FREDAG 25. NOVEMBER 2011 DAGENS NÆRINGSLIV
14
NYHETER
Ă˜kt behov for
Alt henger sammen: En enorm økning i etterspørselen etter mat, vann, og energi mü sees i sammenheng med klimautfordringene, mener konsulentselskapet McKinsey i en 300 siders rapport. Norsk eksempel: Norske Agrinos var med som eksempel pü bedrifter som har kan bidra, da ressursrapporten ble lansert i London igür. KLIMA
IDA GRIEG RIISNÆS JEFF GILBERT London
–A
lle drar i ulike retninger. Mange snakker om klima, noen snakker om matsikkerhet, andre om energisikkerhet. Vi ønsket ü se helheten og sammenhengen, sier Jeremy Oppenheim, direktør i konsulentselskapet McKinsey. Han har koordinert arbeidet med den omfattende rapporten pü nÌr 300 sider, som ble lagt frem hos den uavhengige tenketanken Chatham House i Mayfair i London igür. Tre milliarder ere McKinseys utgangspunkt er at verden i løpet av de neste 20 ürene vil fü tre milliarder flere middelklasseforbrukere, opp fra 1,8 milliarder i dag, med en inntekt pü ti dollar eller mer per dag. Dette vil radikalt øke behovet for mat, vann, land og energi og øke faren for langt større CO2-utslipp og mer avskoging. – Det forutsetter en økonomisk vekst pü 3,5 prosent. Den økonomiske usikkerheten nü er stor. Hvis verdensøkonomien stagnerer i ti ür, og Europa og USA tipper over, für ikke verden flere middelklasseforbrukere. Men hvis vi ser for oss at finanssystemene ikke kollapser, at Europa og USA blir ankre, men ikke motorer med en liten vekst pü halvannen til to prosent, vil vi likevel fü over to milliarder flere medlemmer av middelklassen om 20 ür. Det er fantastisk og formidabelt hvis sü mange kommer ut av fattigdom, sier Oppenheim, men peker pü at det ogsü byr pü enorme utfordringer. Mens behovet for alle ressurser vil øke dramatisk, blir
MCKINSEYS 15 TILTAK FOR Ă˜KT RESSURSUTNYTTELSE 1. Energieffektive bygg 2. Ă˜ke avlingen pĂĽ storskala gĂĽrder 3. Reduser matavfall 4. Reduser kommunale vannlekkasjer Q 5. Urban fortetting gir store transportgevinster Q 6. Høyere energieffektivitet i jernog stĂĽlindustrien Q 7. Ă˜ke avlingene pĂĽ mindre gĂĽrder Q 8. Ă˜ke drivstoff-effektiviteten i traďŹ kken Q 9. Ă˜ke andelen el- og hybridbiler Q 10. Reduser forvitring av jord Q 11. Ă˜ke sluttbrukers stĂĽl-effektivitet Q 12. Ă˜ke gjenvinning av olje og kull Q 13. Forbedre vanning-teknikker Q 14. Overføre veitransport til jernbane og skip Q 15. Ă˜ke effektiviteten ved kraftverk Q Q Q Q
tilgangen og kostnaden ved ü øke tilgangen til nye ressurser büde dyrere, vanskeligere og mer uforutsigbar. I forrige ürhundre falt prisen pü rüvarer kraftig, men de siste ti ürene har rüvareprisene steget til sitt høyeste nivü noensinne. For ü kunne møte den enorme økningen i etterspørselen etter mat, vann og energi, mü büde produktiviteten og tilbudet økes voldsomt. McKinsey har gütt igjennom en rekke tiltak for ü bedre ressursutnyttelsen. Det mest effektive er energieffektive bygg, deretter en økning av avlingene pü store gürder. Pü tredje plass kommer redusert matavfall. – I fattige land gür en tredjedel av produksjonen bort i dürlig logistikk, transport. Like mye gür tapt i rike land, men her er nesten hele forklaringen at vi kaster sü mye mat, sier Oppenheim. Han peker pü at utsiktene til ü takle utfordringene ikke er som de burde. Fjern subsidier Oppenheim mener noe av det viktigste politikere mü gjøre er ü
fjerne subsidier pü ressurser. McKinsey anslür disse til 1,1 billioner dollar ürlig, hvorav 410 milliarder dollar til energi, 370 til landbruk, 200–300 til vann og 40 til fiskeri. Dette virker mot sin hensikt, men er svÌrt vanskelig ü endre, mener McKinsey-toppen. – Myndigheter og politikere ser heller ikke ut til ü bli enige om ü innføre en felles avgift pü karbonutslipp, som er vesentlig for en effektiv omlegging til renere energi. Samtidig har bedriftslederne vÌrt vant til at rüvarer og energi faller i pris, nü mü de legge om og vinnerne vil bli dem som klarer ü drive mest mulig energieffektivt og med minst mulig bruk av ressurser. Sist, men ikke minst, er det oppførselen til hver og en av oss som kommer til ü vÌre avgjørende, om vi klarer ü endre adferd, sier Oppenheim. Enorme muligheter Han mener likevel at selv om mye ser vanskelig ut, er det avgjørende ü ikke ende i en hengemyr. – Mulighetene er enorme for dem som tilpasser seg at vi stür overfor dyrere mat, vann og energi, og at svingningene og uforutsigbarheten vil øke, sier Oppenheim. Rapporten tar ikke stilling til hvilke scenarier som gir den beste løsningen, eller hva som er viktigst ü prioritere. Dette erkjenner Oppenheim. – Noen mener klima er overordnet alt, og mener at alt annet mü vike. Sü er det dem som mener at det vil gü seg til etterhvert og at det ikke haster med tiltak. Jeg er vel i midten, og mener det haster med tiltak, men at vi mü se dem i sammenheng med ressursutfordringene, sier Oppenheim. Han ønsker mer konkurranse for ü oppnü mület. – Folk vil ikke lÌre av samarbeid, de vil lÌre av de beste, dem som leder i konkurransen. Da vil vi oppnü de beste resultatene, sier Oppenheim. ida.riisnas@dn.no
2 AJANCEIEGá Ved omlegging av energimiksen og ytterligere CO2-kutt pü land kan man nü mület om en temperaturøkning pü to grader, slik FNs klimapanel har foreskrevet. :82D@?? & 6<F:F2=6?D6C
F:Ăł F: 7@CDĂł6DD6C Ăł@> : 528
òDU= @8 F2??
IC<6D >2C<
?6C8: &AAĂł<2=6C:?8 &>=688:?8 2F <ĂłDC2 ;@C5 "C2F 7@C 2F 3:@5C:F 6?6C8:>:<Ăł6? 3CE< @8 U <=2C6 ĂłD@77 : D:==688 Ăł<@83CE< D@ 8C256CĂł D:= & 72?8ĂłD C65E<Ăł;@? >U=6D @8 =28C:?8
'3 POáHELL QA@ LNK@PGOEQEOAOá ÌGJEJC u ;F5:=?? $=@89 &7$=BG9M 5B5@MG=G
OOANHECANA EJQAáOANEJCAN BKN e Je CN=@ANá IeHAO
DAGENS NĂ&#x2020;RINGSLIV FREDAG 25. NOVEMBER 2011
NYHETER
15
alle ressurser
Q
KLIMA OG RESSURSER. Styreleder Thorleif Enger i Agrinos (med rødt slips) snakker med Allard Castelein, direktør i Royal Dutch Shell, under McKinseys presentasjon pü Chatham House i London igür.
Optimistene vil redde oss
6eQ=NA>KKI
Mens rĂĽvreprisene falt kraftig i løpet av forrige ĂĽrhundre, LONDON: En begeistret Thorleif har prisene steget til de høyeste noensinne det siste tiĂĽret. Enger deltok i paneldebatten da $ @>>@5:DI 'C:46 ?56H I62CĂł | Ă&#x2C6;
âCóD6 F6C56?ó<C:8 ?5C6 F6C56?ó<C:8
&=;6 Ăł;@<<6D
6AC6Ăł;@? 6DD6C 6? ĂłD@C6
F6C56?Ăł<C:8 6AC6Ăł;@?
! !
! ! ! ! ! ! ! !!
u ;F5:=??
F=@@= 5B8 25B; ,H9D<5B ):5::9BN9@@9F 0CF@8 5B? "BH9FB5H=CB5@ &CB9H5FM IB8 "& (F;5B=G5H=CB :CF 7CBCA=7 CCD9F5H=CB 5B8 9J9@CDA9BH ( .' CC8 5B8 ;F=7I@HIF9 (F;5B=N5H=CB ( .' CAHF589 &7$=BG9M 5B5@MG=G
ressursrapporten ble offentliggjort igĂĽr. Han erklĂŚrte seg som optimist, og mente det er dem som vil redde kloden. Den tidligere Yara-sjefen var invitert som styreleder i Agrinos, som produserer miljøvennlig gjødseltilskudd, som de mener kan forbedre avlinger med 25 prosent. Enger mener vi trenger en ny grønn revolusjonen, og mener Agrino kan spille en rolle i den. â&#x20AC;&#x201C; I mange ĂĽr har vi ikke kunnet gi mer enn to prosents forbedring av avlinger, mange steder i USA og Kina har produksjonen stagnert. Da er det fantastisk at vi kan tilby en sĂĽ stor forbedring med HYT, sier Enger.
Vi har i dag mange av løsningene som skal til for ĂĽ redde verden, men det gjenstĂĽr ĂĽ skalere opp og rulle ut Thorleif Enger, styreleder i Agrinos â&#x20AC;&#x201C; Mange av løsningene som skal til for ĂĽ redde verden, finnes allerede, men det gjenstĂĽr ĂĽ skalere opp og rulle ut, sa Enger, som tok til orde for større grad av belønning for god klimainnsats. â&#x20AC;&#x201C; Slik er det ikke i dag, slik bør det bli, sier han. Enger mener pessimistene undervurderer entreprenørskap
Q
tilskudd Q Etablert i 2009, men gjødseltilskuddet er utviklet i 15 ür i USA og Mexico Q Har 200 ansatte og hovedkontor pü Lysaker pü grensen til Oslo. Q Fabrikk i Mexico, salgskontor i Kina, USA, Malaysia, Colombia, Indonesia og Brasil Q Hentet nylig inn 212 millioner kroner i en emisjon som priset selskapet til nÌr 1,5 milliarder kroner
og hvilke løsninger som vil bli skapt fremover. â&#x20AC;&#x201C; Optimistene vil redde oss. Jeg er optimist, sa Enger.