Masteroppgave -Hva er et bibliotek? (1/2)

Nasjonalbibliotekets Årsrapport 2018- ruls Grepperud / Nasjonalbiblioteket

Hva er et bibliotek?

Det offentlige biblioteket som program og etablerende objekt

1

En introduksjon, Forprosjektets midlertidige tittel var "Hva er et bibliotek?" Denne tittelen var valgt for å ikke legge føringer for prosjekteringen, men heller stiller seg spørrende er til hva denne typologien kan være og for hvem- En undring og nysgjerrighet som jeg håper vil være bærende fremover i prosessen.

For å kunne ta stilling til dette, blir både bibliotekets historikk og byens historie viktige forløp å følge, hvor Ålesund med sine kvaliteter og egenskaper vil undersøkes i møte med prosjektet.

Oppgaven kan forstås gjennom ordene, Hva Hvorfor Hvor Hvordan Første hefte tar deg med gjennom bibliotekets historie fra det private rommet til dagens tilsynelatende offentlige lekeplass. Denne prosessen trigget et videre spørsmål om hvorfor.

Hvorfor er denne typologien viktig å bevare? Hvilken verdi har den i dagens samfunn? Er dette en universell verdi, eller ligger verdien i møte mellom bygg og by?

Neste hefte tar oss med til byen Ålesund, hvor byens historikk og kvaliteter blir viktige pekepinner for hvor prosjektet skal plasseres og utvikles i møte med stedets behov og karakter.

"Hvordan" er selve prosjektheftet, hvor oppgaven rundes av med det stedstilpassende biblioteket i Ålesund, der historikk (hva/hvorfor) og kontekst (hvor) har vært førende elementer for prosjektets utvikling.

Ifølge Elmer D. Johnson defineres biblioteket som

"(…) En kolleksjon av grafisk materialer arrangert for enkel bruk, tatt hånd om av et eller flere individer som er kjent med dens arrangement, og som er tilgjengelig for bruk" Til tross for dens kollektive definisjon, startet biblioteket også i det små, der en enkel bok ble plassert i en primitiv hylle. For å kunne stille meg spørrende til dens verdi og posisjoni i dagens moderne samfunn må jeg tilbake til historien for å kunne se fremover. Jeg vil med dèt kartlegge de store skiftende biblioteket som typologi har tatt, og undersøke hvordan bokens plass har endret seg fra det private til det offentlige rom. Disse skiftene vil eksemplifiseres i ulike referanseprosjekter som videre tillater meg å gå grundigere i dybden på deres arkitektoniske kvaliteter, før prosjektet skal utvikles i møte med byen Ålesund.

Aldo Rossi hevder at det er gjennom å følge typologien at en kan gjenskape og forsterke koblingen mellom mennesket og historien, og gjennom dette gjøre arkitekturen mer human. Så la oss gå bakover for å se fremover.

Dette er historien om bibliotekets opprinnelse.

*For at tekst og referanser skal ha en glidende overgang, legges det en rød note på prosjekter som tas opp i referansedelen, slik at en lett kan bla ned til referanseprosjektene for utfyllende informasjon, om ønskelig.

Hefte 2

Hefte 1

del 1 Historien om biblioteket

hva

del 2 Bibliotekets verdi

hvorfor

del 3 Historien om byen

hvor

del 4 Prosjektet

hvordan

3

Convento di San Marco, Florence

Angelico, the annuciation c 1443 Kandidat: Andrea Live Wartdal Wolstad Veileder: Geir Brendeland Fakultet for arkitektur og design NTNU 2021

hva

Historien om biblioteket

del 1

En introduksjon

side 2

En kort historikk i tekst

side 6 - 15

En kort historikk i referanser

side 16 - 157

Vivarium Monostary

Nyborg Bibliotek

Abbey of St Gall

Gunnar Asplund, Public Library

Glouchester Cathedral

Viipuri Library

Museo Nazionale di San Marco

Beinecke Rare Book & Manuscript Library

Biblioteca Malatestiana

Haugesund Folkebibliotek

Monasterio del Escorial Library

Phillip Exeter Acadamy Library

Bodleian Library, Oxford University

Shiba Ryotaro Memorail Museum

Herzog August Bibliothek

Seashore Library

Bibliotheque du Roi

Yue Library

Bibliothek Sainte-Geneviève

hvorfor

Bibliotekets verdi

del 2

Bibliotheque Nationale Salle Labrouste

Kort oppsumert, tendenser og konkluderende tanker

side 158 - 163

Ordliste ( for de høyst interesserte)

side 164

5

Historien omBIBLIOTEKET Et historisk dypdypp i tekst og referanser

7

De Imitatione Christi

Biblioteket som typologi, men hva er en type?

For å forstå hva et bibliotek kan være, må en først forstå hva det har vært, derav dens typologi. Ordet typologi er originalt læren om gjenstandstyper hentet fra arkeologiens verden, hvor en stiller objekter sammen i en gruppe for så å dra slutninger på deres endring, datering og relasjon. (1) Begrepet typologi er en klassifiseringsmetode og må forstås utfra to retninger, nemlig den morfologiske og funksjonelle.

Førstnevnte kan dateres til år 1753 da Marc-Antoine Laugier skrev boken Essai sur l'architecture, hvor han søkte etter urtypen til det greske tempelet. «The Primitive Hut” ble brukt som en allegori om mannen og hans behov for ly fra naturen, hvor konseptet utforsket forholdet mellom individet og det naturlige miljøet som fundamentet for dannelsen av arkitekturen- det bygde miljø, og har i senere tid har det blitt tatt i bruk som en teoretisk spekulasjon for å kunne datere arkitekturens opprinnelse som en disiplin.

Han argumenterte for at arkitekturen måtte tilbake til sin primitive og enkle tilstand, i en tid hvor barokken med sin overdådige ornamentikk og religiøs ikonografi hadde fått et sterkt fotfeste. Han hevdet at arkitekturen kunne reduseres til tre hovedelementer, eller nødvendigheter; Den frittstående søylen Den horisontale bjelken En enkel fronton

Marc-Antoine Laugier: Essai sur l'architecture 2nd ed. 1755 Av Charles Eisen (1720–1778).

column entablature pediment

Disse representerte arkitekturens viktigste komponenter og la grunnlaget for «The Primitive Hut» modellen, som implisitt poengterte at det er naturen som er den primære skaper av regler for arkitekturen. Modellen bidro til en ny debatt innenfor arkitekturteori, mellom rasjonalistiske og utilitaristiske tankeretning.(2) Der hvor den tidligere tankeretningen hadde vært opptatt av formuttrykk gjennom ærlighet, bidro The Primitive Hut til å sette søkelys på det universelle ved arkitekturen, hvor begrepet universelt i denne konteksten må forstås som det altomfattende- det som henger sammen med universet til en viss grad.

Men nå forsvinner jeg i digresjonens mylder, la oss spole tilbake.

Poenget er at den arkitektoniske typologien som designmetodikk kan dateres til opplysningstidens periode, og må forstå den som en resiprok kobling mellom sosiokulturell og teknologisk utvikling. En utvikling som både omhandler funksjon, materiale og stilhistorie.

(1) Gräslund, Bo. (1987). The birth of prehistoric chronology.

Dating methods and dating systems in nineteenth-century Scandinavian archaeology. Cambridge: CambridgeUniversity Press.

(2) "The Idea of the Primitive Hut". The Legitimacy of Architecture 1750-1850. Universiteit Leiden.

(3)Pevsner, Nikolaus. (1879) The history of building types. New Jersey: Princeton University Press.

Dette impliserer at det arkitektoniske objektet kan skrelles ned til elementer, hvor dens «essens», da typologi, gjør seg gjenkjennbar gjennom disse.

I 1771 klassifiserte arkitekten Jaques-Francois Blondel bygningstyper etter funksjon, og vi kan med det si at utviklingen av «type» kan forstås i lys av funksjon, materiale og stilhistorie. Funksjonens utvikling handler om mangfoldet av bygningstyper som oppsto på bakgrunn av et behov. Allerede i middelalderen kunne vi se hvordan markedshallen skilte seg fra den tradisjonelle «town hall» og videre inn i «court hall».

Typologien kan paradoksalt nok forstås på dette viset som et brudd med tradisjon, likså mye som en kondensering av tradisjon- en evolusjonær utvikling av urtypen til det arkitektoniske objektet. På samme måte som at et frø gror og vokser seg videre til en stamme og stammen til et tre med grener som strekker seg mot lyset, vil den arkitektoniske typen vokse og utvikle seg i takt med miljøet og behovet i tiden. Dette har vi flere eksempler på hvor b.la Innenrikskontoret utviklet seg til utenrikskontoret og videre til Pentagon.

Barnesykehuset til øyesykehus, med sine spesialiserte avdelinger.

Fattighuset til asyl Museum for kunst delte seg videre inn i museum for naturhistorisk museum, folkemuseum, performativ kunst Fabrikken ble endret idet varehuset og utstillingsbygningen dukket opp Motellet gikk over til hotellet, og hotellet kunne videre deles inn i ulike prisklasser og klientell.

Banken ga det planmessige grunnlaget for fengselet, som videre ga grunnlag for sykehuset og andre institusjoner. (3) Byggets type utvikler seg i ulike iterasjoner, men selve essensen kan spores tilbake til ulike «ur-tilstander». Dette gjør meg naturligvis nysgjerrig på bibliotekets type og hva som utgjør dens «ur-tilstand." Har den en formmessig karakter, eller handler det om bruk og behov? For å svare på dette må vi redusere biblioteket til sin primitive tilstand og gå tilbake til boken i rommet.0 Et ly for objektet.

Et behov for oppbevaring av kunnskap.

En kort historikk i tekst

Hva er et bibliotek?

Arkivet, det moderne bibliotekets stamfar?

Temple kolleksjoner (collections) Regjerings arkiv ( archive ) Organiserte forretningsposter (records) Slektstrekolleksjoner / familie manuskripter Tempel kolleksjoner kan sees på som den tidligste formen for bibliotekets opprinnelse, hvor sakrale skrifter, ritualer og historier ble hugget i stein, innskrevet på lær, kopper eller leire. Deres innhold som hellige tekster la føringer for dens plassering og behov for bevaring. Disse ble lagt i graver eller små hulrom, og ble bevoktet av en person med gudommelig tilknytning. Slike tempel kolleksjoner tilhørte derfor kun de få privilegerte med tilknytning til det religiøse, og de som evnet å tyde skriftene.

Regjeringsarkiv I sin tid måtte avtaler og enigheter mellom herskere naturligvis legges i skrift for å være bindene. Dette var kvasi-diplomatisk dokumentasjon av korrespondanse mellom konger, herskere og deres koordinater samt skattepapirer, sanksjoner, eiendomsrett, transaksjoner og selvfølgelig lover og lov endringer. Akkumuleringen av slike papirer ble til statlige arkiver skrevet på tøytavler, ruller eller gravert på bronseplater.

De tidligste formene for skriftlig opptegnelser er private dokumenter vedrørende familiens utvikling og etablering. Slike dokumenter kunne være eiendomsrettigheter, giftemål, oppskrifter, testament, skjøter osv. Disse ble plassert som arkiv i det som er forløpet til det private biblioteket.

Organiserte arkiver eksisterte allerede før år 3000 BC i Egypt og Bablyonia hvor vi ser spor etter store institusjoner som kan antas å være bibliotekets prototype.

Disse utviklet seg i takt med sivilisasjonens vekst, og forsvant eller ble vandalisert under perioder med krigføring og splittelse. Til tross for dette, sto typologien sterkt som en manifestasjon av det kollektive minnet- et slags bindeledd mellom tid og rom, hvor viktigheten av kultur ble fremmet gjennom teaterstykker, dikt og historier, plassert i en offentlig kolleksjon, tilgjengeliggjort for felleskapet.

Disse ble overvåket for å garantere dens autentisitet og forhindre svindel, en rolle som kan avleses som bibliotekarens prototype.

Utafra dette kan vi se hvordan behovet for å bevare og sortere informasjon spiller en sentral rolle for bibliotekets «urtilstand», som et sted for oppbevaring av kunnskap, hvor bokens plass, videre ble førende for byggets rammer og utvikling.

Disse tidligste formene for bibliotek fortalte også noe om en sivilisasjon i vekst, både teknologisk og demografisk. Slike senter for religiøs og statlig tilbedelse var ofte plassert sentralt i byen i nærheten av elver, havområder eller møtepunkt i handlingsruter og ble tidlig assosiert med en større befolkningstetthet og derav semi-urbane kvaliteter. De var derfor ikke bare sentre for lagring av informasjon, men sto som viktige knutepunkt for kommunikasjon. Biblioteket som typologi kan derav spores tilbake til markedshallen (trading houses) sett både i Babylon, Egypt, Athen og Roma. Etter ødeleggelse av de acient centre of learning ble antikkens store bibliotek fortapt, og det typiske europeiske biblioteket skulle vise seg å gå tilbake til arkiv-prototypen med sine samlinger av religiøse manuskripter lagret i ulike klostre.

Klosterbibliotekene

Den isolerte eremittkrepsen som flyktet fra sivilisasjonen for å dedikere sitt liv til Gud gjennom meditasjon, preker og syndsforlatelse, skulle legge store føringer for biblitekets første formale egenskaper. Idet Monastisismen spredte seg til vest Europa rundt det fjortende århundre ble flere kloster etablert, disse vokste seg videre til religiøse samfunn hvor praktiserende riter gikk hånd i hånd med lagring og formidling av informasjon. (5) Til tross for de mørke århundre, og bibliotekets tilsynelatende nedskalerte betydning, var klostrene et viktig samlingspunkt for munker hvor deres praktisering krevde plass til sakrale kolleksjoner og skrifter.

Rafael Moneo

«To raise the question of typology- is to raise the question of the nature of the architectural work itself. To answer it means, for each generation, a redefinition of the essence of architecture and an explanation of all its attendant problems”

Den pre-historiske tidsalder kan kategoriseres som perioden mellom bruken av de første steinverktøyene og oppfinnelsen av skriftsystemene. Arkivene definerer derfor starten på den historiske perioden, og kan sees på som det første tegnet til bibliotekets opprinnelse. (4) Disse arkivene var tøytavler med cueniform skrift, og dateres tilbake til år 2600 BC. Fertile Crescent kan sies å være den skriftlige forms fødested rundt år 3000 BC, og der var her i sivilisasjonens vugge (Sørvest Asia fra Mesoptamia til Nile i Afrika) at det første biblioteket antas å ha oppstått Arkivene kan videre kategoriseres i

(4) Johnson, D, Elmer (1970). History of the Library in the Western World. Lanham: The scarecrow press inc (5)Krasner-Khait, Barbara (2010). "Survivor: The History of the Library". History Magazine.

9

Idet kristne forlot byene for å misjonere, var målet å bosette seg utenfor byens kjerne, hvor isolasjon og ro var verdsatte kvaliteter for deres arbeid. Dette behovet la føringer for hvordan biblioteket som typologi utviklet seg med tanke på støyens fravær i rommet. Magnus Aurelius ( C 540 ) antas å være grunnleggeren av Vivarium klosteret (ref 1), sør for Italia, hvor det private biblioteket ble kjernen for klosterets kolleksjon. Han ble senere kreditert for å ha introdusert ideen om intellektuelt og manuelt arbeid som en viktig dyd og kan derav i høy grad tilknyttes skriptoriumet og kloster-biblioteket opprinnelse.

St. Benedict Monte Cassino ( 480 / 543 ) var på samme misjon og fikk tilhengere i sin religiøse ferd. Fra Monte Casino gikk flere munker ut for å misjonere og etablere klostre i vest Europa, hvor reglene og livsstilen fra St. Benedicte ble satt som en norm. Han grunnla Virvarium Klosteret, med en regel om at munkene skulle praktisere kunnskap gjennom å lese 2-3 timer hver dag. Bokens plass i bygget ble derav forløpet til klosterbiblioteket, hvor det vokste fra å ha en liten plass i skapet, til å få ta del i "skrivestedet" - Skriptoriumet. Her arbeidet munkene med å kopiere og reprodusere bøker, såvel som å studere og lese. Bokskapet ble kjent under navnet "Armaria" og var et lite skap som ikke holdt mer enn en knippe bøker.

Bøkene var oppbevart i slike skap, som ved noen klostre var bygget inn i kapellveggen. I St. Gall (Ref 2) var boken b.la plassert i et lite skap i klosteret, og hadde ikke et spesifikk rom dedikert til seg. Det var først når kolleksjonen vokste og skrivestuen ble etablert, at boken ( i flertall) fikk et eget rom over skrivestuen.

Enkelte rom utformet disse til å inneholde sittenisjer (carrels) noe vi skal se går igjen i senere eksempler.

Det er tydelig at "biblioteket" i anførselstegn, hadde sin funksjon basert på behov og praktikalitet i klosteret. Der var ikke mange bøker som trengte lagring, noe som gjorde at bokens plass var marginal. Klosterets funksjon var nært knyttet til munkeordens praksis og var derfor kun forbeholdt ett bestemt klientell. Dette kan en anta la store føringer for graden av privathet i møte med funksjoner og program, hvor disse måtte tilhøre de allerede isolerte ritene og handlingene som omfattet læring, praktisering og senere kopiering.

Katedralbiblioteket Munken Eadwine, c.1150 Trinity College, public domain via Wikimedia Commons

Både Kloster og Katedral bibliotekene hadde magre kolleksjoner frem til det trettende århundre, med noen hundre volum. Katedral biblioteket hadde som regel tre kolleksjoner tilgjengelig innenfor teologi, skolering og service. Det var ikke

(6)Pevsner, Nikolaus. (1879) The history of building types. New Jersey: Princeton University Press.

før trykkpressens ankomst at behovet for plass vokste, og bøkene inntok større romlige soner. De små skapene mistet sin funksjon som bok-lager, og rommet tok dens plass. Kolleksjoner hadde mulighet til å vokse seg større, og på bakgrunn av en økende interesse og plass, ble en større organisering av materiale mulig. I katedralen var boken plassert inne i koret, og noen ganger i en nisje ved vestveggen i østre klostergang nær korsskipet til kirken. (Begrepet Carrel refererer til en Arbeidsnisje og/eller en Alkove i et bibliotek ) Under middelalderen var slike nisjer funnet i katedralen og dannet for munker for å lese i, slik som Glouchester Katedralen (Ref 3). Hvis det var flere bøker enn nisjen kunne holde, tok et lite hvelv dens plass. Om kolleksjonen vokste ytterligere, tok et rom dens plass, hvor formspråket representerte dens funksjon. Rundt det femtende århundre hadde noen religiøse institusjoner også separerte bygg forbehold biblioteket. Dette var avlange smale rom, et fotavtrykk som skulle garantere rikelig mengde lys gjennom hele døgnet.

Kirkens hovedkvarter var derav mer enn bare religiøse rom, de var tilspisset for dannelsesformål, hvor boken ikke bare var for inspirasjon, men lærdom. Katedralen var ofte lokalisert nær byen, noe som gjorde de mer tilgjengelig for de studerende enn de tidligere avskjermede klostrene var. De var religiøse skoler, hvor sekulær læring sto sterkt, noe som også skilte de fra de tidligere klostrene.

Allerede her var det vanlig at bøker ble lånt og pantsatt både mellom brukere og ulike biblioteker. Her ble bøkene lånt både for å leses samt kopieres på tvers av byer så langt som Frankrike, Hellas og England. Dog må en bemerke at disse var kun tilgjengelig for medlemmer av klostersamfunnet eller munkeordenen og det var kun mulig å låne en bok ad gangen.

Om vi spoler tilbake til tanken om arkitekturens primitive tilstand som ly for været, kan bibliotekets primitive tilstand forstås som ly for objektet – boken.

Bokskapet kan sees på som det første tegnet til typologiens utvikling. Videre ble klosteret og katedralen en viktig arena hvor munker skulle praktisere sin kunnskap gjennom å lese. Idet katedralbibliotekene vokste og universitetene utviklet seg til fullverdige utdanningssentre i Vest Europa, forsvant klostrenes funksjon som bibliotek og deres kulturelle betydning bleknet utenfor deres eget katedralsamfunn. Til tross for dette, sto de som viktige forløpere for utviklingen av universitetsbibliotekene.

En kort historikk i tekst

Hva er et bibliotek?

Universitetsbibliotekene Idet byene ekspanderte, vokste også behovet for universiteter, idet sekulær læring forlot klosteret og katedralene. Trykket på administrerende arbeid økte, flere bøker ble skrevet, og behovet for rom der bøkene fikk sin primære plass ble gjeldende rundt det trettende århundre idet det akademiske biblioteket fikk sin fremvekst. Det var «Friars» som ble en katalysator for denne veksten, der de i motsetning til munkene som oppsøkte steder vekk fra menneskelig bebyggelse, slo seg ned i byer for å misjonere, noe som bidro til fremveksten av universitetene som en institusjon. (7) Cambridge Buckingham College ble b.la grunnlagt for munker og brødre.

Til tross for dette, hadde ikke bygget den offentlige karakteren som vi i dag kan kategorisere den med. På samme måte som at klostrene var forbehold de praktiserende, var også skolene forbeholdt den intellektuelle eliten, og derav var boken og dens kunnskap også lukket for felleskapet og kun tilgjengeliggjort for spesifikke grupper. Det mest sentrale akademiske biblioteket er Universitetet i Paris (1254) og var et frittliggende bygg med høye sidevinduer som ga rikelig med lysinnslipp. Nå var ikke boken lenger i bokskapet naturligvis, men lenket fast til talerstoler «for the use of the community». Biblioteket som en offentlig arena glimter frempå til tross for en underliggende mistillit, og vi ser nå hvordan vi beveger oss vekk fra et rom for oppbevaring, til et rom for å søke kunnskap.

Biblioteket kunne deles opp i låne-bibliotek og chained-bibliotek.

Der var et par skoler under middelalderen som var å anse som institusjoner for høyere læring, men det var først sent i det tolvte århundre at Universitetet som en institusjon dukker opp. Ordet Universitetet stemmer fra det latinske ordet Universitas og betyr «helhet» noe som samsvarer med den tidligste formen for organisert kunnskap, nemlig studenter som samlet seg rundt en lærer. Der var ingen læreplan eller pensum på den tiden, heller stod muntlig tale og kunnskapsdeling sentralt. Studenter vandret fra by til by for å finne de beste lærerne å lære fra, de organiserte seg deretter i grupper, noe som dannet den første kjernen for læring ved universitetet.

Ved Paris var der tre store teologiske skoler under utvikling, direkte knyttet til de tidligere katedral skolene. Rundt 1150 hadde disse fått universitet status i Paris, og ved 1167 emigrerte noen av studentene tilbake til England for å forme sine egne skoler, noe som var starten på Oxford Universitetet. Her utviklet gruppene seg videre til college som senere fikk sitt eget fakultet, læreplan og bibliotek.

Til tross for at det uavhengige bibliotek ikke var å finne før i moderne tid, fikk biblioteket sitt innpass i universets institusjoner allerede ved det fjortende århundre, ved å være en del av byggets funksjon og programpakke.

Rundt 1320 reiste Biskopen av Worcester opp et bygg ved Oxford hvor første etasje skulle brukes som en kirke og øvre etasje som et bibliotek, men før bøkene ble organisert i en kolleksjon gikk han bort. Disse ble plassert i et rom over St Marys kirke, og ble ikke offentliggjort før Richsrd Courtenay tok biblioteket under sin vinge og garanterte både bibliotekar og åpningstider (5 t hver uke) dette satt fart på sakene og kolleksjonen ble videre flyttet til Divinity School Building i 1480.

Over 75 universiteter ble etablert i Europa på denne tiden (før 1500 tallet ) hvor både Uppsala i Sverige, Seville i Spania fulgte eksempelet satt av universitetene i Paris og Oxford.

I motsetning til klosterbibliotekene som vokste på bakgrunn av kopiering og trykkeri som en del av dagens verk, vokste universitetets bibliotekene gjennom donasjoner og gjerne fra private kolleksjoner. Rundt det trettende århundre ble de flyttet fra Armaria til en pult/hylle hybrid under navnet Pulpitum. Disse kunne holde ca 18 bøker og var som regel lenket fast.

De separerte bibliotekene kan avleses som avlange smale strukturer, som ble belyst av store åpne vindu. Rommets form var et resultat av behovet for lysinnslipp hvor bok-pultene sto plassert mellom vinduene slik at lyset traff direkte ned mot hyllene. Bokhyller ble nå mer vanlig med 6 til 7 hyller, der de sto som romdannede elementer som formet lese-nisjer mellom seg.

Hvor tilgjengelig kunnskapen var, varierte stort fra universitetet til universitetet.

Noen steder kunne en låne bøker opptil ett år, andre steder kun en måned, imens det hos enkelte universiteter kun var forbeholdt professorer eller høyt rangerte studenter. Dette er til stor kontrast for dagens, både statlig og universitetets bibliotek, hvor en er garantert et lånekort som statsborger ved alle norske bibliotek.

Dog, sett opp mot deres forløper (kloster bibliotekene) defineres de som de tidligste moderne bibliotekene, da de åpnet opp for å være bibliotek for bruk, altså utlån, og ikke bare lagring og arbeid, , noe som hinter til dens senere offentlige karakter- nemlig tilgjengeliggjørelse av kunnskap, og enda viktigere, muliggjørelse av delt kunnskap. Biblioteket sto derav på fronten av en sosial era hvor dens typologi også skulle romme møteplasser og sosiale soner for flere enn bare den intellektuelle eliten.

(7)Johnson, D, Elmer (1970). History of the Library in the Western World. Lanham: The scarecrow press inc

11

Det private biblioteket Før vi beveger oss mot det moderne biblioteket og dens tilsynelatende offentlige karakter, skal vi se på den andre siden av mynten, nemlig det private biblioteket.

De private biblioteket ble ofte kjernen i det som senere ble kommunale stats- og nasjonale bibliotek, da de supplerte med materiale for de andre bibliotekene, både i form av litteratur og dekorasjon. De fleste av kolleksjonene var samlet av religiøse individer, prinser eller kjøpmenn i motsetning til universiteter, kirker og statlige agenter. Noe som mulig la føringer for deres private karakter. Eksempelvis ble Cecena Malastiana biblioteket (ref 5) bygget og bemidlet i år 1447 av Lord of Cecena for å huse hans private kolleksjon, gitt på premisset at det var åpent for byens innbyggere. Dette kan ansees som et av de første borgerligere bibliotekene i Europa på sin tid. Det var gjennom slike gester at de private bibliotekene befant seg i en overgangsfase mellom det private og offentlige, hvor et ønske om tilgjengeliggjørelse av kunnskap bidro til dens utvikling. Dette kaster lys på et viktig aspekt ved typologiens verdi, nemlig tilgjengeliggjørelse, enten i form av kunnskap, møteplasser eller ulike rom. Rom for å lære, rom for å trekke seg tilbake, rom for å møtes eller rom for å være alene eller sammen.

Bibliotekets renessanse

Den låste bokhyllen, London 1610 Av Willem Swanenburgh, tegnet av Jan van Woudt. Public domain, via Wikimedia Commons

Det femtende århundre var en bemerkelsesverdig tid i typologiens fremvekst, der dens utvikling skjedde på bakgrunn av privat interesse istedenfor statlig organisering. Renessansen tidsalder hadde kastet lys på tidligere klassisk filosofi og litteratur og med det fikk humanismen et sterkt fotfeste. Denne økningen i litteratur bidro naturligvis til en videre spredning av renessansens idealer og ideer.

Bibliotekets plass i samfunnet fikk en ny oppstandelse, da dens status som sentrale kunnskapssenter, kjent fra den klassiske æra, kom tilbake. Lærde menn ble ansatt som bibliotekarer, hvor deres ansvar vedrørende vedlikehold, organisering og kompetanseutveksling sto sentralt. De var ikke lenger "A keeper of the books" men hadde et større samfunnsansvar, hvor boken i større grad enn før ble tatt i bruk. Et skifte i handlingsrommet fant sted, der boken gikk fra å være et objekt som skulle samles og bevares, til et objekt som skulle brukes og utnyttes i form av lærdom.

(7)ohnson, D, Elmer (1970). History of the Library in the Western World. Lanham: The scarecrow press inc (8)Wheller, William (2013). Architectural Notes on German Churches: With Remarks on the Origin of Gothic Architectur. Cambridge: Cambridge University Press

Dette dannet muligheten for et generasjonsskifte i bibliotekets funksjon og utrykk, hvor vi kan ane tendens til dens offentlige og kulturelle karakter. Jeg vil påstå at det er i dette bruddstykker at dens programpakke også begynner å endre seg for å gi nye føringer for både funksjon, bruk og arkitektoniske kvaliteter.

Idet den italienske renessansen kom på bane, endret det arkitektoniske rammeverket seg parallelt med hvordan en samlet inn, lagret og distribuerte boken. Dette gjorde at rommet som oppbevarte boken også utviklet seg, og med det hvilken plass boken fikk i rommet.

Objektene som var forbundet med biblioteket, som talestolen, hyllen og lenkene besto, men rommets proporsjon og sone-inndeling endret seg til å innehavet en midtgang med sideskip, velkjente romdannende elementene fra den katolske kirke og bibliotekets tidlige fase. Et eksempel på dette er Florence St Marco biblioteket (1438) av Michelozzo. Biblioteket inneholdt 800 volum og bidro til et vendepunkt idet disse ble åpnet «(..) for the common use of everyone», en setning som kan dateres til den tidligste formuleringen av biblioteket som offentlig program. (8) Det er ikke til å skyve under en stol at reformasjonen i stor grad bidro til ødeleggelse av kunnskapskilder, samtidig som at det oppmuntret til lesing som en hverdagslig glede i større grad enn tidligere. Med det ser vi også et skifte i handlingen forbundet med boken, hvor den ikke lenger bare var en intellektuell eller åndelig kunnskapskilde forbeholdt de praktiserende munker, men også en hverdagsgode for ordinære lekmenn. På kontinentet ble det nye Saal-systemet tatt i bruk, hvor bokhyllene ble organisert langs veggen. Dette frigir rommets midtre del, og danner den grandiose hallen (Saal) Juan de Herrera Escorial Library (1567 – ref nr 6) kan nevnes som et senere eksempel på dette, hvor hyllene er lavere enn vanlig for å fremheve rommets proporsjoner.

Europeiske nasjonalbibliotek Idet boktrykkerkunsten kom på bane, ble produksjonen av bøker både billigere og mer effektiv, noe økte trykket på både skribenter og skolerte. Før dette var en bok kun tilgjengelig i et par hundre kopier og kun for et få tusener mennesker Graden av tilgjengelighet var enorm, og de nasjonale bibliotekene trådde frem.

En kort historikk i tekst

Disse var ofte posisjonert i byens hovedstad, og skulle ha en rikelig og helhetlig samling. Deres status og økonomisk sikkerhet bidro også til en permeabilitet, der de var motstandsdyktige for tidens tann (da krig og lavkonjunktur) noe som gjør de til svært sentrale og kollektive strukturer i historien om biblioteket som typologi.

Bibliothèque nationale de France 1461/1537 kan her nevnes som et eksempel på et av de største Europeiske nasjonal bibliotekene. Biblioteket ble etablert i 1461, men fikk først sin fremvekst rundt 1537 da Kong Frans 1 vedtok pliktavleveringsloven, som bestemte at alle bøker trykt i Frankrike skulle leveres i ett eksemplar til hans bibliotek. (10) dette økte samlingen betraktelig, og rundt år 1720 måtte det forflyttes til Rue Richelieu hvor 8000 volumer og 16000 manuskripter ble lagret. Disse bibliotekene vokste ofte som et resultat av slike vedtak, samt samlinger av bøker, manuskripter og gaver. Til tross for at dette skapte vekst både i verdi og volum, gikk det på bekostning av andre omkringliggende biblioteker i mindre skala. I Skandinavia var der stor variasjon i det nasjonale bibliotekets alder, plass, størrelse og funksjon. Det Royale Svenske Biblioteket i Stockholm startet med Kong Gustavs kolleksjon på midten av 1600 tallet, og idet diverse kloster-bibliotek og private bibliotek stengte sine dører, ble kolleksjoner naturligvis forflyttet og økte betraktelig på bakgrunn av pliktavleveringsloven.

Etter revulusjonen i 1793 endret biblioteket status og det kongelige stempel skulle bort, i frykt for at dette ville medføre makulering av materiale. Bøker fra klostre, katedraler og skoler ble beslaglagt og plassert i hovedbiblioteket idet skifte fra det «Royale» til «Nationale» skjedde.

Opplysningstiden, bibliotekets offentlige æra

Weimar courtyard of the Muses.

Av Theobald von Oer, Public Domain via Wikimedia Commons

Opplysningstiden regnes som den gylne tidsalder for biblioteket, hvor det offentlige biblioteket fikk sin tydelige fremvekst. Vi beveger oss nå inn i typologiens offentlige rom, hvor troen på folkeopplysning og tilgjengeliggjørelse av kunnskap har sin forankring. Dens offentlige karakter tydeliggjøres både i bruk og funksjon idet vi beveger oss fra det semi-private til det offentlige rom. Bokens plass fremheves og tilgjengeliggjøres i større grad, bibliotekets funksjoner utvides og brukergruppen åpnes opp.

Arkitekturen på 1700-tallet kan plasseres i overgangen mellom renessansen og de funksjonelle stilartertene på 1800-tallet og kan sees på som et eksempel for en slags fremtidsoptimisme der opplysningstidens idealer var å fremme sosiale og of-

Hva er et bibliotek?

fentlige byggevirksomhet, noe som kom til utrykk via formuttrykk og søyleorden.

(11) Arkitekturen ble sett på, på samme måte som kunsten, ledet av det kunstneriske geniet. Denne humanistiske tilnærmingen satte arkitekturen på en pidestall drevet av harmoni, likevekt og rytmer hentet fra naturen - : l’imitation de la nature, naturen ble med dèt arkitekturens viktigste springbrett for utrykk. Det er viktig å presisere at arkitekturen ikke skulle etterape naturens organiske former, men tilstrebe en harmoni som kom til syne ved en bearbeidelse av elementer.

Det formale utrykket var hentet fra de klassiske idealene, men opplysningstidens tanker lå også i frigjørelse og i at bygget skulle være til ære for, og ikke bare en demonstrasjon på makt.

Opplysningstiden ble derav et viktig springbrett for det vi i dag kan klassifisere som det moderne synet hvor individet sto i senteret av kunsten. Kvadratet og sirkelen ble viktige geometriske virkemidler, da disse gjenspeilet universets evighet. Særdeles ble sirkelformet et viktig formgivende element for bibliotek arkitekturen, hvor likhet skulle fremheves. Alle punktene i en sirkel er like langt fra sentrum, noe som en kan anta også antyder et ønske om å gå vekk fra det utflytende, aristokratiske til det symmetriske og selvstendige, noe som viste seg svært tydelig i b.la Boullèe sin arkitektur (ref 9). Han var en nyklassisistisk arkitekt kjent for b.la teatre, monumenter og byhaller. Ifølge Boullèe var der ingen annen kunstart som kunne komme nærmere naturen enn arkitekturen, og hadde med det et ansvar for å skape ærefryd, ro og ydmykhet gjennom byggets proporsjoner og form. Han var svært interessert i biblioteket som et statussymbol for nasjonen, et slags åndelig hus som bærer med seg historiske storhetstanker.

Dette var grunnlaget for hans papir-prosjekt, Bibliotheque du Roi, som ble en manifestasjon på tidens arkitektoniske idealer hvor universet var forbundet med bibliotekrommet, et tunnelformet hvelv som minnet om den romersk basilika med indirekte lys fra takets åpning. Dette rommet skulle skape overlys gjennom takkonstruksjoner som hvelv eller kupler, og symboliserte opplysning. Bøkene ble stilt opp langs veggen ved en avtrapping på sidene, noe som vitner til at de frittstående hyllene enda ikke hadde trådd frem.

(10) Johnson, D, Elmer (1970). History of the Library in the Western World: European National Libraries since 1500 (pp. 164). Lanham: The scarecrow press inc.

(11) Kasa, Eivind (2020) Seminar 4 : The power that forms architecture, Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet, Oktober 2020.

13

Herzog Augusts bibliotek (1706) (ref 8) kan også trekkes frem som et symboltungt bibliotek med sin sirkulære form. Dette var ett av de første selvstendige sekulære biblioteket som holdt åpent hver dag hele uken. Også her var bøkene plassert inntil veggen for å frigi det ovale rommet. Slike Vegg-bibliotek ble standarden for bibliotekets typologi gjennom hele sytten og attenhundretallet, og vokste som perler på snor i b.la Roma. Siden den tid har biblioteket hatt liten til ingen endring i sin form, hvor den frittstående bokhyllen har hatt sin plass i rommet. Spoler vi frem i tid kan vi idag kategorisere biblioteket innenfor fem bolker, nemlig Nasjonalbiblioteket Eies av staten og har som formål å samle inn, bevare og formidle informasjon som distribueres i landet.

Fylkesbiblioteket Er det regionale nivået i det norske folkebibliotekvesenet og yter bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i fylket.

Folkebiblioteket Eies og drives av kommunen, og skal ifølge Bibliotekloven dekke alle fagområder og aldersgrupper og være gratis for alle. Formålet med folkebiblioteket er å arbeide for opplysning, utdanning og kulturell virksomhet.

Fag- og forskningsbiblioteket Er avdelinger innenfor offentlige eller private instutisjoner, eksempelvis Gunnerus Biblioteket i Trondheim som er under NTNU. Deres primære oppgave er å betjene de instutisjonene de tilhører, samtidig som at de inngår i det nasjonale biblioteknettverket og bidrar med det for en tilgjengeliggjørelse av kunnskap.

Skolebiblioteket Drives av de enkelte skolene og skal derav tjene deres formål i henhold til en pedagogisk innretning.

Den deichmanske trappen Foto av Rigmor Dahl, hentet fra Digitaltmuseum.no

Så hvilken verdi kan vi si biblioteket har i dagens samfunn? Hvordan står og utvikler typologien seg i den moderne tidsalder? Hvilken plass har boken?

La oss se etter noen tendenser gjennom 21 referanseprosjekter.

En kort historikk i tekst

Hva er et bibliotek?

15

Prosjekt

Type

Sted

År

Vivarium Monostary

Kloster bibliotek

Calabria, Italia

c. 544

Abbey of St Gall

Kloster bibliotek

St.Gallen, Sveits

820 AD

Glouchester Cathedral

Katedral bibliotek

Glouchester, England

1089/1400

Museo Nazionale di San Marco

Musuem

Florence, Italia

1437

Biblioteca Malatestiana

Borger bibliotek

Cesena, Italia

1447

Monasterio del Escorial Library

Manuskript bibliotek

Madrid, Spania

1584

Bodleian Library, Oxford University

Universitetsbibliotek

Oxford, Storbritania

1602

Herzog August Bibliothek

Sentralplanlagt Bibliotek

Wolfenbüttel, Tyskland

1706

Bibliotheque du Roi

“Papir Biblioteket”

Paris, Frankrike

1785

Bibliothek Sainte-Geneviève

Referansebibliotek

Paris, Frankrike

1843

Bibliotheque Nationale Salle Labrouste

Nasjonalbibliotek

Paris, Frankrike

1461/ 1868

Nyborg Bibliotek

Folkebibliotek

Nyborg, Danmark

1902

Gunnar Asplund, Public Library

Statsbibliotek

Stockholm, Sverige

1918

Viipuri Library

Offentlig Bibliotek

Viipuri, Russland

1927

Beinecke Rare Book & Manuscript Library

Arkiv Bibliotek

New Haven, Connecticut

1961

Haugesund Folkebibliotek

Folkebibliotek

Haugesund, Norge

1967

Phillip Exeter Acadamy Library

Universitetsbibliotek

Exeter, USA

1972

Shiba Ryotaro Memorail Museum

Museumsbibliotek

Osaka, Japan

1996

Seashore Library

Offentlig Bibliotek

Beidaihe, Kina

2015

Yue Library

Offentlig bibliotek

Hangzhou, Kina

2019

Deicmanske Bibliotek

Offentlig Bibliotek

Oslo, Norge

2020

En kort historikk i referanser

Hva er et bibliotek?

Studie av 21 utvalgte bibliotek fra år c.544 til nå, som viser bibliotekets utvikling fra det private skapet til dagens offentlige lekeplass.

17

1

Virvarium klosterer Biblioteket i korte trekk, Virvaium var både et kloster, bibliotek og et studiesenter for bibelsk lære i år c 544. Det var etablert av Cassidorus i Calabria, Italia, etter Boethius henrettelse, noe som første til Cassidorus sin opprettelse av både et kloster og en skole. Klosteret inneholdt b.la et skriptorium hvor tekster skulle samles, kopieres og lagres. Selve biblioteket ble et sted for bevaring av klassisk Gresk og Latinsk litteratur, og ble derav en viktig innsats for opprettholdelsen av den romerske kultur. Biblioteket vil derav kategoriseres som et privat lager for boken.

Foto fra National Library of France (BnF) ISNI : 0000 0001 0879 5862

Type

Sted

Kloster bibliotek

Calabria, Italia

Areal

År c. 544

Programpakke A.

... referanser

Armaria (bokskapet)

Bildet representerer Cassiodorus kloster ved Vivarium Det antas at munken Flavius M.A Cassiodorus holdt til i Virvarium Klosteret rundt år c.544, hvor han praktiserte sine religiøse handlinger ved hjelp av litterære verk. Bildet viser Codex Amiatinus, og imiterer Bibelen som ble produsert av Cassiodorus ved Vivarium. Potrettet viser til Ezra, sittende i det som kan antas å være det første biblioteket - nemlig en hylle med sanskripter, fra Cassidorus sin private boksamling, derav biblioteket.

19

Virvarium klosteret

Illustrasjon av Skriptorium ved Virvarium klosteret Illustrasjonen viser til manuskript-avskrivning i et antatt Skriptorium. Her kopiererte munkene minst seks sider hver dag.

Etter trykkpressens opprinnelse, mistet skriptoriumet sin betdyning til masseproduksjon, og funksjonen falt fra.

Bokens plass

... referanser

"A monostsry without a library is like a castle without walls"

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

I denne første referansen må vi gjøre en kreativ antagelse på bokhyllens dimensjoner, da ingen andre dokumentasjoner eksisterer.

Omriss 1.20

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

Bokens plass

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

21

2

Abbey of St Gall Biblioteket i korte trekk, Stiftsbibliotheket var et middelaldersk Carolingian kloster bibliotek, lokalisert i St Gall ved Sveits. Frem til sekulariseringen i 1805 sto det som ett av de fremste kulturelle sentrene i Europa og bærer på de eldste kolleksjonene i Sveits, med sine nå 160,000 volum. Idag er det selvsagt et museum for fremstilling av historisk kulturarv, men på sin tid var biblioteket forbehold munkene og praktiserende av den kristne tro. Bokens plass var skjøvet innover mot veggen hvor massive bokhyller fylte rommets kanter over to etasjer, dette for å frigi rommets midtre del og fremheve himmelhvelvet. Selve planet kan sees på som utopisk i den forstand at ingen kloster i denne størrelsen var noensinne planlagt i Reichenau St Gall på denne tiden. Planet preges av en forkjærlighet for regularitet og symmetri, der klosteret et eksakt 100 kvm.

REUTERS/Arnd Wiegmann – RC18C8752BD0

Type

Sted

Kloster bibliotek

St.Gallen, Sveits

Areal

År 820 AD

Programpakke

Kirken A. B. C. D. E. EF.

Høy Alter Alter av St.Paul Alter av St.Peter Nave Paradise Tårn Klosteret

G. H. I. J. K. L. M. N. O. P1.

P2.

Q.

Kloster “kalefabrikk” med sovesal øverst Nødvendig lagring Abbots Hus Matsal Kjøkken Baker og bryggeri Kjeller Salong Skriptorium med bibliotek over Sakristi Huset for nyrekrutterte 1 Kappel 2 Matsal 3 “Calefactory” 4 Sovesal 5 Masterom 6 Kammer

... referanser

k1.k2.k3.

Sovekammer for tjenere

l.

Hus for gartner

m1.m2.

Hus for hane og ender Fjærkreholderenes hus n.

Hage o.

Gravplass p.

Bakerhus q. x r.

Kjøkken s1.s2.s3 Bad t1.t2.t3

R. Sykestue S. Rom for doktor T. Hage U. Deler av sykestue V. Skole W. Skolemesters losji X1.X1. Gjestehus for overklasse X2-X2 Gjestehus for fattige Y. Gjestekammer for munker “Mexial” Avdeling Z. a. b. c. d. e. f. g. h. i.

Fabrikk Treskegulv Workshop Mills Kiln Saler Skur for kuer Skur for geiter Grisehus og Sauehus

Grunnplan av St.Gall 23

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Abbey of St Gall

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

... referanser

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

Bokens plass

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

25

Abbey of St Gall Biblioteket 40 x 40 ft

Kilde: Porter, Arthur. Medieval Architecture: its Origins and Development, with lists of monuments and bibliographies. 2 vols.

New York: Baker and Taylor Company, 1909. (Vol. 1 Ill. 87)

Biblioteket

Illustrasjon viser til en rekonstruksjon av "Plan of the Scriptorium and Library of St Gall"

... referanser

Illustrasjon viser til en rekonstruksjon av "Section of the Scriptorium and Library of St Gall"

Søylenes plassering samt arkadene viser en tydelig symmetri, og er planlagt rundt en 40 / 40 modul hvor proporsjoner følger den gylne regel.

Hvor var biblioteket?

Kilde: The Medieval Monastery as a Setting for the Production of Manuscripts, Author(s): Walter Horn and Ernest Born, Source: The Journal of the Walters Art Gallery , 1986, Vol. 44 (1986), pp. 16-47, Published by: The Walters Art Museum, Stable URL: https://www.jstor.org/stable/20169021

Bokens plass var tilknyttet Armariumet, som i middelalderen ble brukt om et bokskap eller en boksal. Selve biblioteket lå over Skriptoriumet, hvor det er antatt å finne bokskap tilknyttet lesenisjer. Noen kilder hevder at disse bokskapene også var tilstede ved Skriptoriumet.

27

Bokens plass i rommet Bokhyllene var tydelige romdannende elementer til tross for deres plassering mot rommets ytterpunkter. Deres massivitet gjorde de samtidig til konstruktive elementer, der de holder mezanin-nivået oppe på annen etasje.

Biblioteket

... referanser

Illustrasjon viser til det østvendte Skriptoriumet ved St.Gall

Hentet fra Artikkel, The Medieval Monastery as a Setting for the Production of Manuscripts, Author(s): Walter Horn and Ernest Born, Source: The Journal of the Walters Art Gallery , 1986, Vol. 44 (1986), pp. 16-47, Published by: The Walters Art Museum, Stable URL: https://www.jstor.org/stable/20169021

29

3

Glouchester Chatedral Biblioteket i korte trekk, Glouchester katedralen var bygget for å huse munkene og gi de rom for å meditere, leve og praktisere sitt arbeid. Tradisjonelt sett var slike klostre bygget sørvendt, men her ligger bygget nordvendt. Klosteret har ikke et definert "biblioteket" da bokens plass var funnet i ulike nisjer som fungerte som private soner hvor munkene skulle studere.

Foto: Julia Tales https://juliatales.wordpress.com/

Type Katedral bibliotek

Sted Glouchester, England

Areal

År 1089/1400

Programpakke

... referanser

Kirken A. B. C.C D. E.E.E F. G. H. I. J. K. L. M. N. O. P. Q.

Nave Kor Transkript Kapell for damer Små kapell Alter Kong Edwards den 2 Kapell Abbot Parkers Kapell Biskops trone Kiry Osricks grav (tomb) Konsistorirett Inngangssone Toalett Chapter rom Klostrer Inngang fra vest Klosteret

D

E

E F

J G H

E

E N

E

B

C

o

N A

M

O

L

P Grunnplan av Glouchester Katedral

31

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Glouchester Katedral

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

... referanser

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

Bokens plass

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

33

Glouchester Katedral

Illustrasjon av arbeidsnisjer (Carrels) Illustrasjonen viser til arbeidsnisjene under middelalderen som ble brukt for å lese.

Illustrasjon er fra John Willis Clark, 1901, “ The care of books” https://archive.org/details/careofbooks00claruoft

Biblioteket

... referanser

“Biblioteket” - Carrels Området består av 20 arbeidsnisjer (2 stk. per vindu) som var avvdelt av korte skillevegger. Deres bredde var ca 1,2 m.

Hvor var biblioteket?

“Cloisters” markert med O på tegningen refererer til korridorene som omrkanser den kvadratiske klostergården. Disse var en integrert del av klosteret fra 1318 t.o.m 1412.

Det var angivelig 20 nisjer (2 stk. per vindu) avdelt av korte skillevegger som ble opplyst av klostervinduene. Orginalt inneholdt disse nisjene et skrivebord.

Begrepet “Carrel” refererer til det engelske ordet “carole” / “round dance” og viser til “carrels” (nisjer) som er et avlukke eller et arbeidsrom for lesing. Begrepet refererte opprinnelig til karreller i den nordlige klostergangen til et benediktinerkloster og betegnes idag som studieavlukker.

Grunnplan av Glouchester Katedral 35

4

Museo Nazionale di San Marco Biblioteket i korte trekk, Museum of San Marco består av den tidligere domikanet klosteret som idag er utvidet, hvor biblioteket befinner seg ved det tredje galleriet. På bakgrunn av dens type, var biblioteket originalt forbehold munkeordnen, der soner for å praktisere og lese ble lagt vekt på. Som vi har sett, var katedral og kloster-bibliotekene senter for læring og praktisering forbeholdt èn gruppe mennesker under middelalderen. Det var først rundt det 15 århundre at det humanistiske synet på kunnskap trådde fram i lys av renessansens, og førte med seg et skifte i biblioteket som arena, der dens offentlige karakter endret seg fra det private rom til en møteplass for delt kunnskap. Dette biblioteket ble derav det første offentlige biblioteket i sin by, og brakte med seg en interessant dualitet mellom det stille, hellige og introverte rommet (biblioteket) i møte med det vokale, bråkete, vitale byrommet ( førete etasjen)

Angelico, The Annunciation, c. 1443, fresco, 195 x 273 cm, Convento di San Marco, Florence

Type Musuemsbibliotek

Sted Florence, Italia

Areal

År 1437

Programpakke

A. B. C. D. E.

... referanser

Nordre korridor Østre korridor Manuskriptrom Biblioteket Klosteret til St. Antonio

Hvor var biblioteket?

Her var biblioteket sett på som hellig, og derav plassert over første etasje.

Planet baserer seg på Brunelleschi's prinsipper, og har tydelige massive søyler med strekk staver som definerer rommets sirkulasjon.

Her er det benkene i sideskipet som er bokens plass, da disse var låst til møbelet. Rommet er dedikert til stillhet, konsentrasjon og ro og var tidlig forbeholdt munkeordnen.

Grunnplan av di San Marco

37

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Museo Nazionale di San Marco

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

... referanser

RIBA collections Bokens plass i rommet Bokhyllen står inntil veggen for å fremme det midtre rommet. Dette rommet får en tydelig sirkulasjon som defineres av søylene.

39

Museo Nazionale di San Marco

http://www.polomusealetoscana.beniculturali.it/

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Biblioteket

... referanser

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

F

Biblioteket Det avlange rommet fremheves med basilikastrukturen bestående av tre skip (naves) flankert av steinsøyler og klassiske kapitaler. Avstanden mellom søylene er ca 2.5 m og bokhyllene ble plassert mot ytterveggene for å åpne opp midtrommet.

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION 41

5

Biblioteca Malastiana Biblioteket i korte trekk, Malatestiana biblioteket var en av de første folkebibliotekene (civic library) i Europa, da det var eid av kommunen istedenfor kirken.

Fransiskanske munker foreslo opprinnelig å bygge biblioteket i deres kloster, men siden Lord of Cesena ga midlene, skulle det bygges på det premisset at det var åpent for byens innbyggere og ikke forbeholdt munkeordnen. Biblioteket kan derfor trekkes frem som et viktig skifte i typologiens endring fra det private til det offentlige rom i forhold til diskusjonen om tilgjengeliggjørelse.

Sala (hall) del Nuti - Malatestiana Library - Cesena (FC) - Emilia-Romagna

Type

Sted

Borger bibliotek

Cesena, Italia

Areal

År 1447

Programpakke

... referanser

Kirken A. B. C. D.

Inngangssone Nave Sideskip Manuskripter

D.

D.

D.

D.

D.

D.

D.

C.

D.

B.

D.

D.

D.

D.

Hvor var biblioteket?

Biblioteket kan sees på som et “Chained Library” der bøkene var festet til bokhyllen med et kjede som var langt nok for å kunne ta de ned å lese, men ikke fjernes fra rommet. Der var to rader av såkalte “Banchi” som er et sete med en lesepult på baksiden, slik at hvert sete støtter lesepulten til den bak. Under hvert skrivebord var en hylle for bøker hvor venstre side inneholdt sekulære bøker, og den høyre, religiøse og teologiske bøker.

Selve biblioteket har et tydelig symmetrisk utrykk, i tidlig italiensk renessanse stil.

Aulaen har nærliggende konfigurasjon som en basilica, noe som representerer dens arena som et tempel for kultur. Planet er organisert i tre skip (et midtskip og to sideskip) som er delt av 10 rader med hvite søyler.

Hver gang består av 11 bukter (bays) som er stavhevlet, imens midtskipet (central nave) er tønnehvelvet. På bakgrunn av hvelvet, dannes det et perfekt mikro klima for bøkene via naturlig sirkulasjon.

De sirkulære rosett vinduene vender østover, imens de buede Venetian vinduene ligger både nord og sørvendt i rommet. Dette gjør at en kan følge lyset gjennom dagen og skaper naturlig lys for å lese i. Bblioteket var også en av de første rommene hvor en kunne lese i samme som som bøkene var plassert.

Rutene bestod av sirkulære flaskebunner i rosa og grønt, og fungerte som linser for å forstørre og utstråle lyset på hver råd.

C.

D.

D.

A.

Grunnplan av Malastiana hentet fra Lamberto Tronchin

43

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Biblioteca Malastiana

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Bokens plass

Omriss 1.500

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

... referanser

Attic

Høyde 4.9

Bibliotek 4m

3m

Museum

4m

Museum

Forenklet kortsnitt 1:100 PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

45

Biblioteca Malastiana

: https://www.wanderingitaly.com/blog/article/1052/biblioteca-malatestiana "Chained Library" Fotoet viser til en nisje hvor bøkene er lenket fast i stolen.

Biblioteket

... referanser

10470 mm bredde fra indre vegg til indre vegg

~4000 mm bredde i firkant

~3000 mm bredde

~4000 mm bredde i firkant

Biblioteket - Carrels Bokhyllene kan defineres som “carrels” (fatbord) som har skillevegg bak for å gi privatliv. Disse fungerer som en flerfunksjonell møbel, hvor ryggen er hyller for boken, imens fronten er en benk.

47

6

Monasterio del Escorial Library Biblioteket i korte trekk, Biblioteket var en del av klosteret og palasskomplekset i Lorenzo del Escorial i Madrid og ble bygget etter ønske fra Kong Phillip den andre for vitenskapelige instrumenter i tilegg til bøker og manuskripter. Dette ønske om å forene humaniora og vitenskap var typisk for den nye tidsånden i Europa tilhørende renessansen. Dette var en av de første bibliotekene som plasserte bøkene i hyller langs veggen istedenfor i bukter i rette vinkler.

Dette var gjort både for at titlene skulle være synlig for besøkende, samt for å fremheve det midtre rommet. Offentlige bibliotek har sin ideologiske forankring i Opplysningstiden og troen på folkeopplysnin der dens mål kan sees på som en allmenn tilgjengeliggjørelse av kunnskap.

Foto hentet fra https://archimaps.tumblr.com/ hvor bilder er hentet av innhaver

Type

Sted

Manuskript bibliotek

Madrid, Spania

Areal

År 1584

Programpakke A. B. C. D. E. F. G. H. I. J. K. L. M. N.

Galleri Kirke Royale leiligheter Hage / patio Hoved kor Atriuum Anterom Skole Manuskrip bibliotek Refectory Vestibuler Kirkerom Kapell (Chapter room) Alter

... referanser

A.

B.

C.

D.

E. G.

I.

J.

I.

K.

Hvor var biblioteket?

Planet viser hele Monasterio de San Lorenzo de El Escorial som i lengde er ca 207 meter. Bygget kan grovt deles inn i fire soner med en midtsentrert Basilica hvor selve biblioteket befinners seg i det tidligere klosteret.

Grunnplan av El Escorial, 1766 (Rijksmuseum) 49

Monasterio del Escorial Library

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Omriss 1.1000

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

... referanser

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Omriss 1.1000

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

Bokens plass

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

51

Monasterio del Escorial Library

Foto hentet fra : https://creativetravelcanada.com//?s=cities+with+history&search=Go

~35000 mm i lengderetning

... referanser

~10900 mm i lengderetning

Biblioteket

Biblioteket - Veggbiblioteket

53

7

Oxford Bodleian Library Biblioteket i korte trekk, Bodleian biblioteket er Oxford Universitetets hovedbibliotek og ansees som ett av de eldste i Europa. Det var ett av de første bibliotekene i Oxford på sin tid, og ble dannet av Thomas Cobham, biskop av Worchester. Det var hans magre kolleksjon som var bibliotekkolleksjonen på sin tid, der boken var lenket fast til hyllen og plassert over den nodre delen til universitetets kirke, St Mary. Idet kolleksjonen fortsatte å vokse og flere donasjoner ble gitt, var ikke rommet lenger stort nok og en utvidelse måtte finne sted. Dette ble bygget over Divinity School rundt 1488 og ble kjent under navnet Duke Humfreys Bibliotek, og senere Bodleian etter Thomas Bodleys generøse donasjoner. Biblioteket er derav et godt eksempel på det private rommet som forløper til det offentlige.

Fotograf : Will Pryce - Country Life Picture Library Foto hentet fra : https://creativetravelcanada.com//?s=cities+with+history&search=Go

Type

Sted

Universitetsbibliotek

Oxford, Storbritania

Areal

År 1602

Programpakke Bokrommet Leserom Tilhørende lager / bokrom

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

A. B. C.

... referanser

B.

A.

C.

Hvor var biblioteket?

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Det abstraherte planet viser tydelig hvordan bokhyllene legger seg inntil veggen og danner en midtsone gjennom rommet. Det er den midtre delen som antas å være Duke Humphreys Bibliotek, imens rommene på siden var tilhørende lager og leserom. Selve bokrommet går over to nivåer og er knyttet sammen via en mezanin. Bokhyllene lå orginalt ut fra rommet slik som planen illustrerer, men er idag plassert inntil veggen.

55

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Oxford Bodleian Library

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

Omriss 1.500

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

... referanser

Foto av David Liff, lisens CC BY-SA 3.0

Bokens plass i rommet Her ser vi tydeligere hvordan bokrommet er fordelt over to nivåer og holdes oppe av en søylerekke som integreres inn i et rekkverk og en sittesone på første nivå. Boken legges inntill veggen og danner en privat og intim sone langs rommet.

57

Oxford Bodleian Library

Foto av David Liff, lisens CC BY-SA 3.0

Leserommet på østfløyen

Biblioteket

... referanser

Foto av David Liff, lisens CC BY-SA 3.0

Bokrommets andre nivå

59

8

Herzog August Bibliothek Biblioteket i korte trekk, Biblioteket ble dannet som et resultat av Duke Julius Lunburg private kolleksjon rundt år 1550. Tidligere kloster bibliotek begynte rundt denne tiden å legges ned, og noen ble overført til Wolfenbüttel under reformasjonen, og rundt det 17 århundre sto det som et av de største bibliotekene nord for alpene. Som et arkitektoniske verk er det særdeles fascinerende i sitt utrykk, med en moderne vri hvor de massive søylene som holder oppe domen og vitner til dens historikk. Dette positive rommet under domene er selve leserommet, hvor bøkene har blitt skøvet ut til veggen for å frigi det midtre rommet. Idag huser biblioteket rundt en millioner media enheter, der 11.800 er håndskrevne, 3500 incunabula og over 400 000 print publisert før 1830.

Sala (hall) del Nuti - Malatestiana Library - Cesena (FC) - Emilia-Romagna

Brunswyk, CC BY-SA 3.0 <http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/>, via Wikimedia Commons

Type

Sted

Sentralplanlagt Bibliotek

Wolfenbüttel, Tyskland

Areal

År 1706

Programpakke A. B. C. D.

... referanser

Bokveggene Det midtre leserommet Søyler Inngang

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

A A C

B

A A

D

Hvor var biblioteket?

Også her hadde Saal-biblioteket fått sin plass, hvor det store midtrommet var frigjort og boken plassert rundt og inntil veggen.

61

Herzog August Bibliothek

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Y AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

... referanser

Bokens plass i rommet Bokhyllene legges inn mot veggen og følger rommets høyde som brytes opp av ulike mezaniner over to nivå.

63

Herzog August Bibliothek

Bokens plass i rommet Bildet viser til hvordan søylene både er bærende elementer, samtidig som at de bidrar til å holde bokhyllen innspent.

Biblioteket

... referanser

Bokens plass i rommet Bokhyllene følger veggen og danner en mezanin over første nivå.

65

9

Bibliotheque du Roi Biblioteket i korte trekk, i 1758 tegnet den franske arkitekten Etienne-Louis Boulleè en rekonstruksjon av Bibloketet du Roi. Dette biblioteket ble aldri bygget, men er en interessant referanse som hinter til typologiens symboltunge verdi på sin tid. På sitt vis forener det tankene rundt biblioteket som det hellige rommet, hvor en sterk visjon for rommets monumentalitet fremheves.

Foto fra National Library of France (BnF) ISNI : 0000 0001 0879 5862

Type

Sted

“Papir Biblioteket”

Paris, Frankrike

Areal

År 1785

Programpakke A. B. C.

... referanser

"Piatza" Bokveggene Trappekjerne

C

C B

A

B

C

B

B

C

Hvor var biblioteket?

Selve biblioteket var tiltenkt å være det store rommet, hvor rommets midtre sone skulle være det store samlingsrommet- nærmest en Piatza hvor en skulle møtes for å utveksle informajson, diskutere og lese. Boken var derfor plassert i rommets ytterpunkter inntill veggen over flere halvnivåer.

67

Bibliotheque du Roi

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

... referanser

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

69

Bibliotheque du Roi

Rekonstruksjon av Bibbliotheque du Roi- Studio 44, Juan I. Derrasaga

Bokens plass i rommet Bildet er en rekonstruksjon av hvordan bygget antageligvis hadde sett ut idag, om det hadde blitt bygget. Her ser vi har midtrommet er fylt med leseplasser og stoler, noe som muligens samsvarer med dagens tid. Dog er det tydelig at Boullee hadde en annen intensjon med rommets midtpunkt, nemlig at det skulle fungere på samme måte som en Agora. Et sted å møtes, utveksle informasjon og dele kunnskap. Bokhyllene lå også her som en del av veggen.

Biblioteket

... referanser

Rekonstruksjon av Bibbliotheque du Roi- Studio 44, Juan I. Derrasaga

Bokens plass i rommet Bildet viser samme rekonstruksjon av bygget, hvor hyllene plasseres i yttersjiktet for å åpne opp for det midtre rommet og dens bruk.

71

11

Bibliotheque Ste Genevieve Biblioteket i korte trekk, Den Sainte-Geneviève bibliotek ligger på Place du Panthéon i 5. i Paris , og er et et tidlig eksempel på støpejern konstruksjon. med et klassisk utrykk. Biblioteket skulle stå som et monument for boken, hvor tidens nye teknologi skulle fremheves gjennom stål strukturer, belysning, ventilasjon og varme. Det kan dermed sees på som en manifestasjon på den moderne tidsånd rundt 1840, hvor fagverk av jern ble brukt for å danne takets hvelv. Her var det den åpne plassen som ble fremhevet for mennesket, og bokhyllen ble lagt inn mot veggen.

Bygget kan avleses i sin rektangulære form, der det midtre rommet er forbeholdt menneskets plass, den neste sonen for sirkulasjon og vandring og det ytterste sjiktet, boken.

Foto : Thomas Lacoins / 12.Juli.2018

Type

Sted

Referansebibliotek

Paris, Frankrike

Areal

År 1843

Programpakke A. B. C. D.

... referanser

Det store bokrommet Manuskripter Orienteringspunkt Lesenisjer

D

A

C

B

Noen observasjoner Biblioteket er ett av de første selvstendige bibliotekene i Faankrike, som ikke var en utvidelse av et tidligere kloster bibliotek. Det var også ett av de første bibliotekene som i stor grad kunne kategoriseres som offentlig, da de var tilgjengelige for publikum.

73

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bibliotheque Ste Genevieve

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

... referanser

Foto av: Marie-Lan Nguyen

Bokens plass i rommet Boken stilles inntil veggen for å frigi det monumentale midtrommet, disse er på ca 350 x 2200 og går over to halvnivåer.

75

Bibliotheque Ste Genevieve

Foto av: Marie-Lan Nguyen

Nisjer i veggen Hvelvene i byggets ytterkant bidrar til å danne nisjer som originalt var ment for å lese i. I dag brukes også disse for å huse bøker.

Biblioteket

... referanser

Foto av: Marie-Lan Nguyen

Struktur Her ser vi tydelig hvordan hvelvene danner romlige segmenter og bidrar til rikelig med indirekte lys inn mot det store rommet.

77

12

Bibliotheque Salle Labrouste Biblioteket i korte trekk, Labrouste designet Salle Labrouste, som er hovedleserommet i det gamle nasjonalbiblioteket i Frankrike i Rue de Richelieu Paris. Rommet er utformet med ni pendative domer i et kvadrat som er strukturelt støttet av ornamenterte støpte jernsøyler. Disse er organisert i en firkant som muliggjør rommets midtrom, og kaster naturlig lys inn fra sidene.

Foto : JC Ballot

Type

Sted

Areal

År

Nasjonalbibliotek

Paris, Frankrike

10 , 000 m`2

1461/ 1868

Programpakke A. B. C. D. E. F. G. H.

... referanser

Inngang Salle Labrouste bokrommet Boklager Salle Ovale leserommet Hage Domstol Manuskripter

E

G

F

B C

D

H

A

Planet viser til hele kvartalet, hvor del nr 3 er selve leserommet Salle Labrouste.

79

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bibliotheque Salle Labrouste

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

... referanser

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Bokens plass

Omriss 1.500

81

Bibliotheque Salle Labrouste

Rekonstruksjon av rommet via studio bbb3viz.com

Bokens plass i rommet På denne tiden var Saal-Systemet svært utbredt i Europa, hvor hyllene var plassert mot veggen for å frigi det store midtrommet.

Biblioteket

... referanser

IHNA- Oliver Ouadah, 2016

Bokens plass i rommet 83

13

Nyborg Bibliotek Biblioteket i korte trekk, Nyborg biblioteket er det lokale biblioteket til Nyborg kommune.

Bygget har tydelige trekk fra funksjonalismens tidsalder, da det er tegnet av Flemming og Møller rundt 1935. Hvert rom har er tildelt sitt program og tegnes ut i den minste detalj ved hjelp av møbelsnekker Hans Wegner og Arne Jacobsen. Her var det enkle parametere som lys og luft som sto i fokus, og til tross for sine sparsomme kvadratmeter oppleves bygget romslig og nær til menneskelig dimensjon. Dette er også grunnen for valg av prosjektet, da det viser seg å være et intimt prosjekt med rike kvaliteter tross for få kvadratmeter.

Bilde hentet fra: Kulturav FYN Sekretariat: Stedsarkivet i Odense, Johnny Wøllekær

Type

Sted

Folkebibliotek

Nyborg, Danmark

Areal

År 1902

Programpakke A. B. C. D. E. F. G. H.

... referanser

Inngangsparti Undervisnignrom Lesesal Boklager Toaletter Undervisningsrom Lager Lærerrom

H

A

F

D

E

C

B

G

85

Nyborg Bibliotek

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

Bokens plass

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

http://nyborgbibliotekbygningen.dk/

... referanser

http://nyborgbibliotekbygningen.dk/

Bokens plass i rommet Ved første bilde ser vi bokrommet hvor reolene stikker ut i rommet for å danne mellomsoner og blir med det romdannende elementer. Her er vinduene er plassert i et lavere sjiktet slik at en akkurat ser ut ved sittehøyde.

Det andre rommet viser til det store leserommet, hvor reolene legges langs veggene for å frigi plass i midten.

87

Nyborg Bibliotek

http://nyborgbibliotekbygningen.dk/

http://nyborgbibliotekbygningen.dk/

Inngangspartiet Inngangspartiet består av en lav glassgang som forbinder de to fløyene sammen.

Avislesesalen Bildet viser til en lesealkove med skreddersydde møbler..

Biblioteket

http://nyborgbibliotekbygningen.dk/

http://nyborgbibliotekbygningen.dk/

Bygget i kontekst Bildet viser til til hvordan bygget ligger i direkte kobling til sjøen og volgraven.

Bygget i kontekst Bildet viser til det glaserte inngangspartiet som forbinder de to volumene.

... referanser

89

14

Stockholm Public Library Biblioteket i korte trekk, Statsbiblioteket i Stockholm er designet av Gunnar Asplund, og huser over 4 million bøker. Dette er ett av de første bibliotekene som implementerte det åpne veggbiblioteket, der boken ikke lenger var bundet til hyllen, noe som betydde at gjester kunne selv hente bøker uten assistanse. Bygget markerer derav en viktig overgangsperiode fra det semiprivate til det offentlige biblioteket i form av bruk og funksjon.

Foto: FEDERICO COVRE

Type

Sted

Statsbibliotek

Stockholm, Sverige

Areal

År 1918

Programpakke

A. B. C. D. E. F.

... referanser

Resepsjon Trapperom Administrerende kjerne Møterom Barneavdeling Annen litterær avdeling

Bygget har en streng geometrisk form, der en sirkulær base møter et sylindrisk volum.

Dette volumet inneholder bokrommet som slynger seg rundt den åpne gårdplassen i midten og går over tre nivåer.

D

D

Hovedinngangen befinner seg i enden av det spektakulære trapperommet ved lobbyen, og markeres ved veggene i svart stucco. De ulike hjørnene er dedikert til ulike litterære avdelinger samt studierom og kontorer.

Barnebiblioteket befinnes seg også på dette nivået ved sidevingene

A

B C

E

F

91

Stockholm Public Library

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Bokens plass

Omriss 1.500

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

... referanser

Foto: Woljtek Gurak

Bokens plass i rommet Bokhyllene omkranser veggene og frigir det midtre rommet som lyses opp av domens overlys.

93

Stockholm Public Library

Snitt av biblioteket Snittet viser forholdet mellom domen og siderommene i bygget, der domens plassering gir rikelig med overlys.

Biblioteket

... referanser

Biblioteket sett fra hovedinngangen

95

15

Viipuri Biblioteket Biblioteket i korte trekk, Biblioteket holder til ved Viipuri og responderer til kontekst med tre sentrale inngangsoner, hvor den nordre delen møter gaten direkte, den østre delen gir inngang til kontorer og service områder, imens den sørvendte delen møter parken skaper en kobling til barneavdelingen. Bygget kan avleses i ulike mellomnivåer, hvor vertikaler knytter seg på ulike nivåer som deler leserommene i to deler.

Foto hentet fra : The building that disappeared: Viipuri Library by Alvar Aalto , Laura Berger, 2018

Type

Sted

Areal

År

Offentlig Bibliotek

Viipuri, Russland

2.500 m2

1927

Programpakke

Hovedinngang Sal Toalett Trapperommet Sirkulasjonspunkt Leserom

NOISREV TNEDUTS KSEDOTUA NA YB DECUDORP

A. B. C. D. E. F.

... referanser

A.

C.

B.

E.

Noen tanker F.

D.

G.

Bygget kan avleses som to rektangulære volum hvor deres skjæringspunkt danner et naturlig sirkulasjon og orienteringspunkt.

Denne seperasjonen av volum henger sammen med funksjonsinndelingen i programmet, hvor det ene volumet er forbeholdt administrasjon og det andre bokens plass.

Den tykke betongveggen tillater en manipulasjon av lyset ved vindusinnsettingen, men kan i noen tilfeller skape akustiske problemer i rom med mye støy. Dette ble løst ved i konferansesalen ved å lage krusninger i taket ved bruk av trelameller i furu, i tilegg en nøye utvalgt tekstil lining i veggene og tre i gulvet.

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Plan (groundfloor) 1:200 97

Viipuri Library

Foto : Egor Rogalev

Bildet viser til salen med sine tredetaljer

Programpakke

A. B. C. D. E.

... referanser

Utlånsdisk Nedsenket bokrom Administrasjon / kontorer Leserom Bokrom

C.

D. D.

Noen tanker A.

E.

B.

Her ser vi tydelig hvordan leserommet deles inn i to nivåer som knyttes sammen av trapperommet. Det nederste nivået er omkranset av bøker og får sitt overlys fra takgluggene som distrubuerer lyset jevnt. Disse perforeringene har en diamter på 1.87 m og tillater at der ikke er noe direkte sollys sol når rommene, da disse er spredt utover takflaten i totalt 57 enheter. Lyset brytes opp via den koniske formen og muliggjør et skyggeløst spill.

Plan andre etasje 1.200 99

Foto : Egor Rogalev

Bildet viser til trapperommet med den administrerende disken under

Programpakke

A. B. C. D.

... referanser

Boklager Leserom Teknisk Toalett

A. D.

A.

C. B.

B.

Plan underetasjen 1.200 101

Viipuri Library

NOISREV TNEDUTS KSEDOTUA NA YB DECUDORP

NOISREV TNEDUTS KSEDOTUA NA YB DECUDORP

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Hovedetasje

Underetasje

Bokens plass

Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER NOISREV TNEDUTS KSEDOTUA NA YB DECUDORP

NOISREV TNEDUTS KSEDOTUA NA YB DECUDORP

Andre etasje

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

... referanser

Foto : Egor Rogalev

Bokens plass i rommet Bokhyllene er plassert i ulike formasjoner gjennom bygget, men det er tydelig at det nedsenkete trapperommet med de omkrnase

103

16

Beinecke Rare Books and Manuscripts Biblioteket i korte trekk, Biblioteket er lokalisert ved New Haven, og er en av verdens største bibliotek med sin primære funksjon som hus for bøkene. Dette bygget holder 180,000 volum i sitt midtre tårn, og har resterende manuskripter i byggets underetasje for lagring. Det er en tydelig dramaturgi som fremheves gjennom arkitektoniske virkemidler, der hvor bokens sentrale plass i møte med byggets skala og dimensjonering skaper en sakral opplevelse.

Bygget er primært et forskningssenter for tilhørende studenter, og har med det både soner for arbeid og læring.

Foto : SOM Ezra Stoller of Esto Photographics

Type

Sted

Arkiv Bibliotek

New Haven, Connecticut

Areal

År 1961

Programpakke

A. B. C. D. E. F. G. H.

... referanser

Resepsjon Adminkjerne Møterom "Klasserom" Studiesal Boklager Trapperom Lesesgrupper

C. E. C. F. F.

D.

A.

D.

F. C.

B.

H.

F.

F.

Plan første etasje 105

Beinecke Rare Books & Manuscripts

Bokhyllens og bokens plass i rommet På bakgrunn av sin bruk må biblioteket være godt belyst for studerende, dog kan ikke belysningen være for skarp siden boktårnet inneholder skjøre bøker som kan få skade ved direkte belysning. Dette ble løst ved å kle veggene i tynn marmor. Et slikt materialet absorberer og reflekterer de blåe tonene i lysspekteret, og etterlater en varmere fargetempratur ved lyset som sendes ut i rommet.

Programpakke

A. B. C. D. E. F. G. H. I. J.

... referanser

Utstillingsrom Boktårnet Service kjerne Inngangslobby Leserom Kontor Trapperom Boklagring Lounge Arbeidsrom

E.

C. A.

F.

B.

H. I.

G.

G.

D.

G.

Plan Andre etasje 107

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION PRODUCED

BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

Bokens plass

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Beinecke Rare Books & Manuscripts

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

... referanser

Bokhyllens og bokens plass i rommet I motsetning til de historiske prosjektene vi nå har sett på, hvor bokhyllen nærmest sees på som et forstyrrende element og flyttes vekk for å fremheve det monumentale rommet (ref Rue Roi) trekkes bokhyllen her frem og blir stående som et tydelig romdannende element i ulike dimensjoner, tilpasset sitt bruk.

Her er det plasseringen og dimensjon som, ilag med byggets rammeverk, fremhever og danner ulike soner.

109

Beinecke Rare Books & Manuscripts

Aksosnitt av Büsra sontur

Biblioteket

... referanser

https://beinecke.library.yale.edu/

Et konseptuelt nikk til bokens betydning Byggets design kan avleses som et anerkjennende nikk til manuskriptene hvor eksteriørets rammeverk responderer til det gylne snitt. 15 marmor blokker løper over bygningens flate, hvor fem ligger vertikalt og 10 ligger i dybden som representerer forholdet, 3:1:2, et forholdstall en finner igjen i de fleste bøker.

111

17

Haugesund Bibliotek Biblioteket i korte trekk, Biblioteket befinner seg i Kirkegata ved Haugesund i sentrum av byen og er tegnet av David Sansved.

Bygget regnes som et prakteksempel på modernistisk arktiektur, hvor forholdet mellom form og funksjon fremheves. Bygget er skreddersydd helt ned til intriør og inventar, og spenner over to etasjer med ulike avdelinger for ulike brukergrupper. Byggets skala tillater at intime soner fremheves, der bokhyllene i stor grad fungerer som romdannende elementer i et ellers åpent plan. Dette muliggjør flere soner hvor en kan trekke seg tilbake, eller være i felleskap om ønskelig.

Foto av Øyvind Malmin

Type

Sted

Folkebibliotek

Haugesund, Norge

Areal

År 1967

Programpakke

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Resepsjon Lesesal Avislesesal Musikkavdeling Ungdomskrok Utlånssal Nærmagasiner Lokalhistorisk avdeling Pakke/lapperom Toalettkjerne Trapperom

Noen tanker I.

H.

Ved å tegne ut planet uten tilhørende interiør, får en tydeligere frem de romlige prinsippene i møte med bokens plass. Som vi senere vil se, er det tydelig hvordan bokhyllen her blir et viktig romdannende element i et ellers åpent plan.

B. G.

J.

J. E. F.

J.

A.

I. E.

C.

Første etasje viser til en større romlighet hvor enkle trappekjerner og støttefunksjoner er plassert i byggets ytterpunkter, noe som fremhver den åpne salen i midten.

Den sørlige fasaden er vinklet for å forhindre for skarpt sollys, og danner en unik privat lesenisje i fasaden.

D.

Plan første etasje 1.200

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

A. B. C. D. E. F. G. H. I. J. K.

... referanser

113

Haugesund Bibliotek

Foto av Øyvind Malmin

Programpakke

Øvre del av lesesal Barneavdeling Eventyrkrok Studierom Skolebibliotek Lunsrom Kontorer Møterom (admin) Sjefsbibliotikar

I.

G.

H.

F.

E.

Andre etasje har et mer komkapt romforløp, hvor en funksjonsvegg legges i bakre del av bygget. Her ligger administrerende rom som kontorer, pauserom og bibliotikarrom.

Mer private rom for arbeid og møte befinner seg dermed her.

D.

D.

A.

C.

G.

B.

Plan 1:200 - Andre etasje

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Noen tanker

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

A. B. C. D. E. F. G. H. I.

... referanser

115

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Første etasje

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Andre etasje

Bokens plass

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Haugesund Bibliotek

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

Foto av Øyvind Malmin

... referanser

Foto av Øyvind Malmin

Bokhyllens og bokens plass i rommet I motsetning til de historiske prosjektene vi nå har sett på, hvor bokhyllen nærmest sees på som et forstyrrende element og flyttes vekk for å fremheve det monumentale rommet (ref Rue Roi) trekkes bokhyllen her frem og blir stående som et tydelig romdannende element i ulike dimensjoner, tilpasset sitt bruk.

Her er det plasseringen og dimensjon som, ilag med byggets rammeverk, fremhever og danner ulike soner.

117

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Plan 1:200

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Haugesund Bibliotek

... referanser

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Omriss 1:200

119

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Plan 1:200

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Haugesund Bibliotek

... referanser

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Omriss 1:200

121

18

Phillip Exeter Acadamy Biblioteket i korte trekk, Bibliotekte befinner seg i Exeter, New Hampshire og imøtekommer behovet til 400 studenter i form av leseplasser, møterom, studiesoner og kunnskap. Bygget spenner over tre etasjer og kan deles inn i tre deler som omsluttes av en firkant, der hver del responderer til ulik bruk.

Byggets strukturelle prinsipp er gjennomgående i prosjektet, og bidrar til å soneinndele ulike romlige opplevelser.

Foto : Darren Bradley

Type

Sted

Universitetsbibliotek

Exeter, USA

Areal 12300 m2

År 1972

Programpakke

... referanser

Andre etasje

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Arbeidsnisjer (carrels) Atrium Bokhyller Stille sone Leseområde Tekniske rom Ansatt / staff rom D.

Noen tanker Planet viser tydelig de ulike romlige prinsippene, som geometrisk avleses som en firkant delt inn i ni mindre firkanter (34 x 34 x 24) Dette danner et romlig sfærisk vakum som møter lyset ved konstruksjonen.

Den romlige sekvensen går fra det indre åpne vakumet, til en mellomsone for bøkene med tilhørende sittenisjer, og videre til det ytre sjiktet med sine mer private rom.

I både andre, tredje og fjerde etasje er det ytterste sjiktet avgrenset for privat lesing, plassert i mellomrommet mellom mursteinspilarene og fasaden. Dette er et interessant prinsipp, hvor byggets mest åpne rom, både i karakter og offentlighet, befinner seg i midtpunktet, imens graden av privatehet langsomt strekker seg ut mot fasaden.

C.

G.

E.

D.

A.

B.

D.

C.

C. A.

F. C.

F.

A. D.

Plan 1:200 - andre etasje PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

A. B. C. D. E. F. G.

123

Phillip Exter Acadamy

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Bokens plass

Omriss 1.500

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

... referanser

Carrels (A)

Viser arbeidsnisjene (carrels) til venstre som avgrenses av pilarene

Carrels (A)

Ser andre veien fra bilde B hvor arbeidsnisjene fylles med lys fra vinduet.

Carrels (A)

Viser hvordan betongpilarene blir romdannende elementer som skaper en mellomsone for opphold og lesing 125

Phillip Exter Acadamy

Snittet viser tydelig hvordan belysningen går nedover fra pyramiden til de massive betongkorsbladene som roterer diagonalt i forhold til gulvet.

Her ser vi også de ulike romlige sonene som dannes ved byggets konstruksjon fra det midtre åpne rommet til ytterpunktene.

Snitt

Biblioteket

... referanser

Foto Will Pryce

127

Phillip Exter Acadamy

Snitt

Biblioteket

Foto Will Pryce

... referanser

129

19

Shiba Ryotaro Memorial Museum Biblioteket i korte trekk, Biblioteket befinner seg i Osaka i Japan og er skapt for å hedre den avdøde forfatteren Shiba Ryotaro. Bygget deles inn i to soner hvor den primære delen er bokrommet som dannes av den kurvede veggen, imens den andre delen er utstillingsrom som omkranser hovedrommet.

Siden interiøret har en høyde-bredde ratio på 2:1, bidrar dette til at den kurvede veggen skaper en tydelig retning i rommet hvor du trekkes inn mot en vandring som avsluttes ved den store vindusflaten i enden.

Foto : Tadao Ando

Type

Sted

Areal

År

Museumsbibliotek

Osaka, Japan

997,1 m2

1996

Programpakke

A. B. C. D. E.

... referanser

Bibioteket Teknisk rom Møterom Galleri / Scene Utstillingsrom

B.

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

A.

A.

B. B.

D.

Plan 1:200 - første etasje

C.

E.

Plan 1:200 - andre etasje

131

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Første etasje

Andre etasje

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Første etasje

Bokens plass

Andre etasje

Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Shiba Ryotaro Memorial Museum

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

... referanser

Foto Christopher Iwata

Viser hvordan veggbiblioteket omkranser rommet og får overlys fra øvre etasje.

133

Shiba Ryotaro Memorial Museum

Foto Christopher Iwata

Biblioteket

... referanser

Foto Christopher Iwata

Bokrommet

Viser hvordan den kurvede veggen omkranser rommet med bokhyller som spenner fra gulv til tak.

135

20

Seashore Library Biblioteket i korte trekk, Biblioteket befinner seg ved Beidaihe i Kina ved et rolig strandområde, hvor bygget kobler seg til havet og stillheten på stedet. Bygget går over to nivåer, hvor første etasje har en resepsjon, bar og et rolig område for å lese.

Strukturen kan avleses som en monolitisk betong struktur, der tredetaljer, bøker og lyset mykner opp utrykket.

Foto av : He Bin

Type

Sted

Areal

År

Offentlig bibliotek

Beidaihe, Kina

450 m2

2015

Resepsjon Bok display Leseområde Rolig sone Bar Toalett Lager Kontor Uteområde

F. H. I.

B.

A.

G. E.

C. D.

Plan første etasje 1.100

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

A. B. C. D. E. F. G. H. I.

... referanser

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Programpakke

137

Seashore Library

Foto av : He Bin

Meditasjonsrommet Viser meditasjonsrommet med lysglippe til venstre og lesesonen til høyre

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Programpakke

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Lesesone Sted for meditasjon Uteområde Aktivitetsrom Balkong

A. D. A. A.

C. B.

E.

Plan andre etasje 1.100

139

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

A. B. C. D. E.

... referanser

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Første etasje

Første etasje

Andre etasje

Andre etasje

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Seashore Library

Bokens plass

... referanser

Foto av : He Bin

141

Seashore Library

Snitt

Snitt

Biblioteket

... referanser

Foto av : Zia Bin

143

21

Yue Library Biblioteket i korte trekk, Biblioteket er tiltenkt å være både et rom for bøkene og et samfunnshus med diverse møteplasser. Bruken av tre bidrar til å skape en myk atmosfære, der den 10 meter høye konstruksjonen binder seg til kasett-taket og skaper en helhetlig opplevelse av bokens plass. Dette tillater å jobbe med ulike horisontale plattformer som, til tross for sin manlgende universelle utforming, bidrar stort til å forme ulike soner i et ellers åpent plan.

Foto : Tadao Ando

Type

Sted

Areal

År

Offentlig bibliotek

Hangzhou, Kina

1170 m2

2019

Programpakke

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Cafè / bar Nedsenket sittesone Utehage Mulig filmsal Roligere lesesone Admin / teknisk Forhøyet leseplatå Rolig avlukket rom Resepsjon

A.

F.

B. D. G.

C.

I.

E. C.

Plan første etasje 1.200

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

A. B. C. D. E. F. G. H. I.

... referanser

145

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Yue Library

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Første etasje

Andre etasje

Andre etasje

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

Første etasje

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

... referanser

Foto : Tadao Ando

Bokens plass Utfra bildene er det lett å anta at bokhyllen omkranset veggene som en helhetlig konstruksjon, men det viste seg at bokhyllen er mer et romdannende element i selve bygget.

Disse bidrar til å soneinndele ulike områder og veksle mellom rolige og sosiale soner.

147

Yue Library

Plan andre etasje

Biblioteket

Foto : Tadao Ando

Foto : Tadao Ando

Foto av inngangspartiet sett ovenifra

Foto av nedsunket nisje

... referanser

149

22

Deichmanske biblioteket Biblioteket i korte trekk, Biblioteket ble igangsatt idet Carl Deichman som testamerte sin private bok samling til offentlig bruk, da besto det av ca 6000 bind og 231 manuskripter. Siden den tid har bibliotekte vokst til å bli Norges største folkebibliotek med omfattende 18 filaler. Underetasjen rommer både bokhyller, kinosaler, samt et auditorium for 200 mennesker imens hovedetasjen stekker seg ut i et åpent plan med cafè / bar / resturant som avgrenses ved hjelp av teknsike kjerner.

Foto : Einar Aslaksen Foto : Tadao Ando

Type

Sted

Areal

År

Offentlig bibliotek

Oslo, Norge

19600 m2

2020

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Programpakke

Teknisk kjerne (støttefunksjoner) Teknisk kjerne (støttefunksjoner) Møterom for staff / admin Toaletter Åpent areal / public space Resturant / cafè Kjøkken og drift Trapp / rulletrapp C.

E.

D.

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

A. B. C. D. E. F. G. H.

... referanser

H.

A.

C.

C. B. E.

C.

B. E.

F. G.

Plan 1:200 - første etasje

151

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Deichmanske Bibliotek

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Bokens plass

Omriss 1.500

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VER

Andre etasje

Første etasje

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Første etasje

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

Andre etasje

Sammelinget med bokhyllen, mennesket, bykatten og boken

Bokens plass

... referanser

Kulturhus eller bibliotek?

Dette biblioteket viser et tydelig skifte fra det offentlige rom til det semiprivate rom, hvor bygget oppleves i større grad som et kulturhus med utallige funksjoner, enn et bygg for bøkene.

Dette gjør at bygget trekker til seg store programmer og funksjoner som ellers hadde vært spredt utover byen, som kinoer, cafèr, resturanter og kontorlokaler.

I en by som Oslo vil dette fungere på bakgrunn av demografi og bosettningsmønster, dog kan en stille seg spørrende til hva denne tendensen av kjøpesenter-kultur gjør med mindre byer, hvor gaten ikke klarer å være konkurransedyktig i møte med slike giganter.

153

Deichmanske Bibliotek

Foto tatt av Einar Aslaksen

Biblioteket

... referanser

Hovedsnitt

155

Deichmanske Bibliotek

Plan andre etasje

Plan tredje etasje

Foto tatt av Einar Aslaksen

Biblioteket

... referanser

Foto tatt av Einar Aslaksen

157

amount of space occupied by the book

Diagram av bokens plass tomb i rommet monastery chatedral museum civic monastery university private

Diagrammet viser til en oppsumerende tendens av de ulike referanseprosjektene, hvor bokens plass har endret seg, og forteller også noe om byggets private og offentlige karakter. public

Yue Library

Seashore Library

Shiba Ryotaro Memorail Museum

Phillip Exeter Acadamy Library

Haugesund Folkebibliotek

Beinecke Rare Book & Manuscript Library

Viipuri Library

Gunnar Asplund, Public Library

Nyborg Bibliotek

Bibliotheque Nationale Salle Labrouste

Bibliothek Sainte-Geneviève

Bibliotheque du Roi

Herzog August Bibliothek

Bodleian Library, Oxford University

Monasterio del Escorial Library

Biblioteca Malatestiana

Museo Nazionale di San Marco

Glouchester Cathedral

Abbey of St Gall

Vivarium Monostary

Oppsumerende tendenser

public

private

Oppsumerende tanker

tomb

armaria

Graven

scriptorium

Skapet

the vaulted room

Hyllen

room

private building

public building

Rommet

Bygget

Hva er et bibliotek?

playground

159

Hva er et bibliotek hvorfor

Oppsumerende tanker

Hva er et bibliotek?

Pop-up butikk Galleri Satelittfunksjoner Satelittfunksjoner

Resturant Cafè

Biblioteket Kjernefunksjon

Bibliotekets kjernefunksjon svekkes En kjernefunksjon beskriver byggets primære funksjon knyttet til dens bruk. Vi tenderer mot en fremtid hvor bibliotekets kjernefunksjon, som et sted for kunnskap, svekkes. Hvor ytterligerere satelittfunksjoner tilhørende service og næring legges til.

Bokens plass i rommet minimieres til fordel for ny-skapende synergier og soner for aktiviter, men hva skjer egentlig med byggets offentlige karakter når bokens plass forsvinner?

161

Noen oppsumerende tanker, Dagens bibliotek- fra bokens plass til folkets lekeplass?

I min reise gjennom bibliotekets historie har jeg skiftet blikket fra hva er et bibliotek, til hvorfor. Hvorfor er biblioteket en viktig arena i dagens samfunn? Hva er dens verdi?

Bibliotekets funksjon har naturligvis endret seg over tid, hvor det som engang var et primitivt hull i veggen, utviklet seg til en hylle for eremitt-krepsens religiøse skrifter. Etter hvert som kunnskapen økte i volum, ble behovet for plass driveren for rommet, og biblioteket som et lager for kunnskap ble starten på en formal utforming. Det offentlige rommet sto på skuldrene til det private, idet manuskripter, tekster og volum ble addert og plassert i hyller som bevegde seg fra veggen, og videre ut mot rommet. De gikk fra å være lenket fast, til å være frittstående, fra å være for de privilegerte få, til å være en allmenn gode og nødvendighet. Så hvor er vi i dag?

Dagens bibliotek er ikke lenger bare et rom for boken, men har vokst seg ut av sin rolle og inn i en kulturell hybrid hvor ytterligere satelitfunksjoner som restauranter, cafeer og profittdrevne tilbud adderes i økende hastighet. Vi beveger oss vekk fra dens tradisjonelle typologi med sin sterke kjernefunksjon som et sted for kunnskap, til en kulturell hybrid som et sted for konsum. Å si at den har vokst seg ut av sin kjernefunksjon er vel en underdrivelse, da den heller har blitt motvillig plassert i en ny kategori som gir grunnlag for økonomisk vekst, og voksesmerter. For noe føles galt.

Er fremtidens biblioteker på vei til å bli kulturelle kjøpesentre som spiser opp byens program, og etterlater seg et intet annet enn vakum og tomme gater? Hva gjør i så fall dette med bibliotekets offentlige karakter?

Kanskje er jeg for krass her. Det er mulig jeg bruser for mye med fjærene og veiver for voldsomt med brannfakkelen, for vi kan jo også si at en typologi i utvikling er et godt tegn på en sivilisasjon i utvikling? At den tilpasser seg nye kulturelle og sosiale kontekster og gir byen et bredere utvalg av tilbud? På den andre siden, kan en stille seg skeptisk til denne type kommodifisering av biblioteket, og undre seg om dette ikke svekker dens offentlige karakter.

Nok et rom i byen hvor en må betale for å bli værende- en type annengrads gentrifisering hvor ingen direkte dyttes ut, men kun noen få får komme inn. Nok et bygg i byen som forsvinner i støyen av cowork og kaffelatte, verktøysutlån og kjøpe-jag. En slags semi-privatiserende lekeplass for «folket».

Den mest interessante observasjonen fra de historiske analysene har vært å bemerke seg hvordan boken har vært et førende element for rommet, og videre hvordan denne plassen i relasjon til byggets størrelse kan relateres til dens demokratiske funksjon. Bibliotekets verdi har alltid vært knyttet til tilgjengeliggjørelse. Tilgjengeliggjørelse av kunnskap, møteplasser, og frisoner. Så hva skjer med dens verdi når vi reduserer dens mest elementære objekt, nemlig boken?

I mine øyner er boken et symbol på dens offentlige karakter, så ved å nedprioritere bokrommet, nedprioriterer vi også byggets offentlige rom, som en sosial demokratisk arena, tilgjengelig for alle.

Ifølge Joe Straube, er biblioteket et siste «fuck you» til en ellers enerådende kapitalisme. Det er ett av de siste offentlige rommene vi kan oppholde oss i, hvor konsumerjaget ikke når oss- hvor det ikke forventes å legge igjen penger. Biblioteket er klasseutlignende samtidig som at det er klassens taper. Om biblioteket var en person i dag, hadde hun vært sistemann på startstreken. Årets taper på statsbudsjettet. Buzz Aldrin i en verden av Armstrongs. Knekkebrød med gulost i møte med gåselever og patè. Ullsokker i julegave i en verden av Iphones. Så da er det kanskje ikke så rart at vi i disse tider prøver å pakke sokkene inn i ekstra flott papir? Legge på noen ekstra funksjoner for å få det hele til å skinne litt mer? La hybridene få strekke på vingene og ta over gata med sine forlokkende co-working rom og kafelatte-kultur?

Men på samme måte som at ullsokkene også blir satt pris på med tiden, er jeg overbevist om at biblioteket som et sted for boken også vil ha sin verdi i en ellers galopperende hverdag. At dens kjernefunksjon bør vernes om, som et sted for kunnskap og stillhet. En dualitet mellom byens larm og naturens ro. Som et av de siste offentlige rommene i byen.

Oppsumerende tanker

Hva er et bibliotek?

Fra det private rom til den semi-private lekeplass?

163

Ordliste

Amaria Armarium betyr rustkammer, men var under middelalderen ble ordet brukt om et bokskap eller en boksal.

Armarium Commune Betyr det spesielle rommet bygget for boken.

Carrels Betyr fatbord / skivebord og er ofte funnet i biblioteker.

Dissse møblene har en skillevegg bak og på sidene for å gi privatliv.

De kan også ansees som arbeidsnisjer.

Cloister "Cloister" / Korsgang Korsgang er en åpen gang mellom en klostergård og den omgivende klosteranleggingen.

Filaler Er en selvstendig underavdeling av en bedrift, ofte med lokaler på et annet sted enn hovedavdelingen.

Lenket bibliotek En tidlig form for bibliotek hvor boken var lenket fast til bokhyllen.

Scriptoria Scriptorium er latin og betyr skrivestue, bokstavelig «sted for skriving». kommer fra middelalderlatin script-, scribere, der -orium er intetkjønnsending i entall for adjektiver som beskriver steder.

Derfor er scriptorium «et skrivested»

Presbyterium Østre del av et kirkekor bortenfor koret; helligdommen