Arendalsfolk sommer 2019

ARENDALSFOLK ARENDAL KOMMUNE FORTELLER

Hvordan ønsker du å bo og leve i

fremtidens Arendal?

TEMA: UTVIKLING OG PROSJEKTER

HJELP - VI SKAL STEMME

DET SKAL VÆRE DE UNGES HUS

HVOR GÅR GRENSA?

Side 3

Side 5

Side 14

2 2

Arendalsfolk Arendalsfolk

Leder: Leder

Hjelp - vi skal stemme for første gang!

«Kommunen er innbyggerens beste venn – av og til den eneste».

Dette er både en erfaring og en visjon.

Den viktigste garantisten for at kommunen hele tiden arbeider med det som er viktigst for innbyggere, næringsliv og lokalsamfunn er våre folkevalgte representanter i bystyret. Det er disse 39 utvalgte som beslutter på innbyggernes vegne.

Leder

Høstens valg av nytt bystyre og fylkesting er innbyggernes store mulighet til å påvirke kommunens prioriteringer de neste fire årene.

Denne avisen gir innblikk i et utvalg prosjekter kommunen jobber med nå, og hvordan disse prosjektene angår innbyggerne våre. Eksemplene viser at i tillegg til det daglige arbeidet i barnehager, skoler, helse- og omsorg og teknisk sektor, pågår samtidig prosjekter som skal bidra til å utvikle lokalsamfunnet vårt slik at Arendal blir et enda bedre sted å bo, drive næring og besøke.

Bystyret bestemmer hva det skal arbeides med.

Arendal kommune leverer et stort tjenester Du, som bruker stemmeretten, bestemmer hvemomfang som sitter i bystyret de nestetil fire årene. næringsliv og besøkende.

Håper på høy valgdeltakelse

3

Sammen rydder vi Arendals strender

4

Det skal være de unges hus

5

4-5

Folkeliv i ny bypark

Vil utfordre det etablerte Vi må heie på hverandre innbyggere,

6-7 Går trygt til skolen

Godt valg!

Arendal kommune er også en demokratisk styrt organisasjon med et stort ansvar Hvordan bruker du byen? for både å informere om virksomheten og legge til rette for at befolkningen kan delta aktivt i diskusjonen om utviklingen av kommunens tjenester og lokalsamfunnet.

Turglede for alle

6 7

8-9 10 ting å gjøre i Arendal

Hvorfor informere ved en avis når alt finnes på nett?

Det viktigste må vel være at kommunens informasjon rådmann er lett å finne når innbyggeren Harald Danielsen, Satser på kompetanse lurer på noe, og at denne finnes tilgjengelig på pc, nettbrett eller mobil?

Arendal kommune erfarer at den generelle kunnskapen om kommunen og om TEDxArendal er tilbake kommunens tjenester er relativt liten hos mange. Det er heller ikke slik at alle aktivt oppsøker kommunal informasjon via kommunens nettside. For å ha glede av nettbasert informasjon må du i utgangspunktet vite noe om hva du er på jakt etter.

8

10 En tur på stien

Lærer å samskape i Arendal

Med denne avisa ønsker kommunen å nå ut også til dem som ikke aktivt søker informasjon.Vi har grunn til å tro at ganske mange innbyggere vil ha nytte av å lese avisa her. Håpet er at mange vil lese avisa og se hvor mye bra som skjer i Arendal Satser på heltid og hvor enkelt det er å bruke byen.

11 Finn din greie.

Skolene skal også med

Sommeren nærmer seg. Det vil si at i 2018 har vi hatt et vær i mai som tilsier at sommeren allerede har vært her lenge. Med sommeren følger store og viktige arrangementer i byen vår:

Og ha det gøy!

12-13

Heltid sikrer bedre kvalitet

• Fremtidens kommuner - Arendalskonferansen • Internasjonalt marked • Motbakkefestivalen • Canal Street • Arendalsuka • TedX Arendal

Bedre bevegelsesfrihet

14-15

11

12

Bryggebyen

13

15 Livet etter Farmen

14

Bedre oppfølging av barn og unge

Velkommen til Fløybyen

16 Satser på full score i

Utvikling i Kittelsbukt Harald Danielsen - Rådmann

10

Livet i byggefeltet

Alle arrangementene bidrar til å trekke verden til Arendal, og gir Arendal en bit av den store verden.

Hvor går grensa?

Riktig god sommer til alle!

9

boklesing

Folkefest: «Tour of Norway» kommer til byen

15 16

Arendalsfolk

Informasjonsavis til innbyggerne i Arendal Postadresse: Arendal kommune | Postboks 123, 4891Grimstad | Besøksadresse: Arendal kultur- og rådhus | Sam Eydes plass 2, 4836 Arendal www.arendal.kommune.no | postmottak@arendal.kommune.no Ansvarlig redaktør: Harald Danielsen | Redaksjon: Arendal kommune kommunikasjon og Birte Runde Kommunikasjon | Layout/grafisk design: Arendals Tidende | Maria Agderposten Grafisk AS Åsheim

Arendalsfolk

3

Hjelp – vi skal stemme for første gang!

Denne høsten er det kommune – og fylkestingsvalg. Det har ikke disse to førstegangs­ velgerne tenkt så mye på.

Fakta

Når og hvor kan jeg stemme?

Nicolas Bech (18) og Jonas Sætran (18) er usikre på hva de skal gjøre med stemme­ retten sin denne høsten.

- Jeg vet ikke hvem jeg holder med, men jeg er opptatt av at man skal bruke stemmeretten sin for å være med i lokalsamfunnet. Det er jo fremtiden vår som skal bestemmes, sier Nicolas Bech, avgangselev ved Arendal videregående skole.

Valgdagen Valgdagen for kommunestyreog fylkestingsvalget er mandag 9. september 2019, men du kan også stemme søndag 8. september.

Søndag 8. september fra kl. 12:00 - 18:00.

Mandag 9. september fra kl. 10:00 - 20:00

Han er opptatt av eldreomsorg, skole, et fungerende velferdssystem og at til­budet til unge styrkes. Han heller mer til venstre­ siden politisk, men synes det er vanskelig siden mange av partiene har mye likt på programmet.

Kameraten Jonas Sætran har ikke tenkt å stemme, selv om han kan.

- Jeg har ikke satt meg godt nok inn i det.

Men når man ikke bruker stemmeretten, kan man heller ikke klage. Men jeg føler at ungdom blir litt lite hørt, sier han.

Endringer i valglokaler I 2019 blir 17 valgkretser redusert til 12. Det betyr at noen av oss hører til en ny valgkrets. Du kan stemme ved alle valglokaler.

Nytt i år er at valgmedarbeidere besøker to videregående skoler for å få førstegangs­ velgerne til å stemme. Da kan de enkelt stemme på skolen. Andelen førstegangsvelgere som stemmer er 20 prosent lavere enn resten av befolkningen. Det ønsker politikerne å gjøre noe med.

Jonas Sætran og Nicholas Bech er førstegangsvelgere til høsten.

Blant innvandrere med stemmerett er det også få som stemmer, sier valgansvarlig Torleiv Næss, i Arendal kommune.

Informasjons­materiell på ulike språk og dialog med innvandrer­rådet er et par t­ il­tak som skal øke oppslutningen. Sosiale m ­ edier brukes også for å få ­informasjon ut og

sørge for at innbyggerne vet hvordan de kan stemme.

Men til syvende og sist er det en viktig faktor som må være tilstede for å ­mobili­sere folk: - Politikerne må klare å engasjere, sier Næss.

Disse valgkretsene slås sammen: • Eydehavn og Saltrød slås sammen til en valgkrets og endres til Saltrød • Strengereid og Flosta slås sammen til en valgkrets og endres til Flosta • Sandnes og Færvik slås sammen til en valgkrets og endres til Tromøy • Løddesøl og Rykene slås sammen til en valgkrets og endres til Rykene • Strømmen og Asdal slås sammen til en valgkrets og endres til Asdal

Håper på høy valgdeltakelse Hege Fjeldstad Larsen og Torleiv Næss i politisk sekretariat vil gjøre det enkelt for folk å stemme under høstens kommune- og fylkestingsvalg.

Valglokaler

Fakta

• Krets 01 Saltrød: Stueneshallen • Krets 02 Nesheim: Nesheim skole, gymnastikksalen • Krets 03 Myra/Bråstad: Myra skole, grendehuset • Krets 04 Flosta: Flosta skole, gymnastikksalen • Krets 05 Tromøy: Nye Roligheden skole • Krets 06 Hisøy: Hisøy skole, musikkrommet • Krets 07 Rykene: Rykene skole, gymnastikksalen • Krets 08 Nedenes: Nedenes ungdomsskole, musikkrommet • Krets 09 Asdal: Asdal skole, ungdomstrinnet, formingsrommet • Krets 10 Sentrum: Arendal kultur- og rådhus • Krets 11 Birkenlund: Birkenlund skole, gymnastikksalen • Krets 12 Moltemyr: Moltemyr skole, gymnastikksalen

Torleiv Næss og Hege Fjeldstad ­Larsen i politisk sekretariat prøver å gjøre det så enkelt som mulig for deg å stemme.

- Det er viktig for demokratiet med en høy valgdeltagelse, sier Torleiv Næss, som er valgansvarlig i Arendal kommune.

Enkelt

Det skal være enkelt å avgi stemme ved valget. Alle får tilsendt et valgkort i posten hvor det står hvilken krets du tilhører. Men du kan stemme ved alle kretsene likevel.

Glemmer du kortet på valgdagen, gjør det heller ingenting. I tillegg vil departe­ mentet sende ut SMS-varslinger til alle om å huske å stemme.

Stemme på fire måter

Du kan stemme på mange måter. Har du en jobb, hvor du er borte fra Norge i en lang periode, kan du stemme fra 1.juli på rådhuset. Vanlig forhånds­stemming starter 10. august og varer frem til 6.­sept­ember, og foregår på biblioteket.

Hvis du ikke er i stand til å forlate ditt hjem, kan du få en valgmedarbeider til å komme hjem til deg med valgurnen og stemmesedler. I år er valget utvidet med en ekstra dag i Arendal så du kan stemme søndag 8. september og på selve valgdagen 9. september.

- Vi har to dager i år for å se om vi kan få opp valgdeltagelsen. Sist, i 2015, var den bare på 55,3 prosent i Arendal, sier Næss.

4

Arendalsfolk

Sammen rydder vi Arendals strender Hvert år deltar tusenvis av frivillige i hele Norge på Strand­ryddeuka, Norges største kollektive rydde­ dugnad.

Noen tenker nok at det bare er én dråpe i havet, og at det derfor ikke er noen vits. Men når mange bidrar med den ene dråpen, blir det til slutt resultater som vises.

- Å rydde strender er den mest e­ ffektive måten å rydde plast på, sier Kim ­Jefferies, visepresident i Gard og ansvarlig for strandryddedagen i bedriften. De deltar hvert år, og samler sine ansatte med ­familier til å rydde på Merdø.

I år er yngste deltager tre år og de eldste er besteforeldre. Tre generasjoner er ute på strendene og rydder sammen.

Adopterte en strand

Ved å fjerne plasten fra stranda, unngår du at den flyter ut i havet og blir miljøgift for fisk og sjødyr. Gard har gjort strand­ ryddingen til en sosial familieaktivitet hvor barna er med og rydder. Dette har de gjort siden 2017.

- Dette er vår måte å tenke globalt og handle lokalt, sier Jefferies.

Gard har adoptert Merdø som ”sin” strand som en del av Raet nasjonalparks strandryddeprosjekt. De rydder stranda to ganger i året – på våren og høsten.

Sponser ungdomslag

Gard sponser i tillegg ungdomsgrupper som deltar i strandrydding. Denne gangen går pengene til Fløy Håndball Gutter 13 som rydder strender i Kristiansand og Tromøy Håndball Jenter 07 som rydder strender på Spornes. Pengene de får av Gard skal gå til turneringer. På den måten får de samtidig de unge til å engasjere

Andrea Bakke Hovdenak Braathen (3) rydder strender for plast for første gang og fylte jolla med tomme isbokser og annen plast som lå i strandkanten.

seg i miljøproblemet med plastavfall i naturen.

Alle kan rydde

Strandryddeuka er Norges største kollektive ryddedugnad. Titusenvis av frivillige rydder Norges strender, øyer, holmer, bekker, elver og innsjøer. Også

Denne gjengen fra Gard samlet 31 poser med søppel, hovedsakelig plast, i løpet av en ryddeøkt på Merdøs strender.

havbunnen ryddes. Men hele året er det viktig å tenke på at du kan plukke med deg plast du ser i strandkanten, selv om det ikke er Strandryddeuka.

Lille Andrea Bakke Hovdenak Braathen (3) er med familien sin rundt i båt for å rydde strender. Det er storesøster Vilde (10) som er den største miljøaktivisten

i familien, siden Stinta skole har hatt mye fokus på dette. Familien på fire har snakket om å rydde plast på strender uavhengig av Strandryddeuka fordi de har sett behovet. Det var annonseringen på Facebook og i avisene om at det var en strandryddeuke, som gjorde at de fikk fart på sakene og tok fatt på arbeidet.

Håndballjentene på Tromøy får penger av Gard til laget når de rydder strendene på Spornes. Når alle bidrar litt, gir det resultater. Å fjerne plast fra strendene er en effektiv måte å hindre at miljøgifter går ut i havet.

Arendalsfolk

5

Det skal være de unges hus

Guro Bjørntvedt (13) og Kaia Løschbrandt (14) viser arkitekt Katrine Vettergren Arnesen hvordan de tenker seg bruken av lokalene som skal være for ungdom i ulike aktiviteter.

Ungdommen skal få nytt Alle nikker samstemt og følger med på den digitale omvisningen. kultur­sted i sentrum av byen. - Ja, da har jeg truffet litt da, sier Arnesen Arendal kommune har invitert fornøyd. ungdom til workshop i forbind­ Engasjerte else med planleggingen av Gamle Kilden er et vanskelig bygg å inn­ de nye lokaler. rede, med mange nivåer og kanter i tillegg - Det er veldig gøy og interessant å bli invitert med på dette. Jeg har aldri vært med på det før. Det ser ut som om huset er planlagt for mange folk, sier Kaia Løschbrandt (14) som er på workshop i Arendal kulturhus sammen med venninnen Guro Bjørntvedt (13).

Begge er aktive i dramagruppen ved ­Arendal kulturskole.

Invitert i flere omganger

Dette er tredje workshop hvor ungdom kan komme med ønsker og innspill til utforming og hva huset bør inneholde. Navnet på de nye kulturlokalene skal ungdommene også selv være med å bestemme. Det er ennå ikke klart.

- Det området der er perfekt for VR (Virtual Reality) for da trenger du 3x3 meter rundt deg, kommer det fra en av ungdommene rundt bordet da arkitekt Katrine Vettergren Arnesen fra Asplan Viak viser plantegningene i 3D, steg for steg på storskjerm.

- Har dere troa på dette da? spør hun ungdommene.

til at flere ulike grupper skal kunne bruke samme område til ulike aktiviteter.

- Det nytter ikke å lage noe som ikke fyller deres behov. Det er fantastisk å se hvor engasjerte de er, sier Arnesen.

- Dette er superviktig for at resultatet skal bli mer relevant, sier Oscar Halland (19) som sitter i Blekkspruten en ungdoms­ organisasjon som samarbeider mye med Kilden.

Involverer ungdommene i planleggingen

- Medvirkning er viktig, fordi ungdommene er hovedmålgruppen for store deler av huset og tilbudene våre der, de er viktige fordi de kan fortelle oss voksne om hva slags behov og drømmer de har, og hva de er opptatt av, sier Marie Skeie Bartholdsen, avdelingsleder i det nye bygget.

Ungdom er blitt invitert inn til å påvirke de nye kulturlokalene. De tre workshopene er bare en del av den jobben som blir gjort i forbindelse med plan­legging av lokalene.

Kulturenheten har også i­ nvitert til åpent møte med alle innbyggere, frivilligheten og kulturskolen for å sikre at behovene deres også blir oppfylt.

Ungdom har blitt invitert inn i tre ulike workshops, hvor de kan komme med innspill til bruken av de nye kulturlokalene. Her skal mange ulike aktiviteter være under samme tak.

Nye kulturlokaler

Fakta

Hva Kilden og det tidligere Statens hus (Kanalgården) midt i Arendal sentrum ombygges og skal fungere som et felles kulturbygg.

Horfor Vi vil samlokalisere tilbud til ungdom, kulturskolen og det frivillige kulturliv.

I dag har kulturskolen undervisning på tre steder i Arendal: Munkehaugen, Kilden og biblioteket. Ved å samle alle aktivitetene i Kanalgården, som ligger vegg i vegg med Kilden, kan det bli et betydelig sambruk.

Kilden er i dag ungdomsklubb og samlingssted for lokal kulturliv, og her ligger også teatersalen som både brukes av kulturskolen og andre.

Det frivillige musikkliv har i mange år ønsket seg og jobbet for flere og bedre øvingslokaler.

6

Arendalsfolk

Vil utfordre det etablerte Mats Winther Maltby (25) og Brage Skånøy (28) valgte å være traineer i Arendal. Her får de lov til å utfordre det etablerte.

- Da jeg ble tatt opp i Trainee Sør, ønsket jeg å ha første plassering i Arendal. Jeg er jo herfra og er engasjert i byens utvikling.

Det er ekstra gøy at vi er to traineer her i 4. etasje på Eureka, sier Mats Winther Maltby.

Trainee Sør

Begge to er ansatt i programmet Trainee Sør. Mats Winther Maltby er i nærings­ avdelingen til Arendal kommune, mens Brage Skånøy er i Eyde-klyngen og får et godt kontaktnett i Sørlandets prosess­ industri. Traineeordningen varer til sammen 18 måneder, på tre ulike arbeidsplasser. I august er Skånøy ferdig med sin trainee­ periode, mens en ny arbeidsplass venter for Winther Maltby.

Imponert over samarbeidet

Winther Maltby er i full gang med å jobbe med TEDxArendal og andre nærings­ utviklende saker i samarbeid med nærings­ sjef Kåre Andersen og næringsrådgiver Geir Hammersmark. Han er imponert over hvor godt samarbeidet er på tvers av virksomheter i Arendal.

Brage Skånøy (t.v.) og Mats Winther Maltby (ytterst til høyre) synes at de får god erfaring ved å delta i traineeprogrammet Trainee Sør.

Næringssjef Kåre Andersen og næringsrådgiver Geir Hammersmark ser stor verdi i å bli utfordret av nye tanker.

- I Arendal er det ingen barrierer for samskaping, og det er et stort konkurransefortrinn. Den samskapingen som skjer i Arendal er unik, men vi kan bli enda mer offensive og utnytte dette enda litt mer, sier Winther Maltby.

Morgendagens arbeidstakere

- Traineene er morgendagens arbeids­takere og innbyggere. De bringer nye perspektiver inn i hva som er viktig for stedsutvikling.

De er også gode ambassadører for å fortelle hvilke verdier Arendal har som bo- og

arbeidssted, mener Geir Hammersmark, næringsrådgiver i Arendal kommune.

- Som trainee får jeg mye tillit fra ­lederne.

Det gir mulighet til å vokse og lære. Jeg prøver å utfordre. Bedrifter har godt av nytenkning, mener Winther Maltby.

Gründeruka:

- Vi må heie på hverandre I Arendal har næringsavdelin­ gen vært tett på gründerne i byen. Det er Trine Omholt i Morgenfugl glad for.

- Her samles mye kunnskap på et sted, og jeg kan bruke tid med flinke foredrags- og kursholdere, samt andre gründere. Etter å ha deltatt her får man masse påfyll av energi og ny skaperglede til å videreutvikle bedriften sin.

Synlige - Jeg synes Arendal kommunes nærings­ avdeling er kjempegode til å heie på gründerne, og de bidrar der de kan. Du får ikke hjelp som gründer før du viser at du vil klare det. Du må virkelig stå på, mener gründeren Trine Omholt som startet i det små med bedriften Morgenfugl for tre år siden.

Gründeruka

For å gjøre det enda mer attraktivt å starte opp nye bedrifter og arbeidsplasser som gjør Arendal til en spennende by å bo og jobbe i, tilbyr kommunen flere gratiskurs for nyoppstartede bedrifter i samarbeid med fylkeskommunen. Hver høst er det også en hel uke viet til gründere og nye bedrifter, hvor det er mange gratis kurs og workshoper i hele Agder.

Miljø for å skape

Gründeruka for 2019 går av stabelen i uke 44, og Trine Omholt gleder seg til å delta.

Næringssjef i Arendal kommune, Kåre Andersen, mener det er helt sentralt at kommunen klarer å bidra til å styrke kompe­ tansen i næringslivet.

- I tillegg handler det om at vi har synlige og mangfoldige gründermiljø – og at vi har blitt enda flinkere til å heie på hverandre, sier Andersen.

Gode relasjoner

Arendal kommune er en av flere regionale partnerne, som i samarbeid med Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner, hvert år invi­ terer til en spennende uke med fokus på kreativitet, forretningsutvikling, innovasjon og gründerskap i form av Gründeruka.

- Gjennom et tett og godt samarbeid med vekstmiljøene i Arendal, hele året, har vi etablert gode relasjoner. Dette er forutsetningen for at vi klarer å mobilisere de menneskene som ønsker å få til ny­ skaping og videreutvikling i næringslivet, mener Andersen.

Trine Omholt i Morgenfugl synes Arendal er en fin by å bygge bedrift i. Hun gleder seg til faglig påfyll under Gründeruka i november.

Arendalsfolk

7

Hvordan ønsker du å bo og leve i fremtidens Arendal?

Nå kan DU være med på å påvirke hvordan Arendal skal utvikle seg. I mai ­sendes Arendals­undersøkelsen ut for å kartlegge innbyggernes ønsker og behov i forhold til bolig, nærmiljø, handel og sentrums­bruk. Svarene skal blant annet brukes i ut­ arbeiding av kommune­ planen for Arendal, Sentrums­ regnskap, og ved utarbeiding av nye planer.

Yre barn løper rundt oss på lekeplassen på Torvet. Noen foreldre sitter på benken ved siden av og drikker kaffe og prater.

Det er et drømmesyn for byplanlegger Elin Lunde og samfunnsplanlegger Birger Bakken i Arendal kommune.

Hvor beveger folk seg og hva trekker folk til sentrum?

Da lekeplass på Torvet ble diskutert, var innvendingene at det ikke var noen barn der. Men folk trekker dit det er aktivitets­ tilbud og noe å gjøre. En ren asfaltflate

sentrum, bruker du det mer og tar bilen i mindre grad, poengterer Lunde.

Hvor ønsker folk og bo og hva slags tilbud er viktig å ha i nærmiljøet

Undersøkelsen handler ikke kun om sentrum, men om å skape det gode liv i hele Arendal. Den går ut på å finne ut hva som beveger folk, hvor de handler, hvilke behov de har og boligpreferanser.

Undersøkelsen utarbeides i samarbeid med Universitetet i Agder.

Svarene på undersøkelsen håper Lunde og Bakken gir en pekepinn på hvor folk ønsker å bygge og bo.

- Det er vesentlig for oss å vite for videre planlegging. Vi håper flest mulig kan hjelpe til med dette ved å svare på undersøkelsen, sier Bakken.

Byplanlegger Elin Lunde og samfunnsplanlegger Birger Bakken ønsker at du skal fortelle dem hvordan du vil bruke byen din.

har aldri tiltrukket noen. Noe det yrende livet rundt lekeplassen på Torvet er et godt eksempel på.

Handelen har blitt mindre viktig i sentrum, som følge av konkurranse fra netthandel, kjøpesentre og bilbaserte handelsområder utenfor sentrum. Derfor

er det viktig å legge flere aktiviteter til sentrum, flere boliger og arbeidsplasser, sier by­planlegger Elin Lunde.

Hun ønsker derfor å gi folk et godt tilbud i sentrum. Ønsketanken er at flere barnefamilier bosetter seg her.

- Det er mer bærekraftig. Når du bor i

Undersøkelsen er helt anonymisert.

Under­søkelsen sendes ut på mail. Men dersom du ikke har fått mail fra oss kan du gå inn på Arendal kommunes hjemme­ side eller på Facebook. Eller så finner du undersøkelsen også på linken her: www.uia.no/Arendal2019 Dersom du ønsker kan du delta i trekningen om et sentrumsgavekort ­ om du svarer.

Turglede for alle Hove er et av de mest brukte turområdene i Arendal. Det ligger som et stort leir- og friluftsområde på vestsiden av Tromøya, ca. 11 km fra sentrum.

Folkestien/kyststien rundt Hoveodden er populære turstier i Raet nasjonalpark.

Debatten som har vært rundt Hove camping de siste månedene har gjort noen inn­ byggere usikre på om området fortsatt er tilgjengelig for alle.

- Hove er fortsatt hele Arendals tur­ område. De siste måneders debatt dreier seg om en liten del av området, Hove camping. Arendal kommune er grunn­eier i hele ­Hoveområdet, og det pågående planarbeidet for camping­området endrer ikke på hverken dette eierforholdet eller tilgjengeligheten for innbyggene, sier rådmann Harald D ­ anielsen.

I høst og vinter skal reguleringsplanen for campingområdet diskuteres i en kommunal, offentlig reguleringsprosess. Dette plan­ arbeidet skal lede fram til en beslutning i bystyret om hvordan campingarealet skal kunne brukes framover. Raet nasjonalpark og dermed folkestien/kyststien rundt Hoveodden som ligger i nasjonalparken, vil ikke bli berørt av reguleringsplanen.

Alle foto: Jannike Mohn

8

Arendalsfolk

Satser på kompetanse Relevant påfyll og kompetanseheving for hele regionen er en satsning for Eureka kompetanse. Arendal kommune sitt kompetansesenter bidrar til kompetanse­ utvikling av de ansatte i kommunen, gir tilbud til næringslivet, frivillige organisasjoner og innbyggere.

- Det er viktig at folk vet at vi har dette tilbudet. Både for ansatte i kommunen, men også for alle andre som jobber i Arendal og regionen. Vi er åpne for gode ideer og behovene næringslivet har, sier Brit Maria Marcussen, som er ansvarlig for utviklingen.

Kompetansesenteret er vokst til å bli en regional arena som er relevant for både kommune og næringsliv.

- Vi synes tilbudene på Eureka kompe­ tanse er relevante og attraktive for både små og store bedrifter. Det er skapt en arena der vi kan dele kunnskap og det vi trenger for å skape en attraktiv ­region for oss selv og andre, sier Fredrik Opheim i Batfish.

Et av de mest populære tilbudene det siste året har vært «Påfyll i sjøkanten».

- Påfyll i sjøkanten er gratis inspirasjons­ foredrag, åpent for alle og skal ha et relevant innhold for ulike typer virksom­ heter i hele regionen. Når vi møtes til påfyll bygges også nettverk og gode relasjoner. Fra å være et kurssted for internt bruk i kommunen, er Eureka kompetanse nå blitt et sted med påfyll

Per Thorbjørnsen, Eli K. Hansen og Brit Maria Marcussen jobber på Eureka kompetanse.

for alle, sier Brit Maria Marcussen.

Nettverk bygges - Arendal kommune samarbeider med flere aktører for å kunne tilby nyttig og relevant innhold på Eureka kompetanse. Universitet i Agder er en av våre dyktige og ivrige samarbeidspartnere, sier Marcussen, og trekker frem at Arendal kommune nylig har inngått sam­arbeidsavtale med UiA. - Vi stiller Arendal, vår administrasjon og det vi har å by på til rådighet for

UiA og studentene. Til gjengjeld får vi mye tilbake, både i form av studenter i praksis samt mye ny kunnskap. Slik både støtter og bistår vi hverandre, sier ordfører Robert Nordli.

Universitetet i Agder tilbyr høsten 2019 kurset «Endringsledelse og organisasjons­endring» på Eureka kompe­ tanse i Arendal. Kurset retter seg mot deg som mangler formell kompetanse eller ønsker påfyll parallelt med jobb.

Fakta Eureka kompetanse er et kurssenter og en møteplass for kompetanse­ utvikling. Vi arrangerer kurs og seminarer for offentlige, private og frivillige virksomheter. Du kan også leie kurssenteret til ditt arrangement. Du finner mer i­nfo­rmasjon om kurs­tilbudene og ­gratis «Påfyll i sjø­ kanten» på ­Eurekakompetanse.no

TEDxArendal er tilbake - Det er næringsavdelingen i Arendal som sitter på lisensen fra TED og som muliggjør at TEDxArendal kan ­arrangeres. I tillegg har TEDxArendal siden 2013 opparbeidet et verdifullt partnerskap med akademia, private- og offentlige aktører, sier Linn Juul-­Petersen som leder TEDxArendal. I år arrangeres det 1. november.

Dette er en av arenaene hvor kommunen sammen med private aktører har lykkes i å skape noe sammen.

TEDxArendal partner kick-off For å understreke samarbeidet mellom kommune og privat næringsliv, og knytte disse enda tettere sammen, benytter Linn og hennes team arenaen og mulighetene arrangementet Fremtidens kommuner tilbyr, for å arrangere TEDxArendals ­partner kick-off, ledet av foredragsholder Peter Espersen.

-Vi i TEDxArendal får benytte oss av arbeidet Fremtidens kommuner legger i sin konferanse. Det er en mulighet vi ønsker å dyrke, og vi ser en klar verdi i å lage en egen møteplass for våre partnere i tilknytning til et pågående

Innbyggere og næringslivet er invitert til gratis foredrag den 7. juni i sam­arbeid med TEDxArendal.

a­ rrangement. Vi kan la oss inspirere, lære av hverandre og skape flotte synergier på tvers av arrangementene ved å tenke større, sammen, sier Linn Juul-Petersen.

- Dette er samskaping i praksis, sier Erik Bøylestad, prosjektleder for Fremtidens kommuner.

Linn Juul-Petersen (t.h) er leder av TEDxArendal. Hun ser stor verdi i et partnerskap med aktører både fra privat næringsliv og kommunen for å sammen skape et suksessfullt arrangement.

Peter Espersen kommer til ­Fremtidens kommuner. Han har tidligere vært leder for innovasjon og samskaping i LEGO. Nå er han rådgiver for Urban.us som ­investerer i Startups som gjør byer bedre.

I næringslivet har de sett stor verdi av å være tett på kundene og lære av dem.

Peter vil gi norske kommuner gode råd til når og hvordan innbyggere kan involveres og hvordan offentlige tjenester vil tjene på å være åpen for nye stemmer.

Arendalsfolk

Lærer å samskape i Arendal

Fremtidens kommuner har blir Norges største konferanse for innovasjon i kommuner.

Alle foto: Mona Hauglid

Hvordan kan vi bli enda ­bedre til å skape noe sam­ men i ­kommunen? Under Fremtidens kommuner, som ­arrangeres i juni, kommer folk fra hele landet for å bli klokere på nettopp dette.

vise at det styrker demokratiet og gir bedre løsninger. Man ser en direkte verdiskaping i næringslivet av dette, sier Bøylestad, som er stolt over at Arendal kommune er vertskap for en konferanse som har vokst seg såpass stor.

Dette er 19. gang den blir arrangert her, og Fremtidens kommuner har blitt til den største konferansen for innovasjon i norske kommuner.

Vekst og utvikling - Det handler om å være tett på. Ingen kan løse de virkelige store utfordringene alene. Det må løses med åpenhet i møte med andre, mener konferanseleder for Norges største konferanse for innovasjon i norske kommuner, Erik Bøylestad.

Samarbeid skaper innovasjon Bøylestad ser at samarbeid skaper innovasjon. Men like viktig, demokrati. Arendal kommune er opptatt av å involvere innbyggerne, og spesielt prosjektsamarbeidet «Med hjerte for Arendal», et nettverk på nærmere 100 lag, foreninger og menig­ heter, samt engasjerte enkeltindivider som samarbeider med kommunen, har blitt lagt merke til av andre kommuner.

Mest innovative kommune - Kommunen ønsker å samarbeide bedre med innbyggerne og privat næringsliv. Vi vil

Under årets konferanse kommer en rekke spennende nasjonale og internasjonale foredragsholdere som vil snakke om demokrati, integrering, livsglede, samskaping og mye mer. Danske Peter Espersen skal snakke om samskaping for vekst og utvikling under fredagens seanse i Arendal kulturhus, som er åpen for alle, ikke bare konferansedeltagere.

- Vi setter fokus på hvorfor involvering, engasjerte innbyggere og samskaping er viktig i utviklingen av gode og bærekraftige velferdstjenester, sier Bøylestad.

En viktig møteplass - Fremtidens kommuner er en viktig arena og møteplass for kommune-Norge. Vi kommer dit for å få med oss temaer som tas opp, bra innledere og for å hente inspirasjon og lære av hverandre, sier Une Tangen i KS, som også er partnere i konfe­ransen. KS har en sesjon om å beregne lønnsomheten av å unngå utenforskap under årets konferanse.

Erik Bøylestad ser at samarbeid skaper innovasjon i norske kommuner.

Fremtidens kommuner

Fakta

Fremtidens kommuner er Norges største konferanse for innovasjon i norske kommuner.

Konferansen er en møteplass der innovasjon i kommunesektoren settes på dagsorden. Fremtidens kommuner er et resultat av samskaping mellom en rekke nasjonale partnere, offentlige aktører, frivillige organisasjoner og private virksomheter.

Les mer om Fremtidens Kommuner 6.-7. juni her: http://fremtidenskommuner.no/

9

10 Arendalsfolk

Satser på heltid

Fakta

Hvordan utvikles heltidskultur?

• Ansatte må snakke sammen om sammenhengen mellom stillingsstørrelser og kvalitet på tjenesten. ­Ansatte må enga­sjere seg og være med å tenke og prøve ut nye arbeids­tidsordninger som skaper mer heltid.

• Leder, tillitsvalgte og verne­ ombud er viktige aktører i å utvikle heltidskultur på den enkelte arbeidsplass.

• Arbeidsgiver skal som hoved­ regel utlyse hele ­stillinger, bare unntaksvis deltids­stillinger men da a­ ldri mindre enn 50 prosent.

Arbeidet med flere heltidsstillinger startet i helse og omsorg, der hvem femte jobbet fulltid, nå arbeider hver tredje fulltid. Men heltidskulturarbeidet er nå også i gang i skole, barnehager og SFO. Målet for Arendal kommune er at 60 prosent skal være heltidsansatte og gjennomsnittlig stillingsstørrelse skal være 85 prosent i 2022.

- Først og fremst handler det om å øke kvaliteten i de kommunale tjenestene som kommer innbyggerne til gode. Barn, unge

og eldre får færre ansatte å forholde seg til - noe som påvirker tjenesten positivt.

Men det handler også om likestilling og et anstendig arbeidsliv der selvfølgelig også kvinner skal ha mulighet til å ­arbeide i en 100 prosent stilling, få en lønn å leve av og en forutsigbar arbeidstid.

Informasjonsflyten går bedre og det er lettere å bygge godt arbeidsmiljø når flere jobber i større eller hele stillinger, sier Ola Sigmundstad, seniorrådgiver i HR stab i Arendal kommune.

- Er dette et unikt prosjekt for Arendal?

- Dette er ikke unikt for Arendal. Mange andre kommuner i Norge jobber også med å utvikle heltidskultur. Stort omfang av deltidsstillinger er definert som en av de største utfordringene kommunene har. Det sentrale dokumentet Heltidserklæringen som er undertegnet av KS, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Delta er også førende for heltidskulturarbeidet nå og de kommende årene. Både lov og avtaleverk tydeliggjør også at det fortrinnsvis skal ansettes i hele stillinger, sier Sigmundstad.

Skolene skal også med Ved Nedenes barneskole er nå nesten 70 prosent av de ansatte i heltids­stilling.

Rektor Olav Vikse ser store fordeler med dette.

- Dette er helt topp! Jeg ønsket meg større stillingsprosent, sier fagarbeider ved Nedenes barneskole, Kariann Snøløs i det hun får beskjed av rektor Olav Vikse at hun vil få tilbud om 100 prosent stilling.

Bedre for elevene Snøløs jobber nå ved 1.trinn i 70 prosent stilling og trives godt ved skolen. At det nå prøves ut å få flere inn i heltidsstillinger, synes hun er et veldig godt tiltak. Både for sin egen lommebok og for elevenes del, som ikke trenger å måtte forholde seg til så mange ulike assistenter i løpet av en skoleuke.

- Jeg tror dette øker kvaliteten. Det gir kontinuitet og tilstedeværelse – og det trenger barn mer av. Og jeg tror det er en viktig satsing og bevisstgjøring for å Kariann Snøløs, skal som en av flere i Arendal kommune, opp i stillingsprosent. Det vil gi ivareta de vi har ansatt, sier Olav Vikse. bedre kvalitet både for den ansatte, skolen og for elevene, mener rektor Olav Vikse.

• Nyutdannede skal tilbys hel stilling.

• Ansatte må være åpne for å arbeide ved ulike avdelinger.

• Flere ansatte må øke andel helgetimer i turnus fra dagens 255 timer til over 300 timer pr. år. Dette kan løses med at ansatte enten jobber flere helger enn 3. hver helg med 7,5 timers vakter, eller færre helger enn i dag, men med lengre vakter.

• Satsene for lørdags- og søndagstillegget har økt.

• Bemanningsenheten, som ble etablert 1.1.19, skal også bidra til heltidskultur.

• Det er utarbeidet vedtatte retningslinjer for heltids­ kultur i helse og levekår og retnings­ linjer for heltids­ kultur i ­enheter barn, unge og ­familier er under behandling.

Arendalsfolk

11

Heltid sikrer bedre kvalitet Siden 2017 har Arendal ­kommune satt seg som mål å bli en heltidskommune.

Flere som jobber heltid vil bety b ­ edre kvalitet for inn­ byggerne. Målet er at flere skal arbeide i større stillinger og 60 prosent skal jobbe i en 100 prosent stilling.

Avdelingsleder May Elin Engø, ved Røed Bo- og omsorgssenter, mener det er viktig for både kontinuitet og trygghet at det er flere store stillinger ved bo– og ­omsorgssenteret. I juni starter de ny turnus for å imøtekomme bystyrets be­ stilling om å etablere et heltidssykehjem i Arendal kommune. Fremover skal de ansatte jobbe lengre vakter, men færre helger enn nå.

- Vi forsøker å oppnå det. Turnusen, som begynner i sommer, gir en bedre kontinuitet. Kvaliteten for pasienten blir bedre. Fast ansatte kommer oftere på arbeid når de har 100 prosent stillinger, og det blir færre for pasientene å forholde seg til. Da er de godt kjent med rutinene, kjenner pasientene og da blir kvaliteten høyere, mener Engø.

Trygt for unge ansatte Det er frivillig å jobbe i 100 prosent stilling, men Engø ønsker at de ansatte skal få tilbud om å jobbe i 100 prosent og at de skal få mulighet til det ved at man for eksempel bruker vikarmidler til å øke stillingsprosentene. Alle som skal ut i arbeid trenger tryggheten med 100 prosent stilling for å få lån til hus­ kjøp, dette gjelder spesielt de unge og nyutdannede.

Pilotprosjekt Røed bo – og omsorgssenter begynte å jobbe med heltidsprosjektet i 2017, sammen med Nyskogen, Tromøy bokollektiv og to hjemmesykepleieenheter. Den gang prøvde Engø å motivere de ansatte til å øke stillingsprosentene sine.

Bystyret bestemte i 2018 at Røed skulle være et heltidssykehjem, som et pilotprosjekt ut 2019. Foreløpig er Røed bo – og

Helsefagarbeider Kristina Brevik Vaagsnes (f.v), hjelpepleier Stella Gulbrandsen, avdelingsleder May Elin Engø og sykepleier Dina Therese Birkeland ved Røed bo- og omsorgssenter heier på kommunens heltidssatsing.

omsorgssenter det eneste i kommunen som er det.

- De som ønsker det har valgt å gå 12,5

timers vakter hele uken. Det er en av grunnene til at vi klarer å få høyest mulig stillingsprosenter og få helgestillinger.

Veldig fornøyd med ­ordningen Ved å øke stillingen til 100 prosent og jobbe 12,5 timers vakter over færre dager, blir det færre oppmøter ved arbeidsplassen. Man får god tid til rekreasjon og ikke minst bedre lønn og pensjonsavtale, mener nyutdannet helsefagarbeider Kristina Brevik Vaagsnes.

Det er mange helsefagarbeidere som starter i små stillinger og må supplere inntekten ved å ta vikarvakter. Når det er mange små stillinger på en arbeidsplass, betyr det at brukene må forholde seg til mange forskjellige ansatte. Nå har Brevik Vaagsnes fått tilbud om 100 prosent stilling i en seks måneders prøveperiode.

- Det synes jeg er fint. Når du har lange vakter, jobber du mer intensivt og har også mer fri. Du føler du får mer fri, siden du kun jobber hver fjerde helg, i motsetning til hver tredje helg på vanlig turnus, sier hun.

Da jobber hun heller gjerne litt lengre vakter når hun først er på jobb.

- For pasientene blir det også færre å forholde seg til, og det skaper trygghet, mener hun.

En av gulrøttene ved å jobbe lange vakter, er at de da kun jobber hver fjerde helg, i motsetning til hver tredje, sier Engø.

12 Arendalsfolk

Større bevegelsesfrihet Ny digital teknologi kan gi folk med demenssykdom eller hukommelsessvikt større frihet og hjelpe de til å bli mer aktive samtidig som de får økt trygghet.

Arendal kommune er i gang med en stor digital satsing i helsesektoren. Et av de nyoppstartede prosjektene er å ta i bruk Safemate med GPS og sporingsfunksjon.

- Dette prosjektet handler om å gi brukene og de pårørende mer trygghet.

Vi trenger brukere som kan ta i bruk Safemate. Målgruppen er personer som er fysisk spreke og ønsker å være aktive, men som ikke alltid finner veien hjem. Vi vil i kontakt med innbyggere i et tidlig forløp i en demenssykdom, sier Merethe Knatterud, IKT-rådgiver i Arendal kommune.

Safemate-teknologien fungerer som en utvidet trygghetsalarm koblet opp mot et kart, slik at det er mulig å spore hvor personen oppholder seg. Safemate er et godt kjent produkt i Arendal kommune siden den blir brukt som mobil trygghets­ alarm til hjemmeboende.

- Vi ønsker brukere som vil ta denne

Med Safemate kan folk med hukommelsessvikt bevege seg ute i større grad, og likevel enkelt bli funnet om de går seg bort.

tjenesten i bruk og benytte seg av dens funksjoner. Safemate kan gjøre brukerne tryggere, gi dem mer frihet og hjelpe de til å kunne bo lenger hjemme, sier Merethe Knatterud.

HELSEHUS:

«Bygg vi ikke har hatt før, med løsninger vi hittil ikke har sett»

Prøveprosjekt Bergen og Larvik har gode resultater ved samme ordning. Pårørende må laste ned appen «Safemate Family» som kan gi dem innsikt i hvor personen som har

GPS-systemet befinner seg. Begynnende demente som er forvirret i forhold til hvor de er, kan lettere bli funnet om de bærer med seg en Safemate.

DIGIHELSE:

Her kan du enklere kontakte helsetjenesten Som et ledd i den store digitale satsingen innen kommunens helsesektor, kan du nå trygt sende meldinger og få oversikt over avtaler med hjemmesykepleien, og samtidig få varsling om gjennomførte besøk.

- Vi kaller det digital innbyggerdialog. Denne legger til rette for sikker nettbasert kommunikasjon mellom innbyggere og kommunehelsetjenesten, sier IKT- og E-helserådgiver Tore Sivertsen i Arendal kommune.

Digitalt helseprosjekt

Det skal bygges to nye helsehus. Helsehusene skal være kraftsentre i lokalsamfunnet. Det første huset skal stå ferdig på Saltrød i 2024.

Helsehusene skal bygges med to tanker i hodet samtidig. De skal løse u­ tfordringene kommunen har med fremtidens eldreomsorg, men skal også være bygg som k­ ommer lokalmiljøet til gode.

Det er gjort et stort forarbeid for å få innbyggernes innspill og ideer til hvordan et helsehus skal bli attraktivt å bruke. I over ett år er det arbeidet med å få innspill fra relevante fagfolk, innbyggere, politikere og andre. Bare fra senioruniversitetet kom det 200 engasjerte innbyggere da konseptet for nytt helsehus ble presentert.

Det er også hentet inspirasjon fra andre kommuner som tenker på samme måte.

I juni 2018 vedtok bystyret prinsipper for et nytt helsehus og i februar 2019 ble det vedtatt at det første huset skal bygges på Saltrød.

Helsehusene er en ny måte å tenke eldreomsorg. Ideen er å skape omgivelser som er attraktive å være i for alle, at vi nyttiggjør oss av ny teknologi og at vi skaper sosiale møteplasser på tvers av generasjoner.

Arendal kommune er med i et digitalt helseprosjekt gjennom Helsenorge.no.

I første omgang er det hjemmesykepleien Flosta/Eydehavn, og kreft- og demenskoordinatorene som er innlemmet i det nye digitale meldingssystemet.

Målet er å styrke kommunikasjonen mellom tjenestemottakere, pårørende og ansatte. Etter hvert kobles flere tjenester på systemet.

Mer involvering

Det betyr i praksis at brukere i ro og mak kan sende melding til kommunen på en trygg måte. Mange synes det er enklere å forholde seg til meldinger i stedet for å ringe. Da unngår du telefonkø og åpningstider, og kan samtidig ha et skriftlig svar å forholde deg til.

Bedre oversikt

En slik digital innbyggerdialog blir enklere for alles del. Som pårørende får du også tilgang til å se når hjemmetjenesten sist besøkte den pleietrengende, hvilke tiltak som ble gjort, og du kan enkelt melde fra om du vil avbestille et besøk, informerer Sivertsen.

Styrker samarbeidet

Hovedmålet er å styrke samarbeidet mellom tjenestemottakere, pårørende og ansatte.

Slik blir det også enklere for pårørende å involvere seg – også når de bor langt unna, når du kan få en melding hver gang hjemmetjenesten har vært innom.

Arendalsfolk

13

Bedre oppfølging av barn og unge Thomas (20) har trengt mer enn mamma og pappa rundt seg for å klare seg i opp­ veksten. Nå går A ­rendal ­kommune i gang med et pro­ sjekt som skal bedre sam­ arbeidet på tvers av enheter og avdelinger i kommunen, for å gi enda bedre oppfølging til de som trenger det.

- Jeg tror du må være en ressursperson for å klare å kjempe alle kampene, sier Elin Skjulestad mens hun triller sønnen ut av Fagerheim omsorgssenter hvor han har avlastningsplass.

Banket på mange dører Å koordinere et multihandikappet barns hverdag, kan slite ut selv den sterkeste forelder. Da Elin Skjulestad fødte sønnen Thomas for 20 år siden, sto et helt hjelpeapparat klar for å støtte den multi­ handikappede gutten. Det er hun glad for, siden situasjonen i seg selv er nok å forholde seg til. Likevel har hun måttet banke på mange dører og fått nei, møtt motstand fra saksbehandlere, gått hele veien til møte med fylkesordfører og ordfører for å kjempe for Thomas og tilrettelegging i skolen. Hun har vært sliten, men aldri gitt opp å gi sønnen det hun mener han trenger. Hun er glad for den nye satsingen til Arendal kommune, med bedre tverrfaglig innsats (BTI) og at menneskene i de ulike etatene snakker Elin Skjulestad er mamma til Thomas. Det har hun vært 20 år og har banket på mange dører for å få den oppfølgingen Thomas trenger. sammen om hvordan de kan tilrettelegge Alle tjenester som har et særlig ansvar for Ansvar som er vanskelig. Alle har et gjensidig og hjelpe. Skjulestad håper det også blir barn og unges helse, læring og utvikling, Alle som jobber med barn og unge er viktige ansvar for at vi jobber godt i fellesskap, opprettet koordinatorer, slik at foreldrene er fra og med januar 2019 samlet i én felles i dette arbeidet. De som møter barn hver poengterer Nærestad. ikke trenger å få de ulike personene til å gruppering; Barn, unge og familier og ledes dag i barnehagen. De som treffer dem i snakke sammen. av kommunalsjef Roar Aaserud. klasserommet eller i skolegården, de som Det skjer dessverre en del ganger at barn snakker med småbarnsforeldre eller en litt og unge blir henvist fra den ene til den Samlet «Sånn gjør vi det i Arendal» usikker ungdom på helsestasjonen. De som andre, med det resultat at foreldrene blir - I Arendal kommune er vi opptatt av at For å styrke det systematiske arbeidet driver fritidsklubb eller er gitarlærer, og utslitt av å banke på feil dør - og i noen en god oppvekst handler om å ha det bra med barn, unge og gravide som det er de som møter foreldre som strever med tilfeller gir opp. Dette ønsker vi å gjøre både hjemme, i barnehagen, på skolen og knyttet bekymringer til, jobbes det nå å mestre hverdagslivet. noe med. i fritiden. Å føle seg inkludert og trygg med å lage tydelige samarbeidsrutiner på - Det finnes veldig mange dyktige fag­ - For å lykkes med å gi barn og unge den på alle disse arenaene er viktig for å lære tvers av tjenestene og felles verktøy som hjelpen de trenger når de trenger det, må vi personer i barnehager, skoler, helsetjenester å mestre både fag og sosiale ferdigheter. medarbeidere i alle tjenester skal benytte gjøre det lett for den enkelte medarbeider og barnevern i vår kommune. Vi har ulik Når barn har det vanskelig på ett område når de møter gravide, barn og unge som å vite hva vi selv har ansvar for når vi er kompetanse og ulike ansvarsområder, men i livet, påvirker det hvordan de har det på de er bekymret for. Alle som jobber med bekymret for et barn, og hvordan vi inviterer alle deler et stort engasjement og ansvar de andre områdene. Det er vår jobb som barn og unge i Arendal skal vite at «sånn inn kolleger med riktig fagkompetanse til for at barn og unge skal få en trygg og voksne å fange opp signalene når barn har gjør vi det i Arendal» når vi er bekymret felles innsats for den det gjelder. Sam- god oppvekst. Målet med BTI-prosjektet det vanskelig, sier prosjektleder for bedre for et barn eller ungdom eller voksne som men med barnet og familien kan vi finne er at vi skal bli enda bedre sammen, sier tverrfaglig innsats, Elisabeth Nærestad. venter barn. ut hvordan vi kan jobbe sammen om det Nærestad.

«Se og handle» Det handler om å se. Og handle. Undre seg og skrive det ned. Kanskje noen andre også undrer seg over et barns oppførsel, og kan supplere ­observasjonen.

Metoden er allerede i bruk i flere barnehager og skoler.

- Jeg synes metoden er tydelig og enkel, og den gir en trygghet som et pedagogisk verktøy. Vi har tatt den i bruk med veldig vellykket resultat, sier pedagogisk leder i barnehagen Skogens Lykke, Wibekke Risholt.

Hun mener bedre tverrfaglig innsats kan gi mer effektiv oppfølging til de som trenger det.

Wibekke Risholt (t.v.) er barnehage leder i Skogens Lykke. Her har de tatt i bruk den nye metoden som skal bedre samarbeidet på tvers av ulike enheter, for å bedre hjelpe den som trenger det.

På bildet er barnehagelederne Anne Mette Huseby, Jarle Huseby og Maria Aabøe Moen.

14 Arendalsfolk

Hvor går grensa?

Tre i skogen Hvor viktig er nærskogen for deg? Hvor mye av den kan vi ta til utbygging av boliger? Vi har spurt tre turgåere i Åsbie­ skogen hva de mener.

Knut Stian Lia - Jeg gikk akkurat her og tenkte på at du verden så heldige vi er som har denne plassen. Jeg bor like ved og kan gå hjemmefra og inn i skogen. Det er så mange fine lyder her og så mange som synger for meg. Jeg mener at du ikke kan ta noe av Åsbieskogen til boligbygging, for om du først begynner å ta én bit, er det fort gjort å ta en til. Jeg går her hele året, flere ganger i uka. Her finner jeg roen.

Kristin Fløystad er arealplanlegger og arkitekt i Arendal kommune, og ser både fordeler og ulemper ved å bygge nye boligområder i skog­ randen. Her viser hun hvor det kan bli et nytt boligfelt i Åsbieskogen, i østkanten av Biejordene.

Skog eller bebyggelse er en het potet blant politikerne i bystyret. Utbyggingspress på bynære områder har skapt en debatt om innføring av markaområder og marka­ grenser mot Åsbieskogen, på Hisøya og i Arendal by­ mark øst.

En stor debatt knyttet til Åsbieskogen, er om det skal bygges ut i randsonen ned mot Biejordene nedenfor Gåsåsen. Her ligger det inne to boligfelt i gjeldende kommuneplan. Nå er spørsmålet om de skal tas ut og om området i stedet skal inngå i marka. Bystyret tar den endelige avgjørelsen.

- Åsbieskogens venner vil ha marka mye større enn det vi har foreslått, sier Kristin Fløystad, arealplanlegger og arkitekt i Arendal kommune.

Grunneiere har motsatt ønske. Hun ser både fordeler og ulemper ved å regulere noe av Åsbieskogen til boliger.

Bo idyllisk Fordelen er at flere familier kan bo tett innpå skogen og bruke denne uten å trenge bil.

- Skal vi kjøre mindre bil, betyr det at vi må legge boligområder hvor det er mulig å sykle eller bruke kollektivtransport. I forslaget til ny kommuneplan er det en politikk om at 80 prosent av nye

boligområder skal legges sentralt. 20 prosent skal videreutvikle de mindre lokalstedene.

Ulempene ved å bygge i randsonen til Åsbieskogen, er foruten terrenginngrep, at du må bevege deg lenger inn før du er omsluttet av trær, fuglesang og natur.

Det er også en fare å starte på en utbygging som «spiser seg innpå» det relativt begrensede skogsområdet.

Bruke skogen som før Så hva betyr det at noe blir «marka­ område»?

- Marka gir ingen nye rettigheter eller plikter. Marka legger ikke noen restriksjoner på grunneiere – nåværende forvaltningsregime fortsetter som før landbruksdrift som hogst, hindres ikke.

Markagrenser i Arendal er, om det blir vedtatt i bystyret, en politisk markering på hvor en ikke ønsker ny utbygging i et 50-årsperspektiv. Det er første gangen markagrenser har blitt tatt opp til behandling i bystyret. Det er en viktig bevisstgjøring av hvilke viktige friluftsområder vi har og hvor en ikke bør tenke utbygging, sier Fløystad.

Fakta

Politisk uenighet Mens AP vil lage Markagrense, mener FrP at det ikke er nødvendig.

- Bymarka gir symbolsk et enda sterkere vern, sier Nina Jentoft (Ap), som har jobbet for å få på plass markagrenser.

Hun mener at det ikke skal spises enda mer inn i Åsbieskogen og er opptatt av at folk skal få en god tur og kjenne på naturen.

- Det er viktig med rekonvalesens i nærheten av der vi bor. Vi må komme oss bort fra det å sette oss i bilen for å komme til naturen, sier Jentoft.

Lisbeth Omdahl - Jeg går tur her så ofte jeg kan når jeg har fri. Det er fantastisk og balsam for sjelen. Vi trenger å gå litt uten eksos og uten bråk og ståk. Jeg bor på Nedenes, og parkerer bilen ved Klodeborg og går en runde. Jeg synes ikke noe om at de skal ta noe av skogen til utbygging, siden det er viktig å bevare den. Vi trenger et sted å gå ut og høre fuglesang.

Dette er «marka­områder»: Vanligvis et begrep brukt om skogsmark av en viss s­ tørrelse, som grenser inn mot by og tettsted og som nyttes til friluftsliv.

Oslo og omegn har «marka» som et juridisk sikret begrep i tillegg, gjennom en egen stortings­ vedtatt lov; Markaloven.

Åse Mari Nordli - Jeg bruker Åsbieskogen så veldig mye, enten med sykkel eller til fots.

Jeg bor rett ved. Denne skogen er veldig viktig for meg, men jeg mener samtidig at noe ved Egelundveien kan tas til boligregulering, om det blir prisregulerte boliger for lavtlønnede. Jeg ønsker meg flere naboer der jeg bor.

Arendalsfolk

15

- Velkommen til Fløybyen Med en utradisjonell glassheis i fjell, skal Fløyheia med byens beste utsikt over sentrum og Galtesund, bli Arendals nye bydel.

Nå gjenstår det bare å finne en spennende aktør som kan lokke enda flere folk opp dit.

Glassheisen opp til Fløybyen blir spektakulær. Siste delen av heisturen blir på utsiden av fjellet, med utsikt ut over byen og havet.

Det vil nok hjelpe noe at en helt ny og spektakulær glassheis skal bygges med utspring i bytunellen. Heisen går 40 meter i fjell før den kommer opp i dagen i en 20 meter glassjakt mellom Hylleveien og Fløyheia.

Når den gamle sjømannsskolen rives i disse dager, og nye bygg skal bygges, er det kun tårnet og aulaen som blir stående. ­Camilla Widmer, eiendomsutvikler i Arendal ­eiendom KF, håper den nye utviklingen vil trekke enda flere folk opp til Fløyheia når første byggetrinn står ferdig i ­desember neste år.

Hvem skal bruke tårnet?

Desember 2020 skal kontorbygg og heis stå klart. Foran bygget er det planlagt et lite torg med en koselig uteplass. Her vil du få byens beste utsikt.

Widmer ønsker at det skal bli en helt ny bydel i Arendal der oppe på heia. Totalt er tomta på ca. 10.000 kvadratmeter, med byggemuligheter på opp til 15.000 kvadratmeter i bruksareal. Nå i første omgang er det kun 6100 kvadratmeter som skal bygges ut. Det gamle tårnet blir stående som det er.

- Det har vært veldig mange spennende forslag til hvem som skal være i tårnet.

Vi ser etter noen som kan være med på å vitalisere området, sier Widmer.

Hun er opptatt av at det skal være noen aktører som kan bidra med å få flere til å bruke Fløybyen. Det samme gjelder første etasje i det planlagte bygget. Til sammen blir det ledig hele 800 kvadratmeter lokale, hvor det ennå ikke er noen som har signert leiekontrakt.

Fylkesmannen flytter inn De resterende delene av bygget skal brukes

av Fylkesmannen og hans stab. Det er også muligheter for å lage leiligheter på resten av tomten. Heia får en oppgradering i grøntarealene og beinveien opp blir utbedret. I et folkehelseperspektiv håper Widmer at flere bruker beinveien opp heia i stedet for heisen.

- Kanskje vi får med fylkesmannen på et motbakkeløp der til åpningen, sier hun og ler.

Uten tvil byens beste utsikt. Opp hit kan du snart komme både beinveien og med heis.

Utvikling i Kittelsbukt Nytt parkeringshus under Tyholmen, grøntområde i stedet for parkeringsplass og rensing av sjøbunnen i Kittelsbukt skal løfte denne delen av byen til nye høyder.

- Vi renser og gjør opp for gamle miljø­ synder. Vi har plukket opp gamle sykler, PC-er, TV, bildekk og hva det nå enn er vi ikke har plukket opp her. Deretter skal 30-40 cm med sand dekke bunnen for å holde de forurensede massene på plass, sier Hilde Aasheim, overingeniør i Arendal kommune.

Del av miljømålet Pollen og Kittelsbukt inngår i Miljø­ direktoratets plan for rydding av for­

urenset sjøbunn langs norskekysten.

Samtidig er dette tiltaket et viktig bidrag i kommunens miljømål.

Arendal kommune får dekket 60 prosent av kostnadene fra statlige midler gjennom Miljødirektoratet. Prosjektet koster 10 millioner kroner.

Grøntområde For å gjøre den tidligere parkerings­ plassen til et enda hyggeligere sted å være, planlegger kommunen å anlegge et grøntområde. Kittelsbukt er knyttet til en av beinveiene i sentrum, hvor mange turgåere legger turen sin, og sykkelstien ender også opp her. Tidligere har kombinasjonen av syklister, gående og biler som rygger ut fra parkeringsplassene skapt mange farlige situasjoner. Med forskjønningen og utbedringen som nå gjøres vil området bli tryggere og se Hilde Aasheim, overingeniør i Arendal kommune, håper Kittelsbukt blir et fint område å penere ut. være i etter opprensningen av sjøen og med færre biler parkert der.

Folkefest: «Tour of Norway» kommer til byen

Arendal er startby for Norges største sykkelritt, det skjer ­fredag 31. mai. I den for­ bindelse inviterer vi til sykkel­ fest og gratis sykkelritt for alle barn.

Det er sykkelrittets 4. etappe som skal starte i Arendal og fortsette til Sandefjord.

Det er 20 profesjonelle lag med, og norske Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff deltar.

- Det betyr mye å være startby. Vi skal gjøre vårt for at dette blir en gøy dag for innbyggerne våre. Siden dette er en inneklemt fredag og skolene har fri, så håper vi på mange folk i byen. Gjerne med flagg i hånden eller supporterutstyr, så vi kan få skapt liv og røre, sier Vidar Aas, som koordinerer arrangementet i Arendal kommune.

Skape liv og røre Programmet begynner klokken 10.30 med presentasjoner og intervjuer av rytterne før etappen fra Arendal til Sandefjord starter klokken 12.15. Det vil også bli mulig å besøke lagbussene. Ruta går fra Pollen, utover Langbrygga, gjennom Barbu og ytre vei til Tvedestrand. Veien kommer til å bli helt stengt en halvtimes tid, etter hvert som rytterne beveger seg østover.

Barneritt Tour of Norway kid arrangerer også sykkelritt i Arendal for alle barn. Det er registrering fra kl. 12.

- Det blir et eget barneritt i sentrum, med flotte premier til alle som deltar, sier Aas. Her kan alle barn og unge opp til 14 år delta, og det er rom for både trehjulssykkel og sykkel med støttehjul. Husk hjelm!