Arendalsfolk vår 2020

ARENDALSFOLK ARENDAL KOMMUNE FORTELLER

Digitalisert over natta

TEMA: MANGE MULIGHETER I EN NY HVERDAG

A L LT I D P L A N B

NY ARBEIDS-

EN ANNERLEDES

OG C KLAR

HVERDAG FOR MANGE

FØRSTE SKOLEDAG

Side 4

Side 6

Side 7

2 Arendalsfolk

Leder 12. mars 2020 ble Norge bokstavelig talt stengt ned.

Vi fikk plutselig en situasjon i landet som ikke likner noe vi har opplevd før, i alle fall ikke vi som er født etter 1945.

For svært mange opplevdes nedstengingen svært dramatisk. Mange næringsdrivende mistet all inntekt over natta, mange mistet jobben eller ble permittert, mange mistet sin sosiale trygghet og mulighet for normal sosial aktivitet.

Arendal kommune, i likhet med alle andre kommuner, er blitt satt på store prøver både med hensyn til å trygge befolkningens helse og til å holde kommunens tjenester i gang innenfor de rammer som nasjonale myndigheter har foreskrevet. De ansatte har vist stor evne til omstilling og tilpasning til helt andre rammevilkår enn normalt.

Erfaringen i disse ukene har vist at befolkningen i Arendal er lojale mot fellesskapet. Tiltakene som er foreskrevet for å unngå smittespredning er fulgt opp med oppsiktsvekkende godt resultat. Foreldrene har stilt opp for sine barn som følge av at barnehager og skoler har vært stengt, personer med relevant utdanning har meldt seg til tjeneste i helsesektoren om behovet skulle oppstå og kreativiteten i bruk av digitale verktøy har nådd nye høyder.

Den store utfordringen for befolkning og næringsliv nå er tosidig. For det første må vi holde ut begrensninger i vår personlige frihet i lang tid framover, for å hindre spredning av smitte og sykdom.

For det andre må vi med stor sannsynlighet skape et nytt samfunn hvor det er arbeid og gode levekår for alle til tross for at en rekke næringer nok vil trenge betydelige omstillinger. I tillegg til at effektene av den globale krisen knyttet til koronaviruset vil skape store utfordringer for reiselivsrettet næring i årene som kommer, vil klima- og miljøutfordringene også kreve omlegginger.

Krisen har vist oss at Norge og Arendal de senere årene har bygd en betydelig digital infrastruktur og kompetanse som gjør mange og store endringer mulig. Hvordan vi kan bruke disse erfaringene til å skape et bedre samfunn for miljø, innbyggere, samfunns- og næringsliv blir det store spørsmålet både på kort og lang sikt.

Når kommunen setter kriseledelse

3

Alltid plan B og C klar

4

Et trygt møte gjennom skjermen

5

Ny arbeidshverdag for mange

6

En annerledes første skoledag

7

Rene hender gir trygghet

7

Hold deg aktiv

8

Til nye høyder

8

Eksperimenter og skaperglede digitalt

9

Digitalisert over natta

10

Dugnad for Arendal

11

Hjelper deg gjerne

12

Samarbeid gjør det enkelere

13

Miljø i fokus i ny bydel

14

Eiendomsprosjekter går for fullt

14

Pådriv for Krøgenes

15

17. mai - program

16

KORONA Les oppdatert informasjon om koronaviruset på vår nettside: arendal.kommune.no/ koronavirus Husk å ta vare på hverandre og takk for at dere følger smittevernsreglene.

Gi hverandre plass kommunen vår er stor nok til alle.

Harald Danielsen, rådmann

Arendalsfolk

Informasjonsavis til innbyggerne i Arendal

Postadresse: Arendal kommune | Postboks 123, 4891Grimstad | Besøksadresse: Arendal kultur- og rådhus | Sam Eydes plass 2, 4836 Arendal www.arendal.kommune.no | postmottak@arendal.kommune.no Ansvarlig redaktør: Harald Danielsen | Redaksjon: Arendal kommune kommunikasjon | Foto: Mona Hauglid Foto Grafisk design/trykk: Polaris Trykk Arendal AS Opplag: 22.450

Arendalsfolk

3

Kriseledelsen har møte og følger smittevernreglene med god avstand mellom deltakerne.

Når kommunen setter kriseledelse tid. Innbyggere og de som er berørt av en spesiell situasjon skal vite hvordan de skal forholde seg. Det er også viktig å unngå utrygghet og ryktespredning som følge av for lite eller gal informasjon. Når kriseledelsen er satt er det ordføreren som skal uttale seg til media. Årsaken er at all informasjon kommunen gir ut skal være kvalitetssikret. Media er en viktig informasjonskanal i forbindelse med en krisesituasjon, men kan også være en kilde til feilinformasjon hvis kommunen sender ut utydelige budskap.

Noen ganger kan man lese i media eller på kommunens nettsider at kommunen har satt kriseledelse. Men hva betyr det egentlig?

Når setter kommunen kriseledelse og hvordan jobber kriseledelsen?

Allerede 2. mars ble det satt kriseledelse i Arendal kommune for å håndtere koronautbruddet.

Kriseledelsen er en del av kommunens beredskap for å håndtere ulykker, forurensing, pandemi eller andre uforutsette hendelser som kan gi alvorlige konsekvenser. Kriseledelsen skal sikre at kommunen løser akutte problemer og jobber koordinert for å håndtere situasjonen. Det er også viktig å sikre at innbyggerne får oppdatert og riktig informasjon i en krisesituasjon.

Kriseledelsen Rådmannen er leder av kriseledelsen.

I tillegg deltar ordføreren, kommunalsjefene, informasjonsleder

Arendal kommunes kriseledelse består av kommunens administrative ledelse, ordfører og ansatte i informasjonsberedskap. Ordfører Robert Nordli lytter til dagens status.

og enhetsleder for kommunalteknikk.

Andre ressurspersoner deltar i kriseledelsen ved behov.

Det er heldigvis lenge mellom hver gang kommunen setter kriseledelse.

Før koronautbruddet har kommunen satt kriseledelse i forbindelse med det kraftige snøværet i 2007, at Godafoss gikk på grunn i 2011, utbruddet av fugleinfluensa i 2016, brann i Østregate i 2017 og flom rundt Molandsvannet i 2017. Mellom hver gang kriseledelsen settes skal det øves og hvert 4. år

gjennomfører fylkesmannen en omfattende beredskapsøvelse, der kriseledelsen testes i ulike situasjoner.

I de fleste situasjoner samarbeider kriseledelsen tett med andre.

Politiet, sykehuset, frivillige lag og organisasjoner og kommunens kriseteam er noen viktige samarbeidspartnere.

Informasjonsberedskap En viktig oppgave for kriseledelsen er å gi riktig informasjon til riktig

Kriseledelse en fordel I forbindelse med koronautbruddet har kommunen først og fremst jobbet for å ruste helsetjenestene våre for et mulig stort smitteutbrudd. Samtidig har skoler måttet legge om undervisningen til elektroniske kanaler. I noen tjenester har det vært nødvendig å flytte ansatte fra områder med lite å gjøre til tjenester med mye press.

Fordelen med kriseledelsen er at nødvendige avgjørelser kan tas raskt og at kommunen hele tiden jobber for å være i forkant av hva som kan skje i en krisesituasjon.

4 Arendalsfolk

Alltid plan B og C klar Helene Rakeie er kommuneoverlege i Arendal og Froland kommuner.

Hun har sittet i kommunens kriseledelse og jobbet for å minske spredningen av koronaviruset.

I samarbeid med Preben Avitsland har Helene Rakeie sørget for å veilede ledelsen i kommunen i de vanskelige spørsmål som er kommet opp etter koronaviruset kom til Norge og senere Arendal.

– Vi har jobbet for å sikre at dette ikke skulle komme ut av kontroll. Og jeg mener vi er lykkes med det, sier Helene Rakeie.

Hun kommer rett fra Sør-Amfi. De har vært og sett på byggingene fordi det er der man planlegger for å kunne ha mange syke koronapasienter, hvis det skulle bli nødvendig.

– Man må klare å ha to tanker samtidig. Vi har håpt at ville bli en rolig utvikling, og man fikk heldigvis bremset spredningen betydelig ved å lukke så mye ned, så tidlig i forløpet.

Følg nasjonale råd Hun minner om at vi alltid må følger de nasjonale rettingslinjer. Det er rolig nå, men situasjonen er ny for oss alle og ingen vet helt hva som kommer til å skje.

Derfor har Helene også en plan B og C. – Når man arbeider med beredskap, må man tenke bredt og langt frem. Man må forberede seg på mange scenarioer.

Man må tenke på risikoen og gjøre en sårbarhetsanalyse, før man handler.

Hun fremhever jobben som er gjort i kommunen, der mange forskjellige faggrupper er involvert og har samarbeidet om å finne løsninger.

Det er en styrke, mener Helene, fordi man får belyst utfordringene fra flere synsvinkler.

– Jeg er rett og slett imponert over de ansatte som har vært utrolig innovative og produktive. Det har vært et lærerikt

Fakta Helene Rakeie • Lege, spesialist i samfunnsmedisin, kompetanseområde sykehjemsmedisin og beredskap.

• Jobber også som sykehjemslege i Froland • Bosatt i Froland • 41 år • Har en kjæreste, datter på 9 år og to «bonusbarn» på 8 og 14 år.

samarbeid som har vist at vi sammen dra lasset, det har vært et enormt engasjement og det har vært veldig positivt, sier Helene Rakeie.

Helt ny situasjon Hun kan ikke komme på en likende situasjon, som hun har opplevd.

Under svineinfluensaen jobbet hun på intensivavdelingen på sykehuset. Dette ga henne erfaring hun kunne ta med seg ut i kommunen når det gjelder å tenke beredskap.

– Samtidig er det å forberede seg i kommunen noe ganske annet enn hvordan vi forberedte oss på sykehuset.

Begge situasjonene har vært svært lærerike.

En ting mener hun vi kan ta med oss fra koronakrisen, og det er at det kommer bedre resultater, når flere fagmiljøer blir bedt om å løse en utfordring.

En hjelpepleier ser andre ting enn en lege.

– Fokus nå er å finne gode løsninger for de mennesker som er isolert over lengere tid. Vi ser at det kan være veldig belastende for noen beboere på sykehjemmene og kanskje især for de unge utviklingshemmede som bor på institusjon.

Allikevel vil hun gjerne rose de ansatte som er iderike og finner på gode aktiviteter og digitale løsninger for å avhjelpe på savnet til familien.

– Folk får jo selv velge, hvor sosiale de er, men det er en vanskelig tid, hvor vi alle må gi avkall på noe.

Dessverre kan vi aldri helgardere oss, da man kan være syk uten symptomer.

Stopper smitten Kommunen har innført logg skjema for de ansatte, hvor det registreres nærkontakter. Det er et godt redskap, når man finner ut av at noen er smittet, kan man fort kontakte de som vedkommende har vært i kontakt med og få de isolert, det er med til å stoppe smitten fort.

Sommeren betyr vanligvis mange turister på Sørlandet, men også det har kriseledelsen forberedt seg på.

– Vi er godt forberedt om vi skulle få mange syke, og vi skal sikre at alle får den helsetjeneste de trenger.

Helene Rakeie har en demodrakt på for å vise hvordan de ansatte beskytter seg mot korona.

Arendalsfolk

Mange eldre trenger hjelp for å ta i bruk digitale løsninger.

5

ILLUSTRASJONSFOTO TATT FØR KORONAVIRUSET

Et trygt møte gjennom skjermen Mens ungdom er vant med «FaceTime» og digitalkontakt kan det være mer utfordrende for de eldre som nå er blitt mer isolert på grunn av koronaviruset. Men det finnes gode digitale løsninger, som både er trygge og enkle å bruke.

Noen har kalt koronakrisen en digitalisering over natten. Mens det for noen handler om å ta et møte på Teams, fremfor å fly til et møte i Oslo, så er en stor andel av befolkningen ikke digitale. Seniornett anslår at mellom 4-500.000 personer strever med det digitale. De har aldri hatt en samtale over nettet, og nå risikerer de å bli enda mer isolert.

Digitalisering – Vi jobber med digitalisering i helsesektoren, og vi ser at det er nødvendig med enkle gode redskaper som alle kan bruke. «Join.nhn» er et sånn verktøy, sier Merethe Knatterud, Seniorrådgiver IKT fagsystem og e-helse.

Og legger til: – I utgangspunktet er dette noe alle ansatte i Arendal kommune kan

Mange fastleger tilbyr nå pasientkonsultasjoner digitalt. Fastlege ved Hisøy legesenter, Martin Runde, treffer her en pasient via skjerm på sikkert nett.

benytte seg av og tilby ut mot pasienter og pårørende.

Løsningen er laget av Norsk Helsenett, og det er trygt å bruke det.

Hvis man skal snakke om sensitive opplysninger kan det gjøres med PINkoder, dette for å gjøre det enda mer sikrere og trygt å bruke.

Virtuelle møterom Kommunen har 36 virtuelle møterom, som både kan brukes til en snakk med familien eller en samtale de forskjellige tjenester imellom, de som vanligvis ville møtes i et møterom.

Den virtuelle møteplass tilbys nå til beboere på sykehjem som savner deres nærmeste. Det kan også brukes av familietjenesten eller andre

kommunale tjenester. Man får en møteinnkalling, men trenger ikke forlate dagligstuen.

Man trenger verken å installere en app eller et program, men logger inn via en lenke som man får tilsendt.

– Dette senker forhåpentligvis terskelen, så alle kan ta det i bruk, sier Tore Sivertsen, seniorrådgiver E-helse.

– Jeg tror ikke man skal undervurdere hvor vanskelig det er for noen mennesker å ta digitale løsninger i bruk. Siden dette er såpass enkelt, håper vi dette føles som en hjelp til å holde kontakt med andre.

På «Messenger», «Teams» og «Facebook» må man opprette profiler, men det er ikke nødvendig når man bruker dette. Dette er en

trygg løsning som foregår i Norsk helsenett, og man minimerer risiko for «hacking».

«Join» fra Norsk Helsenett har vært i bruk noen år i kommunen, men nå er det utvidet, og pårørende som gjerne vil ha kontakt med en beboer kan henvende seg til avdelingslederen på institusjonen. De ansatte er behjelpelige med å sette opp en videosamtale for beboere som ikke får det til på egenhånd, slik at de kan prate med sine pårørende via eget nettbrett eller smarttelefon.

– Det gode som kommer ut av koronakrisen er at vi blir mer vant til å bruke disse digitale løsningene. Det er jo faktisk ressursbesparende å bruke det. Det vil kanskje også gjøre det enklere å holde en god kontakt, når for eksempel pårørende bor langt borte, sier Tore Sivertsen.

Det er ingen som vet hvor lenge besøksrestriksjonene på institusjonene vil vare, så nå tilbys det virtuelle møterom på alle institusjoner.

Myratunet var de første til å ta løsningen i bruk i Arendal kommune.

Visste du at... www.seniornett.no tilbyr kurs rundt i landet hvis du vil bli mer digital? Og du kan ringe på tlf. 22 42 96 26 og få hjelp via telefonen. Åpningstider er 09.00-15.30 mandag til fredag.

6 Arendalsfolk

Solhaug er et av de sykehjem som har fått “nye” ansatte. Personale fra barnehagene jobbet som kjøkkenverter mens barnehagene var stengt. Bildet er tatt før koronautbruddet. Her er det Maria, som er vernepleier.

Sykepleier Elisabeth Myrslo- Køning , helsefag arbeider Kristin Jørgensen. De to omplasserte er Liv Moberg og Anne Kristine Aslaksen fra Jovannslia barnehage. Leder Siv Tamlag og ordfører Robert Nordli i bakgrunnen.

Ny arbeidshverdag for mange Sørlie har siden 2. april vært utplassert ved Røed Omsorgssenter.

– Det å gå fra å undervise barn og unge mellom 5 og 18 år til å ha omsorg for mennesker i alderen 80+ var overveldende, men vi ble godt tatt imot av både beboere og kolleger.

Vi opplevde de første dagene som ganske utfordrende med mange inntrykk å bearbeide, men etter hvert som beboerne er blitt kjent med og setter pris på oss, føles dagene mer givende og meningsfulle. Vi har fått stor respekt for alle som jobber innen eldreomsorg. Det er en krevende og viktig jobb, og selv om vi gleder oss til å komme tilbake til Vitensenteret er vi stolte over at vi kan bidra litt i den store dugnaden, forteller Anne Cathrine.

Ytterligere tre ansatte ble i slutten av april omdisponert til Nyskogen bo- og omsorgssenter, i alt er 4 av 13 ansatte på Vitensenteret omdisponert.

Selv om noen av kommunens tjenester stenges eller har redusert tilbudet under koronakrisen, er det andre som opplever behov for økt bemanning. Ved å bruke ansatte som har mistet oppgaver til å løse andre oppgaver, unngår kommunen å skulle permittere ansatte.

Det har vært annerledes tider for mange. Noen ansatte i Arendal kommune er blitt flyttet fra barnehagene til sykehjemmene mens de var stengt, og tilbake da de åpnet igjen.

Det har vært viktig for kommunen å sikre at alle de ansatte har arbeidsoppgaver. Derfor har bemanningsenheten i helse og levekår blitt styrket med ansatte fra stabene.

Sammen kan vi – Det har vært jobbet med omdisponering av ansatte på flere måter, helt fra koronakrisen traff oss.

Det ble tidlig prioritert å bruke ansatte i stab og støttetjenester i helse og levekår til å etablere og drive den midlertidige luftveisklinikken på Nedenes (som nå er flyttet til legevakten), for å sikre trygg prøvetaking av mistenkte smittede. Det er også etablert en ny sykehjemsavdeling for bekreftede eller mistenkt smittede på Myratunet, sier Ragnhild Vignes, assisterende kommunalsjef helse og levekår.

Ansatte fra midlertidig stengte

Anne Cathrine Sørlie og Helene Kjær Risinggård er utplassert på Røed Omsorgssenter.

tjenester som barnehage, skole og servicetilbud er omplassert til andre avdelinger og bidrar til at spesialkompetanse kan omdisponeres, samtidig som daglig drift sikres på for eksempel sykehjem.

Bidrag i dugnaden Vitensenteret Sørlandet, en virksomhet under Arendal kommune, har også ansatte som har blitt omdisponert til tjeneste innen helse og omsorg. Helene Kjær Risinggård og Anne Cathrine

Takker for innsatsen Det er ikke bare omdisponering til arbeidsoppgaver i helse- og levekårsenhetene som er aktuelt, ansatte i kommunens barnehager har for eksempel fått ansvar for vask i barnehagene, slik at kommunens renholdere kan jobbe mest i sykehjem, bo- og omsorgssentre og øvrige steder hvor faren for smitte er større.

Rådmann Harald Danielsen ønsker å rette en hjertelig takk for innsatsen i denne krevende perioden vi er inne i.

– Vi må alle gjøre ting vi ikke kan eller ikke har gjort før. Mitt inntrykk er at alle tar utfordringene med det på alvor og den seriøsitet som situasjonen krever. Vi får mange gode tilbakemeldinger fra brukere, pårørende og innbyggere for øvrig om den jobben dere og deres ansatte gjør, sier Harald Danielsen. Per nå er cirka 50 ansatte omorganisert.

Arendalsfolk

7

En annerledes første skoledag Barna står litt fra hverandre, noen snakker sammen, mens et par av guttene tuller med avstanden til de andre.

De er møtt opp foran ungdomstrinnet ved Birkenlund skole, selv om de kun går i 4. klasse.

– Hvis dere går opp trappen og slipper de andre fordi, husk en meters avstand, ikke gå for tett.

Lærer Hilde Merete Hannevik har vært spent før dagens skolestart. Hun forteller at det har vært møte på skolen, hvor de har gått igjennom de nye rutinene. 4. klasse er delt i to grupper, og har fått to store klasserom på ungdomstrinnet med nok plass mellom pultene.

– Jeg tror aldri jeg har opplevd elevene så stille, ler hun, mens hun forteller oss om hjemmeskolen som har fungert bra.

– Vi har fått mange koselige bilder og tilbakemeldinger fra barn og foreldre.

Det har stort sett fungert, men jeg har savnet dem, og det er fint å komme i gang igjen, selv om det er litt annerledes.

Frida Fiskaa Thommessen er enig.

Hun har gledet seg til å se vennene igjen.

– Det har vært litt kjedelig å være hjemme. Jeg gleder meg til å få mer å gjøre. Det verste er ikke å kunne gå på fritidsaktivitetene, sier hun.

Mindre grupper På kateteret står en stor flaske med håndsprit, det ligger plastikkhansker og en stor bunke med papir. Hilde forteller elevene om hvorfor de har måtte være hjemme. Hun sier også at det har hjulpet å stenge skolene, barnehagene og butikkene. Nå kan elevene fra 1.-4. klasse igjen gå på skolen, men klassen er delt inn i mindre grupper, og selv i frikvarteret får de kun leke med de som er i deres gruppe.

– Det er litt merkelig at vi må vaske

Hilde Merete Hannevik er i gang med undervisningen igjen. Nå er klassen delt i to, og det er god avstand mellom pultene.

Frida Fiskaa Thommessen er glad for å være på skolen igjen, selv om tingene er litt annerledes.

hendene hele tiden, sier Frida, som ellers gleder seg til å leke med vennene i friminuttene.

En meter er så langt Den store linjalen som er en meter lang blir tatt frem og vist til klassen. Det er så mye avstand de må ha nå. Og det er viktig å vaske hendene når de kommer på skolen, går ut til frikvarter og inn

Rene hender gir trygghet Barnehagene er også åpnet igjen.

Hilde Ljøstad Aasen, enhetsleder for Stinta barnehageenhet forteller om en annerledes hverdag.

– Det har vært helt fantastisk å se og oppleve barn i alle aldre glede seg over å treffe igjen venner og ansatte. Barn har jo en egen fantastisk evne til å leve i nuet, noe som har blitt ekstra synlig disse

Barna møtes foran skolen på “første” skoledag.

igjen. Elevene må vente på tur med god avstand.

– Jeg er veldig spent på det med avstanden. Når jeg står i klasserommet må jeg minne meg selv på ikke å gå for tett på pultene, sier Hilde Merete Hannevik.

Lærerne kan ikke rette i bøkene, så fremover må de gå gjennom leksene sammen i klassen. I første omgang skal

dagene gjennom lek, undring og andre aktiviteter, sier Hilde Aasen.

De har måtte forandre en god del i barnehagen, og det har krevet god planlegging.

– Vi har hatt fokus på trygghet i denne spesielle og krevende tiden. Trygghet i møte med barn, foreldre og hverandre. Trygghet på at vi gjennom alle våre smitteverntiltak kan gjøre vårt beste for å delta i denne felles nasjonale dugnaden, sier hun.

Det er har vært bra å få barna tilbake igjen, men den største forskjellen er allikevel turene til håndvasken.

– Vi vasker hender som aldri før. Barna er, som smitteveilederen krever, for tiden i mindre grupper med bakgrunn i bemanningsnormen. Det har blitt mye turer og uteliv denne uken og vi er jo spesielt heldige med at det uheldige skjer i denne årstiden.

de heller ikke ha svømning, idrett eller mat og helse. Men de skal være mye ute, og der skal den store håndspriten være med på tur.

Hilde forklarer elevene at selv om vi har klart å bremse spredningen av koronaviruset, så er det her fortsatt.

Elevene må hjelpe hverandre og passe på, det er viktig å bli hjemme om man føler seg syk.

8 Arendalsfolk

Til nye høyder

Frida og pappa Eirik Moksness måtte ha på hodelykt i starten av turen.

Det er spennende og flott akkurat i det sola går over horisonten.

Familien Johansen. F.v.: Jai Raymond, Even (7), Adam (3,5), Ellen Marie og Olai (9) stilte sporty opp på forslaget om topptur og soloppgang.

Egg og bacon på primus er ikke hverdagskost til frokost.

Maria, Ulrikke (8,5) og Frida (5) Moksness fikk med seg soloppgangen.

Å bare være sammen, uten planer – kan være ganske fint. Særlig når man får det til ute i naturen.

osv. Siden dette var en tur alle i følget hadde gått før, var det også spennende å se stien og skogen i et annet lys enn hva vi var vant til. I morgengry var det mørke litt mørkere enn vanlig, og det lyse lyste mer opp enn det vi var vant med.

Etter flere uker med koronatilstander og en kaotisk miks av hjemmekontorskolebarnehage, var det uvanlig å plutselig sette på vekkerklokka. Ekstra heftig var det derfor å sette den på så tidlig som kl. 05.00. Og selv om barna kvelden i forveien hadde uttrykt mye glede og en del spenning over det som skulle skje, var de ikke akkurat fulle av krutt fra første stund da det endelig skulle gjennomføres.

Frokost på primus Da vi nådde toppen av Ugleboknuten etter en kort halvtimes gange, så vi et tydelig skille mellom dag og natt på himmelen. Mens små kropper begynte å bli utålmodige og flere mager begynte å bli sultne, startet frokostforberedelsene på medbragt primus. Å få spise stekt egg og bacon og ha kaffe på termos var nærmest en kulinarisk opplevelse. Da maten var fortært gikk vi i samlet flokk opp til det øverste punktet og satt og ventet.

Stråle for stråle kom mer og mer av sola til syne. Et øyeblikk var det et helt magisk fargespekter av rødt, gult og oransje over himmelen i øst. Alle sammen var enige om at det var en fin opplevelse, og at det var fint å ha gjort det sammen med noen.

På kjente stier, i ukjent lys Å gå i skogen mens dagen gryr, byr på en blanding av stillhet og en del dyrelyder. Dette ga grobunn for fine og reflekterende samtaler med de eldste barna i turfølget. “Hva slags dyr lager den lyden?”, “Er det en kjøttmeis?”

Hold deg aktiv Koronatiden, og isolasjonen den medfører, er utfordrende for oss alle.

Derfor er det viktig at vi kommer oss ut og er aktive.

Folkehelsekoordinator Tone Worren i Arendal kommune gir her sine beste tips til å holde deg frisk og rask.

Det er aldri for seint å begynne å trene, litt er bedre enn ingenting og enda mer er supert.

Rådene fra Helsedirektoratet 150 minutter hver uke, som betyr 22 minutter hver dag. Og det beste er at du kan dele det opp så mye du vil. Og dersom du gir noen av disse minuttene høy intensitet (raskere puls), så kan du halvere tiden.

Muskler er viktige fordi det styrker balansen og bevegeligheten. De viktigeste muskelgruppene er bein, hofter, mage, rygg, bryst, skuldre og armer, og en bør gjøre ting som styrker disse musklene et par ganger i uka. Kan du ikke være aktiv ute, kan du gjøre noen øvelser hjemme.

Visste du at...

Birkenlund lysløype har 8 treningsapparater langs den 4,4 km grusløypa

Fra Arendal sentrum er det nylig merket skilt for syklister til turmål av varierende innhold og lengde.

På TUR appen - turappen.no er det både turkart, poster, quiz og poeng til å registrere.

Bruk også Ut.no - hele Norges turplanlegger, ut.no/om-ut

Aktivitet gir bedre humør, motvirker skader og ulykker, mindre risiko for sykdom (diabetes type 2, kreft), du bedrer hjernens funksjon og ikke minst så får du oppleve mer.

Balanse i livet Litt av alt er en god leveregel. Kroppen vår liker variasjon, og den trenger variert kosthold og aktivitet. Det er mye god helse i å kose seg også. Når vi koser oss senker pulsen seg og vi kan kjenne på gode følelser som gjerne kan vare en stund.

Når vi er fysisk aktive, spiser godt og sunt er det lettere å ta vare på de sosiale relasjonene. Når vi tar vare på sosiale relasjoner er det lettere å være aktiv og spise riktig – det fremmer din livskvalitet gjennom god fysisk og psykisk helse.

I disse tider er naturopplevelsene de beste vitaminene vi kan gi oss selv.

Ute i naturen er det ikke noe problem å holde to meters avstand, og Arendal har fantastiske områder langs sjø, i

skog og «til fjells».

Vi har samlet mange tips til sykkelturer, badeplasser, gåturer og mye mer på: arendal.kommune.no/aktiv

Arendalsfolk

Eksperimenter og skaperglede digitalt Vitensenteret Sørlandet har tatt i bruk TikTok og andre digitale kanaler for å treffe barna der de er nå, når det ikke er mulig å ha åpent.

Hele året får Vitensenteret Sørlandet besøk av innbyggere på Agder og tilreisende i alle aldre.

– Vi savner å reise ut til barnehager, skoler og å holde VitenShow. Vi savner alle de flotte besteforeldrene som koser seg med sine barnebarn, unge mennesker som konkurrerer og løser eksperimenter, gledeshyl fra de minste og å høre latteren fra barn som vil dele sin entusiasme og mestringsglede, sier Kine Wangerud, leder for Vitensenteret.

Vitensenteret er blant de som har vært nødt til å stenge helt som følge av den nasjonale dugnaden. Det jobbes med å oppgradere alt de tilbyr og lage nye aktiviteter, men mens det er stengt har de funnet veien inn stuen til barn over hele landet.

Hjemmeaktiviteter – Da vi ikke lenger kunne ta imot besøkende på sentrene våre, måtte vi nå publikum på hjemmebane. De digitale plattformene ble derfor spesielt viktige i denne perioden. På nettsiden har vi opprettet en ny side med aktiviteter man kan gjøre hjemme, såkalte kjøkkeneksperimenter. Her ligger oppskrifter på hvordan man kan gå frem og videosnutter av selve eksperimentet, sier Kine Wangerud.

TikTok Vitensenteret kommuniserer på flere plattformer, blant annet TikTok. Dette mediet retter seg mot den yngre målgruppen, hvor man legger ut ulike videoklipp med musikk.

– Vi har fokus på eksperimenter, tips og morsomme klipp som appellerer til nysgjerrigheten hos barn. Vi har prøvd oss litt frem, og lykkes med å nå målgruppen vår her. Dersom innholdet er interessant for barna, spres det raskt og bredt. En av videoene som vi har lagt ut har for eksempel fått nærmere 1.000.000 visninger, og det synes vi er kjempegøy, sier Connie Johnsen, markeds- og kommunikasjonsansvarlig for Vitensenteret.

Med stengte dører har de hatt fokus på å utvikle nye og spennende undervisningsprogrammer for ulike alderstrinn, innenfor både naturfag og programmering. Normalt har

Vitensenteret Sørlandet har også fått digitale tilbud. Bildet er tatt før korona stengte de vanlige tilbudene.

Fakta Vitensenteret Sørlandet

Installasjoner til utstillingen planlegges og utbedres, slik at Vitensenteret Sørlandet kan ønske velkommen til nye og spennende opplevelser, når dørene åpnes igjen.

Vitensenteret rundt 1000 skoleelever og barnehagebarn innom i løpet av en måned.

– Vi har brukt tiden til å ferdigstille ulike prosjekter, samt utvikle og produsere installasjoner som skal brukes i utstillingen på begge sentrene.

Når vi åpner dørene igjen, kan vi ønske velkommen til nye og spennende opplevelser. I samarbeid med de regionale vitensentrene har vi også opprettet en SkaperKlubb på YouTube, med fokus på skapende aktiviteter ved bruk av gjenbruksmaterialer.

Opplevelses- og læringssenter for barn og unge, med lokaler i Arendal og Kristiansand. I skoleåret tilbyr de ulike formidlingsprogram, rettet mot barnehage, skole og SFO. Alle programmene har forankring i læreplanen, og undervisningen foregår enten på Vitensenteret eller på skolene.

Opprettet: Arendal 2009, Kristiansand 2016 Ansatte: 13 fast ansatte i tillegg til tilkallingshjelp i helger og ferier.

9

10 Arendalsfolk

Lena Halvorsen, rektor på voksenopplæringen har teams møte med Hilde Mjøs, som har skrevet teksten.

Det var stor gjensynsglede mellom lærer Guro Bulien og deltaker Zeinab Isse, da de møttes for å lære nye digitale verktøy.

Når skolen digitaliseres over natta, er det viktig å få alle med. Lærer Knut Ramsvik gir opplæring i ulike verktøy til Wieslaw Kozlowski.

Digitalisert over natta Idet statsministeren stengte ned landets skoler avsluttet rektor, helsesykepleier, de flerspråklige ansatte og tolken informasjonsrunden om koronautbruddet i alle skolens klasser.

– Det er utrolig viktig med informasjon sier Lena Halvorsen, rektor ved Arendal voksenopplæring. Hun oppfordret deltakerne ved skolen til å følge med på norske nyheter og nasjonale helseråd fra Norge. Vi vet at mange følger nyheter fra hjemlandet, og det kan være helt andre råd enn de som gis av norske myndigheter.

På runden fikk deltakerne informasjon om helseforebyggende tiltak, hygiene og håndvask i tillegg til annen informasjon om koronaviruset.

Helt siden skolen ble stengt har viktig informasjon blitt lagt ut på flere ulike språk på skolens Facebookside.

Støttetelefon på arabisk, betjent av

skolens flerkulturelle ansatte, ble raskt etablert. I tillegg følger helsesykepleier opp deltakere. Deltakere på Introduksjonsprogrammet følges også tett opp av NAV flyktning, og det fortelles om gode erfaringer med bruk av digitale plattformer i oppfølgingsarbeidet.

På skjerm Til vanlig holder Arendal voksenopplæring til i Kunnskapshavna, der over 400 deltakere fra ulike nasjoner får sin opplæring. Nå foregår undervisningen via skjerm, men den siste uken har det blitt åpnet opp for å møtes en til en på to meters avstand.

I dag er det stor gjensynsglede hos lærer Guro Bulien og deltaker Zainab Isse. Sammen tester de verktøy på mobilen som kan brukes i hjemmeskolen. På naborommet foregår det hjelp til innlogging på ulike digitale plattformer ved lærer Knut Ramsvik. Deltakere har også fått låne PC fra skolen til bruk i hjemmeskolen.

Fleksibilitet Kontrasten er stor blant deltakerne på Arendal voksenopplæring. Noen kommer med høyere utdanning, mens

andre har lite eller ingen skolegang.

Når undervisning blir fulldigitalisert over natta kreves det løsningsorienterte hoder og samarbeid via nett.

Under koronakrisen er det opprettet et beredskapsteam bestående av ledelsen, tillitsvalgte og verneombudet som «møtes» en dag i uken.

– Det er i felleskap i vi finner de beste løsningene, sier Halvorsen.

Ikke «miste» norsken Ingrid Fløistad jobber med deltakere som ikke har hatt muligheten til å gå mye på skolen. Sammen med kollegaene har hun vært opptatt av å finne den beste løsningen for deltakerne. De oppdaget at deltakerne bruker WhatsApp i kommunikasjonen med venner og familie verden rundt.

Nå skulle det vise seg at appen ble et viktig verktøy også i undervisning.

– Det er utrolig viktig å ikke «miste» norsken mens man sitter hver for seg, sier Fløistad. Hun fremhever også de flerspråklige ansatte som bidrar som et viktig kommunikasjonsledd mellom deltaker og lærer.

Bratt læringskurve – I grunnskolen har det vært bratt læringskurve de siste ukene for både

deltakere og ansatte, forteller Margit Gelius. For deltakere med begrensede dataferdigheter har dette vært en særlig krevende tid.

Gelius har ansvar for deltakere som går siste året på grunnskolen. De skal ha standpunktkarakter til sommeren.

I familier med barn har veiledningen foregått på kveldstid etter at barna har lagt seg.

Videre forteller Gelius at det har vært stort fokus på å få kontakt med deltakerne for å høre hvordan de har det. Nojin Nabo savner lærerne og venner. Shilan Hussein sier det er utfordrende med både hjemmeskole og barn som er hjemme samtidig. Mazikn Sido håper at skolen snart kan åpne.

Har klart endringer før – Vi må anerkjenne at det er tøft for mange å drive med både hjemmeundervisning, hjemmeskole og omsorgsoppgaver på samme tid, sier Halvorsen. Samtidig er hun opptatt av at Arendal voksenopplæring har håndtert store endringer før, som da deltakerantallet doblet seg i forbindelse med flyktningsituasjonen få år tilbake.

Rektor understreker at hun er stolt over alt de ansatte og deltakerne får til sammen i en krevende tid.

Arendalsfolk 11

Dugnad for Arendal Når hverdagen er annerledes blomstrer samarbeid, kreativitet og lokale initiativ Lokale initiativ og frivillig innsats fikk endret sine rammer og møteplasser under koronautbruddet. Selv om vi bare ønsker å gjøre noe så enkelt som å hjelpe andre, er det avgjørende at det skjer i trygge og sikre former.

– Gjennom samtaler med lag, organisasjoner og frivilligsentraler er tilbakemeldingene at hjelp og bistand i enda større grad skjer gjennom familie, naboer og venner. Samtalene har også handlet mye om dem som ikke har så mange de kjenner. Vi er blitt litt beroliget over å høre at både lærere og helsepersonell har fulgt opp de som trenger litt ekstra kontakt. Frivillige og lokale aktører kan ikke over natten gå inn i oppgaver som krever både faglig kompetanse og vandelsattester. Men vi ønsker å følge dette opp i etterkant av koronautbruddet, så vi kan lære mer om hvordan vi kan nå flere, sier Lisbeth Iversen, leder av Med hjerte for Arendal.

Vi er både sosiale og digitale Frivilligheten og lokalt engasjement har ikke stoppet opp. Selv om mange har savnet møteplasser som er fysiske og sosiale, har mange funnet frem til nye gode møteplasser som er digitale.

Det går i Skype, Teams, Zoom og GoToMeeting m. fl.

– Frivilligsentralene og Med Hjerte For Arendal har hatt ukentlige nettverksmøter og samtaler på Teams, hvor vi har oppdatert hverandre på behov, og drøftet muligheter for søknader. Det er søkt både om nettbrett til eldre, og streamingutstyr til Frivilligsentralene for å kunne dele opplevelser, dans og trim, eller andre aktiviteter med eldre og yngre som kan ha behov for dette, sier Lisbeth Iversen.

Tromøy frivilligsentral har invitert enkeltpersoner, lag, foreninger, organisasjoner, næringsliv og menigheter til åpne ukentlige videokonferanser. Deltagerne bidrar til at andre inspireres og man heier på mange gode initiativ, fra de små hverdagslige til mer kreative digitale løsninger, forklarer Lisbeth om hvordan det er blitt jobbet rundt i kommunen vår.

Flotte initiativer Den gode samtalen er i seg selv svært verdifull. Det er samtidig viktig å skape litt liv i lokalmiljøet. Tromøy skolemusikkorps har kastet seg på digitale øvinger, og Tromøy Fritidsforum har sammen med Røde Kors, startet opp digital leksehjelp. Her involveres de opprinnelige leksehjelperne fra Tromøy Fritidsforum som alle har gjennomgått kurs og levert politiattest.

Digital lekseklubb er et supplement til det lærerne allerede tilbyr og er ment som en avlastning til foreldre – i tillegg til at det skal styrke barnas skoleferdigheter.

– Håpet er at digital lekseklubb også kan være til inspirasjon for andre oppvekstområder i tiden fremover, sier Lisbeth.

Frelsesarmeen når frem Gjennom midler fra Gjensidgestiftelsen har Frelsesarmeen og Home Start kjøpt inn en del nettbrett, sykler og uteleker til de familiene som har trengt dette mest. Gleden og takknemligheten blant barna og familiene har vært stor, og Frelsesarmeen forteller at det har vært flott å kunne bidra med å hjelpe til i en enda vanskeligere hverdag hos sårbare familier.

Flere online dugnader Menigheter tilbyr digitale aktiviteter rettet mot alle generasjoner, også til beboerne på bo- og omsorgssenter flere steder. Kirkens Bymisjon har bidratt med telt, mat og drikke i Teaterparken

Kirkens bymisjon avdeling T5 har hatt åpent telt på Teaterplassen. Hit kan de som trenger det komme for matservering og sosialt samvær.

til mennesker med rusutfordringer.

Næringslivet har tatt initiativ til å etablere «Arendal står sammen»gruppen for å hjelpe hverandre på Facebook, hvor folk har delt erfaringer, tips, innspill og inspirasjon.

– Så folk i Arendal bidrar stort i Arendalsdugnaden under koronakrisen, og ser frem til å kunne øke aktivitetene på fysiske møteplasser og felles arenaer etter at krisen er over. Men digitale møteplasser er også kommet for å bli, og gjennom disse verktøyene kan vi glede flere som ikke kan delta fysisk på arrangement og aktiviteter!

Sammen får vi til mere enn hver for oss, sier Lisbeth Iversen.

Fakta Bruk for hjelp?

Du finner dugnaden på arendal.friskus.com På arendal.kommune.no finner du skjema - hvor du kan melde inn ditt behov for hjelp.

Du kan også ringe servicesenteret på hverdager mellom 09.-15.30 på 370 13 000 for å få hjelp.

12 Arendalsfolk

Vi er næringsavdelingen: fra venstre Kåre Andersen, Geir Hammersmark, Linn Juul-Petersen og Inge Juul-Petersen .

Hjelper deg gjerne Går du med tanker om å starte din egen bedrift, men vet ikke helt hvor du skal begynne?

Kanskje du allerede har en forretningside, men ser at du har flere spørsmål enn svar?

Etablerersenteret IKS, som holder til i Sørlandet kunnskapshavn, skal bidra til at lønnsomme bedrifter utvikles på mest mulig effektiv måte.

Senteret tilbyr alle som er bosatt i Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand bistand til å etablere bedrift – og hjelpen er helt gratis.

Hvert år er nærmere 250 personer innom Etablerersenteret for å få hjelp.

Individuell veiledning Etablerersenteret fungerer som en samtalepartner for etablereren, og stiller opp med tid, kompetanse og mulighet til å sette seg inn i nyskaperens problemstillinger. Senteret videreformidler til spesialkompetanse etter behov, via sitt nettverk av personer i offentlig og privat sektor.

Kurs Etablerersenteret gjennomfører også såkalte SmartStart-kurs. Kurset inneholder praktisk informasjon om bedriftsetablering (bl.a. valg av selskapsform, mva og skatt) og forretningsutvikling (produkt, marked og økonomi).

I disse koronatider gjennomføres kurset via Teams. Kurslederne sitter i Arendal, og kursdeltakerne i sitt eget hjem.

I tillegg til SmartStart-kursene, tilbyr Etablerersenteret, sammen med Agder fylkeskommune, flere fagkurs på sosiale medier innen økonomi/regnskap, jus, salg og markedsføring.

Dagpenger under etablering Etablerersenteret er et ressurskontor for NAV, og veileder arbeidssøkere som skal beholde dagpenger under bedriftsetablering. I den forbindelse utarbeider Etablerersenteret såkalte

næringsfaglige vurderinger, som danner grunnlag for eventuelle dagpenger under etablering.

Gründerweb På Etablerersenterets www.grunderweb.no finner du informasjon om senterets tilbud.

Oppdatert informasjon om koronasituasjonen – i tillegg til annet interessant og viktig gründerstoff.

Kontaktinformasjon Daglig leder Inge Juul-Petersen Tlf.: 913 74 477 E-post: inge@grunderweb.no

Tiltaksmidler til næringsutvikling Koronakrisen har forsterket behovet for innovasjon og omstilling. Investering i kunnskap, teknologiutvikling og digitalisering er derfor nødvendig og vel anvendte penger.

Flere nye tjenester har blitt lansert fra det offentlige, og mange har blitt oppdatert.

Arendal kommune har laget en oversikt over noen relevante tiltaksordninger for næringslivet Du finner listen her: arendal.kommune.no/finansieringshjelpnaering

Næringsavdelingen i Arendal Vi skal legge til rette for at bedriftene har de beste betingelsene til å utvikle seg i kommunen vår.

Noen av våre viktigste oppgaver knyttet til næringsutvikling er å være pådriver for: • strategier for næring og sysselsetting i form av næringsplaner

Visste du at...

De seks største næringene i Arendal, målt i omsetning (2017-tall), er: • varehandel – 15 milliarder kroner • industri – 7, 3 milliarder kroner • bygge- og anleggsvirksomhet – 6,2 milliarder kroner • transport og lager – 5,9 milliarder kroner • elektrisitet, gass og varmtvannsforsyning – 2,5 milliarder kroner • informasjon og kommunikasjon – 2,2 milliarder

• daglig saksbehandlingsarbeid overfor næringslivet • næringsarbeid med nettverksutvikling, entreprenørskap og vekst i sysselsetting Å støtte opp under næringsutvikling krever også innsats på andre områder som utgjør viktige rammebetingelser for god næringsutvikling og innovasjon. Dette handler om alt fra samferdsel og infrastruktur til kompetansebygging og rekruttering.

Ta gjerne kontakt med oss for en prat om både store og små næringssaker.

Næringssjef Kåre Andersen Tlf.: 902 38 777 E-post: kare.andersen@arendal.kommune.no Næringsrådgiver Geir Hammersmark Tlf.: 970 27 798 E-post: geir.hammersmark@arendal.kommune.no Næringsrådgiver Linn Juul-Petersen Tlf.: 414 38 873 E-post: linn.juul-petersen@arendal.kommune.no

Arendalsfolk 13

FINANSIERINGSORDNINGER Kommunale ordninger

Regionalt næringsfond Fremme ny næringsvirksomhet, samt videreutvikle eksisterende bedrifter.

Arendal kommunes næringsfond Næringsutvikling i Arendal kommune - der andre tilskuddsordninger ikke dekker.

Konsesjonskraftfondet Næringsutvikling i Arendal kommune - der andre tilskuddsordninger ikke dekker.

Fylkeskommunale ordninger

Regional næringsutvikling Prosjekter eller tiltak som fremmer nye forretningsideer eller som bidrar til nyskapende og bærekraftig næringsutvikling i regionen.

BIO (bedriftsintern opplæring) Virksomheter som må foreta en vesentlig endring av bedriftens produksjon eller etablere seg på nye markeder.

Regionalt forskningsfond Skal styrke regionens forsknings- og innovasjonsevne ved å mobilisere og gi tilskudd til forskning og innovasjon.

Forskningsmobilisering Agder Stimulere små og mellomstore bedrifter til å benytte seg av forskning i sine innovasjons- og utviklingsprosesser.

Statlige ordninger – Innovasjon Norge

Tilskudd til markedsavklaring En forretningsidé som representerer noe vesentlig nytt i markedet.

Tilskudd til kommersialisering fase 1 Etablere en økonomisk bærekraftig forretningsmodell og lansere løsningen i markedet.

Tilskudd til kommersialisering fase 2 Delfinansiere aktiviteter som videreutvikler et selskap. Må sannsynliggjøre et sterkt vekstpotensial og dokumentert markedsaksept.

Innovasjonslån Kommersialisering av nye løsninger, styrking av arbeidskapitalen, vekst og internasjonalisering.

Oppstartslån Finansiere utvikling og forberedelser til vekst i selskapet.

Mentorordning Erfarne personer i næringslivet blir mentor for oppstartsbedriften.

Ekstrardinært innovasjonstilskudd Bedrifter som har et innovasjonsprosjekt og som minimum retter seg mot et nasjonalt marked.

Tilskudd til innovasjonskontrakter Samarbeid med en kunde om et innovativt prosjekt som har internasjonalt potensial Vekstgarantiordningen Styrke tilgangen til bankfinansiering for innovative eller raskt voksende små og mellomstore bedrifter.

Tilskudd til miljøteknologi Prøve ut miljøteknologiløsninger og gjøre produktet klart for et større marked.

Bedriftsnettverk Bedrifter med vekstambisjoner som ønsker å realisere disse i samarbeid med andre bedrifter.

Innovasjonspartnerskap Offentlig-private partnerskap der norske kommuner og etater går sammen med næringslivet for å sammen utvikle helt nye løsninger.

Norges Forskningsråd Skattefunn Skattefradragsordning for bedrifter som skal utvikle en ny vare, tjeneste eller produksjonsprosess.

Innovasjonsprosjekt i næringslivet Bedriftsledet prosjekt med omfattende innhold av forsknings- og utviklingsaktiviteter.

Brukerstyrt innovasjonsarena Næringslivet tar initiativ til prosjektene, og utgangspunktet er bedriftenes egne strategier og behov.

IKTPluss Ny kunnskap og teknologi skal gi løsninger som fremmer produktivitet og effektivitet. IKT-faglig fokus er data og tjenester, kompleksitet og robusthet samt et trygt informasjonssamfunn.

ENOVA Støtte til energi- og klimatiltak i virksomheter.

Andre statlige ordninger

Lånegarantiordning Skal sikre selskaper tilgang på likviditet, gjennom økt tilgang på bankfinansiering. Bedriftene søker om lån fra sin bank, hvor staten garanterer for 90 % av lånet.

Kompensasjonsordningen En støtteordning som kompenserer for fallende omsetning hos bedrifter, på bakgrunn av korona-krisen og smitteverktiltakene.

Samarbeid gjør det enklere Arendal har en lang historie med godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Smart Produksjonsvekstforum (SPV-forum) er et nytt eksempel.

SPV-forum er et prosjekt i regi av Arendal Næringsforening. Det er et kursopplegg som hjelper små- og mellomstore produksjonsbedrifter til å bli mer digitale.

Ideen til prosjektet oppstod ved kaffemaskinen i 4. etasje i Sørlandet kunnskapshavn, en samtale mellom Ingvild Jensen, som driver konsulentselskapet Q3 Partners, og næringsrådgiver Geir Hammersmark.

Ingvild Jensen har sammen med bl.a. Forskningsrådet og SINTEF utarbeidet et konsept kalt Digifab.

Det skal bidra til å gjøre overgangen til digital fabrikk rimelig og gjennomførbar for små og mellomstore bedrifter (SMB).

– SMB-bedriftene har ikke ressurser, som tid eller penger, til å ta tak i dette en og en, og da får de heller ikke hentet inn informasjon og kompetanse. De har mer enn nok med den daglige driften, sier Ingvild Jensen.

Næringsavdelingen har i samarbeid med Arendal Næringsforening utarbeidet et kurskonsept for lokale bedrifter. Det består av 6 faglige fellessamlinger, samt samarbeid.

Temaene i kurskonseptet er: • forretningsmodell og strategi • produktutvikling • produksjonsprosess • infrastruktur/fabrikk • kunder og leverandører • finansiering Offentlig-privat samarbeid Arendal næringsforening har påtatt seg ansvaret som prosjekteier, og

Ingvild Jensen på samlingen der ble holdt i produksjonslokalene til Baker Jørgensen.

Foto: Birte Runde kommunikasjon

Ingvild Jensen er prosjektleder. For å realisere samarbeidsprosjektet har Sparebanken Sør, Regionalt næringsfond for Arendal, Grimstad og Froland, samt Arendal kommunes næringsfond bidratt økonomisk. 10 bedrifter, med rundt 30 personer, har deltatt i digitaliseringsprosjektet. 5 av 6 samlinger er gjennomført.

Baker Jørgensen Den lokale bakeren er en av bedriftene som deltar i prosjektet.

Daglig leder Peder Jørgensen er utdannet konditor og har en bachelor i ledelse og markedsføring.

Kombinasjonen gjør at han skjønner hvor viktig det er å omstille seg til dagens digitale verden.

– SPV-forum har hjulpet oss med å åpne øynene, øke kunnskapen og se hva som kan digitaliseres eller utbedres. Næringsforeningen, sammen med Arendal kommunes næringsavdeling, hjelper oss til å bli bedre og utvikle oss mot fremtidige muligheter, sier Peder Jørgensen.

Kvalitet skaper langsiktighet Baker Jørgensen er et håndverksbakeri

som produserer varer fra bunnen av, på den gammeldagse måten. Kvalitet i alle ledd og stolthet av produktene, skaper langsiktighet, mener bedriftseier Peder Jørgensen.

Bakerbransjen i Norge er preget av mange mindre aktører, og de fleste bedriftene er i privat eie. Tradisjonelt sett har bakeyrket vært et fag der baksten ble produsert enkeltvis, og for hånd. Bakerbransjen har endret seg enormt, i takt med teknologiske fremskritt utover 1900-tallet.

De viktigste resultatene Ifølge prosjektleder Ingvild Jensen er det spesielt tre gevinster som bedriftene får: For det første har bedriftene fått en bedre oversikt over hvilke muligheter som finnes gjennom digitalisering.

For det andre har samarbeidet mellom bedriftene gjort at de har fått nye ideer til forbedringstiltak i egen virksomhet.

Sist, men ikke minst, opplever deltakerne at de nå har kunnskap om hvor de kan få hjelp for å gjennomføre utviklingsprosjekt i bedriften, inklusive finansering av tiltakene.

Krisetiltak i Arendal Koronakrisen har rammet Arendal, som resten av verden. Derfor har kommunen tatt forskjellige grep for å sikre at lokalsamfunnet holdes i gang.

På bystyremøtet 30. april ble diverse tiltak diskutert.

Kommunen har en viktig rolle i å bidra i å opprettholde aktivitet både for kommunen, næringslivet og de frivillige aktivitetene. Kommunen har ikke permittert ansatte og bidrar på den måte til å opprettholde kjøpekraft og belaster ikke NAV, sier rådmann Harald Danielsen.

Kommunen har ikke friske penger å legge inn i ulike pakker, og tiltakene må i stor grad må handle om omprioriteringer. Men det er utarbeidet

en liste over prosjekter som er klar til å settes i gang, hvis man får støtte fra staten (se tabell). Disse prosjektene skal være med på å holde hjulene i gang.

Bystyret har et klart ønske om at kommunen skal jobbe for å holde lokalsamfunnet i gang og sikre at arbeidsplasser består. På møtet ble bygging av ny legevakt vedtatt.

Kartlegging fra KS Agder på ”Spadeklare” tiltak/prosjekter ARENDAL KOMMUNE / AGDER FYLKESKOMMUNE

Antatt kostnad 110 000 000

ARENDAL KOMMUNE - Vei og parkering/anlegg maskinforvaltning

12 700 000

ARENDAL EIENDOM KF

51 000 000

ARENDAL HAVN KF

36 350 000

ARENDAL LUFTHAVN GULLKNAPP AS

7 000 000 Sum:

217 050 000

14 Arendalsfolk

Utvendig fasadetegning av det fremtidige bygget til Fylkesmannen

Det nye bygget til Fylkesmannen under oppføring tidligere i vinter.

Petter Tobiassen og Torstein Olsen inspiserer det nye næringsområdet på Heftingsdalen.

Eiendomsprosjektene går for fullt

Arendal eiendom KF har en rekke byggeprosjekter som bidrar til å holde hjulene i gang for det lokale næringslivet.

Prosjektenes størrelse spenner fra mindre enkeltoppdrag for en lokal rørlegger eller elektriker, til større og mer omfattende arbeider som totalrehabilitering og nybygging.

Arbeidene er ikke stoppet opp, og selv om situasjonen er krevende, er det viktig at pågående arbeider gjennomføres og at nye igangsettes. Derfor har Arendal eiendom KF spilt inn en liste over «spadeklare tiltak» og har forventninger om at eventuelle tiltaksmidler fra staten til investeringsprosjekter i ytterlig grad vil kunne bidra til at konsulent- og byggebransje holder aktivitetsnivået oppe.

– Vi jobber også med å utvikle nye

næringsarealer. Høsten 2020 håper vi å kunne ha tomter klare for salg i næringsområdet ved Heftingsdalen.

Store byggeprosjekter som Fløybyen og tilførselsveien dertil er vi også involvert i, og det er mange arbeidsplasser i disse prosjektene. Vi har også ansvar for ombyggingen av Kulturkammeret som skal stå klar i august, sier Per Johnsen, leder for bolig og eiendomsutvikling.

Det planlegges også et nytt bygg ved sykehuset – til legevakten og avdelingen for kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH). Bystyret vedtok dette bygget på møtet 30. april. Prosjektet vil kunne starte høsten 2020 og koster rundt 300 millioner kroner. Det vil være med på å sikre mange arbeidsplasser.

Arendal eiendom KF har også en rekke andre større og mindre byggeprosjekter på gang eller i planleggingsfase. Oppstart av disse prosjektene og fremdrift i planlegging vil bli prioritert, slik at også den delen av vårt samfunnsoppdrag ivaretas på best mulig måte.

Miljø i fokus i ny bydel Etter flere års arbeid med en områdeplan for Fløyheia vedtok Arendal bystyre en ny områdeplan i september 2018.

Prosjektet er en ny bydel nær Arendal sentrum, og første byggetrinn som er det nye bygget til Fylkesmannen skal miljøsertifiseres.

Etter å ha vunnet konkurransen om å tilby nye kontorlokaler til Fylkesmannen i Agder, er Fløyveien 14 AS nå godt i gang med første byggetrinn i Fløybyen, der Veidekke AS er totalentreprenør.

Det nye kontorbygget skal bli grønt og det sikres ved å sertifisere det med “BREEAM-NOR”.

Det betyr blant annet at bygget får solceller, den beste utnyttelse av al energi og fjernvarme. Heisen fra sentrum og opp til Fløyheia gjør den nye bydelen tilgjengelig uten at man trenger bil.

Når alt står ferdig flytter Fylkesmannen inn i flotte, moderne og miljøvennlige lokaler. I tillegg til Fylkesmannens lokaler, bygges det en seksjon på i overkant av 700 m2 i byggets underetasje og 1. etasje, som blir ledig for leie til andre.

Det er en utfordrende situasjon for tiden, men Veidekke gjør sitt ytterste for å ferdigstille bygget til avtalt tid, slik at Fylkesmannen kan flytte inn i nye lokaler 1. desember i år.

Fakta Hva er BREEAM?

BREEAM er Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger. BREEAMNOR er den norske tilpasningen av BREEAM. Formålet er å få mer bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosjektet, fra tidlig fase til overlevert bygg. Det er et effektivt verktøy for å få de ulike aktørene i et byggeprosjekt til å samarbeid og sikre bærekraftig tenkning i alle ledd.

Sertifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier: Ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi, samt forurensing.1 1. Hentet fra Norsk Byggallianse sine sider: byggalliansen.no/sertifisering/breeam/

Passivhus – enkelt forklart

Et passivhus er et energieffektivt hus som er godt isolert og har få luftlekkasjer.

Grunnen til at det kalles passivhus, er at man bruker passive tiltak for å redusere energibehovet: • yttervegger, tak og gulv mot grunn som er ekstra godt isolert • ekstra godt isolerte vinduer • god tetthet og dermed svært få luftlekkasjer For å få til god luftkvalitet og et godt inneklima i et passivhus må man ha et ventilasjonssystem med mulighet for varmegjenvinning.

Arendalsfolk 15

Fakta Løkholmen I løpet av sommeren åpner et nytt grøntområde med badeplass for offentligheten.

Det er en del av utbyggingen på Vindholmen og ble satt som et krav til utbyggerne. Det var planlagt en stor konsert til åpningen, men grunnet koronasituasjonen er den utsatt til det kan la seg gjøre. Men håpet er at mange innbyggere vil ta badeplassen og grøntområdet i bruk når det åpner.

Snart åpner en ny bydel Bryggebyen på Vindholm med flotte uteområder for tur, fysisk aktivitet, lek og sosiale samlingsplasser som vil være offentlige tilgjengelige for alle i Arendal med blant annet re-etablering av Løkholmen og store felles brygger rundt vindpiren og «Lillepollen».

Pådriv for Krøgenes Et industriområde, et handelsområde og en liten perle av en halvøy får snart selskap av et nytt stort boligområde: Vindholmen.

Men hvordan man får området til å henge sammen, skal aktørene selv svare på.

– Vi har lenge sett på området og visst at noe måtte gjøres. Alle må bruke bil i området, selv beboerne som bor rett over veien, har ikke en naturlig gangvei til butikkene, sier Birger Loftesnes Bakken, samfunnsplanlegger i Arendal kommune.

En reguleringsplan fra 1984 og litt tilfeldig utvikling på Krøgenes har resultert i et område med potensial, i hvert fall om man jobber med byutvikling i Arendal kommune.

– Krøgenes er et veldig spesielt område. Vi har sett at vi må ta kontrollen tilbake, ikke minst med tanke på at det er et ønske om å skape

vekst i Arendal øst fra politikernes side, sier Loftesnes Bakken.

Men da de startet arbeidet, valgte de en ny tilgang. De ønsket nemlig at det skulle være de lokale aktører, beboerne og de som bruker området som skal påvirke hvordan dette skal utvikle seg.

Pådriv og folkemøter – Vi har brukt en metode som heter «Pådriv». SoCentral har hjulpet oss med å få dette til. Vi har invitert til folkemøter og fått de som er i området til å snakke sammen. Vi har troen på at vi får de beste løsninger, hvis de som bor og jobber her er med til å drive utviklingen. De vet bedre enn oss, hva som er utfordringen, sier samfunnsplanleggeren.

– Pådriv er en metode til byutvikling på en ny måte. Ved å skape en nøytral arena der næringsliv, grunneiere, det offentlige og lokalbefolkningen kan møtes og samskape utviklingsprosjekter, skal metoden øke hastigheten og kvaliteten på den grønne og bærekraftige utviklingen i byer, forklarer Thomas Berman fra SoCentral.

En av ideene som er kommet frem er å få laget en «Strandpromenade» fra

Fakta Pådriv

Arendal kommune har valgt FNs bærekraftsmål nr. 17: Samarbeid. Dette prosjektet er et eksempel på hvordan vi konkret jobber med dette.

Kommunen bruker «Samskaping i Arendal» som plattform for å involvere og engasjere i plan- og utviklingsarbeid.

Pådriv-metoden er laget for etablering og drift av åpne og likeverdige partnerskap, for å gjøre oss i bedre stand til å jobbe med bærekraftig byutvikling.

Metoden eies og forvaltes av Foreningen Pådriv (www.paadriv. no). SoCentral har vært sentrale i utviklingen av modellen og er i dag en av mange partnere i Foreningen Pådriv. De har også ansvar for nettverksledelsen av Pådriv Hovinbyen/Oslo. I tillegg er de involvert som støttespiller/partner i utvikling av Pådriv Stavanger og Pådriv Trondheim (www.socentral. no). Målet er å skape større rom for åpen innovasjon ved å bygge tillit mellom folk på tvers av dagens siloer i offentlig og privat sektor.

det nye Vindholmen til rundkjøringen.

Med den nye tilførselsveien til Tromøy skal det også gjøres noe med området og den store rundkjøringen. Men det er aktørene i området som er med på å komme med ideene og løsningene.

Kommunen er styrer bare prosjektet.

– Noen har ikke snakket sammen før. Nå gjør de det. Det gir en gevinster, sier Birger Loftesnes Bakken.

Folkemøte på Krøgeneslåven august 2019.

erandre få til

ikk.

tagram

16 Arendalsfolk

Prosjektgruppen: Gordon (Arendal Havn KF), Kristine Fuller-Gee (Arendal kommune), Sverre Knutsen (Arendal By), Morten Haakstad (Arendal Næringsforening). Ikke tilstede: Erik Engenes (USUS), Rune Hvass (Arendal Havn KF), Christina Forslund Sæthre, Geir Hammersmark og Kåre Andersen (Arendal kommune).

«Kom til Arendal» nærmere syden kommer du ikke – i år Årets sommer skal etter all sannsynlighet tilbringes i Norge, og det er viktigere enn noen gang å markedsføre Arendal og å bidra til reiselyst til Sørlandet.

– Vi har en fantastisk natur og skjærgård, og et mangfold av spennende attraksjoner og opplevelser, sier Christina Forslund Sæthre fra Arendal turistkontor, og legger til: – Norgesferie sommeren 2020 vil bety veldig mye for reiselivsbransjen og byen vår. Turister legger igjen penger og for mange kan det bety videre eksistens, og at vi fortsatt har

et levende reiselivstilbud også etter korona-krisen.

«Kom til Arendal» er arbeidstittelen på et felles prosjekt mellom Arendal kommune, Arendal Havn KF, Arendal

By AS og Arendal Næringsforening.

Formålet med prosjektet er å sørge for at Arendal er synlig for turister på de viktigste digitale flatene.

– Kortversjonen er at dette er et prosjekt for å øke synligheten til Arendal for turister. Vi skal øke synligheten via Google, godt innhold og målrettet markedsføring, sier Sverre Knutsen, prosjektleder og dagligleder for Arendal By. Støtte det lokale næringslivet Prosjektgruppen står for strategi og konseptutvikling, men kobler på lokale bedrifter for å produsere innholdet og implementere planene. For eksempel så skal Espen Bierud produsere

videoene og Stig Solberg i Visible skal optimalisere kampanjen på Google.

– Målet er å lære mye av data vi får inn underveis og dermed optimalisere kampanjen løpende. Tro det eller ei, men det er faktisk ikke heeelt sikkert at vi har truffet spikeren på hodet på alt vi har tenkt, så la oss få svarene, meddeler Sverre.

I første omgang har vi valgt ut disse målgruppene: båtturister, campingturister, sykkelturister, barnefamilier og lokale ambassadører. Dette på bakgrunn av informasjon fra Google, leverandører og egne kanaler.

Arendal.com Innholdet til kampanjen skal deles på arendal.com, som er det digitale

FOTO: JANNIKE MOHN

turistkontoret og markedsføringsnettsiden for Arendal. Nettsiden er på 3 språk (norsk, engelsk og tysk) og lages i samarbeid med USUS/Visit Sørlandet som i 2019 hadde over 4 millioner sidevisninger.

Prosjektgruppens oppfordring til Arendalitter er å være ambassadører.

Fremsnakk byen vår, og hjelp oss gjerne med å dele innholdet til denne kampanjen.

Vi ønsker deg en god og trygg 17. mai I år er det viktig at vi alle følger retningslinjene om avstand og hygiene.

Vi oppfordrer alle innbyggere i Arendal til å ta på festantrekket, ta vare på hverandre og tenke kreativt på hvordan vi kan bruke de digitale mulighetene vi har for å få til en flott feiring av nasjonaldagen.

Vi håper mange blir med i båtparaden kl. 10. Oppstart tre steder: Rævesand brygge - Eydehavn havn - Nidelv brygge Båtparaden ender på utsiden av Arendal gamle rådhus der det blir korpsmusikk.

Program for dagen finner du på: arendal.kommune.no/17mai Bli med på fotokonkurransen vår: Tagg bildet ditt med #HurraArendal på Instagram eller send det til HurraArendal@arendal.kommune.no.