Page 1

Arendalsfolk Informasjon om Arendal kommune

Skoleklassene som vant Skoletråkket var på rådhuset og fikk premier av varaordfører Terje Eikin.

Les mer side 7

Folkeliv i ny bypark

10 ting å gjøre i Arendal

Livet i byggefeltet

Arendal har fått ny park. Jenteskaterne har rykket inn.

Det trenger ikke koste penger å finne på en gøy aktivitet.

Side 4-5

Side 8-9

Det er gode grunner til å flytte til Arendal. I boligfeltet er det god plass og trygt for barna. Side 12-13


2

Arendalsfolk

Leder

Leder Arendal kommune leverer et stort omfang tjenester til innbyggere, næringsliv og besøkende. Arendal kommune er også en demokratisk styrt organisasjon med et stort ansvar for både å informere om virksomheten og legge til rette for at befolkningen kan delta aktivt i diskusjonen om utviklingen av kommunens tjenester og lokalsamfunnet. Hvorfor informere ved en avis når alt finnes på nett? Det viktigste må vel være at kommunens informasjon er lett å finne når i­nnbyggeren lurer på noe, og at denne finnes tilgjengelig på pc, nettbrett eller mobil? Arendal kommune erfarer at den generelle kunnskapen om kommunen og om kommunens tjenester er relativt liten hos mange. Det er heller ikke slik at alle aktivt oppsøker kommunal informasjon via kommunens nettside. For å ha glede av nettbasert informasjon må du i utgangspunktet vite noe om hva du er på jakt etter. Med denne avisa ønsker kommunen å nå ut også til dem som ikke aktivt søker informasjon.Vi har grunn til å tro at ganske mange innbyggere vil ha nytte av å lese avisa her. Håpet er at mange vil lese avisa og se hvor mye bra som skjer i Arendal og hvor enkelt det er å bruke byen. Sommeren nærmer seg. Det vil si at i 2018 har vi hatt et vær i mai som tilsier at sommeren allerede har vært her lenge. Med sommeren følger store og viktige arrangementer i byen vår: • Fremtidens kommuner - Arendalskonferansen • Internasjonalt marked • Motbakkefestivalen • Canal Street • Arendalsuka • TedX Arendal Alle arrangementene bidrar til å trekke verden til Arendal, og gir Arendal en bit av den store verden. Riktig god sommer til alle!

4-5

Folkeliv i ny bypark

6-7 Går trygt til skolen 8-9 10 ting å gjøre i Arendal 10 En tur på stien 11 Finn din greie.

Og ha det gøy!

12-13

Livet i byggefeltet

14-15

Bryggebyen

15 Livet etter Farmen 16 Satser på full score i

Harald Danielsen - Rådmann

boklesing

Arendalsfolk

Informasjonsavis til innbyggerne i Arendal Postadresse: Arendal kommune | Postboks 123, 4891Grimstad | Besøksadresse: Arendal kultur- og rådhus | Sam Eydes plass 2, 4836 Arendal www.arendal.kommune.no | postmottak@arendal.kommune.no Ansvarlig redaktør: Harald Danielsen | Redaksjon: Arendal kommune kommunikasjon og Birte Runde Kommunikasjon | Layout/grafisk design: Arendals Tidende | Maria Åsheim


Arendalsfolk

3

På hjemmebane Skøyteløper Simen Spieler Nilsen (24) ble olympisk mester i vinter. Uten Myra skøytebane i nabolaget, hadde livet sett helt ­annerledes ut i dag.

– Jeg har alt å takke Arendal kommune for at de investerte i dette anlegget. Uten isbanen hadde jeg ikke vært her jeg er i dag, sier Simen Spieler Nilsen som har vokst opp et steinkast, unna banen, med mor, far, en søster og en lillebror.

å kartlegge hva de unge ønsker av aktivitetstilbud i byen sin.

Slutter når det er seriøst

– Det ble for seriøst.   – Jeg gadd ikke mer. Jeg ville slappe av.   – Det er vanskelig å begynne på en ny idrett når du er 14 og de andre er så mye bedre enn deg.   – Jeg savner et tilbud slik det var i barneidretten, hvor du gjorde litt forskjellige ting. Ikke bare satse på én ting.

Han setter seg med støle lår ned på asfalten der det vinters­tid ligger is. Han tror ikke det er helt feil å tenke at om banen hadde vært et annet sted, hadde han kanskje ikke begynt med skøyting. Simen har egen nøkkel til skøytebanen, som er mer å regne for hans andre barndomshjem. Fra han ble dratt med hit som motvillig 14-åring, har det ikke vært annet enn skøyter for Simen. Orienteringsskoene og ­fotballen ble raskt lagt på hylla da han oppdaget at han hadde talent for skøyting.   – Men jeg husker det var utrolig tungt for anklene med skøytene. Så begynte det å bli bedre. Da jeg var 15, var jeg på ungdomslandslaget og etter det har det gått litt i berg - og dalbane, før det begynte å gå veldig bra de siste årene, sier Simen.

Økning i idretten

Ble Simens bane: Simen Spieler Nilsen er OL-mester i skøyting, og bor fortsatt i Arendal. Han tror ikke han hadde satset på skøyter om han ikke hadde hatt det fine anlegget i Myra.

Her har Simen gått mange runder. Han prøver å stikke innom noen junior-treninger innimellom når han er hjemme. Det er ­motiverende for de yngre å møte noen som har klart å jobbe seg til topps på pallen. Vokser du opp i Arendal, har du et bredt utvalg av fritids­aktiviteter og idretter å velge mellom, med flere gode forbilder.

Sola skinner over oss. Vi sitter Så mye som 93 prosent av alle ungpå en benk ute på skøytebanen.­ dommer har deltatt i organisert

idrett i løpet av barndommen, viser årets nasjonale Ungdata-rapport publisert på Forskning.no. Dette er en økning fra tidligere år.

Mange anlegg

De mange idrettsanleggene spredt rundt i Arendal kommune, gjør tilgjengeligheten god for de som ønsker å drive med idrett. Sju kommunale og et privat anlegg. Grane idrettslag eier sitt eget idrettsanlegg. Like ved Myra Skøytebane ligger det kommunale Sparebanken Sør

Dette gjør vi for barn og unge i Arendal:

Geir Fredrik Sissener, H Tidlig innsats! Det er lett å si, men vi må gjøre det også. Du må se det helhetlige mennesket, og systemet må tilpasse seg den enkelte. Det er ikke den enkelte som må tilpasse seg systemet. Noen må føle et ansvar. Det er kjempeviktig at det blir på den enkelte personens premisser, på en tidlig og koordinert måte av en ansvarlig og dedikert person. Vi må bruke ressurser på dette, og aldri gi opp noen mennesker.

Amfi som huser mange aktive ungdommer både innen håndball, basket, tennis, turn og freerun. Utenfor trener fotballspillerne på kunstgressbanen. Rundt anlegget ligger skogen med flere stier det både går an å løpe og sykle på. Om vinteren kjøres det opp flere kilometere med skiløyper her. Men likevel er det fortsatt slik at ungdom slutter med idretten i 14-15 års alder. En spørre­ undersøkelse sendt ut til ungdom av Arendal kommune, vil forsøke

Tilbakemeldingen i ­under­søkelsen viser at mange unge slutter med idrett i tenårene både fordi det blir seriøst, og fordi det blir for ensidig, når du ikke vil satse 100 prosent. For Simens del var det ingen tvil om hva han ville. Han ville satse. Selv om det gikk ut over det sosiale tenåringslivet, tenker han at han har fått så mye mer i bytte.

Ubeskrivelig OL-gull

– Jeg føler ikke at jeg har ofret noe. Jeg får så mye annet igjen. Det var en helt vill følelse å komme i mål under OL, og det var ubeskrivelig å stå der på pallen etterpå. Jeg får gåsehud hver gang jeg ser det på film, sier Simen, som nå trener mot neste mål, som er VM i Tyskland og Canada i februar og mars.

Cathrine Hall,V Jeg tenker at en av de viktigste oppgavene vi som bystyrepolitikere har er å sørge for at alle barn i kommunen får en god oppvekst. En lekende og lærerik barndom legger grunnlaget for et godt voksenliv. Vi må som politikere sørge for at våre viktigste fellesinstitusjoner, barnehagen og skolen må være best mulig, og vi må ha fullt fokus på tidlig innsats så ingen faller utenfor på vei til voksenlivet.


4

Arendalsfolk

Folkeliv i ny bypark Barbu park er allerede blitt et attraktivt åndehull for innbyggerne i Arendal. Rullende brett med dypt konsentrerte jenter bruker parken på onsdager. Barbu park er i full bruk.

Rullende jenter: En gang i uka møtes jentene til skating. I dag er de ute i parken fordi det er så fint vær.

Jenteskate på utflukt fra skatehallen i parkeringshuset hvor de vanligvis er hver onsdag.

Prat i parken

– Snart er de flinkere enn meg. De lærer så fort, sier treneren Isabell Mortensen (15). – Pass deg! En liten skater med tunga rett i munnen ruller forbi. Hun sparker fra for å komme tilbake for å gjøre det på nytt.

  – Er det ikke litt skummelt da?   – Nehei! Det er kjempegøy, roper Abelone Raen-Woll (7), og ruller av sted igjen. Å bruke dyrebar skate-tid på å svare på dumme spørsmål, er det ingen poeng i.

jente­ skate i ett år nå. Begge startet samtidig.   – Jeg synes det er kjempe­ skummelt. Men det gir adrenalin­kick som du ikke får så ofte som voksen. Det er mange mammaer med her, og vi opp­ fordrer dem til å prøve.

Best beskyttet mamma Vi vurderer også å lage en egen Kristina Jørgensen og datteren Anne (6) har drevet med

gruppe for voksne jenter. Men ferske pappaer som aldri har

Mads Aaserud (29) – Det er første gang jeg er i parken, og jeg synes den er veldig flott med mange valgmuligheter og ulike typer mennesker. Jeg kommer her for å slappe av og for å bruke apparatene som trening. Her kan jeg være sosial samtidig som jeg får vært litt aktiv.

prøvd får også lov, sier Kristina og ler. Jenteskate er et gratis tilbud, og har du ikke utstyr, får du låne. Hver onsdag fra 17.0019.00 møtes de i skatehallen i Pollen parkeringshus.

Park for alle

Nå har området blitt til en kompakt og innholdsrik park utformet med stort fokus på å skape gode møteplasser og et

variert tilbud av aktiviteter for folk i alle aldre. Det er en park som skal være til glede for hele Arendals befolkning. Parken er også lagt til rette for aktivitet, med parkouranlegg og trampoliner, det er bane for sandvolleyball og streetbasket, det er rulleanlegg designet for både de på rosa sparkesykkel og de på skateboard.

Joel (9), Remy (30)og Linn Jeanette (29) Diederiks – Det er et veldig fint anlegg. Det var på tide med en park her, for den var etterlengtet. Vi bruker parken til skating og sparkesykling, og vi leker og har det veldig gøy her. Selv om vi bor på Myra, tar vi turen ned hit.


Arendalsfolk

5

Visste du at... Arendal kommune har norges­ rekord med 1500 registrerte sommer­fuglarter innenfor kommune­grensen? Dette har gitt inspirasjon til ­ beplantningen i parken med busker og stauder som sommerfugler, bier og andre innsekter elsker.

For alle: Parken er for alle. Enten du skater, går med rosa sparkesykkel, vil slappe av eller leke.

To generasjoner: Kristina Jørgensen og datteren Anne (6) har drevet med jenteskate i ett år nå, men har ulik oppfatning av hvor skummelt det er.

Aktivitet: Parken har både aktivitetsområde med parkour-anlegg og trampoliner, og det er bane for sandvolleyball og streetbasket.

Zebib (27), Faniel (5) og Betiel (6 mnd) Tesfagabr – Vi bruker parken ofte. Det er veldig fint for barna å leke her. Vi er veldig fornøyde med parken.

Barbu Park historie Parken i Barbu danner ende­ punktet for den offentlige promenaden som strekker seg fra Pollen via Langbrygga og helt inn til Fiskebutikken innerst i Barbubukt. Promenaden binder Kunnskaps­havna sammen med både sentrum og Barbu og utgjør en viktig link mellom østsiden av Arendal og sentrum. Parkens innhold ble ­utarbeidet med bak­ grunn i behov og inn­ spill fra åpent folke­ møte og tilbake­ meldinger fra Kommune­­­planutvalget. Siden 2005 har det blitt ­utarbeidet planer for Barbubukt som parkområde. Opprinnelig var Barbu et lite strandsted ved munningen av Barbuelven som vokste frem på 17-1800-tallet. Barbu var egen kommune i 23 år, fra 1878 til 1902 og fikk sitt navn fra strandstedet som var midtpunktet i tidligere Østre Moland kommune. Strandstedet Barbu var bebodd av håndverkere, sjøfolk og handelsmenn, mens de mer velstående bosatte seg i Arendal. På 1800-tallet ble det drevet seilskuteverft, bjelkehugging og ankersmie i Barbubukt.

Angelika Blasiak (24) – Vi bruker parken som hage, og jeg har med meg mine to små i dag. Det er her vi går når vi er ute. Det var veldig på tide med parken.

Thomas (41) og Ylva Louise (3) Bekkevold – Det er en ganske allsidig park, og huska er populær forYlva. Det er første gang vi er her, men vi bor på Ribberåsen, så det blir nok flere ganger. Parken er godt tilrettelagt for store og små.


6

Arendalsfolk

Går trygt til skolen Kampanjer som ”Barnetråkket” og ”Skoletråkket” sørger for at Victoria (6) får en trygg skolevei når hun begynner på Myra skole til høsten. planleggere, kommunen og lokal­ politikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes. Ikke bare for en trygg skolevei, men også for å bevare fine lekeområder i fri natur.

Viktige friarealer

Rekker ut handa: Trygge skoleveier er viktig. Victoria Duedal (6) vet godt hvor hun må se seg ekstra for når hun skal krysse veien. Kampanjen Barnetråkk og Skoletråkk får kartlagt hvor barna ferdes, og kan bidra til enda tryggere nærmiljø for de unge.

– Rekk ut hånda! Sånn ja, roper mamma Ellen Anita Duedal fra sidelinjen når datteren Victoria skal krysse veien over til skolen. Til høsten begynner Victoria på skolen, og både sekk og gå­­rutiner til skolen er i boks. Gang – og sykkelvei hele veien fra huset deres på Romsdølen og til Myra skole sørger for at veien er trygg å gå sammen med klasse­ venninner og en storesøster som begynner i 7. klasse. Victoria stråler spent lykke når hun kommer inn på skoleplassen der flere av barnehagevennene står og venter på at rektor og lærerne skal

følge dem inn til klasserommene. Førskoledag på Myra skole er stas. I dag får hun møte læreren sin for første gang.   – Det blir gøy å begynne på skolen, synes Victoria, som har pyntet seg med gullsko, sommer­ fuglspenner i håret, My Little Pony-kjole og matchende sekk. Øredobbene ble glemt på kjøkken­ benken, men det er allerede glemt nå i spenningen over hvordan klasse­rommet ser ut.

Første skole

Myra skole er med i både Skoletråkket og Barnetråkket.

  – Det handler om å kartlegge veier og stier både til skolen og der barna går eller sykler til og fra trening.Vi ser at det er noen veier barna bruker som ikke er trygge, og dette spiller vi inn for kommunen, sier rektor ved Myra skole, Geir Stave. Myra skole var første skole i Arendal som var med i Barnetråkk. Poenget med ­ordningen er at barns stemmer skal bli hørt i de politiske prosesser.   – Barnetråkk handler både om å bevege seg mye, og å bevege

seg på en sikker måte. Når vi tenker utbygging må vi vite hvilke områder barn bruker, så vi ikke bygger en stor parkeringsplass rett ved der barna ferdes til og fra skolen, sier Stave.   – Det er mye utbygging her i Myra, men både skolen og barne­ hagen er flinke til å snakke med barna om dette, og hvordan de skal gå trygt.Vi hadde jo en døds­ ulykke her for noen år siden, sier Ellen Anita. Kampanjen Barnetråkk er et digitalt verktøy og undervisnings­ opplegg som lar barn fortelle

Dette gjør vi for barn og unge i Arendal:

Josef Hæier,Ap Mange barn og unge med flerkulturell bakgrunn har et stort gap i skolegangen sin. Da er det viktig at de lærer seg språket og satser på yrkesfaglig utdanning senere. Jeg mener også at det er viktig at de får språkpraksis, og ved å satse på frivillig arbeid, får de språktrening og lærer det fortere. Jeg jobber på Moltemyr skole, og erfarer at det er viktig å si til de med flerkulturell bakgrunn, og spesielt om de har kommet hit i 14/15-års alder, at de må ta skolen seriøst, for å tette det hullet de har i skolegangen. Derfor mener jeg det er viktig at vi bruker mer penger i begynnelsen, slik at det blir billigere senere.Tidlig innsats.

Å bevare områder der barn kan ferdes fritt, er viktig både for barns trygghet, men også for at de kan utfolde fantasien sin i spennende uteområder. Merete Lund Fasting, forfatteren bak boka «Barns utelek», har snakket og lekt med mange barn ute for å finne ut hvordan de leker der. Både hun og barna hun har snakket med synes det er synd om de frie uteområdene med skrenter, trær og skogholt blir erstattet av planerte lekeplasser med gummiunderlag.   – Vi må passe på at vi ikke gjør det så ordentlig overalt. Vi må ikke rydde alt. Unger elsker kratt og naturmaterialer. Løse materialer de kan flytte på, ­ som stein, stokker og pinner er ­spennende for barn.Vi ser at de som leker med naturmaterialer har mer kreativitet i leken, sier Lund Fasting, som har doktor­ grad i barns frie utelek. Selv om Myra bygges ut, er det fortsatt fine skogholt rett bak byggefeltet hvor Victoria bor. Her leker hun ofte med venninnene i nabohusene.

Skoletråkket

Undersøkelser viser at barn i dag har mindre mulighet for å bevege seg fritt, og de går sjeldnere til skolen. Samtidig er det sånn at når barn bruker kroppen til og fra skolen, blir de også mer k­ onsentrerte. Dette er bakgrunnen for at Myra skole, blant flere skoler i Arendal, e­ r

Terje Eikin (Krf) Jeg jobber for en god start på livet! Det får vi med trygge familier, flinke barnehagelærere, lærere og et hjelpeapparat som tidlig trer støttende til der det trengs, slik at ingen faller utenfor. Målet er at alle barn i kommunen skal ha det bra hjemme, på barnehagen/skolen og på fritiden!


Arendalsfolk

7

Nærmiljøet er viktig: Victoria og klassekameratene er heldige som har områder hvor de kan leke fritt i naturen etter skolen. Barnetråkk gir barn og unge mulighet til å medvirke i kommunens planlegging.

med på kampanjen Skole­tråkket. Her teller læreren opp hver dag hvor mange som har gått eller syklet til skolen.   – Det er mye bedre for naturen å sykle eller gå til skolen enn å bli kjørt, sier Oliwia Korteras (10) i 5A ved Stinta skole, som tar følge med venninnene sine til og fra skolen. Klassen hennes ble best av alle skolene i Arendal, med 99,15 prosent gåing eller sykling til skolen i perioden 5. april til 24. mai.   – Dette er gøyere enn å vinne fotballkamp. Der får vi jo ikke penger og kinobillett, sier klasse­ kamerat Sigurd Stamnes Gonsholt

etter at de hadde mottatt første­prisen på 3000 kroner og kinobilletter til hele klassen for den formidable innsatsen.   – Skoletråkk er et virkemiddel for å styrke bevisstgjøringen om betydningen av å gå og sykle til skolen for helse, miljø, trafikk­sikkerhet, konsentrasjon og læring, sier ansvarlig for Skoletråkk,Tone Worren Kløcker. Hun er rådgiver for folke­ helse og levekår i kommunen, og er i tillegg barn og unges ­representant i plansaker. Hun er veldig fornøyd med deltagelsen og ønsker flere klasser og skoler velkomne til en ny Skoletråkkkampanje i 2019.

Sykkeldag: Håvard Djupedal (11), Johannes Torsvik (12), Bendik Grunde (12), Jonas Johnsen (12), Cameron Byron Collins (10), Erlend Sunde (10) og Nora Hansen (12) ved Sandnes skole er på en av skolens sykkeldager. Her ved skolen er de opptatt av å bruke nærområdene i skoletiden.

Tar ansvar for nærmiljøet Ved Sandnes skole på Østre Tromøy tar de ansvar for nærmiljøet. Her er samarbeidet mellom hjem og skole knyttet tett sammen gjennom prosjektet ”Den naturlige skolesekken”.

Fakta om Skoletråkket:

Fakta om Den naturlige skolesekken:

• Skoletråkk er en konkurranse for elever på barne- og ungdomsskoler. Formålet er å få flest mulig elever til å gå eller sykle til skolen. • Mer enn 40 prosent av alle elever blir kjørt til og fra skolen. Å få flere av dem til å gå eller sykle har mange fordeler: Bedre helse, tryggere skolevei, bra for miljøet og bedre læring fordi elevene har brukt kroppen før de setter seg ned på skolen.

• Den naturlige skolesekken (DNS) ble lansert med oppstart i januar 2009 og er et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

• Hver morgen rekker elevene opp hender om de har syklet/gått eller tatt buss eller kjørt bil. Lærer eller ansvarlig elev noterer tallene på klasseromsskjema.Ved konkurranseslutt kåres vinnerne. • Våren 2018 vant Stinta skole med klasse 5A. 61 klasser fra 6 skoler i kommunen deltok. Beste i kategorien 1.og 2.klasse: Eydehavn med 2.trinn. Beste i kategorien 3. og 4.klasse: Birkenlund med 3B. • Kontakt for Skoletråkk er Beate Fiszkal. Ring gjerne for en prat på mobil 944 891 94 eller send en mail til e-post: Beate@fiszkal.no

Fakta om Barnetråkket: • Barnetråkk gir kunnskap om hvordan barn og unge bruker nær­ miljøet, hvor de liker å være og eventuelt hvor de ikke vil være og hvorfor. Resultater på kart kan benyttes direkte i kommunens planleg­ ging. Barnetråkk gir barn og unge mulighet til å medvirke i kommunen ­planlegging av byer og tettsteder. • Barnetråkk viser elevene hvordan deltagelse i planprosesser fungerer, og hvordan de kan ta vare på rettighetene sine i ung alder. Det er ikke bare til fordel for barna selv, men også for samfunnet som en helhet. • Å gjennomføre et Barnetråkk skaper en reell dialog med lokale myndigheter og demonstrerer hva man kan få til ved å delta i samfunnsutviklingen. • Les mer på www.barnetråkk.no.

Trygg i trafikken: Lærer Vidar Sirevåg viser elevene hvordan de bruker gir, bremser og balanse for å ha bedre kontroll på sykkelen. Bak står Vegard Hovland (12), Vetle Hoff (12) og Kristoffer Sten Johnsen (10)

Elevene er med på rydde­aksjoner, strandrydding og lærer seg å bli flinke syklister. Ved Sandnes skole skal elevene bli gode til å ta vare på nærmiljøet sitt, og på den måten lære seg å ta ansvar for miljøet. I flere år har skolen deltatt i ”Den naturlige skolesekken”. Med både skog og sjø i nærheten, er det kort vei for å flette naturen inn i skoledagen. Og ikke kun i gym – og svømme­ timene. Musikklæreren ved

skolen har av og til tatt elevene med opp i skogen for å synge av alle lungers kraft. ”Den naturlige skolesekken” har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer. Dette passer godt inn i Arendal kommune som miljøvennlig sykkelby med mål om null Co2-utslipp.

• Ordningen skal stimulere grunnskoler og videregående skoler til å utvikle under­ visningsopplegg som fremmer undervisning for bærekraftig utvikling. Oppleggene må være tverrfaglige. • I tillegg til økonomisk støtte, får skolene faglig støtte og blir fulgt opp av regionale kontakter fra ulike lærerutdanninger. Det arrangeres regionale samlinger for skolene i hver region og en årlig nasjonal konferanse for alle deltakerskolene. • Les mer her: https://www.natursekken.no/

Sykkelbyen Arendal Kampanjen Skoletråkket er en del av prosjektet Sykkelbyen Arendal og skal få flere til å velge sykkelen i stedet for bilen. Sykle til jobben-kampanjen er også under dette prosjektet og varer hvert år fra 19.april til 17.juni. Les mer her: https://www.arendal.kommune.no/politikk-og-organisasjon/klima-og-miljo/sykkelbyen-arendal/


8

Arendalsfolk

10 ting å gjøre i Arendal

1

Seiling for alle

Arendal er seilskutebyen. Arendals seil­ forening vil derfor rekruttere flere til seilkurs for både barn og voksne – på Hove (leir­ plassen). Seiling for Alle på Hove er Arendals Seilforenings satsing på rekruttering innen seilsport. For store og små som vil prøve seg på brettseiling eller SUP (stand up padling). Små (under 10 år) bør ha med en voksen til å hjelpe seg. Dette er ikke noe organisert ­trening, men man kan komme og gå som man selv ønsker. Det koster ingen ting og du trenger ikke være medlem. Her får du hjelp om du trenger, og kan også låne våtdrakt. Våtsko eller noen lette sko er lurt å ta med på grunn av skarpe skjell i strandsonen.

2

3

Med bakgrunn i at mange ungdommer faller fra fritidsaktiviteter og lever et stillesittende liv, har Hisøy Idrettslag, Arendal Bokseklubb, Aust-Agder Idrettskrets, Kirkens Bymisjon og «Med Hjerte For Arendal» gått sammen om prosjektet Fortet-SMS, hvor det vil være gratis aktiviteter for ungdom. Basen for prosjektet vil være Sandvigen Fort (Fortet) på Hisøy, hvor det finnes mange muligheter både til fysisk aktivitet og til å etablere en god sosial arena. Aktiviteter vil både kjøres på Fortet – eller andre steder hvor finnes gode ­arenaer. Målgruppen er ­barn og ungdom som skal hjelpes til å finne en fritids­aktivitet og barn/ungdom som nylig er ankommet Arendal som flyktninger.

Liker du fart, spenning og lukten av bensin i ­skogen, er trial noe for deg. I Flosta er de omtrent 40 m ­ edlemmer med smått og stort i trialklubben. Her kommer de fra alle kanter av kommunen for å crosse rundt på banen onsdag kl. 18.00 og søndag kl. 13.00.

Fortet SMS

Flosta Trialklubb

Ta kontakt om du er interessert på: as@teamtec.no

Les mer her: http://medhjerteforarendal.no/fortet-sms/

Prosjektet er støttet av Gjensidigestiftelsen. Les mer her: http://asf.no/

10 Foto: Geir Ytrehus

9

9 5 4

4

9

Stisykling Både på Hisøy, Nedenes, Tromøy, Åsbieskogen og ved lysløypa på Birkenlund finnes det ordnede forhold for å crosse rundt i skogen på sykkel. Stisykling har blitt en populær aktivitet, og Arendal Singeltrack har bygget egne stier spesielt tilpasset stisykling.Tungvekteren ved Birkenlund er en utfordrende løype, men det finnes også lettere stier for nybegynnere. Du kan også leie sykkel av klubben om du vil prøve ut barnet i deg i løypa.   – Det er bare å begynne. Ta det rolig i begynnelsen, for det er ­fryktelig slitsomt, sier Steinar Ytrehus, som er ansvarlig for bygging av stier i Tungvekteren. Han har syklet på smale stier og over stokk og stein siden 90-tallet, og blir aldri lei. Her er budskapet klart: Vi slutter ikke å leke fordi vi blir gamle.Vi blir gamle fordi vi slutter å leke...   – Her får du adrenalin og mestringsfølelse. Det er sosialt og du får trening som er gøyere enn på treningssentrene. Og vil du være med å rydde og bygge stier, kan du møte opp på onsdagskveldene, sier han. Les mer her: https://www.arendalsingletrack.com/

4 2

7

6

4

Min løpeløype

5

Åsbieskogen er ideell for både løping, sykling og gåing. Med flere stier ut fra grusveien, kan du ­nesten løpe deg vill i skogen som ender ut både ved Industritoppen ved Stoa, Maxis og Bjønnes stadion. Her får du både bakkeløp oppover og nedover, til fuglekvitter og kanskje et og annet rådyr som krysser stien. Se flere tips om løpeløyper på side 10.


Arendalsfolk

9

Riv ut og spar – gratis aktiviteter i Arendal

10 Nærfjelltur Dersom du kan tenke deg å gå en nærtopptur, kan du bestige Ugleboknuten. Kun 3.5 km fra Arendal sentrum har du mulighet til å nå en høyde som ­ligger 136 m.o.h. og som gir deg en fantastisk utsikt. Her kan du se utover Longumvannet og skue sjøen langt der ute. Lengde: ca 2 km. Utgangspunktet er fra Myra skole.

3

9

Strandtur eller badetur

Spornes, Hove, Buøya, Bystranda, Stølsvika, EB-stranda, Merdø og Sørsvann (ferskvann) er noen av de mange strendene i Arendal. Bassenget på gjeste­havna er også åpent hele sommeren for en dukkert i oppvarmet vann.

9

Foto: Jarle kvam

4 8

9

4

9

9

1

9

8

Raet nasjonalpark Raet nasjonalpark går fra Valøyene utenfor Fevik i Grimstad kommune i sørvest og til Lyngør i Tvedestrand kommune i nordøst. Nasjonalparken l­igger i kommunene Arendal, Grimstad og Tvedestrand i Aust-Agder og omfatter ca. 607 kvadratkilometer av kystnaturen og havet utenfor. Raet nasjonalpark representerer en stor del av det kyst­ naturen langs Skagerrakkysten har å by på, med varmekjære edelløvskoger, lyngheier, våt­marker, strand­enger og strandsumper i strandsonen og ­marine naturtyper som bløtbunns­ områder, ålegrasenger og tareskoger. Israndsavsetningene fra siste istid preger området med lange rullesteinsstrender, strandvoller, isskurt svaberg med rundsva og «hvalskrotter», og store områder med løsmasser.

Padletur

6 Nedenes RC klubb Fjernstyrte biler er ikke bare for barn. På Nedenes møtes voksne gutter så ofte de kan med bilene sine på egen bane. Les mer her: https://www.facebook.com/nedenesrcklubb/

7

Med vann på alle kanter, er Arendal det perfekte stedet for å ta årene fatt. Enten du drar inn i Nidelva og padler gjennom siv og smale sund, eller om du begir deg ut på saltvannsbølgene ut Galtesund eller Tromøysund, er padling en fin måte å bruke naturen på. Arendal Kajakklubb låner ut kajakker til medlemmer fra klubbhuset de deler med Arendal Roklubb. Klubben har i dag 425 medlemmer og mesteparten av aktivitetene er hav- og turpadling. Klubben har i tillegg ivrige konkurransepadlere og de har også en barnegruppe. Klubblokalet har eget treningssenter, nyoppussede garderober, felles badstu, samt samlingsrom, der de holder møter og klubbkvelder. Les mer her: https://arendalkajakklubb.no/


10

Arendalsfolk

Fysioterapeut Hilde Trollnes mener det viktigste er å komme seg ut. Ikke hvor for t eller langt du løper. Eller går. Selv blir hun lykkelig av å løpe i Åsbieskogen og i skogen på Tromøy.

En tur på stien Nærskogene rundt Arendal er viktig for folkehelsen. Når tilgjengeligheten er god, beveger både barn og voksne seg mer ute. – Her føler jeg lykke. Selv om det er tungt i oppoverbakkene. Jeg tenker at vi er privilegerte som bor sånn med den naturen rundt oss, sier fysioterapeut i Arendal kommune, Hilde Trollnes, som er på joggetur i Åsbieskogen hver tirsdag med en fast gruppe. Dette er en av flere flotte nærskoger til Arendal sentrum. Her er det både brede grusveier og smale stier. Fysioterapeuten mener vi har et ansvar for å ta med barna ut i naturen slik at de opplever gleden ved å bevege seg ute - og at de tar det med seg inn i voksenlivet.

Bedre livskvalitet

I Arendal har vi tre folkestier Kittelsbukt (veistandard) Hove

(turveistandard) og Birkenlund (lysløype m/ turveistandard). Ellers er det flerfoldige stier i skog og mark, hvor du kan nyte skogens ro alene. Hva med å ta med barna på en eksotisk overnattingstur med telt eller hengekøye i nærskogen. Mer skal ikke til for å skape en positiv naturopplevelse for barna slik at de trives ute. Og at de fortsetter å være ute når de blir voksne.   – Kroppen vår er laget for å være i bevegelse. Folk sitter for mye stille. Derfor er det viktig å skape gode vaner, spesielt når det gjelder barna. Når du tar dem med ut i naturen, får de gleden av å bevege seg fritt, og sjansen for at de vil finne frem til samme gleden ved aktiviteter når de blir

voksne, er større. Det er bra for folkehelsen, sier Trollnes. Det er ikke så mye som skal til for å få en god helsegevinst. Med bare ti minutter tre ganger daglig eller en halvtimes sammen­ hengende aktivitet, er du på god vei mot bedre form og større livskvalitet.

Tid til å gå

– Når kroppen er i bevegelse, flyter også tankene lettere. Helse handler ikke kun om bare fysisk form, poengterer fysio­terapeuten, som mener at det ikke er viktig om du går eller løper i et folkehelseperspektiv. Hun anbefaler alle å lese boka til Erling Kagge, “Å gå”. Den beskriver viktigheten av å ta seg

tid til å gå. Gleden ved å forlenge livet ved å gå sent. Å ta seg en pause fra klokka og la naturen styre tiden.   – Det viktigste er at du kommer deg ut. At du går. Har du lyst til å løpe litt underveis, så gjør du det. Har du derimot målsetting om å komme i god form, legger du inn intervaller minst en gang i uken, råder hun. Trenger du hjelp til å komme i gang med en sunnere livsstil, kan du ta kontakt med kommunens frisklivsentral. Les mer her: https:// www.arendal.kommune. no/tjenester/helse-oglevekar/friskliv-og-aktivitet/ frisklivssentralen/

Folkestier: • Arbeidet med å etablere folkestier er et internasjonalt prosjekt, startet av den irske hjerteforeningen i 1996. • I dag er det etablert folkestier på flere kontinenter. • I Norge etableres folke­stiene av Nasjonalforeningen for folke­helsen. • Lokalt er det helselag, ofte i samarbeid med kommuner og andre lag, som opparbeider folkestiene. (Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen)


Arendalsfolk

11

– Finn din greie. Og ha det gøy! Budskapet fra kultursjefen i Arendal, Linda Sætra, er klokkeklart. Når det nye kulturbygget står klart i 2020, skal det være tilbud der for alle typer ungdom.

– Det er så viktig! Å leke. Å ­fortsette med aktiviteter selv når du blir ungdom. Det er så mange unge som slutter med organiserte aktiviteter fordi de vil eie sin egen tid. Og det skjønner jeg så godt, når mye av dagen ellers er spist opp av skole og lekser. Men dette huset skal være et sted å henge, samtidig som du har muligheten til å være aktiv, sier kultursjefen. Med et åpent hus hvor alle unge kan komme inn og prøve ut ting, og forhåpentligvis komme ut igjen med sin greie, er drømme ­situasjonen for kultursjefen. Enten det er animasjonsfilm, freerun eller fiolin.

av et delvis dårlig omdømme, er også positive ringvirkninger ved det nye huset.   – Her skal vi få inn bredden, men samtidig ivareta musikken og det miljøet som er der nå. Ungdom er hovedprioritet i Kilden-delen. Mange unge faller ut av de ­organiserte aktivitetene når de blir tenåringer. Å ha en arena hvor det er mulig å prøve ut nye ting, uten at det er så mye organisert, er en ufarlig måte, både for å bli kjent med nye aktiviteter og nye folk.   – Så håper vi at det kan vekke en interesse, og få ungdom til å holde på med en aktivitet, sier Sætra.

Langvarig behov

Foreløpig har ikke huset som skal huse de unges greie fått noe navn. Kilden blir slått sammen med det gamle politihuset og blir et romslig hus med stor takhøyde. I 1.etasje skal det være matbutikk, ellers skal kulturskolen, Det Frie Musikkliv og Kilden fylle lokalene. I tillegg er det meningen at det skal være arealer hvor de unge både kan henge og drive med aktiviteter.   – Vi har forsøkt i flere år å få øvingslokaler til kulturskolen, så dette har vært et langvarig behov som nå blir dekket. At det skal være et samlet lokale, har vært veldig viktig i planleggingen, sier Linda Sætra.

Nytt konsertlokale

Diskoteket på Kilden skal bygges om til en ny konsertarena.   – Da vil huset bære enda mer preg av de kulturaktivitetene som er der, sier kultursjefen, som selvfølgelig ønsker å løfte frem kulturen i byen.

Ufarlig prøving

At også Kilden kan bli løftet ut



Foto: Arendals Tidende

  – Og så er det utrolig viktig at vi ser de som ikke bare er det nye OL-gullet, operastjernen eller skate-duden, for alle unge skal ses for det de er. Da er muligheten større for at de gjør det bedre og at de får bekreftelse på at de er gode. Men mest av alt skal det være gøy, lek og moro. Finn din greie, og ha det gøy, avslutter Sætra.

Les mer på arendalsuka.no/ung


12

Arendalsfolk

Livet i byggefeltet Arendal har mange veletablerte boligfelt. Kjedelig, nei slett ikke, for her finner du fellesskap og tilrettelagte områder for barn og foreldre.

Trygt: Birk (8) og Ada (6) sykler i gata hver dag, og gata er trygg å oppholde seg i for barn som leker.

Nesten øverst i Damveien på Hisøy, lever familien Bulien Jørgensen glade dager i 70-talls­ boligfeltet. De har bodd der snart 6 år. Husets eldste sønn, Birk på 8 år, er i gang med å prøve ut nye triks på t­rampolinen sammen med lillesøsteren Ada. Birk er veldig fornøyd med at foreldrene pakket flyttebilen på Grünerløkka, kjørte sørover til hjembyen Arendal og opp­graderte boforholdene fra 60 små kvadratmetere til 280 romslige kvadratmetere i Damveien. Boligfeltet er alt hva både barna og foreldrene kan ønske seg.   – Her har vi alt. Stor hage, stort hus, gate å sykle i, fotballbane rett nedi gata, mange barn i

nabo­husene og et godt samhold mellom de voksne, sier mamma Berit.   – Det er en egen frisbee­ golfklubb for voksne i nabolaget også, sier pappa Christian, som selv er vokst opp i et annet byggefelt i Arendal, og har gode erfaringer med denne måten å vokse opp på. Nede i Slåbervig, fem minutters gange fra huset, har de båtplass til båten.

Enkelt og trygt

Livet i boligfeltet er konstruert med tanke på gode oppvekstvilkår. Skog og friområder ligger nært innpå, og skoleveien er trygg. Noen få meter oppi veien går stien gjennom skogen og ender opp like ved skolen.

På byggefeltene endrer bygge­ skikken seg fra tiår til tiår og gjenspeiler på mange måter viktige verdier i vår kultur. Et typisk byggefelt fra 60/70-tallet er planlagt for barns utelek og at de trygt kan løpe frem og tilbake mellom husene.

Sosialt for de voksne

I byggefeltet er det også enkelt for de voksne å komme i kontakt med hverandre.   – Da jeg var i barselpermisjon med Ada, og vi akkurat hadde flyttet hit, gikk jeg ut på gata for å trille vogna og møtte en annen i permisjon. Så kom det flere naboer med, og da hadde vi plutselig vår egen private barsel­ klubb, sier Berit og ler.

  – Dette er kjedelig, klager Ada, og synes det er hennes tur til å fortelle om livet i Damveien. Hun ramser opp alle navnene på lekekameratene og vil veldig gjerne vise frem rommet sitt med leker og et eget skap til dukkeklærne. Og katten Magnus Carlsen som ligger i en kasse i lekeområdet i andre etasje rett over stua og kjøkkenet.   – Dette var det beste med huset. En egen etasje for ungene, sier Berit og smiler lurt. En praktisk løsning med plass til både bordtennisbord, TV, Donald-pocketpermene, dukker og Lego i andre etasje.

60-tallet, var velholdt da familien Bulien Jørgensen overtok det. Det har vært et generasjons­ skifte i byggefeltet.

Velholdte hus

Passe privat, passe sosialt. Det gode liv i byggefeltet.

Huset, som er bygget en gang på

De som en gang bygde husene på 60/70-tallet, har flyttet i ­leilighet og overlatt byggefeltet til nye familier.   – Du kjøper et hus av noen som har bygget det, og derfor er det så godt tatt vare på, sier Berit. De har likevel pusset opp hele huset for å skape det i sin stil. Nå er det et moderne og funksjonelt hus som en familie på fire har god plass til å boltre seg i.


Arendalsfolk

13

5 grunner til å bo i byggefelt • Mange lekekamerater for de små • Sosialt for de store • Trygg utelek for barna • Nærhet til skole og barnehage • Godt med plass inne og ute

Boltreplass: I den store hagen er det både plass til lekestue, trampoline og i tillegg mer enn god nok plass til å spille frisbee.

Salto: – Se nå da, jeg skal prøve på en salto! Tar du bilde?

Vegg i vegg: Birk (8) og Ada (6) har soverommene sine vegg i vegg, og en hel etasje å leke i med vennene i nabohusene.


14

Arendalsfolk

Bryggebyen Bryggebyen Vindholmen blir en helt ny og fremtidsrettet bydel, bygget for at alle mennesker i alle aldersgrupper skal trives. Her kan man få oppfylt drømmen om å bo ved vannet, med brygge og badeplass rett utenfor egen bolig.

– Vi har virkelig ønsket å gjøre det mer folkelig å bo ved vannet, og også mer for alle former for brukere.Vi har jobbet med masse forskjellige bo-konsepter, slik at det som er vår drøm, er at her er det like fantastisk å være 90 år gammel og ha et sted man kan bo hele livet, som å være barne­ familie og å folde ut småbarnslivet på en lett, sosial og verdifull måte, sier arkitekt Lin Skaufel i det danske arkitekt­ kontoret Everyday Studios. I 3D-skisser viser hun hva den tidligere industritomten kan bli.

Begeistret byarkitekt

– En ny og fremtidsrettet bydel passer inn i våre tanker om utviklingen av Arendal. Arendal trenger store og ambisiøse boligprosjekter som kan sette oss mer på kartet, sier Mike Fuller-Gee, som er sjefsarkitekt og byplanlegger i Arendal kommune, og veldig begeistret for Bryggebyplanene. Arkitekt Lin Skaufel har erfaring

som har lang erfaring med tilsvarende sjønære eiendomsprosjekter. Med København og dansk design som modell, vil de prøve å skape gode vibrasjoner for de fleste nordmenn - og med Bryggebyen vil det urbane og fremtidsrettede bli forent med det tradisjonsrike sørlandske. En kombinasjon av det trygge og tradisjonelle med det spennende urbane.

Delebil og delebåt

– Hele begrepet bryggebyen bygger på det at du deler en fra store, urbane utbygginger, men konkluderer med at selv den hippeste hipster til slutt søker felleskap, naboskap og praktiske løsninger når han eller hun skal bosette seg.

Ser til danskene

Når Arendals Fossekompani har bestemt seg for å skape en så stor, ny bydel i Arendal, har de brukt mye tid på å finne det riktige grepet for eiendommen. Valget falt på danske arkitekter,


Arendalsfolk

15

brygge med naboene dine. Så du har en felles brygge hvor naboskapet kan utfolde seg. Det er her du kan trekke kajakkene opp. Det er her du kan ha felles grill, felles bord, lekeplasser for barna, sier arkitekt Lin Skaufel. Hun ser for seg at vi i fremtiden vil være mer opptatt av delings­økonomi, kollektivtilbud, el-sykkel, hurtiglading av el-biler og lignende. I alle fall unge ­mennesker som etablerer seg. Flere og flere søker sammen, urbaniseringen øker, og folk vil søke tettere sammen nå enn trenden var bare for noen år siden. Her vil man få muligheten til å leve livet sammen og dele opplevelser, fritid og fellesskap på en positiv måte

For alle

Krøgenes bydelsenter ligger kun 350 meter unna. Barnehage på stedet og gangavstand til skole og passerende busser hvert tiende minutt, gjør hverdagen enkel. Prisnivået vil også passe for mange. Det blir også noen dyre leiligheter for de som ønsker å bo ekstra flott, men det blir mange gode boliger på ulikt prisnivå, og derfor noe for de fleste. Størrelsen på Bryggebyen Vindholmen tilsier at prosjektet vil ha et tilbud som matcher drømmene til folk flest, og ikke bare en spesiell målgruppe.   – Vi tenker på bryggebyen Vindholmen som byens absolutt beste tomt. Den ligger så flott til ved sol og sjø, og den ønsker vi å ta tilbake fra å være et industriområde med viktige arbeids­plasser i mange år. Nå skal vi konvertere det til et veldig bra sted å bo. Arendals Fossekompani ønsker å bygge Arendal videre, sier utbygger og konserndirektør i Arendals Fossekompani,Torkil Mogstad.   – Bryggebyen er et visjonært prosjekt vi aldri har sett lignende til i Arendal. Vi vet at et godt boligtilbud tiltrekker seg både næringsliv og god kompetent arbeidskraft til Arendal - det trenger vi og det vil gagne hele regionen, sier Mike Fuller-Gee, byplanlegger i Arendal kommune. Deler av teksten er utformet av Innoventi. Skisser ved arkitektkontoret Everyday Studios, bildene er et forslag til hvordan området kan bli.

Livet etter Farmen TV-kameraer og kjendiser er borte, og livet på Narestø er igjen det samme for de fastboende. Å bo her ute i havgapet er fred og lykke på jord, mener Christina Markhus, som kun har noen få barbeinte skritt å gå før hun står med tærne i tangen.

Gamle skolen: Klassebildet fra da huset fortsatt var skole fulgte med huset.

Farmens Gauta Grøtta Grav omtalte stedet som et av de vakreste stedene Farmen har blitt arrangert. I motsetning til det karrige livet deltagerne i TV-programmet måtte leve, akkurat slik det artet seg for mange langs sørlandskysten for 100 år siden, bor Christina i nyrenovert hus sammen med samboer Eirik Walle, deres lille datter Ellinor (1 ½) og en badeglad fuglehund.

Kjøpte skolen

Skjærgården er deres hele året. Om sommeren deler de den med feriegjestene. Boplikten er opphørt. Eirik rakk å kjøpe huset mens det fortsatt var boplikt, og fikk derfor den gamle skolen for en oppnåelig

Fakta om Narestø: Strand til huset: Christina og Ellinor nyter livet og en langsom morgen med tid til litt krabbefiske på stranda før barnehagen.

sum og total­renoverte det for det dobbelte.

Fisk i havet og ugler i skogen

Nærheten til sjøen er det beste med å bo her, synes Christina som selv er vokst opp ved Birkenlund i Arendal. Rett nedenfor huset har de båthus og en liten strand hvor de er hver dag om sommeren.   – Å sosialisere i byen er litt vanskeligere nå, men alt det andre

her veier opp for det. Selv om det var litt uvant i b­ egynnelsen å høre ugler i skogen rett bak huset og se rådyr vandre gjennom hagen, mener Christina som driver Bølgen Dansestudio i Arendal.

Som på hyttetur

Å trekke seg tilbake i naturen, 20 minutter i bil unna Arendal, synes hun er deilig når hun har en såpass sosial jobb. Barnehagen Skogens Lykke ligger

Narestø er et tettsted på Flostaøya, 16 kilometer fra Arendal i vest og Tvedestrand i øst. Narestø er en gammel uthavn fra 1600-tallet. En del av husene benyttes i dag som ferieboliger. Bryggefest og basar blir arrangert av Narestø vel hver sommer.

10 minutters gange unna og flere barnefamilier bor her ute. Det perfekte småbarnslivet, omringet av vakker natur på alle kanter.   – Det er en oase her. Alle vi får besøk av elsker det. De føler de er på hytta, sier Christina og ler.


Satser på full score i boklesing Visste du at du kan komme opp i høyere level om du leser bøker? Norges kuleste sommerleskampanje skal få 1.-7.klassinger til å lese mer bøker på fritiden. – Da jeg var liten syntes jeg det var kjedelig å lese bøker. Men hvis dere finner bøker dere liker å lese, er det veldig gøy, og dere kommer til å bli flinkere på skolen og få drømmejobben deres når dere blir voksne, frister forfatter Mari Moen Holsve, som med sine 31 år allerede har gitt ut seks romaner. Innenfor fantasysjangeren. I dag forteller hun tre klasser fra St.Fransiscus barneskole hvordan hun fikk vekket sin egen leselyst, og hvordan hun begynte å skrive selv. Forfatteren kickstarter den splitter nye sommerleskampanjen som skal få enda flere unge til å lese enda flere bøker. Bakgrunnen for å lage denne lese­ kampanjen er at man ser at barns lesenivå faller i sommerferien.

Level

– Vi har hatt sommerles­ kampanje ved Arendal bibliotek hver sommer siden 2010. I år har vi blitt med på en nasjonal kampanje for å gjøre lesing enda litt ­morsommere. Jeg tror det fenger med level, sier bibliotekets Kristin Havstad. De andre bibliotekene i landet har fått bare gode tilbakemeldinger på den nettbaserte kampanjen tidligere år. Her kan barna få ­ lesetips, løse oppgaver og følge med på hva vennene leser. Her får de også tilgang på en super­ spennende fortelling, skrevet av forfatteren Mari Moen Holsve.   – Hvem er han skurken på bildet der, spør en av elevene forfatteren.   – Det får du vite når du leser fortellingen, svarer hun.

Premier

Etterhvert som barna leser og

F.v: Mikkel De Lange Nilsen (4.klassing), Hanna Patrodokka (3.klassing), Sofie Serna Grønlund (5.klassing),Anna Louise Tønnesen (5.klassing), Regine ­Morland (4.klassing), Ida Emilie Larsen (4.klassing), Emil Jacob Huber (3.klassing) sammen med forfatter Mari Moen Holsve deler entusiasmen for bøker.

registrerer bøkene sine på nett­ stedet www.sommerles.no, får de poeng og kan hente premier ved biblioteket.   – Premiene er skikkelig kule, og du finner dem utstilt i bibliotekets barneavdeling, sier bibliotekets Inger Elise Nipedal.

Visste du at... Barna kan hente premier i alle landets biblioteker, uavhengig av hvor de bor. Det samme gjelder både lån og levering av bøker de leser. Er du på ferie i Arendal, og låner en bok, kan du levere den inn i ditt lokale bibliotek der du bor.

Elevene ved 3., 4. og 5.trinn er i alle fall skråsikre på hva de skal i sommer!   – Være med på sommerleskampanjen, sier de i kor.

Mye mer enn bøker

Arendal bibliotek er så mye mer enn et sted for lån av bøker og filmer. Som en fredelig oase i sentrum kan du både høre foredrag, skuespill, delta på strikke- og lesesamling, lese­ sirkel, lesegruppe for flerspråklige kvinner, eventyrstund, dataspill og mye mer. Enten du vil bruke stedet som et treffsted eller fordypning i studier eller magasiner, rommer det store biblioteket noe for enhver smak.

Biblioteket har også en morsom sommer­ lesing for voksne - se www.arendalbibliotek. no og bli med på sommerlesbingo Ordfører Robert Nordli viser noen av premiene man kan vinne i årets ­Sommerles-kampanje.

Vi håper du har kost deg med avisa! Er det noe du lurer på? kommunikasjon@arendal.kommune.no

Arendalsfolk sommer 2018  

Informasjon om Arendal kommune. Med denne avisa ønsker kommunen å nå ut også til dem som ikke aktivt søker informasjon. Vi har grunn til å t...

Arendalsfolk sommer 2018  

Informasjon om Arendal kommune. Med denne avisa ønsker kommunen å nå ut også til dem som ikke aktivt søker informasjon. Vi har grunn til å t...