IRMAT - Strategiplan 2022-2030

Strategiplan 2023 – 2030

Sammen holder vi Midtog Aust-Telemark rent.

2

Innhold Bakgrunn og rammebetingelser 5

Rammer for avfallshåndteringen

6

Plikter for kommunen

7

Rammer for klimaarbeidet

8

Sirkulær økonomi

Dette er IRMAT 12

Dagens håndtering av husholdningsavfallet

14

Dagens næringsaktivitet og håndtering av næringsavfall

16

Rollebeskrivelse

19

Håndtering av slam for eiere

19

Eie og drifte deponi og avfallsanlegg

20

Status for materialgjenvinning

22

Visjon

23

Strategiplanens formål

24

Strategiske mål for perioden 2022-2030 25

Omstilling til sirkulær økonomi

26

Miljøriktig deponering

27

På vei mot lavutslippssamfunnet

28

Samhandle om en bærekraftig avfallshåndtering

29

Samfunnskritiske tjenester

30

Organisasjonen IRMAT

31

Verdier

Vedlegg

3

4

Bakgrunn og rammebetingelser Våre målsettinger for strategiperioden 2022-2030, er basert på krav i avfallsforskriften, avfallspolitiske målsettinger nasjonalt og internasjonalt, klimamålsettinger samt prinsippene i avfallspyramiden.

5

Rammer for avfallshåndteringen Avfallspolitikken i EU og Norge, og prinsippene bak begrepet sirkulær økonomi, gjenspeiles i avfallspyramiden eller ressurspyramiden som den også kalles. Målet er å komme så høyt opp i pyramiden som mulig med hensyn til hvordan vi bruker materialer og ressurser. Som avfallspyramiden illustrerer, vil det mest klima- og miljøvennlige være å la være å kjøpe et produkt slik at man lager mindre avfall. Det vil være bedre å kjøpe noe (gjen)brukt enn å kjøpe noe nytt, og det vil som regel være ressursbesparende å leie et produkt fremfor å eie det. IRMATs handlingsrom ligger først og fremst i å få til materialgjenvinning og unngå at avfall deponeres og brennes (energiutnyttes).

Samtidig er det også en viktig oppgave for IRMAT å bruke sin posisjon til å fremme avfallsreduksjon og gjenbruk.

Avfallsreduksjon

Lage mindre avfall

Ombruk

Bruke ting om igjen

Lage nytt av brukt

Materialgjenvinning

Brenne

Energiutnyttelse

Legge på fylling

Det er i EU-regelverk satt tallfestede mål som gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Det vises til nærmere omtale i «Avfallsplan for 2020 – 2025» fra Miljødirektoratet (Rapport M-1582/2019). Deler av kravene i EU-regelverket er nylig tatt inn i Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften, § 10a-4).

6

Plikter for kommunen a)

at matavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde matavfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 55 prosent fra og med 2025, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035

b)

at park- og hageavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering

c)

at plastavfall fra husholdninger som kan materialgjenvinnes utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde plastavfall som kan materialgjenvinnes som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 50 prosent fra og med 2028, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035. Kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering.

d)

at utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall fra husholdningene leveres til materialgjenvinning.

Plikten i første ledd bokstav d gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som gjenvinnes ved kompostering ved kilden.

Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om plastavfall som kan materialgjenvinnes jf. første ledd bokstav c.

I tillegg la Europakommisjonen i januar 2018 fram en plaststrategi. Strategien inneholder 39 tiltak som skal bidra til mer bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre for plast, samt en mer bærekraftig og innovativ plastindustri.

Strategien inneholder blant annet tiltak som skal bidra til at bruken av engangsartikler og utslipp av mikroplast reduseres, og hvor plast på avveie – særlig forsøpling som fører til plast i havet, er i fokus.

7

Rammer for klimaarbeidet

Norge skal kutte sine direkte klimautslipp med minst 50 % og opp mot 55 % innen 2030 sammenlignet med 1990 nivå og ytterligere til 90-95 % i 2050 sammenligna med 1990, da Norge skal ha blitt et lavutslippssamfunn1.

Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU som har økt sitt klimamål for 2030 – til 55 prosent.

Fylkestinget for Vestfold og Telemark har vedtatt at regionen skal kutte 60 % i direkte klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 2009 og være et lavutslippssamfunn innen 2050.

Kommunene og IRMAT har en sentral rolle i å nå målene. Av de nasjonale utslippene kan omtrent 20 % knyttes til kommunal virksomhet, der IRMAT er en del av dette. Det er utarbeidet regionale og kommunale klimaplaner, der avfall også inngår.

I den nye regionen Vestfold og Telemark, er det opprettet et klimanettverk etter klimapartnermodellen som er tatt i bruk i mange andre fylker og regioner. Her legges det opp til at alle som deltar i nettverket skal synliggjøre sitt klimaregnskap. Dette er en arena det er naturlig at IRMAT deltar på.

IRMAT vil, i forbindelse med sin årsrapportering, synliggjøre klimaregnskap for utslipp og utslippsreduksjoner for sine valgte avfallsløsninger. En av utfordringene med å sette klimamål for avfall- og gjenvinningsbransjen, er at man må se på hele verdikjeden fra hvor og hvordan et produkt eller materiale fremstilles og frem til det til slutt ender et klimaverktøy for å kunne beregne klimaeffekten av mulige valg for disponering av forskjellige avfallsfraksjoner før avtaler blir undertegnet og blir dermed et beslutningsverktøy i sammenheng med anskaffelser.

Avfalls- og gjenvinningsbransjen påvirker flere sektorer i Norge og resten av verden som skal redusere sine utslipp. I dette ligger det at resirkulerte råvarer erstatter fossile og jomfruelige råvareuttak. For at gjenvinning skal gi mening er det naturlig at IRMAT arbeidet for å utvikle verdikjedene for de resirkulerte råvarene som produseres.

8

Sirkulær økonomi

”

Sirkulær økonomi er motsatsen til en lineær økonomi. En lineær økonomi er basert på utvinning, produksjon og bruk, og forbrenning eller deponering av avfall.

I en sirkulær økonomi, må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

(miljodirektoratet.no)

Omstillingen til sirkulær økonomi, innebærer endringer i design (design for sirkulær økonomi), produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster.

Forbrukerne må få mulighet til å ta miljøriktige valg, og de må bidra til å ta de miljøriktige valgene.

Digitalisering, bruk av tjenester og delingsøkonomi er sentralt. Det offentlige kan gjøre en forskjell ved å fremme sirkulær økonomi gjennom sine innkjøp.

Mer effektiv bruk av ressurser reduserer klimagassutslipp, bremser tapet av naturmangfold, reduserer forurensningsbelastningen og bidrar til nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller. Omstilling til sirkulær økonomi er en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn, og for å nå FNs bærekraftsmål nr 13. De 17 bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

For IRMAT vil det være viktig å støtte opp under og solidarisk følge opp med handlinger for å oppnå bærekraftsmålene.

9

UTRYDDE FATTIGDOM

UTRYDDE SULT

GOD HELSE OG LIVSKVALITET

GOD UTDANNING

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

REN ENERGI TIL ALLE

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR

MINDRE ULIKHET

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

STOPPE KLIMAENDRINGENE

LIVET I HAVET

FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

LIVET PÅ LAND

10

Dette er IRMAT IRMAT (Interkommunalt Renovasjonsselskap i Midt- og Aust-Telemark) er et selskap som er eid av de tre kommunene Hjartdal, Notodden og Midt-Telemark.

11

IRMAT er eierkommunenes kompetansesenter i avfallsrelaterte miljøspørsmål og vil være en pådriver for å utvikle og nå kommunenes miljømål.

Selskapet har et viktig samfunnsansvar for sine eiere med fokus på verdiskapning, kostnadseffektiv drift og bærekraftige løsninger. IRMAT skal på vegne av eierkommunene etterleve lovkrav som kommer fra statlige myndigheter, fylkeskommunen og forskrifter fra eierkommunene.

Selskapet håndterer avfallsinnsamlingen for husstandene inkl. hytter, og har ansvar for behandlingen av avfallet etter at det er blitt samlet inn for alle eierkommunene. IRMAT AS har med det overtatt de lovpålagte renovasjonstjenester for våre eierkommuner. Selskapet håndterer i tillegg oppgaver som ikke er lovpålagte, der innsamling og behandling av kommunalt næringsavfall inngår foruten mottak og behandling av annet næringsavfall.

Løsninger for innsamling og behandling skal sikre gode tjenester for innbyggerne og andre kunder, med høy ressursutnyttelse av avfallet som bl.a. måles i høy grad av materialgjenvinning. Avfall som ikke kan utnyttes til materialgjenvinning, skal søkes disponert til energiutnyttelse med høy grad av energigjenvinning. Selskapet arbeider aktivt for at avfallet skal behandles på en mest mulig bærekraftig god måte, hvor avfallsreduksjon, ombruk og gjenvinning gjennomføres i tråd med offentlige retningslinjer og lovverk.

12

Dagens håndtering av husholdningsavfallet

Husholdningsavfall Husholdningsavfall

Selskapet har bygd opp ordningen for husholdningsavfallet med en hente- og en bringeordning.

Bringeordning HenteordningBringeordning Henteordning Henteordningen er for avfallet som hentes i beholdere hjemme ved den enkelte husstand.

Dessuten hentes avfall fra hytter i containere på bestemte returpunkt, der brukerne av hyttene selv leverer avfallet til punktene.

Alle kommunene har i dag henteordning for husholdningsavfall fra husstander som inkluderer følgende avfallstyper:

Papp-papir- drikkekartonger Plastemballasje Glass- og metallemballasje Matavfall Restavfall Rød boks for småelektrisk og farlig avfall Innsamling av hytte og fritidsavfall sorteres i tre fraksjoner, antall fraksjoner er varierende på de forskjellige lokasjonene for returpunktene og er avhengig av størrelsen på returpunktet.

Henteordningen driftes gjennom innsamling av en tredjepart, som kjører på kontrakt for IRMAT anskaffet gjennom offentlig anbud.

Bringeordningen er for ekstraavfall som oppstår hos private husholdninger og hytter. Avfallet bringes til våre to miljøstasjoner. Ordningen omfatter avfall som det ikke er henteordning for og utgjør i dag ca. 17 ulike typer avfall foruten restavfall. Det er likevel slik at avfallstypene som inngår i henteordningen, også kan levers på miljøstasjonene med unntak av matavfall. Avfallet som inngår i bringeordningen, utgjør ca. 50 % av den samlede mengden avfall som oppstår i husholdningene. Det innebærer altså at halvparten av alt avfall som oppstår i husholdningen, bringes av innbyggerne selv. Avfallet som bringes leveres ved to miljøstasjoner som driftes av IRMAT på Brenna for Midt-Telemark og til Goasholtmyra for Notodden og Hjartdal. På begge steder er det dessuten tilbud for ombruk av møbler og andre gjenstander. Bringeordningen driftes gjennom egne ansatte.

13

Avsetning av fraksjoner fra henteog bringeordningen

skjer gjennom behandling i godkjente anlegg med høy grad av ressursutnyttelse og minst mulig miljøbelastning. Avsetning sikres ved kjøp av behandlingsløsninger hos tredjeparter gjennom offentlige anbud. Deler av transporten for avsetting av fraksjonene, utføres med eget personell på egen krokbil.

14

Dagens næringsaktivitet og håndtering av næringsavfall IRMAT har ansvaret for håndtering av kommunalt næringsavfall. Dette er avfall fra kommunalt eide bygg og aktiviteter, dette skal driftes til selvkost for eierkommunene. Tjenesten består av innsamling, avsetning, hold av utstyr til oppsamling ute, fakturering og administrasjon av tjenesten. IRMAT drifter denne tjenesten med egen bil og egne ansatte.

IRMAT driver næringsaktivitet på Goasholtmyra.

Det mottas avfallsfraksjoner av næringsavfall fra virksomheter, som omlastes, sorteres og avsettes.

Det mottas dessuten avfall fra andre kommuner enn eierkommunene for omlasting. Deponiaktiviteten er økonomisk sett den største delen av næringsaktiviteten hos IRMAT på Goasholtmyra. IRMAT har deponi i kategorien ordinært deponi. Typiske fraksjoner som deponeres er lettere forurensede masser som jord, stein, grus, betong, borslam, ikke brennbart restavfall, asbest og isolasjon.

IRMAT har i dag ikke tilbud om utleie av beholdere og containere for innsamling av næringsavfall utover kommunalt næringsavfall.

Håndteringen av næringsavfall, begrenser seg til mottak, sortering og avsetting til sluttbruker.

15

16

Rollebeskrivelse

Oppsamling

Innsamling

Omlastning

Behandling

Håndtering av husholdningsavfall IRMAT skal håndtere alt husholdningsavfallet for sine eiere i tråd med selskapets vedtekter. For all håndtering av husholdningsavfallet, og tjenester rundt, er IRMAT underlagt selvkostprinsippet og følger dette lovverket. Selskapet skal sikre en bærekraftig innsamling og behandling ved å bestille slike tjenester gjennom konkurranseutsetting innenfor regelverket for offentlige anskaffelser. I rollen som offentlig bestiller skal IRMAT stille miljøkrav som bidrar til å utvikle markeder for produkter laget av resirkulerte produkter og råvarer, og drivstoff med høy klimanytte. Nødvendig transport skal skje med lav klimabelastning. IRMAT utfører noe av denne transporten i egen regi med krokbil, all interntransport på gjenvinningsstasjoner og noe transport av fraksjoner til eksterne behandlingsanlegg. For å få til utvikling av nye løsninger, kan det være aktuelt å vurdere andre former for innovative anskaffelser, som innovasjonspartnerskap og lignende former for offentlig – privat samarbeid.

IRMAT skal selv eie og drifte omlastingsstasjon, miljøstasjoner samt returpunkter for hytter.

17

Mottak

Omlastning

Behandling

Håndtering av næringsavfall IRMAT vil opererer i ordinær konkurranse med andre aktører for mottak av næringsavfall for videreforsendelse til behandling. Selskapet skal fortrinnsvis ikke drive innsamling av næringsavfall utover kommunalt næringsavfall fra skoler, barnehager og kommunale kontorer etc. For næringsavfallet gjelder ikke regler for selvkost, prisene er styrt av markedet. Inntekter fra næringsavfall føres regnskapsmessig i et eget avdelingsregnskap. Håndteringen av kommunalt næringsavfall, skal likevel drives på selvkost iht. eierkommunenes bestilling.

IRMAT skal tilby gode tjenester for sine eierkommuner innen kommunalt næringsavfall. IRMAT skal samle inn kommunalt næringsavfall for de fraksjoner kommunene bestiller henting for. Det er med det den enkelte kommune som har ansvar for å etablere sorteringsordninger og ha tilhørende oppsamlingsutstyr inne i skoler, barnehager etc.

Ved å være en aktør i næringsmarkedet, vil det genereres økt aktivitet og overskudd til selskapet.

Overskudd i selskapet, vil bidrar til å styrke IRMATs soliditet og likviditet. Overskudd på næringsdelen kan dessuten gi økonomisk utbytte til våre eiere. Økt aktivitet innen næringsavfall, gjør at IRMAT kan utnytte sine ressurser bedre og fordele faste kostnader mellom næring og husholdning. Det er dessuten viktig for IRMAT å kunne yte service overfor næringskunder, spesielt der disse kan ha utfordringen med å levere avfall gjennom de tradisjonelle private aktørene.

18

19

Håndtering av slam for eierne IRMAT tilbyr i dag eierkommunene en kostnadseffektiv og bærekraftig løsning for slam som oppstår ved kommunenes avløpsrenseanlegg slik lovverket krever. Selskapet skal ikke eie anlegg for behandling, men skal tilby å ha mottaks- og omlastingsløsning før videretransport til behandlingsanlegg. Det skal søkes å redusere transportomfanget ved at slam kjøres direkte fra renseanlegg til behandlingsanlegg. Dette skal søkes etablert i samhandling med det enkelte renseanlegg. Behandlingsløsningen skal søke å sikre høy ressursutnyttelse, der håndtering i biogassanlegg med høy klimanytte skal etterstrebes. Transporten skal skje med lav klimabelastning. For IRMAT er håndteringen av slam å regne som næringsaktivitet. Aktiviteten til IRMAT, for håndtering av avløpsslam, begrenser seg til mottak av avløpsslam kun fra eierkommunene.

Eie og drifte deponi og avfallsanlegg Deponidrift er et viktig satsingsområde for IRMAT, der IRMAT selv skal eie og drifte et deponi på Goasholtmyra. Deponiet skal være en løsning for eierkommunene for de avfallstypene som ikke kan materialgjenvinnes eller energiutnyttes. Det er også et viktig forretningsområde for IRMAT, der vi har mulighet til å ha god inntjening ved å deponere ikke-brennbart eller -gjenvinnbart næringsavfall.

Dette skal gi verdiskapning for eierne og et økonomisk overskudd som kan kanaliseres tilbake til eierne. Drift av lokalt deponi kan dessuten være et viktig tilbud til det lokale næringslivet og dessuten bidra til å unngå ulovlig deponering.

IRMAT skal eie og drifte mottaks- og omlastingsanlegg samt grovsorteringsanlegg for næringsavfall på Goasholtmyra. Her skal alle næringsdrivende kunne levere avfall. Næringsavfallet vil sorteres ved behov og disponeres til gjenvinning. Det skal dessuten tilbys omlasting av avfall fra andre kommuner enn eierne. Det er på Goasholtmyra i Notodden kommune aktiviteten med næringsavfall foregår, gjennom deponidrift og mottak av ordinære avfallsfraksjoner.

20

Status for materialgjenvinning IRMAT samler inn og mottar årlig til sammen ca.

11 000 tonn husholdningsavfall gjennom bringe- og henteordningene. Mengden fra de to ordningene, fordeler seg likt mellom dem. Andelen til materialgjenvinning, for den samlede avfallsmengden, var i 2021 ca 50 %. Dette var også materialgjenvinningsgraden for hente- og bringeordningen hver for seg.

Den gjennomsnittlige materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfallet i Norge, er rundt 40 %.

21

Materialgjenvinning

50% 50%

Energiutnyttelse

22

Visjon IRMAT vil være et innovativt selskap som aktivt skal søke nye muligheter innenfor sine kjerneområder og tilby miljøvennlige, effektive og bærekraftige løsninger.

23

Strategiplanens formål Strategiplanen har som formål å fungere som et overordnet styringsinstrument for IRMATs eiere og organisasjon. Planen synliggjør selskapets strategiske mål, for hva selskapet vil oppnå innen år 2030. De strategiske målene skal underbygger selskapets visjon. Målene skal stake ut kursen og peke på hvilke veivalg vi ønsker å ta i planperioden. De konkrete handlingene vi skal gjøre for å nå målene, vil fremgå av en egen handlingsplan og er således ikke tatt inn denne strategiplanen. Handlingsplanen skal være et levende dokument som gjennomgås minst en gang årlig med evaluering opp mot måloppnåelse og vurdering av behov for korrigerende tiltak.

Status for måloppnåelser skal dessuten fremgå av virksomhetens årsmelding.

Planlegge Gjennomføre Evaluere Korrigere og utvikle

Alternativer som eksempler, der ett velges: Din sortering skaper verdier Sammen holder vi Midt- og Aust-Telemark rent Tenk klima – skap verdier IRMAT – nøkkelen til et bærekraftig samfunn Morgendagens råvarer

24

Strategiske mål for perioden 2022 - 2030 IRMAT har påfølgende strategiske mål for planperioden. Status for måloppnåelsen skal inn i virksomhetens årsmelding.

IRMAT skal søkes å redusere avfallsmengden per innbygger og oppnå høy grad av ombruk IRMAT skal oppnå 55 % levert til materialgjenvinning innen 2025 og 70 % innen 2030 IRMAT skal bidra til at eierkommunene når sine klimamål på vei mot lavutslippssamfunnet IRMAT skal ha et positivt klimaregnskap innen 2030.

IRMAT skal tilby å motta avfall som ikke kan gjenvinnes til eget eid deponi i et langsiktig perspektiv IRMAT skal søke å samhandle med andre interkommunale selskap og kommuner for om mulig utvikle en felles retning for en bærekraftig avfallshåndtering til felles beste for innbyggerne og eierne Sikre at samfunnskritiske tjenester blir utført uten opphold.

Visjon

Mål

Handlinger

25

Omstilling til sirkulær økonomi

Mål Redusere avfallsmengden per innbygger og oppnå høy grad av ombruk.

70% levert til materialgjenvinning innen 2030.

Hver innbygger i eierkommunene leverte i snitt 437 kg avfall i 2021. Stadig mer av dette avfall materialgjenvinnes og går tilbake til produksjonsbedrifter som en råvare. Avfallet, og vår håndtering av dette, er med det en del av den sirkulære økonomien. Det er et mål å redusere mengden avfall som oppstår og øke andel som utnyttes til materialgjenvinning. Det er dessuten ønske om å ta ut mer av avfallet som ønskes kastet og heller la det gå til ombruk.

Mengden til materialgjenvinning er økende og andelen IRMAT leverte til materialgjenvinning i 2021, var ca. 50 % av den samlede avfallsmengden fra husholdningene. IRMAT skal arbeide videre med å utvikle og motivere til å oppnå en enda høyere grad av materialgjenvinning samt å bedre kvaliteten på det som leveres materialgjenvinning.

Vi ser at det ved dagens ordning bl.a. er mye å hente på en bedre løsning for fritidsboligene i våre kommuner. Vi har satt som mål å oppnå 70 % levert til materialgjenvinning i løpet av planperioden frem til 2030.

Sirkulærøkonomi med grunnlag i vårt avfall som innsatsfaktor

26

Miljøriktig deponering

Mål Motta avfall som ikke kan gjenvinnes til eget eid deponi i et langsiktig perspektiv

Deponering av avfall er laveste trinn på avfallspyramiden. Det er altså ikke ønskelig å levere avfall til deponi. IRMAT skal prioritere å gjenvinne avfallet i størst mulig grad. Det vil likevel være slik at noe av det som blir definert som avfall, ikke lar seg gjenvinne med dagens mulighetsbilde.

Dette må tas hånd om og sikres en miljømessig god deponiløsning. Mye av det som i dag deponeres, er avfall som tidligere ikke ble vurdert som avfall, men som det er viktig å ta ut av kretsløpet av miljøhensyn. Eksempel vil være forurensede jord- og steinmasser. IRMAT mottak i 2021 ca 65 000 tonn avfall til deponi. Av dette var ca 52 000 tonn lett forurenset jord- og steinmasser. Det som tidligere ble tenkt på som et typisk avfallsdeponi er ikke lenger det og for mange er det mer å anse som et massedeponi. IRMAT er en viktig samhandlingspart for næringslivet og andre som har avfall inkl. masser som må på et deponi. For dem vil vårt deponi bidra til verdiskapning ved at lokalt

næringsliv unngår å kjøre unødig lange avstander for å avhende sitt avfall. Ved tilby et lokalt deponi med høy miljøstandard vil vi utføre en viktig samfunnsoppgave og kan sikre av avfall tas ut av kretsløpet og redusere risikoen for at avfall havner på avveie.

IRMAT skal fortsatt satse på og tilby næringslivet, og det lille som kommer fra husholdningen, en deponiløsning. Deponidriften skal videreutvikles og vi skal søke å motta den mengden tillatelsen til deponidrift gir rom for til enhver tid. Det innebærer at vi skal tenke langsiktig og planlegge fremtidig løsninger og arealer for deponi. Eierskap til og drift av deponi, er et viktig forretningsområde for våre eierkommuner som kan gi god avkastning også i årene fremover.

27

På vei mot lavutslippssamfunnet

Mål Bidra til at eierkommunene når sine klimamål på vei mot lavutslippssamfunnet

Positivt klimaregnskap for IRMAT

Eierkommunen har satt klimamål for sine kommuner og IRMAT vil være et verktøy til å oppnå målene for det ansvarsområdet vi har. Vår virksomhets egen aktivitet bidrar naturlig nok også til utslipp av klimagasser. Vi skal i tiden framover, i enda større grad, vektlegge klima som kriterium for valg av løsninger. Vi har som mål å ha et positivt klimaregnskap for en samlet aktivitet, noe som innebærer at vi oppnår en klimagevinst og innsparte CO2-ekvivalenter.

Det er avgjørende at kommunal sektor reduserer sine indirekte utslipp av klimagasser, som utgjør hovedvekten av sektorens klimafotavtrykk og er forbundet med innkjøp av varer og tjenester. Et

viktig virkemiddel for å redusere fotavtrykket, er grønne anskaffelser. IRMAT gjør årlig anskaffelser av varer og tjenester for rundt kr 40 mill. Vi vil i tiden fremover forsterke fokuset på klima i anskaffelser, f.eks. ved løsninger for disponeringen av de ulike avfallstypene samt transportløsningen knyttet til disse. IRMAT kan bl.a. ved bruk av en klimakalkulator, lage et klimaregnskap for ulike valg av nedstrømsløsninger å gjøre valg med dette som grunnlag.

28

Samhandle om en bærekraftig avfallshåndtering

Mål Søke å samhandle med andre interkommunale selskap og kommuner for om mulig utvikle en felles retning for en bærekraftig avfallshåndtering til felles beste for innbyggerne og eierne

IRMAT er en effektiv og fremtidsrettet miljøbedrift med godt omdømme. På vegne av sine tre eierkommuner leverer vi gode løsninger innen avfallshåndtering og gjenvinning. Vi har fokus fremover og vurderer løpende hvordan vi kan utvikle et selskap som gir innbyggerne og næringslivet i regionen, tilbud om enda bedre tjenester.

har med grunnlag i størrelse. Det bør ligge til rette for å se på mulig samhandling med andre kommuner og interkommunale selskap. Et samarbeid som kan være av typen sak til sak eller gjennom ev. felles selskapsstrukturer som skal bidra til et bedre tjenestetilbud og en mer bærekraftig avfallshåndtering.

Vi må erkjenne at vi betjener et antall innbyggere som er relativt lavt. Avfallsmengden blir også deretter. Vi har liten tonnasje knyttet til innkjøp av behandlingstjenester og transport, vi har sannsynligvis ledig kapasitet på behandlingsanlegget, vi har begrensning knyttet til næringsavfall som gjør at vi ikke får utnyttet ledig kapasitet og ikke minst, vi har et spredt fagmiljø som i stor grad er driftsorientert.

I tillegg vet vi at myndighetene er fokusert på bedre løsninger knyttet til gjenvinning av avfall og reduksjon av restavfall. For å få til dette, kreves det enten større anlegg eller i større grad bruk av behandling hos andre aktører, noe som igjen innebærer eksterne kostnader hvor vi enkeltvis har liten forhandlingskraft. Vi ser dessuten at miljømyndigheten setter strengere miljøkrav til anleggene våre som kan innebære store kostnader. Gjennom bedre samhandling på anleggssiden har vi mulighet for å redusere enhetskostnaden og dempe en ev. vekst i renovasjonsgebyrene.

Frittstående kommuner og avfallsskap i vår region, har de samme mulige forbedringsområdene som vi

29

Samfunnskritiske tjenester

IRMAT har ansvar for at samfunnskritiske tjenester blir utført for våre eierkommuner. Innsamling, mottak og avsetning av avfallsfraksjoner er definert som samfunnskritiske tjenester som må utføres med minst mulig opphold. IRMAT må, på vegne av eierkommunene, påse at de samfunnskritiske tjenestene vil kunne utføres uten opphold når samfunnet rundt står oppe i krisesituasjoner.

IRMAT må vurdere om ivaretakelse av de samfunnskritiske tjenester sikres best gjennom drift i egenregi eller kan ivaretas på en like god måte gjennom tredjepart.

30

Organisasjonen IRMAT IRMAT har i dag en organisasjon bestående av 16 ansatte som utfører driftsoppgaver og administrative oppgaver. Den samlede organisasjonen løser et viktig samfunnsoppdrag for innbyggerne, eiere av fritidseiendommer, næringslivet og eierne av IRMAT. Selskapet, med sin organisasjon, vil tjene som et viktig verktøy for å oppnå de strategiske målene. Alle de ansatte i IRMAT, vil gjennom sin fagkunnskap, kompetanse og menneskelige ressurser, være viktige i arbeidet for å nå målene som er satt. I strategiperioden vil den gode arbeidsmåten og strukturen i arbeidet bli videreført og videreutviklet, der konkrete handlingsplaner vil bidra til å sikre at målene som er satt blir realisert. Arbeidsmåten med utstrakt grad av konkurranseutsetting av tjenester, vil videreføres. For å få til en ønsket utvikling, av nye og bedre løsninger, vil måten vi anskaffer tjenestene på ha særskilt fokus med blant annet innovative anskaffelser. IRMAT vil som organisasjon ha fokus på god personalforvaltning, som gjør organisasjonen til en trygg, interessant og attraktiv arbeidsplass.

Formål og målsettinger gitt i vedtekter for selskapet.

IRMAT skal være et ledende avfallsselskap i regionen og bli oppfattet som det naturlige valg for mottak og videre håndtering av alt avfall.

Mål for kommunale renovasjonssoppgaver er å tilby eierkommunene høy kvalitet til lav pris.

Mål for næringsvirksomhet er at IRMAT skal utvikle Goasholtmyra til et attraktivt og moderne industriområde som benytter avfall som ressurs.

31

Våre verdier Innovative.

Vi skal skape en positiv fremtid ved å inspirere til nytekning og fornying gjennom sirkulær økonomi.

Rause.

Vi er inkluderende, deler og bygger kompetanse og allianser med alle.

Miljøfokuserte.

Vi setter oss høye bærekraftige mål for miljø, klima og ressursutnyttelse i arbeidet med det grønne skifte.

Ambisiøse.

Vi skal ha kvalitet i alle ledd som gjør at vi oppnår fornøyde kunder og høy miljø- og klimanytte.

Troverdige.

Vi tar samfunnsansvar er åpne, ekte, ærlige og handler i tråd med eiernes mål.

32

Vedlegg

33

34

35

36

37

Goasholtmyra Miljøstasjon:

Brenna Miljøstasjon:

Postadresse:

Kongsbergveien 411 3684 Notodden

Torshølvegen 3 3810 Gvarv

Postboks 13 3671 Notodden