Arendalsfolk høst 2019

ARENDALSFOLK ARENDAL KOMMUNE FORTELLER

Nytt skolebygg

– en investering i fremtiden

TEMA: ØKONOMI

ETTER SKOLETID

BALANSERER BUDSJETTET

SMARTE INNKJØP

Side 3

Side 6

Side 14

2 Arendalsfolk

Leder: Hovedmålet med denne utgaven av Arendalsfolk er å gi deg som leser økt innblikk i hva kommunen bruker pengene sine til, og hvor pengene kommer fra. Men vi ønsker også å gi et innblikk i hvordan kommunen jobber på utvalgte områder.

Kommunens ansatte er stolte av å ha sitt daglige arbeid i Arendal kommune, det vet vi bl.a. av de svarene vi får i medarbeiderundersøkelsen. Stoltheten kommer av at arbeidsoppgavene de ansatte gjør er viktige for enten innbyggerne generelt, brukerne, kundene, næringslivet, organisasjonslivet og besøkende på en eller annen måte. Jobben gir oss mening fordi den er viktig for flere enn bare oss selv. De ansatte uttrykker også at de gjerne ønsker å gjøre mer for dem de er her for.

På den andre siden har vi bystyret, kommunens arbeidsgiver, de folkevalgte som er valgt inn av innbyggerne. De ønsker at vi, de ansatte, hele tiden skal levere flere og bedre tjenester. Slik skal det være, for at vi skal være i utvikling. Å ha en krevende arbeidsgiver er et gode både for ansatte, brukere mv.

En av de store utfordringene bystyret står i når de skal vedta økonomiske og kvalitetsmessige rammer for og til de ulike virksomhetene våre, er rammevilkårene som Stortinget og regjeringen definerer.

Kvalitetsstandarder som vedtas i lover og forskrifter fra Storting og regjering sammen med bemanningsnormer fra de samme instansene, gjør det svært krevende for bystyret å finne et budsjettopplegg som tilfredsstiller kvalitetsstandardene og bemanningsnormene samtidig som de statlige inntektsrammene overholdes.

Dette er ekstra krevende for Arendals bystyre, fordi Arendal kommune får seks prosent mindre i inntekter fra staten, enn den gjennomsnittlige kommunen i Norge.

Det er slik fordi inntekter fra stat til kommune er en direkte følge av at innbyggerne i Arendal tjener, og dermed skatter, vesentlig mindre enn landsgjennomsnittet. Det til enhver tid sittende Storting har bestemt seg for at det er rettferdig å la kommunenes inntekter stå i direkte forhold til innbyggernes inntekter (og skatteinnbetaling). Dog skjer det en vis utjevning med et ekstra tilskudd som gjør at vi blir kompensert fra 83,9 prosent til 94 prosent (2018), og det skal vi være glade for her i Arendal.

Harald Danielsen, rådmann

Etter skoletid

3

Forebygging gir bedre livskvalitet

4

– Vi må starte før de er født

4

– Vi går veien sammen med dem

5

Balanserer budsjettet

6

Investeringer handler om å satse på fremtiden

6

Lånegjeld – hvor mye gjeld har kommunen?

7

Kommuneøkonomi

8-9

Svart arbeid går utover fellesskapet

10

Ikke gå i luksusfella

11

Kommunale avgifter – du betaler for det du bruker

12

Brenner for interkommunalt samarbeid

13

Slik gjør kommunen smarte innkjøp

14

Kommuneansatte kan kjøre miljøvennlig på jobben

15

Mer attraktivt å etablere bedrift her

15

Fritidskortet som skal få alle med

16

Arendalsfolk

Informasjonsavis til innbyggerne i Arendal

Postadresse: Arendal kommune | Postboks 123, 4891Grimstad | Besøksadresse: Arendal kultur- og rådhus | Sam Eydes plass 2, 4836 Arendal www.arendal.kommune.no | postmottak@arendal.kommune.no Ansvarlig redaktør: Harald Danielsen | Redaksjon: Arendal kommune kommunikasjon og Birte Runde Kommunikasjon | Forsidebilde: Mona Hauglid Layout/grafisk design: Agderposten Grafisk AS

Arendalsfolk

Fritidsmedarbeider Cecilie Nyland veileder Anthony Johnsen og Filip Bak med tacogryta som står på menyen under dagens kokkekurs etter skoletid i skolekjøkkenet.

Etter skoletid Anthony Johnsen (12) og Filip Bak (12) er glade for at de får være med på kokkekurs etter skoletid hver onsdag med fritidsmedarbeider Cecilie Nyland. Skolene i Arendal blir brukt til mye mer enn bare skoleundervisning.

Barnebursdag og voksentrim Store arealer, gymsaler, storkjøkken, svømmehall, undervisningsrom.

Skolene står klar til bruk når det ringer ut etter siste time. Da er det tid for fritidsaktiviteter, voksentrim, hobbyklubber eller barnebursdag.

Flerbruk av skoler er smart for både inkludering og for at du som innbygger og skattebetaler får tilgang til byggene du er med å betale for.

Ved Moltemyr skole har de flere tilbud både før og etter skoletid utenom kokkekurset. Frokostservering før skolestart, etter skoletid har 8.-10.trinn mulighet for et gratis måltid og tilbud om trafikalt grunnkurs, ungdomsklubb for 8.-10.trinn, foreldretrim, barneidrett og familiebading.

– Nå får jeg sjansen til å være med andre folk, og det er gøy å lage mat, sier Anthony Johnsen, og hakker kjøttdeigen i den varme stekepannen.

Møtes ved grytene – Og jeg får være med bestevennen min, sier Filip Bak. I dag står tacogryte på menyen for de 11 deltagerne som akkurat er ferdig med skoledagen. I stedet for å gå hjem, møtes de ved grytene. De unge kokkene småprater mens de kutter paprika og vårløk. Fritidsmedarbeider Cecilie går rundt og veileder og finner frem skarpere kniver til kokkene.

Deltagerne er glade for at de har et tilbud på skolen fra klokken to og til foreldrene kommer hjem fra jobb.

– Skolene kunne blitt brukt enda mer Skolesjef i Arendal kommune, Øystein Neegaard, ser gjerne at skolene blir enda mer brukt til fritidsaktiviteter enn de er i dag.

- Generelt sett har vi gode, store offentlige lokaler som kunne blitt brukt mer. Det burde vært flere tiltak og aktiviteter rettet mot barn og unge. Fritidstilbudet ”Etter skoletid” er et godt eksempel på god anvendelse av skolen, som når bredt ut og favner mange, sier skolesjefen.

Alle 1-10-skolene i Arendal har en fritidsmedarbeider og et etterskoletid-tilbud.

Skolen er innbyggernes eiendom siden de betaler for den gjennom sin skattebetaling. Da synes skolesjefen det bare er rett og rimelig at de også skal få mulighet til å bruke skolebygningen når det ikke foregår skoleundervisning der.

I dag brukes skolene i hovedsak av skolekorps, lag, foreninger og musikkskolen utenom skoletid.

- Det er fint at skolebyggene kommer innbyggerne til gode i større grad, sier Neegaard.

Gizelle Kasongo (12), Mia Theodora Jakobsen (10), Lujayn Bushkar (12) og Emma Remen (10) koser seg med å lage mat og småprate etter en lang skoledag.

Alle aktiviteter som er rettet mot barn og unge får bruke skolen gratis. Er aktivitetene rettet mot voksne, betaler du leie for bruken. Har du en aktivitet du ønsker lokale til, kan du ta kontakt med Arendal eiendom som eier skolebygningene, for en leieavtale.

3

4 Arendalsfolk

Forebygging gir bedre livskvalitet Victor Norman har gjort et regnestykke som viser at det koster 20 millioner kroner for hver person som faller på utsiden av arbeidslivet. Da er det lett å konkludere med at det er lønnsom investering å forebygge utenforskap.

– Det er i seg selv en stor egenverdi å få hjelpe folk som sliter, sier Carl Jakob Hansen, enhetsleder ved enhet for forebyggende tjenester.

Ny enhet Fra januar i år ble helsestasjonstjenesten og familietjenesten slått sammen til en enhet. Det synes enhetsleder Hansen er en glimrende ordning, hvor det tverrfaglige styrker det forebyggende arbeidet i enda større grad.

– Tverrfaglig samarbeid er noe vi i Arendal kommune brenner for.

Forebyggende enhet er en viktig del av dette. For å lykkes med forebygging, må vi jobbe tverrfaglig og komme inn

tidlig. Jo tidligere en klarer å fange opp og jobbe med psykisk helse eller andre utfordringer, jo større mulighet har vi for å lykkes, mener Hansen. Å lykkes vil blant annet si å unngå at en person havner på «utsiden» av samfunnet.

Skole-losen Tidlig innsats betyr ofte at barn blir fanget opp på helsestasjonen, i barnehagen og på skolen. Ansatte skoleloser jobber både i videregående og ungdomsskole for å hjelpe elever som har utfordringer med å klare skolehverdagen. Familietjenesten skal ha en lav terskel, slik at utfordringer blir fanget opp tidlig.

– Arendal kommune er i ferd med å ta noen solide steg og har et stort fokus på samarbeid for å finne gode løsninger, sier Hansen.

Hvorfor ikke heller reparere?

Utregningen til Victor Normann, som ble vist under Fremtidens kommuner i 2018, viser at samfunnet godt kan investere 20 millioner kroner i en person, og likevel tjene på det fremfor at denne havner på utsiden av samfunnet.

Likevel er forebygging ofte taperen når offentlige budsjetter vedtas.

Enhetsleder for enhet for forebyggende tjenester, Carl Jakob Hansen (t.h), mener det blir enda bedre å forebygge utenforskap når helsestasjonen og familietjenesten er samlet i en egen enhet. Her med avdelingsleder for Helsestasjonen, May Karin Holanger, og avdelingsleder for familietjenesten, Jan Aksel Tjønnvåg (t.v).

Årsakene er flere. Gevinster av forebygging kommer som regel ikke før etter lang tid, effektene av tiltak er ofte usikre, og det er ikke nødvendigvis det samme budsjettet som har hatt utgiftene som får besparelsene. Det

er så mye enklere å bevilge penger til noe som gir kjappe gevinster og resultater, selv om det ikke er den beste investeringen i det lange løp.

Du kan lese mer om utenforregnskapet på www.ks.no

– Vi må starte før de er født May Karin Holanger, avdelingsleder for Helsestasjonen i Arendal, ser den store fordelen ved at familietjenesten og helsestasjonen har slått seg sammen. Spesielt for å hindre frafall i videregående skole.

25 prosent frafall i videregående opplæring koster samfunnet ekstra.

Både fordi mange blir arbeidsledige, noen sliter med psykiske problemer og kommunen får færre arbeidstakere.

Men ikke minst kan frafall i videregående opplæring gi den unge utfordringer på arbeidsmarkedet som kan gå ut over livskvaliteten.

Levekårsundersøkelsen her i Agder viser at vi har en jobb å gjøre med å inkludere i arbeidslivet. Her i kommunen starter dette arbeidet allerede før barnet er født ved at

gravide som har ekstra utfordringer i livet, får ekstra oppfølging. Fra barnet er født og til det er voksent, har kommunen mulighet til å hjelpe.

Jordmødre og helsesykepleiere fanger opp – Å ikke fullføre videregående opplæring preger livskvaliteten resten av livet, sier Holanger.

Hun mener at det nå, i en felles enhet, blir enda mer styrket arbeid med barn og unge for å unngå utenforskap.

En av endringene er at jordmødrene og helsesykepleierne har fått styrket sin kompetanse til å fange opp mennesker som trenger ekstra oppfølging og gir ett utvidet tilbud på helsestasjonen.

– Vi må starte ved graviditeten.

For å hindre frafall i videregående opplæring, må vi starte allerede før de er født. Når vi fanger opp familier som sliter, det er da vi virkelig føler at vi får til noe, poengterer Holanger.

ILLUSTRASJONSFOTO

Jobber tettere sammen Hun mener i sum at Arendal kommune prioriterer forebyggende arbeid høyt.

Fra å satse på både mer fysisk aktivitet i skolen, samlinger for unge mødre, til selvmordsforebyggende team.

Gode barnehager, gode skoler, gode fritidsaktiviteter er gode forebyggere!

– I en felles enhet jobber vi tettere sammen og har en felles målsetting, presiserer hun. Og i tjenesteområdet Barn, unge og familier har vi alle samme mål: Barnet/ungdommen skal ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen og i fritiden.

Arendalshjelpa Både idretten, frivilligheten og kulturlivet samarbeider med kommunen for tidlig innsats og forebyggende arbeid mot utenforskap. Det er også etablert en egen inngangsport til kommunens tjenester innen psykisk helse og rus – Arendalshjelpa. Den er til for alle barn, ungdom eller familier med psykiske vansker, og også voksne med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk.

Arendalsfolk

-Det handler om forebygging Felles for de tre ulike innsatsteamene vi har i kommunen, er at de jobber med forebygging fremfor reparering.

I tillegg til innsatsteamet for hverdagsrehabilitering, finnes det også et for psykisk helse og et annet for rus og ettervern. Teamene jobber direkte opp mot brukerne for å hjelpe dem til et bedre liv. Disse tre teamene er eksempler på hvordan kommunen gir gode tjenester, høyere livskvalitet, fornøyde brukere som samtidig er god kommuneøkonomi.

Innsatsteamene i kommunen går veien sammen med brukeren. Det gir bedre resultater når brukeren selv tar initiativ til å klare seg lengst mulig uten mye hjelp. Leder for innsatsteam for hverdagsrehabilitering, Anne-Sofie Rønningen, spør alltid brukeren om hva de viktigste daglige aktivitetene er.

– Vi går veien sammen med dem Arne (78) trenger hjelp til å klare hverdagen.

Med kommunens innsatsteam innenfor hverdagsrehabilitering håper han å nå målet sitt om å kunne gå til datteren som bor to kilometer unna.

– Det har stor verdi å klare meg selv.

Jeg har alltid villet klare meg selv, sier Arne, og går bortover veien med krykkene som støtte.

Blir stilt krav til Balansen er dårlig, ryggen verker.

Men Arne har troen på at treningen han har blitt satt opp på ved Myratunet to ganger i uka i 12 uker, vil hjelpe han litt på vei til å nå målet om å

kunne gå litt lengre turer. Men det krever egeninnsats. At det blir stilt krav til ham. Et av kravene, som han har foreslått selv, er at han må slutte å drikke. Når han drikker hver dag, glemmer han å spise, slik at almenntilstanden og balansen blir verre.

Finner løsninger sammen Målet med kommunens innsatsteam for hverdagsrehabilitering er at folk skal klare seg på egenhånd i størst mulig grad. Det de kan klare å gjøre selv, bør de også gjøre. Slutter du å gjøre de dagligdagse tingene, mister du også den treningen eller aktiviteten som holder kroppen i gang. Da kan det fort gå nedover, erfarer leder ved innsatsteamet, Anne-Sofie Rønningen.

– Vi kommer på løsninger sammen for å finne hjelpemidler og tilrettelegge, sier Rønningen.

Hun starter alltid med å spørre brukeren hva som er de viktigste daglige aktivitetene for dem.

Selvstendige Vi blir stadig eldre og sykehjemsplassene blir ikke dermed automatisk flere. Derfor må vi finne nye løsninger for å kunne tilby den hjelpen folk trenger. Selv om Arne betegner seg selv som ganske lat og makelig anlagt, ser han verdien i at det faktisk er han som må gjøre den største delen av jobben for å nå målet om å bli mer selvstendig, men med kommunens innsatsteam som støttespiller på veien.

– Innsatsteamet er veldig hjelpsomme og tilgjengelige. De stiller opp med både fysiske hjelpemidler og hjelp med byråkratiet. De har tråder inn over alt. De er helt fabelaktige, sier Arne.

– Brukeren setter seg mål og vi går veien sammen med dem. Vi gir masse i én periode til brukeren for å se om vi kan heve funksjonsnivået, sier Rønningen.

Målet er at brukeren skal være så selvstendige som mulig. Det er både best for den enkelte og for kommuneøkonomien.

Forebygger – Det handler om forebygging og rehabilitering, sier Anne-Sofie Rønningen ved innsatsteam for hverdagsrehabilitering.

– Vi tenker hele tiden tidlig innsats, sier leder for innsatsteamet for psykisk helse.

De har ikke noe med hverandre å gjøre, men det overordnede målet for brukeren er det samme – bli mest mulig selvstendig, gi brukeren god livskvalitet og starte tidlig.

Kommunen skal fort inn og fort ut. Virker ikke behandlingen og samtalene innenfor psykisk helse, må behandlingen endres.

Ved hverdagsrehabiliteringen ser Rønningen at det virker.

– Vi vil ha folk inn når de slutter å gjøre aktiviteter som er viktig for dem. Kanskje 98 prosent av dem ville fått hjemmetjeneste om vi ikke kom inn tidlig med hjelp. Nå ser vi at 45 prosent av dem kommer ut av det uten hjelp etter tre uker, sier Rønningen.

Tverrfaglig Innsatsteamet for hverdagsrehabilitering består av fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, helsefagarbeidere og vernepleiere.

Innsatsteamet for psykisk helse består av psykiatriske sykepleiere, sosionom med videreutdanning og psykologer.

- Vi jobber med mestring, brukerens mål og ønsker; «hva er viktig for deg».

Det er kort vei inn til tilbudet, alle kan ta direkte kontakt. Tverrfaglig sammensetning av teamet sørger for et mangfold i tilnærming og samarbeid. Vi involverer brukeren, og jobber med systematisk tilbakemelding for å sjekke ut om det vi holder på med hjelper. Vi ser at dette virker bedre, sier Liv Håkedal Skjæveland, leder for innsatsteamet for psykisk helse.

- Målet er at flest mulig får god behandling og hjelp tidlig, og at vi dermed unngår uførhet i framtiden på grunn av lettere psykiske lidelser, tilføyer hun.

5

6 Arendalsfolk

Balanserer budsjettet Arendal kommune har 3,6 milliarder kroner å bruke årlig på sine tjenester. Å få et budsjett til å gå i balanse, når det er så mange behov å dekke, er et krevende kunststykke.

Budsjettet blir vedtatt i bystyret i november Fra september er budsjettet en politisk prosess. Ofte blir 20-50 millioner kroner flyttet på i forhold til rådmannens forslag, når bystyret gjør sitt vedtak i november eller desember.

– Det blir derfor spennende med nytt bystyre med tanke på budsjettet. Prosessen er det viktigste, og arbeidet med hvordan kommunen kan få best mulig tjenester ut av hver krone. Det er aldri et budsjett som er helt riktig. Det handler om å prioritere og vurdere hva som er den riktigste og beste fordelingen av midlene, sier Rist, og tilføyer;

Bente Rist, kommunalsjef for økonomi i Arendal, sitter med det tykke dokumentet på 138 sider foran seg. Her ligger fremtidens Arendal – budsjettet for kommunen de neste fire årene.

Budsjett og handlingsplan 2020-2023.

Men først skal det vedtas av bystyret.

Drømmer om flere i fulltidsjobb – Det blir endringer. Vi bruker høsten på å balansere regnskapet. Vi mangler 120 millioner kroner for neste år. Det er rådmannens oppgave å levere et budsjett i balanse, sier Bente Rist og smiler.

I 15 år har hun regnet og strøket, tilført og flikket på kommunens budsjett. Hun drømmer om bedre rammebetingelser for kommunen. Det er store behov hun skal imøtekomme med et stramt budsjett.

– Jeg ønsker at vi hadde en større skatteinngang i kommunen. Flere i 100 prosent jobb, innbyggere med bedre egenøkonomi og bedre levekår.

Men Bente Rist er kommunalsjef i Arendal. Her er det relativt krevende levekårtilstander. Mange i deltidsstilling og mange utenfor arbeidslivet.

Må flytte på kronene 3,6 milliarder kroner er det kommunen totalt bruker på sine tjenester. Hvert år får kommunen tildelt et rammetilskudd basert på antall innbyggere og hvilken aldersgruppe disse tilhører. Er det mange skolebarn, blir det mer penger, siden skolebarn krever skoleplass og flere lærere. Er det mange gamle som

– Nesten hele budsjettet er bundet opp av faste utgifter som lønn og sosiale kostnader. Det gjør det mer krevende å endre på budsjettposter.

Budsjettet blir vedtatt i bystyret i november.

– Men, helt fra rådmannen legger dette frem i september så er innbyggerne interesserte og stiller spørsmål. Vi ser også at det mobiliseres innenfor de ulike tjenestene når det foreslås endringer. Det er bra folk engasjerer seg, for det er jo vi som bor her som er kommunen som skal nyte godt av tjenestene, sier Rist, og tilføyer at de setter pris på folks engasjement og krav til tjenester og tilbud som blir løftet opp i media.

FOTO: MONA HAUGLID

Kommunalsjef Bente Rist, her sammen med rådmann Harald Danielsen, kommunalsjefene Roar Aaserud, Geir Skjæveland og Karl Mork. Sammen med Torill Skår (som mangler på bildet) er de lederlaget i Arendal kommune.

trenger sykehjemsplass? Alle behovene blir registrert, og kommunen får utdelt tilskudd basert på disse.

– Så er jobben vår å prioritere tjenester og kanskje flytte på kroner.

Vi må veie behovene mot hverandre og finne gode tiltak. Vi jobber sammen med ansatte, tillitsvalgte og politikerne

for å finne løsninger. Men de store postene, som skole og sykehjem, kan vi ikke flytte mye på, forklarer Rist.

Mesteparten av budsjettmidlene går til lønnsmidler til ansatte som yter tjenester til mennesker med ulike behov.

Budsjettet er for øvrig tilgjengelig for alle. Det ligger som en e-bok, og alle som vil kan lese det. www.arendal.kommune.no

Investeringer handler om å satse på fremtiden Har du hørt ordet lånegjeld? Det er den gjelden kommunen har på grunn av sine investeringer. Renter og avdrag må betales først, før kommunen kan betale for tjenester.

Kommunen har investert mye de siste årene. I sommer kunne elevene på Tromøy flytte inn i helt nytt skolebygg. Men for å kunne bygge dette har kommunen tatt opp lån i banken. Svømmehall, helsehus og ny legevakt kommer. Kommunen har 4 milliarder kroner i lånegjeld. 110 millioner kroner i renter, 160 millioner kroner i avdrag. Renteavdraget belaster driftsregnskapet for kommunen.

Det betyr at kommunen må ha et driftsnivå som gjør at vi også kan dekke renter og avdrag.

Vanskeligere å prioritere – Lave inntekter og en høy lånegjeld fører til at vi får en mye vanskeligere prosess med å prioritere. Det er en av grunnene til at vi har innført eiendomsskatten og holdt på denne.

I 1999 lå vi på ROBEK-listen (listen over gjeldstyngede kommuner som

må få godkjenning til å ta opp lån). Da ble det satt krav til at vi måtte innføre eiendomsskatt for å få inntekter. Vi trenger de 115 millioner kronene vi får fra eiendomsskatt til å legge til rette for de tjenestene vi har i dag, presiserer Rist.

– Alternativet er å redusere i tjenester og tilbud, poengterer hun.

Arendalsfolk

Lånegjeld – hvor mye gjeld har kommunen?

Arendal kommune har høy gjeld. Dersom vi deler gjelden på antall innbyggere, blir det 87 679 kr. per person. Det er mer enn Grimstad, Froland, Kristiansand, Tvedestrand og KOSTRA-gruppe 13.*

Netto gjeld pr. innbygger - 2018 100000 90000 80000 70000 60000 50000

I sum har kommunen ca. 4 milliarder kroner i gjeld. Gjelden må betales med renter og avdrag, og dette er penger som må tas av kommunens driftsbudsjett. Høy gjeld er en belastning for kommunen, siden den binder utgifter frem i tid.

Det har vært, og er fortsatt, store behov for investeringer for å tilby innbyggerne de tjenestene de har krav på. Dette er bakgrunnen for kommunenes gjeldssituasjon i dag og budsjettert økt gjeld framover.

Som en ser på oversikten over gjeld pr. innbygger, så er mange kommuner i samme situasjon som Arendal kommune. En kommune kan unngå å ha gjeld hvis de har «penger på bok» eller store skatteinntekter (f.eks. gjelder det noen kraftkommuner). På den måten kan de bruke disse pengene til investeringer og redusere lånebehovet.

En kommune kan også velge ikke å investere i f.eks. et nytt sykehjem, men å leie. Men da må det betales leie, og dette vil medføre flere utgifter i driftsregnskapet.

Kakediagrammet viser investeringer på over 50 millioner kroner i perioden 2015-2019.

Vann/avløp er 100 prosent lånefinansiert, men dekkes inn via gebyrer, det vil si at vi låner penger til å utbedre kommunens ledningsnett for vann og avløp, men det er innbyggerne som betaler for dette gjennom gebyrer.

De andre prosjektene finansieres i hovedsak med låneopptak. I tillegg til disse store prosjektene har kommunen mange små og mellomstore prosjekter som har bidratt til å øke kommunens gjeld. *(KOSTRA forklares i ordlista på neste side).

40000 30000 20000 10000 0

2018

Arendal

Grimstad

Tvedestrand

Froland

Kristiansand

KOSTRAgruppe 13

87679

56692

63599

87236

84869

72214 Kilde: KOSTRA

Barbu (parken, ny rundkjøring osv.)

Vann/Avløp

70,8 520,0

Bjønnes stadion

58,6

Heis Fløyheia

50,0

Roligheden skole Stuenes skole

286,0 58,0

Beløpene viser ikke hele investeringen per prosjekt hvis de gjennomføres over flere år ut over 2015-2019 (f.eks.

Stuenes skole, 310 mill. totalt).

7

8 Arendalsfolk

Kommuneøkonomi Hvor får kommunen pengene fra?

Hva bruker kommunen pengene på?

66 prosent av kommunens inntekter er rammetilskudd og skatteinntekter.

Rammetilskudd er penger kommunen får fra staten. Vi har lavere skatteinntekt enn den gjennomsnittlige kommune, derfor får vi et høyere rammetilskudd fra staten.

Arendal hadde inntekter på cirka 3,5 milliard kroner i 2018.Du kan se hvordan inntektene fordeler seg. Vi fikk inn 113 millioner kroner i eiendomsskatt i 2018.

Skatteinntekter

32%

Brukerbetalinger, salgs- og leieintekter 12%

34%

Øremerkede tilskudd

13%

Eiendomsskatt

7,2 %

Barnevern

4,0 %

Kultur

3,6 %

Eiendomsforvaltning

7,8 %

Barnehage

14,4 %

Grunnskole

20,8 %

Helse- og omsorg

34,1 %

Øvrige

8% Netto driftsutgifter.

Andre overføringer (i hovedsak statlige 6% Rammetilskudd fra staten

Sosialsektoren

Kilde: KOSTRA

Grafen over viser hva kommunen bruker penger på: Barnehage, skole, helseog omsorg, sosialsektoren. Øvrig dekker administrasjon, kirker og samferdsel.

Utgiftene til vann, avløp og renovasjon er ikke en del av dette, disse utgiftene blir dekket av gebyrer. Innbyggerne betaler altså direkte for den tjenesten de får. Det er vedtatt ved lov og er såkalt «selvkost».

Helse- og omsorg er den største sektoren. Når befolkningssammensetningen endrer seg, er det sannsynlig at utgiftene også vil stige.

Kommunen leverer et bredt spekter av tjenester til Arendals befolkning.

3%

Hva slags utgifter har kommunen.

Lønn og sosiale utgifter 59 % Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod.

11 %

Ordliste:

Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod.

21 %

• Netto driftsutgifter viser driftskostnader etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av skatteinntektene til kommunen og summen kommunen får fra staten.

Overføringer

• KOSTRA – står for Kommune-Stat-Rapportering og gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet.

• KOSTRA-gruppe 13 – består av store kommuner utenom de fire største kommunene. Når vi sammenlikner kommuner, er det viktig å sammenlikne med noen som er sammenliknbare. I stor grad sammenlikner Arendal seg med KOSTRA-gruppe 13.

• Selvkost – Kostnader som er finansiert av gebyrer.

• Demografi - Beskrivelse av utviklingen og sammensetningen i befolkningen.

6%

Hele 59 prosent av kommunens inntekter går til lønn og sosiale avgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift). Dette er lønn til kommunens ansatte innenfor alle sektorer.

Kjøp av varer og tjenester utgjør 11 prosent og i dette inngår alt av driftsmidler, altså alt kommunen handler.

Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon er eksempelvis overføring til private barnehager, overføring til Arendal Eiendom med mer.

I overføringer inngår overføringer til AKST og IKT Agder som er kommunens leverandør av lønn, regnskap, arkiv og IKT. I sum har kommunen ca. 4 mrd. kroner i gjeld. Gjelden må betales med renter og avdrag, og dette er penger som må tas av kommunens driftsbudsjett.

Se egen sak på side 7.

Kilde: Kommunens regnskap

Visste du at...

•A rendal er en lavinntektskommune?

Arendal har 94 prosent av landssnittet i inntekter. Det betyr at kommunen må levere tjenester for mindre ressurser enn andre.

• Det er 44 927 innbyggere i Arendal per 2. kvartal 2019. Forventet befolkning i 2030: 47 088 og i 2040: 48 287 innbyggere (SSBs framskriving, middelvekst med lav innvandring: MMML).

•B efolkningssammensetningen i Arendal vil, som i resten av landet, endre seg fremover. Det blir færre unge og flere eldre. Kommunen må tilpasse tjenestene for å dekke endrede behov.

• 405 barn ble født i kommunen i 2018, 367 personer døde.

• Skattenivå er på 83 prosent av landssnittet.

Arendalsfolk

Hva kommunen sparer opp?

Kommunen har et inntektsbudsjett på 3,5 mrd. kroner. Omtrent hele denne summen går til å dekke kommunens tjenester. Men kommunen har en ambisjon om å spare noe og ha en økonomisk reserve til å ta av for uforutsette hendelser.

Disposisjonsfondet til kommunen har økt de senere år, men er fortsatt lavere enn de kommuner vi vanligvis sammenligner oss med (KOSTRAgruppe 13). Kommunen vil mest sannsynlig bruke av sparepengene i 2019 og den økonomiske bufferen reduseres ytterligere.

Grafen over viser hvor mye kommunen sparer som andel av samlede inntekter.

14 12 10 8 6 4 2 0

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Endring 17/18

Arendal

1,3

1,1

3,3

2,6

4,2

4,7

12%

Kostragruppe 13

7,2

7,5

7,8

9,2

11

12

9%

Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter

Kilde: KOSTRA

Endring i befolkningssammensetning 14000

100%

12000

90% 80%

10000

70%

8000

60%

6000

50%

4000

40% 30%

2000 0

20% 2019

2020

2025 0-15 år

2030

2035

2040

10% 0%

67+

Når demografien i kommunen fremover endrer seg, vil inntektene til kommunen påvirkes og kommunens utgifter blir justert. I gruppen 0-15 år bruker man barnehage og skole. I denne sektoren blir det færre fremover. I alderen 67+ begynner flere å ha behov for tjenester fra pleie- og omsorg. Dette er noe kommunen må planlegge for.

2019

2020

2025

2030

0-15 år

67+

2035

2040

9

10 Arendalsfolk

Svart arbeid går utover fellesskapet Hvorfor er det egentlig så galt å handle litt svart? Menneskehandel, manglende trygderettigheter og mindre skattepenger inn til fellesskapet er noen av grunnene til at Arendal kommune har ekstra fokus på å redusere svart økonomi.

Leder for Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder, Marit Hauge, vil gjerne se at omfanget av svart arbeid og svart økonomi reduseres vesentlig.

– I Arendal har vi utfordringer knyttet til levekår og økonomi. Kjøp av svarte tjenester påvirker vårt lokalsamfunn direkte. Det reduserer inntektene til kommunen og det setter medmennesker på sidelinjen i forhold til å være en del av velferdsstaten, som for de fleste av oss oppleves som en stor trygghet, sier Hauge.

Uten rettigheter – Jeg tror det er svært få som ønsker å utnytte de menneskene som leverer tjenester for oss, enten det gjelder tjenester som gjelder huset, bilen, klipping av hår eller tjenester levert i hjemmet som renhold og barnepass sier Marit Hauge.

– Vi ønsker å bidra til økt kunnskap om hvorfor dette er et stort problem.

Arbeidsgiverkontrollen kontrollerer

Marit Hauge (nr. 2fra venstre) og resten av arbeidsgiverkontrollen på Agder mottok Arendal bystyres hederlige omtale i april 2019 for sitt systematiske arbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

lønnsområdet hos næringslivet i 22 kommuner på Agder og i Telemark. I tillegg er Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder en del av A-krimsenteret i Kristiansand der de jobber sammen med NAV, politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Ødelegger for næringslivet – Det er viktig med kunnskap om at svart arbeid i alle varianter er ødeleggende for næringslivet fordi det er konkurransevridende, det reduserer inntektene til det offentlige og vil medføre at alle vi som er med på å

Hvorfor handle hvitt?

Flertallet av norske forbrukere handler hvitt og ønsker å handle hvitt.

Når du som forbruker handler varer og tjenester hvitt, gir du rettigheter til deg selv og andre.

Handler du hvitt, kan du både kreve kontrakt, få betale via bank og dokumentasjon på utført arbeid. I tillegg får den som utfører arbeidet rettigheter han eller hun ellers ikke ville hatt krav på. Dette kan for eksempel være rett til sykepenger, pensjonsopptjening og flere andre sosiale rettigheter.

Ved å handle hvitt bidrar du også til et godt arbeids- og næringsliv der forbrukere og arbeidstakere har gode rettigheter og bedrifter konkurrerer på like vilkår. Du bidrar med penger til fellesskapet, som igjen fordeles på veier, skoler og sykehjem. Slik får vi alle et godt samfunn å bo i.

Les mer på handlehvitt.no

betale skatter og avgifter må betale mer for å finansiere fellesskapets oppgaver, poengterer Hauge.

Hauge ser at arbeidslivskriminalitet ofte henger sammen med menneskehandel, organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet – handlinger som påvirker samfunnet på en ødeleggende måte.

Hvordan handle hvitt?

Som privatperson er det en del ting du bør tenke over når du skal velge hvilket firma som skal få oppdraget du vil ha utført.

• Sjekk om firmaet er registrert i enhetsregisteret (brreg.no) • Få et skriftlig tilbud på arbeidet som skal utføres med beskrivelse av arbeidet og spesifikasjon av pris inkludert mva • Sjekk gjerne referanser fra andre som har brukt firmaet • Skriv kontrakt. Les mer hos Forbrukerrådet (forbrukerraadet.no) • Sjekk HMS-kort • Få faktura og betal over bank • Be om skatteattest (se på skatteetaten.no)

Fakta Hvis vaskehjelpen er en privatperson og ikke knyttet til næring, er det viktig at du: • Skriver arbeidskontrakt. Alle som utfører arbeid for andre har krav på en skriftlig arbeidskontrakt. Kontrakten bør minimum si noe om arbeidet som skal utføres, lønn og arbeidstid. Les mer på Arbeidstilsynets sider (arbeidstilsynet.no) • Leverer a-melding på lønn og forskuddstrekk. Se veiledning til a-melding / lønn og ytelser (skatteetaten.no) • Sjekker arbeidstillatelse for utenlandske arbeidere. På UDI

sin nettside kan arbeids- og oppdragsgivere undersøke om en utenlandsk ansatt har arbeidstillatelse i Norge. (udi.no) • Undersøker hvilke forsikringsordninger vaskehjelpen har. Hva skjer dersom det skjer en arbeidsulykke?

• Tenker over at vaskehjelpen ikke får rettigheter som sykepenger og pensjon når ikke arbeidsforholdet er registrert Det er mulig å tipse om svart arbeid og arbeidslivskriminalitet til a-krimsenteret i Kristiansand: agder.arbeidskrim@politiet.no

Arendalsfolk 11

Enkelt å få kontakt Mange unge vet ikke at det kan få store følger å få betalingsanmerkninger.

Får du betalingsanmerkning, kan det bli vanskelig å både få lån til å etablere seg og få kredittkort.

– Mange havner i uføre på grunn av mangel på struktur, sier Aslaksen, som er saksbehandler på regnskap i Arendal kommune.

Når de vokser opp uten synlige penger rundt seg, men kun har et forhold til kort og Vipps, kan det være vanskelig å skjønne at minus på kontoen kan skape vanskeligheter.

De siste fire årene har Lindorff stått for innkrevingen av de ubetalte fakturaene.

– Det vil alltid være noen som vil ivareta sakene på vegne av Arendal kommune, og den som skylder penger skal alltid kunne ta kontakt med oss for å få hjelp til å løse saken sin. Vi jobber med andre ord for at prosessen skal være god og rask for både kommunen og den som skylder penger, poengterer Albertsen, fra Lindorff – Vi er tilgjengelige døgnet rundt gjennom våre digitale kanaler, slik at de som ønsker å snakke med en rådgiver hos oss kan ta kontakt med oss på telefon og mail både hverdager og lørdager, samt at man kan chatte med oss via vår innsynsportal eller få generell informasjon via vår chatbot, tilføyer hun.

Illustrasjonsfoto: Du kan alltid henvende deg til servicesenteret om du har spørsmål angående betalinger.

Ikke gå i luksusfella Har du fått betalingskrav fra Lindorff og kan ikke betale? Da er du ikke alene. Stadig flere unge sørlendinger havner i luksusfella. Slik tar kommunen grep for å hjelpe – sammen med Lindorff.

– Vi prøver å hjelpe folk så godt vi kan.

Jeg synes forferdelig synd på folk noen ganger, sier Bjørn Aslaksen, økonom og innkrever i Arendal kommune.

Skal få inn 50 millioner kroner Han har ansvar for å kreve inn 50 millioner kommunale kroner hvert år, for ulike kommunale tjenester som for eksempel kommunale

Visste du at...

• Nå er det etablert et eget gjeldsregister, slik at det skal være mer synlig hvilke lån du har tatt opp. Unngå dyre forbrukslån som gjør det vanskelig å få huslån.

eiendomsgebyrer, kommunale hjelpemidler, sykehjemsplasser og mat fra kommunens kjøkken. De fleste fakturaene blir betalt i tide. Noen må ha flere påminnelser, og i noen tilfeller økonomisk krisehjelp for å klare å betale.

– Når folk betaler regninger, er ofte mobilregningen den de betaler først.

Ikke de kommunale avgiftene, merker Aslaksen.

Mens en ubetalt telefonregning betyr stengt telefon og nett, blir de færreste kastet på dør med det første ved kun én ubetalt kommunal regning. Men går tiden uten at den blir betalt, og inkassobyrået blir koblet på saken, da kan det faktisk gå den gale veien.

Alle kommuner har også en gjeldsrådgiver på NAV som kan hjelpe dersom du har gjeld som er vanskelig å betale.

Slik får du kontakt: Hvis du har spørsmål om en faktura du har mottatt fra kommunen, kan du kontakte Servicesenteret på rådhuset i åpningstiden 09.00 – 15.30, eller via våre andre kanaler: Telefon: 370 13 000 E-post: ak.servicesenteret@arendal.kommune.no Nettside: arendal.kommune.no/betalefaktura

Gir tips og råd Aslaksen ser at stadig flere unge havner i betalingstrøbbel og har vanskeligheter med å betale regningene sine. Derfor har kommunen inngått samarbeid med inkassobyrået Lindorff, som også jobber forebyggende for å hindre at mennesker kommer i økonomisk uføre.

– Det er flere måter vi hjelper unge med økonomien, og det å hjelpe dem med å betale regningene sine er bare en del av et større bilde. Vi ønsker først og fremst å jobbe forebyggende for at unge ikke skal komme i vanskelige økonomiske situasjoner, men heller få et sunt og realistisk forhold til penger.

Vi ønsker blant annet å skape en bevisstgjøring rundt konsekvensene

som kan oppstå hvis man ikke betaler regningene sine, eller hvis man tar opp lån man ikke kan betjene, sier Carina Veisten Albertsen i Lindorff.

Hun er opptatt av å være tilgjengelig på sosiale medier der de unge er.

– Vi ønsker å få frem at terskelen for å ta kontakt skal være lav. Vi ønsker også at de som sliter tar kontakt med oss slik at vi kan komme frem til en løsning som er god for alle. Vi bruker blant annet Facebook aktivt for å gi råd og tips om hvordan man for eksempel kan redusere forbruket sitt, hvordan og hvorfor man bør spare fremfor å bruke penger, hvordan man kan leve godt på budsjett og hvordan man kan få bedre studentøkonomi, sier Albertsen.

Tips til bedre økonomi • Få oversikt over utgifter og gjeld.

Lag en oversikt over alle faste utgifter, ”ekstra-utgiftene” og eventuell kredittkortgjeld. Da får du fort overblikk over økonomien din og hvor mye penger du trenger.

• Følg budsjettet! Når du har skaffet deg oversikt, vet du også hvor mye penger du kan leve av utenom dette.

Da bør du sette opp et personlig budsjett for mat, transport, klær etc.

• Tips til budsjett her: https://www. lindorff.no/kundeservice/tips-tilbedre-okonomi/artikler/slik-setterdu-opp-et-budsjett/ • Lag en plan på sparingen. Selv små beløp hjelper deg til å komme i gang med en spareplan. Legg av en sum på en sparekonto hver måned.

• Spe på inntekten. Bruk www.finn. no aktivt for å både selge ting du

ikke trenger og kjøpe rimelig det du trenger.

• Rydd opp i abonnementene. Vurder hva du trenger og ikke trenger. Sjekk priser for å se hva du kan spare på å bytte abonnement.

• Betal regninger som har gått til inkasso. Betal regninger så fort som mulig så du ikke må ut med ekstra penger i renter eller purregebyr.

12 Arendalsfolk

Kommunale avgifter – du betaler for det du bruker Når du får vann inn til huset, avløp ut og søpla tømt, betaler du for dette gjennom de kommunale avgiftene. Kommunen tar ikke mer betalt enn det koster å drifte dette.

Selvkostprinsippet Prisen på de kommunale tjenestene skal beregnes etter prinsippet om selvkost. Det vil si at kostnaden ved tjenesten skal dekkes av de som bruker den. Altså betaler vi for å få vann inn til vårt hus og det vannet som vi bruker.

– Ved selvkost gjelder generasjonsprinsippet, som er en regel som bygger på at kostnaden ved tjenesten som ytes i dag skal dekkes av brukerne som drar nytte av tjenesten, sier Jon Øystein Dalsmo. Han er enhetsleder for kommunalteknikk og geodata og brenner for å levere bra tjenester til innbyggerne. Han blir fort engasjert når han snakker om dette arbeidet.

– En del sentrale tjenester i Arendal kommune finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne, dette omfatter tjenestene vann, avløp, renovasjon blant annet. Det tjenesten koster skal i sin helhet dekkes inn via gebyrene.

Som innbygger i Arendal kommune betaler du noe mindre enn innbyggerne i Tvedestrand og Froland, men noe mer enn innbyggerne i Grimstad, forklarer Dalsmo.

Hvorfor er det forskjeller?

I gjennomsnitt er tjenestene klart billigere i store kommuner som er tett befolket på grunn av stordriftsfordelene og antallet av abonnenter som deler på kostnadene.

Enhetsleder for kommunalteknikk og geodata, Jon Øystein Dalsmo, styrer disse kommunale tjenestene. Rørene i Centralgaten var over 100 år gamle og er nylig skiftet.

Hvilket aktivitetsnivå en kommune har på disse tjenestene, er også sentralt for kostnadsnivået og kvaliteten på tjenestene.

Kombinasjonen av at Arendal kommune er en kommune som tidligere bestod av flere kommuner, da med sine egne anlegg og noen felles løsninger, samt topografien i kommunen, gjør at vi har mange pumpestasjoner for avløp. Dette er noe som trekker opp kostnadene til denne tjenesten.

Arendal vannverk sikrer bra kvalitet på vårt drikkevann.

Visste du at... … 160 liter vann bruker hver person i gjennomsnitt i døgnet her i Norge. ...drikkevannet i Arendal tilfredsstiller de strenge kravene i Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) ...drikkevannskilden vår er Rore. ...i Arendal har vi bløtt/mykt vann. Verdien ligger på ca. 2 ºdH.

Arendalsfolk 13

Dag Svindseth er brannsjef i Østre Agder Brannvesen. Brannstasjonen på Stoa er sentral for flere brannstasjoner på tvers av kommunegrensene og er en av de mange interkommunale samarbeidsordningene.

Brenner for interkommunalt samarbeid – Ved en interkommunal ordning får du mye mer effekt ut av hver krone som spyttes inn, sier brannsjef ved Østre Agder brannvesen.

Åtte brannstasjoner i et samarbeid Østre Agder brannvesen (ØABV), med hovedsete på Stoa i Arendal, er et interkommunalt foretak som består av åtte brannstasjoner i syv kommuner, hvor Arendal er vertskommune.

Hovedstasjonen er på Stoa, og her er det til alle døgnets tider alltid et vaktlag klar til utrykning i en av de mange brannbilene i garasjen.

– I dag står ØABV for svært stor felles slagkraft ved behov. Vi har mer enhetlig kompetanse og større operasjonell slagkraft ved hendelser – samt flere til å dele på de tyngste investeringene, sier brannsjef Dag Svindseth.

Brannvesenet er en av flere etater som har et interkommunalt samarbeid på tvers av kommunegrensene.

29 kommuner samarbeider – Er det branner, ulykker eller andre redningsoppdrag eksempelvis i Gjerstad kommune, varsles samtidig innsatsleder i ØABV som leder og koordinerer hendelsen. Avhengig av oppdragets art, så kobles de nødvendige støtte- og tilleggsressurser

inn fra de andre brannstasjonene, uavhengig av kommunal tilhørighet, sier Svindseth.

Alle som ringer 110 i Agder (med unntak av Sirdal kommune som sokner til Rogaland) kommer til alarmsentralen på Stoa som har ansvar for ut-alarmering og støtte til alle kommuner på Agder. Agder 110 er en underavdeling i Østre Agder brannvesen, og i dette spesielle samarbeidet inngår 29 kommuner, 6 brannvesen, 39 brannstasjoner og cirka 650 brannmenn.

Best og hurtigst mulig hjelp – Vi er gode til å samarbeide mellom kommunene, og det sparer både innbyggerne for penger og sikrer dem best mulig kvalifisert hjelp – hurtigst mulig. Kravene rundt dette arbeidet ville gjort det svært krevende for en kommune å stå med ansvaret alene, mener Svindseth.

Gjennom samarbeid vil enkelte stasjoner i større grad kunne spesialiseres innenfor deler av tjenesteområdet.

– Større fagmiljø, spesielt innenfor feiing, tilsyn og det brannforebyggende arbeidet, kommer definitivt innbyggerne til gode gjennom profesjonell drift mot alle våre kommuner. Østre Agder brannvesen kjennetegnes av godt skolerte mannskaper med mye erfaring, godt materiell og utstyr – og ikke minst innovativ og nyskapende tenking i hele det brannforebyggende spekteret, presiserer brannsjefen.

Kommunale selskaper og samarbeid – Ofte vil begrunnelsen for at mindre kommuner inngår interkommunalt samarbeid være at de blir svært sårbare hvis oppgaven skulle løses i egen regi.

Det kan også være at tilgang til en spesifikk kompetanse er begrenset.

Det har kommunene opplevd når de søker etter for eksempel psykolog.

Andre kompetansegrupper, som

jurister, har betydelig nytte av å inngå i en gruppe slik at de samlet kan dekke mange juridiske felt der kommunene har behov.

– I dag samarbeider fire kommuner om kompetansen på dette felt, sier Ole Jørgen Etholm, i Østre Agder Regionråd, som er et interkommunalt samarbeidsforum for kommuner i regionen.

Fakta Arendal kommune har mange forskjellige former for samarbeid for å sikre best mulig tjenester til innbyggerne.

Vertskommunesamarbeid Østre Agder Brannvesen (ØABV) Østre Agder krisesenter Legevakten i Arendal Østre Agder (Interkommunalt samarbeid mellom kommunene i Østre Agder) De deltakende kommuner er Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, Skatteoppkrever for Arendal og Froland, Interkommunal arbeidsgiverkontroll Kommunale foretak (KF) Arendal eiendom Arendal havn

Interkommunale selskaper (IKS) Agder Arbeidsmiljø IKS Agder Renovasjon IKS Arendal revisjonsdistrikt IKS Aust- Agder Kulturhistoriske senter IKS Etablerersenteret IKS IKT Agder IKS Konsesjonskraft IKS Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS Felles kommunalt samarbeid Agder kommunale støttetjenester (AKST) Arendal og Grimstad kommune har en felles tjeneste som har ansvar for lønn, regnskap, dokumentsenter og arkiv. Det også derfor all post til Arendal kommune sendes til Grimstad.

14 Arendalsfolk

Camilla Holm Nilsen er innkjøpsansvarlig i Arendal kommune. Mye kan spares på å handle smart og tenke flerbruk, mener hun. Som denne søppeldunken som har solcellepanel. Dette gir strøm til en komprimeringsmekanisme som presser søpla sammen, en sensor som melder fra når dunken er 80 prosent full, og enkelte har også mobilladefunksjon på siden.

Slik gjør kommunen smarte innkjøp Det er ikke alltid den laveste prisen som gjelder.

Når Arendal kommune gjør innkjøp, skal det være smart og bærekraftig.

I 5.etasje på rådhuset sitter kommunens innkjøper, Camilla Holm Nilsen. Jobben hennes er å gi råd i innkjøpsprosessen og gjennomføre anbud. Hun er opptatt av at det ikke alltid er det billigste tilbudet som er det beste å gå for. Selv om kommunen har et stramt budsjett, kan det på sikt være billigere å gå til innkjøp av noe som koster litt mer. Fordi det er

mer bærekraftig, både for miljøet og levetiden.

Drømmer om innovative løsninger Camilla Holm Nilsen drømmer om innovative løsninger. At innkjøp blir en pådriver for innovasjon og samfunnsutvikling i Arendal. Det nye helsehuset som skal bygges på Saltrød, vil få teknologi vi ikke har sett før. Her vil Holm Nilsen ha mer enn en finger med i spillet.

– Det er viktig å ha en innkjøpskompetanse i kommunen for å prøve å samle innkjøpene der du kan, koordinere og bruke ting om igjen. Det skal være samfunnstjenlig.

Hun har troen på at om kommunen bruker pengene riktig, vil det gi en gevinst på flere måter.

– Vi har ansvar for å skape verdier til innbyggerne – og om å få mest mulig ut av de verdiene vi anskaffer oss, sier innkjøperen.

Som de smarte søppeldunkene kommunen har kjøpt inn sammen med Arendal Havn. Disse er digitale, drevet av solceller og varsler renovasjonsetaten når de er 80 prosent fulle. I tillegg til at strømmen fra solcellene styrer et komprimeringssystem i dunkene så de ikke blir så fort fulle. Målet er at renovasjonsetaten ikke skal hente søpla like ofte.

Sørger for lik behandling Kommunen hadde 3000 leverandører i 2018. Mange skoler har ulike leverandører og mye kunne vært spart

på å samkjøre noen av innkjøpene.

Enten det er penner eller senger på sykehjemmene.

– Min jobb er også å prøve å redusere utgifter som er unødvendige, sier Holm Nilsen.

Det er strenge regler å forholde seg til når det gjelder offentlig anskaffelse.

Kommunen har et ansvar for å sikre likebehandling av leverandører. Alle skal ha like mulighet for å komme inn på markedet. Derfor kan lokale leverandører heller ikke favoriseres.

Men ved å kunngjøre det som kommunen trenger, blir næringslivet også invitert inn og kan samarbeide med kommunen om gode løsninger til innbyggenes beste.

Arendalsfolk 15

Kommuneansatte kan kjøre miljøvennlig på jobben Arendal kommune har redusert kostnadene med 300.000 kroner i året ved å innføre en bilpool. Det er bra for både miljøet og helsa, mener Terje Dalevoll, som kan la bilen stå hjemme på Tromøy og heller sykle til jobb.

– Intensjonen med bilpoolen var å gi ansatte i administrasjonen i Arendal kommune en mulighet til å benytte miljøvennlige biler på vei til møter, kurs og andre gjøremål utenfor rådhuset, forklarer Jon Vidar Skogeng, økonomisk rådgiver i Arendal kommune.

De ansatte kan låne bil når de trenger det i jobbsammenheng. Da slipper de å skrive reiseregning og kan sykle til og fra jobb. Det er vinning for både helsa, miljøet og ikke minst kommuneøkonomien.

Fem biler Bilpoolen består for tiden av fire elbiler og en hybridbil.

– Disse er blitt godt mottatt av ansatte som har møter og andre arbeidsoppgaver utenfor rådhuset.

Bilene benyttes omtrent 80 prosent av tiden. Ansatte som har behov for bil i sin arbeidshverdag slipper nå å ta med privat bil på jobb og å bruke egen bil i jobbsammenheng, poengterer Skogeng.

Terje Dalevoll, som jobber som prosjektleder ved kommunalteknikk, vann og avløp, låner bil mellom to og tre ganger i uken.

– Det er bra at kommunen har investert i dette, sier han.

– Jeg er veldig fornøyd med ordningen. Jeg sparer mye på å ikke stå parkert i byen hver dag.

Nesten ikke skader Skogeng ser at det er så godt som ingen skader på bilene, og de håndteres av kommunens eget verksted på Solborg.

– Ordningen er vellykket og en utvidelse er ikke umulig om behovet skulle øke i fremtiden, sier Skogeng.

Terje Dalevoll er glad i å sykle til jobb og synes derfor ordningen med å låne bil til bruk i arbeidstiden er gull verdt både for miljøet, lommeboka og helsa.

Mer attraktivt å etablere bedrift i Arendal Regnestykket er enkelt - jo flere arbeidsplasser som blir etablert i en kommune, jo bedre økonomi får den.

Nå viser de siste målingene at det har blitt mer attraktivt å etablere bedrift i Arendal.

– Alle de nye gründervirksomhetene og co-workingplassene gir gode ringvirkninger. Det blir en kultur for å bygge og skape. En kultur som smitter.

Begynner noen å investere i dette, følger andre etter, tror Haakstad.

Kobler gründere med investorer Han mener næringsforeningens viktigste bidrag til å skaffe flere investorer for gründere, er å være med på å koble – enten miljøer med

NHOs kommunebarometer for 2019 rangerer Arendal på en 6.plass i fylket, målt etter attraktivitet og lokal vekstkraft for næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi.

Kultur for å skape Morten Haakstad, leder av Arendal Næringsforening, tror en av forklaringene er at kommunen nå satser større på gründere, både ved veiledning og kurs ved Etablerersenteret. Det har dukket opp mange kontorfellesskap for gründere i Arendal i de siste årene. Dette får ringvirkninger for hele næringslivskulturen og også for investorer.

Morten Haakstad er leder for Arendal Næringsforening og ser at det er en tendens til at Arendal har blitt mer attraktiv for bedrifter som ønsker å etablere seg.

spesialkompetanse eller eksisterende bedrifter med nye gründere.

Tradisjonelt blir det mest investert i eiendom. Nå ser lederen i næringsforeningen at det begynner å skje en endring. Investorer begynner å fatte interesse for gründerbedrifter som har mulighet til å vokse.

– Å investere i eiendom er trygt, men å investere i gründerbedrifter er mer som en spennende reise, mener Haakstad.

For kommunens økonomi, er det også mer lønnsomt på sikt å hjelpe frem gründerbedrifter.

– Det er gunstigere å få folk til å skape noe enn at de står i arbeidsledighetskø, presiserer han.

Gode kompetansemiljøer Fremover mener han at vi må bli bedre på å synliggjøre de gode kompetansemiljøene som finnes her, om vi skal lokke bedrifter utenfra til å etablerere seg her, og dermed skape enda flere arbeidsplasser.

– Sørlendinger må tørre å skryte litt mer av seg selv og landsdelen sin.

Det er mange her som er gode, fastslår Haakstad.

16 Arendalsfolk

Kristin Helle Ahlquist (15) og Oliver Nøstdahl (15) synes Fritidskortet til kommunen er bra for å få med alle i fritidsaktiviteter.

Fritidskortet som skal få alle med Med Fritidskortet kan barn mellom 6-18 år få opp til 1000 kroner per halvår som kan brukes på en eller flere fritidsaktiviteter.

Målet med denne prøveordningen er å bidra til økt deltakelse og inkludering. Arendal kommune er valgt ut som en av to kommuner, og prosjektet skal vare til og med 2020.

Overrasket over fattigdom Kristin Helle Ahlquist (15) og Oliver Nøstdahl (15) ved Arendal Internasjonale skole er opptatt av at alle skal få lik mulighet til å gå på fritidsaktiviteter utenfor skolen.

– Jeg synes alle burde ha et tilbud og at også de med dårlig råd kan få være med på aktiviteter, sier Kristin.

Hun ble overrasket over hvor mange som levde under fattigdomsgrensa i Arendal, da hun holdt på med samfunnsprosjektet sitt om å inkludere alle i fritidstilbud. Det ikke å ha råd til å gå på dansing eller betale inngangspenger til fritidsklubben, er flaut å innrømme overfor klassekamerater. Resultatet er at mange

heller melder seg ut av det sosiale. De blir hjemme. Sier de ikke har lyst, mener Kristin.

– Jeg forstår at mange ikke har råd.

Jeg gjorde prosjektet mitt for å skape mer oppmerksomhet rundt dette, sier Kristin, som også ble sjokkert over prisene på fritidstilbudene.

Laget prosjektoppgave De to 15-åringene går begge på 10.trinn. Det var før sommeren i 9.trinn at de holdt på med prosjektet som ved den internasjonale skolen kalles

community project. Poenget er å gjøre noe for samfunnet. Oliver arrangerte en halv sportsdag for 1. – 6.trinn for å få de unge mer aktive og engasjert i sport og sunn mat.

– Det er veldig viktig for barn å være i aktivitet, sier Oliver.

Hvorvidt det er kommunens oppgave å betale for de unges fritidsaktiviteter er de to ungdommer litt uenige i.

– Jeg synes det absolutt er kommunens oppgave, men for de som har råd selv, er det ikke nødvendig. Det burde vært med i søknaden, sier Oliver.

– Men det kunne også vært en ordning at en kunne spørre om redusert pris ved fritidsaktivitetene direkte, foreslår Kristin.

Slik søker du på Fritidskortet Barn 6 - 16 år: En av barnets foresatte søker på vegne av barnet.

Ungdom 16 - 18 år: Du kan søke selv eller en foresatt kan søke på vegne av deg.

Les mer: arendal.kommune.no/fritidskort