Konseptvalg: helsehus i Arendal kommune

K O N S E P T VA L G HELSEHUS For innhold i nytt helsehus og videre planprosess

- Bygg vi ikke har fra før, med løsninger vi hittil ikke har sett.

Innstilling fra ad hoc-utvalg 16. mai 2018

Innhold: Konseptvalg – prosess ......................................................................................................................... 2 Prioritering nye helsehus vs. utvikling av eksisterende bygg .............................................................. 2 Planleggingsprosess ............................................................................................................................ 2 Utvikling/påbygging ved to eksisterende lokasjoner ............................................................................ 2 Konseptvalg – byggene/utforming ...................................................................................................... 3 Tilpasningsdyktighet – nytt helsehus ................................................................................................... 3 Fellesareal – nytt helsehus .................................................................................................................. 3 Brukere/bokvalitet – nytt helsehus ....................................................................................................... 5 Størrelse – nytt helsehus ..................................................................................................................... 7 Estimat helsehus nr. 1: ..................................................................................................................... 7 Estimat helsehus nr. 2: ..................................................................................................................... 7 Konseptvalg – drift ................................................................................................................................ 8 Organisering – nytt helsehus ............................................................................................................... 8 Miljø og teknologi – nytt helsehus ........................................................................................................ 9 Konseptvalg – lokalisering/samlokalisering..................................................................................... 10 Lokalisering – nytt helsehus .............................................................................................................. 10 Samlokalisering – nytt helsehus ........................................................................................................ 10 Linksamling – begreper, informasjon, veiledere .............................................................................. 12 Forklaring botilbud........................................................................................................................... 13 Suksesskriterier barnehage og omsorgssenter .............................................................................. 14 Anbefalinger størrelse på rom, Husbanken 16. mai 2018 .............................................................. 14

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg

KONSEPTVALG – PROSESS Prioritering nye helsehus vs. utvikling av eksisterende bygg Antall nye bygg – Utvikling eksisterende bygg – Rekkefølge   



Kommunen skal først bygge ett nytt helsehus. Dette må planlegges nå og bygges i 2022-2024.

Senere på 2020-tallet skal det bygges ytterligere ett helsehus.

To av dagens eksisterende lokasjoner avvikles og flyttes inn i det første nye helsehuset.

Kommunen bør etter hvert også oppgradere og utvide kapasiteten på to andre eksisterende omsorgsbygg. Følgende lokasjoner vurderes som interessante for videreutvikling/påbygg:  Saltrød BOS med to-tre nye bofellesskap (totalt 16-24 nye plasser).  Myratunet med ny fløy til korttidsplasser dersom behov sent på 2020-tallet.

Bygging av nye helsehus og utvikling av eksisterende bygninger skal følge Husbankens spilleregler for investeringstilskudd.

Planleggingsprosess Prosjektledelse – Helsefaglig kompetanse – Medvirkning – Kunst – Videreføring – Læringsnettverk 

   

    

Helsefaglig kompetanse skal involveres fra dag én i planleggingsprosessen, med deltakelse fra flere faste medarbeidere med utøvende bakgrunn og stor innsikt i drift av omsorgsbygg.

Dette er en forutsetning for å skape helsehus med rasjonell drift og god omsorg.

Det skal være bred ansattmedvirkning, spesielt der enkelte av de eksisterende omsorgsbyggene skal inkluderes i et nytt helsehus.

Bygging av helsehus er også byutvikling. Det forutsettes at prosjektet følger opp dette og involverer rette kompetansepersoner gjennom hele prosessen.

Det er ønskelig å samarbeide med arkitekt som har tegnet omsorgsbygg med gode funksjoner tidligere.

Deltakelse fra interiørdesignere skal inn tidlig i prosjektet og sikre at byggets areal ivaretar personsentrert omsorg og trivsel for beboere, pårørende, ansatte og gjester –samtidig som inventaret blir totaløkonomisk effektivt å holde ved like.

Lys og lyssetting for eldre bør utredes spesifikt i forprosjekt.

Frivillige grupper/organisasjoner skal med i planleggingsprosessen på et tidlig tidspunkt.

Prosjektet skal ha egen kunstkomité som skal gi et nytt bygg et kunstuttrykk som skaper trivsel og som har en terapeutisk, faglig effekt på beboere.

Prosjektet skal i hovedsak kunne kopieres til en annen lokasjon når nye helsehus skal etableres.

Arendal kommune bør delta i læringsnettverk for reformen «Leve hele livet», jf. Meld.St.15.

Utvikling/påbygging ved to eksisterende lokasjoner Utvide kapasitet på eksisterende tilbud – Bedre kvalitet for beboerne  



Påbygging skal gi bedre kvalitet for eksisterende beboere, samt bedre effektivitet i bruk av ansatte.

Fellesareal og oppholdsrom skal primært tilrettelegges for beboere og deres pårørende.

Bygget skal fungere godt for dets kjernebrukere. Utvidelse av disse byggene vil dermed ikke ha spesiell fokus på byutvikling.

Ett av dagens eksisterende bygg kan tilrettelegges for kognitivt friske.

2

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg

KONSEPTVALG – BYGGENE/UTFORMING Tilpasningsdyktighet – nytt helsehus Tilpasningsdyktighet – Fleksibilitet – Robusthet/backup – Arealstørrelser – Tilgjengelighet 



 

 

   

Helsehusene skal være moderne og fremtidsrettede anlegg med fokus på den enkelte pasient med ulikt behov for pleie og behandling. Byggene skal utformes med generelle løsninger som lett lar seg tilpasse etter hvert som brukergrupper og omsorgsbehov endres.

Beboergrupper/bofellesskap skal fleksibelt kunne deles inn i ulike størrelser/antall beboere (mellom seks og åtte) for å få den mest optimale driften av helsehusene. Det skal legges til rette for at deler av avdelingene enkelt skal kunne skjermes, der dette er ønskelig.

Ansatte skal enkelt kunne forflytte seg mellom avdelinger og etasjer slik at riktig kompetanse kan brukes på riktig sted.

Det skal være robusthet og backup-løsninger på infrastruktur og driftssystemer. Dersom nye bygg får flere etasjer, skal flere heiser sørge for en fleksibel bruk. Heisene skal ha plass til sykesenger og følge.

Arealstørrelse på rom, korridorer og fellesareal skal følge gjeldende normer og anbefalinger (se notis Husbanken og link Arbeidstilsynet).

For å sikre nødvendig fleksibilitet i sammensetninger av bofellesskapene, bør nytt helsehus bygges med noe variasjon på romstørrelsene, der anbefalinger fra Husbanken brukes som minimumsmål.

Leiligheter nivå 1-plasser (omsorgsbolig): Variasjon mellom 40m2 og 55m2.

Pasientrom nivå 2-plasser (sykehjem): Variasjon mellom 28m2 og 35m2.

Helsehusene skal være universelt utformet både for beboere, besøkende og ansatte. Det skal være lett for svaksynte å orientere seg i inngangsparti og fellesareal.

Avdelinger og fellesareal skal ha klare strategier for hvordan de skal brukes, samt tydelige planer for hvordan lokalene kan tilpasses annen bruk.

Fellesareal – nytt helsehus Folkelig, innbydende preg – Areal for både innbyggere i nærmiljøet og beboerne – Mer besøk – Arena for kultur – Fleksible løsninger for rominndeling – Kafé 

  



Det nye helsehuset skal ha et attraktivt inngangsparti som ikke har institusjonspreg, men heller ha et sterkt folkelig og innbyggervennlig fokus som inviterer til besøk av både pårørende, frivillige og innbyggere/nærmiljø generelt.

Innbyggere i nærmiljøet skal få en følelse av at helsehuset er like mye til glede for de, som for beboerne på bygget selv.

Helsehuset og dets fellesareal skal tilby innbyggere/nærmiljø muligheter for leie av lokaler til arrangement og møter, samt være en arena for ulike typer kulturtilbud.

Store fellesareal i helsehuset skal ha forskjellige soner som gjør det naturlig at flere besøks- og brukergrupper kan bruke arealene samtidig –uten å være til sjenanse for hverandre. Fellesareal skal ha fleksible løsninger som gjør at man kan bruke deler av lokalene til flere formål uten videre tilpasning.

Det skal etableres kafédrift i helsehuset som også er til glede for nærmiljøet. Bystyret ber rådmannen utrede hvilken driftsform en slik kafédrift bør ha (privat/ideell/kommunal/annen).

3

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg

Eksempel: Fellesareal som sansehage, Luranetunet i Os Fellesareal kan også være innvendig sansehage: «… atriumet på 1200 kvadratmeter kor vi legg eit glasstak ni meter over bakkenivå. …

Der skal bebuarane, tilsette, pårørandeog andre som vitjar Luranetunet få bruke sansane sine gjennom lyder, lukter, planter, syn og på alle andre måter. Dei skal rett og slett få ei positiv oppleving.» http://www.midtsiden.no/consto-byggjer-luranetunet

Luranetunet i Os

Foto: Simen Soltvedt - Os kommune

4

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg

Brukere/bokvalitet – nytt helsehus Mer av alt vi har i dag – Aktivitetssenter – Omsorgsboliger – Sykehjem – Demensvennlig – Livssyn – God bokvalitet – Personsentrert omsorg – Hjelpemidler – Tilgang på uteområder – Livsløp 







 



  

Nye helsehus skal inneholde en variasjon av ulike typer plasser, herunder; aktivitetssenter for eldre, omsorgsboliger for eldre med heldøgns bemanning og sykehjemsplasser (somatiske, skjermede, forsterkede, lindrende osv.).

Helsehusene skal ha fokus på demensvennlig utforming og bygges med forventning om økende pleietyngde på brukerne, økende behov for spesialbehandling innen geriatri, samt eldre med psykiatri-og rusproblemer. (Se linksamling for mer informasjon om demensvennlig utforming).

Aktivitetssentrene skal gi tilbud til både kognitivt friske og demenssyke hjemmeboende. Bystyret ber rådmann utrede aktivitetstilbud for eldre på dag, kveld og helg. Aktivitetssentrene bør ha fasiliteter for døgnavlastning, dette bes utredet i samme sak.

Helsehusene skal kunne sikre at beboere får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for den enkeltes livssyn, selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Byggene skal ha religionsnøytrale rom og lokaler.

Det skal være godt å bo på sentrene, behagelig å være pårørende, inspirerende å være ansatt og trivelig å være besøkende.

Helsehusene skal være et hjem for beboerne og ha fokus på personsentrert omsorg, pleie og behandling. Utforming av avdelinger, leiligheter og rom skal ivareta et slikt fokus (se notis om personsentrert omsorg).

Pasientrom skal følge standarder etter Husbankens anbefalinger og ha gode løsninger for hjelpemidler som lett kan tilpasses flere brukerbehov. Takheiser skal integreres i takene på alle beboerrom og ha sømløs tilgang inn på bad.

Omsorgsboligene skal utrustes med små hybelkjøkken som enkelt kan dekkes til/skjules der beboeren har behov for skjerming fra dette.

Alle beboere skal ha enkel tilgang til større felles sansehager på tak eller bakkeplan. Dersom det bygges i flere etasjer, skal hver etasje ha sin egen sansehage med direkte utgang.

Beboere skal flytte minst mulig innad i helsehusene. Alle avdelinger skal kunne ta seg av beboere frem til livets slutt.

Eksempel: Takhage/sansehagepå tak Cathrine Vigander: «Hage, ballsport, skating, barnehage. Mulighetene til hva man kan bruke tak til er mange. Når vi arkitekter forstår hva slags mulighetsrom som ligger i takflater, kan taket revolusjonere måten å tenke arealeffektivitet på, spesielt i tett by.... det blir viktigere og viktigere å utvide takets funksjon på veien mot grønnere byer og smartere bygg». https://www.tu.no/artikler/det-er-pa-hoy-tid-at-arkitektbransjen-far-oynene-opp-for-den-femte fasade/223984

Catosenteret i Son

Foto: Stian Håvak – Catosenteret

5

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg Faste møbler – Livsglede – Lys – Måltider  



 

Hvert beboerrom skal ha fast grunnmøblement, med mulighet til å supplere med egne møbler.

Helsehuset skal livsgledesertifiseres og dermed tilby et variert aktivitets- og behandlingstilbud for beboerne. Eksempelvis historie-/bildegrupper, fysisk aktivitet, lesegrupper, musikkterapi og lignende. Hver beboer skal ha tilpasset aktivitet hver dag, der helsehusenes lokaler til aktivitetssentre også kan brukes til dette formål.

Byggene skal tilpasses beboernes behov for bedre belysning og kontraster, samtidig som man bevarer en lun og hjemmekoselig stemning. For å minimere risiko for fall skal variabel belysning (eks. lys som slås på ved bevegelse) begrenses til å gjelde lokaler som brukes utelukkende av ansatte.

Vinduer i fellesareal og i beboerrom skal tilpasses sittende og sengeliggende brukere.

Som sengeliggende beboer skal man kunne følge med på hverdagslivet utenfor.

Beboere skal oppleve måltider som individuelt tilpasset, med næringsrik mat som både ser god ut, dufter godt og smaker godt, servert i en hyggelig ramme.

Eksempel: Lys/vindu «Eldre trenger mer lys enn unge. En 80-åring får ca. 1/5 av det lys en 20-åring får på netthinnen».

Lave, horisontale, vinduer gjør det enkelt å følge med livet på utsiden selv om man er sittende eller liggende.

Lysopplevelse som 20-åring

Lysopplevelse som 70-åring

6

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg

Størrelse – nytt helsehus Oppleves smått, men bygges stort – Tilby tjenester livet ut  

De nye helsehusene skal oppleves smått for beboere og pårørende, men samtidig bygges store for å sikre effektiv drift og god/fleksibel bruk av kompetanse.

Helsehusenes størrelse, med et differensiert tjenestetilbud, skal sikre at beboere ikke behøver å flytte til andre lokasjoner dersom omsorgsbehovet øker. Bofellesskapene med maksimalt åtte personer gir nødvendig fleksibilitet til å tilpasse pleietilbudet til den enkeltes pleiebehov.

Estimert behov antall plasser heldøgns omsorg

1200 1000 800 600 400 200 0

2018

2025 Langtid nivå 2

2030 Langtid nivå 1

2035

2040

Korttid

Dimensjonering av helsehusene baseres på venstreforskjøvet framskrivingsmodell som er vist i saksfremlegget.

Estimat helsehus nr. 1: Dersom ferdigstillelse ca. 2025 – behov for ca. 25 bofellesskap med seks til åtte pasientrom hver, i tillegg til aktivitetssenter, produksjonskjøkken og sentralvaskeri.

Omtrentlig fordeling av type plasser i helsehus nr.1:  Ca. 122 nivå 1-plasser (omsorgsbolig med heldøgns bemanning)  Ca. 83 nivå 2-plasser (sykehjem: somatiske, skjermede, forsterkede, lindrende)  Ca. 16 plasser i aktivitetssenter for hjemmeboende (to grupper med maks åtte plasser hver)  Helsehus nr. 1 bygges med utvidet kapasitet for å dekke ytterligere demografisk vekst frem til helsehus nr. 2 blir ferdigstilt  Endelig dimensjonering/fordeling av de ulike type plassene bør justeres i forprosjekt

Estimat helsehus nr. 2: Dersom ferdigstilt ca. 2027 –behov for ca. 19 bofellesskap med seks til åtte pasientrom hver, i tillegg til aktivitetssenter.

Omtrentlig fordeling av type plasser i helsehus nr.2:  Ca. 70 Nivå 1-plasser (omsorgsbolig med heldøgns bemanning)  Ca. 80 Nivå 2-plasser (sykehjem -somatiske, skjermede, forsterkede, lindrende)  Ca. 16 plasser i aktivitetssenter for hjemmeboende (to grupper med maks åtte plasser hver)  Helsehus nr. 2 bygges med utvidet kapasitet til å dekke ytterligere demografisk vekst frem til neste bygg ferdigstilles tidlig 2030-tallet

7

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg

KONSEPTVALG – DRIFT Organisering – nytt helsehus Senterledelse – Serviceteam – Tilbereding mat – Lager – «Vi på huset» – Sikre god bruk av kompetanse – Heltidskultur – Lege omsorgsbolig 

 



 



   

Gjennom utvalgets arbeid er spørsmålet om helhetlig leder/senterleder på steder hvor sykehjem, omsorgsboliger og aktivitetssenter er samlokalisert kommet opp. Utvalget ønsker en slik løsning for nytt helsehus. Bystyret ber rådmannen utrede dette parallelt med byggeprosjektet.

Vaktrom skal skape trygghet og oversikt, samt bidra til fleksibel bruk av ansatte.

Helsehuset bør ha et eget serviceteam, som avhjelper ansatte i avdelingene med oppgaver som ikke er rent helsefaglige i karakter. Teamet skal ivareta frivillige, samt drive aktivitetsarbeid på helsehuset.

Helsehuset bør også ha egne kokker, uavhengig av evt. produksjonskjøkken, som sikrer individuell tilpasning av måltider og næringsinntak. Kokkene skal invitere beboerne i menyplanlegging og gi hver beboer daglig valgfrihet i menyene. Utvalget mener også hvert bofellesskap bør få fasiliteter for enklere tilberedning av mat slik at noe av maten ferdigstilles der.

Dette gir fleksibilitet til å lettere tilpasse måltider til beboernes ulike behov.

Hver avdeling skal ha tilstrekkelig lagerkapasitet til driftsutstyr og hjelpemidler. Det skal også være egne lagerlokaler som disponeres av frivillige organisasjoner nært fellesareal.

Ansatte skal jobbe på hele helsehuset, ikke bare på en av avdelingene. Helsehuset bør ha lokaler som samler ansatte og som bidrar til å skape fellesskap, eksempelvis felles lunsjrom/kantine.

Fremsnakke «vi på huset».

Helsehuset skal ha robust fagmiljø. Skal virke selvrekrutterende, tilby varierte oppgaver for ansatte og fungere som kompetanselokomotiv for omsorgstjenesten i hele kommunen. Fagmiljøet bør ha et tett samarbeid med andre kompetansemiljøer, eksempelvis kommunal øyeblikkelig hjelp.

Innovative løsninger skal sørge for effektiv logistikk, håndtering av tøy til vask, avfall og lignende.

Valgte byggematerialer skal ivareta ansattes arbeidshelse og sikre god HMS. Helsehuset skal driftes med en heltidskultur for ansatte.

Utvalget ønsker at institusjonslege på nytt helsehus også skal kunne betjene beboere i omsorgsboligene, der beboere selv ønsker dette. Bystyret ber rådmannen utrede en slik løsning.

Eksempel: Innovativ logistikk Søppel-/skittentøysjakter i bygg med flere etasjer reduserer behov for å forlate avdeling og gå ned i kjeller med dette.

Bruk av engangsutstyr og kvern, erstatter flergangsutstyr, vaskemaskiner og lagerplass.

8

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg

Miljø og teknologi – nytt helsehus Miljøeffektivt – Teknologiutnyttelse – Innovativt     

Byggene skal være miljøeffektive, både i byggeprosess og i drift, med løsninger som fungerer godt for både beboere og ansatte.

Det skal være utstrakt bruk av velferdsteknologiske løsninger i nye bygg. Teknologien skal til en hver tid utnyttes fullt ut dersom den finnes.

Nye bygg skal ta i bruk innovative løsninger som finnes i markedet dersom løsningen gir en samlet gevinst.

Alle beboerrom skal kunne motta liveoverføring/streamingav kulturarrangement fra fellesareal i helsehuset.

Fellesareal i helsehuset skal tilby beboere og besøkende flere liveoverføringer i året fra arrangementer i Arendal kulturhus.

Eksempel: Ny teknologi -horisontal/vertikal heis Nye løsninger kan gi helt nye muligheter for logistikk, brukeropplevelse og effektivitet i et nytt bygg.

Heiser som både går vertikalt og horisontalt er ett eksempel på ny teknologi som kan fjerne driftsbarrierer der bevegelse mellom flere bygg er nødvendig.

9

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg

KONSEPTVALG – LOKALISERING/SAMLOKALISERING Lokalisering – nytt helsehus Hovedkollektivakse og knutepunkt – Lett tilgjengelig – Levende bydel     



Nye helsehus skal ligge på en hovedkollektivakse, i umiddelbar nærhet av et knutepunkt der det bor og beveger seg mange mennesker.

Lokaliseringen skal gjøre det enkelt å trekke innbyggere/lokalsamfunnet inn i helsehuset, det skal være lett tilgjengelig for gående/besøkende.

Helsehuset skal kunne fungere som motor for å utvikle en levende bydel. Det skal være et levende og hyggelig sted med tilbud også til innbyggere generelt og nærmiljø.

Uteområder rundt helsehuset skal stimulere til økt besøk og sunn aktivitet.

Følgende lokasjoner vurderes som interessante for et nytt helsehus:  Saltrød  Krøgenes  Fløybyen / Sentrum  His  Nedenes Et forprosjekt skal vurdere hvilke av disse lokasjonene som bør utbygges med nye helsehus og hvilken byutvikling som er ønskelig på stedet. Det skal være bred deltakelse fra flere fagmiljø og staber inn i dette forprosjektet.

Samlokalisering – nytt helsehus Kommunal samlokalisering – Privat samlokalisering – Private bofellesskap for seniorer 





Tjenester som kan ha god effekt av å være sammen eller i umiddelbar nærhet av hverandre, skal forsøkes samlokalisert i et nytt bygg. Herunder eksempelvis barnehage, base for hjemmesykepleie, helsestasjon, fysioterapi med mer. Det forutsettes at bo-, besøks- og arbeidskvalitet ikke blir dårligere av en slik samlokalisering.

Et nytt helsehus kan med fordel ha privat næring samlokalisert med bygningsmassen, dersom dette ikke reduserer bo-, besøks- og arbeidskvaliteten. Eksempler på privat næring kan være privatdrevet «omsorg pluss»-tilbud, seniorboliger, legekontorer, apotek, kiosk, bowlinghall, restaurant, velværesenter med mer.

Kommunen skal ikke prioritere egen bygging av seniorboliger (eksempelvis leiligheter med universell utforming uten heldøgns fagbemanning), men skal legge til rette for at private interessenter kan realisere slike konsept.

Eksempel: Helsehus samlokalisert med næring og seniorboliger Idéskisse om Helsehus, aktivitetssenter og leiligheter ved Saltrød senter Tilbud og tjenester i et helsehus kan utløse synergieffekter med nærmiljøet og fungere som «motor» for videre utvikling av et eksisterende knutepunkt.

Fellesareal med ulike aktivitetsrom kan gjøres åpent for bruk til ulike formål for beboere og andre innbyggere. På den måten kan både helsehuset og nærområdet tilføre hverandre noe nytt.

På skissen s.11 ses en visuell fremstilling av samlokalisering som konseptidé:   

A = Helsehuset B = Omsorg +, seniorboliger/lignende i privat regi C = Eksisterende næringsbygg/butikker

10

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg

A

B C

A: Helsehus, B: Omsorg +, seniorboliger/lignende i privat regi, C: Eksisterende næringsbygg/butikker

Eksempel: Helsehus som byutvikling

Hammerfest: Omsorgssenter og private leiligheter sammen – midt i byen Foto: Michael Fuller-Gee

Arendal: Helsehus midt i sentrum?

Foto: Peder Austrud©Visit Sørlandet

11

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg

Linksamling – begreper, informasjon, veiledere 1.

Hva er demens? https:/nasjonalforeningen.no/demens/

2.

Filmklipp. Undervisning om demens https:/vimeo.com/49445131

3.

Beskrivelse av ulike typer botilbud https://nasjonalforeningen.no/demens/stotteordninger-og-rettigheter2/

4.

Anbefaling demensvennlig utforming http://hvakanhjelpe.no/raadogtips/

5.

Demenssykdom og rettigheter https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/demens/rettigheter-demens

6.

Demensplan 2020 https://www.regjeringen.no/contentassets/3bbec72c19a04af88fa78ffb02a203da/demensplan_2020_kortversjon.pdf

7.

Studentbolig på sykehjem. Horten https://www.horten.kommune.no/nyheter/sok-pa-studentbolig-pa-braarudtoppen.32354.aspx

8.

Filmklipp. Når ektefelle får demenssykdom https://vimeo.com/62156818

9.

Råd for dagliglivet https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/nedsatt-funksjonsevne/demens/rad-for-dagliglivet-med-demens/

10. Feil boligpolitikk kan koste dyrt https://www.idunn.no/plan/2016/06/feil_boligpolitikk_kan_koste_dyrt_kommunene_maa_derfor_styre 11. Ullerud helsebygg. Hage og kunst http://docplayer.me/15454396-Ullerud-hage-noe-a-snakke-om.html 12. Kommuneplan 2013-2023 https://www.arendal.kommune.no/politikk-og-organisasjon/kommuneplan-planer-ogstyringsdokumenter/kommuneplan-2013-2023/

13. SINTEF. Er smått alltid godt?

https://www.sintefbok.no/book/download/1057/vinfopubutgivelsersintef_fag_researchsintef_fag_nr_33_deme nsomsorgtil_nettsintef_fag_33pdf

14. De Hogeweyk http://www.arendalskonferansen.no/wp-content/uploads/2015/03/De-Hogeweyk-Arendalskonferansen-2.pdf 15. Kunsten å skape et hjem. Økernhjemmet http://www.arendalskonferansen.no/wp-content/uploads/2015/03/Okernhjemmet.pdf 16. Investeringstilskudd. Husbanken https://husbanken.no/tilskudd/tilskudd-investeringstilskudd/ 17. Husbanken, veileder https://www.husbanken.no/tilskudd/tilskudd-investeringstilskudd/veileder_2012/ 18. Liveoverføring kulturarrangement http://odderoya.no/symfoni-opplevelse-pa-odderoya---live-pa-presteheia 19. Horisontal vertikal heisløsning https://www.tu.no/artikler/her-er-heisen-som-kan-ga-bade-loddrett-og-vannrett/222711 20. Utforming arbeidsplass, helseinstitusjon https://www.arbeidstilsynet.no/tema/utforming-av-arbeidsplassen/arbeidsmiljo-i-helseinstitusjoner/ 21. Demensvennlige omgivelser, Bærum https://www.baerum.kommune.no/globalassets/tjenester/helse-og-omsorg/velferdsteknologi/anbefalingerdemensvennlige-omgivelser.pdf

12

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg

Forklaring botilbud

Sykehjem

Omfattende behov for bistand

Omsorgsboliger

Middels/omfattende behov for bistand Botilbud som driftes av kommunen med leiligheter som tildeles med vedtak etter vurdering av behov.

Omsorg +

Noe/middels behov for bistand

Eget hjem Lavt/middels behov for bistand Bor hjemme, med hjelpemidler og eventuelt bistand fra hjemmesykepleien.

Omsorg + er ofte et privatdrevet tilbud som er tilrettelagt for eldre beboere.

Beboere leier leiligheten av kommunen.

Gjerne med heldøgns betjening, gjerne dagsenter, kafé med muligheter for middagstilbud hver dag hele uka.

Har egen vaktbase med heldøgnsbemanning som driftes av hjemmesykepleien.

Botilbud for de aller sykeste som ikke har store plager av demenssykdom.

Eldre som har pleiebehov får hjelp utført av hjemmesykepleien.

Beboerne trenger mye hjelp og pleie gjennom dag/kveld og natt.

Botilbud for de som ønsker trygghet i et fellesskap som de ikke får i eget hus/leilighet.

Botilbud som driftes av kommunen med rom/plasser som tildeles med vedtak etter vurdering av behov.

Beboere betaler opphold gjennom en ordning der kommunen overtar 75-85 % av trygden.

Har egen vaktbase med heldøgns bemanning.

Botilbud for de aller sykeste, som også har større grad av demenssykdom.

Beboerne trenger mye hjelp og pleie gjennom dag/kveld og natt.

Egne institusjonsleger fra kommunen ivaretar beboerne.

Beboerens fastlege bistår pr dags dato beboere ved behov.

Personsentrert omsorg «Begrepet «personsentrert omsorg» har fått stor tilslutning og kan også ses på som en fellesbetegnelse på behandlings-og omsorgsfilosofier som har til felles at de fokuserer på personen bak sykdommen (hvem er det? hvordan har personene det?), ikke kun på sykdommen og de negative symptomene som sykdommen medfører. Personsentrert omsorg fornekter ikke de hjerneorganiske årsakene til demens og at andre somatiske tilstander også kan forverre symptomene. Følgelig er det viktig med optimal medisinsk behandling og somatisk omsorg. Personsentrert omsorg vektlegger imidlertid at en rekke forhold som assosieres med demens i like stor grad (og ofte i større grad) kan forstås ut fra psykologiske forhold relatert til hvordan personene med demens blir møtt av omgivelsene. Det er viktig at enhver person opplever å bli tatt på alvor og opplever å ha innflytelse på eget liv (autonomi, empowerment), men at de får støtte og blir møtt med forståelse når ting blir vanskelige og uoversiktlige.

Det legges stor vekt på at for å få til god personsentrert omsorg kreves det en felles forståelse for en personsentrert måte å jobbe på. Den enkelte helsearbeiders forståelse av hvordan personen med demens skal møtes i forskjellige situasjoner, er viktig. Like viktig er en felles forståelse i hele miljøet for hvordan en skal være sammen. Det å jobbe personsentrert sier ikke noe om hva en skal gjøre, men hvordan en skal være sammen (McCormack2003)». (Høyland, Kirkevold, Woods, Haugan, 2015, Sintef akademisk forlag, «Er smått alltid godt i demensomsorgorgen?», s.16-17).

13

Arendal kommune | 2018

HELSEHUS – Konseptvalg

Suksesskriterier barnehage og omsorgssenter Gjennom temamøte om samlokalisering har utvalget funnet følgende suksesskriterier for samlokalisering av barnehage og omsorgsbygg:    

Begge bygg må planlegges sammen, som ett bygg.

Personalet på begge bygg må være positive til samlokalisering, de må ville det.

Et forpliktende skriftlig samarbeid må etableres.

Barnehagens uteareal må ha skjerming mot omsorgsbygget. Byggene må ha hvert sitt primære uteareal. Å være sammen skal være noe byggene tillater at man kan velge, ikke er tvunget til.

Anbefalinger størrelse på rom, Husbanken 16. mai 2018     

Selvstendige omsorgsboliger (fullverdige boliger), min 55m2, atskilt soverom anbefales, og avsatt areal til lagring av hjelpemidler Bofelleskap (hvor noen av funksjonene i boligen er lagt til fellesarealer), min 40m2, maks 6-10 personer i hver bogruppe Bokollektiv (for personer med stort hjelpebehov inkl. demente), min 28m2 pr. bolig, maks 4-10 personer i hver bogruppe. Korttidsplasser kan være noe mindre, min 25m2 Demensavdeling i sykehjem, 30 til 35m2, sterk anbefaling om maks 6 personer i hver bogruppe Lindrende plasser, større leiligheter, bør ha plass til pårørende med mer

Arbeidstilsynet har følgende anbefalinger for utforming av arbeidsmiljø i helseinstitusjoner: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/utforming-av-arbeidsplassen/arbeidsmiljo-i-helseinstitusjoner/

14

Kontakt oss! helsehus@arendal.kommune.no

www.arendal.kommune.no