Sårbarhetsanalyse for del av Hoveodden

SÃ…RBARHETSANALYSE AV DEL AV HOVEODDEN ARENDAL KOMMUNE

NOVEMBER 2019 UTARBEIDET AV PIR II, ODEL OG NATURRESTAURERING FOR ARENDAL KOMMUNE

FORORD

Arendal kommune varslet 7. juni 2019 oppstart av detaljreguleringsplan for del av Hoveodden. Arbeidet er bestilt av Arendal bystyre.

I planarbeidet skal det vurderes om området som omfatter Hove camping fortsatt skal være campingområde eller om det skal tilbakeføres til naturområde.

Det skal utarbeides konsekvensutredning (KU) i forbindelse med planarbeidet. I forkant av KU er det blitt utarbeidet en verdi og sårbarhetsanalyse (rapport) som redegjør for områdets sårbarhet og verdi. Rapporten skal gi et godt kunnskapsgrunnlag for videre planarbeid.

Verdi- og sårbarhetsanalysen er laget for fagområdene: geologi, landskap, naturmangfold, friluftsliv og kulturmiljø og kulturminner.

I rapporten analyseres en større del av Hoveodden, som ikke er innenfor planområdet. Det er fordi at tiltak som blir gjort innenfor campingområdet vil påvirke områdene rundt.

Denne rapporten er utarbeidet i samarbeid av Pir II, Naturrestaurering og Odel. Alle bildene som ikke er merket er tatt av prosjektgruppen.

INNHOLDSFORTEGNELSE: BELIGGENHET

s. 4

HISTORISK UTVIKLING

s. 6

REGISTRERINGER: s. 8

- GEOLOGI OG GRUNNFORHOLD

- TOPOGRAFI, LANDSKAPSROM OG LOKALKLIMA

- NATUR OG LANDSKAPSTYPER

- NATURMANGFOLD

- FRILUFTSLIV OG FERDSEL

- KULTURMILJØ OG KULTURMINNER

- CAMPINGOMRÅDE VERDI OG SÅRBARHETSKART

- GEOLOGI

- LANDSKAP

- NATURMANGFOLD

- FRILUFTSLIV

- KULTURMILJØ OG KULTURMINNER

s. 28

SAMLET SÅRBARHETSKART

s. 44

BELIGGENHET - I RAET NASJONALPARK Hoveodden på Tromøya er et svært populært turområde og det er den mest brukte lokaliteten i Raet nasjonalpark (Stokke et al. 2019). Hoveodden er lett tilgjengelig til fots eller med sykkel, bil eller buss.

Planområdet ligger som en enklave omsluttet av Raet nasjonalpark, som ble etablert i 16. des. 2016. Raet nasjonalpark har sitt navn etter et geologisk fenomen et - ra. Ordet kommer fra gammelnorsk og betyr grusrygg (Stokke et al, 2019).

Arendal

4

Formålet med nasjonalparken er å bevare et større naturområde uten tyngre inngrep med egenartede og representative økosystemer, mange godt bevarte kvartærgeologise forekomster etter siste istid og med særlig

vekt på plantelivet, dyrelivet, naturtyper, kystlandskapet med sjøoverfalten og kulturminner knyttet til Aust-Agder kystområde både på sjø og land ( Forskrift om vern av Raet nasjonalpark §1) .

Tromøya

Hoveodden

Raet Najonalpark

PLANOMRÅDET

5

HISTORISK UTVIKLING AV HOVEODDEN - FLYFOTO

1968 - Servicesenteret og toaletter ble oppført i 1961. Campinghyttene ble bygget på 70-tallet.

1985 - Det er mulig å se campingvogner på odden. Neset ved sandstranden (rød ring) og sandstranden er redusert. På Informasjonsmøte (27.11.19) kom det frem at masser fra sandstranden ble brukt til bygningsarbeid i byen.

6

2003 -Det er mange campingvogner. Neset ved sandstranden og sandstranden er tydelig redusert sammenlignet med flyfotoene fra 1968 og 1982

2016 - Det er tydelig at camping pĂĽ Hoveodden er attraktivt. Det er mange campingvogner pĂĽ odden.

7

8

REGISTRERINGER

9

GEOLOGI & GRUNNFORHOLD

Hoveodden er en del av Raet - endemorenen fra siste istid.

Moreneryggen består av stein, leir- og siltrikt materiale og sand og gruslinser avsatt av smeltevann fra breen. Moreneryggen danner en sammenhengende bred voll/rygg gjennom hele området. Hele raet betegnes som Raet-Botne-Hove.

Over morenen er det avsatt marine strandavsetninger før landet hevet seg og deler av Ramorenen dukket opp for 4-5000 år siden. Hoveodden ble da utsatt for kraftig bølgevasking med sortering og omlagring av materialet i overflaten. Strandvoller og terrasser i ulike nivåer ble dannet.

Idag er morenematerialet dekket av en hud av strandsavsetninger som på yttersiden mot storhavet består av grov grus, stein og blokk.

Dette er de karakteristiske rullesteinstrendene. På lesiden har bølgene hatt mindre styrke og her er det avsatt sand over havavsetninger (Jansen, 2014).

Området er registrert som Geosted, det er steder som i stor grad viser frem vår geologiske arv. Et Geosted viser de vitenskapelig viktigste stedene samt hvor geologiske prosesser og mangfold kan oppleves og læres (NGU).

På Hoveodden er det også flere grunnlendte områder og oppstikkende fjellkoller hvor bergartene av granitt og gneis kommer til syne (Såta innenfor vårt kartutsnitt).

Figur viser Ramorenen slik vi kan se den på Tromøy (Hove). Landskapsformen er dannet av morenematerialet vist i grønt. Over morenematerialet ligger strandavsteningene vist i mørke blått. På lesiden er det i tillegg avsatt sand over havavsetningene (Jansen, 2014).

Raet-Botne-Hove, kvartærgeologisk oversiktkart. Jansen, 2014

10

P l an avg ren sn i n g

0

125

250 m

0

BERGARTER

1 25

P l a n avg ren sn i n g

250 m

LØSMASSER

Såta P l a n avg ren sn i n g

WM S for AR 5 fra N I B I O

Gru n n forh ol d

0

1 25

250 m

GRUNNFORHOLD

GEOSTED-GEOLOGISK ARV

Såta

Såta og rullesteinstrand

Svaberg

11

LANDSKAP & TOPOGRAFI

Hoveodden har et karakteristisk landskap der de geologiske prosessene er synlige. Hele odden ligger som en tydelig rygg i nordøst/ sørvestlig retning. Mot fjorden er topografien preget av en relativt gjennomgående skråning frem til rullesteinstrendene begynner, eller der koller kommer frem i dagen og danner svaberg ut mot havet. Mot lesiden er terrenget slakere og danner noen skålformede rommelige bukter som henvender seg til sandstrendene. Kollene som dukker opp på hele Hoveodden bidrar til å definere landskapsrom og skape stor variasjon i landskapsopplevelsen samt små utsiktpunkt hvor en får oversikt og utsyn.

Der campingområdet ligger er det ingen koller verken mot nordvest eller sørøst. Hele området er karakterisert av åpen skog som gir siktlinje på tvers av hele odden gjennom trærne.

Den åpne skogen består hovedsaklig av furutrær med innslag av løvtrær. På planområdet er det en liten kolle som skiller seg ut i det ellers flate område.

Liten kolle på campingområdet

Fremtredene koller Skråning Skåler Utsyn Høydelagskart Lavest

Høyest

Planavgrensning 0

125

250 m

12

Gjennomgående skråning/ helning mot havgapet

Slakere skålformet landskap med bukter innaskjærs

Slakere skålformet landskap med bukter innaskjærs

Koller i dagen skaper rommelighet

Utsikt og kontakt gjennom åpen furuskog mot havgapet

Koller som danner utsiktspunkt

13

LOKALKLIMA

Hoveodden ligger i havgapet og er utsatt for vær og vind.

Spesielt er sørlig og sørvestre del av odden utsatt for fremherskende vind som kommer fra sør og sørvest, både vinter og sommer med relativt stor intensitet. Dette kan blant annet sees på furutrærne som har bøyd seg i denne retningen. Her har landskapet vært utsatt for vær og vind siden landhevingen. Det har blant annet medført rullesteinstrendene der de mer finkornete løsmassene har blitt vasket bort og de større sedimentene har blitt rundet.

Fremherskende vind fra nord og nordøst er noe mindre sterk, men treffer også her rett på strendene både sommer og vinter. Kollene som ligger rundt planområdet er trolig viktige for lokalklima og bidrar til å skape mer skjermede områder. Den tette skogen har trolig samme effekt.

Fremherskende vind sommer og vår Kilde: eklima.met Fremherskende vind høst og vinter, kilde: eklima.met

Fremherskende vindretninger er hentet med data fra Lyngør fyr, nærmeste værstasjon langs kysten.

Fremherskende vindretning vår og sommer Fremherskende vindretning høst og vinter Koller m/ betydning for lokalklima Vegetasjon m/ betydning for lokalklima Høydelagskart Lavest Høyest

Planavgrensning 0

125

250 m

14

Furutrær som er utsatt for kraftig vind. Trærne har bøyd seg i vindretningen.

Viker som ligger i le for vind fra havgapet.

Rullesteinstrendene er et resultat av at bølger og havstrømmer har bearbeidet sedimenter de siste 10 000 årene.

Store områder med tett vegetasjon bidrar til å dempe vinden i et værutsatt område.

Koller som skaper lesituasjoner mot vind.

Koller som skaper lesituasjoner mot vind.

15

VEGETASJON & LANDSKAPSTYPER

Vegetasjonen i planområdet (campingen) er så sterkt påvirket av mennesker at det til tross for et skogsaktig preg i form av en jevn bestand av større furutrær er det man etter NiN2 (Natur i Norge -kartlegging) vil kalle «sterkt endret fastmark».

Campingen består av åpen skog med enkeltstående trær, gress og stedvis asfalt og grus. Underlaget bærer preg av intensiv bruk, med områder uten vegetasjon der campingvogner og andre installasjoner har stått over lang tid.

og/eller grus. På toppen av kollene som finnes spredt i skogsmarka er det ofte grunnlendt mark.

Strandsonen er markant forskjellig på vest- og østsiden av odden; på østsiden er det rullesteinstrand med noe kantkratt i overgangen til skogsmark. På vestsiden er vegetasjonen mer preget av sanddynemark, takrørkratt og noe strand.

De omkringliggende områdene er i stor grad fattig til litt rikere blåbær og bærlyngskog. I hovedsak består tresjiktet av furu, med noe innslag av løvtrær. På sørsiden har furuskogen et markant preg av vindpåvirkning og er et viktig landskapselement, samt et vern mot vind og vær.

Jordsmonnet i skogen ytterst på odden og langs strandsonen er generelt tynt og hviler i stor grad på løse sandmasser

Skulpturelle furutrær

Skog middels tett

Tett skog

Sandstrender Gresslette

Åpen skog (enkelt trær)

Rullesteinstrender

Svaberg

Skulpturelle furu trær

Planavgrensning 0

125

250 m

16

Rullesteinstrender

Variert urter/ blomstereng i overgang mellom rullestrender og skog

Sandstrender med gress og urter

Koller med tynt vegetasjonsdekke, gress og urter

Åpen skog med enkelt trær, gress og stedvis asfalt og grus

Tett skog med mye undervegetasjon vekslende mellom blåbærskog og bærlyngskog

ORIENTERINGSKART

ORTOFOTO

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS

17

NATURMANGFOLD Hoveodden som ligger i Raet nasjonalpark er, sett under ett, et verdifullt område med tanke på naturmangfold. De viktigste verdiene er i stor grad tilknyttet det rike fuglelivet, spesielt i gruntvannsområdene rundt Hovekilen.

er anslått at det i noen grad blir brukt til beite og opphold av mindre vilt slik som forstyrrelsestolerante arter som feks. rådyr, kanskje særlig utenom campingsesongen.

De viktigste naturtypene i området finnes i tilknytning til vann eller strandsone. I sjøen er det flere forekomster av ålegras i Hovekilen, og tareskog på utsiden av odden. Dette er spesielt viktig som oppvekstomåder for yngel av en rekke fiskearter, og det er et godt fiske i områdene rundt odden for bla. arter som sjøørret og havabbor, samt flyndrefisk på bløtbunnsområder i kilen. På land er det registrert strandeng helt nordvest i influensområdet, samt at det i strandsonen ut mot Hovekilen er det en del sanddynemark (forstrender).

Det er gjort mange observasjoner av rødlistede fugler i området, og flere av disse artene er observert hekkende på holmer og skjær. I tillegg til å være viktig som hekkeområde er det også viktig som rasteområde i trekktiden og til vinteropphold. Skogsområdet Hove-Hoveodden vil være viktig for en rekke arter av spurvfugl, både under trekk og hekking, bla. som potensielt hekkeområde for nattergal.

Selve Hoveodden er delvis avskåret som viltområde på grunn av menneskelig infrastruktur rundt tettstedene i nordøst (Sandum mm.) og mye menneskelig aktivitet og forstyrrelser i området Hove-Hoveodden. Slik sett er områdets verdi som funksjonsområde for landlevende vilt redusert, men det

Sandynemark er en naturtype som i utgangspunktet er svært sårbar for ferdsel. Men på grunn av den høye ferdselen i området fremstår nåværende vegetasjon relativt robust. Uten en langvarig menneskelig påvirkning i området hadde nok denne naturtypen

strandeng

ålegras antatt flaskehals for vilt ålegras

pusleblom pusleblom modellert tareskog

ålegras

pusleblom gaffeulllurt

0

125

250 m

ikke navngitte oransje punkter er observasjon av vikitg fugl Planavgrensning

18

vært langt mer utbredt på sørvestenden av odden.

Skogsmarka som finnes på Hoveodden er i stor grad fattig og frisk blåbærskog eller litt tørrere bærlyngskog, med innslag av noen få litt rikere partier. Dette er i utgangspunktet svært vanlige naturtyper, og er slik sett ikke verken utvalgt eller truet. Det er likevel viktig å påpeke at de geologiske forholdene, med et løst substrat og tynt jordsmonn, gjør at vegetasjonen slites fortere og bruker lengre tid på reetablering enn det som er vanlig for denne naturtypen.

Det er også funnet noen populasjoner av rødlistede planter på Hoveodden, hvorav den viktigste er gaffelullurt som vokser på en kolle sørvest i området. Dette er en av tre kjente populasjoner i Norge, og danner derfor et viktig refugium for denne arten.

Rullesteinstrender

KARTLAGTE NATURTYPER: • Sanddynemark (VU, sårbar) i bukta ved brygga og bukta nordligst i området.

• Strandeng helt i nordenden av influensområde (VU sårbar).

• Ålegraseng flere steder i Hovekilen.

• Modellert stortareskog på utsiden av Hoveodden.

KARTLAGTE RØDLISTEARTER: • Gaffelullurt (EN, sterkt truet) på kolle sørvest for campingen.

• Pusleblom (VU, sårbar) stedvis på sørsiden av odden.

• Flere rødlistede fugl, hvorav makrellterne (EN, sterkt truet), hettemåke (VU, sårbar), fiskemåke (NT, nært truet) og ærfugl (NT, nært truet) er av de viktigste og oftest sette.

FUNKSJONSOMRÅDE FOR ARTER / LANDSKAPSØKOLOGISK FUNKSJONSOMRÅDE: • Gruntvannsområdene i Hovekilen er svært viktige som hekke- og beiteområder for en rekke fuglearter og i tareskog og ålegraseng finnes viktige oppvekstområder for mange fiskearter. Viktig som le/hvileområde vinterstid. Hele strandlinja er viktig funksjonsområde for fugl.

VERN: • Raet nasjonalpark (alle delområder, unntatt planområdet).

Gaffelullurt funnet på befaring 10. sep. 2019.

19

FRILUFTSLIV & FERDSEL Hoveodden er et av de mest brukte friluftslivsområdene i Agder. Innenfor Arendal kommune er det antakelig det mest brukte området til nærturer/dagsturer. Dette underbygges av ferdselstelleren langs stien på odden som registrerte 114 000 passeringer i 2017, og etter flytting til gangveien mellom P-plass og restaurant viste >100 000 passeringer på 5 mnd i 2019. Friluftsliv i dette området er relativt mangfoldig, der jogging og gåturer på stiene rundt odden er det som har størst total aktivitet gjennom året.

Rundløypa langs folkestien eller kyststien er en tur på om lag 4 km fra Hove leir og rundt odden. Dette er en lett tilgjengelig og attraktiv tur for mange, og derfor mye brukt. Mange går tur med hund i området. I Hoveskogen er det også ridestier.

Ellers er aktiviteter som strandliv/bading, vannsport, sportsfiske, småbåtbasert friluftsliv og campingrelatert friluftsliv mer sesongbasert med hovedtyngden av aktivitet i sommerhalvåret. I Hovekilen som helhet finnes anslagsvis 150 båtplasser for lokalbeboere, som er mye brukt i sommerhalvåret. Andre aktiviteter som fuglekikking er også knyttet til spesifikke perioder gjennom året.

Området har en unik lokalisering med eksponert rullesteinstrand ut mot havet mot sør og sørøst, og beskyttede sandstrender og gruntvannsområder mot nordvest innenfor Hovekilen. Det gir store opplevelseskvaliteter, med vid utsikt mot skjærgård, hav og gruntvannsområder langs turstiene og strendene rundt odden. Kontrasten er stor fra strendene mot havet til Hovekilen som ligger i le på innsiden. Kvartærgeologiske formasjoner, veksling mellom sandstrender, svaberg og rullesteinstrender, og større åpne gressletter mellom furutrærne i campingområdet, gjør området variert og skaper grunnlag for stort mangfold av friluftslivsaktiviteter.

fra 2. verdenskrig.

Områdets tilgjengelighet med parkeringsplass og veiforbindelse er et viktig grunnlag for mye bruk. Området er også lett tilgjengelig med båt. Viktigste atkomst til Hoveodden er med bil og det er god tilgang på parkering, både i Hove leir og ved Hoveodden. Området er også tilgjengelig med busslinje 103 med holdeplass på Sandum, om lag 1,5 km fra campingplassen. For lokalbeboere på Sandum og Tromøy er områdene lett tilgjengelig til fots, og for Tromøya som helhet er det sykkelavstand til Hoveodden. Kjøreveien går helt ut til Hoveodden ved campingplassen.

Området er relativt godt tilrettelagt for funksjonshemmede, med den gruslagte folkestien rundt odden, og handicapstrand i Hovekilen. Det er fergeanløp til Hoveodden sommerstid.

Med utgangspunkt i campingområdet er det toalettfasiliteter, kafé og restaurant. Det er også mottak for avfall og tilrettelagte grill- og bålplasser i området. Telting er forbudt utenom campingplassen.

Seilforeningen har brygge, men det er ikke brygger eller fortøyningsbolter til bruk for småbåter utenom denne. Mange småbåter kan ligge fortøyd til anker (på svai) eller til holmer og svaberg i Hovekilen på gode sommerdager. Det er mange større arrangement i løpet av året som benytter Hoveodden, her kan nevnes regattaer, triathlon, orientering og terrengløp, samt «Idrettsleiren på Hove» som arrangeres for barn.

En rekke kulturminner i form av steinrøyser helt tilbake til bronsealder gir også området spesiell opplevelsesverdi. Det finnes også nyere tids kulturminner, bl.a. i form av krigsminner

Dagens campingplass.

Folkestien og den skulpturelle furuskogen.

20

HOVE OPPLEVELSESKART 9. Gravhauger, ligger på høyder i terrenget, men er ofte gjemt bak trær og busker. Gravhaugene er fra bronsealder (1800 f.Kr.–500 f.Kr.) og jernalder (500 f.Kr.–1066 e.Kr.) I sin tid lå de sannsynlig vis i et åpent landskap.

av militærområdet under 2. vk. Under byggingen av veien til Hove camping ble det igjen tatt ut grus og stein fra området. I 1978/79 ble grustaket pusset opp til et amfi og etterhvert kom friluftscenen på plass.

15. Skilt for Værnskog-grense 1914. Værne-skogen ble opprettet ved kongelig resolusjon 18. sep 1914. For å sikre randskog som skulle ta av for været og gi le for bakenforliggende områder. Grensemerkene er gitt forskjellig utforming til ulike tider. Murblokker og grenskuler kan observeres langs verneskoggrensen. Området preges idag av gjengroing.

20. Kanoinnstillinger og skyttergraver fra okkupasjonstiden.

De er støpt i betong eller gravd ut flere steder på Tromøys utsider. Ruinen ytterst på Hoveodden er en lyskasterstilling.

17. Signalhytta på Såta er opprinnelig en radarstasjon bygget av tyskerne under 2. vk. Såta er Norsk ornitoligisk forening (NOF) , Arendal og omengs klubbhus. NOF har fuglekasser og driver med ringmerking i området. NOF ønsker at klubbhuset vil stimulere til aktivitet og økt oppslutning om fuglevern og fuglekikking .

18. Arendal er siden 1844 kjent som byen med ”de tvende fyr”. De to fyrtårnene Store- og Lille Torungen ble fredet som kultuminner i 1997.

25. Folkestien har turveistandard og er tilrettelagt for rullestolbrukere og barnevoger. Rundløypen er 4km lang.

Folkestien og Kyststien følger samme trasé i Hoveområdet.

26. Kyststien varierer i standard fra veg til sti.

29. Hove Leirsenter, opprinnelig en militærleir bygget av tyskerne under 2.vk, er i dag et attraktivt leirsenter for frivillige organisasjoner, idrettslag og andre. Senteret har flere idrettsanlegg, lekeplass, 450 sengeplasser og store teltområder. Hovestua er senterets serveringssted.

(Friluftsrådet Sør, 2004)

19. Amfiet. Det startet med at tyskerne tok ut grus her, til anlegg

Folkestien Kyststien Blindesti (ikke lengre i drift) Kilde: Friluftsrådet21 Sør, 2004.

KULTURMINNER & KULTURMILJØ

Området er et stort skogkledd nes med koller, svaberg og strender. Campingområdet ligger sentralt i landskapet med tilhørende veier og stier.

Neset har etter alt å dømme aldri hatt en fast jordbruksbosetting. Til det er området dårlig egnet til dyrking, men kan ha blitt beitet.

Området har stor tetthet av automatisk fredete kulturminner, tilsammen 14. Disse består av enkeltstående gravrøyser og gravfelt fra bronsealder (1800 f.Kr.–500 f.Kr.) og jernalder (500 f.Kr.–1066 e.Kr.) samt hustuft og en grop, angivelig fra samme periode. Sammenlagt utgjør disse 24 enkeltstående kulturminner. Gravene viser at området omkring hadde en stor befolkning i bronse- og jernalderen.

Kulturminnene ligger i en opprinnelig kontekst. Gravrøyser ligger hevet i landskapet, godt synlige og med utsikt over sjøen. Flertallet av gravhaugene er i god stand, men enkelte ble ødelagt under krigen. Røysene og haugene er gode eksempler på bronse- og jernalderens gravminner ved sine størrelser og beliggenhet, og gir miljøet stor tidsdybde.

OVERSIKTSKART OVER TILTAKSOMRÅDET MED AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER

Grønn prikk: mulig gravrøys

22

GRAVRØYSER

23

NYREGISTRERTE KRIGSMINNER

Hoveodden har flere nyere tids kulturminner. Alle er tilknyttet 2. verdenskrig. 14 krigsminner ble funnet i kulturmiljøet under befaring i høst. Disse består av kanoninstallasjoner, maskingeværstillinger, skyttergraver, hustufter og andre installasjoner.

Fra 1942 til 1944 var Hove luftvåpenets skole for luftvernartilleri. Hoveodden inngikk samtidig som en del av luftvernforsvaret. I 1944 ble det bygget et radarstøttepunktet på Hoveodden. Hensikten var å utbygge varsling av fly fra Storbritannia for å sikre Skagerrak og Norge.

forsvarnettverk av skytestillinger med løpegraver. Disse skulle forsvare radar, lyskaster og kanoner i tilfelle landsetting av allierte soldater. Radar, lyskaster og kanoner var døgnbetjent. I den anledning sto det ved dem kaserner for mannskapet som betjente utstyret. Enkelte av disse bygningene står enda, men resten er revet og sees nå som hustufter.

Kartet under er utarbeidet sammen med Arendal og omegn krigshistoriske forening. Kartfestinger av krigsminner er fra dem.

Ingen SEFRAK-registrerte bygninger står i området.

Sammenlagt er det påvist 34 krigsminner på Hoveodden, men sannsynligvis ligger det flere her. Krigsminnene er i hovedsak tilknyttet luftforsvaret, og består av en radar, en lyskaster, fire luftvernskanoner og to større kanoner. Hensikten var å oppdage fly og skyte dem ned. Videre er det utbygget et nær-

Luftvernkanon Skyttestilling Hus Hustufter (evt annen militærstruktur tilknyttet skyttergraver)

Kanonbrønn Angivelig luftvernartilleri Ukjent installasjon Radarstasjon Kanonstilling Løpegrav 0

125

250 m

Planavgrensning

24

Del av hustuft, ved lyskasterfundament.

Ukjent krigsminne, mulig luftvernskanon.

Radarfundament

Løpegraver fra 2. verdenskrig

Fundament til lyskaster

MaskingevĂŚrende

25

CAMPINGOMRÅDET Området ble etter 2. verdenskrig et populært sted, og da de første campingturistene meldte sin ankomst ble det åpnet kafé.

Etterkrigstiden var en periode med omfattende økonomisk vekst og ferieloven fra 1947 fastsatte tre ukers ferie for alle arbeidstakere. Med mer fritid og mobilitet vokste reiseliv. Fra 1950-årene, da det begynte å bli moderne å dra på telttur om somrene, økte antall tilreisende til Hoveodden.

Med opphevingen av bilrasjonering i 1960, samtidig som fritidsbåter ble mer vanlig, og veier og broer ble flere og bedre økte tilgjengeligheten til Hoveodden. Flere biler og bedre tilgjengelighet la grunnlaget for Hove camping, som åpnet i 1961 med serviceanlegg og toaletter. Videre ble det bygget flere mindre hytter i området. Disse ble sannsynligvis oppført fra 1970-årene, og teller i dag omkring 100. I de siste årene har det også blitt bygget lekeinstallasjoner.

Lekestativ, med campinghytter i bakgrunnen

I dag består campingområdet av campinghytter i to størrelser.

De minste campinghyttene er for 1-3 personer, mens de større er for 4 personer. Hyttene har innlagt strøm, men ikke vann. I tillegg er det et bygg som i dag brukes til restaurant, et kafébygg med toalett og dusjfasiliteter samt en driftsbygning.

Resepsjon

Skilt

Campinghytter

Kafé og sanitær Seilforening Campinghytter Restaurant og dusjfasiliteter

Campinghytter langs skogkanten

26

EKSISTERENDE BEBYGGELSE

Kafébygg, med sanitær (vask og septikk)

Campinghytter for 4 personer

Restaurant og dusjfasiliteter

Seilforeningen, utenfor planområdet

Brygge, utenfor planområdet

Røde kors-hytten, utenfor planområdet

27

28

VERDI- OG SÃ…RBARHETSKART

29

GEOLOGI VERDIKART Hele planområdet, samt området rundt står til svært høy verdi på aktuelle parametere for geologi. Det er helheten i området, med samspillet mellom geologiske forhold, vegetasjon og kulturhistorie som gjør området i særlig grad verdifult (NGU).

Området er vernet som Nasjonalpark, mye på grunn av de mektige morenemassene som er ansamlet her. Grunnfjellet, i hovedsak bestående av gneis, har i dette området bremset isfjellkanten og ført til avsetning av morenemassene. Hele Hoveodden faller også inn under det kartlagte viktige geostedet «Botne-Hove». I tillegg er det tre geologiske formasjoner som utpeker seg som svært viktige på Hoveodden (pers.komm.

Ivar Johan Jansen): SANDDYNEMARK som er en sjelden og verdifull geologisk form, bestående av vindavsatt sand. På Hove er disse «fossile» og skjulte, og er ikke lenger å regne som aktiv sanddynemark.

Dette er i stor grad grunnet gjengroing av busk og kratt.

RULLESTEINSTRAND er å regne som viktig og til dels sjelden, spesielt i slik utstrektning en ser på Hoveodden og ellers i Raet. Det har historisk blitt fjernet mye stein herifra, spesielt til bruk i drenening, men strendene fremstår fortsatt som intakte.

STRANDVOLLER Det er ikke så mange steder i Norge en kan se så tydelige spor etter en betydelig landheving som i Raet og delvis på Hoveodden (opp mot 70 m). Disse strandvollene er delvis ødelagt av veibygging og uttak av løsmasser. De som er igjen på Hoveodden er i stor grad «skjult» av vegetasjon.

I tillegg finnes det noe slipeformer på åpent berg i Raet, men disse geologiske formasjonene forekommer i liten grad på Hoveodden.

Området må sees i en geologisk helhet, og er ansett til å ha svært høy geologisk verdi.

Noe verdi Stor verdi Svært stor verdi 0

0

125

1 25

250 m 250 m

Planavgrensning

30

GEOLOGI SÅRBARHET Området er ansett til å ha middels sårbarhet.

Formrikdommen er stor i området. Særlig er rullesteinsområdene og strandvollsystemene interessante.

OMRÅDE 1: Løsmateriale og fossile sanddyner. Noe av dette er nå nedbygget av campingplassen og er derfor allerede redusert. Slik bruken er i dag er dette det mest sårbare geologiske området med tanke på ferdsel, og mye tråkk og evt. utvikling av infrastruktur fører til en videre reduksjon i omfang og kvalitet. Dette området er ansett til å ha høy sårbarhet.

OMRÅDE 2: Rullesteinstrand og åpne berg. Dette området er ganske robuste med tanke på tråkk og ferdsel, men bålbrenning/grilling er en sårbarhetsfaktor. Dette fordi slik aktivitet fører til at stein og berg blir porøst og/eller sprenges.

I tillegg er rullesteinstranda sårbar med tanke på forflytning av stein til bygging av varder og «skjul» etc. Historisk har det vært tatt ut en del stein til for eksempel drenering, men dette er ikke lengre et problem på grunn av vernebestemmelsene.

OMRÅDE 3: Strandvoller og morenavsetninger, med noe grunnfjell i dagen. Disse områdene er ganske robuste med tanke på tråkk og ferdsel. Uttak av masser har tidligere vært et problem, men er på grunn av vernebestemmelsen ikke lengre et problem. Området som helhet er ansett til å ha lav sårbarhet.

Områder med grunnlendt mark/grunnfjell er ikke vurdert til å være sårbare.

Den fossile sanddynemarka er den mest sårbare delen av området, spesielt med tanke på tråkk/aktivitet.

Rullesteinstranda og de faste bergene er sårbare med tanke på bålbrenning og grilling, men er noe mer robust enn sanddynemarka. Resten er mer eller mindre robust nå når området er vernet og uttak/endring av masser ikke lenger er mulig.

3

1

2

Lav sårbarhet Middels sårbarhet Høy sårbarhet 0

125

250 m

Planavgrensning

31

LANDSKAP VERDIKART OMRÅDE 1 - SIKTLINJEN/ KONTAKT Innenfor planområdet er siktlinjen nordvest og sørøst den mest verdifulle. Den unike kontakten mellom innaskjærs og uttaskjærs har svært stor verdi.

verdi.

OMRÅDE 5 - RULLESTEINSTRENDENE OG SVABERGENE Har svært stor landskapsmessig verdi og ligger svært eksponert. De gir området karakter og stedets egenart kommer til utrykk gjennom disse.

OMRÅDE 2 - LITEN KOLLE Den lille kollen innenfor planområdet har stor verdi da den skiller seg ut i det ellers flate området og gir identitet.

OMRÅDE 6 - DEN SKULPTURELLE FURUSKOGEN Danner en overgang mellom campingområdet og rullesteinstranden. Trærne kan oppfattes som en terrenggrense. Trærne karakteriseres som stor verdi fordi de skaper le, og ikke minst har de en opplevelsesverdi for besøkende på Hoveodden pga. deres særegenhet.

OMRÅDE 3 - KOLLENE Kollene på Hoveodden er med på å danne landskapsrom, lesituasjoner og de er sammen med rullesteinstranden med på å danne stedets landskapskarakter. Kollene er derfor vurdert til svært stor verdi.

OMRÅDE 7 - SANDSTRENDENE Har en skålformet landskapsform. Bukten med sand utgjør et viktig landskapselement på Hoveodden. Sandstranden gir en annen landskapsopplevelse enn rullesteinstrendene og til sammen bidrar de til et mangfold av landskapsopplevelser på Hoveodden. Sandstranden er vurdert til å ha svært stor verdi.

OMRÅDE 4 - STØRRE KOLLER MED VEGETASJON De to store kollene, med vegetasjon, vest og øst for campingområdet er med på å danne skålformen, landskapsrommet, til selve campingområdet. I tillegg er de med på å skjerme campingområdet. Kollene vurderes til stor

3 7

3 3

3 7 3

3

3

7

2

5 4 1

4 5

3

3

6 5 00

125 125

250mm 250

Stor verdi Svært stor verdi Planavgrensning Planavgrensning Planavgrensning

32

LANDSKAP SÅRBARHET Det mest sårbare for landskapet, er vurdert til å være de områdene som er viktige for det karakteristiske landskapet på Hoveodden. Tiltak rundt disse områdene kan fragmentere det helhetlige og spesielle landskapet.

OMRÅDE 1 - SIKTLINJE/ KONTAKT Siktlinjen (norvest /sørøst) som går på tvers av Hoveodden graderes til høy sårbarhet. Skjøtsel innenfor planområdet er viktig for å ivareta den visuelle kontakten mellom inna- og utaskjærs. Evt. tiltak innenfor området må støtte opp under, og må vurderes nøye, med hensyn til denne siktlinjen.

danne stedets landskapsbilde gjennom sin karakteristiske landskapsform.

OMRÅDE 4 - STØRRE KOLLER MED VEGETASJON Kollenene er gradert til svært sårbare fordi de bidrar til å danne stedets landskapsbilde.

OMRÅDE 5 - RULLESTEINSTRENDENE OG SVABERGENE Graderes til høyt sårbare fordi de er viktige landskapselementer i området, og er svært eksponert mot inngrep og installasjoner også uti sjøen.

OMRÅDE 2 - LITEN KOLLE Den lille kollen innenfor planområdet karakteriseres som middels sårbarhet, fordi den skaper variasjon i det ellers flate planområdet. Evt. tiltak som hindrer kollen å komme frem vil ødelegge variasjonen. Tiltak må støtte opp under terrengformasjonen.

OMRÅDE 7 - SANDSTRANDEN Den skålformede stranden er synlig fra planområdet og fra sjøen. Det er viktig å ivareta dette landskapsrommet, derfor er området karakterisert til høy sårbarhet. Sårbarheten gjelder inngrep og installasjoner på selve stranden, området i sjøen og området mellom stranden og planområdet.

OMRÅDE - 3 KOLLENE Kollene er gradert til høyt sårbare fordi de bidrar til å

OMRÅDE 8 - DE RESTERENDE OMRÅDENE Resten av de kartlagte områdene vurderes til lav sårbahet.

4

4 4

8 4

3

3

7

2

4 1 5

4 3

5

5

3

Lav sårbarhet Middels sårbarhet Høy sårbarhet

00

125 125

250mm 250

Planavgrensning

33

UTDYPING SÅRBARHET LANDSKAP FJERNVIRKNING Hoveodden er synlig fra omgivelsene. Fjernvikrningene fra sjø, fastlandet og omkringliggende høyer og øyer kan bli påvikret av eventuelle tiltak i planområdet. Under vises hvordan vi videre vil arbeide med å illustrere fjernvirkninger og synlighet.

Kartet under illustrer hvor bildene/illustrasjonene ser fra.

Skissen til høyre viser hvordan rullesteinstranden og vegetasjon dominerer landskapsbildet fra sjøen (uttaskjærs).

SYNLIGHET FRA ST. HELENA

SYNLIGHET FRA OMKRINGLIGGENDE HØYDE SÅTA. Fastlandet Restaurant Seilforeningen

Såta Campinghytter Restaurant

St. Helena

Såta

Synlighet fra båt Noe verdi Stor verdi Svært stor verdi 00

125 125

250 250mm

Planavgrensning34

SYNLIGHET FRA BÅT UTASKJÆRS

Såta

SYNLIGHET FRA BÅT UTASKJÆRS - ZOOM

SYNLIGHET FRA FLY OG DRONE Restaurant

Kafébygget

Driftsbygg

Campinghytter

Campinghytter

Såta

35

NATURMANGFOLD VERDIKART OMRÅDE 1 har verdier i form av funksjonsområde for fugl, og inneholder både viktige naturtyper (Ålegraseng) og rødlistede arter: Mange rødlistede fugler, særlig makrellterne (sterkt truet) og måke, samt den rødlistede planten pusleblom (sårbar). Gruntvannsområdene er viktige oppvekstområder for en rekke fiskearter, og innehar stort biologisk mangfold knyttet til bla. Ålegrasenger. Området er vernet som nasjonalpark. Til sammen gir dette en svært stor verdi.

OMRÅDE 4 har noe verdi som funksjonsområde for fugl og vilt, og er vernet som nasjonalpark. Tareskogene utenfor de ekspinerte strendene har viktige funksjoner i det marine økosystemet. Til sammen gir dette en stor verdi.

OMRÅDE 5 har noe verdi som funksjonsområde for fugl og vilt.

OMRÅDE 2 består av sanddynemark av typen forstrand som er en rødlistet naturtype (sårbar), og er i tillegg viktig som funksjonsområde for fugl. Området er vernet som nasjonalpark. Til sammen utgjør dette en svært stor verdi.

OMRÅDE 3 har en svært stor verdi grunnet en populasjon av den rødlistede arten gaffelullurt (sterkt truet). Området er vernet som nasjonalpark.

1 2

5

3 4 Noe verdi Stor verdi Svært stor verdi 0

125

250 m

Planavgrensning

36

NATURMANGFOLD SÅRBARHET fugl. Her hekker flere rødlistede arter på holmene i sjøen, spesielt makrellterne (sterkt truet) og måke. Hovekilen er også et viktig område for fugl å søke ly vinterstid og i uvær.

Gruntvannsområdene er viktige for næringssøk. Fugl kan lett bli forstyrret av ferdsel, særlig i hekketiden. Området er derfor vurdert til å ha høy sårbarhet.

OMRÅDE 1 er viktig som funksjonsområde for fugl i form av næringssøk, men det er i mindre grad brukt til hekking. Dette området er derfor antatt til å ha en middels sårbarhet siden det i liten grad påvirkes av forstyrrelser fra land. Unntaket er de faste bergene, som er tatt ut i egne områder.

OMRÅDE 2 består av vanlige skogtyper, som i utgangspunktet ikke er spesielt sårbare. Men i dette området er det i stor grad tynt substrat som hviler på fossile sanddyner. Dette gjør at vegetasjonen fort slites bort ved tråkk og bruker lang tid på å re-etablere seg. Området er derfor vurdert til å være middels sårbart. Jfr. NINA sin sårbarhetsrapport.

OMRÅDE 5 består av flere mindre strandberg. Slike strandberg brukes ofte av fugl, og er derfor ansett til å ha høyere sårbarhet enn resten av strandsonen på utsiden av odden.

Marint naturmangfold, altså livet under vann, antas i begrenset grad å være sårbart for forstyrrelser som kan relateres direkte til fremtidig regulering av dagens campingområde. Ålegrasenger, og artsmangfold knyttet til gruntvammsområder kan imidlertidig vøre sårbart for aktivitetsformer i vann, bla. båtfortøyning, vannsport, fiske og bading. Dette vil vurderes nærmere i konsekvensutredningen.

OMRÅDE 3 består i stor grad av sanddynemark. Denne naturtypen er i utgangspunktet sårbar for ferdsel, men har grunnet høy ferdsel utviklet en robust vegetasjon, og er slik sett vurdert til å ha en middels sårbarhet. Jfr. NINA sin sårbarhetsrapport.

OMRÅDE 4 er et særdeles viktig funksjonsområde for

4 5 5

3 5

2 1 5

Middels sårbarhet Høy sårbarhet

0

125

250 m

Planavgrensning 37

FRILUFTSLIV VERDIKART Hoveodden er kartlagt som svært viktig friluftsområde av Arendal kommune, og er registrert på naturbasen.

I henhold til metodikken i Håndbok V712 (SVV, 2018) har friluftslivsområdet på Hoveodden kvaliteter innenfor registreringskategoriene Turområder, Utfartsområder, Nærturterreng, og Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag. Verdisetting baseres på bruksfrekvens, betydning og kvaliteter (Tabell 1), og dette gir området stor verdi.

og utsiktspunkter mot havet og skjærgården har de største opplevelseskvalitetene, og bruken er også størst langs turveier og strender.

Det er mest ryddig å betrakte friluftsområdet på Hoveodden som en helhet, fordi et større intakt og tilgjengelig område for variert friluftsliv er hovedårsaken til stor attraktivitet og høy bruksfrekvens.

På bakgrunn av det har vi angitt hele området som tidligere er kartlagt av Arendal kommune som friluftområde Hoveodden, med et verdinivå, som vist i Figur 1. Innenfor dette område kan det antas at områdene langs med tursti og langs strandsoner

00 0

125 125 125

250 m m 250 250 m

Noe verdi Noe verdi Stor verdi Stor verdi Svært stor verdi Svært stor verdi Planavgrensning 38 Planavgrensning

SAMLET SÅRBARHETSKART FRILUFTLIV Kategori

Bruksfrekvens

Turområde

Stor. Antakelig det mest besøkte friluftsområde i Arendal. Området brukes av mange ulike grupper, inkludert barn, eldre og funksjonshemmede. Største Utfartsområde brukergruppe er antakelig voksne mosjonister og turgåere. Det er særlig stor bruk av området på gode Nærturterreng sommerdager, men området brukes hele året. Som Strandsone turområde er bilvei, stier og med tilhøturveier tilknyttet resten av rende sjø og Tromøya, og området ligger vassdrag sentralt for småbåttrafikk langs kysten

Betydning

Kvaliteter

Variert bruk og mange brukergrupper, også for tilreisende, altså regionale og nasjonale brukergrupper. Mange innbyggere i Arendal kommune har et spesielt forhold til området Enkel adkomst med bil og kollektivtrafikk for mange i Arendal og omegn Enkelt tilgjengelig for lokale innbyggere på Sandum/Hove Strandsonen har stor betydning for badeliv, rekreasjon, sportsfiske, båtliv mm.

Tilrettelagt turvei i rundløype og et nettverk Svært stor av mindre stier gir i sum et stort turområde innenfor relativt lite areal og med mange muligheter for ulike friluftsaktivitet. Området innehar både spesielle natur- og kulturhistoriske kvaliteter God kapasitet for parkering. Båtrute somStor merstid. Busstransport mulig

Verdi

Mye variert natur og muligheter for friluftsliv Stor innen kort avstand Svært stor Unik beliggenhet med storhavet og beskyttet kil på hver sin side av odden. Gode utsiktspunkter, og muligheter for rekreasjon og naturopplevelse. Særegne opplevelseskvaliteter knyttet til landskapet

Tabell 1

Middels sårbarhet Høy sårbarhet 0

125

250 m

Planavgrensning

39

UTDYPING SÅRBARHETSANALYSE FOR ULIKE FORMER FOR FRILUFTLIV Siden Hoveodden har mange brukergrupper, og det utøves varierte former for friluftsliv er en sårbarhetsanalyse avhengig av at man gjør en viss oppdeling etter hovedformer for friluftsliv. Det kan være enkelte deler av friluftslivet som er sårbårt for en type reguleringsendring, mens andre deler av friluftslivet i realiteten kan ha fordeler av en endret regulering.

I dette kapittelet vurderes tre hovedformer for friluftsliv når det gjelder sårbarhet, vurderingene er fremstilt med sårbarhetskart pr hovedform av friluftsliv, i neste kapittel.

TRADISJONELT FRILUFTSLIV Turgåing, sykkel- og joggeturer, og opphold i naturen for å nyte selve naturopplevelsen gjennom stillhet og ro og samvær med andre, utgjør stordelen av denne type friluftsliv. Det kan også inkludere tradisjonelle aktiviter som gir nærhet til naturopplevelsene slik som sportsfiske, sopp- og bærplukking.

De største brukergruppene når det gjelder tradisjonelt friluftsliv har en lokal tilknytning. Småbarnsfamilier og godt voksne er antakelig høyere representert enn ungdom og unge voksne, men dette er ikke spesifikt undersøkt for Hoveodden.

SÅRBARHET Kvaliteter som uberørt natur, helhetlige naturområder, stillhet, tilgjengelig natur gjennom stier, turveier og fri ferdsel, og enkel tilrettelegging som søppelkasser, bål- og leirplasser vil veie positivt innenfor det tradisjonelle friluftslivet. Siden det er store brukergrupper på Hoveodden vil også effektiv atkomst og gode parkeringsmuligheter være viktig. Det tradisjonelle friluftslivet vil være sårbart for reguleringsendringer som kan medføre: TRADISJONELT FRILUFTSLIV

- Nedsatt opplevelsesverdi gjennom beslaglegging

av naturområder ved ny infrastruktur og bygnings masse - Intensivert bruk av områder med lokal slitasje på natur - Støy - Forstyrrende aktivitetsformer, f.eks motorisert

ferdsel eller aktivitet som kan utgjøre en risiko for

andre i nærområdet - Begrensninger i tilgjengelighet ved privatisering

eller regulert aktivitetsform De mest sårbare områdene vil være der folkestien og kyststien går i dag, og de tilgrensende områdene innenfor strandsonen. Her er det størst bruksfrekvens, og store naturopplevelseskvaliteter, og det er nærhet til regulert område. Den brede korridoren gjennom åpen furuskog og gressletter, over det opprinnelige campingområdet kan også være sårbart for reguleringsendringer. Dette er egnet område for å binde sammen tursti/turområde på utsiden og innsiden av odden. Folk kan ferdes over denne sletten uten å måtte følge strandsonen rundt hele odden.

MODERNE TILRETTELAGT FRILUFTSLIV Dette kan være aktiviter som krever spesielt utstyr, spesiell tilrettelegging i naturen, og i mange tilfeller er organisert eller krever kursing/opplæring. Eksempler på dette kan være terrengsykling, brett- og jolleseiling, kiting, SUP, kajakkpadling, dykking, wakeboard- vannski- og liknende MODERNE FRILUFTSLIV

Lav sårbarhet Middels sårbarhet

Lav sårbarhet Middels sårbarhet Høy sårbarhet 0

125

250 m

0

Planavgrensning 125

250 m

0

Planavgrensning

125

250 m

Høy sårbarhet

40

Planavgrensning

motoriserte aktiviteter. Det kan antas at ungdom og unge voksne utgjør de største brukergruppene innenfor denne typen friluftsliv. Dette kan også være attraktivt for tilreisende som er ute etter å drive en spesifikk aktivitet.

SÅRBARHET Mange utøvere av moderne friluftsliv vil ikke ha behov for spesiell tilrettelegging, men det kan antas at størstedelen av brukergruppen er positiv til tilrettelegging som gjør det enklere å drive spesielle former for aktivitet. Dette gjelder særlig folk som ønsker opplæring, guiding, eller trenger å leie utstyr. Av denne grunn er det moderne tilrettelagte friluftslivet sårbart for reguleringsendringer som gir restriksjoner i bruk og muligheter for tilrettelegging.

Slik situasjonen er på Hoveodden er de fleste former for moderne friluftsliv relatert til vannsport, og det best egnete området er ut fra stranden på nordvestsiden av opprinnelig campingplass. Her finnes også eksisterende bygningsmasse og en nyetablert virksomhet med utleie og opplæring. Det mest sårbare området er derfor sentrert rundt dette sentrale campingområdet og sandstranden, samt vannområdet utenfor.

BADING OG STRANDLIV Dette kan sies å være en del av det tradisjonelle friluftslivet, men er litt egenartet ved at det er en relativt stasjonær aktivitet. Dette er en viktig aktivitet rundt Hoveodden, i og med de store kvalitetene når det gjelder ulike typer strender, inkl. universell utforming, langgrunne sandstrender og

STRANDLIV OG BADING

Lav sårbarhet Middels sårbarhet

0

125

250 m

eksponerte svaberg. Strandliv kan inkludere bading, picnic, grilling, barnelek (krabbefiske etc). Ofte er gressletter attraktive i kombinasjon med strender fordi det gir mulighet for varierte aktiviteter. Bading og strandliv kan antas å være populært blant brede lag av befolkningen både når det gjelder alder, og lokale vs. tilreisende.

SÅRBARHET Sandstranden på nordvestlig side av opprinnelig campingplass har særlig stor bruk, men bading- og strandliv foregår langs hele strandsonen rundt odden.

Bading og strandliv er sårbart for reguleringsendringer som medfører -

- -

-

Begrensninger i fri ferdsel innenfor strandsonen og på nærliggende gressletter Støy, f.eks motorisert vannsport Aktiviteter som utgjør en risiko eller forstyrrer ba dende eller folk som oppholder seg på sandstran den, f.eks. kiting eller motorisert vannsport Begrensninger i antall parkeringsplasser, siden bading- og strandliv er særlig populært i perioder med stor utfart

De mest sårbare områdene vil være de mest brukte strandområdene som ligger i nærhet til regulert område.

Det er friluftslivsaktiviteter som ikke faller naturlig innenfor de tre hovedformene . Her kan f.eks nevnes seiling, båtliv, camping. Det er sannsynlig at mange brukere av Hoveodden vil være positive til nye former for regulering som kan omfatte serveringstilbud, overnattingstilbud, ulike former for camping, bryggefasiliteter mm. Andre vil være negativ til mye tilrettelegging og ønsker at området blir mest mulig uforandret, eller eventuelt restaurert tilbake til opprinnelig natur. Her ligger det interessekonflikter som kan knyttes til ulike brukergrupper. Slike forhold vil beskrives i mer detalj i konsekvensvurderingen.

Lav sårbarhet Middels sårbarhet

Høy sårbarhet

Høy sårbarhet

Planavgrensning

Planavgrensning

41

KULTURMINNE OG KULTURMILJØ VERDIKART Verdikartet for kulturminne og kulturmiljø må ses under ett.

Fordi det er et helhetlig området med mange viktige kulturminner fra bronse- og jernalder samt innehar krigsminner.

Området har et høyt antall automatisk fredete kulturminner.

Disse er i hovedsak godt bevart og omgivelsene de ligger har endret seg i mindre grad siden den ble oppført.. Enkelte av dem er sterk skadet av aktivitet under krigen.

Gravminnene dateres til bronse- og jernalder, hvilket gir området tidsdybde. Kulturminnene har stor miljøbetydning og historisk betydning samt kunnskaps- og opplevelsesverdi.

Krigsminnene er en historisk verdi og er en kunnskapskilde om andre verdenskrig.

Området gis svært stor verdi.

Området har stor tetthet med krigsminne. Disse er en historisk verdi og en kunnskapskilde om 2. verdenskrig.

Noe verdi Noe verdi Stor Stor Sværtverdi stor verdi 0 0

0

125 125

1 25 250 m 250 m 250 m

Svært stor verdi Planavgrensning 42 Planavgrensning

KULTURMINNE & KULTURMILJØ SÅRBARHET Potensialet for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner vurderes å være stort. Dette dreier seg om gravrøyser og gravhauger som er lave eller små slik at de er dekket av jord. Største potensielle områder for å finne dem er mellom og omkring registrerte enkeltstående gravminner og gravfelt.

OMRÅDE 1 Morenegrunn og knauser. Høy sårbarhet.

OMRÅDE 2 Sandgrunn under 5 moh. Middels sårbarhet.

OMRÅDE 3 Morenegrunn og knauser. Middels sårbarhet.

Området har potensialer for ikke-synlige kulturminner. Dette er strukturer i undergrunnen som skriver seg fra andre aktiviteter fra forhistorisk tid, og som er tilknyttet fast eller midlertidig bosetting samt aktiviteter tilknyttet gravlegging av de døde. Dette gjelder spesielt campingområdet som i hovedsak ble tørt land for omkring 2000 år siden. Høyereliggende områder har potensialer for bosettingsspor fra steinalder (4000 f.Kr.–1800 f.Kr.).

OMRÅDE 4 Koller.Høy sårbarhet

Under registreringen ble det funnet en mulig gravrøys i planområdet, inne på campingplassen.

Potensialet for å finne flere krigsminner vurderes å være stort.

4

3 2

1 Lav sårbarhet Middels sårbarhet Høy sårbarhet 0

125

250 m

Planavgrensning

43

44

SAMLET SÃ…RBARHET

45

SÅRBARHET PER FAGOMRÅDE GEOLOGI

LANDSKAP

Lav sårbarhet Middels sårbarhet

Lav sårbarhet Middels sårbarhet

0

125

250 m

0

Høy sårbarhet

Høy sårbarhet

Planavgrensning

Planavgrensning

125

0

250 m

NATURMANGFOLD

125

Middels sårbarhet Høy sårbarhet

Høy sårbarhet 125

250 m 0

0

Planavgrensning 125

Planavgrensning

125

Lav sårbarhet Middels sårbarhet Høy sårbarhet

Høy sårbarhet 250 m

Lav sårbarhet Middels sårbarhet Høy sårbarhet Planavgrensning

MODERNE FRILUFTSLIV

Lav sårbarhet Middels sårbarhet 125

250 m

250 m

TRADISJONELT FRILUFTSLIV

0

Høy sårbarhet Planavgrensning

KULTURMINNE OG KULTURMILJØ

Lav sårbarhet Middels sårbarhet 0

250 m

Lav sårbarhet Middels sårbarhet

0

Planavgrensning

125

250 m

Planavgrensning 0

125

250 m

Lav sårbarhet Middels sårbarhet Høy sårbarhet

46

Planavgrensning

SAMLET SÅRBARHET STRANDLIV OG BADING I kartet nedenfor har vi samlet alle sårbarhetsanalysene for hvert fagområde. Det gir et enklere kart å lese og det kommer tydelig frem hvilke områder som er høy, middels og lav sårbare uavhengig av fag.

Lav sårbarhet Middels sårbarhet Høy sårbarhet 0 0

125

250 m

125

250 m

Planavgrensning

Middels sårbarhet Høy sårbarhet 0

125

250 m

Planavgrensning

47

KILDER

Aust-Agder fylkeskommune 2014. Raet Nasjonalpark Utredningstema: Friluftsliv og fritidsaktiviteter. Inkl. Vedlegg 1: Friluftsområdene.

Friluftsrådet Sør. 2004. Opplevelseskart Hove - Botne Jansen, I. J, 2014. Raet Nasjonalpark - geologiske verdier Geoinfo

Forskrift om vern av Raet nasjonalpark, Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner, Aust-Agder. https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2016-12-16-1632 Statens vegvesen. 2018. Konsekvensanalyser. V712 i Statens vegvesens håndbokserie. 224 s. www.naturbase.no Stokke, B. G., Evju, M., Vistad, O. I. & Dillinger, B.N. 2019. Sårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Raet nasjonalpark: Hoveodden, Tromlingene og Søm-Hasseltangen. NINA Rapport 1689. Norsk institutt for naturforskning. www.naturbase.no www.ngu.no www.visitnorway.no

48

49