Fremtidens kommuner - magasin 2024

Eldre i fokus

Jeg ønsker å uttrykke en hjertelig takk til alle som deltok på Fremtidens kommuner 2024. Årets tema, ”Eldre i fokus”, fremhevet viktigheten av å skape bærekraftige og aldersvennlige samfunn. Gjennom samarbeid på tvers av sektorer og deling av internasjonale suksesshistorier, har vi fått uvurderlige innsikter og inspirasjon.

Ditt engasjement og bidrag er avgjørende for å utvikle innovative løsninger som sikrer høy livskvalitet for våre eldre innbyggere. Sammen bygger vi fremtidens inkluderende og omsorgsfulle samfunn.

Tusen takk!

Robert Cornels Nordli, ordfører i Arendal kommune.

Magasin for Innovasjonskonferansen Fremtidens kommuner 6. og 7. juni 2024

Artiklene er skrevet med hjelp ChatGPT, etter input fra foredragsholderne.

Illustrasjonene er laget med Midjourney.

Resten er gjort av mennesker: Redaktør: Linn Juul ­Petersen

Idé: Erik Bøylestad Nilsen

Foto: Mona Hauglid

Design: Innoventi Trykk: Aksell

Innhold

Det gode samfunn

6

Morten Hyllegaard: Velferd er en felles oppgave, ikke en kommunal leveranse

8

Ciara Farrell: How ireland became an age friendly country

10

Anne Berit Rafoss og Wenche Halsen: Den bærekraftige måten å møte fremtiden på

12

Jorunn Sagen Olsen: Samskaping for et aldersvennlig Vennesla

Demensomsorg

16

Signe Hagen og Olga Marie Torsvik: Demensvennlig samfunn

18

Mette Moe Olsen, Heidi Mitchell, Kathrine Holter og Katrine Selnes: Veien til fremtidens demensomsorg

22

Marion Kilde og Mona Bjerke Jensen: Utvikling av gode lokalsamfunn

Bo godt hjemme

24

Sigrid Nedkvitne og Jeanette Wolke Friis Walsvik: Digital infrastruktur for trygge og helsefremmende lokalsamfunn

26

Jakob Slot Schmidt, Lisbeth Flaskager og Linda Rasmussen: En reise mot fremtidens eldreomsorg

30

Bente Østbakken Aasoldsen og Grethe Eilertsen: Flere gode dager heime

Innovative tjenester

32

Henrik Dons Finsrud: Systems innovation to address societal challenges

34

Therese Sivertsen og Une Tangen: Innovasjonsmetodikk ­ bredde­ eller toppidrett?

36

Ole Fredrik Norbye: Jazz og kreativitet

38 Fremtidens suksesshistorier. Spesialistene hjalp kommunene å forplikte seg.

Det gode samfunn

Vers

Et samfunn som løfter, som verdsetter hver, Generasjon som bidrar, vi tar vare på vår nær.

Fellesskapet styrkes, vi står sammen hånd i hånd, Aldersvennlig verden, la oss bygge den bånd for bånd.

Refreng

Med respekt og verdighet, for alle som er her, Vi skaper et godt samfunn, for ung og gammel nær. Gjennom samarbeid og støtte, vi finner vår vei, For et samfunn fullt av glede, for alle, deg og meg.

Velferd er en felles oppgave, ikke en kommunal leveranse

– Vi forstår ofte kommunenes oppgave som forvaltning av de gitte ressursene. Da blir fremtidens oppgave å prioritere svært knappe ressurser og senke innbyggernes forventninger, sier Morten Hyllegaard.

Morten Hyllegaard henvendte seg til kommunale ansatte og fagpersoner som arbeider med velferd, og presenterte analyser av hvordan velferden utvikler seg og hva dette betyr for kommunene. Hyllegaard delte også løsninger på hvordan man sammen kan møte utfordringene og skape et bedre velferdssamfunn med fokus på eldre.

Fremtidens Velferd

– At opptil 40 % av ressursene som den offentlige sektoren bruker på forskjellige intervensjoner har ingen eller direkte negativ effekt, påpekte Hyllegaard. Han la til, – Vi må slutte å betrakte det offentlige som kun en tjenesteleverandør som produserer velferd og heller se på hvordan vi kan mobilisere alternative ressurser.

Hyllegaard er en håpløs optimist når det gjelder mulighetene for å utvikle velferden. Han har en utdanningsbakgrunn som statsviter fra Københavns Universitet og har vært opptatt av offentlig forvaltning og rammer for velferden i lang tid.

Vi må tenke nytt

For Hyllegaard er arbeidet med velferd viktig fordi forutsetningene for samfunnskontrakten er under utvikling. ”Flere eldre med stigende behov setter den nåværende velferdsmodellen under press. Mulighetene for å levere service, slik vi har gjort de siste 30­50 årene, endrer seg, så hvis vi ikke skal oppleve enorme frustrasjoner over velferdssamfunnets utilstrekkelighet må vi tenke nytt,” sa han.

Foredraget inspirerte deltakerne til å se på velferden som en felles oppgave og tenke nytt om hvordan kommuner kan utvikle samarbeid og ressurser for å møte fremtidens utfordringer.

Morten Hyllegaard er partner i BETA, og er bosatt 20 km utenfor København. Med snart 20 års erfaring innen offentlig innovasjon, har Hyllegaard spesialisert seg på å utvikle forholdet og samarbeidet mellom kommuner, borgere og viktige aktører i sivilsamfunnet.

På konferansen holdt Hyllegaard foredraget ”Velferden er en felles oppgave, ikke en leveranse fra kommunen”. Han utfordret deltakerne til å endre sin forståelse av kommunens rolle fra å være en ren tjenesteleverandør til å mobilisere alternative ressurser for å utvikle velferden.

Ciara Farrell, regional manager ved Age Friendly Ireland fra Limerick, Ireland,har bakgrunn som strekker seg over fellesskaps­ og frivilligsektoren, høyere utdanning og lokal myndighet i både rurale og urbane områder, har hun opparbeidet seg verdifulle kvalifikasjoner innen rural utvikling, kooperative organisasjoner, offentlig politikk og endring gjennom kreativitet.

På konferansen holdt Farrell foredraget ”The links between Creativity and Wellness”, hvor hun belyste hvordan Irland ble det første aldersvennlige landet i verden i 2019, som en fullt ut tilknyttet medlem av Global Federation of Age Friendly Countries and Cities.

Foredraget hennes var spesielt rettet mot de som er interessert i hvordan samfunn kan tilpasse seg demografiske endringer og en aldrende befolkning.

How ireland became an age friendly country

Irland har brukt tverrsektorielt samarbeid for å utvikle og implementere aldersvennlige strategier både lokalt og nasjonalt.

Irland ble det første aldersvennlige landet i verden i 2019, som en fullt ut tilknyttet medlem av Global Federation of Age Friendly Countries and Cities. Farrell presenterte hvordan Age Friendly Ireland har utnyttet engasjement fra flere interessenter og den betydelige fremgangen som er gjort over de siste ti årene i å implementere innovative praksiser i samarbeid med fellesskapssektoren.

Aldersvennlige reise

”Ireland’s age friendly journey began in one local authority in 2007 and today all local authorities have a collaborative multi­sectoral age friendly strategy with dedicated resources. This is supported at national level by oversight and partnerships with key government departments and sectors,” sa Farrell. Hun la til, ”The National Age Friendly Programme is a shared service hosted by Meath County Council on behalf of the local government sector. This municipality­led national programme is based on the World Health Organisations (WHO) Global Age Friendly Programme and is operational across all 31 local authority areas in Ireland.”

Farrell understreket viktigheten av den aldersvennlige tilnærmingen for alle samfunn som ønsker å håndtere utfordringer og muligheter knyttet til demografiske endringer. Hun fremhevet eksempler på innovative praksiser i Irland, og hvordan eldres råd gir eldre en stemme i saker som påvirker dem. ”Age Friendly Ireland believes that older people are best placed to identify their issues and are partners in developing local, national and long ­term policies and programmes to make Ireland ’A Great Place to Grow Old’,” sa hun.

Engasjement er avgjørende Farrell påpekte at aldring er alles anliggende. Å forstå og engasjere seg i den aldersvennlige reisen er avgjørende for å utvikle samfunn som er responsive til de økende behovene til eldre mennesker. Dette innebærer steg som å engasjere og forstå, planlegge, handle og implementere, samt evaluere. Farrell inspirerte deltakerne til å ta med seg konkrete trinn for å fremme aldersvennlighet i deres egne lokalsamfunn og organisasjoner.

Anne Berit Rafoss og Wenche Halsen fra Aldersvennlig Norge har over 40 års samlet erfaring, har de begge et dypt engasjement for aldersvennlig utvikling.

På konferansen holdt de foredraget ”Aldersvennlig development is the sustainable way to meet the future”. De understreket viktigheten av en tverrsektoriell tilnærming som møter utfordringene knyttet til en aldrende befolkning, og samtidig utnytter mulighetene som ligger i dette.

Foredraget deres var rettet mot kommunale ansatte og fagpersoner innen urban utvikling, helse og samfunnsutvikling. Den bærekraftige måten

– Vi må arbeide mer aldersvennlig og involvere alle sektorer i byer og lokalsamfunn.

Anne Berit Rafoss og Wenche Halsen fra Aldersvennlig Norge presenterte hvordan aldersvennlig utvikling og bærekraftig utvikling går hånd i hånd, og hvordan det kan bidra til å møte fremtidige behov på en bærekraftig måte.

Aldersvennlig utvikling

– Det vil være stort press på helse­ og omsorgstjenester hvis vi ikke jobber mer aldersvennlig,” påpekte Rafoss og Halsen. Aldersvennlig utvikling er en stor del av svaret på en aldrende befolkning. De fremhevet behovet for å arbeide både lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å sikre at utviklingen er bærekraftig og inkluderende. De to foredragsholderne har en lidenskap for aldring og helse, urban utvikling, samfunnsutvikling, universell utforming og samskaping. Deres arbeid fokuserer på å integrere aldersvennlig utvikling i alle aspekter av samfunnsplanlegging.

Hvorfor er dette viktig?

For Rafoss og Halsen er aldersvennlig utvikling avgjørende for å møte fremtidens utfordringer knyttet til en aldrende befolkning. – Hvis vi ikke arbeider mer aldersvennlig, vil det bli stort press på helse­ og omsorgstjenester, sa de. Dette er viktig fordi det viser hvordan en tverrsektoriell tilnærming kan bidra til å møte fremtidige behov på en bærekraftig måte.

Implementering av budskapet

Rafoss og Halsen oppfordret deltakerne til å integrere aldersvennlig utvikling i sine overordnede strategiske planer. – Aldersvennlig utvikling og bærekraftig utvikling går hånd i hånd, sa de. Ved å arbeide aldersvennlig kan vi møte fremtidige utfordringer på en måte som er både inkluderende og bærekraftig.

Foredraget inspirerte deltakerne til å tenke nytt om hvordan de kan integrere aldersvennlig utvikling i sine organisasjoner for å møte fremtidens utfordringer.

Samskaping for et aldersvennlig Vennesla

– Samskaping handler om å invitere inn til likeverdige samarbeidende partnerskap hvor ulike aktører får gi selvstendige bidrag til å definere, designe, implementere og drive fram løsninger sammen med profesjoner, forvaltning og politiske myndigheter.

Det sa Jorunn Sagen Olsen på Innovasjonskonferansen Fremtidens kommuner. Hun understreket behovet for å skape nye løsninger og modeller for å møte velferdsstatens utfordringer.

I foredraget fokuserte Olsen på hvordan Vennesla kommune har jobbet for å sikre at eldre kan delta aktivt i samfunnet og bruke sin livserfaring i samarbeid med yngre generasjoner. – Å utvikle et godt Venneslasamfunn for alle er et fellesskapsprosjekt. Velferdssamfunnet må utvikles i samspill mellom innbyggere, samfunnsaktører og kommuneorganisasjonen, sa hun.

Effektiv og inkluderende organisering

For Olsen er det essensielt å finne nye løsninger for å møte utfordringene knyttet til en aldrende befolkning. Hun understreket at en effektiv og inkluderende organisering er nødvendig for å skape mest mulig velferd for flest mulig. – Alle er avhengig av en effektiv og inkluderende organisering for å skape mest mulig velferd for flest mulig, understreket hun.

Samarbeid og felles mål

Olsen oppfordret deltakerne til å tenke sammen, skape sammen og jobbe sammen for å oppnå felles mål. ”Tenke sammen, skape sammen, jobbe sammen! I Vennesla må mi stå sammen, blir du mæ?” spurte hun retorisk. Hun la vekt på at det ikke bare handler om eldre, men om å skape et inkluderende samfunn der alle kan bidra og utnytte sine ressurser.

Livserfaring som ressurs

Olsen påpekte også viktigheten av å involvere eldre i samskapingsprosesser. – Eldre kan bruke sin livserfaring i samarbeid med den yngre generasjon. De har mye å lære bort, sa hun. Ved å engasjere eldre i slike prosesser kan kommuner utnytte deres livserfaring og skape bærekraftige løsninger.

Jorunn Sagen Olsen er samskapingskoordinator i Vennesla kommune. Med solid erfaring innen samskaping og samfunnsutvikling, har Olsen en visjon om å skape et samfunn hvor alle, uansett alder, kan bidra og trives.

Jorunn Sagen Olsen inspirerte deltakerne til å tenke nytt om hvordan de kan skape inkluderende samfunn som gir gode levekår for alle innbyggere. Hennes budskap om samarbeid og samskaping gir håp for fremtiden og viser veien til et mer inkluderende og velfungerende samfunn.

Demensomsorg

Vers

Styrke helsen hjemme, med omsorgsfulle hender. Skape gode dager, der vår støtte aldri ender.

Pasienter, pårørende, vi jobber sammen her Et samfunn for demensrammede, med trygghet som er nær.

Refreng

Vi bygger broer, vi finner nye veier, For demensomsorgens fremtid, som aldri oss sveier.

Med kursing og forståelse, i hele vår by,

Skaper vi et inkluderende sted, der demensen finner ly.

Demensvennlig samfunn

– Et demensvennlig samfunn er viktig for mange og bra for alle.

Det sa Signe Hagen og Olga Marie Torsvik, som delte erfaringer fra Klepp kommune, hvor de har jobbet for å sikre at alle innbyggerne, inkludert de som blir rammet av demens, kan bo trygt og godt hjemme. – Vi skal ha blikk for alle innbyggerne våre. De som blir rammet av demens fortjener like stor engasjement fra oss i kommunen for å finne langsiktige, gode, trygge løsninger, sa de.

Inkludere lokalsamfunnet

For Hagen og Torsvik er dette viktig fordi det øker kunnskapen blant innbyggerne og inkluderer lokalsamfunnet i arbeidet med å støtte personer med demens. De fremhevet at et demensvennlig samfunn ikke bare hjelper de som er direkte rammet av demens, men også forbedrer livskvaliteten for alle i samfunnet.

Tryggere og mer inkluderende miljø Hagen og Torsvik oppfordret deltakerne til å øke bevisstheten om demens og jobbe for å inkludere og støtte personer med demens i deres lokalsamfunn. – Vi skal ha blikk for alle innbyggerne våre, sa de.

Du kan inkorporere kunnskapen fra Klepp kommune i videre utvikling av helse­ og omsorgstjenester til personer med demens. Ved å øke kunnskapen og inkludere lokalsamfunnet, kan kommuner skape et tryggere og mer inkluderende miljø for alle innbyggere, spesielt de som er rammet av demens.

Signe Hagen, virksomhetsleder i Klepp kommune, og Olga Marie Torsvik, avdelingsleder for hjemmetjenesten i Klepp kommune, holdt foredraget ”Årets demensvennlige kommune”. De belyste viktigheten av et demensvennlig samfunn, som er viktig for mange og bra for alle.

Klepp kommune ble kåret til årets demensvennlige kommune i 2023, og deres arbeid har vært fokusert på å skape et demensvennlig samfunn hvor alle kan bo trygt hjemme, selv med demens.

Foredraget inspirerte deltakerne til å tenke nytt om hvordan de kan støtte personer med demens og skape et demensvennlig samfunn.

Mette Moe Olsen og Heidi Mitchell fra Kristiansand kommune presenterte Strømmehaven ­prosjektet, en del av en verdensomspennende bevegelse for å tenke nytt rundt demensomsorg.

Kathrine Holter fra Carpe Diem demenslandsby i Bærum kommune delte deres erfaringer med å implementere en filosofi for eget eierskap og verdighet for personer med demens.

Katrine Selnes fra Oslo kommunes sykehjemsetat delte sin inspirasjon fra Hogeweyk i Nederland og hvordan dette konseptet kan implementeres i vanlige sykehjem.

Veien til fremtidens demensomsorg

Fem eksperter presenterte tre forskjellige strategier for å utvikle arbeidet med demens.

Strategiene inkluderte en verdensomspennende bevegelse, en demenslandsby filosofi og et inspirerende demenslandsbykonsept, som alle fokuserer på å forbedre livskvaliteten for personer med demens.

Verdensomspennende bevegelse

Mette Moe Olsen og Heidi Mitchell fra Kristiansand kommune understreket viktigheten av å bruke ressursene på en annen måte og skape en heldøgnstjeneste uten tradisjonelle institusjoner. – Vi erfarer at totalkonseptet i Strømmehaven treffer målgruppa, sa Olsen. – Det er nødvendig med en endring i demensomsorgen, la Mitchell til. Deres tilnærming fokuserer på å jakte på de gode øyeblikkene og lære av erfaringer.

Demenslandsbyfilosofi

– Filosofien vår skal være bærebjelken for måten vi jobber, sa Kathrine Holter fra Bærum kommune. Hun understreket viktigheten av å skape en normal hverdag for beboerne og ivareta deres ressurser. – Vi ønsker at publikum skal ta med seg tankesettet og metodikken vår tilbake til egen organisasjon om hvordan tenke nytt innen demensomsorg.

Inspirerende demenslandsbykonsept – Ideologien som demenslandsbykonseptet er basert på, er ikke avhengig av byggets utforming, men kan implementeres i vanlige sykehjem, sa Katrine Selnes fra Oslo kommunes sykehjemsetat. Hun beskrev prosessen med å innføre ideologien og arbeidsmetodikken i ordinære langtidshjem i Oslo. – Beboere med demens mestrer mer enn vi tror, bare vi ikke setter unødvendige begrensninger for dem, la hun til.

Implementering og fremtidige perspektiver Alle foredragsholderne var enige om at det er viktig å tenke nytt rundt demensomsorg og implementere innovative strategier for å forbedre livskvaliteten for personer med demens. De konkluderte med at er nødvendig med en endring i demensomsorgen. Foredragene inspirerte deltakerne til å ta med seg de nye ideene og implementere dem i sine egne organisasjoner for å skape en mer verdig og meningsfull hverdag for personer med demens.

Utvikling av gode lokalsamfunn

– Gode lokalsamfunn er nøkkelen til å møte dagens utfordringer.

Foredraget deres var rettet mot kommunale ansatte og fagpersoner som arbeider med folkehelse og samfunnsutvikling. Kilde, Jensen og Lamson delte erfaringer fra Nabolagsprosjektet i Lørenskog, hvor de har samarbeidet med Folkelig for å mobilisere lokalbefolkningen og engasjere dem i å løse lokale utfordringer.

Utvikling av gode lokalsamfunn – Folkehelse er komplekst, men et viktig område å ha fokus på uansett hvilket fagområde man kommer fra. Kilde, Bjerke Jensen og Lamson understreket viktigheten av å finne nye måter å jobbe på for å sikre bærekraftig økonomi og høy kvalitet på tjenestene, samt å utjevne sosiale ulikheter i helse.

De tre har brukt mat som et universelt verktøy for å bygge fellesskap og inkludere innbyggerne. Gjennom generasjonsmøter og felles aktiviteter har de skapt et miljø hvor alle kan føle seg inkludert og bidra aktivt til lokalsamfunnet.

Sosiale nabolag kan gi betydelige besparelser

For Kilde, Jensen og Lamson er arbeidet viktig fordi det bidrar til å skape tryggere, mer inkluderende og bærekraftige lokalsamfunn. – Vi ønsker å utvikle en modell som kan gjenbrukes i andre bydeler, kommuner og land. De fremhevet at sosiale nabolag kan redusere bruk av andre kommunale tjenester, noe som kan gi betydelige besparelser for kommunen.

Implementering av budskapet – Våre universelle løsninger må være bra for alle – vi starter med mat og generasjonsmøter, sa de. Kommunen kan implementere folkehelsetiltak ved å tilrettelegge for samarbeid med lokale innbyggere og sosiale entreprenører. – Vi opplever at vi fort får testet tiltaket i praksis, det evalueres fortløpende, vi endrer etter behov og tester oppdatert versjon av tiltaket igjen.

Marion Kilde, virksomhetsleder i Lørenskog kommune, Mona Bjerke Jensen, rådgiver i hverdagsmestring i Lørenskog kommune, og Jorunn Lamson, programleder og prosjektutvikler i Folkelig, har nesten 30 års samlet erfaring, og en felles interesse for folkehelse og innovasjon.

På konferansen holdt de foredraget ”Utvikling av gode lokalsamfunn: Erfaringer fra Lørenskog kommunes Nabolagsprosjekt”. De belyste behovet for å skape helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn, og hvordan Lørenskog kommune har brukt mat som verktøy for å fremme fellesskap og helse.

Foredraget inspirerte deltakerne til å tenke nytt om hvordan de kan skape helsefremmende lokalsamfunn og samarbeide med innbyggerne for å møte fremtidens utfordringer.

Bo godt hjemme

Vers

Hjemmet er et sted, der gleden har slått rot, Selvstendighet og frihet, gir livsglede og mot.

Vi gjør det mulig, å bo godt og lengre her, Et bærekraftig samfunn, med omsorg for kjær og nær.

Refreng

For våre innbyggere, for de menneskene vi er Vi skaper bedre hjem, med omsorg som føles nær. Med helsefremmende tiltak, og ressurser brukt med kløkt, Gir vi liv til hjemmets gleder, og livet føles støtt.

Digital infrastruktur for trygge og helsefremmende lokalsamfunn

Helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn skapes når innbyggere er aktive, inkludert, bidrar og deltar der de bor.

Sigrid Nedkvitne, og Jeanette Wolke Friis Walsvik understreket viktigheten av samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å bevare et effektivt tillitssamfunn.

Nedkvitne og Walsvik delte erfaringer fra Høyanger kommune, hvor de har utviklet en digital infrastruktur som fremmer aktivitet og deltakelse blant innbyggerne.

Digital Infrastruktur

– I løpet av de neste tiårene vil befolkningssammensetningen endre seg merkbart. Flere eldre, færre nyfødte, færre yrkesaktive og økt utenforskap utfordrer dagens velferdsmodell. Nedkvitne og Wolke Friis Walsvik fremhevet at deltakelse i aktivitet og lokalsamfunn gir nettverk, vennskap, mening, trygghet og arbeidslivskompetanse.

De to foredragsholderne har arbeidet for å sikre en bærekraftig økonomi og høy kvalitet på tjenestene, samtidig som de ønsker å utjevne sosiale ulikheter i helse. De mener at gode lokalsamfunn er nøkkelen til å møte dagens utfordringer, og de har brukt mat som verktøy for å fremme fellesskap og helse.

Samfunn må innovere

For Nedkvitne og Walsvik er arbeidet viktig fordi det bidrar til å skape tryggere, mer inkluderende og bærekraftige lokalsamfunn. – Fordi du og familien din er avhengige av å ta gode helsevalg og være aktiv og sosial for å få livskvalitet og en bra alderdom. Samfunn må innovere for å unngå kommunal kollaps og sikre at alle får de tjenestene de trenger.

Sigrid Nedkvitne, leder for Friskus Høyanger, og Jeanette Wolke Friis Walsvik, enhetsleder for kultur og mangfold i Høyanger kommune, delte sine innsikter på Innovasjonskonferansen Fremtidens Kommuner. Med til sammen over 20 års erfaring fra praktisk arbeid og ledelse, har de begge et dypt engasjement for å skape trygge og helsefremmende lokalsamfunn.

På konferansen holdt de foredraget ”Digital infrastruktur for trygge og helsefremmende lokalsamfunn”.

Foredraget deres var rettet mot kommunale ansatte og fagpersoner som arbeider med folkehelse og samfunnsutvikling, og inspirerte deltakerne til å tenke nytt om hvordan de kan skape helsefremmende lokalsamfunn og samarbeide med innbyggerne for å møte fremtidens utfordringer.

En reise mot fremtidens eldreomsorg

Frisettelse fra regler er ikke nok i seg selv.

Først når du frisetter deg fra din måte å tenke og handle på, skjer det for alvor forandring.

Jakob Slot Schmidt, Lisbeth Flaskager og Linda Rasmussen belyste behovet for å frisette seg fra regler og gamle tankemønstre for å oppnå reell forandring i eldreomsorgen.

Foredraget deres var rettet mot kommunale ansatte og fagpersoner som arbeider med eldreomsorg og samfunnsutvikling. Schmidt, Flaskager og Rasmussen delte erfaringer fra Middelfart kommune, hvor de har arbeidet aktivt for å skape fremtidens eldreomsorg ved å slippe løs innovasjon og kreativitet.

En reise mot fremtiden for de eldre – Vi er blitt frisatt på eldrerådet, men det er ikke nok i seg selv. Vi skal selv arbeide aktivt for å bevege oss fremover. Og ingen ved enda helt hvor fremtidens eldreomsorg ligger eller hvordan det ser ut. Slot Schmidt, Flaskager og Rasmussen understreket at medarbeiderne er den største forutsetningen for å lykkes, da de kjenner borgerne, arbeidsrutinene og kjerneoppgavene.

De tre foredragsholderne understreket viktigheten av å gjøre noe annerledes på eldreområdet, ettersom antallet eldre og multisyke øker, mens antallet medarbeidere reduseres. De fremhevet at det ikke er regler og byråkrati som begrenser oss, men vår egen måte å tenke og handle på.

Velferd er et felles anliggende som krever samarbeid

For Schmidt, Flaskager og Rasmussen er arbeidet viktig fordi det bidrar til å skape en mer effektiv og innovativ eldreomsorg.

Du kan lære av våre erfaringer og være med til å transformere eldreplejen nedenfra. Alle kan bidrage og sammen kan vi skabe fremtidens ældrepleje, sa de. De påpekte at velferd er et felles anliggende og at det kreves samarbeid for å gjøre verden til et bedre sted.

Slipp løs medarbeidernes innovasjon og kreativitet – Start med tillid, tålmodighed og psykologisk tryghed. Og lad så medarbejderne arbejde målrettet og dedikeret, oppfordret de. Kommunen kan implementere endringer ved å slippe løs medarbeidernes innovasjon og kreativitet, og ha tillit til at de kan ta fornuftige beslutninger.

Jakob Slot Schmidt, soussjef i Middelfart kommune, Lisbeth Flaskager, områdeleder for hjemmepleien i Middelfart kommune, og Linda Rasmussen, hjemmepleie og tillitsrepresentant i Middelfart kommune, bor i Odense, Danmark, og har mange års erfaring innen pleie­ og omsorgssektoren.

De delte sine innsikter på Innovasjonskonferansen Fremtidens Kommuner med foredraget ”Frisatt ­ en reise mod fremtidens eldreomsorg”

Foredraget inspirerte deltakerne til å tenke nytt om hvordan de kan frisette seg fra gamle tankemønstre og samarbeide for å skape fremtidens eldreomsorg.

Bente Østbakken Aasoldsen, kommunalsjef helse og omsorg i Porsgrunn kommune, og Grethe Eilertsen, professor ved Universitetet i Sørøst­Norge, har erfaring fra undervisning, veiledning, forskning og samarbeid på tvers av disipliner og sektorer, har de et dypt engasjement for eldreomsorg.

På konferansen holdt de foredraget ”Flere gode dager heime”, hvor de diskuterte hvordan eldre kan bo hjemme lengst mulig med god livskvalitet

Flere gode dager HEIME

De fleste eldre og norske myndigheter har som mål at eldre skal bo i egne hjem så lenge som mulig.

For at det både skal bli flere og gode dager hjemme, behøver vi mer kunnskap om hva eldre hjemmeboende som mottar helsetjenester, og deres nærmeste pårørende opplever og vurderer som avgjørende for å kunne fortsette å bo godt hjemme,” sa Bente Østbakken Aasoldsen og Grethe Eilertsen.

Innsikt fra HEIME-prosjektet Foredraget deres var basert på foreløpige funn fra HEIME­prosjektet, som undersøker eldres opplevelser og behov. Aasoldsen og Eilertsen understreket behovet for styrket samarbeid på tvers av kommunens etater, tverrfaglig samarbeid, helsefremmende tenkning og praksis, smidige transporttilbud, systematisk samarbeid med pårørende, og oppmerksomhet på kjønnsforskjeller i pårørenderollen blant eldre.

Kunnskapen er avgjørende

For Aasoldsen og Eilertsen er dette viktig fordi innsikt i eldres egne erfaringer stimulerer dem til å tenke nytt. – Kunnskapen

er avgjørende for å kunne (videre­) utvikle gode tjenester i samsvar med det eldre selv beskriver som viktig for å opprettholde gode liv og autonomi til tross for sviktende helse og avhengighet av andre.

For deltakerne er dette viktig fordi det gir økt kunnskap som bidrar til bedre beslutningsgrunnlag i fremtidige vurderinger og avgjørelser. Norske myndigheter har som mål at eldre skal bo lengst mulig hjemme, og forståelse for hva som kreves for å lykkes med dette er nødvendig.

Hvordan ta budskapet i bruk

Du kan inkorporere kunnskap fra HEIME­prosjektet i videre utvikling av helse­ og omsorgstjenester til eldre hjemmeboende og deres nærmeste pårørende. Bruk kunnskapen som bidrag til seminarinnhold, diskusjoner og samtaler med ansatte i ulike virksomheter i din kommune, i hjemmetjenesten og med frivillige organisasjoner.

Trust people, don’t control them

– Hvis du stoler på dem, vil folk vise seg når de føler seg komfortable. Uformelle måter å arbeide på gir folk følelsen av at de kan være autentiske, og hvis du kan være deg selv, kommer kreativiteten lettere

Det sier Jos de Blok, grunnlegger og administrerende direktør i Buurtzor, en pioner innen helsetjenester og kundetilfredshet. De opererer med en sykepleierledet modell for helhetlig omsorg som har revolusjonert lokalsamfunnets omsorg i Nederland.

Buurtzorg og innovasjon

De Blok delte erfaringer fra Buurtzorg, som er et 12 år gammelt ideelt nettverk av over 14 000 sykepleiere og omsorgsarbeidere organisert i små autonome team på opptil 12 medlemmer. – Vi er i en tid med paradigmeskifte, og våre nåværende modeller for energi, finans og helsetjenester er ikke bærekraftige for fremtiden. Vi trenger nye løsninger basert på økologiske, menneskevennlige relasjoner, sa de Blok.

Nye måter å skape velferd på

For de Blok er arbeidet viktig fordi innovasjon er nødvendig for å holde kontakten med det som skjer i samfunnet og finne løsninger på de problemene vi står overfor. – Vi må utvikle

nye måter å skape velferd på, understreket han. Buurtzorg ble dannet i 2006 som en bevegelse av sykepleiere som bestemte seg for å ta fullt ansvar for sine pasienter i små selvorganiserte team med høyt kvalifiserte sykepleiere. For deltakerne er dette viktig fordi det gir innsikt i hvordan de kan forbedre tjenester og utvikle alt som er viktig for dem ved å stole på folk og gi dem autonomi. De Blok oppfordret deltakerne til å bruke Buurtzorgs modell som inspirasjon for å skape meningsfulle og tillitsfulle relasjoner mellom sykepleiere, pasienter og lokalsamfunn. – Når du fjerner ledelse fra en organisasjon, ser du at ingen venter på at du skal lede, sa han.

Ett poeng som de Blok fremhever under sine foredrag er: ”Liker du å ha en sjef?” Ingen rekker opp hånden. Han fortsetter: ”Rekk opp hånden hvis du er en sjef...” ­ dette får alltid deltakerne til å le.

Jos de Blok, grunnlegger og administrerende direktør i Buurtzorg, er en nederlandsk organisasjon som har transformert hjemmebasert helsetjeneste.

På konferansen holdt de Blok foredraget ”Trust people, don’t control them”. Han understreket viktigheten av å stole på folk fremfor å kontrollere dem.

Foredraget hans var rettet mot kommunale ansatte og fagpersoner som arbeider med helse og omsorg.

Systems innovation to address societal challenges

– Vi må utvikle nye måter å skape velferd på.

Det sa Henrik Dons Finsrud, som understreket behovet for bredt samarbeid, hvor lokalsamfunn spiller en viktig rolle. Finsrud delte erfaringer fra partnerskap for radikal innovasjon, som har som mål å skape velferd på nye måter ved å mobilisere nye ressurser og partnere, og skape en portefølje av aktiviteter.

Unngå ”kommunal kollaps” – Dette handler om å unngå en ’kommunal kollaps’ og redde lokaldemokratiet, sa Finsrud. Han fremhevet at dersom vi ikke løser våre presserende problemer, vil offentlige tjenester forverres, tilliten til offentlige institusjoner vil svekkes, og levekårene dine vil bli dårligere.

For Finsrud er arbeidet viktig fordi et velfungerende velferdssamfunn med høy tillit er essensielt for et demokratisk samfunn. – Små innsatsområder kan ha overraskende store effekter sa han. Dette viser viktigheten av innovasjon og samarbeid for å møte samfunnsutfordringer på en bærekraftig måte.

Fremtidsverktøyet 2040

Finsrud oppfordret deltakerne til å starte med ”Fremtidsverktøyet 2040” som et verktøy for refleksjon om fremtiden og deres kommune. Ved å engasjere seg i systeminnovasjon kan kommuner utvikle nye måter å skape velferd på, som bidrar til å opprettholde tillit og demokratiske verdier.

Foredraget inspirerte deltakerne til å tenke nytt om hvordan de kan bruke innovasjon og samarbeid for å møte samfunnets utfordringer og skape en bedre fremtid.

Henrik Dons Finsrud, faglig leder i innovasjon hos KS, har 7 års erfaring innen innovasjon, og har fokusert på systeminnovasjon for å møte samfunnsutfordringer.

Finsrud bor i Oslo og har jobbet med partnerskap for radikal innovasjon de siste fire årene.

På konferansen holdt Finsrud foredraget ”Systems innovation to address societal challenges”. Han understreket behovet for bredt samarbeid, hvor lokalsamfunn spiller en viktig rolle.

Foredraget hans var rettet mot kommunale ansatte og fagpersoner som arbeider med samfunnsutvikling og innovasjon.

Innovasjonsmetodikkbredde- eller toppidrett?

På Innovasjonskonferansen Fremtidens kommuner delte Therese Sivertsen og Une Tangen fra KS (Kommunesektorens organisasjon) sine innsikter om innovasjonsmetodikk og nødvendigheten av innovasjon i kommunene.

Med mange års erfaring og en brennende interesse for å drive utvikling, inspirerte de deltakerne til å ta nye steg i innovasjonsprosesser. Deres engasjement, pågangsmot og ønske om å spre enkle verktøy og metodikk har gjort dem til nøkkelpersoner i arbeidet med å drive nødvendige innovasjonsprosesser i kommunene.

–

Innovasjonsguiden er laget for og med kommuner, og kan tas i bruk av alle, uansett tema- og tjenesteområder.

Det sa Therese Sivertsen, og fokuserte på hvordan Innovasjonsguiden kan hjelpe kommuner med å navigere i utviklings­ og innovasjonsprosesser. Guiden er ment å være et ”selvspillende piano,” som er lett tilgjengelig og anvendelig i enhver tjeneste og på ethvert tema.

Bredere handlingsrom og nye løsninger

Une Tangen, seniorrådgiver i KS, fremhevet viktigheten av innovasjon i offentlig sektor og nye samarbeids­ og finansieringsformer. Hun brenner for at kommunesektoren skal ha større handlingsrom og finne gode, nye løsninger lokalt. – Vi trenger å ta velferdssamfunnet inn i en ny tid for å bevare velferdssamfunnet, lokaldemokratiet, og tilliten, understreket Tangen.

Samarbeid og innovasjon

Begge foredragsholderne la vekt på at innovasjon ikke trenger å være vanskelig. Sivertsen sammenlignet innovasjonsprosesser med å begi seg ut på en tur. – Det å begi seg ut på og drive innovasjonsprosesser kan høres fjernt og uhåndterlig ut. Men det kan sammenlignes med å begi seg ut på en turenten du skal bestige et fjell, gå på ski over vidda, eller ta en dagstur i skogen. Når vi legger ut på tur er det fornuftig å vise godt turvett ­ planlegge godt, ha med riktig utstyr, forstå landskapet og tilpasse underveis. De aller fleste turopplevelsene er i tillegg bedre når vi har noen å dele dem med. Slik er det også med innovasjon, sa hun.

Tilgjengelige verktøy og metoder Sivertsen og Tangen understreket at tilgjengeliggjøring og anvendelse av verktøy og metoder gjør det enklere å integrere innovasjon i en krevende arbeidshverdag. – Med god metodikk, oppmerksomhet, kunnskap, kompetanse og erfaring, og deling oss i mellom, så vil man kunne bruke kreftene på det som faktisk gir resultater, forklarte Sivertsen.

Start i det små, tenk større etterhvert

Begge foredragsholderne oppfordret deltakerne til å starte i det små og tenke større etter hvert. –Ta tak i det som ligger der, og bruk det i egen hverdag. Innovasjonsguiden er der for å bli ’stjålet og delt’, sa Sivertsen med et smil. Tangen la til at det er viktig å vise godt turvett i innovasjonsprosesser ­ planlegge godt, ha med riktig utstyr, forstå landskapet og tilpasse underveis.

Veien videre

Foredraget avsluttet med en oppfordring til deltakerne om å tenke nytt og være modige i møte med fremtidens utfordringer. – Innovasjon er noe nytt, noe nyttig, som er nyttiggjort. Så enkelt, og likevel synes folk det er så vanskelig, sa Sivertsen. Med Innovasjonsguiden håper de å gjøre innovasjonsarbeid enklere, mer metodisk fundert og dermed bidra til at de løsninger og tjenester som utvikles, treffer behov bedre og kommer til nytte for innbyggerne.

Jazz og kreativitet

Kreativitet er en essensiell ferdighet for fremtidens arbeidsliv, spesielt innen offentlig sektor.

Ole Fredrik Norbye delte innsikter i hvordan kreativitet kan trenes opp og brukes som et verktøy for å løse komplekse utfordringer. Foredraget hans var rettet mot kommunale ledere, ansatte i offentlig sektor og andre som ønsker å forstå og implementere kreative løsninger i sitt arbeid.

Norbye presenterte praktiske eksempler og case­studier som illustrerte hvordan kreativitet kan forbedre arbeidsmiljøet og øke produktiviteten.

Kreativitet er avgjørende – Kreativitet er en evne som kan trenes opp. Vi må utvikle vårt kreative potensiale for å løse fremtidens utfordringer. Kreativitet handler om vår evne til å løse problemer på nye måter. Det er unikt for oss mennesker – vi kan virkeliggjøre ting som ikke eksisterer enda, ting vi bare kan se for oss, sa Norbye.

Norbye understreket at kreativitet er avgjørende for å håndtere fremtidens utfordringer, som ofte vil kreve nye og innovative løsninger. Ved å utvikle kreativiteten, kan vi bedre utnytte AI og annen teknologi.

For de som deltok på hans foredrag, tilbød Norbye konkrete tips til hvordan man kan fremme kreativitet i hverdagen. Han fremhevet at kreativitet ikke bare gjør arbeidslivet mer interessant og morsomt, men også mer produktivt og tilfredsstillende.

Hvorfor er kreativitet viktig?

Kreativitet er en egenskap som vil bli stadig mer etterspurt i fremtidens arbeidsmarked. Den hjelper oss til å se muligheter og skape nye løsninger. For samfunnet som helhet er kreativitet viktig fordi fremtidens utfordringer ikke nødvendigvis ligner de vi har sett før, og de må derfor løses på nye måter. Ved å fremme kreativitet, kan vi utvikle bedre løsninger og forbedre livskvaliteten på arbeidsplassen.

Ole Fredrik Norbye fra Oslo er førstelektor ved NLA Høgskolen. Han har 34 års erfaring innen musikk, jazz og kreativitet. Hans bakgrunn inkluderer både en MBA i ledelse og en karriere som jazzpianist. Norbye er kjent for sitt engasjement for kreativitet, drevet av nysgjerrighet og en dyp kjærlighet til sitt arbeid.

Norbyes foredrag inspirerte deltakerne til å tenke nytt og handle proaktivt for å møte fremtidens utfordringer. Foredraget utrustet deltakerne med de nødvendige verktøyene for å utvikle og anvende kreativitet i deres daglige arbeid.

Fremtidens suksesshistorier

Ekspertene hjalp kommunene å forplikte seg.

Torsdag ettermiddag samlet folk seg i tre ulike rom med hvert sitt tema, og fikk følgende utfordring: Din kommune vinner “Kommuneprisen” i 2030, og du blir intervjuet av lokalradioen. Hva svarer du?

Under et strengt tidsskjema fylte deltakerne ut et skjema med følgende spørsmål:

• Skriv ned alle utfordringer din kommune har innen temaet

• Velg den viktigste utfordringen

• Hvordan bør kommunen løse denne utfordringen?

• Hva vil du konkret gjøre når du kommer hjem for å sette i gang dette i din kommune?

Temaene og ekspertene var fordelt slik:

Det gode samfunn i Store Torungen

Vi blir stadig flere eldre og vi lever lenger. For mange vil pensjonisttilværelsen vare nesten en tredjedel av livet. Derfor må vi sørge for at denne perioden blir meningsfull både for den enkelte og for samfunnet.

Eksperter: Aldersvennlig Norge og Vennesla kommune

Flere gode dager hjemme i Lille Torungen

Det er best å bo hjemme. Derfor vil vi gjøre det enklest mulig for folk å bo hjemme så lenge som mulig. Universitetet i Sørøst­Norge har i samarbeid med flere kommuner arbeidet med nettopp dette.

Eksperter: Bente Østbakken Aasoldsen fra Porsgrunn kommune og Grethe Eilertsen fra Universitetet i Sørøst­Norge

Regelbryteri og innovative tjenester i Bystyresalen

Frikommuneforsøket i Danmark har gitt flere kommuner lov til å bryte lover og regler for å teste nye løsninger. Hvilke regler ønsker du å bryte?

Eksperter: Representanter fra Middelfart kommune, som har fått fritak på eldreområdet

Noen av kommunene fikk bryne seg som intervjuobjekt i lokalradioen, mens ekspertene kommenterte og oppfordret til å fortsette arbeidet så snart kommunene var tilbake på jobb.

Redaksjonen takker AI motoren ChatGPT for hyggelig dialog og god hjelp med utarbeidelse av tekster til magasinet. Under ser du måten artiklene ble laget på. Et spørreskjema med svar fra alle foredragsholderne resulterte i et Excel ­ark som ga innhold til artiklene.