tilgjengelig om miljøalternativet. Datagrunnlaget for effektberegning i Arendal kommune vil være et fokusområde fremover for å øke kvalitet på effektberegningen. Videre vil også kommunen sette søkelys på å inkludere de oppgitte utslippskildene i sitt klimaregnskap for å kunne se påvirkningen.

Beskrivelse av ikke beregnede tiltak

Arendal Kommunalteknikk, Arendal Eiendom og Arendal havns klimabudsjett er fremdeles nybrottsarbeid, og byr på flere utfordringer knyttet til usikkerhet. Dette gjelder blant annet usikkerhet knyttet til endringer i den statlige utslipps statistikken for norske kommuner, framskrivninger av klimagassutslipp og usikkerheter i vurderingene av klimaeffekter av iverksatte tiltak.

Det er også stor usikkerhet knyttet til aktivitetsdataen som medfører utslippene, det vil si hvor mye aktivitet det vil være innen sjøfart, anleggsvirksomhet mv.

6 Driftsbudsjett

Innledning

Driftsbudsjettet skal stilles opp og vedtas iht. til forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. og skal vise årsbudsjett for neste år og økonomiplan for kommende 4-årsperiode. Økonomiplanen utgjør handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel.

Driftsbudsjett skal legges fram og vedtas for Arendal kommune, Arendal eiendom KF og Arendal havnevesen KF hver for seg og samlet (konsolidert budsjett).

De obligatoriske oversiktene iht. Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv er:

• Bevilgningsoversikt drift som viser kommunens og foretakenes samlede inntekter og hvordan bruken av midlene planlegges i kommende periode. Oversikten viser også driftsmessige konsekvenser av foreslått investeringsplan og gjelds- og finansforvaltning.

• Netto bevilgninger til drift som skal stilles opp og vedtas pr. sektor i egen oversikt.

• Økonomisk oversikt etter art - drift

• Oversikt over gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser i økonomiplanen og årsbudsjettet

Forskriftsmessige oversikter følger som vedlegg i dokumentet.

I oversikten med økonomiske rammer inngår fond og overføring til investering som er budsjettert i sektoren (disse inngår ikke i forskriftsrammen).

Bystyret vedtar økonomiske rammer for sektorene på lik linje med de obligatoriske oversiktene. Det er denne rammen som kommunalsjef har ansvar for, og rapporterer økonomisk status på gjennom året. Virksomhetsledere og enhetsledere vil framover fortsatt ha sine budsjettrammer og rapporterer til hhv. enhetsleder og kommunalsjef.

Vurderinger og tabeller videre i handlings- og økonomiplanen tar utgangspunkt i de økonomiske rammene til sektorene.

Oversikt over økonomiske rammer per sektor følger som vedlegg i dokumentet, i tillegg til de obligatoriske oversiktene.

Hovedtrekkene i driftsbudsjettet for Arendal kommune

Sentrale inntekter

Samlet utgjør sentrale inntekter til finansiering av kommunens drift 3 656 mill. kroner for 2025. Basert på forutsetningene som er lagt til grunn øker inntektene utover i perioden til ca. 3 691 mill. kroner i 2028.

Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd

For planlegging av den økonomiske rammen for tjenesteproduksjonen er forventede frie inntekter sentralt. Kommunenes sentralforbund (KS) har utarbeidet en prognosemodell for beregning av inntekter pr. kommune og denne legges til grunn for Arendals inntektsbudsjett. I tillegg er SSBs anslag for utvikling i folketallet lagt til grunn.

Frie inntekter består av forventede skatteinntekter basert på nasjonale prognoser for skattenivå.

Kommunedirektøren legger regjeringens skatteanslag til grunn. I tillegg er det et rammetilskudd som kommer frem etter objektive nøkler for demografi og innbyggerforhold. Kommuner med lav skatteinntekt får en delvis kompensasjon for dette i rammetilskuddet. Det siste elementet i frie inntekter er skjønnstilskudd som den aktuelle Statsforvalter fordeler til sine kommuner. Frie inntekter er en fast sum kommunen ikke kan påvirke, gitt kriteriene skissert over.

Kommunens skatteinntekter for 2025 er i henhold til prognosen på 1 646,3 mill. kroner. Dette er basert på et anslag om at kommunens skatt er på 84 % av landssnittet i 2025. Etter endring i inntektssystemet beregner modellen at kommunens skatteandel sett mot landssnittet øker noe (fra ca. 82 % til 84 %). Rammetilskuddet, inkludert skjønnsmidler og inntektsutjevning, er beregnet til 1 676,9 mill. kroner.

For perioden 2026-2028 har kommunedirektøren lagt inn et inntektsanslag som tar høyde for kompensasjon av demografikostnader i perioden. Anslagene for kommunens befolkningsvekst er usikker, og regjeringen gir kun ettårige budsjettforutsetninger. Dette gjør at inntektsanslagene framover er mer krevende å anslå. Basert på SSBs hovedalternativ for befolkningsvekst for Arendal og for landet og en realvekst på 3 mrd. kroner, er det lag til grunn en vekst i frie inntekter på ca. 18. mill. kroner årlig utover i perioden. Inntekten knyttet til befolkningsvekst vil fordele seg på innbyggertilskudd og skatt. For perioden 2026-2028 er økningen lagt til kommunens skatteanslag da anslaget vil vurderes igjen ved neste HØPperiode.

Eiendomsskatt

Arendal kommune er i en slik situasjon at det ikke er tilstrekkelig med midler til å dekke grunnleggende driftsutgifter. Kommunedirektøren har lagt til grunn at alle inntekter som kan hentes inn må vurderes. Det er av den grunn lagt opp til en eiendomsskatt som gir mest mulig inntekt for kommunen.

Det foreslås å fjerne bunnfradraget på 225 000 kroner pr. boenhet, samt å øke skatt på næring. Merinntektene på dette vises i tabellen under.

Andre generelle inntekter

Integreringstilskudd er vurdert av NAV og Arendal voksenopplæring, og dette er korrigert i tråd med forventet økning i antall flyktninger. Tabellen under viser endringen i integreringstilskudd fra opprinnelig budsjett 2024 og videre i handlings- og økonomiplanperioden.

Det er en stor økning i tilskuddet fra 2024 til 2025, deretter reduseres anslagene. Det er ulike satser for tilskudd, avhengig av hvilken kategori en person blir bosatt i år 1; voksen, barn eller enslig voksen. Fra år 2 til 5 blir det utbetalt et likt tilskudd per person, og størrelsen på satsene fra år 2-5 varierer. Høyeste sum er

for det andre året. Utviklingen i økonomiplanperioden viser med bakgrunn i dette en reduksjon i inntekten de tre siste årene. Kommunedirektøren følger integreringstilskuddet og utviklingen av dette i de løpende tertialrapportene.

Utgifter til flyktninger vurderes også i samsvar med økning/reduksjon i antall flyktninger, og justering av dette ligger til sektoren Kultur og inkludering hvor NAV og Arendal voksenopplæring har sine budsjetter.

Reguleringsinntekt fra Nisservassdraget på 300 000 kroner inngår også i oversikten for andre generelle inntekter.

Finansinntekter og -utgifter

Beløp i 1000

Netto finansutgifter viser en stor økning gjennom økonomiplanperioden, fra 64 mill. kroner i 2025 og økende til 157 mill. kroner i 2028. Netto finansutgifter består av renteinntekter og -utgifter, avdrag på lån og utbytter som kommunen mottar.

Renteinntekter

Renteinntektene består av renter på bankinnskudd, videreutlån til startlån og utlån til foretakene. Økte renteinntekter i perioden skyldes i hovedsak økte inntekter fra foretakene som følge av økte investeringer. I 2025 utgjør renteinntektene samlet 179,7 mill. kroner. Renteinntekter knyttet til utlån til foretakene utgjør 114,1 mill. kroner av disse, og renteinntekter til startlån utgjør 45 mill. kroner. Renter på bankinnskudd er budsjettert med 20,4 mill. kroner, og andre renteinntekter (innfordring) er budsjettert med 200 000 kroner. Utbytte til kommunen

Samlet for 2025 forventes utbytter til kommunen på 106,1 mill. kroner. Dette reduseres kraftig i 2026, og skyldes redusert anslag på utbytte fra Å energi. Utbyttet fra Å energi er basert på anslag per 15. oktober fra selskapet. Det er ikke utarbeidet nye prognoser for 2027 og 2028.

Tabellen under viser budsjetterte utbytter for perioden:

Rentekostnader

Rentekostnader består av renter til Husbanken på Startlån og renter på investeringsgjelden.

Rentekostnadene er samlet for kommunen og foretakene. Økte rentekostnader i perioden henger sammen

med planlagte investeringer i kommunen og foretakene. Foretakene dekker sin andel av rentekostnader, noe som gjenspeiles i kommunens renteinntekter på utlån til foretakene. Det er lagt til grunn en stabil rente i perioden.

Avdrag

Avdrag på lån budsjetteres ut fra bestemmelsene om minimumsavdrag gitt i kommunelovens § 14-18. Avdrag på lån utgjør 95,4 mill. kroner i 2025, stigende til 126,7 mill. kroner i 2028. Posten inneholder kun kommunens andel av minimumsavdraget. Minimumsavdrag for foretakene budsjetteres og føres i foretakene. I 2025 er minimumsavdrag for Arendal havn KF beregnet til 26,1 mill. kroner og for Arendal eiendom KF 74,4 mill. kroner. Samlet minimumsavdrag for kommunen og foretakene er ca. 196 mill. kroner.

Brutto og netto driftsresultat

Beløp i 1000

Brutto driftsresultat er løpende driftsinntekter fratrukket løpende driftsutgifter. Her inngår ikke renter og avdrag, utbytter, overføring fra/til fond og investering. Kommunedirektørens forslag til budsjett viser et svakt positivt brutto driftsresultat med 1,4 mill. kroner i 2025. Sammenlignet med opprinnelig budsjett for 2024 er dette en forbedring på nærmere 84,4 mill. kroner. Det positive brutto driftsresultat øker i 2026 og 2027.

Netto driftsresultat er hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat skal også være tilstrekkelig til å dekke merforbruk fra tidligere år. For kommunen er deler av netto driftsresultat bundet opp i egenkapitaltilskudd til pensjonskassene som er en overføring til investering.

Budsjettet legges fram med et positivt netto driftsresultat på 68,8 mill. kroner i 2025. Dette disponeres til planlagt bruk/avsetning på bundne fond og overføring til investering. I tillegg disponeres det til inndekking av merforbruk på 50 mill. kroner. Også for 2026 er netto driftsresultat tilstrekkelig til å dekke inndekking av et forventet merforbruk i 2024 og til overføring til investeringsregnskapet. I 2027 gir det positive resultatet rom for å avsette midler til disposisjonsfond i tillegg til at det dekker overføring til investering. I 2028 dekker resultatet kun overføring til investering.

For å oppnå et tilstrekkelig positivt netto driftsresultat, forutsette dette store tiltak i driften og tjenestene. Tiltakene som er lagt til grunn drøftes i ulike deler av budsjettdokumentet. Investeringsnivået har også vært grundig vurdert med tanke på å holde redusere økninger i renter og avdrag.

Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Beløp i 1000

disponering eller dekning av netto

Tabell: Viser hvordan netto driftsresultat er disponert i økonomiplanperioden.

Overføring til investering

Overføring av driftsmidler til finansiering av investeringsutgifter utgjør 13 mill. kroner i alle årene i økonomiplanperioden. I beløpet inngår 1,4 mill. kroner i reklameinntekter til finansiering av Norac stadion. I tillegg inngår overføring for å finansiere egenkapitalinnskudd til AKP og KLP, med hhv. 10 mill. kroner og 1,6 mill. kroner. Egenkapitaltilskudd skal føres i investeringsregnskapet og kan ikke lånefinansieres. Dette må finansieres ved overføring fra drift.

Bundne fond

Planlagt bruk av bundet fond i 2025 er ca. 6,9 mill. kroner hvorav 1,1 mill. kroner er bruk av fond i selvkostregnskapet. Planlagt avsetning til bundet fond er ca.12,8 mill. kroner i 2025, hvorav ca. 12,5 mill. kroner er knyttet til selvkostregnskapet og 0,3 mill. kroner er avsetning av reguleringsavgift i Nisservassdraget.

Det er i hovedsak enhetene som henter inn bundet fond som er øremerket til bestemte formål. Bruk av fond planlegges kun for første året i økonomiplanperioden.

Disposisjonsfond

Det er ikke planlagt bruk av disposisjonsfond i perioden. I 2027 foreslås det å avsette 65 mill. kroner, utover dette har det ikke vært rom for å sette av midler til disposisjonsfond. Kommunen vil, slik prognosen nå er, tømme disposisjonsfondet i 2024. Det er derfor ikke realistisk å planlegge for å bruke disposisjonsfond i 2025 eller i de andre årene. Det må framover være fokus på å bygge opp igjen midler på disposisjonsfond for å sikre en sunnere og mer robust økonomi.

Dekning av tidligere års merforbruk

Kommunen forventer at 2024 ender med et merforbruk som må dekkes inn over to år. Det er foreløpig for tidlig å si hva endelig merforbruk vil ende på, men kommunedirektøren har avsatt 50 mill. kroner i 2025 og 2026 til å dekke merforbruk.

Sum disponering eller dekning av netto driftsresultat

Summen angir hvor stor del av netto driftsresultat som er disponert/dekket inn. Når netto driftsresultat er disponert/dekket inn fullt ut er budsjettet i balanse. Kommunedirektøren legger fram et budsjett i balanse, men det er en skjør balanse uten midler på disposisjonsfond til å dekke svingninger i utgiftene. Først i år tre er det rom for å styrke disposisjonsfond med 65 mill. kroner. Det er lagt opp til et netto driftsresultat som dekker merforbruk fra 2024 med 50 mill. kroner over 2 år. Hva det endelige regnskapsresultatet blir er først klart i februar 2025.

Gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser

Langsiktig gjeld består av investeringsgjeld og startlån. Startlån ligger inne med økt låneopptak på 150 mill. kroner årlig i perioden. For investeringsgjeld henvises til eget kapittel om totale investeringer.

Garantier består hovedsakelig av to store garantier i forbindelse med låneopptak i Returkraft. I tillegg er det gitt to mindre garantier til boligstiftelsen, og en garanti til Steinerskolen i Arendal. Alle garantiene, utenom til Steinerskolen trappes gradvis ned for hvert år, slik at kommunens garantiforpliktelse blir vesentlig lavere utover i perioden.

Leie- og leasingavtaler viser årlig forpliktelse på de fem største langsiktige leiekontraktene. Leiekontrakten på Kanalgården utløper i 2039, og har en årlig leieforpliktelse på ca. 6,8 mill. kroner inkl. fellesutgifter. Leieforholdet på Eureka har en gjenstående leietid på 10 år, og årlig leieforpliktelse inkl. fellesutgifter utgjør ca. 15,0 mill. kroner. I tillegg leier kommunen lokaler på Maxis, Alti og Krøgenes for hhv. 6,4 mill. kroner, 3,1 mill. kroner og 6,0 mill. kroner årlig. I oversikten over er tallene justert for årlig deflator på 4,1 %.

Vitensenteret har sammen med UiA en samspillsenterprise for bygging av nytt vitensenter i Kristiansand. Varigheten på leieforholdet vil være 20 år fra 2026, og vil inngå som en vesentlig langsiktig forpliktelse.

Driftsbudsjett fordelt etter hovedposter

Økonomisk oversikt etter art - drift er en obligatorisk oversikt som ifølge forskriften skal utarbeides for økonomiplanperioden. Oversikten vedtas ikke av bystyret. Oversikten viser hvordan budsjettet fordeler seg mellom de ulike utgifts- og inntektsartene (dvs. fordelingen på hovedposter). I tillegg fremkommer brutto og netto driftsresultat samt regnskapsresultatet i denne oversikten, og disse sammenfaller med resultatene i den obligatoriske oppstillingen bevilgningsoversikt drift. Fullstendig oversikt for økonomisk oversikt etter art - drift følger som eget vedlegg.

Finansielle handlingsregler - drift

Netto driftsresultat

Handlingsregelen for netto driftsresultat er at nettodriftsresultat i gjennomsnitt skal være 1,75 % av brutto driftsinntekter i økonomiplanperioden.

Kommunedirektørens budsjettforslag legges fram med et positivt netto driftsresultat i årene 2025-2028. Selv om netto driftsresultatene er positive, er det kun i 2027 at det er rom for å avsette midler til disposisjonsfond. De øvrige årene er netto driftsresultat kun tilstrekkelig til å dekke overføring til investering, planlagt bruk og avsetning til bundne fond og inndekking av merforbruk fra tidligere år. Oversikten under viser utviklingen av netto driftsresultat i % av driftsinntekter i planperioden. I snitt for perioden utgjør netto driftsresultat 1,22 % og er lavere enn anbefalt nivå.

For å oppnå et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 1,75 % må årlig resultat være positivt med vel 80 mill. kroner. Dersom måltallet på 1,75 % skal nås tidlig i økonomiplanperioden vil dette kreve en ytterligere innstramming av rammene og dermed ytterligere kutt i tjenestene utover det som er foreslått i perioden.

Utvikling i netto driftsresultat

Netto driftsresultat i

Disposisjonsfond

Forslag

budsjett 2025

Forslag

Budsjett 2026

Forslag

Budsjett 2027

Forslag

Budsjett 2028

Opprinnelig

Budsjett 2024

Regnskap 2023

Disposisjonsfondet skal være en reserve ved uforutsette utgifter og endringer av rammebetingelser på kort sikt. I tillegg kan disposisjonsfond brukes til å finansiere investeringer, for å redusere framtidige låneopptak. Disposisjonsfond skal, så langt det er mulig, ikke brukes i salderingen av budsjettene, men det bør i planleggingen settes av midler til fondet for å sikre at kommunen har nødvendige midler til å dekke uforutsatte utgifter. Handlingsregelen for disposisjonsfond er at fondet skal være på minst 5 % av brutto driftsinntekter i gjennomsnitt i økonomiplanperioden.

Tabellen under viser en prognose over utviklingen av disposisjonsfond i perioden. Prognosen for disposisjonsfond legger til grunn at disposisjonsfondet tømmes i 2024, men dette avhenger av hvor stort

merforbruket blir i 2024. Foreløpige tall for 2024 viser at det ikke er mulig å opprettholde fondsmidlene. Prognosen tilsier at det ikke er fondsmidler tilgjengelig når vi starter 2025.

Prognosen for perioden vil påvirkes av hvor fort driftssituasjonen kan endres.

I tabellen vises også disposisjonsfond i % av driftsinntektene det enkelte år. Handlingsregelen om minst 5 % i snitt i perioden oppnås ikke.

Prognose disposisjonsfond 2025 2026 2027 2028

Disposisjonsfond pr. 01.01

Avsetning til disposisjonsfond

av disposisjonsfond

pr. 31.12

i % av driftsinntekter

Sektorenes driftsbudsjetter

Økonomiske rammer

Økonomiske rammer legges fram og skal vedtas på sektornivå. Sektorrammene er vist i tabellen under. Budsjettet er fordelt på 4 fagsektorer, 2 stabsenheter, i tillegg kommer området felles finansiering drift hvor bl.a. fellesinntekter (skatt og rammetilskudd) og finans (renter, avdrag og utbytte) inngår. I oversikten under er dette området også medtatt for å gi det totale bildet av hvordan kommunens inntekter og utgifter fordeler seg.

Tabell: Sektortallene for regnskap 2023 påvirkes av omorganisering fra 010124, og kan ikke sammenlignes direkte med de øvrige årene.

Hovedtrekk enhetenes økonomiske rammer

Tabellen viser utviklingen innen de ulike sektorene i kommende økonomiplanperiode sammenlignet med opprinnelig budsjett 2024. Rammene er korrigert for nødvendige justeringer knyttet til

• vedtak

• inngåtte avtaler

• konsekvenser av kjente lønnsoppgjør

• endringer i pensjonssatser

• organisatoriske endringer

Videre er rammene justert for nye tiltak som i hovedsak er tiltak for å redusere utgiftene, eller øke inntektene.

Kommunedirektøren har sammen med sektorene jobbet aktivt med tiltak og prioriteringer innenfor sine tjenesteområder, og dette er nærmere omtalt i sektorkapitlene. Noen av tiltakene som er av overordnet strategisk karakter er omtalt i eget kapittel for overordnede strategiske tiltak.

Det har vært svært krevende å finne nye tiltak i en situasjon der utgiftene i de store sektorene allerede er høyere enn det man har budsjettmidler til. Det er spesielt krevende i sektoren helse og mestring hvor merforbruket i 2024 er høyt. Et merforbruk ved utgangen av 2024, vil bli en tilleggsutfordring i 2025, dersom man ikke får tilpasset driften til budsjettnivå.

I inntektene fra staten er det lagt opp til at kommunene må dreie budsjettmidler fra tjenester til barn og unge til tjenester innen helse og omsorg pga. synkende barnetall og økende antall eldre. Det er svært viktig at kommunen framover får tilpasset tjenestenivået til barn og unge i takt med nedgang i barnetall, slik at man står bedre rustet til å møte det økende behovet innen helse og omsorgstjenester. For å få til dette er det nødvendig å se på struktur, slik at man får til en effektiv drift av tjenestene. I økonomiplanen er det bl.a. innarbeidet effekt av endring i skolestruktur.

I rammen for sektoren Samfunn og utvikling inngår kommunens selvkostområder (vann, avløp, feiing, byggesak og arealplaner). Sektoren har derfor en netto inntektsramme fordi selvkostregnskapet også skal dekke utgifter som inngår i andre sektorer/områder (renter, avdrag og indirekte kostnader mv).

Lønnsoppgjør og lønnsavsetning

Sektorenes budsjettrammer er justert for helårsvirkning av lønnsoppgjør 2023 og endring i pensjonssatser fra 2023 til 2024. Dette utgjør henholdsvis 93,2 mill. kroner og 0,8 mill. kroner. Lønnsoppgjøret for 2024 er ikke ferdig beregnet, og er derfor ikke kompensert i enhetenes rammer for 2025-2028. Det er avsatt midler sentralt til å kompensere enhetene når oppgjøret er ferdig beregnet. Avsetningen er basert på anslag for årets oppgjør.

I tillegg til virkning av årets oppgjør er det også avsatt midler til å dekke neste års lønnsoppgjør. Ved beregning av lønnsavsetning for neste år er deflator for lønn for 2025 på 4,5 % lagt til grunn. Samlet er det avsatt rundt 170 mill. kroner til å kompensere for helårsvirkning av årets oppgjør og 8/12-dels virkning av lønnsoppgjør 2024.

Kompensasjon for lønnsoppgjør gjøres fortløpende når oppgjørene er kjent og beregnet.

Pensjon

Arendal kommune har medlemmer i tre pensjonskasser; Arendal kommunale pensjonskasse (AKP), Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Det er først og fremst budsjettanslagene fra AKP som påvirker budsjettet i Arendal kommune, da denne pensjonskassen har størst medlemsmasse.

Vurderingen av pensjon i handlings- og økonomiplanen for 2025-2028, er basert på anslag fra pensjonskassene for neste års pensjonspremie (løpende premie og reguleringspremie), og anslag på økonomiske størrelser som netto pensjonskostnad og premieavvik. I tillegg er kommunens midler som er avsatt til premiefond i pensjonskassene, og bruken av disse, en del av vurderingen. Premiefond i pensjonskassene kan kun benyttes til å betale kommunens pensjonspremier, og årlig tilførsel av midler til premiefond avhenger av resultatet i pensjonskassene. I 2025 er det lagt til grunn at det ikke er midler på disposisjonsfond i kommunen til å dekke svingninger i pensjon. Det er derfor særlig viktig at premiefondene i pensjonskassene ikke brukes opp på kort sikt, men at dette kan benyttes i et lengre perspektiv til å dempe svingninger.

Reguleringspremien til AKP er estimert til 158 mill. kroner i 2025. Det er lagt opp til at kommunen betaler 50 mill. kroner av reguleringspremien over eget budsjett, og dette er videreført i hele planperioden. Årlig reguleringspremie til AKP utover 50 mill. kroner forutsettes dekket av premiefond i pensjonskassen.

Ny offentlig AFP (AFP Livsvarig) er innarbeidet i prognosene fra AKP og KLP. Det er knyttet stor usikkerhet til

disse tallene, både i forhold til hvem som vil ta ut ny AFP og til selve AFP-ytelsen. Det er derfor stor usikkerhet til den økonomiske effekten av dette.

Det er for 2025 lagt inn 10 mill. kroner i økt budsjettramme til pensjonsområdet. Denne er ikke videreført i perioden pga. svært usikre tall. Pensjonspostene må følges tett gjennom 2025 i tertialrapportene, og vil alle pensjonspostene vil vurderes igjen ved neste rullering av HØP.

Bystyret vedtok i egen sak endring av rutine for føring av amortisering av premieavvik. Endringen innebærer at man går fra 1 års amortisering til 7 års amortisering av premieavvik og dette er innarbeidet i budsjettet. Effekten av dette er et positivt bidrag i 2025 på 99 mill. kroner. Effekten avtar utover i perioden til hhv. 83 mill. kroner i 2026, 66 mill. kroner i 2027 og 50 mill. kroner i 2028.

Som et tiltak i handlings- og økonomiplanen foreslås det å selge bygg fra kommunen til AKP. Dette vil redusere kommunens lånegjeld, og dermed gi lavere renter og avdrag. I tillegg vil en slik overføring isolert sett gi økt avkastning til premiefond i AKP, og også styrke pensjonskassens egenkapital. Det er lagt inn en samlet positiv effekt fra 2026 på 30 mill. Kroner (økt overføring til premiefond og reduserte renter og avdrag), men siden avkastningen i pensjonskassen avhenger av markedet og andre forhold enn kjøp av bygg fra kommunen, er dette er svært usikkert anslag. Effekten av tiltaket må vurderes på nytt ved neste rullering av budsjettet.

Egenkapitaltilskudd til AKP og KLP videreføres på dagens nivå.

Kommunale betalingssatser og gebyrer

Kommunedirektørens forslag til endring i brukerbetaling (betalingssatser) for 2025 er bygget på:

• Generell prisvekst

• Lover og forskrifter

• Selvkostkalkyle

• Faglige vurderinger

• Tilsvarende satser i sammenlignbare kommuner

Enkelte av de kommunale prisene påvirkes av statsbudsjettet og forskrifter og kan endre seg etter at handlings- og økonomiplanen er vedtatt. Noen av satsene passer ikke inn i et årsløp og kan derfor bli justert i løpet av året, gjerne i et vedtak av tertialrapport. Oppdaterte priser vil bli lagt ut på kommunens hjemmesider fortløpende.

Barnehage

Betaling for barn i barnehager i Arendal kommune følger statens satser for makspris. Satsen for 2025 fastsettes i statsbudsjettet og makspris pr. 01.01.2025 er 2 000 kroner per måned. Endring i sats varsles til barnehagene og foresatte etter vanlige prosedyrer. Satsene for redusert oppholdstid justeres forholdsmessig.

Oversikt over samtlige satser for barnehage kan sees i vedlegg for betalingssatser.

SFO

Prisene til SFO har blitt indeksregulerte for 2024. Prisene for SFO fra 01.08.2024 vil da være 3 540 kroner for full plass og 2 780 kroner for redusert plass. Prisen inkluderer enkel matservering.

SFO som ikke har egnede lokaler til matservering, koster 3 290 kroner for hel plass og 2 530 kroner for redusert plass. Ved SFO som har matservering, gjelder ordningen for alle barn (unntak vil kunne være barn med matallergier, som SFO ikke kan ivareta).

Det er reduserte satser for SFO for 1., 2. og 3. trinn, som kan sees i vedlegg betalingssatser.

Helse og mestring

Betalingssatsene til helse og levekår er økt i forhold til generell prisvekst, faglige vurderinger og

statsbudsjettet. Oversikt over satser kan sees i vedlegg for betalingssatser.

Kultur og inkludering

Kommunedirektøren ser det som viktig å holde betalingssatsene på kulturtilbud på lavest mulig nivå. Likevel har vi nå sett oss nødt til å øke enkelte av betalingssatsene noe. Oversikt over satser kan sees i vedlegg for betalingssatser.

Bygg og reguleringsplaner

Fra og med 2020 er bygg- og reguleringsplaner underlagt regelverk for beregning av selvkost, hjemlet kommuneloven §15-1 og selvkostforskriften. Denne omleggingen påvirker gebyrene, da deler av tjenestene tidligere har vært finansiert av kommunen. For byggesak og regulering gjøres det korreksjoner i prisene også for neste år, for å få gebyrer som samsvarer bedre med underliggende kostnader.

Betalingssatser vann, avløp, renovasjon og feiing (VARF)

De er fortsatt stor aktivitet innenfor utbedringer av ledningsnettet for vann og avløp, og behovet for store investeringer fremover vil fortsatt høyt. Dette knyttet seg både til styrking av vannforsyning gjennom ny hovedvannledning og nye rensekrav som vil gi behov for store investeringer på tilknyttet renseanlegg på avløpssiden. I tillegg kommer løpende saneringsprosjekter og utbygging av nytt ledningsnett i kommunen. Utfordringene er ikke unike for Arendal kommune, men noe som kjennetegner VA-sektoren i hele landet.

På kort sikt er investeringstakten dratt noe ned, samt at en liten reduksjon i rentenivået sammenlignet med fjoråret gjør at gebyrene for 2025 kan holdes flatt for vann og avløp.

Renovasjon håndteres av Agder Renovasjon IKS (ARIKS), hvor gebyr også beregnes av dem på vegne av kommunen. For 2025 holdes også gebyrene flatt, og ligger på samme nivå som 2024.

Kommunedirektøren legger opp til gebyrendringer årlig, i tråd med aktivitets- og kostnadsutvikling i tjenestene, og anbefaler at gebyrene for 2025 og fremover settes på et nivå slik at tjenesten går i balanse. For en gjennomsnittlig husholdning ser vi en samlet økning i gebyrer for 2025 på kun ca. 16 kroner samlet for tjenestene vann, avløp, renovasjon og feiing. Dette gir en månedlig økning for en gjennomsnittlig husholdning på ca.1 krone.

Gebyr normalhusholdning (inkl. 25% MVA)

Årsgebyr vann (120m2/150m3)

Årsgebyr avløp (120m2/150m3)

renovasjon

Tabell: Estimert gebyrutvikling per år i kroner.

Hvis redusert MVA-sats for vann og avløp vedtas i statsbudsjettet, vil MVA på gebyrene falle fra 25 % til 15 % med virkning fra 1. mai 2025. Dette utgjør ca. 1 019 kroner for en gjennomsnittshusholdning, og en reduksjon i månedlig betaling på ca. 85 kroner.

Basert på tekniske vurderinger og samfunnssikkerhet er det behov for store investeringer fremover (vann og avløp). Investeringene har lang avskrivingstid, og gir dermed moderate økninger i gebyrnivået fra år til år etter 2025, men over tid vil nivået måtte økes.

Ved utløpet av 2023 ligger det store underskudd til fremføring på vann og avløp (se tabell nedenfor). Det er en forventning om overskudd i etterkalkyle for 2024, slik at noe av de fremførbare underskuddene kan dekkes inn. Selvkostmodellen budsjetterer med å dekke inn fremførbare underskudd innen 2028, i tråd med generasjonsprinsippet. Fondsutvikling henger tett sammen med renteutvikling, strøm- og materialpriser og investeringsbehovet som ligger fremover. Feiing sitter etter avregning av 2023 med et lite selvkostfond, og forventer å være balanse i perioden fremover.

Figur: Estimert utvikling av selvkostfond (VAF) fra 2022 – 2027

Tabellen under viser en skisse på sum avgifter for en standard bolig på 120 m2, omregnet til forbruk på 150 m3. For renovasjon legges det til grunn en normal husholdning (140L). Dette er kun for å illustrere utviklingen, da hver bolig vil bli fakturert ift. faktisk størrelse og forbruk.

Kommunale eiendomsgebyr inkl. MVA (25%)

Vann (120m2/150m3)

(140L)

Kommunale eiendomsgebyr inkl. MVA (25%)

Standard bolig 120m2

Samlede eiendomsgebyrer 21 128 23 921 23 937

Tabell: Kommunale eiendomsgebyr og eiendomsskatt 2023 – 2025. *Eiendomsskatt - estimat på tidspunkt for utarbeidelse av HØP.

Tilskudd og overføringer til andre

Frivillig innsats er viktig for kommunen og for et levende lokalsamfunn. For å gi gode rammevilkår til frivillig aktivitet yter kommunen økonomisk støtte til lag, foreninger og andre organisasjoner.

Kommunen yter ulike tilskudd:

Driftstilskudd lag og foreninger – beløpet fordeles årlig administrativt etter innkomne søknader.

Idrettsrådet og musikkrådet innstiller på tilskudd for sine respektive lag/foreninger.

Prosjekt/arrangementsstøtte/produksjonsstøtte lag/foreninger - Søknader behandles fortløpende. Vanligvis gis støtte i form av underskuddsgaranti. Utbetaling foretas normalt etter at rapport og regnskap med kopi av bilag er levert.

Driftstilskudd kulturinstitusjoner - De fleste er hjemlet i egne politiske vedtak. Årsmelding med regnskap leveres hvert år.

Diverse driftstilskudd - De fleste tilskuddene er enten hjemlet i egne politiske vedtak, administrative vedtak eller avtaler. Rapport/regnskap må leveres.

Tilskuddsordning

Kommunen har en tilskuddsordning der tilskuddsmottakere søker kommunen innen 1. mai for å få støtte for kommende budsjettår. Dette for å sikre at tilskuddsmottakere får lik mulighet til å søke kommunen, bli vurdert samlet og sett i sammenheng.

Hovedregelen er at tilskudd bevilges for 1 år av gangen. For noen ligger det lengre avtaler til grunn og disse mottakerne søker ikke via tilskuddsordningen. Kommunen har noen budsjettposter hvor det gis mindre tilskudd gjennom året. Disse ordningene har et eget søknadssystem.

For tilskuddsmottakere som mottar en større sum fra kommunen inngås det driftsavtaler. For at store tilskuddsmottakere skal ha en forutsigbarhet må de søke i god tid før avtalen utgår. Tilskudd fra kommunen vil være avhengig av bystyrets årlige budsjettbehandling.

Tilskudd er plassert i den sektoren de hører hjemme under og er kommentert der.

Anskaffelser og leverandøroppfølging

I 2025 vil kommunedirektøren legge frem en ny anskaffelsesstrategi, som skal sikre at anskaffelser blir en strategisk driver for effektivisering, bærekraft og innovasjon. Med økende kompleksitet og volum i anskaffelser er det nødvendig å styrke både kapasitet og teknologi i organisasjonen, og øke bevisstheten rundt anskaffelser og innkjøp i hele kommunen.

Det er seks hovedområder som særlig vil være i fokus i perioden; organisasjonens kapasitet og kompetanse, digitale verktøy, KI-assistert behovskartlegging og evaluering, økt systematikk i kontraktsoppfølging og bærekraftige og innovative anskaffelser. Det vil i tillegg arbeides mot en mer sentralisert anskaffelsesprosess for å sikre bedre oversikt og kontroll, og standardisere prosedyrer slik at kommunen til enhver tid etterlever lovpålagte krav.

Forvaltningsrevisjonen

Forvaltningsrevisjonen for offentlige anskaffelser som ble gjennomført i 2023-2024 påpekte en rekke utfordringer for Arendal kommune. De fleste av avvikene er lukket, og det jobbes kontinuerlig for å forbedre prosesser og kompetanse i organisasjonen.

I budsjettprosessen for 2024 fikk hver sektor et nedtrekk på rammen knyttet til bedre innkjøp og kontraktsoppfølging. Dette er et viktig grep for å sikre at det hente ut besparelser og gevinster i kontraktene.

Investering i digitale verktøy

Arendal kommune vil på sikt investere i digitale verktøy som kan effektivisere anskaffelsesprosessen. Dette inkluderer nytt KGV/KAV-system (konkurransegjennomføring og kontraktsadministrasjon), analyseverktøy for datadrevet beslutningsstøtte, samt en e-handelsplattform som vil automatisere bestillingsprosesser.

Kunstig intelligens (KI) vil også spille en sentral rolle i både å evaluere tilbud mer effektivt og objektivt, samt i behovskartleggingen for anskaffelser. Ved å iverksette KI-verktøy for tilbudsevaluering kan saksbehandlingen reduseres betydelig, samtidig som vi sikrer mer datadrevne og objektive vurderinger. I tillegg vil KI kunne bidra til en mer presis og proaktiv behovskartlegging, ved å analysere historiske innkjøpsdata og forutse fremtidige behov. Ved å bruke KI på både behovskartlegging og evaluering av tilbud, kan det skapes en mer helhetlig og effektiv anskaffelsesprosess som gir bedre beslutningsgrunnlag og reduserer risikoen for feil og ineffektivitet.

Bedre systematikk i kontraktsoppfølging

For å oppnå bedre ressursutnyttelse og kontroll, vil det utvikle en mer systematisk tilnærming til kontraktsoppfølgingen Dette innebærer å følge opp rammeavtaler mer systematisk, sikre at avrop blir overvåket nøye, og at kontrakts forvaltningen ivaretas på en måte som sikrer at vi når både økonomiske og bærekraftige mål. Videre innføres standardiserte maler og sjekklister for å sikre likebehandling og etterlevelse av regelverk.

Offentlige anskaffelser i Agder (OFA)

Arendal kommune er medlem av OFA. OFA forvalter større avtaler som kommunene på Agder kan nytte seg av. Enkelte avtaler benyttes av alle kommunene på Agder, mens de fleste har flere kommuner som har sett et behov for avtaler som flere kommuner knytter seg til.

Interkommunale tjenester

Innledning

Arendal kommune deltar i 43 interkommunale ordninger. Hoveddelen av disse ordningene foregår mellom kommuner øst i agder og er i all hovedsak organisert som vertskommune samarbeid.

Interkommunalt samarbeid gir kommunene flere fordeler blant annet på områdene økonomi og tjenestekvalitet. Interkommunalt samarbeid bidrar til bedre kommunal oppgaveløsning og bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Mindre kommuner enn Arendal kan gjennom interkommunalt samarbeid få tilgang til fagkompetanse og på den måten opprettholde gode og trygge tjenester til sine innbyggere. Uten en slik mulighet for de minste kommunene ville det blitt mer utfordrende å levere gode kommunale tjenester.

Arendal kommune, som største kommune i regionen påtar seg for det meste rollen som vertskommune for de ulike interkommunale samarbeidene. Tjenestene blir styrt og administrert av Arendal kommune gjennom ulike vertskommune-modeller.

Se tabell:

Kommune Innbyggere 1.1.2024 Antall ordninger der kommunen ivaretar vertskommune ansvar Antall ordninger totalt

Ny finansieringsmodell ble innført gjeldende fra 01.01.2019. Hovedmodellen som ble vedtatt skulle sørge for en mer rettferdig fordeling av kostnadene i de ulike tjenestetilbudene. Kort fortalt fordeles kostnadene ved at 15 % av kostnaden deles likt mellom kommunene som inngår i samarbeidet. Deretter fordeles den resterende 85 % på ulike parametre, som antall innbyggere, brukere, areal etc.

Finansieringsmodellen ble evaluert og fornyet i mai-24. Foranledningen til at modellen ble utfordret var blant annet for å se på innretningen og kostnadsfordelingen på dagens modell. Finansieringsmodellen ble videreført med kun mindre endringer.

De største samarbeidene som organiseres gjennom vertskommunemodellen er legevakt, brann, KØH, krisesenter samt IPR (interkommunalt politisk råd).

Det er ikke vanlig å samarbeide om kjerneoppgaver som f.eks. skole, barnehage og omsorg.

I tabellen under vises f.eks. hvordan legevakten/sentralen er organisert i Agder som interkommunalt vertskommunesamarbeid. I Legevakten i Arendal inngår også Fyresdal og Nissedal:

Hovedtrekkene

i driftsbudsjettet for de kommunale foretakene

Økonomiske rammer for Arendal eiendom KF

Tall i hele 1000

Renter utlån - Arendal eiendom KF

utlån - Arendal eiendom KF

(FDV, RA og innleide bygg AKP)

Kommunen overfører midler til Arendal eiendom KF i form av husleier knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold (FDV), innleide bygg, strømutgifter og renter og avdrag Arendal eiendom KF overfører til kommunen renter og avdrag på lån knyttet til investeringene som er budsjettert i handlings- og økonomiplanperioden, samt konsernbidrag og midler som skal dekke innkjøpstjenester og bedre kontraktsoppfølging (innsparing innkjøp), ENØK-tiltak og avvikling av gratisprinsippet for brukere over 18 år.

Husleie knyttet til renter og avdrag er justert mot investeringsnivået det enkelte år og samsvarer med renter og avdrag som foretaket betaler til kommunen. Renter og avdrag er redusert med 12,1 mill. kroner fra 2024 til 2025, i all hovedsak grunnet forskyvning av investeringer. Renter og avdrag øker betraktelig i resten av perioden, se kapittel om investeringer i Arendal eiendom KF. Konsernbidrag på 6 mill. kroner er økt til 14 mill. kroner i 2025, og deretter 11 mill. kroner 2026-2028. Innkjøpsstilling som kommunen deler med Arendal eiendom KF er endret fra 50 % / 50 % til 30 % (AK) / 70 % (AE), og det er derfor lagt inn en økning på 0,265 mill. kroner til å dekke dette, totalt 0,665 mill. kroner per år i økonomiplanperioden. Innsparingstiltaket på bedre kontraktsoppfølging er økt med 2,1 mill. kroner fra 2,9 mill. kroner til 5 mill. kroner 2025-2028. I tillegg er det lagt inn ENØK-tiltak og avvikling av gratisprinsippet for brukere over 18 år på hhv. 1 million og 1,5 million hvert år i hele perioden.

Overføringer til Arendal eiendom KF er fra 2024 til 2025 justert ned med totalt 8,5 mill. kroner, og gjelder følgende endringer:

• Husleier FDV er deflator-justert med 6 mill. kroner.

• Husleier innleide bygg fra AKP er indeksregulert med 2,6 mill. kroner.

• Overføring strøm er redusert med 1,3 mill. kroner.

• Husleie FDV på Helsehus/Legevakt 4,4 mill. kroner Legevakt er tatt ut av konserninterne overføringer, da det er opprettet et IKS til dette formålet, Østre Agder Helsebygg IKS.

• Husleie annen FDV er økt med 0,7 mill. kroner, fordelt på hhv. Gullfakse barnehage, renhold vaktordning ifm. utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, bruk av Gåsungen barnehage.

• Renter og avdrag redusert med 12,1 mill. kroner, se avsnitt over.

Totalt utgjør rammen 213 mill. kroner i 2025-2027, deretter øker den til 232,5 mill. kroner i 2028. Økningen siste året skyldes i all hovedsak FDV planlagte bofelleskap og Helsehus Saltrød.

Økonomiske rammer for Arendal havnevesen KF

Tall i hele 1000

Arendal havn KF betaler renter og avdrag til Arendal kommune for mottatte lånemidler til finansiering av investeringer. Kommunens gjennomsnittsrenter er lagt til grunn, og for 2025 utgjør rentene 16,7 mill. kroner. Det er ventet at renteinntektene vil øke til 19,8 mill. kroner i 2026 for deretter å reduseres i 2027 og 2028. Økt utlån til Arendal havn KF gir også økte avdrag i perioden. Avdragene øker fra 26,1 mill. kroner i 2025 til 30,2 mill. kroner i 2028.

Arendal havn KF må bygges ut og være rustet for å håndtere kommende veksten i fraktaktiviteten. Nye nødvendige investeringer er kaianlegg, lagerhaller, kraner, maskiner og infrastruktur. Investeringene gjøres når det foreligger avtaler med næringslivet - og utbyggingen må tilpasses etableringer og behov, noe som vil bidra til at mer gods flyttes fra vei til sjø i tråd med nasjonale og internasjonale miljøavtaler og forpliktelser.

Arendal havn KF har forventninger om at disse investeringene vil føre til en positiv inntektsstrøm i fremtiden. Det er imidlertid viktig å understreke at denne inntektsstrømmen først vil realisere seg etter at prosjektene er fullført og investeringene er rentebærende. Havnen vil måtte håndtere krevende år i perioden 2025-2028, der det økonomiske resultatet kan være negativt. Det er derfor lagt inn overføring til Arendal havn KF på hhv. 21,3 mill. kroner og 10,4 mill. kroner i 2025 og 2026. I 2027 og 2028 er det lagt inn forventning om konsernbidrag fra Arendal havn KF på hhv. 11 mill. kroner og 5 mill. kroner.

For drift av ferjeleiene overfører Arendal kommune 200 000 kroner årlig i økonomiplanperioden til Arendal Havn KF.

Konsolidert driftsbudsjett

Bevilgningsoversikt drift

i hele

Fremført til inndekning i senere

Utvikling i konsolidert budsjett

Det konsoliderte budsjettet viser et positivt brutto driftsresultat i 2025 med 96,2 mill. kroner. Dette øker til 209,7 mill. kroner i 2028. Samtidig viser tallene også en økning innen netto finansutgifter, fra 273 mill. kroner i 2025 til 426,5 mill. kroner i 2028.

Netto driftsresultat er positivt i 2025 med 67,1 mill. kroner, men reduseres til 27,1 mill. kroner i 2028, se ellers kommunens og foretakenes egne avsnitt, Netto driftsresultat i % av driftsinntekter er 1,42 % i 2025, mens konsolidert netto driftsresultat i 2028 er 0,56 % av driftsinntektene, noe som viser at handlingsregelens mål om 1,75 % ikke blir oppfylt økonomiplanperioden.

Saldering av konsolidert budsjett

For å komme i balanse i konsolidert budsjettet i hele økonomiplanperioden har det vært nødvendig med innsparingstiltak i kommunen og foretakene.

Utvikling finansielle måltall for konsolidert budsjett

Forslag budsjett 2025

Forslag budsjett 2026

Forslag budsjett 2027

Forslag budsjett 2028

Opprinnelig budsjett 2024

Regnskap 2023

Netto driftsresultat i

7 Investeringsbudsjett og finansforvaltning

Forutsetninger og konsekvenser

Investeringsstrategi

Kommunens investeringsstrategi er forankret i investeringsreglement vedtatt av Arendal bystyre (13/62024, SAK 86/2024).

Kommunedirektøren legger frem langsiktig investeringsplan som en del av løypemeldingen i juni. Langsiktig investeringsplan danner grunnlag for handlings og økonomiplanen (HØP) 2025-2028. For HØP 2025-2028 ble det gjort en ekstra salderingsrunde på høsten. Størst fokus har vært på realistiske budsjetter i 2025. Alle prosjekter er vurdert, også prosjekter som ble skjøvet fra 2024 til 2025 etter vedtak i bystyret i tertial 1 2024. Vedtak på investeringsbudsjettet skal gjøres på bruttoramme per investeringsprosjekt, hvor finansiering av prosjektene skal komme frem.

Investeringsnivået i planperioden er svær høyt og vil få konsekvenser for drift

Investeringsbehovet er høyt sett mot kommunens handlingsregel for gjeld De siste årene har høyere rente og økte strøm- og materialpriser gjort at investeringer spiser en stadig større del av driftsbudsjettet. Hvis investeringstakten ikke dempes, vil driftsmessige konsekvenser av investeringer fortrenge andre tjenester som kommunen leverer.

Bystyret må være oppmerksom på at investeringsbudsjettene som er omtalt i planperioden 2025- 2028 ikke nødvendigvis er det enkelte prosjekts totale budsjett da de kan gå over flere år både i forkant og i etterkant av planperioden.

Enkelte store prosjekter som er endret fra langsiktig investeringsplan:

• Heldøgns omsorgssenter Saltrød – økt fra 810 til 925 mill. kroner (bystyrevedtak 24/1225)

• Felles vaskeri og produksjonskjøkken – lagt til forprosjekt på 9, 5 mill. kroner (bystyrevedtak 24/14378)

• Ombygging Solhaug BOS – økt fra 40 til 100 mill. kroner (bystyrevedtak 24/14383)

• Longum Nord VA-infrastruktur – nytt prosjekt HØP 2025-2028 13 mill. kroner

• Skolebygg (10 skoler) – Lagt til 49,4 mill. kroner i HØP perioden

• Infrastruktur Kunnskapshavna del 3 – flyttet frem

• Barnehage Lia - skjøvet senere

• Bofellesskap privat 1 og 3 (Olandsjordet og Marisberg) – skjøvet senere

• Østre Mørfjær boligfelt – skjøvet senere

• Areal (Arendal havn KF) – redusert investering i 2027 og 2028

• Infrastruktur Eydehavn (terminal, bygg, ISPS) (Arendal havn KF) – skjøvet senere

• Ny kai – Eydehavn (Arendal havn KF) - tatt ned

Finansforvaltning

Tabellen nedenfor viser utviklingen i investeringsgjelden for perioden 2025 - 2028.

Tabell: Utvikling i investeringsgjeld 2025 - 2028.

I perioden ligger det inne en netto økning i lånegjeld på 1,8 mrd. kroner i 2028 sammenlignet med 2024. Dette er fordelt med 269 mill. kroner øking for Arendal kommune ekskl. selvkost, 398 mill. kroner økning knyttet til selvkost, 1 mrd. kroner økning for Arendal eiendom og 77,5 mill. kroner økning for Arendal havn.

Endringer utregning av minimumsavdrag for foretak og kommunen

Kommunen betaler avdrag på lånegjelden, begrenset til minimumsavdraget gitt i kommunelovens § 14-18. Minimumsavdraget sikrer at lån nedbetales i takt med verdireduksjonen på lånefinansierte investeringer.

En presisering av hvordan minimumsavdrag skal beregnes når en kommune har foretak, fører til en endring i hvordan Arendal kommune og foretakene beregner minimumsavdrag fra tidligere praksis. Minimumsavdraget må nå beregnes per foretak. Dette fører til at foretakene må betale høyere minimumsavdrag og at Arendal kommunes minimumsavdrag reduseres tilsvarende. Minimumsavdraget øker mest for Arendal havn, som nesten dobler sitt minimumsavdrag med den nye beregningsmetoden.

Arendal havn KF har tidligere år varslet at de trolig vil ha behov for avdragsutsettelse i 2025 og 2026, selv før denne endringen. I 2025 og 2026 er det lagt opp til at Arendal kommune overfører henholdsvis 21,3 og 10,4 mill. kroner til Arendal havn KF for å dekke økte renter og avdrag.

Økt gjeld fører til økte minimumsavdrag

Minimumsavdraget øker ved økt gjeld, og må finansieres over kommunens og foretakenes driftsbudsjett. I 2028 vil minimumsavdraget samlet være 73,5 mill. kroner høyere enn i 2024 for Arendal kommune konsolidert. Avdragene fordeler seg som følger i planperioden; 19 % hos Arendal kommune ekskl. selvkost, 29 % på selvkost, 40 % hos Arendal eiendom KF og 12 % hos Arendal havn KF.

Startlån

Forskrift om lån fra Husbanken er grunnlaget for de kommunale utlånene som forvaltes av NAV. Det er per september 2024, 1 milliard kroner som er utlånt til startlån. De senere årene har det vært en stor økning i innvilgede startlån. Kombinert med stadig høyere innvilgede lånebeløp og økte renter, øker dette kommunens risiko for tap på startlån, særlig hvis boligprisene faller.

Kommunedirektøren foreslår å søke Husbanken om 150 mill. kroner pr. år i planperioden for å møte behovet til de innbyggerne som trenger hjelp for å etablere seg i eid bolig.

Gjeldsforvaltning; likviditet, rentestrategi og finansiell risiko

Kommunens finans- og gjeldsforvaltning skjer i samsvar med gjeldende kommunelov og tilhørende

Figur: Utvikling minimumsavdrag Arendal kommune konsolidert (inkludert selvkost og kommunale foretak) 2024-2028

finansforskrift og finansreglementet, sist revidert i juni 2024 (13/6-2024, SAK 86/2024) Forvaltningen skal redusere kommunens samlede finansielle risiko.

Finansiell risiko er et sammensatt begrep, og tar opp i seg elementer som bl.a. renterisiko, likviditetsrisiko, refinansieringsrisiko og operasjonell risiko. Alt etter hvilken strategi kommunen har i gjelds- og finansforvaltningen, vil ulike risikoelementer være av varierende betydning.

Likviditet: For kommunen vil usikkerhet med hensyn til likviditetsforvaltning være av mindre betydning. Kommunen har jevnt over hatt tilfredsstillende likviditet og kun bankinnskudd som finansiell aktiva i balansen. Kommunen har dermed hatt lav likviditetsrisiko. I 2024 har dette bildet endret seg ved at likviditeten er blitt vesentlig strammere. Kommunen har mulighet til å ha overtrekk på 150 mill. kroner hos hovedbankforbindelsen Sparebanken Sør. Denne trekkrettigheten har foreløpig ikke vært benyttet.

Rentestrategi og renterisiko: Gjeldsforvaltningen i kommunen gjennomføres med mål om å holde rentekostnadene lave og forutsigbare, samtidig som det ikke tas en for høy risiko. I tillegg har den som hensikt å gi en god spredning både når det gjelder låneprodukter og aktører i markedet.

Låneopptakene foretas i henhold til vedtatt investeringsbudsjett. Det tas opp felles lån for kommunen og foretakene for å sikre en enhetlig strategi. Dette bidrar til å redusere renterisikoen til kommunen.

Renterisikoen representerer likevel den største finansielle risikoen for Arendal kommune. Denne var særlig merkbar i 2023 da markedsrentene økte betydelig.

I 2024 har markedsrenten Nibor 3 mnd. ligget nær helt flatt på ca. 4,7 %. Styringsrenten til Norges Bank ble 14.12.2023 økt til 4,5 % og har etter dette vært uendret. Per ultimo oktober forventes det uendret rente fram til mars 2025, og da en reduksjon på 0,25 %.

Tabellen under viser forventende snittrenter på kommunens lånegjeld og tilhørende renteutgifter i økonomiplanperioden:

Tabell: Renteutgifter Arendal kommune konsolidert (inkludert selvkost og kommunale foretak) 2025-2028

Snittrenten for kommunens lån har økt fra 3,67 % per 31.12 i 2023, til en forventning på 4,07 % for 2024. Økningen i snittrente har sammenheng med at lån med utløp eller renteregulering i 2024 er refinansiert til en høyere rente. Kommunen har gjennom 2023 og 2024 redusert andelen sertifikatlån av den totale låneportefølje og dermed lån med kort løpetid. Økte renter på bankinnskudd samt økt kalkylerente på selvkost har bidratt til å redusere netto renteeffekt.

Refinansiering med lengre løpetider kan medføre økte renteutgifter på lang sikt, selv om de er lavere på kort sikt, samtidig som det gir et mer stabilt rentenivå for kommunen. Kommunedirektøren ser at det vil være behov for at en vesentlig andel av låneopptak i økonomiplanperioden gjøres med mellomlange og lange rentebindinger. Dette vil redusere renterisikoen og øke forutsigbarheten på rentekostnadene.

Renteutgiftene i økonomiplanperioden vil stige betydelig i forhold til 2024, men usikkerheten knyttet til rentebanene er ikke like store som ved inngangen til 2023. Videre utvikling er avhengig av om Norges Bank får tatt ned inflasjonen til ønsket nivå.

Det er i 2024 inngått en ny rentebytteavtale på 250 mill. kroner. Per oktober 2024 har kommunen rentebytteavtaler på totalt 1 mrd. kroner. Disse bidrar til å redusere renterisikoen på låneporteføljen.

Refinansieringsrisiko: For å redusere refinansieringsrisikoen er det minimum tre måneders løpetid på sertifikatene i 2024. I tillegg undersøkes behovet for finansiell rating av kommunen i lys av innføringen av Fundamental Review of the Trading book, som er foreslått gjeldende fra 01.01.2025. Denne kan påvirke kommunens refinansiering- og renterisiko på grunn av økte krav til bankenes marginer for ikke-ratede kommuner.

Operasjonell risiko: Økonomi- og finansreglement, med tilhørende internkontroll og gode rutiner på gjennomføring av låneopptak, reduserer den operasjonelle risikoen for kommunens gjeldsforvaltning.

Konsekvenser

Kommunen er i en situasjon hvor investeringsgjelden er vesentlig høyere enn årlige brutto driftsinntekter. I økonomiplanperioden vil investeringsgjelden øke med 35 % fra 2024 nivå, og avviket fra handlingsregelen økes fra 340 mill. kroner i 2024 til 1,3 mrd. kroner i 2028.

Den planlagte økningen av investeringsbudsjettet medfører at lånegjelden øker med 1,8 mrd. kroner sammenlignet med 2024 nivå for Arendal konsolidert, noe som fører til at renteutgifter og minimumsavdrag samlet vil være 107 mill. kroner høyere i 2028 enn i 2024. For Arendal kommune eksl. selvkost vil renter og avdrag være 14,4 mill. kroner høyere (18 % økning), selvkost 31 mill. kroner høyere (28 % økning), Arendal eiendom KF 53,1 mill. kroner høyere (30 % økning), Arendal havn KF 8,4 mill. kroner høyere (22 % økning) i 2028 sammenlignet med 2024.

Handlingsregelen for gjeld og reglementet for finans- og gjeldsforvaltningen skal sørge for at kommunen har mest mulig forutsigbare finansutgifter. Fastrentene og rentebytteavtalene på netto renteeksponert gjeld bidrar til å dempe renterisikoen.

Det samlede gjeldsnivået er så høyt at renteøkninger utover prognosen vil kunne føre til betydelige merutgifter for kommunen. Dersom kommunens gjennomsnittlige rente øker med 1 prosentpoeng utover prognosen, vil dette medføre merutgifter på 52-69 mill. kroner hvert år som må tas fra drift.

Totale investeringer

Planlagte investeringsnivået i HØP 2025-2028 er nesten dobbelt så høyt som i HØP 2024-2027. De største brutto investeringene kommer i 2026 og 2027, og skyldes bygging av heldøgns omsorgssenter på Saltrød, flytting av agder renovasjon, store investeringer hos Arendal havn, samt mange andre store investeringer i disse årene.

Figuren nedenfor viser brutto investeringer fordelt på kommunen, selvkost (VA) og foretakene samt årlig låneopptak (startlån er holdt utenfor):

Figur: Sum brutto investeringer Arendal kommune, selvkost (VA), Arendal eiendom KF, Arendal havnevesen KF og låneopptak 20252028

Tabellen nedenfor viser brutto investeringer og finansiering fordelt på kommunen, selvkost (VA) og foretak.

Tall i 1000 2025 2026 2027 2028

Investeringer

Arendal kommune ex. VA

Eiendom KF

(VA)

Havnevesen KF

Finansiering

Tabell: Sum brutto investeringer Arendal kommune, selvkost (VA), Arendal eiendom KF, Arendal havnevesen KF

2028

Investeringer i Arendal kommune

Tabellen nedenfor viser brutto investeringer og finansiering pr. sektor med unntak av

og konserninterne avdrag er holdt utenfor.

Prosjektoversikt per sektor med utfyllende kommentarer finnes i sektorkapitelene.

Tabell: Sum brutto investeringer pr. sektor ekskl. selvkost i Arendal kommunen med finansering 2025-2028

De største investeringene i HØP 2025-2028 er:

• Flytting Agder Renovasjon, 250 mill. kroner.

• Infrastruktur Kunnskapshavna del 3, 74,5 mill. kroner

• VA Vindåsen - Helle (rammefinansiert), 30 mill. kroner

• Veilys – oppgradering fra umålte til målte anlegg, 21,4 mill. kroner

• Østre Agder Brannvesen - biler og utstyr, 20 mill. kroner

• Opprustning bruer, 19,8 mill. kroner

• Kommunalteknikk og geodata - biler og maskiner, 17 mill. kroner

• Solborg trafo, beredskap, ladestruktur og garderober m.m., 13,8 mill. kroner

• Longum Nord VA-infrastruktur, 13 mill. kroner

• Inventar omsorgsenhetene, 8 mill. kroner

Prosjektoversikt med kommentarer til de store prosjektene finnes under sektorkapitlene for Økonomi og strategi, Helse og mestring, Kultur og inkludering, Oppvekst og utdanning og Samfunn og næring.

Selvkost

Tabellen nedenfor viser brutto investeringer for selvkost med finansiering, som inkluderer vann, avløp, oppmåling og feiing.

Investeringer

Finansiering

Momskompensasjon

Tilskudd/andre inntekter

Overføring

eiendom

Tabell: Sum brutto investeringer selvkost i Arendal kommunen med finansering 2025-2028

Oversikt over samtlige investeringsprosjekter for Arendal kommune finnes under obligatoriske oversikter.

Investeringer i Arendal eiendom

KF

Tabellen nedenfor viser brutto investeringer og finansiering for Arendal eiendom KF.

i 1 000

Investeringer

Tabell: Sum brutto investeringer og finansiering for Arendal eiendom KF 2025-2028

I 2028 fører høye tilskudd og salgsinntekter til at det ikke er behov for låneopptak, og at Arendal eiendom i

stedet vil betale høyere avdrag på lån.

De største investeringene er (budsjett i 4års-perioden):

• Heldøgns omsorgssenter Saltrød

• Videre utvikling av Solhaug

• Felles vaskeri og produksjonskjøkken

• Marisberg

• Natvig felt B

• Østenbuskogen boligfelt

• Østenbutoppen kommunalt formål

• Østre Mørfjær boligfelt

• Færvik BOS - ombygging

• Private bofellesskap

• Boliger med bemanning - rus og psyk.

• Tilrettelagte boliger for rus og psykisk helse med lav boevne

• Kjøp og utvikling av bygg og tomter

• Utfasing av fluoriserende lyskilder

• Endring demografi/oppfølging skolebruksplan

• ENØK tiltak (solceller og bergvarme formålsbygg)

• Formålsbygg brukerstyrte endringer

Oversikt over samtlige investeringsprosjekter for Arendal eiendom KF finnes under obligatoriske oversikter.

Heldøgns omsorgssenter Saltrød

Bystyret vedtok 09.04.24 at nytt heldøgnsomsorgssenter skal plasseres på Saltrød. Arendal kommune v/planavdelingen fortsetter arbeidet med områdeplanen som forutsettes vedtatt ila 2025. Fra foretakets side er det svært viktig for fremdriften og økonomien i byggeprosjektet, at områdeplanen også ivaretar prosjektets behov for fleksibilitet og kostnadskontroll.

Videreutvikling Solhaug

Bystyret vedtok 10.10.24 å bygge om Solhaug til 26 omsorgsboliger med utvidelse dagsenter til 101,2 mill. kroner inkl. mva.

Felles vaskeri og produksjonskjøkken

Bystyret vedtok 10.10.24:

1. Bystyret vedtar å starte forprosjekt for bygging av kjøkken/vaskeri i Agderparken nord. Midler til forprosjekt med oppstart i 2025 innarbeides i HØP 25-28.

2. Arendal bystyre ber administrasjonen, så snart som mulig, forespørre kommunene i Østre Agder om de er interessert i å kjøpe tjenester innen mat og vaskeritjenester.

Arendal eiendom KF igangsetter forprosjekt i tråd med vedtak pkt. 1 i 2025. Kommunedirektør ivaretar pkt.2 i vedtaket.

Marisberg

Videreutvikling av Marisberg boligfelt på Tromøya med varierende boligmiks tilpasset at området ligger nært skole og barnehage - eneboliger, rekkehus og mindre flermannsboliger/leiligheter. Antall boenheter er avhengig av type bolig/andel konsentrert bebyggelse.

Natvig felt B

Kommunalt eiet tomteområde som er ferdig regulert til boligformål. Planen åpner for inntil 89 boenheter i

variert boligmiks – eneboliger, rekkehus og flermannsboliger, deriblant bofellesskap. Området kan selges under ett eller oppdelt i enkelttomter. Sistnevnte krever opparbeidelse av infrastruktur.

Østenbuskogen boligfelt

Nytt boligfelt på Myra. Anslagsvis 200 enheter med varierende boligmiks (eneboliger, rekkehus og mindre flermannsboliger/leiligheter)

Antall boenheter er avhengig av type bolig/andel konsentrert bebyggelse.

Østenbutoppen - kommunalt formål

Arendal kommune eier et område på Myra som er avsatt til offentlig formål. Vi ser et økt behov for å kunne tilby kommunen slike arealer hvor det kan settes opp ulike typer formålsbygg eks. lager, kontor.

Østre Mørfjær boligfelt

Nytt boligfelt i tilknytning til batterifabrikken på Eyde energipark. Området er i forbindelse med kommuneplanen tatt ned betraktelig i areal. Anslagsvis 200 boenheter med større andel konsentrert bebyggelse (flermannsboliger) Totalt antall enheter vil være avhengig av både opparbeidelsesgrad og boligmiks. Inntekter og kostnader vil være avhengig av markedet.

Færvik BOS - ombygging

Fremdrift Færvik BOS – ny sak i bystyret 10.10.24 vedtok å igangsette byggeprosjekt i tråd med saksfremlegget med 38,5 mill. kroner inkl. mva. Det skal også etableres midlertidige moduler for noen beboere mens byggeprosjektet pågår, kostnader til dette innarbeides i kommunens driftsbudsjett.

Private bofellesskap

De private bofellesskapsgruppene er i ulike faser grunnet reguleringsarbeid og gruppenes egne avklaringer. For tre av gruppene har foretaket igangsatt utforming av tegninger/skisser sammen med arkitekt, og sendt inn forespørsel til husbanken om tilskudd. Det påpekes at økte byggekostnader gjør det utfordrende å realisere prosjektene, og det jobbes med kostnadsreduserende tiltak.

Privat BOF 1. - Waglegårdsveien, for 8 personer. Her pågår det en større reguleringsplan for området hvor bofellesskapet har avsatt område i starten av feltet. Utforming av bygg sees på også i forbindelse med reguleringsplan. Fremdrift er avhengig av reguleringsplanen og bygging av noe infrastruktur.

Privat BOF 2. – Bjorbekk/Nygård, for 6 personer. Reguleringsplan er ferdigstilt og det er i gang med anbudskonkurranse. Byggestart i 2025.

Privat BOF 3. – Marisberg. Tomten er byggeklar. Gruppen er ikke fulltallig, og det må vurderes hvor lenge tomten kan holdes av til dette formålet. Tomten kan selges eller brukes til andre formål.

Privat BOF 4. – Natvig, for 6 personer. Gruppen er nylig blitt redusert til 5 personer, de arbeider med å finne en 6.beboer. Reguleringsplanen er klar, og arbeid med planlegging og prosjektering fortsetter i løpet av høsten.

Privat BOF 5. – Stuenes. Det planlegges med tomt på gamle Stuenes gård for 6 personer. Det foreligger skisser på tegninger og husbankforespørselen er godkjent. Det arbeides med reguleringsplanen og avklaringer mot statsforvalter. Prosjektet er avhengig av fremdrift reguleringsplan.

Boliger med bemanning – rus og psyk.

Det er behov av 4 boliger med heldøgns bemanning for alvorlig syke personer rus/ROP tilsvarende Eydehavn bofellesskap. Må ikke blandes med 2+2 (overgangsbolig). Denne boligen bør ikke ligge for sentralt og skal kunne ivareta alvorlig psykisk syke ROP brukere som ikke klarer å bo sammen med mange personer i et større bofelleskap. Det kan være bruker som utfordrer samfunnsvernet. Det skal være stort fokus på kommunal behandling og tett oppfølging fra FACT team av brukerne i disse boligene. Enheten i

kommunen arbeider med avklaringer og behov som må på plass før Arendal eiendom KF igangsetter.

Tilrettelagte boliger for rus psykisk helse med lav boevne

Presset på midlertidige boliger er stort. Årsaken til dette er lav boevne som medfører slitasje utover det normale når man bor i ordinære boliger. Denne brukergruppen har som regel større utfordringer med rus eller psykiske helse, som medfører behov for forsterkede boliger. Utfordringen her er å finne egnede tomter.

Kjøp og utvikling av tomter og boliger

Prosjekter omfatter kjøp av boliger, mindre eiendomsutviklingsprosjekter, erverv av tomt til boliger.

Avdeling for eiendomsutvikling arbeider med å utvikle områder for kommunale formål. Dette for å kunne ha handlingsrom med å kjøpe aktuelle eiendommer, samt starte reguleringsarbeider og annet arbeid som inngår som en del av aktuelle eiendomsutviklingsprosjekter.

Avdeling for boligforvaltning i Arendal eiendom KF har ansvar for kommunale utleieboliger. Det er økende behov for tilrettelagte boliger (permanente boliger som er særlig tilpasset brukergruppen), midlertidige boliger og eneboliger.

Utfasing fluoriserende lyskilder

Forskrift om utfasing av fluoriserende lyskilder (produktforskriften) medfører at lysstoffrør og kompaktlysrør utgår av produksjon og handel. Dette betyr i praksis at belysning i kommunale bygg slukker dersom ikke lysarmaturer erstattes med nye LED armaturer. Det er svært mange lysarmaturer i kommunens formålsbygg som benytter disse lysstoffrørene. Levetid på LED belysning er 20-25 år og tiltakene vil gi miljøgevinst, redusert energiforbruk og redusert innkjøp av lysstoffrør.

Endring demografi/oppfølging skolebruksplan

Disse midlene benyttes til tilpasninger i skoler og barnehager, som det ikke er mulighet for å løse i den vanlige driften. Eksempler på bruk er tilpasning av helsesykepleierkontor på skoler, tilpasning av kjøkken og spiseforhold ved SFO ved Stinta skole, spesialrom Moltemyr skole, grupperom på Nedenes skole og tilpasninger til elever med syn- og hørselsutfordringer og andre handikap.

ENØK tiltak (solceller og bergvarme formålsbygg)

Strategidokumentets har mål om at egenprodusert energi skal utgjøre minimum 10 % av totalt energiforbruk innen utgangen av 2027. Tiltakene vil være en kombinasjon av solcelleinstallasjoner og bergvarme på kommunale formålsbygg. Tiltakene reduserer kommunens driftsutgifter til energi samt reduserer økonomisk risiko i et ustabilt energimarked.

Formålsbygg brukerstyrte endringer

Prosjekter omfatter ombygninger og tilpasninger, samt lovpålegg på omsorgsbygg, kultur- og idrettsbygg, barnehager og skolebygg, lovpålagte myndighetskrav, brukerstyrte endringer og eksisterende svømmebasseng. Eksempler er behov for bygningsmessige tilpasninger knyttet til endringer i behov ved kommunale enheter, lukking av brannavvik etter branntilsyn, lukking av bygningsmessige avvik etter vernerunder og inneklimakartlegginger.

FINANSIERING

Tilskudd

Det er i perioden budsjettert med tilskudd knyttet til ombygging av Solhaug, bofellesskap og heldøgns omsorgs senter. Dette drar ned samlet låneopptak for Arendal eiendom KF med 405 mill. kroner i perioden 2025-2028.

Salgsinntekter

Det ligger forventede salgsinntekter tilknyttet salg av eiendommer og private bofellesskap på 237 mill. kroner i perioden, som drar ned samlet låneopptak for perioden 2025-2028.

Investeringer i Arendal havnevesen KF

Tabellen nedenfor viser brutto investeringer og finansiering for Arendal havnevesen KF.

Investeringer

investeringer

Finansiering

Momskompensasjon

Tilskudd/andre inntekter

Overføring fra drift

Salg eiendom

Lån

finansering

Tabell: Sum brutto investeringer og finansiering for Arendal havnevesen KF 2025-2028

De største investeringene er:

• Infrastruktur Eydehavn (terminal, bygg, ISPS), 75 mill. kroner

• RoRo kai 2024, 45 mill. kroner

• Areal (tilrettelegging og kjøp), 40 mill. kroner

• Håndteringsutstyr, 20 mill. kroner

• Teknisk utstyr/infrastruktur - hovedprosjekt, 20 mill. kroner

Infrastruktur Eydehavn (terminal, bygg, ISPS)

Når RoRo-rampen er ferdigstilt, må havnen etablere nødvendig infrastruktur og bygninger for å legge til rette for RoRo-operasjoner.

Roro kai 2024

Eydehavn skal utvikles til en multifunksjonell havn, hvor nødvendige godstyper og mengder skal håndteres effektivt i tråd med bystyrets vedtak av 21. oktober 2021 (Masterplan). En RoRo-rampe er et avgjørende havneinfrastrukturtiltak som vil bidra til økt fleksibilitet og konkurransekraft for regionens næringstransport.

Areal

Bystyret vedtok i 2020 (saksnr. 111/2020) å være en strategisk og langsiktig eier av arealer og kaiområder på Eydehavn. Arendal havn KF må investere i å klargjøre områdene for kommersiell bruk. Områdene som grenser til RoRo-rampen må være kommersielt anvendelige, ellers vil RoRo-rampen ikke ha noen økonomisk verdi.

Håndteringsutstyr

RoRo-operasjoner vil kreve ulike typer maskiner eller et økt antall av de som havnen allerede har. Havnen må derfor anskaffe flere maskiner for å håndtere økningen i godsvolumet.

Teknisk utstyr/infrastruktur - hovedprosjekt

Rammebevilgning som skal dekke flere mindre investeringsbehov.

Oversikt over samtlige investeringsprosjekter for Arendal havnevesen KF finnes under obligatoriske oversikter.

Utvikling finansiell handlingsregel - investering

Lånegjeld

Kommunens vedtatte handlingsregel sier at netto lånegjeld (inkl. selvkost) ikke skal overstige 100 % av brutto driftsinntekter. Ved starten av planperioden er kommunen i en situasjon hvor investeringsgjelden er en halv milliard høyere enn brutto driftsinntekter. Investeringstakten øker betydelig i planperioden, og når en topp i 2027, hvor investeringsnivået er 1,7 mrd. kroner over nivået for handlingsregelen. Ved slutten av planperioden er netto lånegjeld 1,3 mrd. kroner over nivået i handlingsregelen (netto lånegjeld 124 % av brutto driftsinntekter).

Økt investeringstakt fører også til at renteutgifter og minimumsavdrag øker betydelig grunnet det høye rentenivået i dagens marked.

Figur: Utvikling av netto lånegjeld og avviket fra handlingsregelen 2025 - 2028 (mill. kroner kroner).

Tall i mill. kroner 2025

Netto lånegjeld (eksl. startlån)

Handlingsregel (100% av brutto driftsinntekter) - konsolidert

Netto lånegjeld / brutto driftsinntekter (handlingsregel)

Tabell: Utvikling i netto lånegjeld (eksklusive startlån) og avviket fra handlingsregelen 2025 - 2028 (mill. kroner).

Markedsmessige investeringer med lav eller middels risiko skal holdes utenfor handlingsregelen for netto lånegjeld. Kommunen har vurdert at det ikke foreligger prosjekter som faller innenfor denne kategorien per dags dato.

Evaluering av handlingsregelen for gjeld

Under behandling av langsiktig investeringsplan 2025-2034 (Sak 24/7830), vedtok bystyret å evaluere handlingsregelen for gjeld sett opp mot realistisk budsjettering.

Definisjon og forutsetninger

I denne evaluering legger vi til grunn at realistisk budsjettering innebærer at investeringene er på et nivå hvor kommunen evner å bevare stabil tjenesteproduksjon og har et tilstrekkelig stort disposisjonsfond til å kunne håndtere inntekts- og utgiftssjokk, i tråd med anbefalinger utviklet av KS.

Det finnes flere definisjoner av gjeld på kommunenivå. Med mindre en kommune har høye investeringsinntekter eller store disposisjonsfond anbefales det å bruke netto lånegjeld (inkl. selvkost) fratrukket ubundne investeringsfond som andel av brutto driftsinntekter som gjeldsindikator. KS sin generelle anbefaling er at netto lånegjeld maksimalt bør være 85 % av brutto driftsinntekter 1 .

Dagens handlingsregel for gjeld

Arendal har verken høye investeringsinntekter eller store disposisjonsfond, og bruker netto lånegjeld (inkl. selvkost) som gjeldsindikator i handlingsregelen for gjeld.

Arendal kommunes vedtatte handlingsregel for gjeld sier at netto lånegjeld for Arendal kommune (inkl. selvkost) maksimalt skal være 100 % av brutto driftsinntekter. Videre sier handlingsregelen at markedsmessige investeringer med lav eller middels risiko skal holdes utenfor handlingsregelen for gjeld. Kommunen har vurdert at det ikke foreligger prosjekter som faller innenfor denne kategorien per dags dato.

Sammensetting av netto lånegjeld Arendal kommune

I mange kommuner ligger all gjeld direkte i kommunen og de vil kunne bruke kommunekasse tall direkte i sine gjeldsberegninger.

Arendal kommune har en uvanlig sammensetning av kommunekasse og foretak, netto lånegjeld må derfor justeres for å være sammenlignbar med netto lånegjeld i KS sin anbefaling.

Hvis Arendal kommune bruker kommunekassetall vil kun 45 % av kommunes faktiske netto lånegjeld regnes med, henholdsvis Arendal kommune eks. selvkost 20 % og selvkost 25 % av total netto lånegjeld. Konsoliderte tall som også inneholder Arendal eiendom KF og Arendal havn KF brukes derfor til beregning av netto lånegjeld.

Arendal eiendom KF (44 % av netto lånegjeld 2025)

Arendal kommune har organisert drift og utvikling av kommunens eiendommer i Arendal eiendom KF. Arendal eiendom KF betaler inn renter til Arendal kommune og renteinntekten er dermed del av Arendal kommunes brutto driftsinntekter, mens avdrag på gjeld er en utgiftspost i foretaket. Begge deler blir reflektert i husleien som Arendal kommune betaler til Arendal eiendom, og påvirker derfor både kommunens brutto driftsinntekter og utgifter til leie av bygg. Det er derfor viktig at denne gjelden inkluderes i handlingsregelen for gjeld, selv om den ligger i et foretak.

Selvfinansierte prosjekter hos Arendal eiendom

I tillegg til å bygge og drifte kommunale bygg har Arendal eiendom KF selvfinansierte eiendomsutviklingsprosjekter, noe som kan tale for at disse investeringsprosjektene ikke bør være en del av handlingsregelen for gjeld. Vi anbefaler likevel at denne gjelden tas med i handlingsregelen for gjeld fordi:

• Renter inngår som inntekt i kommunens netto driftsinntekter. Hvis gjelden tas ut fra netto lånegjeld må renteinntekter korrigeres i brutto driftsinntekter, noe som er både tidkrevende og unødvendig kompliserende.

1] «Anbefalinger om nivå på sentrale økonomiske nøkkeltall for kommunal sektor». Arendal kommune har vært med i referansegruppe og fått tilgang rapport og verktøy før publisering og har fått lov til å referere til rapporten. Per 24.10.2024

• Det kan ta flere år fra investeringen gjøres til salgsinntektene er realisert, noe som innebærer en risiko for kommunen.

• Fremtidige salgsinntekter er med i utregningen av handlingsregelen, over tid reduserer disse prosjektene gjeldssiden av handlingsregelen, og har en positiv effekt på gjeldsnivået

Arendal havn KF (8 % av netto lånegjeld 2025)

Arendal havn KF er i utgangspunktet selvfinansiert, noe som isolert sett taler for at denne gjelden ikke bør være med i handlingsregelen. Det er likevel tungtveiende grunner til at Arendal havns gjeld bør være er med i handlingsregelen for gjeld:

• Renter inngår som inntekt i kommunens netto driftsinntekter. Hvis gjelden tas ut fra netto lånegjeld må renteinntekter korrigeres i brutto driftsinntekter, noe som er både tidkrevende og unødvendig kompliserende.

• Selv om disse prosjektene er selvfinansierte, innebærer de en finansiell risiko for kommunen fordi lånet ligger hos kommunen.

• Kommunen er forpliktet til å dekke inn kostnadene hvis havnen ikke kan betale sine renter og avdrag (plikt til å dekke inn året etter).

Arendal havn KF har tidligere år meldt behov for avdragsfrihet i 2025 og 2026 på grunn av økte investeringer på havnen. Kommunedirektøren har delvis innvilget avdragsfrihet i HØP-perioden for å hindre at havnen ikke klarer å dekke sine kostnader. I 2025 og 2026 er det lagt opp til at Arendal kommune overfører henholdsvis 21,3 og 10,4 mill. kroner for å dekke økte renter og avdrag. Dersom havn leverer underskudd i 2025 er Arendal kommune ansvarlig for å dekke inn dette i et allerede presset budsjett. På bakgrunn av dette anbefales det at Arendal havns gjeld bør være en del av kommunens handlingsregel for gjeld, selv om havnen i utgangspunktet er selvfinansiert.

Renter og avdrag må dekkes av driftsbudsjettet

Renter og avdrag må dekkes av kommunen og foretakenes årlige driftsbudsjetter, og påvirker derfor direkte kommunen og foretakenes tjenesteproduksjon og handlingsrom. Det er derfor viktig at all relevant gjeld inkluderes i handlingsregelen for gjeld og at handlingsregelen følges tett opp.

Hvis investeringsbudsjettet i HØP-perioden vedtas vil samlede renter og avdrag for Arendal kommune (inkludert selvkost og foretak) være 107 mill. kroner høyere i 2028 enn de er i 2024. 54 % av kostnadene ligger hos foretakene, hvor av 45 % hos Arendal eiendom KF og 9 % hos Arendal havn KF.

Renter og avdrag

Tabell: Renter og avdrag Arendal kommune konsolidert (eksklusivt startlån)

Konklusjon

Kommunedirektøren anbefaler at dagens definisjon, hvor konsoliderte tall ligger til grunn for beregning av netto lånegjeld i handlingsregelen beholdes.

8 Arbeidsgiverstrategi

Fremtidsrettet organisasjon

Arbeidsgiverstrategien beskriver hvordan ledere og ansatte skal jobbe for å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling ikke kommer av seg selv. Vi har forventninger til faglig utvikling, godt lederskap og et arbeidsmiljø preget av mangfold og arbeidsglede.

I samarbeid har tillitsvalgte og ledere utarbeidet erklæring om ledelse som bygger på verdiene fra arbeidsgiverstrategien. Som ledere i Arendal kommune er vi fellesskapets tjenere innenfor bystyrets prioriteringer og rammer, og innenfor gjeldende lovverk. Ledelse handler ikke om oss selv, men om å legge til rette for at våre ansatte kan utføre sine oppgaver med engasjement og kvalitet.

Gjennom godt lederskap og godt medarbeiderskap skal kommunen beholde og rekruttere kompetente medarbeidere.

Organisasjonshierarki

Faste ansatte og årsverk per sektor. Kilde: Kommunens HR-system per 9.10.2024.

Status

Satsingsområde

Lærlingesatsingen

Status 2023

100 Antall lærlinger

Kommentar

Heltidskultur 60 % Andel heltidstidsansatte hele kommunen

Heltidsandel helse og mestring

49% Andel heltidstidsansatte helse, omsorg og levekår

Sykefravær 8,46 % Totalt hele kommunen

Likestilling og mangfold

25% Andel menn hele kommunen

Lærlingesatsingen er gjennomført og alle kvalifiserte søkere i barne- og ungdomsarbeiderfag og helse- og omsorgsarbeiderfag fra Sam Eyde videregående skole får plass.

Arbeidet med heltidskultur har hatt en god utvikling de siste årene, men veksten i andelen heltidstilsatte er lavere siste år enn tidligere år. Vi nærmer oss det første målet om 50 % heltidstilsatte i helse og omsorg.

Sykefraværet i 2023 endte på 8,46 % (ikke feriekorrigerte tall). Det legemeldte fraværet var 7,2 %. Det er noe lavere enn legemeldt fravær for alle kommuner samlet i 2023, som var på 7,7 %.

Kommunen har en svært skjev kjønnsfordeling blant ansatte med vesentlig flere kvinner enn menn. Det er flest ansatte i aldersgruppen 40-50.

Mål

For å møte utfordringene over er det viktig at kommunen er en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsgiver. Særlige satsingsområder for handlingsplanperioden 2025-2028 er:

• Opprettholde antall lærlinger i kommunen i henhold til vedtatt lærlingestrategi.

• Videreføre arbeidet med å iverksette de sentrale og lokale partenes intensjonserklæring om heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene, men også i oppveksttjenestene.

• Å skape et større mangfold blant kommunens ansatte, øke kompetansen på mangfolds ledelse og sikre gevinster av et mer mangfoldig miljø.

• Utvikle og opprettholde intensiteten i arbeidet med å nå sykefraværsmålene i alle sektorer.

• Digitalisering av tjenester og prosesser gjennom IKT Agder-samarbeidet. Kvalitetssikring og effektivisering gjennom kontinuerlig læring og forbedring.

Prioriteringer og tiltak for å nå målene

Vi er en attraktiv organisasjon

Heltidskultur

Deltidsstillinger, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren, er en nasjonal utfordring. I Arendal forsterkes utfordringen ytterligere av levekårsproblematikken på Sørlandet.

Utfordringene med deltid er mange:

• Brukerne må forholde seg til mange hjelpere – jo flere som skal dele på jobben, jo flere mennesker må den enkelte bruker lære seg å kjenne.

• Deltid gir dårlig utnyttelse av kompetent og knapp arbeidskraft som for eksempel sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere.

• Deltid gir unødvendig stort kontrollspenn og administrasjon for leder – mindre tid til fag og ledelse.

• Deltid er dårlig for likestilling og gir uforutsigbar inntekt, manglende tilgang på lån, uforutsigbar arbeidstid, uforutsigbar fritid og lav pensjon

Heltidskultur innenfor helse og mestring spesielt

Vi startet på rundt 27 % i januar 2017 og er på 48 % i oktober 2024. Målet er å konsolidere oss over 50 % i løpet av 2024. Kommunen har hatt en meget god utvikling de siste årene i arbeidet med å skape heltidskultur. Andre kommuner og regioner tar kontakt med oss for å høre om hvordan vi har jobbet.

Heltidsarbeidet skjer i tett samarbeid med de tillitsvalgte. Det jobbes mye med å endre kultur og

holdninger. Det har vært behov for mye ny kunnskap, og vi har hatt mange personalmøter og samlinger hvor heltid har vært tema. I likhet med alle andre kommuner som har jobbet med dette har vi også måttet håndtere utfordringen med økt antall helgetimer. De ansatte i Arendal kommune jobber flere helgetimer nå enn i 2017. Sektoren jobber med flere ulike måter å organisere turnus på for å få dette til. I juni 2024 nedsatte kommunedirektøren en arbeidsgruppe for å intensivere heltidsarbeidet. Helgetimer er fortsatt et sentralt tema og det er et faktum at det er i helg kommunen har mest vakante stillinger. Antall helgetimer vil derfor være et viktig tema i arbeidet. Undersøkelse av ufrivillig deltid blant ansatte fra 1. kvartal 2024 viser at flere medarbeidere takker nei til økt stilling fordi med medfører et økt antall helgetimer. I 2024 jobbes det videre med oppgavedeling og organisering av tjenestene. Dette er et vanskelig omstillingsarbeid, og et godt og tett samarbeid med ansatte og tillitsvalgte er svært viktig for oss. TØRN-prosjektet skal bidra til å sikre god arbeidsdeling mellom de ulike yrkesgruppene i sektoren.

Det er mange fordeler med hele stillinger. For brukere av tjenestene betyr det bedre kontinuitet og høyere kvalitet. Det vil være flere kjente ansikter for pasientene når det er de samme ansatte som yter tjenestene gjennom uka. For samfunnet betyr dette mye for likestilling og yrkesdeltagelse. Ikke minst har kommunen behov for arbeidskraften til kvalifisert helsepersonell både nå og i årene som kommer. For den enkelte ansatte betyr hele stillinger en lønn å leve av, muligheter for lån i banken, forutsigbar fritid og arbeidstid, trygg pensjon, oppsigelsesvern og større muligheter til å leve et liv uten å være avhengig av andre. For kommunen som arbeidsgiver betyr det at vi kan bruke mindre tid på administrasjon av små stillinger og heller bruke ressursene våre på kvalitet og fag. Alt tyder på at arbeidsmiljø, kompetanse og sykefravær blir positivt påvirket av at kommunen klarer å tilby flere hele stillinger.

I tillegg er deltid dyrt. Kommunen sparer rundt 6 mill. kroner. i året i faste kostnader ved å ha færre ansatte i større stillinger sammenlignet med 2017.

Helse, miljø, sikkerhet og læringskultur

For å styrke læringskulturen i kommunen har det over flere år vært jobbet systematisk med å øke antallet avvik vesentlig. Arbeidet har vært vellykket og det oppfattes å være en generell forståelse i organisasjonen av at avvik handler om læring og forbedring. Enhetene er kommet langt i dette arbeidet og jobber både på systemnivå og med enkeltsaker som handler om forbedring. Det høye antallet avvik tilsier at ansatte opplever det som naturlig og trygt å melde avvik. Et viktig prinsipp i Arendal kommune er at HMSutfordringer skal løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Dette følger av den desentraliserte organiseringen og henger tett sammen med vår tro på at ledere og medarbeidere som gis tillit og myndighet løser problemene best.

For å gjøre HMS-arbeidet mest mulig relevant har vi et særlig fokus på emosjonelle og relasjonelle belastninger, samt arbeid med risikovurderinger. HMS- og kvalitetsutvalg i de enkelte virksomhetene har en viktig nøkkelfunksjon i dette arbeidet. Det er anbefalt at alle HMS- og kvalitetsutvalgene jobber systematisk for å forebygge emosjonelle belastninger.

Tiltak i perioden:

• I samarbeid med vår bedriftshelsetjeneste pågår det et større arbeid i HMS- og kvalitetsutvalgene for å revidere og fornye risikovurderinger.

• Anskaffe et nytt kvalitets- og avvikssystem gjennom IKT Agder-samarbeidet (implementering i løpet av første halvår 2025)

• Opprettholde og øke bruken av avvikssystemet i enhetene for å vedlikeholde læringskulturen som er skapt.

• Årlig revisjon av HMS-handlingsplanen for Arendal kommune.

• Grunnleggende HMS-opplæring for nye ledere og verneombud i samarbeid med Agder Arbeidsmiljø IKS

• Fokus på å utarbeide enkle veiledninger for bruk av avvikssystemet for å kunne gjøre ansatte bedre i stand til å ta i bruk system.

• Årlige HMS-samlinger for ledere, verneombud og tillitsvalgt

• Tett samarbeid med HVO og vernetjenesten for å bidra til at læringskulturen opprettholdes

Samarbeid for å nå målene

Kommunen har et tett samarbeid med mange andre aktører for å nå målene innenfor arbeidsgiverstrategien:

• Det er et godt samarbeid mellom Østre Agder-kommunene, og samarbeidet foregår innenfor flere områder og arenaer. Blant annet gjennom arbeidsgivernettverk og gjennom forvaltningsgrupper i IKT-Agder samarbeidet.

• I arbeidet med å få ned sykefraværet er samarbeidet med fagforeningene og vernetjenesten sentralt. I tillegg bidrar Agder Arbeidsmiljø IKS, AS3, People@Work, NAV og KS. Kommunen har et tett og godt samarbeid med alle involverte.

• Samarbeidet om digitalisering og IKT-drift omfatter hele Østre Agder, Vennesla, Setesdalskommunene og Agder fylkeskommune.

• Digi Agder er et nettverkssamarbeid for digitalisering hvor alle kommunene på Agder deltar sammen med fylkeskommunen. Målet med nettverket er en bedre digital infrastruktur og gode løsninger for innbyggerne på Agder Kommunen har et godt samarbeid med opplæringskontorene for de ulike yrkesfagene og med fylkeskommunen generelt om lærlinger.

• Kommunen jobber videre for å påvirke andre arbeidsgiver i Agder til å ta imot flere lærlinger.

• Arendal kommune er sertifisert som "Likestilt Arbeidsliv"-arbeidsplass. En del av dette arbeidet er å delta i nettverk med andre private og offentlige arbeidsgivere i Agder.

• Arendal kommune er deltaker i KS prosjektet “Inn i jobb”. Dette prosjektet har som mål å motvirke utenforskap ved å få unge mellom 18-30 år, som står utenfor skole og arbeid, inn i kommunale jobber. I dette prosjektet er Arendal kommune i nettverk med andre kommuner. I prosjektgruppen er både tjenestene og tillitsvalgte representert.

Vi er nyskapende

Digitalisering og innovasjon er en forutsetning for at kommunen skal kunne levere gode tjenester til innbyggerne i årene fremover. Vi skal være nyskapende i tjenesteutviklingen ved å ta i bruk ny teknologi, kontinuerlig jobbe med tjenesteutvikling og skape en sunn kultur for deling, læring og samhandling. Vi skal sette søkelys på bærekraftige utvikling ved å forvalte ressursene mest mulig effektivt og dette krever et fokus på digitalisering og innovasjon. I arbeidet med ny teknologi må vi sikre godt personvern og god informasjonssikkerhet samtidig som vi tar ut gevinstene som teknologien muliggjør.

En fremtidsrettet organisasjon er avhengig av å bruke og være med å utvikle digitale løsninger. I hovedsak brukes standardiserte løsninger med ulike grader av tilpassinger. Identifisering av hvor en bør gjøre tilpassinger, hvor en kan bruke en standardisert løsning og hvor en må tenke helt nytt er essensielt for å bruke ressursene riktig. Nyskapende kan også være å bruke eksisterende digitale løsninger på nye måter hvor man for eksempel ser på arbeidsprosesser.

Et av satsningsområdene vil være testing og bruk av ulike KI-verktøy for å kartlegge områder hvor de bidrar til mer bedre og mer effektiv drift. Dette kan være bruk av generativ KI innen saksbehandling, men også bruk av mer spesialiserte KI verktøy for enkeltområder.

Vi er en inkluderende arbeidsplass

Lærlingesatsingen

Arendal kommune er en av Agders største lærlingebedrifter. Som en sentral samfunnsaktør, og tjenesteleverandør for Arendals befolkning, må kommunen sikre kvalifisert arbeidskraft i kommunen i

årene som kommer. Videre er det en del av kommunens samfunnsansvar å sikre at ungdommer som starter et utdanningsløp mot et fagbrev sikres muligheter til å fullføre med lærlingeplass. Mangel på læreplass er den viktigste enkeltårsaken til at ungdom dropper ut av yrkesfag. På den annen side viser erfaringer at fagbrev for den enkelte nærmest er en garanti for jobb eller videre utdanning.

I tillegg til økningen i kommunale lærlingeplasser, som satsingen legger opp til, vil kommunen i samarbeid med opplæringskontorene arbeide for å stimulere andre offentlige og private virksomheter til også å opprette tilstrekkelig antall lærlingeplasser.

Etter flere år med økning er kommunen nå på et nivå hvor målet er å opprettholde det antall lærlinger som skal til for at 100% av de kvalifiserte søkerne til lærlingeplass i de store kommunale fagene (helsefag og barne- og ungdomsfag) får lærlingeplass. I årene fremover vil viktige tiltak handle om å sikre tilstrekkelig antall veiledere i kommunen, samt fortsette å jobbe med god kvalitet i opplæringsløpet for lærlingene.

Det å tilby unge arbeidsplasser gjennom et læringsløp har vært en viktig strategisk satsning i Arendal kommune i mange år. Dette er et konkret tiltak som ikke bare skal sikre kompetent arbeidskraft i regionen i årene fremover, men også hindre utenforskap.

I utgangen av august 2024 hadde vi totalt 130 lærlinger og lærekandidater i ulike læreløp. Det tilsvarer 2,7 læringer og lærekandidater per 1000 Innbygger.

Selv om alle kvalifiserte elever i de store kommunale fagene som søkte i 2024 fikk plass, har vi ikke klart å fylle opp alle lærlingeplassene. Per 2.tertial har vi 6 lærlingeplasser ledig. Innsøkingen til læreplasser er noe redusert sammenlignet med tidligere år. For at flere ungdommer skal søke læreplass, er det viktig at lærlingene våre opplever og deler positive opplevelser fra læretiden. Her spiller veilederne en stor rolle. Det er viktig for kommunen å ha gode og motiverte veiledere som gir god oppfølging og som ønsker å være veileder. Dette er noe vi vil følge opp fremover.

Ellers er Agder på toppen nasjonalt i antall løpende lærekontrakter med 2,4 kontrakter per 1 000 innbyggere. Nasjonalt snitt er 1,62 kontrakter per 1 000 innbyggere.

Lavere sykefravær

Mål for sykefraværet i 2024 er satt til ambisiøse 6,5 %. I praksis vil det si at Arendal kommune i så fall vil være blant de beste kommunene i Norge. Målet vurderes som mulig, men med høy risiko. I arbeidet med å få ned sykefraværet jobbes det både med forebyggende, universelle og individuelle tiltak.

Tiltak i arbeid med sykefravær:

• Forbedringsarbeid basert på 10-faktormodellen fra KS medarbeiderundersøkelse.

• Støtte til og utvikling av ledelse og partsamarbeid – Neste opplæring i Hovedavtalen er planlagt januar 2025

• En god grunnmur av gode rutiner for rask og tett oppfølging av sykefravær.

• Tett samarbeid med bedriftshelsetjenesten om forebyggende tiltak

• Søkelys på bruk av bransjeprogrammene "En bra dag på jobb" som en del av IA-avtalen

• Prosjektet HMS i skolen – forebygging av emosjonelle belastninger er videreført som et implementeringsprosjekt rettet mot ansatte i skolene.

• Oppfølging av HMS- og kvalitetsutvalgene i arbeidet med risikovurdering som et forebyggende tiltak

• Oppfølging av skoler og barnehager for å sørge for at rutiner etablert i samarbeid med People@work følges opp videre

• Lederopplæring med søkelys på det praktiske sykefraværsarbeidet

• Lederstøtte til ledere som ønsker bistand i avdelinger med høyt sykefravær

• Bruk av "Raskere frisk" som leveres av AS3

• Aktiv bruk av ekspertbistand

• Omplasseringer til annet passende arbeid for ansatte som av helsemessige årsaker ikke kan fortsette i sin stilling

Likestilling og mangfold

Arendal kommune jobber aktivt og målrettet med å fremme mangfold og inkludering, i tillegg jobber vi planmessig med å hindre diskriminering og utenforskap gjennom konkrete prosjekter som blant annet “Inn i jobb”, “Flyktninger i jobb” og “Arbeid til flere”.

Dette arbeidet ser vi som helt nødvendig for å ivareta både arbeidsgiver- og samfunnsansvaret vi har som kommune. Vi vet at komplekse utfordringer som levekårsutfordringer og ubenyttede ressurser hindrer regional vekst, derfor må kommunen gå foran for å få flere i arbeid.

Gjennom samarbeid med NAV har enhet kommunalteknikk og geodata åpnet opp for arbeidspraksis av arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn og høyere utdanning. Formålet er å gi disse relevant arbeidserfaring og språkpraksis, samtidig som begge parter øker kulturell kompetanse. Et slikt praktikantprogram er med på å systematisere inkludering- og mangfoldsarbeidet.

For å kunne lykkes med mangfolds- og likestillingsarbeid jobber vi med bevisstgjøring gjennom holdningsskapende tiltak og setter tydelig krav for sosial bærekraft. Vi jobber med en revidering av arbeidsgiverstrategien, hvor en ny mangfoldserklæring vil inngå i den nye utgaven. Arbeidsgiverpolitikken skal tydeliggjøre hvordan vi på systemnivå skal arbeide med å fremme likeverdige arbeids-, lønn- og utviklingsmuligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Kommunen har en ambisjon om å speile samfunnet for å bedre tjenesteleveransen.

Et konkret tiltak er opplæring i mangfoldsrekruttering gjennom tilskuddsmidler fra IMDi.

Gjennom sertifiseringsordningen Likestilt Arbeidsliv, som er et faglig fyrtårn for sosial bærekraft, jobber vi systematisk med de 7 innsatsområdene som ivaretar likestillings- og mangfoldskriteriene. Dette er forankret i kommuneplanens samfunnsdel, arbeidsgiverstrategien, handlingsplan mot rasisme og diskriminering og LIM-planen for Agder (likestilling, inkludering og mangfold). Det jobbes frem mot resertifisering våren 2025.

Etisk bevissthet og refleksjon

Etisk bevissthet er viktig i Arendal kommune. Ansatte, ledere og folkevalgte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Våre ansatte skal være gode yrkesutøvere som står inne for egne handlinger og vurderinger. Arbeid som utføres skal være i samsvar med lover, regler, retningslinjer og vedtak. Arbeidet skal utføres slik at det tåler offentlig oppmerksomhet og slik at alle som blir berørt blir behandlet på en rimelig måte i en helhetlig sammenheng.

Kommunen har i henhold til arbeidsmiljøloven egne rutiner for varsling. Det er et mål for Arendal kommune at kritikkverdige forhold skal avdekkes og behandles. Kommunen er avhengig av at svikt i prosedyrer, rutiner og tjenestetilbud påpekes, meldes og om nødvendig varsles.

Arbeidsgiverpolitikken i Arendal kommune skal tilrettelegge for et trygt og åpent arbeidsmiljø og vi ønsker derfor åpenhet om kritikkverdige forhold. I tråd med arbeidsmiljøloven har alle ansatte i Arendal kommune rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, samtidig som bestemmelsene gir arbeidstakeren vern mot gjengjeldelse. Kommunen ønsker å ha en god ytringskultur, og legger forholdene til rette for intern varsling.

9 Samfunn og næring

Beskrivelse av sektor

Samfunn og næring skal bidra til utvikling av Arendal gjennom å legge til rette for gode og trygge lokalsamfunn, attraktive boliger for alle, nok næringsarealer, bærekraftig samfunnsutvikling og samskaping med næringsliv og utviklingsaktører i Agder.

Befolkningsvekst, flere arbeidsplasser for alle og en bærekraftig klima- og naturforvaltning er sentrale virkemidler for å redusere levekårsutfordringene og sikre en bærekraftig økonomi for kommunen.

Samfunn og næring består av 6 enheter og stab samfunn og næring:

Kommunalteknikk og geodata (105 årsverk) består av virksomhetene: Maskiner og anlegg, Mobilitet, Geodata, Prosjekt, Drift og vedlikehold VA og VA Plan og miljø. Enheten skal legge til rette for effektiv, sikker og robust infrastruktur innenfor rammene av forsvarlig kostnadsvekst. I 2025 er samarbeid med omkringliggende kommuner særlig et satsingsområde.

Næringsutvikling (6 årsverk) skal legge til rette for vekst i nye og eksisterende bedrifter i Arendal. Enheten skaper og deltar på møteplasser for næringslivet og skal bidra til gode rammebetingelser for bærekraftig vekst i Arendal. Tilrettelegging for grønn industri og styrking av reiselivet er særlige satsinger i 2025.

Byutvikling, plan og byggesak (27 årsverk) behandler planer og byggesaker etter plan- og bygningsloven. Enheten har ansvaret for områdeutvikling i sentrum og på Saltrød, His og Krøgenes. I 2025 rulleres kommuneplanens arealdel og arbeidet med en sentrumsstrategi ferdigstilles.

Vitensenteret Sørlandet (20 årsverk) er en regional aktør og tilbyr kunnskapsbaserte utstillinger, opplevelser og undervisningstilbud knyttet til samfunnsaktuelle områder og realfag. Vitensenteret har også ansvaret for Raet besøkssenter i Arendal. I 2025 er det særlig søkelys på bærekraftig og robust drift av vitensenteret i samarbeid med Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Kvinesdal kommune.

Østre Agder brannvesen (56 årsverk) er et vertskommunesamarbeid som ivaretar forebygging og bekjempelse av branner og andre akutte ulykker i kommunene Åmli, Vegårshei, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Froland og Arendal. Enheten består av avdelinger for beredskap, inkludert redningsdykkersamarbeid, forebygging og administrasjon, samt interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA).

Sekretariatet for Østre Agder-samarbeidet (6 årsverk). Østre-Agder-samarbeidet jobber for å fremme regionens interesser overfor nasjonale myndigheter sentralt og i Agder, samt overfor Agder fylkeskommune som regional utviklingsaktør på vegne av innbyggere, kommuner og næringsliv i denne del av Agder. Arendal kommune er vertskommune for sekretariatet.

Stab samfunn og næring (2 årsverk) har ansvar for tverrfaglig samhandling i og utenfor sektoren, prosjekter og oppgaver innenfor området klima, miljø, samfunnsutvikling og kommuneplanens samfunnsdel.

Satsingsområder, mål og prioriteringer

Livskvalitet

Alle i Arendal er i arbeid, aktivitet eller utdanning

Enhet næringsutvikling prioriterer satsingen «Jobb til flere» i tett samarbeid med næringslivet. Målet er å senke terskelen for at bedrifter kan ta inn personer som står utenfor ordinært arbeid, samtidig som bedriftene dekker sitt behov for arbeidskraft.

Enhet kommunalteknikk og geodata fortsetter sitt praktikantprogram for høyt utdannende innvandrere.

Vitensenteret skal være en god førstegangs arbeidsgiver for ungdom og gi muligheter for studenter og elever til å bruke Vitensenteret som arbeidsplass.

I Arendal har alle en trygg og god bolig

Sektoren arbeider med områdeutvikling for å legge til rette for nok og variert boligbygging, gode bomiljø og bærekraftig arealforvaltning. I 2025 har følgende satsinger prioritet:

I samarbeid med grunneiere og næringsdrivende fortsetter samarbeid om fortetting og transformasjon av Krøgenes. Det må utarbeides en plan for offentlig og privat finansiering av planen. Videre konsekvenser av arbeidet må følges opp i handlingsplanperioden og forankres i bystyret.

• Områdereguleringsplan for Saltrød ferdigstilles.

• Avklare videre fremdrift for å oppfylle kommunens og fylkeskommunens forpliktelser knyttet til områdeplan og utbyggingsavtale for His.

For å sikre behov for utleieboliger blant annet til ansatte i internasjonalt næringsliv vil det med Arendal

Eiendom i førersetet og i samarbeid med utbyggere/entreprenører sees på muligheter for å realisere flere utleieprosjekter.

I Arendal er alle trygge og inkludert i samfunnet

TEDxArendal benyttes som arena for å inkludere våre internasjonale innbyggere, ungdom og flykninger i frivillig arbeid. Målet er å styrke sosialt fellesskap, skape gode nettverk og gi reell arbeidstrening med mulighet for en arbeidsattest.

Kommunen støtter arbeidet til Welcome Hub og Relocation Agder for å ta godt imot og beholde internasjonale arbeidstakere og deres familier.

Bærekraftig vekst

Arendal har 55 000 innbyggere i 2040

Vekst i innbyggere og arbeidsplasser gir økte inntekter til kommunen og er en kritisk faktor for samfunnsutvikling i Arendal kommune. Samfunn og næring skal sikre at kommunen er attraktiv og godt rigget for vekst. I 2025 vil sektoren prioritere følgende for å bidra til befolkningsvekst:

• Kommuneplanens arealdel revideres med mål om å effektivisere produksjon på byggesak og plansaker. Innbyggerne skal oppleve kommunen som tilgjengelig og fleksibel. Samtidig skal det være lett å forstå hvilke lover og retningslinjer kommunen må følge i plan- og byggesaker.

• Områdeutvikling på Krøgenes, Saltrød og His og ferdigstilling av en sentrumsstrategi. Sentrumsstrategien vil løfte opp behovet for å gjøre noen strategiske valg for å komme videre.

• Befolkningsvekst fører med seg økt bruk av og belastning på kommunens infrastruktur. En av kommunens viktigste oppgaver er å sikre nok vann med god kvalitet og forhindre forurensing som følge av utslipp. Det er en kjerneoppgave å skifte ut og fornye kommunens vann- og avløpsnett samt å opprettholde et effektivt og trygt veinett. Vi skal effektivisere og øke sikkerheten gjennom digitale løsninger og styrket kompetanse.

Sammen med organisasjoner og offentlige aktører, bidrar næringslivet til å skape et bærekraftig lokalsamfunn. Næringspolitisk handlingsplan - Grønn vekst, viser retning og tiltak for hvordan kommunen jobber, sammen med næringslivet og fagbevegelsen, for å støtte det grønne skiftet gjennom omstilling i eksisterende næringsliv og tilrettelegging for ny grønn industri

Det er 4 500 nye arbeidsplasser i Arendalsregionen innen 2030

Kommunen satser offensivt på samarbeid med aktører i hele Eyde Material Park om å realisere en av Norges største grønne industriparker med sirkulær økonomi som prinsipp. Det er opprettet et samarbeidsprosjekt der kommunen deltar sammen med grunneiere og næringsaktører.

Etableringen av Morrow Batteries har åpnet for at Arendal i dag har kapasitet i form av næringsarealer til å ønske ny grønn industri velkommen til kommunen. Næringslivet må selv sørge for lønnsomme bedrifter, men for å tiltrekke seg arbeidskraft til nye arbeidsplasser er de avhengige av et attraktivt lokalsamfunn der folk ønsker å bo og arbeide. Derfor samarbeider Arendal kommune bredt med privat næringsliv, offentlige aktører og utdanningsinstitusjonene for å sikre at vi er rustet for vekst.

I tillegg til grønn industri ønsker Arendal også vekst og verdiskaping innen bærekraftige blå næringer. Regionens offshorebedrifter har høy kompetanse og gir konkurransefortrinn inn mot nye maritime satsinger. Vitensenteret Sørlandet satser stort på marin formidling finansiert av eksterne midler.

Reiselivsnæringen har lang tradisjon og er svært viktig for Arendal. Kommunen jobber aktivt gjennom vedtatt reiselivsstrategi for å bidra til kompetansedeling, styrke samarbeid og identifisere mulige synergier som øker næringens samlede kapasitet. Der enkeltaktører har begrenset kapasitet skal samarbeid likevel muliggjøre vekst i omsetning.

Arendal er en av de største jordbrukskommunene i regionen og landbruket utgjør samlet sett en av de

største private virksomhetene i kommunen. Omsetningen og investeringene har store lokale ringvirkninger. Både næringspolitisk handlingsplan og tiltaksplan for landbruket 2023 - 2027 omfatter en rekke tiltak for å øke verdiskaping fra landbruket.

Det offentlige og private arbeidsliv har god tilgang på riktig kompetanse

Tilgang på riktig kompetanse er kritisk for at bedrifter skal lykkes i Arendal. Knapphet på kompetanse er en økende utfordring og gjør det nødvendig å satse på regionalt samarbeid om utdanning og kvalifisering.

En viktig oppgave for sektoren er å tiltrekke utdanningsmiljøer og -institusjoner til kommunen, samarbeide med Universitetet i Agder og Fagskolen i Agder om utdanningstilbud og satsinger. I tillegg ønsker kommunen å opprettholde eller øke lokal tilstedeværelse av viktige kompetanseaktører som for eksempel:

• Havforskningsinstituttets avdeling i Flødevigen: Sameid med UiA og Agder fylkeskommune om utbygging av avdelingen i Arendal.

• Blå kompetansehub i Arendal: I samarbeid med Innakva klynge, Vitensenteret Sørlandet og øvrige kompetansemiljøer i regionen.

• Vitensenteret Sørlandet: I samarbeid med Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Kvinesdal kommune og Universitetet i Agder om konkrete satsinger for å øke motivasjon og interesse for realfag, grønn industri og marine næringer hos barn og unge.

• TEDxArendal: I samarbeid med næringslivet opprettholde Arendals posisjon på kartet som en av verdens beste TEDx-arenaer og derfor en relevant nettverks- og innovasjonsarena for næringslivet og unge i regionen.

Vi tar vare på naturmangfoldet og landbruket

Naturmangfoldet har verdi både som livsgrunnlag, opplevelsesverdi og utgangspunkt for verdiskapning. Kommunene har en nøkkelrolle i å sikre at naturen blir forvaltet på en god måte og gjennom dette bidra til å stanse tapet av naturmangfold. Landbruk er på sin side arealforvaltning, og det er avgjørende at det legges føringer for forbruk av areal til nedbygging og infrastruktur.

Sektoren følger opp tiltak i vedtatt kommunedelplan for naturmangfold og tiltaksplan for landbruket. I 2025 prioriteres særlig:

• Som en del av rulleringen av kommuneplanens arealdel gjennomføres det planvask (gjennomgang av eldre reguleringsplaner for å vurdere om de er i tråd med vedtatt arealpolitikk) og forbedring av retningslinjer for å sikre god og kunnskapsbasert arealbruk.

• Samarbeid på tvers av aktører i kommunen for å følge opp tiltak i kommunedelplan for naturmangfold. Øke kunnskapsgrunnlag og gi god informasjon.

• Jordvernsstrategi

• Plan for masseforvaltning som en del av arbeidet med kommuneplanens arealdel

• Reduksjon av direkteutslipp fra avløp.

• Marin grunnkartlegging skal bidra med nødvendig nøkkelkunnskap når Arendal kommune skal planlegge hvordan vi skal utvikle, bruke og beskytte våre sjøområder i fremtiden.

Arendal skal vokse, men samtidig redusere utslippene og bli en 1,5 graders by innen 2040 I løpet av 2025 fornyes kommunens klima- og energiplan og plan for trafikksikkerhet skal rulleres. Arendal kommune har en særlig utfordring knyttet til forventede økte utslipp fra ny industri. I denne sammenhengen er det helt nødvendig å kartlegge i hvilken grad en økning i lokale utslipp vil bidra til reduserte utslipp nasjonalt og globalt.

Konkrete satsinger i 2025:

• Arealstrategiene følges opp for å redusere transportutslipp

• Fornye avtalen som sykkelby 2025-2028 med mål om flere sammenhengende gang- og sykkelveier og gode sykkelparkeringer.

• Samarbeid med fylkeskommunen, Statens vegvesen og AKT om gode løsninger for kollektivtrafikk og reduksjon i trafikk på Kystveien.

• Miljøtiltak i kommuneorganisasjonen, blant annet reduksjon i bilparken og miljøfyrtårnsertifiserting av alle enheter.

Tillit og demokrati

I Arendal har vi kultur for samskaping

Sektor samfunn og næring utgjør samlet sett en liten del av kommunens budsjett- og oppgaveportefølje. Sektorens samfunnsoppdrag er imidlertid stort og helt nødvendig for at vi skal lykkes som velferdssamfunn i årene fremover. En situasjon der Arendal mister arbeidsplasser eller blir preget av fraflytting som følge av liten attraktivitet vil få store konsekvenser for kommunens øvrige tjenester.

For at kommunen skal lykkes med samfunnsutvikling er det å lykkes med samskaping en kritisk faktor. Det handler om at alle aktører får mer verdi ut av hver enkelt krone og at vi forvalter fellesskapets ressurser sammen. Sektoren har lang erfaring med samskaping og kan vise til mange suksesshistorier. Svært mange av sektorens satsinger skaper mange flere ganger inntekter til kommunen enn de ressursene vi legger inn. Noen eksempler som videreføres i 2025:

• Østre Agder-samarbeidet

• Oppstart av arbeid for å realisere interkommunalt samarbeid om renseanlegg

• Østre Agder brannvesen

• Vitensenteret Sørlandet

• Områdeutvikling i samarbeid med grunneiere og næringsliv på Krøgenes

• Utvikling og realisering av Eyde Material Park

• Utviklingsmiljø for bedrifter i Sørlandet kunnskapshavn

• WelcomeHub Agder

• Deltakelse i prosjektet Go:Leif (Interreg-prosjekt for å utvikle ladeinfrastruktur for el-båter)

• Ressursgruppe for uønskede hendelser knyttet til industrietableringer

• Medvirkningsprosesser i planlegging

• TEDx Arendal

Vi har god beredskap tilpasset samfunnets utvikling for å ivareta innbyggernes trygghet

Samfunnssikkerhet er et viktig hensyn som skal ivaretas i regional og kommunal areal- og samfunnsplanlegging. Dette følger blant annet av plan- og bygningsloven som slår fast at planer skal «fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.». Dette får blant annet betydning for hvilke områder som kan bygges ut og hvordan utbygging kan skje. Samfunnssikkerhet er et gjennomgående tema i planleggingen.

Østre Agder brannvesens hovedoppgave er å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen i regionen. Hovedoppgaven er å forebygge og bekjempe brann og ulykker sånn at ingen omkommer som følge av brann og å unngå tap av kulturhistoriske og materielle verdier. For å lykkes legger enheten vekt på samarbeid internt og eksternt, dialog, øvelser, kursing og kompetanseheving. Enhetens tjenester og kompetanse skal reflektere planlagt økning i befolkningsvekst og nødvendig beredskap som følge av nye industrietableringer.

Vurderinger knyttet til beredskap og konsekvenser av klimaendringer vurderes i alt arbeid med å utvikle og forvalte kommunens vann- og avløpsanlegg. Arbeidet med ny hovedvannledning fra Rore til Arendal er prioritert. Det er satt i gang et arbeid for å kartlegge overvannsproblematikk i kommunen med ønske om å utarbeide en strategi.

Vedlikehold og sikring av veier og broer er et kontinuerlig arbeid. Arendal har mye kommunal vei.

Prosjekter som prioriteres kommer frem av investeringsplanen. I 2025 skal plan for trafikksikkerhet rulleres.

Planoversikt og planbehov

Plan

Agderparken nord

Areal- og transportplan for arendalsregionen (ATP)

Arendals reiselivsstrategi 2022-2026

Barbu - kommunedelplan

Bevaringsverdig bebyggelse - kommunedelplan

Boligstrategi

Strategi for by- og bydelsutvikling - Byplan 2023

E18 Dørdal-Grimstad - kommunedelplan

E18 Tvedestrand-Arendal - kommunedelplan

Estetiske retningslinjer for plan- og byggesaksbehandling

Grønnstruktur - kommunedelplan

His bydelssenter - kommunedelplan

Husholdningsrenovasjon - hovedplan 2017-2027

Klima og energi - kommunedelplan 2019-2023

Klima og energi - handlingsplan 2019 - 2023

Kommuneplanens arealdel 2023 - 2033

Kommuneplanens samfunnsdel 2020 - 2030

Kvalitets- og funksjonsveileder for utomhusanlegg

Landbruksplan - tiltaksplan 2023 - 2027

Myra-Bråstad - kommunedelplan

Naturmangfold - kommunedelplan

Næringsarealstrategi 2017 - 2030

Næringspolitisk handlingsplan 2024 - 2027

Sentrumsplan 1993

Småbåthavner - kommunedelplan 2010-2020

Sti- og løypeplan

Sykkeltrafikk i Arendal - kommunedelplan 20112030

Trafikksikkerhet - kommunedelplan 2016 - 2020

Vurdering

Vedtatt i 2018, mindre endringer i 2024

Samarbeidet om planen er pågende og ledes av fylkeskommunen.

En oppdatert plan fra 2022 som samsvarer med overordnede satsingsområder.

Vedtatt i 2007

Vedtatt i 2003 - "for sikring og videreutvikling av bevaringsverdig bebyggelse og områdene rundt."

Vedtatt 2022

Vedtatt i 2014. Oppdatert strategi for by- og bydelsutvikling inngår i forslag til arealstrategier til kommuneplanens samfunnsdel 2025-2040, og vil også inngå i ny sentrumsstrategi og ny arealdel. Disse planene vil erstatte Byplan 2023.

Vedtatt 2022

Vedtatt i 2012

Vedtatt i 2006

Vedtatt i 2005

Vedtatt 2017

Vedtatt i 2017

Vi har behov for å revidere planen, inkl. handlingsplan. Arbeidet har startet.

Revideres sammen med ny klima- og energiplan

Status År

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Oppheves 2024

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Revideres 2025

Revideres 2025

Revisjon av kommuneplanens arealdel er i gang. Planprogrammet vedtatt 29.08.24. Mål om vedtak sommeren 2025 Revideres 2025

Forslag til ny kommuneplan samfunnsdel har vært ute på høring. Mål om at ny plan vedtas i januar 2025 Revideres 2025

Vedtatt i 2015

En oppdatert tiltaksplan fra 2023 som samsvarer med overordnede satsingsområder.

Vedtatt i 2009.

Ny plan, vedtatt i juni 2024. Samsvarer med overordnede satsingsområder.

Vedtatt i 2017

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Revidert i 2024, vedtatt i juni 2024. Samsvarer med overordnede satsingsområder. Videreføres

Utdatert plan fra 1993. Har startet arbeidet med ny sentrumsstrategi

Vedtatt i 2009

Vedtatt i 2009.

Vedtatt i 2011

Vedtatt i 2016

Oppheves 2024

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Revideres 2025

Unødvendig bruk av plast 2019 - 2023

Vannforsyning og avløp - hovedplan 2014-2023

Sentrumsstrategi

Jordvernstrategi

Mobilitetsplan

Driftsbudsjett med endringer

Samfunn og næring

og pensjon

Østre Agder: Ny finansieringsmodell merinntekter tas ut, jf. vedtak i KDU 19.4.2024

Innkjøp (bedre kontraktsoppfølging)

Tilskudd til fylkeskommunen for ny vei Neskilen til havna

Økte utgifter vei drift pga. overtakelse av nye veier

Økte kostnader til brøyting/strøing av veier, prisjustering av faste avtaler med kontraktører

Parkering: prisjustering faste avtaler Giant Leap og Kredinor ved parkeringshåndheving

Parkering: prisjustering faste avtaler vintertjenester og pengetransport

Parkering: prisjustering av fakturering av driftsavtaler med p-husene

Vei- og gatelys: 60% veilysmedarbeider - avtalen med Østre Agder går ut

Sentrumsgater: økte kostnader til brøyting av sentrum på gunn av utlysning ny avtale

Husleie Vitensenter Arendal indeksregulering 4%

ØA felles veilys: reduksjon 50 % årsverk veilys - AKs andel

Arealplaner: Inntekt meglerpakker fordeles mellom servicesenter 67% og Arealplaner 33 %

Arealplaner: Forventet tilskudd (renter og avdrag) fylkeskommunen, investeringsprosjekt bydel His. Kommunen må forskuttere privat andel, samt dekke egenandel i prosjekt, jmf. utbyggingsavtale.

Husleie Sørlandets kunnskapshavn (konsumprisindels jfr leiekontrakt)

- 1201 Komgeo

Selvkost - 1208 Byutvikling, plan og byggesak

Justering feil i budsjett - flytting av midler fra Organisasjon og utvikling

De viktigste tiltakene tas inn i ny klima- og energiplan. Planen opphører. Oppheves 2025

Vedtatt i 2014. Revidert hovedplan skal etter planen vedtas i løpet av 2024. Revideres 2024

Ny strategi Ny plan 2025

Ny strategi Ny plan 2025

En begrenset mobilitetsplan inngår som en del av rulleringen av kommuneplanens arealdel Ny plan 2025

IKT-utgifter til sektorens fagsystemer overført fra Organisasjon og utvikling

Sektorens husleier FDV til Arendal eiendom overført fra sektor Økonomi og strategi

Tiltak

Redusere antall turistverter fra 2025, mer digital tjeneste

avtalen med Visit Sørlandet

Saksbehandling regionalt næringsfond dekkes av regionalt næringsfond

Redusere samarbeidsprosjekter med næringslivet

ØABV - kutte 8 deltidsstillinger

ØABV - reduserte utgifter til innkalling "10minutter" Arendal brannstasjon

ØABV - kutte UMS tillegg Arendal brannstasjon

IUA (ingen innbetaling i 2025)

ØABV - ikke ansette vakanse i administrasjonen (40% stilling)

ØABV - salg av alarmer

ØABV - øke salg av undervisning

landbruksstøtte

småbåthavner

Kutte fra 4 til 1 vedlikeholdsrunder på veilys

Reduksjon 1,3 årsverk kommunalteknikk (ikke selvkost)

Østre Agder: Reduksjon i ett årsverk - digitalisering

Nedtrekk

leasing biler

5%

sektorens andel av 100 årsverk

Kommunedirektørens forslag til sektorramme samfunn og næring

Konsekvensjusteringer

Østre Agder: ny finansieringsmodell

Fra 2025 lå det inne en mulig innsparing/inntekt på 16 mill. kroner som følge av ny finansieringsmodell i Østre Agder-samarbeidet. I kommunedirektørutvalget 19. april 2024 ble det besluttet å opprettholde finansieringsmodellen uten endringer.

Innkjøp: bedre kontraktsoppfølging

Kutt som fordeles ut på enhetene med forventning om innsparing som følge av bedre kontraktsoppfølging rundt innkjøp.

Tilskudd til fylkeskommunen for ny vei fra Neskil til Havna

Det ble i 2022 inngått avtale mellom Arendal kommune og Agder fylkeskommune om finansering av ny vei

fra Neskil til Arendal Havn. Kostnadene til veien ble fordelt likt mellom partene med nedbetalingstid på 15 år. Første avdrag fra Arendal kommune ble betalt i 2023. For 2024 ble midlene tildelt gjennom 1. tertial og videreføres nå i handlingsplanperioden.

Prisjusteringer vei og endring i årsverk knyttet til vei- og gatelys

Det er lagt inn prisjusteringer for veidrift som følge av løpende avtaler og justering som følge av ny avtale med kontraktører for brøyting og strøing.

Det er gjort en avtale med Østre Agder om at Arendal kommune tar over oppgavene knyttet til veilys i Østre Agder. Kostnader i Østre Agder er tatt ned og det er lagt inn en økning hos Kommunalteknikk og geodata

Økt stilling til forebygging – Østre Agder brannvesen

Det er tidligere vedtatt en styrking av Østre Agder brannvesen med en stilling til forebygging. Økningen i tabellen viser Arendal kommunes andel av stillingen.

Justeringer selvkost

Som følge av årlig gjennomgang av selvkostmodellen og en reduksjon i kalkylerenten i modellen vil inntekter fra selvkost dekke mindre av kommunens renteutgifter fra 2025. Dette varierer naturlig fra år til år og må justeres hvert år etter beregninger.

Sektorens husleie FDV til Arendal Eiendom

Beløpet er overført fra Økonomi og strategi. Dette er nytt og må gjennomgås i mer detalj på sektornivå når fordelingsmodellen for kostnadene er kjent for sektoren.

Tiltak

Redusere antall turistverter fra 2025, mer digital tjeneste

Det har de siste årene vært ansatt 4 turistverter i Servicesenteret, og disse har hatt base i Kloa. Vertene har ikke vært sett i sammenheng med andre sesongansatte som yter service til turistene, dvs. havneverter, verter ansatt av Arendal By AS og ansatte i Vitensenteret Sørlandet. Målsettingen er å utvikle et samlet opplegg hvor alle turistvertene i sentrum kan gi lik informasjon til turistene, at vertene blir mer synlig i bybildet, og at informasjon kan gis flere steder i byen, som f.eks. biblioteket.

Redusere samarbeid med Visit Sørlandet

Arendal kommune har i dag en avtale om kjøp av tjenester til publisering og vedlikehold av web-siden www.visitarendal.com. Det er mulig å inngå en 50 % avtale, og gjøre noe av jobben selv. Vi forutsetter da at kommunen får mer kontroll på publiseringen og at Arendal blir mer synlig på Visit Sørlandet enn i dag.

Redusere samarbeidsprosjekter med næringslivet

Besparelsen gjelder avslutning av to samarbeidsprosjekter hvor kommunens forpliktelser går ut i 2024: Tilskudd til Lydløs-festivalen og utbygging Fremtidsutsikten.

Saksbehandling næringsfondet dekkes av fondet

Arendal leier inn ekstern saksbehandlingshjelp til fondssakene, og dekker kostnadene over driftsbudsjettet. Vi mener det er riktig at disse kostnadene tas ut av driftsbudsjettet og dekkes direkte av fondet, slik flere andre kommuner gjør.

Ulike tiltak Østre Agder brannvesen (ØABV)

ØABV har på lik linje med andre enheter og satsinger i Østre Agder-samarbeidet fått et innsparingsmål på 5%. Dette medfører utfordringer, men det vurderes likevel som mulig å opprettholde tilfredsstillende brannberedskap med et 5% kutt. Tiltakene som er presentert i oversikten er i etterkant bearbeidet og justert noe i samarbeid med ledere og ansatte i brannvesenet. Det vil i større grad tas sikte på å øke inntekter enn først foreslått og dermed unngå et omfattende kutt i deltidsstillinger. Den totale innsparingen opprettholdes likevel som i oversikten over.

Redusert landbruksstøtte

Arendal har i dag flere typer tilskuddsmidler for å stimulere ulike deler av landbruket og økt kunnskap om landbruk blant annet i skoler og barnehager. Det er foreslått et kutt i midlene. Hvordan kuttet fordeles over

ulike ordninger legges frem for formannskapet i en egen sak i 2025.

Avgiftsparkering ved kommunale bygg

Muligheten for avgiftsparkering ved kommunale bygg ble vurdert i forrige bystyreperiode. Da ønsket ikke bystyret å innføre avgiftsparkering for kommunalt ansatte. Gitt dagens økonomiske situasjon i kommunen foreslås dette tiltaket på nytt. Beløpet er basert på beregninger knyttet til antall parkeringsplasser ved kommunale eiendommer gjort i 2021 og det er tatt høyde for etableringskostnader, skilting, drift mm.

Avgiftsparkering Sør Amfi og småbåthavner

Det er i dag ikke avgiftsparkering ved Sør Amfi og småbåthavnene. Det er gjort en overordnet beregning på mulig inntjening ved å innføre avgiftsparkering på disse områdene.

Nedklassifisering fra kommunal til privat vei

Det presisere at nedklassifisering fra kommunal til privat vei ikke kan gjøres uten vedtak fra bystyret jfr. veilova § 7, tredje ledd, og § 8, annet ledd. Et slikt vedtak må også ut til en offentlig høring med mulighet for å komme med innspill. Gitt kommunens økonomiske situasjon legges tiltaket likevel frem for vurdering. Det må i tillegg beregnes utgifter til arbeidet med nedklassifisering. Velges det veier med reguleringsplan der veiene er regulert offentlig, må det gjøres reguleringsendring. Det må også regnes med kostnader til grensejustering og fradeling av eiendom der veigrunnen er kommunal.

Kutte fra 4 til 1 vedlikeholdsrunder på veilys

Gitt utskifting til LED mange steder i kommunen vurderes det som forsvarlig å redusere antall vedlikeholdsrunder på veilys. Konsekvensen for innbyggere vil kunne være at det tar noe lenger tid å reparere lys enn tidligere.

Reduksjon 1,3 årsverk kommunalteknikk 1,3 årsverk som har blitt ledige i løpet av 2024 erstattes ikke. Mulig å gjennomføre som følge av effektivisering av arbeidsprosesser og mindre volum på oppmålingsarbeid.

Reduksjon i stillinger og administrative kostnader innenfor Østre Agder

Samtlige kommuner i Østre Agder- samarbeidet erkjenner at det er ønskelig for kommunene å spare penger der det er mulig. Dette medfører forslag om å ta ned antall stillinger.

• Digitaliseringsrådgiver: Reduksjon 100 % stilling med halvårseffekt i 2025. Kommunedirektørutvalget har vurdert at arbeidet dekkes av øvrige samarbeidsorganer i Agder som Regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder og Digi agder.

• Samlet nedtrekk i budsjettet for sekretariatet med 5% medfører at prosjektstilling knyttet til bærekraftige helse- og omsorgstjenester ikke erstattes.

Reduksjon i kommunalt eide biler og leasingbiler

Det er lagt inn en forventet innsparing ved å redusere antall biler i sektoren. Det er ikke gjort noen analyse av om dette er mulig å hente inn ved å redusere antall biler, men det er satt i gang et arbeid for å vurdere potensialet.

Nedbemanning – sektorens andel av 100 årsverk

Det er lagt inn en forventet innsparing med halvårseffekt fra 2025 og helårseffekt videre utover i perioden. Stillinger som dekkes gjennom selvkost eller Østre Agder-samarbeidene må holdes utenfor. Innsparingen må derfor dekkes inn innenfor rammene av Næringsutvikling, Vitensenteret, Vei og parkering, Planavdelingen eller Stab samfunn og næring. Det må gjennomføres en konsekvensanalyse før endelig beslutning om hvordan sektoren skal dekke dette inn. Generelt vil årsverk innenfor disse områdene holdes vakante til det er besluttet hvor innsparingen skal hentes inn.

Investeringsbudsjett

Tabellen nedenfor viser brutto investeringer for sektor Samfunn og næring, med unntak av selvkost (VA) som vises i egen tabell.

Tall i 1 000 Prosjekt

Kommunalteknikk Opprustning av bruer

Kommunalteknikk Veilys – oppgradering fra umålte til målte anlegg

Kommunalteknikk Solborg trafo, beredskap, ladestruktur og garderober m.m (2022)

Brann Østre Agder Brannvesen - biler og utstyr

Kommunalteknikk Kommunalteknikk og geodata - biler og maskiner

Kommunalteknikk Longum Nord VA-infrastruktur

Kommunalteknikk Trafikksikkerhetstiltak

Kommunalteknikk Innbyggertjenester_Automatisering

Rehabilitering gatelys - LED

Kommunalteknikk Marin grunnkartlegging - forprosjekt

Kommunalteknikk Opprustning av murer og veisikring

Veidatabase

Vitensenter Havet som ressurs

Kommunalteknikk Forsterkning av veikroppen

Kommunalteknikk VA Vindåsen - Helle (rammefinansiert)

Kommunalteknikk Parkeringsautomater og parkeringsteknologi

Kommunalteknikk Utskifting brøyteutstyr og sommerutstyr

Kommunalteknikk Asfaltering grusveger

Kommunalteknikk Digital tvilling

Kommunalteknikk Innføring av droneteknologi (2022)

Kommunalteknikk Infrastruktur Kunnskapshavna del 3

Sum investeringer

Tabell: Investeringsprosjekter sektor Samfunn og næring eksklusiv selvkost (VA) 2025-2028

Opprustning av bruer

Prosjektet er i planfasen på to broer på Gjervoldsøy, i dag klassifisert til BK8, noe som gjør at tungtrafikk ikke kan benytte broene. Målet er å forsterke disse broene slik at veien ut til øya kan oppgraderes til BK10. Under arbeidene med ny bro må sannsynligvis midlertidig bro etableres, noe som øker kostnadene i prosjektet. Bruk av nedgravd renovasjonsanlegg er også avhengig av at broene oppklassifiseres til BK10.

Veilys – oppgradering fra umålte til målte anlegg

Mye av vårt veilys er umålt når det gjelder strømforbruk, og vi betaler en fast sum pr. armatur. Prosjektet gjennomføres for å kunne etablere måling av forbruk der dette ikke finnes i dag, for å kunne hente ut besparelse ved skifte til led-armaturer.

Solborg trafo, beredskap, ladestruktur og garderober m.m

Programmet omfatter ulike prosjekter knyttet til nødvendige oppgraderinger av kommunens driftsstasjon. Programmet omfatter blant annet infrastruktur for kriseberedskap (ferdigstilt), garderober (prosjektering ferdigstilt), ladestasjoner (ferdigstilt) og sikring av brannvannskapasitet (ferdigstilt) i tillegg til ENØK-tiltak (påbegynt og delvis ferdigstilt), bygningsrenovering/-sanering (påbegynt) og utvidelse av driftsstasjonens kapasitet (ikke påbegynt). Finansieringen av prosjektene deles mellom vei, vann og avløp i henhold til fordelingsnøkkel spesifisert for det enkelte prosjekt, hvor andel finansiert av vei står oppført her.

Østre Agder Brannvesen - biler og utstyr

Hovedprosjekt som viser årlige investeringsbehov i biler og utstyr i henhold til plan for utskiftning og fornyelse hos alle lokasjoner for Østre Agder Brannvesen. Prosjektet er finansiert med tilskudd fra samarbeidskommuner på 1 400 000 kroner årlig.

Longum Nord VA-infrastruktur

Utbygging av industriområdet Longum Nord utløser behov for tilknytning til kommunale vann- og avløpsledninger. I Bystyrevedtak 135/2023, “Prinsipper for dekning av kostnader til infrastruktur”, ble det besluttet at Arendal kommune skal finansiere VA-infrastruktur fram til planområdet.

Trafikksikkerhetstiltak

Trafikksikkerhetsplanen skal rulleres, erfaringsmessig kommer det inn nye områder med behov for tiltak i en slik prosess. Det er stadig behov for tiltak for sikring av skolevei, utbedringer/etableringer av fortau o.l. Arendal kommune er nettopp godkjent som trafikksikker kommune i Trygg trafikk sin godkjennelsesordning. Dette forplikter oss til et ekstra søkelys på forebyggende tiltak og holdningskampanjer, men også fysiske tiltak for bedre trafikksikkerhet. Det er også planer om kunne investere i digitalisering av publikumshenvendelser, og da særlig barns mulighet til å melde inn aktuelle tiltak, som synes farlige i deres hverdag. Vi har også et søkelys på veiene rundt skolene.

Innbyggertjenester automatisering

Tilrettelegging av tjenester for innbyggere og næringsliv er sentrale føringer i sektoren. Det er ønskelig å tilrettelegge tjenester innenfor fagområdene kart og oppmåling, vei, vann og avløp basert på ny teknologi (IOT, datasjø).

Marin grunnkartlegging - forprosjekt

Marine grunnkart bidrar med nødvendig nøkkelkunnskap når Arendal kommune skal planlegge hvordan vi skal utvikle, bruke og beskytte våre sjøområder i fremtiden. For både Arendal kommune og næringsliv er gode marine grunnkart viktige for en bærekraftig utvikling av havbruket, samt at de danner bedre kunnskapsgrunnlag for kommunenes arealplanlegging. Prosjektet vil løpe til og med 2027.

Havet som ressurs

Prosjektet gjelder utvikling av utstillinger og aktiviteter knyttet til havrelaterte tema, og er 100 % fullfinansiert av eksterne midler. Prosjektet vil gå over flere år.

VA Vindåsen - Helle (rammefinansiert)

Utbygging av industriområdet Helle utløser behov for tilknytning til kommunale vann- og avløpsledninger. I Bystyrevedtak 135/2023, “Prinsipper for dekning av kostnader til infrastruktur”, ble det besluttet at Arendal kommune skal finansiere VA-infrastruktur fram til planområdet.

Digital tvilling

Visualisering av komplekse problem, forbedret beredskap ved simulering av kritiske hendelser.

Infrastruktur Kunnskapshavna del 3

Arendal kommune er forpliktet gjennom en utbyggingsavtale å ferdigstille infrastruktur (vei) opp til Skytebanen. Utbygger ønsker nå å starte opp prosjektet, og Arendal kommune må innfri sine forpliktelser i avtalen.

Andre prosjekter

Kommunalteknikk har mange løpende investeringsprosjekter som dekker behov i kommunen i henhold til planlagt fremdrift.

Selvkost

Tabellen nedenfor viser brutto investeringer på selvkost (hovedvekt VA).

i 1 000

Vann og avløp - investeringer

Hovedvannledning - Rore Arendal Del 2

Hovedvannledning Rore - Arendal del 3 til 5

Tall i 1 000 2025 2026 2027 2028

Feiing - biler og utstyr

Hovedvannledning Heftingdalen - Vindåsen (batteriveien)

Landmålerutstyr

Nytt renseanlegg

investeringer

Tabell: Investeringsprosjekter sektor 12, selvkost 2025-2028

Brutto investeringer i vann og avløp utgjør 665 mill. kroner i planperioden. Den økte satsningen på VA videreføres på tilnærmet samme nivå som for 2024. Fortsatt høy saneringstakt, store prosjekter tilknyttet ny hovedvannledning og reservevannløsning, samt utbedringer på hovedanleggene, blant annet for å styrke leveringssikkerheten for vann, medfører store investeringer i årene som kommer.

Investeringene i selvkost er selvfinansierende investeringer, men inngår som en del av kommunens netto lånegjeld som måles opp mot handlingsregel på brutto driftsinntekter.

Vann og avløp - investeringer (rammebevilgning)

Rammebevilgningen dekker saneringsprosjekter, utbygging av nytt ledningsnett, innkjøp av maskiner, utstyr og teknologi, samt tekniske installasjoner for vann og avløp (transportsystem og hovedanlegg).

Rammebevilgningen erstatter de tre prosjektene 5510 - Fornyelse ledningsnett, 5465 - Forsterkning hovedanlegg og 5466 - Utbygging nye utbyggingsområder.

Store VA-prosjekter:

Hovedvannledning Rore Arendal del 2

Prosjektet skal etablere Del 2 av hovedvannforsyningen til Arendal sentrum. Fra Rore vannbehandlingsanlegg til Lindtveit høydebasseng 1.april 2027. Vedtatt i bystyresak sak 23/234 desember 2023.

Hovedvannledning Rore - Arendal del 3 til 5

Prosjektet skal etablere Del 3 til Del 5 av hoved vannforsyningen til Arendal sentrum. Fra Lerestvedt til Steinsås høydebasseng. Utredning vil starte opp i 2025 for å analysere mulige løsninger.

Hovedvannledning Heftingdalen - Vindåsen

Prosjektet er i en prosjekteringsfase sammen med prosjektering av ny FV fra Heftingdalen til Neskilen.

Nytt renseanlegg

Utredning av mulige løsninger for renseanlegg vil bli gjennomført i tiden fremover.

Andre selvkostprosjekter:

Feiing - biler og utstyr

Rammebevilgning for innkjøp av biler og utstyr til feiertjenesten.

Oppmåling - Landmålerutstyr

Oppmålingsavdelingen har behov for 2 sett landmålingsutstyr. Neste utskifting vil være i løpet av 2026, deretter 2032. Anskaffelsen innebefatter totalstasjon, målebok, GNSS-mottaker samt nødvendig tilbehør.

Oversikt over samtlige investeringsprosjekter med finansering finnes under obligatoriske oversikter.

Anskaffelser og kjøp

Behov for større anskaffelser

Det er ikke utarbeidet en komplett oversikt over anskaffelser for sektoren i 2025. Anskaffelser skjer i all hovedsak innenfor rammen av investeringsprosjekter i sektoren. I tillegg gjøres det anskaffelser av konsulenter til plan- og byggesaker og anskaffelser knyttet til drift og utvikling av Vitensenteret Sørlandet. Østre Agder brannvesen har en rullerende plan for utskiftning av biler og utstyr på samtlige brannstasjoner

i de 7 samarbeidskommunene.

Kommunalteknikk og geodata er den enheten som står for flest innkjøp. Planlagte innkjøp over 1 million kroner i 2025 omfatter:

• 1 lastebil m/kran – 4,8 mill. kroner

• Ny redskapsbærer (utskifting av 1 Wille) – 2,6mill. kroner

• Konsulent bistand til forstudie Rore -Arendal del 3-5: estimat 3-4 mill. kroner

• Rammeavtale Dykkertjenester, inkl multistrålekartlegging estimat mellom 100 000 kroner og 3 mill. kroner (avhengig av lengde på avtale)

• Rammeavtale NoDig (gravefrie løsninger) estimat mellom 250 000 kroner og 5 mill. kroner

• Rammeavtale spyle og rørinspeksjon. Estimat mellom 250 000 kroner og 2 mill. kroner

• Entreprenør VA -sanering eller nyanlegg 10 + 10 + 15 + 16 + 20 + 15 mill. kroner= 85 mill. kroner (gjelder Skilsø, Trollnes, Kastellveien, Myrene, Brattoppsa, Sjøverstø-Staubø) Noen av disse vil gå over to år.

• I investeringsbudsjettet for 2025 er det satt av 22 mill. kroner til teknologi innen vann og avløp

o Resiliens 17 mill kroner Målet er å standardisere overvåkingssystemer for infrastruktur knyttet til vann- og avløp. I dag har kommunen ulike overvåkingssystemer. Det vil være kostnadsbesparende å standardisere systemene. I tillegg er det et mål å styrke robusthet for håndtering av ulykker og eksterne trusler.

o Datavarehus 5 mill. kroner. Datadrevne beslutninger er avgjørende for å gjøre gode fremtidsprognoser knyttet til for eksempel overvann, strømforbruk og investeringer. Enheten videreutvikler i samarbeid med IKT-Agder arbeidet med datavarehus.

• Prosjekter:

o Opprusting broer 13,3 mill. kroner, to broer Gjervoldsøy rehabiliteres og dimensjoneres for BK 10. Anskaffelse entreprenør.

o Murer og veisikring totalt 5 mill. kroner. Anskaffelse konsulenttjenester geolog og entreprenør til fjellsikring.

• Rammeavtaler:

o Asfalt, forventet bruk 2 mill. kroner. pr. år

o Anleggsgartner tjenester forventet bruk 1, 5 mill. kroner per år

Planlagte kjøp og oppfølging av anskaffelsesstrategien

Anskaffelsesstrategien ligger til grunn for alle anskaffelser. Det samarbeides tett med avdeling for anskaffelser for å sikre at kjøp er i tråd med vedtatt strategi.

Gevinstrealisering; vurdering av økonomiske gevinster ved anskaffelser

Store innkjøp gjøres innenfor eksisterende avtaler eller ved å inngå nye avtaler. Anskaffelsesstrategien ligger til grunn for alle anskaffelser. Det samarbeides tett med avdeling for anskaffelser for å sikre at kjøp er i tråd med vedtatt strategi.

10 Helse og mestring

Beskrivelse av sektor

Den organisatoriske strukturen i helse og mestring i Arendal kommune er utformet for å tilby innbyggerne et bredt spekter av helsetjenester gjennom seks enheter: Hjemmesykepleie, habilitering, forebyggende tjenester, institusjon, mestring, samt psykisk helse og rus.

Helse og mestring prioriterer lovpålagte tjenester som er ment å dekke innbyggernes spesifikke helsebehov, der tildeling og utforming av tjenester skjer gjennom individuelle vedtak i henhold til forvaltningsloven. Målet er å sikre «rett tjenester til rett tid» og oppfylle lov og forskrift, med en helhetlig innsats for å støtte innbyggere, spesielt gjennom forebyggende og rehabiliterende tiltak.

I tillegg til heldøgns tjenester for innbyggere med varige behov, tilbys det spesialiserte oppsøkende tjenester og øyeblikkelig hjelp via KØH, legevakt og fastlegetjeneste. Fagstaben, inkludert kommuneoverleger, smittevernskoordinator og folkehelsekoordinator, er sentral i helsearbeidet, med søkelys på smittevern, psykisk helse, eldremedisin, og andre folkehelsetiltak mv.

Innsatsen inkluderer også rådgivning, veiledning samt støtte for å fremme sunn livsstil og øke livskvaliteten blant innbyggerne, i tillegg til å motvirke ensomhet og isolasjon, spesielt blant pasienter med kognitiv svikt. Målet er å samarbeide effektivt på tvers av sektorer for å forbedre helsen i befolkningen.

Årsverk i helse og mestring

Tallene er hentet fra kommunens HR system og viser faste årsverk per oktober 2024. Sektoren har en svært høy kvinneandel. For å kunne belyse heltidsandelen må antall ansatte sees opp mot sektorens antall årsverk. Utfordringer med deltid i den enkelte enhet synliggjøres ikke i tabellen over.

Satsingsområder, mål og prioriteringer

Arendal kommune med helse og mestring står overfor betydelige utfordringer relatert til demografiske endringer, høy sykdomsbyrde og helse- og omsorgsbehov. Den vedtatte "helhetlige innsatstrappen" er et strategisk tiltak for å organisere og synliggjøre tilgjengelige forebyggende tjenester og tidlig innsats, men denne strukturen må operere effektivt på alle nivåer for å møte befolkningens behov.

Utfordringsbildet inkluderer:

Betraktelig økning i behov for helse og omsorgstjenester. En aldrende befolkning fører til flere eldre med komplekse helseproblemer, noe som øker trykket på allerede begrensede helse- og omsorgsressurser. Dette har resultert i en høyere andel vedtak for hjemmesykepleie og behov for tilrettelagt bolig.

Sektoren strever med kapasitet til å ivareta innbyggernes behov. Det er en økende utfordring å rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell. Dette kan hindre muligheten til å gi tilstrekkelig omsorg og oppfølging fremover.

Med et høyere press på helsetjenester er det avgjørende å prioritere forebygging og rehabilitering for å hjelpe innbyggerne med å mestre hverdagen, noe som kan redusere behovet for pleie.

Implementering av teknologi kan forbedre behandlingen og oppfølgingen av pasienter og brukere, men dette krever investeringer i både velferds/mestrings teknologi og opplæring av personell.

Det er nødvendig med boliger tilpasset livsløpsstandard, med tilgang til nødvendige servicetjenester for å støtte både yngre med hjelpebehov eldre i å bo hjemme lengre og dermed avlaste helsesystemet.

Omsorgsboliger vil også være avgjørende for de som ikke klarer seg i egen bolig.

Dagens eldre har ulike behov sammenlignet med tidligere generasjoner, og det er også en voksende andel unge med helseutfordringer som også har behov for habiliteringstjenester. Psykisk helse og rus melder om økende komplekse saker, noe som kan fører til behov for økt samarbeid med andre aktører, også tett oppfølging og samhandling med spesialisthelsetjenesten.

For å møte disse utfordringene, er det viktig med strategisk planlegging, samarbeid mellom forskjellige aktører og implementering av innovative løsninger. Arendal kommune må jobbe for å sikre at tjenestene til innbyggerne er bærekraftige, effektive og tilpasset de fremtidige behovene.

Livskvalitet

Barn og unge har det bra hjemme, i barnehagen, på skolen og i fritiden

Arendal kommune har fokus på å sikre at barn og unge har det bra hjemme, i barnehagen, på skolen og i fritiden. For helse og mestring oppnås dette gjennom en rekke tiltak som tilpasses individuelle behov og fremmer samarbeid mellom tjenester og institusjoner.

Tiltakene inkluderer:

• Individuell tilpasning og samordning: Gjennom bruk av BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats), individuelle planer og koordinering av tjenester, jobbes det for å minimalisere inngripende tiltak hovedsakelig for å sikre et tryggest mulig miljø for barn og foresatte

• Tverrfaglig samarbeid: Barneteamene i fysio - og ergoterapitjenesten fokuserer på barnets beste og samarbeider med ulike tjenester. De holder kurs og veiledninger for barnehagepersonell for å fremme bevegelsesglede hos barna.

• Generasjonsmøter: Det legges til rette for kontakt mellom barnehager og institusjoner, noe som skaper livsglede. For eksempel samarbeider Lia barnehage med Saltrød bo- og omsorgssenter for felles aktiviteter som hagearbeid og sangbesøk, noe som beriker opplevelsen for både barn og eldre.

• Uteområder for aktivitet: Det arbeides med å utvikle uteområder som oppmuntrer til fysisk og sosial aktivitet for personer på tvers av alder og funksjonsnivå, noe som fremmer generell helse.

• Veiledning for familier: Habiliteringsteamet jobber aktivt med veiledning av foreldre og pårørende hjemme for å støtte familiens behov.

For å oppnå målene, er det viktig å:

• Sørge for at individer med behov for langvarige tjenester får god og tidlig oppfølging gjennom koordinatorer og individuell plan, i tråd med gjeldende forskrifter.

• Gjennomføre familieråd som en metode for involvering og støtte.

• Oppmuntre barnehagene til å etablere ytterligere samarbeid med lokale institusjoner for å fremme tverr generasjonelle aktiviteter.

• Aktivt delta i reguleringsplanprosesser og kommuneplanrevisjoner, anvende kunnskap om aldersvennlig stedsutvikling og folkehelse i utviklingen og forbedringen av uteområder.

Samlet sett vektlegges det at det som er bra for barn, også er positivt for fellesskapet på mer generelt grunnlag, og dermed styrkes folkehelsen.

Alle i Arendal er i arbeid, aktivitet eller utdanning

Sektoren arbeider for at innbyggere er i arbeid, aktivitet eller utdanning gjennom en rekke systematiske tiltak og samarbeid.

Tiltakene inkluderer:

• Å holde oversikt over levekårsindikatorer. Kommunen analyserer levekårsindikatorer og deres utvikling i sammenheng med folkehelsetiltak, for å forstå hva som påvirker livskvaliteten i Arendal.

• Samarbeid mellom fastleger og kommunale tjenester: Det legges vekt på å styrke samarbeidet mellom fastlegene og de ulike kommunale tjenestene, for å sikre en helhetlig innsats for innbyggerne.

• Styrking av ressurser for arbeid og aktivitet. Kommunen jobber for å utvikle ressurser og arenaer som er nødvendige for å få flere mennesker ut i arbeid og inn i meningsfylte aktiviteter.

• Det er søkelys på å bygge en kultur innen helse og mestring som fremmer mangfold og inkludering, særlig ved å støtte personer med innvandrerbakgrunn i deres vei inn i arbeidslivet.

• Oppfølging av studenter og praksiselever. Det legges til rette for oppfølging av studenter og praksiselever, samt samarbeid med virksomheter som tilbyr varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA/VTO) for arbeidsutprøving.

• Tiltak som “Helt med” og “Kom i gang med utdanning”. Disse initiativene er utviklet for å motivere og støtte innbyggere i utdanning og arbeidsliv.

• Samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunen anerkjenner den viktige rollen som frivillige organisasjoner, som "med hjerte for Arendal", har i å koordinere tiltak og støtte innbyggere.

For å oppnå disse målene, må sektoren:

• Arbeide helhetlig for å påvirke tilgjengelige ressurser som trengs for å sikre helse og livskvalitet på både individ- og samfunnsnivå.

• Koordinere tiltak med organisasjoner som jobber med å få flere ut i arbeid, gjennom tett oppfølging og tilpasset kompetanse.

• Tørre å fordele ressurser ujevnt internt for å møte behovene i ulike områder av kommunen, der tiltak kan være mer akutte.

• Støtte frivillige innsatser, og erkjenne deres betydning som samarbeidspartnere for kommunen i fremtiden.

• Følge opp og revidere den helhetlige legeplanen for å sikre gode helsetjenester i fremtiden.

Samlet sett er målet å skape et inkluderende samfunn der alle innbyggere har muligheter til å delta aktivt i arbeidslivet eller få en utdanning, og oppleve en meningsfull hverdag.

I Arendal har alle en trygg og god bolig

Helse og mestring skal bidra til at Arendal kommune arbeider for å sikre at alle innbyggere har tilgang til en trygg og god bolig gjennom flere nøkkeltiltak som er tilpasset ulike behov.

Tiltakene inkluderer:

• Etablering av overgangs- og kartleggingsboliger. Disse boligene er spesielt utviklet for personer innen psykisk helse og rus, og gir en trygg midlertidig bostedsløsning før man finner en permanent bolig.

• Tilrettelegging med hjelpemidler. Fysio - og ergoterapitjenesten fokuserer på å sørge for at boliger er tilrettelagt med nødvendige hjelpemidler, noe som gjør dem mer tilgjengelige for personer med helseutfordringer.

• Veiledning ved boligtilpasning. Innbyggere får støtte i tilpasning av sine private hjem, enten det

dreier seg om små justeringer eller større renoveringsprosjekter, for å møte individuelle behov.

• Rådgivning ved bygg og renovering. Kommunen tilbyr rådgivning til dem som ønsker å oppgradere eller bygge boliger, og sikrer at dette skjer i tråd med lover og forskrifter.

• Analyse av fremtidige boligbehov. Det gjennomføres grundige analyser for å sikre at boligtilbudet er tilpasset både funksjonelle og økonomiske behov, og at det fremmer helse.

For å oppnå disse målene, er det viktig å:

• Skape tverrfaglig samarbeid. Samordne innsatsen mellom ulike tjenester som eldreomsorg, habilitering, psykisk helse, rusbehandling, fysio - og ergoterapi, samt boligforvaltning for å sikre en helhetlig oppfølging av innbyggerne.

• Øke tilgjengeligheten av overgangsboliger. Jobbe for å sikre at det er et tilstrekkelig antall overgangs- og kartleggingsboliger tilgjengelig for dem som trenger det.

• Informere om hjelpemidler og støtteordninger: Aktivt informere innbyggere om hvilke hjelpemidler og støtteordninger som er tilgjengelige, samt samarbeide med ergoterapeuter for tilpasninger i hjemmet.

• Gi veiledning og støtte. Tilby hjelp i prosesser knyttet til boligtilpasning, uansett om det dreier seg om små eller store endringer.

• Arbeide for økt bevissthet om innbyggernes rettigheter og muligheter knyttet til bolig, inkludert ulike støtteordninger.

I tillegg til disse tiltakene er det essensielt for kommunen å være en forutsigbar samarbeidspartner for byggenæringen. Dette oppnås gjennom klar kommunikasjon om fremtidige behov og handlingsrom for helse og mestring, noe som gjør Arendal til en troverdig aktør i markedet. Samlet sett sikrer disse innsatsene at innbyggere med helseutfordringer kan leve selvstendig og verdig så lenge som mulig i sine hjem, i tråd med kommunens mål om trygge og tilpassede boliger for alle.

I Arendal har eldre god helse som følge av forebyggende innsats

Sektoren jobber aktivt for å fremme god helse blant eldre innbyggere gjennom en rekke forebyggende tiltak og samarbeidsprosjekter.

Tiltakene inkluderer:

• Samarbeidsprosjekt med Gjerstad kommune. Et helsefremmende team er etablert for å gi råd og iverksette tiltak som støtter eldre i å opprettholde eller forbedre sin iboende kapasitet.

• Planlegging av nærmiljøer som fremmer sosial og fysisk aktivitet, skaper både tilgang og muligheter for eldre til å delta i det sosiale fellesskapet.

• Tilbud som dagsenter og samarbeid med frivillige organisasjoner bidrar til kompetanseutveksling, sosial deltakelse og reduserer ensomhet.

• Tidlig informasjon gjennom samlinger for eldre som fyller 78 år, samt åpne inspirasjonsmøter, gir innbyggerne verdifull informasjon om ressurser og tjenester.

• Økt søkelys på å forbedre kollektivtransport og etablere trygge gang- og sykkelveier sikrer at både eldre og unge kan bevege seg trygt i lokalsamfunnet.

• Tiltak for å øke den digitale kompetansen blant eldre, slik at de kan dra nytte av digitale tjenester og informasjon.

• Samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Kommuneoverlegen arbeider for å sikre god helhetlig oppfølging av innbyggere, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

• Veiledning av frivillige som driver med fallforebyggende grupper er avgjørende for å redusere risikoen for fall og brudd, som kan ha alvorlige konsekvenser for eldre.

• Gjennom tildelingskontor, rådgivere, fysio - og ergoterapeuter tilbys individuell veiledning for å tilpasse hjelpen etter hver enkelt persons behov.

For å oppnå disse målene, vil vi:

• Utforme tiltak for aldersvennlige lokalsamfunn. Sette søkelys på utviklingen av lokalsamfunn som fremmer aldersintegrering og tilrettelegging for gode opplevelser for eldre.

• Styrke tilgjengeligheten av friluftsområder. Sørge for bedre tilgang til friluftsområder med benker og tilpasninger som gjør dem mer universelle.

• Sikre tilgjengelighet på tvers av generasjoner. Alle prosjekter skal vurderes i lys av hvordan de ivaretar barn og eldre, og om medvirkning er inkludert.

• Skape møteplasser for kunnskapsdeling. Arrangere samarbeid mellom kommunen, frivillige og organisasjoner for å dele kunnskap og aktiviteter som fremmer god helse.

• Ha fokus på kommunikasjon med eldre innbyggere for å forstå deres behov og forbedre kommunale tjenester.

• Overvåke tjenestene til eldre for å sikre at de holder god kvalitet og oppfyller sikkerhetskravene.

Sektoren jobber for å sikre at eldre innbyggere har god helse og livskvalitet gjennom forebyggende innsats og inkluderende samfunnsstrukturer.

I Arendal er alle trygge og inkludert i samfunnet

Tiltakene peker på en helhetlig tilnærming som kombinerer forebygging, opplæring, og tilgjengeliggjøring av ressurser for å beskytte sårbare innbyggere og bidra til et tryggere samfunn.

Dette gjør vi gjennom:

• TryggEst, vern for risikoutsatte voksne. Tiltaket skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv

• Etablering av likeverdig krisesentertilbud for kvinner og menn.

• Opplæring i forhold til vold i nære relasjoner

• Å ha fallforebyggende innsatser til den eldre befolkningen, da vi vet at fall og brudd kan endre livskvaliteten katastrofalt for den enkelte og de nærmeste og gi store kostnader for samfunnet.

• Inkludere kunnskap og tiltak om forebyggende innsatser om vold i nære relasjoner ut i tjenestene

For å oppnå dette må vi:

• Bruke og gjøre synlig FN- konvensjonen, artikkel 19, om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i all saksbehandling som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, eller på arenaer som skal være universelle.

• Ta i bruk «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2022-2026» i tjenestene. Hvor en skal våge å se, tørre å spørre og ha mot til å handle.

Vi har tilpassede og bærekraftige helse- og omsorgstjenester

Sektoren må jobbe for en helhetlig tilnærming som omfatter strategi for å forbedre helse- og omsorgstjenester med fokus på bærekraft, samarbeid, teknologi og systematisk oppfølging.

Dette gjør vi gjennom:

• Samarbeid på tvers av enheter, virksomheter og private helseaktører.

• Deltagelse i regionale satsinger og forskningsprosjekt innenfor velferds- og trygghetsteknologi for å tidlig få tilgang på innovative løsninger.

• Ta i bruk ny teknologi der det er vurdert hensiktsmessig.

• Etablering av FACT team i samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å ivareta alvorlig psykisk syke, alvorlig rus og moderat og alvorlig funksjonsfall

• Arbeid med 3 parallelle prosesser i hjemmesykepleien; Organisering og dimensjonering, innhold i tjenesten og praktisk bistand.

• Arbeidet TØRN; som skal fremme riktig organisering og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene

• Systematisk oppfølging av tiltak som settes inn for å styrke brukers ressurser, gjennom evaluering og endring av tiltak når utvikling skjer.

• Kartlegge behov og samhandle om tjenester på et lavest mulig nivå, i dialog med bruker og pårørende

• Å evaluere effekten av tjenestene vi gir til innbyggerne for å sikre at vi bruker ressursene der de gjør mest nytte

• Enheter og virksomheter jobber kunnskapsbasert

• Arendalshjelpa som et felles kontaktpunkt for lett tilgjengelig hjelp innen psykisk helse og rus

• Innsatsteam som et viktig virkemiddel for rask rehabilitering etter sykdom

• en ressurseffektiv hjemmetjeneste med god kvalitet

• velferds- og trygghetsteknologi hos de som bor hjemme

• godt samarbeid med og god oppfølging av de pårørende

For å oppnå dette må vi:

• Ta i bruk mer teknologi (KI) i ulike enheter som bidrar til mer effektivisering og som styrker kvaliteten direkte på tjenestene og som verktøy til å utføre riktig tjeneste.

• Kartlegge innholdet i alle Institusjoner, både de somatiske institusjonene, bofellesskap og institusjoner/bofellesskap i psykisk helse og rus.

• Dreie tjenestene lengst ned i innsatstrappa.

• Ta i bruk ressurskalkulator og innsatstrapp, som innebærer at tjenestene setter inn tiltak på et så lavt trinn som mulig, og jobber med å styrke brukerens ressurser ut fra riktig nivå. Det gir både livsmestring og god samfunnsøkonomi.

• Revidere tjenestekatalog ut fra tilbudet kommunen skal gi av lovpålagte tjenester.

• Utvikling av strategier og helhetlige handlingsplaner for sektoren med målsetting om tydelig retning for helse og omsorgstjenestene.

• Avslutte oppgaver som ikke har effekt, og sette inn alternative løsninger

• Bidra aktivt som pilotkommune for utvikling og utprøving av ny velferds- og trygghetsteknologi.

• Videreutvikle satsingen på digital hjemmeoppfølging og Telemedisinsk sentral som alternativ til fysisk tjenestetilbud.

• Samhandle på tvers av avdelinger og fagområder for å jobbe mest mulig ressurseffektivt

• Enheter og virksomheter skal jobbe kunnskapsbasert

Bærekraftig vekst

Arendal har 55 000 innbyggere i 2040

Det offentlige og private arbeidsliv har god tilgang på riktig kompetanse

Bærekraftig vekst i helse- og omsorgstjenester er avgjørende for å møte fremtidige utfordringer

Dette gjør vi gjennom:

• TØRN læringsnettverk som gir opplæring, veiledning og erfaringsdeling knyttet til utvikling av organisering av arbeidet og arbeidstiden i kommunenes helse- og omsorgstjenester.

• Fortsatt heltidssatsning.

• Teknologiutnyttelse for ruteoptimalisering av komplekse arbeidslister og utviklingsprosjekt for arbeidstidsplanlegging (KI).

• Samarbeid på tvers av avdelinger og enheter.

For å oppnå dette må vi:

• Strukturere arbeidet med riktig oppgavedeling og god organisering av arbeidet.

• Opprettholde og forbedre kvaliteten i tjenestene, og samtidig beholde søkelys på våre kjerneoppgaver.

• Øke effektiviteten og redusere ressursbruken i tjenesteproduksjon, men også sette søkelys på viktigheten av motivasjon og trivsel blant ansatte.

• Målsetning om å ha konkrete kompetanseplaner i hver enhet i løpet av 2025 for å sikre rett kompetanse ved rekruttering, rett kompetanseheving og at kompetansen brukes målrettet.

• Jobbe med automatisert arbeidstidsplanlegging (KI)

Tiltakene beskrevet skal bidra til å bygge en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som er bedre rustet for fremtidige utfordringer

Tillit og demokrati

I Arendal har vi kultur for samskaping

Dette gjør vi gjennom:

• Samarbeid med frivillige organisasjoner som eksempelvis Røde kors og Lions

• å bruke frivilligsentralene som knutepunkter i nærmiljøet

Vi har god beredskap tilpasset samfunnets utvikling for å ivareta innbyggernes trygghet

Plan om helsemessig og sosial beredskap er forankret i Loven om helsemessig og sosial beredskap som innbefatter lov om vern mot smittsomme sykdommer, lov om helsetjenester i kommunen, lov om sosiale tjenester, lov om helsepersonell, lov om spesialisthelsetjeneste, beredskapsloven og lov om kommunal beredskapsplikt.

Ansvar, oppgaver og tiltak er beskrevet i:

• Overordnede beredskapsplaner og tiltakskort for smittevern, pandemi, brann, svikt i vannforsyning, bortfall av elektronisk pasientjournal, svikt i forsyninger av legemidler og forbruksartikler, evakuering av institusjon, evakuering fra omsorgsbolig, bortfall av strøm, svikt IKT/telefoni, ulykker, ekstremvær og ran. vold og trusler.

Planoversikt og planbehov

Plan

Digitalisering, e-helse og velferdsteknologi

Forebygging av selvmord - handlingsplan

Fysio- og ergoterapiplan 2020-2023

Handlingsplan mot vold og overgrep

Helse og levekår 2015-2030 - lengre forløp

Hjemmebaserte tjenester - strategi og tiltaksplan

Overdoseplan

Rusplan

Tidlig innsats for bedre levekår 2023kommunedelplan

Tjenestekatalog og tildelingskriterier - helse og mestring

Støyplan

Helhetlig legeplan

Plan for miljørettet helse- og smittevern

Driftsbudsjett med endringer

Vurdering

Behov for revidering

Behov for revidering

Behov for revidering

Vedtatt for 2022 - 2027

Status År

Revideres 2025

Revideres 2026

Revideres 2025

Videreføres

Behov for revidering. Må sees i sammenheng med plan for tidlig innsats for bedre levekår 2023 Revideres 2025

Opphøres. Ny helhetlig plan for alle enheter erstatter denne

Behov for revidering

Vedtatt for 2023 -2027

Behov for revidering. Slå sammen med plan for helse og levekår 2015 - 2030 - lengre forløp

Behov for revidering

Nylig vedtatt

Behov for revidering

Behov for revidering

turnusplanlegging, ikke realistisk, potensialet tatt ut i andre enheter

av turnusplanlegginng

Innkjøp (bedre kontraktsoppfølging)

pasientskadeerstatning

ung til helsestasjonen

Helsekartlegging for flyktninger, 5,34 % stilling overføres til helsestasjon

Tilbakeføring sparekrav fastlegetjenesten

Privatpraktiserende leger, kommunalt tilskudd overheng +årets komp.

Torbjørnsbu lagt inn som generelt tiltak, ikke realistisk å legge ned

Drift 3 FACT team (utgifter knyttet til tiltak til brukerne)

Økt husleie Miljøarbeidertjenesten kanalgården

Tiltak forebyggende tjenester

Utvidelse etter KØH, Myratunet. Tilpasset til personer med demens, 8 plasser.

Innsatsteam til hjemmeboende ikke realistisk, nedtrekket reelt hos hjemmesykepleien

Holde korttid 2. etg. Myratunet vakant til 01.01.2025 (renovering)

Iverksettelse av budsjettvedtak 2024, utvidelse av innsatsteam, behov for bil

Opphøres 2025

Revideres 2025

Videreføres

Revideres 2025

Revideres 2025

Revideres 2026

Revideres 2025

Revideres 2025

nye bofelleskap, kommunale bofellesskap

Bofelleskap - refusjon for ressurskrevende tjenester

Habilitering: tiltak lagt inn i 2024, ikke realistiske, lagt tilbake:

- Avvikle to av tre Stendi avtaler, flytte brukerne til Natvig når to flytter til Moldfaret - 1,5 mill.

- Kutte bruk av Bemanningsenheten - 1 mill.

- Avvikle tjenester til utebrukere. Boveiledertjenesten Heimdalsveien0,9 mill.

- Kutte dagtilbud på Madshaven 1 mill.

- La ledige plasser på Neskilen og Flosta stå ledige. - 1 mill.

Hjemmesykepleie, leasing av dispensere, 2.400 per mnd x 30

x 12 mnd.

Institusjon: tiltak lagt inn 2024, ikke realistiske:

- Livsgledesertifisering - lagt tilbake 1,5 mill. (klarer ikke 3 mill. som lå i tiltak 2024)

- Redusert pleiefaktor - 7,68 mill. lagt tilbake (lå dobbelt i 2024)

Innsparing/organisering kjøkkentjenesten.

Organisering av kjøkkentjenesten i kommunen - Tiltak lagt inn 2024, ikke realistisk - lagt tilbake 1,65 mill.

Justering BPA (økning til 2025 basert på timer som kommunen betaler for i 2024)

Solhaug omsorgsbolig m/base, aktivitetsenter og kjøkken, BS sak 10/10/2024

Modulsykehjem Færvik leie 1,5 år fra 2025, BS sak 10/10/2024

Særskilt tiltak Habilitering (flere enetiltak, slått sammen pga. personvernhensyn)

Jovanntunet – styrking av ledelse med 1 stilling

1 avdelingsleder

bruker Sikker omsorg

til sektorens fagsystemer overført fra Organisasjon og utvikling

Sektorens husleier FDV til Arendal eiendom overført fra sektor Økonomi og strategi

overføres til Helse og mestring

Helse - omgjøre vikarbudsjett til faste stillinger

Heltidssatsing - enheter utenom hjemmesykepleien

Prosess hjemmesykepleien - heltidssatsing, arbeidsrutiner, effektivisering vedtak, samlokalisering

Samlokalisering dagaktivitetstilbud, Ellengård

Samlokalisering hjelpemiddellager, beredskapslager, transporttjeneste, vaskeri og kjøkken

Prosess institusjon - innhold, struktur og kriterier for tildeling

Innføring av digital lagerstyring (beredskapslager, forbruksmateriell)

Reduksjon leasingbiler generelt i helse og mestring

Ny organisering av kjøkken- og vaskeritjenesten

Renhold i egen regi (helse og mestring) overføres til Arendal eiendom

Reduksjon kommunal bostøtte

Kutt i tilskudd med 10%

Fontene huset

Nedbemanning, sektorens andel av 100 årsverk

Kommunedirektørens forslag

Konsekvensjusteringer

Demografiendringen har nå slått inn for fullt i Helse og mestring, som beskrevet i kapittel 11.2.

Helse og mestring vil i 2024 ha et merforbruk på ca. 140 mill. kroner. Rammen til helse og mestring for 2025 vil være for lav dersom vi skal levere tjenester ut fra dagens nivå, gitt den demografiutfordringen vi har per i dag. Hvis kommunen får ekstra midler fra staten, bør disse midlene brukes til å styrke sektoren, fortrinnsvis hjemmebaserte tjenester, institusjoner, psykisk helse og rus og habilitering.

Sektorens overforbruk ved utgangen av 2024 sammen med kutt-tiltakene i 2025 er svært krevende. I verste fall kan det bli aktuelt å legge ned og redusere tilbud. Eksempler på dette kan være:

• Nedleggelse av en eller flere institusjoner, inkludert korttidsavdelinger

• Nedleggelse av en eller flere bofellesskap

• Redusere avlastningstilbud i habilitering med 25 % ved å opprette ventelister

• Redusere avlastningstilbud ved somatiske institusjoner

• Ytterligere innskjerpinger på vedtak innen helse- og omsorgstjenesteloven

Dersom tiltakene over iverksettes kan dette medføre:

• Lengre ventelister på institusjonsplass

• Økt belastning for spesialisthelsetjenesten

• Økt belastning for pårørende, ved innføring av ventelister og reduksjon på avlastningstilbud i habilitering og for eldre innbyggere

• Økt forventning til at pårørende ivaretar innbyggere med behov for helse og omsorgstjenester

• Økt belastning på fastlegetjenesten

• Økt belastning på privatpraktiserende fysioterapeuter

• Økt belastning på hjemmebaserte tjenester

• Økning av klagesaker og tilsyn Statsforvalteren

Det må gjennomføres grundige risiko- og forsvarlighetsvurderinger for å sikre at lovverket, spesielt Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, etterfølges. Dette bidrar til å beskytte både pasientenes rettigheter og kvaliteten på tjenestene som tilbys.

Forslag budsjett 2025 Stab helse

Nedtrekk inkl. i opprinnelig

Konsekvensjustering 2025: Lagt tilbake nedtrekk fra 2024, ikke realistisk

nye 2025

Flyttinger fra andre sektorer: IKT, FDV, Bemanningsenhet og Internservice

enheter (Tildeling over til Instiusjon)

budsjett 2024 til budsjett 2025

Uløste utfordring Helse og mestring budsjett 2025:

fra 2024 - prosesser igangsatt

helse

Tiltak

Helse og mestring har og skal iverksette flere prosesser som skal bidra til en riktigere dimensjonert tjeneste. Flere av disse prosessene ble iverksatt etter analyser og funn fra utredning til KPMG 2024, og sektoren vil fortsette å jobbe med disse i HØP perioden.

Pågående prosesser 2024 og 2025 Oppstart

Avslutnings tidspunkt Effekt Kommentar

Prosjekt matsvinn Mai 2024 Våren 2025

Ny organisering av kjøkken og vaskeritjenesten

Oktober 2024 2028

TØRN institusjon

Februar 2024 Pågående

Ligger i opprinnelig nedtrekk

Prosess hjemmesykepleien, inkl. samlokalisering

Prosess habilitering - avlastningstilbud

Endringsprosess tildeling - organisering

Prosess tildeling - tildelingspraksis oppgaveportefølje

Februar 2024 Høsten 2025

Februar 2024 2025

April 2024 Juni 2024

August 2024 April 2025

Samhandling SSHF og AK Januar 2024 Pågående

Samlokalisering dagaktivitetstilbud, transporttjeneste Mai 2024

Desember 2024

Prosess psykisk helse og rus

August 2024

Desember 2024

Prosess institusjon

Økonomisk årsaksanalyse

August 2024 Juni 2025

Oktober 2024 1. tertial 2025

Power BI Mai 2024 Våren 2025

Arendal kommune har stort matsvinn hvert år. Vi kaster hvert år flere tonn med spiselig mat. Dette har en stor kostnad både økonomisk samt at det ikke er bærekraftig å kaste spiselig mat, jfr. FNs bærekraftsmål

Stordriftsfordeler. Salg av tjenester til andre Bystyresak oktober 2024

Ligger i opprinnelig nedtrekk

TØRN kommune er et strukturert læringsnettverk i regi av KS. Vi lærer og bruker ulike metoder og verktøy for å jobbe frem en ny fordeling av oppgavene. Det er tett medarbeiderinvolvering, og kommunen får veiledning og støtte gjennom hele prosessen. Institusjoner koples på fortløpende

Det ble i februar 2024 utarbeidet tre mandat for riktig dimensjonering av hjemmesykepleien. Bakgrunnen er et betydelig overforbruk over flere år, allerede funn om store avvik i bemanning og behov for utvikling av tjenesten.

Ligger i opprinnelig nedtrekk

Gjennomført

Kontinuerlig oppfølging for å forbedre samhandling. Ulike prosjekter vil bli igangsatt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Bruk av samhandlingsmidler.

Det vises til eget bystyrevedtak om utredning av samlokalisering

Det vises til KPMG rapporten. Gjennomgang dimensjonering, innhold og bruk av institusjonsplasser og bofellesskap

Det vises til KPMG rapport. Gjennomgang dimensjonering, innhold og bruk av institusjonsplasser

Forvaltningsrevisjonen

Det vises til KPMG rapporten

Pågående prosesser 2024 og 2025 Oppstart

Avslutnings tidspunkt Effekt Kommentar

Ruteoptimaliserng Mai 2024 Vinter 2024

Medisindispensere Mai 2024

Heltidssatsing Juni 2023

KI saksbehandling Juni 2024

Lagerstyringssystem Juni 2024

Pågående

Pågående

pågående

Pågående

Utredning kommunalt legekontor April 2024 Desember 2025

Det vises til KPMG rapporten

Det vises til KPMG rapporten

Samarbeid med Grimstad. Utredes av analyse og strategigruppa

Bedre kontroll på innkjøpsrutiner

Det vises til egen bystyresak

I konsekvensjusteringer for 2025 er det lagt tilbake 47,6 mill. kroner fra nedtrekket på 90 mill. kroner i 2024. Det som ikke er tilbakeført er prosesser helse og mestring har igangsatt og som forventes å gi en gevinst på 41 mill. kroner. I tillegg til igangsatte prosesser har bystyret besluttet en forvaltningsrevisjon av hovedsakelig hjemmesykepleien og institusjon. Denne prosessen avsluttes våren 2025.

Reduksjon av leasingbiler generelt i helse og mestring: Arbeidsverktøyet for hjemmebaserte tjenester og transporttjeneste er biler. Det er derfor viktig at arbeid som skal utføres av disse tjenestene ikke blir skadelidende av manglende tilgang til biler.

Helse - omgjøre vikarbudsjett til faste stillinger: Helse og omsorg leverer lovpålagte tjenester til innbyggere gjennom hele døgnet. Hvilket betyr at ved fravær må det settes inn vikar dersom bemanningen er under en minstenorm. Bemanningen i helse og mestring er under hardt press, noe som resulterer i høyt sykefravær. Vikarbudsjettet i helse og mestring er underbudsjettert per i dag.

Flytting av bemanningsenheten og internservice helse og mestring Bemanningsenheten og internservice helse og mestring blir overført fra sektor organisasjon og utvikling til helse og mestring fra og med 1.1.25. Ved å flytte disse tjenestene tilbake til sektoren de leverer tjenester til vil vi bidra til å øke lederstøtten og kvaliteten i sektoren. Tiltaket medfører ingen økonomiske konsekvenser.

Tilskudd til andre

TILSKUDD TIL STIFTELSER, INSTITUSJONER OG STØRRE SATSINGER

Søker BS vedtak 2024 Søknadsbeløp

Kommentar

Kafe og kjøkken på TorvetEnter fri AGDER IDRETTSKRETS

KIRKENS BYMISJON

Aktiv på dagtid NOK.AGDER

000 Senter for seksuelle overgrep STIFTELSEN EVANGELIESENTERET

STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON

- Evangeliesenter cafe

Gatejuristen

Med håp i bagasjen

Arendal kommune har valgt å satse på lavterskeltilbud for personer innenfor psykisk helse og rus. Tilbudet er hovedsakelig samlet i Lassens Hus. Gitt kommunens økonomiske situasjon og tilbudet som gis på Lassens Hus, foreslås det å kutte tilskuddet til Fontenehuset.

Investeringsbudsjett

Tabellen nedenfor viser brutto investeringer for sektor Helse og mestring.

Tall i 1 000

Inventar og utstyr omsorgsenhetene

CarAdmin hjemmebaserte tjenester

Tabell: Investeringsprosjekter Helse og mestring 2025-2028

Inventar og utstyr omsorgsenhetene

Hovedprosjekt for årlige investeringsbehov for utskifting av medisinskteknisk utstyr, senger o. l. ved helse og omsorgsenhetene.

CarAdmin hjemmebaserte tjenester

CarAdmin er et forvaltningssystem for biler med flere sjåfører, for enklest og best mulig bilhold. Her kan pleierne enkelt fra nøkkelautomat med et id-kort, få tildelt riktig kjøretøy ut ifra kjørelengde, ladestatus og kjøretøygrupper.

Utskifting bil Ellengård 2023

Midler ble skjøvet fra 2024 til 2025 etter vedtak om å skyve prosjekter som ikke var påbegynt i 2024 til 2025 i tertial 1 2024.

Ruteoptimalisering investering i programvare

Innkjøp av ruteoptimaliseringsverktøy for hjemmesykepleien, mulig besparelse 2,2 årsverk. Optimalisering av arbeidslister, ressursutnyttelse og økt kvalitet i tjenesten.

Innkjøp minibuss 2025

Innkjøp av minibuss 4X4 med personheis i år 2025.

Oversikt over samtlige investeringsprosjekter med finansering finnes under obligatoriske oversikter.

Anskaffelser og kjøp

Behov for større anskaffelser

Sektoren har på nåværende tidspunkt ikke behov for større anskaffelser over kr 100 000 som ikke allerede er registrert i investeringsoversikten som ligger vedlagte. Sektoren understreker at nye prosjekter som krever anskaffelser vil kunne påløpe.

Planlagte kjøp og oppfølging av anskaffelsesstrategien

Anskaffelsesstrategien ligger til grunn for alle våre investeringer. De aller fleste anskaffelser i oversikten omhandler biler og prosjekter knyttet opp mot kjøretøyer. Det betyr at anskaffelser rundt disse objektene i stor grad hensyn tar klima, miljø og forurensing (utslipp). Sektoren vil så langt det lar seg gjøre unngå fossile biler.

Gevinstrealisering; vurdering av økonomiske gevinster ved anskaffelser

Sektoren opplever at det er krevende og konkludere med hvor mange ganger det gjøres enkeltkjøp i markedet uten avtale. Vi tilstreber å foreta innkjøp der hvor det er avtaler(rammeavtale). Det er ikke til å unngå at det forekommer enkeltkjøp i markedet uten avtale, men det er vanskelig å gi et estimat på antall

ganger. Vi opplever at fokuset på innkjøp og anskaffelser har blitt større den siste tiden og er av den oppfatning at det ligger innsparings potensiale ved å samkjøre avtaler på tvers av sektoren, men også kommuneovergripende.

11 Oppvekst og utdanning

Beskrivelse av sektor

Oppvekst og utdanning skal gi barn og unge kompetanse til å mestre egne liv og til å kunne delta i

- og økonomiplan 2025-2028

samfunnets fellesskap. God utdanning gjennom barnehage og skole er grunnlaget for å forbedre innbyggernes livskvalitet. Oppvekst og utdanning skal sikre at alle barn og unge får den hjelpen de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen og i fritiden.

Kommunedirektøren vil i handlings og økonomiplanen presisere at prinsippet om barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i alle beslutninger som påvirker barn. Dette inkluderer også økonomiske beslutninger. Ifølge FNs barnekonvensjon og norsk lov skal barnets interesser og velferd veie tyngre enn andre hensyn, inkludert økonomiske betraktninger. Dette betyr at selv om økonomiske hensyn er viktige, skal de ikke overstyre vurderingen av hva som er best for barnet.

Organiseringen av sektoren med flere oppveksttjenester under samme kommunalsjef legger til rette for gode samordnede tjenester til innbyggerne våre.

Totalt antall faste årsverk i oppvekst og utdanning per oktober er 1042 fordelt på 1103 personer.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse er 94,5 % og heltidsandelen er 76,4 %.

Årsverkene er fordelt slik:

Tabell: Tall fra kommunens HR-system per oktober 2024

Satsingsområder, mål og prioriteringer

Målene og prioriteringene vi har satt oss er i samsvar med kommuneplanens samfunnsdel som er ute på høring. Gode tjenester i skoler, barnehager samt barne- og familietjenester er forutsetningen for at vi skal nå målene våre.

Sektoren vil i tiden fremover jobbe med en mer detaljert plan for gjennomføring. Denne planen må forankres i virksomhetene, og skal sees i sammenheng med kommunens visjon og verdier samt barnerettighetsvurdering. Den må også sees i sammenheng med konsekvensene av nedbemanningen som ligger inne som innsparingstiltak i kommunedirektørens forslag til budsjett.

Kommunedirektøren beskriver i det følgende mål og prioriteringer innenfor de tre satsingsområdene:

• Livskvalitet

• Bærekraftig vekst

• Tillit og demokrati

Livskvalitet

Barn og unge har det bra hjemme, i barnehagen, på skolen og i fritiden

For å oppnå dette vil oppvekst og utdanning prioritere:

• at alle barn får nødvendig oppfølging de første 1000 dagene av livet, fra de ligger i mors mage

• å organisere spesialpedagogisk hjelp og undervisning slik at flere kan ta del i barnehage- og klassemiljøet, tilpasset sine behov

• at ungdomsskolene gir et mer variert og praktisk undervisningstilbud

• å styrke samarbeidet mellom barnehagen, skolen, hjemmet og nærmiljøet

• tilbud fra helsestasjonen og familietjenesten for å bedre psykisk helse hos barn og unge. Arendalshjelpa er en sektorovergripende tjeneste og et felles kontaktpunkt for lett tilgjengelig hjelp innen psykisk helse og rus for barn, unge og voksne.

Alle i Arendal er i arbeid, aktivitet eller utdanning

For å oppnå dette vil oppvekst og utdanning prioritere:

• at alle 10-klassinger er godt forberedt for videregående skole

• en ambisiøs ungdomssatsing i tverrfaglig samarbeid for å sikre jobb og aktivitet

I Arendal er alle trygge og inkludert i samfunnet

For å oppnå dette vil oppvekst og utdanning prioritere:

• sikre universell utforming, både fysisk og digitalt, i henhold til CRPD-konvensjonen

• forebyggende arbeid mot rasisme og diskriminering gjennom økt kunnskap, felles møteplasser og markeringer av mangfold

• tverrfaglig arbeid for å hindre at noen blir utsatt for vold i hjemmet eller ute i samfunnet. I Arendal kommune har vi nulltoleranse mot vold.

Bærekraftig vekst

Arendal har 55 000 innbyggere i 2040

For å oppnå dette vil oppvekst og utdanning prioritere:

• at kommunen er godt forberedt på konsekvenser av veksten, både når det gjelder tjenester og samfunnsutvikling

Vi tar vare på naturmangfoldet og landbruket

For å oppnå dette vil oppvekst og utdanning prioritere:

• å sikre vern av landbruksjord og øke kunnskap om landbruk og matproduksjon gjennom praktiske prosjekter som skolehager

Tillit og demokrati

Alle som bor i Arendal, er med å skape et levende demokrati

For å oppnå dette vil oppvekst og utdanning prioritere:

• å styrke ungdomsmedvirkning

• at politiske møter og saksdokumenter er enkle å forstå og tilgjengelige for alle

• å jobbe mot hatefulle ytringer i digitale kanaler

• å bruke og videreutvikle Arendalsuka for å øke kunnskapen om og deltagelse i demokratiet, herunder Arendalsuka Ung

Planoversikt og planbehov

Plan Vurdering

Barnehage- og skolebruksplan

Status År

Behov for revidering Revideres 2025 Forebyggende plan Utarbeide tiltak Videreutvikles 2025

Gode barnehager og skoler i Arendal kommune - temaplan Bør utgå - ivartas i andre planer Oppheves 2025

Kvalitetsplan - Arendal SFO

Overgang fra barnehage til skole - plan

Plan for veiledning og tilsyn av barnehager i Arendal kommune

Skolemiljø - kvalitetsplan for Arendalsskolen

Strategisk kart 2018 - 2021 for grunnskoleopplæringen

Trygt og godt barnehagemiljø - kvalitetsplan

Vold mot ansatte i barnehagen - handlingsplan

Behov for revidering Revideres 2025

Revideres i 2024

Plan fra 2023

Revideres 2024

Videreføres

Behov for revidering Revideres 2025

Opphørt Oppheves 2024

Behov for revidering Revideres 2025

Erstattes av ny felles plan for oppvekst om vold mot ansatte Oppheves 2025

Vold mot ansatte - felles plan for oppvekst Ny plan 2025

Driftsbudsjett med endringer

Redusert tilrettelegging for barn med særskilte behov i kommunale barnehager (vedtatt i 2024)

Spesialpedagoger i kommunale barnehager (helårsvirkning fra 2025)

Spesialpedagoger i kommunale barnehager (halvårsvirkning i 2024)

Reversering av sparetiltak på spesialpedagoger i kommunale barnehager

Innkjøp (bedre kontraktsoppfølging) må fordeles innenfor sektor

Reduserte prosjektmidler for å utrede fremtidens skole

Avvikle delte plasser i kommunale barnehager (vedtak for 2024)

Ny makspris kommunale barnehage, redusert makspris fra 3000 til 2000 kr.

Ny makspris private barnehager, redusert makspris fra 3000 til 2000 kr.

Barnehageopptak, kun telling i desember som lovpålagt

Inn på Tunet og andre tiltak for å stryke elevmestring i grunnskolen

Differanse mellom kompensasjon fra staten og foreldrebetaling

spesialundervisning private skoler

særskilt norsk

Rveresere kutt på leieavtale Moltemyr skole (nabobygg)

Helårsvirkning

Reversere sparetiltak på reduksjon spesialundervisning private skoler

Reversert 50 % av kutt på tjenester som er overført fra oppvekst til helse på Lunderød

som er overført til kultur

Kommunale barnehager: Nedgang i makssats halvt år

Kommunale barnehager: Full drift i Marisberg barnehage

Økt

fagteam: Økte transportutgifter til barn

Pedagogisk fagteam: Justerte tilretteleggingskostnader for barn med særskilte behov i private barnehager

Barnevern: Stilling Fact ung overført til barneverntjenesten fra psykisk helse og rus

Helsestasjon: Avkortet dekning av årsverk knyttet til tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet fram til 2027

Helsestasjon: Avtale om ett økt årsverk frem til 2027 i forbindelse med tilskuddsmidler som reduseres fra Hsdir

Nyopprettet migrasjonshelseteam (1,5 årsverk)

Helsestasjon: Oppstart 2-4-årskontroll barnehage

Prosjektstillinger går over i

Husleie helsestasjonen økes fra halvårseffekt til helårseffekt

IKT-utgifter til sektorens fagsystemer overført fra Organisasjon og utvikling

Sektorens husleier FDV til Arendal eiendom overført fra sektor Økonomi og strategi

Effektivisere ferieavvikling i barnehagene

Iverksette første del av strukturendringer- avvikling av Eydehavn skole

skole 2026-2028

Redusert mattilbud i barnehagene, avvikling av kjøkkenstillinger

Avslutte It's learning (bruke teams)

Omgjøring av SFO til avlastning på Lunderød skole og ressurssenter

Åpningstider og ferieavvikling delt plass SFO

Avslutte abonnement Visma veileder barnevern

Avslutte bemanningsenheten i oppvekst

Reduksjon 0,5 stilling i oppvekst, kompensere nedtrekk på fire biler

Nedbemanning, sektorens andel av 100 årsverk

Kommunedirektørens forslag til sektorramme oppvekst og utdanning

Konsekvensjusteringer

Kommentarer til enkelte av sektorens konsekvensjusteringer:

Konsekvensjustering

Kommentar

Helårsvirkning gratis SFO 3. trinn Frafall av foreldrebetaling (gratis kjernetid) og kompensasjon til skolene

Differanse mellom kompensasjon fra staten og foreldrebetaling for SFO plass

Reversert 50 % av kutt på tjenester som er overført fra oppvekst til helse på Lunderød

Flyktninger særskilt norsk

Estimert elevtallsnedgang i 2025 (90 elever)

Barnehageopptak, kun telling i desember som lovpålagt

Tiltak

Økning knyttet til kostnader vedr. gratis kjernetid SFO for 1. og 2. trinn, da dette ikke lenger justeres av foreldrebetalingssatsen

Gjelder elever som mottar helsehjelp gjennom skoledagen

Tilretteleggingsplikt i grunnskolen

Reduksjon av ramme til grunnskole på grunn av færre elever

Det ble i HØP24-27 vedtatt reduksjon i budsjett for telletidspunkt med kr 8 mil. kroner i 2024 (halvårsvirkning), som ble midlertidig lagt tilbake for 2024. Ved inngang til budsjett for 2025 ligger besparelse på kr 8 mill. kroner (halvårsvirkning) inne i ramme igjen, i tillegg til de 7 mill. kroner som ligger som besparelse i HØP25-28 for 2025. Summen av de to beløpene gir en besparelse på 15 mill. kroner i 2025 for helårseffekt ved å gå over til ett telletidspunkt, og er reflektert i budsjettramme 2025.

Kommentarer til alle innsparingstiltak:

Oppvekst og utdanning, overordnet

Tiltak Kommentar

Omgjøre vikarbudsjett til faste stillinger

Avslutte bemanningsenheten i oppvekst

Reduksjon 0,5 stilling i oppvekst, kompensere nedtrekk på fire biler

I oppvekst og utdanning er det i 2024 budsjettert med 34 mill. kroner til vikarer, 5 mill. kroner til ekstrahjelp og 2 mill. kroner til overtid. Vikarlønn til lærere utgjør 15 mill. og holdes utenom. Det foreslås å redusere vikarbudsjettet med 7,5 mill. kroner samtidig som det opprettes 7 nye hele faste stillinger. Differansen mellom 7,5 mill. kroner reduksjon i vikarbruk og 7 nye stillinger utgjør 2,2 mill. kroner og må realiseres gjennom redusert sykefravær og mindre bruk av overtid

Virksomhetene skaffer egne vikarer og sparer administrasjonskostnader i bemanningsenheten

Skal sees i sammenheng med sektorens andel av 100 årsverk nedbemanning

Tiltak Kommentar

Nedbemanning, sektorens andel av 100 årsverk

Barnehager

Skal utredes og konsekvens vurderes etter budsjettvedtak i bystyret

Tiltak Kommentar

Effektivisere ferieavvikling i barnehagene

Redusert mattilbud i barnehagene, avvikling av kjøkkenstillinger

Skoler

Tiltak

Iverksette første del av strukturendringer- avvikling av Eydehavn skole

Strukturendringer skole 2026-2028

Redusere spesialundervisningen i skolene med 2 %

Barnehagene må foruten 4 uker sommerstengt, redusere bemanning i påske - og juleferier i henhold til antall barn som kommer.

Dette er en ressurs som ikke er lovpålagt. Kokkene er ressurs knyttet opp mot å sikre gode og sunne måltider for barna i barnehagen. Dette tiltaket styrker arbeide med tidlig innsats, som igjen kan bedre levekårsutfordringer. Kunnskap om hva som er et sundt kosthold basert på nasjonale kostholdsråd gis foresatte fra helsestasjonen. Men når barnehagen kan gjøre teorien om til praksis vil det gi større interesse og endringsvilje hos både barn og foresatte. Når Arendal kommune i tillegg skal i gang med et forskningsprosjekt på eldre barn og deres matomgivelser, er det viktig at innsatsen begynner de første leveårene og fortsetter inn i skole og ungdomstid.

Kommentar

Kostnader som i dag er knyttet til leie av skolebygg på Eydehavn fra Arendal eiendom. Gjør seg gjeldende fra høst 2025.

Elevtallsnedgang tiltak knyttet til struktur av Arendalsskolen. Inntektene går ned, når antall elever går ned. Arendalsskolen må omstille driften.

Nedgang av Individuell tilpasset opplæring (spesialundervisning) vil ha utløse noe mindre individuelle behov, som igjen vil påvirke lønnsutgifter.

Avslutte It's learning (bruke teams) Svært varierende bruk. Utnytte allerede eksisterende systemer og avslutte kommunal lisens.

Omgjøring av SFO til avlastning på Lunderød skole og ressurssenter

Åpningstider og ferieavvikling delt plass SFO

Barne- og familietjenester

SFO for 8-10 trinn er ikke hjemlet i opplæringsloven. Behov for avlastning etter skoletid, iht. helseloven og individuell vurdering (vedtaksbetinget) er lovpålagt. Dette vil kunne åpne for å se særlig ressurskrevende behov opp mot statlig refusjonsordning.

Gratis halvplass vil kunne benytte 2 av 5 dager inkludert i ferie SFO. Behov ut over dette, er egenbetaling. SFO er et selvkost tilbud. Endringene av utvidet åpningstid, medfører redusert bemanningsbehov.

Tiltak Kommentar

Avslutte abonnement Visma veileder barnevern

Tilskudd til andre

Barneverntjenesten styrker samarbeidet med juss nettverket ved behov for juridisk bistand

TILSKUDD TIL STIFTELSER, INSTITUSJONER OG STØRRE SATSINGER - OPPVEKST OG UTDANNING

Søker BS vedtak 2024 Søknadsbeløp 2025 Anbefalt beløp 2025 Kommentar

636 000 - 636 000 Homestart -avtale

Investeringsbudsjett

Tabellen nedenfor viser brutto investeringer for Oppvekst og utdanning.

i 1 000

Oppvekst - inv. møbler/utstyr

Barne- og familietjenestene organisering og lokalisering

Tabell: Investeringsprosjekter Oppvekst og utdanning 2025-2028

Oppvekst - inventar og møbler/utstyr

Hovedprosjekt som fordeles til delprosjekter basert på investeringsbehov i barnehager og skoler.

Barne- og familietjenestene organisering og lokalisering

Evaluere om det finnes egnede lokaler for barne- og familietjenestene i kommunale bygg. Helsestasjonen, familietjenesten og barneverntjenesten leier i eksterne bygg i dag og kan spare leiekostnader ved å flytte til kommunale bygg.

Oversikt over samtlige investeringsprosjekter med finansering finnes under obligatoriske oversikter.

Anskaffelser og kjøp

Behov for større anskaffelser

Oppvekst og utdanning har ikke planlagt anskaffelser over kr. 100 000 som ikke ligger inne i investeringsbudsjettet. Dersom det oppstår behov i løpet av året, vil dette eventuelt meldes inn gjennom kommunens tertialrapportering.

I perioden vil skolesektoren gjennomføre anbudsprosesser (rammeavtaler) for leirskole, digitale og fysiske lærebøker/programmer, skoleadministrativt system (Visma), mat. o.a. Anskaffelsene skal gjennomføres i tråd med anskaffelsesstrategien for Arendal kommune.

Planlagte kjøp og oppfølging av anskaffelsesstrategien

Alle anskaffelser baseres på anskaffelsesstrategien. Vi samarbeider nært med stab anskaffelser for å sikre at alle kjøp følger den vedtatte strategien.

Gevinstrealisering; vurdering av økonomiske gevinster ved anskaffelser

Større innkjøp skal gjennomføres enten innenfor eksisterende avtaler eller ved å inngå nye avtaler. Alle anskaffelser skal baseres på anskaffelsesstrategien, og stab anskaffelser bidrar til at oppvekt og utdanning har kontroll og oversikt på dette feltet samt til å vurdere eventuell sektorovergripende gevinstrealisering.

For de fleste innkjøp foreligger det rammeavtaler. I oppvekstsektoren er hovedutfordringen småkjøp knyttet til forbruksmateriell. Sektoren vil i samarbeid med stab anskaffelser fortløpende etablere innkjøpsavtaler som møter behovet.

12 Kultur og inkludering

Beskrivelse av sektor

Kultur og inkludering skal sikre inkludering, kvalifisering til arbeid, utvikling av et bredt kulturtilbud og har ansvar for dialog med kommunens innbyggere. Sektoren skal også bidra til gode nærmiljøer, fritidstilbud og samarbeide tett med frivillig sektor.

Handlings - og økonomiplan 2025-2028

Kultur og inkludering består av tre enheter og fagstab.

Nav Arendal: 93 årsverk. Enheten består av seks avdelinger som følger opp ulike fagområder. NAV sitt samfunnsoppdrag er å bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktivitet. Målet er å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked.

Arendal voksenopplæring: 52 årsverk. Hovedoppgavene er opplæring og kvalifisering til videregående skole, høyere utdanning, arbeid og selvforsørgelse. Har også ansvar for bosetting og oppfølging av enslige mindreårige, og tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging for voksne deltakere. Målet er å bidra til at alle deltakere rustes for selvstendig tilværelse og samfunnsdeltakelse.

Kultur og innbyggerdialog: 67 årsverk. Enheten har ansvar og for å utvikle og støtte opp om et bredt kulturog fritidstilbud i hele kommunen. Barn og unge er den viktigste målgruppa. Kulturenheten ble omdøpt til enhet for kultur og innbyggerdialog fra og med 2024, da Servicesenteret ble overført til enheten. Enheten har i 2024 gjennomført en medvirkningsprosess for å finne en hensiktsmessig og framtidsrettet organisering. Fra 2025 vil enheten etter planen bestå av de seks avdelingene Kulturstab og utvikling (tidligere Kulturnettverket), Innbyggertorget (tidligere Servicesenteret), Friluft og idrett (tidligere Park, idrett og friluft), Biblioteket, Bomuldsfabriken kunsthall og Kulturkammeret (Kulturskolen og UngKultur sammenslått).

Fagstab: 3,6 årsverk. Sektoren har en fagstab bestående av kommunens kommunikasjonsteam, en rådgiver, og MHFA har sin tilhørighet i fagstaben. Kommunikasjonsteamet på 2,6 årsverk leverer kommunikasjonstjenester til hele kommunen, og har blant annet ansvar for nettside, sosiale medier, grafisk profil og informasjonsberedskap. Seniorrådgiver jobber med hele tjenestespekteret og skal støtte enhetene innenfor sektoren. Videre jobber rådgiveren med utredninger, saksbehandling, strategi og plan- og utviklingsarbeid.

Med Hjerte For Arendal: 1 årsverk. Startet som et fireårig prosjektsamarbeid mellom kommunen, KS Agder og fem frivillige organisasjoner: Frelsesarmeen, Røde Kors, Blå Kors, Kirkens Bymisjon og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Dette har over tid utviklet seg til et organisk klyngenettverk på nærmere 100 lag, foreninger, menigheter, fem frivilligsentraler, voksenopplæringen, flerkulturelt råd, næringsforening, idrettskrets, samt engasjerte enkeltindivider som også samarbeider med kommunen.

Regionalt, nasjonalt og internasjonalt arbeid er et av fagområdene i sektoren og skal følges opp fra fagstab. Herunder kommer oppfølging av samarbeidsavtale med Agder fylkeskommune, vennskapsbyavtaler og deltakelse i Agder Europakontor. Europakontoret ble etablert våren 2024 og Arendal kommune er kjernemedlem. Agder Europakontor skal være en strategisk partner som bidrar til at regionen utnytter mulighetene i europeisk samarbeid og finansieringsordninger.

Satsningsområder, mål og prioriteringer

Livskvalitet

Livskvalitet er å leve gode liv. Sektorens mål og tiltak er først og fremst forebyggende aktiviteter og tidlig innsats for barn, unge og voksne slik at alle kan oppleve mestring, mening, tilhørighet og trygghet i sine liv.

Barn og unge skal ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen og i fritiden

Derfor prioriterer vi:

• Alle barn og unge skal kunne prøve ut forskjellige kultur- og fritidstilbud, finne sin greie og oppleve mestring og fellesskap i trygge omgivelser. For å få til dette er mange tilbud gratis. Gjennom støtteordninger som Fritidskassa kan barn få delta på en betalt fritidsaktivitet uavhengig av familiens økonomi.

• Uteteamet ved Arendal voksenopplæring sørger for at enslige mindreårige flyktninger får en trygg ramme rundt skole og fritid.

• Voksne flyktninger med barn under 18 år får foreldreveiledningskurs, noe som styrker dem som

foresatte i Norge.

• Med Hjerte For Arendal vil arbeide med forebygging av fattigdom gjennom etablerte nettverk.

Alle i Arendal er i arbeid, aktivitet eller utdanning

Derfor prioriterer vi:

• Dampen- Ung kvalifiserende møteplass. Nav Arendal og Arendal kommune prioriterer gode tjenester for unge som ikke er i utdanning eller jobb gjennom for eksempel ungdomstiltaket "Dampen". Sommerjobbprosjekt og KS-prosjektet "Inn i jobb" er også prioriterte tiltak for ungdom. Ungdomsgarantien i Nav skal sikre tett oppfølging av unge og hjelpe dem til å fullføre utdanning og komme i arbeid.

• Flere flyktninger skal komme over i arbeid. Arendal voksenopplæring og NAV samarbeider om KSprosjektet "Flere flyktninger i arbeid", med fokus på kommunen som arbeidsgiver.

• Arbeidsrettet norskopplæring skal bidra til at flere flyktninger raskere kommer i arbeid. Flyktninger med liten skolebakgrunn skal få tilbud om "Forberedende opplæring for voksne", for å bli kvalifisert til vgs. Voksne med behov for grunnleggende ferdigheter og individuell tilrettelagt opplæring skal få dette for å klare seg best mulig i samfunnet.

• Tett samarbeid med flere bedrifter i det lokale næringslivet om inkludering i arbeidslivet, søkelys på mulighetene til å ta fagbrev på jobb.

• Benytte den statlige ordningen varig tilrettelagt arbeid i kommunen, andre offentlige og private virksomheter, slik at uføre kan jobbe og delta i samfunnet.

• Vi prioriterer et mangfoldig kulturtilbud som gir folk opplevelser sammen og bidrar til fellesskap og tilhørighet.

• Med Hjerte For Arendal vil søke nye midler til ungdomssatsingen gjennom for eksempel GAME og Playmaker-programmet.

I Arendal er alle trygge og inkludert i samfunnet

Derfor prioriterer vi:

• Innbyggere skal oppleve kommunen som en trygg og profesjonell avsender. Vi skal ha gode, sikre og lett forståelige digitale tjenester for alle. Alle skoler og barnehager skal få nye nettsider.

• Vi skal ha åpne møteplasser som er gratis for alle, som biblioteket og Kulturkammeret. Med kulturlivet vil vi skape et tolerant samfunn som det er lettere å føle seg inkludert i.

• Styrket samarbeid med de fem frivilligsentralene i de ulike oppvekstområdene. Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor i sitt nærområde.

• Satsingen "Nye mønstre" som følger opp lavinntektsfamilier i forhold til arbeid, bolig og andre utfordringer. Satsingen trappes opp.

• Sikre at alle har et trygt sted å bo. Nav bidrar med å finne boliger til vanskeligstilte og flyktninger.

• Tett samarbeid med frivillige lag, foreninger og initiativ i Arendal slik at alle som er nye i kommunen inviteres inn i ulike nettverk.

• Med Hjerte For Arendal vil sette deltagelse, tilgjengelighet og trygghet på dagsordenen i 2025, med søkelys på universell utforming, belysning, beplantning, åpning av gangveier og stier.

Bærekraftig vekst

Gjennom mål og prioriteringer innen bærekraftig vekst vil sektoren bidra som tilrettelegger for at Arendal kommune er attraktiv for nye tilflyttere og et godt sted å bo, leve og jobbe i.

Arendal har 55 000 innbyggere i 2024

Derfor prioriterer vi:

• Et godt tilbud innen kunst, kultur, idrett og friluftsliv, som er viktig for livskvalitet og at Arendal er en attraktiv kommune å bli boende i eller flytte til.

• Sektoren skal samarbeide tett med Welcome Hub Agder for å styrke muligheten for at internasjonale tilflyttere blir boende.

• Arendal voksenopplæring jobber for å utvide sitt tilbud med skreddersydde kurs for bedrifter, internasjonale arbeidstakere og deres partnere.

• Kompetansekoordinatorer ved Nav skal jobbe for et godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene og det jobbes aktivt med å få godkjent utdanning til flyktninger.

• Startlån for grupper som ikke har muligheten til å få ordinært boliglån. Tiltak for å bedre utleiemarkedet.

• Med Hjerte For Arendal vil jobbe med bred medvirkning, erfaringer og innspill i arbeidet med å skape gode bomiljø og utvikle nye boligområder med lavterskel aktivitets- og møteplasser.

Det er 4500 nye arbeidsplasser i Arendalsregionen innen 2030

Derfor prioriterer vi:

• Vi skal legge til rette for skapende miljøer og at flere kan leve av å være kunstner i Arendal. Som stor kommune har også Arendal en viktig rolle i å styrke Agder som kulturregion. Slik bidrar vi til det langsiktige målet i regionplanen for Agder om at landsdelen vår skal bli den regionen utenfor Oslo som har flest kunstnere i forhold til folketallet.

• Med Hjerte For Arendal vil prioritere søknader til kurs, kompetanse og nettverksmøter for kreative og kulturbaserte næringer og muligheter for inkludering og rekruttering av unge til disse næringene.

Tillit og demokrati

Tillit og demokrati er avgjørende for en god samfunnsutvikling. Sektorens mål og tiltak er mobilisering for aktiv deltagelse, medvirkning og samarbeid. Innbyggere skal også oppleve god kommunikasjon med kommunen.

Alle som bor i Arendal, er med å skape et levende demokrati

Derfor prioriterer vi:

Servicesenteret på rådhuset skal utvikles til et åpnere innbyggertorg, og vi skal lage en helhetlig plan for innbyggerdialog. Den skal omfatte det meste av kommunens kommunikasjon med innbyggere, enten det er i direkte møter, gjennom nettsider og medier og etter hvert også i stadig flere digitale tjenester.

• Vi skal styrke ungdommens innflytelse og ungdommens bystyre gjennom å etablere en koordinator for ung medvirkning. Dette er styrket med omprioritering i sektor for å opprette en slik funksjon på Kulturkammeret.

• Handlingsplan mot rasisme og diskriminering skal rulleres.

• Jobbe for økt demokratisk deltagelse gjennom f.eks. skolevalg ved AVO, opplæring i demokratiske prinsipper som medvirkning og ytringsfrihet. Samarbeid med flerkulturelle organisasjoner og religiøse samfunn.

• Biblioteket vil utvikle seg som kulturarena for refleksjon, dialog og debatt.

• Vi oppdaterer kommunens klart språk-brosjyre. Den skal være et verktøy for alle ansatte, og sikre at vi skriver klart og forståelig for alle innbyggere. Flere av kommunens dokumenter skal kunne hentes enklere i eInnsyn.

• Nav Arendal og Nav Agder har brukerutvalg som bidrar inn i utvikling av tjenestene.

• Med Hjerte For Arendal vil prioritere en inspirasjonssamling og kurs om demokrati og deltakelse.

I Arendal har vi kultur for samskaping:

Sektoren, som er relativt ny, har samlet sett lang erfaring med samskaping. Vi vet at samfunnsutfordringer og samfunnsfloker ikke kan løses alene. Nærmest alle satsingsområdene og de prioriterte tiltakene som er nevnt gjøres i tett samarbeid og samhandling med en eller flere offentlige organisasjoner, frivillige lag og foreninger og næringslivet.

• Med Hjerte For Arendal vil bidra i oppfølging av sivilsamfunnsstrategien; "Samskaping i Arendal", gjennom bærekraftsmålene 16 og 17.

• Med Hjerte For Arendal bidrar med bred medvirkning, involvering og høringsinnspill i planprosesser og stedsutviklingsprosjekt, med særlig fokus på sosial bærekraft, nærhetsprinsippet, mobilitet og likeverdige lokalsamfunn i Arendal.

• Arendal tar en regional rolle som storkommune i samarbeid med andre kommuner, næringsliv og institusjoner i Agder.

Planoversikt og planbehov

Plan

Alkoholpolitisk handlingsplan

Flyktningeplan

Vurdering

Nylig vedtatt, 2024 - 2028

Plan 2012-2015. Vurderer at det ikke er behov for en egen flyktningeplan

Handlingsplan mot rasisme og diskriminering Fra 2021-2025

Kommunikasjonsstrategi

Kulturens kraft - kommunedelplan for kultur 20172020

Kulturminner - kommunedelplan

Sivilsamfunnsstrategi - samskaping i Arendal

Veteraner i Arendal

Vedtatt januar 2024

Erstattes av ny plan for kultur 2026-2030

Vedtatt i 2020

Vedtatt i 2018

Revidert i 2023

Status År

Videreføres

Opphører 2024

Revideres 2025

Videreføres

Opphører 2025

Videreføres

Videreføres

Videreføres "Med hjerte for unge." Plan for unge 15-29 år

Ny plan for kultur 2026-2030

Driftsbudsjett med endringer

Reduksjon i stillinger kultur

Kultur og innbyggerdialog - indeksregulering av avtaler

Behov for temaplan for unge 15-29 år Ny plan 2026

Behov for å lage ny kulturplan Ny plan 2025

Justering for økt lønn støttekontakter (oppdragstakere) vedtak BS 42/22

Tilrettelagt fritid - Innføring av digitalt ledsagerbevis -initiert av KS

Oppfølging avtaler med idrettslag som har kunstgressbaner ved skoler overført fra sektor oppvekst og utdanning

Tilskudd til NORLEIK 2024 - vedtak i bystyret

Husleie kulturskolen - indeksregulering og felleskostnader

Parker og anlegg: Tilskudd fra Froland kommune til Arendal og omegn kunstisbane.

Servicesenter: inntekter meglerpakke - overført fra kommunalteknikk

AVO reduksjon i undervisningstilbud

AVO redusere tjenestetilbud for ukrainere

AVO - husleie indeksregulering

Helsekartlegging for flyktninger, 20% stilling overføres fra AVO til helsestasjon

Startlån - Økning av låneramme

- Økt bemanning

NAV sosial: dyrtid og økning i veiledende satser til sosialhjelp

NAV kvalifiseringsprogrammet - økning grunnbeløp

NAV økte sosialhjelpsutgifter pga. anmodning om flere flyktninger

NAV Flyktning - Ukraina stønad/drift

NAV økning introduksjonsprogram pga. anmodning om flere flyktninger

NAV Flyktning - Jobbklar

Innkjøp (bedre kontraktsoppfølging) må fordeles innenfor sektor

Kirkelig fellesråd - forventet økt lønnskostnad kr. 1.4 mill.

Rehabilitering museumsbrygga (Aust-Agder museum og arkiv)

Økt utgift EMÅ ifm. Bosetting av 5 mindreårige

IKT-utgifter til sektorens fagsystemer overført fra Organisasjon

Sektorens husleier FDV til Arendal eiendom overført fra sektor Økonomi og strategi

Økte tilskudd gjennom prosjektsøknader Med hjerte for Arendal

Ny avtale AVO med AFK/Sam Eyde om kombinasjonsklasser for ungdom fra og med skoleåret 2025-2026

Økt inntektsforventning Kulturkammeret, park, idrett og friluft og biblioteket

BS- vedtak 2024 om styrket kulturtilbud barn og unge videreføres med reduksjon

Avvikling Bakgårdskonserter sommer

Avvikling kulturtilbud i barnehager for ca 600-800 barn

Reduksjon (1/4) ungdomsprosjekt Stølsvika

Enhet kultur og innbyggerdialog, reduksjon div aktivitet

Kulturnettverket, reduksjon kurs, kjøring og velferd

Kutt oppvekstområdene

Ytterligere reduksjon personalutgifter i enheten

Konsekvensjusteringer

Konsekvensjusteringer Nav Arendal: Dyrtidens påvirkning på sosialhjelpsutbetalingene gjør at disse utgiftene øker. (økte priser på strøm, renter, drivstoff, mat og andre varer) For å kompensere for dette har regjeringen økt statens veiledende satser til sosialhjelp de siste årene, noe som utgjør mer enn halvparten av utgiftsøkningen. Flyktninger kommunen tar imot får kommunen kompensert via det statlige integreringstilskuddet. Dette er tilstrekkelig til å dekke kommunens utgifter, så lenge flyktningene kommer i arbeid innen rimelig tid.

Reduksjon i stillinger Kultur og innbyggerdialog: I enhetens budsjett er det hittil forutsatt reduksjon av personalkostnadene tilsvarende ca. 3,5 årsverk (2,8 mill. kroner). Dette er i hovedsak en oppfølging av bystyrets vedtak i 2023 om «reduksjon i stillinger i kulturnettverket/kulturkammeret» på 2,2 mill. kroner fra 2025.

AVO reduksjon i undervisningstilbud:( Vedtatt i bystyret 2023) Enheten har redusert bemanning tilsvarende 2,9 mill. kroner.

Kirkelig fellesråd- økt lønnsvekst: Kommunen overfører driftsmidler til Arendal kirkelige fellesråd og må kompensere for lønnsvekst.

Renovering museumsbrygga på Merdø: Det er blitt gjennomført to tilstandsvurderinger, og begge konkluderer med at brygga må kondemneres. Dersom det ikke blir funnet en løsning for finansiering vil brygga måtte stenges. Kostnadsestimat er på totalt 7,5 mill. kroner. Foreløpig finansiering: Aust-Agder museum og arkiv 4 mill. kroner, Sparebanken Sør 500 000 kroner, Miljødirektoratet 800 000 kroner. Brygga er av verdi og betydning for Arendals befolkning og med tilskudd fra Arendal kommune og Agder

Fylkeskommune kan en renovering realiseres.

Frivilligsentral på Moltemyr: Ny samarbeidsavtale mellom nå fem frivilligsentraler og Arendal kommune. Det er behov for å dekke lokalt tilskudd for at frivilligsentralen skal få statlig støtte.

Sektorens husleie FDV til Arendal Eiendom

Beløpet er overført fra Økonomi og strategi. Dette er nytt og må gjennomgås i mer detalj på sektornivå når fordelingsmodellen for kostnadene er kjent for sektoren.

Tiltak

Nav sosialhjelp: Redusere sosialhjelpsutbetalingene ved å effektivisere tjenestene. (Økt bruk av digitale tjenester for de som klarer seg med dette, reduserte åpningstider for å flytte ressurser til de som trenger det mest, søkelys på langtids sosialhjelpsmottagere.) For å redusere økningen i sosialhjelpsutbetalinger så er det tett oppfølging mot arbeid, utdanning og overgang til statlige ytelser som gir resultat.

Ny samarbeidsavtale Arendal voksenopplæring/ Sam Eyde vgs: Endring i samarbeidsavtale om innførings, - og kombinasjonstilbud for ungdom fra 16 år uten grunnskole fra hjemlandet. Ny avtale vil gi reduksjon og besparelse på tre lærerstillinger. Kommunen må vurdere å kjøpe skoleplasser for målgruppen av Sam Eyde vgs.

BS- vedtak 2024 om 3 mill. kroner styrket kulturtilbud barn og unge videreføres med reduksjon. Tidligere budsjettvedtak om reduksjon personalutgifter (2,2 mill. kroner fra 2025) og manglende budsjettdekning for aktiviteter tidligere finansiert av fond (1,4 mill. kroner) skaper et større innsparingsbehov i enhet for kultur og innbyggerdialog. Det er da ikke mulig å skape nye eller bedre tilbud for 3 mill. Kroner. Men styrkingen på 2,2 mill. kroner vil gi et bedre og bredere tilbud både i oppvekstområdene og på Kulturkammeret,

biblioteket og Bomuldsfabriken. Barn og unge er hovedprioritet også i eksisterende tjenester.

Økt inntektsforventning Kulturkammeret, biblioteket og friluft og idrett. Det er lagt opp til noe økt leieaktivitet og -inntekt, bl.a. under Arendalsuka. Oppnås ikke inntektene, må avdelingenes utgifter reduseres tilsvarende. Kulturkammeret vil fortsatt være gratis å bruke for lag og foreninger som ikke har inntektsgivende aktivitet.

Avvikling Bakgårdskonserter sommer. Kommunen kan ikke prioritere selv å arrangere konserter for et voksent publikum. Det vises til mulighet for å søke om støtte/underskuddsgaranti for private arrangører.

Avvikling kulturtilbud i barnehager: Det tilbys 4-5 forestillinger/konserter pr. år som samler 600-800 barn. Kultur har ikke mulighet til å prioritere dette innen egne rammer.

Reduksjon (1/4) ungdomsprosjekt Stølsvika: Stølsvika fritidstilbud er et åpent tilbud hver lørdag primært for aldersgruppen 10-15 år. Tilbudet er i samarbeid med Stølsvikas venner og ble etablert høsten 2022. Tilbudet vurderes som viktig for målgruppe, men vi vurderer at tilbudet likevel kan videreføres med redusert tilskudd.

Enhet kultur og innbyggerdialog, reduksjon div aktivitet Kulturnettverket, reduksjon kurs, kjøring og velferd. Begge postene innebærer sammen med lavere bemanning en reduksjon i enhetens mulighet til å støtte aktivitet og behov som oppstår gjennom året. Evnen til å gjennomføre arrangementer og bidra til nasjonale satsinger som f. eks Friluftslivets år 2025 eller store arrangementer tilsvarende Norlek 2024 blir vesentlig redusert.

Kutt oppvekstområdene: Enheten vil gjøre en samlet vurdering av tilbudene i oppvekstområdene og prioritere områdene der behovene er størst. Dette må sees i sammenheng med den ekstra bevilgningen til styrket tilbud til barn og unge.

Kutt i tilskudd: Av hensyn til kommunens økonomi er enhetens tilskudd redusert med om lag 10%. Tilskudd som er gitt gjennom flerårige avtaler er ikke berørt. Driftstilskudd til lag og foreninger er redusert med 20%. Den såkalte kulturhusmillionen, en ordning der kommunen dekker 50 % av lag og foreningers leiekostnader i kulturhuset, er redusert til det minimumsbeløpet kommunen er forpliktet til i avtalen med kulturhuset (1 million kroner). Gjennomføring av kuttet må avtales med kulturhuset, en mulig modell kan være dekning av 25 %. Evt. kan det være ulike satser for små og større arrangører. Det er lagt inn et nytt driftstilskudd til Moltemyr frivillighetssentral, jfr. bystyresak (nr. 93/2024). Det vil etter kommunens vurdering være urimelig om etablering av en ny frivilligsentral skulle føre til reduksjon i bevilgning til de andre eksisterende.

Reduksjon i kommunalt eide biler: Det er lagt inn en forventet innsparing ved å redusere antall biler i sektoren. Det er ikke gjort noen analyse av om dette er mulig å hente inn ved å redusere antall biler, men det settes i gang et arbeid for å vurdere potensialet.

Nedbemanning – sektorens andel av 100 årsverk: Det er lagt inn en forventet innsparing med halvårseffekt fra 2025 og helårseffekt videre utover i perioden. Sektorens andel tilsvarer 8,33 årsverk. Det må gjennomføres en konsekvensanalyse før endelig beslutning om hvordan sektoren skal fordele årsverkene.

Generelt vil årsverk i sektoren holdes vakante til det er besluttet hvor innsparingen skal hentes inn.

Tilskudd til andre

Søker

BS vedtak 2024

STØTTE LAG/FORENINGER KULTUR/IDRETT/FRILUFTSLIV:

DRIFTSTILSKUDD LAG/FORENINGER

PROSJEKT/ARRANGEMENTSSTØTTE

TILSKUDD TIL STIFTELSER, INSTITUSJONER OG ANDRE:

Søknadsbeløp 2025 Anbefalt beløp 2025 KOMMENTAR

Årlig tilskudd som fordeles etter søknad

Løpende søknader det søkes på gjennom hele året

til Idrettsleiren

AGDER KAMMERORKESTER

AGDER KULTURAKADEMI AS

AGDER NYE TEATER

ARENDAL PÅ SKEIVA

FORENINGEN DEMOKRATIHUSETS VENNER

Arendal sommersymfoni - orkesterleir

- Eier og drifter Torbjørnsbu gård

- Friteater med base i Arendal

- Arendals Pride-markering

Demokratihuset Skauveien 6

Bestemorsstue - bør søke støtte fra BUFDIR

D/S HESTMANDENS VENNER

Kan søke vanlig driftstilskudd til lag og foreninger ØYESTAD HISTORIELAG

15

Kan søke vanlig driftstilskudd til lag og foreninger

BYGGETILSKUDD TIL FORENINGSEIDE BYGG OG ANLEGG: FOLKETS HUS FORENING

Tre ytterdører, handicaptoalett, gulv salong, lydtettplater

Søker BS vedtak 2024

Søknadsbeløp 2025 Anbefalt beløp 2025 KOMMENTAR

ØYESTAD HELSELAG - 650 000

Furuheim eldresenter Varmepumper, akustikk, malerarbeid

TROMØY RØDE KORS - 500 000Tromøy Røde Kors Utskifting av 21 vinduer + to varmepumper

STIFTELSEN KJENNA - 200 000 - Nytt tak

AGDER ØST PARKINSONFORENING - 300 000Hytte Spornes Ombygging og rehab. av vaskerom, dusj, servant og WC til universell bruk

FILADELFIAMENIGHETEN - 250 000Filadelfia Installasjon av driftskontroll for ventilasjon, varmepumpe og gulvvarme.

KOLBJØRNSVIK GRENDEHUS

150 000Kolbjørnsvik Grendehus Nye vinduer, nytt gulv og maling/tapetsering

TRAUMA IF - 100 000Klubbhus Kjennheim Skifte kledning/vinduer, oppgradering garderober og dusj, maling og nye hvitevarer

NERSTEN BEDEHUS - 84 250 - Handicaptoalett

FLOSTA MOTORBÅTFORENING

75 000 - Klubbhus Padda Handicaptoalett

ARENDAL SJØMANDSFORENING - 15 000 - Arendal Sjømandsforening

HISØY FRIVILLIGSENTRAL - 200 000 - Elim Renovering av kjøkken

ØYESTAD SOKN

72 290Øyestad menighetssenter Ny prosjektor og lerret

ARENDAL SINGLETRACK - 1 000 000Heia Pumptrack Anlegge pumptrack-bane

SONGE VEL

BREKKA RIDEKLUBB

558 200Songe vel Etablering av ballbinge med universaldekke

400 000 - Brekka Rideklubb Ny ridebane

GRANEHALLEN AS - 1 000 000Granehallen AS Omlegging til kunstgress på Bjønnes treningsbane

HISØY IL - 1 200 000 - Kolbjørnsvik kunstgress 7er

ARENDAL OG GRIMSTAD RIDEKLUBB - 50 000Arendal og Grimstad Rideklubb Nytt lager DELSUM - 7 564 740SUM TILSKUDD, STØTTE LAG OG

Friluftsrådet Sør

Øynaheia løypelag, tilskudd turløyper

000 565 000 Kommunalt oppgavefellesskap, avtale 01.09.22. Årlig regulering

000 325 000 Avtale til 31.12.2028, årlig regulering

Granestua tursenter, tilskudd turløyper 400 000 400 000 Avtale til 31.12.2026

Kulturhusmillionen

Redusert som en del av kuttkrav. Lokale arrangører får redusert støtten fra 50% til 25 %.

Søker BS vedtak 2024

Driftsstøtte kulturhuset

Investeringsstøtte til renovering eller etablering av kunstgressbaner

Kommunal støtte til Eydehavn, Tromøy, Tyholmen, Hisøy og Moltemyr Frivilligsentral

Frivilligsentralene statlig del

Frivilligsentral Eydehavn, Driftstøtte til Fritidsklubb Eydehavn/Studio 38

Frivilligsentral Tromøy, Driftstøtte til Fritidsforum Tromøy

AAMA/Utbygging Kuben

2 623 000

1 000 000

1 250 000

1 792 000

700 000

700 000

Søknadsbeløp 2025 Anbefalt beløp 2025 KOMMENTAR

2 754 000 Avtale frem til 01.01.2027, årlig regulering

1 000 000 HØP 2022-25. Behov for forlengelse fra og med 2026.

1 562 000 Forpliktelse gitt statlig tilskudd. Beløpet deles nå på 5 sentraler.

1 792 000 Kommer justering i statsbudsjettet

700 000 BS/21. Driftsstøtte

700 000 BS/22. Driftsstøtte

3 025 000 3 025 000 Eieravtale. Rentejusteres fra 2025. Tas inn i 1. tertial 2025

AAMA/driftsstøtte Kuben 2 420 000 2 541 000 Eieravtale, årlig regulering

AAMA/driftsstøtte Eydehavn museet 407 000 427 000 Eieravtale, årlig regulering

Brattekleiv Skipsverft 682 000 715 000 Eieravtale, årlig regulering; jfr. vedtak bystyret 233/2023

SUM DRIFSTØTTE AVTALEPARTNERE:

Investeringsbudsjett

445 000

506 000

Tabellen nedenfor viser brutto investeringer for sektor Kultur og inkludering.

Tall i 1 000

Kirkelig Fellesråd Kirkegårder

Kirkelig Fellesråd Kirker

Kulturenheten - park og idrett Maskinkjøp park/idrett (2020)

Kulturenheten - park og idrett Kunstgressbaner - granulatfangere i sluk

Kultur og innbyggerdialog Ny turvei Nesheim - Granestua

etter brannrisikovurdering

Tabell: Investeringsprosjekter Kultur og inkludering 2025-2028

Kirker og kirkegårder: Investeringstilskudd til Arendal kirkelige fellesråd med investeringsramme for 2025 med 2 750 000 kroner samlet for kirkebygg og gravplasser.

Maskinkjøp park/idrett (2020): Utskifting av maskiner, biler og utstyr.

Kunstgressbaner - granulatfangere i sluk: Montering av granulatfanger for å hindre gummigranulat på avveie.

Ny turvei Nesheim - Granestua: Prosjektering av ny turvei Nesheim – Granestua.

Utbedringer etter brannrisikovurdering: Dørmagneter koblet opp mot brannsentraler for å forhindre at dørstoppere brukes mellom brannceller. Utbedring av elektrisk anlegg på steder med stor belastning. Oversikt over samtlige investeringsprosjekter med finansering finnes under obligatoriske oversikter.

Anskaffelser og kjøp

Behov for større anskaffelser

Avdeling fritid og idrett gjennomgår alle sine innkjøp og det blir etablert innkjøpsavtaler der dette er nødvendig.

Planlagte kjøp og oppfølging av anskaffelsesstrategien

Det økte antallet flyktninger som blir bosatt i kommunen krever økt innkjøp av hvitevarer, møbler og inventar. Nye avtaler på disse områdene må vurderes i 2025.

Gevinstrealisering; vurdering av økonomiske gevinster ved anskaffelser

Sektoren og enhetene skal samarbeide med avdeling for anskaffelser for å sikre at kjøp er i tråd med vedtatt strategi.

13 Organisasjon og utvikling

Beskrivelse av sektor

Stabsenhet organisasjon og utvikling har et overordnet ansvar for å sikre en helhetlig utvikling av kommunen. Staben omfatter ansvaret for personal- og kompetanseutvikling, leder- og organisasjonsutvikling, IKT, digitalisering og innovasjon, beredskap og samfunnssikkerhet, kvalitetssystem, informasjonssikkerhet og personvern, tillitsvalgte og ombud, politisk sekretariat og Arendalsuka. I tillegg til stabsfunksjonene er to enheter organisert til denne sektoren; Internservice som leverer merkantile tjenester til helse og mestring, og Bemanningsenheten som dekker korttidsfravær med egne faste ansatte i helse og mestring, og oppvekst og utdanning.

Stab (HR, IKT, politisk sekretariat, Arendalsuka, samfunnssikkerhet og beredskap)

Tabell: Tall fra kommunens HR-system pr. oktober 2024

Digitalisering og IKT

Digitalisering og IKT har to årsverk som inkluderer IKT rådgiver og personvernombud for IKT Agder kommunene. Kostnadene til personvernombud fordeles ut på 14 ulike kommuner. Hovedområdene til IKT rådgiver er personvernansvarlig, informasjonssikkerhetsansvarlig, digitalisering, lokale IKT relaterte oppgaver og yte bistand til kommunens enheter innenfor IKT området.

Politisk sekretariat

Politisk sekretariat har fire årsverk som består av en fagkoordinator og tre administrative rådgivere. Hovedoppgavene er tilknyttet planlegging, tilrettelegging og oppfølging av det politiske systemet (møter, reglement, godtgjørelser og opplæring), samt gjennomføring av valg annethvert år. Politisk sekretariat skal sikre god flyt mellom kommunens politiske og administrative ledelse.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet og beredskap har ett årsverk som beredskapskoordinator. Hovedoppgaver er arbeid med overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging, delta i kriseledelsen, samarbeid og koordinering med andre beredskapsaktører, oppfølging av kommunalt beredskapsråd, øvelser og opplæring samt beredskapsarbeid i tilknytning til Arendalsuka. Beredskapskoordinator skal være pådriver og yte bistand til kommunens enheter innenfor fagfeltet.

Arendalsuka

En prosjektgruppe lager hvert år demokratifestivalen Arendalsuka. Formålet er å bidra til å øke interessen for det samfunnet vi lever i, ved å tilrettelegge for en møteplass for organisasjon- og næringsliv, akademia, politikk, medier og vanlige mennesker. Prosjektgruppa består av 3,6 årsverk, i tillegg til medarbeidere fra ulike sektorer, som formaliseres i en matriseorganisering med en dedikert tidsressurs til Arendalsuka.

Stab HR

Stab HR består av åtte årsverk (inkl. leder) som har ansvar for å iverksette og følge opp Arendal kommunes arbeidsgiverpolitikk. Vi arbeider med strategi og rutiner rundt personal og kompetanseutvikling, ledelsesutvikling, rekruttering, lønnspolitikk, HMS og sykefravær med fokus på et godt partssamarbeid. Rådgivning, digitalisering, analyser og utredninger innen HR utgjør en vesentlig del av virksomheten.

Bemanningsenheten

Bemanningsenheten har per oktober 2024 27 årsverk tilknyttet helse og 8 årsverk tilknyttet oppvekst. Hovedoppgaven er å dekke vikarbehov for virksomheter i helse og oppvekst med egne faste ansatte eller tilkallingsvikarer tilknyttet de ulike virksomhetene. Til og med september 2024 har Bemanningsenheten dekket 3528 vakter med egne faste ansatte. I tillegg har Bemanningsenheten per september 2024 formidlet tilkallingsvikarer til 15655 enkeltvakter.

Internservice helse og omsorg

Internservice helse og mestring består av totalt 10 årsverk, som er knyttet til merkantile tjenester og lederstøtte. 3,5 årsverk er knyttet til ressursstyring, lønnskjøring og systemansvar for turnusprogrammet, p.t Visma Flyt Ressursstyring. I tillegg utfører enheten veiledning, opplæring og undervisning til alle ledere og ressurspersoner i helse og mestring, både individuelt og i grupper.

Satsningsområder, mål og prioriteringer

Økonomisk bærekraft

Vi er avhengige av en bærekraftig økonomi og økonomisk handlingsrom for å gi innbyggerne gode tjenester og oppnå vekst og utvikling i kommunen. Derfor skal vi:

• For å sikre økonomisk bærekraft fremover er man avhengig av å både velge og innføre digitale løsninger. For å sikre et godt beslutningsgrunnlag og at vi bruker ressurser på riktig områder er fokus rettet mot gevinstkartlegging og senere -realisering. Siden gevinstene av digitale løsninger stort sett tas ut i andre deler av organisasjonen vil det jobbes med å synliggjøre gevinstene sammen med kostnadene.

• Staben prioriterer lederstøtte, sikrer digitale løsninger, gevinstrealisering og kartlegging, opplæring av ledere slik at de settes i stand til å gjøre en god jobb, bidra med kunnskap og fakta for at det skal gjøres gode prioriteringer, ha fokus på sykefraværsarbeid for å ha en god kvalitet på tjenestene, samt redusere kostnader til vikarer og overtid.

• Arendalsuka bidrar til store økonomiske ringvirkninger til lokalt næringsliv i sentrumsområdet, og dette bidrar igjen til å sikre et levedyktig sentrum (ref. Ringvirkningsundersøkelsen 2023).

• Under Arendalsuka deltar landets beslutningstakere innen privat og offentlig sektor, i tillegg til landets politiske ledelse. Dette gir en unik mulighet for lokalt og regionalt næringsliv til å komme tett på beslutningstakere, som igjen gir stor gevinst (ref. Ringvirkningsundersøkelsen 2023).

Fremtidsrettet organisasjon

De endringene vi står overfor i kommunen krever at vi har kompetente og motiverte medarbeidere, og at vi samarbeider for å tenke nytt og smart. For å være en attraktiv organisasjon, tilbyr vi hele stillinger, sterke fagmiljøer, medvirkning og fokus på læringskultur. Vi er nyskapende, tar i bruk ny teknologi og jobber kontinuerlig med tjenesteutvikling. Vi er en inkluderende arbeidsplass som satser på lærlinger, arbeider med likestilling og mangfold, og iverksetter ulike tiltak for å redusere sykefraværet. Dette satsingsområdet er grundigere beskrevet under kapittelet Arbeidsgiverstrategi og beskriver sektorens ansvar og rolle som arbeidsgivers representant.

Samskaping er vårt varemerke

Vi har lang erfaring med å jobbe sammen i Arendal. Vi vet at samskaping er helt avgjørende for at vi skal lykkes med det vi ønsker å oppnå. Arendalsuka samhandler og samarbeider:

• med lokale næringslivaktører for hjelpe disse for å bli mer synlige, skape nettverk og ta en posisjon.

• med lokale aktører som hotell- og serveringsbransjen, leverandører innen turistopplevelser - og transporttjenester om å utnytte inntektspotensialet arrangementet gir, samt utvikling av arrangementskompetanse

• med lokale og nasjonale aktører innen organisasjon – og næringsliv, offentlige aktører innen kommune, fylke og stat, akademia, politiske partier m.fl. om hvordan skape gode og inkluderende møteplasser for debatt og demokratiske prosesser.

• med lokale barnehager, SFO’er, grunn- og videregående skoler for å tilby aldersmålrettede, samfunnsbyggende arrangement og aktiviteter. Dette skjer i tråd med gjeldene læreplaner, i regi av Arendalsuka Ung (i 2024 60 tilrettelagte gratisarrangement for alderen 4 – 19).

I tillegg deltar staben i ulike regionale og nasjonale nettverk, samarbeid med UiA, sørger for godt partssamarbeid i kommunen, legge til rette for godt samarbeid med nødetater, statsforvalter, andre kommuner og frivillige og eksterne beredskapsaktører i beredskapsarbeidet.

Livskvalitet

Alle i Arendal er i arbeid, aktivitet eller utdanning

Alle ungdommer i Arendal kommune som søker på lærlingeplass og er kvalifisert skal få tilbud om plass. For å bidra til at færre står utenfor arbeid eller utdanning er det ønskelig å avsette noen av lærlingeplassene til ungdommer som ikke kvalifiserer til ordinært lærlingeopptak, som en del av “Inn i jobb-prosjektet”.

Gjennom økt fokus på arbeidsdeling vil kommunen kunne gi muligheter til innbyggere som i dag står utenfor arbeidslivet ved å identifisere oppgaver hvor det ikke er krav til formell kompetanse, og samtidig sørge for at de med spesialisert kompetanse brukes på en hensiktsmessig måte.

Arendalsuka Ung utarbeider undervisningsopplegg og aktiviteter i samarbeid med nasjonale aktører som Stortinget og KS, som skal bidra til at barn og unge forstår sin egen rolle i det samfunnet vi lever i.

Bærekraftig vekst

Det er 4 500 nye arbeidsplasser i Arendalsregionen innen 2030

Arendal har etablert seg som et bærekraftig reisemål, og Arendalsuka fortsetter å være landets største politiske møteplass. For å nå målet om å synliggjøre Arendal som en fremoverlent kommune med et spennende og attraktivt bo- og næringsliv, prioriterer staben å opprettholde og videreutvikle Arendalsuka. Gjennom et bredt spekter av aktiviteter og debatter, skaper Arendalsuka en arena hvor både innbyggere og næringsliv kan møtes og utvikle seg. Dette bidrar til å styrke Arendals profil som et dynamisk og fremtidsrettet samfunn.

Det offentlige og private arbeidsliv har god tilgang på riktig kompetanse

For å nå målet om å opprettholde og videreutvikle denne tilgangen, prioriterer staben rekruttering, god turnusplanlegging, tilrettelegging for medvirkning og gode prosesser, samt kompetanseplanlegging. Disse tiltakene sikrer at både offentlige og private aktører kan møte fremtidige utfordringer med en kvalifisert og effektiv arbeidsstyrke.

Tillit og demokrati

Alle som bor i Arendal, er med å skape et levende demokrati

For å nå målet om at alle som bor i Arendal skal være med på å skape et levende demokrati, prioriterer staben flere tiltak. For å øke valgdeltagelsen til minst 70 % må vi være synlige i folks hverdag og sørge for at velgerne vet at det er valg gjennom ulike kanaler og virkemidler. Det må være enkelt for velgerne å stemme. Ungdomsmedvirkning styrkes gjennom ungdommens bystyre. Ungdommens bystyre er positive rollemodeller og kan bidra til økt valgdeltakelse blant førstegangsvelgere gjennom sosiale medier. Videre skal politiske møter og saksdokumenter være enkle å forstå og tilgjengelige for alle, og saksbehandlere bør gjennomføre kurs i å skrive enkle og forståelige saksfremlegg.

Arendalsuka brukes og videreutvikles for å øke kunnskapen om og deltagelsen i demokratiet. Det arbeides for at flere innbyggere engasjerer seg, enten som deltakere eller tilhørere, i samfunnsdebatten som foregår under demokratifestivalen Arendalsuka. Det legges også vekt på at barn og unge lærer hvordan de kan bruke sin egen stemme og ta en aktiv del i samfunnsutviklingen gjennom Arendalsuka Ung. Møteplassen Arendalsuka er landets største demokratifestival, og tiltrakk seg i 2024 rundt 1700 ulike aktører som arrangerte 2140 arrangementer. Nærmere 200 stands og telt fylte Arendal sentrum, og 500 pressefolk dekket saker fra Arendal gjennom hele uke 33.

Vi har god beredskap tilpasset samfunnets utvikling for å ivareta innbyggernes trygghet.

For å oppnå dette, prioriterer staben følgende tiltak: gi innbyggerne god kunnskap om egenberedskap,

oppdatere beredskapsplaner og gjennomføre øvelser på tvers av sektorer, beredskapsaktører, nabokommuner og frivillige organisasjoner. Forebygging av uønskede hendelser som følge av klimaendringer og industriutvikling skjer gjennom god areal- og beredskapsplanlegging.

Samfunnssikkerhet og beredskap deltar på egen beredskapsuke med informasjon til beboere i kommunen, i samarbeid med flerkulturelle miljøer, frivillige og offentlige organisasjoner. Kommunen skal kommunisere godt under kriser, og derfor oppdateres planer, systemer og tiltakskort for krisekommunikasjon. Planverk for å ivareta samfunnets kritiske infrastruktur er også prioriterte oppgaver. Overordnet beredskapsplanverk oppdateres i forbindelse med ny helhetlig ROS-analyse, med vekt på involvering av andre beredskapsaktører. Innenfor planarbeid deltar sektoren som bidragsyter ved møter der utviklingsprosjekter har utfordringer knyttet til klimaendringer og miljø, samt der industriutvikling kan true liv, helse og viktig infrastruktur.

Planoversikt og planbehov

Plan

Arbeidsgiverstrategi for Arendal kommune

Digitaliseringsstrategi 2020-2025

Innovasjonsstrategi. 2019-2023

Vurdering

Revideres for hver ny bystyreperiode

Status År

Revideres 2024

Revideres 2025

Opphører 2024 Kompetansestrategi. Rekruttere, utvikle og beholde. 2023-2024

Overordnet beredskapsplanverk

Revideres 2025

Oppdateres i forbindelse med helheltlig ROS Revideres 2025 Strategi for å rekruttere, beholde og utvikle sykepleiere 2022-2024

Evalueres høsten 2024 2024 Strategi for livsfasepolitikk Ny plan 2025

Brannsikringsplan

Driftsbudsjett med endringer

Ny plan utarbeides for eldre, tett trehusbebyggelse. Tildelte midler Ny plan 2025

Tilbakelegging av kutt politisk organisering og aktivitet

Innkjøp (bedre kontraktsoppfølging) må fordeles innenfor sektor

og KS kontingent

arbeidsmiljø IKS deflatorjustering

Økt overføring til IKT Agder

Justering feil i budsjett - flytting av midler fra Samfunn og næring

IKT-utgifter til sektorens fagsystemer overført fra Organisasjon og utvikling

Sektorens husleier FDV til Arendal eiendom overført fra sektor Økonomi og strategi

Internservice overføres til Helse og mestring

Bemanningsenheten overføres til Helse og mestring

Si opp 10-faktor i "mellomåret"

Kun en stor ledersamling i året, ledersamling våren erstattes med Fremtidens kommuner

Avslutte inaktive databrukere – bedre kvalitetssikring

Raskere frisk

People@Work

med 2 årsverk ved internservice

Forbeholde bruk av testverktøy rekruttering til lederstillinger

Flatere organisasjon og lederspenn (min. 8/maks. 40 ansatte)

Kutte velkomstbrev til nye innbyggere

Kommunalt tilskudd til bredbåndsutbygging

sektorens andel av 100 årsverk

Kommunedirektørens forslag til sektorramme organisasjon og utvikling

Konsekvensjusteringer

Tilbakelegging av kutt politisk organisering og aktivitet

Kuttet til politisk aktivitet på 3 mill. kroner fra 2024 er lagt tilbake i budsjettet fra og med 2025 for å sikre budsjettdekning til lønn og godtgjørelse til folkevalgte.

Økt overføring til IKT Agder og egne lisenskostnader

Det er lagt inn en økt overføring til IKT Agder på totalt 11 900 000 kroner som følge av økte kostnader. Disse er fordelt på 2 linjer, 1,9 millioner fra HØP 24-27 og 10 millioner lagt inn i år. Dette må sees i sammenheng med det generelle tiltaket om å kutte 10 mill. i IKT-kostnader

Lisenskostnader til kjøp utenom IKT Agder har ikke vært justert på flere år. Disse er nå innarbeidet i budsjettforslaget, samtidig som kostnadene også fordeles ut på sektorene som bruker systemene.

Tiltak

Flytting av bemanningsenheten og internservice helse og mestring

Bemanningsenheten og internservice helse og mestring blir overført fra sektor organisasjon og utvikling til helse og mestring fra og med 1.1.25. Ved å flytte disse tjenestene tilbake til sektoren de leverer tjenester til vil vi bidra til å øke lederstøtten og kvaliteten i sektoren. Tiltaket medfører ingen økonomiske

konsekvenser.

Avvikle den lokale partistøtten

Statlig partistøtte gis til registrerte politiske partier på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Utbetaling av tilskudd forutsetter at partileddet har oppnådd stemmer ved sist foregående valg. I tillegg har Arendal kommune hatt en selvpålagt ordning med et lokalt tilskudd til registrerte politiske partier. I 2023 utgjorde disse utbetalingene ca. 325 000 kroner. Selv om et levende lokaldemokrati er en forutsetning for en velfungerende kommune, foreslår kommunedirektøren å kutte dette lokale tilskuddet. Det er lagt inn et forslag om å kutte budsjettet med 350 000 kroner.

Nedbemanning internservice helse og mestring

Det er lagt inn en nedbemanning for Internservice helse og mestring på 2 årsverk. Denne nedbemanningen er tenkt løst gjennom naturlig avgang. En nedbemanning vil føre til at enkelte tjenester må avvikles som drift av resepsjon ved bo- og omsorgssentre. Total besparelse er 1 500 000 kroner.

Si opp 10-faktor i "mellomåret"

Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres annethvert år. Ved å si opp abonnementet i året vi ikke gjennomfører undersøkelsen vil vi kunne spare 130 000 kroner i 2025 og 2027.

Kun en stor ledersamling i året, ledersamling våren erstattes med Fremtidens kommuner

Ved å gå fra to heldagssamlinger for alle ledere, til å ha en årlig samling som inngår i konferansen Fremtidens kommuner, er det lagt inn en innsparing på 200 000 kroner årlig.

Avslutte inaktive databrukere

Lisenser er en stor del av IKT kostnadene for kommunen. Gjennom å følge tettere opp og avslutte inaktive databrukere jevnlig er det lagt inn en årlig besparelse på 300 000 kroner pr år.

Avvikle Raskere frisk

Raskere frisk er et forebyggende sykefraværstiltak. I denne ordningen bidrar Arendal pensjonskasse med kr. 600 000 og Arendal kommune med 600 000 kroner. Det er lagt inn et forslag om å kutte Arendal kommunes andel på 600 000 kroner.

Avvikle People@Work

People@Work har vært et sykefraværstiltak rettet mot skolene i 2024. Tiltaket bygger på beste praksis og har hatt god effekt i sektoren. Det er lagt inn et forslag om å spare 500 000 kroner årlig ved å avvikle dette tiltaket fra og med 2025.

Redusere bruken av testverktøy

Ved å forbeholde bruken av testverktøy til kun rekruttering av ledere vil vi kunne redusere kostnader med ca. 50 000 kroner per år.

Effektivisering IKT

Det legges inn en forventning om en innsparing på 10 mill. kroner ut fra innmeldt behov for 2025. Hovedsak av innsparingene vil gjøres innen kostnader fra IKT Agder, mens resterende tas på kostnader som faktureres direkte til Arendal kommune.

Redusere antall valgkretser

Arendal kommune har i dag 12 valgkretser, hvor flere er små og har uegnede lokaler. Reduksjon i antall valgkretser har vært gjennomført i flere kommuner de siste valgene, delvis på grunn av økt forhåndsstemming og elektronisk avkryssing i manntallet. Dette har vist liten innvirkning på valgdeltakelsen, som hovedsakelig påvirkes av partienes evne til å mobilisere velgerne. Å gjennomføre valg i 12 valgkretser er kostbart, med store utgifter til valgmedarbeidere, IT-utstyr og annet valgutstyr. Derfor anbefaler Arendal kommune å redusere antall valgkretser til 9. Tiltaket har en besparelse på 50 000 kroner hvert valgår.

Kutte velkomstbrev til nye innbyggere

Det er lagt inn en innsparing på ca. 100 000 kroner ved at vi slutter å sende brev til nye innbyggere til kommunen.

Kommunalt tilskudd til bredbåndsutbygging

Ifølge tall fra NKOM for 2023 har 99,0 % av alle husstander i Arendal tilbud om 100 MBps og 98,5 % tilbud om 1 GBps. Gjenstående husstander er veldig spredt, og det er pr nå ikke passende prosjekter for videre utbygging. Å avvikle det kommunale tilskuddet til bredbåndsutbygging gir en besparelse på ca. 1 mill. kroner årlig.

Nedbemanning, sektorens andel av 100 årsverk

Sektorens andel av nedbemanning utgjør 0,82 årsverk og er lagt inn med halvårsvirkning i 2025 med 307 000 kroner, og med helårsvirkning fra 2026 med 614 000 kroner.

Tilskudd til andre

Stabsområdet har ingen tilskudd til private i sin budsjettramme.

Investeringsbudsjett

Det foreligger ingen investeringsprosjekter tilknyttet organisasjon og utvikling.

Anskaffelser og kjøp

Behov for større anskaffelser

Ikke aktuell

Planlagte kjøp og oppfølging av anskaffelsesstrategien

Ikke aktuell

Gevinstrealisering; vurdering av økonomiske gevinster ved anskaffelser

Ikke aktuell

14 Økonomi og strategi

Beskrivelse av sektor

Stabsenheten økonomi og strategi består av 4 fagmiljøer. I tillegg til oppgaver underlagt de ulike fagmiljøene har stabsenheten også oppfølging av eierskap. Felles for stabsenheten er at vi skal legge til rette for god faglighet, god veiledning, spisskompetanse som ligger til fagmiljøene og tilgjengelighet for organisasjonen.

Stab økonomi

Stab økonomi består av 10 årsverk, og er knyttet til overordnet kommuneøkonomi. Staben har ansvar for lovpålagte oppgaver, herunder driftsbudsjett, investeringer og kommunens finansforvaltning. Det er etablert et eget Controller-team i staben som følger opp kommunalsjefene og deres sektorer på

økonomiområdet. I tillegg utfører staben rådgivning, analyser og utredninger innen økonomifeltet. Økonomisk internkontroll inngår også i stabens ansvarsområde.

Stab strategi og analyse

Stab strategi og analyse består av 2 årsverk, av disse benyttes 0,3 årsverk til programledelse for e-helse Agder. Stabens primæroppgaver er prosjektledelse, prosjektstyring, analyse og virksomhetsstyring.

Juridisk stab

Stab juss består av 4 årsverk. I tillegg til å ivareta kommunens juridiske oppgaver, har kommunen inngått avtaler om å levere juridiske tjenester til Froland, Risør, Vegårshei og Gjerstad. 0,5 årsverk er knyttet til oppgaver innenfor byggesak, og inngår i selvkostregnskapet.

Stab anskaffelser

Stab anskaffelser består i dag av 5 årsverk. Staben har ansvar for kommunens anskaffelser (anbudsprosesser og strategi), og oppfølging av inngåtte kontrakter for kommunen. Det er utviklet maler og prosesser som skal bedre oppfølgingen av avtalene og gi kvalitet og besparelser på kommunens kjøp.

Satsingsområder, mål og prioriteringer

Økonomisk bærekraft

Vi er avhengig av en bærekraftig økonomi og økonomisk handlingsrom for å gi innbyggere gode tjenester og oppnå vekst og utvikling i kommunen. Derfor skal vi:

• oppfylle vedtatte handlingsregler for økonomisk styring og sikre god økonomistyring i hele organisasjonen

• drive effektiv tjenesteproduksjon

Dette prioriterer staben for å nå målene:

Staben understøtter gode faglige beslutningsgrunnlag ved å bidra med fagekspertise innen økonomi, juss, anskaffelse, prosjekt og prosess. Staben er en pådriver for digitalisering og å ta ut effekt og gevinst av ny teknologi i tjenesteutviklingen.

Staben arbeider for god økonomistyring av kommunen og synliggjør konsekvensene av ikke å følge vedtatte handlingsregler. Det utarbeides månedlige rapporter så administrasjonen og politikere er kjent med den økonomiske situasjonen. Det drives proaktiv opplæring og kursing av alle ledere i kommunen så de settes i stand til å forvalte økonomiansvaret. Det er en dedikert Controller per sektor, og disse bidrar med sin fagekspertise for å drive god økonomistyring.

En av de sentrale oppgavene til stab juss er å gi lederstøtte og rådgivning ut i organisasjonen. Dette sikrer god og forsvarlig saksbehandling, samt bidrar til at tjenesten ytes innenfor lovens rammer. Stab juss setter også opp mange interne kurs som hever kompetansen i organisasjonen på mange ulike saksområder. Ved å benytte interne ressurser til kursing og andre juridiske oppgaver slipper kommunen å kjøpe disse tjenestene fra eksterne konsulenter.

Anskaffelsesfunksjonen er sentral for å sikre en bærekraftig økonomi i Arendal kommune. Ved å sette søkelys på å styrke anskaffelseskompetansen, kan vi redusere kostnader og fremme bærekraftige løsninger. Digitalisering og nye analysesystemer vil hjelpe oss å synliggjøre effektene og gevinstene av smartere innkjøp på tvers av sektorer.

Fremtidsrettet organisasjon

Endringene vi står overfor i kommunen krever at vi har kompetente og motiverte medarbeidere og at vi sammen tenker nytt og smart.

• Vi er nyskapende. Det betyr at vi

o utforsker hvordan nye digitale løsninger og KI-verktøy kan forbedre våre tjenester og effektivisere vårt arbeid

o bruker ressurser på riktig måte og kompetanse på riktig sted

o alltid ser etter nye og bedre måter å gjøre ting på og lærer av andre

Dette prioriterer staben for å nå målene:

Staben er prosjektleder og støtte inn i flere sektorer for å bidra i arbeidet med digitale løsninger og nye initiativ. Stab strategi er prosjektleder for implementering av ruteoptimaliseringssystemet Spider og implementering av nytt virksomhetsstyringssystem. Staben tar et særlig ansvar for å innhente kunnskap og informasjon eksternt som kommunen kan lære av. Ved bruk av nye teknologiske verktøy bidrar staben med kompetanse på endringsledelse og prosess.

Stab anskaffelser vil arbeide videre med analyseverktøy og øke datakvaliteten i dataen vi har. Dette vil hjelpe kommunen med å ta datadrevne beslutninger. Stab anskaffelser jobber aktivt med KI som kan forbedre behovsplanlegging og tilbudsevalueringen.

Samskaping

er vårt varemerke

Heldigvis har vi lang erfaring med å jobbe sammen i Arendal. Vi vet at samskaping er helt avgjørende for at vi skal lykkes med det vi ønsker å oppnå. Derfor må vi:

• bli enda bedre til å jobbe på tvers av sektorer og avdelinger i kommunen for å finne de beste løsningene for innbyggerne

• bruke klart språk i all kommunikasjon fra kommunen

Dette prioriterer staben for å nå målene:

Staben tilbyr kurs innenfor våre fagområder til hele kommunen. Staben bidrar i fagsektorenes politiske saker for å få et tverrfaglig og helhetlig blikk på disse. Videre arbeider staben for at organisasjonen skriver korte, enkle og gode saksfremlegg og tydelige styringsdokumenter. Staben gir støtte til fagsektorene og bidrar med vår kompetanse for å gjøre disse gode.

Staben koordinerer kommunens analysenettverk som skal understøtte at vi som kommune jobber kunnskapsbasert og sammen. Nettverket er tverrfaglig og har deltakere fra hele organisasjonen og bidrar til at vi jobber effektivt med å samle data og analyse. I tillegg sikrer staben en koordinering av sektorenes innsatsområder så de har framdrift, sees i sammenheng og på tvers av organisasjonen og at prosjektene har fokus på å ta ut gevinst.

Stab anskaffelser vil styrke dialogen med leverandører og sikre at alle anskaffelser skjer i samarbeid med kommunens fagmiljøer for å finne de beste løsningene. Anskaffelser skal være et strategisk verktøy for å bygge gode relasjoner og skape helhetlig verdi for kommunen og innbyggere.

Planoversikt og planbehov

Plan Vurdering

Anskaffelsesstrategi 2023-2025

Oppdatert pr. 2024

Handlings- og økonomiplan Vedtar ny plan hvert år

Kommunale selskaper og eierskap

Oppdatert melding 2024. Revideres hvert 4.år med mindre justeringer årlig

Status År

Videreføres

Revideres Årlig

Videreføres

Driftsbudsjett med endringer

Økonomi og strategi

budsjett 2024

Nødvendige justeringer ved rullering av budsjett

Lønn og pensjon

Innkjøp (bedre kontraktsoppfølging) sektor økonomi og strategi

Økning fastdelen på interkommunale tjenester vedtatt HØP 2024-2027 ikke realistisk

Effektivisering eiendomsforvaltning vedtatt HØP 2024-2027 videreføres ikke

Deflatorjustering depotleie og tilskudd til AustAgder museum og arkiv

Justering forsikring jfr. ny prognose fra leverandører

Justering tilskudd til AKST jfr. budsjettforslag fra AKST

Analysesystem innkjøp (Ignite) - jfr. bestilling etter forvaltningsrapport

Leie av svømmehall

Arendal havn: konsernoverføringer mellom Arendal havn og Arendal kommune

eiendom: endring i overføring til Arendal kommune

Arendal eiendom: indeksregulering innleide bygg AKP

Arendal eiendom: endring husleie R/A mot forslag til investeringsplan

Arendal eiendom: Innkjøp (bedre kontraktsoppfølging) Arendal eiendom KF

Arendal eiendom: Gatefotballen overføring kjøp av tomt til AE tas ut - kun i 2024

Lønnsavsetning: helårsvirkning lønnsoppgjør 2023 til sektorrammene

Lønnsavsetning: justert prognose før statsbudsjett

Lønnsavsetning: justert for deflator i statsbudsjett

Lønnsavsetning: siste rest saldering

Pensjonsansvar: endring pensjonssats fra 2023 til 2024 justert mot sektorrammene

Pensjonsansvar: justering mot nye prognoser og signaler fra pensjonskassene

Sektorens husleier FDV til Arendal eiendom flyttes til sektorene

Lønnsavsetning flyttes til enhet 1102

Pensjonsansvaret (premieavvik og overordnede pensjonsposter) flyttes til enhet 1102

Amortisering premieavvik

Arendal Eiendom KF ny sektor i Arendal kommune

(AE)

Salg av bygg til AKP; effekt på renter, avdrag og pensjonsutgifter

Økt husleie ved salg av bygg til AKP

Si opp leie av Kloa og lokale ved servicesenteret

Flere kommuner som kjøper juridiske tjenester

Avvikling av gratisprinsipp for brukere over 18 år

Frigjøre 50 kontorplasser i rådhuset gjennom å

dele plasser, ta inn 50 ansatte fra leide lokaler som kan bruke rådhuset

Økt konsernbidrag fra Arendal eiendom KF

Nedbemanning, sektorens andel av 100 årsverk

Kommunedirektørens forslag til sektorramme

Konsekvensjusteringer

Budsjettet til sektoren er justert for endringer i inngåtte avtaler (AKST, AAMA) og forsikring er justert etter ny prognose fra leverandør.

Budsjettet er videre justert for nytt analyseverktøy for anskaffelser. Dette som en konsekvens av forvaltningsrapporten for anskaffelser.

Leie av svømmehall forventes først i slutten av økonomiplanperioden, og er tatt inn i 2028 med 1 mill. kroner til uforutsatte kostnader i forkant av åpning i januar 2029. Det vil etter dette være eiendomsforetaket som følger opp avtalen.

Det er også justert for endringer i husleier og overføringer til Arendal eiendom KF. For at sektorene bedre skal få oversikt over sine bygg og tilhørende husleier er husleie FDV foreslått flyttet til de respektive sektorene. Husleie knyttet til renter og avdrag og overføringer (strøm, konsernbidrag mv.) vil fortsatt budsjetteres og ivaretas av sektoren økonomi og strategi.

I 2025 og 2026 har Arendal havn KF behov for konsernbidrag fra Arendal kommune. Nye regler knyttet til fordeling av minimumsavdrag mellom kommunen og foretakene medfører at avdraget for Arendal havn øker mer enn tidligere forutsatt, og i tillegg har foretaket de siste årene meldt behov for avdragsfrihet i 2025 og 2026. Det har vært behov for økte investeringer på Arendal havn hvor kostnader må innarbeides fortløpende, mens den positive effekten av dette kommer først i 2027. Det forventes positivt konsernbidrag fra Arendal havn f.o.m. 2027, og dette er også innarbeidet i budsjettet.

Lønnsavsetningen er korrigert mot oppdatert anslag for årets oppgjør, og i tillegg er avsetningen økt med deflator for lønn som er lagt til grunn i statsbudsjettet.

Pensjon er korrigert mot siste prognoser mottatt fra pensjonskassene. Det er kun lagt inn økte kostnader i 2025 da prognosen er svært usikker framover.

Lønnsavsetning og sentrale pensjonsposter (premieavvik, reguleringspremie AKP og AFP 62-64 mv) foreslås flyttet til sektor 11 Felles overføring drift, da dette er helt overordnet budsjettposter for kommunen. I HØP 2024-2027 var det vedtatt effektivisering eiendomsforetak og økt fastdel/inntekt på interkommunale ordninger med virkning fra 2025. Disse tiltakene er vurdert og ikke med videre i HØP 2025-2028.

Innsparingstiltaket knyttet til bedre innkjøp er videreført med vedtatt økning i HØP 2024-2027.

Tiltak

Amortisering av premieavvik

Bystyret vedtok i egen sak endring av prinsipp for amortisering av premieavvik. Amortisering av premieavvik endres fra 1 år til 7 år f.o.m. premieavvik som oppstår i 2024. Dette vil gi en positiv i effekt i 2025 på 99 mill. kroner. Effekten avtar utover i perioden.

Arendal eiendom KF ny sektor i Arendal kommune

Det er lagt inn en forventet innsparing ved at Arendal eiendom KF tas inn som en sektor i Arendal kommune. Innsparingen er først og fremst knyttet til reduserte styrekostnader og overlappende ressurser på administrasjon.

ENØK-tiltak

Det forventes fortsatt at det arbeides med ENØK-tiltak, og det er lagt inn en innsparing på 1 mill. kroner fra 2025. Innsparingen vil komme i Arendal eiendom KF, hvor strøm til formålsbygg budsjetteres og føres.

Salg av bygg til AKP, effekter på pensjonspremie, renter og avdrag

Det er lagt inn en forventet positiv effekt f.o.m. 2026 som følge av salg av bygg til AKP. Dette er et svært usikker tall og må vurderes på nytt ved neste rullering av budsjettet. Effekten kommer i form av redusert gjeld, og dermed reduserte renter og avdrag. I tillegg vil salg av bygg til AKP kunne gi økt avkastning i pensjonskassen, som kan avsettes til premiefond. Premiefond kan benyttes til å dekke den løpende pensjonspremien.

Økt husleie ved salg av bygg til AKP

Ved salg av bygg til AKP vil kommunen, i stedet for å betale renter og avdrag, betale husleie til AKP. Dette er lagt inn med 18 mill. kroner fra 2025. Effekten på renter, avdrag og økt overføring til premiefond kommer først fra 2026, jfr. tiltak over.

Reduksjon i leie av eksterne lokaler

Det er lagt inn en reduksjon i leie av eksterne lokaler. Kommunen leier i dag Kloa og lokaler i 1. etasje i rådhuset ved servicesenteret. Kommunedirektøren foreslår at leie av disse lokalene sies opp. Dersom denne ikke kan gjennomføres vil andre leide lokaler bli vurdert.

Økt salg av juridiske tjenester

Det arbeides for å øke salg av juridiske tjenester til andre kommuner. Det er lagt inn en forventet økt inntekt med bakgrunn i dette med 100 000 kroner.

Frigjøre 50 kontorplasser i rådhuset som fylles opp med ansatte fra leide lokaler

Det vil settes i gang et arbeid med å frigjøre 50 kontorplasser i rådhuset og flytte ansatte fra andre innleide lokaler inn i rådhuset, evt. leie ut til eksterne. Frigjøring av plasser er mulig å få til med delte kontorplasser og bedre utnyttelse av arealene.

Økt konsernbidrag fra Arendal eiendom KF

Arendal eiendom har som sitt bidrag til den vanskelige økonomiske situasjonen fått økt sitt konsernbidrag til kommunen i perioden med 6 mill. kroner i 2025, og 3 mill. kroner de tre siste årene.

Nedbemanning, sektorens andel av 100 årsverk

Sektorens andel av nedbemanning utgjør 0,8 årsverk og er lagt inn med halvårsvirkning i 2025 med 300 000 kroner, og med helårsvirkning fra 2026 med 600 000 kroner.

Innovasjonsgevinst - tiltak sektor 11 Felles finansiering drift

Kommunen vil framover ha søkelys på innovasjon og digitalisering i utviklingen av tjenestene. Det forventes at dette skal gi en økonomisk effekt i slutten av perioden, og det er lagt til grunn reduserte kostnader på 30 mill. kroner i 2028. Det er foreløpig for tidlig å angi i hvilke tjenester effekten kommer, og beløpet er derfor ikke fordelt på tjenestesektorene. Innsparingen er lagt til sektor 11 Felles finansiering drift og er derfor ikke med i sektortabellen over Tiltaket omtales likevel i dette kapitlet, i tillegg til tiltakene for økonomi og strategi, for å gi det hele bildet at tiltakene som er lagt inn i økonomiplan-perioden.

Tilskudd til andre

Sektoren har ingen tilskudd til andre.

Investeringsbudsjett

Stab økonomi har et oppfølgingsansvar for hele investeringsbudsjettet for kommunen og de to kommunale foretakene. Det er ingen direkte investeringsprosjekter som ligger til sektoren. Det er likevel noen overordnede prosjekter som Stab økonomi følger opp direkte.

Tabellen nedenfor viser brutto investeringer for Økonomi og strategi.

Investeringer (tall i 1 000) 2025 2026 2027 2028

Flytting Agder Renovasjon

Egenkapitaltilskudd

Tabell: Investeringsprosjekter Økonomi og strategi 2025-2028

Flytting Agder Renovasjon IKS

Agder Renovasjon IKS (ARIKS) skal flyttes til ny lokasjon. Det knytter seg fortsatt noe usikkerhet til endelig størrelse på beløp rundt tomt, anlegg, deponi m.m., og hva som skal kompenseres av Arendal kommune. I 2024 ble det bevilget 200 mill. kroner til prosjektet. Det jobbes med endelig sluttføring av avtale mellom kommunen og ARIKS for kompensasjon for ved flytting av anlegg.

Anskaffelser og kjøp

Behov for større anskaffelser

Stab økonomi og strategi har begrenset med kjøp da det er en liten stab. Staben bruker de felles IKT løsninger som er tilgjengelig, og er også en pådriver for utvikling av disse. Flere i staben deltar i ulike prosesser for anskaffelser, utvikling og prosjekter på IKT.

Planlagte kjøp og oppfølging av anskaffelsesstrategien

I kommende periode skal vi ha en prosess med anbud for hovedbankavtale. I tillegg vil det bli vurdert om det vil være hensiktsmessig å gå ut på et anbud knyttet til anskaffelsesverktøy.

Gevinstrealisering; vurdering av økonomiske gevinster ved anskaffelser

Staben bruker de avtalene som er inngått ved kjøp av varer og tjenester. Enkelte mindre kjøp gjøres der det ikke er avtale på for øyeblikket.

Ved å sikre gode prosesser og riktige kjøp vil det bli høyere kvalitet på arbeidet til staben, og gevinster knyttet til å frigjøre tid som kan nyttes på andre områder i staben.

15 Arendal eiendom KF

Arendal eiendom KF (AEKF)er en egen organisatorisk virksomhet underlagt foretakets styre og Arendal bystyre.

Budsjettet er satt opp i samsvar med forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak.

Budsjettet forutsetter en videreføring av hovedaktiviteter fra driften i 2024 budsjettet. Kommunens signaliserte budsjettutfordringer i perioden vil likevel prege både budsjettprosessen og driftsbudsjettet for Arendal eiendom KF.

Beskrivelse av området

Arendal eiendom KF er kommunens verktøy for å gjennomføre kommunens eiendomspolitikk. Foretaket har ansvaret for å ivareta Arendal kommunes eierinteresser i kommunale eiendommer. Dette inkluderer å sikre og opprettholde verdiene i eiendommene og bygningsmassen, samt å utføre andre kommunale oppgaver som bystyret måtte beslutte.

Arendal eiendom KF samarbeider tett med kommunale virksomheter og har som mål å sikre gode fellesløsninger i tråd med kommunens planer og målsettinger. Foretaket har også mulighet til å tilby tjenester i det private markedet innenfor sitt virkeområde, og kan inngå samarbeid med andre organisasjoner når dette vurderes som hensiktsmessig.

Som en del av sitt arbeid, bidrar Arendal eiendom KF aktivt til næringsutvikling i kommunen. Dette gjøres

blant annet gjennom et tett samarbeid med Arendal Næringsselskap AS (ANAS), hvor foretaket tilbyr tjenester som prosjektlederbistand.

Foretaket har også en tydelig klima-, energi- og miljøprofil, tilpasset kommunens gjeldende strategi på området. Arbeidet mot sosial dumping står høyt på agendaen, og Arendal eiendom KF følger felles regler med kommunen for å sikre at sosial dumping unngås

Effektiv drift

Den oppdaterte sammenliknende studien for eiendomsdrift, som ble lagt frem for bystyret i Arendal den 5. september 2024, viser tydelig at Arendal Eiendom KF leverer en effektiv drift av kommunale eiendommer. Selskapet ligger i det laveste sjiktet blant sammenlignbare kommuner når det gjelder driftskostnader per kvadratmeter, samtidig som selskapet opprettholder godt vedlikehold for å sikre bærekraftig forvaltning av bygningsmassen.

Med effektive driftsrutiner og en målrettet innsats for å redusere vedlikeholdsetterslepet, har AEKF klart å balansere lave kostnader med god vedlikeholdsstandard. Den oppdaterte analysen bekrefter at selskapet opererer effektivt, noe som gir gevinster både økonomisk og funksjonelt for kommunen, og sikrer optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser samtidig som nødvendig kvalitet opprettholdes.

Satsingsområder, mål og prioriteringer

Arendal eiendom KF skal avholde en strategisamling på nyåret 2025. Denne prosessen har blitt utsatt grunnet ansettelsen av en ny daglig leder, men selskapets hovedformål står fast.

Arendal eiendom KF skal fortsette å være en sentral aktør i gjennomføringen av kommunens eiendomspolitikk, med en klar forpliktelse til bystyrets prioriterte mål: å sikre et godt liv for alle, fremme et grønt samfunn, og støtte regional vekst i tråd med bærekraftsmålene.

Foretaket har som hovedmål å sørge for en effektiv og kvalitetsbevisst forvaltning av kommunale formålsbygg. Dette innebærer å opprettholde sterke kvalitetssikringssystemer som sikrer at alle byggeprosjekter leverer i henhold til målsettingene innenfor kvalitet, tidsrammer og kostnadsrammer. Videre skal denne innsatsen skje i nært samarbeid med Arendal kommune, gjennom kontinuerlig dialog og tett samarbeid for å sikre at felles mål blir nådd på en bærekraftig og effektiv måte.

Et viktig satsingsområde for Arendal eiendom KF er det systematiske arbeidet med å overvåke og optimalisere energiforbruket i kommunale bygg. Gjennom et effektivt energiovervåkingssystem kan AEKF følge forbruket i sanntid, identifisere avvik og raskt iverksette tiltak for å redusere energibruken. I tillegg har profesjonaliseringen av innkjøp av energi sikret foretaket bedre avtaler og forutsigbar forsyning i et utfordrende marked. Sammen bidrar disse tiltakene til å redusere kostnader og oppnå bærekraftige mål på en effektiv måte.

Driftsbudsjett med endringer

I forbindelse med budsjettarbeidet for 2025 har Arendal eiendom KF identifisert fire hovedområder med usikkerhet på kostnadssiden:

• Strømpriser: Selv om prognoser fra Ishavskraft indikerer en mulig stabilisering av strømprisene for 2025, er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen, spesielt med tanke på klima- og samfunnsforhold i Europa. Det jobbes med å sikre så stabil kraftpris som mulig ved bruk av innkjøpsinstrumenter. Samlet sett gjør dette det utfordrende å fastsette nøyaktige energikostnader i budsjettet.

• Vinterkostnader: Mye nedbør i form av snø og lave temperaturer vil medføre økte kostnader til både oppvarming og brøyting. Disse vinterrelaterte kostnadene er vanskelige å forutse, men de representerer en betydelig risikofaktor for budsjettet.

• ROP-boliger: Det er også usikkerhet knyttet til kostnadene for drift av ROP-boliger (boliger for personer med rus- og psykiske lidelser). Økte behov innen denne sektoren kan føre merutgifter, noe som gjør det nødvendig å ha noe fleksibilitet i budsjettet for å håndtere eventuelle svingninger.

• Hærverk og “gratisprinsippet”: Arendal eiendom KF (AEKF) erfarer utfordringer med hærverk i et økende omfang på formålsbygg. På Sør-Amfi er det for eksempel registrert 47 avvik grunnet hærverk hittil i år. Hærverket påfører AEKF ikke-budsjetterte utgifter, og det er nødvendig å iverksette tiltak for å redusere skader og kostnader. Lag og foreninger bør ta større ansvar for ryddighet, avfallshåndtering og renhold slik at disse oppgavene ikke påfører kommunen unødvendige kostnader.

Samlet sett betyr disse usikkerhetene at Arendal eiendom KF må være forberedt på å justere budsjettet etter hvert som mer informasjon blir tilgjengelig, og sikre at eventuelle kostnadsøkninger kan håndteres effektivt innenfor kommunens samlede økonomi.

Konsernbidraget er innarbeidet og effektiviseringstiltak videreføres. Årets budsjettsaldering for 2025 stiller store krav til Arendal eiendom KF, som må finne ytterligere besparelser gjennom omfattende effektiviseringstiltak på tvers av hele driften.

Det er innarbeidet et konsernbidrag til Arendal kommune på hele 22,1 mill. kroner med tillegg av økt belastning fra felles innkjøpsfunksjon. AEKF dekker nå 70 % av en egen innkjøpsstilling.

I tillegg til innsparingene på innkjøp, hvor nye rammeavtaler og revisjon av eksisterende avtaler vil bli utarbeidet i samarbeid med innkjøpsavdelingen, må det også gjennomføres en grundig gjennomgang av bilparken for å identifisere mulige kostnadsreduksjoner. Videre må det settes økt søkelys på å redusere sykefraværet, som representerer en betydelig kostnad for foretaket. Totalt sett vil disse tiltakene være avgjørende for å møte de krevende budsjettmålene, samtidig som AEKF må opprettholde innsatsen for å redusere det prioriterte vedlikeholdsetterslepet og sikre effektiv forvaltning av kommunens eiendommer

Vedlikeholdsetterslep

Arendal eiendom KF har gjennomført betydelige forbedringer i arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet på kommunens bygningsmasse. I 2013 var etterslepet estimert til 125 mill. kroner. I 2024 er dette redusert til 90 mill. kroner. Korrigerer man for inflasjon, tilsvarer 125 mill. kroner i 2013 om lag 173 mill. kroner i 2024-kroner, noe som innebærer at vedlikeholdsetterslepet reelt sett er nær halvert i perioden.

Denne reduksjonen har vært mulig som følge av en systematisk og effektiv tilnærming til vedlikehold. Arendal eiendom KF har etablert en velfungerende vedlikeholdsavdeling på Bjorbekk, som har arbeidet målrettet med å adressere vedlikeholdsetterslepet. Gjennom kontinuerlig fokus på optimal ressursutnyttelse og langsiktig planlegging har foretaket sikret en bærekraftig utvikling av kommunens eiendommer.

Resultatene illustrerer viktigheten av å styrke vedlikeholdsarbeidet over tid for å opprettholde verdien av den kommunale bygningsmassen, samtidig som det bidrar til mer kostnadseffektive løsninger på lengre sikt.

Vedlikehold av eksisterende bygningsmasse er en av de mest effektive formene for miljø- og bærekraftarbeid. Ved å ivareta og forlenge levetiden på kommunale bygg unngår man ressurskrevende rehabilitering og nybygging, som ofte medfører et langt høyere klimaavtrykk. I tillegg bidrar løpende vedlikehold til redusert energiforbruk, ettersom oppdaterte tekniske installasjoner og godt vedlikeholdte bygg gjør det mulig å optimalisere energibruken.

Arendal eiendom KF har i sin strategi lagt stor vekt på vedlikehold som en del av det bærekraftige eiendomsforvaltningsarbeidet. Gjennom systematisk vedlikehold oppnår man både økonomiske besparelser og en mer bærekraftig forvaltning, som er i tråd med både kommunens og nasjonale målsettinger for klima og miljø.

God aktivitet på bolig- og næringsutvikling I 2025 forventes god aktivitet innen bolig- og næringsutvikling. Arendal eiendom KF (AEKF) vil fortsatt prioritere tilrettelegging for bedriftsetableringer i kommunen, noe som er avgjørende for lokal vekst og utvikling.

Å realisere nye utleieboliger i Arendal er krevende på grunn av høye byggekostnader og økt kapitalrente. Samtidig opplever vi en økende etterspørsel etter utleieboliger, spesielt med den mulige oppskaleringen av Morrow Batteries' produksjon. AEKF vurderer å utvikle mellom 30 og 60 sentrumsnære utleieboliger i samarbeid med en annen aktør, hvor sentral beliggenhet vil bidra til å redusere utleierisikoen.

Det er forventet at disse boligene kan realiseres fra 2025, men dette er betinget av tilgjengelige midler fra Husbanken til tilvisningsavtaler for utleieboliger. Nåværende finansieringsordning fra Husbanken for utleieboliger er imidlertid utfordrende og gir lite støtte, noe som gjør det vanskelig å sikre nødvendige midler for å realisere prosjektet.

Det jobbes med flere initiativer for å realisere flere omsorgsboliger. Her kan kommunen dra nytte av gunstige tilskuddsordninger fra Husbanken, noe som positivt kan bidra til å gjøre prosjektene økonomisk bærekraftige.

Bofellesskap og tilrettelagte boliger

Arbeidet med å etablere bofellesskap, i et tett samarbeid med kommunen, videreføres. Arbeidet med private bofellesskap er godt i gang og prosjektene er i ulike faser, men planlegging pågår i de fleste.

Det er fra NAV og kommunen meldt behov for flere midlertidige boliger og tilrettelagte boliger. Foretaket arbeider med å finne tomter og egnede områder for boliger, men det er krevende å finne aktuelle plasseringer. Foretaket har svært lav tomgangsleie på eksisterende boligportefølje og søkerlista er lang. For å dekke det økte behovet må det anskaffes eller bygges ytterligere utleieboliger.

Sykefravær

Arendal eiendom KF har satt et ambisiøst mål om 94 % tilstedeværelse blant sine ansatte. Selv om dette målet fortsatt ligger et stykke unna, har selskapet en positiv utvikling med lavt korttidsfravær. Imidlertid er langtidsfraværet for høyt, noe som påvirker den samlede tilstedeværelsen negativt.

En del av langtidsfraværet skyldes alvorlig sykdom som ikke er arbeidsrelatert, men det er likevel viktig å styrke oppfølgingen av den enkelte medarbeider. Bedre oppfølging kan bidra til å redusere fraværet og dermed komme nærmere det ambisiøse målet om høy tilstedeværelse.

Det vil bli satt konkrete mål og delmål for 2025 knyttet til sykefraværet og vil bli behandlet særskilt i forbindelse med oppdateringen av strategi for selskapet som vil finne sted i januar 2025.

Konsekvensjusteringer

• Konsernbidrag på 14 mill. kroner til Arendal kommune er innarbeidet i budsjettforslaget

• Besparelse på innkjøp 5 mill. kroner

• Del av lønn (70 %) innkjøp, 665 000 kroner

• Økte salgsinntekter som overføres til kommunen 1,5 mill. kroner

• ENØK tiltak 1 mill. kroner

• Samlet en overføring til kommunen på 22,1 mill. kroner

• Arealbruk for kommunale enheter justeres fortløpende i henhold til faktisk bruk

Tiltak

• Effektivisering av innkjøp og fokus på å opprettholde vedlikeholdet på et akseptabelt nivå til tross for økte overføringer til kommunen.

• Kjøretøyparken til selskapet gjennomgås kritisk med mål om å redusere antall biler, samtidig som mobiliteten sikres for å opprettholde effektive drift - og renholdstjenester.

• ISO-sertifiseringen utfases og erstattes med Miljøfyrtårn.

• Innføring av ny teknologi, blant annet flere renholdsroboter og robotgressklippere, videreføres.

• Økte inntekter fra 4. etasje i Arendal gamle rådhus.

• Gjennomgang av alle formålsbygg for å vurdere innføring av ny teknologi med mål om å spare energi.

• Økt innsats og bevisstgjøring hos skole- og idrettsledere for å motvirke hærverk, som koster kommunen betydelige summer og reduserer muligheten for å opprettholde bærekraftig vedlikehold.

• Forventningsstyring i forhold til gratisprinsippet for lag og foreninger: Brukerne må ta større ansvar for ryddighet, avfallshåndtering, og renhold etter eget bruk, slik at disse oppgavene ikke påfører kommunen unødvendige kostnader.

• Økt konsernbidrag til kommunen gjør at bemanning må vurderes, og naturlig avgang og frivillige oppsigelser vil da ikke erstattes uten grundig forutgående vurdering.

Tilskudd til andre

Arendal eiendom betaler et årlig tilskudd til Arendals Turnforening på 300 000 kroner for de kalenderår som Sam Eyde skole benytter turnhallen med utstyr. Tilskuddet skal gå til å dekke ekstra slitasje knyttet til Sam Eyde bruk av turnutstyr og halldekke. Arendal eiendom KF får 150 000 kroner refundert fra fylkeskommunen. Det er en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 år, avtalen er inngått i 2018.

Arendal eiendom betaler et årlig tilskudd til Myra Ungdoms- og Idrettslag (MUIL) på 150 000 kroner. Avtalene vurderes i 2025.

Ønskede tiltak i drift

Redusert konsernbidrag til Arendal kommune vil gi Arendal Eiendom KF (AEKF) mulighet til å opprettholde og øke vedlikeholdet av kommunale bygg, noe som både er god økonomi og et av de viktigste miljø- og bærekraftstiltakene man kan gjennomføre i kommunal regi.

Selv om vedlikeholdsetterslepet har blitt nær halvert de siste 10 årene, er det fortsatt et betydelig etterslep som må håndteres for å sikre byggenes kvalitet og levetid. Økt søkelys på vedlikehold vil redusere risikoen for kostbare reparasjoner og utskiftninger, samt bidra til å forlenge byggenes levetid, noe som i sin tur reduserer behovet for nybygg og store investeringer. Dette gir både økonomiske og miljømessige gevinster, da det fører til lavere ressursbruk og et mindre klimafotavtrykk.

Oversikt over oppgaver og tjenester som kan tas ut

Arendal eiendom KF utfører oppgaver og tjenester på bestilling av kommune og bystyret. Dersom enkelte primæroppgaver eller tjenester skal utgå, må dette vedtas i bystyret.

Det anbefales å avslutte ISO-sertifiseringen og i stedet overgå til Miljøfyrtårn-sertifiseringen. Dette vil gi oss en effektiv løsning som er lettere å tilpasse vår daglige drift, samtidig som vi opprettholder høye standarder for miljøledelse.

Kvalitetssystemet vil bli videreført i dagens form inn til det foreligger et nytt digitalt verktøy som blir enklere i bruk og vedlikehold.

Fordeler ved Miljøfyrtårn sammenlignet med ISO-sertifisering:

• Kostnadseffektivitet: Miljøfyrtårn har lavere oppstartskostnader og enklere oppfølging enn ISOsertifisering. Dette vil frigjøre økonomiske og menneskelige ressurser som kan brukes på andre områder.

• Miljøprofil og omdømme: Miljøfyrtårn er godt kjent og anerkjent i Norge, både av offentlige og private aktører. Sertifiseringen er et bevis på at vi tar miljøansvaret på alvor, og den kan bidra til å styrke Arendal eiendom KF sitt omdømme som en bærekraftig aktør

16 Arendal havnevesen KF

Beskrivelse av området

Arendal havn KF skal sikre en effektiv, velfungerende og rasjonell drift av havneanlegg og tilhørende eiendommer. Målet er å fremstå som et konkurransedyktig havne- og transportknutepunkt for regionen. Havnen skal bidra til lokal og regional verdiskapning, ta initiativ til nyetableringer og økt verdiskapning, og rapportere måloppnåelse til bystyret.

Foretaket skal utøve den myndighet og ivareta de oppgavene som kommunen er pålagt etter havne- og farvannsloven. Havnen skal samarbeide med andre kommunale virksomheter for å sikre gode fellesløsninger i tråd med kommunale planer og mål. Arendal havn KF skal ha en tydelig profil innen klima, energi og miljø, i tråd med kommunens gjeldende strategi.

Det er viktig å merke seg at Arendal havn KF ikke mottar økonomiske tilskudd, overføringer eller annen støtte fra Arendal kommune. Foretakets ansvar er delt inn i tre hovedområder: ordinær havnedrift, småbåthavner og gjestehavn. Inntektene kommer fra næringslivet (77 %), leieinntekter for småbåtplasser (15 %) og tjenester i gjestehavnen (8 %). Havnestyret utarbeider budsjettet (HØP) for Arendal havn KF og fremlegger dette for bystyret, som garanterer for havnens samlede forpliktelser. Foretakets inntekter skal dekke alle utgifter til drift og investeringer.

Arendal Havn KF har 15 fast ansatte. Ved behov for økt kapasitet leies maskiner og personell inn.

Satsingsområder, mål og prioriteringer

Arendal havn forventer mot slutten av perioden 2025–2028 en betydelig økning i godsmengde og nye typer gods som transporteres via havnen. Dette som følge av industriell produksjon, nye etableringer i Eyde Material Park, produksjon av miljøvennlig utslippsfri drivstoff på Eydehavn, containerlinje fra Eydehavn

samt roro operasjoner.

Før godsmengdene kan etableres, må Arendal havn utvides og forberedes for å håndtere den forventede veksten i fraktaktiviteten. Investeringene skal ikke bare øke kapasiteten, men også ruste havnen til å møte fremtidige krav om redusert utslipp. Dette vil bidra til å flytte mer gods fra vei til sjø, i tråd med nasjonale og internasjonale miljøavtaler.

Arendal havn forventer at disse investeringene vil skape en positiv inntektsstrøm på sikt. Som et kommunalt foretak må havnen imidlertid følge Kommunelovens paragraf 14-18, som krever årlige minimumsavdrag, i motsetning til private selskaper som kan få avdragsfrihet i perioder med store investeringer. Havneinvesteringer er "fremtunge": (kai må bygges før første skip og kran på plass før første løft) Kravet om minimumsavdrag tvinger havnen til å justere investeringsplanen betydelig ned, men dette er heller ikke tilstrekkelig for å gjennomføre planen uten år med underskudd. Opprinnelig investeringsplan er redusert med 302 mill. kroner for perioden 2025-2028. Til tross for denne reduksjonen vil havnen fortsatt møte enkelte år (2025 og 2026) utfordringer med å dekke alle utgifter før inntektsstrømmene realiseres senere i perioden.

Havnestyret har revurdert strategi, fremdrift og organisering som følge av redusert økonomisk handlingsrom som skyldes kravet om minimumsavdrag etter kommuneloven. Dagens organisasjonsform som kommunalt foretak gjør det vanskelig å realisere vedtatt Masterplan. Havnedrift er kommersiell fortjenestevirksomhet og utfordrer prinsippet om konkurranse på like vilkår. Skattedirektoratet har gitt en prinsipputtalelse om skattefritak for kommunal tjenesteproduksjon. Kommunal virksomhet som kommer innbyggerne til gode er fritatt fra ordinær skatteplikt, men offentlig eide havner anses som kommersiell virksomhet og faller dermed utenfor dette skattefritaket.

EØS-avtalens regler om statsstøtte krever konkurranse på like vilkår, noe som innebærer at offentlig eide virksomheter ikke skal ha konkurransefordeler over private aktører. Et kommunalt foretak kan låne penger til lavere kostnader og er fritatt fra skatteplikt, noe private selskaper ikke er. Den kommersielle havnedriften konkurrerer med private selskaper, noe som kan oppfattes som konkurransevridende og kan være i strid med statsstøttereglene.

I tillegg til den kommersielle virksomheten har Arendal havn KF ansvar for småbåthavner, fergeleier, av- og påstigningsbrygger samt eldre offentlige brygger. Disse bryggene er viktige for allmennheten, da de gir tilgang til sjøen for bading, fiske og rekreasjon. Havnen skal sikre at innbyggerne har tilgang til Arendals mest attraktive område – skjærgården – til en pris som er overkommelig for de fleste. Småbåthavnkapasiteten er godt utbygd, og det er mulig å få båtplass umiddelbart. Samtidig er det et betydelig etterslep på vedlikeholdet av småbåthavnene, hvor mange er gamle og trenger full utskiftning. Vedlikeholdsarbeidet må videreføres i den kommende perioden, men det er ikke midler til omfattende reduksjon av etterslepet

Driftsbudsjett med endringer

Konsekvensjusteringer

Lånevilkårene mellom Arendal havn og Arendal kommune er endret fra og med 2024, og kravet om betaling av minimumsavdrag etter kommunelovens paragraf 14-18 er blitt innskjerpet. Dette fører til økte finansutgifter for havnen. Arendal havn hadde allerede identifisert perioden 2025–2026 som særlig utfordrende. For å håndtere de økte utgiftene planla havnen å bruke disposisjonsfondet og søke om avdragsutsettelse. Disposisjonsfondet vil imidlertid være tomt innen utgangen av første kvartal 2025, og

avdragsutsettelse er ikke aktuelt. Arendal kommune garanterer for hele havnens gjeld og forpliktelser med sin formue, og må avsette ca. 15 mill. kroner i økte utgifter for å dekke havnens underskudd i perioden.

Handlings - og økonomiplan 2025-2028

Vedlegg

Vedlegg 1: Obligatoriske oversikter Arendal kommune - oppdatert med bystyrets vedtak

Bevilgningsoversikt drift 2025-2028 Beskrivelse

Beskrivelse

TIL

Opprinnelig budsjett 2025

Opprinnelig budsjett 2026

Opprinnelig budsjett 2027 Opprinnelig budsjett 2028

Bevilgningsoversikt drift - netto pr. sektor 2025-2028

budsjett 2024

2023

Bevilgningsoversikt investering 2025-2028

på lån til videreutlån

Mottatte avdrag på videreutlån

Brutto investeringer Arendal kommune

Tall i 1 000 Prosjekt

Økonomi og strategi Flytting Agder Renovasjon

Overføring fra drift Egenkapitaltilskudd AKP

Overføring fra drift Egenkapitaltilskudd KLP

Samfunn og næring Østre Agder Brannvesen - biler og utstyr

Samfunn og næring Kommunalteknikk og geodata - biler og maskiner

Samfunn og næring Parkeringsautomater og parkeringsteknologi

Samfunn og næring Veidatabase

og næring Opprustning av bruer

Samfunn og næring Havet som ressurs

Samfunn og næring Trafikksikkerhetstiltak

Samfunn og næring Asfaltering grusveger

Samfunn og næring Rehabilitering gatelys - LED

Samfunn og næring Forsterkning av veikroppen

Samfunn og næring Opprustning av murer og veisikring

Samfunn og næring

næring Marin grunnkartlegging -

og næring Innføring av droneteknologi (2022)

Samfunn og næring Solborg trafo, beredskap, ladestruktur og garderober m.m (2022)

Samfunn og næring Veilys – oppgradering fra umålte til målte anlegg

Samfunn og næring Longum Nord VA-infrastruktur

Samfunn og næring VA Vindåsen - Helle (rammefinansiert)

Samfunn og næring Innbyggertjenester_Automatisering

og næring Digital tvilling

Samfunn og næring Infrastruktur Kunnskapshavna del 3

Helse og mestring Inventar og utstyr omsorgsenhetene

Handlings - og økonomiplan 2025-2028

Tall i 1 000 Prosjekt

Helse og mestring CarAdmin hjemmebaserte tjenester

Helse og mestring Transporttjenesten - buss

Helse og mestring Utskifting bil Ellengård 2023

Helse og mestring Ruteoptimalisering investering i programvare

Helse og mestring Innkjøp minibuss 2025

Oppvekst og utdanning Oppvekst - inv. møbler/utstyr

Oppvekst og utdanning Barne- og familietjenestene organisering og lokalisering

Kultur og inkludering Kirkegårder

Kultur og inkludering Kirker

Kultur og inkludering Maskinkjøp park/idrett (2020)

Kultur og inkludering

- og økonomiplan 2025-2028

næring Infrastruktur Kunnskapshavna

næring VA Vindåsen - Helle (rammefinansiert)

og næring Veilys – oppgradering fra umålte til målte anlegg

og næring Østre Agder Brannvesen

og næring Kommunalteknikk og

og næring Solborg trafo, beredskap, ladestruktur og garderober m.m (2022)

og næring Longum Nord VA-infrastruktur

og næring Havet som ressurs

Samfunn og næring Utskifting brøyteutstyr og sommerutstyr

Tall i 1 000 Prosjekt (budsjett 2025)

og næring Innføring av droneteknologi (2022)

Oppvekst og utdanning

og utdanning

Kultur og inkludering Maskinkjøp park/idrett (2020)

og inkludering

og mestring Transporttjenesten - buss

Helse og mestring Utskifting

fra drift Egenkapitaltilskudd AKP

fra drift Egenkapitaltilskudd KLP

Tall i 1 000 Prosjekt (budsjett 2025)

Vann og avløp Hovedvannledning - Rore Arendal Del 2 (vann)

Vann og avløp Vann og avløp - investeringer

Vann og avløp Hovedvannledning Rore - Arendal del 3 til 5

Vann og avløp

Hovedvannledning Heftingdalen - Vindåsen (batteriveien)

Feiing -

Brutto investering Arendal kommune inkl. selvkost 2025-2028 med

- og økonomiplan 2025-2028

Tall i 1 000 Prosjekt (budsjett 2025-2028)

Tall i 1 000 Prosjekt (budsjett 2025-2028)

Økonomisk oversikt etter art - drift 2025-2028

Beskrivelse

tilskudd

Beskrivelse

SUM DISPONERINGER

Opprinnelig budsjett 2025

Opprinnelig budsjett 2026

Opprinnelig budsjett 2027

Opprinnelig budsjett 2028 Opprinnelig budsjett 2024

Vedlegg 2: Sektorens økonomiske rammer – oppdatert med bystyrets

vedtak

Sektorenes økonomiske rammer 2025-2028

Beskrivelse

Opprinnelig budsjett 2025

Opprinnelig budsjett 2026

Opprinnelig budsjett 2027

2028

2023

Vedlegg 3: Obligatoriske oversikter Arendal eiendom KF – oppdatert med bystyrets vedtak

Bevilgningsoversikt drift 2025-2028

Beskrivelse

Opprinnelig budsjett 2025 Opprinnelig budsjett 2026

budsjett 2027

budsjett 2028

Økonomisk oversikt etter art - drift 2025-2028

og tilskudd fra

og tilskudd fra andre

Beskrivelse

Opprinnelig budsjett 2025 Opprinnelig budsjett 2026

Bevilgningsoversikt investering 2025-2028

budsjett 2027

budsjett 2028

Beskrivelse

Dekning av tidligere års udekket beløp

Opprinnelig budsjett 2025

Opprinnelig budsjett 2026

Opprinnelig budsjett 2027

Opprinnelig budsjett 2028

Opprinnelig budsjett 2024

Regnskap 2023

Brutto investeringer Arendal eiendom KF

Tall i 1 000

Oppvekst og utdanning Endring demografi/oppfølging skolebruksplanen

Oppvekst og utdanning Nesheim skole - oppgraderinger

Oppvekst og utdanning Sandnes

Oppvekst og utdanning Myra

Oppvekst og utdanning Moltemyr skole - oppgraderinger og rehabilitering

Kultur og inkludering Tilrettelagte boliger for rus psykisk helse med lav boevne

Kultur og inkludering Flytte/skaffe midlertidige boliger bort fra Torbjørnsbu til to nye steder (to + to)

Helse og mestring Heldøgns omsorgssenter

og mestring Felles vaskeri og produksjonskjøkken, HØP

mestring

(Stuenes)

(Natvigfeltet)

Helse og mestring BOF privat 1 - 8-9 leiligheter (Olandsjordet)

Helse

mestring

(Bjorbekk)

Helse og mestring Boliger med bemanning - rus og psyk.

Helse og mestring Færvik BOS - ombygging

Helse og mestring Forprosjekt - felles vaskeri og produksjonskjøkken, HØP

- og økonomiplan 2025-2028

Helse og mestring Jovanntunet - utebod og asfaltering rundt bygget

Brutto investeringer Arendal eiendom KF 2025 med finansiering og ramme

Tall i 1 000 Prosjekt (budsjett 2025)

Oppvekst og utdanning Endring demografi/oppfølging skolebruksplanen

Oppvekst og utdanning Nesheim skole - oppgraderinger

Oppvekst og utdanning Sandnes

Oppvekst og utdanning Myra

Oppvekst og utdanning Moltemyr skole - oppgraderinger og rehabilitering

Kultur og inkludering Tilrettelagte boliger for rus psykisk helse med lav boevne

Kultur og inkludering Flytte/skaffe midlertidige boliger bort fra Torbjørnsbu til to nye steder (to + to)

og mestring Ombygging Solhaug BOS

Helse og mestring Felles vaskeri og produksjonskjøkken, HØP 2025-2028

Helse og mestring BOF kommunal 2 - 6 leiligheter

Helse og mestring BOF kommunal 5 - 6 leiligheter

Helse og mestring BOF kommunal 3 - 6 leiligheter

Helse og mestring BOF privat 3 - 6 leiligheter (Marisberg)

Helse og mestring BOF privat 5 - 6 leiligheter (Stuenes)

Helse og mestring BOF privat 1 - 8-9 leiligheter (Olandsjordet)

og mestring BOF privat 2 - 6 leiligheter (Bjorbekk)

Tall i 1 000 Prosjekt (budsjett 2025)

Helse og mestring

Forprosjekt - felles vaskeri og produksjonskjøkken, HØP 20252028

Helse og mestring Oppfølging av boliger rusplan tiltak nr 9 - boliger

Helse og mestring Jovanntunet - utebod og asfaltering rundt bygget

Østre Mørfjær

Brutto investeringer Arendal eiendom KF 2025-2028 med finansiering og ramme

Tall i 1 000 Prosjekt (budsjett 2025-2028)

Oppvekst og utdanning Endring demografi/oppfølging skolebruksplanen

og utdanning

Tall i 1 000 Prosjekt (budsjett 2025-2028)

Helse og mestring Forprosjekt - felles vaskeri og produksjonskjøkken, HØP 20252028

Vedlegg 4: Obligatoriske oversikter Arendal havn KF – oppdatert med bystyrets vedtak

Bevilgningsoversikt drift 2025-2028

Beskrivelse

Økonomisk oversikt etter art - drift 2025-2028

Beskrivelse Forslag budsjett 2025 Forslag budsjett 2026

DISPONERINGER

Bevilgningsoversikt investering 2025-2028

Beskrivelse

budsjett 2027

budsjett 2028

Brutto investeringer Arendal havnevesen KF

Brutto investeringer Arendal havnevesen KF 2025-2028 med finansiering og ramme

Tall i 1 000 Prosjekt

Eydehavn Masterplan Areal

Teknisk utstyr/infrastruktur Håndteringsutstyr

Eydehavn Masterplan Infrastruktur

Eydehavn Masterplan Infrastruktur Eydehavn(Terminal,Bygg, ISPS)

Kaianlegg og infrastruktur Småbåthavner

Teknisk utstyr/infrastruktur Teknisk utstyr/infrastruktur -

Forklaringer:

Ramme bevilgning: Formål som har en fast løpende årlig bevilgning som skal dekke flere tiltak.

IA: Forkortelse for "ikke aktuelt".

Vedlegg 5: Klimatiltak 2025-2028

Tiltak i klimabudsjettet 2025

3

2

1

Utskiftning av driftsoperatørbiler driftslederbiler og verkstedvogn. Totalt fire biler.

Utskiftning av kontorbiler med elektriske kjøretøy. Totalt to biler.

5 Utskiftning

6 Nytt landstrømanlegg cruise kai Ikke

8 Elektrifisering av maskinpark, 2 elbiler

9 Biogass på Saulekilen renseanlegg.

11

1 (direkte utslipp)

Utskifting til fossilfrie kjøretøy, leasede Scope 1 (direkte utslipp)

Gradvis elektrifisering bybusser i Arendalsregionen. Potensial for utslippskutt.

16 Kjøp av opprinnelses-garantier

1 (direkte utslipp)

18 Oppgradering Sandvikodden Scope 3* Arendal Havn Ferdig

* Utslippskilde ikke registrert i nåværende klimaregnskap for Arendal kommunes drift.

** Utslipp er presentert uten biogene utslipp Nr. Klimatiltak Utslippskategori

Beskrivelse av tiltak i klimabudsjett 2025.

Nr. Tiltak

Tiltak som gir utslippsreduksjon fra utslippskilder

1 Utskiftning av driftsoperatørbiler, driftslederbiler og verkstedvogn

av klimatiltak

I løpet av perioden 2023-2026 skal Arendal Kommunalteknikk kun ha utslippsfrie driftsoperatørbiler, driftslederbiler, og verkstedvogn. Prosjektet starter i 2023 med å bytte fire dieselkjøretøy med fire elektriske kjøretøy.

for utregningene (antakelser)

Våre antakelser er basert på utskiftningen av standard dieselbil mot km per CO2e for elektrisk bil. Utregningen av utslippet er basert på en estimert kjørelengde på 15.000 km per bil i året.

De aktuelle beregningene og verdiene som er benyttet anses som et akseptabelt grunnlag å benytte.

2 Utskiftning av kontorbiler med elektriske kjøretøy Bytter ut to dieselkjøretøy med to elektriske kjøretøy Det er tatt forbehold om samme utregning for utskiftning av kontorbilene med elektriske kjøretøy. Utregningen av utslippet er basert på en estimert kjørelengde på 15.000 km per bil i året.

De aktuelle beregningene og verdiene som er benyttet anses som et akseptabelt grunnlag å benytte.

3 Utskiftning av liten feiemaskin (sentrum) med elektrisk

Dieseldrevet feiemaskin er erstattet med elektrisk feiemaskin. Våre antakelser er basert på utskiftningen av dieseldrevet feiemaskin med elektrisk feiemaskin. Det er antatt at feiemaskinen går 720 timer per år, med 4,8 liter diesel per time. Standard omregningsfaktor fra diesel liter til kwh er anvendt.

4 Utskiftning av liten hjullaster Arendal Kommunalteknikk har iverksatt et tiltak det er satt av 2 millioner til en (liten) hjullaster.

5 Utskiftning av to små lastebiler Arendal kommune skal systematisk arbeide for å redusere utslipp fra transport i egen drift. Det utarbeides en utskiftningsplan for tyngre kjøretøy. Når vi har denne oversikten, kan utslippsreduksjon beregnes basert på utskiftingsplan og rapportert årlig kjørelengde og drivstofforbruk.

6 Nytt landstrømanlegg cruise kai

7 Ny el. Havnekran

8 Elektrifisering av maskinpark, 2 elbiler

- og økonomiplan 2025-2028

Agder fylkeskommune og Arendal kommune har vedtatt omlegging til nullutslippsferjer i Arendal indre havn.

Anskaffelse av ny kranen er el.drevet. Dagens kran bruker 40-50 liter diesel per time når den fraktes. -bruker det kun når den 2021 i snitt 405 timer. Eksisterende går også på strøm, men den nye er kjøpt. Det er også hybrid. Det har aldri vært noe annet enn hybrid. En kran som ikke er hybrid hadde brukt samme antall liter. 40-50 liter tilsvarer 100% fossildrift.

Arendal Havn ønsker å anskaffes tre el-biler, en elektrisk reachstacker, og en elektrisk hjullaster som skal erstatte diesel drevne

Det er antatt at en liten hjullaster kjører 267 timer, 4,8 liter diesel per time

I løpet perioden 2023-2026 skal Arendal Kommunalteknikk kjøpe 2 lastebiler som kjører cirka 20 000 km i snitt i året per bil. Energibruken for elektrisk og diesel lastebil med gjennomsnittlig forbruk av liter drivstoff per kilometer. Det er antatt at lastebilene veien mellom 3,5t-7,5t.

Miljødirektoratet sin mal for «Ladestrøm i land» er anvendt.

Fullstendig elektrisk havnekran er ikke bestemt. Standard omregningsfaktor fra diesel til strøm er anvendt.

Det er kun beregnet på effekten av å kjøpe to elbiler vs. dieselbil.

Det er fordi de ikke har oppgitt godt nok grunnlag for utregning av

Beskrivelse

Grunnlag

Nr. Tiltak

9 Biogass på Saulekilen renseanlegg

Beskrivelse av klimatiltak

maskiner. Det dog kun beregnet på effekten av å kjøpe to elbiler vs. dieselbil.

Investeringer i anlegget

10 Utskifting til fossilfrie kjøretøy, leasede Arendal kommune skal anskaffe fossilfrie tjenestekjøretøy fra 2021.

Grunnlag for utregningene (antakelser)

elektrisk hjullaster eller reach-stacker. De to dieselbilene har et forbruk av ca. 800 liter diesel per år. Standard omregningsfaktor fra diesel liter til elektrisitet er anvendt.

Det forutsettes full utskiftning av lett fyringsolje i 2023 til 2030 til biogass. Utslippet er uten homogene utslipp

Det har vært gradvis innføring fra anbudsrunden i 2021. Totalt antall 140 leasede biler med fossilt drivstoff utgjør 300 tCO2. Antatt innfasing på 50 % elbiler i 2021(150 tCO2) , 50 % i 2024 (150 tCO2),

11 Gradvis innføring av nullutslippskrav for bussanbud i Arendalsregionen

I 2020 ble det satt inn tre el-busser til erstatning for dieselbusser på bylinjer i Arendal

12

Utslippskrav til drosjenæringen. Tilskudd til hurtigladere for eldrosjer i Arendal.

13

Energieffektivisering vei. LED veilys

Tiltak som øker sannsynlighet for måloppnåelse

14 Egenprodusert energi 10 %- solceller og bergvarme

Tiltak som legger grunnlag for globale utslippsreduksjoner

15

ENØK - tiltak (Solborg)

16 Kjøp av opprinnelsesgarantier

17 Håndteringsutstyr/logistikk Eydehavn terminal.

Agder FK utreder, legger til rette og stille utslippskrav til drosjenæringen. I 2021 legges det til rette for eldrosjer i Arendal.

Årlig CO2-reduksjon som følge av dette tiltaket (kjørelengde) er beregnet til 200 tonn CO2e.Reduksjonspotensialene i klimabudsjettet legger til grunn at en ved inngåelse av nye avtaler for ruteområder forutsetter at de linjene som kan bli elektrifisert blir elektrifisert. Kontrakten i Arendalsområdet utløper 30.06.2024, og anbudsprosessen starter opp våren 2022.

Det er her definert hvor mange drosjer som skal bli fossilfrie i Arendal (37) innen 2024.Vi antar en innfasing av på 5 % eldrosjer (180 tonn CO2) i 2021, 25 % (900 tonn CO2) innen 2024 og resterende 70 % i 2030 (2450 tonn CO2).

Arendal Kommunalteknikk skal bytte ut gamle armaturer med LED og få målte anlegg, slik det blir betalt etter medgått strøm og ikke estimert kWh.

Arendal Eiendom KF vil redusere energiforbruket med 10% via solceller og bergvarme.

ENØK tiltak som solceller, etterisolering, solskjerming, etc på Solborg.

Kjøp av opprinnelsesgarantier gir redusert utslipp eller 0-utslipp ved 100% andel av kjøp av strøm ved den markedsbaserte metode.

Kapasiteten til å håndtere flere godstyper er et ledd i overføring av gods fra veitransport til miljøvennlig sjøtransport.

Tiltaket byr på flere utfordringer knyttet til usikkerhet, og datakvalitet i denne fasen og anses som et ikke-kvantifiserbart tiltak. Det gjelder usikkerhet rundt vurderingene av klimaeffekten av det iverksatte tiltaket i utbyggingsfasen.

Nullalternativet utgjør 465000 kwh. Utslippet er beregnet ved utslippsfaktor for Nordisk miks strøm.

Ikke tilgang på område eller kapasitet på solcelle prosjektet. CEMAsys har ikke tilgang på kapasitet, og hva som brukes av strøm i dag på bygg.

De aktuelle beregningene og verdiene som er benyttet anses som et akseptabelt grunnlag å benytte

Dette prosjektet gjelder tilrettelegging for økt sjøtransport i tråd med internasjonale og nasjonale transportplaner. Det er ikke relatert til HVO diesel. Tiltaket anses for å legge til grunn for videre

Nr. Tiltak

Beskrivelse av klimatiltak

18 Oppgradering Sandvikodden

Oppgradering av tankanlegget på Sandvikodden. Anlegget brukes til lagring av HVO. Tiltaket pågår og ferdigstilles i 2023.

Grunnlag for utregningene (antakelser)

utslippsreduksjon. Tiltaket byr derfor på flere utfordringer knyttet til datakvalitet i denne fasen og anses som et ikke-kvantifiserbart tiltak. Det gjelder usikkerhet rundt vurderingene av klimaeffekten av det iverksatte tiltaket i utbyggingsfasen.

Det lagres drivstoff, og dog det ikke har noen miljøgevinst, ville det ikke uten oppgraderingen tilrettelegges for lagring av HVO.

Vedlegg 6: Betalingssatser 2025

Kultur og inkludering

Arendal og omegn skøytebane

Enkeltbillett familie

Enkeltbillett voksne over 16 år

Enkeltbillett barn

Sesongkort voksne over 16 år

Sesongkort

Leie av skøyter

Sliping av hockeyskøyter

Sliping av lengdeløpskøyter

2 voksne og 2 barn.

Pr. gang

Pr. gang

Pr. gang

2. gangs purregebyr voksne Ingen endring

Bibliotek

1. gangs purregebyr voksne

2. gangs purregebyr voksne

1. gangs purregebyr barn

2. gangs purregebyr barn

Etter 2. purring blir det sendt ut erstatningskrav.

Leie av lokaler – Arendal bibliotek

Auditoriet innenbys foreninger og organisasjoner

Auditoriet utenbys lag og næringsliv

Bruk av høyttaleranlegg, mikrofoner og/eller projektor

Kursrom-næringsliv, pr time

Bomuldsfabriken

Inngangsbilletter:

Billedkunstnere

750 kroner for bruk av høyttaleranlegg og videokanon.

Gruppeomvisninger:

Tirsdag - fredag: 09:00-16:00

Tirsdag - fredag: 16:00-21:00

Helg: 12:00-16:00

Utleie lokaler:

Foredragssal tirsdag, onsdag og fredag: 09:0016:00

Foredragsal torsdag 09:00-18:00

*Alle omvisninger varer i 45 min.

Kulturkammeret

Møterom (Celle 1-3)

Klangkammeret

Kraftverket Scene/ Kafe, Hjertekammeret

Øvrig utleie som krever tilrettelegging av rom

Kulturskole

kor

Aktivitetsgrupper på Helsestasjonen og institusjoner

Leie av instrument

Søskenmoderasjon/deltakelse i flere aktiviteter

Instruktørtjenester aspirantkorps, juniorkorps, Arendals Unge Strykere en klokketime pr uke

Alle som ikke inngår i gratisprinsippet.

Alle som ikke inngår i gratisprinsippet.

Alle som ikke inngår i gratisprinsippet.

Gjelder alle leietakere.

Ved salg av inntil en klokketime.

Pr. halvår (Eks moms)

halvår Makspris per familie med samme betaler

Bevillingsgebyr

skjenkebevilling pr. gang

1) Oppdateres i desember

Gebyr for prøver

1) Oppdateres i desember

Gebyr for vigsel

Vigsel på kommunens fastsatte lørdager, Arendal rådhus

Vigsel innenfor ordinært vigselstilbud, mandag - fredag kl. 9 - 15:

Brudepar med folkeregistrert adresse i kommunen

Brudepar bosatt i utlandet

Brudepar med folkeregistrert adresse i andre kommuner enn Arendal kommune

Vigsel lørdager utenfor kommunens ordinære lørdagstilbud

Utleie av sentrumsarealer

Middels areal u/500 m2 - Poppes plass, Jaktekaia, Teaterplassen, Ferjekaja

Lokalt næringsliv

Lag, foreninger, ikke kommersielle aktører

Stort areal o/500 m2 - Kanalplassen, Indre Pollen,Sam Eydes plass, Kolbjørnsvik Lokalt næringsliv -

Kommersielle aktørerminimum

Lag, foreninger, ikke kommersielle aktører

Leie av lokaler – Arendal gamle rådhus

større arrangement som bryllup må alle lokaler leies.

Eksklusiv rengjøring

Renhold utføres av rådhusets renholdspersonale og kommer i tillegg. Hvis behov for rengjøring utover dette kan Arendal kommune sende tilleggsregning. All form for servering avtales direkte med Røed produksjonskjøkken på telefon 37 06 53 08/ 991 55 214.

Arendal voksenopplæring

Voksenopplæring norskkurs og prøver

Kveld 6 t/uke

Kveld 6 t/uke

Kveld 3

Kveld 3 t

Arendal eiendom KF

Betalingssatser kommunale bygg og anlegg

Lag og foreninger i Arendal kommune Vedtatt av bystyret 20.06.2013

Kommersielle/private/utenbys:

Grupperom/klasserom o.l. inntil 100 m2

Gymsaler o.l. inntil 300m2

Idrettshaller/utendørsanl. 300 m2

Spesialrom (musikkrom, kjøkken o.l.)

Svømmebasseng 12,5 m

Svømmebasseng 25 m

Grendehus Roligheden skole, amfi

Grendehus Roligheden skole, amfi, kantine

Depositum nøkler/nøkkelkort

–brikke Nøkkel 1600

Dersom byggdrifter på grunn av leietakers forhold må møte utenfor vanlig arbeidstid, faktureres leietaker, uavhengig av gratisprinsippet. Det samme gjelder dersom leieforholdet medfører økte renholdskostnader. (Manglende rydding, fjerning av søppel, etc.)

Hverdag etter arbeidstid 2023 Hverdag arbeidstid etter 2025

Pris for fremmøte byggdrifter pr. gang

renhold pr. påbegynte

Dersom bygget forlates med åpne/ulåste dører eller vinduer faktureres 2 000 kroner i tillegg.

Stinta Svømmehall

Betalingssatser Arendal idrettspark/Sparebanken Sør Amfi

Baner og møterom leies kun ut pr. time. Ved leie ut over 12 timer og/eller døgn, vil Arendal eiendom KF fastsette en pris i hvert enkelt tilfelle.

Heis til Fløyheia - utenom ordinære åpningstider

Gebyr - eiendom

Adm. gebyr ved salg av tilleggsarealer/frikjøp festetomter

Administrasjonsgebyr, kommer i tillegg til kjøpesum/frikjøpssum

Helse og mestring

Helse- og levekårstjenester

Praktisk bistand (pr. time):

2G (pr. mnd.)

Vask av tøy:

av håndklær og sengetøy

av privat tøy

Leie/kjøp av kommunale hjelpemidler:

Mat:

Dagopphold/dagavdeling

Korttidsopphold sykehjem

for transport

Leie basseng Bjorbekktunet:

(settes lik statens satser vedtatt i statsbudsjettet)

kun vask +

Maksbeløp

døgn (settes lik statens satser vedtatt i statsbudsjettet)

døgn (settes lik statens satser vedtatt i statsbudsjettet)

mnd. * Arendal kommune vil oppjustere satsene i tråd med vedtak i statsbudsjettet.

(rekvisisjon)

Transport i helse- og levekårstjenesten

Sats 1 Transport til og fra dag og aktivitetstilbud – alle grupper. Pris for 1 dag pr. uke

Pris 2 dager pr. uke

Pris 3 dager pr. uke

Pris 4 dager pr. uke

Pris 5 dager pr. uke

Kjøring med kommunale biler (BVT, oppfølgingstjenesten etc.)

Tak pr. mnd. for kjøring korte turer med kommunale tjenestebiler

Bolig:

inkl. alarm v/boliggjøring

v/boliggjøring ellers

Vitensenteret

u/2 år

u/3 år

For øvrige priser ved Vitensenteret henvises det til nettsiden.

Teknisk

Parkering

Betalingssatser på kommunale parkeringsplasser og i Torvet P-Hus: Priser inkludert MVA

Jernbanestasjonen

Jernbanestasjonen

Branntomta

Torvgaten, Strandgaten, Peder Thomassons gate, Østregate (nederste kvartal) Østregate 2. kvartal

Kirkeplassen,Kittelsbukt, Friergangen

Nesbakken

Nygaten, Østre gate 3. kvartal, Hylleveien

(toppen), klevgaten

p-hus, hele døgnet

Torvet - leie inne

P-Hus Torvet - leie på taket

Sentrum; Tyholmen, Kastellveien, Gml. Kittelsbuktvei - Leieplass

Sentrumsnære plasser; Skytebanen, Høyveien, Munkejordet, Strømsbuneset, Fløyveien, Hansnesveien og Vrengen - Leieplass

Skiltplaner

Gebyr gravetillatelse, liten sak

Gebyr gravetillatelse, stor sak

Utarbeidelse av skiltplaner

Selvkost

Ramme for gebyrberegning:

utgått pga. renovasjonsanlegg

parkering, 30 minutter

til 30 min gratis

Liten sak som ikke krever befaring

Stor sak som krever befaring/oppfølging

Pr. time. Minimum 1 800 kroner pr. plan

Tjenestene beregnes etter selvkost, som innebærer at det tjenesten koster dekkes i sin helhet inn via gebyrer for tjenesten, jf. kommuneloven §15-1 og selvkostforskriften. Generasjonsprinsippet praktiseres, og gjennom dette vurderes overskudd og underskudd og avregnes mot bundne fond.

Vann og avløp

Gebyrberegningen for vann og avløp er hjemlet i Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012, samt nasjonale retningslinjer om vann- og avløpsgebyrer fra 2014.

1. Tilkoblingsgebyr

Tilkoblingsgebyr for bolig (pr boenhet), fritidsbolig eller annet bygg på eget gnr/bnr faktureres samtidig med godkjenning av søknad om tilkobling til offentlig vann- og/eller avløpsnett. Tilkoblingsgebyr næringsbygg faktureres etter beregnet areal. Tilkoblingsgebyr for småbåthavn faktureres som næring, minste takst. Gebyret faktureres ved første gangs tilkobling.

2. Årsgebyr

Årsgebyret består av et abonnementsgebyr og et forbruksgebyr.

2.1 Abonnementsgebyr

Abonnementsgebyret er årsgebyrets faste del som skal dekke kommunens faste kostnader for vannog/eller avløpstjenester.

Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori:

• Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer og offentlige virksomheter. Abonnementsgebyret er delt inn i tretten brukerkategorier i henhold til deres årlige vannforbruk.

• Abonnementsgebyr for forsamlingshus, idrettsforeninger, grendehus og andre lag og foreninger som driver sine hus på ikke kommersielt grunnlag.

• Abonnementsgebyr pr. boenhet.

• Abonnementsgebyr pr. fritidsbolig.

• Abonnementsgebyr for småbåthavn.

Gebyret for næringseiendommer/småbåthavner fastsettes på grunnlag av fjorårets vannforbruk, basert på kommunens kapitalkostnader. Abonnementsgebyr for vann og avløp for næringsbygg baseres på abonnementsgebyr for bolig ganget opp etter beregnet forbruk:

0-200 m³ x 2

1 001-2 000 m³ x 7,5

7 001-10 000 m³ x 14

25 001-50 000 m³ x 17

201-500 m³ x 3,5

2 001-4 000 m³ x 10

001-15 000 m³ x 15

001-100 000 m³ x 18

501-1 000 m³ x 5

4 001-7 000 m³ x 12,5

001-25 000 m³ x16

001-150 000 m³ x 19 over 150 001 m³ x 20

2.2 Forbruksgebyr

Forbruksgebyret er et variabelt gebyr basert på grunnlag av målt eller beregnet vannforbruk.

2.2.1 Målt forbruk (vannmåler)

Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m³. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten og gjelder kun for næringsabonnenter.

2.2.2 Beregnet forbruk (areal beregnet ut fra bebyggelsens bruttoareal)

Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris pr. m³. Beregnet forbruk (m³) beregnes slik: Bruttoareal (BRA,m²) x spesifikt forbruk (m³/m²), der arealet beregnes som bruksareal BRA (m²) etter NS 3940 og spesifikt forbruk er satt til 1,25 m³/m².

3. Årlig vannmålerleie:

Kommunen eier vannmåleren for alle abonnenter. Alle kostnadene for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Det betales en årlig leie for måler. Alle priser inkl. mva. vann- og avløpsgebyrene og

målerleie faktureres over 12 terminer.

t.o.m ¾”

25 – 50 mm

51 – 150 mm

Kombimåler

Tilkoblingsgebyr pr. boenhet i bolig, fritidsbolig og bygg på eget gnr/bnr

Tilkoblingsgebyr næring beregnet etter areal:

Kr 210,- inkl mva (168,- uten mva)

Kr 537,50 inkl mva (430,- uten mva)

Kr 1.875,- inkl mva (1.500,- uten mva)

Kr 1.250,- inkl mva (1.000,- uten mva)

Tilkoblingsgebyr småbåthavn

Abonnementsgebyr pr. boenhet i bolig og bygg på eget gnr/bnr

Abonnementsgebyr forsamlingslokale

Abonnementsgebyr næring

Jf. tabell pkt. 2.1

Tilleggsgebyr for merarbeid (vannmåleravlesning)

250/ 6 670 Inkl. mva., ved tilknytning. *MVA-sats 25%/15%.

Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

16 675 Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

956/ 1 800 Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

Jf. tabell pkt. 2.1 Jf. tabell pkt. 2.1

Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

20,32 Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

Fotnote: *MVA-sats reduseres fra 25% til 15% fra 1.5.25 for vann og avløp, hvis vedtatt i statsbudsjett.

Avløp

Tilkoblingsgebyr pr boenhet i bolig, fritidsbolig og bygg på eget gnr/bnr

Tilkoblingsgebyr næring beregnet etter areal:

250/

670 Inkl. mva., ved tilknytning

Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%. >500m² <=1 000m²

Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%. >1 000 m²

Abonnementsgebyr pr. boenhet i bolig og bygg på eget gnr/bnr

897

Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

Vann

Abonnementsgebyr pr. fritidsbolig 4 337 4

4 723/ 4 346 Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

Abonnementsgebyr – forsamlingslokale 289 315 315/290 Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

Abonnementsgebyr næring

Forbruksgebyr pr. m³

Jf. tabell pkt. 2.1 Jf. tabell pkt. 2.1 Jf. tabell pkt. 2.1

Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

28,78 28,78/ 26,47 Inkl. MVA. *MVA-sats 25%/15%.

Fotnote: *MVA-sats reduseres fra 25% til 15% fra 1.5.25 for vann og avløp, hvis vedtatt i statsbudsjett.

Slamtømming, utslippstillatelser, kontroll og tilsyn

Slamtømming

Gebyrregulativ for slamtømming er hjemlet i Lov av 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) § 26, § 30 annet og tredje ledd og § 34, samt lokal forskrift.

1. Gebyrsystem

Kommunen fastsetter og regulerer årlige grunngebyret for slamtømming. Grunngebyret (G) danner grunnlaget for beregning av årsgebyret og tilleggsgebyrer.

2. Gebyrgrupper

Gebyrgruppe 1

Slamanlegg som tømmes hvert annet år etter en fastlagt tømmerutine:

Slamtømming

Utslippstillatelser og tilsyn

Gebyrregulativ for utslippstillatelser og tilsyn er hjemlet i Forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11-4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 52a, samt lokal forskrift.

1. Gebyrsatsene

Det betales ett tilsynsgebyr pr avløpsanlegg. For felles anlegg fordeles gebyret på antall boenheter tilknyttet anlegget. Anlegg som består av separat rensing for gråvann og sortvann betaler ett kontrollgebyr. Av tilsynsgebyr og gebyr for behandling av utslippstillatelser beregnes det ikke mva

2. Innbetaling av gebyrer

Gebyr for tilsyn er fastsatt som årlig gebyr. Saksbehandlingsgebyr faktureres når søknad om utslipp er behandlet.

Utslippstillatelser og tilsyn

Behandlingsgebyr utslippssøknad:

Tilsyn/kontrollgebyr separate avløpsanlegg 600 853 853 Unntatt mva.

Renovasjon

Gebyrregulativ for renovasjon er hjemlet i Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 30 annet og tredje ledd, § 31 første ledd samt § 34, samt lokal forskrift.

Agder Renovasjon IKS (ARIKS) ivaretar kommunens oppgaver innen innsamling og behandling av avfall fra husholdninger og fritidseiendommer. I henhold til vedtak i Formannskapet 27.06.2019 har selskapet også fått ansvar for alle administrative oppgaver innenfor renovasjon inkludert beregning, fakturering og innkreving av renovasjonsgebyrer. Kommunene har imidlertid fortsatt ansvar for fastsettelse av gebyrer og renovasjonsforskrifter. ARIKS er et interkommunalt selskap for Arendal, Froland og Grimstad kommune.

1. Årsgebyr

Årsgebyr består av abonnementsgebyr og restavfallsgebyr.

1.2 Abonnementsgebyr

Årsgebyrets faste del som skal dekke kommunens faste kostnader for renovasjonstjenester.

1.3 Restavfallsgebyr

Årsgebyrets variable del er beregnet ut fra volum på restavfallsbeholder, dvs. 140L, 240L eller 660L beholder.

2. Abonnementstyper

2.1 Standardabonnement

Et standardabonnement består av 140 liters beholdere. Større volum på restavfall kan bestilles mot økning i restavfallsgebyr.

2.2 Delt abonnement

Årsgebyr for delt abonnement består av abonnementsgebyr og restavfallsgebyr fordelt på antall boenheter som deler abonnementet. Restavfallsgebyr beregnes ut ifra volum for restavfallsbeholder, dvs. 140L, 240L eller 660L beholder.

2.3 Miniabonnement

Årsgebyr for miniabonnement består av abonnementsgebyr og 50 % av restavfallsgebyr tilsvarende 140L restavfallsbeholder.

2.4 Abonnement for nedgravde containere

Årsgebyr for nedgravde containere består av abonnementsgebyr og restavfallsgebyr tilsvarende 140L restavfallsbeholder.

2.5 Fritidsabonnement

Fritidsabonnement utgjør 60 % av standard årsgebyr.

3. Tilleggsgebyr og fradrag

Ekstra henteavstand gir 20 % tilleggsgebyr av årsgebyr.

Ekstra volum i delt abonnement tilsvarer restavfallsgebyr for 140L restavfallsbeholder. Enkeltabonnenter i et delt abonnement kan bestille ekstra volum til restavfall med minimum varighet på 6 måneder.

Hjemmekompostering gir 15% reduksjon av årsgebyr.

(fast gebyr)

Restavfallsgebyr (variabelt gebyr)

Renovasjon

(fast og variabelt gebyr)

Oppmåling

Gebyrregulativet baseres på selvkostprinsippet for tjenesteområdene oppmålingsforretninger og eierseksjonering. Hjemmel for å kreve gebyrer for saksområdene fremgår av følgende bestemmelser:

• Lov om eiendomsregistrering (1.1.2018) (Matrikkelloven) § 32, og forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften, 26. Juni. 2009) § 16.

• Eierseksjonsloven (1.1.2018) § 15

• Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning

(Hjemmel: Fastsatt av Arendal bystyre 10. desember 2009 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 13, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd.)

1 GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTET MATRIKKELLOVEN

Timepriser som benyttes der gebyrer fastsettes etter medgått tid:

1.1 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET

tid

time. Medgått tid rundes oppover til nærmeste time

1.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn, areal som skal benyttes til utbyggingsformål som krever markarbeid.

+ Økning pr. påbegynt daa. 750 kroner

1.1.2 Oppretting av grunneiendom og festegrunn, areal som skal benyttes til tilleggsareal, garasjetomt, parkeringsanlegg som krever markarbeid.

Over 2 000m2 – gebyrsatser etter punkt 1.1.1

Ved oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, se i tillegg punkt 1.2.

For saker som ikke krever markarbeid, se punkt 1.10.

1.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon som krever markarbeid.

For saker som ikke krever markarbeid, se gebyrpunkt 1.10.

1.1.4 Oppretting av anleggseiendom

Gebyr som for oppretting av grunneiendom faktureres etter medgått tid. Minstegebyr kr 15 000.

1.1.5 Registrering av jordsameie

Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Minstegebyr kr 5 000.

1.2 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET UTEN FULLFØRT OPPMÅLINGSFORRETNING

1.2.1 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

1.2.2 Ved utsatt merking etter avholdt oppmålingsforretning

Overskytende grensepunkter

1.3 AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKULERING

Forutsetter merking ved samme forretning

Dersom en sak blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det arbeidet kommunen har eller må utføre.

Dersom saken trekkes før forretning er berammet, kreves det ikke gebyr.

Minstegebyr hvis saken er påbegynt, kr 7 000.

1.4 GRENSEJUSTERING

1.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie

Gebyr fastsettes ut ifra aktuelle arealsats i tabellen under + tillegg pr. nytt grensepunkt for saker som ikke krever markarbeid, se gebyrpunkt 1.10.

1.4.2 Anleggseiendom

Gebyr som for oppretting av grunneiendom faktureres etter medgått tid. Minstegebyr kr 15 000.

1.5 AREALOVERFØRING

1.5.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie

Gebyr fastsettes av aktuelle arealsats i tabellen under + tillegg.

Gebyrsatser etter pkt. 1.1.1

For saker som ikke krever markarbeid, se pkt. 1.10

1.5.2 Anleggseiendom

Gebyr for volumoverføring mellom anleggseiendommer faktureres etter medgått tid. Minstegebyr kr 15 000.

1.6 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBETEMT

1.7 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT

Der grensen følger terrengdetaljer (t.d. steingjerde, fjellfot), regnes 25 løpemeter som ett punkt. Klarlegging av servitutter som medfører merarbeid, gebyrlegges etter medgått tid.

til 2 punkt

til 5 punkt

utover 5 punkt

1.8 PRIVATE GRENSEAVTALER

Pr. punkt

Gebyr fastsettes etter medgått tid.

1.9 OPPRETTING AV GRUNNEINDOM, FESTEGRUNN OVER STØRRE SAMMENHENGENDE AREALER TIL LANDBRUKS-, ALLMENN FRITIDS-, OG ANDRE ALLMENNYTTIGE FORMÅL.

Gebyr fastsettes etter medgått tid. Minstegebyr kr 7 000.

1.10 SAKER SOM IKKE KREVER MARKARBEID

Dersom det ikke er nødvendig med markarbeider, betales gebyr med 65 % av gebyrsatsen i aktuelt pkt.

1.11 GEBYRER TIL STATLIGE ETATER

Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater som f.eks. tinglysingsgebyr og dokumentavgift for saker etter dette regulativet, skal disse utgiftene viderefaktureres til rekvirenten. Vedr. utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer, se pkt. 1.13.

1.12 GEBYR VEDRØRENDE UTTAK AV ANDRE OPPLYSNINGER

Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres til rekvirenten. Utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer, samt utgifter til uttak av andre opplysninger, skal skje samordnet.

1.13 URIMELIG GEBYRER

Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan avdelingsleder Geodata av eget tiltak fast-sette et passende gebyr. Avdelingsleder - Geodata kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.

1.14 BETALINGSTIDSPUNKT

Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis. I spesielle tilfeller kan gebyret kreves inn forskuddsvis.

1.15 ENDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN

Gjør rekvirenten under sakens gang endringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, reduseres ikke gebyret.

1.16 UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV

Satser iht. Statens kartverk

2 GEBYR FOR BEHANDLING ETTER EIERSEKSJONSLOVEN

Gebyr fastsettes etter medgått tid.

Saksbehandler seksjonering

Generelle bestemmelser/opplysninger.

Pr. time. Medgått tid rundes oppover til nærmeste time

Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fratrekk dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag (Kommer ny søknad på et senere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr).

Av oppmålingsgebyr beregnes det ikke mva.

Oppmålingsforretning over uteareal som inngår i en seksjon

Jfr. gebyrsatser i gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven, pkt 1.1.3, samt pkt 1.16 (utstedelse av matrikkelbrev)

Avbrudd

Dersom en sak blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, betales gebyr tilsvarende det arbeidet kommunen har hatt.

Bygg og reguleringsplaner

Ramme for gebyrberegning:

Bygg og reguleringsplaner leverer tjenester både innenfor og utenfor det som omfattes av kommuneloven §15-1 og selvkostforskriften. Der hvor tjenestene faller innenfor regelverket praktiseres gebyrberegning etter selvkost. Se nærmere beskrivelse under hvert område.

Byggesaksgebyrer

Byggesaksgebyrene er vedtatt i bystyret som lokal forskrift x.11.23 (Høringsfrist på forskriften går ut 18.10.23). I forskriften er alt tekstlig vedtatt. Her, i betalingssatsene, tas det bare med økonomiske forhold. Forskriften er lagt på høring uten satser, og vil suppleres med satsene som foreslås vedtatt her.

Makspris

Makspris pr. mottatt sak er kr. 336.000, - (2024 - 248.000, -)

Kapittel B - Byggesaker (Behandling av søknad etter pbl §§ 20-1,20-3, 20-4)

B 2 Behandlinger av søknader etter pbl § 20-1/§§ 20-3 og 20-4

Alle søknader betaler etter satsene i B3.

Reduksjoner fra B3 og maks satser for særskilte angitt tiltak som fremmes i egne søknader fremgår i tabellen her:

Dersom en byggesøknad etter kap. B3 avslås

Driftsbygninger i landbruket omsøkt etter pbl § 20-3

Driftsbygninger i landbruket omsøkt etter pbl § 20-4, b)

Varig bruksendring etter pbl §20-1, d)

Tidsbestemt bruksendring etter pbl § 20, d)

Pbl § 20-4,a) Varig og tidsbestemt bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendtinnenfor en bruksenhet

Pbl §20-1, g) oppdeling samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig

Pbl §20-1, g) sammenføyning av bruksenheter i boliger

50 % av satsen i B3 for areal som skal endre bruk

50 % av satsen i B3 for areal som skal endre bruk

i B3

50 % av satsen i B3 for areal som skal endre bruk se B3

50 % av satsen i B3 for areal som skal endre bruk se B3

50 % av B3, maks 30 000 50 % av B3, maks 35 000 +36 %

%

Handlings - og økonomiplan 2025-2028 173(192)

Pbl § 20-1,j) midlertidige bygg/konstruksjoner/enkle uisolerte prefabrikkerte telthaller

Pbl § 20-1, f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner

B 3 Arealsats

m2

0 - 15 m2

betaler maks kr 30 000 av B3 betaler maks kr 40 800 av B3 +36 %

15 - 50 m2 13 250 +50 kr/m2 som overskrider 15 m2 18 020 +68 kr/m2 som overskrider 15 m2 +36 %

50 - 200 m2 15 000 +140 kr/m2 som overskrider 50 m2 20 400 +190 kr/m2 som overskrider 50 m2 +36 %

200 - 600 m2

Over 600 m2

B 4 Særskilte søknader

Endring av tillatelse uten økt bruksarial (pr. søknad)

(pr. søknad)

brukstillatelse (pr. søknad)

000 +60 kr/m2 som overskrider 200 m2

000 +20 kr/m2 som overskrider 600 m2

900 +82 kr/m2 som overskrider 200 m2 +36 %

Kapittel C – Delingssaker (behandling av søknader etter pbl, 20-4, d)

Kapittel C

Fradeling av tomt til byggeformål i der tomtedelingen er fastsatt i reguleringsplan

Fradeling av tomter til byggeformål i der tomtedelingen er fastsatt i reguleringsplan, 2 eller flere tomter

Fradeling av tomt til byggeformål, der tomtedelingen ikke fremgår av reguleringsplan

Fradeling av tomter til byggeformål, der tomtedelingen ikke fremgår av reguleringsplan, 2 eller flere tomter

Alle andre typer tiltak etter pbl § 20-1, bokstav m punkt utgår

Alle andre typer tiltak etter pbl § 20-1, bokstav m, der omsøkte fradelte areal er mer enn 1000 m2

Alle andre typer tiltak etter pbl § 20-1, bokstav m, der omsøkte fradelte areal er mindre enn 999 m2

Kapittel D– Dispensasjon (behandling av dispensasjon jf. pbl § 19-2)

Dersom det er søkt dispensasjon fra flere bestemmelser skal det tas 100 % gebyr kun for den dyreste.

D 1 Fra kommuneplanens arealdel:

Plansaksgebyr

Plansaksgebyret er vedtatt i bystyret som lokal forskrift x.11.23. Høringsfrist for forskriften er 18.10.23. I forskriften er alt tekstlig vedtatt. Her, i betalingssatsene, tas det bare med økonomiske forhold. Gebyret er utformet på nytt og er, på det fleste punkter, ikke direkte sammenlignbart med tidligere års gebyrer. For de av satsene som er sammenlignbare er dette kommentert (kommentarer i kursiv).

Behandling av reguleringsplan mv. (Plansaksgebyr)

P 2 Oppstartsmøte

Kr. 49 000 (2024 - 35 000,-)

P 3 Reguleringsplan

Gebyr for behandling av reguleringsplan frem til behandling av planforslaget jfr. pbl § 12-11 er summen av grunnbeløp (P 3-1) og arealtillegg (P 3-2). I tillegg kommer eventuelt punktene

P 3-3, P 3-4 og P 3-5, disse beregnes med grunnlag i summen av P 3-1 og P 3-2. Maks pris er kr. 640 000,.(2022/2023 - 630.000,- og 2024 - 456 000,-)

P 3-1 Grunnbeløp

210 000 kroner (2024 - 150 000 kroner)

P 3-2 Arealtillegg

Arealene vist til utbyggingsformål gir arealtillegg etter følgende sats:

Næring 10,- kr pr. m² BRA (2024 - 7,-)

Bolig 14,- kr pr. m² BRA (2024 - 10,-)

Fritidsbolig 10,- kr pr. m² BRA (2024 - 7,-)

Andre byggeformål: 7 kr pr. m² BRA (2024 - 5,-)

BRA beregnes ut fra maksimalt nytt byggbart areal ut fra BYA*etasjer -10%.

Handlings - og økonomiplan 2025-2028

Ny etasje beregnes pr. 3 meter byggehøyde.

P 3-3 Utbyggingsforslag i eldre fremtidige byggeområder som ikke er avklart i de to siste kommuneplanperiodene + 30 %

P 3-4 Utbyggingsforslag som ikke er i samsvar med kommuneplan, områderegulering eller Kommunedelplan

+ 45%

P 3-5 Plan med konsekvensutredning og/eller planprogram

+ 35 %

P 4 Endring av reguleringsplan som oppfyller kravene i pbl § 12-14, 2.ledd (“mindre endring”). Mer omfattende endringer av reguleringsplan gebyrlegges som ny plan etter bestemmelsene i P 3, P 3-1 til P 3-5.

Kun endringer i bestemmelser 35 000 (2024 – 25 000,-)

Alle andre endringer 49 000 (2024 – 35 000,-)

Handlings - og økonomiplan 2025-2028 176(192)

Brann

Østre Agder brannvesen

Alarmavgift til brannvesen ved direkte alarmtilknytting:

Utrykking til unødige alarmer:

Bedrifter, institusjoner og andre med overføring av alarm tilknyttet 110-sentralen.

Utrykking til helårsboliger med automatisk brannalarm

Utrykking til støtte for kommunal omsorgsetat samt andre tjenester som ikke anses som akutt og livstruende.

Utføring av tjenester og oppgaver:

Ansatt/mannskap pr. anvendt time (min 1 time) inkl. kjøring

Utrykkingskjøretøy pr. time. (Min 3 time)

Båt pr. anvendt time. (Min 3 time)

Småutstyr/verktøy pr. anvendt time. (Min 1 time)

pr. sekk

pr. sekk

Engangslenser med skjørt (til opptak av olje) 25m

Engangslenser 25m

Feiertjenester:

som ikke er

av skorstein/pipe pr time

Opplysninger til eiendomsmegler

Kontroll av nyinstallert ildsted i eksisterende bolig

Utleie av materiell og utstyr:

Brannslange pr. lengde ( 25m ) pr døgn

av Bronto skylift pr time

Undervisning, kurs og øvelser:

Slokkeøvelse, varme arbeiderkurs

Slokkeøvelse, varme arbeiderkurs - lærling/elev

Kurs i systematisk brannforebygging for eier og bruker (tidligere brannvernlederkurs) 7,5 timer.

Grunnleggende brannvernkurs med slokkeøvelse

slokkekurs (1 time)

av ny brannslange. Justert 2024 iht. markedet for øvrig.

Per person. Ved under 10 deltakere tilkommer oppstartskost på 500,-.

Per person inkl. undervisningsmateriell og bevertning

kurs, inntil 25 deltakere

person Tilrettelagt kurs for bedrifter

Per instruktørtime. Antall timer avtales spesifikt.

Mulig oppstart 2025

Kontoll av håndslukkere:

Alle apparattyper Utføres ikke for privatpersoner lenger.

Annet:

av hus

Leie av ATV Polaris 6-hjuling (på tilhenger med tilhenger)

Egen øvelse for ØABV

Oppvekst og utdanning

Vaksinasjonskontor

Gruppekonsultasjon(2 eller flere ) pris pr person)

Konsultasjon voksen

Konsultasjon barn 0-16 år

Gebyr ved manglende frammøte

Pris pr. konsultasjon

Se egne priser for vaksiner på kommunens nettside, disse oppdateres løpende i tråd med gjeldende innkjøpspriser.

Anbefaler ikke prisøkning for konsultasjon voksne da enkelte vaksiner har økt mye i pris siste år. Barn har rett på gratis vaksiner som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.

Barnehage

Oppholdsbetaling barnehager pr måned i forhold til inntektsgrunnlag – full plass = 41 timer pr. uke 3 050 (1. halvår) 3000 (2. halvår) 3 000 (1 halvår) 2000 (2. halvår) 2

Redusert foreldrebetaling

607 750 (1. halvår) 550 000 (2. halvår)

000 (1. halvår)

667 (2. halvår)

Matservering i barnehage 350 350 (1. halvår 450 (2. halvår)

100 kr pr barn.

Søsken moderasjon: 30% for barn nr 2. Søskenmoderasjon: 100 % for barn nr. 3 eller flere.

Hvis maksprisen er høyere enn 6% av den samlede inntekten til familien eller husholdningen, skal man ha redusert pris

Vedtak om økt kostpris fra 01.08.24.

Alle 2-, 3-, 4-, og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart som bor i husholdninger med lav inntekt har rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage pr uke.

*Maksimalprisen for barnehageplass og inntektsgrensen for redusert foreldrebetaling og gratiskjernetid vedtas av Stortinget i forbindelse med det årlige budsjettarbeidet. Arendal kommune vil oppjustere satsene i tråd med dette.

– SFO

Full plass (12 timer pr. uke eller mer).

Prisene inkluderer mat. SFO som ikke har matservering har følgende pris (gitt i parentes). Redusert plass (til og med 11 timer pr. uke)

(2950)

(3 110)

(3 290)

(2270)

(2 390)

1., 2., og 3 trinn full plass. 930 (720) 1 010 (760)

1., 2., og 3 trinn redusert plass.

(gratis)

(gratis)

SFO som ikke har matservering har følgende pris (gitt i parentes).

SFO uten matservering gitt i parentes.

SFO uten matservering gitt i parentes.

Skole

Pr. dag for ukedager barnet ikke ellers går i SFO

Kirkevergen

Gravfesteavgift

Regnskap

Fakturagebyr

Vedlegg

7: Planbehov 2025-2028

For å sikre god utvikling av kommunen trenger vi planer som er tilpasset kommunens behov. I planstrategi 2024-2028 er det vedtatt at kommunens planbehov skal vurderes i forbindelse med ny kommuneplan samfunnsdel og baseres på satsingsområder og mål i samfunnsdelen. På denne måten sikrer vi en rød tråd mellom satsingsområder og hvilke planer vi skal prioritere i kommende planperiode.

Handlings- og økonomiplanen vil framover gi oversikt overplanbehovet.

Plan

Agderparken nord

Alkoholpolitisk handlingsplan

Anskaffelsesstrategi 2023-2025

Arbeidsgiverstrategi for Arendal kommune

Areal- og transportplan for arendalsregionen (ATP)

Arendals reiselivsstrategi 2022-2026

Barbu - kommunedelplan

Barnehage- og skolebruksplan

Vurdering

Vedtatt i 2018, mindre endringer i 2024

Nylig vedtatt, 2024 - 2028

Oppdatert pr. 2024

Revideres for hver ny bystyreperiode.

Samarbeidet om planen er pågående og ledes av fylkeskommunen.

En oppdatert plan fra 2022 som samsvarer med overordnede satsingsområder.

Vedtatt i 2007

Behov for revidering

Bevaringsverdig bebyggelse - kommunedelplan Vedtatt i 2003 - "for sikring og videreutvikling av bevaringsverdig bebyggelse og områdene rundt."

Boligstrategi

Digitalisering, e-helse og velferdsteknologi

Digitaliseringsstrategi 2020-2025

Vedtatt 2022

Behov for revidering

Behov for revidering

E18 Dørdal-Grimstad - kommunedelplan Vedtatt 2022

E18 Tvedestrand-Arendal - kommunedelplan

Estetiske retningslinjer for plan- og byggesaksbehandling

Flyktningeplan

Forebyggende plan

Forebygging av selvmord - handlingsplan

Fysio- og ergoterapiplan 2020-2023

Gode barnehager og skoler i Arendal kommune - temaplan

Grønnstruktur - kommunedelplan

Handlings- og økonomiplan

Handlingsplan mot rasisme og diskriminering

Handlingsplan mot vold og overgrep

Helhetlig legeplan

Vedtatt i 2012

Vedtatt i 2006

Plan 2012-2015. Vurderer at det ikke er behov for en egen flyktningeplan

Plan om hvordan forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsvansker. Behov for å utarbeide tiltak.

Behov for revidering

Behov for revidering

Bør utgå - ivaretas i andre planer

Vedtatt i 2005

Vedtar ny plan hvert år

Fra 2021-2025

Vedtatt for 2022 - 2027

Behov for revidering

Status År

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Revideres 2024

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Revideres 2025

Videreføres

Videreføres

Revideres 2025

Revideres 2025

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Oppheves 2024

Videreutvikles 2025

Revideres 2026

Revideres 2025

Oppheves 2025

Videreføres

Revideres Årlig

Revideres 2025

Videreføres

Revideres 2025

Handlings - og økonomiplan 2025-2028 181(192)

Helse og levekår 2015-2030 - lengre forløp

His bydelssenter - kommunedelplan

Hjemmebaserte tjenester - strategi og tiltaksplan

Husholdningsrenovasjon - hovedplan 20172027

Innovasjonsstrategi. 2019-2023

Klima og energi - kommunedelplan 2019-2023

Klima og energi - handlingsplan 2019 - 2023

Kommunale selskaper og eierskap

Kommuneplanens arealdel 2023 - 2033

Behov for revidering. Må sees i sammenheng med plan for tidlig innsats for bedre levekår 2023

Vedtatt 2017

Opphøres. Ny helhetlig plan for alle enheter erstatter denne

Vedtatt i 2017

Behov for å revidere planen, inkl. handlingsplan, for å følge opp mål i forslag til ny kommuneplan samfunnsdel. Arbeidet har startet.

Revideres sammen med ny klima- og energiplan

Oppdatert melding 2024. Revideres hvert 4.år med mindre justeringer årlig

Revisjon av kommuneplanens arealdel er i gang. Planprogrammet vedtatt 29.08.24. Mål om vedtak sommeren 2025

Kommuneplanens samfunnsdel 2020 - 2030 Forslag til ny kommuneplan samfunnsdel har vært ute på høring. Mål om at ny plan vedtas i januar 2025

Kommunikasjonsstrategi

Kompetansestrategi. Rekruttere, utvikle og beholde.

Kulturens kraft - kommunedelplan for kultur 2017-2020

Kulturminner - kommunedelplan

Kvalitets- og funksjonsveileder for utomhusanlegg

Kvalitetsplan - Arendal SFO

Landbruksplan - tiltaksplan 2023 - 2027

Myra-Bråstad - kommunedelplan

Naturmangfold - kommunedelplan

Næringsarealstrategi 2017 - 2030

Næringspolitisk handlingsplan 2024 - 2027

Overdoseplan

Overgang fra barnehage til skole - plan

Overordnet beredskapsplanverk

Plan for miljørettet helse- og smittevern

Plan for veiledning og tilsyn av barnehager i Arendal kommune

Rusplan

Revideres 2025

Videreføres

Oppheves 2025

Videreføres

Oppheves 2024

Revideres 2025

Revideres 2025

Videreføres

Revideres 2025

Revideres 2025

Vedtatt januar 2024

Behov for revidering

Erstattes av ny plan for kultur 2026-2030

Vedtatt i 2020

Vedtatt i 2015

Behov for revidering

En oppdatert tiltaksplan fra 2023 som samsvarer med overordnede satsingsområder.

Vedtatt i 2009.

Ny plan, vedtatt i juni 2024. Samsvarer med overordnede satsingsområder.

Vedtatt i 2017

Revidert i 2024, vedtatt i juni 2024. Samsvarer med overordnede satsingsområder.

Behov for revidering

Revideres i 2024

Videreføres

Revideres 2025

Oppheves 2025

Videreføres

Videreføres

Revideres 2025

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Videreføres

Revideres 2025

Revideres 2024

Oppdateres i forbindelse med helheltlig ROS Revideres 2025

Behov for revidering

Plan fra 2023

Vedtatt for 2023 -2027

Revideres 2025

Videreføres

Videreføres

Sentrumsplan 1993

Utdatert plan fra 1993. Har startet arbeidet med ny sentrumsstrategi

Sivilsamfunnsstrategi - samskaping i Arendal Vedtatt i 2018

Skolemiljø - kvalitetsplan for Arendalsskolen Behov for revidering

Småbåthavner - kommunedelplan 2010-2020

Sti- og løypeplan

Strategi for by- og bydelsutvikling - Byplan 2023

Strategi for å rekruttere, beholde og utvikle sykepleiere 2022-2024

Strategisk kart 2018 - 2021 for grunnskoleopplæringen

Støyplan

Sykkeltrafikk i Arendal - kommunedelplan 2011-2030

Tidlig innsats for bedre levekår 2023kommunedelplan

Tjenestekatalog og tildelingskriterier - helse og mestring

Vedtatt i 2009

Vedtatt i 2009.

Vedtatt i 2014. Oppdatert strategi for by- og bydelsutvikling inngår i forslag til arealstrategier til kommuneplanens samfunnsdel 2025-2040, og vil også inngå i ny sentrumsstrategi og ny arealdel. Disse planene vil erstatte Byplan 2023.

Evalueres høsten 2024

Opphørt

Nylig vedtatt

Vedtatt i 2011

Behov for revidering. Slå sammen med plan for helse og levekår 2015 - 2030 - lengre forløp

Behov for revidering

Trafikksikkerhet - kommunedelplan 20162020 Vedtatt i 2016

Trygt og godt barnehagemiljø - kvalitetsplan

Unødvendig bruk av plast 2019 - 2023

Behov for revidering

De viktigste tiltakene tas inn i ny klima- og energiplan.

Vannforsyning og avløp - hovedplan 2014-2023 Vedtatt i 2014. Revidert hovedplan skal etter planen vedtas i løpet av 2024.

Veteraner i Arendal

Vold mot ansatte i barnehagen - handlingsplan

"Med hjerte for unge." Plan for unge 15-29 år

Brannsikringsplan

Jordvernstrategi

Kulturplan 2026-2030

Mobilitetsplan

Sentrumsstrategi

Strategi for livsfasepolitikk

Vold mot ansatte - felles plan for oppvekst

Revidert i 2023

Erstattes av ny felles plan for oppvekst om vold mot ansatte

Behov for temaplan for unge 15-29 år

Ny plan utarbeides for eldre, tett trehusbebyggelse. Tildelte midler

Ny strategi

Behov for å lage ny kulturplan

En begrenset mobilitetsplan inngår som en del av rulleringen av kommuneplanens arealdel

Ny strategi

Ny strategi

Ny felles plan

Oppheves 2024

Videreføres

Revideres 2025

Videreføres

Videreføres

Oppheves 2024

Evalueres 2024

Oppheves 2024

Revideres 2026

Videreføres

Revideres 2025

Revideres 2025

Revideres 2025

Revideres 2025

Oppheves 2025

Revideres 2024

Videreføres

Oppheves 2025

Ny plan 2026

Ny plan 2025

Ny plan 2025

Ny plan 2025

Ny plan 2025

Ny plan 2025

Ny plan 2025

Ny plan 2025