Arendalsfolk vår 2019

ARENDALSFOLK ARENDAL KOMMUNE FORTELLER

Hva er din drøm for Arendal?

TEMA: NY KOMMUNEPLAN

DISSE FN-MÅLENE ER VIKTIGST FOR ARENDAL

UNGE STEMMER TIL KOMMUNEPLANEN

KLARE FOR Å I N V O LV E R E SEG

Side 4-5

Side 12

Side 8

2 2

Arendalsfolk Arendalsfolk

Leder: Leder En ny kommuneplan påvirker oss alle. Den vil være styrende for all planlegging i kommunen vår, herunder temaplaner og økonomisk handlingsplan. Formålet med en kommuneplan er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunenes innbyggere.

«Tenke globalt - handle lokalt» er formuleringen vi forbinder med framleggelsen av rapporten til FNs «Verdenskommisjon for miljø og utvikling», mest kjent som «Brundtlandkommisjonen» i 1987.

Leder

FN har utarbeidet 17 bærekraftsmål. Bærekraftsmålene er omtalt som verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Når Arendal kommune nå utarbeider en ny kommuneplan for perioden 2019 - 2030, har vi valgt å bygge både planarbeidet og selve planen opp rundt 10 av de 17 bærekraftsmålene.

4-5

Arendal skal jobbe med 10 bærekraftsmål.

Folkeliv i 3 ny bypark

Demokrati i praksis.

Arendal levererå fåetfrem stort tjenester Medkommune dette ønsker kommunen at detomfang livet vi lever lokalt og dettil innbyggere, Disse FN-målene er viktigst for Arendal. lokalsamfunn vi skaper, har en betydning for det globale samfunnet. næringsliv og besøkende.

6-7 Går trygt til skolen

Arendal kommune er også en demokratisk styrt organisasjon med et stort ansvar Arendal skal være flinkest. for både å informere om virksomheten og legge til rette for at befolkningen kan delta aktivt i diskusjonen om utviklingen av kommunens tjenester og lokalsamfunnet.

Raet nasjonalpark er havet.

Harald Danielsen, Rådmann

4-5 6

8-9 10 ting å gjøre i Arendal7

Hvorfor informere ved en avis når alt finnes på nett?

Det viktigste må vel være at kommunens informasjon er lett å finne når innbyggeren Fra å overleve til å leve igjen. lurer på noe, og at denne finnes tilgjengelig på pc, nettbrett eller mobil?

Arendal kommune erfarer at den generelle kunnskapen om kommunen og om Klare for å involvere seg i Arendals planer. kommunens tjenester er relativt liten hos mange. Det er heller ikke slik at alle aktivt oppsøker kommunal informasjon via kommunens nettside. For å ha glede av Slik kan vi nå bredest mulig ut. nettbasert informasjon må du i utgangspunktet vite noe om hva du er på jakt etter.

10 En tur på stien

Med denne avisa ønsker kommunen å nå ut også til dem som ikke aktivt søker Lærer norsk på kjøkkenet. informasjon.Vi har grunn til å tro at ganske mange innbyggere vil ha nytte av å lese avisa her. Håpet er at mange vil lese avisa og se hvor mye bra som skjer i Arendal og hvor enkelt det er å bruke byen.

11 Finn din greie.

Sammen om kunstgressbanen.

Og ha det gøy!

Sommeren nærmer seg. Det vil si at i 2018 har vi hatt et vær i mai som tilsier at Byen må være for alle. sommeren allerede har vært her lenge. Med sommeren følger store og viktige arrangementer i byen vår: • Fremtidens kommuner - Arendalskonferansen • Internasjonalt marked • Motbakkefestivalen • Canal Street Har du innspill til kommunens • Arendalsuka nye samfunnsplan?

• TedX Arendal

HVA MENER DU?

12-13

digitaltfolkemøte.no digitalt

10 11

Unge stemmer til kommuneplanen.

12

14-15

Livet i byggefeltet

Hva er din drøm for Arendal?

Bryggebyen

15 Livet etter Farmen

Bærekraftig å dele.

Her skal ingen energi gå til spille.

16 Satser på full score i

Hjerte for byen.

Harald Danielsen - Rådmann

9

Koordinerer det lokale inititativet.

Bli med på å forme fremtidens Arendal Alle arrangementene bidrar til å trekke verden til Arendal, og gir Arendal en bit ved å si din mening- det betyr noe!

Passer på at målene blir fulgt. av den store verden. facebook.com/groups/vaartarendal/ Riktig god sommer til alle!

8

boklesing

Alle kan gjøre noe.

Fra matsøppel til plantejord.

13 14 15 16

Arendalsfolk

Informasjonsavis til innbyggerne i Arendal Postadresse: Arendal kommune | Postboks 123, 4891Grimstad | Besøksadresse: Arendal kultur- og rådhus | Sam Eydes plass 2, 4836 Arendal www.arendal.kommune.no | postmottak@arendal.kommune.no Ansvarlig redaktør: Harald Danielsen | Redaksjon: Arendal kommune kommunikasjon og Birte Runde Kommunikasjon | Layout/grafisk design: Arendals Tidende | Maria Agderposten Grafisk AS Åsheim

Arendalsfolk

3

Arendal skal jobbe med 10 bærekraftsmål Fakta

Bystyret har valgt å ta utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål i arbeidet med neste kommuneplan.

FNs bærekraftsmål er en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, sikre god helse, utdanning, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Utfordringer som vi må ta tak i: • For få unge – økende andel eldre som ikke lenger er i arbeid.

• For mange som ikke fullfører videregående opplæring og som av ulike grunner ikke kommer i arbeid.

• Arbeidsplasser flyttes fra Arendal mot Kristiansand.

- Arendal kommune ønsker å ta sin del av ansvaret med lokal innsats for å nå målene. Alle 17 målene er viktige. Men vi har valgt å fokusere på 10 av målene, hvor vi tror vi som lokalsamfunn enten har noen ekstra utfordringer vi bør løse eller ekstra gode forutsetninger for å bidra, sier varaordfører Terje Eikin (KrF).

Mange bedrifter og frivillige organisasjoner er allerede i gang å jobbe med bærekraftsmålene både for egen virksomhet og med innspill til kommunen.

- Jeg håper enda flere prioriterer å bli med på dette viktige arbeidet, sier Eikin.

Drømmer og strategier - Vi er nå i oppstarten av arbeidet med en ny kommuneplan: Drømmer og strategier for videre utvikling av Arendal kommune.

Derfor vil jeg ha med meg alle innbyggerne

• Vi må redusere utslipp som er negative for klimaet.

• Vi trenger flere arbeidsplasser og vekst i næringslivet.

på dette viktige arbeidet, sier varaordfører Terje Eikin (KrF).

Visjon forplikter - En slik visjon vil forplikte oss som politikere når vi prioriterer. En visjon må gi retning og utfordre, avslutter Eikin.

Han vil at Arendal kommune skal oppleves som en sterk medspiller for innbyggere, frivilligheten og næringslivet. Og foreslår derfor «Din medspiller» eller «Sammen om målene» som innspill i debatten om

ny visjon for kommunen, som han også mener er en viktig del av prosessen med ny kommuneplan.

Planen klar Kommuneplanens samfunnsdel skal vedtas av bystyret senest i august 2019.

Kommuneplanens samfunnsdel skal sikre en god utvikling i kommunen vår.

• Har vi de rette boligene for å tiltrekke oss barnefamilier og unge mennesker?

• Demokratiet er sårbart. Vi må skape engasjement for deltakelse og bygge tillit til politikere.

Du kan komme med innspill i det digitale folkemøtet til og med april 2019.

Demokrati i praksis Det har vært arrangert folkemøter og workshop i Arendal kommune 8., 12., 14., 17. Januar og 6., 12., 13., 26., og 27. Februar. Oppmøtet har vært bra.

Kom med dine forslag

Fakta

• Dette er en dugnad for å spille inn drømmer, forslag og behov som gir viktige premisser for mål og strategier i utviklingen av kommunen vår fremover.

• Arendal er blant de første kommunene som har begynt å jobbe med bærekraftmålene i lokalsamfunnet ved å involvere arendalsfolk.

• Du kan fortsatt komme med dine innspill, ideer eller forslag.

Send de på epost til: hei@digitaltfolkemøte.no eller bli med i Facebookgruppen «Digitalt folkemøte - bærekraft i Arendal».

Har du noen gang tenkt på at du savner et tilbud i kommunen? Eller kanskje har du en knakende god idé som du ønsker å realisere? Som en del av Arendal kommunes nye samfunnsplan er nettopp dine ønsker og behov viktige å få greie på for å utvikle en bra kommune å bo i. Og som samtidig ivaretar FNs bærekraftsmål.

Alle innbyggere er i januar og februar blitt invitert til folkemøter.

- Dette prosjektet savner sidestykke i hvordan det engasjerer folk. På Tromøy var det 110 fremmøtte til folkemøtet og masse bra forslag for hvordan nærmiljøet kunne bli bedre. Det er

d­ emokrati i p­ raksis, sier Petter N. Toldnæs fra I­ nnoventi.

Innoventi har hatt ansvaret for å dra i gang diskusjon rundt dette på noen av folkemøtene og i workshopene.

FNs bærekraftsmål kan være vanskelig å få tak på. Men kommunen bryter dem ned til det lokale og kjente. Da skjer endringene i lokalsamfunnet.

- Når initiativene kommer nedenfra, betyr det kjempemye. Det gir en ­legitim samfunnsplan som er bygget på demokratiet. Det er akkurat det mål 17 er – det handler om å skape et levende og godt demokrati, mener Toldnæs.

4

Arendalsfolk

Disse FN-målene er viktigst for Arendal Bærekraftsmål 3

Bærekraftsmål 4

Sikre og fremme god helse og livskvalitet for alle, uansett alder.

Sikre inkluderende, rettferdig kvalitetsutdanning for alle og fremme livslang læring.

Målet er valgt fordi helse og omsorg er kommunens mest omfattende ansvar, og fordi god helse er en av de viktigste kriteriene for et godt liv for innbyggerne.

Målet er valgt fordi god utdanning er grunnlaget for å forbedre innbyggernes livskvalitet.

«Et av målene til oppvekstkomiteen er å jobbe for å oppnå en betydelig økning i antall unge og voksne med kompetanse som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap.»

«Alle må bidra til en bedre folkehelse. Her er det ikke bare helsetjenestene som kan gjøre en forskjell. Den enkelte innbygger kan bidra. Frivillige gjør allerede en strålende jobb, men kan kanskje styrkes ytterligere. Å lage møteplasser som stimulerer til aktivitet og trivsel blir viktigere enn noen gang. Ved å få mange til å gjøre litt, kan vi forebygge ensomhet og redusere den uhelse som gjerne følger i kjølvannet.»

- Torbjørn Nilsen, medlem av komite for oppvekst.

- Atle Svendal, leder av komite for helse, omsorg og levekår.

Bærekraftsmål 8 Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Bærekraftsmål 5 Gi begge kjønn like r­ ettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv.

Målet er valgt fordi økonomisk vekst og utvikling av arbeidsplasser er en forutsetning for videreutvikling av et velfungerende Arendalssamfunn.

Målet er valgt etter innspill fra workshop for ungdom i Bankgården 27. februar.

«Arbeidslivet er en viktig arena for å sikre inkludering og forebygge utenforskap. Forskning viser at mangfold i arbeidslivet styrker innovasjonsevnen. Det er en forferdelig sløsing med ressurser dersom personer med arbeidsevne blir stående utenfor arbeidsmarkedet.

I et bærekraftsperspektiv er det derfor viktig at vi i Arendal skaper og videreutvikler et mangfoldig arbeidsliv. Fra kommunens side arbeider vi målrettet for å legge til rette for økt entreprenørskap og innovasjon, og spesielt stimulere til vekst i små og mellomstore bedrifter. For å lykkes i dette arbeidet, samarbeider vi med kompetanseaktører som blant andre Universitetet i Agder og Eyde-klyngen og nettverksorganisasjoner som Arendal Næringsforening og Arendal By.»

«Når ungdom bevisst illustrerer en mann som jordmor og en kvinne som brannmann, sier det litt om hvor satt kjønnsrollemønsteret er.

Etter gode debatter mellom de som mente at det er likestilling i Arendal, og de som mener det ikke er - konkluderte ungdommen med at bærekraftsmål nummer fem burde inn i den nye planen.

Samtidig som ungdommen sa sitt, bestemte politikerne på rådhuset seg for det samme.»

- Julia Elise Haugland, kaospilot og prosjektleder for folkemøtene om den nye kommuneplanen.

Tidslinje for arbeidet med den nye kommuneplanen Desember 2017

Mars 2018

Oppstart med sivilsamfunnsstrategien.

April 2018

Idédugnad for samskaping.

Studietur til Aarhus for å lære om medborgerinvolvering og samskaping.

September 2018

Bystyret vedtar sivilsamfunnsstrategien.

Bystyret vedtar at den nye kommuneplanen skal baseres på FNs bærekraftsmål.

- Geir Hammersmark, næringsrådgiver Arendal kommune.

Det settes en styringsgruppe for det videre arbeidet med den nye kommuneplanen. Gruppen består av politikere, Med Hjerte for Arendal, administrativ koordineringsgruppe og en arbeidsgruppe.

Oktober 2018

Workshop for bystyret og Med Hjerte for Arendal om FNs bærekraftsmål, for å velge ut hvilke som er spesielt relevante i forhold til utfordringer og muligheter i Arendal kommune.

November 2018

Forslag til nytt planprogram vedtas og legges ut til offentlig ettersyn.

Desember 2018

Workshop på Arendal bibliotek med Arendal voksenopplæring.

Arendalsfolk

Bærekraftsmål 10

Bærekraftsmål 11

Mindre ulikhet.

Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

Målet er valgt fordi det er en forutsetning for sosial bærekraft og innbyggernes mulighet til å leve sine egne liv og bidra til egen utvikling.

«Et samfunn som har små ulikheter mellom befolkningen, er et mer robust samfunn. Mye av den ekstreme populismen som vi ser vokser frem og gjør seg gjeldene i mange land, skyldes større ulikhet i samfunnet. Men ulikhet rammer også den enkelte og bidrar til å frata enkeltmennesker og grupper muligheten til å delta fullt ut i samfunnet.»

- Pål Koren Pedersen, leder av komite for kultur, miljø og næring.

5

Målet er valgt fordi et bærekraftig areal, bolig og transportplanlegging er viktig for å sikre allmenn tilgang til bolig, arbeid, service, transport, møteplasser og grøntområder i hele kommunen.

«I en bærekraftig by er det nærhet til alt. Da er nye boliger og de viktigste funksjonene vi trenger i hverdagen samlet i knutepunkt slik at flest mulig kan gå og sykle til dem. Da har vi oppnådd redusert ensomhet og økt trivsel og folkehelse.»

- Geir Skjæveland, kommunalsjef kultur, infrastruktur og utvikling.

Bærekraftsmål 13 Bærekraftsmål 14

Handle umiddelbart for å stanse klimaendringene og bekjempe konsekvensene.

Målet er valgt fordi Arendal har et langvarig klimaengasjement med definerte mål om klimanøytralitet, og fordi klimaendringer er en global trussel som også vi må gjøre vår innsats for å begrense.

Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

«Vi skal feie for egen dør og inviterer næringslivet og privatpersoner til å gjøre det samme. Å gjøre noe er bedre, enn å gjøre ingenting. Derfor jobber jeg aktivt med tiltak som kan få opp lavutslippssamfunnet for alle i Arendal kommune.»

Målet er valgt fordi Arendal som vertskommune for Raet Nasjonalpark har et spesielt ansvar for å bidra til å ta vare på kystområdene.

Tilgjengelighet til kysten og skjærgården er viktig for befolkningen, og kysten gir muligheter for næringer innenfor blå vekst.

- Ragnhild Hammer, klima- og miljørådgiver Arendal kommune

«Agderkysten har et uforløst potensial for marin verdiskapning. Vi har både naturressurser, næringsmiljø og kompetanseinstitusjoner som gjør marin vekst mulig dersom man jobber sammen» - Jan Atle Knutsen, Havforskningsinstituttet Flødevigen

Bærekraftsmål 16 Fremme fredelige og ­inkluderende samfunn med velfungerende ­ansvarlige institusjoner på alle nivåer.

Bærekraftsmål 17 Samarbeid for å nå målene.

Delmålene under mål 16 er et premiss for bærekraftsmål 17 og en inngang for å implementere bærekraftsmålene også i kommunens organisasjon.

«Nyhetsbildet preges i økende grad av konflikter som i mange tilfeller har sitt utspring i at enkeltpersoner og grupper ikke føler seg inkludert i samfunnet. Dette kan skyldes fattigdom, etnisitet, religion, sentrum periferi eller annet. Ved at vi i Arendal kommune arbeider systematisk for at alle våre innbyggere både skal være inkludert og oppleve seg inkludert i lokalsamfunnet, vil vi forebygge konflikter og fremme fredelig sameksistens. At Arendal fremstår åpen og inkluderende bidrar også til at de som av ulike grunner kommer hit, raskt finner seg til rette.»

- Harald Danielsen, rådmann.

Bærekraftmål 17 er en forutsetning for å nå de andre bærekraftsmålene, og prinsippet om samarbeid og samskaping både internt i kommunen med næringslivet og innbyggerne må ligge som en bærebjelke for videre arbeid.

«Jeg tror det er veldig undervurdert hvor viktig frivillighet og privat engasjement er for et samfunn. Små handlinger har en enorm virkning for mange, og det er viktig med en bevisstgjøring om hvor viktige vi alle er i samfunnet.»

- Ellen Dale, frivillighetskoordinator på Tromøy frivillighetssentral.

Workshop for ungdommer om deres drøm for fremtidens Arendal.

Vårt Arendal - digitalt folkemøte! En mulighet for alle som ikke har muligheter til å delta på andre folkemøter.

Februar - april 2019

Januar 2019

Folkemøter på Arendal kultur- og rådhus og de tre frivillighetssentraler: Eydehavn Kuben, Tromøy og Tyholmen.

Februar 2019

- Folkemøte om arbeid, vekst, byutvikling, klima.

- Folkemøte om god helse, mindre ulikhet og bedre samarbeid.

- Folkemøte om utdanning, mindre ulikhet og bedre samarbeid.

- Folkemøte om hva kultur betyr for en bærekrafig fremtid.

- Ungdommens stemmer blir til utstilling for å illustrere. drømmen om Arendal i fremtiden.

Veien videre - Kommunen gjennomgår alle innspillene vi har fått.

- Det lages et forslag til plan.

- Forslaget behandles av bystyret og legges ut til gjennomsyn og høring.

- Endelig plan utarbeides og behandles av bystyret.

- Planen vedtas.

- Vi evaluerer.

6

Arendalsfolk

Bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringene

Arendal skal være best Arendal kommune har hatt klimanøytral drift i ti år. Å være sykkelby, er bare ett av de mange tiltakene kommunen har gjort.

Alt blir ført opp i klimaregnskapet, og det utslippet som ikke kan reduseres, gjøres opp for ved å kjøpe klimakvoter. Kommunen startet nettverket Klimapartner Agder og på den måten påvirket flere andre kommuner og næringsliv til å redusere sine klimautslipp. Nå er også både Rogaland, Hordaland, Troms og Trøndelag blitt med i Klimapartnere.

Feier for egen dør

- Vi skal feie for egen dør og inviterer næringslivet og privatpersoner til å gjøre det samme, sier Ragnhild Hammer, klima – og miljørådgiver i Arendal kommune.

Hun ser at alle monner drar. Å gjøre noe er bedre enn å gjøre ingenting. Derfor jobber hun aktivt med tiltak som kan få opp lavutslippssamfunnet.

- I klimaregnskapet til vår drift, ser vi at det er mest utslipp fra transport. 80 prosent av utslippet kommer fra kjøretøy som Arendal kommune disponerer. Derfor tar vi grep.

Vi faser inn flere el-biler der vi kan. Vi har gått fra 10 til 60 el-biler. Vi etablerer også en el-bil pool på Rådhuset slik at ansatte kan bruke disse bilene i arbeidstiden og heller sykle eller gå til jobb. Da blir de også

vant til å kjøre el-bil, og kjøper kanskje det neste gang. I kjelleren på Rådhuset har vi også en el-sykkel pool som de ansatte kan disponere, sier Hammer.

Alt som foregår av tjenestereiser blir ført opp i klimaregnskapet. Alle oppfordres derfor til å ta tog eller buss på lengre reiser, der det er mulig.

- Vi har ikke noen tid å miste. Vi vil være den beste byen i vår størrelse. Da må vi ha politisk forankring. De må heie frem dette, og satse på bedre kollektivløsninger.

Dagens generasjon forventer bedre kollektivtilbud. Staten og politikerne må skjerpe seg og begynne å levere. Det haster, så vi må handle nå, oppfordrer Hammer.

Ruste opp sykkelveiene

Å ha gode sykkelveier er viktig dersom folk skal la bilen stå og heller trø pedalene på vei til byen, skole eller jobb. Gode sykkel-parkeringer må også være tilgjengelig. Kommunen har også kampanjer i samarbeid med både Sykkelsport og Brekke Sport på Stoa om gratis utlån av el-sykkel i tre dager for å teste om det kan være et alternativ til bilen.

- Det må være et godt alternativ når du velger å la bilen stå, sier Hammer.

Sykkeltellerne ved Fluet og ved Strømmen viser en økning i antall syklende. Fortsatt mener Hammer at vi kan bli enda flinkere.

I dag sykler mellom 3 og 4 prosent til jobben. I Kristiansand sykler 10 prosent. De topper statistikken på landsbasis.

- Vi må minst doble det her for å se at det virker. Vi ønsker at enda flere skal sykle og gå til skole og jobb hele året, sier Hammer.

Ragnhild Hammer, klima – og miljørådgiver i Arendal kommune, mener det er viktig å feie for egen dør når det gjelder å være klimanøytral. Derfor tilbys kommunens ansatte på kultur– og rådhuset både el-sykler og el-biler til utlån.

Bærekraftsmål 14: Liv under vann

Raet nasjonalpark er havet Havområdet er viktig for økosystemet.

Raet nasjonalpark ble en realitet i 2016 for å verne et spesielt naturområde som strekker seg fra Valøyene i Grimstad via hele Arendals kyststripe til Lyngør i Tvedestrand. Nasjonalparken består av i alt 607 kvadratkilometer kystnatur og hav.

Havet er nå truet av både plast, annen forurensing og klimaendringer, og det er derfor viktig å ta vare på større helhetlige områder der økosystemene kan fungere.

I januar i fjor startet forskningsmiljøer, akademia, forvaltning og næringslivet på Agder opp arbeidet med å belyse hvordan Agder kan bli mer offensiv og utnytte de fortrinnene som finnes i landsdelen når det gjelder marin verdiskapning.

I det nye, blå kompetansesenteret skal forsknings- og undervisningsmiljøene på Sørlandet kobles sammen med annen forvaltning og næringsliv. Forskerne vil jobbe sammen med private næringsaktører og med kommunene i regionen om å sette konkrete pilotprosjekter ut i live.

Foto: Jarle Kvam

Arendalsfolk

7

Bærekraftsmål 3: God helse

Fra å overleve til å leve igjen - Kom igjen nå! Siste runden!

Instruktør Anne Vatne Myhre blåser i fløyta, og de 11 treningsglade friskusene gir alt, så svetten spruter før de sirkulerer til neste øvelse. En god start på dagen enten du er plaget av ryggvondt eller angst. Eller av en eller annen grunn er ute av arbeidslivet for en periode. Her får du både trent og møtt folk. På dagtid.

- Jeg har fått vennskap her. Det sosiale er vel så viktig som treningen. Har du en tung dag, drar de andre deg med, sier Bent Harald Bentsen.

Han har vært ufør i ett og et halvt år og begynte å trene her for å komme seg i bedre form. Han fant fort ut at det også fikk ham i bedre mental form. Å være en del av en gruppe som regner med deg, og få inn en fast rutine hver dag, er viktig for trivselen, mener Bentsen.

- Jeg har sjauet med sykdom i flere år, før jeg røk ut av arbeidslivet og ble ufør. Da er det fort gjort å sette seg til hjemme – uten å få inn en rutine.

Her får jeg en rutine og når jeg ikke har vært på treningen en dag, spør de andre hvor jeg har vært.

Det gjør at du strekker deg litt ekstra for å gå på trening når du ser at du er savnet, sier Bentsen, som begynte på Aktiv på Dagtid i september.

Mosjon i hverdagen

Bent Harald Bentsen prøver å komme seg på treningen til Aktiv på Dagtid fire ganger i uka. Her skal det være idrettsglede for alle. Over 70 timer i uka tilbyr Agder idrettskrets i tiltaket Aktiv på Dagtid.

Aktiv På Dagtid Er du uføretrygdet, sykemeldt eller arbeidssøkende?

Tren variert på dag�d for 599,- i halvåret Ak�viteter som passer for alle, uavhengig av fysisk form.

www.aktivpadagtid.no

ARENDAL GRIMSTAD LILLESAND RISØR KOMMUNE KOMMUNE KOMMUNE KOMMUNE

Er du uføretrygdet, sykmeldt, arbeidssøkende eller mottar andre ytelser fra NAV, kan du bli med i Aktiv på Dagtid og trene etter ditt eget nivå. Prosjektet drives av Agder Idrettskrets som ønsker å tilby treningsglede til alle.

- 95 prosent sier de har fått bedre fysisk helse.

93 prosent sier de har fått bedre mental helse, sier Nina Thorsdahl, prosjektansvarlig for Aktiv på Dagtid.

Hun møter daglig folk som har fått livsgnisten tilbake igjen etter å ha fått inn treningsrutine her.

- Vi er veldig stolte av prosjektet vårt som er i de fire kommunene Arendal, Grimstad, Lillesand og Risør. Det burde vært i alle, sier hun.

Det begynte som en etterspørsel fra Arendal kommune. Det manglet et tiltak som kunne være med å bidra til økt livskvalitet og arbeidsdeltakelse hos personer som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Derfor driver Agder idrettskrets tiltaket i samarbeid med NAV, Frisklivssentralen og kommunen.

- Det er idrettsglede for alle. Å sitte hjemme er ikke sunt. Vi ønsker at du skal høre om oss med en gang du får en sykemelding i hånda, sier hun.

Viktig å lage møteplasser -Jeg tenker at det er viktig å mobilisere alle gode krefter som kan bidra til en bedre folkehelse.

Her er det ikke bare helsetjenestene som kan gjøre en forskjell. Den enkelte innbygger kan bidra. Frivillige gjør allerede en strålende jobb, men kan kanskje styrkes ytterligere. Å lage møteplasser som stimulerer til aktivitet og trivsel blir viktigere enn noen gang. Ved å få mange til å gjøre litt kan vi forebygge ensomhet og redusere den uhelse som gjerne følger i kjølvannet, sier Atle Svendal, leder av komite for helse, omsorg og levekår.

8

Arendalsfolk

Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene

Klare for å involvere seg i Arendals planer Selv om de kommer fra Syria, Ukraina og Afghanistan, har Khaled Anfouki, Yevgeniya Looij og Fatima Heidari mange meninger om hva de synes Arendal trenger for å bli en enda bedre by å bo i.

Jeg drømmer om mer turisme i Arendal og at mennesker blir interessert i området og vil investere her. Jeg har også en stor drøm om jobb så fort som mulig slik at jeg kan bidra i samfunnet. Jeg ønsker ikke å sitte hjemme, sier Evy Looij fra Ukraina som er utdannet økonom i hjemlandet.

Under det digitale og sosiale folkemøtet som ble arrangert av Med Hjertet for Arendal i samarbeid med Arendal voksenopplæring, var målet å vise hvordan alle kan komme med innspill på kommunens digitale plattform.

Alle tre synes det er veldig viktig å involvere seg og å knytte enda tettere bånd mellom innvandrere og nordmenn.

De går i samme klasse ved Arendal voksenopplæring, og er på et høyt

Khaled Anfouki, Yevgeniya Looij og Fatima Heidari ønsker å delta i samfunnsdebatten og komme med innspill til hvordan gjøre Arendal bedre.

faglig nivå. Her har alle bakgrunn som høyt utdannede fra hjemlandet og de er engasjerte i å knytte nettverk med nordmenn.

- Jeg fant fort ut at det var to samfunn – ett for nordmenn og ett for innvandrere. Målet er å finne en kobling mellom disse, for eksempel gjennom aktiviteter

i kommunen som kan være samlende.

Det er bra med deltagerrådet som jeg er med i. Og prosjektet «Folk møter folk», sier Khaled Anfouki fra Syria.

Alle kan påvirke samfunnet mener Fatima Heidari fra Afghanistan, derfor er det bra med det digitale folkemøtet hvor alle kan sende inn egne meninger.

- Jeg vil gjerne ha en svømmehall i Arendal, som den i Froland. Det er flere av oss på Voksenopplæringen som ikke kan svømme, og en svømmehall er også bra for sosiale forhold. Og så må vi ha et bedre busstilbud, siden det er mange som ikke har bil. Det er også mer miljøvennlig, sier Heidari.

Fakta

Kom med dine forslag • Dette er en dugnad for å spille inn drømmer, forslag og behov som gir viktige premisser for mål og strategier i utviklingen av kommunen vår fremover.

• Arendal er blant de første kommunene som har begynt å jobbe med bærekraftmålene i lokalsamfunnet ved å involvere arendalsfolk.

Slik kan vi nå bredest mulig ut I forbindelse med den nye kommuneplanens samfunnsdel er kommunen opptatt av å nå bredest mulig ut til befolkningen.

- Møtet i Kunnskapshavna var vårt bidrag til å samle folk fra ulike miljøer, sektorer og nasjonaliteter, slik at de kunne diskutere fremtidens Arendal i felleskap.

Det var stor stemning når deltakerne som er i startfasen av sin norskopplæring, fikk bidra med innspill til den nye kommuneplanens samfunnsdel, sier Hilde

Mjøs, samfunnskontakt ved Arendal Voksenopplæring.

Møtet var et samarbeid mellom Arendal voksenopplæring ved initiativtaker Hilde Mjøs, pedagogene Hege Hæier og Janne Rørvik, i samarbeid med Med hjerte for Arendal ved Lisbeth Iversen.

Sikre økt demokrati

Lisbeth Iversen, leder for Med Hjerte for Arendal, synes det er veldig spennende

at kommunen samarbeider om en så ny og innovativ måte å jobbe på.

- Og det at innovasjonsavdelingen er så aktivt med i prosessen med samfunnsplanen, gir dette arbeidet en ny giv. Politisk og administrativ ledelse og representanter fra næringsliv, lag og organisasjoner utgjør styringsgruppen for samfunnsplanen, informerer Iversen.

Hun synes også samarbeidet med Arendal voksenopplæring er unikt i denne sammenhengen.

• Du kan fortsatt komme med dine innspill, ideer eller forslag.

Send de på epost til: hei@digitaltfolkemøte.no eller bli med i Facebookgruppen «Digitalt folkemøte - bærekraft i Arendal».

- De viser en fantastisk innsats for å sikre økt demokrati og medvirkning for alle deltakerne ved Arendal voksenopplæring, sier Iversen.

Arendalsfolk

9

Bærekraftsmål 4: God utdanning

Lærer norsk på kjøkkenet

Stemningen er høy på kjøkkenet inne på Kirkens Bymisjons café på Torvet. En gjeng orangekledde kokker produserer suppe og lager juice. Praten går på norsk.

Noen få arabiske ord kommer innimellom, og de andre retter det til det norske ordet. Her på kjøkkenet til BRA skole er målet å bli enda bedre i norsk. Og de skal ha fagopplæring innen matfag, salg og service, i tillegg til å lære om landbruket i Norge.

Har mye kunnskap

- Disse damene har så mye kunnskap og det er kjempespennende å jobbe med dem, sier kokken Åshild Veråsdal og forteller at suppen de lager heter blomkålsuppe.

Hun får raskt en mobil foran seg, hvor damene har surfet på nettet for å finne frem bilder av matretter med blomkål fra både Jemen, Syria, Irak og Afghanistan.

Blomkål er så visst ikke bare en norsk grønnsak. I andre land frityrstekes den og bakes inn med ulike kryddere. Men damene liker godt den norske, milde blomkålsuppen også.

fra Jemen som har bodd 11 år i Norge og jobbet ved ulike kjøkken og kantiner.

Hun håper at hun har sin egen restaurant neste år. Hun drømmer om å ha et stort lokale hvor hun kan lage deilige arabiske retter og servere lunsj til folk i Arendal.

BRA skole vil være med på å løfte frem kompetansen og ressursene til innvandrere uten formell faglig skolebakgrunn, men som har masse ressurser, arbeidserfaring og vilje til å bidra og finne sin plass i Arendal. Målet er å styrke flyktningers muligheter for integrering og arbeid.

Om BRA skole

BRA skole er et samarbeid mellom Gateentreprenørene, Arendal voksenopplæring og NAV Arendal og er en videreutvikling av prosjektet Gateentreprenørene, med arbeidstittel «DYRK», et prosjekt initiert og drevet av Kirkens bymisjon Arendal.

Deltaker tar grunnskole i fire fag de tre dagene de er på Arendal voksenopplæring, samt arbeidspraksis med fagopplæring to dager i uka hos BRA Skole.

Drømmer om egen restaurant - Nå kan jeg lage enda flere matretter. Og NAV følger opp deltakerne tett under jeg forstår mer norsk. Jeg liker alt ved programmet sammen med de involverte BRA skole, sier Fatma Ahmed Alwan parter for å sikre kvalitet, framdrift og god

Deltagerne i BRA skole trives godt med å lage mat og snakke norsk samtidig.

To dager i uka er de her på kjøkkenet til Kirkens Bymisjon på Torvet. De andre tre dagene har de undervisning i fire fag på Arendal voksenopplæring.

utvikling. Hovedmålet er arbeid og god integrering, og for å få dette, må norsk beherskes og fagkunnskap dokumenteres.

12 elever fra voksenopplæringen deltar i programmet i et helt år.

Her får de opplæring innen salg og service, matfag og landbruk. Undervisningen gir en god kombinasjon av produktutvikling og språktrening.

BRA skole har samarbeider bl.a med Bjørkedalen andelsgartneri i Grimstad med dyrking og produksjon med gartner.

Dette ble i fjor foredlet til ulike produkter på kjøkkenet på Torvet, som videre selges i kafeen. Produktene som selges er syltetøy, saft, eplemost, chutney, frukt og grønnsaker. Frukt og grønt selges i sesong, mens foredlede varer selges stort sett hele året, så sant ikke årets produksjon er utsolgt.

I prosjektet skal deltakerne knytte kontakter med det lokale næringsliv og få muligheten til hospitering og bedriftsbesøk.

10 Arendalsfolk

Bærekraftsmål 10: Mindre ulikhet

Sammen om kunstgressbanen I fjor høst sto den nye kunstgressbanen bak Myra skole ferdig. Takket være et godt samarbeid mellom kommunen og det private initiativet fra ildsjelene i Myra ungdoms - og idrettslag, trenger ikke fotballspillerne lenger å stå i kø for å trene.

til at banen ble en realitet. Resten ble finansiert av dugnad, egenkapital og spillemidler. Å sikre at det finnes et bredt fritidstilbud for alle, er et av målene Arendal kommune jobber med for å redusere ulikhet i samfunnet.

- Det som må til, er at du må vise at det er et behov. Behovet hos oss var at det var stor tilflytning til Myra. På det verste var det 100 spillere på en halv bane, med treningstid kun to og en halv time i uka, sier Kaaby.

- Vi startet jobben for ny bane i 2015. Vi fikk informasjon, hjelp og veiledning av Arendal kommune om hvordan vi kunne gå frem.

Etterhvert fikk vi et møte med ordføreren hvor vi la frem våre argumenter for å få like mye i tilskudd som de andre idrettslagene tidligere hadde fått. Til slutt fikk vi 1,4 millioner til en ny kunstgressbane, sier Eirik Kaaby, som var med på å bidra

Det koster litt tid og egeninnsats å få til noe sånt. Men verdien det gir lokalsamfunnet er verdt arbeidet. Kaaby ser at banen blir mye brukt både i skoletid, som treningsarena og som et treffsted for barn og ungdom.

Kaaby synes ordningen med et spleiselag på den måten de har fått Arendal kommune med på, er bra.

Et bredt fritidstilbud er et viktig tiltak for å redusere ulikhet i samfunnet.

Bærekraftsmål 10: Mindre ulikhet

- Byen må være for alle Vigids Lavik er opptatt av at kommunen tenker universell utforming så byen kan brukes av alle. Hun mener det er viktig å gi innspill til kommunens samfunnsplan, men også direkte til private butikk og restauranteiere i sentrum.

- Å sette en kasse på toppen av rampen som gjør det vanskelig å komme forbi, er veldig dumt for fremkommeligheten for folk i rullestol, sier Vigdis Lavik til butikkeier Jan Espen Thorvildsen i Elite Foto, som ønsker å imøtekomme innspillet til Lavik så godt han kan.

Brostein er verst Vigdis Lavik er leder for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og sitter selv i rullestol. Hun kommer ofte med innspill til byplanleggingen. Veldig mange av byens cafeer og restauranter er ikke enkle å komme inn i om du sitter i rullestol. Også mange butikker.

Vi tar en liten tur inn i gågata i Arendal. Vigdis viser hvor hun ofte møter hindringer på veien.

-Brostein. Se hvordan de blir etterhvert, sier hun og peker på noen sprikende stein som er ganske så vanskelig å rulle over.

Inviterer politikere - Og dersom en bruker en fargestrek for å markere hvor trappen begynner, er det lettere for svaksynte å se også, sier hun.

Vigdis Lavik er leder av Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og vet hvor viktig det er å gi tilbakemelding om hvordan det best kan utformes universalt så alle kan bruke byen. Her spør hun om innehaver av Elite Foto, Jan Espen Thorvildsen, kan fjerne den store kassen i toppen av rampen, så det går an å komme lett inn i butikken uten hjelp.

En gang i måneden har Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne møte. Her inviterer de ofte politikere fra ulike komiteer inn for å fortelle dem hva de bør ta hensyn til. Lavik deltar også med innspill i politikernes komitémøter.

Uten å engasjere seg, er det fort gjort å

ikke huske på universell utforming når noe skal bygges.

til hva de mener er viktig for å utvikle byen til det beste for alle.

Blitt mye bedre Lavik setter pris på den åpne prosessen kommunen har gjort i den nye samfunnsplanen. Her kan alle komme med innspill

-Politikere og administrasjonen er mer lydhøre nå, enn da jeg kom inn. Vi har en god dialog. Men vi må hele tiden følge med, sier Lavik.

Arendalsfolk

Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene

Koordinerer det lokale initiativet

Fra Tromøy frivilligsentral trekker Ellen Dale tråder mellom de ulike lokale engasjementene. Hun ser mye verdiskaping i å møtes på tvers for å jobbe for det samme målet. Selv blir hun så engasjert at hun nesten blir sliten av seg selv.

Det er mye som henger sammen med hverandre. Mobbing i skolen kan for eksempel motvirkes dersom det er et bra fritidstilbud for alle, slik at barn og unge blir bedre kjent med hverandre.

Du mobber ikke kameraten din.

Ellen Dale, koordinator for frivillighet på Tromøy, sitter med flere forskningsrapporter foran seg. De viser sammenhenger som hun prøver å ta hensyn til når hun jobber med de frivillige lag, foreninger og andre private initiativ på Tromøy.

Mye kan kobles sammen for å nå samme mål. Hun liker ordet samskaping. Det er et videre begrep enn å samarbeide.

Hun mener det er god samskaping når ulike grupper jobber opp mot den samme visjonen og klarer å bidra inn med sin innsats og aktiviteter for et felles mål.

Må være åpenhet Tromøy frivilligsentral skal være en koordinerende og samskapende aktør.

- Mandatet vårt handler om det nærmiljøet ønsker. Da må jeg ha en god dialog med dem. Du får ikke samhandling uten en åpen og god prosess, sier Dale.

Hun gleder seg til å ta fatt på rollen som en slags edderkopp som spinner tråder for en samskapende effekt som skal skape et bedre samfunn.

- Jeg tror det er veldig undervurdert hvor viktig frivillighet og privat engasjement er for et samfunn. De små handlingene har en enorm virkning for samfunnet, og det er viktig med en bevisstgjøring om hvor viktig vi alle er i samfunnet, sier hun.

Fritiden er en viktig arena Pål Koren Pedersen (V) mener ulikheten må jevnes ut tidlig.

- Idrett, kultur og annen fritid er viktig for at mennesker skal føle at de lever fullverdige liv. Derfor har vi i Arendal hatt stort fokus på å løfte kulturen og idretten, gjennom kulturskolen, idrettslag og et brett nettverk av frivillighet.

Dette har gjort at vi i dag har et sterkt og levende fritidstilbud hvor mange deltar. Til slutt må nevnes nettverket «Med hjerte for Arendal», som har vært en suksess i å styrke samarbeidet mellom kommunen og de frivillige organisasjonene. Å redusere ulikhetene i vårt lokalsamfunn er et arbeid som må gjøres på mange områder og som aldri vil bli ferdig.

Gjennom målrettet arbeid og prioriteringer, beveger vi oss stadig i riktig retning og gjør det mulig for våre innbyggere å leve rike og gode liv, hvor alle kan delta.

11

12 Arendalsfolk

Unge stemmer til kommuneplanen

Marthe Bjørnå, Mathea Nedenes, Marius Krum Dommersnes, Steffen Norå Svensen, Bo Einersen Kjerland og Marie L. Larsen synes det er veldig bra at ordfører, varaordfører og kommunalsjefen for oppvekst og barn kommer på besøk til Nedenes skole for å høre på deres innspill.

Flere armer rekkes i været.

Ordfører Robert Cornels Nordli er på besøk på Nedenes skole og har akkurat stilt spørsmål til de åtte utvalgte elevene om hva de ville gjort om de var ordfører for en dag.

ha mulighet til medvirkning.

- Din stemme og hvordan folk på din skole har det, er veldig viktig for oss, sier Robert Cornels Nordli til elevene.

På forhånd hadde elevrådet fått følgende spørsmål de skulle besvare – hvordan er det å være elev ved skolen din? Hva bør andre skoler lære av din skole?

Ledelsen hadde fått spørsmål om hva politikerne burde vite om skolen.

- Bestemt at vi skulle ha leksefri skole og heller vært en time ekstra på skolen, sier en av dem.

- Basketballbane på ungdomsskolen!

- At vi fikk hjelp av voksne til å løse konflikter i skolegården!

Elevene ved Nedenes konkluderte med at de trivdes veldig godt på skolen sin, mye på grunn av at det var godt tilrettelagt for aktiviteter. Både i friminuttene og etter skoletiden. De registrerte også at de få som gikk alene ble inkludert.

- Når vi møtes i aktiviteter, blir vi kjent med andre enn de som går i klassen. Da blir det et bra miljø, sier Steffen Norå Svensen på 9.trinn.

Lydhøre ledere Ordfører Robert Cornels Nordli, varaordfører Terje Eikin og kommunalsjef for barn, unge og familier, Roar Aaserud, stiller mannsterke for å høre hva elevene ved de ulike skolene i Arendal kommune mener om skolen sin. De har reist rundt og møtt elever, lærere og rektorer ansikt til ansikt rundt bord med frukt og Twist. Lavterskeltilbakemelding. Direkte linje inn. Ingen forslag er dumme. Her blir de unges meninger tatt på alvor. Det er tross alt de som skal vokse opp i denne kommunen.

Ordfører Robert Cornels Nordli, varaordfører Terje Eikin og kommunalsjef for barn, unge og familier, Roar Aaserud, lytter til de mange innspillene fra elevrådet ved Nedenes skole.

Oppvekstpolitikken er høyst aktuell for dem. Her lærer de hvordan de kan få medvirkning på politiske prosesser. Og at engasjement nytter.

- Det er flott at de vil møte oss i vår hverdag. Dette er lavterskel og en dialog i en uformell setting som gjør at vi kan prate sammen. Elevene har forberedt

seg, og det er gøy at de har lyst til å høre på dem, sier rektor ved skolen, Olav Vikse, før han blir kastet på gangen av elevene og ordføreren.

Hvordan er det bra på skolen?

Prosjektet inngår i den nye kommuneplanen hvor kommunens borgere skal

Tar med seg videre Etter møtet med elevene møtte kommunens utsendte stab rektor og noen av lærerne for å høre hvilke saker de ønsker å sette på dagsorden – i tillegg til å formidle videre hva elevene hadde på ønskelisten sin.

Ordfører, varaordfører og kommunalsjef for barn, unge og familier tar med seg alle innspillene videre inn i kommunalplanens samfunnsdel.

Arendalsfolk

13

Utstillingen “Ungdommens stemmer” i Bankgården, ble jobbet frem av ungdom, basert på deres drømmer for Arendal og FNs bærekraftsmål. Manju Shree Muthu var en av deltakerne og hun lagde en modell om europeisk og internasjonalt samarbeid.

Hva er din drøm for Arendal?

Hva er dagens unge i Arendal opptatt av?

Hva drømmer de om for byen sin? Mellom 30 og 40 ungdommer jobbet rundt bærekraftsmålene og kom med innspill til Arendal kommunes kommuneplan for 2019-2030 i en utstilling i Bankgården.

En kvinnelig brannmann og mannlig sykepleier. Bærekraftsmål 5, likestilling, uttrykt i utstillingen.

Bærekraftsmål 14, liv under vann.

Tankekart hvor ungdommene kunne skrive sine egne tanker om fremtidens Arendal.

Julia Elise Haugland og Moa Landgren var fasilitatorer og prosessdesignere for workshopen hvor unge har jobbet rundt bærekraftsmålene og kommet med innspill til kommunens nye samfunnsplan for 2019-2030.

14 Arendalsfolk

Passer på at målene blir fulgt Gard er med i FNs handlingsplattform for bærekraftig bruk av havet, som en av 25 bedrifter i verden som jobber med næringsvirksomhet på havet.

Bærekraftsmål 8 Vi opplever i økende grad at mange bedrifter fra vår region adopterer og forholder seg til FNs bærekraftsmål. Mange ser nå at det er direkte lønnsomt å vise at virksomheten tar bærekraftsmålene inn i sine strategier og forretningsmodeller.

- Jeg tror det er fordi vår kjernevirksomhet er så direkte relatert til mange av bærekraftsmålene. Vi er verdens største maritime forsikringsselskap med mye data og informasjon, sier Rolf Thore Roppestad, administrerende direktør i Gard.

I juni ansatte han Live Jacob Sydness for å jobbe med FN-samarbeidet og for å jobbe systematisk med bærekraft i bedriften.

- Det er kjempekult at et selskap fra Arendal er invitert sammen med så store multinasjonale selskaper i FN-samarbeidet for bærekraftig bruk av havet. Det er gøy å se at Gard er så engasjerte innenfor denne tematikken, sier Sydness.

Hun er overbevist om at Gards fokus på FNs bærekraftsmål smitter over både i internasjonale relasjoner og internt på

Markedet og kunder forventer dette av deg i økende grad, og tilgangen på kompetanse blir enklere når man ser at flere arbeidstagere krever dette, registrerer Morten Haakstad, leder av Arendal Næringsforening.

Live Jacob Sydness som jobber med bærekraftsspørsmål, og Rolf Thore Roppestad, administrerende direktør i Gard, har klart å skape et stort engasjement rundt klima og miljø i bedriften.

huset hvor de ansatte på eget initiativ driver med plastrydding på strender både på Copacabana og på Merdø.

Forebygger og håndterer - Vi driver både forebygging og håndtering. Vi sender folk ut for å håndtere oljesøl. Om vi gjør en god jobb der, blir

det mindre konsekvenser. Vi har mye erfaring med underleverandører som har spisskompetanse, sier Roppestad.

Roppestad er opptatt av at Gard skal motivere og ikke skremme andre til å jobbe med dette.

- Vi jobber samlet for å se hvordan vi kan jobbe sammen for å nå bærekrafts-

målene. Det er gøy å se hvor motiverte de utenlandske rederne har blitt av dette fokuset. Store aktører innen både fiskeoppdrett og petroleum er også med, sier Roppestad.

I tillegg har Gard akkurat blitt medlem av Klimapartner for å se på sitt eget fotavtrykk på miljøet.

Bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og samfunn

Bærekraftig å dele - Vi prøver å gjøre livet litt lettere for folk, sier Trygve Nordby Bergland, diakon i Kirkens Bymisjon.

Her kan du låne sykler helt gratis.

Fra våren flytter utlånssyklene opp til Vestregate i nye lokaler.

- Vi ser at folk har behov for dette. Vi ønsker å gi dem en lettere hverdag og være en hjelpende hånd, sier Bergland.

Ikke alle har råd til å kjøpe nye sykler og utstyr til barna så fort de vokser fra den gamle. Dette er et tiltak for å gi alle en mulighet til å komme seg frem på to hjul.

Bergland håper også at drømmen om å få i gang et sykkelverksted kan bli realitet.

I Kristiansand har de “Pedalen”, som er et sykkelverksted som gir

arbeidstrening for mennesker som kommer fra rus, soning eller som har droppet ut av skolen. Et vinn-vinn-prosjekt hvor folk kommer i arbeid, noen får fikset sykkelen sin og miljøet får mindre utslipp.

Skiutstyr I de nye lokalene til Kirkens Bymisjon i Vestregate er det også ski, skøyter og skisko til utlån i det som har fått navnet “Skattekammeret”. Dette ble til etter at Kirkens Bymisjon fikk penger fra TV-aksjonen i fjor høst. Miljøvennlig og pengebesparende lånesystem som får folk ut i naturen uten at de må investere mye penger i utstyr.

Trygve Nordby Bergland ser at alle typer folk er innom og låner en sykkel.

Gjensidigestiftelsen har støttet dem med 20 sykler som blir lånt ut gratis.

Arendalsfolk

15

Bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringene

Her skal ingen energi gå til spille Denne våren skal den nye Roligheden skole stå klar. Når elevene starter første skoledag etter sommerferien, kommer de til en skole som skal forbruke null energi.

- Elever og ansatte ser med glede og store forventninger fram til å flytte inn i den nye skolen. Først og fremst gleder vi oss til å ta i bruk nye, framtidsrettede og fleksible undervisningsrom og flotte spesialrom. Vi ser også fram til et stort og flott uteområde som inviterer til lek og aktivitet, sier rektor ved skolen, Hans Georg Toreskaas.

Han synes også det er spennende å flytte inn i et bygg preget av ny teknologi som gjør at skolen vil være selvforsynt med energi.

- Dette vil være inspirerende i forhold til miljøbevissthet generelt og stimulere til økt fokus på blant annet forbruk, avfallshåndtering og transport. Det vil også invitere til nysgjerrighet i forhold til hvordan denne teknologien fungerer, tror rektoren.

Hvor og hvordan produseres denne energien? Og hvem bruker overskuddsenergien som skolen produserer? Og hvordan kan vi redusere energiforbruket slik at det blir mer til overs? Alt dette er spørsmål som han håper både elever og andre vil fundere over, slik at det blir enda større fokus på skolen som en miljøskole.

Arendal bystyre vedtok 22. mai 2014 å bygge ny Fakta 1-10 skole på Roligheden. 260 millioner kroner har bystyret øremerket til denne skolen med miljø i fokus. Den er utarbeidet i tett samarbeid med skolen, med fleksible undervisningsarealer. Skolen vil ha en kapasitet på 630 elever og 80 lærere.

Den nye skolen bygges som et nullenergibygg. For å få til dette skal skolen bygges med energibrønner, varmepumper og solcellepanel på taket.

Totalt skal det plasseres hele 2000 kvm. med solceller, noe som tilsvarer 2,5 håndballbaner.

Hjerte for byen Lisbeth Iversen kom som et friskt pust til Sørlandet for seks år siden og snakket om å ha hjerte for byen sin.

Hun ble fort ansvarlig for «Med hjerte for Arendal», og dette har over tid utviklet seg til et nettverk på nærmere 100 lag, foreninger og menigheter, samt engasjerte enkeltindivider som altså samarbeider med kommunen.

og noen har påpekt at dette binder oss sammen og skaper et enda større engasjement, sier Iversen.

Før Lisbeth Iversen kom til Arendal var hun tidligere KrF-politiker og byråd for klima, miljø og byutvikling i Bergen.

Hun er utdannet som både interiørarkitekt og arkitekt og har blant annet en master i ledelse fra Handelshøyskolen BI.

Prosjektet har som mål å styrke samhandlingen mellom det offentlige og de frivillige organisasjoner, for på denne måten ta grep om de omsorgsutfordringene vi felles har ansvar for. Videre skal prosjektet bidra til å styrke det store frivillige engasjementet som er i kommunen i dag, i tillegg til å inspirere og legge til rette for at flere, på en enkel måte, kan være med å gjøre Arendal til en god by å bo i for alle.

- Det som er interessant, er at ganske mange synes det er spennende at kommunen setter bærekraftsmål som grunnmur for våre nye samfunnsmål,

- Hvilket livsmotto lever du etter?

- Jeg har en liten øvelse, hver dag jeg går ut på trappen sier jeg til meg selv; enda en ny og ubrukt dag i livet …

Hva kan vi få til i dag?

- Det gir meg en uendelig glede og motivasjon, og jeg tror jeg må kunne si, at smerte og sorg har gitt meg en ekstra fin fargepalett i livet, en drivkraft til å se mot nye muligheter og mål.

- Jeg har mistet min mor, nære venner, og mine to nærmeste venninner, altfor tidlig, og er veldig klar over hvor sårbart livet er. Det er jo uendelig hva man kan få til sammen med andre mennesker, det er det viktigste man har.

Alle kan gjøre noe I kantinekjøkkenet på Birkenlund skole havner lite mat i søpla. Slik unngår de for mye matsvinn og bidrar på sin måte til flere av FNs bærekraftsmål ved enkle grep.

Det putrer av kraftkok i gryta. I ovnen er snart flere brett med vårruller klare.

Et par elever stikker hodene inn døra til kantinekjøkkenet på Birkenlund skole.

- Hva er det til lunsj i dag, Fredrik?

Kokken Fredrik Fryden-borg-Olsen svarer at i dag er det vårruller på menyen og får et spontant ”nam!” tilbake. Han har selv stått på fra morgenen av for å gjøre dem ferdige til sultne elever og lærere er klare for matpausen. Kjøkkenet oser av hjemmelagd mat.

Oppskriften til kokken er å utnytte alt. Da blir det minst avfall.

Fra bunnen av Fredrik Frydenborg-Olsen lager varm mat til mellom 50 og 60 personer på skolen, både elever og personale, i tillegg til varm mat for SFO tre ganger i uken. Når Frydenborg-Olsen står for både innkjøp, regnskap og matlagingen, er det nøye planlegging slik at mest mulig blir utnyttet til fulle.

- Jeg liker å lage mat fra bunnen av.

Ikke Toro-supper som er fulle av salt, sier kokken og løfter på lokket.

I gryta putrer epleskrotter, gulrot – og potetskrell sammen med et kraftbein.

Det blir den beste suppen og saus med ekte kraft og ikke buljongterning. Andre som bruker kjøkkenet på skolen vet at de skal spare på avskjær og skall. De legger det i fryseren, så kokken kan bruke det. Her kastes lite i søppeldunkene.

- Nei, jeg liker ikke å kaste mat. Verken her eller hjemme, sier kokken og rører i gryta.

matretter av dette. Helt gratis.

- Jeg tror nesten mange yngre kan være flinkere enn eldre når det gjelder ikke å kaste mat. De er opptatt av miljøet, mener Marte Espeland Brattekås, som har vært med på matsvinnprosjektet i høst sammen med klassevenninnene på 10.trinn, Klara Liaaen Aronsen, Mirjam Bergerud Eksund og Sofie Møklegård Pihl.

Treretters av utgått mat I høst hadde Birkenlund skole et klimaseminar med matsvinn som tema.

Her skulle elevene gå på butikken og finne mat som var gått ut på dato.

Deretter skulle de lage tre retters

Ingen av dem er skeptiske til å spise mat som har gått ut på dato. De har lært at de kan lukte og smake på det for å se om det er spiselig eller ikke. Best før, men ikke dårlig etter. Det er lov å bruke sunn fornuft.

Slik lager du god kraft: Spar på alt av grønnsaksskrell, skall og fruktskrotter. Legg det gjerne i fryseren om du ikke skal lage kraft med det samme. Kok dette i ca en time i en gryte med vann, sammen med et kjøttbein og et laurbærblad. Da har du fullgod kraft til suppe og saus.

Husk at løkskall setter gulfarge, så ikke legg dette i gryta dersom du ikke ønsker en farget kraft.

Fra matsøppel til plantejord - Hver femte bærepose vi handler i butikken blir til matavfall, eller matsvinn. Men har en først matsvinn, er det i alle fall viktig at det kildesorteres, sier Anita Aanonsen Jernquist, daglig leder ved Agder renovasjon.

På Heftingsdalen komposteringsanlegg lager de kompostjord av matavfallet.

Matavfallet blandes med kalk og kvernet hageavfall og legges ut i ranker under tak. Rankene vendes for å tilføre luft.

I denne prosessen omdannes maten og det utvikles varme og CO2. Temperaturen i rankene kan komme opp i 70°C. Den høye

temperaturen gjør at uønskede mikroorganismer dør. Matavfallet etterkomposteres i 5-6 måneder. Komposten kan kjøpes på avfallsmottaket.

Jernquist opplever at etterspørselen etter denne gode jorda er så stor at de ikke klarer å produsere nok.

- Med den nye ordningen og de nye dunkene, har vi økt kildesorteringen med 25 prosent, sier Jernquist, som synes folk flest er gode til å håndtere avfallet riktig.

- Selv om det mest miljøvennlige er ikke å ha avfall da, tilføyer hun.

Kaster mat for mange milliarder

Fakta

Vi kaster mat for mange milliarder kroner per år i Norge. Dette er ikke bærekraftig, verken for lønnsomheten, miljøet eller av etiske årsaker.

Et av FNs bærekraftmål er at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030.

Norske myndigheter har også skrevet under på dette målet, som vi alle må bidra til å nå.

I følge FN kastes en tredel av all maten som blir produsert, og de har også beregnet at verdens matproduksjon må øke med 60 prosent innen 2050 for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det stiller oss overfor store og alvorlige utfordringer, samtidig som miljøet og klimaet trues.

Både av hensyn til miljø, ressursutnyttelse og økonomi er det derfor viktig å få redusert matsvinnet. Les mer på #KuttMatsvinn2030 i sosiale medier.