Kongsberg-Magasinet sommer 2019

N O 5 SOMMER 2019

Etter en litt forsiktig start på sosiale medier sommeren 2015, lanserte vi Nettmagasinet 3600.no den 1. september 2015. Et gratis magasin med fokus på de positive historiene som skulle bygge stolthet rundt byen vår, ble raskt en suksess. Historien har siden vært et lokalt eventyr.

ANNIKEN TANGERUD REDAKTØR 3600.NO

Behovet for noe oppløftende i dagens medieverden, er tydelig.

Vi får stadig flere lesere, og engasjementet rundt det vi gjør blomstrer.

Hver dag jobber vi for å gi oppmerksomhet til og formidle de gode historiene fra byen vår. Vi forteller om initiativ som skaper livsglede og mestring i hverdagen til folk. Vi løfter frem ildsjelene, hjertene og engasjementet, som utgjør en forskjell. Vi forteller også om butikken på hjørnet som ikke er der lenger, men som betydde så mye for de som vokste opp her, og som skapte samhold, identitet, tilhørighet; glede i hverdagen.

SIMEN J. LJØTERUD PROSJEKTLEDER

Vi mener at disse historiene fortjener den oppmerksomheten de får, slik at de ikke havner under radaren og blir glemt. Vi er alle med på å skape den byen vi bor i, og vi har alle en mulighet til å gjøre en forandring.

BJØRN ISAKSEN JOURNALIST

REDAKSJONEN

GEIR A. BAKKA SALGSANSVARLIG

Hele konseptet 3600 ligger veldig nært sosialt entreprenørskap, altså en idé der bedriften ser litt lenger enn bunnlinja. Vi kan legge til rette for, og bidra til å skape en bedre by, men er avhengig av et stort spleiselag. Derfor har vi etablert 3600/ Vi bryr vårs, hvor vi tar initiativ overfor næringslivet, kommunen, frivilligheten, lag og foreninger, utdanningsinstitusjonene og ikke minst befolkningen, til å danne et nettverk som igjen skal skape og gjennomføre prosjekter som kommer hele befolkningen til gode.

Vi skal altså gå fra ord til handling og fra sutring til begeistring!

Skal vi få til det, er vi helt avhengig av gode støttespillere og samarbeidspartnere.

MADELEINE B. STEDØY VISUELL DESIGNER

3600no

Anniken Tangerud

n e t t ma g a s i n

Ansatte: Antall: 4 Fordelt på to faste, pluss freelancere.

Søsterselskaper: Metafor AS Foto og filmproduksjon Akari AS Innholds- og reklamebyrå Produkter: Nettmagasinet 3600.no Kongsberg-magasinet.no Team ASVO Vannvogna Vi bryr vårs Utafor Besøksdresse: Kirkegata 12 3616, Kongsberg Postadresse: Kirkegata 12 3616, Kongsberg Telefon: Redaksjonen: Annonser/salg: Annet/felles:

930 16 060 400 42 927 991 53 600

Epost-adresser: redaksjonen@3600.no tips@3600.no kreative@akari.no Markedsandel 3600.no: 12.600 || Unike lesere 44.244 || Visninger 370.000 || Total rekkevidde på facebook Følgere 3600.no: 9.127 || facebook 2.418 || Instagram Unike lesere, visninger og rekkevidde på Facebook er per måned, basert på gjennomsnitt av januar, februar, mars, april og mai 2019. Antall følgere er pr. 6.6.2019 Annonser på 3600.no På 3600.no kan du bestille bannerannonser, sponset artikkel eller inngå avtale om faste artikler.

MAGNUS BJØRNNES FOTOGRAF

MARI ODDEN INNHOLDSPRODUSENT

Uavhengig magasin for Kongsberg.

Grunnlagt 2015 av Bjørn Isaksen og Simen J. Ljøterud, begge fra Kongsberg.

Juridisk selskap er Kongsberg Community AS, som også eier og drifter Nettmagasinet 3600.no.

KONGSBERG-MAGASINET

BIDRAGSYTERE Andre Pedersen, Trine Møller Longva, Anne Mette Hope, Jessica Harrex Opgård, Siw Torsteinsen, Jørn Rasmussen, Christian Haukeli, Mohamed A. Nasir, Gro Mesna Andersen, Øyvind Kværna, Silje Holter og Dickens Paper.

Distribusjon: ASVO, KIF Snowboard & KNF Trykk: Zoom Grafisk Opplag: 13.000

FORSIDE

PARTNERE Kongsberg kommune, Kongsberg Næringsforum, TechnipFMC, Kongsberg Gruppen, Krona Kino, Metafor, Kongsberg Community og Akari.

Foto: Magnus Bjørnnes Design: Madeleine B. Stedøy

Innhold 8

18

MAGIEN I Å SKAPE Silje Holter – en urban historieforteller

17

FORENINGEN UTAFOR Det er innafor å være utafor

18

DET VAR MUSIKKEN SOM STARTET DET HELE Historien om et vennskap mellom to byer

28

MENS JERNET ER VARMT Bli med inn i smia til Steven Carpenter

38

DA ROCKEN KOM TIL KONGSBERG Fem gutter og et bomberom på 60-tallet

50

POSITIVT BARNEHAGEMILJØ Et nettsted med barn i fokus

62

BJØRNEPARKEN Ungdomsklubben og "hemmelighetene"

68

INGER TRAGETHON Takket nei til Rolling Stones og Erik Bye

76

METAFOR To kamerater som legger lista høyt

80

KORSET – Der skal byen ligge

88

HVIS VEGGENE KUNNE FORTELLE Meyers Palé og Magasinet i Enebakk

98

SKITT FISKE Her kan du fiske i Kongsberg

103

QUIZ Quiz for hele familien

62

Det var musikken som startet det hele Historien om et vennskap mellom to byer

28

Mens jernet er varmt

38

Da rocken kom til kongsberg

Bli med inn i smia til Steven Carpenter

Fem gutter og et bomberom på 60-tallet

Bjørneparken

Ungdomsklubben og "hemmelighetene"

ANNONSEINNHOLD

TEKST | MARI ODDEN FOTO | MAGNUS BJØRNNES

Gleder seg til å flytte til Kongsberg NÆRINGSLIV

NYTT HJEM

Michael D. H. Stenbæk, Cathrine Stenbæk og døtrene Carmita og Fanny gleder seg til å flytte inn i nytt hus i Bevergrenda.

Etter å ha bodd i Lørenskog i mange år overtok Michael familieeiendommen etter sin far, og avgjørelsen om å flytte til Kongsberg ble tatt ganske snart etter det.

Familieeiendom – Eiendommen har vært i familien helt siden min bestefar og bestemor, Trygve B. Stenbæk og Anna Helene (født Hoff), kjøpte den av Borghild og Petter Spiten i 1965. Nå er det blitt min gjerning å vedlikeholde og utvikle eiendommen for min lille familie, forteller Michael.

Michael er, i likhet med sin kone, oppvokst i Oslo.

Han har allikevel tilbragt mye tid i Hugstedgrenda, både som barn og voksen. Etter at Michaels far overtok eiendommen etter sin far, har Michael vært hans hjelpende hånd med vedlikehold av eiendommen.

I Hugstedgrenda i Bevergrenda har familien gode naboer og opplever tilhørighet. Da paret giftet seg i Kongsberg kirke 12.12.12, klokka 12.00, var det barndomsvennen Øivind Ottersen i Hugstedgrenda 40 som var Michaels forlover, og hans kone Merete er fadder til datteren Carmita.

– Det var familien Ottersen/Skogen, våre gode venner i Hugstedgrenda 23, som anbefalte oss Ag da vi skulle bygge nytt hus. De brukte Ag til oppføring av sitt nye hus, og uttrykte at de var veldig fornøyd med både hus og innsats fra Ag, sier Michael.

Ag har vært med fra start til slutt Eiendommen var opprinnelig en fritidseiendom som måtte omdisponeres til bolig. Huset som sto der tidligere er nå revet, og det bygges et nytt hus lenger sør på eiendommen.

Allerede i 2014 begynte prosessen med å finne et hus og søke kommunen om tillatelse.

4 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

Kongsberg-magasinet | 5

ANNONSEINNHOLD

– Etter hvert ble søknadsprosessene nesten uttømmende, men vi fikk landet på et hus via Ag og BoligPartner, minnes Stenbæk.

Familien er storfornøyd med Ag som boligbygger, og fremhever den gode kommunikasjonen som en av de store fordelene.

– Både kona og jeg opplever å ha fått gode og forståelige svar på alt vi har spurt om, sier Michael.

Michael fremhever at tømrerne som jobber i Ag er solide og dyktige. Han liker også spesielt godt at Ag har et løpende praktisk samarbeid med bygg- og anleggslinjene ved Kongsberg videregående skole.

Lokale leverandører Det er stort sett brukt lokale leverandører til alt arbeid som er utført i huset. Mens Ag har bygget boligen, har Krødern Elektro gjort en god jobb med det elektriske.

6 | Kongsberg-magasinet

i Ag Entreprenør

www.argentumas.no Ag Entreprenør ble stiftet i 2002, og bedriften utfører både større og mindre oppdrag for private, offentlige og næringsdrivende. Ags tjenester omfatter nybygg, påbygg og utbygging, oppussing, eiendomsutvikling, betong, vedlikehold og vaktmestertjenester.

Telefon: 32 77 14 30 E-post: post@agas.no

ANNONSEINNHOLD

– Krødern Elektro har vært veldig gode på planer og inkludering av sine leveranser. Vi har hatt fortløpende avklaringsmøter med dem når det har vært planlegging av prosesser og tekniske varer, forteller Michael.

Familien Stenbæk ser verdien i å benytte seg av lokale leverandører, og opplever at det unike med lokale aktører er deres tilgjengelighet og velvilje til å yte det lille ekstra. Å benytte seg av solide, lokale leverandører gir også en trygghet dersom det er behov for oppfølging i etterkant av byggeprosessen.

– Vi ser nytteverdien av å støtte opp om de lokale bedrifter på lik linje som å benytte kjøpmannen på hjørnet. Det er jo en måte å utvikle lokalsamfunnet på, mener Michael.

Han nevner Rørsenteret Kongsberg, Sigdal Kjøkken og Fjeldheim Anlegg som andre dyktige lokale leverandører.

Ny jobb og ny skole Familien Stenbæk gleder seg nå til frisk luft i en nydelig by fyllt av musikk, kultur og andre tilbud for små og store.

Carmita begynner i tredje klasse på Raumyr skole høsten 2019, mens Michael gleder seg til å begynne i ny jobb som adjunkt og spesialpedagog ved Kongsberg videregående skole, avdeling bygg. Cathrine belager seg på å måtte pendle en stund, men også hun håper på jobb i Kongsberg på sikt.

i Krødern Elektro www.eke.no • • • • •

Stiftet i 1986 Komplett leverandør av elektrotjenester Avdelinger i Kongsberg, Modum, Krøderen, Sigdal, Ringerike og Flå Telefon: 32 14 70 50 E-post: post@eke.no

Kongsberg-magasinet | 7

8 | Kongsberg-magasinet

SIW TORSTEINSEN | TEKST STUDIO S & MAGNUS BJØRNNES | FOTO

Magien i å skape!

Med fotointeresse tilbake til 1800-tallet i familien, hadde Silje gode forutsetninger for selv å bli fascinert av faget.

Da hun fikk se bildene fra oldefarens gamle kamera med glassnegativer, (som for øvrig var et av de første av sitt slag), var hun solgt.

MENNESKER

– Min oldefar var bergmester i gruvene på Kongsberg og da jeg fikk tilgang på bildene han tok, blomstret virkelig fascinasjonen min. Mennesker og historier har alltid vært en lidenskap, forteller hun.

Da var hun på en måte allerede i gang. Konfirmasjonspengene ble brukt til hennes første speilreflekskamera, og på ungdomsskolen fikk hun utviklet kreativiteten videre gjennom foto som valgfag. Hun bodde nærmest nede i mørkerommet i den tiden.

– Det er få som gikk klar av å bli fotografert i den tiden, ler hun. Jeg har så mange bilder fra årene på ungdomsskolen, som det er morsomt å se nå i ettertid.

Siljes kombinasjon av bilde og grafiske elementer til fine art er tydelig i arbeidet hennes.

PORTRETT

Urban historieforteller Studioet hennes på Nymoens torg har en urban touch med industrielle hyller fylt av rekvisitter, store vinduer, en sofa og et digert hvitt lerret innerst i rommet. Silje har tatt mesteparten av utdannelsen sin i London, og ny inspirasjon finner hun ofte på reiser.

– Jeg er født nysgjerrig, tror jeg. Den nysgjerrigheten gjør at jeg er så interessert i folk, og hva som ligger i hver og en av oss. Alle har noe vakkert ved seg, og ofte vet de det ikke selv.

– Magien i når en person kommer inn dørene her med en holdning, og går ut med en helt annen, den er bare ubeskrivelig, deler hun.

Skapertrangen og entusiasmen nærmest bobler over.

Hun har så mange kreative prosjekter gående at det er lett å forstå at døgnet blir kort for henne. Det er nok derfor hun

heller ikke stagnerer, tror hun selv, og Studio S i år kan feire tiårsjubileum. Hun jobber både ute på location og i studio.

– Jeg elsker å skape den gode stemningen for gode bilder sammen med kunden.

Iaktta barn som er dønn ærlige med hele følelsesregisteret, til eldre ektepar med en ømhet for hverandre de kanskje selv ikke er klar over før de ser det på bilder. Det er rørende det.

Helheten er viktig når hun tar bilder, og detaljene skal stemme. Historiefortelleren i henne jobber raskt i møte med kunden og gjenskapes gjennom bildene. Det skal være litt eventyr, og Siljes kombinasjon av bilde og grafiske elementer til fine art er tydelig i arbeidet hennes.

– For det er ikke bare å knipse et bilde, det er jo noe en skaper, smiler hun.

Kongsberg-magasinet | 9

10 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg-magasinet | 11

ANNONSEINNHOLD

TEKST | MARI ODDEN FOTO | MAGNUS BJØRNNES & ARKIV

Unik og ultramoderne ungdomsskole med solcelleteknologi og hydrogenproduksjon KONGSBERG

UNGDOMSSKOLE

Nye Vestsiden ungdomsskole har blitt et flott skue, med fine klasserom, gode fellesrom og romslige arbeidsrom til lærerne. Den nye ungdomsskolen er også et såkalt plusshus, og den eneste skolen i Norge med egen hydrogenproduksjon og -lagring.

– Jeg kan si på vegne av elever, personale og meg selv at vi gleder oss veldig til å flytte inn i de nye lokalene, sier rektor ved Vestsiden ungdomsskole, Baard Olsen.

Den nye skolen har plass til 480 elever, og er klar til bruk ved skolestart i august 2019.

Eneste av sitt slag At skolen er et plusshus betyr at bygget kan produsere energi nok til å dekke energibruken ved byggingen av skolen, materialene som brukes og driften av bygget gjennom hele levetiden.

Rivingen av bygget skal også dekkes, mens energibruk til utstyr fra elever, lærere og andre brukere går utenom.

KKE er byggherre i prosjektet, på vegne av Kongsberg kommune. Hallvard Benum, ENØK-ingeniør i KKE, forteller at Vestsiden ungdomsskole er den eneste av sitt slag i verden. Bygget benytter seg av solcelleteknologi. Det mest unike med skolebygget er at solenergien gjøres om til hydrogen om sommeren. Deretter lagres hydrogenet, og benyttes til ny energiproduksjon om vinteren.

– Hydrogenlageret i metalhydrid er det eneste av sitt slag i verden, med en unik størrelse på hele 5600 kWt. Dette hydrogenlageret gjør det mulig å lagre hydrogen med en kompresjon som er bedre enn selv flytende hydrogen, men ved lavt trykk, forklarer Benum.

På Vestsiden ungdomsskole vil produksjon av

12 | Kongsberg-magasinet

i Hva er et plusshus?

Skolebygget er bygget med Plusshus-standard etter Powerhouse-definisjonen. Det vil si at bygget skal produsere nok energi til å dekke: • Bygging • Materialer • Drift av bygget gjennom hele levetiden • Riving av bygget

ANNONSEINNHOLD

strøm gjøres av et cirka 300 kW solcelleanlegg, plassert på tak og vegger. Produksjon av varme gjøres av en tradisjonell bergvarmepumpe og en CO2-varmepumpe for tappevann.

en tydelig miljøprofil. Ikke bare er bygget de holder til i et plusshus - de ønsker også å ha veksthus på taket av bygget og skolen skal sette opp bikuber i Håvet.

Tydelig miljøprofil Rektor Baard Olsen fremhever flotte materialer, flott plassering, fin utsikt, og en følelse av å være midt i Kongsberg sentrum, som noen av fortrinnene til skolen.

– Hallvar i KKE har lovet oss å undervise om det som finnes av miljøteknologi i dette bygget, når «Bærekraftig utvikling» kommer på læreplanen i 2020. Det er jo helt supert å kunne bruke bygget vårt i undervisningen, sier Baard Olsen ivrig.

– At skolen er et plusshus, er også utrolig positivt når vi tenker på opplæring av ungdommer om bærekraftig utvikling.

Rektoren kan også fortelle at ungdommen for tiden er opptatt av miljø, og at et plusshus som Vestsiden ungdomsskole derfor oppfattes veldig positivt av elevene.

Vestsiden ungdomsskole ønsker å fremstå med

Kongsberg-magasinet | 13

ANNONSEINNHOLD

Byens nye ungdomsskole er med sine 4800 kvadratmeter et flott bygg.

Miljøvennlig massivtre gir godt inneklima Rektor Baard Olsen fremhever materialbruken som en av årsakene til at Vestsiden ungdomsskole har blitt et flott bygg. Det at skolen bygges i massivtre, gir også fordeler knyttet til inneklima og byggeprosess.

massivtre gjøre at det under byggeprosessen blir mindre støy og støv.

– Bruken av massivtre i bygget reduserer CO2bruken til materialer enormt. I tillegg er massivtre hygroskopisk og gir derfor et jevnere inneklima med tanke på luftfuktighet. Massivtre er anbefalt for å bedre luftkvaliteten i bygg, forteller energi- og ENØK-ingeniør Hallvard Benum i KKE.

– Vi har holdt en del foredrag om det utviklede konseptet både i kommunene og i industrien i Kongsberg, forteller Benum i KKE.

Andre fordeler med bruk av massivtre er at du ved riktig bruk kan unngå bruk av dampsperrer i plast, og dermed få et mer levende bygg som «puster» naturlig. Bygget kan også reises på langt kortere tid enn ved betongstøping, og gir derfor lavere kostnad. I tillegg vil bruk av 14 | Kongsberg-magasinet

Alle ser til Kongsberg Mange har vist interesse for det nye, unike skolebygget i Kongsberg.

ENØK-ingeniøren forteller at Vestsiden ungdomsskoles energioptimaliseringssystem vil være tema i flere internasjonale foredrag i løpet av året.

– Vi har også et samarbeid med en by i Gruningen i Nederland. Der skal de prøve å få i gang et lignende prosjekt.

ANNONSEINNHOLD

På tide med noe nytt Allerede i 2014, da Baard Olsen tiltrådte som rektor ved Vestsiden ungdomsskole, ble det signalisert at det var nødvendig å gjøre noe med byggemassen til skolen.

7. september 2016 ble det avgjort at en ny skole skulle bygges. Vestsiden ungdomsskole hadde da holdt til i de samme lokalene siden 1957.

– Vi feiret 60-årsjubileum i 2017, i de gamle skolelokalene. Deretter flyttet vi til de nye, midlertidige lokalene ved Kongsberghallen i oktober 2017, minnes Baard Olsen.

Rektoren kan fortelle at tiden i midlertidige lokaler har forløpt uten store problemer.

– Men utearealene har jo ikke vært så spennende, så det blir nok veldig bra for elevene å flytte til et sted hvor de har bedre plass ute, og i større grad kan utfolde seg utendørs. Uteområdene på den nye skolen er ikke helt klare ennå, men de ser ut til å bli veldig bra, mener han.

Mange involverte Helt siden det nye bygget ble besluttet bygget, har både rektor, foreldre og elever vært involvert i behovskartlegging i innledningsfasen og fått god informasjon underveis i byggeprosessen.

– Jeg opplever at vi har hatt et veldig godt samarbeid med alle involverte i prosessen.

Spesielt vil jeg framheve Skorve som har vært entreprenør. De har vi stor tiltro til, og vi har hatt god dialog med dem hele veien, mener Olsen.

Mange har vært involvert ved byggingen av Vestsiden ungdomsskole. Kongsberg kommunale eiendom KF er byggherre på vegne av Kongsberg kommune, prosjektleder er Rambøll AS og entreprenør er Skorve AS. Innledningsvis ble det arrangert en arkitektkonkurranse, og arkitektfirmaet som vant konkurransen heter Enerhaugen Arkitektkontor/DRMA. Kommunen skal bygge klimanøytralt KKE har som ambisjon at alle bygg som er bestilt etter 2016 skal bygges som plusshus. Dette er en del av KKEs klimastrategi, som er vedtatt av styret i KKE. Bakgrunnen for strategien er påtrykk fra kommunestyret i Kongsberg om at KKE skal være en fremoverlent byggherre innen klima- og energiløsninger.

Kongsberg-magasinet | 15

ANNONSEINNHOLD

Fra venstre: Hallvard Benum, ENØK-ingeniør i KKE og Rektor ved Vestsiden ungdomsskole Baard Olsen

i Energisentralen slik foregår produksjonen av strøm og varme • • • • • •

• •

Produksjon av varme gjøres av en tradisjonell bergvarmepumpe og en CO2-varmepumpe for tappevann.

Produksjon av strøm skjer i et ca. 300 kW solcelleanlegg plassert på tak og vegger.

Energisentralen har lagring av energi ved batteri og varmelager, for lagring på dagtid og drift på kveldstid.

Det vil være en batteribank på 50 kWt, og et varmelager på 8 m3 vann for termisk lagring.

Det etableres langtidslagring av overskuddsenergi ved hydrogenproduksjon i sommerhalvåret.

Et elektrolysrør på 20 kW står for hydrogenproduksjonen, og en brenselcelle på 20 kW vil produsere strøm av hydrogenet på vinterstid.

Begge disse prosessene avgir også varme som vil brukes til oppvarming av bygget og tappevann.

Hydrogenet lagres i metallhydrid, som gir langt høyere energitetthet og lagring ved lavt trykk i motsetning til tradisjonelle høytrykkslagere.

Målet er å oppnå stor bruk av egenprodusert energi ved avansert styring av anleggene.

Belastningen på strømnettet blir også minimal.

16 | Kongsberg-magasinet

Vestsiden ungdomsskole er det største enkeltprosjektet i Kongsberg Kommunale Eiendoms historie. Den nye skolen er på 4800 kvadratmeter. I tillegg kommer en flerbrukshall på 2.100 kvadratmeter. Totalbudsjettet for hele prosjektet, som også inkluderer flerbrukshallen og de nye studentboligene til Studentsamskipnaden, er på 420 millioner kroner.

Enova har gitt sin støtte til prosjektet der de spesielt trekker fram hydrogenlagring av energi i tillegg til «teknologisk innovasjon, batteribank, energibrønner til varmeopptak for varmepumpe, samt frikjøling og vindu og glassfasader med svært god u-verdi».

Inviterer til omvisning – Dette blir hele Kongsberg sitt bygg. Vestsiden ungdomsskole er noe mer enn skolen til elever og personale på Vestsiden ungdomsskole, forteller rektoren entusiastisk.

Når flytteprosessen er avsluttet ønsker Baard Olsen å invitere alle interesserte til å se på det unike bygget, i form av en omvisning.

– Jeg vil gjerne vise hele Kongsberg hvor flott dette har blitt. Skolen er Kongsberg sin nye skole, ikke bare skolen til oss som går på skole og arbeider her, sier Olsen.

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | BJØRN ISAKSEN

Det er innafor å være utafor FRIVILLIGHET

UTAFOR

Eir Marie Seim har diagnosen Asperger syndrom og ADHD og jobber på ASVO Kongsberg. Nå er hun også leder for den nystartede foreningen «utafor».

Noen mennesker havner utafor i kortere perioder i løpet av livet, mens andre er der på heltid. Felles for alle er behovet for litt tilrettelegging i hverdagen. Den ideelle foreningen «utafor» har som formål å skape gode arbeidsoppgaver og arbeidsplasser for utaforskapet – og gode opplevelser for innbyggerne.

– Da jeg ble spurt om jeg ville være leder for foreningen, synes jeg ideen var så god at jeg umiddelbart takket ja.

– Jeg har selv erfaring fra det å havne utafor - der har jeg vært siden barneskolen. Men jeg tok grep selv, og gjennom å fronte denne foreningen, kan jeg vise at jeg kan til tross for diagnosene. Det stopper ikke meg!

Eir ønsker gjennom foreningen å synliggjøre samfunnets mange usynlige eller skjulte sider. I det ligger et enormt potensial.

– Utafor er en forening som trenger hjelp fra andre foreninger, næringslivet og privatpersoner, så vi trenger den støtten vi kan få. Her vil pengene gå til å skape gode prosjekter, ting som alle kan ha glede av, understreker Eir.

Kongsberg-magasinet | 17

ANNE METTE HOPE | TEKST ØYVINN KVÆRNA & ANNE METTE HOPE | FOTO

Det var musikken som startet det hele KULTUR

MUSIKK

Hvem hadde trodd at et korpsstevne i 1952 skulle starte en tradisjon som får 25.000 mennesker fra hele Nederland til å stille seg opp på torget i Gouda, ordførere til å felle kjempegraner i sølvverksskogen, nederlandske kommunebyråkrater til å smake på rakfisk og plassere et lysende, teknologisk juletre av glass i Nybrufossen?

– Etter krigen var det vennskap og forbrødring i Europa som gjaldt, forteller Ineke Velbeda og Piet Zuijdwijk over en kopp kaffe på Café Central ved det gamle, ærverdige rådhuset i den 747 år gamle byen.

Ineke og Piet er noen av drivkreftene i stiftelsen som har ansvar for «Gouda bij Kaarslicht», julegrantenningen som har vokst seg til en happening som får oppmerksomhet langt utenfor byens grenser. Men nå er det sommer, og temaet er vennskapet de to byene imellom.

Ifølge Ineke og Piet oppsto den aller første kontakten, muligens tidlig på 1950-tallet, gjennom sykkelgruppa til politiet i Kongsberg. De spreke politibetjentene sykla visstnok hele veien til Gouda, der de ble tatt imot av borgermesteren sjøl. Han var ikke snauere enn at han tok kontakt med den norske ambassaden, der forsamlingen ble invitert på middag. Det har ikke lykkes 3600. no å finne noen på Kongsberg som kan bekrefte dette, men kanskje det er en leser som kan?

Rett etter, i 1952, ble det arrangert et internasjonalt korpsstevne i Gouda. Kongsberg Byorkester var ett av mange korps som pakka bussen full av instrumenter for å møte likesinnede i byen som for dem antakelig bare var kjent for ost.

18 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg-magasinet | 19

MUSIKANTER PÅ TURNÉ: I 1952 la Kongsberg Byorkester ut på en lengre turné. Ett av målene var et stort korpsstevne i den nederlandske byen Gouda. Hvit skjorte var standard, tubaene fikk plass på bagasjehylla og det var greit å ta seg ei pipe underveis.

Med på turen var Øyvinn Kværna, ivrig fotograf og seinere en stor formidler av folkelig lokalhistorie fra Kongsberg. De etterlatte negativene fra Rolleiflex'en lå sirlig ordnet i egen konvolutt, og familien lånte villig ut til 3600.no. Dermed er vi så heldige at vi kan få se glimt fra bussturen og konserten som la grunnlaget for hele vennskapssamarbeidet.

nemlig en vennskapsfest for de to byene. Den aller første julegrantenninga fulgte i 1958. I 1972 ble vennskapet de to byene imellom beseglet og formalisert med en såkalt vennskapsakt undertegnet rådmann Friis og borgermester Van Duke. Dokumentet, med lakksegl og det hele, henger i glass og ramme på veggen i rådskammeret i det praktfulle, gamle rådhuset i Gouda.

Turen til Gouda i Nederland i 1952 ble en viktig begivenhet i korpsets historie. Gouda var stoppested på en lengre tur som også gikk gjennom Sverige, Danmark og Tyskland, og ble dermed nærmest en turné for de omlag 50 medlemmene. I Gouda deltok Byorkesteret på et stort, internasjonalt stevne og oppnådde 1. ærespris i både konsert- og marsjeringskonkurranse.

I ettertid har det blitt atskillig flere korpsbesøk både til og fra Gouda, og flere andre korps har blitt inkludert i vennskapsforholdet. Tradisjonen med julegran fra Kongsberg sørger også for jevnlig kontakt og besøk kommunene imellom. Det ti meter høye, teknologiske glasstreet i Nybrufossen er en gave Kongsberg fikk fra vennene i Gouda i 2006, femti år etter den første vennskapsfesten.

John Stavem i Kongsberg Byorkester forteller det slik: – Dette ble Gouda så imponert over at de tok kontakt med korpset for nærmere samarbeid. Men korpset synes det var for stort, og oversendte henvendelsen til kommunen. Det ble starten på en større kulturell utveksling, i tråd med hva vennskapsbyer over hele verden gjør. Da Kongsberg er en by med store skoger, ble ideen om juletre fra Kongsberg raskt tent.

Korpsturen var altså en stor suksess, og stemningen må ha vært særdeles god. I 1956 fulgte 20 | Kongsberg-magasinet

I skrivende stund tar Kongsberg imot en delegasjon fra Gouda. Da står blant annet en tur med den førerløse bussen ut til Teknologiparken på programmet.

Ineke Velbeda har jobbet 20 år i kommuneadministrasjonen i Gouda, av dem flere år med internasjonal politikk og vennskapsbyer. I dag går mye tid til «Gouda bij Kaarslicht», der tenning av julegrana altså er helt sentral. Noen turer til Kongsberg har det blitt, og hun trekker særlig fram en tur opp til Knutehytta, der det ble servert vafler med syltetøy. Etter litt språk-

forvirring kommer det fram at nederlenderne også ble servert rakfisk.

nettopp derfor kontakten mellom korpsene er så verdifull.

– Jeg elsket det, ler hun.

– Det er røttene til vennskapsforholdet, forbindelsene som oppstår når hundrevis av menn og kvinner lager musikk sammen, uavhengig av politikk. Mennesker som holder kontakten er noe av det mest verdifulle vi kan ha. That's the heartbeat of our connection!

Vi finner ingen grunn til å tvile. Vi har nemlig sett hvordan nederlenderne inntar sin «haring» ved å jafse den halvrå silda i seg bit for bit, mens man holder den opp etter halen.

Med litt mer alvor understreker Ineke hvor viktig korpsene er for vennskapsforholdet mellom Gouda og Kongsberg.

– Hvor mye oppmerksomhet internasjonalt arbeid får, varierer litt etter den politiske ledelsen, erkjenner hun. Selv er hun definitivt en tilhenger av å se Gouda i en større sammenheng.

– Politikerne gjør sitt beste, men den langvarige, solide kontakten oppsto først, og fortsetter med musikken, slår hun fast, og legger til at det er

André den Edel (76) ble medlem av Harmonie 'De Pionier' i 1984. Der har han hatt ledervervet i 35 år. I likhet med Ineke, har han stor tro på musikkens evne til å skape kontakt på tvers av skiller.

– Du finner musikere fra alle religioner, du finner arbeidere, advokater, leger. Du kan ikke bli i ditt eget lille rom. Når du skaper musikk, finner du venner overalt, sier han.

1992 var første året han møtte kongsbergfolk, da han fikk i oppdrag å ta seg av Byorkesteret som

Korpsturen var altså en stor suksess, og stemningen må ha vært særdeles god. I 1956 fulgte nemlig en vennskapsfest for de to byene.

KONSERT ANNO 1952: I stilfulle omgivelser spilte Byorkesteret seg til den gjeve førsteprisen.

Kongsberg-magasinet | 21

KONSERT ANNO 2015: 63 år etter den første konserten i Gouda holder Byorkesteret felleskonsert med Goudas to korps – Harmonie 'De Pionier' og Stedelijke Harmonie Caecilia.

var på besøk. Av en eller annen grunn glemmer ikke André navnet Anne Magnussen, som han mener må ha vært omkring 20 år gammel og en av de yngste i Byorkesteret.

– Jeg husker at jeg spurte om hun ville åpne festbanketten sammen med lederen i korpset, og det klarte hun bra! Det var «big friendship» i rommet da nordmennene begynte å drikke, ler han.

André husker med glede andre hendelser, som da en gjeng hollendere og nordmenn dro til øvingslokalet for hyggelig samvær og noe attåt.

Det utviklet seg til en improvisert band-konkurranse som varte til langt utpå natta – en skikkelig «battle» etter dagens sjargong.

Tre korps En spesiell historie illustrerer akkurat det Ineke Velbeda mener, og hun får støtte av André: Goudas to korps, Harmonie 'De Pionier' og Stedelijke Harmonie Caecilia, ble begge etablert i 1908. Pioneers hadde røtter i sosialistpartiet, Caecilia i den katolske kirka. De eksisterte side 22 | Kongsberg-magasinet

om side, konkurrerte nok om medlemmer og spilleoppdrag og skulle i hvert fall ikke stå på samme scene.

I 2015 var det 60-årsjubileum for førjulsarrangementet på torget i Gouda, og stiftelsen ønsket å arrangere en felles konsert i kirken Gouwekerk. Responsen fra korpsene var heller laber.

Arrangørene la hodene i bløt og returnerte med et nytt spørsmål: «Ok – kan dere spille sammen hvis et tredje orkester blir med?» Svarene var ja, og orkesteret det var snakk om, det var selvfølgelig Kongsberg Byorkester.

Konserten med superkorpset ble en suksess på flere plan. Omkring 90 musikanter sto på scenen sammen, plassert etter instrument – ikke etter korpsnavn, religion eller politikk. Dette var første gangen på mer enn 50 år at Pioniers og Caecilia spilte sammen.

John Stavem i Kongsberg Byorkester forteller at begge korpsene i Gouda etterpå ble invitert til Kongsberg 17. mai.

SENTRALE I VENNSKAPSARBEIDET: Fra venstre: Piet Zuijdwijk, André den Edel og Ineke Velbeda. De står foran det historiske rådhuset, nøyaktig der neste juletre vil bli tent foran 20.000 høytidsstemte nederlendere.

– I 2016 marsjerte de sammen med Kongsberg Byorkester, og de ble overveldet da vi svingte ned Klokkerbakken og de så folkehavet på Nybrua!

“

“

Så korpsene eksisterer fortsatt side om side, men på en litt annen måte. I fjor feiret begge korpsene 115 år med felles markering i Gouda.

Konkurranseelementet er neppe borte, men klimaet for samarbeid er betraktelig bedre – kanskje takket være et musikalsk vennskapsforhold som startet for 67 år siden?

Du finner musikere fra alle religioner, du finner arbeidere, advokater, leger. Du kan ikke bli i ditt eget lille rom. Når du skaper musikk, finner du venner overalt.

– For meg er denne historien hele saken i et nøtteskall, avslutter Ineke Velbeda.

3600.NO GRATULERER KONGSBERG BYORKESTER MED 100-ÅRSJUBILEET 1919-2019!

Kilder: Nettsidene til Kongsberg Byorkester, Harmonie 'De Pionier' og Stedelijke Harmonie Caecilia Wikipedia

Kongsberg-magasinet | 23

ANNONSEINNHOLD

24 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

MARI ODDEN | TEKST MAGNUS BJØRNNES & KONGSBERG GRUPPEN | FOTO

Vokser og rekrutterer til mange spennende stillinger Kongsberg Gruppen er i vekst, og har det siste året rekruttert mange nye medarbeidere i Kongsberg. Konsernet trenger flere medarbeidere innen en rekke ulike stillingskategorier, spesielt innenfor software.

NÆRINGSLIV

Behovet for rekruttering skyldes både naturlig turnover og økt aktivitet. Kongsberg Gruppen er et stort og diversifisert konsern som kan ha bemanningsmessige svingninger, og har nå over en periode hatt vekst innenfor flere områder.

– Så langt i 2019 har vi rekruttert til 130 stillinger bare i Kongsberg, forteller Hans Petter Blokkum, konserndirektør for HR og sikkerhet i Kongsberg Gruppen.

Mange nye arbeidsplasser i Kongsberg Veksten som Kongsberg Gruppen nå opplever innenfor enkelte områder gir behov for rekruttering i et langsiktig perspektiv, og gir arbeidsplasser både i Kongsberg Gruppen og hos underleverandørene. Ørjan Stengelsrud er direktør for støttefunksjoner i Kongsberg Defence & Aerospace, og forteller at det i 2018 og 2019 har vært en betydelig økning i antall ansatte innenfor forsvar.

I Kongsberg Gruppen rekrutteres det til et bredt spekter av stillinger, innenfor mange ulike områder og kompetansefelt. Det har vært et ekstraordinært trykk på rekruttering i 2018 og

KONGSBERG GRUPPEN

2019, med totalt 150 nyansettelser i 2018, bare i Kongsberg.

– Vi har behov for omtrent alle typer kompetanse, men det er et spesielt stort behov for softwareingeniører, sier Hans Petter.

Det er også stadig behov for ingeniører innenfor ulike fagfelt, fagarbeidere til produksjonen og folk som kan jobbe med økonomi og andre merkantile fag.

Langsiktig lyse fremtidsutsikter Ørjan Stengelsrud er direktør for støttefunksjoner i Kongsberg Defence & Aerospace, som er en del av Kongsberg Gruppen. Han forteller at det i 2018 og 2019 har vært en betydelig økning i antall ansatte innenfor forsvar.

– I Kongsberg Defence & Aerospace har det blant annet vært behov for mange fagarbeidere, spesielt på Arsenalet, hvor leveransetakten er doblet i forbindelse med arbeidet relatert til Forsvarets nye kampfly, F-35, sier Ørjan.

Nylig ble selskapet Kta Naval Systems opprettet av Kongsberg Gruppen og tyske Thyssenkrupp Marine Systems.

Kongsberg-magasinet | 25

ANNONSEINNHOLD

– Dette selskapet skal levere kampsystemer til tyske u-båter, og også her vil det være betydelig arbeid i mange år framover, forteller Stengelsrud.

Blokkum og Stengelsrud forteller at Kongsberg Gruppen seiler i medvind om dagen, og fremtidsutsiktene er langsiktig lyse innenfor flere av konsernets forretningsområder. Luftvern og romfart er blant områdene som har hatt god ordretilgang både i 2018 og hittil i år.

– Johan Sverderup-prosjektet hos Kongsberg Maritime kan også trekkes fram som et prosjekt som har krevet mye ressurser, og som har gitt god rekruttering og arbeidsplasser i Kongsberg, forteller Blokkum.

Drømmearbeidsgiveren til mange Kongsberg Gruppen er helt i toppen i Norge når studenter og arbeidstakere skal velge sin drømmearbeidsgiver.

– Her får du jobbe med avansert teknologi og verdensledende produkter, og det tror jeg gjør Kongsberg Gruppen til en spennende og attraktiv arbeidsplass for veldig mange, sier Stengelsrud.

Kongsberg Gruppen jobber aktivt med «employer branding», det vil si å vise seg fram som en attraktiv arbeidsplass.

– Vi har et godt samarbeid innenfor employer branding i Kongsberg Gruppen, på tvers av forretningsområder og med mange ansatte involvert, forteller Hans Petter.

Noe av det viktigste Kongsberg Gruppen gjør for å vise seg fram er å være til stede på universiteter og høgskoler, eksempelvis på karrieredager.

– Det er viktig for oss å fortelle om det vi jobber med. Det er snakk om produkter av nasjonal betydning, noe mange synes er spennende, sier Ørjan.

Kongsberg Gruppen ønsker å vise at de er en ansvarsbevisst og ansvarsfull arbeidsgiver, og hver sommer har de inne mellom 100 og 120 sommerstudenter.

– Siden 2011 har vi hatt over 1000 sommerstudenter hos oss, og dette er en del av vår rekrutteringsstrategi, forteller konserndirektøren for HR og sikkerhet.

Historisk sus på arbeidsplassen Kongsberg Gruppen har en lang og unik historie bak seg. Her er det en historie å være stolt av og en kultur som er skapt gjennom flere generasjoner.

26 | Kongsberg-magasinet

– Jeg tror nok mange av oss som jobber i Kongsberg Gruppen er stolt over bedriftens historie og kultur. Her finner du en sjelden kombinasjon av tradisjon og nyskapning, mener Stengelsrud.

Det betyr at Kongsberg Gruppen er et unikt sted å jobbe i et internasjonalt og høyteknologisk miljø. Her er det også fokus på trivsel og ordna forhold på arbeidsplassen, noe som gjerne oppleves trygt for de som jobber der.

Kongsberg er et bra sted å bo – Når de som begynner å jobbe hos oss velger å flytte til Kongsberg blir vi veldig fornøyd, forteller Blokkum.

En ansatt som bor i byen vil sannsynligvis ikke se seg om etter andre arbeidsplasser med det første, og dermed gir bosetting i Kongsberg økt stabilitet i arbeidsstokken.

– Dette er bra for byen og bra for Kongsberg Gruppen. Bra for de øvrige bedriftene i byen er det også, og ikke minst er det bra for Kongsberg som teknologiklynge. Det er en kjempefordel om vi klarer å holde kompetansen her, mener Blokkum.

De nyansatte som har lettest for å flytte til Kongsberg, er gjerne de nyutdannede som ikke har etablert seg noe sted ennå. For de som allerede

ANNONSEINNHOLD

har en familie å ta hensyn til er det gjerne litt vanskeligere å flytte på seg, men det er slettes ikke umulig. Stengelsrud kan fortelle om mange fordeler med å bo i Kongsberg – i tillegg til det høyteknologiske miljøet.

– For en småbarnsfamilie er Kongsberg en utrolig flott by å bo i. Her kan vi friste med kort vei til jobb, kort vei til barnehage og skole, og kort vei til butikken. Hverdagslogistikken blir med dette mye enklere enn i en større by, sier Ørjan.

– Fra Kongsberg er det også kort vei til både fjell, fjord og storby, supplerer Blokkum.

Lokal eller internasjonal karriere Det finnes svært mye spennende arbeid i Kongsberg Gruppen. Her kan du gjøre karriere, samtidig som du parkerer sykkelen på samme sted hver eneste arbeidsdag - hele livet.

– Hos oss er det mange spennende stillinger samlet på samme område. Ønsker du noen nye utfordringer, er det ikke nødvendig å bytte arbeidsgiver. Du kan gjøre karriere internt i Kongsberg Gruppen, sier Blokkum.

Er du derimot av typen som ønsker å dra utenlands og oppleve nye kulturer, er det lagt godt til rette for det.

– Her er det internasjonale muligheter for de som ønsker det. Flere av de som jobber her har tatt med seg familien på utstasjonering et par år, for så å vende tilbake til Kongsberg, forteller Stengelsrud.

Kongsberg-magasinet | 27

28 | Kongsberg-magasinet

ANNIKEN TANGERUD | TEKST MAGNUS BJØRNNES | FOTO

Mens jernet er varmt Jeg liker yrket. Jeg liker friheten og mulighetene til å skape ting med et eget uttrykk.

MENNESKER

KUNST

Kongsberg-magasinet | 29

Rundt oss har de grå betongveggene blitt hvite, gulvet har blitt fikset og verkstedet har et eget galleri med sitteplasser for kursvirksomhet.

Etter 20 år med eget verksted på Sørlandet, valgte Steven Carpenter å flytte hjem igjen til Kongsberg og starte egen smie på Labro.

Steven møter oss inne i smia. Den røde teglverksbygningen fra rundt 1910 danner en perfekt ramme for de fantastiske lokalene han har pusset opp helt fra bunnen av.

– Her var det verken vann eller strøm, men jeg har jobbet «grassalt» med lokalene og det har blitt ganske fint, forteller han.

Lokalene leier han av Glitre Energi og de ble overbevist fra første stund om at Steven var den rette til å ta over deler av den tomme fabrikkbygningen.

– Jeg solgte meg selv inn kan du si, smiler Steven

30 | Kongsberg-magasinet

om søknaden han leverte til styret som forvalter eiendommene og museet.

– Jeg falt pladask for lokalene med en gang og så hvilket potensial som lå her. Jeg har alltid drømt om slike lokaler, forteller han begeistret.

Rundt oss har de grå betongveggene blitt hvite, gulvet har blitt fikset og verkstedet har et eget galleri med sitteplasser for kursvirksomhet, en svær kontorpult og egen sittekrok med møbler fra 60-70-tallet - kjøpt på bruktbutikken ikke langt unna, en fisketank for karpene hans og alskens utstyr, skulpturer og verktøy en smed trenger: tunge ambolter i ulike størrelser, skruestikker, hammere, tenger og håndredskaper.

Steven tok med det han kunne bruke fra det forrige verkstedet. Resten har den nevenyttige karen fikset på stedet.

Kongsberg-magasinet | 31

32 | Kongsberg-magasinet

Med respekt for varme I hjertet av smia står essa: den åpne ovnen hvor metallet varmes til det gløder og kan bearbeides.

– Ei esse, avl eller grue, det er flere dialektnavn på det - men hjertet i enhver smie er jo varmen til smeden, forklarer Steven.

Rundt tusen grader holder metallet når det er rødt, så det er et håndverk som krever forsiktighet.

– Jeg har respekt for varme, sier han, og røper det har blitt noen brannskader opp gjennom.

– Men ikke så ofte som man skulle tro, legger han til og ler.

Labro-området i seg selv har en spennende forhistorie og gravhauger viser at det har vært mennesker her helt fra bronsealderen. Da passer det godt med smed på plassen.

– Da man i Skandinavia begynte å utvinne jern under den tidligere jernalderen, rundt 500 før Kristus, så utvant man jern fra myrmalm. Da fikk man en jernklump som man måtte bearbeide, så da oppstod smedyrket omtrent samtidig. Noen skulle jo forme det jernet som man fikk. Så på mange måter er smedkunsten også opphavet til mange andre håndverk, forklarer Steven som blant annet har studert kunsthistorie, maritim arkeologi og har hovedfag i arkeologi.

Trolldom Det var da han dro på et helgekurs i knivmaking for over 20 år siden at han ble frelst.

– Jeg ordnet mye selv, og fikk god hjelp av broren min Adam Carpenter som jobber i kommunen. Nå har det blitt et trivelig og velfungerende verksted.

Det var ganske mye som skulle på plass før ting var på stell.

– Den her for eksempel, er en råtung fjørhammer fra tredve-førtitallet. Den er helt avgjørende hvis en skal banke ut store emner uten å få senebetennelse, forklarer han og holder en trygg hånd på den store maskinen. Vi løftet den inn med en hjullaster.

– På mange måter er det nesten trolldom dette her. Man forvandler noe som egentlig er «bestandig» og hardt. Jeg finner jernet dypt fascinerende fordi det har et spenn i overflaten som er helt utrolig. Fra rust til helt blankt om du polerer det - og det er det samme materialet, utdyper han engasjert.

Ved siden av jobben som museumsbestyrer på Bygdemuseet, bestemte Steven seg for å lage sin egen smie på Birkeland og i 20 år jobbet han så femti prosent som smed og femti prosent ved museet.

Nå satser han 100 prosent i sin nye smie nede på Labro.

Kongsberg-magasinet | 33

34 | Kongsberg-magasinet

“

“

En av de viktigste rollene er at smeden må tilpasse formspråket til vår tid slik at det passer inn i det moderne hjem. Derfor bruker jeg gamle teknikker, men prøver å lage uttrykk som kan bringe faget videre og bidra til at det overlever.

– Jeg lager alt som ikke er verktøy, forteller han.

Fra skulpturer på bestilling, porter, skilt, lysestaker, smykker, møbler, håndtak, værhaner og hengsler til rekkverk. Steven kan lage det meste innen tradisjonelt smedarbeid. For den dyktige smeden handler det om å ta smedkunsten inn i vår tid.

Inspirert – En av de viktigste rollene er at smeden må tilpasse formspråket til vår tid slik at det passer inn i det moderne hjem. Derfor bruker jeg gamle teknikker, men prøver å lage uttrykk som kan bringe faget videre og bidra til at det overlever, forklarer Carpenter.

Hva inspirerer deg?

– Interessene mine. Jeg er fascinert av gammel industri, overflater, rust, og jeg er opptatt av forholdet mellom moderne teknologi, det harde og gamle, organiske ting. Hva som skjer med mennesket oppi alt dette.

Vi er liksom på toppen av en kunnskapspyramide og forstår bare en bitteliten bit. Så jeg er fascinert av de gamle, mekaniske tingene og prøver å stille det opp mot det moderne ved å lage ting som har elementer fra begge verdener.

– Selv om jeg er ganske stillfaren av meg, får jeg gjerne fikse ideer, sier han og humrer.

Hva er det beste ved å være smed?

– Jeg liker yrket. Jeg liker friheten og muligheten til å skape ting med et eget uttrykk.

En viktig del av hans virksomhet er å gi andre et gløtt inn i smedfagets spennende verden.

Det gjør han ved å være redaktør for norges eneste tidsskrift for smeder - SMED. Magasinet gir han ut sammen med kona Anne Mette Hope som står for layout og det grafiske.

I tillegg holder han jevnlig kurs i smiing – både for nybegynnere og viderekomne, for elever og lærere på TIP (teknikk og industriell produksjon) i Oslo og Akershus og for elever i kunst– og håndverksfaget.

– Ekstra artig er det når jeg opplever at et kurs hos meg gir gnisten til en videre karriere innen faget.

– Gjennom yrket mitt treffer jeg mange spennende folk. Det er givende og gir meg mye energi. Jeg håper folk lokalt vil bruke meg fremover og alle er selvfølgelig hjertelig velkommen på en kaffe, avslutter han varmt.

Kongsberg-magasinet | 35

ANNONSEINNHOLD

TEKST | MARI ODDEN FOTO | MAGNUS BJØRNNES & GRO MESNA ANDERSEN

Hjem til kulturliv, unik utdanning og spennende jobb i TechnipFMC NÆRINGSLIV

TECHNIPFMC

Da Kjetil Kongsgård Røraas hadde fullført førstegangstjenesten i Forsvaret, var han ikke i tvil om at han ville tilbake til Kongsberg og en jobb i TechnipFMC. – Jeg har tatt fagbrevet mitt via K-tech, og hadde all lærlingtida mi i TechnipFMC, forteller Kjetil, som er utdannet automatiker.

Kulturlivet, en spennende jobb og et unikt studietilbud er noe av det som gjør Kongsberg til et fint sted å komme tilbake til for Kjetil. Han kommer fra Bevergrenda, og er for tiden bosatt der.

Spennende, fremtidsrettet teknologi Siden 1. april 2019 har den 22 år gamle automatikeren jobbet på TechnipFMC, hvor han tester styreenheter innenfor oljeutvinning.

I Forsvaret var han sambandssoldat, og hadde ansvar for at sambandet var i orden. Der opplevde han å kunne bruke mye av det han hadde lært i lærlingtida på TechnipFMC, og det ga mersmak.

– På TechnipFMC får jeg jobbe med fremtidsrettet teknologi, og det synes jeg er veldig interessant. Her skapes det veldig mye som er nytt, og teknologi som du ikke finner så mange andre steder, forteller Kjetil engasjert.

Han opplever at det i TechnipFMC er gode muligheter for utvikling av kompetanse, dersom man ønsker det. Den unge automatikeren har planer om å lære mer om det han jobber med i fremtiden, slik at han lettere kan forstå sammenhengene.

– Til høsten begynner jeg på nettstudier, som jeg tar på deltid ved siden av jobben på TechnipFMC, sier Kjetil.

36 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

For Kjetil er det motiverende å jobbe i en bedrift som spiller en viktig rolle i lokalmiljøet. Veldig mange av de som bor i byen vår jobber i TechnipFMC, og bedriften er en aktiv deltaker i lokalmiljøet i form av sponsing.

Unik utdanning og utviklingsmuligheter Nettstudiet som Kjetil skal ta er det eneste av sitt slag i Norge, og den finner du på Fagskolen Tinius Olsen i Kongsberg. Det er en høyere, yrkesfaglig utdannelse, som heter Industriell digitalisering. Den unge automatikeren gleder seg til å ta fatt på studiene.

– Jeg ønsker å forstå mer av hvorfor vi tester det vi gjør, og hvordan dette henger sammen.

Alt blir morsommere og mer interessant når du kan mer om det, mener Kjetil.

Studiet som Kjetil skal gå er veldig relevant innenfor det han jobber med på TechnipFMC, og etter endt utdanning håper han å kunne bli med på digitalisering og automatisering av prosesser. Kjetil så for seg å gå denne veien allerede da han var lærling i TechnipFMC, og er glad for at studieplanene ble tatt godt imot da han luftet dem på arbeidsplassen.

– Nå som jeg skal studere må jeg være på skolen fire uker i året, men det har heldigvis ikke vært noe problem for TechnipFMC. De tilrettelegger og er veldig positive til videreutdanningen, opplever Kjetil Kongsgård Røraas.

Dyktige folk og gode utviklingsmuligheter De største fordelene med å jobbe på TechnipFMC er at det er mye kompetanse samlet og gode utviklingsmuligheter, mener Kjetil.

– Flere av de som jobber her er høyere utdannet. Det er et stort fagmiljø, med mange flinke mennesker og kollegaer. Hvis du gjør en innsats og viser interesse, kan du lære veldig mye her, sier Kjetil.

For Kjetil er det motiverende å jobbe i en bedrift som spiller en viktig rolle i lokalmiljøet.

Veldig mange av de som bor i byen vår jobber i TechnipFMC, og bedriften er en aktiv deltaker i lokalmiljøet i form av sponsing – både av lokale arrangementer og av fritidsklubber.

Mange som brenner for kultur Kjetil spiller klassisk gitar, og har benyttet seg av tilbudene ved Kongsberg kulturskole i mange år.

– Kulturskoletilbudet her er veldig bra, skryter han. Det er mange i denne byen som brenner for kultur, og det gir seg utslag i for eksempel Kongsberg Jazzfestival.

Gitarspilleren Kjetil får fortsatt forespørsler om spilleoppdrag, og opptrer en gang iblant på ulike tilstelninger.

– Det er som regel kulturskolelærere jeg har spilt hos tidligere som tipser om at jeg kan være aktuell for spilleoppdrag. Det setter jeg stor pris på at de gjør, for jeg trives veldig godt med å opptre, sier Røraas.

Fremtidsplanene til den aktive og engasjerte gitarspilleren finner sted i kulturog teknologibyen Kongsberg, hvor han vil kjøpe leilighet og fortsette arbeidskarrieren på et spennende arbeidssted som TechnipFMC.

Foto: Gro Mesna Andersen Kongsberg-magasinet | 37

HAR BLITT VOKSNE: Dickens Paper anno 2019. Foran fra venstre: Thorbjørn Hegg og Henning Falleth. Bak fra venstre: Svein Myhra, Bjørn Boye Hansen og Jan Hvashovd. Jørn Mosebekk hadde dessverre ikke anledning til å stille.

38 | Kongsberg-magasinet

TEKST | ANNE METTE HOPE FOTO | MAGNUS BJØRNNES & PRIVAT

Da rocken kom til Kongsberg MENNESKER

MUSIKK

Fem halvvoksne gutter på den enkle scenen, der sølvpapir på veggen redder akustikken. Tettpakka med ungdommer i det trange lokalet. Det telles opp, og Dickens Paper er i gang med sin aller første spillejobb. Året er 1968, det er kald krig og lokalet er et bomberom. Det var i disse omgivelsene rockemiljøet på Kongsberg ble født.

Gutta var 15-16 år gamle og hekta på den nye musikken. Inspirasjonen var å finne på Radio Luxemburg og i musikkforretningen til Kari Borge.

– Først ble vi inspirert av Beatles. De var jo litt rockete, liksom. De så litt langhåra ut og det passa bra med protest og opposisjon, husker Svein Myhra, som har rukket å bli en herre på 66 år og en nestor i musikkmiljøet i Bergstaden.

Etter hvert ble også band som Rolling Stones og Pretty Things, som nok var noen hakk mer rufsete enn Beatles, tidlige og viktige inspirasjonskilder.

For Sveins vedkommende startet imidlertid den musikalske karrieren lenge før popmusikkens inntog. Foreldrene var aktive i blandakoret.

– Men de hadde et kaldt øvingslokale, og

tråorgelet måtte stå hos oss. Jeg rakk ikke ned til pedalene, så jeg spilte mens jeg satt på fanget til mor, som måtte tråkke. Det ble hun lei av, dro til Hvittingfoss og kom hjem med et trekkspill!

Så fulgte ei tid med undervisning hos den kjente trekkspilleren Arnt Haugen. Etter hvert gikk det opp for unge Svein at trekkspillkoffert ikke akkurat var det kuleste du kunne dra rundt på, og så dabba det av med den aktiviteten. Gitar har han spilt siden sju-årsalderen, og fartstida i Guttemusikken sørget for notekunnskap. Men den nye popmusikken fristet. "Love Me Do" ble øvd inn på én streng. Den nye musikken slo imidlertid ikke an på hjemmebane. Svein husker at mor ikke likte "She Loves You" noe særlig.

«De synger jo bare yeah, yeah, yeah – hva er det for slags tekst!»

– Men vi ble bitt av basillen, ler 66-åringen.

Litt forståelse må de ha blitt møtt med likevel, for unggutten ble lovet en forsterker hvis han kom inn på realskolen.

Kongsberg-magasinet | 39

FØRSTE SPILLEJOBB: «Bomberommet i Karsches gate», det som seinere skulle bli Klubb Tilflukt. Fra venstre: Henning Falleth, Bjørn Boye Hansen, Svein Myhra, Jan Hvashovd og Jørn Mosebekk.

Det ferske bandet kjøpte også noter, øvde og spilte. På repertoaret sto etter hvert også låter av blant andre Kinks, Troggs og Small Faces.

– Det viktige å få med var gitar, j**** langt hår, forsterker og en ledning. Om det blei anledning, også rytmegitarist og orgel. Trommeslageren var vanskeligst å tegne. Svein Myhra påstår at ingen av disse åndsverkene er bevart for ettertida. Øvingslokaler eksisterte ikke i Kongsberg på slutten av 60-tallet. Skulle man komme i gang, måtte man bokstavelig talt ta grep sjøl.

– Det var et lite og lukka miljø på Kongsberg, og det var ingen steder å gå. Men familien kjøpte hus på Riegelsbakken, og det hadde innreda kjeller. Der ble det muligheter for å øve, forteller Svein. Han legger til at det å få tak i musikk, ikke var så enkelt.

“

– Vi måtte gå til Kari Borge og kjøpe en singel, den kosta kanskje 10 kroner. På Marken kunne du kjøpe 4 singler samla i én konvolutt.

Det var som regel bare ræl, men jeg var heldig en gang og fikk med en singel med The Zombies. Ellers gikk det i titler som «Hele verden er så skjønn at jeg vil ta den i min favn», og det slo ikke akkurat an hos unge rockere, veit du.

40 | Kongsberg-magasinet

Men hva skulle de kalle seg? Bandmedlem Jørn Mosebekk har tidligere fortalt at det var han som fant på navnet Dickens Paper. Bokstavene ble skrevet med svart på en brun lærpung eller taske, og unge Mosebekk syntes at det både så bra ut og klang bra. Koplingen til forfatteren Charles Dickens var der, og bandet hadde en plakat med en portrettegning av ham en tid.

Den var det for øvrig myntgravør Øyvind Hansen som hadde tegna i anledning en jubileumsmynt.

“

Og om det ble kjedelig på skolen, gikk det i å tegne rockeband på scenen.

Når vi fikk betalt for en spillejobb, kanskje 4-500 kroner, kunne for eksempel den som hadde ansvaret for bilen opplyse at avdraget måtte betales. Da var det tomt!

Bandnavnet var nok et uttrykk for den sterke forbindelsen Mosebekk hadde til det engelske og snevet av det psykedeliske som lå i tida.

Selve ordet «dick» har jo også noen dobbeltbetydninger, men det var nok ikke i tankene til bandet på den tida.

Svein Myhra Kongsberg-magasinet | 41

Tekstene til coverlåtene var det verre med. Å google «lyrics» ble først mulig 50 år seinere, den gangen ei fjern framtid.

– Hvis vi ikke hadde plata, måtte vi ta opp fra radio og kjøre båndet mens vi prøvde å få med oss teksten. Enkelte steder var litt kinkige og måtte kjøres mange ganger, og ofte røyk det forbaska båndet og måtte teipes. Og da blei det jo ikke akkurat lettere å høre hva de sang. Vi trodde jo at engelsken var noenlunde, helt til vi fikk en spillejobb på NATO-basen på Kolsås. Der snakka de bare engelsk. Det var da vi skjønte at tekstene ikke var helt kurante. Jeg tror kanskje ikke publikum skjønte så mye, ler Svein.

Dickens Paper var det første bandet som fikk øve i Bomberommet, som seinere ble utviklet til sagnomsuste Klubb Tilflukt. Rutinen var som følger: Nøkkel ble henta på Rådhuset. Da øvinga var ferdig utpå kvelden, var det å legge nøkkelen i en grå konvolutt og returnere den i postkassa.

Den første spillejobben var i nettopp samme bomberom. Radioforsterkere ble lånt fra Bøhmer.

Forsterkerne ble, kanskje ikke overraskende sett i ettertid, sprengt. Da var det både tårer og fortvilelse i bandet.

Kameratskapet var viktig, og spilletrangen var stor. Så stor at det ikke var noe offer å tilbringe ferien i en kjeller.

– Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, kanskje det mest interessante albumet til Beatles, var nok den skiva som avgjorde at vi ville begynne å spille for alvor. Vi øvde hele sommeren og i august 1967 spilte vi med publikum for første gang. Det var på Guttemusikkens årsmøte!

Jeg husker spesielt "Lucy In The Sky" – notene var selvsagt bestilt hos Kari Borge, og alle var veldig spente på om de kom fram i tide. Det gjorde de heldigvis, og mens andre koste seg ute, øvde vi på Lucy og andre låter i kjelleren. Det sier litt! (Vel, det kommer fram at det ikke bare var øving. Når sant skal sies, var det øving på dagen, festing og jenter på kvelden, innrømmes det. Journ. anm.)

Etter hvert investerte rockebandet i en temmelig sliten folkevognbuss fra begynnelsen av femtitallet, og dermed økte aksjonsradiusen. I hvert fall så lenge motoren gikk. De farta omkring – i Telemark, Vestfold, Oslo – til og med helt til Hamar. Helt knirkefritt gikk det sjelden. Enten var det motorstopp, eller så var forsterkerne gåene.

Det var alltid noe, ifølge Myhra.

42 | Kongsberg-magasinet

Rikdom i form av penger ble det lite av. Det meste gikk til utstyr og avdrag.

– Når vi fikk betalt for en spillejobb, kanskje 4-500 kroner, kunne for eksempel den som hadde ansvaret for bilen opplyse at avdraget måtte betales. Da var det tomt!

Seinere ble repertoaret utviklet og utvidet, og det blir antakelig ikke feil å si at Dickens Paper også ble Kongsbergs første progressive rockeband. På settlista kom musikk fra band som The Nice, Procol Harum, Vanilla Fudge, Steppenwolf, Cream og Fleetwood Mac, for å nevne noen. Det ble større arrangementer, som for eksempel konserten i 1985 – Rock møter klassisk, der en haug med andre lokale musikere deltok.

Når vi spør dagens utgave av Dickens Paper om hva som var det beste med de tidligste åra, er svarene sammensatte: – Å få til noe sammen!

– Musikken i seg sjøl, den var bra og i en voldsom utvikling.

– Å få spille gitar!

– Å bli sett opp til!

– Å dra damer...

På tidlig 70-tall begynte Klubb Tilflukt å ta form, og utviklet seg til et ungdoms- og musikkmiljø som ble kjent langt utenfor Kongsbergs kommunegrense. Men det er en annen historie.

Festene Ungdomsstyret arrangerte åpne fester for kongsbergungdommen på slutten av 1960-tallet. Da var kravet at det skulle stå en organisert klubb bak.

Asle Gihlen opptrådte som manager for Dickens Paper, men var samtidig formann i Kongsberg MZ-klubb. Dermed gikk arrangørforholdene greit i boks.

Festene kunne finne sted på Odd Fellow, Bykroa eller i bomberom, og det var gjerne idrettslag som sto for vaktholdet. I avisannonsene henvendt til byens håpefulle, og ikke minst deres foreldre, ble det reklamert med «godt vakthold».

i ROCKEBANDET DICKENS PAPER Jan Hvashovd Torbjørn Hegg Svein Myhra Bjørn Boye Hansen Jørn Mosebekk Henning Falleth

Bass/vokal Vokal Gitar/keyboard/vokal Trommer/vokal Gitar/keyboard/vokal Bass/gitar

Kongsberg-magasinet | 43

ANNONSEINNHOLD

Opplevelser i sommer KONGSBERG

OPPLEVELSER

Du skal ikke trenge å kjede deg i sommer om du befinner deg i Kongsberg og områdene rundt. Her presenterer vi et utvalg av opplevelser for store og små i alle aldre!

HØYT OG LAVT 58 minutter sør for Kongsberg finner du Skandinavias største klatrepark!

Høyt & Lavt klatreparker består av klatreløyper med ulike hindere & zip-liner i skogen. Ingen forkunnskap trengs for å ha det gøy i parkene.

Her finner man moro for store og små. Årets nyhet er Nett & Sprett!

Vi har bygd ut tidligere Nøtteparken og laget Nett & Sprett for de minste barna i familien! Nå finner dere blant annet en stor bagjump som ungene kan kaste seg ut på fra ulike høyder og en stor sprettboks til å hoppe og sprette i.

Du sikrer deg plass til klatreparken ved å kjøpe på nett innen midnatt dagen før du/ dere ankommer parken. Det er gratis inngang i klatreparken, det er kun de som skal klatre i løypene som må kjøpe klatrebillett.

Hele året tar vi imot bestillinger i ukedager for grupper og bedrifter.

Se www.hoytlavt.no for mer info.

44 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

BERGVERKSMUSEET På Norsk Bergverksmuseum kan du få et innblikk i norsk gruvedrift gjennom 335 år.

Utstillingene tar deg tilbake til en tid da Christian den fjerde var konge av Danmark og Norge, og Kongsberg var Norges nest største by. I tillegg kan du blant annet oppleve verdens største samling av gedigent trådsølv, norske mynter og medaljer fra 1600-tallet og frem til i dag, KragJørgensen geværet og Kongsberg våpenfabrikks historie, den omfangsrike premiesamlingen til Kongsbergskiløpere med nærmere 5000 premier, derav seks olympiske medaljer til sammen 16 verdensmesterskapsmedaljer og en rekke hedersbevisninger.

Se mer på: www.norsk-bergverksmuseum.no

Sølvgruvene Bli med på togtur til Kongens gruve og en omvisning 2300 meter inn i fjellet. I Sølvgruvene kan barna være med på skattejakt. På aktivitetsplassen utenfor Sølvgruvene kan de blant annet vaske ut ekte sølv og lage sin egen mynt. I området rundt gruvene er det både badeplass og spisested. Sølvgruvene ligger i Saggrenda, ca. åtte km utenfor Kongsberg sentrum, retning Notodden.

Nytt show i Sølvgruvene!

Hulenes hemmelighet - en teaterforestilling for barn i Sølvgruvene!

Forestillingen handler om de merkelige Fånokkene som har som oppgave å pusse fram sølv.

De er fjellets vaktmestere som sørger for at alle de andre skapningene får det sølvet de trenger.

Men hva skjer den dagen kjelen med sølvpuss forsvinner?

Forestillingen passer for barn fra fem år og oppover. Billett kr. 230,- barn/voksne.

Hver kveld fra 6. til 21. juli unntatt den 15. juli, kl. 18.00.

For billetter: www.norsk-bergverksmuseum.no Tlf: 91 91 32 00

Kongsberg-magasinet | 45

ANNONSEINNHOLD

LÅGDALSMUSEET Det familievennlige museet i hjertet av Kongsberg!

Lågdalsmuseet er et kulturhistorisk museum for Kongsberg, Sandsvær og Numedal. Museet ligger kun fem minutters gange fra sentrum.

I sommersesongen beiter det tradisjonelle husdyrraser på løkkene, og Norges eneste bevarte tårnlåve ligger også her. Denne bygningen er et viktig minne fra den gang bergmannsfamiliene dreiv byjordbruk.

Den trivelige lille Kongsberggata består av bergmannstue, våpenarbeiderbolig, klokkergård, skolestue og ei velfylt krambu. Numedalstuna har rosemalte stuer og ei tingstue hvor tre generasjoner Røyslandslensmenn befesta maktposisjonen sin i Uvdal på 1700- tallet.

Hovedbygningen huser »Lille galleri» og forskjellige utstillinger, blant annet folkekunst og Rolf Hansen-utstillingen «Keramikk til glede».

Her finnes også verkstedene etter flere av byens håndverkere og Norges eneste spesialmuseum for briller og optikk.

Det er en rekke aktiviteter, arrangement og mulighet for omvisninger ved museet hele året.

Se mer på ww.laagdalsmuseet.no.

LABRO Labromuseene består av Vassdragsmuseet Labro, Numedalslågens Fløtningsmuseum og Norsk Vegmuseum Region Sør.

Vassdragsmuseet i den gamle kraftverksbygningen formidler kraftproduksjon og andre måter å utnytte vannkraft langs Numedalsvassdraget.

Fløtningsmuseet i Damhuset presenterer skogen og tømmerets betydning i Numedalsvassdraget. Autentiske innretninger og et rikholdig fotomateriale viser skogsdriften og tømmerfløtning.

Vegmuseet i Langbrakka presenterer veghistorien i Region Sør som utgjøres av Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Biltilsynet har egen utstilling.

På Labromuseenes aktivitetsområde kan man gjennom modeller i nær full størrelse lære om tidligere tiders vannkraftutnyttelse og barna kan boltre seg med vann.

Se mer på www.labromuseene.no 46 | Kongsberg-magasinet

KOT

ANNONSEINNHOLD

Skal du ut på tur i sommer? I Kongsbergområdet finner du merkede turstier for enhver smak, i ulike lengder, og i mer eller mindre kupert terreng.

Om du vil gå tur alene, med venner og familie, eller i organiserte grupper - Kongsberg og Omegns Turistforening (KOT) har lagt til rette for det meste, enten du vil ta bena eller sykkelen fatt.

Foreningen er bygget på frivillighet og dugnadsarbeid, og med nesten 100 aktive frivillige tilbys et bredt utvalg av aktiviteter til alle aldersgrupper.

Hyttetur i Kongsberg-området Kongsberg og Omegns Turistforening har åtte hytter, som alle er ubetjente. At hytta er ubetjent vil si at du finner det du trenger til overnatting inne i hytta. Mat og sengetøy eller lakenpose må du ta med selv. Alle hyttene er låst med standard DNTnøkkel.

Pråmvika er KOTs nyeste hytte. Den ligger idyllisk til ved Kolsjø på Meheia, cirka seks km fra Kongsberg sentrum. Pråmvika er en stor, laftet hytte med plass til 30 overnattingsgjester, og på hytta finner du kanoer og kajakker som gjestene kan låne. Det er også gode bade- og fiskemuligheter her. Området ligger helt i kant med et verneområde, og ørnen hekker ikke langt fra hytta.

Turen inn til Pråmvika er kortest fra Kolsjøhyttene.

Derfra er det cirka tre km på sti langs vannet over til hytta.

Kilometer på kilometer med sti I sentrum av Kongsberg finner du mange kilometer med merka og velholdt sti. Blant annet finner du flotte stier på begge sider av Lågen fra sentrum og ut til Labro. Andre populære stier går til utsiktspunkter som Langevannstoppen, Beckerkjøkkenet eller Haus Gabelåsen.

I skogen på Gamlegrendåsen er det også mange flotte stier som innbyr til gå- og sykketurer.

Kongsberg og Omegn Turistforening har turkort på mange av disse turene. Turkortene kan du hente gratis i Hyttegata 3, eller hos for eksempel Kongsberg Bibliotek og Kongsberg Næringsforum.

Arrangerte turer Ønsker du å være med KOT på tur? Ta en titt på aktivitetskalenderen på hjemmesidene til Kongsberg og Omegns Turistforening. Her finner du turer for alle - alt fra trillegrupper til seniorturer, fra korte turer til lengre turer med overnatting.

Mer info på www.kongsberg.dnt.no.

Kongsberg-magasinet | 47

TEKST | MARI ODDEN FOTO | 3600.NO

Et nettsted som bidrar til trygt og godt barnehagemiljø MENNESKER

POSITIVT BARNEHAGEMILJØ

På nettstedet Positivt barnehagemiljø finner du nyttig informasjon om hvordan du kan bidra til et godt barnehagemiljø, og hva bør du gjøre dersom barnet ditt opplever mobbing i barnehagen?

– Nettstedet skal gi foresatte informasjon om hvordan barnehagene arbeider for å forhindre krenkelser, og tips om hva en som foresatt kan gjøre for å bidra i dette viktige arbeidet. Sidene skal også være en støtte for barnehagene i arbeidet med å styrke barnas egenverd og sosiale utvikling, sier Håvard Ulfsnes, kommunalsjef for oppvekst.

Brukes i barnehagene Nettsiden Positivt barnehagemiljø var klar i august 2018, og er blitt presentert for alle barnehagene i Kongsberg.

Kongsberg kommune har opprettet nettstedet for å legge til rette for et systematisk arbeid med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø.

– Nettstedet er flittig brukt, og mange av barnehagene har vist frem nettsidene på foreldremøter høsten 2018. Lederne i barnehagene har også gått grundigere gjennom innholdet på nettsiden med alle ansatte. Dette nettstedet skal jo være et verktøy for både foresatte og de som jobber i barnehagene, sier Mona Ristvedt Jensen, rådgiver tidlig innsats ved Oppvekstkontoret i Kongsberg kommune Kongsberg kommune har opprettet nettstedet for å legge til rette for et systematisk arbeid med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø. Her finnes det nyttig informasjon om hvordan både barnehageansatte og foreldre til barnehagebarn kan bidra til dette.

48 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg-magasinet | 49

Verktøy for foreldre og foresatte På nettstedet er det en egen side med informasjon til foresatte, og her finner du informasjon spesielt tilpasset foresatte. Her belyses temaet mobbing i barnehagen, og hvordan du som foresatt kan bidra til å forebygge mobbing av ditt og andres barn.

prosessen. De hjalp oss med å ramme inn innholdet, og hjalp oss å se både muligheter og begrensninger, forteller Mona.

På nettstedet finner også en nyttig oversikt over dokumenter og litteratur som omhandler barnehagemiljø og temaet mobbing. Dette kan være til nytte for både foresatte og for deg som jobber i barnehagen.

– Positivt barnehagemiljø har vært veldig spennende å jobbe med, og jeg er stolt over hva vi har fått til i samarbeid med Mona og resten av arbeidsgruppen, sier Madeleine.

Mona opplever at hun og arbeidsgruppen ble tatt på alvor, noe som førte til at alle parter ble godt fornøyd med resultatet.

Mona Ristvedt Jensen ledet arbeidsgruppen som jobbet med innholdet til nettstedet Positivt barnehagemiljø. Arbeidsgruppen besto av en styrer fra en kommunal og en privat barnehage, en pedagogisk leder, en helsesykepleier, en PPT-rådgiver og en representant fra oppvekstkontoret.

Utvikling av webløsningen Reklame- og innholdsbyrået Akari bisto kommunen med å utvikle webløsningen, og Jensen opplevde samarbeidet som svært godt.

– Vi opplevde Akari som en god støtte i skrive50 | Kongsberg-magasinet

Madeleine Buttedal Stedøy er visuell kommunikatør i Akari, og har jobbet med webløsningen til Positivt barnehagemiljø.

Mona opplevde at Akari kom med tydelige råd angående webløsningen, og satte pris på at byrået hadde kunnskap om brukervennlighet og hvordan de som besøker nettstedet ville komme til å bruke det. Da nettstedet var ferdig var det tid for opplæring, slik at Mona selv kunne gå inn på nettstedet og redigere innhold.

– Opplæringen var veldig god og oversiktlig, og jeg lærte raskt hvordan jeg kunne legge inn og endre innhold. Madeleine i Akari har også vært behjelpelig med det jeg har lurt på i etterkant av lanseringen, forteller Jensen.

Mona opplever at hun og arbeidsgruppen ble tatt på alvor, noe som førte til at alle parter ble godt fornøyd med resultatet. Hun oppfordrer alle med barn i barnehagen til å benytte seg av det nyttige nettstedet.

ANNONSEINNHOLD

JAZZFILM 2019 Visste du at Kongsberg Jazzfestival også har et eget filmprogram? I løpet av festivalen kan du få med deg hele åtte filmer på Krona Kino – i tillegg arrangeres det to filmvisninger for barn i regi av Barnivalen.

Jazzfilm støttes av Norsk Filminstitutt og Buskerud fylkeskommune

«ADJØ MONTEBELLO» 17:30

«OLAV KVERNBERGS MECHANICAL FAIR» 17:00

Bizzy – kulturappen for ungdom gir deg en gedigen musikkfilmopplevelse! Karpe eide Kirketorget i 2016 – nå kan du se dem igjen på det store lerretet! “Adjø Montebello” er en reise gjennom Karpes innholdsrike univers. Store musikalske opplevelser, velkjente karakterer og nye eventyr veves sammen i en film ulikt noe annet du har sett.

I 2012 vant Kvernberg festivalens store pris og sommeren etter “nedbetalte” han for prisen med premieren på “The Mechanical Fair”, et storslagent verk for jazzgruppe som siden har blitt utvidet til å inkludere Trondheimsolistene. Dette opptaket er fra Molde i 2016.

Regi: Thea Hvistendahl, Norge 2017 (99 min)

Regi: André Løyning, Norge 2018 (60 min)

FREDAG 5. JULI «1959 – ÅRET DA JAZZEN BLE SNUDD PÅ HODET» 13:30 Uten 1959 ville jazzen for lengst ha vært død! I 2019 er det seksti år siden det kanskje aller mest revolusjonerende året i jazzhistorien. I foredraget vil Johan beskrives og drøftes det hva det er som gjør 1959 så viktig, og det illustreres selvfølgelig med massevis av musikk!

«BILL FRISELL – A PORTRAIT» 15:00

Regi: Emma Franzt, Italia 2017 (120 min)

JAZZFILM: «PASTOR’N TIL MINNE»

TORSDAG 4. JULI

Et dyptpløyende portrett av gitarist Bill Frisell, mannen som med sin unike klang og særegne stil har farget jazzen i snart 40 år. En perfekt oppvarming til konserten med Bills trio på Mølla senere på kvelden!

«ARETHA FRANKLIN – AMAZING GRACE» 17:30 Regi: Sydney Pollack, USA 1972 (87 min)

Filmen bygger på Sydney Pollacks enestående dokumentasjon av en live-innspilling fra 1972, av Aretha Franklins bestselgende gospelplate «Amazing Grace» på New Temple Missionary Baptist Church i Los Angeles.

I april i år gikk pianolegenden «Pastor’n» bort, 88 år gammel. Iversen satte sitt preg på norsk jazz i generasjoner - som soloartist, arrangør og akkompagntør. Jazzfilm hedrer Pastor’ns minne med minikonsert, filmvisninger og minneforedrag.

LØRDAG 6. JULI

«BYGDEDYR OG HEIDERSMENN 17:00

Regi: Anders Hesbøl, Norge 2018 (60 min) Hesbøl har nå gått til det skritt å lage en animert utgave av Bjella-klassikeren, Heidersmenn - og så vidt oss bekjent er det første gang et norsk album får en slik ære.

Regi: Odd Magnus Grimeland, Norge 2019 (14 min) En ærlig og vakker skildring av en håpefull og vanvittig tid, hvor en hel generasjon søkte etter selve eksistensens kjerne. Med utgangspunkt i et av Nils Yttris sterkeste dikt, løfter Odd Magnus Grimeland med vare og kraftfulle filmatiske grep frem essensen av syttitallets søken etter grunnleggende menneskelige kvaliteter, og utfordrer verdisynet i vår moderne bevissthet.

Musikken til filmen er laget av Snah fra Motorpsycho som spiller et eksklusivt solosett i salen!

JAZZFILM

EKSKLUSIV FØRPREMIERE:

«PASTOR’N TIL MINNE» 15:00

Regi: Knut André Danielsen, Norge 1991 (75 min)

«EN NY REISE» 17:00

«IT MUST SCHWING – THE BLUE NOTE STORY» 14:45

Regi: Eric Friedler, Tyskland 2019 (115 min) I år er det 80 år siden legendariske Blue Note Records ble grunnlagt i New York. Den prisbelønte dokumentaren forteller den gripende historien om hvordan de jødiske flyktningene Alfred Lion og Frank Wolff dro fra Tyskland til USA og skapte jazzhistoriens mest kompromissløse label. Lidenskapen for jazzen og respekten for utøverne stod alltid i høysetet.

Lørdag 6. juli LOS BANDO

(85 min)

I denne feelgood-komedien følger vi bandet Los Bando Immortale på en fartsfylt reise gjennom landet. Med gassen i bånn og rallysjåfør Martin bak rattet må bandet bryte lover og regler, trosse foreldre og egne helter for å rekke frem til NM i rock. Drivkraften er stor, men hindringene kanskje enda større – vil de rekke frem i tide?

JAZZOO – FESTEN (45 min) I en lysning i skogen har alle jordens dyr samlet seg til en heidundrende musikalsk fest. Her er det rovdyr og planteetere om hverandre! Humoristisk tegnefilm for de minste, med fantastisk musikk av Oddjob, med blant andre Goran Kajfes og Jonas Kullhammar.

For mer informasjon om Jazzfilm, se kongsbergjazz.no

ANNONSEINNHOLD

UTROPSTEGN JAZZ! Tekst: Vidar Kvalshaug

Fredagen blir den heiteste i Kongsberg, og vi snakker ikke om 32,6 grader fra 3. juli 2017.

03. - 06. JULI @ KONGSBERG JAZZFESTIVAL

I språket får du kun lov til å bruke utropstegnet hvert tiende år. Møster! har markert sin tilstedeværelse med et sådan og bli med til såkalt Særingfest i festivalens fredag. Forrige lp, «When you cut into the present», var god, men enda tøffere er et opptak som lå på Spotify i kort tid for så å forsvinne som en kjæreste og siden komme tilbake som et minne: The Low Frequency in Stereo feat. Kjetil Møster – «Live at Moldejazz» fra 2014. Heldigvis finnes den på vinyl, men den er sånn passe utsolgt.

Den skiva hørte jeg mye på, det var trøkk og takt fra det andre beinet Møster! står på, for hovedbeinet får vi lørdag ved midnatt på Energimølla. Dette er bandet som lager platene, men fredagen blir et enda mer spennende møte på det som kalles Særingfest, det vil si avdelingen for djupere interesse. Kjetil Møster går inn i en ny kvartett med den britiske saksofonsisten Rachel Musson (som før har spilt mye med den i sammenligning mer behersket melodiøse Julie Kjær). På bombebass er den Austin-baserte oppdalingen Ingebrigt Håker Flaten, mannen som definerte tungtonen i nyjazzen som preget Norge på 2000-tallet, men som også gjorde lyriske skiver med for eksempel Jon Christensen og Håkon Kornstad. I siste halvdelen av mai har han turnert med den kronisk undervurderte David Murray og vår hjemlige Paal Nilssen-Love Trio. Dermed går regnestykket opp. PNL er sammen med Ståle Liavik Solberg sjefer for arrangementet. Sistnevnte stiller trolig i samme jævlige halvcaps av plast som tidligere år, men han er følsom i spilletilnærmingen, en «underspiller», og det må snart bli like fint som en underforteller er innenfor litteraturen. Nilssen-Love og Liavik Solberg kurerer også Blow Out!-festivalen i Oslo.

Trommis Dag Erik Knedal Andersen har jeg ikke hørt før, men når teamet går god for ham, er det mer enn bra nok. Utropstegn.

For oss som ennå nyter ECM-utgivelsen «Emerald Tears» til Dave Holland og som er blitt kjent med den tyske bassisten Pascal Niggenkemper på Særingfest i Konsberg, fremstår Barre Phillips som en brobygger mellom disse tradisjonene, men han heller nok mer til den tradisjonelle siden. På platene sine slipper han gjennom pusting og lyder i innspillingene, slik som Keith Jarrett gjorde på sine. La oss håpe Barre Phillips har vokalmic på Særingfest. Det er noe med den fysiske utfoldelsen rundt en bass som kan være like interessant som instrumentlyden i rommet.

52 | Kongsberg-magasinet

En annen musiker denne kvelden, er herre som ikke bruker utropstegn, men jeg har lyst til å tillegge ham semikolonet; vi snakker om en legende (63) som ikke gir seg på tørre møkka i sitt forsøk på å lage verden mindre med stor musikk. Man kunne tro Hamid Drake var langt eldre; han har hentet ut perkusjonslønn fra Pharoah Sanders, Don Cherry, Herbie Hancock, Archie Shepp (som spiller kl 1700 den samme dagen i årets Kongsbergjazz! – verden er liten #1), David Murray (verden er liten #2), Coltrane-bassisten Reggie Workman og William Parker.

Hamid Drake har selvsagt spilt inn skiver med fjorårets store, lille stjerne i Smeltehytta, Joe McPhee (verden er liten #3).

Jeg kom fra uavhengig country og diverse sørstatsuttrykk og vet jeg hørte Hamid Drake første gang på en Peter Brötzmann-skive ved navn «Brötzmann/Drake», men det er kanskje Fred Andersons plate «Back» som gir den beste showcase for spillestilen hans.

Det handler om hender, stikker, knær, kort sagt de fleste måter å nærme seg settet på, og Hamid Drake har med seg en multikulti arv som internett beskriver slik: «Incorporating Afro-Cuban, Indian, and African percussion instruments and influence, in addition to using the standard trap set,»

ANNONSEINNHOLD

KONGSBERG JAZZFESTIVAL 2019

Liker ikke improjazz, sier du? Nei, men du er nysgjerrig? Frijazzen svarer deg kontant og litt legendarisk autoritært på den måten filosof Arne Næss besvarte spørsmålet: «Hvorfor begynte du å klatre?». Arne Næss sa til journalisten: «Hvorfor sluttet du?» Et eureka oppsto.

Musikkbibliotekar Stian Hope ved hovedbiblioteket til Deichman i Oslo forklarte det slik i 2008, og kanskje hans enkle, men gyldige opplevelse faller i smak? «... midt ute i konserten var det noe som falt på plass i hodet mitt, midt oppi denne utrolig bråkete og i mine ører og øyne musikalske galskapen, gikk det plutselig opp for meg, herregud, dette er jo rock! De spiller jo faktisk i sammen, og ikke bare hver for seg, som jeg alltid hadde følelsen av før, og fy flate så dyktige de er! Og er det noen som virkelig spiller sammen, er det vel jazzfolka, det er nettopp jazzfolka som kan kunsten å improvisere og spille «opp» mot hverandre, og det krever absolutt et stort musikalsk talent, presisjon, samt en stor dose oppfinnsomhet.»

HYLLEST TIL JONI MITCHELL // BESTILLINGSVERK: TRONDHEIM JAZZ ORCHESTRA + ATOMIC // ANGELIQUE KIDJO, CECILE MCLORIN SALVANT, LIZZ WRIGHT & TERRI LYNE CARRINGTON // TRIPPELKONSERT: MS. LAURYN HILL, JAMIE CULLUM & ANE BRUN // TAKE 6 // JACOB COLLIER ARCHIE SHEPP’S TRIBUTE TO JOHN COLTRANE // SÆRINGFEST // DOBBELKONSERT ALAN WALKER + HIGHASAKITE // DOBBELKONSERT: MADRUGADA & SIGRID // BILL FRISELL TRIO // HILDE LOUISE ASBJØRNSEN // CORY HENRY & THE FUNK APOSTLES // IKUE MORI // JOEY DEFRANCESCO TRIO FEAT BILLY HART // BERNHOFT & THE FASHION BRUISES // BESTILLINGSVERK: ERLEND APNESETH // BESTILLINGSVERK: EIRIK HEGDAL // BESTILLINGSVERK: HANNE HUKKELBERG & FREDRIK HØYER // AVANTHAGEN // JAIMIE BRANCH & HAMID DRAKE // BARRE PHILLIPS // HILDE LOUISE ASBJØRNSEN // FRIDA ÅNNEVIK AMADOU & MARIAM + BLIND BOYS OF ALABAMA // MØSTER! // KIM MYHR: YOU|ME FOR FULLT PROGRAM, SE: WWW.KONGSBERGJAZZ.NO

Utropstegn!

Kongsberg-magasinet | 53

ANNONSEINNHOLD

Servicetømrer Håvard Vego, daglig leder Are Bråthen og tømrer Willy Mange Fransen har jobbet i PK Hus siden oppstarten for 25 år siden.

TEKST & FOTO | MARI ODDEN

25 år som gode kollegaer i pk Hus NÆRINGSLIV

PK HUS

Da Are Bråthen, eier og daglig leder i PK Hus, startet opp våren 1994 ble Håvard Vego ansatt nummer en og Willy Magne Fransen ansatt nummer to.

De tre gode kollegaene kan nå se tilbake på 25 år i en bedrift som har vokst seg mye større, og i dag har rundt 40 ansatte. Willy, Håvard og Are er enige om at det har vært 25 spennende og innholdsrike år, som har gått altfor fort.

Tømrer, servicemann og daglig leder Eier Are Bråthen har ikke lenger tid til å svinge hammeren i jobbsammenheng, sånn som han gjorde sine første år i PK Hus. Gleden over å se byggene reise seg og å møte de fornøyde kundene opplever han derimot fremdeles.

– Jeg har ikke mulighet til å følge alle byggeprosjektene like tett lenger, så det er veldig gøy å være ute på byggeplass og se på hva de dyktige tømrerne våre får til, sier Are Bråthen.

56 | Kongsberg-magasinet

Willy Magne Fransen derimot, har jobbet som tømrer ute på byggeplass i alle sine 25 år i PK Hus, og trives veldig godt med det.

– Tømreryrket er forholdsvis fritt. Du er på mange måter din egen sjef ute på byggeplass, og det er noe av det som gjør at jeg har holdt på denne jobben så lenge, sier Willy, som også fremhever fornøyde kunder som en motivasjon.

Håvard Vego har i sine 25 år i PK Hus jobbet både ute på byggeplass som tømrer og inne på kontor som byggeleder. Nå for tiden er han servicetømrer.

– Jeg vil trekke fram det å skape noe som en viktig motivasjon for å jobbe med det jeg gjør.

Også setter jeg pris på at det er variert arbeid, sier Håvard.

Fra liten til stor - vendepunktet De første årene var det oppføring av eneboliger arbeidet besto av. Vendepunktet kom i 1997, da

ANNONSEINNHOLD

PK Hus fikk jobben med å bygge SFO-bygget på Raumyr skole. Dette åpnet dørene for større jobber.

– Det husker jeg veldig godt, forteller Willy, for da kalte Are inn til ekstramøter om dette store prosjektet.

– Ja, det er klart at vi var ikke så mange den gang, så det var en stor jobb for oss, sier Are. I forbindelse med bygging av SFO-bygget ble det behov for flere folk, og det var i denne perioden at PK Hus for alvor begynte å vokse.

– Raumyrtunet kom etterpå, og var også et av de største store prosjektene våre på denne tiden, minnes Håvard.

Det å få flere ansatte forplikter, og daglig leder Are Bråthen forteller at flere ansatte er noe av årsaken til at PK Hus begynte å kjøpe tomter og lage egne prosjekter.

– Vi må hele tiden sørge for å ha nok jobb til de som er ansatt her, og det har vi heldigvis fått til i alle disse 25 årene, smiler Are.

I dag er de midt i byggingen av S9, et stort leilighetsbygg midt i sentrum. Her er alt utsolgt, og et nytt lignende prosjekt er på trappene. Selv om større prosjekter er blitt viktig for bedriften, er eneboliger fremdeles kjernevirksomheten til PK Hus. Endringer i byggebransjen og tømreryrket De tre tenker ikke så mye over det i hverdagen, men konkluderer med at det har skjedd noen endringer i bransjen i løpet av de 25 årene de har arbeidet i PK Hus. – Vi har hatt mange spennende prosjekter oppigjennom, men det er ingen tvil om at husene vi bygger nå ser annerledes ut enn de gjorde for 25 år siden, mener Håvard.

– Det er ikke så mye furupanel lenger, ler Willy.

Han forteller også at det ble bygget mye hus i sveitserstil en periode, mens nå er det stort sett funkis folk vil ha.

– På 90-tallet ville stort sett alle sette opp grunnmuren til huset sitt selv, men det er det ingen som gjør lenger. Mange malte innvendig selv, og det var heller ikke uvanlig at kunden la parketten selv. Denne type egeninnsats fra kundene er det helt slutt på, forteller Are.

Kongsberg-magasinet | 57

ANNONSEINNHOLD

Ettersom PK Hus har vokst seg større har de også kunnet jobbe med større prosjekter, som for eksempel leilighetsbygget S9. Foto: Geir Bakka.

58 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

“

“

Vi må hele tiden sørge for å ha nok jobb til de som ansatt her, og det har heldigvis fått til i alle disse 25 årene.

Noe som ikke har endret seg er at kundene kommer innom for å se huset bli til, og at de som regel følger nøye med på byggeprosessen.

Det er de alle tre enig om at er veldig positivt.

Konkurransebildet har endret seg i løpet de de 25 årene som har gått. PK Hus hadde konkurrenter for 25 år siden, og de har konkurrenter i dag.

– De firmaene vi konkurrerte med for 25 år siden er ikke der i dag, forteller Bråthen, som mener det er en klar fordel å ha vært i bransjen så lenge.

– Det gjør at kundene kan ha tillit til vår kompetanse, og at de kan stole på at vi er her om 10 år også, mener han.

Endringer i en tømrers hverdag En tømrer i PK Hus i dag gjør mye av det samme som for 25 år siden, men det har skjedd endringer knyttet til arbeidsoppgaver, verktøy og tunge løft (for å nevne noe). De tre er enige om at disse endringene stor sett er til det bedre.

– Det er blitt mer spesialisering i bransjen, med egne folk som legger fliser, setter opp kjøkken

og legger parkett. Tidligere var dette noe tømreren gjorde selv, forteller Håvard.

Are forteller at antallet tunge løft er lavere for en tømrer i dag enn for 25 år siden.

– Tømreryrket er fremdeles tungt, men utviklingen har gått i retning av å i større grad ta i bruk kraner ved levering av materialer, slik at materialene kan legges der hvor de skal ligge. Ting leveres også ofte i forpakninger som er mulig å løfte nå for tiden, i motsetning til tidligere, sier Bråthen.

– Også har det blitt bedre verktøy, sier Willy.

Godt arbeidsmiljø med mye sosialt Hva er så grunnen til at de tre har jobbet så lenge i PK Hus? Det er det så klart flere grunner til, men alle tre fremhever fordelene ved tømreryrket og et godt arbeidsmiljø.

– Det første året var det bare oss tre på julebordet, og vi kjente hverandre jo veldig godt, ler Are. Nå som de er 40 ansatte kjenner ikke alle hverandre like godt lenger, men de tre kollegaene

Kongsberg-magasinet | 59

ANNONSEINNHOLD

opplever at det er en god miks i alder og personligheter, som gjør at de trives med hverandre. PK Hus arrangerer fagkvelder, hvor både det sosiale og det faglige spiller en viktig rolle.

At PK Hus jobber lokalt og benytter seg av lokale elektrikere og rørleggere fremheves også som en viktig trivselsfaktor.

– Vi har faste leverandører som vi vet hva leverer, sier Are. Det gir trygghet og forutsigbarhet.

– Det gjør jo at vi kjenner de folka som kommer på byggeplassen, og da er det også veldig lett å samarbeide med dem, sier Willy.

Byggebransjens framtid Hvert år ansetter PK Hus minst to nye lærlinger. I år begynner det faktisk så mange som fire flinke gutter som etter hvert skal ta fagbrev.

– Rekruttering har aldri vært spesielt lett i byggebransjen, og vi satser på lærlinger både for å sikre rekruttering til PK Hus og for å bidra til at det kommer nye, flinke folk inn i bransjen, forteller Are. Flere av de som begynte som lærlinger i PK Hus er nå faste ansatte i PK Hus, og har bikket 40 år.

– Jeg synes vi ser en endring nå, i måten yrkesfag omtales på i medier og lignende. Tømreryrket og andre håndverkerfag blir i større grad snakket opp nå i forhold til tidligere. Det kan jo også få betydning for rekrutteringen framover, håper Willy.

Håvard på sin side, kan fortelle at sønnen hans nylig begynte som tømrerlærling i PK Hus. – Det er jo litt morsomt å se at neste generasjon begynner å ta over, sier Håvard, som bedyrer at han til tross for sine 50 år fremdeles føler seg som en 18-åring.

At det blir 25 nye år i PK Hus kan ikke de tre kollegaene i 50-årene love, men de er motiverte for å bygge på kundenes tillit for PK Hus i mange flere år.

60 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

PK Hus har bygget utallige eneboliger i løpet sine 25 år i boligbransjen. Foto: Simen Falck, Godt sagt

Kongsberg-magasinet | 61

ANNIKEN TANGERUD | TEKST & FOTO

Bjørneparken

Ungdomsklubben og «hemmelighetene» I 2019 er det 45 år siden Karl Olai Nilsen, (eller bare «Kalle»), Willy Schwach og Margrete Kvittum Hagen tok initiativet til å starte Klubb Bjørneparken.

KONGSBERG

HISTORIE

Trespannet fikk lov til å bruke tilfluktsrommet («bomberommet» på folkemunne) i Hyttegata 2 og ønsket om å tilby et rusfritt miljø til ungdom, hvor ungdommen selv fikk lov til å være med å bestemme, ble svært populært.

Med diskotek, dansegulv, biljardbord, kjøkkengruppe, klubbstyre og etter hvert også datagruppe og mimegruppe, holdt klubben åpent både onsdager og fredager, hvorav fredagen var den mest populære.

I glansdagene på slutten av 1980-tallet måtte man faktisk stå i en kø som gikk helt bort til posthuset for å slippe inn i det aller helligste og traske ned de lange (og bratte) trappene. – Vi måtte stenge dørene etter femten minutter for å få kontroll på innslippet, mimrer Kari-Ann Hellingsrud som jobbet der i en årrekke fra 1982.

Nede ventet musikken, klinekroken og gjengen og da det hele var over, måtte du for all del ikke bli hentet av foreldrene dine foran inngangen.

Det var jo flaut.

Av ledere som har vært innom klubben kan vi nevne navn som Nina Fjellheim, Karl Olai Nilsen, Kirsten Friis, Margrete Kvittum Hagen, Willy Schwach, Kari Ann Hellingsrud og Nina Skogen.

I 2004 feiret klubben 30 år. Da hadde de blant annet fått nytt kjøkken, malestrøk, pc-er med tilgang til Internett, PlayStation 2 og bordtennis – ved siden av diskoteket og biljarden. Året senere stengte Klubb Bjørneparken dørene for godt.

– Det beste med Bjørneparken, når jeg nå tenker tilbake, er at du ble kjent med nesten alle i

62 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg-magasinet | 63

byen. Når du nå møter de på gata har de bare positive minner om stedet, forteller Kari-Ann Hellingsrud med et varmt smil.

Nedover det første bratte trappepartiet legger man fort merke til at ting er pusset opp – og det nylig.

I dag står lokalene tomme. Eller i hvert fall nesten tomme.

– Ja, det har blitt totalt pusset opp. Vegger, tak og rør har fått et nytt strøk maling og kommunen har lagt en betydelig sum i nytt nødutstyr her nede, forklarer Nisja.

De «hemmelige» tunnelene For en stund tilbake fikk vi nemlig bli med ned i mørket igjen. Denne gangen for å fortelle om en noe mer ukjent side av tilfluktsrommet.

– Ja, du vil ned i undergrunnen, sier Øyvind Nisja, rodeleder bygningsdrift for Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE), og smiler.

Han møter oss utenfor den anonyme bygningen i Hyttegata. Solen skinner, men vi har ikke tid til å nyte den, for vi skal ned i dypet. Ned de bratte trappene. Ned til «undergrunnen»; bomberommet langt der nede under vei og park.

Vel innenfor døra ønskes vi velkommen av det gamle ventilasjonsanlegget til gamle Vestsiden ungdomsskole. Hvilken skjebne de har vites ei.

Men det er jo ikke derfor vi har kommet hit. Vi skal dypere.

64 | Kongsberg-magasinet

Han viser oss det nye nødaggregatet (produsert i 2010), den nye el-tavla og det nye ventilasjonsanlegget. KKE er nedom en gang i måneden for å teste at alt funker som det skal.

Allrommet som tidligere ble brukt som dansegulv og minglebord er striglet for sitteplasser. I dag brukes det mer eller mindre som lagerplass.

Det er lyst og luftig. Lite minner oss om at vi er dypt under bakken. Men «kosekroken» og kiosken er her fortsatt.

– Det har blitt veldig fint her, synes Nisja.

Til og med doene ser nyoppussede ut, og inne på kjøkkenet ser nesten alt flunkende nytt ut.

Bare i den ene kroken finner du rester av den gamle gule OG oransje malingen som tidligere var på veggen.

– Her kan du flytte rett inn, smiler Øyvind.

– Men du kom for å se tunnelen sant? spør han og låser opp en tung metalldør i et dunkelt rom innenfor.

Rommet er alt annet enn pusset opp og det lukter innestengt og fuktig stein. Døren knirker idet han sakte åpner den. På den andre siden av den aner vi dimensjonene av dette undergrunnsstedet. Øyvind slår på lyset. Rundt tjue meter unna og på enden av en mørk og bratt trapp ser vi konturene av en annen dør. Døren befinner seg faktisk i kjelleren til Telegrafbygningen i Klokkerbakken - en bygning som jo står et godt stykke unna den «vanlige» inngangen til Hyttegata 2.

Siden det er så mørkt og bratt, er det vanskelig å beregne nøyaktig hvor vi står, men vi tror vi er et sted på den andre siden av veien for Telegrafbygningen. Omtrent under muren, anslår vi.

Jeg klatrer litt på den mørke og sleipe trappen for å ta et bedre bilde, men snur halvveis.

Etter å ha nøysomt låst den tunge branndøren, befinner vi oss ute i det lyse allrommet igjen.

Men vi gir oss ikke der. Vi skal videre. Vi skal til «Oasen».

På den «andre» siden av Bjørneparken befinner det seg nemlig en annen tunnel og enda en utgang. Selve tunnelen er grå og dyster og kunne trengt et strøk maling, men plutselig åpenbarer det seg en fargerik «gang» malt i sterke striper som ikke akkurat er gjort i en håndvending.

Over inngangen har noen malt ordene «Oasen», og på veggene til rommet den leder til er det malt både løver, apekatter, gress og giraffer i blide toner. I taket er det hengt gule tekstiler.

Ikke vet vi egentlig hva «Oasen» var, ble brukt til

Allrommet som tidligere ble brukt som dansegulv og minglebord er striglet for sitteplasser. I dag brukes det mer eller mindre som lagerplass. og hvorfor plassen er malt i så fargerike farger, men vi lar spekulasjonene ligge før vi klatrer opp i sollyset igjen.

– Ryktene sier jo det er endel tunneler i byen ellers også, forteller Øyvind lurt når vi takker for besøket.

Kanskje det blir flere turer?

Kongsberg-magasinet | 65

ANNONSEINNHOLD

TEKST | MARI ODDEN FOTO | MAGNUS BJØRNNES

Selvstendighet, frihet og trygghet på egne premisser

ved hjelp av velferdsteknologi KONGSBERG

RESPONSSENTERET

Vi har vel alle fått med oss at fremtidens helseog omsorgstjenester trues av sykepleiermangel og økende andel eldre i befolkningen.

Men visste du at det finnes løsninger på disse utfordringene, i form av noe som kalles for velferdsteknologi?

I fremtidens helsetjenester er brukeren i fokus, og spørsmålet «Hva er viktig for deg?» er helt sentralt. Nye teknologiske løsninger effektiviserer helsetjenesten og gir brukeren riktig hjelp til riktig tid.

Responssenteret bruker avansert velferdsteknologi – Det er på tide å tenke litt annerledes rundt helsetjenestene nå enn hva vi har gjort tidligere. Ny velferdsteknologi er en del av denne løsningen, forteller kommunalsjef for Helse og omsorg, Gunhild Bergsaker.

Våren 2019 gikk Responssenteret, som er blitt til gjennom samarbeid mellom kommunene i Kongsbergregionen, i drift. Senteret tar den nye velferdsteknologien i bruk, og dette vil føre til nødvendige endringer innen helse- og omsorgssektoren i Kongsberg.

Arbeidet med å få på plass gode løsninger begynte allerede i 2015. Etter flere års arbeid er nå Responssenteret, med daglig leder Camilla G. Lobben i spissen, endelig en operativ sentral.

Det betyr at de første brukerne er i gang med å benytte seg av den nye teknologien.

– Det har gått med mye tid på å kartlegge behov og å finne de riktige leverandørene. Heldigvis har vi nå fått på plass teknologi som gir gode løsninger og kommuniserer godt sammen, sier Camilla, som regner med å ha full drift i alle regionens sju kommuner allerede tidlig høst 2019.

66 | Kongsberg-magasinet

Daglig leder, Camilla G. Lobben, forklarer hvordan velferdsteknologi kan gjøre helse- og omsorgssektoren bedre for både brukere og ansatte.

ANNONSEINNHOLD

Responssenteret skal effektivisere hjemmetjenesten, og gjøre at de som trenger hjelp raskt får det.

Helsedirektoratet har anbefalt alle kommuner å ha denne type løsning på plass i 2020, og Kongsberg kommune oppnår altså dette målet.

Brukerfokus og effektivisering Det nye Responssenteret benytter seg i hovedsak av tre typer teknologi. En av de kalles for varslingsteknologi, og muliggjør at personer kan gi et varsel til Responssenteret ved å trykke på alarmen. Etter å ha sendt et varsel mottar brukeren en oppringning fra sentralen, som kan vurdere behov for videre hjelp basert på den kunnskapen de sitter med om brukeren.

En annen teknologi som Responssenteret benytter er sensorteknologi. Sensorteknologi gjør at Responssenteret varsles dersom en sensor forseres, for eksempel dersom du går ut av senga om natta eller tråkker på dørmatta.

Den tredje typen teknologi er sporingsteknologi, hvor man ved hjelp av GPS har mulighet til å spore opp og finne folk som har lett for å gå seg bort.

– Slik unngår vi at folk må legge opp livet sitt ut ifra når de skal få hjelp. De kan i stedet be om hjelp når de trenger det, forklarer Gunhild.

– Den nye teknologien kan gi personene det gjelder mer selvstendige liv, og samtidig får vi mulighet til å hjelpe flere med mindre ressurser, utdyper Camilla.

Aktuelt for flere enn de eldre Den nye velferdsteknologien skal gjøre det enklere for eldre å være selvstendige og bo hjemme lenger, men også andre grupper kan ha god nytte av å være tilknyttet Responssenteret. Både unge funksjonshemmede, folk som har vært utsatt for trafikkulykker og pasienter innenfor psykiatrien, kan få bedre livskvalitet ved hjelp av Ressurssenterets tjenester.

– Denne måten å jobbe på kan bidra til at de som føler seg utrygge hjemme kan få hjelp som gjør at de føler seg trygge, sier Lobben.

– Vi kan også unngå at enkelte får følelsen av å få invadert privatlivet sitt, sier Gunhild.

Godt samspill mellom Responssenteret og hjemmetjenesten Responssenteret skal effektivisere hjemmetjenesten og gjøre at de som trenger hjelp raskt får det. Hvordan foregår så dette i praksis?

På Responssenteret sitter det helsefagutdannede operatører som har tilgang til informasjon om alle brukerne. Når de som sitter på Responssenteret tar imot et varsel, avklarer de videre oppfølging i dialog med brukeren som de har fått et varsel på. Dersom bruker har behov for hjelp, sendes det informasjon om dette til hjemmetjenesten, ved hjelp av en app på telefonen til de som jobber der.

– Når noen i hjemmetjenesten tar oppdraget gir de beskjed om det. De gir også beskjed via appen når oppdraget er avsluttet. Responssenteret vil opprettholde kommunikasjon med bruker helt til oppdraget er avsluttet, forklarer Camilla. Å hjelpe de som trenger det på denne måten vil føre til at hjelpen når raskere fram, og at brukerens behov er i fokus.

– Dette oppleves positivt for både bruker og ansatte, sier Gunhild.

Kongsberg-magasinet | 67

SIW TORSTEINSEN | TEKST JESSICA HARREX OPGÅRD | FOTO

Takket nei til Stones og Erik Bye Lite visste jeg at den tilfeldige og hyggelige praten med en dame på biblioteket før jul var den kjente knivdronningen Inger Tragethon fra Geilo. Historiene hun fortalte over en kaffekopp og småsnakk fikk meg til å måpe, sammen med en voksende nysgjerrighet.

MENNESKER

Før vi skiltes spurte jeg om jeg kunne få intervjue henne en dag, og til mitt hell, takket hun ja.

For det er litt av et liv hun forteller om.

«Jeg visste ikke at det var en kjendis jeg pratet med på biblioteket før jul», sier jeg til Inger når vi setter oss ned i den koselige stuen hennes en formiddag i vinter. «Uff, du må ikke si det», får jeg til svar.

Men det er vanskelig å nekte når merittlisten er lang og blant annet inneholder: rockestjerne, skiinstruktør, forfatter, reiseleder, knivkunstner og sølvsmed (for å nevne noe).

Listen over roller er lang og nettverket er stort, noe namedropping av kjente personer gjennom våre samtaler avslører.

Verdenskjendisen fra Hallingdal Men for å begynne med starten. Inger blir født i 1948 og vokser opp på Geilo med tre søsken. Det var musikk og ski det dreide seg om i oppveksten.

68 | Kongsberg-magasinet

PORTRETT

Hun var faktisk så god på ski at hun lå an til å kjøre for Norge. Men fremfor videre skikarriere valgte Inger musikken, og hun dannet Norges første jentegruppe, kalt The Dandy Girls. Bandet oppstod på Hønefoss der Inger gikk på realskolen. Ønsket om rent jenteband kom fra da hun vokste opp på Geilo og spilte i et orkester med bare gutter, og hvor hun fikk følelsen av å være underlagt dem. Det gjorde noe med henne.

Jenter hadde som kjent ikke så mye de skulle ha sagt på denne tiden. Hun bestemte seg for å starte et rent jenteband.

The Dandy Girls turnerte rundt i Europa og Asia og er å regne for pionerer innenfor rene norske jentegrupper. De opptrådte til og med for Sjahen av Iran, etter anmodning fra sjahen selv. Det vakte oppsikt med en ren jentegruppe og at de var så unge.

Inger var bare femten år da hun startet opp med popgruppen og var medlem av Dandy Girls i fire år. Hun kom tilbake til Norge i 1967,

Kongsberg-magasinet | 69

fullførte handelsgymnaset i Oslo og reiste tilbake til Sveits i 1969 for å bo et år i Davos.

Hun ble etter oppholdet i Sveits headhuntet av Stein Eriksen for å lære amerikanske turister å kjøre slalom i Rocky Mountains i USA på 1970-tallet. Der ble hun værende i fire år.

– Denne tiden var som en dans på roser, forteller Inger.

– Vi bodde i flotte turistbyer, lærte rike amerikanere å kjøre slalom om dagen og spiste middag med elevene på fasjonable restauranter om kvelden. En svært eksklusiv og behagelig livsførsel.

En kjent historie fra tiden til Dandy Girls, er da de takket nei til Stones. De hadde en agent i London og var i Sveits da The Rolling Stones skulle spille i Zürich. Dandy Girls fikk spørsmål om å varme opp for bandet.

Hun går frem og tilbake mellom rommene for å finne avisutklipp og bilder for å vise meg mens vi prater, og vi avbrytes av krafsing på døra. Pusen Pelinkovac vil inn, og bestemmer seg for å slutte seg til intervjuet ved å legge seg midt mellom oss på bordet. Noe forteller meg at denne katten lever et godt liv her hos Inger, og det bekreftes ved at matmor byr på tartar fra kjøkkenet. Men først etter å ha vist noen av sine sirkuskunster.

Takket nei til The Rolling Stones En kjent historie fra tiden til Dandy Girls, er da de takket nei til Stones. De hadde en agent i London og var i Sveits da The Rolling Stones skulle spille i Zürich. Dandy Girls fikk spørsmål om å varme opp for bandet.

De takket altså nei, og Inger forklarer: – Du, det var på grunn av hasjrøykingen som var blitt et fenomen på denne tiden. Vi var bare noen jentunger og ville nødig bli involvert med denne typen voksne menn. Så vi takket nei. Det var i 1967, mimrer hun tilbake.

– Det var helt nytt for oss, dette med dop.

De angret ikke på valget, men det er litt av historie sett i ettertid. Kostymer og alt fra bandet og tiden deres er nå utstilt på Rockheim i Trondheim.

Uredd globetrotter Du må jo være en litt uredd type, som stadig kaster deg inn i nye og ukjente ting?

– Jo, jeg er nok det, samtykker hun.

70 | Kongsberg-magasinet

– Og det har jeg fra farssiden av slekta. Far var en veldig uredd type. Utferdstrangen min kom nok med turneringen med Dandy Girls, sier hun.

Denne egenskapen har altså ført henne videre inn i stadig nye opplevelser og yrker gjennom livet. Hun har reist mye alene, både i Russland og i verden forøvrig og har publisert i alt fem bøker hvor hun forteller om sine opplevelser.

Hun lærte seg smedyrket på Norsk kunsthåndverkskole på Voss, og ble knivmaker gjennom lære hos blant andre Lars Raaen på Geilo og sølvsmeden Hallvard T. Bjørgum i Setesdal.

De håndgraverte sølvknivene er hun spesielt kjent for, en teknikk hun er alene om.

Hun har vært reiseleder mange steder, spesielt i Russland. Hun har skrevet to bøker om sine opplevelser hos våre store naboer i øst og holder fortfarende kåserier om Russland.

De håndgraverte sølvknivene er hun spesielt kjent for, en teknikk hun er alene om.

Det er litt av et liv du har hatt, så langt?

– Jo, jeg har det, men jeg har ikke hatt barn. Det bestemte jeg meg for for lenge siden, meddeler hun.

– Jeg ser i dag at det kunne vært veldig hyggelig å ha hatt barnebarn. Jeg har, istedenfor å skaffe meg min egen familie, favnet over folk på hele

kloden for å lære ulike språk og kulturer å kjenne.

Dette har gitt meg store, varierte og annerledes opplevelser.

– Jeg ønsket meg ikke inn i det A4-livet som var vanlig da. Jeg så hvor slitsomt det var for min mor med fire barn. Hun hadde aldri fri. Da tenkte jeg at sånn vil jeg helst ikke ha det. Jeg ønsket et friere liv. Det var så mye jeg ville se og oppleve, meddeler hun.

Smidd sin egen lykke Mens jeg står på kjøkkenet for å spørre om jeg kan hjelpe Inger som disker opp med russisk borsj og kaffe med gulrotkake til lunsj, titter jeg ut i hagen og får øye på portalen jeg har sett bilder av før jeg kom.

Kongsberg-magasinet | 71

«Du smir sjølv lukka di» står det over døren inn til verkstedet. Portalen hun smidde på Voss i 1983 er litt av et syn, og Inger medgir at hun er svært glad i den.

De bevingede ordene kommer fra Appius Claudius Caecus, født cirka 340 f.Kr. og boken Sententiæ. Han var en litterær person som skrev poesi etter gresk modell og boken har blitt karakterisert som «den første romerske bok av litterær karakter.»

Inger forklarer symbolikken i smijernsportalen: – Ugla på toppen symboliserer visdom og klokskap. Under i en halvsirkel står smeden og oppslageren, symbolet på et arbeid du lever og brenner for. De frodige kornaksene rundt er symbolet på mat.

– Til venstre øverst sitter fredsduen på en gren med et lauv i nebbet, et budskap om fred på jord.

– Den nakne kvinnen med et nakent barn som strekker seg mot solenergien symboliserer en god helse.

– Hardingfela er et symbol på at musikk og kultur gir rike og meningsfylte opplevelser gjennom livet.

– Firkanten med kors, anker og et brennende hjerte symboliserer tro, håp og kjærlighet.

– Til høyre en fredsdue som flyr over jordkloden med et budskap i nebbet om at det begynner å bli sent her på jorden, sent for at vi fortsatt skal kunne leve og dyrke alle disse fine tingene i livene våre.

“

“

Jeg hadde Erik Bye som bordkavaler under Sigbjørn Bernhoft Osa sin 75-årsdag på Vossevangen hotell i 1995.

Det er et flott budskap, og virker som noe du lever etter selv?

– Absolutt. For om man har hatt dårlige opplevelser så må man være så klok og innsiktsfull at en vil ta lærdom av det, og rette det inn i en annen retning istedet for å gå ned i det. Og da er du din egen lykkes smed, deler hun.

Stortrives på Hauane Inger flyttet til Kongsberg i 1998, og ønsket med det en ny start. Hun kom fra Oslo, hvor hun var lei av de høye prisene og jaget. Dessuten følte hun at hun manglet plass.

72 | Kongsberg-magasinet

Hun hadde to ønsker da hun flyttet, og det var et epletre og en plen katten kunne gå ut på. Begge deler fikk hun oppfylt på Hauane. Her trives hun godt, det er gangavstand til det meste og hun er stadig på farten, så det er fint å bo sentralt.

Det har ikke vært ensomt å bo her alene?

– Altså, jeg er en person som trives veldig godt i mitt eget selskap, deler hun. Men en særboer kunne jeg gjerne hatt, sier hun med glimt i øyet.

Inger har ikke vært gift på det tradisjonelle viset, men hun forteller om det spesielle og nære forholdet hun hadde i mange år til professoren og billedkunstneren Ludvig Eikaas.

Blant annet om da de to ga hverandre sitt ja i det naturlige alteret oppe i Kronene i Håvet etterfulgt av en bedre middag på Peckels, og bryllupsreise til Mundal hotell i Fjærland.

Så på en måte har du egentlig vært gift?

– Åh ja, opptil flere ganger, sier hun med en god latter.

Borddamen til Erik Bye Da jeg møtte deg på biblioteket før jul fortalte du om et «stevnemøte» du angrer litt på at du takket nei til?

– Ja, jeg hadde Erik Bye som bordkavaler under Sigbjørn Bernhoft Osa sin 75-årsdag på Vossevangen hotell i 1995. Jeg kjente Bye fra den gangen jeg var med i programmet hans «Lørdagskveld med Erik Bye». Morgenen etter bursdagsselskapet ringte Erik Bye fra 2. etasje. og inviterte ned på en øl. Jeg hadde imidlertid den gang en kjæreste i Oslo og skulle rekke formiddagsekspressen tilbake til hovedstaden.

– Det er ikke mye jeg angrer på i livet, men akkurat det angrer jeg litt på at jeg takket nei til, ler hun.

– At jeg ikke tok med meg den underholdningen, legger hun til.

Og fra programmet synes undertegnede det er nokså tydelig at Erik Bye virker å ha et godt øye til Inger.

Marta Breen og Jenny Jordahl har skrevet om Inger i «60 damer du skulle ha møtt», og jeg er helt enig. Inger er en historieforteller vi alle skulle ha møtt.

Jeg er glad jeg fikk det!

Foto: Faksimile NRK Kongsberg-magasinet | 73

ANNONSEINNHOLD

TEKST | MARI ODDEN FOTO | MAGNUS BJØRNNES

Noe for alle hos

Quality Hotel

Grand i Kongsberg NÆRINGSLIV

GRAND I KONGSBERG

Har du fått med deg latinokveldene på Café PI, eller prøvd deg på shuffleboard og biljard nede i Argus Q-Zone?

På Quality Hotel Grand i Kongsberg har de den siste tiden jobbet på spreng for å ferdigstille nye Q-Zone, samtidig som det har blitt arrangert temakvelder i Cafe Pi omtrent annenhver fredag.

– Målet vårt er å kunne tilby noe til alle, og derfor må vi stadig gjøre endringer og prøve ut nye konsepter, forteller Dana Ali. Han er hotellsjef på Quality Hotel Grand Kongsberg - hotellet som er byens storstue.

Mange vil danse salsa og spise tapas Du har lenge kunnet finne mange spennende tilbud på hotellet, men nytt av året er temakveldene som arrangeres på Cafe Pi omtrent annenhver fredag.

– Vi kaller konseptet «Internasjonal buffet», og serverer mat fra andre steder i verden. Livemusikk og litt omgjøring av lokalene hører også med, forteller Christian Emmertz, Food & Beverage Manager ved hotellet.

Det er blitt arrangert latino- og tapasaften flere fredager denne våren. Folk har også møtt opp på indisk aften og meksikansk aften med livemusikk.

Temakveldene etterfølges av musikk med DJ for danseglade gjester.

– Latino- og tapasaftenene har vært spesielt populære, forteller Christian.

Argus Q-Zone: stemningsfull atmosfære som skaper den perfekte ramme for en hyggelig kveld på byen, enten du er ute med kolleger, kunder, venner eller familie.

Temakveldene tar en pause i forbindelse med sommerferien, men starter opp igjen etter skolestart – omtrent annenhver fredag.

Unikt tilbud i Argus Det har skjedd store endringer i Argus den siste tiden, hvor du nå finner Q-Zone. Her er det et spennende utvalg av aktiviteter, i unike lokaler.

Du kan blant annet spille shuffleboard, biljard, dart, bordtennis og fotballspill.

– Også er det blitt en sportsbar her, hvor du kan se all slags sport på storskjerm, forteller Christian.

Aktivitetene på Q-Zone passer utmerket når du skal ha en hyggelig kveld med venner, men du kan også booke deg inn til fredagspils eller andre sammenkomster.

– Ja, vi har sett at det er veldig mange i Kongsberg som danser salsa, sier Dana.

– Her kan det arrangeres 5-kamp eller andre konkurranser, og flere har allerede benyttet seg av den muligheten. Her er det åpent torsdag, fredag og lørdag fra kl. 18 til 24, opplyser Dana.

De to opplever at temakveldene på Grand blir tatt godt imot, i denne byen som har innslag fra mange ulike nasjoner. Det har kommet mye folk, og det rapporteres om veldig god stemning.

Uteservering hele sommeren I Grandhaven, hotellets uteservering, kan du sitte ute og kose deg i hele sommer, fra tidlig formiddag til sent på kveld.

74 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

– Her holder vi åpent i hele sommer, og du kan nyte lunsj, middag, eller noe godt å drikke, forteller Christian.

Det er mulig å booke uteserveringen på Grand til lukkede, private arrangementer, dersom du ønsker det.

– Vi kan til og med stenge gata her, og arrangere for eksempel en stor sommerfest, fortsetter Emmertz.

De to stråler av serviceinnstilthet, og gir inntrykk av at ingenting er umulig å få til på Quality Hotel Grand Kongsberg.

Noe for alle i Kongsberg Quality Hotel Grand Kongsberg har satt seg som mål å tilby noe for alle. Alt fra barnefamilier til kurs- og konferansegjester skal finne noe de liker her. Dana og Christian kan nevne GruveSpa, juleshow og Magazinet.

GruveSpaet er åpent for alle, ikke bare for hotellets gjester.

– Det er en intim atmosfære i spaet. Du kan slappe av i badebasseng, boblebad og badstue. Det er også mulig å ta spabehandlinger, og mange synes det er fint å avslutte det hele med en lunsj i Café PI, sier Ali. Hotellets konferansesenter Magazinet holder til i de tidligere lokalene til Kongsberg bibliotek.

Dette er flotte lokaler som kan benyttes til det meste. Under fjorårets Kongsberg Jazzfestival var det konferanse på dagtid, hvor blant annet statsminister Erna Solberg deltok. Og så ble det gjort om til konsertlokale på kveldstid.

– Lokalene på Magazinet er utrolig fleksible, og vi tilpasser sånn at de passer til både antall og

Du har lenge kunnet finne mange spennende tilbud på hotellet, men nytt av året er temakveldene som arrangeres på Cafe Pi omtrent annenhver fredag. formål. Her har vi plass til flere hundre personer inne, og typisk brukes lokalene til konferanser, arrangementer, eventer eller livets store merkedager, opplyser Christian.

– I sommer er det flere som skal feire bryllup på Magazinet, og det gleder vi oss veldig til, sier Dana og Christian.

Kongsberg-magasinet | 75

76 | Kongsberg-magasinet

TEKST | BJØRN ISAKSEN FOTO | TORJUS LEIKNES

Når kundene tør å tenke utenfor boksen og går for valg som skiller dem fra mengden – det er da vi kan skape noe nytt og bedre.

Magnus Bjørnnes og Torjus Leiknes har lagt lista høyt for filmproduksjonsselskapet Metafor AS. Ett av målene er en gang å kunne jobbe med de aller beste i bransjen.

De to kompisene fra Kongsberg har kommet et lite stykke på vei. Steg for steg jobber de mot målet. Nylig var 25-åringene i Paris på oppdrag for First House, ett av Norges største kommunikasjons- og rådgivingsselskap. Gutta har også produsert filmer for Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, GKN, Toyota Norge, Kongsberg Innovasjon, Kongsberg kommune, Flesberg kommune og en hel haug med små og mellomstore bedrifter i Kongsberg og omegn. Rundt 200 filmer har det blitt, med smått og stort.

Magnus Bjørnnes, eier og daglig leder for Metafor har hatt en bratt læringskurve i filmbransjen.

Som tidligere toppidrettsutøver vet han noe om hva som må til for å lykkes.

– Jeg er nok en mennesketype som aldri er fornøyd med det jeg har gjort. Jeg blir irritert, og ser på alle detaljene som kunne vært bedre.

Vi lærer hver dag, og vi blir litt flinkere hver dag.

Men vi kan aldri stoppe opp og si at nå er det bra nok, nå er vi dyktige nok. Alt handler om kvalitet og kompetanse – både på folk og utstyr. Vi kan alltid bli bedre - heldigvis!

Kongsberg-magasinet | 77

ANNONSEINNHOLD

TEKST | MARI ODDEN FOTO | MAGNUS BJØRNNES

Yter personlig service med hobbyen som jobb NÆRINGSLIV

BILSPITEN

For 20 år gamle Glenn Midtun går det i bil både på jobb og på fritiden. Han har vært interessert i bil hele livet, og det siste halvåret har han jobbet som personlig servicerådgiver hos bilSpiten.

– Jeg trives veldig godt med å jobbe som personlig servicerådgiver hos bilSpiten, sier han fornøyd.

Spennende med feilsøking og retting Som personlig servicerådgiver for Mazda er Glenn både kundemottaker og mekaniker for samme kunde. Det betyr at kunden kan ha direkte dialog med den som jobber med bilen, og som kjenner bilen best.

Ved å jobbe på denne måten sikrer bilSpiten at det ikke forsvinner informasjon i dialogen mellom kundemottaker og mekaniker, kommunikasjonslinjen forkortes og det blir lettere å få utført oppgaver raskt.

– Det at jeg har kundedialogen selv gjør også jobben min lettere, også er det jo veldig hyggelig å ha kontakt med de som er kunder her, sier Glenn Midtun.

Glenn synes det mest spennende med jobben som personlig servicerådgiver for Mazda er feilsøking, og det å finne ut av et problem som kunden har klaget på.

– Det å finne problemet og fikse bilen til kunden er veldig tilfredsstillende, sier Glenn.

Alltid vært interessert i bil Den livlige og sosiale 20-åringen bor på Ormåsen og har jobbet med bil i cirka to og et halvt år. Han hadde lærlingtida si hos Albjerk Bil i Drammen, og tok fagbrev som bilmekaniker der.

78 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

Den personlige servicerådgiveren tror på at det er viktig å gi kunden en god opplevelse når han eller hun er innom med bilen sin, for eksempel til en service.

– Jeg valgte å jobbe med bil fordi det alltid har vært en stor interesse for meg. Jeg ønsket å lære mer om biler og hvordan de fungerer, forteller Midthun, som har fått oppfylt sitt ønske om å ha jobben som hobby.

Bilglad som han er har Glenn mange drømmebiler og synes det er vanskelig å nevne kun en, men Mazda RX-7 1998-modell er desidert blant favorittene.

også nysgjerrig på de nye modellene og ønsker å kjøpe ny bil hos oss når tiden er moden for det, forteller Midtun.

Mazda, som Glenn jobber med, er et av bilSpitens tre bilmerker; Mazda, Ford og Volvo.

– Det er på grunn av Wankel-motoren den bruker, og at jeg synes den ser veldig bra ut, utdyper Midtun.

To nye bilmerker til Kongsberg bilSpiten har som mål å gi sine kunder Kongsbergs beste bilopplevelse, og har nylig inngått en avtale om to nye bilmerker – nemlig Renault og Dacia. Allerede i september dette året blir det mulig å både se og prøvekjøre Renault og Dacia hos bilSpiten.

En god kundeopplevelse Den personlige servicerådgiveren tror på at det er viktig å gi kunden en god opplevelse når han eller hun er innom med bilen sin, for eksempel til en service.

– Det som er mest spennende med Renault er kanskje at de har elbiler med kort leveringstid. Det gleder jeg meg til å kunne tilby våre kunder, sier Kjetil Måkestad, som er daglig leder i bilSpiten.

– Det er klart at det er viktig å ta godt vare på kundene. Får kundene en god opplevelse når de er i kontakt med servicemarkedet, skaper det gjerne lojalitet til både forhandler og merke.

Flere av kundene som er innom på verkstedet er

Tidligere har folk måttet reise til Drammen eller Notodden for å handle Renault eller ta service på sin Renault. Det behøver de altså ikke lenger.

Kongsberg-magasinet | 79

80 | Kongsberg-magasinet

TEKST | 3600.NO | FOTO | PRIVAT

–Der skal byen ligge Korset, slik vi kjenner det i dag, ble faktisk bygget så sent som i 1960. Initiativtaker var Edvard Eriksen (1880-1963).

KONGSBERG

LOKALHISTORIE

Kongsberg-magasinet | 81

82 | Kongsberg-magasinet

Eriksen var en sentral skikkelse i Kongsberg, blant annet som børsemaker ved Kongsberg Våpenfabrikk og justermester og myntgravør ved Den Kongelige Mynt.

Oppe i gruveåsen, med flott utsikt over Lågendalen, skal Kong Christian IV ifølge sagnet, ha tatt seg en rast sammen med følget sitt på sin tur for å besiktige sølvfunnet. Dette var seint i april 1624, og ryktene forteller at han, noe bedugget, pekte i feil retning utover dalen da han bestemte hvor Konningsberg skulle ligge.

Til minne om den begivenhetsrike morgenen ble det først reist et kors i tre, hvor bergmennene holdt andakt på vei til gruvene om morgenen.

Dette korset ble senere erstattet av et minnes-

merke: en stang i metall, med en utsmykket krone og fløi i metall på toppen.

Korset, slik vi kjenner det i dag, ble faktisk bygget så sent som i 1960. Da ble den gamle stanga avløst av et minnesmerke i stein hvor man tok i bruk den samme kronen og fløien som et smykke på toppen.

Det var Edvard Eriksen (1880-1963) som tok initiativet, men det var bergmennene Anders Bergedal og Gunnar Skogli som utførte jobben.

Kongsberg-magasinet | 83

ANNONSEINNHOLD

TEKST | MARI ODDEN FOTO | UKM-DELTAKER, MOHAMED A NASIR

Tildelt Turbopris for lavterskelarena som favner all ungdom KULTUR

UKM

Kongsberg kommune ble nylig tildelt årets Turbopris fra UKM Norge, etter å ha utmerket seg med både nyskaping, tilrettelegging, samarbeid og inkludering.

– Her kan ungdom, uansett samfunnslag og bakgrunn, delta på like vilkår og på samme arena, forteller Eldrid Ninive Andersen, Teamleder Ung Kultur.

Med mål om å nå all ungdom Ung Kultur er et toårig prøveprosjekt som innebærer en fusjonering mellom Ungdomskontor og Kulturskole, Kultur og velferd i Kongsberg kommune. Prosjektet hadde oppstart 1. august 2018, og står blant annet bak Ung Kultur Møtes (UKM) i Kongsberg. Kulturskolelærere, ungdomskonsulent, klubbleder, musikkterapeuter og utekontakter samarbeider om å nå ungdommer i alle miljøer.

– Vi har sett at ved opprettelse av Ung Kultur har vi blitt bedre rustet til å nå all ungdom, sier Eldrid.

Kompetansen og erfaringen til alle ansatte blir bredere gjennom samarbeidet i Ung Kultur. De involverte utfyller hverandre, og øker hver enkelt sin evne til å ivareta alle de forskjellige ungdommene, som kan ha ulike utfordringer. Ung Kultur er blitt meget viktig i kommunens forebyggende ungdomsarbeid.

Ungdommen er en ressurs All ungdom trenger å bli sett som en ressurs, og oppgaven til ungdomsarbeiderne er å hjelpe ungdommen å tenne den gnisten som er der.

– Det å skape gode, lavterskel mestringsarenaer er et steg på veien. I Kongsberg trenger vi å ta raskt tak i utfordringene innen ungdom og psykisk helse, og gode opplevelser på trygge 84 | Kongsberg-magasinet

ungdomsarenaer kan være et lite steg på veien.

UKM (Ung Kultur Møtes) er en slik arena der vi ser at vi har lykkes. Men det tar tid og krever ressurser, utdyper Eldrid.

Ung Kultur i Kongsberg har valgt å jobbe helårlig med UKM, og legger stor innsats i rekrutteringen.

– Vi ønsker at UKM virkelig skal være ungdommenes arrangement. Ungdomskonsulent Barbara Schmitt er leder for UKM Kongsberg, og gjør en svært god jobb for å rekruttere og følge opp. På sikt utvikler vi et eget Ung Kultur Crew, der ungdom i større grad har ansvar for arrangementer, forteller Andersen.

Fra konkurranse til festival Ung Kultur Møtes (UKM) er 30 år i år, og har utviklet seg fra å være en typisk konkurranse til å bli mer festivalpreget. Hensikten er å gi ungdom en egen arena for sitt kulturuttrykk, i en profesjonell setting.

– I UKM kan du delta med stort sett alt. Vi har sett både synkronsvømming og teltoppslåing, ler Eldrid.

I Kongsberg er UKM for aldersgruppen 10 til 20 år, og i 2019 deltok 125 deltakere innen de fleste sjangre - eksempelvis musikk, film, foto,

ANNONSEINNHOLD

Kultur og velferd Ung kultur

I Ung Kultur finner du blant annet disse: •

•

• • •

Mangfold av aktiviteter og deltakere Ung Kultur har nå en egen satsing på Ohana Ungdomskafé, som er en god arena for ulike ungdomsaktiviteter.

Musikkterapeutene er viktige for å muliggjøre inkluderende deltakelse. Det kan være en lang prosess å gjøre ungdom i en sårbar periode rustet for deltakelse på like linje med andre ungdommer.

Utekontaktene når veldig mange forskjellige ungdommer. Gjennom sin kjennskap til den enkelte, kan utekontaktene støtte og «sluse» ungdom videre inn i det tilbudet de trenger og ønsker.

Ungdomskonsulenten har et spesielt ansvar for å inkludere barn og unge fra det flerkulturelle miljøet i fritidsaktiviteter.

Klubbarbeiderne er fleksible når det kommer til å inkludere nye aktiviteter, og ivaretar en meget viktig lavterskelarena for ungdom.

Kulturskolelærere legger til rette for lavterskeltilbud utenfor kulturskolen, for eksempel på ungdomsklubbene.

– Vi har Åpen Scene og et eget musikkrom, som kalles Bakrommet, hvor både sanglærer og musikkterapeut har drop-in-tilbud, sier Eldrid.

Mekkekvelder og skrotkunstworkshop arrangeres også på Ohana, og til høsten blir det brettspill, bandkræsjkurs og frokosttilbud.

Ung Kultur arrangerer i tillegg aktiviteter på ungdomsklubben på Hvittingfoss, som holder til på Vibifri, Vittingen bibliotek og fritidssenter. Her er det blant annet DJ-kurs og streetart. I tillegg arrangerer Ung Kultur 48-timers filmmaraton og filmgalla, og selvfølgelig Kongsbergrøssen.

i kunst, dans, som arrangører, innenfor media og som konferansierer.

– Det å se ungdom fra alle lag, på samme scene og med samme glede, er til stor motivasjon for oss som jobber med ungdommene, forteller Eldrid.

– Allerede i juni kan du treffe oss på «Piknik i parken». Dette er et flerkulturelt arrangement der vi inviterer til å ta med piknikkurv og dele med en ny familie, oppfordrer Eldrid.

På «Piknik i parken» blir det også presentasjoner av lag og foreninger, underholdning og aktiviteter for hele familien.

Kongsberg-magasinet | 85

ANNONSEINNHOLD

TEKST | MARI ODDEN | FOTO | BJØRN ISAKSEN

Korps for alle KULTUR

KORPS

Du har sikkert både sett og hørt dem i 17. mai-toget? Kongsberg har flere korps, så her i byen er det gode muligheter for å utfolde seg musikalsk for både store og små.

Henriette Louise Meum (9) i Kongsberg Guttemusikkorps, Henrik Gilen (40) i Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps og Svein Olav Hoff (65) i Kongsberg Byorkester er helt enig om at korps er gøy - og veldig sosialt.

Klarer ikke å slutte Svein Olav spiller baritonsaksofon i Byorkesteret, hvor han har vært med siden 1968.

– Jeg forsøkte å legge inn årene en gang da barna var små og jeg hadde korpslederjobb i Kongsberg Guttemusikkorps, men jeg fikk det rett og slett ikke til, sier mannen som har spilt i korps helt fra han var åtte år.

Svein Olav begynte sin korpskarriere i Kongsberg Guttemusikkorps, hvor han spilte klarinett.

Han var siden innom tenorsaksofon før han endte opp med å spille barytonsaksofon. I studietiden var han med i Molde Janitsjar og i militærtjenesten spilte han i Målselv Musikklag.

Heller ikke Henrik Gilen, som spiller walthorn i Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps, har noen planer om å legge hornet på hylla. Han begynte sin karriere i Kongsgårdsmoen Skolekorps i en alder av syv år, var deretter ett år i Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps, for så å spille i Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps.

– Jeg har også fått mange venner av å spille i korps. Mange av de jeg spilte med i skolekorpset har sluttet av forskjellige årsaker, men det er fortsatt noen av oss igjen, forteller Henrik.

I voksen alder synes han også at korpsøvelser er et fint sted å koble av og bare konsentrere seg om å spille og lage musikk.

– Det er også veldig viktig for trivselen å ha en god dirigent, og det har vi heldigvis, sier Svein Olav.

Ni år gamle Henriette spiller kornett i Kongsberg Guttemusikkorps, og har spilt i snart to år nå.

Korpslivets høydepunkter Henrik synes det beste med å spille i korps er å mestre nye ting, å få til et nytt stykke og å takle nye musikalske utfordringer.

– Det beste med å spille i korps er å få nye venner, å spille og å leke i pausen, forteller Henriette, som er på korpsøving en gang i uken.

– Korps er jo et lagspill, hvor hver stemme teller.

Du kan ikke gjemme deg bak noen andre, sier Svein Olav.

Korps er sosialt De tre musikantene trekker fram det sosiale som noe av det beste med korpslivet. Du treffer mange nye folk og får nye venner når du spiller i korps.

Han nevner nyttårskonserten og NM i janitsjar som noen av de musikalske høydepunktene i løpet av året. I tillegg til at 17. mai er et høydepunkt hvor korpset får vist seg fram.

– Jeg har mange venner som spiller i korps, og jeg har blitt kjent med mange av dem på korpsøvelsene, sier Henriette.

86 | Kongsberg-magasinet

– Har du barn og skal spille i korps på 17. mai så faller jo mye på den andre parten, så det vil jeg berømme alle partnere til korpsspillere for, sier Svein Olav.

ANNONSEINNHOLD

Henriette gleder seg til årets korpstur, og synes 17. mai er helt topp – både fordi hun får marsjere og fordi hun får spise is.

– I juniorkorpset er man også stor nok til å reise på overnattingstur, og i sommer skal vi til Dyreparken i Kristiansand. Det gleder jeg meg skikkelig til, forteller Henriette.

Korps hele livet De tre musikantene er alle enige om at korps ikke er noe du blir for gammel til.

– Så lenge du hører og ser, blir du ikke for gammel til å spille i korps, mener Henrik.

– Ja, korps er en hobby du kan drive med fra du er bitteliten til du knapt kan gå. Men du kan ikke slutte å øve. Det blir ikke noe mindre krevende etter hvert som du blir eldre, erfarer Svein Olav.

– De som er åtte år og eldre kan spille i korps, sier Henriette.

Når Kongsberg Byorkester nå feirer 100-årsjubileum er Svein Olav Hoff en av to korpsmusikanter som også var med på 50-årsjubileumet.

– Håkon Stordalen og jeg har vært med på både 50- og 100-årsjubileum for Kongsberg Byorkester, forteller han.

i Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps

www.kvmusikken.no KV-musikken ble stiftet i 1930, og er korpset for deg som ønsker musikalske utfordringer innenfor rammen av showkonserter, med profesjonell produksjon og nasjonalt og internasjonalt kjente artister.

Kongsberg Byorkester

www.byorkesteret.no Kongsberg Byorkester ble stiftet i 1919 og har vært en aktiv kulturaktør i byen i 100 år. De er et orkester med variasjon, utvikling og kvalitet som grunnlag for felles musikkglede og sosialt fellesskap.

Kongsberg Guttemusikkorps

www.kgmk.no Kongsberg Guttemusikkorps ble stiftet 12. januar 1911 og består i dag av gutter og jenter i alderen 8 til 19 år. Korpset har i dag cirka 100 aktive medlemmer fordelt på aspirant-, junior- og hovedkorps.

Kongsberg-magasinet | 87

TEKST | ANNE METTE HOPE FOTO | BJØRN ISAKSEN & ARKIV

Hvis veggene kunne fortelle KONGSBERG

LOKALHISTORIE

Det kan de jo ikke – men det kan vi! Og det er takket være alle dem som opp gjennom årene har gjort nedtegnelser, forsket, formidlet og ellers bevart vår felles historie. Da kan vi komme over historier som denne, som handler om overdådig luksus, en tragisk skjebne og et hus på vandring.

Alle på Kongsberg veit hvor Magasinparken er.

Det er jo plassen man kan sitte og nyte sommeren, og se Bergstaden ved Lågen speile seg i vannflata ovenfor damkrona.

Under jazzen i juli myldrer området av små og store, og under fjorårets «Elvelangs» var Magasinparken scene for kunstinnslag til glede for flere tusen mennesker som vandret langs elva. Ei skikkelig «kremtomt» for byen!

Ei kremtomt var det også for Henrik Christopher Meyer. Faren, Henning Christopher Meyer, den første myntmesteren på Kongsberg, døde i 1723.

Sønnen ble konstituert myntmester som 33-åring i 1717. Henrik Christopher var gift med Christine Marie Brun, datteren til den velstående kjøpmannen Jens Olsen på Dyremyr gård.

Fra 1718 og utover dukket det opp tømmerlunner merket «HM» i skogene omkring Kongsberg. De var begynnelsen på Meyers palé, et praktbygg som få hadde sett maken til på den tida. Den ferske myntmesteren var ikke den som sparte på utgiftene, og Meyer hadde vært på studiereiser i Europa over flere år. Det er ikke usannsynlig at han plukket opp bygningstrekk som gjorde nybygget svært moderne etter tidens standard.

Det var sannsynligvis byggmester Christoph Burchard fra Magdeburg, ansatt i Sølvverket, som var arkitekt og ansvarlig for oppføringen. Han behersket nok konstruksjonen av såkalt mansardtak, slik Bergseminaret har i dag. Mansardtaket på Meyers palé var etter det man kjenner til, det første av sitt slag i Norge. Taket vises tydelig på flere gamle tegninger.

Paleet, som var 23 meter langt og 14,25 meter bredt, ble beskrevet som «et stort og prægtigt hus». Hvis du kommer fra Myntbrua og dreier til

88 | Kongsberg-magasinet

venstre opp Tinius Olsens gate, ville du temmelig kjapt ha sett bygget på din venstre side. Det hadde 22 rom fordelt på to etasjer pluss loft, og et areal på hele 640 kvadratmeter. Innvendig takhøyde kunne måles til 3,4 meter. Gjennom midten av huset, i begge etasjer, gikk en 3,7 meter bred gang. I den nydelige hagen, som vendte mot Lågen, var det både lysthus og 14 malte statuer av tre som pyntet opp.

Paleet sto ferdig omkring 1725 og interiøret var uten tvil fullt på høyde med det beste i utlandet.

Den nærmest pompøse, italienske trappa var understøttet av marmorerte toscanske søyler.

Gelenderet var profilert og støttet opp av dekorerte balustre, ikke ulike de vi finner i Kongsberg kirke. I flere av rommene kunne herskapet nyte

omgivelser der tømmerveggene var trukket med velourtapet eller lerret. Himlingene i takene var praktfullt dekorert av maler Boyesen fra Flensburg. Takbjelkene var marmorerte og

Paleet sto ferdig omkring 1725 og interiøret var uten tvil fullt på høyde med det beste i utlandet. listene dekket med gulldekor. For at gullet riktig skulle glitre, ble det lagt på en ruglete masse av lim og sand. Den lyseblå malingen var blandet med glassbiter så den skulle glimre. I dagligværelsene ble det, etter mengden porselen å dømme, inntatt eksklusive drikker som kaffe, te og sjokolade.

Svigerfaren til Meyer hadde i sin tid mottatt kong Fredrik 4. på Dyremyr Gård. Nå fantes det en enda mer standsmessig bolig på Kongsberg, verdig et kongebesøk. Da Christian VI og Sophie Magdalena gjestet Kongsberg i 1733, er det sannsynlig at paret overnattet i Meyers palé. Da kan det imidlertid ikke ha vært Henrik Christopher Meyer og fruen som var vertskap. Myntmesteren døde nemlig som fange på Akershus festning fire år tidligere.

Det var noe som ikke stemte med myntmester Meyer. Mens topplederne i Sølvverket mottok en årslønn på 2-3000 riksdaler, tjente myntmesteren kun en tiendedel. Så hvor kom pengene til praktbygget og den ødsle livsstilen fra? Et ettersyn foretatt av Overbergamtet viste at for-

Kongsberg-magasinet | 89

Kongsberg i 1808. Akvarell av I. Aschehoug.

holdet mellom mengden sølv som ble levert inn til produksjon av mynter, og antall mynter som ble levert videre, ikke stemte. Ikke nok med det, analyser av myntene viste at innholdet av sølv var for lavt. Dermed ble myntmesteren og hans assistent arrestert.

En undersøkelseskomité med stattholder Ditlev Wibe og Oslos biskop Bartholomæus Deichmann i spissen, ble opprettet. Etterforskningen gikk sin gang, og det kom etter hvert fram at Meyer rådde over verdier mer enn 70 ganger årslønna! For å gjøre en lang og dramatisk historie litt kortere, endte det med rettergang og dødsdom. Kongen gjorde om dødsdommen, men Meyer skulle likevel straffes hardt. Presis klokka 14, 16. februar 1729 ble en stor folkemengde på Kirketorget vitne til at den tidligere myntmesteren ble straffet med 27 piskeslag og brennmerking i panna. Deretter gikk ferden til Akershus Festning og en dom på livsvarig slavearbeid. Etter noen måneder døde Henrik.

Christopher Meyer.

Meyer og biskop Deichmann var ikke venner, for 90 | Kongsberg-magasinet

å si det mildt. Biskopen var en hard og omstridt mann, og temmelig upopulær blant folk. Meyer eide et portrett av biskopen, og skal i et selskap ha bemerket at bildet ga et bedre inntrykk av Deichmann enn virkeligheten tilsa. Det var ikke ukjent blant folk at biskopen hadde løsnese, noe som godt kan ha vært en konsekvens av skader forårsaket av kjønnssykdommen syfilis. Som om ikke det skulle være nok, skal Meyer ha plassert portrettet på doveggen, «et foraktelig sted». Om det var dette som gjorde at Deichmann gikk så ivrig inn for å felle Meyer og at straffen ble så hard, vites ikke. Man kan jo tenke sitt.

Men nå var Meyer død og borte, eiendelene – der i blant et tamt reinsdyr – var auksjonert bort og paleet tilfalt Kongen. Vi vet ikke sikkert hvordan huset ble brukt i perioden som fulgte, men etter kongebesøket i 1733 kan det staselige huset ha blitt brukt til innlosjering av andre prominente personer. Per Sunmann skriver for eksempel at orgelbygger Gloger og familien fikk anvist leilighet i Meyers palé.

Det store bygget må etter hvert ha mistet sin

status, for fra 1767 og framover ble det foretatt det man kan kalle en seriøs bruksendring. Byen trengte et lager for korn og andre matvarer, og Meyers palé ble forvandlet til kornmagasin.

Befolkningen vokste, tidene var urolige og behovet for å sikre matforsyningen økte. Ordningen med materialforpleining ble etablert.

Det vil si at arbeiderne fikk en del av lønna som i naturalytelser. I 1774 kom det store tilbygget. Fasaden ble forlenget med litt over 35 meter, slik at den totale lengden nå var drøyt 58 meter. Stil og innredning i den tre etasjer høye lagerbygningen var strengt praktisk. Her var det kun lagring av kornsekker og annet som gjaldt. Høyden under taket var 162 cm og trappene var tilpasset tunge løft.

Så gikk tida, og etter hvert var det lite som minnet om fordums prakt. Mansardtaket ble erstattet av et nytt tak i 1841. Den enorme bygningen må ha virket skjemmende, der den tronet midt i byen.

Etter at Norge fikk sin selvstendighet i 1905, skulle Militærets ekserserplass på Gardermoen rustes kraftig opp. Der var det virkelig bruk for magasinkapasitet. Slik gikk det til at bygningene skilte lag. Før Meyers Palé og lagerbygningen ble plukket ned og sendt med jernbanen til Jessheim og derfra kjørt til Gardermoen, klarte Norsk Folkemuseum (etablert i 1894 og sikkert

Kongsberg-magasinet | 91

ivrige etter å utvide samlingene) å sikre de mest verdifulle klenodiene, som de dekorterte takpanelene, veggpaneler og balustre, trapper og dører.

I 1992 ble, som kjent, landets hovedflyplass vedtatt å ligge på Gardermoen. I mars 1993 fikk Bergverksmuseet og Kongsberg kommune informasjon om at de gamle bygningene skulle flyttes. Det ble starten på flere års diskusjoner om hva som var det rette å gjøre.

Arkitekt Nils Friis ble engasjert til å utrede en eventuell tilbakeflytting. Én aktuell plassering for Meyers palé var nabotomta til Bergseminaret, den eneste bygningen som kunne matche paleet i volum og høyde. Imidlertid gjorde spørsmålene om kostnader, plassering, ressursbruk og ikke minst hva byggene kunne brukes til, at både kommunen og Bergverksmuseet skrinla tanken om å hente «Magazinet» tilbake til Kongsberg.

I 2008 gjorde Oslo Lufthavn det helt klart at nå måtte husene vekk. En ny runde med diskusjoner fulgte, og enden på den visa ble at OSL gikk ut offentlig og kunngjorde at den som ville hente bygningene skulle få 1,5 million i tilskudd. En busslast med interessenter dro til Gardermoen i 2010. Flere hadde sikla på tømmeret – det var attraktivt som innredning i moderne laftehytter. På bussen satt også Christian 92 | Kongsberg-magasinet

Oppegaard, eieren av Børter Gård i Enebakk.

Og slik begynner siste kapittel i historien om Meyers palé.

Børter Gård består av en rekke bygninger som ligger vakkert plassert i kulturlandskapet i Børterdalen. Gården har 10-12 000 mål skog som drives aktivt med egne maskiner. Christian Oppegård har lang erfaring fra skogbruksnæringen, og har blant annet hatt ansvar for å bygge opp det store mottaksanlegget til Nidarå Tømmersalgslag i Åmli.

Langs bekken som renner gjennom dalen ligger seks husmannsplasser på rekke og rad. De spiller en viktig rolle i konseptet Meyers palé er en del av.

– Husmannsplassene har prega gården i 200 år og gården er en del av identiteten min, forklarer bonden sjøl, og innrømmer at hjertet nok ligger husmannsplassene nærmest.

– Den historien er veldig viktig å ta vare på. Jeg har vært opptatt av hvordan vi kan skape en bærekraftig næring som sikrer at vi kan bruke og vedlikeholde de gamle husene.

Omkring 2003 festet tanken seg om at stedet kunne passe ypperlig som en base for festpregede arrangementer, bedriftsseminarer, konferanser og møtevirksomhet. I dag er hus-

mannsplassene og enda flere eldre bygninger som er fraktet til gården, innredet for 22 overnattingsgjester. Meyers palé troner sentralt plassert i landskapet, og rommer blant annet et moderne kjøkken, festsal og seminarrom.

Huset rakk akkurat å stå ferdig til feiringen av morens 102-årsdag.

Hele anlegget drives med strøm fra gårdens kraftstasjon og et flisfyrt fjernvarmeanlegg sørger for oppvarming. Alle kabler og rør ligger i bakken, usynlige. Vann og avløp er løst lokalt, og flis til fyring hentes i egen skog.

– Målet er at driften ikke skal etterlate seg noe miljøavtrykk, sier Oppegaard.

– Prosjektet krever en stor egeninnsats, og jeg har slutta å telle timer. Kapitalen er heller ikke penger, men gjennomføringsevne, slår 77-åringen fast.

I løpet av befaringen på Gardermoen så Oppegaard raskt at lagerbygningen fra 1774 ikke var aktuell, til det var den altfor upraktisk.

Han ba om å få se på Meyerbygningen også, for Oppegaard hadde nemlig fått tips om at den kunne være av interesse.

– Jeg så på takbjelkene, takhøyden og omrisset til de opprinnelige vinduene at det var et spennende bygg, men jeg visste ikke noe mer om det. Vi sa oss interesserte og fikk tilslaget.

Godtgjørelsen tilsvarte summen det hadde kosta Oslo Lufthavn å rive og kvitte seg med bygningen.

Fire mann flytta huset til Enebakk på ti dager.

Oppegaard legger ikke skjul på at prosessen med kommunale myndigheter tok på. Det hjalp heller ikke at det regnet og regnet mens byråkratiet gikk sin gang. Til slutt ble bygget reist og sikret ved hjelp av 100 lastestropper og saken fikk en avklaring.

I flere av rommene kunne herskapet nyte omgivelser der tømmerveggene var trukket med velourtapet eller lerret. Himlingene i takene var praktfullt dekorert av maler Boyesen fra Flensburg.

Takbjelkene var marmorerte og listene dekket med gulldekor.

Kongsberg-magasinet | 93

94 | Kongsberg-magasinet

Inn til høyre slynger den italienske trappa seg opp. Den er blant bygningselementene Oppegaard har fått overta fra Norsk Folkemuseum. Det kjennes litt som å gå trappetrinnene i Kongsberg kirke.

– Seinere leste vi oss opp på historien om huset.

Det var en opptur av en annen verden!

Det er litt av en følelse å ankomme Børter Gård, for så å tre inn over dørstokken i Meyers palé anno 2019. Her er god takhøyde, for å si det mildt, og takbjelkene er av voldsomme dimensjoner. Det er tømmervegger, vegger med lerret og en helt særegen stemning. Rommene ligger på rekke og rad, som seg hør og bør i en bygning fra barokken.

I den romslige midtgangen henger et par eksklusive brystpaneler som må være dekorert av maler Boyesen i sin tid. Inn til høyre slynger den italienske trappa seg opp. Den er blant bygningselementene Oppegaard har fått overta fra Norsk Folkemuseum. Det kjennes litt som å gå trappetrinnene i Kongsberg kirke. For å sette i stand trappa, ble det laget 200 nye balustre.

Innimellom står de opprinnelige balustrene – det vises tydelig på overflate og dekor.

I annen etasje ligger forværelser og soverom, én avdeling til Meyer og én til fruen. Rommene er skilt av en trappeoppgang.

– Det kan vel hende det kunne være praktisk med en diskret inngang, bemerker Oppegår med et lurt smil.

Listverket rundt dørene i huset har en stil som røper tidlig rokokkomote, og flere av dørene er originale. Husets 41 vinduer har fått tilbake sine opprinnelige størrelser og har tresprosser. Gulvet i hele førsteetasjen er fortsatt laget av tømmer saget på Kongsberg en gang på 1700-tallet.

En tydelig stolt eier går fra rom til rom og forteller, mens kona forbereder morgendagens arrangement i storstua. Så skulle altså myntmester Meyers palé bli hjertet i et konsept som ble til for å bevare husmannsplassene på Børter gård. Ikke riktig så overdådig som på 1700-tallet på Kongsberg, men ærligere og renere i uttrykket.

Er ikke det vakkert, på sitt vis?

KILDER: Artikkelen Meyergården av Lars Jacob Hvinden-Haug, Fortidsminneforeningens årbok 2010 Visste du at: Per Sunmann, Jubileumshefte ved Kongsbergs 250-årsfeiring Foredrag av og samtale med Bjørn Ivar Berg, Norsk Bergverksmuseum Artikkelen «Stjal kongens sølv til egen luksus» av Ulf Andenæs, Aftenposten Historie, Nr 9/2017

Kongsberg-magasinet | 95

ANNONSEINNHOLD

TEKST | JØRN RASMUSSEN FOTO | MAGNUS BJØRNNES & PRIVAT

Skulpturparken i Svartås KUNST

I et tidligere småbruk i Svartås litt utenfor Kongsberg vokste skulptør / billedhugger Øystein Bernhard Mobråten (1940) opp, og på tunet har han for egen regning og med egne verker skapt en skulpturpark i sammenheng med et billedgalleri.

“

“

KULTUR

Jeg ser etikken som menneskets innebygde kompassnål, som vi kan orientere oss etter i livet.

Og det estetiske og den etiske verdinorm må være integrert i kunsten. Uten den etiske livskraft dør kunsten.

Et besøk her er som å tre inn i en annen verden – en verden av eventyr, følelser, stemninger – en verden hvor det hersker skjønnhet og harmoni.

En verden hvor det kunstneriske uttrykk og den mesterlige utførsel, får en til å tenke på de gamle klassiske mesterne. En verden som er et besøk verd. Hans tilbud om omvisning og presentasjon av åtte utvalgte skulpturer og deres symbolikk og budskap, tar ca. en time og er til alt overmål gratis. Men han ønsker å avtale tid på forhånd.

De åtte skulpturene samlet har LIVSETIKK som budskap. Presentasjonen kan også sees og høres på YouTube ved å søke på "livsetikk".

«Skal du bli elev hos meg? - - - - Å jo, da», sier stemmen bak ham! Det var til den unge Øystein Bernhard Mobråten, som opprinnelig startet på Kongsberg Våpenfabrikk innenfor elektro. Han holdt dog ikke dette ut og fikk hjelp av adjunkt Petter Aurdahl, som skaffet ham en læreplass ved Zoologisk Museum. Snart fant Øystein frem til Nasjonalgalleriet for å lære seg anatomi ved å tegne klassiske skulpturer. Denne dagen blir han dog «kapret» av den kjente kunstpedagogen, Rolf Schönfeld, og i 15 år blir Mobråten hans elev og medarbeider i den «indre krets». Schönfeld drev den gang (1960 – 1986) en omfattende privatundervisning på akademinivå, med utgangspunkt i Nasjonalgalleriet.

For Øystein Bernhard Mobråten er begrepet kunst uløselig knyttet til utvikling av estetisk

96 | Kongsberg-magasinet

Øystein Mobråten har gjennom lengre tid samarbeidet med Foreningen for Klassisk Figurativ Samtidskunst i Kongsberg v/ Jørn Rasmussen i foreningens forsøk på å få skulpturparken plassert sentralt i SKULPTURBYEN KONGSBERG. Foreningens tilbud til kommunen er fortsatt under behandling. Her avbildet med ravnene Hugin og Munin – symboliserende fortid og fremtid.

følsomhet, etisk søken og bevissthet. Utgangspunktet for hans kunst er at vi alle skal utvikle det beste i oss. Evolusjon er for ham en fantastisk skaperkraft. Det er denne erkjennelse som er intensjonen bak hans dyreskulpturer.

«Jeg ser etikken som menneskets innebygde kompassnål, som vi kan orientere oss etter i livet.

Og det estetiske og den etiske verdinorm må være integrert i kunsten. Uten den etiske livskraft dør kunsten». Uten denne indre evolusjonen klarer vi neppe å redde vårt livsgrunnlag; naturen rundt oss og jorden. Det å velge å bygge opp under det beste i oss er et verdig og nødvendig valg for fremtiden.

ANNONSEINNHOLD

Bukken Bruse

i Øystein Bernhard Mobråten Født: 18/11-1940 Medlem av: Norsk Billedhuggerforening, Tegnerforbundet, Buskerud Bildende Kunstnere, Norske Bildende Kunstnere Tegner og skulptør/ billedhugger med galleri og skulpturpark i Kongsberg.

Hjemmeside: www.mobraaten.com Telefon: 915 41 628 Email: bernhardmo@hotmail.com YouTube: søk på "LIVSETIKK"

Eksempel på Øysteins elevarbeid under Rolf Schönfeld.

Kongsberg-magasinet | 97

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | CHRISTIAN HAUKELI & ANDRE PEDERSEN

Skitt fiske

Om det er ørret, abbor, sik, laks eller rett og slett en stille fisketur i frisk luft du leter etter, kan det hende du får napp her.

KONGSBERG

98 | Kongsberg-magasinet

FISKE

Kongsberg-magasinet | 99

Lyden av snella der den jobber sakte og trofast, fisken som vaker i ny og ne og vinden som rasler i trærne. Det er mange av oss som lengter etter å koble av hverdagsmaset og la kroppen og tankene finne hvilepulsen. Kanskje en liten fisketur er akkurat det du trenger?

I Kongsberg er det godt å være en fisker på tur – Numedalslågen renner gjennom byen og her kan du fiske gjedde, ørret, sik og abbor. Du trenger heller ikke kjøre langt om du vil finne gode fiskemuligheter utenom Numedalslågen.

Bare en kort biltur unna, finner du flotte turterreng ved for eksempel Knuten, Skrim og Blefjell med over 70 vann – mer eller mindre fulle av fisk. Bare husk å lese deg opp på stedets regler og kjøp rett fiskekort.

Her har du en oversikt over fiskemulighetene i nærheten.

100 | Kongsberg-magasinet

Nybrufossen. (KJFF) Numedalslågen og Fondskogen i Kongsberg.

Det er faktisk lov å ta med seg fiskestanga og forsøke lykken midt i Kongsberg sentrum.

Kongsberg Jeger og Fiskeforening (KJFF) startet i 2017 et ambisiøst program for å få Lågen i Kongsberg sentrum tilbake som god ørretelv.

KJFF har blant annet redusert gjeddebestanden slik at gjedda ikke skal forsyne seg grovt av ørreten som blir satt ut, men fortsatt er det gode muligheter for å få store gjedder - over 2 kg.

I juni, 2018 satte KJFF ut 340 ørret fra 150 gr. til 1 kg og i juni 2019 setter KJFF ut 250 ørret på 1 kg.

Ved å kjøpe et årskort til 250 kr eller døgnkort til 50 kr har du mulighet til både å få stor ørret og stor gjedde samt abbor og sik i Numedalslågen gjennom Kongsberg. Fiskekortet gjelder også for Fondskogen. Gå inn på hjemmesiden til KJFF for mer informasjon om hvorledes du kjøper fiskekort og hvor du kan fiske.

Sølvverket.

(Knuten/Kolsjø/Blefjell. Statsskog) Det å fiske i Sølvverket egner seg spesielt godt for de som ønsker å ta med familien ut på tur, og områdene har haugevis av gode turstier. Ofte finner du også spor etter gamle kulturminner fra tiden med gruvedrift på flere steder. Sikre kilder opplyser at flere av vannene i området er bebodd av ørret av typen «skikkelig rugg».

Enkelte steder på eiendommen ligger det samtidig utleiehytter. Statskogs Norgeskort for innlandsfiske kan du kjøpe på inatur.no eller SMS. Skrim (Fritzøe Skoger. Omholtfjell Fiskelag) Omholtfjell Fiskelag står for drift, kultivering og vedlikehold av rundt 20 fiskevann på Skrim, og sørger for at vannene blir kalket og fisk blir satt ut. De kan fortelle at det er ørreten som dominerer i alle vannene. Av fiskeredskaper går det mest i mark og spinner, men flue og sluk brukes også en del. Fiskekort kan kjøpes i deres kasser ved Skrimveien og Digerhaugveien, eller ved hjelp av VIPPS. Numedalslågen Nord (Lågen Fiskeforening Flesberg) Dersom fluefiske i elv er preferansen, har du jo faktisk mulighet langs Kongsbergs prakt: Numedalslågen. Lågen er en populær elv å fiske i. Fra kommunegrensen Flesberg / Kongsberg ved Pikerfoss til kommunegrensen Flesberg / Rollag sør for Djupdal, tilbys det fiske etter ørret, gjedde, sik og abbor. Overskudd av fiskekortsalg skal gå til å heve standarden i området for fiske ved utsetting av ørret og forbedring av gytemulighetene. Fiskekort kan kjøpes på inatur.no

Bare en kort biltur unna, finner du flotte turterreng ved for eksempel Knuten, Skrim og Blefjell med over 70 vann – mer eller mindre fulle av fisk.

Brufoss 44 km unna Kongsberg sentrum, finner du Brufoss. Det ligger riktignok i Vestfold, men skitt au.

Det er langs Lågen. Fiske ved Brufoss organiseres av grunneiere på begge sider av elva på de øverste 12 kilometerne av den lakseførende del av Numedalslågen. Brufossområdet omfatter noen av de beste fluefiskestrekningene i Lågen og her har du en relativ stabil vannføring gjennom mesteparten av sesongen. Fiskekort kjøpes på nettsidene deres eller ved henvendelse til Laksehytta i Brufoss.

Kongsberg-magasinet | 101

ANNONSEINNHOLD

TEKST | MARI ODDEN | FOTO | ISTOCK

Mange spennende tilbud i svømmehallen KULTUR

SVØMMEHALL

Har du vært i Kongsberg idretts- og svømmehall i løpet av en helg? Da har du kanskje fått med deg gratis førstehjelp, tips om svømming til små barn eller kurs i fridykking.

– I helgene byr vi gjerne på «noe attåt» i Kongsberg svømmehall, og vi ser at det er mange som setter pris på disse tilbudene, forteller Annette Skogmo ved Kongsberg svømmehall.

Variert utvalg av aktiviteter Blant helgeaktivitetene i svømmehallen finner vi gratis veiledning i førstehjelp og livredning, veiledning i svømmeteknikk og tips om svømming for små barn.

– Vi tilrettelegger også for vanndisko, fridykking og bruk av elvekajakk utvalgte helger, sier Skogmo.

Hva som skjer i svømmehallen de nærmeste helgene finner du ut av på Facebook-sidene til Kongsberg idretts- og svømmehall.

Alle er velkommen i svømmehallen Annette Skogmo forteller at helgeaktivitetene er for alle, også de som ikke er så trygge i vann.

Og skulle du være i tvil: – Du er selvfølgelig velkommen til å benytte deg av svømmebassenget selv om du ikke vil være med på de arrangerte aktivitetene også, understreker Annette.

Kultur og velferd Idretts- og svømmehall

102 | Kongsberg-magasinet

QUIZ!

Ønsker du flere utfordringer kan du klikke deg inn på nettmagasinet 3600.no/kongsbergpatrioten for flere quizer.

FILM & TV

SPORT

FOR BARNA

KONGSBERG

1. Hvem har skrevet «Born in the USA»?

1. Hva slags vesener er ‘Tinky Winky, Dipsy, Laa-Laa og Po’?

1. Når startet Kongsberg Røde Kors sin virksomhet?

1. Hvor mange blinker er det i skiskyting?

2. Hvilken kjent komiker deuterte på utescenen ved Glitre Kafe på Kongsberg?

2. Hva heter barnas nyhetssending på NRK Super?

2. Hva het Norges offisielle kjørevei (den gikk mellom Drammen og Kongsberg)?

2. Hvilke farger har de olympiske ringene?

3. Alf Prøysen sang om et sted der alle har et søskenbarn. Hvor mente han det var?

4. Var David Bowies opprinnelige etternavn Jones, Smith eller Bowie?

5. Hva heter den norske skuespilleren i «Game of Thrones» (han spiller Tormund Giantsbane)?

6. Hva heter konsernsjefen i Facebook?

7. Hvem skrev trilogien om Kristin Lavransdatter?

8. Hva står S for i navnet til den norske popartisten Astrid S? 9. Hvor vil Vengaboys feste?

10. Hvem spiller den kvinnlige hovedrollen i 2018-utgaven av filmen ”A Star is Born”?

3. Hvem skal det lages to par strømper til i sangen ‘Bæ, bæ, lille lam’?

4. Kommer ‘Marcus & Martinus’ fra Oslo, Hordaland, Hedmark eller Nordland?

5. Hva heter skogen Ole Brumm bor i?

6. Hva heter den blåkledde ”politi”hunden i Paw Patrol?

7. I Pokemon finnes det en gul pokemon som kan skyte elektrisitet. Hva heter han?

8. Hva er det største pattedyret på jordkloden?

9. Hvor mange planeter er det i solsystemet vårt?

10. Hva er det som pumper blodet rundt i kroppen din?

3. Hva heter plassen hvor Kong Christian IV stod da han bestemte hvor byen Konningsberg skulle ligge?

4. Hvem stod bak byggingen av Gamlebrua?

5. Hvilken ungdomsklubb i Kongsberg ble åpnet i 1974?

6. Hvor stod statuen Bergmannen før?

7. Når åpnet Kongsberg Apotek?

8. Hvem startet barneparken Verdens Ende i Kongsberg?

9. Hva heter brua som veien under Nybrua går over?

10. Hvorfor fikk en gruvearbeider ved Sølvverket kallenavnet ”Dødsseileren”?

3. Hva er et annet ord for friidrettsøvelsen dekatlon?

4. Hva heter vektklassen for boksere som er lettere enn ”lett fluevekt”?

5. I denne type golf spiller man ikke med køller, men med hver sin plast-plate?

6. I dette lag-spillet kjent fra Harry Potter-bøkene blir det arrangert både NM og VM? 7. Hvilke tre sportsgrener inngår i et triatlon?

8. Hvilken gate er den dyreste i den norske utgaven av Monopol?

9. Hvem ble permanent manager for fotballklubben Manchester United den 28. mars 2019?

10. Hvilken nordmann ble verdensmester på 400 meter hekk i 2017?

Svar: Film & TV 1.Bruce Springsteen 2.Arve Opsahl 3.Gjøvik 4.Jones 5.Kristofer Hivju 6.Mark Elliot Zuckerberg 7.Sigrid Undset 8.Smedplass 9.Ibiza 10.Lady Gaga.

For barna 1.Teletubbies 2.Supernytt 3.Bittelille bror 4.Nordland 5.Hundremeterskogen 6.Chase 7.Pikachu 8.Blåhvalen 9.Åtte (Pluto ble degradert fra å være en planet til å være en dvergplanet i 2006.) 10.Hjertet. Kongsberg 1.1921 2.Kongeveien 3.Korset 4.Ove Gjedde 5.Klubb Bjørneparken 6.I bystyresalen i det gamle Rådhuset 7.1690 8.Sigrid Ulleberg 9.Myntbrua 10.Fordi han en gang rodde seg vill i tåka på Kongens dam. Sport 1.Fem 2.Blått, gult, svart, grønt og rødt 3.Tikamp 4.Stråvekt 5.Frisbeegolf 6.Rumpeldunk (eller Quidditch som det heter på engelsk) 7.Svømming, sykling og løping 8.Rådhusplassen 9.Ole Gunnar Solskjær 10.Karsten Warholm Kongsberg-magasinet | 103

TRE NYE GRUNNER til å velge hybrid Corolla

Camry

RAV4

Kongsberg