Lenses of the city

VÅR

AAR4600

2021

-

SELVPROGRAMMERT

PROSJEKTEMNE

Lenses of the city METODE

OG

PROSJEKT(ER)

1

HEFTE

2

/

3

side 04-08

INTRODUKSJON

Introduksjon Introduksjon til hefte B Hvordan lese modellen Områder for videre utvikling

side 12-33

pROSJEKT 1 - Vikåsen Det sosiale landskapet Noder, handlingsrom og kvaliteter Strategi og grep Plassering av objekt(er) og konsept Faser, synergi og effekt Endring i det sosiale landskapet

side 36-65

xxx

pROSJEKT 2 - Marienborg /Øya Det sosiale landskapet Noder, handlingsrom og kvaliteter Strategi, grep og identifisering av problem Triggerpunkt og plassering av objekt Base A og B - Videreutvikling Endring i det sosiale landskapet

side 68-100

Epigenetic Landscape Waddingon, 1957

pROSJEKT 3 - Saupstad / Granåsen Det sosiale landskapet Noder, handlingsrom og kvaliteter Snitt, grep og identifisering av problem Konnektivitet, barrierer og terskler.

Objekt A som trigger for videre utvikling Nytt grep og videreutvikling av plass Endring i det sosiale landskapet

3

INTRODUKSJON

We might be living in the age of information, when all sorts of data are avalive to everyone in infinitve quanteties and fast speed. But we have to remember that knowledge and wisdom are different.

Owning the former will not necessary guarantee possessing the latter.

While knowledge is the accumulation of data, like a large supermarket with tons of choices on the shelves for us to select and shop, one could define wisdom as a collection of experiences layered through the course of history, whish Is marinated with strategic abilities to process and create.

The Empty Room Reza Aliabadi

Vi har nå vært gjennom analyser, betraktninger og kartlegginger av nodene som et viktig springbrett for metoden. Sammenslåingen av linsene resulterer i en gridsstruktur på 250 x 250 som utgjorde 4320 ruter. Disse delte vi videre inn i 72 snittflater, hvor hvert snitt kan brukes som en supplerende del av verktøyet, da vi i mer presise trekk får sett nodene i relasjon til gitte kvaliteter i området via sublagene luftkvalitet, støy, naturressurser, populasjonstetthet og konnektiviteter.

På bakgrunn av dette kan vi se hvilken strategier vi kan bruke for å utforske metoden videre, med grepene: «økning» «reduksjon», «forsterkning» og «sammenkobling».

Vi har valgt å ta utgangspunkt i tre områder, for å se hvordan metoden kan brukes som et utviklingsverktøy. Vi vil presisere at det ikke er prosjektene i seg selv som er av relevans, men at disse må sees på som insentiver som eksemplifiserer metodens anvendelse og utvikling, da skisseprosjektene blir en måte å teste ut predikasjoner og antagelser på.

Disse må derav sees på i et gjensidig avhengig forhold mellom metodens utvikling og aktualisering.

Hefte A

Analyser og prosess

Hefte B

Metode og prosjekt(er)

Hefte C Essay

5

Det sosiale landskapet Topografien baserer seg på de ekstruderte nodene fra de samlede linsene

Y-verdi Nodekartet Kartet viser til de samlende nodene som en enhet for den offentlige sfære.

Populasjonstetthet Sublaget viser til populasjonstettheten i Trondheim, der det lyseste området har høyst tetthet.

Omslagsfelt

Konnektivitet Sublaget viser til konnektviteten i Trondheim, hvor terskler og barriere fremheves i lag med de mulige kollektive tilbudene.

Rad 65x Noder

Naturressurser

Naturressurser Sublaget viser til de ulike naturressursene i Trondheim, som naturstier, hav, grøntareal og grønne lunger.

Noder

Sub-Lag

Luftkvalitet Støysoner Befolkningstetthet

SUB-LAG

Støy Sublaget viser til de ulike støysonene i Trondheim, basert på et årlig gjennomsnitt.

Luftkvalitet Sublaget viser til luftkvaliteten i Trondheim basert på et årlig gjennomsnitt.

AKSONOMETRI AV MODELL

H V O R D A N L E S E S N I T TA K S E N

Modellen viser en aksonometri av det sosiale landskapet med sine tilhørende sub-lag. Disse vil trekkes ut der diskusjonen viser de hensiktmessig, og vil ellers vises samlet under snittaksene.

Snittaksene kan brukes som et supplerende verktøy, hvor nodene enklere kan sees i sammenheng til sine sublag.

Disse snittene vil brukes parallelt med landskapet, da de i tydeligere trekk kan illustrere grep og strategier.

7

GRANÅSEN S A U P S TA D

MARIENBORG

VIKÅSEN

Ø YA

ANVENDELSE

AV

METODEN

SOM

ET

VERKTØY

Landskapet er basert på de ekstruderte nodene, hvor toppene viser til områder med høyere intensitet av handlingsrom. På bakgrunn av topografien har vi valgt oss ut tre områder for en videre utprøvelse av metoden som et verktøy.

Disse områdene er som følger: Vikåsen, Marienborg / Øya Saupstad / Granåsen Det sosiale landskapet

Illustrasjonen viser til det esktruderte nodelandskapet, hvor områdene Saupstad, Vikåsen og Øya er fremhevet.

Dette legger grunnlag for tre ulike prosjekter hvor strategiene økning, forsterkning og sammenkobling blir utforsket.

01 PROSJEKT Vikåsen Vi har valgt å ta utgangspunkt i området “Vikåsen” hvor grepet “Forsterke” utrpøves.

Her er det kvalitetene ved sublagene som trekkes frem som veiledene parametere for valg av insentiv i forhold til grep.

Nærhet til ressurser som grønt areal, luftkvalitet og stille soner blir her sett på som viktige kvaliteter å fremheve idet insentivene blir plassert. Disse blir sett på i relasjon til eksisterende noder (handlingsrom)i området, da insentivenes plassering og deres handlingsrom kan fungere i synergi med eksisterende tilbud.

Det sosiale landskapet

N o d e r, h a n d l i n g s r o m o g k v a l i t e t e r

SIDE 12- 13

SIDE 14-21

Strategi og grep

SIDE 22-23

Plassering av objekt(er) og konsept

SIDE 24-27

F a s e r, e f f e k t o g s y n e r g i

SIDE 28-29

Endring i det sosiale landskapet

SIDE 30- 33

DET

SOSIAL

LANDSKAPET

VIKÅSEN

Det sosiale landskapet

Landskapet viser til de ulike topp-punktene ved Vikåsen, basert på nodene.

Nodekartet Kartet viser til de samlende nodene i området ved Vikåsen.

Naturressurser Sublaget viser til de ulike naturressursene ved ved Vikåsen, hvor tilgjengeligheten til grøntareal trekkes frem via naturstiene.

Luftkvalitet Sublaget viser til luftkvaliteten ved Vikåsen, som tydelig viser at området har svært god l uftkvalitet.

Støy Sublaget viser til de ulike støysonene ved Vikåsen, hvor de traffikerte årene bidrar til de største største sonene.

Populasjonstetthet Sublaget viser til populasjonstettheten ved Vikåsen, hvor de lyseste områdene representerer høyst tetthet.

Det sosiale landskapet

Illustrasjonen viser det sosiale landskapet hvor Vikåsen er trukket ut.

Toppene representerer intensiteten av handlingsrom definert utfra nodene.

Støy Sublaget viser konektiviteten ved Vikåsen, hvor primære, sekundære og tertiere nettverk fremheves.

13

NODER

OG

HANDLINGSROM

Nodekart Kartet viser forholdet mellom handlingsromtetthet (noder) ved Vikåsen.

Vi ser tydelig at instutisjoner som barneskole og barnehage med tilhørende uteareal er høy. Noe som impliserer en høy tetthet barnefamilier i området.

Eksisterende noder på Vikåsen Valglokale Ballbinge Sandvolleyballbane Tuftepark Barneskole Lekeplass Barnehage Næring

15

NATURRESSURSER

Naturressurser Kartet viser de ulike stiene i området, noe som impliserer nærhet til naturressurser som grøntareal og bekker.

Nærhet til naturressurser på Vikåsen Turstier (til fots) Mulige skiløyper / Sykkelstier Grøntareal Vann

17

LUFTKVALITET

Luftkvalitet Kartet viser luftkvaliteten i området.

Det er tydelig at Vikåsen er beriket på soner med særdeles god lufftkvaliet.

Luftkvalitet ved Vikåsen

19

STØYSONER

Støysoner Kartet viser de ulike støysonene i området, som henger sammen med trafikkårene.

Støysoner ved Vikåsen

21

STRATEGI

OG

STRATEGI

GREP

OG

GREP

VIKÅSEN

Rad 65x Noder

Naturressurser Luftkvalitet Støysone Befolkningstetthet Snittakse per nå Snittaksen viser samlingen av kvalitetene på stedet, som preges av store områder med god luftkvalitet, lite støy og lav tetthet av mennesker.

GREP

Forsterke og fremhve kvaliteter Per dags dato eksisterer følgende noder i området.

En rekke barnehager, skoler med tilhørende aktivitetsområder (tufteparker, lekeplasser, ballbinger) Vi ønsker å fremheve soner med gode kvaliteter ved å plassere nye noder som kan danne en kobling til de eksisterende tilbudene.

Valglokale Ballbinge Sandvolleyballbane Tuftepark Barneskole Lekeplass Barnehage Næring Det sosiale landskapet Illustrasjonen viser det sosiale landskapet hvor Vikåsen er trukket ut.

Toppene representerer intensiteten av handlingsrom definert utfra nodene.

På bakgrunn av de diskuterte kvalitetene på stedet, blir grepet her å “Øke” for å fremheve områdets kvaliteter vedrørende gode soner for rekreaksjon.

Sublag som viser kvaliteter vi ønsker å fremheve, Som b.la til grøntareal, soner med god luftkvalitet og lave støynivåer.

23

Område A (Læring) Plass tilknyttet skoleannlegg

Område B (Utsikt og hvile)

Plass knyttet til det høyeste punktet

A Område C (Lek)

Plass knyttet til barnehager og fritidsskoler

C

B Område D (Lek og aktivitet) Plass knyttet til skoleanlegg

D

Insentiv for å fremheve kvaliteter Et grep for å fremme kvalitetene på området, vil være å plassere pavilijongstrukturer langs den eksisterende turstien.

Deres konsept henger sammen med hvilken bruksverdi de vil gi til de omkringliggende nodene, som faller under kategorien Lek, Læring og Hvile.

Disse vil samtidig bidra for å skape et påskudd for å komme seg ut, da deres plassering vil skape naturlige koblingspunkter langs en eksisterende sti.

25

PAVLIJONGSTRUKTURER

PAVLIJONGSTRUKTURER

Plan av paviljong A

Plan av paviljong B

Konsept tilhørende læring .

Konsept tilhørende læring.

Snitt av pavlijong A Konsept tilhørende læring

Plan av pavilejong C

Plan av pavilejong D

Konsept tilhørende lek og aktivitet

Konsept tilhørende lek og aktivitet

Snitt av pavlijong C

Snitt av pavlijong D

Konsept tilhørende lek og aktivtet

Konsept tilhørende lek aktivitet.

Snitt av pavlijong B Konsept tilhørende utsikt og lek.

Tilførsel av node

Danner følgende verdi til node, basert på dens handlingsrom Her kan skolen benytte seg av strukturen som en arena for å lære om arter og biomangfold. Scenen kan også brukes til forestillinger og avsluttningssermonier

Tilførsel av node Danner følgende verdi til node, basert på dens handlingsrom.

Paviljongen er plassert på det høyeste punktet langs turstien, og kan b.la brukes som et sted for å lære om arter.

Strukturen legger til rette for møter mellom mennesker, og bidrar til å fremheve kvalitetene på stedet.

Tilførsel av node

Danner følgende verdi til node, basert på dens handlingsrom Paviljongen legger til rette for en høyere grad av aktivitet og lek, da dens form både kan brukes som en tuftepark eller treningsarena for idrettslag i område, og som en lekeplass for barn og unge.

Tilførsel av node

Danner følgende verdi til node, basert på dens handlingsrom

I likhet med paviljong D legger denne til rette for en høyere grad av aktivitet og lek, da spesielt sistenevnte trekkes høyere frem siden den står i fysisk nærhet til barnehagen i området. Den kan derav brukes som en lekeplass for barn og unge, samt en plass for å hvile og raste.

27

SYNERGIER

FASER

Skole

Skolen vil kunne ta i bruk de ulike paviljongene i en vandrerute, der hver struktur kan bidra med ulike opplevelser og handlingsrom tilhørende lek, læring og aktivitet.

1. Eksisterende noder og turstier i området

2. Plassering av strukturer for å fremheve kvaliteter

Instutisjoner som barnehage, barneskoler og tilhørende idrettshaller finnes i området.

Plasseringen av nodene kan bidra til en forlengelse av deres handlingsrom, da de vil bistå med bruksopplevelser som kan fungere som en synergi mellom disse.

Plasseringen av nodene vil fremheve kvalitetene i området, da disse ligger som naturlige knutepunkter ved de eksisterende turstiene.

Barnehage Barnehagen vil kunne benytte seg av ruten som et turalternativ, hvor de ulike paviljongene kan sees på som ulike poster som barnene kan utforske.

Her vil strukturenes utforming legge til rette for en stor variasjon av lek, aktivitet og hvile.

Paviljong A - Læring

Strukturen kan brukes som en arena for undervisning eller som en scene for utstilling og forestillinger

Paviljong A - Lek

Strukturen kan brukes som en lekeplass for barn, hvor formen gir muligheter til utforskning.

Paviljong B - Lek og aktivitet

Paviljong C - Utsikt og læring

Paviljong B - Lek og aktivitet

Paviljong C - Utsikt og læring

Strukutren kan brukes som en lekeplass og aktivitetssone tilhørende gym.

Strukutren kan brukes som en lekeplass og aktivitetssone.

Strukutren kan brukes som en aktivitetssone tilhørende gym, samt et utsiktpunkt/ læringsarena for geografi og naturfag.

Strukutren kan brukes som et klatrestativ og en utsiktssone med mulighet for rasteplasser.

EFFEKT

3. Strukturene knytter seg opp mot eksisterende noder

4. Forsterke eksisterende stier i områder

Pavilojonstrukturene plasseres i relasjon til byggene basert på hvordan en skole eller en barnehage kan ta disse i bruk. Strukutrene vil fungere som naturlige rastepunkter for å møtes, spise, trene og lære.

Plasseringen vil derav bidra til en videre til en forsterkelse av de eksisterende turstien ved at de kan benyttes av de eksisterende byggene, samtidig som at de trigger nye sammenkoblinger mellom seg.

Koblingen mellom paviljognstrukturene og de eksisterende byggene fører til en utveksling av bruk og derav en økning i områdets handlingsrom. Økningen vil bidra til en større utveksling på tvers av nodene, noe som skape endringer i det sosiale landskapet, som vist på neste side.

29

ENDRING

I

DET

SOSIAL

LANDSKAPET

Det sosiale landskapet

Landskapet viser til de ulike topp-punktene ved Vikåsen, hvor de nye strukturene danner en økning i landskapet.

Før grep “Økning” Vikåsen

Nodekartet Kartet viser til de samlende nodene i området, der strukturene øker tilbudet av handlignsrom.

Etter grep “økning” Vikåsen

Naturressurser Sublaget viser til de ulike naturressursene ved ved Vikåsen, hvor tilgjengeligheten til grøntarealer fremheves ved plasseringen av strukturene.

Luftkvalitet Sublaget viser til luftkvaliteten ved Vikåsen, der gode soner for luftkvalitet gjøres tilgjengelig ved plassering av strukutrene og en utvidelse av stien.

Støy Sublaget viser til de ulike støysonene ved Vikåsen, hvor strukturene plasseres i rolige omgivelser, som skaper gode soner for rekreaksjon og hvile.

Populasjonstetthet Sublaget viser til populasjonstettheten ved Vikåsen, hvor de lyseste områdene representerer høyst tetthet.

Endring i det sosiale landskapet

Tilførsel av noder har ført til endringer i det sosiale landskapet, der en økning i konjunkturen er et resultat av tilførselen av handlingsrom i gitt område. Denne økningen skaper ringeffekter på konnektivitetskartet ved en forlengelse av stien (Sublag- 2) Objektene bidrar til en fremhevelse av kvalitetene på området, da avlest som gode soner med lite støy og god luftkvalitet.

Deres plassering vil bidra til å øke nærheten til naturessursene, da de blir et økt påskudd for å bruke stien samtidig som at deres bruk kan betnyttes av instutisjonene i omgivelsene, som skoler, barnehager, idrettshaller og hjem.

Støy Sublaget viser konektiviteten ved Vikåsen, hvor primære, sekundære og tertiere nettverk fremheves.

Det sosiale landskapet før grep

Akso av landskap post- grep

31

STRATEGI

OG

GREP

STRATEGI

(FØR)

OG

GREP

(ETTER)

Rad 65x Noder

Naturressurser Luftkvalitet

Tilføre nye handlingsrom (noder)

Støysone

De ulike paviljongstrukurene øker tilbudet av handlingsrom, da de innehaver ulike kvaliteter og bruksområder som kan knytte seg opp mot de eksiterende skolene og barnehagene i området.

Deres plassering vil bidra til å fremme kvalitetene i området, da de fungererer som tydelige knutepunker langs turstiene.

Befolkningstetthet Snittakse per nå Snittaksen viser samlingen av kvalitetene på stedet, som preges av store områder med god luftkvalitet, lite støy og lav tetthet av mennesker.

Tuftepark Scene Lekeplass

Paviljong

Utsiktstopp

GREP

Øke kobling og fremhve kvaliteter Per dags dato eksisterer følgende noder i området.

En rekke barnehager, skoler med tilhørende aktivitetsområder (tufteparker, lekeplasser, ballbinger) Vi ønsker å fremheve soner med gode kvaliteter ved å plassere nye noder som kan danne en kobling til de eksisterende tilbudene.

Valglokale Ballbinge Sandvolleyballbane Tuftepark Barneskole Lekeplass Barnehage Næring

Sublag som viser kvaliteter vi ønsker å fremheve, Som b.la til grøntareal, soner med god luftkvalitet og lave støynivåer.

Endring i kurven Nye handlingsom er formet, og koblingen mellom de ulike nodene (skole) er styrket Hver pavlijogstruktur innehaver flere handlingsrom, noe som bidrar til å øke omslagsfeltet.

33

02 PROSJEKT Marienborg / Øya Vi har tatt ugangspunkt i to områder uten forbindelse, der elven sees på som en barriere mellom området A (Marienborg) og B (Øya). Førstenevnte preges av en lav intensitet av handlingsrom og en rekke boliger som øker populasjonstettheten i området. Øya preges derimot av et bredere tilbud av handlingsrom, hvor elementer som stadion, løpebaner, volleyballbaner, tuftepark og lekeplasser skaper en høyere intensitet, noe som avspeiles i det sosiale landskapets konjunktur.

Greper vil derav være å danne en forbindelse mellom de to områdene, noe som øker konnektivitet mellom punktene og videre muligjør en utvikling av broenes endepunkter.

Det sosiale landskapet

N o d e r, h a n d l i n g s r o m o g k v a l i t e t e r Strategi, grep og identifisering av problem

SIDE 36-37

SIDE 38-45

SIDE 46-49

Tr i g g e r p u n k t o g p l a s s e r i n g a v o b j e k t

SIDE 50-53

Base A og B - Videre utvikling

SIDE 54- 61

Endring i det sosiale landskapet

SIDE 62 - 65

DET

SOSIALE

Ø YA

LANDSKAPET

MARIENBORG

Ø YA MARIENBORG

Det sosiale landskapet

Topografien baserer seg på de ekstruderte nodene fra de samlede linsene

Nodekartet Kartet viser til de samlende nodene mellom Marienborg og Øya.

Konektivitet Sublaget viser konektiviteten mellom Marienborg og Øya, hvor den primære nettverksstrukturen blir sett på som barrierer en må krysse. Elven står her som den største barrieren.

Pupulasjonstetthet Sublaget viser til populasjonstettheten Marienborg / Øya, hvor førstenevnte viser til en større poplasjonstetthet, representert ved de lyseste områdene.

Naturressurser Sublaget viser til de ulike naturressursene ved Marienborg / Øya, der sistenevnte viser til størst nærhet til kvaliteter som grønt areal, vann og turstier.

Luftkvalitet Sublaget viser til luftkvaliteten ved Marienborg / Øya, hvor sistenevnte har en soner med relativt god luftkvalitet i nærhet til elven.

Det sosiale landskapet Illustrasjonen viser det sosiale landskapet hvor området Marienborg og Øye er markert.

De tydelige toppene representerer intensiteten av handlingsrom definert utfra nodene.

Støy Sublaget viser til de ulike støysonene i området, basert på et årlig gjennomsnitt.

Her er det tydelig at nedre Marienborg har noen støysoner ved de primære trafikkårene.

37

NODER

OG

HANDLINGSROM

Nodekart Kartet viser forholdet mellom handlingsromtetthet (noder) Øya i forhold til Marienborg. Øya har tydelig en større intensitet av handlingsrom tilhørende områdets nærhet til naturressurser. Ved å danne en kobling mellom de to områdene, vil tilgjengeligheten til disse kvalitetene øke.

Eksisterende noder på Øya Stadion

Eksisterende noder på Marienborg Næring

Kunstgress / Løpebane Idretthalls Frisbegolf Barnehage Lekeplass Tuftepark Næring

39

NATURRESSRUSER

Nærhet til naturressurser på Øya / Marienborg Naturressurser Sublaget viser naturressursene i området, hvor Øya har et rikt mangfold av grønt areal, nærhet til elven og gode soner for luftkvalitet.

Turstier (til fots) Mulige skiløyper / Sykkelstier Grøntareal Vann

41

KONNEKTIVITET

Konnektivitet Sublaget viser konnektiviteten mellom områdene (nedre Marienborg) og (Øya).

Konnektivitet

De fremhevde rutene representerer busslinjer og stoppesteder, noe som gir oss et overblikk over potensielle distanser. Det er tydelig at om en skal fra område A til B (Øya) via kollektive alternativer, så må en gjennom midtbyen, eller bytte ruter for å ankomme målet- noe som viser til alternativet som en relativ høy barriere. Den totale reisetiden vil derav havne på 23 minutter.

Bussrute Bussrute Bussrute Bussrute

43

KONNEKTIVITET

Nettverksstruktur Sublaget viser trafikknettverket, hvor det pirmære nettverket er markert i oransje og representerer den største barrieren myke trafikanter må overstride, da den byr på høyt traffikerte soner.

Nettverksstruktur

Sublaget viser til infrastrukturnettverkene der rutene er klassifisert utfra primære, sekundære og tertiære nettverk.

Nettverkstrukturen avleses som gradering av barrierer utfra mengde trafikk, hvor de primære rutene (oransje) er klassifisert som mest trafikkert, noe som potensielt kan bidra til økt reisetid, da det er kategorisert som en barriere som må krysses av myke trafikanter. Det sekundære nettverket er markert i grønt, da dette er veier med mindre trafikk, dog er det viktig å bemerke at disse ikke er tilrettelagt for syklister i gitt område. Det tertiære nettverket er markert i blått, og defineres som det mest lav-trafikerte området, dog er denne ruten noe ufordelaktig da veiene er svingete og uklare.

Hvis man skal bevege seg fra punkt A til punkt B, vil det derfor være flere barrierer å krysse, og man må bevege seg rundt interesseområdet før man kommer til det bestemte punktet.

Toglinje Toglinjeoverganger Transportårer m tungtrafikk Overganger Transportårer m / middels trafikk Transportårer m/liten trafikk Fotturer og snarveier Skiløyper Eksempel på reiserute 45

IDENTIFISERING

AV

PROBLEM

B

A

Gå til busstopp

B

A

B

A

B

Buss til neste stopp

Gå langs stien til Øya B

A

Gå til busstopp

Buss neste stopp

Buss bytte

B

B

A

A Alternativ 1- Følge det primære nettverket

Ved å følge det primære nettverksruten, må en krysse en rekke barrierer før en når Øya. Detter vil også være den mest traffikerte veien, dog er veien tilrettelagt med fortau på begge sider.

A Alternativ 2 - Følge det sekundære og tertiære nettverket

Ved å følge det sekundære og tertiære nettverket må en fortsatt krysse en rekke barrierer, til tross for at trafikkbilde er noe mildere. Dog er ikke veiene tilrettelagt for syklister.

Alternativ 3 - Kollektiv trafikk

Her kan en velge mellom to ruter, hvor førstenevnte krever en noe lengre strekning til fots. Rute to tar en helt til målet, men brytes opp av ett bussbytte på veien, med noe ventetid.

Identifisere barrierer og tilgjengelighet

Diagrammet viser grad av traffikerte veier i område, der de største trafikkårene identifiseres som barrierer for myke trafikanter, da disse må krysses og potensielt bidrar til en økt reisetid.

På bakgrunn av det kollektive reisebilde, er ikke dette alternativet optimalt, da den har en høy reisetid samt krever visse bussbytter og gåavstander ved visse områder.

Utfra disse analysene kan vi si at konnektiviteten mellom punkt A og B kategoriseres som svært lav.

Eksempel på rute

Identifisere behov utfra manglende tilgjengelighet

Om en skal fra område A (Øvre Marienborg) til omårde B (Øya) vil den primære og sekundære nettverksstrukturen oppleves som traffikerte barrieren en må krysse, noe som vil bidra til en økt reisetid. Det er viktig å bemerke at disse rutene ikke har tilrettelagte baner for syklister.

Om en benytter seg av kollektiv trafikk, må en enten gjennom midtbyen, etterfulgt av to til tre bussbytter før en en ankommer målet, (som sett på forrige illustrasjon), noe som identifiserer området til en lav grad av tilgjengelighet. Elven blir her sett på som en primær barriere mellom et område med høy intensitet av handlingsrom (Øya) og et område med lav intensitet (Øvre Marienborg).

På bakgrunn av dette, ser vi et tydelig behov for en overgang som kan bidra til å øke koblingen mellom de to områdene, og på sikt bidra til en høyere grad av aktivisering.

Strategien er derfor å skape en forbindelse mellom de to områdene, noe som gir en økt fordeling av HR ved å tillate en strøm av aktivitet på begge sider. Dette vil øke intensiteten i området, samtidig som det muliggjør utvikling på begge sider av broen som et resultat av høyere flyt av mennesker.

Toglinje Toglinjeoverganger Transportårer m tungtrafikk Overganger Transportårer m / middels trafikk Transportårer m/liten trafikk Fotturer og snarveier Skiløyper Eksempel på reiserute 47

STRATEGI

OG

GREP

MARIENBORG

Ø YA

Ø YA

MARIENBORG

Rad 36x Noder Nodekart

Størst intensitet av noder i område B (Øya) som reduseres dess lengre utover Marienborg en beveger seg.

Luftkvalitet Naturressurser Støysone Befolkningstetthet Snittakse per nå Snittaksen viser forholdet mellom Marienborg og Øya, hvor intensitet av noder i område B (Øya) er desidert høyst.

Luftkvaliteten viser seg serdeles god i området, med en noe redusert støysone, i motsetning til Marienborg som beveger seg mot en noe høyere støysone i nærhet av trafikkårene.

Naturressursene er store, i form av nærhet til vann og grønt areal med soner for god luftkvalitet, noe som tilsier at en overgang mellom punkt A og B vil bidra til en økt tilgjengelighet til disse ressursene.

GREP

Koble sammen En økt kobling mellom A (Marienborg) og B (Øya) vil bidra til en økt konnektivitet på tvers, og derav en økt tilgjengelighet til område (Øyas) tilbud i form av handllingsrom og naturressurser.

Noder ved Øya Stadion Kunstgress / Løpebane Idretthalls Frisbegolf Barnehage Lekeplass Tuftepark Næring

49

OMRÅDER

AV

INTERESSE

Endepunkt (a) øya

Insentiv bro-overgang

Endepunkt (b) perrong

Videre utvikling i endepunkter basert på økt flyt

Broens endepunkter gir grunnlag for mulig utvikling av endepunkt A og B på bakgrunn av økt aktivitet og flyt av mennesker

Endepunkt (b) utvidet perrongområde tilhørende bygg

51

KONNEKTIVITET

Objektet trigger videre utvikling På bakgrunn av den økte intensiteten mellom de to områdene, muligjør broen en videre utvikling i hvert sitt endepunkt, da disse områdene kan dra nytte av aktiviteten som følger.

BASE A

BASE B

Eksisterende nettverksstruktur Dagens nettverk har en tydelig primær rute (avlest i oransje) disse rutene kan også avleses som barrierer for myke trafikkanter, da de er svært trafikkerte og må krysses. Sekundære ruter avleses i grønt, imens mindre trafikkerte ruter avleses i blått.

Konnektivitet og det sosiale landskapet Illustrasjonen viser til det sosiale landskapet med sine sub-lag, Objektet (Bro) vil bidra til en endring i nettverkstrukturen.

Endring i nettverksstruktur

Broen kobler pådenden eksisterende nettverksstrukturen og øker Idet broen koblerseg seg på eksisterende nettversstrukturen vil det øke tigjengeligheten på tvers av punktene bidrar til en økt konnektivitet ved at broen kobler seg på det sekundære tilgjengeligheten.

Dette til en økt aktivitet på området Broen kobler seg på den bidrar eksisterende nettverksstrukturen og som øker nettverket og tilhørende stier i nærområdet. muliggjør en utvikling av plassen.

Broen kobler seg på denbidrar eksisterende nettverksstrukturen ogsom øker tilgjengeligheten.

Dette til en økt aktivitet på området

53

BASE

A-

UTVIKLINGSFASER

Nodekart Broen som et objekt blir plassert, og trigger en videre utvikling i sine basepunkter.

Konnektivitet Plasseringen av objekt (Bro) vil bidra til å endre nettverksstrukturen, Broen kobler seg på den eksisterende nettverksstrukturen og øker der boren øker konnektiviteten mellom områdene og kobler seg på de tilgjengeligheten.

Dette bidrar til en økt aktivitet på området som sekundære nettverkene.

muliggjør en utvikling av plassen.

1. Etablere overganger og forbedre kvaliteter på stedet For å tilrettelegge for aktiviteten på tvers av sonene vil de gamle togskinnene fjernes, og overganger vil etableres. En vegetasjonsvegg vil legges til på siden av linjene, da disse vil redusere støy og forbedre luftkvaliteten på stedet.

2. Økt konnektivitet og plassdannelse Broen munner ut i en undergang på base B, noe som øker konnektiviteten på tvers. Den økte aktiviteten og bedring av støy og luftkvaliteten på stedet muligjør en en plassdannelse mellom byggene på stedet.

3. Plassdannelse og ny bruk Den økte aktiviteten muligjør samtidig ny bruk i de omkringliggende byggene på plassen, da økt intensitet gir grunnlag for ny næring.

Støykart Deler av området vil få en reduksjon i støy over tid, da tilførsel av grøntareal vil vil virke som en støybarriere.

Luftkvalitet Denne vegetasjonsveggen vil samtidig bidra til en gjennomsnittlig høyere luftkvaliet i området.

55

BASE

A-

TILFØRSEL

AV

NODER

OG

ENDRING

I

LANDSKAP

Ny bruk i gammel endestasjon Den gamle endestasjonen kan åpnes opp både i fasade og bruk. Her kan bygget eksempelvis brukes som utleie av padle og surfeutstyr, da broens baser muliggjør vann-aktiviteter ved riktig tidevann.

De nye nodene skaper en tilførsel av handlignsrom, noe som bidrar til en økning i det sosiale landskapet.

Aktivitet under broen Basene til broen gir mulighet for å drive med vannsport, da dønningene vil skape bølger riktig tidevann.

Ekisterende noder på Øya Stadion Kunstgress / Løpebane Idretthalls Frisbegolf Barnehage Lekeplass Tuftepark Næring

Tilført noder på Marienborg Ny næring (Cafè / Bryggeri) Friplass / Tuftepark Ny næring ( Uleie )

Synergi node på broen Vannaktiviteter Ny bruk ved To Tårn Det tidligere bryggeriet “Tå Tårn” kan gå tilbake til sin virksomhet, da området nå har en større aktivitet av mennesker. På dagtid kan ny næring innenfor cafè og utleie plasseres i relasjon til endestasjonen.

57

PUNKT

B-

UTVIKLINGSFASER

Område på dagtid På dagtid supplerer tribunen områdets aktivitetssoner ved å tilby en utevegg for klatring samtidig som at strukturen kan brukes som en plass for å hvile eller se på turneringer.

1. Ekisterende struktur og grøntdrag Øya har et større mangfold av handlingsrom som kobler seg opp mot hverandre da de innehaver områder for aktiviet, lek og friluftsliv.

Broen vil munne ut i gitt område, hvor det per nå befinner seg en tennisbane og et skur omrkanset av en rekke grøntarealer tilknyttet stiene i området.

2. Broen kobler seg på eksisterende tursti Ved at broen kobler seg opp mot de eksisterende stiene i område, knyttes det en akse mot det sekundære, samtidig som at det etableres en rett akse mot det sekundære nettverket.

3. Strukturen ombygges til podium tilhørende tennsibanen Det eksisterende skuret vil kunne transformeres til et podium for t ennisbanen på dagtid, med støttende klatrefunksjoner på strukturens bakre del. Det vil også kunne benyttes som en tribune for konserter eller arrangementer, noe som adderer enda et handligsrom til områdets gridstruktur.

Område på kveldstid På kveldstid plassen omgjøres til en scene for forestillinger, show eller utekino, der klatreveggen stenges og strukturen brukes til sittesoner.

59

ALLE

FASENE

SAMLET

Ny næring (Cafè / Bryggeri) Friplass / Tuftepark

Scene

Ny næring ( Uleie )

OMÅRDE

A

Vannaktiviteter

INSENTIV

Klatrevegg

OMÅRDE

BRO

EFFEKT

B

Broen bidro til å øke konnektiviteten mellom Marienborg og Øya, noe som skapte en større aktivitet på tvers. Dette tilgjengeliggjorde handlingsrommene og nærheten til naturressurser i område B. Den økte aktiviteten på tvers, trigget derav en videre utvikling av broens endepunkter, noe som økte intensiteten av handlingsrom ved Marienborg. 61

STRATEGI

OG

GREP

(FØR)

MARIENBORG

Rad 36x Noder

Ø YA

STRATEGI

OG

GREP

(ETTER)

Rad 36x Noder

Luftkvalitet

Luftkvalitet

Naturressurser

Naturressurser

Støysone

Støysone

Befolkningstetthet

Befolkningstetthet Snittakse per nå Snittaksen viser forholdet mellom Marienborg og Øya, hvor intensitet av noder i område B (Øya) er desidert høyst.

Luftkvaliteten viser seg serdeles god i området, med en noe redusert støysone, i motsetning til nedre Marienborg som beveger seg mot en noe høyere støysone i nærhet av trafikkårene.

Naturressursene er store, i form av nærhet til vann og grønt areal med soner for god luftkvalitet, noe som tilsier at en overgang mellom punkt A og B vil bidra til en økt tilgjengelighet til disse ressursene.

GREP

Koble sammen En økt kobling mellom A (Marienborg) og B (Øya) vil bidra til en økt konnektivitet på tvers, og derav en økt tilgjengelighet til område (Øyas) tilbud i form av handllingsrom og naturressurser.

GREP

Koble sammen

Grepet “Koble sammen” bidro til en økt konnektvitet på tvers av områdene, noe som trigget en videre utvikling av broens endepunkter.

Dette dannet en utvikling, hvor en økning i handlingsrommene på begge områder forekom.

Noder ved Øya Stadion Kunstgress / Løpebane Idretthalls Frisbegolf Barnehage Lekeplass Tuftepark Næring

63

NODER

OG

HANDLINGSROM

(FØR)

NODER

OG

HANDLINGSROM

(ETTER)

Ø YA

Ø YA

MARIENBORG

MARIENBORG

Nodekart

Nodekart

Ekisterende noder på Øya

Ekisterende noder på Øya

Størst intensitet av noder i område B (Øya) som reduseres dess lengre utover Marienborg en beveger seg.

Intensiteten av noder har økt på begge områdene, hvor broen har fungert som et trigger for videre utvikling.

Stadion

Stadion

Kunstgress / Løpebane

Kunstgress / Løpebane

Idretthalls

Idretthalls

Frisbegolf

Frisbegolf

Barnehage

Barnehage

Lekeplass

Lekeplass

Tuftepark

Tuftepark

Næring

Næring

Tilført noder på Marienborg Tribune Scene Klatrevegg

Synergi node på broen Surfe/Padleområde

65

03

PROSJEKT Saupstad / Granåsen

Vi har er tatt utgangspunkt i to områder med ulike kvaliteter hvor grepet «Koble sammen» utprøves.

Per dags dato er det et tydelig samsvar mellom antall tilbud i område A (Saupstad) og populasjonstettheten.

Noe som impliserer at antall handlingsrom er mettet i forhold til hvor mange som tar de i bruk.

Område B ( Granåsen) har derimot en lav populasjonstetthet, da det primært er et anleggsområde som byr på tilbud i form av skisport og fritidsaktiviteter. Plassen står i nær relasjon til marka, noe som fremhever en rekke kvaliteter ved naturressursene i nærområdet.

Vi ser derav at de to områdene byr på ulike kvaliteter, som gjør en sammenkobling gunstig, da den vil bidra til en økt tilgjengelighet av disse kvalitetene på tvers. Dette vil bidra en økt intensitet som et resultat av en større flyt av mennesker, noe som implisitt skaper en «befolkningsøkning» i de to områdene. Dette setter press på de eksisterende tilbudene og ressursene på stedet, noe som fremmer diskusjon vedrørende behov av noder i forhold til aktiviteten av mennesker.

Det sosiale landskapet

N o d e r, h a n d l i n g s r o m o g k v a l i t e t e r

SIDE 68-69

SIDE 70-75

Snitt, grep og identifisering av problem

SIDE 76- 77

K o n n e k t i v i t e t , b a r r i e r e r o g t e r s k l e r.

SIDE 78- 83

Objekt A som trigger videre utvikling av område

SIDE 84-89

Nytt grep og videre utvikling av plass

SIDE 90-95

Endring i det sosiale landskapet

SIDE 96- 99

DET

SOSIALE

LANDSKAPET

SUBLAG

GRANÅSEN

S A U P S TA D

FOR

VIDERE

DISKUSJON

Det sosiale landskapet

Topografien baserer seg på de ekstruderte nodene fra de samlede linsene

Nodekartet Kartet viser til nodene mellom Granåsen og Saupstad.

Konektivitet Sublaget viser konektiviteten mellom Granåsen og Saupstad. Her vil barrierer fremheves, samt de ulike alternativene for fremkomst.

Pupulasjonstetthet Sublaget viser til populasjonstettheten ved Saupstad / Granåsen der det lyseste området har høyst tetthet.

Naturressurser Sublaget viser til de ulike naturressursene ved Granåsen og Saupstad, hvor førstenevnte er beriket på en rekke nærområder med høy tilgang til natur og grønt areal.

Luftkvalitet Sublaget viser til luftkvaliteten ved Granåsen og Saupstad, som tydelig viser at førstenevnte har den høyeste luftkvaliteten.

Det sosiale landskapet Illustrasjonen viser det sosiale landskapet hvor området Granåsen og Saupstad er trukket ut.

De tydelige toppene representerer intensiteten av handlingsrom definert utfra nodene.

Støy Sublaget viser til de ulike støysonene i området, basert på et årlig gjennomsnitt 69

NODER

OG

HANDLINGSROM

Nodekart Kartet viser forholdet mellom handlingsromtetthet (noder) på Granåsen og Saupstad, hvor det er et betraktlig større andel av tilbud ved Saupstad.

Eksisterende noder på Granåsen

Eksisterende noder på Saupstad

Barneskole

Barneskole

Tuftepark

Barnehage

Barnehage

Treningssenter

VGS

VGS

Kultursenter for unge Sandvolleyball Ballbinge

Kultursenter for unge Sandvolleyball Ballbinge Kunstgressbane Idrettshall

Folkebibliotek Kirke Helsehus Apotek Legesenter

71

POPULASJONSTETTHET

Populasjonstettthet Kartet viser forholdet mellom populasjonstettheten ved Granåsen og Saupstad, hvor sistenevnte har en større tetthet.

Eksisterende populasjonstetthet på Granåsen / Saupstad 10 000 - 5000 personer pr kvadratmeter

5000 - 2000 personer pr kvadratmeter

2000 - 5000 personer pr kvadratmeter

500- 100 personer pr kvadratmeter

100- 500 personer pr kvadratmeter

<100 personer pr kvadratmeter

73

NATURRESSURSER

Naturressurser Kartet viser nærhet til naturressurser i forhold til Granåsen og Saupstad.

Her er det tydelig en større nærhet til grøntareal og turmuligheter fra Granåsen.

Eksisterende naturressurser og nærhet til stier ved Granåsen / Saupstad Turstier (til fots)

Grøntareal

Mulige skiløyper / Sykkelstier

Vann

75

STRATEGI

OG

GREP

STRATEGI

GRANÅSEN

OG

GREP

S A U P S TA D

Rad 22x Noder

Rad 29x Noder

Naturressurser Luftkvalitet Støysone

Naturressurser Luftkvalitet Støysone Befolkningstetthet

Befolkningstetthet

Snittakse - Saupstad

Snittakse - Granåsen Snittaksen viser samlingen av områdets kvaliteter og karakteristikker. Her ser vi tydelig hvordan nærhet til naturressurser som grøntareal og gode luftkvalitetssoner blir sentrale kvaliteter som fremheves ved en sammenkobling.

Det sosiale landskapet Ved en sammenkobling av de to områdene vil en utveksling av områdenes kvaliteter kunne forekomm på tvers. , Her vil sammenkoblingen bidra til en økt nærhet til naturressurser på den ene siden, og en økt nærhet til handlingsrom og aktiviterer på den andre siden.

Snittaksen viser samlingen av områdets kvaliteter og karakteristikker.

Her ser vi en tydelig høy intensitet av handlingsrom i en relativt støyindusert sone.

Ved en sammenkobling vil disse tilbudene øke sin tilgjengelighet på tvers av områdene.

GREP Koble sammen

77

KONNEKTIVITET

Konnektivitetskart med kollektivtrafikk Konektivitetskart For å forstå hvordan vi kan koble de to områdene sammen, må vi først se på hvordan konektiviteten til områdene er per dags dato.

Vi går derfor inn i konnektvitetskartet for å se hvordan de reelle og opplevde avstandene er mellom de to områdene.

Dette vil gi oss en pekepinne på hvor distansert områdene er, og hvilke grep som kan gjøres for å styrke koblingen.

Busstopp Togstopp Toglinje Toglinjeoverganger Transportårer m tungtrafikk Overganger Transportårer m / middels trafikk Transportårer m/liten trafikk Fotturer og snarveier Skiløyper Eksempel på reiserute

Bussrute Bussrute Bussrute Bussrute

79

FOR

FREMKOMST

PER

DAGS

DATO

BARRIERER,

TERSKLER

OG

TID

Barrierer Barrierer Barrierer

ALTERNATIVER

182 m 182 m 152 m 152 m Total tid : 15 min (3 km) Total tid : 15 min (3 km)

Bussrute 23 (5 stopp- 8 min) Bussrute 23 (5 stopp- 8 min)

Bjørndalsbrua Bjørndalsbrua BB

Bjørndalsbrua Bjørndalsbrua AA

Gå ( 2 min) Gå ( 2 min)

Kollektiv trafikk Total tid : 26 minutter Total tid : 26 total tid : 26minutter minutter

Gå mot anlegget (8 min) Gå mot anlegget (8 min)

Granåsen Granåsen anlegg anlegg

Bussrute 2 ( 2 stopp- 4 min) Bussrute 2 ( 2 stopp- 4 min)

Saupstadsenteret Saupstadsenteret

Saupstad Saupstad nabolag nabolag

Gå til Saupstadsenteret ( 4 min) Gå til Saupstadsenteret ( 4 min)

Granåsen Granåsen Parkering Parkering

Sykkel total tid : 15 minutter

00 0

55 5

10 1010

15 1515

20 2020

25 2525

30 3030

35 3535

Tid 40 4040 45 4545 Tid Tid

(minutter) (minutter) (minutter)

Granåsen Granåsen anlegg anlegg

Parkering Parkering

Kryss Kryss

Rundkjøring Rundkjøring (ut) (ut)

Rundkjøring Rundkjøring (inn) (inn)

Kryss Kryss ogog overgangsfelt overgangsfelt

Saupstad Saupstad nabolag nabolag

Terskler og barrierer ved

Gange

Sykkel

Kollektiv trafikk

Bil

- Tid - Traffikerte veier (x3) - Høydemeter - Få busstilbud

- Trafikkerte veier å krysse ( x3) - Manglende sykkelstier - Høydemeter - Tid

- Bussbytter (to) - Gå mellom byttene (12 min) - Stoppesteder ( 8 stk)

- Rundkjøringer - Overgangsfelt - Kryss - Finne parkering

Kapasitet

Kapasitet

Kapasitet

Kapasitet

Bil total tid : 7-14 minutter avhengig av trafikk Total tid: 7-14 minutter avhengig av trafikk Total tid: 7-14 minutter avhengig av trafikk

Èn

Tid

42 minutter

To per sykkel

Tid

15 minutter

51 sitteplasser/ 108 ståplasser

Fem per kjøretøy

Tid

Tid

26 minutter

7- 14 minutter

81

ALTERNATIV

Bussrute 23 (5 stopp- 8 min)

Gå mot anlegget (8 min)

Granåsen anlegg

Granåsen Parkering

Gå ( 2 min)

Bjørndalsbrua A

Saupstadsenteret

Bussrute 2 ( 2 stopp- 4 min)

Bjørndalsbrua B

Gå til Saupstadsenteret ( 4 min)

Saupstad nabolag

Barrierer Barrierer Barrierer

1010 10

1515 15

2525 25

Parkering

Kryss

2020 20

3030 30

Granåsen anlegg

55 5

Rundkjøring (ut)

00 0

Rundkjøring (inn)

Saupstad nabolag

Total tid : 26 minutter

Kryss og overgangsfelt

3535 35

4040 45 4545 Tid Tid 40

(minutter) (minutter)

Total tid: 7-14 minutter avhengig av trafikk

Terskler og barrierer ved

Gondolbane - Mulig kø

Saupstad sentrum

Kapasitet

total tid : 6 minutter Total tid : 6 minutter

Granåsen anlegg

NYTT

34 per kabin

Tid

Kan frakte 1000 personer begge veier per time

Mulige ruter basert på ulike transportmidler Vi ser tydelig at de eksisterende alternativene for fremkomst ikke er idelle for en opplevd nærhet, da de alle har betraktlig høye barrierer noe som bidrar til at avstanden oppleves høyere.

Ved plassering av objekt (Gondol) vil derimot barrierene minimeres og avstanden senkes, noe som gjør at en lettere kan benytte seg av tilbudene og kvalitetene på tvers av omårdene.

En nedgang i barrierer som tid og fysisk anstrengelse, vil bidra til en økt opplevd tilgjengelighet og sammenkoblingen blir derav tydeligere.

83

OMRÅDE FOR VIDERE UTVIKLING Apotek

Bensinstasjon

Dagligvarebutikker Helsehus Treningssenter Legesenter Fase 1

Eldreboliger Fase 2

Fase 3 Eldreboliger Folkebibliotek Kultursenter for unge

Eldreboliger

Kiosk

Området Saupstad

Området Saupstad

Tomten kan defineres som et kjerneområde i Saupstad, da det er det området med høyst intensitet av omkringliggende handlignsrom. Tomten er derav ideel for plassering av insentivet Gondolbanen, da den åpne plassen mellom nodene kan videreutvikles til en sentrumskjerne.

Per dags dato er det en likevekt mellom antall beboere i området og dens tilbud av handlingsrom, noe som tilsier at behovet er mettet.

Ved plassering av objekt A (Gondolbane) i Fase 1, vil en økt aktivitet på tvers skapeet ytterligere press på de eksisterende tilbudene (handlingsrommene) som øker behovet for en videre utvikling av området.

85

FASE

1

1. Gondolbanen Plasseringen av Gondolbanen vil kunne fylle flere funksjoner, da den både kan bidra til en økt konnektivitet på bakgrunn av sin kjernefunksjon som Gondolbanen, samt kan en cafèdrift knytte seg på arealet med utleievikrosmhet.

Den økte aktiviteten mellom område A (Saupstad) og B (Granåsen) vil bidra til et større press på eksisterende tilbud, noe som resulterer i at behovet for flere tilbud vedrørende aktivitetsplasser for barn og unge, møteplasser og næring vil dukke opp.

Dette muliggjør en videre utvikling av forplassen på bakrgunn av et økt behov, trigget av objektets plassering.

1. Økning i nodelandskapet Plasseringen av Gondolbanen vil bidra til en økt aktivite på tvers av plassene, noe som knytter Granåsen og Saupstad sammen i større grad, da reise avstanden minskes betraktelig. Denne sammenkoblingen vil skape ringvirkninger på nodelandskapet, ved at en plassering av objekt A (Gondolbanen) trigger en videre økning i nodelandskapet på bakgrunn av objektets flere handlignsrom.

87

FORHOLD

MELLOM

HANDLINGSROM

OG

BEFOLKNINGSTETTHET

NESTE FASE STRATEGI OG

Handlingsrom Befolkningsmasse

BEFOLKNINGSTETTHET HANDLINGSROMSTETTHET

H > Bt

BEFOLKNINGSTETTHET

BEFOLKNINGSTETTHET

HANDLINGSROMSTETTHET

HANDLINGSROMSTETTHET

GREP

H =Bt

H=Bt

H<Bt

H>Bt tilbud trenger flere folk

folk trenger flere tilbud

H>Bt tilbud trenger flere folk

H<Bt folk trenger flere tilbud

H>Bt tilbud trenger flere folk

H<Bt folk trenger flere tilbud

Rad 29x 1. Saupstad før grep

2. Plassering av objekt (Gondolbane)

3. Post utvikling av Saupstad området

Forholdet mellom antall handlingsrom (Tilbud av noder) og befolkningstetthet (Mennesker som kan ta i bruk disse tilbudene) er i likevekt. Stedet er “mettet” for tilbud.

Forholdet mellom antall handlingsrom og befolkningstetthet forskyves.

Ved en plassering av objekt (Gondolbane) vil en økt flyt av mennesker implisere en “befolkningsøkning” på de to områdene. Dette vil sette press på de eksisterende ressursene og tilbudene på stedet, noe som gjør at tilbudet av handlingsrom er utilstrekkelig.

Behovet for flere handlingsrom øker, noe som muliggjør en videre utvikling av Saupstad. Dette gjør at plassering av objekt (Gondolbane) trigger en videreutvikling på Saupstad. En utvikling vil potensielt føre til en økning av nye noder, slik at forholdet mellom antall handlingsrom og befolkningstetthet bringes tilbake til likevekt.

Noder Naturressurser Luftkvalitet Støysone Befolkningstetthet

Nytt grep og videre utvikling På bakgrunn av sammenkoblingen mellom A (Saupstad) og B (Granåsen) Trigges en potensiell utvikling på Saupstad, hvor en økning av handlingsrom blir utført.

89

FASE

2

2. Aktivitetssoner og møteplasser Forplassen utvikles til et aktivitetsområde for barn og unge, dette blir en naturlig møteplass for Saupstad, da plassen ligger som et kjernepunk. Skateparken er tilrettelagt med soner for opphold og hvile, samtidig som at den har flerfunksjonelle egenskaper.

2. Økning i nodelandskapet Utvidelsen av forplassen vil bidra til en større økning i nodelandskapet.

Her vil skateparken både være en aktivitetssone for barn og unge, samtidig som at plassen legger til rette for møtesoner og plasser for å hvile.

Om ønskelig kan plassen brukes av biblioteket eller omkringliggende skoler til forestillinger og show, da skaterampene kan fylles og tas i bruk som en scene.

91

FASE

3

3. Ny næring På bakgrunn av den økte aktiviteten på plassen vil nye næringer ha grobunn for å dukke opp. Dette kan eksempelvis være co-working space som knytter seg opp mot bibliotekets eksisterende funksjon.

1. Gondolbane

2. Aktivitetspark 3. Næringsbygg

Saupstad Bibliotek

3. Økning i nodelandskapet Som vist i snittet tidligere er plassen plassert i èn rute, noe som forklarer den sentrerte økningen i det sosiale landskapet. Som et resultat av tilførselen av handlingsrom i de ulike fasene, vil området få en høyere intensitet, og plassen nå kan defineres som et sentralt sentrumsområde for Saupstad.

93

1. Gondolbane

2. Aktivitetspark 3. Næringsbygg

Saupstad Bibliotek

Området Saupstad På bakgrunn av kobligen mellom de to områdene har Saupstad fått en økning i handlignsrom som supplerer de eksisterende tilbudene i området og øker intensiteten på plassen.

95

SNITT

SNITT

(FØR)

(ETTER)

Rad 29x

Rad 29x

Noder

Noder

Naturressurser Luftkvalitet Støysone Befolkningstetthet

Naturressurser Luftkvalitet Støysone Befolkningstetthet

Eksisterende noder på Saupstad

Tilførte noder på Saupstad

Barneskole

Tuftepark

Gondolbane

Barnehage

Treningssenter

Cafè og utsalg

VGS Kultursenter for unge Sandvolleyball Ballbinge Kunstgressbane Idrettshall

Folkebibliotek Kirke Helsehus Apotek Legesenter

Co-work Space Skatepark Aktivitetspark Scene Ny næring

97

DET

SOSIALE

LANDSKAPET

DET

(FØR)

GRANÅSEN

SOSIALE

LANDSKAPET

(ETTER)

GRANÅSEN

S A U P S TA D

Før insentivene var der svært få handlignsrom på plasse, dog var der en rekke tilbud som omkranset omårde.

S A U P S TA D

Etter utviklingen har området fått en betraktlig høyere andel handlingsrom, som samspiller med de omkringliggende tilbudene, noe som resulterer i et løft i det sosiale landskapet.

99

Vi startet dette kurset med et ønske om å forstå byens kompleske karakter, hvor vi stilte oss spørrende til om nye verktøy og metoder kunne bringe frem en dypere forståelse for byen som et fenomen.

Med nysgjerrighet, interesse og glede har vi utarbeidet et verktøy som i sin enkleste form kan brukes for å utforske ens predikasjoner vedrørende byens nettverk, og i sin mer kompleske form vitner til et landskap for sosial bærekraft. Vi ser ikke på verktøyet som et ferdig produkt, men som ett bidrag opp mot diskusjonen av byen som et komplekst problem, som en del av en læringsprosess i stadig vekst og endring.

Denne diskusjonen blir videre løftet frem i essayet under tittelen “On social sustainability - Understanding social sustainability through the lenses of the city”

Takk for oppmerksomheten,