AsplanViak/Nøysom - mulighetsstudier for Saltrød bydelssenter - sluttrapport

Saltrød Bydelssenter Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Parallelloppdrag - Sluttleveranse

1

26.02.2021

Asplan Viak / Nøysom Arkitekter

Teamet OPPDRAGSLEDER

BYLIV OG FOLKEHELSE

Trygve Ohren Saltrød er et spennende område i Arendal, og det har vært en glede for teamet vårt å jobbe med ArkitektErling Ekerholt Sæveraas oppgaven. Vårt forslag til utvikling av området - ”Vi Oppdragsleder, sivilarkitekt, møtes på Saltrød” er et resultat av inspirerende og byplanlegger, fagansvarlig byutvikling tett samarbeid mellom et stort team hos Asplan Telefon: Viak 99388725 og Nøysom arkitekter. Gjennom våre diskusjoner har BYSYSTEM vi laget et prosjekt vi tror vil kunne utvikle Saltrød på en god måte.

Fødselsdato: Mobil:

Vi håper prosjektet kan være med å inspirere nes@asplanviak.no Bosted: Arendal kommune, og de andre aktørene som skal E-post:

utvikle området, til å skape et bydelssenter som blir et forbilde for byutvikling i regionen, og som står i stil til de store ambisjonene kommunen har for området. Saltrød kan bli et flott bydelssenter, og Link til web: en møteplass innbyggerne kan være stolte av hvis kommunen tar noen djerve valg.

Vidar Myrnes Sivilarkitekt

Karoline Birkeli-Gauss Byplanlegger, fagansvarlig sosial bærekraft

Fødselsdato:

07.09. 1966

Trygve Ohren - Nøysom Sivilarkitekt

Arvild Bruun Master i religion og samfunn

24.08.1983

BYFORM

99388725

Arendal trygve@noysomarkitekter.no

Bosted:

Nittedal

.asplanviak.no/kontakt-oss/ansattsok/?q=vidar+myrnes

ant forVioppdraget gleder oss til å se den videre utviklingen, og

www.noysomarkitekter.no

Espen Evensen Reinfjord Landskapsarkitekt

Rune Skeie Landskapsarkitekt, fagansvarlig byøkologi

Kort om egenskaper relevant for oppdraget nfjord Skeie Malene Vinther arbeide med store komplekse Tellef prosjekteringsoppgaver.

Dannevig Han er i sitt arbeid ønsker dere lykke til.

Erling Ekerholt Sæveraas, Prosjektleder Asplan Viak

Malene Vinther Arkitekt - byplanlegger

Tellef Dannevig Byplanlegger - 3D

Patrycja Perkiewicz Landskapsarkitekt

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Gjennominnen de mangfoldige prosjektene Trygve FAGRESSURSER ativ og erfaren, er spesielt kunnskapsrik realiseringsprosesser oghar vært involvert i, har han demonstrert en unik psarkitekt og fagansvarlig byøkologi Arealplanlegger evne til å gjennomføre ideer og virkeliggjøre visjoner som mange tenker er umulig. Dette gjør han Arkitekt / Byplanlegger å kombinere praktisk kunnskap om bygging og konstruksjon, kreativ lekenhet, og en uvanlig Fødselsdato: ved 13.03.1973 : 41851290 Fødselsdato: 19.02.1972 Telefon: 91308467 30.10.1982 Telefon: 90294745 Fødselsdato: 29.10.1992 åpenhet og generøsitet for andres perspektiver ogFødselsdato: synspunkter i samarbeidsprosesser.

Prosjekter 41851290 Mobil: 91308467 Trygve har vært med åog realisere Mobil: 90294745 de segrune.skeie@asplanviak.no til en dialogsituasjon, mot fagpersoner andrehar to ganger blitt nominert til EUs samtidsarkitekturpris Mies van nfjord@asplanviak.no Bosted: både Arendal Bosted: Oslo E-post: Tellef.Dannevig@asplanviak.no Bosted: Arendal der Rohe-prisen, RakeBosted: visningsrom i 2013Oslo og Eksperimentboligene på Svartlamon i 2019.

E-post: malene.vinther@asplanviak.no

ak.no/kontakt-oss/ansattsok/?q=Espen+Reinfjord eb: https://www.asplanviak.no/kontakt-oss/ansattsok/?q=rune+skeie Link til web: https://www.asplanviak.no/kontakt-oss/ansattsok/?q=tellef+dannevig

Link til web:

https://www.asplanviak.no/kontakt-oss/ansattsok/?q=malene+vinther

Kjernekompetanse relevant forJenny oppdraget: Persson Ruth Hauge Bjørneseth Peter Bernhard Hanne Jonassen Sivilingeniør mobilitet Landskapsarkitekt Sivilingeniør energi Sivilarkitekt - lokalklimaekspert nt for oppdraget: Kort om egenskaper relevant for oppdraget om forOhren oppdraget ed somegenskaper landskapsarkitekt gjennom 20 årshar derav 7 med å arrangere lang erfaring og sette opp workshops, midlertidige prosjekter og eie erfaring erKort landskapsarkitekt med relevant spesialkompetanse påpraksis utvikling av flerfunksjonelle blågrønne Mastergrad i arealplanlegging fra Universitet for av Miljøog Biovitenskap med hovedkurs ppgavene 12 årene vært ovenfor åutstillinger føre klimaendringer, kommunale prosjekter (Sørog årsom som involverer engasjerer.

Flere prosjektene Ohren har vært involvertinnen i har er bidrarde til siste økt motstandsdyktighet øktog naturmangfold, bedre 2på Sørlandet. urbanisme og med konseptuelle spesiell kompetanse 3D-modellering oghar Virtual Reality. Bred erfaring fra Malene er dansk arkitekt og bidrar medom sterke og tekniske evner. Malene spesielt Sivilingeniør se, renere vann og jordsmonn, bedre høyere oginnen attraktive handlet åPhD skape rom for medvirkning og demokratiske prosesser, ikke minst gjennom den Sivilarkitekt –lokalklima, Lokalklimaekspert –opplevelsesverdi Ingeniør va-teknikk ligfase tilluft, realisering.

Siden 2014 har oppgavene stort sett vært relatert til

r oppdraget relevant for oppdraget egenskaper

Peter Bernhard Hanne Jonassen Kim Haukeland Paus

Kim Haukeland Paus PhD - VA-teknikk

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Vi møtes på Saltrød!

3

Innhold

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Innledning 05 Utfordringer og potensial 10 Analyse 14 Fire utviklingsmodeller for Saltrød 18 Visjon 22 Strategier 24 Helhetsplan 28 Bærekraftsstrategi 31 Gjennomføringsstrategi 56

4

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Innledning

5

?

Oppgaven Oppgaven med å utvikle Saltrød til et bydelssenter med et godt Helsehus er svært interessant.

Parallelloppdraget er første steg på veien før kommunens skal lage en områderegulering, og det skal bygges et Helsehus. Arbeidet vil være langsiktig og krevende. I vårt arbeid har vi derfor forsøkt å stille tre grunnleggende spørsmål som vi tror bør jobbes like mye med for å lykkes: 1. Hva er behovet på Saltrød?

2. Hvordan kan Saltrød bli et godt bydelssenter?

3. Hvordan kan helsehuset brukes best mulig for utviklingen av Saltrød?

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

I det videre arbeidet tror vi kommunen bør ha med seg alle disse tre aspektene. Hvis en ikke ser på utviklingen i et helhetlig perspektiv kan grepene en legger, og tiltakene en gjør, ikke treffe og gjøre utviklingen mindre vellykket enn man hadde håpet.

6

Fase 3 Bedömningsarbete

Workshop Hva er behovet på Saltrød?

Startmöte 18.01 Introduktion och

S

S

S

studietur

Nytt Stockholm centralstationsområde

Hvordan kan Saltrød bli et godt bydelssenter/lokalsenter?

Hvordan kan helsehuset brukes best mulig for utviklingen av Saltrød?

Fas 2

Inlämni

Bydelssenter eller helsehus?

Saltrød senter ligger der det ligger på grunn av en historisk god tilgjengelighet til veisystemet, og da det åpnet på 1980-tallet var det antagelig et attraktivt kjøpesenter etter den tids målestokk. Idag fremstår senteret tilårkommen, og området har et klart oppgraderingsbehov. Hvis en ser på gjeldende regulering for området var det engang planer om at Saltrød senter skulle bli et mye større senter, med mye flere parkeringsplasser.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

I forbindelse med ATP-arbeidet for Arendalsregionen har Saltrød blitt pekt ut sammen med mer eller mindre tilsvarende steder (His, Fevik, Nedenes) som framtidige bydelssenter. Erkjennelsen er at regionen må bli mindre bilbasert, at nye byggeområder ikke stadig kan legges på jomfruelig mark, og at det derfor er nødvendig å samle bebyggelsen i enkelte tettere områder.

7

Parallelt med dette foregår det store endringer i helsesektoren. Idag er eldrebølgen ”endelig” kommet etter å ha blitt varslet i lang tid, og vi vil få stadig flere eldre. Samhandlingsreformen overførte mer ansvar fra staten og sykehusene til kommunene, og dette legger et voldsomt press på kommunene særlig økonomisk. Dette er bakgrunnen for de ulike helsebygg som vokser fram rundt om i landet, med samlokalisering av ulike helsetjenester, og hvor Arendal kommune jobber med sin variant av et såkalt ”helsehus”.

Tilsynelatende er det derfor en god match når en av Arendal kommunes største investeringer noensinne - helsehuset - er foreslått plassert i et av kommunen viktigste byutviklingsprosjekt - bydelssenteret.

Saltrød senter og områdene rundt har helt klart et potensial for utvikling. Etter å ha jobbet med denne problemstillingen mener vi likevel det riktig å påpeke at dette er et krevende prosjekt, og mener det er viktig å gjøre kommunen oppmerksom på dette før nesten 1 milliard kroner investeres i området.

I arbeidet med denne oppgaven ser vi at det er en del premisser som blir svært viktig å ta tak i for at dette skal kunne bli bra.

1. Det første er at dette ikke nødvendigvis blir et bra bydelssenter ved å plassere et helsehus tett på.

Hvis en ikke tar tak i Saltrød senter, atkomstløsning, parkeringsarealer mv, så mener vi en sterkt bør vurdere om dette er riktig plassering av helsehuset.

For hva oppnår man om man ikke tar tak i dette som del av utbyggingen?

2. Videre så er det viktig for oss å presisere at det aktuelle området er en vanskelig tomt å bygge ut. Dette er et bilbasert senter, med lite urbane kvaliteter. Terrenget ligger lavt, og fremstår idag som en ”dump”. Topografien er slik at skrentene mot sør tar mye sol, og det er vanskelig å komme høyt nok slik at man får god utsikt. Kommunens eiendommer inkluderer en kolle som er det flotteste i området idag, og en myr som en helst bør unngå å bygge på i et miljøperspektiv. De aktuelle utbyggingstomtene en står igjen med mot fylkesveien har høy støybelastning, og kommunen eier heller ikke alle de aktuelle tomtene.

Vi mener derfor det er viktig å stille helt grunnleggende spørsmål om hvilke kvaliteter en skal forsøke å oppnå ved utbyggingen av Saltrød?

Hva skal den gi tilbake til området, og hvordan kan dette bli et bra bydelssenter i regionen? Det er også viktig å ta en grunnleggende diskusjon på om dette er bærekraftig både sosialt, miljømessig i tillegg til å vurdere de økonomiske aspektene. Hvis kommunen ikke er villig til å gjøre en innsats for å løse bydelssenterets utfordringer, men kun ønsker å bygge et helsehus mener vi kommunen bør ta en grundig diskusjon på om denne plasseringen er den beste for den største kommunale investeringen noensinne.

Flyfoto: Saltrød sett fra nordvest

Saltrød idag Hva slags sted er Saltrød?

Hva er folk på Saltrød opptatt av?

Saltrød ligger som en halvøy ut i Tromøysundet mellom Saltrødbukta og Neskilen. Saltrød er en bydel med mye flott grøntareal.

Mange av de som bor på Saltrød er stolte av å komme fra Saltrød og i spørreundersøkelsen kommunen har lagt ut beskriver enkelte stedet som ”fantastisk koselig”.

Saltrød senter ligger sentralt på halvøya og fremstår idag som et bilbasert mindre handelssenter hvor viktigste funksjon er KIWI-butikken. Senteret har behov for oppgradering og fremstår i dag i liten grad som et bydelssenter. Det har tidligere vært planer for å utvide senteret, men i dagens handelstruktur med mer virksomhet samlet på Krøgenes og Stoa så er Saltrøds rolle som handelssenter under press. Et viktig spørsmål er hvordan et slikt type senter bør og kan utvikle seg for å henge med i utviklingen.

Samtidig så sier andre at det er lite å finne på, og at området er dødt. Endel savner butikker, svømmehall, noe ungene kan finne på, og flere aktiviteter.

Andre føler seg utrygge på grunn kommunale trygdeboliger og savner møteplasser. Noen synes grillhytte og akebakken er viktige møteplasser, mens andre mener parken er lite brukt. Noen påpeker at det er et rånemiljø som samles på Saltrød.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Det er en rekke aktivitetstilbud i nærområdet.

Stueneshallen er tilrettelagt for håndball, basketball, volleyball, innebandy og badminton. Hallen har også en skytebane som leies ut til pistolklubber og skytterlag. Stuenes stadion inneholder kunstgressbane, løpebane for sprintøvelser, fasiliteter for kulestøt, høyde, lengde og tresteg, samt garderobebygg og kafé.

8

Ifølge levekårsundersøkelsene for Arendal har Saltrød noen sosiale utfordringer. Utdanningsnivået er litt lavere og arbeidsledigheten litt høyere enn i resten av Arendal. I ung-data undersøkelsene kommer det frem at endel barn og ungdom opplever at deres foreldre ikke har råd til å betale for fritidsaktiviteter.

Dagens tilbud: Senter, Stuenes stadion, Stuenes skole, matbutikk, Stueneshallen, park, treningssenter

Saltrød historisk Saltrød historisk Saltrød har vært sterkt preget av industriutvikling og arbeiderboliger i flere århundrer. På slutten av 1600-tallet var Neskilen gruver et av de viktigste jerngruveområdene i Norge som del av ”Arendalsfeltet”. Her var det flere hundre gruver, spesielt nær Arendal by, der gruvedriften tok til i Barbu på slutten av 1500-tallet, og i Øyestad, med sine kjente Lerestvedt og Bråstad gruver, samt på Tromøya. Arendalsfeltet leverte mer enn 70% av all norsk jernmalm frem til slutten av 1800-tallet.

Utskipning av malmen har nok foregått både fra Skibvik og Møllebukta. Møllenavnet skriver seg ikke fra jernmalmdriften, men fra senere utvinning og maling av feltspat.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Senere har også Saltrød vært preget av skipsbygging på Saltrød verft, og A/S Salterød Verft & Verksted eksisterte rundt første verdenskrig.

Stedet hadde som følge av verkstedsvirkomheten et tydelig arbeidermiljø der 1. mai var større enn 17. mai. Mange av arbeiderne arbeidet også på industribedriftene på Eydehavn, rundt to kilometer nordøst for Saltrød.

9

Ved å se på historiske kart kan en si at Saltrød i 1946 var mye mindre utviklet og for det meste skog og landbruksarealer. Fylkesveien og Skibvig ringvei lå der omtrent som idag. Fra den gang og frem til idag har området jevnt og trutt blitt utviklet med boliger, idrettsfunksjoner, næring, sosiale funksjoner mv. I kartgrunnlaget er området omtalt som Blaudemyr, noe som kan tyde på at dette er et opprinnelig myrområde som ikke bør bygges ned, og som kan være utfordrende å bygge på.

Saltrød senter Senteret åpnet sommeren 1985 som et ”minisenter” fordelt over to bygninger. I 1996 ble bygningene

bygd sammen og arealene ble utvidet slik senteret fremstår i dag. Senteret har over- og underetasje og god parkeringsdekning på flere sider av bygget.

Saltrød senteret betjener befolkningen lokalt, og inneholder idag Kiwi, Apotek, Pizzeria, treningssenter med mer.

1946 Jomfruelig mark

1950 Området dreneres

1963 Grøfta skaper forbindelse gjennom området

1985 Første del av senteret bygges, veien på fylling

2003 Senteret bygges til, bak senteret er det skapt et søkk i terrenget

2021 Fra kjøpesenter til bydelssenter. Kan forbindelsen gjenskapes?

Historisk utvikling av planområdet Det aktuelle området på Saltrød var i 1946 etter krigen opprinnelig landbruksmark. Kollen lå der som idag, men Skibvei ringvei hadde en litt annen trase.

I 1950 kan en se at jordbruksmarken har blitt drenert og grøftet tydeligere, slik at Møllebekken renner fra omtrent dagens senter og ut i Møllebukta.

I 1963 ser denne forbindelsen ut til å ha blitt ytterligere styrket.

I 1985 bygges første trinn av senteret ut som to bygg som ikke var koblet sammen. Samtidig ser vi at det er søppelfyllingsmasser ut i dagens parkområdet, og at Skibvig ringvei er lagt på en ny fylling som sperrer forbindelsen mot Møllebukta. Næringsarealene mot nord er også påbegynt.

I 2003 ser vi at første byggetrinn er utvidet slik at de to opprinnelige byggene er koblet sammen mot nordvest. Parkeringsarealene er også utvidet mot nord, og dagens park blir liggende som et søkk i terrenget. Næringsarealene mot nord er ytterligere utvidet.

2021 Idag er spørsmålet om en kan tilbakeføre noen av de historiske naturverdiene for å gi kvaliteter til området. Møllebekken, kollen, myra er eksempler på kvaliteter som kan brukes aktivt inn i framtidig utvikling.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Utfordinger og potensial

10

Oppvarming

Millioner tonn CO 2-ekvivalenter

12

10 8 6

4 2

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

0 2005

11

Klimakur: Grafen viser hvordan nedgang i klimagassutslipp skal gjøre at Norge når sine klimamål.

2010

2015

2020

2025

2030

Klimakrisen: Byutvikling er både problemet og løsningen Selv om det er mange tiår siden alvoret knyttet til utfordringene med verdens økosystemer ble allment kjent, har det ennå ikke ført til tilstrekkelig handling. I “World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice”, som ble utgitt i 2017, 25 år etter den opprinnelige advarselen til menneskeheten, har 15 364 forskere fra 184 land beskrevet hvordan vi ikke har klart å gjøre noe med de omfattende klimaendringene som ble beskrevet i 1992.

Klimaendringer betyr at det vil fortsette å bli mer ekstremvær, og at de ekstreme værtypene vil vare lenger. Det dreier seg om styrtregn, flom, tørke, kuldeperioder eller hetebølger.

Miljødirektoratet har lansert Klimakur 2030 beskriver hvordan Norge skal nå sine klimamål.

Reduksjon av klimagasser fra f.eks transport blir viktige tiltak.

Kommuneplanen Gjeldende kommuneplan for Arendal er utarbeidet med utgangspunkt i FN’s bærekraftsmål. Dette gir kommunen en bred tilnærming hvor de ønsker å se på helse, utdanning, likestilling, arbeid og økonomisk vekst, ulikhet, bærekraftige byer og samfunn, stoppe klimaendringene, liv under vann, fred og rettferdighet, samarbeid under ett. Dette gir

et godt utgangspunkt for en helhetlig tilnærming i å skape et godt bydelssenter for alle.

For arealdelen er kommunens visjon ”nærhet til alt”, og gjennom dette har de lagt 80/20 strategien hvor 80% av veksten skal plasseres i sentrum eller lokalsenter/bydelssenter som Saltrød. Dette innebærer en tanke om å redusere behovet for transport ved at en har nødvendige tjenester i lokalmiljøet, at flere reiser kan tas med gange, sykkel eller kollektiv og at strategien kan motvirke byspredning. Et annet mål er å ”sikre biologisk mangfold gjennom å sikre landbruks, natur-og

friluftsområder et juridisk vern i arealplanen.

Dette sikrer jordvern og bevaring av større sammenhengende naturmark”.

I kommuneplanen er senteret med omkringliggende grøntstruktur (kolle, myr) fått formålet blandet arealbruk. Hvis det var et voldsomt utbyggingspress på Saltrød kunne det vært argumentert med at en sparer grøntstruktur andre steder ved å bygge ned kolle og myr ved senteret. Men når det er store parkeringsareal, og næringseiendommer som trenger oppgradering vil det være naturlig å bruke disse arealene først hvis en skal følge opp kommuneplanen.

Barbu park: Ny park gir ny møteplass og aktiviteter. Et helt nytt byområde.

Et godt bydelssenter for alle Idag fremstår Saltrød som et bydelssenter som kun besøkes av de som har et ærend på senteret. Vi tror det er et potensiale for å løfte Saltrød slik at det blir et godt bydelssenter for alle på Saltrød.

Vi tror bydelssenteret kan tilføre:

+ Bydelsliv Et bydelssenter der mennesket står i sentrum, planlagt fra øyehøyde. Her skal det være plass til både aktivitet, sosialisering, og rekreasjon.

+ Aktiviteter På Saltrød skal det være et variert tilbud av aktiviteter. Bydelssenteret skal tilføre nye aktiviteter og samle eksisterende kvaliteter. Bydelssenteret skal legge til rette for aktivitet, lek, og utfoldelse for hele befolkningen.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

+ Samskaping og involvering

12

I planleggingen av Saltrød bør befolkningen, organisasjoner og næringsliv aktivt involveres i etableringen av det nye bydelssenteret, og til å forme hverdagen i det nye bydelssenteret på sine egne premisser. Kommunen går foran og organiserer nye måter i stedsskapingsprossen og i byutviklingen.

+ Bærekraft Saltrød kan bli et forbilde innen bærekraftig byutvikling av et bydelssenter/lokalsenter i løpet av de neste 5 årene.

+ Byøkologi Nye Saltrød vil kunne berike økologi lokalt ved å tilføre naturmangfold på land, og ved å ta vare på myr, kolle og andre naturverdier.

+ Hverdagsmøteplass i øst

Saltrød kan bli et sted og møtes i det daglige for befolkningen i nærområdet. Om det er for å handle på butikken, leke på lekeplassen, eller å gå tur. Alt

kan gjøres fra Saltrød bydelssenter.

+ Varierte boliger og gode nabolag Saltrød skal være et godt sted å bo. Eksisterende og nye nabolagene skal ha tilgang til gode fellesarealer.

I bydelssenteret skal det settes av arealer til barn og ungdom, men også til andre grupper, f.eks eldre.

+ Livsløpsbydel Saltrød skal være et sted å bo hele livet med boliger for alle og gjennom hele livet. Kommunen blir med på nye måter å utvikle fremtidens nabolag.

+ Realisering av Helsehuset Ved å skape et samlende helsehus utvikles bydelssenteret som et tydelig knutepunkt i regionen.

+ Tilgang til grønt og blått Saltrød bydelssenter vil gi økt tilgang til blågrønn struktur i nærområdet. På Saltrød skal det være rause offentlige arealer; aktivitetspark, skog, og tilgang til sjø.

+Redusert bilbruk og økt gang,sykkel,kollektiv Saltrød skal bli et bydelssenter der gange, sykkel og kollektiv er foretrukne reisemiddel. Det bør settes av store areal der man kan ferdes i et trygt og i et nesten bilfritt miljø.

+ Nyskapende arkitektur Byggingen av helsehuset, nye boliger og oppgradering av senteret vil gi muligheten for å skape et mye vakrere Saltrød.

Et godt bydelssenter for alle Hvis vi klarer alt over tror vi Saltrød kan bli et godt bydelssenter. La oss komme igang!

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Helsehuset: folkehelse til alle

13

Hva er et helsehus?

Det er ikke helt klart hva helsehuset på Saltrød skal inneholde, eller om det i det hele tatt skal hete helsehus. Et helsehus er et bygg hvor en samler flere helsetjenester for å skape større fagmiljø og redusere driftskostnader. En rekke helshusklynger er etablert og nye er under utvikling. Det foreligger ingen kriterier for når helshusbegrepet kan benyttes – praksisen varierer fra sted til sted. Noen steder innebærer dette at et helsehus nærmest er et minisykehus, men ingen faste botilbud. Andre steder er det snakk om sykehjem med et utvidet tilbud.

På Saltrød har vi inntrykk av kommunen i løpet av prosessen nærmer seg mer et sykehjem med et noe utvidet tilbud.

Å lokalisere helsehus og andre publikumstilbud med lett tilgjengelighet og sammen med andre servicetilbud er i utgangspunktet en god ide. Da kan dagsenter, frisør, terapibad, fysio, legetjenester og cafe ligge samme sted som butikk og apotek. Men det er også viktig å tenke på at de som skal bo i helsehuset skal ha en fin tid mens de venter på siste solnedgang.

Hvem skal helsehuset være for?

Derfor er det også viktig å spørre seg hvem helsehuset skal være for. Et helsehus av typen det ligger an til på Saltrød vil med all sannsynlighet være befolket av beboere med stort omsorgsbehov.

De vil være gamle, skrøpelige, og mange vil også

være demente. Vi tenker derfor at en bør tenke nøye igjennom om de positive effektene med sentral plassering i bydelssenteret er større enn fordelene ved å plassere helsehuset litt mer skjermet. Det er f.eks en stor ledig tomt ved siden av Saltrød skole som har bedre sol og utsiktsforhold, og som har mindre støyutfordringer fra fylkesveien.

Livsløpsbydel Gjennom livet endrer behovet for bolig, aktivitetstilbud og tjenester seg radikalt. En småbarnsfamilie ønsker kanskje stor plass med hage som barna kan leke i. Andre ønsker mer lettstelte løsninger, mens andre igjen vil at alt det praktiske håndteres av et borettslag, og ønsker f.eks

parkering med heis i kjeller. Med andre ord vil en variasjon i boligtyper gjøre det mulig for ulike folk å bli boende på Saltrød, men hvor det er mulig å skifte sted å bo etter situasjon. Vi tror at det å skape en ”livsløpsbydel”, med boliger, aktivitetstilbud og tjenester som er tilpasset beboere i ulike livsfaser vil være en stryke for Saltrød, og kan danne modell for utviklingen av andre bydeler og bydelssentre i Arendalsregionen. For å skape et tilbud som kan være attraktivt gjennom hele boligkarrieren tror vi derfor at flere leiligheter og rekkehus kan være fint på Saltrød, men da mener vi disse må ha minst like gode bokvaliteter som eneboligene som er i området idag. Tilsvarende må aktivitets- og tjenstetilbudet bli så attraktivt at de står på egne ben.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Analyse

14

Bydelssenter analyse Kollektiv

Ved Saltrød passerer busslinje 101 Grimstad Eydehavn med 30 min avganger, med noen ekspressruter i rushtrafikken. I tillegg går linjer fra senteret til Staubø og Tvedestrand (151) morgen og kveld, og skolebuss 1922 mot Nesheim og Sagene/Voie og skolebuss 1951 landsida - Flosta ved skolestart/slutt.

Gangavstand kollektivknutepunkt

Ifølge analysen i ATP har de sentrale områdene kort gangavstand, mens det meste av Saltrødhalvøya kan nås innen en teoretisk gangavstand på 10 min.

Her er det et potensiale for å utbedre ganglenker og turveier for å bedre tilgjengeligheten.

Støy

Støykartet er hentet fra SVV sin kartlegging av støysonekartlegging av riks og fylkesveier.

Kartet viser at store deler av Saltrød ligger i rød og gul støysone. Dette må tas hensyn til i videre prosjektering.

Kollektiv

Gangavstander kollektivkuntepunkt

Støy

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Fortettingspotensiale

15

I forbindelse med ATP ble det konkludert med at; Området bør videreutvikles med boliger og bydelsfunksjoner tilpasset lokalmiljøets behov.

Generell fortetting og boligfornyelse innenfor eksisterende boligområder. Forbedre tilgangen og kvaliteten på friluftsområder ved sjø og land.

Tilrettelegg for nye sosiale møteplasser.

Mørfjærkilen Neskil Jerngruver

Turstier

Det er en del turstier i området, men idag er Skibvig ringvei kanskje viktigste turforbindelse. Det er behov for å knytte halvøya bedre sammen. I vest er det tilgang mot bymarka.

Tilgang til sjø

Det er behov for bedre tilgang til sjø. Både Mørfjærkilen og Møllebukta. Idag er Paulus holme badeplass, med Frisøya som mulighet med båt.

Fortettingspotensial

Turstier

Tilgang til sjø

Møllebukta

Nærmiljø analyse Arealbruk, parkering og funksjoner

Viktige funksjoner i området er Saltrød senter, Stuenes skole og Stueneshallen, Liatunet bo- og omsorgssenter. Rundt senteret brukes svært store arealer til parkering og trafikk.

Omsorgssenter

Gangforbindelser

Det er mangelfulle og tildels utrygge gangforbindelser rundt Saltrød senter idag.

Skoleveien har fortau, men endel elever må krysse fylkesveien med stor trafikk.

omsorgssenter

Butikker

gå på kjørevei

Bilparkering

kryssing av parkering bukta

handelssenter

kryssing av vei

Bilparkering

Bussholdeplass

kryssing av parkering

gå på kjørevei

Lokalklima

Fremherskende vindretning er fra sørvest om sommeren og nordøst om vinteren. Overvannet dreneres ned nord for senteret og ut i Møllebukta delvis i rør.

Friluftsområder og topografi

flerbrukshall

skole skole

Arealbruk, parkering og funksjoner

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Store områder tett inn på bydelssenteret er klassifisert som friluftsområder med svært høy verdi i ATP-arbeidet. Området er småkupert med høydeforskjeller mellom kote + 6 og +31 internt.

Dette gir utfordringer for utbygging og med tanke på sol.

16

Forurensing

Det er registrert forurenset grunn i parken, det er ikke avklart om dette legger hindringer på fremtidig bruk av området.

Lokalklima

+24

Eiendomsforhold

Kommunen eier det som idag er friområder, men har også kjøpt opp noen tomter langs fylkesveien.

Saltrød senter eier senteret med tilhørende parkering. Ellers er det private boligtomter, og noen næringseiendommer langs fylkesveien.

Gangforbindelser

+6

+14

+11

+7

top +22 +16 +6

+11

+7 forurenset +24

+31

+22

Friluftslivsområder og topografi

Eiendomsforhold

Forurensing

Solstudier Sol og skyggeforhold

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Området har krevende sol og skyggeforhold med høyden sør for senteret som kaster skygge på store deler av området om vinteren og på ettermiddag/ kveld høst og vår. Mot fylkesveien er det bedre solforhold på vinteren.

17

21. Des 12.00

21. Juni 09.00

21. Juni 12.00

21. Juni 18.00

21. Mars 09.00

21. Mars 12.00

21. Mars 18.00

18

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

4 utviklingsmodeller for Saltrød

Bydelssenter og helsehus Bydelssenterets og helsehusets rolle I oppgavebeskrivelsen og gjennom prosjektperioden har vi erfart at det blir viktig for Arendal kommune å ta en grundig diskusjon om hvilken rolle bydelssenteret og helsehuset skal ha. Skal tilbudet henvende seg til en større region, eller skal de først og fremst være et tilbud lokalt på Saltrød. Et helsehus kan bli et tilbud for en større region mens dagens senter først og fremst er et lokalt tilbud.

Sykehjemsplasser

Kafe Fysioterapi

Program og funksjoner

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

I diagrammet til høyre er det illustrert en del funksjoner som er naturlig å tenke seg i bydelssenteret og i helsehuset. Mange av tilbudene kan overlappe. Samtidig er det flere utfordringer ved å plassere basisfunksjonene i helsehuset med sykehjemsplasser og omsorgsboliger samlokalisert med andre funksjoner. Helsehuset har sterke krav til primære oppgaver med beboere med store omsorgsbehov. Selv om det er mange historier om sykehjemsbeboere som er ensomme og kjeder seg, er det ikke sikkert at løsningen er å plassere et helsehus i et bydelssenter. F.eks kan kanskje en samlokalisering med en barnehage være vel så god.

19

Alternative utviklingsmodeller

Aktivitetssenter

Velferdsteknologi

Kulturarenaer/møteplasser Apotek

Felles areal

Som vist i diagrammet til høyre så har bydelssenteret og helsehuset tilsynelatende flere mulige synergieffekter. På neste side diskuterer vi 4 (5) ulike alternative utviklingsmodeller som ulike eksempler på ulike tankeganger, som gir ulike synergieffekter.

Sansehage/hager

Utvalgsvarer

Treningssenter

Tannlege

Lege Kjøkken og vaskeri

Omsorgsboliger

Stuenes skole

Svømmehall

Terapibad, spa

Boliger

Barnehage

Frisør

Lekeplass

Næringsvirksomhet

Restauranter Dagligvarer

Fotpleie

Helsehus

Bydelssenter

Alternative utviklingsmodeller

Boliger Boliger

Boliger

Boliger

Parkering

Helsehus Svømmehall

Næring

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom 20

Barnehage

Helsehus Svømmehall /kjøpesenter Parken

Torget

Torget

Torget

Torget Næring

Barnehage

8-tallsparken

Parken

8-tallsparken

Svømmehall Barnehage

8-tallsparken

Boliger 8-tallsparken

Boliger

Boliger Næring

Boliger/næring Svømmehall Torget

Helsehus

Helsehus Boliger/ barnehage

Svømmehall

Parken

Næring

Barnehage

Næring

Parken

Parken

A Helsehøyden

B Helsekjøpesenter

C1 Helselandsbyen

C2 Helsekvartal

D Helse og oppvekst

”Helsehøyden” er tanken om å bygge helsehuset der kommunen har tomt. Altså på kollen sentralt i området. Dette vil innebære å sprenge kollen og lage et nytt terreng. Rundt helsehuset etableres det en grønn parksituasjon. Helsehuset blir endel av bakken mot Skibvig ringvei, og på toppen blir det utsikt til sjøen.

I denne modellen bygges helsehuset og kjøpesenteret sammen til ett ”Helsekjøpesenter”. Helsehuset og senteret danner en felles base med publikumsrettede funksjoner.

Svømmehall, barnehage, treningssenter blir del av denne pakka.

Her bygges helsehuset tett på senteret og danner sammen et bydelssenter rundt et felles torg. Rundt torget kan svømmehall og barnehage plasseres både som del av helsehus eller senter. Helsehuset trapper seg oppover med utsikt til sjø fra toppen. Danner skjerm fra vegstøy. Med ”Helselandsbyen” kan grønne friområder bevares, samtidig som bygget tar tak i flere av utfordringene i bydelssenteret.

Denne løsningen kan gi store positive konsekvenser uten endringer av dagens senter.

Helsehuset bygges mot senteret hvor tilbygget rives slik at det dannes et nytt torg mot atkomsten. Rundt torget kan svømmehall og barnehage plasseres både som del av helsehus eller senter.

Bydelssenter samles rundt dette.

Helsehuset trapper seg oppover med usikt til sjø fra toppen. Danner skjerm fra vegstøy. Med ”Helsekvartalet” kan grønne friområder bevares, samtidig som bygget tar tak i flere av utfordringene i bydelssenteret. I løsningen er det lagt opp til en betydelig utvikling av dagens senter.

Et siste alternativ er å vurdere plasseringen i et litt bredere perspektiv.

Fortsatt på Saltrød, men ikke låst til å være innenfor avgrensningen av det som er planlagt å bli bydelssenteret. F.eks er det en ledig tomt rett ved Stuenes skole.

Utfordringen med denne løsningen er at en sprenger bort noe av det fineste i området idag, uten å tak i utfordringene i bydelssenteret. Helsehuset bidrar i liten grad til oppgradering av senteret, og en er avhengig av betydelige investeringer rundt senteret for å løfte området.

Løsningen gjør det vanskelig å etablere en god og sentral møteplass for området.

Med ”Helsekjøpesenteret” kan grønne områder bevares, helsehuset brukes for å oppgradere bydelssenteret, og gir et totalombygd senter.

Boliger foreslås bygget mot fylkesveien, der de har lett tilgang på nødvendig infrastruktur, og får sol og direkte kontakt med 8-tallsparken. Løsningen kan bli utfordrende med støy fra fylkesveien.

Utfordringen med ”Helsekjøpesenteret” vil være at kommunen gjør seg veldig avhengig av utviklingen av senteret, noe som gir mye større risiko i gjennomføringen.

Boliger foreslås bygget mot fylkesveien, der de har lett tilgang på nødvendig infrastruktur, og får sol og direkte kontakt med 8-tallsparken. Kan bli utfordrende med støy fra fylkesveien. ”Helselandsbyen” gir et nytt bydelssenter, men gjør at kommunen blir avhengig av deler av senterets tomt for videre utvikling. Dette gir gjennomføringsrisiko.

Boliger foreslås bygget mot fylkesveien, der de har lett tilgang på nødvendig infrastruktur, og får sol og direkte kontakt med 8-tallsparken. Kan bli utfordrende med støy fra fylkesveien. ”Helsekvartalet” gir et nytt bydelssenter, men gjør at kommunen blir avhengig av deler av senterets tomt for videre utvikling. I tillegg forutsetter alternativet en relativt stor utvikling av dagens senter.

Dette gir gjennomføringsrisiko.

Denne tomta er kommunalt eid, har gode solforhold, og har mindre problematikk med støy.

I en slik modell kan en jobbe med å optimalisere skole og helsehus som et offentlig tilbud på Saltrød med nye typer synergieffekter mellom ulike kommunale tjenester.

I dette alternativet vil det kunne bli flere boliger og arbeidsplasser ved senteret.

Helselandsbyen Anbefaling

Vår anbefaling er å jobbe videre med ”Helselandsbyen”, og mener dette er den beste modellen for framtidig utvikling av Saltrød bydelssenter.

Gjennom å plassere helsehuset tett på senteret kan en oppnå de ønskede synergieffektene for bydelssenteret samtidig som det kan bli et bra helsehus, og en tar vare på og videreutvikler de fine grøntarealene. Vi tror en må bruke helsehuset til å tydelig peke på en endring av området, og at den første investeringen må gi maksimal effekt.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Samtidig muliggjør en slik plassering at senteret består omtrent som idag i en periode, men at det gradvis transformeres. Sammen skaper senteret og helsehuset et felles torg; Saltrød-torget.

Saltrødtorget sammen med 8-tallsparken vil skape hele områdets møteplass. Her blir det mulighet for handel, helsetjenester, aktiviteter, lek for folk i alle aldre.

21

Hvis det ikke er ønskelig å bygge tett på senteret for å satse på utviklingen av bydelssenteret, mener vi alternativ D kan være et godt alternativ.

Boliger

Helsehus Barnehage Torget 8-tallsparken Boliger Næring

Svømmehall

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Visjon

22

Visjon: Vi møtes på Saltrød!

Visjon

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Vår visjon for Saltrød er at bydelssenteret skal bli en møteplass for hele bydelen. Idag er senteret et bilbasert bygg, og det få steder å oppholde seg utenom inne på butikkene. I framtiden skal bydelssenteret bli et sted folk drar for å henge, leke, trene, ta en kaffe, besøke en bekjent på helsehuset i tillegg til å gå på butikken.

23

Saltrød bydelssenter skal være et sted for alle generasjoner med et torg og en park tilrettelagt for alle. Det skal være en miks av boligtyper, flere typer arbeidsplasser, og et variert aktivitetstilbud.

Vår visjon er at folk skal ønske å si: - Vi møtes på Saltrød!

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Strategier

24

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Regionale strategier

25

Bærekraftig mobilitet

Saltrød som destinasjon

Flere skal bruke bussen, enklere gang- og sykkelforbindelser, mindre bruk av bil.

Tilrettelegg for publikumsrettede funksjoner, møteplass, aktiviteter.

Helhetlig helsetilbud

Attraktivt nabolag

Helsehuset som viktig del av kommunens helsetilbud, mer enn et sykehjem.

Et godt sted å bo og jobbe, miks av boliger og arbeidsplasser.

Bydelssenter strategier

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Forbind på tvers

26

Skap forbindelse fra sjø til sjø med ny tunnel, Saltrødtorget, og parkarealer.

Bring vannet fram Bruk overvannet som en ressurs inn i området, og knytt mot badeplasser ved sjøen.

Knytt området sammen Knytt bydelssenter sammen med skole, helsehus, turområde og sjø gjennom å etablere “Sjørunden”, som supplerer Skibvik ringvei som turveisystem.

Utnytt friluftsområder Gi tilgang til friluftsområder av høy verdi og synliggjør kulturarv i området. Bevar friluftsverdiene i området.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Nærmiljø strategier

27

Skap nabolag

Prioriter myke trafikanter

Lag Arendals fineste møteplass

Bydel for alle

Delprosjektene i området skaper unike nabolag som sammen bidrar til et sterkere bydelssenter.

Gjør det enkelt å reise som gående, syklist eller med kollektiv. Knytt sammen gangveier, lag et mobilitetspunkt, og lag alternativer til bilen.

Skap Saltrødtorget og 8-tallsparken. Sammen danner de et grønt og aktivt hjerte på Saltrød. Dette kan bli Arendals fineste møteplass.

Inviter inn alle på Saltrød til å bruke bydelssenteret og helsehuset. Skap møteplasser, aktiviteter, boliger og tilbud for hele befolkningen.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Helhetsplan

28

Helhetsplan XL Neskilen

Helhetsplanen XL Helhetsplanen XL viser situasjonen når hele Saltrød er ferdig utviklet med nytt senter, helsehus, Saltrødtorg, 8-tallsparken, møteplasser, grøntstruktur, gater, nabolag, næringsområder, friluftsområder mv.

Lia barnehage

Circle K

Mørefjær

Eydehamn

Saltrød bo- og omsorgssenter

Det nye Saltrød danner en halvøy som har ”alt”; et bydelssenter, gode nabolag, en rik grønstruktur og gode offentlige tilbud.

Helsehus Badeplass Saltrødtorget Saltrød Senter Reisetorget

Bydelssenteret blir liggende sentralt på halvøya og knytter sammen tilliggende boligområder, grønnstruktur og aktiviteter.

Barnehage

Mølletråkket

8-tallsparken

Møllebukta Møllebekken

Mørfjærkilen

Frisøya

Idrettshall

Neskil Jerngruver

Stuenehallen

Vestre

Stuenes skole

Hellesund

Stokken kirke

Hellesundåsen

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Stuenes Stadion

29

Skibviga

Saltrødbukta

Flatefjell

Trulsholla

Gallevika

Drømmevika Naturbarnehage

Ko g n s h a v n Paulus Holme

Situasjonsplan XL

Helhetsplan L

Solskrenten boliger

Saltrød bo- og

Lekeplass

omsorgssenter

kjørbar sti ind her

Parsellhager

Aktivitetspark

Helsehus

drivhus

Myr landskap

Brygge

Helhetsplanen L Helhetsplanen L viser situasjonen rundt Saltrød bydelssenter. Planen viser ferdig utbygd situasjon, og vil måtte utvikles over tid.

Senteret vil ligge som idag, men bli kraftig utviklet med nye boliger og næringsarealer. Boligene får uteareal på taket av senteret. Rundt senteret er det et nytt kjøremønster hvor parkeringen til senteret bygges under deler av senteret, mens det fortsatt vil være mulig å kjøre rundt senteret, slik at det fortsatt er mulig kortidsparkering og varelevering på bakkeplan. Denne kjøreløsningen gir også atkomst til det nye helsehuset som kan anlegges med parkeringskjeller etter behovet for området.

Innkjøringen fra fylkesveien er ryddet opp slik at det første som møter en er et ryddig reisetorg for buss og taxi, mens senteret får parkering i kjeller.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Ved reisetorget etableres tak som kan brukes til å vente på buss, eller som torgareal i helgene. Det er lagt opp til to bussplasser, og oppstilling for taxi.

Mot sør etableres et mobilitetspunkt med parkering for sykkel, sykkelbutikk/verksted, utleie av elsparkesykler, transportsykler m.m

30

Helsehuset ligger nordøst for senteret, delvis på kommunal grunn, delvis på privat grunn.

Bygget er delt opp i hensiktsmessige bogrupper, og kan inneholde både sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I basen er det cafe, opptreningssenter med terapibad, frisør, aktivitetssenter. På avtrappede tak er det et taklandskap med grønne tak, drivhus og solceller.

Mellom senteret og helsehuset ligger Saltrødtorget, møtestedet for hele bydelen. Mot bebyggelsen er det brede kantsoner for aktivitet og opphold.

Sentralt på torget samles vann fra tak og resten

av området i Møllebekken som renner fra Saltrødtorget, gjennom 8-tallsparken og ned mot Møllebukta.

Sansehage Parkering

Universelt utformet Uteservering

Saltrødtorget Saltrød Senter

Saltrødtorget blir sammen med 8-tallsparken Arendals fineste møteplass. 8-tallsparken opparbeides med et sammenhengende turveinett med treklopper. I den søndre delen av parken legges ulike funksjoner og aktiviteter som pumptrack, volleyballbane, bordtennis, petanque, sjakk, naturlekeplass, gapahuk mm. I den nordlige delen av parken bevares kollen og myra. Det legges et universelt utformet stisystem på treklopper/broer som bevarer naturen, og gir tilgang til toppen av kollen uten å ødelegge eksisterende kvaliteter.

Uteservering

Møllebekken Tunnel

Mølletråkket

Lekeplass

Volley

Reisetorget

Barnehage

Parsellhager Sykkelbutikk/verksted

Lekeplass

Bordtennis

Pumptrack

8-tallsparken

Varelevering

Grill

Petanque

Sjakk

Naturlekeplass Gapahuk

Bakkeboligene

Hellesundåsen

Akebakke sti her

Idrettsanlegg Planlagte Sandås boliger

Mot parken legges en barnehage som blir med på aktivisere området, og som tilfører en lekeplass som kan benyttes av alle utenom barnehagen åpningstid.

Fra 8-tallsparken, mot Møllebukta åpnes en undergang under Skibvig ringvei som åpner den terrengskåla parken idag er, dette gjør at Møllebekken kan følges hele veien fra Saltrød senter til Møllebukta, og at det åpnes en ny turveiforbindelse fra bydelssenteret til sjøen.

Utsiktspunkt

Stueneshallen

Stuenes skole

Mot nordøst og sørvest utvikles nye boligområder; Solskrenten og Bakkebygrenda. Sammen med nye boliger planlagt ved gamle Stokken skole vil det tilføres mange nye boliger i bydelssenteret.

Ved Stuenes skole er det lagt inn en ny idrettshall.

Denne er vist som en ishall, men kan også være andre typer idretter. Vi mener også denne tomta kan være en reservetomt, hvis en ikke klarer å få til en god løsning for helsehuset slik det er vist i helhetsplanen.

Illustrasjonsplan L

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Bærekraftsstrategier

31

32

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Byliv Bysystem Byform

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Byliv

33

Byliv og sosial bærekraft Sosial bærekraftige Saltrød Det vil være utfordrende å skape et yrende byliv på et lite sted som Saltrød. Derfor bør det jobbes aktivt med å dyrke fram områder som blir attraktive møteplasser. For å bidra til gode vekstvilkår for et sosial bærekraftig Saltrød foreslår vi en tredelt strategi:

med nærmiljøfunksjoner som naturlig binder folk sammen og som tilrettelegger for deltakelse og fellesskap på mange ulike nivåer. Det bør også være rom for mange typer arbeid og sysler. Robuste og produktive nabolag er nabolag der man kan bo, arbeide og leve et rikt og meningsfullt liv, nå og i fremtiden.

Mennesket i sentrum

En bydel for alle

Et sosialt bærekraftig bydelssenter er forankret i menneskers behov, interesser og ulikheter. For å kunne legge til rette for et godt sted å bo, jobbe og oppholde seg må man vite hvem man planlegger for, hva disse er opptatt av, og hvordan man best skaper rammene for deres utfoldelse. Kunnskap, samarbeid og inkludering i utvikling- og planprosessen gir bedre forutsetninger for å lykkes med å skape gode steder.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Attraktive og aktive nabolag

34

Sosialt bærekraftige nabolag er robuste nok til at mennesker med ulike behov og preferanser skal kunne fungere og trives der hele livet. Da må barn, unge, voksne og gamle ha tilgang til sosiale nettverk og muligheten til å ha noe meningsfullt å drive med.

Det er viktig å skape gode rammer og møteplasser

En god bydel bør ha rom for forskjellige mennesker i ulike livsfaser og med varierende sosioøkonomiske forutsetninger. Det bør også gis mulighet for å leve miljøvennlig og bærekraftig. Lik tilgang til områdets herlighetsverdier, gode varierte offentlige byrom ute og inne og god sosial infrastruktur er viktige forutsetninger.

Attraktivt og aktivt bydelssenter

Sosial bærekraft

Utvikling av en ny bydel gir en unik mulighet for å tilrettelegge for variasjon i boligtyper, innovative modeller for eierskap og mulighet for alternative boformer. Utforskning av virkemidler og ulike former for offentlig/privat samarbeid bør undersøkes for å oppnå målet om sosialt bærekraftige bo-områder.

Selvrealisering Anerkjennelse Sosiale behov Sikkerhetsbehov Fysiske behov

En bydel for alle

Mennesket i sentrum av stedsutviklingen

Selvrealisering Anerkjennelse

Mennesket i sentrum

Sosiale behov Sikkerhetsbehov Fysiske behov

Mennesket i sentrum av stedsutviklingen

Lokale behov I forbindelse med utviklingen av Saltrød bydelssenter har kommunen tidligere kjørt en medvirkningsprosess som blant annet resulterte i en enkel parkopparbeidelse, og kart med videre planer for grønnstrukturen. Dessverre har det vært endel hærverk i parken, og det lyktes ikke helt med intensjonene i medvirkningsprosessen. Likevel mener vi denne prosessen hadde stor verdi, og at det er viktig å holde fast i de lokale behovene når kommunen jobber videre med utvikling av Saltrød.

Med byggingen av helsehuset er det plutselig et helt annet tidspress for utviklingen av området, og en egen organisasjon som kommer inn med fokus på gjennomføring av dette prosjektet.

I denne situasjonen tror vi det blir viktig å ta et steg tilbake å spørre seg hva behovene på Saltrød er idag, og hvordan en legger tilrette for de framtidige beboerne i boliger, helsehus og de som skal jobbe på Saltrød.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Stedsutviklingsprosess

35

For å lykkes med utviklingen av Saltrød bydelssenter bør kommunen legge til rette for en stedsutviklingsprosess der en sørger for å involvere

befolkningen, organisasjoner og næringsliv på en god måte. Vi tror det er nødvendig med mer enn muligheten til å uttale seg til noen høringer, og tror det krever en dedikert organisasjon som vi foreslår blir ledet av en stedsutviklingsskoordinator.

Som del av prosessen utvikler kommunen en digital medvirkningsplattform med informasjon og mulighet for å uttale seg. Koordinatoren får kontor i området, og vil involvere seg i utbyggingsprosjekt, midlertidige og langsiktige tiltak.I Norge er det eksempler på tilsvarende aktiv rolle f.eks i områdeløftene i Groruddalen, men tilsvarende organisering er blitt gjennomført i en rekke land.

Piloter Utvikling av bydelssenter er krevende, og tror det er viktig at kommunen bruker dette prosjektet til å teste ut ulike piloter både for å teste hva som funker på Saltrød, men også for å se hva kommunen kan lære av dette stedet når kommunen skal igang med å utvikle andre bydelssenter. Dette er en metode å jobbe etter som f.eks resulterte i Verdensparken på Furuset. Vi foreslår pilotene under som et utgangspunkt for pilottenkningen, så kan kommunen supplere og justere prosjektene etterhvert som prosjektet skrider frem.

Kart piloter

* *

Stedsutviklingskoordinator: Den nye stedsutviklingskoordinatoren på Saltrød?

Pilotprosjekter: Oversikt over foreslåtte pilotprosjekt, beskrevet på neste side.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom 36

1. Bydelssenterkontoret

2. Helsehuset

3. Saltrød torg

4. Konkurranse fremtidens bolig

Som del av senteret foreslår vi å etablere et kontor som fasiliterer utbyggingen og medvirkningen.

Her holder stedsutviklingskoordinatoren til. Her samles folk til eventer og arrangementer. Her er det opplegg for barn og ungdom. Her kan en leie seg en transportsykkel, eller få hjelp til å dyrke økologisk mat. Som del av senteret bør det være en gjenbruksstasjon. Blidet er fra aktivitetshuset K1 som er blitt en viktig møteplass som del av områdeløft på Tøyen i Oslo.

Helsehuset skal bli noe mye mer enn et tradisjonelt sykehjem. Her møtes folk på tvers av generasjoner, og her er alle velkomne. Kafe, frisør og helsetjenester inviterer ulike brukergrupper, det samme gjør terapibad/spa med badetilbud og treningsfasiliteter. Bildet viser barnehagebarn på besøk på et sykehjem, dette kan være gøy og helsefremmende for alle.

Saltrød torg skal bli det første torget i Arendal utenfor sentrum som blir en skikkelig møteplass.

Torget skal bli stedet der folk på Saltrød går for å treffe andre, handle, gå på spa, går tur, eller ta seg en kaffe. Bildet viser nye Ålgård sentrum i Gjesdal som vant Statens pris for byggkvalitet i 2019. Ålgård har fått en rennessanse med nytt torg, kanalpark, elvepark, gangsti m.m.

Det er behov for å utvikle nye innovative boliger tilpasset fremtidens bydelssenter. Derfor bør det arrangeres en (arkitekt-) konkurranse som fremmer helhetlige bærekraftige løsninger både miljømessig, sosialt og økonomisk. Bildet viser vinnerforslaget i konkurransen ”recipe for future living” på Stovner i Oslo, som Asplan Viak vant sammen med MAD og flere.

5. 8-tallsparken

6. Reisetorget og mobilitetspunkt

7. Taklandskapet, dyrking og overvann

8. Saltrød kunnskapssmelteri

Parken vil bli et samlingspunkt på Saltrød med et tilbud for alle. Et universelt utformet stinettverk gjør at alle kan komme seg rundt i parken. Rundt nettverket legges det funksjoner og aktivitetstilbud for ulike brukergrupper; pumptrack, lekeplass, grillplass, Møllebekken, spisbare vekster m.m.

Bildet viser Verdensparken på Furuset i Oslo der Verdensplassen er et lekeområde med vannspeil og annen moro.

Målet for Saltrød er at flere skal reise med gange, sykkel og kollektiv. Da er det behov for å legge bedre til rette for disse trafikantgruppene. Derfor bør Reisetorget utvikles til et mye hyggeligere sted å reise, samtidig som det legges bedre til rette for reiser med mikromobilitet; sykkel, sparkesykkel, lastesykler, el-bil pool etc. Bildet er fra Nørreport stasjon i København, en travel stasjon hvor takkonstruksjoner skaper innganger og oppholdssoner.

Gjennom å legge til rette for grønne tak, urban dyrking, og en helhetlig overvannshåndtering, kan det jobbes både med miljøtiltak samtidig som befolkningen involveres. Gjennom dyrking i sine bo-områder, ved å se at området henger sammen økologisk, og ved at folk får en forståelse for at området er knyttet på de naturgitte kvalitetene på Saltrød. Bildet er fra Vega scene i Oslo, prosjektert av Asplan Viak, med et innovativt grønt og byøkologisk tak som samler overvann.

Saltrød smelteri eksisterte fra 1908-1939. Vi foreslår å skape et nytt ”kunnskapssmelteri” tilpasset vår tid som del av senteret hvor ulike næringer, arbeidsplasser, og kunnskapsbedrifter kan samles.

Her kan det være alt fra rørleggerbedrift, til coworking arealer, til hjemmekontorplasser, til kontorer for ansatte ved batterifabrikken. Bildet er fra Vollebekk fabrikker, et midlertidig sted for utvikling og løsninger innen gjenbruk, reparasjon og grønn produksjon.

Attraktivt og aktivt bydelssenter Et bydelssenter kan bare bli vellykket hvis mennesker bruker området. At befolkningen trives enten de bor, jobber, går på skole, eller bruker området på fritiden er en viktig forutsetning for å lykkes. Saltrød har i overkant av 3000 mennesker i sitt nærområde, og alle bør kunne finne sin plass i bydelssenteret.

Aktiv bydel Saltrød er allerede et område som tilbyr mange aktiviteter til befolkningen; Stuenes skole, Stueneshallen, Stuenes stadion, turløyper, Frisøya etc. Etterhvert som bydelssenteret utvikles vil det kunne bli hjertet som binder sammen alt området har å tilby.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Som del av utviklingen bør det sees på muligheten for midlertidige aktiviteter og tiltak; Marked på lørdager, aktivitetsopplegg på søndager etc.

Etterhvert vil Saltrødplassen og 8-tallsparken danne et leke- og oppholdsområde for alle på Saltrød som gradvis gjør det mer og mer attraktivt å oppholde seg i bydelssenteret.

37

Videre kan man skape aktivitet gjennom å samle flere ulike tilbud i tilknytning til det nye helsehuset.

Beliggenheten har en nærhet både til skole og idrettsanlegg og dette vil være et godt grunnlag for å nå ut til barn og ungdom. Med nytt helsehus med spa, helse og treningstilbud, sammen med Saltrød senter kan dette bli en viktig destinasjon for alle aldergrupper.

Produktiv bydel I tillegg til bolig, handel, og offentlige funksjoner bør det jobbes aktivitet med å utvide det sosiale entreprenørskapet på Saltrød; f.eks kan en legge til rette for Kirkens Bymisjon, eller etablere eget prosjekt i samarbeid med ungdom på Saltrød.

Attraktivt og aktivt bydelssenter

For næringslivet kan Saltrød kunnskapssmelteri bli en hub for tjenester som trengs i nærområdet.

Rørleggere, elektrikere og andre tradisjonelle håndverkstjenester. Men også f.eks ølbrygging, kaffebrenneri bakeri, lokal dyrking, eller annen småskala produksjon. Flere lokale arbeidsplasser gjør at bydelssenteret blir mer variert og byr på flere muligheter uten at en trenger å reise inn til byen.

For å bidra til å utvikle et attraktivt og aktivt bydelssenter må senteret utvikles, og det må jobbes med å få inn nye grupper og tilbud. Arbeidsplaser og bruk gjennom hele dagen vil styrke senteret, og gjøre at det oppfattes som et viktig sted lokalt.

Senteret kan også tilby nomadiske arbeidsplasser som det allerede var større etterspørrelse etter før pandemien, og kanskje kan bedrifter som leverer produkter og tjenester til batterifabrikken ha tilholdssted på senteret.

Skal man lykkes med å etablere en aktiv møteplass for alle disse gruppene må bydelssenteret inneholde et mangfold av aktiviteter for alle gruppene samtidig som det legger tilrette for arbeidsplasser og bruk gjennom hele dagen.

Ti-minutters bydel Ti-minuttersbyen er et begrep som skildrer et ideal om nærhet mellom boliger, arbeidsplasser og daglige gjøremål. En utvikling av bydelssenteret vil gjøre at dette blir mulig på Saltrød. Vel så viktig som den faktiske muligheten til å ha sin hverdag innenfor en gangavstand på 10 minutter er opplevelsen av at det er kort å gå – den mentale ti-minuttersbyen.

Dette krever at det blir hyggelig å ferdes til fots og på sykkel på Saltrød, og at det er trygge forbindelser til resten av Saltrød, mens bilen må tilpasses de myke trafikantene.

Leos scooter parts, Oslo Verksted for sparkesykler driftet på dugnad, med tilhørende aktivisering av barn og unge som faller utenfor skolesystemet. Eksempel på å legge til rette for sosialt entreprenørskap.

En bydel for alle En bydel for alle

Ved å utvikle Saltrød til et bydelssenter tilrettelegges det for boliger nært et kollektivholdeplass i tråd med nasjonal og lokal klima- og arealpolitikk. Likevel ser vi at det er en utfordring i å tilrettelegge for boliger som er aktuelle for hele befolkningen. I Arendal og Saltrød bor en høy andel i enebolig, og det er behov for en større miks i boligtypene. På Saltrød er boligprisene lave, og det vil være utfordrende å bygge nye boliger til lave priser. Vi tror det vil være viktig å jobbe med å skape en boligmiks som passer for et stort spenn i befolkningen.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Livsløpsbydel

38

Tilrettelegging for en mangfoldig befolkning i bydelssenteret handler ikke bare om sosial og økonomisk velferd, men også om å verdsette ressursene som ligger i en mangfoldig beboergruppe med mennesker i ulik alder og livssituasjon. På Saltrød bør det legges til rette for barnefamilier, enslige, eldre, ja alle typer mennesker. I og med at boligprisene er såpass lave på Saltrød vil de fleste med normale inntekter kunne finne et sted å bo i eksisterende boliger, men det bør vurderes om en andel av de nye boligene også bør tilbys med gode betingelser til nye beboere. Kanskje kan det være aktuelt med nye boligmodeller som byggfellesskap, eller andre eksperimentelle boligstrukturer.

Med nytt helsehus, bydelssenterkontor mv vil det sammen med Stuenes skole, idrettsplassen etc bli et veldig godt offentlig tilbud på Saltrød.

De som bosetter seg på Saltrød vil likevel trolig ha et ønske om mer uformelle sosiale fasiliteter og fellesfunksjoner på mange nivåer, til alle aldre og type mennesker. For at området skal bli en livsløpsbydel bør det legges til rette for at så mange som mulig finner seg til rette på Saltrød.

Mangfoldig botilbud For å finne de rette virkemidlene, eierskapsmodeller, boligtypene og former for offentlig/privat samarbeid foreslår vi følgende: 1. Kartlegging og analyse av det faktiske boligbehovet i Arendal øst/Saltrød 2. Skape ulike områder og boligprosjekter som sikrer det ønskede mangfoldet.

3. Søke nye samarbeidsmodeller og ta hele det offentlige virkemiddelapparatet i bruk 4. Utfordre utbyggere på hvilke. samfunnsutfordringer de skal være med på å løse. Samarbeid mellom kommunen og boligutviklere om boliger for alle.

Freiburg Byggfellesskap går sammen og bestemmer hvordan de vil bo og leve, og får boligene sine bygget selv. Mange byggfellesskap finner inspirasjon i vellykkede eksempler fra Freiburg og Tübingen i Sør-Tyskland.

Helsinki Tila Housing i Helsinki av Talli Architects er “uferdige” boliger som beboerne selv har kunnet bygge ut etter egne behov. Selvbyggerboligkonseptet var en suksess, og flere slike boligbygg er planlagt i den finske hovedstaden.

Svartlamoen Nøysom arkitekters eksperimentboliger på det byøkologiske forsøksområdet Svartlamon i Trondheim er bygget selv av de fem familiene som bor der ved hjelp av gjenbruksmaterialer.

Vallastaden I Vallastaden i Linköping har man fått til stor variasjon i boligtyper og boformer ved å detaljregulere området på forhånd, dele byggeområdene inn i mindre tomter med fast pris, og la de som vil utvikle tomtene konkurrere om hvem som har det beste grepet (foto: Ida Gyulai)

Bildene til høyre viser eksempler på utradisjonelle boligprosjekter.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Bysystem

39

Det grønne Saltrød, et byøkologisk forbildeprosjekt

Neskilen

Mål

Lia barnehage

Landskapet i det nye bydelssenteret skal bidra til å løse vår tids største utfordringer knyttet til konsekvenser av klimaendringer, ressursbruk og tap av naturmangfold. Utbyggingen av Saltrød skal bidra til å berike områdets økologi. Områdets blågrønne struktur skal styrkes ved å ta vare på, men også ved å gjenskape historiske landskapskvaliteter.

Circle K

Mørefjær

Eydehamn

Saltrød bo- og omsorgssenter

Helsehus Badeplass Saltrødtorget

Unik Saltrødnatur I området har vi foreslått en robust flerfunksjonell blågrønn struktur som supplerer den stedegne vegetasjonen (fattige furuskogen med innslag av lauvskog; eik og osp). Grønnstrukturen i bydelssenteret bindes sammen med skogen ved Neskil gruver og Frisøya. Grønnstrukturen binder området sammen fra Mørfjærkilen til Møllebukta, og knytter sammen de grønne områdene på land med sjøen rundt Saltrød-halvøya. Kollen og Blaudemyra gir området en rik og variert karakter som bør bygges videre på.

Saltrød Senter Reisetorget

Barnehage

Mølletråkket

8-tallsparken

Møllebukta Møllebekken

Mørfjærkilen

Frisøya

Idrettshall

Neskil Jerngruver

Stuenehallen

Vestre

Stuenes skole

Hellesund

Stokken kirke

Hellesundåsen

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Lek og natur

40

Leke- og aktivitetsområder er plassert i tett relasjon med grønnstruktur og vegetasjon. Vi mener dette vil gi et bedre bydelssenter å bo og jobbe i. 8-tallsparken danner en sentral destinasjon for hele området med både muligheter for lek, naturopplevelser, og aktivitet. Dette mener vil kunne gi noe tilbake for alle på Saltrød.

Stuenes Stadion

Skibviga

Saltrødbukta

Flatefjell

Trulsholla

Habitat

Gallevika

Selv om Saltrød skal utvikles til et bydelssenter mener vi det vil være en styrke å skape leveområder for verdifullt naturmangfold som kan danne et grønt hjerte på Saltrød. Bruk av takarealer kan supplere parkarealene, og gi mulighet for spiselige vekster og drivhus.

Drømmavika Naturbarnehage

Ko g n s h a v n Paulus Holme

Situasjonsplan 1:2500

Grønn verktøykasse Verktøykasse For å vise vei til å skape et byøkologisk forbildeprosjekt har vi utarbeidet en verktøykasse som viser ulike tiltak som bør implementeres i det nye bydelssenteret.

Jord/fundament Det bør brukes kortreiste, rene gjenbruksmasser og overskuddsmasser kombinert med kompost og biokull. Dette bidrar til lavt eller nøytralt karbonavtrykk. Myr bevares som CO2-lager, og kollen bevares som et uttrykk for stedets karakteristiske landskapsform.

Materialer Materialene i landskapet skal i hovedsak bestå av gjenbrukte og gjenbrukbare materialer. Trestier bør kunne lages av lokale materialer.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Vegetasjon og grønne tak

41

I området legges det til rette for å utvikle unik verdifull Saltrød-natur. I sentrale byrom, i sansehager og på tak skal vegetasjonen være spiselig og bidra til urbant landbruk. Plantene i dette området skal bidra til å ivareta områdets plantearv og lange dyrkningstradisjoner. Det bør undersøkes hva som har blitt dyrket i området tidligere, for å se om disse plantene kan tas i bruk igjen.

Vann Overvann fra tak og byrom skal benyttes som en ressurs og lagres før det ledes renset mot havet.

Møllebekken gjenåpnes og blir et bærende element i utformingen av utearealene. Langs bekken legges det til rette for en rik kantvegetasjon som også gir mulighet for ulike arter å slå rot.

Overvann og grønne tak

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Fv. 420

42

Helsehuset

Overvann

Taklandskapet

Hvis en ser på historiske kart over Saltrød er mye av det som foreslås til bydelssenter tidligere landbruksarealer. Deler av området heter Blaudemyr på kartet, og en kan se at det tidligere var en tydelig drenering av overvann helt fra dagens senter til Møllebukta. Vi foreslår å gjenåpne denne traseen, og skape en overvannsbekk - Møllebekken - som både samler overvannet, men som også fungerer som en ressurs inn i Saltrødtorget og 8-tallsparken.

Knyttet på Møllebekken danner de nye prosjektene et variert taklandskap med grønne tak, pergola, drivhus, utsiktsområder, urban dyrkning, solceller mm. På takene samles vannet og ledes til Møllebekken.

Møllebekken er utformet med terskler som gjør at det er vann i bekken selv ved lite vannføring, det er muligheter for å komme ned til vannet å leke med det, og kantsonene etableres for å skape et så riktig natur- og artsmangfold som mulig.

Denne typen gjenåpning av bekker har vært en vellykket strategi i f.eks Oslo og Trondheim, og vi tror også dette vil kunne skape en attraksjon på Saltrød.

På Helsehuset danner taklandskapet en variert opplevelse med sansehager, møtesteder, et drivhus med vekster som beboerne kan delta dyrking, og hvor grøden kan inngå i maten som serveres på helsehuset.

Bilder til høyre Eksempler på beplantning og bruk av tak som beriker bygg og området.

Snitt helsehus - senter Snittet viser hvordan helsehus og senter ligger mot Saltrødtorget med aktive 1.etasjer. Takene benyttes til opphold, dyrkning, overvannshåndtering m. m. Vannet ledes til Møllebekken på torget.

Møllebekken

Saltrødtorget

Saltrød senter

40% 30%

Mobilitet

20% 10%

Mål I regional plan for areal og transport for Arendal er det et mål med nullvekst i personbiltrafikken fra 2025 og 50% reduksjon i utslipp av klimagasser fra personbiler fra 2030. Med ny E18 vil dette være et krevende mål. Nye veiutbygginger fører historisk til økt bilkjøring. Med satsingen på utbygging av bydelsentre vil en forhåpentligvis greie å vri reisemønsteret slik at flere reiser skjer til fots, på sykkel, eller med buss. For å lykkes med dette, må det gjøres langt mer attraktivt å reise slik, mens tilrettelegging for bilen må nedprioriteres.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Bydelssenterne og Arendal

43

Gjennom å satse på strategien med bydelssentre ønsker kommunen å konsentrere veksten i utvalgte områder til fordel for byspredning. Hvis en ser nærmere på bydelssenterne slik de ser ut idag, er dog disse krevende områder å skulle bygge ut, med mye biltrafikk og manglende bystruktur. En utbygging av Saltrød vil dermed være del av en større ombygging av areal- og transportmønsteret i hele regionen. For å lykkes vil det kreves en annen innsats fra det offentlige enn i tradisjonelle utbyggingsområder på jomfruelig mark.

Gang, sykkel og kollektiv For Saltrød blir det viktig å lage et gang- og sykkelnettverk lokalt som gjør at færre bruker bilen på de korte reisene. Gjennom å rydde opp i forbindelseslinjene rundt reisetorget vil det bli enklere og tryggere å være myk trafikant. Mølletråkket, 8-tallsparken, gangfelt langs fylkesveien mv. vil skape et sømløst gang- og sykkelnettverk gjennom området.

Bussholdeplassene får et løft, og gjør det mer attraktivt å reise kollektivt. For å gjøre det bedre å ferdes langs fylkesveien, og for å redusere støy, etableres det opphøyde fotgjengeroverganger på

Reisepyramiden Fremtidens ambisjon på Saltrød?

hver side av bydelssenteret, med 40 sone i mellom.

Idag er det et opphøyd gangfelt med 40 sone og 50 sone etter dette.

Mikromobilitet I tillegg til de tradisjonelle transportformene har stadig flere nye transportmidler kommet på markedet de siste årene under begrepet mikromobilitet. Transportmidlene det er snakk om kan være sykler, transportsykler, el-sykler, el-scootere, el-skatebords, sykkeldelning, og elsparkesykler. En moderne el-sparkesykkel vil ta deg fra bydelssenteret til resten av Saltrød på bare ca 5-10 min og du kan kjøre minst 10 turer turretur før en må lade sykkelen. Slike løsninger sett i sammenheng med et høyfrekvent bussystem gjør at behovet for bil blir langt mindre.

Mobilitetspunkt For å gjøre valget av alternative løsninger enkelt foreslår vi å etablere et mobilitetspunkt ved dagens bussoppstilling for skolen. I mobilitetspunktet tilbys en rekke ulike transportløsninger; mikromobilitet, buss, el-bilpool, buss mv. Gjennom gode tekniske løsninger, lademuligheter, apper og liknende kan utstyr bestilles og turer planlegges.

Nytt kjøremønster I selve bydelssenteret etableres et kjøremønster hvor bilen gradvis organiseres i parkeringshus, og hvor mindre av arealet beslaglegges av bilen. I midtveisseminaret viste vi en løsning hvor parkering og varelevering til senter og helsehus ble organisert under et felles parkeringsdekke. For å ikke skape for store avhengigheter har vi nå beholdt muligheten for å kjøre rundt senteret, med noen parkeringsplasser ved Saltrødtorget. Men det legges opp til at hovedvekten av parkering på sikt organiseres under helsehuset og det nye senteret.

Transportsystem Gangmønster, kjøremønster, parkering

Mobilitet

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Reistorg og mobilitetspunkt

44

Reisetorget, hverdag I hverdagen benyttes Reisetorget til mobilitetshub med skolebusser, sykkelutleie/verksted, sparkesykler, taxi osv.

Reisetorget, helg I helgen kjører ingen skolebusser og torget kan brukes til markedsplass / utstilling / streetfood osv.

Energisystem Energipositiv bydel?

Figuren til høyre viser en prinsipiell tilnærming til energileveranse i det nye bydelssenteret delt opp i elektrisitetsbehov og varme-/ kjølebehov.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Både nasjonalt, men også regionalt forventes det at elektrisitetsbehovet frem til 2040 vil øke. Dette skyldes hovedsakelig utfasing av fossil energi i transportsektoren og industrien, oppføring av nye bygg og etablering av ny energikrevende industri innenfor det grønne skifte. Eksempelvis kan det nevnes fremstilling av silisium, batterifabrikker, produksjon av hydrogen eller drift av datasenter.

45

Innenfor bygningssektoren kan valg av innovative energikonsepter redusere energi- og effektbehov betydelig sammenlignet med dagens krav gitt i TEK 17. Varme- og kjølebehov for Saltrød kan dekkes med svært lavt elektrisitetsbehov ved å bruke sjøvann som energikilde til oppvarming og til frikjøling. Et slikt system kan eventuelt kobles sammen med kjølesystemet som er tenkt til batterifabrikken, eller med overskuddsvarme fra virksomheten på Eydehavn som vil gjøre energiforsyningen enda mer energieffektiv. Ved å installere solceller på egnede tak- og fasadearealer kan bygningene i området i tillegg bidra lokal produksjon av fornybar energi og dermed bidra til oppdekning av resterende elbehov. Dette er kjent teknologi, og er normalt en forutsetning for å skape energipositive bygg eller områder. Likevel, med dagens rammebetingelser er det svært vanskelig å få slike høye energiambisjoner, innenfor planområdets grenser, til å bli økonomisk bærekraftig.

Utfordringen i praksis er at det må betales nettleie, energiavgifter og innmatingsavgift dersom lokal produsert solstrøm skal leveres fra et felles solcelleanlegg til flere abonnenter på Saltrød.

I dag er det regulatoriske barrierer som gjør at det er lite hensiktsmessig å produsere mer elektrisitet enn det som kan avsettes til eget bruk innenfor ett målepunkt. Teknisk sett er det mulig å etablere såkalte «mikronett» som gjør at en kan utveksle elektrisitet lokalt, dvs. solstrøm fra ett felles anlegg kan leveres til flere abonnenter uten at det må betales og avgifter. Slike systemer kan evt. også

utstyres med batteri for å redusere effektbehovet og for å gjøre området i større grad selvforsynt. Med dagens teknologi er sesonglagring lite realistisk, men lagringskapasitet for å lagre energibehovet for korte perioder som f.eks. en natt kan være oppnåelig.

Powerhouse Brattørkaia er et godt eksempel på et ambisiøst energiprosjekt som også samhandler med omgivelsene ved at det produserer elektrisitet til bygg i nærheten og til lading av el-bil og el-buss.

Asplan Viak har regnet på eksempler der det er gunstigere å etablere optimaliserte bakkemontere solcelleanlegg utenfor planområdet, enn å produsere solkraft på tilgjengelige tak- og fasadearealer. Særlig i urbane områder kan ønske om grønne tak, bruk som oppholdsarealer og skygge fra nabobygg være i konflikt med etablering av solcelleanlegg til energiproduksjon. En videreutvikling av samhandlingen fra Powerhouse Brattørkaia kan være å installere solcelleanlegg på tak av store idrettshaller eller Stuenes skole i nærheten og levere solkraft via et mikronett til de enkelte bygg i bydelssenter.

Derfor foreslår vi at målsettingen for Saltrød bør være «Bidrar på best mulig måte til at Arendal kommune skal være 100% basert på fornybar energi». I et overordnet perspektiv betyr dette at det på årsbasis kompenseres for levert energi innenfor Arendal kommune sine grenser og at også utnyttelse av spillvarme fra industri er inkludert. Ikke bare dagens industri, men industrien som Arendal vil skape innen rammeverket for grønn omstilling og sirkulær økonomi.

I løpet av de neste 10 til 20 år forventes at så å si all transport, evt. bortsett fra flytrafikk, vil skje med elektriske kjøretøy. Asplan Viak har i tidligere prosjekt lagt til grunn at byggene skal produsere 25 kWh elektrisitet per m2 BRA. For en bolig på 80 m2 BRA vil denne energiproduksjonen være tilstrekkelig for å kunne kjøre ca. 10 000 km per år med dagens el-biler.

Termisk energi

El-forsyning

For termisk energi har vi forutsatt at alle nye bygninger vil få et svært lavt energibehov.

Oppdekning av termisk energibehov vil skje gjennom en kombinasjon av sjøvann med varmepumpe. Systemet kan utformes med en nærvarmesentral, eller med en varmesentral knyttet til vært enkelt bygg. Det muliggjør 2-veis utveksling av varme, og det er mulig å tenke seg at Saltrød kan knyttes sammen med kjølesystemet til den nye batterifabrikken, eller med industribyggene på Eydehavn. Kjølebehovet kan alternativt dekkes ved hjelp av egen direkte kjøling fra sjøen, såkalt frikjøling.

Det er liten tvil om at «fremtiden er elektrisk», og med økende behov kommer kravet om best mulig utjevning av effektbehov. Vi foreslår at egnede deler av takene brukes til produksjon av elektrisitet, men like viktig vil det være at området rigges med smart teknologi for utjevning av effektbehov.

I denne forbindelse være behov for lagring av produsert fornybar energi, og her må Saltrød sees i sammenheng med strømlogistikk i Arendal som helhet.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Byform

46

Arkitektonisk forbilde Endel av de historiske byggene i Arendal øst har mansardtaket som arkitektonisk tema. Dette er tolket inn i arkitekturen på helsehuset. Bildet viser Eydehavn gamle skole.

Helsehuset Helsehuset blir en av Arendal kommunes største investeringer noensinne. Derfor blir det viktig å få maksimalt ut av investeringen. Bygget er tenkt å være ca 15.000 m2, og vil huse omlag 120 beboere, dagsenter, aktivitetsarealer, frisør, kafe, spa og treningssenter. Målet er at huset skal bli mer enn et sykehjem, og være et sted alle på Saltrød besøker.

Helsehuset vil danne en gatesituasjon mot fylkesveien, henvende seg mot Saltrødtorget og mot senteret. Mot senteret plasseres kafe, frisør og dagsenter og publikumsrettede funksjoner. Mot myra er det plassert et terapibad/spa som del av et opptreningstilbud, det kobler seg på 8-tallsparken gjennom nye gangstier på trekonstruksjoner.

basert på hensiktsmessige beboergrupper og en rasjonell drift. Bebyggelsen er tenkt oppført med størst mulig bruk av tre. Det er foreslått en synliggjøring av bærestrukturen, dekkene kan være massivtre evt med påstøp (hybridkonstruksjon).

De ulike bygningene skaper to sammenhengende gårdsrom, det gir skjermede uteområder for beboerne og besøkende av helsehuset. I tillegg skaper de ulike volumene et taklandskap med oppholdssoner, grønne tak, vegetasjon, pergola, drivhus og utsikt over området. Bygningn er trappet ned i syd for mest mulig sollys inn i gårdsrommene.

Takene benyttes også til å samle vann til Møllebekken. På det øverste taket etableres solceller på et grønt tak.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Bygningen er stor, men er brutt opp i ulike volumer

47

Aktivitet

Grønne tak med møteplasser

Trening

Terapibad/spa

Kafe/bar

Frisør

Senteret Senteret er foreslått transformert i faser, slik at det blir et større senter med flere funksjoner, samtidig som det legges til rette for boliger på toppen av senteret.

I basen suppleres senteret med et bredere næringsliv; sosialt entreprenørskap, Saltrød kunnskapssmelteri, i kombinasjon med butikker og tjenester.

På taket etableres en variert boligstruktur i randsonen mot Saltrød torg. Strukturen bygges i tre med ulike takformer som skaper en egen identiet. Taket på basen danner uteområdet til boligene, og her etableres et variert uteområde med vegetasjon, overvannshåndtering, oppholdssoner og dyrkningsarealer.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Senteret henvender seg til begge torgene i området; Saltrødtorget mot helsehuset, og Reisetorget mot Mobilietspunktet og bussene.

48

Boliger på toppen av senter

Marked

Takformer

Nye næringer

Boliger på toppen av senter

Møteplass for ungdom

Saltrødtorget Saltrødtorget blir hjertet i det bydelssenteret. Det vil fortsatt være noen parkeringsplasser og tilgjengelig med bil, men torget transformeres totalt til et torg utformet på myke trafikanters premisser.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

På torget blir det inngang til helsehus og senter, frisør, cafe, barnehage mv. Cafeen i helsehuset blir liggende i solveggen mot torget og skaper en møteplass. Torget knytter sammen gangforbindelser i området og er direkte forbundet med 8-tallsparken.

49

På torget er overvannshåndtering og oppsamling av vann et synlig element som er med på å gjøre rommet attraktivt.

Torget møbleres rikelig med benker og oppholdssoner. Torget henger sammen med 8-tallsparken med alle aktivitetene der, men kan gjerne innholde f.eks gatesjakk og litt roligere aktiviteter.

Tøyen torg - møteplass

Aktiviteter

Torg, handel og opphold

Uteservering

Grønt og overvann

Møllebekken hentes frem

8-tallsparken 8-tallsparken blir den store attraksjonen på Saltrød. Parken inneholder to sirkler med helt forskjellig innhold - et 8-tall. I den sørlige sirkelen videreutvikles dagens parkarealer med lekeplass til barnehagen, pumptrack og rullearealer, volleyballbane, grillplass, petanque, sjakk, gapahuk, bordtennis, akebakke med mer.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Dette kan bli et samlingspunkt for alle på Saltrød, men også bli et sted hvor folk fra resten av byen kommer til, slik som Barbu park. I den detaljerte utformingen av parken bør det gjennomføres et medvirkningsopplegg, og komme frem til et grep som flest mulig ønsker.

50

I den nordlige delen ivaretas dagens naturverdier - kollen og Blaudemyra. For å forbinde områdene anlegges en sti - et 8-tall. For å ikke ødelegge naturverdiene anlegges en sti på trekonstruksjoner.

Tre-stiene blir universelt utformet og legger til rette for bruk av alle typer mennesker.

Stien blir en turvei, men gir også mulighet til å komme opp til utsiktspunktet på toppen av kollen, til å gå over myra i en autentisk landskap, eller å ta turen videre ned til Møllebukta.

Stier på trekonstruksjoner

Pumptrack, rulleområde

Utsiktstårn

Aktiviteter

Urbant landbruk

Møllebekken under bro

Barnehagen Mot 8-tallsparken etableres en ny barnehage.

Samlokalisert med parken gjør barnehagen at parken tas mer i bruk. Barnehagen tilbyr et uteområde med lekeareal som kan benyttes av barn i nærområdet utenfor barnehagens åpningstid.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Bygget gis en spenstig og leken karakter som åpner seg mot torget og parken. Barnehagen er ikke plassert i helsehuset siden den der ikke ville få den samme direkte gode forbindelsen til 8-tallsparken, leke- og aktivitetsarealer, men det vil være kort vei for besøk i helsehuset, dagsenteret, cafeen eller andre steder. Kanskje kan også barnehagen benytte spa og velværetjenestene i helsehuset.

51

Aktiviteter

Bygg og uteareal

Lekeplass

Barn og voksne

Gøyale former

Reisetorget Dagens bussholdeplass og atkomst til senteret er svært utflytende, og selv om det er gjort tiltak for å gjøre bussitusjonen for skoleelvene bedre, så er ikke området tilfredsstillende.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Derfor utformes området som et reisetorg med mye mindre trafikkareal enn idag. Etterhvert legges dagens parkering til senteret i kjelleren, og reisetorget utformes med et sirkulært kjøremønster.

Inne i sirkelen etableres et tak som blir en oppholdssone, et venteareal, eller et plassrom de dagene det går få busser.

52

Oppholdssoner, vente, torg

Kantene rundt kjøresirkelen utformes som fortau for myke trafikanter, og hele inntrykket av torget blir mye mindre bilbasert. Mot sør etableres et mobilitetspunkt med tilgang til mikromobilitet, sparkesykler, transportsykler, sykler etc. Her blir det også sykkelbutikk og sykkelverksted. I senteret etableres en bilpool med el-biler som folk på Saltrød kan leie seg inn i. På denne måten tilrettelegges det for at folk kan gjøre andre transportvalg enn i dag på Saltrød.

Mobilitetspunkt

Solskrenten Nordøst for helsehuset legges det til rette for et nytt boligområde med leiligheter - Solskrenten.

Bebyggelsen danner en skjerm mot støyen fra fylkesveien mot nord, og samler opp de gode solforholdene i området mot sør. Bebyggelsen danner en bue som åpner seg mot 8-tallsparken og de fine naturkvalitetene mot sør.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Boliger med sol og utsikt

53

Boliger med sol og utsikt

Inne i buen danner tre tårnhus fine leilighetsbygg med gode sol og utsiktskvaliteter. Sammen danner buen og tårnhusene et felles tun som danner en møteplass for boligene. Tårnene er tilpasset terrenghelningen, og gjør at boligområdet treffer godt med terrenget lavere ned.

Bue som skjermer

Bue som skjermer

Bakkebygrenda I bakken opp til skolen etableres et nytt boligfelt med rekkehus - Bakkebygrenda. Bebyggelsen trapper seg nedover mot Reisetorget, og mobilitetspunktet danner et nytt terreng som fungerer som uteareal til de nederste boligene.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Området tilbyr lettstelte boliger både nærme skolen og senteret, og kan passe for barnefamilier som både ønsker nærhet til ulike tjenester, men også litt mer plass enn i leilighetene ellers i bydelssenteret.

54

Boliger i rekke

Tett/lav boliger

Hallen Ved Stuenes skole er det en ledig tomt der den gamle skolen stod. Dette er en arealreserve som kan benyttes til ulike gode offentlige tiltak. Tomten bør ikke selges ut til boliger, men bli del av en videreutvikling av Stuenes skole i en eller annen form.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Vi foreslår å ha denne tomten som en reservetomt til helsehuset om det skulle vise seg at en ikke klarer å etablere dette i bydelssenteret på en måte som er tilfredsstillende, eller hvis forhandlingene med senteret går i stå.

55

Boliger i rekke

Under forutsetning av at helsehuset etableres i bydelssenteret foreslår vi at det etableres en idrettshall på tomta. Her bør det diskuteres lokalt hva som er mest etterspurt, men en ishall, flerbrukshall, mulitihall og liknende kan være aktuelt. Hvis det ikke blir en spa/velværebad i helsehuset kan også et mindre bad være aktuelt.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Gjennomføringsstrategi

56

Fase 1 A - Oppstarten Helsehuset, Saltrødplassen og 8-tallsparken Helsehuset skal bygges snart, men likevel tror vi det blir viktig å komme igang med noen strakstiltak.

Et viktig element blir å legge til rette for en stedsutviklingsprosess der en sørger for å involvere befolkningen, organisasjoner og næringsliv på en god måte. Derfor bør stedsutviklingsskoordinatoren ansettes som raskt som mulig, med et team rundt seg. Koordinatoren får kontor i området, og vil involvere seg i utbyggingsprosjekt, midlertidige og langsiktige tiltak. En digital medvirkningsplattform med informasjon og mulighet for å uttale seg gir oversikt for folk i området over hva som skjer.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

En første del av medvirkningsprosessen blir å identifisere strakstiltak som kan gjennomføres med en gang. Her bør befolkningen delta, og det kan være enkle tiltak som å finne en alternativ bruk av parkeringsarealene som ikke brukes så mye en periode, plante til et område, gi folk muligheten for å få en plantekasse til urbant landbruk i parken sammen med et dyrkingskurs, eller liknende.

57

Å utvikle Saltrød til et velfungerende bydelssenter på litt lenger sikt vil være krevende, og lar seg trolig ikke gjennomføre uten betydelig offentlig innsats.

Derfor må den betydelige investeringen helsehuset er brukes best mulig for å kunne skape investeringslyst på Saltrød. Likevel vil kanskje ikke

et helsehus alene endre situasjonen tilstrekkelig og vi tror at Helsehuset også må legge til rette for en etablering av Saltrødplassen helt eller delvis, og 8-tallsparken helt eller delvis. I Groruddalssatsingen har nettopp et stort parkprosjekt vært et sentralt element i de ulike områdeløftene. Et eksempel kan være Verdensparken på Furuset som hadde en kostnad på over 50 mill kroner.

Den første fasen på Saltrød tror vi også i stor grad må dras av det offentlige, og mener derfor at helsehuset må dra med seg utearealene rundt som del av prosjektet. Vi tror ikke Saltrød kan bli et vellykket bydelssenter uten å se på tvers av eiendomsgrenser. Kommunen har tomter i bydelssenteret, men vi tror en må på senterets eiendom om en ønsker med målsetningene om å lage et bydelssenter som kan bli en møteplass.

Hvis en bare bygger noe utenfor dagens senter og parkeringsarealer vil en lite trolig lykkes med å endre området.

Utenfor bydelssenteret er det prosjekt på gang ved gamle Stokken skole. Dette vil gi ca 30 nye boliger inn i området, og bidra til utviklingen av bydelssenteret.

Fase 1 B - Alternativ strategi Hva hvis ting ikke går etter planen?

Kommunen har dårlig tid, og skal bygge helsehuset snart. Derfor virker det som om prosjektgruppen til helsehuset er lite lysten på å gå inn i dialog/ forhandlinger med senteret, med den risikoen og usikkerheten dette innebærer.

Vi har fått signaler om at enkelte i kommunen ønsker å bygge helsehuset på kollen/myr i 8-tallsparken.

Dette tror vi blir en dårlig løsning. Denne plasseringen bygger ikke opp under bydelssenteret, og en ødelegger det som er flottest i området idag.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Hvis det skulle vise seg at dialogen/forhandlingene med senteret ikke leder frem så foreslår vi å ha en reservestrategi som reduserer risikoen. Dette er rett og slett å holde muligheten for to eller flere lokaliseringer åpne.

58

Politisk er det et tydelig ønske om å bygge helehuset på Saltrød som del av bydelssenteret, men vi mener kanskje ikke dette er godt nok utredet. Utvikling av bydelssenter er krevende, og et usentralt plassert helsehus vil gi betydelig transport av ansatte og beboere til Saltrød som kanskje kunne blitt mindre på f.eks Vindholmen eller i Arendal sentrum.

Hvis Saltrød likevel er eneste aktuelle plassering mener vi tomta til den gamle skolen bør vurderes.

Her blir det kanskje ikke rulatoravstand til senteret, men de fleste som bor på et sykehjem vil idag ikke være i stand til å gå særlig langt på egenhånd.

Kanskje kan en oppnå andre synergier mellom skolen og helsehuset som kan være nesten like positive som kombinasjonen bydelssenter/helsehus.

Uansett: ved å se på to lokaliseringer på Saltrød får kommunen mer fleksibilitet, reduserer risiko, og kan jobbe med å opptimalisere hvordan helsehuset kan styrke Saltrød på ulike måter.

Fase 2 - bydelssenteret Oppgradering av senteret og Reisetorget Hvis vi antar at en lykkes med fase 1A, og at plasseringen av helsehus, Saltrødplassen og 8-tallsparken blir vellykket, da må det neste en jobber med være å utvikle dagens senter. Senteret er slitent, bilbasert og har en uklar henvendelse til sine omgivelser. Etter etableringen av helsehuset vil en kunne håpe på en positiv endring på Saltrød og at det blir mulig å investere i en oppgradering for senteret.

Denne oppgraderingen innebærer å rydde opp i kjøremønsteret, etablere et parkeringshus, og at dagens oppstillingsplasser for buss ved senteret oppgraderes til et reisetorg med et mobilitetspunkt.

På denne måten kan flere gå, sykle eller reise kollektivt til senteret, samtidig som bilen får et ryddig kjøremønster.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Ved å gi muligheten for å etablere et større senterareal med nytt næringsliv og et betydelig antall boliger vil det kunne utløse investeringslyst for senteret.

59

Fase 3 - boligene Boligutvikling rundt bydelssenteret Når helsehuset og senteret med utearealer er oppgradert vil Saltrød fremstå i en helt annen drakt enn i dag. Det er allerede planer om et boligprosjekt med 28 boliger ved gamle Stokken skole, gjennom Solskrenten og Bakkebygrenda kan det bli omlag 250 nye boliger på Saltrød til sammen og kanskje 500 nye mennesker som bor ved bydelssenteret.

Evt boligfortetting i eksisterende villaområder vil øke dette ytterligere.

Tilsammen vil dette kunne innebære en positiv utvikling av Saltrød de neste 10-20 årene. For at det skal bli investeringsvilje i betydelig boligutvikling tror vi det er svært viktig å lykkes i fase 1 og 2.

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

I tillegg til bygging i bydelssenteret bør det jobbes med fortetting i tilliggende boligområder.

60

Arealoversikt Nye arealer I forslaget vårt er det vist tilsammen nesten 50.000 m2 ny utvikling inkludert parkering. Av dette vil helsehuset være den største komponenten på totalt 15.000 m2 uten parkeringsarealer. Helsehuset vil gi over 100 beboere til bydelssenteret, men disse vil i store grad være pleitrengende. I tillegg er det foreslått nesten 200 boliger på senter, solskrenten, bakkebygrenda. Videre er det allerede planlagt 28 nye boliger ved Stokken skole. Totalt vil dette kunne bety over 500 nye beboere til området.

Når det gjelder næring og offentlige funksjoner vil senterutvidelse, 1.etasjen av helsehuset (frisør, kafe, terapibad/spa), barnehagen, hallen ved Stuenes skole innebære en kraftig utvidelse av dagens tilbud.

Hvis det skulle være ønskelig kan senteret økes med en etasje og dermed omlag 4800 m2 ekstra næringsareal.

Næring

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom

Senter base

61

Bolig

7200

Parkering

Totalt

Antall boenheter (90 m2)

Kommentar

2400

9600

0

evt + 4800 næring hvis senteret utvides 1 etg.

Senter boliger

8400

2400

10800

93

Solskrenten bue

4700

1300

6000

52

Solskrenten tårn

2700

700

3400

30

1150

13

6 avdelinger a 18 barn

17500

120

15 beboergr. a 8 beboere

900

0

1100

12

Barnehagen

1200

Helsehus ink terapibad/næring

3000

Sykkelverksted/mobilitetshub

900

Bakkebygrenda

12000

2500

1100

Hallen

3500

Totalt

15800

0

28900

9300

50500

321

Tilstrekkelig for ishall

62

Parallelloppdrag Saltrød - Asplan Viak, Nøysom