Arendalsfolk høst 2020

HØSTEN 2020

ARENDALSFOLK ARENDAL KOMMUNE FORTELLER

TEMA: ET GRØNNERE ARENDAL

J A K T E N PÅ

NORGES FØRSTE

MESTER

ENERGISVINN

MILJØPEDAGOG

PÅ R E S T E R

Side 4

Side 7

Side 14

2 Arendalsfolk

Leder Vi liker alle å ha det rent rundt oss og kunne puste i frisk luft. Dette er kvaliteter vi ikke kan ta for gitt.

På 1970-tallet ble det gjort et stort, internasjonalt arbeid for å stoppe den sure nedbøren som førte til fiskedød i våre vann og vassdrag. Arbeidet lyktes, og fisken er tilbake.

Senere fikk vi en internasjonal aksjon for å stoppe ødeleggelsen av ozonlaget. Forbud mot spraybokser ble innført og akseptert. Hullene i ozonlaget som beskytter jorden ble mindre.

Nå handler det om plast i havet som truer fisk og hval.

Og det handler om utslipp av gasser som legger seg i atmosfæren rundt jorden slik at utstrålingen stopper og vi lever i et drivhus. Oppvarmingen i drivhuset truer oss og våre etterkommere. Å ta vare på vårt livsmiljø krever noe av oss alle.

Vi må la være å kaste plast og annen søppel i naturen.

Vi må tenke over hvordan vi forflytter oss. Ved bruk av elektrisk drevne transportmidler, elsykkel, elbil, tog, elbuss og etter hvert kanskje også elfly kan skadelige utslipp fra kjøretøyer reduseres vesentlig. Mange av oss kan til overmål gå eller sykle med det resultat at vi selv får gode opplevelser og helsegevinst samtidig som vi sparer miljøet for forurensende utslipp av alle slag.

Et grønnere Arendal

3

Jakter på energisvinn

4

Mange bekker små

5

Endelig får Arendal egen byløype

6

Norges første miljøpedagog

7

Vil du bli mer grønn? Kart over hvor du kan handle grønt

8-9

Søppel i havet

10

Bemanningsenhet i hundre

11

Sommerbyen Arendal

12

Bærekraftshuset Torvgata 7 blir Impact Hub Agder

12

Verdien av en arbeidsplass er ikke bare én arbeidsplass

13

Vil vite mer om eldres hverdag i Arendal

13

Kampen mot matsvinn

14

Mester på rester

14

Festdagen for ung kultur

15

En hyllest til Arendalsfolk

16

Velkommen til Raet Nasjonalpark

16

Som individer kan vi ikke løse alle klima- og miljøutfordringene. Men alle kan gjøre noe.

Videre er det slik at folkevalgte i lokale, regionale, nasjonale og internasjonale politiske organ velges av oss. En nødvendig forutsetning for at politiske ledere skal ta valg som sikrer at vi bevarer livsfremmende klima og miljø er at vi som er deres velgere forstår og støtter disse valgene.

Fritidskortet forlenges Harald Danielsen, rådmann

Det vil si at alle barn og unge mellom 6-18 år i Arendal kommune vil motta fritidskort frem til sommeren 2022.

Arendalsfolk

Informasjonsavis til innbyggerne i Arendal

Postadresse: Arendal kommune | Postboks 123, 4891Grimstad | Besøksadresse: Arendal kultur- og rådhus | Sam Eydes plass 2, 4836 Arendal www.arendal.kommune.no | postmottak@arendal.kommune.no Ansvarlig redaktør: Harald Danielsen | Redaksjon: Arendal kommune kommunikasjon | Foto: Mona Hauglid Foto Grafisk design/trykk: Polaris Trykk Arendal AS Opplag: 22.450

Arendalsfolk

3

Visste du at...

Havnesjef Rune Hvass, klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer og leder av komité for samfunnsutvikling Vanja Grut (Ap) i en elektrisk båt, som tilhører Arendal havn. Går det som de vil, skal de 20 beste plassene i gjestehavna være utstyrt med ladepunkter og reservert elektriske båter innen neste sommer.

Et grønnere Arendal Arendal er stolte av vårt grønne fokus. Dette har vært avgjørende for kommunen i mange år og vi er Norges første klimanøytrale kommune.

– Utfordringene vi står over for nå er større enn tidligere, sier Ragnhild Hammer, som er kommunens klimaog miljørådgiver.

Hun påpeker at vi allerede har plukket de lavthengende fruktene og det er nå den største jobben skal gjøres.

– Det som nå må gjøres krever dyrere investeringer, og med den økonomiske situasjon vi er i, så må det tenkes nytt, og samarbeides mye bredere.

Enklere å ta grønne valg Kommunens ansvar er å legge til rette for at det er enkelt for innbyggere og næringsliv å ta de grønne valgene.

Både når det gjelder enkle valg som hvordan du vil komme deg til jobben, men også når man skal bygge ny bolig, kjøpe nye bil eller etablere en ny bedrift.

– Bystyret kan ikke bestemme hvordan huset ditt skal se ut, men kommunen kan gi råd om energisparende tiltak og klimavennlige byggematerialer, og stimulere til at det tas grønne valg.

Det er et dilemma at kommunen ønsker mer aktivitet, flere innbyggere og mer næring, men uten at det blir mer utslipp.

– Fritidsbåtene slipper i snitt ut 1 tonn med klimagasser årlig, og nå er det viktig at også båtbransjen blir med på samme endringen som bilbransjen har vært igjennom og blir elektrifisert.

Nå samarbeider kommunen med båtfolket om hvordan flest mulig tar et valg om å skifte ut dieselbåten med noe mer klimavennlig, sier Ragnhild Hammer.

Rådgiver Ragnhild Hammer ble kledt i plast i forbindelse med årets TV-aksjon.

Dette var for å vise, hvordan fiskene under vannet har det.

– Her trenger vi at alle tenker nytt og samarbeider om gode grønne løsninger for både næringsliv og byens utvikling.

Det er mange eksempler, men etablering for mer grønn båttrafikk er et bra eksempel. Arendal havn fikk i 2017 et landstrømanlegg, som gir strøm til båtene som ligger til kai.

Luftforurensninger og støy kuttes og i tillegg reduseres utslippene av klimagasser. Nå jobbes det for å tilrettelegge for at også fritidsbåtene i Arendal kan bli elektriske. Kommunen fikk i 2020 midler av Miljødirektoratet for å lage en ladeplan for hele Agderkysten.

Det er god økonomi i godt klima Det er ofte økonomien som hindrer oss i å ta grønnere valg. Kommunens klimamål krever god planlegging, langsiktige løsninger og villighet til å investere i en grønnere fremtid, mener klima- og miljørådgiveren.

Et eksempel er når man enkelt kan få ladet sin elbil i byen. Byens nyeste parkeringshus har 70 plasser til elbiler. Bilen trenger ikke utsikt når den står parkert, men innbyggerne trenger å oppleve en grønn og frodig by, hvor det er noe å oppleve. Dette vil bidra til et større mangfold av både folk, blomster og bier.

Byutvikling er derfor viktig når man skal utvikle en grønnere kommune.

Torvet er et annet eksempel, hvor det har blitt mer liv i et byrom med enkle grep som en lekeplass og at det ikke lengere er innkjørsel til parkeringshuset. Dette har gjort området til et sted hvor folk nå liker å oppholde seg.

Hun tror at de grønne valgene kan gjøre Arendal til en enda mer attraktiv by å bo i og at flere vil flytte hit og etablere næringsliv i.

Byen skal være attraktiv for alle fra 8-80 år, mener Ragnhild Hammer.

• Bystyret har vedtatt en ambisiøs klima- og energiplan for kommunen vår?

• Det skal være fokus på klimaet i alt vi gjør. Det betyr at beslutninger og planer skal utredes med tanke på dette.

• Arendal skal være Norges mest klimavennlige kommune av sin størrelse. Vi skal prioritere klimatiltak som bidrar til å gjøre det godt å bo i Arendal - det som gjør hverdagen smidigere og fritiden morsommere.

• Som kommune vil vi være attraktive for alle som drømmer om et bedre liv - bort fra storbyens stress og mas, men nær kunnskap, spennende arbeidsplasser og moderne tjenester.

Fakta Kommunedelplan klima- og energi Dette er en plan for hele Arendalssamfunnet, som viser hvordan byen kan nå målet om 1 tonn utslipp av klimagasser pr. innbygger i 2040.

Planen bygger på kommuneplanen som ble vedtatt i 2011 og arbeidet med kommuneplanens arealdel 2017-2027.

Planen inneholder mål og virkemidler som skal gjennomføres i kommunen, og mål og virkemidler som skal gjennomføres av alle i kommunen vår.

Planen ble vedtatt av Arendal bystyre 2. mai 2019.

4 Arendalsfolk

Fra kommandosentralen på Bjorbekk har Bernt Arvid Danielsen og Frode Fraas Pedersen oversikt over hvor mye energi som brukes i byggene i kommunen.

Jakter på energisvinn Arendal eiendom forvalter energiforbruket i Arendal kommune.

God oversikt, kontroll og spisskompetanse sparer oss for mye energitap.

I 2013 ble den såkalte EOSgruppen, hvor EOS står for energioppfølgingssystemer opprettet.

EOS-gruppen består av Bernt Arvid Danielsen og Frode Fraas Pedersen, som begge har sitt daglige virke fra Bjorbekk. Her har de en kommandosentral hvor de kan styre og overvåke energi og varme i de kommunale byggene.

Energidetektiver Fra kommandosentralen på Bjorbekk har Bernt og Frode full oversikt over hvor mye energi som brukes, hvilke temperaturer og CO2- nivå som finnes i alle bygg og rom rundt om i kommunen. Dersom de oppdager avvik i et bygg, må de rykke ut for å prøve å finne årsaken til avviket.

– Mye av tiden vår går med til å reise rundt til bygg for å finne ut hvorfor noen nivåer avviker fra normalen. Det er til tider litt detektivarbeid vi driver med, forteller Frode.

– I tillegg er det mange ansatte i skoler, i barnehager og omsorgssentre som har spørsmål om både temperatur spesielt og inneklima generelt, da er det greit å reise ut for å snakke med folk.

– God kommunikasjon med de som bor og jobber i byggene våre er

viktig, legger Bernt til. De kan fortelle at det har vært mye diskusjoner rundt hva som er rett temperatur å arbeide til, men at det i kommunes arbeidsmiljøutvalg (AMU) ble konkludert med hvilke temperaturer som er førende for kontorer og klasserom, i tillegg hvordan temperatur skal justeres på bo- og omsorgssentre.

– Det var viktig for oss å få noe konkret vi kunne forholde oss til. Det er vanskelig å skulle ha rollen med å både redusere energikostnader for kommunen og samtidig opprettholde en riktig og levelig temperatur for de som bor og jobber i byggene våre.

Nå som det er konkludert med hvilke temperaturer som gjelder, er det lettere å få aksept for de tiltakene vi gjør, forteller Ragnar Bakken, som er leder for Eiendomsdrift i Arendal eiendom KF, som EOS-gruppen er en del av.

God overvåkning gir riktige tiltak Formåsbyggene i kommunen som overvåkes fra Bjorbekk, oppvarmes med ulike energikilder som elektrisitet, fjernvarme, flis, solcelle, varmepumper eller gjennom energibrønner.

Roligheden skole, som stod ferdig til skolestart 2019, har både solcelle og energibrønner og er et såkalt «nullhus».

Det vil si at i løpet av et år så produseres det like mye strøm som det brukes.

Bare solcellene ved Roligheden alene, produserer like mye strøm tilsvarende omtrent 15 eneboliger pr. år.

Bernt og Frode trives godt med jobben som energidetektiver. Ved å overvåke bygg og sette inn tiltak er de direkte medvirkende til å nå Arendal

eiendom KF sin målsetting om et energiforbruk på 10 % under gjeldene regelverk på nye bygg, samt redusere energiforbruket på eksisterende bygg.

De får i tillegg brukt sin kompetanse i prosessen med nye byggeprosjekt.

Siden det er de som skal ha den tekniske oppfølgingen av bygget når det står ferdig, må de være med i prosessen underveis.

– Det er veldig spennende å få være med når det skal bygges nytt.

Vi får innblikk i ulike løsninger for energieffektivisering, i tillegg så

ønsker vi å sikre at det at det nye bygget får et anlegg som fungerer.

Tiltakene som settes inn er ofte utskifting av ventilasjonsanlegg og belysning.

– Ved å bytte til et mer moderne og energieffektive løsninger på ventilasjon og belysning sørger vi for at byggene får mer riktig temperatur, fuktighetsog CO2-nivå, i tillegg til at belysningen blir bedre og støyen reduseres. Altså blir byggene våre bedre bygg å være i ved hjelp av tiltakene som settes inn, sier Frode fornøyd.

Visste du at...

Fakta Energi og miljø på dagsorden i Arendal eiendom KF Arendal eiendom KF har ambisiøse klima- og miljøkrav. Foretakets skal ha en aktiv miljøpolitikk med konkrete krav til mål og oppfølging.

I strategidokumentet til Arendal eiendom KF er det tatt inn flere målsetninger som gjenspeiler kommunens mål i kommunedelplanen for klima og energi. Her er det blant annet satt som mål at byggsektoren i Arendal skal være fossilfri før 2030, og at energibruk i nye og eksisterende bygg skal effektiviseres.

Mange tiltak drar lasset I tillegg til energioppfølging og ISO-sertifisering jobbes det også mot andre større og mindre mål med tanke på miljøet, og som samlet sørger for at foretaket er en god bidragsyter for å nå kommunens målsetning: • Ugressbekjempelse foregår på kveldstid for å unngå å skade bier og andre innsekter.

• Alt avfall skal kildesorteres.

• Gjenbruk av alt elektrisk utstyr.

• Tilrettelegging for sykkelparkering.

• Tilrettelegging for ladepunkter til elbiler.

• 60 % av bilparken i Arendal eiendom skal være fossilfri i løpet av 2023.

Arendalsfolk

Maren Brinch Gundersen er positiv til at Sandnes skole bruker naturen som klasserom til det spennende prosjektet Sjøørret Sørlandet. Her avbildet med prosjektleder Erik Berglihn.

Emma måler temperaturen i bekken. Det er 10 grader.

Mange bekker små I disse dager adopteres det bekker over hele Agder. I Arendal har to skoler på Tromøya adoptert sine egne bekker.

lever kan elevene bidra lokalt, ta del i miljøarbeidet og være en aktiv bidragsyter ute i naturen.»

– Satsningen passer med kunnskapsløftet 2020. Her er det økt fokus på fordypning. Elevene blir kjent i nærområdet og lærer både om sjøørretens kretsløp og habitater, sier Adeleide Flakke, kontaktlærer for 2. trinn på Sandnes skole.

litt tid, sier en tydelig engasjert Ola Broms Sletengen.

Fredrik og Jørgen skyter inn at de nettopp måtte måle opp ti meter i bekken. På spørsmålet om hvordan de gjorde det var svaret enkelt; «jeg er jo en hel meter». Elevene har nettopp lært at hvis de strekker armene rett ut til siden måler de ca. en meter.

Roligheden skole har blitt «bekkefadder» for Kjenndalsbekken og Sandnes skole har adoptert Sandåbekken.

I midten av oktober fikk vi lov til å være med 2. trinn på Sandnes skole ut i Sandåbekken.

Læring i alle aktiviteter Emma måler temperaturen i bekken og Helene konstaterer at det er 10 grader i vannet. Det myldrer av lærevillige barn i Sandåbekken denne dagen.

Blant elevene som nettopp har ankommet bekken råder det en lett forvirring rundt hva de egentlig skal gjøre. Ola og Celina blir etter hvert enige om at de undersøker om fiskene har det bra og at de skal sjekke vegetasjonen. Ordet vegetasjon har de nettopp lært.

– Det er mye søppel og plast i vannet. Det må vi ta bort sånn at fiskene kan bo bedre og at bekken blir ren. Da kommer det mange nye fisker. Læreren vår sier at det kan ta

Regional verdiskapning I tillegg til å være et lærings og miljøinitiativ har initiativet også et næringsperspektiv med mål om å gi flere fisketurister til kysten vår. Dette gir overnattingsdøgn i lavsesong, noe vårt lokale nærings- og reiseliv har stort behov for. Det er derfor igangsatt et samarbeid mellom forskjellige lokale aktører på Tromøya.

– I første omgang er ambisjonen å høyne kvaliteten på våre biologiske omgivelser. Bidra til forbedring av vannveier og oppvekstsvilkår for sjøørret. Vi vil gjennom målrettede tiltak og program, bidra til en vesentlig økning i antall fisk, samt gi mulighet for bedre miljø, sier prosjektleder Erik Berglihn.

Et praktisk prosjekt Et praktisk prosjekt om lokalt miljø, naturlige ressurser, sirkulær økonomi og næringsutvikling.

Prosjekt Sjøørret Sørlandet skal la barn og unge oppleve at de er viktige bidragsytere i miljøet. Små hender og små tiltak kan skape positiv endring. I undervisningsplanen for 2. trinn heter det at «Ved å oppdage, oppleve og erfare hvordan fisken

Maren Brinch Gundersen er innehaver av Sandaa Hytteutleie og grunneier av Sandåbekkens utløp.

– Sommeren selger seg selv her i Arendal. Det vi som reiselivsaktør trenger er aktivitet som selger varme senger fra oktober til påske. Vi opplever at dette initiativet får flere til å jobbe i samme retning og at det knytter næringsliv og undervisning sammen. Naturen er et fantastisk klasserom, sier hun.

Arendal Herregaard var også en av avsenderne på Sjøørret Sørlandet initiativet, som har fått prosjektmidler fra Innovasjon Norge. Hotellet eier flere grunnområder på Tromøya hvor det er sjøørret bekker.

– Vi var involvert for 10-12 år siden, da fylket ønsket å åpne gamle bekker. Vi håper dette kan skje nå, sier Oddgeir Frette fra Arendal Herregaard.

– For oss som reiselivsaktør tror vi at fiske og andre naturaktiviteter og opplevelser blir mer og mer viktig for de ferierende. Det samme gjelder unike overnattingsmåter.

Elevene ved Sandnes skole viser gjerne hvordan man kan måle opp en meter når man ikke har målebånd tilgjengelig.

5

6 Arendalsfolk

Byløypa starter i Pollen, men du kan også starte andre steder. (F.v.) Kristin Fløystad, Jann B. Nilsen, og Anne Lise Halvorsen er prosjektgruppen bak den nye byløypa.

Løypa går langs allerede eksisterende stier og veier.

Endelig får Arendal egen byløype Turen går rundt Arendal bysentrum og er cirka 10 km. lang. Turen er veldig variert og man vil oppleve koselig bybebyggelse, skog og masse flotte utsiktspunkter.

Ideen om en byløypa er ikke ny, og oppstod allerede i 2012. Men den gang var planen å bygge nye broer, og derfor ble det for dyrt og få gjennomført.

Denne gangen har man valgt å benytte stier og veier som allerede eksisterer, derfor kan byløypa realiseres uten store omkostninger. Det vil koste litt å få løypa ordentlig merket med skilt, men kommunen vil bruke midler man allerede har fått til dette og søke flere midler til det.

– Det er veldig fint at vi får laget en runde rundt bykjernen, som alle enkelt kan komme til å bruke. Og det er veldig gøy at vi har kunnet bruke koronatiden til å gjøre noe positivt for hele Arendal, sier Kristin Fløystad som er fagleder på arealplan.

124 skilt skal vise veien rundt Byløypa starter i Pollen midt i sentrum.

Den åpnes offisielt av ordfører Robert Nordli den 27. november.

Prosjektgruppen, som består av Jann B. Nilsen, avdelingsleder park, idrett og friluft, Anne Lise Halvorsen, kulturenheten og Kristin Fløystad, planavdelingen er på en siste befaring, hvor skiltplasseringene ble bestemt.

Magne Engbråten var med, det er han som setter opp alle skiltene.

– Denne jobben gjør vi, fordi vi vil sikre oss at innbyggene vet hvor de skal gå, når de går runden. Løypa vil også bli tilgjengelig i vår kartløsning, og vi vil ha QR-koder som enkelt viser

inn til den digitale løsningen. Men det er nok også noen som går uten å bruke de digitale løsningene, så derfor setter vi opp skilt, sier Kristin Fløystad.

Allerede nå vil innbyggere kunne se klistremerker med byløypa, men den offisielle åpningen av byløypa er fredag 27. november. Da skal all skiltning samt den digitale kartløsningen skal være på plass.

Godkjente planen 13. mai fikk kommuneplanutvalget presentert ideen om den nye byløypa og de lot seg begeistre.

Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom folks helse og tilgangen på grøntområder. Byløypa skal være med å vise innbyggerne at det er mange bynære turområder og grøntområder.

Selv om byløypa er 10 km er det fullt mulig å korte ned løypa, eller gjøre et stopp på eksempelvis Kuben eller en kafé.

Fakta

Hvor:

• Du kan starte på runden flere steder: Pollen, Barbu park, Maxis, Langsæ, Harebakken, Arendal kirkegård. Runden er på cirka 10 km.

Hvorfor:

• En godt merket og sammenhengende sti rundt Arendal by. Den gir gode muligheter for naturopplevelser og fysisk aktivitet, bli kjent med ukjente stier og steder.

Arendalsfolk

Visste du at...

Barn, ungdom og voksne etter hvert få besøke et spennende formidlingssenter i Heftingsdalen miljøpark?

Agder renovasjon ansatte nylig Tor Inge Rasmussen som miljøpedagog. Han er trolig den første i landet med denne stillingstittelen, og det står ikke på verken drømmer eller idéer når han planlegger for det nye formidlingssenteret som skal komme. Det ligger an til en annerledes skoledag i spennende omgivelser i Arendal Øst når drømmen etter hvert blir virkelighet.

Kilde: www.agderrenovasjon.no

Daglig leder i Agder renovasjon IKS, Anita Aanonsen Jernquist og den nyansatte miljøpedagogen, Tor Inge Rasmussen diskutere alle mulighetene som ligger i et nytt formidlingssenter.

Norges første miljøpedagog Fakta Det er ikke småtteri det interkommunale renovasjonsselskapet har forpliktet seg til når de skal drive miljøpark.

Jobben består av drift av avfallsanlegget, informasjonsarbeid og formidling. Og det er via formidling rollen til den nye miljøpedagogen kommer inn. Tor Inge Rasmussen har lang erfaring som både lærer og vitenlos på Vitensenteret. På Heftingsdalen miljøpark skal han skape et formidlingssenter som får barn, unge og voksne til å få lyst til å bli mer miljøbevisste.

– Avfallshistorien er lang og spennende, og det er viktig at vi lærer historien videre til neste generasjon, sier daglig leder Anita Aanonsen Jernquist, og fortsetter: – Skolene har lenge etterspurt muligheter for å lære om gjenbruk, avfallssortering og sirkulærøkonomi i praksis. Nå som fagfornyelsen i læreplanene er endret, er skolen enda mer tilpasset å kunne sette tverrfaglig opplæring i system.

Fra idé til realitet Idéen om et formidlingssenter har eksistert en stund. Men det var først da Agder Renovasjon IKS og ARNAS måtte bygge nytt administrasjonsbygg at idéen ble presentert for representantskapet.

– Da vi vokste ut av de gamle lokalene og måtte ha nytt bygg, var det stor glede da representantskapet sa ja til at vi kunne utvikle et formidlingssenter i det gamle bygget, sier Aanonsen Jernquist.

– Sånn sett blir det gjenbruk der

også, kommenterer den nyansatte miljøpedagogen Tor Inge Rasmussen.

Det skal ikke bygges nytt bygg for å realisere formidlingsbygget, men det gamle administrasjonsbygget skal tilpasses en ny type bruk med spennende læringsarenaer. Det er mange idéer og forslag knyttet til hva formidlingsbygget skal inneholde og Rasmussen er foreløpig en slags katalysator i arbeidet for fremdriften mot målet. Drømmen er nå virkelighet, og visjoner og mål om det nye tilbudet kan settes.

Mye på agendaen Det er mange viktige temaer innen renovasjon og søppelhåndtering som skal læres bort på det nye senteret i miljøparken. Sortering av avfall, sirkulærøkonomi, gjenbruk og marin forsøpling er noen eksempler.

– For at alle skal resirkulere avfallet sitt og håndtere det riktig, bør man forstå sammenhengene.

Det øker sannsynligheten for en mer langsiktig og sunn avfallshåndtering, sier Tor Inge Rasmussen. Og denne lærdommen kommer ikke av seg selv.

– Jeg gleder meg stort til å formidle og vise frem små grep som kan gi bærekraftige løsninger og å få gjestene til å lære seg å bruke nye verktøy. Å tenke bærekraft skal være en ledestjerne, og med god erfaring fra formidling og opplæring er miljøpedagoen sikker på at alle som besøker det nye formidlingssenteret kommer til å lære seg minst én ny ting.

– Jeg legger stor vekt på å gjøre selv og å bruke gjenbruk i opplæringen.

Det er jeg ganske sikker på vil gi de besøkende en god opplevelse og lysten på å tenke gjenbruk igjen hjemme i etterkant.

Velkommen Skoler og andre som ønsker å lære mer

om bærekraft og avfallshåndtering må bare ta kontakt. Agder renovasjon legger til rette for transportstøtte til skoleklasser som må leie buss for å komme seg ut til miljøparken.

– En halvdag er nok et minimum for en skoleklasse for best mulig utbytte av en dag utenfor klasserommet, sier Rasmussen. Det er ikke vanskelig å finne tid for å komme på klasseeller gruppebesøk. Bare kontakt miljøpedagogen. I fremtiden, når det nye formidlingssenteret er på plass håper man på en digital bookingløsning på nett.

– Miljøpedagogstillingen er i første omgang en prosjektstilling på 3 år, men målet er å søke om midler slik at det er noe som er kommet for å bli, sier Anita Aanonsen Jernquist. Med andre ord ligger mye til rette for en spennende fremtid, for både renovasjonsselskapet og de som vil lære mer.

• Agder renovasjon IKS er et interkommunalt selskap og eies av kommunene Arendal, Froland og Grimstad.

• Daglig leder er Anita Aanonsen Jernquist.

• Formålet med selskapet er å løse eierkommunenes oppgaver innen avfallshåndtering på en økonomisk, ressurs- og miljømessig god måte, og samtidig bidra til økt miljøbevissthet blant innbyggerne.

Miljøpedagog Tor Inge Rasmussen finner en gammel gassgrill i glassog metallavfallet, og minner om hvor viktig det er at alle får bedre opplæring i avfallshåndtering.

7

8 Arendalsfolk

Lille ba

ak k

St in te b

ga

illi n gb ak k Tv

ta s se

n Ve s tre ga te

K

4.

k ken

s

A

lm ho n

ie uk tv e

n

Sk

Kit

usga h d å R

((((

lsb

rv e

uk

ei sv

o lm

Centralg

h Ty

Ve s te

Skilt med sykkelstier fra Arendal sentrum. Det skal være enkelt og lettvint og ta sykkelen.

n

re

sb tel

ie tve

Ves t erv e ien

en

Øv

n te

at e

Ty

e ia

ak k

n veie n e k r re v Ø ei a v tb s re Ar

r

Frie

ga

Kitte l

n

r

en

Frie r

lgate

st e

i ve

ga

kken a b e ir k

ltarb

mle Ve Ga uktve i sb

Ne ib Sk

Centr a

a kken

r Ki

ra Gib

d re i b e r he

y Me

M or

V

n

gat e Dam

er

ten a g

rve e t es

ke

ta

n rveie bekjæ

Skrub

kken

ie

h

er b b i

gate

tralba

es Eyd s m Sa plas 1.

ib

tra l

tra lg

lm

Ma

St

ten

b Toll

ggen y r b

8.

en

ga

ga rand

ns sso om a

en

n

Ce n

Fløyveien

s en re n

ten

e i en

ei

s se

e ie

ev

Stin t

en

Høyveien

Dam gat

7.

r Th

Str

ra 1880 -T ppen

t

e Torv

Pede

eie

i

4.

n gate v r o T

te

buv

((

s ve

Ny

12.

Hy lleve ien

n gate

ga

ms

uve i

Ce n

n ate

Kartverket - Geodata AS

aten

g Klev

n

Ordfører Robert Nordli taler på Grønn dag, et av arrangementene hvor det vises frem grønne alternativer.

i en

M

re

St r ø

øm sb

øyveien

11.

rr a e t

n

n gate e k un

H ø yveie

in St Stin r a ter

eie

t Ve s

n

Fjel

n

e Stinta terra s s

en

Ce n

n

(((

Høyv

Sti

ie

ien

Stinte vei

Strømsbuveien

ed e

G

Fje ll

Høyve

i

lt e Wa

dalen

lve

Fl

e at

bor ie n lters g ve a W n Brent ed ale rgv n o b e Vi har laget et kart som gir deg oversikt rs B ren over hvor du kan handle grønt, bli mer te miljøvennlig og ta enkle valg for en en mer grønn hverdag. nteve

Fr

4.

g tre Øs

Vil du bli mer grønn?

llve Fje ien

Mu nk

kke n

ejor d et

Høy

5.

en

Flø y v

n veie

te

K it

På Skattkammeret kan du låne utstyr til ulike aktiviteter.

S Ne ( sb ak

ke se

Ky st

Kys

t

e

tvei

en

((

eien a tteriv

ken

Bat ter i bak

ien rive

te Bat

lmsv e i ho Ty

B

v

ei

(((

a

Ne

tel

3.

en

a

s Ka

dr

Ne

gen

(

Nes h

Ne se t

L an gbrygge n

r Teate 2.

3.

se

n

n ge an

Fakta

s pla

3.

Norge har satt seg et mål og forpliktet seg til å kutte utslipp med 40% innen 2030. Det er ikke mer enn knappe 11 år til! Og det er bare begynnelsen. Regionen Agder har et enda mer ambisiøst mål om 45 % kutt innen 2030.

Arendalsmodellen: En gang i måneden møtes klimarådgiver, kommunalsjef, rådmann, ordfører, varaordfører, opposisjonsleder og komiteledere til én time med felles dialog og fokus på klima. En arena for den gode samtalen, utveksling av ideer, påfyll av kunnskap og oppdatering på lokale forhold.

Hva har Arendal kommune gjort i sitt klimaarbeid: • Areal- og transportplan med føringer som har gjort at 18 boligområder er tatt ut av kommuneplanens arealdel.

• All kommunal byggmasse har fossilfri oppvarming.

• Kommunen har opprettet en transportpool

1. Buss – til og med elbuss Det er gode bussforbindelser til og fra sentrum.

2. Ferjer Kolbjørn Skilsøferga 3. Sykkelparkering • Tyholmen ferjeleie • Teaterplassen • Pollen parkeringshus • Nesheia 9

ELBILLADNING 4. Her finner du ladestasjonene: • Østre gate (på toppen): 8 plasser, 2 av disse har hurtiglading • Tyholmen p-hus: 70 plasser • Pollen p-hus: 2 plasser ved utkjøringen og 2 plasser i 1. etasje ved utgangen til Pollen • Torvet p-hus: 4 plasser i 1. etasje og 20 plasser (med type 2-kontakt) i 4. etasje • Bendiksklev: 2 plasser ved inngangen til Torvet p-hus

ELSYKKEL

hei

ei

e i en

TRANSPORT

(

n

( ((( (((

es

N

(

(

eien tellv

ten

lv

i en

k

((

Ka s

n

ga bod

4.

10.

rgan

aten

3.

e

eve

ate eg vn Ha

(( (((((

ban yte

ban

et Torv

at

s t veien

kyte

9.

en

Kys tveien Kystveien K ys

S i hjemmesykeVilde og Ann Marlen jobber pleien og kjører kommunal elbil. n

10.

5.

t v e ie n Hulveien

n

et

kk

re

Ko rk

Sk

a

e er

H

n

n e ve i e

n

Skyteban e v e ie n

ia Be nd iks kle v

6.

b yte

ie

e ulv

en akk Ky eb

4.

Gjer løw s vei

rb u

ll Mø

ien

Feierhe

llve

Ba ( ((

ste

en kk

llehei a Mø

Ka

Jens

ba

ia

Møll e he

9

(( ((

le øl M

Iuel lskle v

Arendalsfolk

med elbiler/hybridbiler/elsykler som finansieres av det som tidligere var kjøregodtgjørelser.

• Søkt og fått midler til en elektrisk renovasjonsbil, elektrisk truck, 10 elsykler, 2 elektriske lastesykler, ladepunkt til kommunens elbiler og forprosjekter til klimavennlig helsebygg, grønn mobilitet og mulig elektrifisering av fritidsbåter.

• Flere sykkelveier, merking av sykkelfelt, sykkelparkeringer og kampanjer på å bruke sykkel.

Hva skal vi gjøre i vårt klimaarbeid: Kartverket - Geodata AS • klimabudsjett • elektriske ferger • utslippsfrie byggeplasser • klimavennlige bygg • skifte til elektriske varebiler/ tyngre kjøretøy • prioritere syklende og gående • bedre busstilbud

5. Test en elsykkel • Sykkelsport – Blødekjær 26 • Brekke sport – Tollbodgaten 6

HANDLE MILJØVENNLIG Tenk først over om det er nødvendig å kjøpe. Kanskje du kan nøye deg med å låne - eller leie.

6. Biblioteket – her kan du låne film, bøker og musikk i stedet for å kjøpe.

Du finner også mange aviser – fra hele verden.

7. Skattkammeret – Torvet 2.

Skattkammeret tilbyr gratis utlån av utstyr til sport og aktiviteter for barn, unge og familier i Arendalsområdet.

8. Clas Ohlson – Vesterveien 4, ALTI Arendal. Utleie av verktøy.

REPARÉR TINGENE DINE 9. Skomaker – Havnegaten 3 10. Skredder • Chanita søm & designverksted – Langbryggen 1, 2. etg.

• Esmaili Dame og Herreskredderi – Havnegaten 5

BUTIKKER MED FOKUS PÅ MILJØ OG BÆREKRAFT SAMT GJENBRUK 11. UNWRAPPED – Torvgaten 7.

Unwrapped ble startet fordi det var en mangel på emballasjefrie varer ifølge gründeren, Megan Strand.

Dette er sørlandets første zero-wastebutikk. Den ble åpnet november 2017.

12. Gjenbruksglede – Vestre gate 17.

Gjenbruksbutikk med klær og små ting.

Dette er en ideell organisasjon som gir alt overskudd til et godt formål.

Last også ned appen «Too Good to go» – redd en porsjon mat.

10 Arendalsfolk

På Stinta skole har de et tverrfaglig prosjekt kalt «Bærekraftig utvikling», med fokus på det urbane havet. I samarbeid med TV-aksjonen, Arendal Undervannsklubb og GRID-Arendal undersøkte elevene på 7. og 9. trinn livet under havet og fant mye søppel i Pollen.

FOTO: FRED ARTHUR ASDAL, STINTA SKOLE

Søppel i havet Vi ønsker at man også i framtiden skal kunne bade trygt på bystranda, utøve friluftsliv og fiske langs vannkanten. Da er det viktig at alle bidrar til å sikre en god vannkvalitet.

Det er et samfunnsansvar å ikke bruke havet som søppelplass og alle må bidra.

Kommunen sin oppgave er å sørge for at alle kan bidra til å holde kommunen og havet rent gjennom gode renovasjonssystemer. Vi må sørge for at det er satt ut et tilstrekkelig antall avfallsdunker i turområder, i sentrum, parkeringshus og tilsvarende. Videre må vi sørge for tømming av disse.

Arbeid med sanering av overløp fra kommunens mange pumpestasjoner prioriteres høyt for å hindre at søppel og miljøgifter slippes ut i sjøen. I tillegg foretar kommunen regelmessig tømming av sandfangkummer. Disse hindrer at uønskede miljøgifter

og søppel havner i sjøen gjennom overvannssystemer.

Opprydding i fjor – ny søppel i år Miljøundersøkelser gjennom flere tiår viste uakseptable miljøverdier i noen av Arendals havneområder.

Da valgte kommunen å gjøre tiltak.

Arendal havn ble en av 17 prioriterte havneområder der målet var å bedre forurensningssituasjonen i sedimentene i Pollen og Kittelsbukt. Arbeidet ble fundert i Stortingsmelding 12 «Rent og rikt hav». For å kontrollere at tiltakene gir en varig forbedret tilstand skal den nye sjøbunnen overvåkes hvert år mellom 2020-2029. Årets undersøkelse ble en uventet overraskelse, fordi vi fant ny søppel på sjøbunnen.

– Dette var overraskende, siden det bare er 1 år siden tildekkingen ble ferdigstilt. Det var mest tomme flasker og bokser, sannsynligvis fra båttrafikken i området, sier Cathrine Bie, overingeniør avløp og miljøvern i Arendal kommune.

Må jobbe med holdningene Andre aktiviteter som «Aksjon rydd strand», der kommunen tar med skoleelever for å rydde strender, er også et viktig lokalt bidrag til å hindre søppel i havet lokalt. Denne aksjonen er et viktig bidrag for å innarbeide gode holdninger og å skape

bevissthet omkring avfall på avveie. Årets TV-aksjon går til WWFs viktige arbeid mot plast i havet, og ga et godt undervisningsmateriell til skolene som var med på “Aksjon rydd strand”. De innsamlede pengene til årets aksjon er øremerket hjelp til land i Sør-Øst Asia. Der er det ingen avfallssystemer slik som vi har i Norge, og avfallet samles i elver og ender til slutt ut i verdenshavene.

Prosjektgruppen «Våre Strender» gjør også en kjempegod jobb lokalt.

De har som primærmål å rydde Raet nasjonalpark for plast og annen søppel.

– Alle kommunens innbyggere kan bidra til mindre søppel i havet. Ved å ikke bruke havet som søppelplass, passe på at ikke søppel tas med vinden, ikke kaste søppel og andre miljøgifter i toalettet er vi på god vei.

Dette er en stor kilde til at søppel og lignende havner i havet og forurenser vårt livsgrunnlag, sier Cathrine Bie i Arendal kommune.

Fakta Hva ble gjort da man renset Kittelsbukt og Pollen: Tiltaksmålet for Arendal havn var å isolere forurensningen for å beskytte miljøet for helse- og miljøfarlige stoffer.

Videre gir vannforskriften føringer for at Bilde tatt april 2020. alle vannforekomster minimum skal oppnå god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021.

Tiltakene ble gjennomført i perioden 2018-2019 og bestod i tildekking av sjøbunnen med rene knuste steinmasser i fraksjonen 0-32 mm. Arealet som ble tildekket var på 23.700 m2 (Kittelsbukt) og 27.500m2 (Pollen).

I området rundt Sjøbadet og badestranden ble tildekkingen avsluttet med et topplag av skjellsand (ca. 15 cm tykt). Innerst i Pollen, i områder grunnere enn 5 m, ble tildekkingen avsluttet med et topplag av skjellsand (ca. 15 cm tykt). I forkant av tildekkingen ble det hentet opp 11,1 tonn avfall fra sjøbunnen i Kittelsbukt og Pollen.

Arendalsfolk 11

Bemanningsenhet i hundre Under arbeidet med å skape mer heltid i Arendal kommune, ble tanken om en egen vikarenhet skapt.

Nå er det 20 fulltidsansatte som jobber i bemanningsenheten og tar ledige vakter rundt på avdelinger i hele kommunen.

Behovet for bemanningsenheten viste seg å være dobbelt så stort, som man først trodde. Enheten som sørger for vikarer, har fra første dag vært en fulltreffer.

– Da vi planla den nye bemanningsenheten forventet vi at vi skulle dekke cirka 7.000 vakter om året, men vi dekker nå mer enn dobbelt så mange, sier Laila Ommundssen som er leder for enheten.

Nesten 14.000 vakter ble i 2019 dekket av bemanningsenheten og behovet er stigende, fordi flere avdelinger kobler seg på og ønsker å benytte seg av dem.

Alle jobber fulltid Alle som er ansatt i bemanningsenheten er faglærte, de har 100 prosent faste stillinger, og jobber på flere ulike steder. Turnusen legges av de tre vaktplanleggerne.

Jeanett Lindstrøm er bemanningskoordinator. Stillingen hennes er todelt, det vil si at hun planlegger og fordeler vakter 50 prosent av sin tid, resten av tiden jobber hun ute på avdelingene som vikar.

– Det er veldig lærerikt, man ser tingene fra forskjellige synsvinkler og får input hele tiden.

Gunn Kjølsrud har samme stilling og mener at fordelen er at man ved å jobbe på flere avdelinger får delt kompetanse videre. De som er ansatt i bemanningsenheten ser hvordan rutiner og oppgaver løses på flere forskjellige avdelinger og kan ta de gode løsningene med seg videre.

Avlaster lederne Systemet fungerer på den måten at en leder på en avdeling sender inn behovet for vikarer. Vaktene blir fordelt på de ansatte i bemanningsenheten. På nåværende tidspunkt har de 20 årsverk.

– Vi blir hele tiden flere, og når vi utlyser stillinger har vi mange søkere.

De ansatte vet når de skal på jobb, men ikke alltid hvor. De blir plassert ut på den avdelingen hvor det er bruk for en vikar, sier Laila Ommundsen.

Der er god dialog med lederne ute på avdelingen, som setter pris på å få kvalifiserte vikarer.

– Alle de som jobber i bemanningsenheten er faglig dyktige. De blir

Gunn Kjølsrud, Jeanett Lindstrøm og Laila Ommundsen er ansatt i bemanningsenheten som har vært en stor suksess.

værende her fordi de trives med å jobbe flere forskjellige steder.

En ekstra bonus har vært at en sykepleier i bemanningsenheten har kunnet følge pasientene fra en avdeling til en annen. Dette har vært positivt for pasienten og de pårørende som har møtt igjen den ansatte.

Laila Ommundsen følger opp de ansatte i bemanningsenheten.

Her får de ansatte også faglig påfyll og fellesskapet de ikke får når de ikke har en fast arbeidsplass. Laila er klar på at de som ansattes ved bemanningsenheten skal ha lyst til å jobbe selvstendig og kunne omstille seg fort. Det mener hun de ansatte er flinke til.

– Vi har stort sett fått gode tilbakemeldinger. Bemannings-

koordinatorene gjør en fantastisk jobb, å dekke opp en helg kan fort ta to timer, men det fungerer, fordi vi har så fleksible ansatte i Arendal kommune.

Det er en godt sammensveiset gjeng, hvor kun en har sagt opp siden januar 2019, og det var fordi vedkommende flyttet til et annet sted i Norge.

Fakta • Bemanningsenheten ble etablert januar 2019.

• Ideen kom i forbindelse med kommunens prosjekt med å skape mer heltid i Arendal kommune.

• Alle ansatte i bemanningsenheten er ansatt i 100 prosent stilling, men har flere arbeidssteder. Det vanlige er mellom 3-4 steder.

• Det er nå 20 ansatte i enheten.

• Det er ansatt tre koordinatorer for å leie inn vikarer ved fravær.

De jobber også vakter ute på kommunens institusjoner.

12 Arendalsfolk

Sommerbyen Arendal Sommerbyen Arendal har innfridd på alle plan.

Turister og Arendalsfolk har benyttet seg av alt Arendal har å by på og kommunens hoteller melder om rekordtall.

Tross en sommer med gode tall er det ingen tvil om at vi legger bak oss en annerledes sommer. Norge ble snudd på hodet over natta og planene som var lagt skulle vise seg å bli ulovlige å gjennomføre. Heldigvis består Arendal av dyktige hoder og gode krefter som ikke er redde for å tenke nytt når verden krever det. Det ble tidlig bestemt at stengte landegrenser og uforutsigbarhet ikke skulle sette noen brems på Arendalssommeren 2020.

«Plan A» ble gjort om til «plan B» på få hektiske uker.

Pollen ble i sommer forvandlet til en stor utekafé.

Bærekraftshuset Torvgata 7 blir Impact Hub Agder I Torvgata 7 arbeides det systematisk for å skape byens beste coworking-miljø. Å få tittelen Impact Hub Agder er nok et steg på veien mot målet for bærekraftshuset som fyller fem etasjer i Torvgata.

Arendal kommune har inngått en samarbeidsavtale med Torvgata 7 for å understøtte utviklingen av Impact Hub Agder.

– Arendal får nå en mulighet til å posisjonere seg som en by som fokuserer på bærekraftig næringsutvikling, sier Geir Hammersmark, næringsrådgiver i Arendal kommune og Impact Hub Agder samarbeidspartner.

For Torvgata 7 betyr deltakelse i Impact Hub-nettverket tilgang til et internasjonalt nettverk, ny metodikk samt spennende personer og miljøer som jobber med bærekraftig næringsutvikling. Målet er å skape bærekraftig vekst i Arendal og Agder-regionen.

I Arendal kommune er det strategisk forankret at kommunen understøtte slike coworking-initiativ. Når bærekraft ligger som underliggende tema er det mange pilarer å bygge et godt samarbeid på.

Gjorde visjonen til realitet En av kreftene som virkelig «snudde på flisa» var Arendal By. Byselskapet som gjennom hele året jobber for sine medlemmer (næringsdrivende og gårdeiere i Arendal sentrum) for at Arendal skal ha et attraktivt og lønnsomt bysentrum.

Da varigheten av korona gikk opp for folk, sto sommeren i fare for å bli avlyst. Arendal By sine planer var avlyst, og byselskapet hadde ikke økonomi på egenhånd til å gjøre Arendal til «sommerens snakkis» for innbyggere og tilreisende. Arendal kommune valgte i mai å innvilge en søknad fra Arendal By på 600.000

kroner. I søknaden sto det blant annet at pengene skulle gå til å gjøre Arendal attraktiv, skape liv og engasjement gjennom sommeren. Bystyret var ikke i tvil. Landegrensene var stengt og Arendal kunne vise seg fra sin beste side for nasjonale turister og innbyggere som skulle feriere i egen by. I tillegg til de 600.000 frigjorde Arendal kommune en 40% stilling for å bistå Arendal By med strategi og gjennomføring i de siste månedene frem mot sommeren.

God prosess Daglig leder i Arendal By, Sverre Knutsen, oppsummerer prosessen som effektiv og god.

– Samarbeidet med Arendal kommune var helt avgjørende for at vi i det hele tatt begynte prosessen.

Da korona kom var det ikke mulig å spørre næringslivet om bistand.

Det er Arendal kommune som står bak dette økonomisk, så det er i veldig stor grad takket være dem at det ble mye aktivitet i Arendal i sommer. Café Pollen var en idé om at restauranter og uteliv kunne omsette mer ved å ha større plass. Koronameteren gjør at man trenger større areal. Vi tenkte også at det kommer mange nye turister til Arendal i år, og da ville vi få Arendal til å se ekstra fin ut, sier han.

Av de 600.000 Arendal kommune innvilget til Arendal By har 95% av pengene gått direkte tilbake til lokale Arendalsbedrifter. Hele Café Pollen er laget av driverne i byen og alt fra t-skjorter til blomster, interiør osv. er kjøpt av lokale drivere.

I skrivende stund er Vinterbyen Arendal under planlegging og vi gleder oss til å oppleve en trygg, koselig og tradisjonsrik jul i Arendal.

Arendalsfolk 13

Verdien av en arbeidsplass er ikke bare én arbeidsplass Morrow Batteries skal bygge ny batterifabrikk i en kommune på Sørlandet.

Nå er 4 kommuner med i finalen. Mange vil flytte til kommunen hvor Morrow Batteries etableres – forhåpentligvis Arendal kommune.

Fra Arendal kommune sin side finnes det mange argumenter for hvorfor Eyde Energipark er den beste tomten for etablering av Morrow Batteries.

Ordfører i Arendal, Robert Cornels Nordli understreker at Arendal har tradisjon for et levende, inkluderende og internasjonalt miljø. Noe som naturlig nok ble nevnt i Arendal kommunes tilbud.

Beliggenhet og stolt historie Eyde Energipark er det nye navnet på planområdet for Arendal næringspark øst, den foreslåtte plasseringen av Morrow Batteries. Det nye navnet ble vedtatt i bystyret i slutten av september, og det snakkes allerede varmt om navnet og de fremtidsrettede assosiasjonene som følger med.

I tillegg til å ligge i kort avstand til Arendal havn, er Eyde Energipark plassert med adkomst og synlighet fra E18 i nord og med markagrensen som nærmeste nabo i syd.

I mer enn hundre år har Østre Agder, Kristiansand og Grenlandsområdet vært Norges viktigste industriregion.

Arendal ligger helt sentralt i dette

På tomten - hvor der kan bli ny batterifabrikk. Morten V. Haakstad (f.v.), daglig leder Arendal Næringsforening, Kåre Andersen, næringssjef, Arendal kommune Rune Hvass, havnefogd, Arendal havn og Robert C. Nordli, ordfører Arendal kommune.

området, der industrien gjennom tiår har preget næringslivet. Direkte gjennom arbeidsplasser og verdiskaping, men også gjennom utvikling, rekruttering og oppbygging av kompetansemiljøer.

Avstanden til spennende utdannings- og fagmiljøer er kort.

Folk flytter for å få jobb For den ansatte er kanskje dette en ny by. En ny region. For noen et nytt land. De yngste flytter kanskje alene. De med flere år på CV’n har kanskje med seg ektefelle og barn.

De trenger et sted å bo. Huset trenger møbler. Kjøleskapet må fylles med mat. Fossilbilen byttes ut hos en lokal bilforhandler. Kanskje hagen blir familiens prosjekt.

Barna skal begynne i barnehage og på skole. Etter hvert drypper bedriftens avgjørelse om etablering

på hele lokalsamfunnet. Det skapes ringvirkninger.

Ikke alle flytter langveisfra.

Verdiskapning kommer også ved at vi beholder eksisterende kompetanse i regionen. Nye arbeidsplasser gjør det interessant å bli i Arendal eller i våre nabokommuner.

Ved å tilrettelegge for etableringen av Morrow Batteries, tilrettelegger Arendal kommune for opp mot 10.000 nye arbeidsplasser i lokalsamfunnet vårt i årene som ligger foran oss.

Morrow Batteries har uttalt at de planlegger for ca 2500 ansatte. Ved å inkludere ringvirkninger for resten av næringslivet snakker vi om 4-gangen i antall nye arbeidsplasser Morrow Batteries vil skape (beregninger gjort av Eyde-klyngen og Northvolts batterifabrikk i Skellefteå).

Arendal kommune har et ansvar

for å tilrettelegge for utvikling og vekst. Vekst i næringslivet antas å være den viktigste faktoren for dette.

Ved å tilrettelegge for ny næring blir Arendal kommune attraktiv, skaper nye muligheter og tiltrekker seg flotte, dyktige innbyggere og arbeidsplasser.

Kommuneøkonomien er avhengig av arbeidsplasser med tilhørende skatteinntekter. Uten verdiene og arbeidsplassene som skapes i norske bedrifter hadde ikke staten og kommunene hatt penger til å betale for verdens beste velferdssamfunn.

Bedriftenes samfunnsbidrag gir inntekter som finansierer helsevesen, de unges utdanning, en rekke kulturaktiviteter og et kollektivtilbud som frakter oss dit vi ønsker å dra.

Leveranse- og kompetansebehov For Morrow Batteries er første trinn etablering av en pilotfabrikk. Denne skal ha fokus på teknologiutvikling og industrialisering av ny batteriteknologi.

I forbindelse med pilotfabrikken vil det være behov for internasjonal kompetanse og spesialister. Det vil være nødvendig å etablere egne utdanningsløp lokalt for å utdanne personell, både på videregående nivå, fagskole og universitetsnivå. Her må mange på Agder bidra for at vi som region skal lykkes. Arendal vil ta sin den av ansvaret.

Kompetansebehovet til Morrow Batteries bidrar til et spennende jobbmarked i Arendal kommune, våre nabokommuner og Agder som region.

Batterifabrikkens prosjektgruppe i Arendal kommune mener Eyde Energipark er det beste alternativet.

Derfor legger vi mye energi i arbeidet med å sikre oss denne lokaliseringen.

Vil vite mer om eldres hverdag i Arendal Universitetet i Agder og Arendal kommune samarbeider om å øke den sosiale inkluderingen og redusere ensomheten blant eldre.

Nå håper de at mange vil svare på en spørreundersøkelse som sendes ut i starten av 2021.

– Vi ønsker å finne gode aktiviteter og tiltak som øker inkluderingen og minsker ensomheten. Vi ser spesielt på hjemmeboende eldre som er mottakere av kommunale tjenester, siden disse er en sårbar gruppe.

Det sier professor Elin Thygesen på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder (UiA).

– Det vi lærer kommer godt med på flere arenaer hvor kommunen arbeider, ikke minst i eldrereformen Lære hele livet, sier seniorrådgiver Ingrid Kjørstad i kommunens stab for helse og levekår.

Vil tilby gode tjenester Undersøkelsen er en del av det internasjonale prosjektet From Isolation to Inclusion som blir ledet av UiA. Arendal kommune deltar sammen med flere internasjonale partnere.

Prosjektet er støttet av EU-programmet Interreg North Sea Region.

I første omgang vil prosjektet finne ut hvordan de eldre har det, og hvordan

koronasituasjonen har påvirket livene deres.

– Vi håper at mange vil svare. For å kunne tilby gode tjenester og tiltak er det viktig at vi vet mest mulig om situasjonen til de eldre og hva de ønsker seg, sier Thygesen.

Utvikler i fellesskap I tillegg til spørreskjemaet vil UiA og kommunen invitere enkeltpersoner til intervjuer. Noen vil også bli invitert til samskapingsverksteder hvor det vil bli utviklet nye ideer til tiltak.

Prosjektet ønsker også å få vite mer om erfaringer med hvordan teknologi har hjulpet eldre å opprettholde sosial kontakt under pandemien.

– Vi ønsker å finne gode

aktiviteter for sårbare innbyggere i Arendal. Slik kan vi sette i gang med aktiviteter og tilbud som vil bety noe for dem, sier Thygesen.

Du kan lese mer om prosjektet på: northsearegion.eu/i2i

14 Arendalsfolk

Kampen mot matsvinn Det er samarbeidet mellom de forskjellige kjøkkenene i Arendal kommune, og bevisstheten på matsvinn som gjør jobben mot rester vellykket.

Fredrik Frydenborg-Olsen har vært kokk på Birkenlund skole siden 2016.

Der lager han mat til ungdomstrinnet og SFO. – Jeg vet ikke alltid hvor mye mat jeg får solgt til ungdomsskolen, men hvis det er laget for mye, så får SFObarna restene.

Matavfallet veies hver dag.

Konkurransen gjør at barna kaster mindre.

1/3 del av all mat kastes. Det er like forurensende som alle biler på jorden, det er derfor det er så viktig å jobbe for å redusere matsvinn.

Fredrik har redusert matsøplet på Birkenlund skole til under en kilo om dagen (i gjennomsnitt) etter mat til 140 barn.

Bevisst utfordringene Kokkene i Arendal kommune er bevisste på dette, og på Bjorbekk jobber Kristian. Han er kollega med Fredrik, og selv om Bjorbekk er et boog omsorgssenter, så er det mye de kan lære av hverandre.

– Det viktigste er å bli mer bevisst på hvordan du planlegger måltidene.

Ofte lager man mye mer mat enn man trenger, sier Kristian A. Johannessen.

Det beste rådet han kan gi er at man har kontroll over hva man handler og kun handler mat når man virkelig trenger det. På den måten slipper man at ting står i kjøleskapet og blir gammelt.

Begge kokkene er rå på å bruke rester i maten, eksempelvis brukes resten av potetene i brødene. Egentlig er det mer saftig og sunnere enn hvete. Fredrik er fornøyd med at barna på Birkenlund skole spiser mer grønnsaker enn de er klar over.

Lager all mat fra bunnen – Jeg vil at vi skal være Norges beste skole på kantinemat med tanke på matsvinn og ernæring. Vi lager all mat fra bunnen og bruker aldri halvfabrikat, sier han.

For mens kokken på skolen har utfordringer med å få barna til å spise grønsaker er utfordringen med de eldre at de får for lite næring.

Det løser Kristian ved å lage en god grønsaksstuing. Men utfordringen rundt matsøppel er de felles om, og derfor setter de pris på at de kan dele gode erfaringer og få inspirasjon av hverandre.

Kristian A. Johansen er kokk på Bjorbekk, han mener noe av det viktigste er å planlegge måltidene og kun handle det man trenger. Her sammen med kollega Marie Furre.

Fredrik Frydenborg-Olsen er kokk på Birkenlund og jobbe for sunn og næringsrik mat til elevene.

Mester på rester Arendal kommune har som målsetting at mest mulig av maten som blir tilberedt på institusjoner og kommunale kjøkken skal komme brukerne til gode og ikke havne i matavfallet. Dette er vedtatt i Kommunedelplan klima og energi Arendal 2019-2023. Satsingen på å minske matsvinn har fått navnet «Mester på rester» og til dette søkte vi Klimasatsmidler fra Miljødirektoratet.

Vi fikk tilsagn på søknaden.

Målsettingen er å redusere matsvinnet med 50% innen slutten av 2021.

I tillegg til de 10 bo- og omsorgssentrene i Arendal kommune, har vi invitert med oss to pilotskoler; Birkenlund og Roligheden skole.

Juliane Josephsen er fra november 2020 og ut 2021 ansatt i 20% stilling for å jobbe med Mester på rester.

I 2019 veide vi i en periode alt matavfall ved institusjonene. For å få ned matsvinnet trenger vi å kartlegge til hvilke måltider det kastes mat

og hvor det kastes mat. I november 2020 går vi igjen i gang med å veie matavfallet.

Prosjektet innebærer blant annet en gjennomgang av menyene til å bli mer bærekraftige, hvordan bruke overskuddsmat og hvordan finner rutiner som fungerer for de ansatte.

De kjøkkenansatte og kokkene er svært motivert til å gjøre en innsats, og vi har god erfaring med at fokus over tid gir gode resultater.

Nå skal ansatte på kjøkken og pleiepersonell gå sammen om å halvere matsvinnet.

Ved siste anbudsrunde på matvarer, høsten 2019, ble miljøaspektet sterkt vektlagt. Det jobbes med å bruke flere lokale leverandører og økologiske varer. Det innebærer at vi har fått til en innkjøpsavtale om leveranse av lokaldyrkede økologiske gulrøtter og poteter. Vi jobber også med å finne en lokal leverandør av økologiske egg via den samme avtalen.

Pytt i panne Bruk det du har av rester, for eksempel: Poteter Grønnsaker Kjøtt Pølser Alt deles i like store biter.

Hakk en løk og ha den i.

Alt stekes i panne med litt margarin.

Smakes til med salt og pepper, eller annet krydder om du ønsker det.

Serveres med ferskt brød med smør på, og gjerne med et speilegg, litt agurk, tomat, salat etc.

Arendalsfolk 15

Barn og unge var involvert i forestillingen til den offisielle åpningen.

Marie Bartholdsen viser rundt på åpningsdagen.

Det ble spilt deilig jazz i inngangspartiet.

19. september ble kulturkammeret offisielt åpnet.

Ny fasade viser inn til ungdommens nye kultursted.

Mange innbyggere tok turen til åpningsfesten.

Festdagen for ung kultur Kulturkammeret er endelig åpent! Og med det har barn, unge og voksne fått 4000 kvadratmeter å boltre seg på.

– Kulturkammeret skal være møtestedet med det store hjerte og med det mener vi at alle skal føle seg ivaretatt og velkomne når de bruker huset, sier Marie Bartholdsen som er leder for Kulturkammeret.

Det har vært viktig for kultursjef Linda Sætra å få det nye bygget på plass.

– Vi ville samlokalisere tilbud til ungdom, kulturskolen og det frivillige kulturlivet. Nå har de flyttet inn på Kulturkammeret. Ved å samle alle aktivitetene har vi fått et fantastisk nytt kulturhus, hvor alle er stjerner.

Kulturkammeret er også svaret på et behov som det frivillige musikklivet har hatt i mange år. Nå har de endelig fått øvingslokaler midt i Arendal sentrum.

Linda Sætra åpnet kulturkammeret og sa at her er alle stjerner.

Fakta • De to byggene har til sammen et bruttoareal på nærmere 4000 kvadratmeter.

• Blir arbeidsplass for ansatte i to av kulturenhetens avdelinger, Ung kultur og Kulturskolen, samt at ansatte fra Kulturnettverket har faste tilbud innen tilrettelagt fritid på bygget. Andre kulturansatte vil også bidra med arrangement på huset gjennom året.

• 18 øvings- og produksjonsrom for musikk.

• Andre rom og soner: ung sone, kunst, teater, dans/bevegelse/yoga, multimedia m.m.

• 4 ulike scener: konsert- og klubbscene, teaterscene samt to mindre scener i 1. og 2. etg.

• Bygget ble offisiell innviet i september.

• Leder for bygget er Marie Skeie Bartholdsen (avdelingsleder Ung kultur).

• De fleste rommene kan bookes av alle som driver med kulturaktivitet og det er gratis for barn og unge, lag og foreninger.

16 Arendalsfolk

Åpningen var kun for inviterte pga. koronarestriksjoner, men man kan se utstillingen frem til 31. desember.

Prosjektgruppen har jobbet en god stund med å få utstillingen på plass.

Alle bildene på utstillingen er tatt av Gerd B.L. Corrigan, Visuell formgiver KUBEN.

En hyllest til Arendalsfolk Fotoutstillingen «Vi og våre drakter» viser et sterkt bilde av folk som lever sitt liv i Arendal.

og åpningen ble streamet for et større publikum i god koronatradisjon.

Utstillingen og arrangementet var en del av Internasjonale dager, «Sammen i verden», og var muliggjort gjennom midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Tirsdag 20. oktober var en stemningsfull formiddag på KUBEN museum og arkiv.

Mennesker i fargerike folkedrakter fra ulike land, latter og glade stemmer fylte kantinen på KUBEN. De festkledde menneskene representerte nyankomne flyktninger og innvandrere som var invitert til å vise frem sine drakter, sammen med folk i bunad fra Arendal, eller folk som på et tidspunkt har flyttet til Arendal.

Samarbeid KUBEN, Arendal voksenopplæring, Med Hjerte For Arendal og Tyholmen frivilligsentral har jobbet sammen for å realisert fotoutstillingen, med et sterkt ønske om å samle tråder fra fortiden, og la minner, lengsel, kunnskap og erfaring veves sammen til et utsnitt og et bilde av dagens Arendal. Den opprinnelig planen var å gjennomføre en klesvisning under Internasjonalt marked i juni og en mindre fotoutstilling under Internasjonale dager. Inspirasjonen til vårt prosjekt kommer fra utstillingen «Min drakt – min historie» ved Perspektivet Museum i Tromsø.

Kultursjefen åpnet Utstillingen ble åpnet av en begeistret kultursjef, Linda Sætra, som fortalte historien om sin egen bunad. Det ble servert herlig arabisk mat levert fra BRA skole ved Kirkens Bymisjon,

Pandemi endret planer Koronapandemien utfordret imidlertid den opprinnelige planen, og samarbeidspartnerne måtte i felleskap finne nye løsninger. Når folk og drakter ikke kunne komme til et offentlig arrangement, bestemte vi oss for å fotografere folk hjemme i hagene sine.

Det ble sterke møter, som resulterte i nydelige bilder og ikke minst en rekke humørfylte samtaler.

Drømmer videre Arendal voksenopplæring har båret på drømmen om et større draktarrangement, siden de bidro med en klesvisning i forbindelse med Internasjonalt marked for mange år siden. I januar i år bestemte Kari Helene Kullerud ved KUBEN og Hilde Mjøs ved Arendal voksenopplæring seg for å hente frem en gammel drøm i felleskap. De koblet på Lisbeth Iversen i Med Hjerte for Arendal og Anne Cantero ved Tyholmen frivilligsentral, og sammen har alle bidratt med ulik

Visste du at...

Utstillingen står til 31. desember Åpningstider KUBEN: Tirsdag – fredag: kl. 09:00 – 15:00 Lørdag - søndag kl. 12:00 – 16:00 Mandag stengt.

Adresse: Parkveien 16, 4838 Arendal

kompetanse, kunnskap og erfaring i samarbeidet. Nå drømmer partnerne om en større draktutstilling på KUBEN i forbindelse med Byjubileet i 2023 på tvers av nasjoner og generasjoner i Arendal.

Kari Kullerud og Gerd Corrigan, KUBEN museum og arkiv Lisbeth Iversen, Med Hjerte for Arendal Hilde Mjøs, Arendal voksenopplæring Anne Cantero, Tyholmen frivilligsentral

Velkommen til Raet Nasjonalpark Raet nasjonalpark er en viktig del av Arendal kommune, både geografisk som friområder og rekreasjonsområder for fastboende. Arendal kommune har siden slutten av mai i år kunnet smykke seg med tittelen «nasjonalparkkommune».

På Vitensenteret Sørlandet i Arendal kan du besøke et eget velkomstsenter for Raet nasjonalpark. Her ønsker de besøkende velkommen til Raet nasjonalpark og deler ut gratis kart og infobrosjyrer.

I tillegg til å ønske velkommen til Raet nasjonalpark

tilbyr velkomstssenteret smakebiter på hva man kan oppleve i nasjonalparken. Vitensenteret har bygget opp en egen utstillingsavdeling med tema fra marinbiologi, geologi og historie.

I utstillingen finner du både interaktive installasjoner, et stort akvarium og en film om hva du kan oppleve, samt lære mer om artene som lever over og under vann i Raet. Du kan også teste om du kan sykle like fort som en tunfisk svømmer og oppleve hvordan landskapet har endret seg fra istiden til i dag.