Page 1

Arendalsfolk Informasjon fra Arendal kommune

Rekefiskeren lever av og for fiske Les mer side 4

Tekst

MIKROBAKERIET

LÆRLINGER

CANVAS HOVE

Varmt hvete­­brød selger

Trenger flere yrkessjåfører i lære

Vil trekke tur­ister til Sørlandet

Side 7

Side 12-13

Side 10-11


2

Arendalsfolk

Leder

En nærings­attraktiv kommune Agderforskning har på oppdrag fra Arendal kommune nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant alle private bedrifter om hvordan de opplever kommunens næringsvennlighet. Det er mye positivt i svarene, men vi har også fått tilbakemeldinger på utfordringer vi må jobbe med. Flere bedriftsledere mener at politikere og deler av den kommunale forvaltningen har for lite kunnskap om næringslivets behov. Dette har vi tatt tak i, både politisk og administrativt. Undersøkelsen skal gjentas hvert år de neste årene. I tett dialog med Arendal næringsforening og næringslivet for øvrig ble det i 2016/17 utarbeid en strategisk næringsplan for Arendal kommune som ble vedtatt i bystyret. Planen følges systematisk opp. Av konkrete satsinger kan nevnes: • • • • • • • • •

Nye næringsarealer er ervervet i Agderparken nord (Bråstad) og Agderparken øst (Heftingsdalen, Ulleråsen, Eydehavn) Nye næringsarealer blir tilrettelagt i forbindelse med planlegging og bygging av ny veg til Gullknapp Nye næringsarealer legges til rette mellom Skydebanen og kystveien, kunnskapshavna 3 Nye næringsarealer tilrettelegges på Fløyheia Kommunen satser aktivt på å tilrettelegge for økt satsing på maritime næringer i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet, Universitetet i Agder, Grid, Niva og fylkeskommunen. Kommunen satser tungt på å tilrettelegge for kompetanseutvikling i privat og offentlig sektor gjennom Eureka kompetanse og Vitensenter Sørlandet i tett samarbeid med Universitetet i Agder. Kommunen har en aktiv strategi for å utnytte mulighetene for vekst i besøks­ næringene som følge av at Raet nasjonalpark er etablert. Kommunen er opptatt av å øke verdiskapningen knyttet til lokal mat. Kommunen legger vesentlig innsats i å opprettholde og videreutvikle Arendalsuka og TEDx som møteplass for politikk, næring- og organisasjonsliv.

Målet er å gjenskape vekst i sysselsetting og næringsliv i tett samarbeid med nærings­ livet selv og alle gode krefter i offentlig sektor. Skal vi lykkes må alle bidra.

Harald Danielsen - Rådmann

7

4 5 6 8 9

10 11 12 13 14 15 16

Varmt hvetebrød som selger Rekfiskeren Blå vekst Dyrker grønn­saker uten jord Co-working Sentrumsregnskap / Arbeide i nettverk Vil trekke turister til Sørlandet året rundt Lyden av Arendal Trenger flere yrkessjåfører i lære Stor og liten bedrift Området er perfekt for nytenking Eksporterer elektronikk fra Kilsund En bedrift blir til

Arendalsfolk

Informasjonsavis til innbyggerne i Arendal Postadresse: Arendal kommune | Postboks 123, 4891Grimstad | Besøksadresse: Arendal kultur- og rådhus | Sam Eydes plass 2, 4836 Arendal www.arendal.kommune.no | postmottak@arendal.kommune.no Ansvarlig redaktør: Harald Danielsen | Redaksjon: Arendal kommune kommunikasjon og Birte Runde Kommunikasjon | Layout/grafisk design: Arendals Tidende | Maria Åsheim


Arendalsfolk

3

Viktig med tidlig og tett kontakt Arendal kommune har spurt bedriftene om hva de trenger for å lykkes. Svaret er tettere og tidligere kontakt med kommunen. Og kunnskap om hva bedriftene driver med.   – Vi må sørge for tilrette­legging, forutsig­barhet og imøte­­kommenhet. Det gjør det mer attraktivt å drive forretning i Arendal, uten at du trenger å bekymre deg for at rammene endrer seg raskt, poengterer Myhren.

– Tar for lang tid

En av tilbakemeldingene fra ­bedriftene, er at flere av dem synes kommunen bruker for lang tid på å behandle søknader om utvidelse eller arealregulering for næring. Kåre Andersen ser at det er et problem at byggesaker og planbehandling tar såpass lang tid. Samtidig er det slik systemet er bygget opp.   – Grunnen til at det tar lang tid, er at vi i Norge har et av verdens mest kompliserte planleggings­ system. Det er lagt opp til lange prosesser. Det skal føre til at alle hensyn blir ivaretatt, men for den som skal bygge ut, oppleves selvfølgelig dette som altfor lang tid. Og at det tas for mye hensyn til natur og miljø, sier Andersen.

GOD VERT: Næringssjef i Arendal, Kåre Andersen og Morten Haakstad, leder av Arendal Næringsforening, samarbeider om å holde en tett og opplyst forbindelse mellom bedriftene og kommunen for å bedre sørge for at Arendal blir en god vertskommune å drive bedrift i.

– Å dra sammen i samme retning, er nøkkelen for at næringslivet skal ha gode vekstvilkår, tror leder av Arendal Næringsforening, Morten Haakstad. Jo mer dialog ­ bedriftene har både med politikere, kommunen og andre bedrifter, dess større sjanse tror han det er for at du

både kan dra nytte av nettverket ditt og sørge for at nettverket har god nok kjennskap til dine behov.

Lytter til bedriftene

Det er Kåre Andersen, næringssjef i kommunen, som har tatt i­nitiativ til spørre­ undersøkelsen som kart­ legger behovet blant de nærings­drivende i kommunen.

Næringssjefen tror det er viktig at særlig den politiske nærings­ komiteen tar seg tid til å lytte til bedriftsledere for å vite hvor behovet ligger, og for å kunne være en god vertskapskommune for bedrifter.   – Vi har så vidt begynt å se på dette i næringskomiteen nå. Det er et prioritert fokus­ område

frem mot valget i 2019. Vi har brukt mye tid på kultur- og klima­planer tidligere, så nå er det viktig å fokusere på nærings­livets behov, sier Robert Myhren (H) i kultur, miljø og næringskomiteen i Arendal. Han er ikke ­ overrasket over tilbake­meldingen fra næringslivet.

Han er enig i at det i noen t­ ilfeller legges for mye vekt på natur og miljø. Som når skogmusenes morgenvandring stopper en areal­­utbygging, som en av bedrifts­ lederne uttrykte det.   – Tidlig kommunikasjon og generell kunnskap og kjennskap til hva bedriftene holder på med, bidrar til at man møter dialogen på en mer konstruktiv måte, mener Morten Haakstad, leder av Arendal Næringsforening.

www.arendal.kommune.no/eurekakompetanse | bookingeureka@arendal.kommune.no


4

Arendalsfolk

UTVIKLET MEKANIKKEN: Atle har selv bygget store deler av tråleren.

Rekefiskeren lever av og for fiske Siden Atle Nilsen fanget sin første ål som 12-åring, har han vært hektet på fiske. Med reketrålen Frøken Walbergh leverer han ferskvare til Arendal fiskemottak i Barbu og holder dermed liv i en av de eldste næringene vi har på Sørlandet.   – Jeg lever av og for fiske. Jeg får lov til å drive med noe som jeg brenner for. Men du må være ukuelig optimist. I tillegg må du kunne se nye muligheter. Atle Nilsen tar en slurk av teen før han fortsetter.   – Jeg er spent på den nye grønne utviklingen innen fiskeri­­næringen. Et prosjekt som bør være et samarbeid mellom fiskere, forskere og natur. Er ikke fiskeriene bære­kraftige over tid, blir de borte, og dermed forsvinner også en del av kystkulturen.

Ålen kan bli ny næring

Han synes det er veldig ­spennende å forske på fisken. Hvor den svømmer. Hvor den gyter og hvorfor den plutselig blir

borte. Hadde han hatt mer ro i kroppen hadde han utdannet seg innen marin forskning. Men han var altså ikke mer enn 12 år da han skjønte at klasserommet ble for lite. Havet lokket mer. Han kunne ligge i timevis på brygga og kikke ned i tangen. Det var her ute han virkelig kunne forske på fisken.   – Visste du at ålen feter seg opp her for å kunne svømme hele veien til Saragassohavet ved den Mexicanske gulf uten å spise? Ålen er det nye prosjektet nå. Noen restauranter i Oslo har fått øyne opp for den særegne fisken som resten av verden har merket som eksklusiv mat. Bare ikke her hjemme i Norge. Men det tror Atle det snart blir en endring på. Ålen har vært fredet i ni år, men det har nå blitt åpnet for et begrenset overvåknings­ fiske og 20 fiskere langs sørlands­­kysten har fått lisens til

å fange 700 kg hver. Dette er et overvåkings­prosjekt i samarbeid med Hav­­­forsknings­instituttet.   – Jeg ble kjempeoverrasket over at det var så mye ål her. Pilene peker oppover. Ålen kan være et alternativt for sørlands­fiskerne, siden vi ikke kan konkurrere med de store fiskeriene nordover, sier Atle.

innen rekefiske, føler Atle at han ikke må følge i noens fotspor. Han kom inn med blanke ark og kan se ting litt annerledes, og har stort sett bare følt seg frem. Men er det én ting han har stor respekt for, så er det naturen og at det ikke må drives rovdrift på naturressursene våre.

Må holde på tradisjonen

– Vi må høste av naturen mest mulig uten å belaste den for mye. Dette er et problem i fiske generelt. Når det gjelder ­forvaltning må vi begynne å se på andre alternativer. Tang og tare er u­ fattelig næringsrikt. Vi trenger flere kreative og flinke unge som kan ta dette videre, sier han. Det er lite rekruttering til denne næringen. Det er for lite fremmet i skole og utdanning.   – Mange tror ikke vi lever av dette. Men det gjør jeg. Du kan ha det godt økonomisk om du er dedikert og jobber på. Rekefiske

Nede på brygga, like ved der han fortøyer tråleren, har han ­installert en ny røykemaskin som står klar til ålen. Et morsomt sideprosjekt til rekefisket. Når de tradisjonelle sørlands­fiskeriene er i ferd med å forsvinne må man tenke nytt. Så ikke verken ­tradi­sjonen eller næringen ­forsvinner. Utenom reke­sesongen fisker han leppefisk som brukes i oppdrettsnæringen, siden den fjerner lakselus fra laksen. Selv om oldefaren Barthold I. Bartholdsen var en av pionerene

Se på andre muligheter

har vært lukrativt på Sørlandet, presiserer han. Siden 1995 har han drevet helårs­ tråling. Han var med på å starte Fiskerimottaket i Barbu og er formann i Fiskarlaget. I Arendal er de seks fiskere som tråler. I 2001 ble det bygget en nytt bygg som gjorde det mer tilgjengelig å levere fisk, reker og krabber for lokale fiskere. Arendal havn var med på å gi brygga et løft for å satse på denne lokale og kort­ reiste næringen. Atle håper flere unge søker seg til dette yrket, slik at det fortsatt holdes i live. Han kan gjerne ha med seg unge som ønsker å lære, men de må være raske og skjønne risikoen som ligger i denne fysiske jobben.   – Det er et av de farligste yrkene. Du skal vite hva du driver med, og være til stede. Og så må du tåle å fryse og å være alene, sier han.


Arendalsfolk

5

Blå vekst Blått kompetansesenter i Sør skal skape en innovativ møteplass for forskere og næringsliv, der målet er å finne ny kunnskap og skape nye, marine arbeidsplasser. – Agderkysten har et uforløst potensial for marin verdi­­skapning. Vi har både naturressurser, nærings­­miljø og kompetanse­institusjoner som gjør marin vekst mulig dersom man jobber sammen. Det sier forsknings­­sjef Jan Atle Knutsen ved Havforsknings­instituttets forsknings­­stasjon i Flødevigen. I januar i år startet forsknings­ miljøer, akademia, forvaltning og nærings­livet på Agder opp arbeidet med å belyse hvordan Agder kan bli mer offensiv og utnytte de fortrinnene som finnes i landsdelen når det gjelder marin verdiskapning.

Jobber med private

I det nye, blå kompetansesenteret skal forsknings- og undervisnings­ miljøene på Sørlandet kobles sammen med f­ orvaltning og næringsliv. Forskerne vil jobbe sammen med private nærings­ aktører og med k­ ommunene i regionen om å sette konkrete pilot­prosjekter ut i live. Kompetansesenteret vil gi en mulighet til å teste ut nye forretnings­­områder, salgskanaler, og nye markeder knyttet til hav og kyst. Med Blått kompetanse­ senter Sør på Flødevigen og en ny akvalab i Lister, håper nærings­ sjefen i Arendal på en forsterket satsing på en marin nærings­ utvikling langs Agderkysten.   – Vi trenger et sted der vi kan hente ut kunnskap. Jeg håper det nye kompetansesenteret vi gi et forsterket samarbeid og at vi kan få flere forskerstillinger til Havforskningsinstituttet på Flødevigen, sier næringssjef i Arendal kommune, Kåre Andersen.

Tettere bånd

I dag driver Havforsknings­­instituttet kystsone­forvaltning.

NÆRING I HAVET: Næringssjef i Arendal kommune, Kåre Andersen, mener det er viktig med et prosjekt som Blått kompetansesenter, for å sikre at kystnæringen har en fremtid.

I fremtiden vil de nå også ­konsentrere seg om å bidra inn i næringslivet. Som ved rekefisker Atle Nilsens ål-prosjekt, som er et samarbeid mellom en fisker og Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet på Fløde­­­vigen har Arendals tyngste akademiske miljø. Gjennom Blått kompetanse­ senter vil det bli et enda tettere bånd til Universitetet i Agder. Det er en klar satsning fra ­regjeringen på blå vekst, spesielt gjennom FNs bærekraftsmål. Målet er å skape et tettere og bedre samarbeid mellom akademia, forskning og næringsaktører for å kunne bruke forskningen

til å bedre nærings­ livet på Agderkysten. Det kan også være spennende å knytte forsk­ ningen opp til nasjonal­parken, tror næringssjefen.   – Vi må tenke ut over vår egen kommune. Fisken svømmer hvor den vil. Derfor har de 13 kyst­ kommunene i Agder laget et nettverk for å se på mulighetene, sier Andersen.

Innovasjon og vekst

Han mener det er behov for faktiske kunnskap om hvilke muligheter havet gir – og ute­ lukker – langs hele Agder-kysten. Mulighetskartleggingen er derfor gjort i et ­ samarbeid mellom NIVA (Norsk ­ insti­ tutt for

vann­­forskning) og Havforsknings­instituttet.   – Grunnlaget for å kunne realisere dette verdiskapnings­potensialet ligger i regionens ­

sterke nærings- og kompetanse­miljøer, gode samarbeids­ ­ relasjoner og vår evne til innovasjon og vekst, tror næringssjefen.

Kompetanseutvikling og Skattefunn Visste du at som bedrift kan du ha mye å hente i å utvikle ­selskapet ditt? Skattefunn kan bidra med ­finansiering og skattelette når du skal utvikle en ny eller bedre vare, tjeneste eller produksjons­prosess, du har et mål­ rettet og avgrenset prosjekt for å oppnå dette og når bedriften din har nytte av resultatet.

I Aust-Agder er det prosjekter innenfor IKT, maritim næring og kraft og energi som har fått mest støtte av Skattefunnmidlene. 169 prosjekter fikk støtte i fjor. 382 millioner kroner var Skattefunns budsjetterte prosjekt­kostnader for Aust-Agder i 2017. Les mer her: http://www.skattefunn.no/


6

Arendalsfolk

DYRKER UTEN JORD: Jan Krøger er medeier i Bygartneriet på Torvet og representerer en helt spesiell urban form for å dyrke mat.

Dyrker grønnsaker uten jord Visste du at i Arendal sentrum dyrkes det grønnsaker og urter i store områder? Takket være ny teknologi trenger vi ikke stor plass for å dyrke mat. Heller ikke jord og sol. Urban farming, eller på godt norsk – urbant landbruk, heter konseptet som også har spredd seg i Arendal. Både i Bygartneriet på Torvet og i et lagerbygg i Barbudalen vokser og spirer det. Teknikken Bygartneriet bruker for å få grønnsaker til å vokse uten jord og stor plass, heter hydroponi.

Salat og urter uten jord

– Vi produserer ting som salater og krydderplanter, tomater og jordbær med næringstilsatt vann som re-sirkuleres og LEDbelysning som plantene trives i, og vi garanterer at trivselen setter seg i smaken. Bygartneriet i Arendal bruker slik teknologi som gjør det effektivt å produsere lokalt, utenfor det tradisjonelle jordbruket, uten transport fra fjerne himmelstrøk og uten sprøytemidler.Akkurat nå er det mest salat vi dyrker og selger både til kunder som kommer innom og til faste restauranter, sier Jan Krøger, som er en av de tre bak Bygartneriet som har vokst seg opp fra en idé og til å bli en butikk på Torvet i Arendal.   – Grønnsaker og urter uten jord. Kan det gå an?

  – Det har vært noen innom som er skeptiske til å spise salaten siden den ikke vokser i jord. Men den får alle næringsstoffene den trenger fra næringen vi tilsetter vannet, betrygger Krøger og fjerner et par visne blader fra salaten i hyllen. Led-lyset gir det lyset den trenger, og sirkulerende vann tilsatt næringsmiddel frakter næringen rundt til plantene. Faktisk trenger bare vekstene 10 prosent av vannet som den ellers hadde trengt om den sto i jord.

Samarbeid med forskere

Bygartneriet har inngått ­sam­­arbeid med kunnskaps­­miljøer som Universitetet i Agder og Norsk institutt for bio­økonomi (NIBIO) på Landvik. Men det hele startet med at elektronikk­ingeniøren Jan Krøger flyttet inn på nabokontoret til barndomsvenn og virksomhets­ utvikler Cato Litangen sent i 2016 etter å ha mistet jobben. Det ble begynnelsen på en innovasjons­ reise. Professor i vannfag Helge Liltved var innom med jevne mellom­­ rom, og siden han og Cato hadde startet et selskap sammen med to fiskeforskere

tidligere det året, Panponic Biosystems AS, var det nå tid for restrukturering av selskapet. Det ble en innovasjonsreise med nytt mål. Fiskeforskerne jobbet videre med spesialisering på landbasert oppdrett i sitt selskap Feeedback Aquaculture. Panponic skulle konsentrere seg om teknisk og kommersiell utvikling av hydro­ ponier. Vi ble to spesialiserte miljøer innrettet på samarbeid. Jan Krøger ble med på reisen i Panponic. Og jobber nå på fulltid i butikken og veksthuset på Torvet.   – Vi har solgt mange tusen salater her. Venner og familie trodde nok dette var det siste jeg skulle begynne med. Jeg ­overrasket også meg selv, sier Krøger og ler.

Vokser på veggene

Det spesielle med denne dyrkingen er at du til og med kan få vekstene til å vokse på veggen. Panponic konstruerer selv innretningene de står i. Det nyeste veggsystemet er en type skinne som monteres på veggen og hvor plantene vokser utover. Urban farming er ikke som annet jordbruk. Du trenger verken sol eller jord. Bare det rette utstyret.

GRØNNE SPIRER: Matthew Holland driver Southcoast Farms og dyrker frem og selger grønne spirer med god hjelp av kollega Jesse Lee Krombel. Flere restauranter fra Lindesnes til Oslo får leveranser av dem.

Mikrourter Det er ikke bare i Bygartneriet det dyrkes urbant. I Barbudalen har amerikaneren og New York-kokken Matthew Holland dyrket spirer over flere kvadratmetre siden 2017. South Coast Farms er en unik innendørs gård hvor poenget er å høste vekstene før de blir til grønnsaker. Microgreens kaller han det. For å si det litt enkelt er microgreens en mellomting mellom spirer og krydderurter, og kalles også mikrourter. De kan dyrkes fra mange forskjellige frø, og er klare til høsting 1 til 3 uker etter spiring. Rett etter at de første bladene har kommet til syne, leverer han mikrourtene til flere gourmetrestauranter fra Lindesnes til Oslo og til private som abonnerer på leveranse. Se mer her: https://southcoastfarms.no/


Arendalsfolk

7

Varmt hvetebrød selger Gründerne bak Mikrobageriet bygget seg opp fra NAV til å eie to bakerifilialer på to år. Lukten av varmt bakverk siver ut døra og lokker forbipasserende til en tur innom. I hyllene frister kanelboller, solskinns­boller, kaker og brød. Langtids­ hevet med en spesiell type eplesurdeig. Gjærbakst som også mange ­fintfølende mager tåler godt.   – Vi flyttet inn her i Strømmen i juli, og har fått mange faste kunder, sier Linda Andersen. For to år siden var hun redd for at det ikke ville komme noen til åpningen av bakeriet på Kloppene like ved sykehuset. En halv time etter åpningen var alle brødene utsolgt. Alt skjedde veldig raskt fra det første møtet ved Etablerersenteret i Arendal til to bakerier som selger unna som – ja, varmt hvetebrød.

Brød med substans

Men folk vil ha godt bakverk. Ferske boller og brød med substans. Selv hender det ofte at de ender opp med Juliusbrød fra Rema1000 på vei hjem etter jobb. Fordi de har solgt ut hver smule.   – Ja, det er litt flaut å møte folk i butikken da, når jeg står der med et Juliusbrød i handlekurven, sier Linda og ler. Hun visste ikke at det kom til å gå såpass bra. For to år siden var hun arbeidsledig med dagpenger fra NAV, etter å ha mistet jobben i kantina på en oljerigg. Plutselig står hun med sitt helt eget bakeri sammen med tidligere medeier Anja. Hun visste heller ikke hvor mye jobb det var å drive eget bakeri.   – Det er sinnssykt mye arbeid og jeg har hatt lyst til å slutte noen ganger. Det er hele tiden et jag, men det er kjempegøy. Vi må ha det gøy på jobb, sier hun og ler til sin nye medeier og venninne Torunn Eppeland, som sitter ved siden av ved kafébordet i et stille øyeblikk på bakeriet. Kaffen pleier helst å bli tatt stående, i farta.

Fra regnskap til baking

Torunn kjøpte seg egentlig inn som stille medeier i fjor. Hun skulle bare stelle med ­økonomien. Hun ga klar beskjed om at hun ikke kom til å bake et eneste brød. Siden den gang har hun jobbet i bakeriet hver lørdag ved siden av jobben hos kemneren i Grimstad. Nå baker hun også brød og boller.

UTVIDET: Linda Andersen og Torunn Eppeland er både venninner og kolleger. I år har de utvidet med et ekstra bakeri i Strømmen, i tillegg til det første som ligger ved sykehuset på Kloppene.

STARTHJELP: Inge Juul-Petersen ved Etablererkontoret i Arendal er første dør du bør banke på om du vurderer å starte egen bedrift.

  – Det var en bratt lærings­ kurve. Fra regnskap til baking, sier Torunn og ler. De åpnet sin andre filial i juli som gjeldfrie. En god start. De har ingen planer om å bli større.   – Vi må sette grenser for oss selv.Vi må ha kontroll og levere kvalitet. Og jeg ønsker å drive med det jeg liker – å bake, sier Linda. Hver morgen kl 5.00 står hun på kjøkkenet og triller boller og knar brøddeig. Nå kan hun gå hjem klokken to. Før måtte hun jobbe til seks om kvelden.   – Det har vært veldig nyttig med veiledningen vi fikk ved

Etablerersenteret og bedrifts­ rådgiver Morten Berger. Da vi startet, visste vi ikke hva et AS var en gang, sier Linda.

Døråpner

– Vi er stolte av slike ­mennesker. De er ekstremt dyktige damer. Dette er ikke flaks, men mål­ rettet arbeidsinnsats som har gitt resultater. Det krever innsats langt utover en vanlig lønns­ mottaker.Vi heier på dem, og det er bra at vi har slike folk som kan skape nye arbeidsplasser, sier Inge Juul-Petersen, daglig leder ved Etablerersenteret i Arendalsregionen. Etablerersenteret er en dør­åpner

inn til å starte egen virksomhet. I kontoret på Eureka, i 4. etasje, får Inge besøk av dem som ønsker å starte for seg selv, men trenger hjelp og veiledning til å manøvrere i jungelen av både papirer og utfordringer.   – Vi pleier også å ta en prat med ektefellen. For dette er noe som angår hele familien.Vi jobber med å få dem til å forstå at dette vil ha betydning for livet i noen år fremover, sier Inge. Etablerersenteret samarbeider med fylkeskommunen som tilbyr flere gratiskurs i både oppstart, juss, økonomi og salg. I tillegg har de et direkte samarbeid med NAV for folk som går på dagpenger og ønsker å starte bedrift. Da kan de søke om å beholde dagpenger en tid etter at de har startet bedriften, som en sikkerhet før de tjener penger. I tillegg har senteret også bedrifts­ veiledere som alle får tilbud om å snakke med.   – Vi kan hjelpe dem med å komme gjennom en vanskelig dør, sier Inge. Han anbefaler også å vurdere om bedriften kan inngå i en co-workingplass. I Arendal finnes det flere slike, som i Torvgata 7, Bankgården,

H2-bygget ved Harebakken, Longum Park eller Barbu Næringssenter. Les mer om disse på: https://www.grunderweb.no/ grunderinfo/coworking-miljo­ er-i-arendalsregionen/ og på side 8 i denne avisen.

Fakta om Etablerer­­­s­enteret IKS: • Etablerersenteret ble etablert i 1992, og siden 2002 har Etablerersenteret IKS vært organisert som et selvstendig interkommunalt selskap. • Etablerersenteret IKS er eid av Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Froland kommuner. • Har du en forretningside, og et ønske om å starte egen bedrift? Eller er du kanskje allerede i gang? Da kan Etablerersenteret bistå deg et stykke på veien. • Etablerersenterets hoved­opp­gave er å stimulere til nyskap ning og etablering i regionen. Les mer her: https://www.grunderweb.no/


8

Arendalsfolk

Co-working kan skape ­spennende samarbeid Å dele kontorlandskap med andre, kan skape spennende ­vekst­miljøer. Her er noen av Arendals co-workingmiljøer.

BANKGÅRDEN

H2, HAREBAKKEN

Bankgården Arendal er 3.400 kvm. Her er etablert et co-working miljø, med kontorer i celler og åpne landskap. Huset utvikles etter hvert som folk tar del, og huset tar del i utviklingen av Arendal som sted, kultur- og næringsmiljø. Leietakere er fra en til seks ansatte. De er her permanent eller de er samlet som prosjektgrupper. Huset har også scener og serveringssteder, til benyttelse for byens arrangører.

H2 Harebakken er en kommersialiseringsfabrikk. I det gamle Panorama-bygget ved Harebakken, sitter en gjeng i ulike bedrifter, med hovedvekt på teknologi og design. Herfra leverer de både sensorteknologi, ledbelysning, betalingsløsninger, men også smykkedesign. Seks ulike bedrifter under samme tak, som sammen genererer mye energi – og nye kontakter.

TORVGATA 7

LONGUM PARK

Torvgata 7 er et kreativt, spennende og fremtids­rettet felleskap i en bygård midt i Arendal sentrum. Her finner du coworks med mange forskjellige nyskapende virksomheter, møterom, butikkafé, fotostudio og visningsrom.  Foto: Mona Hauglid

Longum Næringspark AS tilbyr kontorlokaler i et fellesskap med andre kunnskaps­ bedrifter, tilpasset for 1-2 personer og opp til større seksjoner for mellom 10-15 ansatte. Auditorium med plass til ca. 60 deltakere (nytt AV-utstyr) og rikelig med møterom. Det er i dag ca. 30 bedrifter med nærmere 250 ansatte i parken.

BARBU NÆRINGSSENTER

4. ETASJE, EUREKABYGGET

Barbudalen Næringssenter er et av Arendals største næringsbygg. På nesten 3 000 kvm inneholder dette bygget alt fra renhold, kurs målrettet innvandrere, kampsport, mikrofarm, kjøreskole, sensorutvikling, medievirksomhet og kunstverksted. Med en veldig sentral ­plassering er Barbudalen Næringssenter et svært attraktivt næringsbygg for både store og små bedrifter. First.Floor er et kontorfellesskap hvor du kan leie en kontorpult til en veldig gunstig pris med svært gode fasiliteter. Konseptet ble startet opp oktober 2017 som et samarbeid med produksjonsselskapet Batfish og Barbudalen Næringssenter.

Sørlandet Kunnskapshavn, 4. etasje, ­sam­lokaliserer ­bedrifter, gründere, private nærings­­aktører, Arendal kommunes næring-, innovasjon- og utviklingsavdeling, TEDx Arendal og aktuelle innovasjonsaktører på Agder. Målsetting er at vekst­miljøet 4. etasje skal være et kraftsenter for næringsutvikling og bidra til et løft for nyskaping og gründerskap på Sørlandet.


Arendalsfolk

9

Arbeid i nettverk Å delta i et nettverk kan skape samarbeid på tvers som kan gi verdi til både samfunnet og bedriften. Her er noen av nett­ verkene i Arendal kommune. Leder er Hanne Gulbrandsen. Les mer: https://arendal-by.no/ SENTRUMSSTIEN: Byplanlegger Elin Lunde i Arendal kommune holder på med å samle inn data over hvor folk beveger seg, og hvor de bruker penger i sentrum.

Eyde-klyngen:

Sentrums­ regnskapet For å kartlegge hvor folk legger igjen ­pengene sine i sentrum, skal b ­ yplan­legg­erne i Arendal kommune gjøre opp regnskapet. For å gjøre Arendal sentrum mer attraktiv, skal kommunen finne ut hvor folk helst beveger seg i sentrum. Og hvor pengeflyten går.

Trenger fakta

– For å legge til rette for et enda mer levende og attraktivt bysentrum, trenger vi fakta og ikke synsing. Da trenger vi en faktabasert statusrapport som beskriver tendenser for hvordan folk bruker Arendal sentrum, sier Elin Lunde, byarkitekt i Arendal kommune. Planen er å gjøre dette hvert annet år, for å fange opp utvikling og endringer. Dette er første gang et slikt omfattende prosjekt gjøres.

Hvordan bruke sentrum?

– Et sentrumsregnskap vil være et godt supplement til det pågående arbeidet med Areal- og transport­ plan for Arendalsregionen, mener Lunde. Sentrumsregnskapet skal gi oss et tydelig bilde på hvordan vi bruker sentrum i dag, og hvilke tendenser vi kan se for fremtiden.

Det vil vise hvor mange som bor og jobber i sentrum, hvordan man kommer seg til sentrum, hvem som handler her, og hvilke faktorer som gjør at man velger sentrum. Det vil være et viktig grunnlag for felles forståelse av bysentrum og for å skape engasjement og ønske om å dra i samme retning.

Telling av biler, sykler og folk

– Det vil gi mer forutsigbarhet når beslutningene tas ut fra riktig og god kunnskap, mener Lunde. Det vil bli et omfattende arbeid med å samle inn all informasjon. Både manuell og automatisk telling av biler, syklister, ­ fot­ gjengere og folk som oppholder seg i byen, omsetnings­ tall fra butikker, aktiviteter i sentrum er noe av det som må samles inn for å få et solid og ordentlig regnskap. I tillegg til en spørreundersøkelse av befolkningen. Både Fredrikstad, Larvik og Trondheim har gjort en liknende kartlegging.

Illustrasjonsfoto.

Bynett Sør:

• Bynett Sør skal være nav for kunnskaps­ utvikling, dialog og samskaping, samt en møteplass for forskere, planleggere i kommuner og fylkes­kommuner og næringslivs­ aktører og foren­inger og lag som driver med, og er opptatt av, byutvikling på Sørlandet. Målet er å skape et bredt nettverk med deltakere innenfor alle målgruppene. Nettverket består av: • Agder­forskning • NIBIO • NIVA • Tek­nova • Universi­tetet i Agder • Arendal, Farsund, Flekke­fjord, Grimstad, Kristian­sand, Lillesand, Lyngdal, Mandal, Risør og Tvedestrand kommuner • Aust-Agder fylkes­kommune • Hus­banken Sør • Knute­punkt Sørlandet • Kommune­samarbeidet Østre Agder, Vest-Agder fylkes­­kommune • Arendal Nærings­forening • Asplan Viak • Eyde-­klyngen • Grimstad Næringsforening • HSH utvikling • J.B. Ugland Eiendom

• Klima­partnere Agder • Nærings­foreningen i Kristiansands­­­regionen • Rambøll • Skeie Eiendom • Agder Arkitekt­forening • Agder Boligbyggelag • Jernbaneforum Sør • Kirkens Bymisjon Leder er William Fagerheim. Les mer: https://www.uia.no/ senter-og-nettverk/bynett-soer

Arendal By:

• Selskapets formål er å bidra til en positiv utvikling og verdi­skaping i byen. Målet er å være en attraktiv samarbeidspartner for nærings­liv og offentlige myndig­heter, og samtidig være en sentral aktør i langsiktig positiv utvikling for byen. • Selskapet er et økonomisk for­ pliktende partnerskap mellom Arendal kommune, gårdeiere, butikkdrivere, restauranter/ serverings­ næring, hoteller og andre næringsdrivende i byen. Selskapets virksomhetsområde er Arendal sentrum. • Alle næringsdrivende som har sitt virksomhetsområde i sentrum kan være aksjonær i Arendal By AS.

Eyde-klyngen er en klynge for prosess­ industrien på Sørlandet som jobber sammen for en bære­ kraftig og konkurransedyktig industri. Industrien ønsker å løse verdens ressurs­utfordringer. Målet deres er å knekke koden for å p­rodusere fremtidens produkter med minst mulig ressurs­ bruk – ved å jobbe sammen som en klynge. Klyngen skal ha fokus på sirkulær økonomi – som en lønnsom og konkurransedyktig vei å gå for bedriftene i fremtidens industri. Leder er Helene Falch Fladmark. Les mer: https://www.eydecluster.com

Arendal Næringsforening:

Arendal Næringsforening ble etablert i 2005 med formål om å fremme næringslivets ­ interesser i Arendals­regionen og å drifte Arendal Handelskammer. Foreningen har over 300 ­medlemmer som spenner fra store, børsnoterte selskaper, til banker og forsikringsselskaper, samt flere små- og mellomstore ­bedrifter innenfor en rekke ulike bransjer. Foreningens mål­setting er å være en sterk og solid forening med tyngde i lokal­ samfunnet. For å klare dette, er en ­prioritert oppgave å få store deler av næringslivet i Arendal som m ­ edlemmer i foreningen.

Leder er Morten Haakstad. Les mer her: https://www.­ arendalnaeringsforening.no/


10

Arendalsfolk

NYE DRIVERE: Vebjørn Haugerud, Jan Fasting og Espen Bierud står bak den nye campingen Canvas Hove og har planer om å gjøre Hove til et spennende og aktivt friluftsreisemål for både lokale og tilreisende turister.

Vil trekke turister til Sørlandet året rundt Jan Fasting, Espen Bierud og Vebjørn Haugerud står bak Canvas Hove, som blir den nye Hove camping. Her skal det nå bli ulike fritids­tilbud og overnattingsmuligheter året rundt – i flere pris­klasser. i 2019, skriver representanter fra Hove Drift i en kronikk på trykk i Agderposten i oktober. Det har stormet litt rundt Hove drift den siste tiden etter at de lanserte det nye konseptet. Ingen av de faste gjestene på camping­ plassen får fornyet kontrakten og det har ført til sinne over de nye planene.

Naturopplevelse hele året

ILLUSTRASJON: Illustrasjonen viser hva som er planlagt på Hove.

Målet er å bli Norges mest populære destinasjon for vann­ aktiviteter og å trekke gamle og nye turister fra inn- og utland til Sørlandet.

  – Men med en så spennende plan, i det vi mener er fremtids­ rettet satsing innen turisme, har vi klokketro på at svært mange vil få enda mer glede av

en av Sørlandets beste tomter i ­ generasjoner fremover. Alle, i hvert fall de som ikke hadde kontrakt på Hove Camping, vil få et bedre tilbud på Hove allerede

– Jeg hadde nok reagert på samme måte selv. Det er klart det er frustrerende. Men de har fått informasjon om det, og kommunen har lenge vært tydelig på at det kommer en endring der, sier Jan Fasting. Endringene vil være at der det nå er campingvogner og platting, vil det heller bli store, tilrettelagte gressletter, hyggelige spise­ plasser, et bredt aktivitetstilbud der alle inviteres med. Det blir

også gangveier der utsikt og lek står i sentrum, i tillegg til overnattings­ muligheter i alle prisklasser. Canvas Hove blir noe nytt, hvor naturopp­levelsen skal stå i sentrum, hele året. Vinterbading og badstu i januar. Sjøørretfiske i november. Brett­ seiling, padling, hesteridning og sykling. Området ligger bra til for mange ­forskjellige ­aktiviteter som ikke bare er bundet til sommerhalvåret. Aktivitetsturister reiser hele året Denne gruppen søker ofte noe som er litt utenom det vanlige. Det har Fasting og Haugerud erfart fra sykkelhotellet Canvas Hotel de driver inni skogen i Nissedal. Her kommer det eventyrlystne folk fra flere land. Det tror de kommer til å skje på Canvas Hove også.   – Canvas Hotel har klart å tiltrekke seg internasjonale turister og terrengsyklister i


Arendalsfolk

11

Lyden av Arendal Lydutstyret til Arendal Sound har blitt kåret til årets høyttalere i både Tyskland og Norge og selges i hele verden. For innehaver Jan Ove Lassesen startet det på gutterommet. GLAMPING: Slik kan en av luksusteltene se ut inni. Her skal du kunne velge mellom camping og glamping, som er noen hakk over sovepose og liggeunderlag.

VANNAKTIVITETER: Mange ulike aktiviteter knyttet til sjøen skal være tilbudet ute på Canvas Hove.

verdens­klasse. Vi mener Hove har samme mulighet, og som i tillegg er på et kulturhistorisk område.Vi tror vi vet litt om hva som skal til for å lykkes her, sier Fasting. Til tross for at området vil bli brukt mer, presiserer de tre at fotavtrykket i naturen vil bli mindre. Asfalten og gjerdene på området skal bort så gress og naturlig vegetasjon skal få vokse opp, og de planlagte tretopp­hyttene skal stå på stylter. Teltplassene som er åpne for alle, skal være vendt ut mot stranden, og områdene hvor folk bor over lengre tid, skal være lenger bak.

Camping eller glamping

Her skal det være mulig å velge både mellom camping og glamping – som er en mer ­luksuriøs form for camping. Det vil også bli like mange parkerings­plasser der, men med mer eller mindre bilfritt inne i campingområdet. Området blir altså like tilgjengelig for dags­ turister som før.   –Vi har mange ideer. Vi ønsker å lage en destinasjon hvor vi må levere. Det som har vært grunnen til at folk har valgt Hove til nå, er at det har vært den ­billigste campingplassen. Men jo mer attraktivt det blir, jo lenger reiser folk for å oppleve det, tror Fasting. Derfor ønsker de å tilby ulike aktivitetskurs i tillegg til en annerledes overnatting.

Ulike versjoner av friluftsliv

– Det blir en totalpakke som blir

en stor opplevelse, enten det er dagsbesøk eller overnatting. Det blir et variert tilbud hvor du kan oppleve ulike versjoner av lett friluftsliv, sier Vebjørn Haugerud. De ønsker også å tilby en restaurant med høy kvalitet. ­ Kortreist sjømat og god matopplevelse er noe mange feriegjester setter høyt. På sikt ønsker de også en kulturscene på området.

– Nødvendige forandringer

– Vi ønsker ikke å ta markedet fra de som allerede er der, men vi håper å tiltrekke oss flere turister til Sørlandet. Kanskje noen av dem som drar til Dyreparken tar en stopp i Arendal også? Det er mange der ute som ikke har plassert Sørlandet på kartet ennå, poengterer Fasting.   – For at vi skal utvikle Arendal videre er vi nødt til å gjennom­ føre forandringer, selv om det vekker høylytt motstand, skriver Høyre-politiker Erik Johan Tellefsen Lindøe i Tromøy-avisa Geita. Hove Drift og Utvikling AS vil fortsatt være aksjonær i det nye selskapet og sitter i styret som skal styre utviklingen. Canvas Hove må på lik linje med alle andre som skal bygge ut i kommunen forholde seg til eksisterende reguleringsplan for området, som er behandlet av politikere. I den skal de gjeldende bestemmelsene for området ivaretas.

PRISBELØNTE HØYTTALERE: Jan Ove Lassesen startet å investere i lyd som 12-åring på gutte­ rommet. Nå har lidenskapen blitt big business, med høyttalermerket Arendal Sound som har hentet mange høythengende priser i utland og Norge.

– Det var vel da jeg var 14 år at jeg begynte å jobbe deltid i butikken til pappa. Den gamle Radio – og TV-teknikk i Barbu. Men det meste av lønna mi gikk med i nytt lydutstyr. Når hobbyen er lyd og når man jobber i en slik butikk, så ble fristelsen fort stor for å handle inn nye lydprodukter. Mitt aller første stereoanlegg var med noen store og ruvende høyttalere, som lagde mye bråk. Dette gjorde moren min gal. Jeg husker at jeg knuste et speil en gang grunnet bassen, sier Jan Ove Lassesen og smiler.

Fra hobby til business

Nå er hobbyen blitt big business. Arendal Sound selger lydutstyr i verdensklasse. Kundene er blant annet i India, Singapore, Australia, Russland og USA. I tillegg til Europa. De har vunnet årets høyttalere to år på rad i både Tyskland og Norge, og har innhentet til sammen 30 både

norske og utenlandske priser for kvaliteten.   – Våre produkter er de eneste som har gått rett gjennom THXgodkjenningen uten å måtte modifisere noe. Dette er ganske unikt.Vi har THX-sertifisert lyd som gir en sterk indikasjon på kvalitet, sier Jan Ove. I Arendal er det få som vet om dem, der de holder til i en av de mange bygningene på Industritoppen på Stoa. Litt typisk. Stor i utlandet, men ukjent i hjembyen.Til tross for at de har lansert høyttalermerket med det hjemmekjære navnet Arendal Sound, og en høyt­taler­ serie som heter 1723 – året Arendal by ble grunnlagt.   – Men vi ønsker ikke å legge oss i billigprisklassen.Vi ønsker å få store aktører utenfor Europa, men vi selger direkte til kunder foreløpig i Europa. Vi er gode i det vi driver med fordi vi bruker den erfaringen vi har, har kunnskapsrike ansatte og vi vet hva kunden vil ha. I tillegg til å gi

kunden noe den ikke trodde var oppnåelig for prisen, sier han.

Hjemmekinoanlegg

Alle elementene blir utviklet og designet her på Stoa. Jan Ove Lassesen har åtte års elektronikk­utdannelse bak seg og kan sine saker. Produksjonen er i Kina. Markedet er innen tung HiFi og hjemmekinoanlegg. Brukerne trenger ikke bli bedt om å reklamere for høyttaler­ anleggene. Flere av brukerne har uoppfordret lagt ut skrytebilder av hjemmekinoanlegget sitt på hjemmesider og blogger.   – Vi har i tillegg grønn lyd. Ingen plast på produktene våre, og de pakkes i tøyposer når de sendes til kunden. Arendal Sound bygger opp på norske elementer og tradisjoner der vi legger vekt på håndverk og kvalitet. Vi ønsker også å vise vårt vakre land i vår markeds­ føring til utenlandske kunder og invitere dem til vårt land, og Arendal, sier Jan Ove.


12

Arendalsfolk

Trenger flere yrkessjåfører i lære Yrkessjåførlærling Tina Schults kan velge og vrake i jobber når hun er ferdig i læretiden. Sørlandet er den regionen hvor det er mest behov for at flere tar jobb bak rattet. Likevel er hun i dag den eneste lærlingen i yrkessjåførutdanningen i Arendal. Denne bransjen ligger på bunn i hva folk velger å utdanne seg til.   – Jeg valgte yrket på grunn av den fleksible hverdagen og for å komme ut av kontoret. Jeg har jobbet frem til nå på kontor og har drømt om dette en stund, sier Tina Schults.

Liker alt med motor

Da hun flyttet fra Drøbak for noen år siden, tok hun etterhvert det store steget ut i etterutdanning som yrkessjåfør. Hun har alltid likt å kjøre alt som har motor, og har lappen på de fleste tunge kjøretøy. I dag er det morgenbussen mellom Grimstad og Eydehavn på høstens første snølag hun får bryne seg på.   – Jeg sier ikke hva jeg tenker, men her er det bare å ta det helt med ro. Jeg er ti minutter for sent ute, men det tar den tiden det tar, sier hun og svinger den store bussen pent og pyntelig ut av rundkjøringen.   – Hun kjører veldig fint og forsiktig, kommer det bekreftende fra damen i setet ved siden av.

Lærer masse

Da Tina valgte å utdanne seg til yrkessjåfør, vakte det noen ­reaksjoner. Moren synes det var et rart valg, faren synes det er kjempegøy.   – Det var utfordrende å starte på skole, men det er kjempegøy å jobbe med dette. Du lærer masse. Den som intet våger, intet vinner, sier Tina.   – Men du er eneste lærling i dette yrket i Arendal. Dere er kanskje ikke så mange jenter i bransjen heller?   – Det er faktisk en god del jenter i alle aldre her. Og det er

ENESTE YRKESSJÅFØRLÆRLING: Tina Schults er eneste lærling som yrkessjåfør, og trives veldig godt med å kjøre buss.

flott, for vi vil ha flere damer inn. Det er kjempemessig om flere tør å våge seg ut, oppfordrer Tina, som er ferdig med læretiden i juni.

Satser på lærlinger

Arendal kommune som organisasjon er en av Aust­ Agders største lære­ bedrifter. Som en sentral samfunnsaktør og tjenesteleverandør for Arendals befolkning, må kommunen sikre kvalifisert arbeidskraft i kommunen i årene som kommer. Og kommunen har mål om å bli enda bedre. Innen 2021 skal de ha 140 lærlinger i kommunen hvert år.

  – Vi oppfordrer private til å ta inn lærlinger. Kommunen er uten tvil den største lærlingebedriften. Staten minst. Lærlinger er kanskje den sterkeste satsingen for Arendal kommune de neste fire årene.Vi ønsker å sikre oss kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. Det er særlig i helse- og omsorgssektoren den store veksten kommer, sier Karl Mork, kommunalsjef for HR og ansvar for lærlingesatsingen i kommunen.

Trives med helse- og omsorg Det er flest lærlinger i helseog omsorgsyrkene. Susanne

Walderhaug er en av de ­kommunale lærlingene og er veldig glad over å få være i lære helse- og omsorgsfaget på Nyskogen bo- og omsorgssenter på Hisøy.   – Jeg gjør noe jeg trives med. Og vi gjør ganske mye f­orskjellig, og har fokus på livsglede. Jeg kan ikke tenke meg å jobbe med noe annet. Det er koselig å jobbe med gamle og være med på å gjøre dagen deres bedre, sier Susanne og skjenker i kaffe til en av beboerne i spiserommet. Hun har jobbet her siden august og er ferdig med læringstiden her i mai. Da skal hun over i boveiledertjenesten i seks måneder.

  – Jeg er veldig fornøyd, og får god oppfølging både fra veilederen min og fra opplæringskontoret. Jeg lærer absolutt mest her i jobb. De behandler meg som om jeg skulle vært vanlig ansatt, sier hun.

Færre i det private

Det er færre lærlinger i det private næringslivet, og flest i det kommunale.   – Målet vårt er at all ­kvalifisert ungdom, bosatt i Arendal kommune som søker lærlinge­ plass, skal få plass. Så langt er dette en satsing som har gått veldig bra. Det ser ut som om vi, sammen med de private, greier å dekke


Arendalsfolk

13

Stor og liten MacGregor veldig stabil arbeids­kraft i Arendal. Det som nok er negativt er vår avstand til resten av verden. Det er noe tungvint å reise til og fra Arendal. Skulle også gjerne sett at Arendal hadde flere tilbud for spesielt unge som ønsker å etablere seg her. Hvordan overlever bedriften din? – Vi må ha den rette kompetansen og bli ansett av våre kunder som en av de som leder an i utvikling av robuste og kostnadseffektive løsninger. PÅ RETT PLASS: Susanne Walderhaug er en av de kommunale lærlingene og er veldig glad for å lære helse – og omsorgsfaget på Ny­ skogen Bo – og Omsorgssenter på Hisøy.

Høye Høyesen

Prosentfordeling jobb og fritid? – Sikkert altfor mye om du spør min kone... Jeg jobber mye...

Visepresident i MacGregor. Sjef for 445 ansatte.

Hva gjør du i din bedrift? – Jeg leder bedriften MacGregor Norway AS samt deres offshore divisjon.Vi er ca 500 ansatt i Norge og har v­ irksomheter flere steder slik som Arendal, Kristiansand, Bergen, Averøy og Bodø. Beskriv bedriften din med tre ord? – Markedsledende, Innovativ, Seriøs. På en skala fra en til ti - hvor en er dårligst og ti er best, hvor vil du da plassere Arendal som vertsby for din bedrift? –8 SATSER PÅ LÆRLINGENE: Karl Mork har ansvar for lærlinge­ satsingen i Arendal kommune og forteller at dette er et av satsings­ feltene de neste fire årene.

etterspørselen mer eller mindre, sier Karl Mork, som har ansvar for de kommunale lærlingeplassene. Å ha nok lærlingeplasser er viktig for å få nok kompetent arbeids­ kraft. I dag er det 103 lærlinger som er utplassert i kommunen. De fleste er innen barn- og ungdomsarbeid eller helse- og omsorg. Det er vedtatt en fireårs­ plan for satsing på lærlinger. I 2021 skal det være omtrent 140 lærlinger i kommunen.Altså nesten 40 flere enn det er i dag. Prisen på dette vil være over 16 millioner kroner. En økning på 8,7 millioner fra 2017-nivå.   – Kanskje vi kan bli det fylket i Norge som har flest lærlinger per tusen innbyggere? Nå er utfordringen å rekruttere nok veiledere, sier Mork. For å skaffe lærlingeplasser til alle som ønsker det, er det ikke nok at kommunen alene øker antall lærlingeplasser. Samarbeid med næringslivet i Arendal er viktig for å få økt tallet på lærling­ plasser i hele kommunen. Derfor vil kommunen også arbeide aktivt sammen med Arendal næringsforening, Aust–Agder fylkeskommune og andre aktører for å stimulere andre offentlige og private virksomheter til også

å opprette tilstrekkelig antall lærlingeplasser.

Fordi...? – Arendal har et veldig sterkt miljø innen foredlere av vår kjernevirksomhet som er forankring og laste- og losse­løsninger for olje og gass.Tilgang på denne kompetansen er svært viktig. Vi har

Hva holder deg våken om natta? – Hvis folk ikke har det bra! Hvor henter du påfyll? – Ved å ha en aktiv fritid. Jeg henter mye energi om jeg får meg en tur i skauen med traktor og motorsag. I tillegg er jeg veldig interessert i båt så en god tur på sjøen gir meg mye. Jeg er i det hele tatt glad i å jobbe og får energi av å jobbe med å skape noe. Hvor mange kopper kaffe blir det om dagen? – Ca 4. Har du et livsmotto? – Jeg har nok litt lett for å si «La oss bare se å få det gjort», men ellers så liker jeg å leve etter prinsippet om å gjøre andre gode. Det gir meg utrolig mye å se at mine ansatte, mine barn eller andre jeg kjenner lykkes med sine oppgaver.

Garantert jobb

Arendal kommune som bedrift har en egen lærlingegaranti. Kvalifiserte og egnede lærlinger med læretid i kommunen, som blir tilbudt jobb, garanteres 100 prosent stilling når læretiden er ferdig og de har bestått fagprøven.   – Det vi får igjen av å ha lærlinger, er friske øyne og nye tanker. Det er veldig nyttig for oss. Jeg håper dette påvirker andre aktører til å ta inn lærlinger, sier Mork. Bedrifter som tar inn lærlinger er sikret kvalifisert arbeidskraft i årene som kommer.   – Samtidig som vi sikrer ungdom en god utdanning og en ordentlig start på arbeidslivet, sier Mork. Stikkordet for lærlingesatsingen er fornyelse, ny kompetanse og arbeids­kraft i fremtiden for bedriftene.   –Vi trenger den arbeidskraften, avslutter Mork. Arendal kommune som lære­ bedrift har lærlinger i følgende fag: Helsefag, barn- og ungdomsfag, kokkefag, kontor- og administrasjons­­­fag og tekniske fag.

The Payment House best, hvor vil du da plassere Arendal som vertsby for din bedrift? –7 Fordi...? – Mange gode tiltak fra Næringsavdelingen i Arendal kommune som forstår hvilke u­ tfordringer vi står ovenfor.

Staale Reiersen,

Daglig leder av The Payment House. Sjef for 26 personer fordelt over fire land.

Hva gjør du i din bedrift? – Gründer og daglig leder for The Payment House i Norge og de andre land vi har kontor i.The Payment House leverer alt innen betalings­ løsninger på egenutviklet plattform som fungerer globalt. Beskriv bedriften din med tre ord? – Innovativ, utfordrer, kvalitet. På en skala fra en til ti - hvor en er dårligst og ti er

Hvordan overlever bedriften din? – Alltid ligge i forkant med nyutvikling innen betalingsløsninger. Prosentfordeling jobb og fritid? – 70% jobb, 30% fritid. Hva holder deg våken om natta? – Har blitt flink til å koble ut tanker ved leggetid, så sover stort sett godt. Hvor henter du påfyll? – Tur i skog og fjell med familien. Hvor mange kopper kaffe blir det om dagen? –3 Har du et livsmotto? – Fokuser på det positive!!!


14

Arendalsfolk

– Området er perfekt for nytenkning Et nytt område i Arendal øst er regulert for bedrifter som ønsker å jobbe med ­resirkulering. Næringssjef i Arendal, Kåre Andersen, tror området vil gi mange ­spennende muligheter, og at Agderparken Øst vil styrke både Agder Renovasjon i ­Heftingsdalen og Arendal Havn på Eydehavn.

SAMARBEIDER: Camilla Nesle Widmer i Arendal Eiendom, Anita Aanonsen Jernquist i Agder Renovasjon, næringssjef i Arendal Kåre Andersen og Rune Hvass ved Arendal Havn er sammen om prosjektet Agderparken Øst. Foto: Mona Hauglid

Det er første gang et slikt samarbeid mellom Arendal Eiendom, Næringsavdelingen i kommunen, Arendal Havn og Agder Renovasjon er satt i stand.   – Kommunen er en aktiv tilrettelegger for all nærings­ virksomhet. Dette er en attraktiv plass for nyetableringer, med ledige arealer nær transport­ aksene, stort kraftoverskudd og konkurransedyktige vilkår. Agderparken Øst er en synergi mellom næringsområdene Heftingsdalen ved nye E18 og Eydehavn med direkte innseiling fra havet, sier Andersen.

– Fremtidens transport

– Havna er viktig for hele nærings­livet. Sjøtransporten er den grønneste transportformen, og det er et statlig mål at mer gods skal fra vei til sjø. Havna og industri­arealene har generert mange nyetableringer, flere er på gang og havna bidrar til betydelig verdiskapning i regionen. Vi har i

dag 120 mål helt ned mot kaien og et potensiale for inntil 200 mål tilknyttet kaifrontene. Dette vil gi regionen en konkurransemessig fordel, bedre logistikkavvikling, gi næringslivet en fordel og spare miljøet, sier havnesjef Rune Hvass og ser ut over området hvor det til nå er 25 faste ­bedrifter som leier areal. I løpet av året er det svært mange bedrifter som er innom havneområdet, med ­prosjekter, spesielle laster, testing og utskipning. Blant annet har betong­elementene som benyttes i nye E18 kommet på kjøl via Arendal havn. Havna, som er heleid av Arendal kommune mottar ingen støtte eller overføring fra eier, men driver forretningsmessig. Havna har stor innvirkning på næringslivet i hele regionen.   – Det går 500.000 tonn gods over kai hvert år. Dette tilsvarer 50.000 fulle lastebiler. Mye av

dette er tre, tømmer og flis som produseres i våre nabo­ kommuner og skipes til blant annet Tyskland, Danmark og andre land i Europa, poengterer Hvass.

Avhengig av havna

En havn skaper synergieffekt også for andre næringer. Også i våre nabokommuner og inn­ landet. Næringslivet er avhengig av havn og transport. Eksport og import av varer og gods i store mengder skjer mest effektivt og grønt sjøveien.   – Regionen trenger en havn som kan håndtere slike volumer. Men havna er også helt avhengig av ny vei.Vi må sørge for at havna har en trygg, god og effektiv vei­ forbindelse med vårt bakland. Resten av verden når vi enkelt sjøveien fra havna. Østre Agder har få store b­ edrifter som er avhengig av store volumer. Tømmer og treindustrien er et unntak. Havna har derfor satset

bevisst på å være attraktive for at nye bedrifter ønsker å etablere seg, og har klart dette. Skal den positive trenden f­ortsette, kreves mer areal, fortsatt utbygging, kostnadskontroll og nærings­vennlighet. Vi må legge til rette for nye bedrifts­ etableringer, og posi­ sjon­ere oss for ønsket vekst. Sørlandet ligger nærmest verden og det gir oss noen fordeler i den nasjonale konkurransen.Vi må gi næringslivet et fortrinn for å lykkes, sier Hvass. Han synes det er spennende med den planlagte næringsarealene i øst. Agderparken Øst består nå av Agder Renovasjon og Arendal Havn, i tillegg til å ha med Camilla Nesle Widmer i Arendal Eiendom og næringssjef i Arendal, Kåre Andersen med på prosjektet.

Attraktive områder

Området som er regulert til

næring på strekningen mellom disse to bedriftene bør være attraktive arealer for bedrifter med kaien på den ene siden og kompetansen på å resirkulere og rense på den andre siden. Og E18 rett ved.   – Agderparken Øst vil gi mange bedrifter et totaltilbud, mener Hvass.

Grønt kompetansesenter

– Vi skal bli et grønt kompetanse­ senter og tilby et pedagogisk undervisningsopplegg hvor vi kan ta i mot skoleklasser, voksen­opplæring, bedrifter og fortelle om avfall, marin forsøpling, samt lage et søppel­ museum og formidlings­senter for avfalls­historien. Vi har også gode muligheter for å tenke samarbeid i retning av gjen­ vinning og sirkulærøkonomi. Det er utrolig spennende for oss å få de nye næringsarealene som nabo­tomter.Vi tenker at vi gjerne tilbyr et samarbeid med


Arendalsfolk

15

Eksporterer ­elektronikk fra Kilsund og ut i verden GRØNN HAVN: Havnesjef i Arendal Havn, Rune Hvass, tror et økt samarbeid og bedre utnyttelse av havna vil være viktig for en grønnere industri. Foto: Birte Runde

andre virksomheter, sier Anita Aanonsen Jernquist, daglig leder i Agder Renovasjon. I løpet av de 11 årene hun har ledet Agder Renovasjon, har hun fått til mye nytt og bra. Hun slutter aldri å tenke videre. Nettverksamarbeidet i Arendal øst har vært i kontakt med Eyde-klyngen som har sin base i Arendal. Her foregår det mye ny og spennende teknologi som skaper verdier av avfall. Teknologi som kan trekke råstoff ut av både sidestrømmer og avfall, og brukes om igjen av andre i nye ­ produkter eller prosesser. Jernquist er kjemi­ ingeniør, og vet at det finnes muligheter.   – Agder Renovasjon har mottak av fritidsbåter, og i dag sendes disse til enten energi­ gjenvinning i Kristiansand eller materialgjenvinning i Stavanger. Vi håper på ­ etablering av virksom­­ het som kan drive med materialgjenvinning av båt­vrak for hele Sørlandet, her i Agderparken øst i Heftings­dalen.   – Det er egentlig ganske store muligheter for de som vil ta tak i dette. Og det gir også et konkurransefortrinn

Romfartøy, jagerfly, ultralydmaskin. Alle tre har det til felles at de er delvis eller helprodusert på Kitron i Kilsund.

med nærheten til både havna og E18. I tillegg er det allerede et kompetanse­miljø rundt Agder Renovasjon, ­poengterer hun.

Metaller egner seg godt

Christophe Pink, som jobber med sirkulærøkonomi i Eyde-klyngen, mener det finnes muligheter for et godt samarbeids­klima i den planlagte Agderparken Øst som åpner for salg av næringsarealer i 2020.   – Metallet er godt egnet til å resirkuleres. Det finnes ­metall­urgisk kompetanse innad i klyngen. Og det er mer og mer viktig å ­resirkulere batteri og elektro­ nikk. Spørsmålet er hvordan vi kan lukke dette krets­løpet og skape nye verdier. Men jeg tror det finnes muligheter for nye forretningsmodeller, sier Pinck, som gjerne hjelper til med å skape møteplasser for mennesker som kan tenke nye løsninger sammen, og dra nytte av hverandre på ulike vis.   – Området er perfekt for nytenkning. Vi får inn mye råmateriale, og det skjer mye innenfor den type grønn teknologi, sier Jernquist.

GLOBAL: Hans Petter Thomassen, daglig leder av Kitrons norgesavdeling, har klart å løfte elektronikk­ bedriften ut av Kilsund og inn i verden.

– Vår styrke ligger i teknologi­ utvikling. Skal noe ­produseres i store volum, kan vi ikke ­konkurrere med Kina og ØstEuropa. Men vi sitter på en veldig god teknologisk k­ompetanse som gjør at vi klarer oss bra i konkurransen likevel, sier Hans Petter Thomassen, daglig leder av Kitrons norgesavdeling.

Startet på Hisøy

NYE TANKER OM RESIRKULERING: Anita Aanonsen Jernquist ved Agder Renovasjon tror Agderparken Øst kan være med på å utvikle en spennende resirkuleringsindustri. Foto: Birte Runde

Fakta om nye næringsarealer: For tiden jobbes det med tre større næringsplaner; Ulleråsen, Heftingsdalen (Agderparken øst) og Agderparken nord. Disse planene gir kommunen attraktive næringsområder innenfor industri-, håndverksog lagervirksomhet. På Heftingsdalen legges det også opp til næringer innenfor sirkulær økonomi (resirkulering) i samarbeid med Agder Renovasjon. Områdene ligger sentralt plassert langs viktige transportårer.

Kitron startet på Hisøy i 1962, og i 1965 flyttet de til Kilsund. Nå er de både i Kina, USA, Litauen og Sverige. Kundene er innenfor forsvaret, helse, tele og energi, industri, olje- og gass og maritim næring. Kitron produserer kort fortalt andres produkter. De er tyngde­ punktet for elektronikk på Sørlandet og har blitt en global virksomhet. Elektronikkdeler til amerikanske romfartøy er utviklet her.

Jagerfly til forsvaret

– Disse delene må fungere. Det er ikke rom for noen feil her, sier Thomassen. Kvalitetskontrollen er streng. Det er kanskje derfor det var nettopp Kitron som fikk oppdraget med å lage elektronikken til jagerflyene

F-35 som forsvaret har bestilt hele 52 stykker av.   – Det blir ikke noe av F-35 jagerflyene om vi ikke leverer, sier Thomassen. Det ble en sterk nedbemanning i Kitron da olje- og gass­bransjen dalte for noen år siden. Men Kitron har likevel klart å omstille seg, og utvikler teknologi innen andre typer energi enn olje og gass som er et stort satsingsfelt nå.   – Måten vi produserer på er dominerende. Det handler mindre og mindre om prisen, men heller kompetansen og teknologiutviklingen. Jeg føler vi har klart å skape en bedrift som er bærekraftig, sier Thomassen.

tilbudssiden for å tilrettelegge for at Kitron kunne være i Arendal, sier Thomassen. Nå går bedriften inn i en ­spennende tid, hvor de skal inngå et samarbeid med Universitetet i Agder for å utvikle seg innenfor 3D-print, automatisering, robot­ i­ sering, testutvikling, virtuell simulering og utvidet virkelighet (augmented reality), hvor data­ teknologi og virkelig­heten kan virke sammen i større grad.   – Vi er innstilte på å sette Kitron i posisjon her i Arendal, avslutter Thomassen.

Spennende tider

Nå består Kitron av 280 ansatte. De har en gang i tiden vært oppe i 1000.   – Vi ser for oss en vekst fremover nå, sier Thomassen. Han er fornøyd med Arendal kommune som vertskommune for bedriften.   – Jeg har bare godt å si om kommunen. Da vi skulle flytte bedriften, spurte de hva de kunne gjøre for oss. De var på

ULTRALYD: Kitron ­produserer både ultralydmaskiner og ­elektronikk til jagerfly.


COOL: Sindre Sten Gustavsen, Fredrik Monrad Olsen,Andreas Egeland,Thea Omholt Hovelsen,Valdrina Pelaj og Kirsten Krath driver ungdomsbedriften Cool. De har planer om å utvikle en helt spesiell flaskekjøler.

En bedrift blir til En bedrift blir ikke til av seg selv. I Arendal satser skolene på at de unge gründerspirene lærer seg kunsten å starte og drive en bedrift. Og hvordan de skal avvikle den igjen. Ungdomsbedriften Cool er en av flere ungdomsbedrifter i Arendal. I denne bedriften skal de designe og konstruere en drikke­flaskenedkjøler for folk i farta.

På solceller

– Vi tenker at den også kan være solcelledrevet. En bonus på sol­fylte dager. Det blir en slags forminsket kjøleboks som du får plass til flasken din oppi, og

som kjøler den ned, sier daglig leder i ungdoms­bedriften, Fredrik Monrad Olsen. Sammen med Andreas Egeland, Thea Omholt Hovelsen, Sindre Sten Gustavsen, Kirsten Krath og Valdrina Pelaj er han helt i starten av å starte bedriften. Produktet er ennå ikke laget. Men ideene er der.   – Vi jobber med bedrifter fem skoletimer i uken. I tillegg blir det også jobbing i fritimer og hjemme, sier Sindre Sten Gustavsen, som er produktansvarlig. Han synes det til tider kan være litt strevsomt å kombinere bedrift med skole og alt annet som skjer, men samarbeidet med de andre går veldig fint, og han synes det er gøy å utvikle noe selv.

Miljøbevisste

Å drive ungdomsbedrift er

lærerikt men også endel arbeid. Her skal de både komme opp med et produkt eller en tjeneste de kan selge, føre regnskap, tenke utvikling og også om det er et produkt som passer inn i en miljøprofil.   – Jeg er miljøansvarlig i bedriften. Jeg må passe på at ­ det må være miljøvennlig, og at produktet kan brukes mange

ganger. Vi vil ha en bærekraftig produksjon, rettet mot FNs bærekraftsmål, sier Thea Omholt Hovelsen. I februar og mars står de på stand med bedriften i Arendal og Kristiansand. Frem til da må de legge hodene i bløt for å tenke ut hvordan produktet skal være for å slå best mulig an på markedet.

Fakta om ungdomsbedrift: Ungdomsbedrift (UB) bygger på prinsippet om å lære ved å gjøre. I løpet av skoleåret skal elevene bruke kunnskap fra mange fag på en praktisk måte og få erfaring med å drive en bedrift. De får også en mentor fra lokalt næringsliv. Sammen med en lærer i faget, fungerer disse som veiledere. En ungdomsbedrift skaper både verdier for seg selv og for andre, og skal på sikt tjene penger. Det er 23 ungdomsbedrifter i Arendal.

Å starte bedrift Hvordan skal din virksomhet oppnå kommersiell og finansiell suksess? Hva bør du tenke på før du starter opp, i oppstartsfasen og i driften av det nye selskapet? På www.grunderweb.no finner du nyttige verktøy og kurs som er helt gratis å benytte. Det finnes en rekke ­ordninger med finansiering og økonomisk starthjelp for nyetablerte b­ edrifter. staten, fylkes­ kommunen og ­kommunene er aktive bidrags­ ytere og tilretteleggere. Alle ordningene er opprettet for å oppnå prioriterte politiske satsings­områder. Saksbehandling forutsetter skriftlig søknad med vedlegg, og skjer etter oppgitte føringer og retningslinjer. Her er noen av ordningene som kanskje kan være aktuelle for din forretningside: • REGIONALT NÆRINGSFOND • INNOVASJON NORGE • SKATTEFUNN • NAV • CONNECT SØRLANDET • NÆRINGSHAGE • INKUBATORER Les mer om dette på: https://www.grunderweb.no

Profile for Arendal  kommune

Arendalsfolk vinter 2018  

Informasjon fra Arendal kommune Med denne avisa ønsker kommunen å nå ut også til dem som ikke aktivt søker informasjon. Vi har grunn til å...

Arendalsfolk vinter 2018  

Informasjon fra Arendal kommune Med denne avisa ønsker kommunen å nå ut også til dem som ikke aktivt søker informasjon. Vi har grunn til å...