Hva er et bibliotek? 2/2

Historien om BYEN

...Ålesund, en fortelling i bilder, analyser og tekst

1

En introduksjon, I 1991 var det 24% som oppga at de leste bok på fritiden på en tilfeldig dag i uken. Dette sank til 17% i 1995. 13 August samme år kom jeg og min bror til verden, da hadde Ålesund 36 749 innbyggere. Antall skjønnlitterære bokutgivelser dette året var 2 037, og antall utlån per innbygger i folkebibliotekene var 4,9 i Norge, og totalt hadde Norge 1 157 avdelinger.

Nå i 2020 er det 647 avdelinger igjen.

Ti år senere skulle vi bli flittige brukere av biblioteket, men det var først i min ungdomstid at jeg opplevde verdien et slikt bygg hadde, da hadde byen to bibliotek, ett i sentrum og ett på Moa. Iøpet av årene mellom 1995 og 2005 hadde nedskjæring i norske kommuner ført til at hver fjerde bibliotekfilal var blitt lagt ned.

I skrivende stund undrer jeg meg over viktigheten av en slik institusjon i bybildet. Hvilken plass har biblioteket ved Rådhuset hatt for byen, og hvilken plass vil et mulig nytt bibliotek gi? Hva fjernes fra det eksisterende? Hva suppleres? Hva berikes, og med det reduseres?

Tilgjengeliggjøres har alltid vært essensen i biblitekets natur, så da er det vel naturlig å stille seg spørrende til hva som egentlig tilgjengeliggjøres? ved et nytt bibliotek?

Boken?

Kunnskapen?

Møteplassen?

Bygulvet?

Havet?

Kanskje er det stillheten som tilgjengeliggjøres.

Stillheten som i en ellers travel by drunkes i støy og bylarm. Kanskje vil bygget kunne være en ramme for stedets kvaliteter og med dèt være en arena for å møtes samtidig som at den kan omfavnes som en lomme for stillhet? En dualitet mellom støy og ro? Mellom by og hav? En ramme for utsikten, for havet og for lyset.

En slags demokratisering av byrommets kvaliteter? En tilgjengeliggjørelse gjennom en tilbakeføring av det som i dag oppleves utilgjengelig ?

Jeg startet oppgaven med en nysgjerrighet på hva et bibliotek har vært og kan være. Ved å studere dens utvikling fra det smale bokskapet, til det private rommet, og fra det private rommet videre til det offentlige rom, ser jeg verdien av dens typologi ved dens tydelige offentlige karakter og intime opplevelse. Idag har instutisjonen nådd sin nye æra som en hybrid mellom lekeplassen, kjøpesenteret og kulturhallen, og jeg stiller meg spørrende til om dette gagner dens typologi og hva det gjør med byggets offentlige karaker i bybildet.

Underveis i prosessen endret spørsmålet “Hva er et bibliotek” seg fra hva til hvorfor, og vi beveger oss nå videre til “hvor”, som sammen med de forgående spørsmålene legger grunnlaget for prosjektet, nemlig “hvordan”.

For det er gjennom å oppleve byen på nytt, gjennom flyktige minner og konkrete analyser, at jeg vil finne frem til byens kvaliteter før jeg legger frem et forslag for et nytt bibliotek i Ålesund.

For å gjøre dette etter beste evne, la meg presentere byen gjennom mine øyner.

Dette er historien om Ålesund.

“Always design a thing by considering it in its next larger context – a chair in a room, a room in a house, a house in an environment, an environment in a city plan” Eliel Saarinen

Ålesund 1949 Hentet fra Stiftingen Museum

3

Kandidat: Andrea Live Wartdal Wolstad Veileder: Geir Brendeland Fakultet for arkitektur og design NTNU 2022

En introduksjon

side 4

Et tankestreif i bilder

side 6 - 50

Et tankestreif i tekst

side 52 - 65

Ålesund, da

side 66 - 79

Byens historie Havnen i endring

Ålesund, Nå hvor

Historien om byen

del 3

Havnen endres ? utdrag fra prosess Side 80- 123

Overblikk Dagens nettverk Kartlegging av funksjoner Hvordan møter byen vannet?

En vandring til tomten Utypende kartlegging av funksjoner Hva om bygulvet endrer seg?

Nytt bibliotek i Ålesund

side 124- 150

Grep for nytt masterplan Å møte havet på nytt (Situasjonsplan og snitt) hvordan

del 4

Prosjektet

Plan(er), bygget i kontekst Diagram, bygget i kontekst Bokens plass i rommet ..Noen elementer Langsnitt / Kortsnitt Fasader og prinsipp Illustrasjon og modellfoto En outro

Side 151 5

Et tankestreif i bilder

En historie om Ålesund gjennom bilder

7

Tegnet av Knut Ekroll Ålesund anno 1733,

Et tankestreif i bilder

Dette er Ålesund rundt 1800 Dette er byen før den kunne anses som en by, lenge før bebyggelsen satt sitt preg på sundet På denne tiden bodde det i underkant av 100 personer her. De levde av havet, ved havet.

Historien om Ålesund

Historien om Ålesund

Foto av Helge Nøsdal

Et tankestreif i bilder

Dette er byen i 1859 11 år etter bystatus.

9

Foto av Helge Nøsdal

Et tankestreif i bilder

Dette er byen i landskapet Det er nå 1886 mennesker som bor her. De lever av fiske, handel, skipsfart og håndtverk.

Spesielt håndtverk tilknyttet blomster. De samme blomstene som min mormor kjøpte på torget 60 år senere.

Historien om Ålesund

Foto av Knud Knudsens firma, fra Universitetet i Bergens billedsamling

Et tankestreif i bilder Historien om Ålesund

Dette er blomstene

11

Et tankestreif i bilder

I 1904 brant byen ned,

Historien om Ålesund

Foto publisert av Underwood & Underwood, fra Universitetet i Bergens billedsamling

Et tankestreif i bilder Historien om Ålesund

Dette er byen etter brannen

13

Et tankestreif i bilder

Den ble gjenreist i Jugendstil,

Historien om Ålesund

Historien om Ålesund

Hentet fra Stiftingen Museum Ålesund 1949

Et tankestreif i bilder

Dette er Jugendstil

15

Foto: Håkon Haug.

50<tallet-Fiskeflåten på Aspevågen

Et tankestreif i bilder

Slik var byen i 1950

Historien om Ålesund

Historien om Ålesund

Foto : Helge Nøsdal hentet fra Gamle foto Ålesund Sildefiske

Et tankestreif i bilder

Dette er hvordan arbeid så ut

17

Foto : Arve Tore Flem, hentet fra Gamle foto Ålesund 1951, Hesjastreng med sild

Et tankestreif i bilder

Dette er fritid Historien om Ålesund

Historien om Ålesund

Foto : Sunnmøre musuem Anders Strømsvåg samlinga

Et tankestreif i bilder

Slik så havet ut

19

Foto : Sunnmøre museum Anders Strømsvåg samlinga

Et tankestreif i bilder

og himmelen

Historien om Ålesund

Historien om Ålesund

Foto Mittet & Co Digitalt museum

Et tankestreif i bilder

gatene

21

Foto : Mittet & Co Digitalt musuem

Et tankestreif i bilder

bilene

Historien om Ålesund

Historien om Ålesund

Foto : Mittet & Co Digitalt musuem

Et tankestreif i bilder

byggene

23

Foto : Mittet & Co Digitalt musuem

Et tankestreif i bilder

Dette er hvordan min mormor husker været

Historien om Ålesund

Historien om Ålesund

Foto : Mittet & Co Digitalt musuem

Et tankestreif i bilder

Og byen på en søndag

25

Foto :spomland foto

Et tankestreif i bilder

Dette var torget

Historien om Ålesund

Historien om Ålesund

Nasjonalbibliotteket 1945 - 17.Mai

Et tankestreif i bilder

Slik feiret man

27

Foto : Sunnmøre musuem digitaltmuseum.no

Et tankestreif i bilder

Slik bodde man

Historien om Ålesund

Historien om Ålesund

Foto : Sunnmøre musuem digitaltmuseum.no

Et tankestreif i bilder

Slik så det ut når en reiste

29

Nasjonalbibliotteket 1972

Et tankestreif i bilder

leste

Historien om Ålesund

Historien om Ålesund

Foto : Sunnmøre museum Digitalt musuem.no

Et tankestreif i bilder

danset

31

foto : Nasjonalbibliotteket digitaltmuseum.noo

Et tankestreif i bilder

dette er hvor nærme du var naturen

Historien om Ålesund

Historien om Ålesund

Nasjonalbibliotteket 1972

Et tankestreif i bilder

Dette var naturen

33

xxxxx xxxxx

Et tankestreif i bilder

Dette er byen i 2021

Historien om Ålesund

Et tankestreif i bilder

Historien om Ålesund

Slik ser himmelen ut på sommeren

35

Et tankestreif i bilder

og havet på vinteren

Historien om Ålesund

Et tankestreif i bilder

Historien om Ålesund

slik er gatene

37

Et tankestreif i bilder

og bilene

Historien om Ålesund

Et tankestreif i bilder

Historien om Ålesund

og byggene

39

Et tankestreif i bilder

Slik bor man

Historien om Ålesund

Et tankestreif i bilder

Historien om Ålesund

Dette er hvordan arbeid ser ut

41

Et tankestreif i bilder

og fritid

Historien om Ålesund

Et tankestreif i bilder

Historien om Ålesund

og sånn ser det ut når vi feirer

43

Et tankestreif i bilder

leser

Historien om Ålesund

Et tankestreif i bilder

Historien om Ålesund

smiler

45

Et tankestreif i bilder

Dette er byen på en søndag

Historien om Ålesund

Et tankestreif i bilder

Historien om Ålesund

Dette er torget

47

Nasjonalbibliotteket 1972

Et tankestreif i bilder

Så nærme er vi naturen

Historien om Ålesund

Historien om Ålesund

Nasjonalbibliotteket 1972

Et tankestreif i bilder

Dette er naturen

49

Et tankestreif i bilder

Hva nå Ålesund?

Vi mistet tilgangen til havet ved å bygge oss vekk Vi mistet det livlige markede på en søndag vi mistet torget og fikk et kjøpesenter Hva om bibliotekets plassering og utforming kan bidra til at disse kvalitetene hentes opp igjen?

Hva om dens fotavtrykk kan reetablere noe av det vi mistet på veien, samtidig som at det svarer på stedets behov?

Historien om Ålesund

Skateflua 1971 Hentet fra Stiftingen Museum

51

Et tankestreif i tekst

Et tankestreif i tekst

Historien om Ålesund

Et brev til byen, for å forstå byen Kunstkritiker Tommy Olsson sa engang “ teksten blir mest viktig i de utstillingene jeg virkelig ikke forstår. Da må jeg skrive meg gjennom det.”

Som et tankespill tenkte jeg at hva om dette er repliserbart til den prosjekterende prosessen? At jeg i perioder hvor jeg sitter fast, også kan skrive meg ut av det, så vel som å tegne, skisse, bygge modell og undersøke? Vi er trossalt verbale mennesker, så kanskje kan teksten bidra til å hente frem en implisitt kunnskap om byen som kan gagne prosjektet?

Disse tekstene er et utdrag fra ulike steder i prosessen, hvor jeg har tatt fatt på pennen og skrevet meg ut av klemmen.

53

Et tankestreif i tekst

Kjære Ålesund,

Et brev i Januar

En første hilsen

Kjære Ålesund, husker du meg?

Jeg ble født utenfor din kjerne den 13 August 1995. Strengt tatt ble jeg ikke født der, men i en annen by, kanskje lengre bak i ditt slektstre. Kanskje du har hørt om henne?

Hun heter Trondheim og er mye kaldere enn jeg noensinne kan huske at du var.

Jeg studerer arkitektur nå, og skal bli kjent med deg på nytt fordi jeg vil plassere noe av verdi på dine brosteinsgater.

Jeg håper dette er greit?

Jeg tror ikke at inngrepet blir voldsomt, men det er nok til å skape en ringvirkning som vil endre deg, eller i hvert fall deler av deg.

Den delen jeg liker best faktisk, Skateflua.

Du ser det kanskje ikke, men for meg er det den vakreste delen av deg, fordi den får meg til å føle meg nærme havet. Så lenge jeg kommer meg forbi all trafikken såklart. Forbi alle bilene og bussene som tutet og skriker.

Vinden slår sterkere der ute, og hadde det ikke vært for byggene så hadde vi alle blåst vekk når vi gikk langs dokken.

Nå tenker du kanskje at dette er vås, for Alnes er jo mye nærmere havet enn Skateflua er, og det har du helt rett i Ålesund, men jeg turte ikke å reise til den delen av deg når jeg var liten. Ikke alene.

Derfor er det Skateflua jeg har flest minner ifra.

Jeg vet ikke om du husker det, men jeg var ofte på turer der med pappa for å handle brød på bakeren. Pappa mente at det var viktig å støtte de lokale bedriftene. Kanskje har det noe med hans oppvekst å gjøre.

Jeg vet ikke lenger hvem du er, Ålesund eller hvordan du har endret deg de siste syv årene, men jeg vet at jeg har endret meg veldig siden jeg vandret rundt i gatene dine og lyttet til måsene som fløy over deg.

Jeg flyttet fra deg i 2016 og kan fortsatt huske øynene til mamma idet vi klemte hverandre litt før jeg kjørte avgårde til mitt nye liv.

Dit jeg har flyttet nå, får jeg ikke lenger oppleve den milde havluften din på vinteren eller lukten av saltvann som ligger i byen etter årets høststorm.

Lyset har også endret seg siden jeg flyttet.

Til og med dagene er annerledes her oppe. På sommeren er de nesten uendelige, men det er kanskje på sin plass siden vinteren stjeler tiden og gjør dagene om til korte blaff.

Poenget mitt, Ålesund, er vel at nå som jeg skal gjøre et inngrep på flaten din, eller prosjektere (som det så fint heter) så må jeg finne tilbake til deg og dine kvaliteter.

Jeg har fått beskjed om å hente frem en implisitt kunnskap fra da jeg var barn og undrer meg over hvordan jeg skal gjøre dette.

Kanskje du kan hjelpe meg?

For som arkitekt er jeg vant til å jobbe visuelt, skjønner du. Jeg former, tegner, trekker streker og løser problemer. Jeg er vandt til at hvert problem kan forankres i fysisk form. Så hvordan kan jeg finne frem til disse minnene uten at de blir skitnet til av vår lærdes abstrahering?

Jeg vet at du ikke kan svare meg, Ålesund, men det jeg tror er at vi kan finne ut av det sammen, gjennom tekst, om du vil?

Du skjønner, jeg var nylig på et foredrag om kunstkritikk som heter «Slik skriver jeg» hvor Tommy Olsson sa noe som fikk meg til å tenke på dette brevet til deg. Han sa, «Det er når jeg kommer til en utstilling jeg virkelig ikke forstår, at jeg tyr til papiret. Det er da jeg trenger å skrive meg ut av det» Så, om det er greit for deg Ålesund, så skal jeg skrive et brev til deg for å vekke noen minner i oss begge.

Kanskje den skriftlige formen får en fysisk form til slutt. Eller kanskje den bare gjør meg klokere på de tingene jeg liker med deg som jeg glemte etter så mange år. Kanskje finner vi ut hva vi skal beholde og hva vi skal kaste sammen?

Litt som en flytteprosess egentlig. Jeg trekker frem et minne og du forteller meg hvilken boks det skal plasseres i.

Jeg vet ikke hvordan du liker å strukturere ting, Ålesund, men jeg liker å ha ting i system. Så om det er greit for deg, så har vi to bokser. Den ene er for ting vi vil bevare og den andre er for ting vi vil gi bort.

Historien om Ålesund

Et tankestreif i tekst

Historien om Ålesund

Ålesund rundt 1945 hentet fra Digitaltmuseum.no

55

Et tankestreif i tekst

Kjære Ålesund, Lyset

Et brev i Februar

Hei igjen Ålesund, jeg har tenkt mye på hvordan du har endret deg i det siste, og hvor vondt det sikkert gjorde. Jeg kjente selv på voksesmerter som liten, både fysisk og psykisk. Jeg håper du ikke blir sjenert over at jeg sier det, men jeg har lest en del om deg nå, og det gjør at jeg forstår deg litt bedre.

Før du ble en by var du et landskap i havet, og jeg tenker at det må ha vært rart å kjenne på hvordan det frie landskapet ditt ble bebodd. Fra små økosystem og dyr, til mer intellektuelle dyr med frontallapp og reptilhjerne.

Jeg vet ikke om du vet det, men folk snakker mye om deg.

Bare fine ord, selvfølgelig.

Spesielt om landskapet ditt og lyset.

Ifølge Harald Grytten har navnet ditt sammenheng med det sunnmørske utrykket «djupålen», som visstnok referer til «(..) en smal og dyp forankring i sjøbunnen hvor det i utgangspunktet er grunt farvann.»

Videre vokste du frem i haven mellom Aspøya og Nørvøya, og i løpet av 1600-tallet ble du et knutepunkt for handel.

I samme år ble Sveriges første nasjonalbibliotek grunnlagt i Stockholm på bakgrunn av boksamlingen dronning Kristina hadde bygd opp.

Jeg har kanskje ikke fortalt deg om hva jeg skal plassere på gatene dine enda? Jeg vet ikke om «Inngrep» blir riktig ord skjønner du, for nå prøver jeg å se hvordan flaten din møter vannet og jeg innser at jeg ikke vil gripe inn i deg og ødelegge.

Jeg vil heller fremheve.

Ramme inn.

Fryse.

Spesielt lyset ditt Ålesund, det er så flott, og jeg finner det ikke andre steder. Kanskje vi heller kan kalle det en gave? Uten at det høres arrogant ut.

Jeg vil gi deg et anerkjennende nikk, et slikt nikk en får når en har holdt en bra presentasjon, eller møter noen kjente på gata. Det er det jeg vil gi tilbake til flaten din, en gave som fremhever deg. Men nå roter jeg meg vekk igjen.

Er det greit at jeg snakker om deg på denne måten?

Gjennom historien din? Det er jo ikke sikkert at du vil bli definert ut ifra den. Kanskje likte du endringene som ble gjort?

Kanskje var du helt enig i at landskapet burde bebos og at jordskorpen skulle graves opp?

Kanskje var det bra at du omfavnet vannet og lagde plasser for måker og duer og katter og folk?

Jeg kommer på så mange til jeg så gjerne vil bevare hos deg, Ålesund.

Som lyset du gir meg hver vinter til tross for at dagene er korte. Jeg vet ikke om du gjør det med vilje, men jeg setter pris på at du varierer litt fra dag til dag.

Jeg gjør det sjøl med klærne jeg har på meg og håret som er oppslått den ene dagen, og nedeslått den andre.

Noen dager har du et krystallklart og blått slør over deg, imens andre dager er det pakket inn tunge og gråe toner.

Jeg likte spesielt den turkisblå himmelen du tok på deg før jeg reise Ålesund, den fremhevde Godøyfjellet på en måte jeg aldri har sett før. Men nå har jeg allerede snakket for mye og kjenner at det lugger i arkitekthjertet over å ikke ha forankret noe av det her til fysisk form, kanskje vi kan prates senere Ålesund?

Jeg tenker å gjenskape deg gjennom papp og isopor, om det er greit for deg?

Historien om Ålesund

Et tankestreif i tekst

Historien om Ålesund

nattlys av Rolf Lorentz Muri (1982)

57

Et tankestreif i tekst

Kjære Ålesund, Historien

Du Ålesund, jeg fant nettopp ut noe mer om historien din.

Vil du høre?

Et brev i Mars

Først i år 1793 ble du et ladested. Dette ordet måtte jeg søke opp selv, så jeg forstår hvis du ikke helt klarer å identifisere deg med alle disse ordene og rollene.

Et ladested defineres i hvertfall som et tettsted av bymessig karakter, hvor borgere hadde privilegium til å drive handel, lossing og lading, og var formelt underlagt en større kjøpstad, i følge det store norske leksikon.

I 1848 fikk du bystatus, og med dèt vokste du i takt med næringslivet som var knyttet opp mot fiske, handel, sjøfart og håndverk (da særlig blomster) Folketallet økte, bebyggelsen ble utvidet, gateløpet endret, og foreninger og institusjoner ble etablert.

Dette var visst lenge før min tid Ålesund, for jeg husker deg ikke slik.

Jeg kan aldri huske at torget var et handelssted, eller at blomster var den største varen som ble byttet.

Jeg husker heller ikke at havnen var fylt med fiskebåter og at sildefiske var en greie, men mormor husker og pappa har fortalt meg mye om havnen din og hvordan den var fylt av skuter og båter og mennesker.

Han har også fortalt meg om torget ditt, og hvordan det var et møtested uansett vær.

Jeg blir litt lei meg på dine vegne Ålesund, for hvis jeg googler «Ålesund torg» nå, får jeg opp en kritikk om «pallehallen» og jeg har selv vært der å sett på den delen av deg, og den er veldig trist.

I 1966 kom innfartsveien og kuttet deg opp.

Jeg skjønner at du ble lei deg når de skar gjennom deg på den måten i 1989, men jeg tror ikke de gjorde det for å såre deg, Ålesund.

De ville bare at du skulle åpne deg litt mer opp, for andre altså.

Noen ganger vil jeg også bare være for meg selv, som en øy alene uten noen.

Men jeg er ikke en by, eller en øy, og jeg kan ikke tillate meg selv å flyte rundt slik du gjorde i flere hundre år før du ble forent med både Godøyfjellet og Alnes.

Godøyfjellet.

Alnes.

Alle de ringene som omgir deg, og som også er en del av deg, selv om du kanskje ikke identifiserer deg med dem. Tror du de føler seg like knyttet til flaten din?

Men nå har jeg allerede snakket for mye, kanskje vi kan prates senere Ålesund?

Historien om Ålesund

Et tankestreif i tekst

Historien om Ålesund

Bilferga Eira 1960 Bjarne Skarblvik fra Sunnmørspostens arkiv

59

Et tankestreif i tekst

Kjære Ålesund,

Et brev i Mars

Lydene Ålesund, hører du meg fortsatt?

Jeg står inntil en solvegg og tenker på lydene dine.

Jeg ser utover fjorden her oppe i byen jeg flyttet fra deg for.

Bilveien er for nærme havet.

Det er ikke uberørt her slik som flaten din var, Ålesund, men selv den har blitt smudret til av eksos og tempo.

Når jeg lukker øynene hører jeg ikke måser eller dumpapper eller pappas fortrinn i trappen som knirker.

Jeg hører susing av biler, kråker og båter.

Jeg hører mennesker som puster og peser bak meg.

Folk som prater og roper og hyler og ler.

Jeg lar meg irritere.

For jeg vil være uberørt i det uberørte.

Jeg lar meg berøre og røres inni det hele.

Jeg hører såvidt vannet renne og en plate som slår mot huset.

Jeg begynner å huske hva jeg har glemt av deg, Ålesund.

Du synes kanskje det er frekt av meg å savne deg etter så mange år, men du skjønner, denne byen var så ulik og lik deg på så mange måter at alt sklei liksom litt inni hverandre.

Slik som honning i varmt vann.

Først ser du formen tydelig der den glinser og frister, også fordamper den, eller gjør det motsatte av å fordampe, smelte ?

Klumpen smelter i det varme vannet og du sitter igjen med en blanding av det hele.

Det jeg mener, Ålesund, er du ble så blandet for meg i en periode Så mye godt og vondt på samme tid.

Så mye på en så liten flate.

Og all denne tiden og avstanden og bylarmen har gjort meg mer bevisst på måkene dine og fuglene dine og lyset ditt Og jeg tror ikke jeg kan klare å glemme det lenger, lydene dine.

Byens larm.

Der jeg vokste opp har jeg alltid tenkt at lyden har vært fraværende fordi byen hadde sitt eget larm.

Denne larmen var fylt av måser som skrek og knabbet til seg fiskeburgeren vi kjøpte på Stuen.

Den var fylt med båter som tutet og bilhorn som fløytet.

Og den var fylt med havet som suste og vinden som kastet lyden frem og tilbake i gatene.

Uansett, jeg ville bare si at jeg setter pris på det du gir meg, og at jeg holder på å prøve å forevige det med streker og kull og papp og isopor.

Nå begynner veggen å bli kald Og jeg fryser på tærne Jeg vet ikke om du husker det Ålesund, men jeg frøs aldri på tærne når jeg var med deg.

Du var alltid så mild på denne tiden av året Jeg fikk gå med sneakers helt til sålen ble slitt og mamma ble irritert Det er også noe jeg har glemt å huske men nå må jeg løpe Vi snakkes senere da du?

Historien om Ålesund

Et tankestreif i tekst

Historien om Ålesund

Nattspill av Rolf Lorentz Muri (1982)

61

Et tankestreif i tekst

Kjære Ålesund,

Et brev i April

Luktene

Det lukter brent kaffe i gatene jeg går i Første sommeren jeg bodde her luktet det kattemat og kvalme Du luktet alltid salt og hav og fishnchips fra Stuen Jeg kutter og skjærer Former og fabler Lurer på om jeg kan fange fjellene dine i formene om de spisse stolte skuldrene dine kan rammes inn i linjer og akser vinkler og grader Eller blir det for dumt ? En slags klisjè Eller kanskje det kan bli en fin salutt Et anerkjennende nikk En hemmelighet oss imellom Noe bare jeg og du vet Og de som ser de ser Og de som vet de vet Jeg prøver allikevel Men Ålesund, ikke bli fornærmet om jeg ikke får det til Kanskje jeg legger det vekk For slik er det her på studiet Vi prøver og prøver og prøver og endrer og endrer Det gir meg hodebry til tider All den vuggingen frem og tilbake som en evig runddans Danser du fortsatt? Med vinden mener jeg Suser den gjennom gatene dine og får trærne til å bevege seg i rytmer ? Jeg savner det å se på trærne og bladene og fuglene og regnet fra himmelen her er bare kråker og snø Men jeg tror jeg foretrekker de fremover måsene dine, hvis det er greit

Historien om Ålesund

Et tankestreif i tekst

Historien om Ålesund

Godøyfjellet av Helge Nøsdal 1950

63

Et tankestreif i tekst

Kjære Ålesund,

Et brev i April

Lydene, igjen

Du Ålesund, Jeg kom på det jeg sa med lyder Og jeg tror ikke det er rettferdig av meg å si at lydene dine er penere enn de jeg hører her For du fikk se barnet i meg, Ålesund Imens denne byen bare ser den voksne meg med lengre armer og kråketær rundt øynene og rynker mellom brynene For barnet i meg gikk aldri med dotter ørne og mobilen i hånda Eller hadde rynker i fjeset og linjer rundt øynene Livet hadde ikke satt så dype spor enda Alt av spor var skrubbsår som grodde like raskt som de dukket opp Barnet i meg satt ikke på busser og trikker og taxibiler sent på natten Barnet i meg lekte i gater og trær og gjorde steiner om til piler og buer og nye verdner Barnet i meg husker fortsatt lydene dine Og når jeg tar av meg øreproppene og lukker øynene kan jeg forestille meg at jeg står på flaten din igjen Der ute med havet Og jeg hører måkene dine Jeg hører havet ditt som slår mot den harde dokken Og selv om du ikke skapte broen og veien og husene og menneskene Så er jeg glad for at de er der For jeg får oppleve søndager med pappa igjen når jeg står slik og tenker Og da går måkeskrik over til trappeknirk Og saltvann går over til søt bakst og eddik og chips Og alt jeg har glemt stormer fremover som bølgene dine Og jeg tenker at alt det her vil jeg legge i "å beholde" esken som vi lagde sammen, husker du ?

Kan du lære meg hvordan vi kan beholde det ?

Historien om Ålesund

Et tankestreif i tekst

Historien om Ålesund

Nattlig dialog av Rolf Lorentz Muri (1977)

65

Ålesund, da Byens historie

Ålesund sentrum rundt |1970 Hentet fra digitaltmuseum.no 67

TIDSLINJE 1853 O. A. Devold grunnlegg trikotasjefabrikk som blir fylkets største; flytta til Langevåg 1868 Ålesund, da Historien om Ålesund

1875

Kaupangen i Borgund er sentrum på Sunnmøre

1800

1600

Sundet ble et knutepunkt for handel

Byen vokste frem ved havet mellom Aspøya og Nørvya

> 100 personer innbyggere

1200

bygrensen utvidet seg

1812

1907

5783 innbyggere

1872

Hadelshuset Rønneberg etableres

Ålesund Folkebibliotek ble grunnlagt

bestående av Hovedbibliotek og Spjelkavik Filial*

1883 - 1891 Johannes Arflot var ordfører i Ålesund tilknyttet partiet Høyre

1450

1793 Ålesund ble et ladested* Demografi og roller : Håndtverkere Embetsfolk Handelsborgere Losere Fiskere

Ladested tettsted av bymessig karakter der borgerer hadde privilegium til å drive handel, lossing og lading Filial selvstendig underavdeling av bedrift, med lokaler på et annet sted enn hovedavdelingen

1848

BYSTATUS

1904

byen brenner

omkring 1300 personer var bosatt her

(Rendyrking av norske materialer, marmor og granitt ble vesentlig.

Pussede fasader skulle tåle harde værforhold og alle hus ble tekket med skifer, som da tålte gnistregn bedre enn tegl. )

Ålesund Lufthavn, Vigra åpnes

1966

Innfartsveien blir bygget og skjærer gjennom sørsiden av byen

1987

1950

1855 byens første kirke etableres

Borgund mister kjøpstadsprivilegium

Allerede nå var store deler av byen gjenreist i Jugendstil*

1958

Ålesund blir sentrum for de størsgte sildefiskeriene i landet

11 770 innbyggere

Fiske, blomster, håndtverk ble knyttet opp mot næringslivet Sentrale handelsplasser / handelshus Brunholmen Olsplass Hellen på Aspøy Locheneset Noteneset Grimmegaard

1979

Undersjøiske veitunneller til Valderøya og Ellingsøya åpnes Broer til Giske og tunnel til Godøya etableres

Rønneberghaugen / fuglefjellet saneres

1982

Bygulvet endres brosteinslegging i gågatene

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

Raske fakta

Idag bor det 67 114 mennesker i Ålesund.

De fleste av disse menneskene jobber innenfor varehandel, hotell, resturant og samferdsel, finanstjeneste og eiendom. i 2021 var det født 769 personer.

Dette tilsvarer en befolkningsvekst på 196 personer, det siste kvartalet.

Det er forventet at befolkningen skal stige til 69 857 innbyggere i 2030.

Per nå er det 111 innbyggere per km`2 Disse menneskene bor i leiligheter, hus og eneboliger.

Ca 15 935 mennesker bodde i enebolig i 2022, imens 6 776 bodde i leilighet.

80% av byens mennesker er selveier i egen bolig, imens kun 17 % leier.

Og det bor i gjenomsnitt 2.16 personer per husholdning.

Det er flest mennesker med innvandrerbakgrunn fra Polen og Litauen i byen.

Samt har byen personer som innvandret selv eller er barn av to innvandrere med bakgrunn fra følgende følgende land : Sverige, Tyskland, Eritrea, Somalia, Fillipinene, Irak, Pakistan og Vietnam.

Disse er flittigere brukere av biblioteket. Ålesund har 2 biblioteker.

Ett på Moa, og ett i byen.

I 2022 var det lånt 125 285 bøker Til tross for dette, er går det kun 1 776 kr per innbygger til kultursektoren. Disse midlene går primært til kommunale idrettsbygg og annlegg, kulturskoler og kommunale kulturbygg.

227 kr per innbygger går til bibliotekene.

69

Ålesund, da 1816

2006

1898

2009

1915

2012

1929

2013

1947

2014

1968

2020

Historien om Ålesund

200

Historien om Ålesund

Første trinn av skatefluas utbygging Mai 1963 Hentet fra digitaltmuseum.no

Ålesund, da

Havnens endring over tid Denne analysen viser hvordan havnen har utviklet seg over tid både i størrelse, form og plass. De tydelige skiftene marker en by i endring, hvor transport og handelsruter har vært utslagsgivende faktorer for dens form. Vi har gått fra en pulserende handelshavn hvor fasadene møter vannet, til en lukket åre hvor bilen er prioritert over mennesket. Analysen fikk meg til å innse en viktig ting, nemlig at havnens form også er menneskeskapt, og at selv om dens form er gitt nå, kan også denne endres til det bedre. Hva om havnen tilbakeføres?

71

Ålesund, da

Utdrag fra prosess- hvordan kan havnen se ut?

Historien om Ålesund

Ålesund, da

Historien om Ålesund

Utdrag fra prosess- hvordan kan havnen se ut?

73

Ålesund, da

Utdrag fra prosess- hvordan kan havnen se ut?

Historien om Ålesund

Ålesund, da

Historien om Ålesund

Utdrag fra prosess- hvordan kan havnen se ut?

75

Ålesund, da

Utdrag fra prosess- hvordan kan havnen se ut?

Historien om Ålesund

Ålesund, da

Historien om Ålesund

Utdrag fra prosess- hvordan kan havnen se ut?

77

Ålesund, da

Utdrag fra prosess- hvordan kan havnen se ut?

Historien om Ålesund

Ålesund, da

Historien om Ålesund

Karl_Hastad_1929_SjøflyetN39

Slik nikket byen anerkjennende mot havet i 1929. Her lå havet tett opp mot fasadene og en nærhet til havet var bevart.

Collagen på forrige side er et undersøkende grep hvor havnen rykkes inn for å gjøre nettopp dette- møte vannet og danne grunnlaget for en ny måte å møte byen på.

Utdrag fra prosess- hvordan kan havnen se ut?

79

Ålesund, nå

analyser og registrering

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

Ålesund sentrum 2021

81

Ålesund, nå

Norgeskart som viser Ålesund på vestkysten

Ortofoto av Ålesund med tilhørende øygrupper

Ortofoto av sentrum

Historien om Ålesund

Kart av Ålesund Sentrum 1:3000 83

Ålesund, nå

Skateflukaia

Havet

Situasjonssnitt fra Fjellstua ned til skateflua 1:2000 Situasjonssnittet fra fjellstua og ned til skateflua viser tydelig hvor store avstander det er fra byggene til havet. Mellomrommet som dannes av dagens parkeingsplass rommet ca 60 meter fra byggets fasade til det møter havnekanten.

Kongens gate

Einarvikgata

Historien om Ålesund

Fjellstua (30 moh)

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

Dagens situasjon av hvordan byen møter vannet ved Skateflua

85

Ålesund, nå Vannflate

Brygge Vannflate

“Promenade” fortau Brygge

Bilvei “Promenade” fortau

Veideler (gress)

Bilvei

Fortau ved gate

Veideler (gress)

Fortau ved gate

Gateplan A 3.5 3 AN AUTODESK 5 7.3 1.3VERSION 3.8 2.6 PRODUCED BY STUDENT

3.5 3

3.5 3

5

7.2

1.3 3.8 2.6

5

7.2

1.3 3.8 2.6

m

12

12

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Gatesnitt A PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Dagens situasjon Det er tydelig at byen har siden 1960 blitt planlagt rundt, og for, harde trafikanter.

Planillustrasjonen på siden viser til til hvordan byen møter (eller ikke møter) vannet.

Her er kaien sparsommelig i størrelse og har liten tilknyttning til gaten på siden.

Veien spiser opp store deler av byrommet, og byggene har mistet sin nærhet til vannfronten.

Historien om Ålesund

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

( foto Mittet og Co, hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling) Møte med havet i 1948

Møte med havet i 1948 Bildet viser til havnen ved Skatefluen på en tid hvor det var havfartøy som var det primære fremkomstmiddelet for frakt av varer. Her møtte bygget vannet på en tydeligere måte, og gågaten var fri for trafikk.

87

Ålesund, nå

Tegn forklaring Trafikale knutepunkt Områder hvor trafikken korker seg i rushtid Primært nettverk Mest traffikerte årer Sekundært nettverk Mindre traffikerte årer

Historien om Ålesund

Kort oppsumert i 1966 kom innfartsveien til Ålesund, til tross for at den økte tilgjengeligheten mellom byen og utenforliggende områder, skapte den store ringvirkninger for bybildet. Byen preges per dags dato av områder med stor trafikk som skjærer gjennom sentrum (makert med blått) Sekundære soner er mindre trafikkerte, men skaper fortsatt støy og forrurensing i byen, da de knytter seg på det primære nettverket. Grønne soner er de minst traffikkerte gatene, dog er disse også åpne for trafikkanter.

Tertiært nettverk Svært liten trafikk / blindgater Vannflate

Vann

Brygge

“Promenade” fortau

Bilvei

Veideler (gress)

Fortau ved gate

89

de rmål.

r

Kartlegging av funksjoner *Mappingen tar utgansgpunkt i funksjoner som ligger på gateplan.

Dette er for å skape en generell indikator på byens offentlige karakter.

Det er viktig å bemerke at store deler av bygnignsmassene er fordelt slik at private boliger også befinner seg i etasjene over.

Om ikke annet er avgitt, står udefinerte noder igjen som boliger. ** OBS - Unntak er dagens bibliotek som befinner seg i øverste etasje over kjøpesenteret Kremmergården.

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

HANDEL OG NÆRING

KULTUR

HELSE OG OMSORG

SKOLE / ARBEID

Dette er noder om tilhører plasser hvor konsum, handel og næring er gjeldende.

Dette er noder som tilhører kulturelle instutisjoner

Dette er noder som tilhører helsesektor og omrsorgstjenester som ikke kan ansees som en luksusgode

Dette er noder som tilhører utdannelsesinstutisjoner

Kjøpesenter* Hotel Kleskjeder Friøsør Barber shop Blomsterbutikk Div småbutikker Virksomheter

Legesenter Tannlege Apotek Private Klinikker Rus og helse Psykiatri Fysioterapauter

Barnehage Barneskole Ungdomsskole Vidergående skole Campus Private skoler Fag og Høyskole

*Kjøpesenter markeres med en større node, på bakgrunn av at disse innehaver flere funksjoner.

Bibliotek* Kulturhus Galleri Musikkscener Kino Teater Kirke Moske Synagoge Templer

SPORT OG FRITID

MAT / SERVICE

DAGLIGVARER

LAGER / PARKERING

Dette er noder om tilhører rekreaksjonsplasser og steder for aktivitet

Dette er noder som tilhører matrelaterte serviceplasser

Dette er noder som tilhører matbutikker

Dette er noder som viser til lagerbygg parkering

Lekeplasser Etablerte stier (StikkUt) Utsiktspunkt Gapahuk Svømmehall Idresshall Skatehall Skateplass Tuftepark Klatresenter Ballbinge Treningssenter Badstue

Resturant Cafè Bar Pub Kiosk

REMA 100 BUNNPRIS KIWI SPAR OBS BUTIKK

Varehus Lager Parkeringshus

91

Ålesund, nå

Tradisjonelt sett er funksjoner og tilbud fordelt utover byen, noe som skaper et godt grunnlag for en pluralisert og vital by.

Vanlig fordeling av tilbud

Idet et kjøpesenter(e) introduseres, vil funksjoner og tilbud som ellers lå spredt i byen bli sentralisert til ett punkt. Dette svekker gatelivet og etterlater seg vakumsoner i småbyer som ikke kan konkurrere med kjøpesenterenes kjeder.

Kjøpesenteret støvsuger bort gatelivet

Dette gjør at tilbud akkumuleres til ett kjernepunkt, og i mindre byer slik som Ålesund, er det ikke lenger mulig å være konkurransedyktig mot slike konsum giganter. Kjøpesenteret får flere satelittfunksjoner rundt sin kjerne, og etterlater seg vakumsoner i småbyer.

Etterlater seg tomme gater og lite aktivitet

Historien om Ålesund

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

Kort oppsumerende tendenser, Den generelle mappingen av byen viser hvor ulike funksjoner befinner seg. Dette vil gi et godt innblikk i hvilke tilbud byen har, samt vil det gi en indikasjon på hvilke plasser i byen folk oppholder seg til ulike tidspunkter.

Dette vil videre skape et grunnlag for valg av tomt og plassering i møte med diskusjonen om det offentlige bibliotek som program og etabelringsobjekt.

Det er tydelig at bybildet preges av steder hvor konsum og betalignsvilje styrer. Der er få til ingen møteplasser for unge Kjøpesenteret bidrar til å trekke funksjonene vekk fra byen og inn i byggets rammer. Dette gjør at gatelivet blir fattigere og byen får et homogent preg.

Hva skjer når kulturinstutisjonene lider samme skjebne?

Biblioteket, det nye kjøpesenteret?

Hva skjer så når kulturelle insustisjoner som bibliotek og kulturhus lider samme skjebne? Hva skjer når kulturen som skal tilbys går på bekostning av den som allerede er der?

Bilde av MOA kjøpesenter Moa kjøpesenter er ett av Norges største kjøpesentre med omkring 200 butikker og en omsetning på 2.8 milliarder kroner (2020)

93

B

A

A

En vandring til tomten

Ålesund, nå

Godøyfjellet skimtes i bakgrunnen

Historien om Ålesund

95

12

10 11

09

08

05

06

07 04

02

01

En vandring ved tomten

03

01

02

03

04

05

06

07

08

09

10

11

12

97

Ålesund, nå

Noen kvaliteter ved tomten

Å se Godøyfjellet på ulike tider av døgnet

Historien om Ålesund

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

Noen kvaliteter ved tomten Å se lyset i endring

99

å skimte Sulafjellet og brosundet bak mylderet

Noen kvaliteter ved tomten

Å se utover broosundet

Ålesund, nå

Lyden av måker

Historien om Ålesund

Havet

Noen kvaliteter ved tomten 101

Tomten

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

Tomten 103

7 6 5

3 8 3

1

9 2

4 10

11

12

13

14

17

15

Kartlegging av funksjoner på stedet Ved å zoome inn på funksjonene på området rundt tomten får vi et innblikk i aktivitet og eksisterende tilbud. Dette bidrar til å skape en forståelse for mulighetsrommet som ligger på tomten.

Det er tydelig at plassen har en variasjon i tilbud hvor viktige møteplasser som Stuen, T2 og Bakerern skaper aktivitet på ulike tidspunkt. Stedet rammes også inn av større næringsbygg, som til tross for sine private fasader, gjør at tomten tåler mer i form av høyder og volum. Plassen har relativt lite aktivitets og fritidssoner, med unntak av èn lekeplass tilhørende stuen.

17

17

16

Til tross for sin nærhet til havet, oppleves denne kvaliteten som marginal da den skjermes både av byggningsmasser som stenger for utsikt, samt store asfalterte områder som spiser opp plassen med bilveier og parkering.

Er der mulighet for å endre bygulvet og skape en større relasjon til havnen?

19

18

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

HANDEL OG NÆRING 1

Solstad Offshore AS

2

Kontorlokaler

Havnevakta Kontorlokaler

Åpnignstid fra 08-16

06

09

12

15

18

21

06

00

Kystverket

6

12

15

18

18

21

21

06

00

09

12

7

15

18

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

06

09

15

18

21

15

18

21

00

06

15

18

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

18

21

00

09

12

15

18

Åpnignstid,døgnåpent

21

06

00

Aqua Seafood

06

15

Hotel Noreg

09

12

15

18

21

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

12

Orientalsk teppestudio Butikk

Åpnignstid fra 10-16

21

12

Hotelvirksomhet

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

11

09

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet 8

Butikk

12

06

00

Parykk AS

Åpnignstid fra 10-18

21

12

Åpnignstid fra 08-16

Bunadtilvirker

12

09

Åpnignstid fra 09-16

Butikk

Bunadspesialisten

Åpnignstid fra 08-16

Kontorlokaler og hotelvirksomhet

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

10

Butikk

09

06

00

Åpnignstid, døgnåpent

Helsekost

06

15

Hotelvirksomhet

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

9

12

62 Grader Nord

Åpnignstid fra 08-17

Quality Hotel

Åpnignstid fra 08-1545

09

09

4

Kontorlokaler til leie

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

Kontorlokaler for kystverket

06

Kontorlokaler

Åpnignstid, døgnåpent

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet 5

3

09

12

15

18

Åpnignstid fra 10-1700

21

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

06

09

12

15

18

21

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet 105

7 6 5

3 8 1

9 2

4 10

11

12

13

14

15 17

16

16

19

18

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

HANDEL OG NÆRING 13

Gjensidige Forsikring

14

Kontorlokaler

HI FI klubben Butikk

Åpnignstid fra 08-15.30

06

09

12

15

18

21

06

00

Ålesund Data

09

09

12

15

18

21

12

15

18

06

00

00

06

09

12

09

12

15

18

Åpnignstid fra 10-15

21

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

19

06

09

12

15

18

21

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

Souvenirsjappe

Åpnignstid fra 09-15

21

Bank og kontor

Butikk

Kontorlokaler

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

DNB

Åpnignstid fra 10-16

Ålesund Sentrumsforening

Åpnignstid fra 08-16

16

Kontorlokaler

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

18

Kontorlokaler

06

Destination Ålesund

Åpnignstid fra 10-17

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

17

15

15

18

21

Åpnignstid fra 10-16

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

06

09

12

15

18

21

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

Kort oppsumert, Stedet er tydelig preget av områder med mye privatvirksomhet i form av kontorutleie tilhørende kystverket. Dette gjør at store deler av byggene oppleves stengte, og gir lite tilbake til området.

Til tross for dette, skaper variasjon funksjon (kontor, hotel, butikker) en jevn aktivitetsflyt gjennom døgnet, som bidrar til at plassen sjeldent er folketom.

Butikkene i området bidrar til en relativ lav aktivitet, da de fleste går til Kremmergården (kjøpesenteret) for å handle, imens hotelvirksomhet bidrar i større grad da disse også har et større tilbud innenfor hotellet.

107

3

5

2

6

4

1

7

8

9

12

10

13

11

14 15

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

MAT OG SERVICE 1

T2 TACO

2

Utested og resturant

Stuen Gatekjøkken

Åpnignstid fra 16-02

06

09

12

15

18

21

06

00

Tajmahal Tandoori Resturant

6

15

18

21

06

00

09

12

15

18

7

06

00

Johnny Kiosk Kiosk

09

12

15

18

21

00

12

15

18

06

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

06

21

06

00

09

12

15

18

21

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

06

09

15

18

21

00

Long Cheng

12

15

18

Åpnignstid fra 13-23

21

06

00

09

12

15

18

21

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

12

KABB Tapas Resturant

Åpnignstid fra 18-0230

00

12

Resturant

Utested og bar

09

09

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet 8

MILK bar & Lounge

Åpnignstid fra 17-0130

21

18

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

11

Resturant

09

15

Åpnignstid fra 16-22

XL Dinner

Åpnignstid fra 08-21

12

Resutrant

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

10

09

Åpnignstid fra 0830-17

Resturant HK

Åpnignstid, 17-22

21

Baker

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

Resturant

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

06

12

Walderhaug Bakeri & Konditori

Åpnignstid fra 17-22

Orient Resturant og Bar

Åpnignstid fra 15-22

9

09

4

Resturant tilhørende hotel

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

Resturant

06

Bulls Brygge

Åpnignstid, 09-20

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet 5

3

12

15

18

21

Åpnignstid fra 13-23

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

06

09

12

15

18

21

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet 109

1

1

1

14 15

Ålesund, nå

SPORT OG FRITID

MAT OG SERVICE

14

Zuuma

15

Resturant

Cinque Minuti Cafè

Åpnignstid fra 14-22

06

09

1

12

15

18

DAGLIGVARER

Lekeplass

1

Lekeplass med tilhørende grønt areal

Bunnrpis Baker

Åpnignstid fra 11-20

21

06

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

09

12

15

18

Historien om Ålesund

Åpnignstid fra 08-20

21

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

06

09

12

15

18

21

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

06

09

12

15

18

21

00

Graf viser gjennomsnittlig aktivitet

Kort oppsumert, Omårdet har relativt mange cafèer og resturanter i, men sistenenvte preges av lite aktivitet i hverdagen. Dette kan sammenfalle med byens demografi, som i større grad består av familier og i mindre grad enslige og eller studerende. Resturantdriften har størst besøkende i helgene, noe som også vises i valg av åpningstider.

Det er tydelig at Stuen og Walderhaug skiller seg vesentlig ut ved å ikke bare være rasteplasser, men viktige møteplasser i byen. Stuen har, i tilegg til mat, en lekeplass hvor barn og unge ofte samles.

En av få i bybildet.

Walderhaug har en relativt god flyt av kunder, og er i stor grad en viktig møteplass for eldre hvor en samles over en kopp kaffe, sjakk og dagens avis på dagtid.

Når solen glimter frem trekker kundene ofte ut på trappen for å drikke kaffe blant måker, mennesker og biler.

111

Ålesund, nå

Noen som nyter en kopp kaffe på fortauskanten

Historien om Ålesund

Ålesund, nå

Tollbugata 6 (vest)

Tollbugata 6 (sør)

Tollboden

Historien om Ålesund

Skansengata

En rask fasadeanalyse av omkringliggende bygg på tomten 113

Toldboden fasadeanalyse av østsiden Kort oppsumert: Byggets proposjonering har en medmenneskelig skala hvor høyden ligger på ca 11 meter.

Fasaden som vender seg ut mot bygulvet er svært inaktiv og oppleves mer som en rygg enn en front.

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

bredde bredde 16m

bredde

16m

horisontal linjeføring

11m

7.4 m 3.4 m

høyder høyder høyder

horisontal linjeføring- vinduer

linjeføring linjeføring vertikal linjeføring

vindusrytmer 115

Tolbugata 6 Fasadeanalyse av vestsiden Kort oppsummert: Dette er i mine øyne det bygget med en sterkest urban kvalitet, hvor det er et tydelig skille mellom første etasje og øvre nivå.

Med en tydelig etablert første etasje som hendvender seg ut mot plassen, er det synd at forplassen idag brukes som parkering.

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

17 m

bredde

vertikal linjeføring andre etasje

19 m 17.5 m

4.2 m

høyder

vertikal linjeføring første etasje

horisontal linjeføring

vindusrytmer

117

Ålesund, nå

Tolbugata 6 Fasadeanalyse av østsiden Kort oppsummert: Baksiden av Tollbugata har et tydelig skille mellom en etablert første etasje og en privat øvre etasje. Fasaden har en fast rytme som skaper en harmonisk og tydelig karakter.

Fasaden oppleves desidert som en bakside, hvor forsonen er tiltenkt parkering.

Enn om fasaden åpnet seg opp mot et nytt bygylv ?

Tollbugata 6 sørsiden Tatt den 6 Januar 2022

Historien om Ålesund

19.5

Ålesund, nå

bredde

21 m

Historien om Ålesund

horisontal linjeføring

17.5 m

4.2 m

høyder

horisontal linjeføring vinduer

vertikal linjeføring første etasje

vindusrytmer 119

Ålesund, nå

Skansengata 7 Fasadeanalyse av østsiden Kort oppsummert: Fasaden fører samme prinsipp som de forgående, hvor første etasje har en tydelig etablert front som rammes inn av byggets gesims. Her er vindusflaten noe større og oppleves mer som en aktiv fasade, til tross for lite aktivitet.

Tollbugata 6 sørsiden Tatt den 6 Januar 2022

Historien om Ålesund

Ålesund, nå

24 m

bredde

Historien om Ålesund

horisontal linjeføring andre etasje

17.5 m

4.2 m

høyder

vertikal linjeføring første etasje

24 m

horisontal linjeføring vinduer

vindusrytmer

121

Ålesund, nå

Hvis bilen forsvinner Forsvinner taxi skiltet stopp skiltet den rare fortausgreien Heile bygulvet kan potensielt endres og vi st[r igjen med et nytt space of opportuniy

Historien om Ålesund

Ålesund, nå

Historien om Ålesund

Den er tydelig at bilveien er på toppen av dagens hiearki, hvor det etter etableringen av innfartsveien var bilen som kom i fokus til fordel for mennesket. Vi har mistet koblingen til havet, og det som engang var en etablert havn med yrende liv er nå en trafikkåre.

Dagens satsing i Ålesund er, til tross for historikken, lagt til sørsiden. Her planlegges det en utvikling av boliger og kjøpsmaskiner i i ekstremfart.

Området er i dag en tabula rasa situasjon, hvor store lagerlokaler og tomme areal skal fylles opp.

Kulturelle instutisjoner blir de nye kjøpesentrene som sluker byens funksjoner og slukker gatelivet.

Hvorfor prioriteres ikke nordsiden med sine kvaliteter, da dette allerede er et område med bygivende program og særegen historisk kontekst?

Kan vi bringe tilbake noe av elementene bydelen hadde? Kan vi skape en større nærhet til vannet?

Kan et nytt bibliotek bidra til å etablere en sterkere bykontekst på plassen ?

Kan det offentlige bibliotek som program bidra til å knytte plassen sammen?

123

Nytt bibliotek i Ålesund Det offentlige bibliotek som program og etableringsobjekt

Modellfoto av bygget sett fra Brosundet

125

1

Dagens nettverk

Endre trafikkale soner

De røde årene viser til nettverksstrukturen i byen, hvor harde trafikanter prioriteres

Første grep er å forflytte de trafikkale sonene til byens bakdel. På bakgrunn av nettverksstrukturen kobler denne veien seg fortsatt på innfartsveien i sør, samt tunellen i øst.

3

Frigir tidligere gågate

Grep for nytt masterplan

2

Dette frigir det som tidligere var betraktet som en gågate. Gaten er fortsatt lagt i brostein, men er per dags dato en lite livlig gate hvor harde traffikanter prioriteres fremfor myke.

4

Frigir gate mot havet

Dette frigir samtidig gaten langs kysten, og åpner opp for for en promenadegate som prioriterer myke trafikanter og tilgjengeliggjør kysten i en høyere grad enn i dag.

Bydelsbiblioteket

5

6

Dagens omriss av havnen

Fjerne masse for å danne nærhet til havet

Om de trafikale sonene endrer seg, betyr dette at et nytt mulighetsrom åpner seg for hvordan havnen kan se ut siden bilveien ikke lenger er en prioritering.

Gatesnittet kan dermed endres, og vi kan fjerne masse for å skape en sterkere nærhet til havet samtidig som en promenade muliggjøres.

7

Ny promenade

Ved å fjerne masse skaper vi en tydeligere promenade frem til tomten, hvor havet oppleves nærmere og mer tilgjengelig.

Historien om Ålesund

8

Promenadens endepunkt

Denne vandringen ender i et midtpunkt, hvor det nye biblioteket vil plasseres og fotavtrykket gir mulighet for å etablere ulike soner og uterom 127

Gågate

Lekeplass

Stuen spisehjørne

Baker og boklager

T2 Scene

Havnev esenet

Det nye t orget Bysykkler

Fiskesalg

Fy rtå rn

et

Ny lekekrok

Den nye havnepromenaden

Hur�gbåten

nn lo

Grø

Ny

Masterplan 1.1000(A3)

vei kel syk

Grø

e mm

nn lo

mm e

Bydelsbiblioteket

Biblioteket

Ny promenade

Kongens gate

Einarvikgata

Historien om Ålesund

Fjellstua (30 moh)

Situasjonssnitt fra Fjellstua ned til skateflua 1:2000 129

Lekeplass

Kontor

Kontor

Kontor

Kontor

Kontor

Lager

WC WC

Konsertlo kaler

WC

Lager

Boklager og utsalg

Bar og res turant

Baker

Det nye tor get

Blomster salg

Åpne lokaler

Lager

Sjakkbord

Ma tbo

d

Bysykkel sta�v Foldebare dø

rer

Sykkelvei

e

Adminkjern

g �l sjøen

Ankomsth all

Nedtrap pi n

Liten stasjon

Ny promenade

sluke

i lve

Informasj on

ke Syk

V. Lager

Fiskeusalg

ling de av

Kjøkken

Lavtsi�end e vindu

Ny lekekr ok

Liten b arn e

Bysykkler

Drop off

Hur�gbåten

med Båthavn

utleie

grø iten En l

Situasjonsplan 1:400 (A3)

u nn l

nge

Bydelsbiblioteket

Eksisterende akser

1. Eksisterende akser Fotavtrykket vris forByggets å følge eksisterende akser fotavtrykk følger eksisterende akser, og dette etablerer en ny forplasstil ogåtilrettelegger for at flere soner kaninn dannes aksen bidrar “sette” plassen og ramme ulike soner og uterom.

Torgdannelse 2. Torgdannelse Mellomrommet som oppstår danner det nye Fotavtrykket bidrar til å danne et naturlig midtpunkt bygulvet med uterom og bidrar til å etablere en som etableres som et nytt torg ny forplass, hvor et nytt torg kan oppstå med sitt spontane og frie program.

Historien om Ålesund

Permiabel fasade Den foldebare veggen i første etasje visker ut 3. Ulike soner og uterom skillet mellom ute og inne og blir en forlengelse av Fotavtrykket rammer inn ulike rom langs vandreaksen bygulvet.

131

Kontor

Kontor

Lager

WC WC

Konsertlo kaler

WC

Lager

Bar og re st

Boklager og utsalg Baker

urant

Det nye t orget

Blomster salg Sjakkbord

Ma tbo d Bysykkel sta�

sluke

Ankomstha ll Adminkje rne

Drop off

Hur�gbåten

Plan 1.200 (A2)

g �l sjøe

n

Informasjo n

Nedtrap pi n

Liten stasjon

ling de av

V. Lager

Lavtsi�en

ører

Kjøkken

de vindu

Ny lekekr ok

Liten b arn e

Foldebare d

v

Bydelsbiblioteket Kontor

Historien om Ålesund

Kontor

Kontor

1. Eksisterende akser

Fotavtrykket vris for å følge eksisterende akser dette etablerer en ny forplass og tilrettelegger for at flere soner kan dannes aksen

2. Torgdannelse Fotavtrykket bidrar til å danne et naturlig midtpunkt som etableres som et nytt torg

3. Ulike soner og uterom Fotavtrykket rammer inn ulike rom langs vandreaksen

Lager

Åpne lokaler

Sykkelvei

Koblingen mellom by og hav

Dualiteten mellom støy og ro lve

ke Syk

1. Bygger danner en kobling mellom Bygget danner en kobling mellom byen og havet, by og hav, og blir en forlengelse av bygulvet hvor første etasje blir en forlengelse av bygulvet ut mot torget.

Ny promenade

i

2)introverte Dualitet mellom støy og ro ligger over det Det og rolige biblioteket ekstroverte og høylytte bygulvet, da ankomsthalog rolige biblioteket ligger over den ekstroverte lenDet ogintroverte barneavdelingen ligger i første etasje.

og voldsomme bygulvet idet ankomsthallen og en barneavdeling etableres i første etasje

Bokrommet Det dobbelthøye bokrommet ligger midt i rom2) Bokens rom met og får overlys fra kasett-taket.

En beveger seg dermed fra rommets midtpunkt og ut mot byggets Det dobbelthøye bokrommet opplyses av kasett-taket. Her henter fasade hvor en kan trekke seg tilbake i ulike nisjer en boken fra midtrommmet og kan trekke seg tilbake i ulike nisjer og soner. med diverse utsiktspunkt.

Byggets konsept 133

Kontor Lager

Lesenisje Utsiktsvind

u

Det dobbel th

øye bokrom

Dagens bo

met (7 m)

torget

Heis

Liten tera

k Printer-rom

+.0.45

Lav bokhyl le

Si�enisje

Utsikt mot +.0.45

Plan 2 etasje i kontekst 1:200 (A3)

sse mot pr omenaden

Nisje med

overlys

Utsikt mot

brosunde t

Kontor

BB

Utsiktsvindu

Det dobbelthøye bokrommet (7 m)

AA

Heis

AA

Printer-rom

Lav bokhylle

Si�enisje

Utsikt mot brosundet

+.0.45

CC

BB

+.0.45

Liten terasse mot promenaden

Utsikt mot torget

Dagens bok

Nisje med overlys

Lesenisje

Historien om Ålesund

CC

Bydelsbiblioteket

Plan 2 etasje 1:200 (A3) Ved å splitte programmet til å ha ankomsthallen og «støyete» program nede, og biblioteket med sitt rolige program oppe, muliggjør en både å fremme kvaliteter (utsikt, lys, ro) samt imøtekomme behovet for en ankomstsone nede.

135

Kontor Lager

Vindu som

Lesenisje jøn

nli

�e rat ur

Avishylle

Fik sjo

n

Det dobb elth

øye bokrom

met (7 m)

Leseplass

Kri m

med utsik t ned

Sk

Åpent ned

gir overlys

Heis

Lite møter om

Lesekrok m

ed bokhyl

lerer

Utsikt mot

Plan 3 etasje i kontekst 1:200 (A3)

havet

Kontor

Historien om Ålesund

BB

CC

Bydelsbiblioteket

Vindu som gir overlys

Lesenisje

Skjø Åpent ned

nnl

AA

Leseplass med utsikt ned

Avishylle

i�e

ratu r

Fiks

Det dobbelthøye bokrommet (7 m)

jon

Krim

Heis

Lite møterom

Utsikt mot havet

CC

BB

Lesekrok med bokhyllerer

AA

Plan 3 Etasje 1:200 (A3) 137

Første etasje

Andre etasje

Tredje etasje Bokens plass i rommet

Bydelsbiblioteket

Veggen Den tykke betongveggen vil fungere som et bærende element med sin konstruktive kjerne.

Materialet bidrar samtidig til å skape en sakral stemmning i bokrommet, og bidrar ytterligere til at stillheten er i fokus

Vinduet

Foldeveggen

Foldeveggen i første-etasje visker ut skillet mellom ute og inne, da den skaper en permiabel fasade.

Fasadesystemet har en smal aliminiumsprofil som rammer inn de glaserte dørene.

Vinduet Vinduet Vinduet Vinduet

Vinduene har ulike former på bakgrunn av hvilken utsikt som skal rammes inn. Vinduskarmene er i tre.

Vinduet Søylene

Bokhyllen

Stålsøylene i bokrommet er en sekundær konstruksjon som avstives ved å spenne hyllene i mellom.

De fremste søylene fortsetter videre opp i andre etasje og fungere som et rekkverk rundt det åpne bokromet.

Historien om Ålesund

Bokhyllen Bokhyllen Bokhyllen Den kalde betongen myknes opp av Bokhyllen bokens plass i rommet, der bokhyller i tre og fyller store deler av det store midtrommet. .

Noen elementer 139

62 grader nord sine kontorer

Langsnitt AA 1:400 (A3) i kontekst

Bysykkler

T2 med uteservering

Ny lekesplass

Barneavdelingen i relasjon til lekeplass

Ankomsthallen med åpne foldedører

Kjøkkenkjerne

Adminkjerne og informasjonsdisk

Ny promenade

Bydelsbiblioteket

Historien om Ålesund

Bokrommet

Uteservering ved T2

Ny lekekrok

Barneavdelingen i relasjon til lekekroken

Trappen som romdannende element i stål

Bygulvet

Inngang fra nord

Bykatten

Langsnitt 1:200 (A3) 141

Sykkelvei

Kortsnitt A 1.200 (A3)

Bakeren

Ankomsthallen

Bydelsbiblioteket

Historien om Ålesund

Det store bokrommet har en høyde på 7 m

4.5m

2.5 m

5m

Hurtigbåten

Her skimtes en barneavdeling

Den åpne ankomsthallen

T2 scene

Fruktbod

Kortsnitt B 1.200 (A3) 143

Å se lyset endre seg gjennom døgnet

Å se byen i bevegelse

Det lange vinduet som ligger mellom nisjene møter en idet man går gjennom rommet. Dette vil ramme inn himmelen på ulike tider gjennom døgnet

Det store sørvendte vinduet rammer inn brosundet og har en lang karm som kan brukes til en sittenisje

Fasadeprinsipper

Å fange leselyset

De avlange vinduene i tredje etasje gir et mildt nordlig lys

Å fange små øyeblikk

De små gløggene fanger byen og himmelen på ulike tidspunkter

Bydelsbiblioteket

Historien om Ålesund

Collagen viser til vinduet som rammer inn himmelen i biblioteket. Her skimter vi også byggets materialitet, hvor den slipte betong flaten skaper en sakral oppelvelse. Den noe harde flaten myknes opp i møte med boken og trebokhyllen.

145

Nisje me

ok

Det dobbelthøye bokrommet (7 m) Printer-rom

Printer-rom Lav bokhylle

Utsikt mot brosundet Lav bokhylle

+.0.45 Utsiktsvindu

Lesenisje Si�enisje

+.0.45

Nisje med overlys

+.0.45

Utsikt mot brosundet

Det dobbelthøye bokrommet (7 m)

2. 5 m

2. 10 m

46 cm

+.0.45

Si�enisje

En krok å være alene sammen i

En plass å se himmelen i endring

En nisje å observere byen fra

Denne nisjen befinner seg på den sørlige fasaden med utsikt mot fjelltoppene.

Her går en opp to trinn, noe som gjør at høyden i rommet blir 2.10, og danner en mer intim sone.

Denne nisjen befinner seg på den sørlige fasaden, og rammer inn utsikten mot brosundet og himmelen. Vinduskarmen er trukket og for å få en dypde som en kan sitte i

Denne nisjen befinner seg på den nordlige delen av bygget, og gir derav et fint leselys som ikke er sjikanerende. Her har en utsikt mot byens larm.

Ulike nisjer

Bydelsbiblioteket

Historien om Ålesund

Fasade Nord 1.200 (A3)

Fasade Sør 1.200 (A3) 147

Fasadeprinsipp, første etasje Den permiable fasaden i første etasje bidrar til å viske ut skillet mellom ute og inne, da foldeveggen kan trekkes ut og lukkes igjen ved behov. Dette knytter bygget, ilag med underlaget, til bygulvet og det nyetablerte torget. Den vestre delen knytter seg til den nye lekekroken, hvor en direkte kontakt med uterommet etableres.

Fasadeprinsipp, andre etasje Den nordre fasaden preges i stor grad av de små nisjene hvor avlange vindu er plassert i sittehøyde.

I mellomnisjene ligger vinduet noe høyere oppe, da tanken er at en står i det store rommet og ser ut. Den sørlige fasaden skal ramme inn utsikten, og har vindusrekken i en høyde som er basert på sittenisjen.

Fasadeprinsipp ,tredje etasje I tredje etasje har vi kommet opp og får overblikk over fjelltoppene. Her har den nordlige nisjen fått et avlangt og midtsentrert vindu, da tanken er at en muligens vil sitte å se ut mot rommet eller opp mot det store kasett-taket som rammer inn himmelen. Sidenisjene har derav et overlys, for å gi rommet en mer intim steming.

Fasadeprinsipp, den femte fasade

Prinsipp diagram Den prinsipielle ideen er at bygget muliggjør en opplevelse av å se hvordan lyset endrer seg gjennom hele døgnet, fra den står opp i øst til den går ned i vest.

Takflaten rammer inn himmelen gjennom kasett-taket som består av stålbjelker. Taket gir diffust overlys til det store bokrommet, og rammer videre inn overgangen fra de lave nisjene til det dobbelthøye bokrommet.

Bydelsbiblioteket

Historien om Ålesund

Edward Hopper A room by the sea

149

Et siste ord, Jeg startet denne reisen med en nysgjerrighet og undring over hva et bibliotek egentlig er, har vært og kan være.

Undersøkelsen av det private til det offentlige rom var berikende både for den prosjekterende prosessen, samt dannet det et viktig verdigrunnlag for hvordan jeg ville arbeidet med programmet.

På bakgrunn av disse undersøkelsene så jeg verdien av biblioteket med sin sterke kjerne funksjon, hvor boken ikke bare kan sees på som en tilgjengeligjørelse av kunnskap, men som et symbol på dens offentlige karakter.

I møte med byen Ålesund, hvor en kjøpesenter-kultur allerede har startet å gentrifisere store deler av byen, så jeg et mønster av hvordan store kulturelle insustisjoner spiser opp program som ellers kunne vært spredt utover i byen, og bidra til dens vitalitet. Dette trigget en videre nysgjerrighet for hvordan bygget både kunne respondere på sin kontekst, samtidig som at det bevarte bibliotektes kjernefunksjon, som et rom for boken.

I møte med Skatefluens historikk ble en re-etablering av havnen en viktig del av utformingen, hvor det å skape en nærhet til vannet og en ny promenade dannet grunnlaget for en ny plassdannelse. Bibliotekets fotavtrykk bidrar til å ramme inn konteksten, hvor et nytt torg etableres og møter viktige byrom som Stuen og bakeren. Ankomsthallen kan derav sees på som en forlengelse av bygulvet, hvor første etasje responderer til kontekst ved å være en ankomstsone for hurtigruten, og å skape tilgjengelighet for beboere utenfor byen. Dette gjorde at dualiteten mellom støy og ro dukket opp og muligjorde å legge barneavdelingen og “aktive” funksjoner nede, imens de rolige mer introspektive rommene ble lagt i andre etasje.

Bildet på forsiden er en del av utsmykkingen til Nasjonalmuseumet og heter “Ragnarok”. Det er en tolkning av Per Krokh sin opplevelse fra første verdenskrig, hvor han kjempet på fransk side. Det sies at det symboliserer hvordan det “ekte mennesket” blir tilintetgjort av menneskemaskiner. Det siste bildet viser til en gjenoppresning og en bedre verden, hvor menneskeheten har fått en ny sjanse.

På et vis føler jeg at bildet repsentererer biblioteket og dens historie. En gjenglemt skatt som lett kan bli tilintetgjort av dagens effektivisering og digitalisering. En sterk typologi som vannes ut av dagens hybridifisering.

Om jeg stiller meg selv samme spørsmål på nytt, hva er egentlig et bibliotek?

Så er jeg fristet til å være så freidig og sitere Joe Straube ved å svare “Et siste fuck you til kapitalismen”.

Men om min mormor hadde spurt meg idag, så hadde jeg nok vært mer forsiktig i mitt svar, og tenkt at dagens bibliotek er hjemmestrikka ullsokker i julegave for et folk som vet å sette pris på varme bein.

En outro

Historien om Ålesund

Nasjonalbibliotekets Årsrapport 2018- Truls Grepperud / Nasjonalbiblioteket

151