Bibelstudier 2023 2

Page 1

Bibelstudier

for sabbatsskolen

2. kvartal, 2023 Ω

TRE KOSMISKE BUDSKAP

AV : MARK FINLEY UTGITT AV SYVENDEDAGS ADVENTISTKIRKENS SABBATSSKOLEAVDELING

Norsk Bokforlag, Røyse

UTARBEIDELSE

Utarbeidelsen av bibelstudiene ledes av en komité med medlemmer fra verdensfeltet. Komiteens medlemmer er rådgivende redaktører, og de studiene som utgis hvert kvartal, gjenspeiler komiteens synspunkter og representerer ikke bare eller nødvendigvis forfatterens hensikter.

HENVISNINGER

Der forfatternavn ikke er oppgitt, men bare tittelen på en bok eller en artikkel, er henvisningen til en av Ellen G. Whites skrifter. Der en norsk oversettelse foreligger, er henvisningen til denne, men i parentes står også henvisningen til den engelske originalen, med standard forkortelse for tittelen, for eksempel: AA står for Acts of the Apostles

BIBELOVERSETTELSER

Der intet er sagt om versjon, er Bibelselskapets oversettelse av 2011 brukt. I noen tilfeller er tidligere versjoner av Bibelselskapets oversettelse brukt (1930,1978,1985). Der ingen av Bibelselskapets bibeloversettelser støtter forfatterens poeng, har vi oversatt etter forfatterens versjon og merket det med versjonens alminnelige forkortelse, f.eks. NKJV for New King James Version.

Originalens tittel: Three Cosmic Messages Studieforfatter dette kvartal: Mark Finley Redaktør: Clifford R. Goldstein ( goldsteinc@gc.adventist.org)

Oversettelse: Egil Fredheim (egilfredheim@gmail.com)

Illustrasjoner: Lars Justinen Sats: Norsk Bokforlag, Røyse 2023 Trykk: Polinor AS

Copyright © Norsk Bokforlag AS

BIBELSTUDIER utgis kvartalsvis, og kan abonneres på ved å ta kontakt med Norsk Bokforlag. Telefon: 32 16 15 60 • E-post: ordre@norskbokforlag.no • Internett: www.norbok.no

Bibelen for alle

Det er mye god litteratur som gir oss visdom og selvinnsikt, men vi tror at Bibelen er mer enn en god bok, for den er inspirert av Gud. Samtidig som Skriften er skrevet til meg personlig, blir den enda bedre hvis vi leser den sammen med andre. I Adventistkirken innbyr vi derfor til bibelstudium hver sabbat, før gudstjenesten. Hvert år tar vi utgangspunkt i fire forskjellige temaer. Hvert tema går over tretten eller fjorten sabbater, og det blir utarbeidet studiehefter om det aktuelle temaet. Dette er et slikt hefte. Du er hjertelig velkommen. Kanskje kan du hjelpe andre til å forstå Guds ord klarere?

Vi tar også tid til bønn, for Bibelen gir oss mer enn kunnskap. Den er en dynamisk bok som også kan forandre vår livsstil, slik at vi blir litt mer lik Jesus. Jeg kan så å si «skrive» meg inn i bibelfortellingene, de er ikke død historie. Teksten er gyldig hver eneste dag i mitt liv.

Jesus sier at vi får når vi gir. De som deltar i bibelstudiet får derfor anledning til å gi en frivillig gave, og på denne måten bidra til at våre naboer under alle himmelstrøk får et bedre liv, fysisk og åndelig. Etter ukens studium er det en såkalt misjonslesning for hver uke. Når vi hører om hva Gud kan gjøre gjennom alminnelige mennesker, er det sjanse for at vi blir inspirert til større generøsitet.

Det er Adventistkirkens ønske at du ved å delta, får et fellesskap som hjelper deg til å være en Jesu disippel.

Velkommen!

Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med sabbatsskoleavdelingen i Adventistkirken. Du kan skrive til nina.myrdal@adventist.no

De tre englebudskapene

En uke før den store skuffelsen i 1844 ble det født en gutt i en luthersk familie i Tyskland. Han het Friedrich Nietzsche og skulle bli en av den moderne tids mest innflytelsesrike ateister. Nietzsche trodde at den kristne Gud var døende i Vesten og protesterte mot kristendommens fortsatte moralske innflytelse. Han hånet den som en «slavemoral», en moral for de svake, som i et forsøk på å beskytte seg mot de sterke, laget tåpelige forestillinger som «elsk dine fiender». Nietzsche mente moderniteten måtte bort fra foreldede forestillinger om «godt og ondt». En karakter i en av bøkene hans erklærte: «Knus de gamle lovtavlene!» (De ti bud).

Året 1844 var også viktig for Karl Marx, kommunismens grunnlegger. Marx skrev verket «Økonomiske og filosofiske manuskripter fra 1844» det året, selv om det ikke ble utgitt før i 1932. Manuskriptene viser Marx’ tidlige ideologiske utvikling der han argumenterte for en rent materialistisk virkelighet som beveget seg gjennom ulike økonomiske stadier inntil verdens arbeidere ville slå seg sammen, styrte de kapitalistiske undertrykkerne og skape en utopi på jord.

Året 1844 hadde også vært et viktig år for Charles Darwin. Det som har blitt kjent som «Essayet fra 1844» er et av de tidligste uttrykkene for Darwins evolusjonsteori, skjønt det ikke ble offentliggjort da. Først i 1859, da Artenes opprinnelse kom ut, offentliggjorde Darwin sin oppfatning av at alt liv på jorden oppsto fra en felles stamfar ved naturlige og tilfeldige prosesser.

Året 1844 var imidlertid også oppfyllelsen av profetien om de 2300 dagene i Dan 8,14, og året da det ble sådd frø fra restene av den store skuffelsen, som skulle vokse til en bevegelse som avviste Marx’, Nietzsches og Darwins tanker.

I motsetning til Marx, forkynte syvendedags adventistbevegelsen at den store konflikten mellom Kristus og Satan, ikke en materialistisk strøm av historie, forklarte verdenshistorien som ville ende, ikke i en menneskeskapt kommunistisk utopi, men i Guds evige rike.

I motsetning til Darwin, lærte syvendedags adventistbevegelsen at livet ikke oppsto av tilfeldige mutasjoners og det naturlige utvalgs naturlige og tilfeldige prosess, men i kraft av Gud som skapte livet på jorden på seks dager og hvilte på den syvende.

Og i motsetning til Nietzsche forkynte syvendedags adventistbevegelsen ikke bare at Gud er til, men at hans moralkodeks («de gamle lovtavlene» eller De ti bud), fremdeles er den standard som menneskeheten skal dømmes etter.

Er det en tilfeldighet at alt dette skjedde i 1844? Ikke tro det.

Marx, Nietzsche og Darwin – tre skikkelser som har påført menneskeheten uopprettelig skade. Men midt i all denne vranglæren lot ikke Gud verden stå uten et vitne om sannheten, og det er derfor han reiste opp en bevegelse som over tid skulle bli til

REDAKTØRENS FORORD

og forkynne hans sannhet for verden i den siste tid: de tre englebudskapene. Dette er budskaper som tilbakeviser de villfarelsene som disse tre mennene fremmet.

De tre englebudskapene er på en måte Syvendedags Adventistkirkens marsjordre. Og de er evangeliet sett i lys av «sannheten for vår tid» (2 Pet 1,12 KJV). Og dette treenglebudskapet er vårt studium dette kvartalet.

Mark Finley er evangelist og var en av viseformennene i Generalkonferansen (verdensforbundet) i 2005–2010. Nå er han assistent for Generalkonferansens leder.

Innhold 1 | 1. APRIL Jesus seirer, Satan taper 8 2 | 8. APRIL En skjebnestund 16 3 | 15. APRIL Det evige evangelium 24 4 | 22. APRIL Frykt Gud og gi ham ære 32 5 | 29. APRIL Det gode budskapet om dommen 40 6 | 6. MAI Timen da han skal holde dom 48 7 | 13. MAI Tilbe skaperen 56 8 | 20. MAI Sabbaten og endetiden 64 9 | 27. MAI En by ved navn Forvirring 72 10 | 3. JUNI Satans siste bedrag 80 11 | 10. JUNI Guds segl og dyrets merke: 1. del 88 12 | 17. JUNI Guds segl og dyrets merke: 2. del 96 13 | 24. JUNI Strålende av Guds herlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Solnedgangstabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Syvendedags
Adventistkirken

Kjærligheten slår tilbake

Tre historier om frelse for verden

Av Patrick Johnson

Gud er kjærlighet – vi synger om det, vi holder taler om det, og vi forkynner det med overbevisning. Men for noen er spørsmålet fremdeles: «Elsker Gud meg virkelig?» Det entydige svaret fra Patrick Johnson er et rungende «JA». Patrick Johnson har vært pastor og forkynt evangeliet i mange år, og han er godt kjent med Skriften. Han har også vært på en personlig trosreise og tatt et langt og grundig blikk på dette avgjørende spørsmålet. Spørsmålet er: «Hvordan er Gud – egentlig?» Fremstiller de tre englers budskap i Åpenbaringen 14 Gud som sint og hevnlysten, som en vi bør være redde for? Eller beskriver de heller en Gud som vi kan gå til, en Gud som lengter etter å beskytte og frelse oss … en Gud vi kan stole på? Spørsmålet er avgjørende viktig, og det riktige svaret på spørsmålet vil få evige følger for ditt liv.

Denne helt nye boken lanseres samtidig med at vi går inn i et nytt kvartal der tema for BIBELSTUDIER er nettopp de tre englers budskap. Denne boken anbefales som supplerende materiale!

BESTILLES PÅ WWW.NORBOK.NO ELLER HOS NORSK BOKFORLAG: E-post: ordre@norskbokforlag.no / Tlf. 32 16 15 60

Kommer i april

LESETIPS

Ønsker du å lære mer om temaet dette kvartalet har vi følgende tilleggsmateriale som du kan få kjøpt på engelsk:

Adult Teachers Quarterly

Dette er den tradisjonelle engelske leksehjelpen for bibelstudier, med mye ekstra informasjon, flere henvisninger og utfyllende spørsmål som du kan bruke i gjennomgåelsen. http://sspm.gc.adventist.org

Bible Study Guide

Det engelske bibelstudieheftet.1. og 2. kvartal er i et hefte og 3. og 4. kvartal i et hefte. Det er forlaget i England som deler inn materialet slik.

E. G. White Notes

Dette heftet kommer også ut kvartalsvis og er en samling med Ellen G. Whitesitater og henvisninger som er av betydning for temaet.

Companion Book

Hvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (1 for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibelstudiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det.

Collegiate Quarterly

Dette er en ungdomsversjon med kommentarer og henvisninger som passer til tenåringer/ungdommer/studenter. Det er mye brukt på universitetene, hvor studentene forstår og kan snakke engelsk.

Andre interessante internettadresser: www.ssnet.org www.GoBible.org

Den raskeste måten å bestille heftene på er via internett: www.adventistbookcenter.com

Du kan også bestille hos Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 RØYSE Tlf. 32 16 15 60, faks 32 16 15 51 eller epost: ordre@norskbokforlag.no

Jesus seirer, Satan taper

Bakgrunnsstoff: Åp 12; Ef 5,25–27.32; Fil 3,9; Dan 7,25; Jes 14,12–14; Åp 13,14–17.

Minnevers:

Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre i hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus. (Åp 12,17).

I boken Outnumbered: Incredible Stories of History’s Most Surprising Battlefield Upsets forteller Cormac O’Brien om hærer som seiret selv om de var i stort undertall. Den forteller om Hannibals hær på 55 000 soldater fra Kartago som beseiret en «uovervinnelig» romersk hær på 80 000 mann. Den forteller om Alexander den stores greske hær som vant over Perserriket.

Vi står også i en kamp på liv og død med en utspekulert fiende. Vi kjemper mot utrolige odds. Ondskapens krefter kan ofte synes uovervinnelige. Seieren kan synes langt borte. Det kan se ut til at Satans krefter skal overvelde oss.

Men takk Gud, for selv om vi er i undertall og Satans angrep er fryktelige, vil Jesus sikre oss seieren. Temaet for Bibelens siste bok er dette: Jesus vinner, Satan taper. Kjernen i kampen er skissert i Åp 12, som vi studerer denne uken. Det vil gi oss et grunnlag for å forstå Åp 14 og de tre englebudskapene.

Studium 1
1. april 8 Bibelstudier april – juni 2023

KAMPEN I HIMMELEN

Åp 12 inneholder en rekke øyeblikksbilder av konflikten mellom godt og ondt som begynte i himmelen, men som skal ende på jorden. Vi føres fremover i tid fra Satans opprør i himmelen til hans angrep på Guds folk i den siste tid.

Les Åp 12,7–9 som beskriver den kosmiske konflikten mellom godt og ondt. Hvordan kunne det skje i himmelen? Hva sier disse versene oss om den frie vilje?

Friheten til å velge er grunnleggende for Guds styre, både i himmelen og på jorden. Gud skapte ikke roboter. Mennesket er skapt i Guds bilde og kan ta moralske valg. Evnen til å velge henger sammen med evnen til å elske. Mister du evnen til å velge, kan du ikke elske, for kjærlighet kan ikke påtvinges noen. Kjærlighet er et uttrykk for fri vilje. Englene i himmelen måtte velge mellom Guds kjærlighet og egoisme, arroganse og stolthet. Slik himmelens engler ble konfrontert av kjærligheten med et evig valg, gir Åpenbaringen hver og en av oss et evig valg.

Det har aldri vært noen nøytralitet i den store striden (se Luk 11,23), og det vil det heller ikke være i jordens siste krig. Slik hver engel valgte Jesu side eller Lucifers side, vil alle måtte ta sitt endelige, ugjenkallelige valg ved tidens ende. Hvem får vår troskap, vår tilbedelse og vår lydighet? Dette har alltid vært menneskets problem, og det blir også slik i den siste krisen i jordens historie.

Men dette er godt nytt: Åp 12 skildrer Kristi seier i konflikten, og vi skal bare stå på hans side. Vi kan velge side i en kamp vi vet utfallet av.

Tenk på hvor hellig den frie vilje og det frie valg må være for Jesus, som ga oss fri vilje enda han visste at det ville ende med korset for ham (se 2 Tim 1,9). Hva sier dette om hvor avgjørende vår bruk av denne gaven er?

Bibelstudier
– juni 2023 9 Studium 1 / 1. april Søndag
april

SATANS ANGREP

Fra første stund prøvde Satan (se Åp 12,4.5) å knuse Kristus. Men alle forsøk mislyktes. Ved Kristi fødsel advarte en engel Josef og Maria om Herodes’ onde planer, og de flyktet til Egypt. Jesus møtte Satans fristelser i ødemarken med et «Det står skrevet» og fant beskyttelse i Guds Ord. Korset åpenbarte omfanget av hans kjærlighet og satte oss fri fra syndens fordømmelse. Ved sin oppstandelse og som vår levende øversteprest gir han oss seier over synd.

Les Åp 12,4–6.9; Ef 5,25–27.32 og Sal 2,7–9 og forklar symbolene:

Dragen

Kvinnen

Guttebarnet Jernstaven

I Bibelen er en stav et symbol på herredømme. En jernstav er et symbol på et uknuselig, uovervinnelig herredømme. Jesus møtte hver eneste fristelse vi opplever, men han seiret over dem. Djevelen er en overvunnet fiende. Kristus har seiret over ham i sitt liv, død og oppstandelse. Siden Jesus alt har beseiret djevelen på korset, kan vi også vinne seier. Kristi seier over Satan var fullstendig, men den store striden mellom Kristus og Satan er ikke slutt.

Og likevel: Når vi i tro tar imot det Kristus har gjort for oss, slettes vår syndegjeld, og vår synd er tilgitt. Vi står fullkomne for Gud, dekket av Kristi rettferdighet. Paulus skriver om å «bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.» (Fil 3,9). Hvis vi er tilgitt, kan vi ikke anklages for noe som helst. Jesus seiret og overvant for alltid det som synd og ondskap kunne gjøre mot ham. Han overvant det onde. Når vi tar imot Jesus i tro, er hans seier vår.

Hvorfor er frelsesvissheten, som bygger på Kristi seier over Satan, så viktig for oss? Hvordan kan Paulus’ ord i Fil 3,9 bli vår erfaring?

10 Bibelstudier april – juni 2023 Mandag Studium 1 / 1. april

Å TA IMOT JESU SEIER

Jesus tapte aldri en kamp mot Satan. Han er en stor erobrer som seirer over ondskapens makter. Det er én ting å tro at Jesus vant over Satans fristelser. Det er noe ganske annet å tro at Kristi seier også er vår seier.

Les Åp 12,10. Hvilken oppmuntring bør du hente i det faktum at «anklageren er styrtet»?

Kampen raser fortsatt på jorden, men Satan har tapt. Punktum. Ikke bare i Kristi endelige seier når historien når sitt klimaks; det gjelder også vår kamp mot ondskapens makter. Noen kristne lever i frustrerende nederlag. De håper på seier over en eller annen holdning eller vane, men fatter ikke realiteten av Kristi seier i deres liv.

Les Åp 12,11. Hvilken forsikring om seier gir Kristus oss i dette skriftstedet?

Syv ganger i budskapet til de syv menighetene i Åpenbaringen finner vi uttrykket «den som seirer». Her i Åp 12,11 brukes det igjen om seier. Ordet «seier» på gresk er nikao. Det kan oversettes «å erobre, å seire, å triumfere eller å komme seirende ut av det». Legg merke til hvordan vi kan bli seiervinnere. Åp 12,11 bekrefter at det er «ved Lammets blod».

I det profetiske synet i Åp 5,6 ser Johannes inn i himmelen, «og det så ut som lammet var slaktet». Kristi offer er fokus for himmelens oppmerksomhet. Ingenting viser Guds kjærlighet bedre enn korset.

Når vi ved tro tar imot det Kristus har gjort for oss, slettes vår gjeld, og vi står fullkomne i Guds øyne. Våre synder er tilgitt (Kol 1,14; Ef 1,7; Kol 2,14), og «anklageren er styrtet, han som ... anklaget våre søsken for vår Guds ansikt» (Åp 12,10). Vi er gjenløst og frelst til seier, ikke av vår egen fortjeneste, men på grunn av Kristi seire på våre vegne.

Bibelstudier april – juni 2023 11 Tirsdag Studium 1 / 1. april

KVINNEN I VILLMARKEN

Les Åp 12,6 og sammenlign med Åp 12,14–16. Merk deg tidsperioden, Satans angrep på «kvinnen» (Guds menighet) og hvordan Gud sørger for sitt folk. Hva handler disse versene om?

De 1260 dagene i Åp 12,6 er parallelle med tid, tider og en halv tid i Åp 12,14. Denne tidsprofetien og tidsperioden gjenfinnes i Dan 7,25; Åp 11,2.3 og 13,5. Siden dette er profetiske symboler (ingen kvinne med vinger dro ut i villmarken), bruker vi profetisk tid, dag-år-prinsippet (se f.eks. 4 Mos 14,34 og Esek 4,4–6) på profetiene: Én profetisk dag tilsvarer ett år. Andrews University Study Bible kommenterer den profetiske tidsperioden i Åp 11,2: «Derfor har ‘historisistiske’ fortolkere generelt forstått perioden på 1260 profetiske dager som 1260 bokstavelige år fra 538 e.Kr. til 1798» (s. 1673 om Åp 11,2). En korrupt kirke – sammen med en korrupt stat – undertrykte, forfulgte og drepte til tider Guds trofaste folk.

Satans forfølgelse av bibeltro kristne var en forlengelse av den store konflikten mellom godt og ondt. På reformasjonens tid sto menn og kvinner overfor et valg. Ville de være trofaste mot Guds Ord, eller ville de godta prestenes lære? Nok en gang seiret sannheten, og Gud hadde et folk som var trofast mot ham i all motgangen.

Disse versene inneholder fascinerende og oppmuntrende uttrykk for Guds omsorg. Åp 12,6 bruker uttrykket «et sted som Gud hadde gjort i stand». Åp 12,14 sier at kvinnen fikk mat i ødemarken, og Åp 12,16 sier at: «jorden kom kvinnen til hjelp». I tider med harde forfølgelser sørget Gud for sin kirke. Slik som den gang, vil han også gjøre det for sin rest i endetiden.

Beskriv en vanskelig tid i ditt liv da du lett kunne ha blitt motløs, men Gud ga deg et tilfluktssted og ga deg næring midt i utfordringene. Hvordan støttet Gud deg når du trengte det mest?

12 Bibelstudier april – juni 2023 Onsdag Studium 1 / 1. april

GUDS REST I ENDETIDEN

Djevelen har ført krig mot Kristus siden opprøret i himmelen (Åp 12,7). Satans hensikt er å ta kontroll over universet (se Jes 14,12–14). I den siste tid er Guds folk hans fokus. Åp 12,17 sier at dragen (Satan) ble rasende på kvinnen (kirken) og førte krig mot «de andre i hennes ætt». Dette uttrykket er oversatt «the remnant» i KJV og NKJV (begge bruker sene manuskripter mens f.eks. nordiske bibler bruker tidlige manuskripter som fører oss nærmere originalen. «Remnant» i KJV kan oversettes med «rest». Tanken blir da at Guds siste rest er tro mot Kristus og hans sannhet og misjon, o.a.).

Les Åp 12,17. Hvilke kjennetegn på Guds rest (hans menighet i den siste tid) finnes i verset?

I Åp 12,17 er Satan (dragen) rasende på kvinnen (Guds menighet). Djevelen er rasende på et folk som holder Guds bud og gjør alt for å ødelegge dem.

Til slutt fremprovoserer han et dekret så de ikke kan kjøpe eller selge og skal fengsles og tas av dage (se Åp 13,14–17). Kan ikke Satan knuse Kristus, prøver han å knuse det Kristus elsker mest – sin kirke. Jordens siste krig handler om tankene til Guds folk som er spredt over hele verden. Den er en kamp mellom Kristus og Satan. Ingen er nøytral.

Spørsmålet i den siste krigen er: «Hvem er vi lojale mot?» Gud kaller på troende som er betatt av Kristi kjærlighet, frelst av hans nåde, forpliktet på hans hensikter, ledet av hans Ånd, lydige mot hans ord og tro mot hans sak inntil døden.

Verden styrer mot en stor krise. Men i Jesus er vi sikret seier – når vi blir i ham ved troen som fører til lydighet. Det hele kommer an på hva vi velger.

Hvordan utspiller realitetene i Åp 12,17 seg i ditt liv, i din kristne erfaring? Altså: Hvordan utspiller den store konflikten seg i ditt liv?

Bibelstudier april – juni 2023 13 Torsdag Studium 1 / 1. april

TIL ETTERTANKE

Vi kan på et vis si at Gud ikke hadde noe valg: Hvis han ville ha vesener som kunne elske ham og elske andre, måtte han gi dem fri vilje. Var de ikke frie, kunne de ikke elske, og hva ville universet ha vært uten kjærlighet? Det ville ha vært det noen mennesker har sagt at det er: en tankeløs maskin som fungerer etter strenge lover om årsak og virkning og hvor vi ikke har noen fri vilje, ikke noe fritt valg, og vi er bare kjøtt- og blodpakker av subatomære partikler som bare følger fysikkens lover. Ikke akkurat noe pent bilde, og vi vet også at det ikke er sant. Hvem av oss tror f.eks. at kjærligheten til våre foreldre, våre barn og våre ektefeller ikke er annet enn organiserte atomer?

«Kjærlighetens lov er grunnvollen for Guds lederskap. Derfor avhenger lykken hos alle fornuftsvesener av at de fullt og helt er i harmoni med de store rettferdsprinsipper. Gud ønsker at alle hans skapninger skal tjene ham av kjærlighet, en tjeneste som er basert på en riktig vurdering av hans karakter. Han finner ingen glede i en tvungen tjeneste. Han gir viljefrihet til alle for at de skal tjene ham av eget valg.

Så lenge alle skapte vesener anerkjente kjærlighetens troskap, var det fullkommen harmoni i hele universet. For de himmelske hærskarer var det en glede å oppfylle Skaperens hensikt. De frydet seg ved å gjenspeile hans herlighet og forkynne hans pris. Så lenge kjærligheten til Gud hadde førsteplassen, var skapningenes kjærlighet til hverandre preget av tillit og uselviskhet. Ingen mislyd brøt den himmelske harmoni.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 12.

Spørsmål til drøftelse: 1. Hvorfor er Åp 12 en passende innføring i de tre englebudskapene, spesielt med tanke på konflikten på slutten? 2. På hvilke måte opplever du Åp 12 som betryggende i de fristelsene og prøvelsene du daglig møter? 3. Noen tror våre handlinger i stor grad bestemmes av arv og miljø. Er du enig? Hvilken rolle har vårt valg for vår atferd? Drøft forholdet mellom vårt valg og Guds kraft som virker i vårt liv.

14 Bibelstudier april – juni 2023 Fredag Studium 1 / 1. april

1. april

HVOR FINNES DET SNILLE MENNESKER?

Mahai, Romania Mahais

foreldre lærte ham å være snill og høflig. Takket være hardt arbeid, endte de opp som eiere av en stor vingård i Romania. De solgte vin, men drakk ikke. Mahai gjorde som dem. Han var høflig og bannet ikke. Han så seg om etter høflige mennesker i kullgruven der han var ingeniør. Men de bannet og svor og drakk.

Mahai gikk gjerne i kirken på søndager, men der ble han også skuffet. Han sa til presten: «Jeg vil gjerne bli kjent med hyggelige mennesker, men jeg finner ingen her i kirken.» Presten oppmuntret ham til å komme likevel, men etter en stund ga Mahai opp.

På jobben fulgte Mahai de prinsippene han hadde lært hjemme. Han var høflig, bannet ikke og ble en god leder, med tiden over flere tusen arbeidere. Men han fant ingen som imponerte ham med sin livsstil.

Da han ble pensjonist, flyttet han til Craiova, en by 230 km vest for hovedstaden, Bucuresti. Men bare to uker senere fikk han et massivt slag og ble innlagt på sykehus. Da han kom hjem, prøvde han å trene seg opp igjen. Hver morgen trente han utenfor huset. Det var tungt.

En nabo som heter Gabriel, så ham og begynte å be for ham. Hver dag. Han ba Gud gi den gamle fysiske og åndelige krefter.

Tre uker senere gikk Gabriel og besøkte Mahai. Han inviterte ham til en liten bibel- og bønnegruppe. Mahai kom og trivdes. Lederne var høflige, og de verken bannet eller drakk. Det var slike mennesker han hadde lengtet etter hele livet. Han likte også bibelstudiene, der lærte han om Guds kjærlighet. I dag går han i Adventistkirken hver sabbat.

«Her i kirken har jeg funnet mange mennesker av det slaget jeg har lett etter – snille og høflige. De verken banner eller drikker. Det er derfor jeg er i menigheten.»

Han vil ta dåp straks kreftene tillater det. Naboen Gabriel er blitt en god venn. De er mye sammen.

Mahai synes det er leit at han ikke får den pensjonisttilværelsen han hadde håpet på. Helsen er den største utfordringen, men han klager ikke, for nå kjenner han Gud.

Adventistene i Romania bruker undervisning, også bibelstudier, til å spre budskapet om Jesu gjenkomst. En del av offeret 13. sabbat går til å åpne en skole og skolefritidssenter i Romania. Takk for at du planlegger et rundhåndet offer.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 15

En skjebnestund

Bakgrunnsstoff:

Matt 24,14; Matt 16,27; Åp 14,14–20; Åp 16,1; Apg 1,9–11; Mark 4,26–29.

Minnevers:

Og jeg så, og se! – en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn. Han hadde en krans av gull på hodet og en skarp sigd i hånden. Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Løft din sigd og høst inn! For tiden er kommet for å høste, og jordens grøde er fullmoden.» (Åp 14,14.15).

Gud har talt til sitt folk og gitt dem alle de sannheter de trengte å høre til den tid. Gud har talt til oss fra advarselen om vannflommen (1 Mos 6,7), til Jesu første komme (Dan 9,24–27), til dommen før Jesu annet komme (Dan 7,9.10; Dan 8,14), til de siste hendelser før Kristus gjenkomst (Åp 12–14). I de siste dager av menneskets historie har han sendt et budskap til verden og til sitt folk som skal møte tidens behov. Han skildrer budskapet som båret av tre engler som flyr høyt oppe under himmelen med sine endetidsbudskap til hele verden.

De tre englebudskapene er Jesu siste nådebudskap, et kall som leder oss fra tillit til vår egen rettferdighet til å stole på at Jesu rettferdighet rettferdiggjør oss, helliger oss og herliggjør oss ved tidens ende.

Men vi må velge Kristus, overgi oss til ham og adlyde ham, og de valgene vi tar nå, vil påvirke de valgene vi tar i krisen som ligger foran. Så nå er tiden til å forberede seg.

8. april Studium 2 16 Bibelstudier april – juni 2023

EVIGE VALG

Åp 14 er Jesu siste nådebudskap til en verden som har vært gjennomsyret av synd og ondskap siden Adam og Eva. Det vil komme en dag da hvert menneske vil ta sin endelige beslutning for eller mot Jesus. Åpenbaringens budskap om Kristi rettferdighet som setter oss fri fra syndens fordømmelse og syndens grep om vårt liv, skal lyde over hele verden.

Les Matt 24,14 og sammenlign med Åp 14,6. Hva sa Jesus om den verdensomspennende forkynnelsen av evangeliet rett før sin gjenkomst?

Jesu løfte om at «dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden» i Matt 24,14, finner sin endelige oppfyllelse i Kristi budskap i den siste tid, i Åp 14,6, som sier at evangeliet forkynnes «for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk».

Tre ganger i Åp 22 sier Jesus at han kommer snart (Åp 22,7.12.20). I sammenheng med sin snarlige gjenkomst tilføyer Jesus: «La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse.» (Åp 22,11) Åpenbaringen beveger seg mot til et klimaks der hver person må velge for eller mot Kristus.

Hver dag velger vi enten for eller mot Jesus i de såkalte «små ting». Det er lite trolig at en som stadig velger feil nå, plutselig vil stå på Jesu side i den endelige krisen, spesielt når hele den onde verdens makt står mot dem. Nå, i dag og hver dag må vi velge å være trofaste mot Kristus og hans bud. «Å elske Gud er å holde hans bud» (1 Joh 5,3). Som Ellen G. White har sagt: «Jesus endrer ikke karakteren når han kommer. Forvandlingsarbeidet må gjøres nå. Vår hverdag bestemmer vår skjebne.» – Last Day Events, s. 295.

Hvordan former Gud karakteren? Hvilke midler bruker han for at vi skal vokse i nåde? Hva mer kan vi gjøre for å la Den hellige ånd forvandle oss så vi blir mer som Jesus?

Bibelstudier april – juni 2023 17 Søndag Studium 2 / 8. april

MENNESKESØNNEN

Åp 14 inneholder nøkkeltekstene om Herrens budskap i den siste tid til sitt folk og til verden. Sentralt står Jesu gjenkomst, oppfyllelsen av løftet om at «dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer» (Mark 14,62).

Les Åp 14,14. Hvilken tittel brukes om Jesus når han kommer tilbake til jorden? Hvorfor tror du Johannes bruker denne tittelen?

Jesus brukte begrepet «Menneskesønnen» om seg selv 82 ganger i evangeliene. Det var en av yndlingstitlene hans. Han brukte den for å identifisere seg med oss. Han er en frelser som forstår oss, har opplevd våre fristelser og har gått gjennom våre prøvelser. Som «Menneskesønnen» kommer han tilbake og tar oss med hjem. Den Jesus som kommer, er den samme Jesus som bodde blant oss. Han kan frelse oss fordi han ble en av oss, og som en av oss møtte han Satans fristelser og beseiret ham.

Hva sier disse versene om Jesus som Menneskesønnen?

Matt 16,27

Matt 24,27.30

Matt 25,31.32

Legg merke til dette: (1) Jesus, Menneskesønnen, kommer i herlighet sammen med sine engler. (2) Han skal skille sauene fra geitene (egentlig en dom). (3) Alle menneskers skjebne vil bli avgjort for evigheten.

Tenk på begrepet «Menneskesønnen» og hva det sier om Kristi menneskelighet. Selv om Gud ble en av oss, syndet han aldri. Hvilket håp gir dette deg når det gjelder (1) å kjenne Guds kjærlighet til oss; (2) å vite at han kan forstå dine kamper og gi deg seier i dem?

18
juni 2023 Mandag Studium 2 / 8. april
Bibelstudier april –

DOMMEN I HIMMELEN

Les Åp 14,14 og Apg 1,9–11. Hvilke likheter oppdager du?

Johannes sier at «Og jeg så, og se! – en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn» (Åp 14,14). Da Jesus for opp til himmelen, skriver Lukas i Apg 1,9 at mens disiplene sto og stirret opp mot himmelen, «ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres». Jesus steg opp i en sky av engler og kommer tilbake med en sky av engler. Så erklærte englene i Apg 1,11: «Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.» En guddommelig sannhet i teksten er kanskje ikke helt åpenbar. Denne «samme Jesus», «Menneskesønnen», han som gikk de støvete gatene i Nasaret, talte i de overfylte gatene i Jerusalem, helbredet syke i Israels landsbyer og forkynte på de gresskledde åssidene i Galilea, kommer tilbake. Menneskesønnen er også nevnt i lys av dommen i Dan 7.

Les Dan 7,9.10.13.14. Hvorfor kalte Daniel Jesus for «Menneskesønnen» i noe så alvorlig som dommen? Gitt det vi allerede har sett på: Hvorfor burde det være en trøst å vite at «Menneskesønnen» er så sentral i dommen?

I Dan 7,9.10 ser Daniel det himmelske hoff med ti tusen ganger ti tusen engler, himmelske vesener samlet om tronen. Dommen blir satt, og bøkene – himmelens opptegnelser om vårt liv – åpnes for universet. I Dan 7,13.14 kommer Menneskesønnen til Den gamle av dager, Faderen, og mottar sitt evighetsrike. Dommen avslører for hele universet at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd har gjort alt for å redde menneskeheten. Denne dommen rettferdiggjør ikke bare de hellige, men Guds egen karakter mot Satans falske anklager (se Job 1–2; Sal 51,3–6).

Tenk på det at hele livet ditt vil bli gransket i Guds påsyn. Hva er ditt eneste håp når dette skjer? Se Rom 8,1.)

Bibelstudier
2023 19 Tirsdag Studium 2 / 8. april
april – juni

SEIERSKRONEN

Johannes beskriver Jesus som «en menneskesønn. Han hadde en krans av gull på hodet og en skarp sigd i hånden.» (Åp 14,14). Ordet for «krone» er stephanos. Det er en seierskrone. Når en idrettsutøver vant en viktig konkurranse, fikk han en stephanos, en æreskrone, en seierskrone.

Jesus bar en gang en tornekrone, som symboliserte skam og hån. Han var foraktet og avvist. Han ble utskjelt, latterliggjort, spyttet på, slått og pisket. Men nå bærer han en herlighetskrone og kommer igjen som kongenes konge og herrenes herre.

Les Åp 14,15 og Mark 4,26–29. Hvilke likheter ser du mellom tekstene? Hva taler begge om?

Engelen kommer fra Guds nærhet i templets herlighet og sier: «Tiden er inne. Avlingen er fullmoden.» Gå og hent dine barn, ta dem med hjem.

Jesus bruker mange illustrasjoner fra landbruket i NT. Ved mer enn én anledning bruker han symbolet med en modnende høst for å illustrere veksten av evangeliets frø i sitt folks liv.

«Såkornet som spirer forestiller begynnelsen til åndelig liv, og plantens utvikling er et vakkert bilde på kristenlivets vekst. Det er med nåden som det er i naturen: Det kan ikke være noe liv uten vekst. Planten må enten vokse eller dø. Den vokser hele tiden stille uten at en legger merke til det. På samme måten foregår det også i kristenlivet. Vårt liv kan være fullkomment på hvert trinn i utviklingen. Men om Guds hensikt med oss skal oppfylles, må vi stadig gjøre framgang. Helliggjørelsen varer hele livet. Vi får etter hvert flere og flere anledninger. Og hele tiden høster vi våre erfaringer og øker våre kunnskaper.» – Ellen G. White: Ord som lever (2006), side 39, 40.

Modningen av det gule kornet står for alle dem som er forvandlet av nåde, motivert av kjærlighet, og som lever i lydighet, og til Kristi navns ære. Deres hjerte er ett med Jesu hjerte, og de ønsker bare det han vil.

Hvordan forstår du Ellen G. Whites utsagn om at «vårt liv kan være fullkomment på hvert trinn i utviklingen»? Hva betyr det når vi kan se våre feil og hvor ufullkommen vår karakter er?

20 Bibelstudier april – juni 2023 Onsdag Studium 2 / 8. april

HVERT FRØ GIR SIN AVLING

I Åp 14 er det to innhøstninger. Innhøstingen av det gule kornet står for de rettferdige, og innhøstingen av blodrøde druer står for de urettferdige eller de fortapte. Begge avlingene er fullmodne. Hvert frø som er sådd, har modnet.

Les Åp 14,17–20. Hva betyr uttrykket «Guds vredes store vinpresse»? Se også Åp 14,10; Åp 15,1, og Åp 16,1.

«Så kom det en annen engel fra alteret. Han hadde makt over ilden» (Åp 14,18). Her er engelen som styrer ilden under Guds endelige dom. Avlingen er moden. Synden har nådd sine grenser. Opprøret har krysset linjen for Guds nåde. Enda så ille det har vært, blir det enda verre før det hele er over. Kjærlighetens Gud har gjort alt han kan for oss, også ofret seg på korset som et offer for vår synd. «Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet» (2 Kor 5,21; se også Gal 3,13).

Hva mer kunne Gud ha gjort utover korset? Det er ingenting mer nåden kan gjøre for å redde dem som gang på gang har forkastet Den hellige ånd.

Dette er det inntrengende profetiske budskapet i Åp 14. Hvert frø har båret frukt. Kornet er fullmodent, og druene er fullmodne. Guds folk åpenbarer hans bilde av nåde, medfølelse, barmhjertighet og kjærlighet for universet. Den ondes barn viser grådighet, begjær, sjalusi og hat. Jesu karakter åpenbares i den ene gruppen og Satans i den andre.

Mens Kristi rettferdighet åpenbares i hans folk, får universet se kontrasten: resultatet av opprør mot Gud. Ondskap, synd og lovløshet trer klart frem for mennesker og engler. Kontrasten mellom godt og ondt, rett og galt, lydighet og ulydighet, vil være lett å se for hele universet, både for mennesker og engler.

Bibelstudier april – juni 2023 21 Torsdag Studium 2 / 8. april
Hvor godt skjelner du mellom godt og ondt? Hvorfor er det så viktig at vi gjør det? (Se Hebr 5,14.)

TIL ETTERTANKE

«Det er en lov som gjelder både vårt mentale og åndelige liv, at vi blir preget av det vi dveler ved. Sinnet blir gradvis preget av de ting det er opptatt av. Det vil ligne det som er gjenstand for vår interesse og beundring. Vi kan aldri nå høyere enn vårt mål for renhet, godhet eller sannhet. Dersom selvet er vårt høyeste ideal, vil vi aldri nå høyere. Vi vil snarere synke dypere og dypere. Bare Guds nåde kan løfte et menneske opp. Blir vi overlatt til oss selv, bærer det uvilkårlig nedover.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 63.

Litt om senn og umerkelig, nesten uten at det blir lagt merke til i førstningen, blir vår karakter og personlighet endret ut fra de frøene vi sår i tankene våre. Så gode frø, så vil du bære god frukt. Så denne verdens onde frø, så vil du produsere denne verdens frukt i din karakter. Hvis vi sår likegyldighet overfor Gud og åndelige verdier og prioriteringer, høster vi frukten av likegyldighet – apati, åndelig selvtilfredshet og frustrasjon i vårt åndelige liv. Det er derfor de velger en veldig farlig vei, de som tenker: Vel, jeg vet at en dag vil den siste forfølgelsen komme, «dyrets merke» og så videre, men når det gjør det, da vil jeg ta meg sammen. Gud kaller oss nå, i dette øyeblikk, til å overgi oss til ham. Jo lenger vi venter med å gi Den hellige ånd vårt svar, desto mer herdes sjelen mot Guds tilskyndelser og blir mer tilbøyelig til å falle for den ondes løgner og tro på dem.

Spørsmål til drøftelse:

1. Hva er sammenhengen mellom å bli frelst av nåde og å vokse i nåde i forbindelse med Åp 14,14–20 og innhøstingsprinsippet?

2. Drøft hva som skal til for at planter skal vokse, og sammenlign det med vår åndelige vekst. Hva er likt? Altså: Hva kan vi lære av planters vekst som vi kan anvende på vårt eget liv?

3. Er det forskjell på viljestyrke og vår gudgitte evne til å velge? Hvorfor er det viktig for den kristne å forstå forskjellen?

4. Hvorfor er tittelen «Menneskesønnen» en oppmuntring i dommens time mens vi venter på Kristi annet komme? Hvorfor er det en trøst å vite at et menneske der oppe representerer oss i dommen?

22 Bibelstudier april – juni 2023 Fredag Studium 2 / 8. april

8. april

EN VAKKER GUD

Violeta, Romania

Som barn var Violeta redd Gud. Kristendommen var forbudt i kommunist-Romania, og bare bestemor snakket om Gud. Hun sa at Gud er allmektig, vet alt og straffer alle våre feil. Men naturens skjønnhet stemte ikke med bestemors bilde av Gud. Violeta tenkte at noen måtte ta seg av naturen som døde om høsten og kom til live om våren. Fuglesangen imponerte henne, noen må ha lært fuglene å synge. Og noen må ha skapt mennesket med evnen til å resonnere, for der er vi annerledes enn dyrene, tenkte hun. Så Gud måtte være en god skaper. Men hvordan kunne naturens Gud være så forskjellig fra den Gud hun hadde hørt om?

Som voksen gikk Violeta i kirken, men tilba av frykt. Bestemors ord runget i ørene på henne: «Gud straffer deg hvis du gjør noe galt.»

Da Violeta var litt over 30, kom hun ut for en bilulykke. For første gang kjørte hun uten bilbelte. Da bilen rullet rundt, tenkte hun at hun ville dø og ropte: «Hjelp meg, Gud!»

Bilen måtte kondemneres, men hun krøp uskadd ut. Hun var rystet. Alle som så bilen, var rystet. Den var krøllet sammen inn over setet der hun hadde sittet. Men sammenstøtet hadde kastet henne over på passasjersiden. Hvis hun hadde brukt bilbeltet, ville hun ha vært død.

Mens hun sto og betraktet vraket, kom en kvinne bort til henne. «Gud er så glad i deg. Finn ham!» sa hun. Violeta skjønte at kvinnen snakket om en annen Gud enn den sinte Gud hun kjente. Hun begynte å søke Gud i forskjellige kirker og fikk tak i en Bibel.

En sommer hun var på ferie ved Svartehavet, så hun en kvinne som solgte bøker på stranden. Hun hadde en bokserie på fem bind om Jesus, og Violeta ville kjøpe dem. Det var Alfa og omegaserien. Kvinnen var forundret over at hun ville kjøpe alle fem uten å vite noe om Ellen White. «Får jeg ringe til deg senere?» spurte hun.

Da Violeta kom hjem, leste hun hele serien. Ikke lenge etter ringte selgeren, som het Julia, og ba henne med i Adventistkirken. Violeta så at de tilba en skjønnhetens og kjærlighetens Gud, en Gud som den Gud hun hadde sett i naturen. Hun overga seg til Gud og ble adventist.

I dag holder hun bibelstudier og lærer andre om den skjønnhetens og kjærlighetens Gud hun har funnet i Bibelen.

Adventistene i Romania bruker undervisning, også bibelstudier, til å spre budskapet om Jesu gjenkomst. En del av offeret 13. sabbat går til å åpne en skole og skolefritidssenter i Romania. Takk for at du planlegger et rundhåndet offer.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 23

Det evige evangelium

Bakgrunnsstoff:

Åp 14,6–12; 1 Kor 15,1–4; Rom 3,24–26; 1 Pet 1,18–20; Matt 28,19.20; Apg 1,8.

Minnevers:

Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. (Åp 14,6).

I det gamle Israel, da hedningene rundt dem var polyteister og tilba «guder» av tre og stein, sto Israels klare troserklæring i 5 Mos 6,4 (kalt Shema): «Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én».

Gjennom århundrene minnet denne bønnen jødene om den åndelige visjonen som forente dem og styrket deres beslutning om å bevare identiteten som tilbedere av den ene sanne Gud.

For syvendedags adventister er de tre englebudskapene i Åp 14 vårt Shema. De er vår troserklæring. De sier hvem vi er som et folk og beskriver vårt oppdrag i verden. Ja, vår profetiske identitet er skissert i Åp 14,6–12, og her finner vi vår motivasjon for å forkynne evangeliet til verden.

Denne uken skal vi begynne et detaljert studium av Åp 14,6–12, men vi gjør det gjennom nådens øyne idet vi lytter til Gud som taler til vårt hjerte.

15. april Studium 3 24 Bibelstudier april – juni 2023

EN NÅDEFYLT HÅPETS BOK

De fleste tenker ikke nåde når de leser Åpenbaringen. Tankene går ofte til skremmende dyr, mystiske symboler og merkelige bilder. Åpenbaringen skremmer like mange som den beroliger, og det er trist, for den er faktisk full av nåde og håp. Til tross for skumle dyr og advarsler om forfølgelse og vanskelige tider, gir Gud oss grunn til å glede oss over hans frelse.

Les Åp 1,1–3 og Åp 14,6. Hva sies, ikke bare om Åpenbaringen, men også om det «evige evangelium»?

Åpenbaringen handler om Jesus. Den er hans budskap til hans folk. Det er et nådens budskap om vårt håp i endetiden. Gjennom hele boken er Kristus Lammet som er drept, og de som leser, forstår og handler etter sannhetene i boken, er lovet en velsignelse.

Ifølge Åp 1,5.6 er Jesus den som «elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod og har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far.» I Kristus er vi tilgitt. Nåden tilgir fortiden, styrker oss i hverdagen og gir håp for fremtiden. I Kristus er vi fri for syndens straff og makt, og snart er synden slutt. Dette er budskapet i Bibelens siste bok, Åpenbaringen.

Og budskapet haster, derfor flyr engelen over himmelen med det «evige evangelium». Evangeliet? Frelse ved tro på Kristus? Kristi sonoffer for oss? Løftet om evig liv, ikke på grunn av det vi kan gjøre, men det Kristus har gjort for oss? Og alt dette står i begynnelsen av de tre englebudskapene? Ja!

Ikke så rart at de er budskap fulle av nåde, håp og løfter for oss skadeskutte, lidende mennesker.

Det er lett å bli opphengt i dyrene og advarslene for de siste dager, men hvordan kan vi veie alt dette opp mot det som er Åpenbaringens viktigste budskap: Kristi død for oss?

Bibelstudier april – juni 2023 25 Søndag Studium 3 / 15. april

DET EVIGE EVANGELIUM

Legg merke til at Åp 14,6 innledes med: et «evig» evangelium. Hvis vi ikke kjenner dybden i evangeliet, går vi glipp av poenget med de tre englebudskapene. Vi kan ikke fullt ut forstå Guds domsbudskap eller Babylons fall eller dyrets merke hvis vi ikke forstår evangeliet.

Les 1 Kor 15,1–4; Rom 3,24–26 og Rom 5,6–8. Hvordan fremsettes «det evige evangelium» i disse tekstene? Hva er håpet?

Evangeliet er budskapet om Kristi død for vår synd, hans oppstandelse og evige kjærlighet og omsorg for oss. Ved tro på hans blod og oppstandelseskraft blir vi fri fra syndens straff og makt. Kristus fylte apostelen Paulus’ tanker og forkynnelse. Den korsfestede Kristus kjøpte ham fri fra fordømmelse og skyld. Den oppstandne Kristus ga ham kraft for dagen, og Kristi gjenkomst ga ham håp for fremtiden. Legg merke til fire punkter i versene i Romerbrevet:

1. Vi blir rettferdiggjort av nåde.

2. Nåde er en erklæring om Guds rettferdighet.

3. Nåden rettferdiggjør dem som tar imot Jesus i tro.

4. Gud viste sin kjærlighet til oss mens vi ennå var syndere.

Kristi nåde er ufortjent. Jesus døde den døden som fortapte syndere skal dø. Han opplevde Guds fulle vrede, eller dom, over synd. Han ble forkastet slik at vi kunne bli godtatt. Han døde den døden vi skulle dø slik at vi kunne få leve det livet som var hans.

Er det da rart at frelsen må være ved tro og uten lovens gjerninger? Hva kan vi tilføye, hva kan våre gjerninger, selv de beste og mest ånds-fylte gjerninger, bidra med ut over det Kristus har gjort for oss på korset?

Og denne frelsesplanen var på plass før tidens begynnelse (2 Tim 1,9; Tit 1,2; Ef 1,4). Derfor kalles det for det «evige» evangelium. Før verden ble til, visste Gud hva som ville skje, og derfor la han frelsesplanen for krisen som ville komme.

26 Bibelstudier april – juni 2023 Mandag Studium 3 / 15. april

EN HISTORIE OM NÅDE

De tre englebudskapene er en historie om nåde. De er historien om en Frelsers kjærlighet – en historie om Jesus som elsker oss så høyt at han foretrakk helvete fremfor å miste en av oss. De er historien om en grenseløs kjærlighet.

Gud blir aldri overrasket. Han er ikke underlagt de skiftende vinder som er menneskenes valg. Hans plan for å fri oss fra syndens domene var ikke en etterpå-tanke etter at synden kom inn i verden. Gud ble ikke overrumplet.

Les Åp 13,8 og 1 Pet 1,18–20. Hva sier disse versene om frelsesplanen?

Uttrykket «evig evangelium» i Åp 14,6 dekker fortid, nåtid og fremtid. Da Gud skapte mennesket med evne til moralske valg, forutså han at de kunne velge galt. Når hans skapninger kunne velge, kunne de også gjøre opprør mot hans kjærlighet. Den eneste måten å unngå det på ville være å skape roboter som ble kontrollert og manipulert av en kosmisk plan. Påtvunget troskap er mot Guds natur. Kjærlighet forutsetter valg, og kan man velge, kan man velge feil. Derfor tenkte Gud ut frelsesplanen før opprøret i Edens hage.

«Planen om å gjenløse oss var ikke en etterpå-tanke, en plan som ble utarbeidet etter Adams fall. Den var en åpenbaring av ‘den hemmelighet som har vært holdt skjult fra evige tider’. (Rom 16,25). Den var en utfoldelse av de prinsipper som fra evighet av var grunnvollen for Guds styresett.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 4, side 13.

Det «evige evangelium» handler ikke bare om fortid og nåtid – det er grunnlaget for en fremtid med håp. Den handler om å leve evig hos den ene som lengter etter alltid å være hos oss.

Les Ef 1,4. Tenk på hva det betyr at du allerede før «verdens grunnvoll» ble «utvalgt» til frelse i Kristus. Hvorfor er dette så motiverende?

Bibelstudier april – juni 2023 27 Tirsdag Studium 3 / 15. april

TIL HELE VERDEN

Les Åp 14,6 igjen. Hvor skal det evige evangelium forkynnes, og hvorfor er svaret viktig?

Ifølge den første engelens budskap skal det «evige evangelium» forkynnes for hver nasjon, stamme, tungemål og folk. Oppdraget er altoppslukende. Det krever vår beste innsats og totale engasjement. Det fører fra selvopptatthet til iver for Kristi sak. Det inspirerer til noe større enn oss selv og gir oss en større visjon.

Les Matt 28,19.20. Hva har disse versene felles med den første engelens budskap?

I boken A Quest for More: Living for Something Bigger Than You drøfter Paul David Tripp menneskets psykologiske behov for å være en del av noe større enn seg selv: «Mennesket er skapt til å være en del av noe større enn sitt eget liv. Synd får oss til å krympe vårt liv ned til størrelsen på vårt liv. Kristi nåde er gitt for å redde oss fra de klaustrofobiske grensene for vårt eget lille selvfokuserte rike og frigjøre oss til å leve for de evige mål og gleden i Guds rike.» – B&B Media Group: «Living for Something Bigger Than Yourself,» udatert, https://www.cbn.com/entertainment/ books/questformore.aspx?mobile=false&u=1&option=print.

Det finnes ikke noe mer givende enn å være en del av en guddommelig bevegelse som er reist opp av Gud for en oppgave som er langt større enn noe menneske kan utrette på egen hånd. Oppdraget i Åp 14 er det største som noen gang er gitt hans kirke. Det er en appell om å overgi oss helt til den største oppgaven med å åpenbare Guds kjærlighet, rett før Jesu gjenkomst.

Hva har du vært med på som var større enn deg selv? Hvordan hjelper den opplevelsen deg til å forstå poenget med dagens studium? Og hva kan være større enn å bli brukt av Skaperen til å gjøre en forskjell i universet?

28 Bibelstudier april – juni 2023 Onsdag Studium 3 / 15. april

EN MISJONSBEVEGELSE

Et inngående studium av Bibelen ga de første adventistene en voksende forståelse av disse budskapenes betydning. De fornemmet at Gud hadde et skreddersydd budskap for vår tid – et viktig budskap som må forkynnes for hver nasjon, stamme, tungemål og folk for å forberede verden på Kristi gjenkomst. De tre englebudskapene har vært adventistmisjonærenes inspirasjon siden starten.

I 1874 sendte generalkonferansen ut vår første misjonær til Europa. Ellen G. White kalte John Andrews «den dyktigste i våre rekker». Andrews snakket minst syv språk, kunne sitere NT fra hukommelsen og kunne det meste av GT. Han var lærd, forfatter, predikant og teolog.

Hvorfor sende en slik mann til et sted hvor det var svært få troende? Hvorfor sende «den dyktigste» du hadde til et ukjent misjonsfelt? Og hvorfor ville han dra? Han hadde mistet sin kone noen år før. Hvorfor skulle han forlate familie og venner i USA og seile med to barn til et ukjent land og risikere alt for Kristi sak?

Det er bare én grunn. Han trodde Jesus kom snart, at budskapet om endetiden måtte ut til hele verden.

I hele vår historie har våre beste reist til verdens ende for å forkynne Guds endetidsbudskap. De var lærere, helsepersonell, pastorer, bønder, mekanikere, snekkere og alle slags håndverkere. Noen var ansatt i adventistkirken, mange ikke. De var lekfolk som trodde Jesus snart skulle komme.

Les Åp 14,6; Apg 1,8 og Matt 24,14. Hvilke likhetstrekk ser du i disse versene?

Forkynnelsen av det evige evangelium krysser grenser. Den når jordens fjerneste områder. Den når mennesker av alle språk og kulturer. Til slutt vil det merkes i hele verden. Tenk at budskapet har nådd over 210 av verdens 235 land.

Hva kan du gjøre for å spre de tre englebudskapene til hver «nasjon, slekt, tungemål og folk»?

29 Torsdag Studium 3 / 15. april
Bibelstudier april – juni 2023

TIL ETTERTANKE

Tenk på onsdagens avsnitt om behovet for å være med på noe større enn oss selv og vårt ofte skuffende liv. Dette ønsket gir mening. Fysisk sett er vi små kjøttpakker som bærer rundt på vår hjerne – et kilo karbonbasert organisk materiale som minner mer om en bøtte stekt kylling enn en harddisk.

Hva kan disse kjøttpakkene utrette i den uendeligheten som omgir dem? Å leve bare for noe som ikke er større enn deg selv når det finnes så mye rundt oss, er som å sitte på enecelle i en stor by du kan føle pulsere gjennom veggene. Og hva større og mer strålende kan vi leve for enn det å forkynne løftet om det evige liv i Jesus?

«Med ansikter som stråler av hellig hengivenhet, haster Guds tjenere fra sted til sted for å forkynne budskapet fra himmelen. Tusener av røster overalt på jorden forkynner varselsbudskapet. Mirakler blir utført, syke blir helbredet, og tegn og undergjerninger følger de troende. Men samtidig virker Satan med falske tegn og under. Han får endog ild til å falle ned fra himmelen like for øynene på folk. Åp 13,13. Dette gjør at de blir nødt til å ta et standpunkt.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 116.

Spørsmål til drøftelse:

1. «Flere har skrevet til meg og spurt om budskapet om rettferdiggjørelse ved tro er den tredje engelens budskap, og jeg har svart: ‘Det er i sannhet den tredje engelens budskap.’»–Ellen G. White: The Advent Review and Sabbath Herald, 1. april 1890. Hva er sammenhengen mellom rettferdiggjørelse ved tro og de tre englebudskapene?

2. Dvel ved uttrykket «evig evangelium». Hva er evig med evangeliet?

3. Hva betyr det at adventistene er i så mange land? Hva sier det om hvordan Gud har velsignet vår innsats? Og hvordan kan din lokale menighet og din sabbatsskole spille en større rolle i å «fullføre verket»?

30 Bibelstudier april – juni 2023 Fredag Studium 3 / 15. april

15. april

ARRESTERT PÅ FLYPLASSEN

To dager før sin lange flyreise knelte Carmen foran sengen og ba Gud beskytte henne på reisen fra Brasil til Spania. «Hjelp meg, for jeg trenger desperat til din hjelp. Ikke la politiet oppdage meg», ba hun.

Den natten drømte hun at politiet arresterte henne. Da hun våknet, ignorerte hun drømmen. Dagen etter tok hun flyet til Spania. Hele veien ba hun: «Gi meg fred». Da hun landet i Madrid, slapp hun greit gjennom passkontrollen. Men da hun skulle hente kofferten, ble hun stoppet. «Bli med oss», sa de. Carmen fikk vite at det var funnet ulovlige ting i kofferten. «Du er arrestert», sa politiet.

Da husket hun drømmen og ba Gud om tilgivelse. Hun ble ført rett fra flyplassen til en celle. Rettssaken tok fire måneder, og hun ble dømt til seks års fengsel. Hun hadde ikke slekt i Spania. Hun og mange andre fanger trodde de satt inne fordi Gud straffet dem. Det var vanskelig å ha noe håp.

En dag inviterte en annen fange henne med på et bibelstudium. «Bli med», sa de. Carmen ble med og traff Julia og Santos, to av de ti adventistkvinnene som jevnlig besøkte fengselet. Det var Carmens første møte med adventister.

Carmen likte adventistene og følte seg velkommen. Hun begynte å føle Guds nærvær i livet og var spesielt glad i Salme 23. Hun fattet håp. Livet ble bedre. Hun fikk en ettertraktet jobb i fengselet og ble sluppet ut etter 3½ år.

«Nå er jeg fri», sier Carmen. «Jeg har fått livet tilbake og studerer på universitetet. Nå setter jeg Gud først i livet og stoler på ham. Hun vender jevnlig tilbake til fengselet og besøker en venn. Hun sier til henne: «Du må alltid holde fast ved Gud, for alt er mulig for ham.»

Carmen sier hun er glad for at hun kom i fengsel. Gud hørte hennes forskremte bønner på flyet. Han sparte henne ikke for fengselet, men han ga henne et godt forhold til ham.

«Jeg skammer meg over det gale jeg gjorde, men jeg vil at mitt liv skal være en lekse for andre», sier Carmen. «Når du ber Gud om at hans vilje må skje, så vær tålmodig, og han vil svare deg.»

En del av offeret 13. sabbat for tre år siden gikk til Sagunto Adventist College i Spania, der studentene også holder bibelstudier med fanger. Takk for ditt misjonsoffer som fortsatt sprer håp.

Carmen er et pseudonym. Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 31

Frykt Gud og gi ham ære

Bakgrunnsstoff:

Åp 14; 1 Mos 22,12; Fork 12,13.14; Kol 3,1.2; Hebr 12,1.2; 1 Kor 3,16.17.

Minnevers:

Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus. (Åp 14,12).

Søren Kierkegaard fortalte en lignelse om endetiden. Det lød omtrent slik: Det brøt ut brann bak scenen i et stort teater. En klovn, som hadde opptrådt, kom ut for å advare publikum: Kom dere ut! Det brenner! Publikum trodde det bare var en stor spøk, en del av programmet, og alle klappet. Han gjentok advarselen: Kom dere ut! Kom dere ut! Men jo mer han advarte dem, desto mer klappet de. For Kierkegaard var det slik verden kommer til å ende, til allmenn applaus fra folk som tror det er en spøk.

Verdens undergang, og hendelsene som fører til den, er ingen spøk. Verden står overfor den største krisen siden vannflommen. Ja, Peter bruker historien om vannflommen som et symbol på enden og advarer om at slik den gamle verden gikk til grunne av vann, «skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset» (2 Pet 3,10). Etter å ha blitt advart om det som kommer, må vi også være forberedt på det.

22. april Studium 4
32 Bibelstudier april – juni 2023

FRYKT GUD

Hensikten med Åpenbaringen for vår tid er å forberede et folk til å være rede til Jesu snare gjenkomst og stå sammen med ham om å gi hans budskap til verden i den siste tid. Åpenbaringen avdekker Guds planer og avslører Satans planer. Den legger frem Guds siste appell, hans evige budskap til hele menneskeheten.

Les Johannes’ endetidsappell i Åp 14,7. (Se også 1 Mos 22,12; Sal 89,8; Ordsp 2,5; Fork 12,13.14; Ef 5,21.) Hva er hans budskap?

Det greske ordet for «frykt» i Åp 14,7 er fobeo. Her brukes det ikke om å være redd for Gud, men om ærbødighet, ærefrykt og respekt. Det formidler tanken om full troskap mot Gud og overgivelse til hans vilje. Det er en sinnsinnstilling som er Gud-sentrert i stedet for selvsentrert. Det er det motsatte av Lucifers holdning i Jes 14,13.14, der han sier: «Til himmelen vil jeg stige opp, høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass der guder samles, på fjellet lengst i nord. Jeg vil stige opp på haugen av skyer og gjøre meg lik Den høyeste.»

Det er heller Kristi holdning, for selv om han «var i Guds skikkelse ... fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset» (Fil 2,6.8).

Den store konflikten dreier seg om underkastelse under Gud. Lucifer var selvopptatt. Han nektet å underkaste seg noen annen. Han ville innta tronen og herske. Å frykte Gud er kort sagt å sette ham først. Det er å gi avkall på egoisme og stolthet og leve helt for ham.

Og det må jo være viktig, for det er det første den første engelen sier. Derfor må vi høre etter.

Har du fryktet Gud? Hvordan oppleves det? Hvordan vil du forklare noen at det å «frykte Gud» er noe bra?

Bibelstudier april – juni 2023 33 Søndag Studium 4 / 22. april

FRYKTE OG LYDE GUD

Hva sier Bibelen ellers om hva det vil si å frykte Gud?

Les 5 Mos 6,2; Sal 119,73.74; og Fork 12,13.14. Hva er resultatet av å «frykte Gud»?

Tekstene viser en sammenheng mellom det å frykte Gud og å holde hans bud. Å frykte Gud er en ærbødig holdning som fører til lydighet. Gud vil at de som er frelst av nåde, skal følge Guds bud (Ef 2,8–10). Nåden fritar oss ikke for å holde Guds bud. Evangeliet setter oss fri fra lovens fordømmelse, ikke fra å holde den. Nåden befrir oss ikke bare for fortidens skyld, den gir kraft til å leve gudfryktig her og nå. Apostelen Paulus sier at han har «fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro» (Rom 1,5).

Noen tror at frelse av nåde opphever Guds lov eller reduserer behovet for lydighet. De tror lydighet er lovtrelldom. De sier: Jeg vil bare ha Jesus. Spørsmålet er: «Hvilken Jesus?» En Jesus vi selv lager, eller Skriftens Jesus? Skriftens Kristus får oss ikke til å bagatellisere loven, for den er en utskrift av hans karakter. Skriftens Kristus får oss aldri til å nedvurdere Bibelens lære, som forteller hvem han er og hva hans plan for verden er. Skriftens Kristus får oss ikke til å redusere hans lære til fromme floskler. Kristus er legemliggjørelsen av all sann lære. Jesus er sannheten legemliggjort. Han er læren satt ut i livet.

Åpenbaringens siste appell kaller oss til å ta imot alt han tilbyr i tro på Jesus. Den kaller oss til å «frykte Gud», og det viser seg ved tro på hans kraft til å styrke oss til et gudfryktig liv i lydighet.

Hvordan kan det Jesus sier her – «Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete» (Matt 10,28) –hjelpe oss å forstå hva det vil si å frykte Gud?

34 Bibelstudier april – juni 2023 Mandag Studium 4 / 22. april

ET LIV MED GUD I SENTRUM

I en tid med forbrukerisme og sekulære verdier i høysetet ber Gud oss ta avstand fra selvopptatthetens og selvgodhetens tyranni og la Gud være navet i vårt liv. For noen er penger det livet dreier seg om. For andre er det nytelse eller makt. For noen kan det være idrett, musikk eller underholdning. Åpenbaringens budskap er en oppfordring til å frykte, respektere og ære Gud som livets sanne sentrum.

Les Matt 6,33; Kol 3,1.2 og Hebr 12,1.2. Hva sier disse tekstene om det å gjøre Gud til det sanne sentrum i vårt liv?

Det avgjørende slaget i jordens siste konflikt står om sinnet. Det handler om troskap, myndighet og forpliktelse på Guds vilje.

Den siste kampen i den store striden mellom godt og ondt gjelder kontroll over våre tanker. Apostelen Paulus formaner oss: «La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!» (Fil 2,5). Sinnet er vår festning. Det er kilden til våre handlinger. Ordet «la» betyr å tillate eller velge. Det dreier seg om viljens bruk. Valget om å ha Kristi sinn er valget om å la Jesus forme vår tenkning ved å fylle vårt sinn med evige ting. Handlingene våre avslører tankeprosessene våre. Å frykte Gud er å sette ham først i vårt liv.

Tenk på hvor lett det kan være å kontrollere tankene, iallfall når du er bevisst at du må styre dem. Problemet er ofte at med mindre vi gjør en bevisst innsats for å tenke på de riktige tingene, vil vårt syndige sinn naturlig gå etter de dårlige tingene. Derfor må vi gjøre som Paulus sa og bevisst velge å dvele ved de himmelske ting.

«Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!» (Fil 4,8). Hvordan lærer vi å gjøre det Paulus sier her?

Bibelstudier april – juni 2023 35 Tirsdag Studium 4 / 22. april

Å GI GUD ÆRE

En studie av GTs bruk av uttrykket «å gi Gud ære» (Åp 14,7) viser at det ofte (men ikke bare) brukes i sammenheng med Guds dom (Jos 7,19; 1 Sam 6,5; Jer 13,15.16; Mal 2,2), akkurat som i den første engelens budskap (Åp 14,7). Tanken ses også i Åp 19,1.2: «Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer.»

Les 1 Kor 3,16.17; 1 Kor 6,19.20; og 1 Kor 10,31. Hva sier tekstene om én måte vi kan ære Gud på?

Ifølge apostelen Paulus er kroppen et tempel, Guds Ånds bolig, et tempel som er hellig i kraft av Guds nærhet. Skriften ber oss ære Gud under alle livets forhold. Når Gud er i sentrum, er vi bare opptatt av å gi ham ære, enten det er med kosten, klærne, underholdningen eller samværet med andre. Vi ærer Gud når vi åpenbarer hans kjærlighet ved å gjøre hans vilje. Dette er enda viktigere i lys av endetidsdommen.

Les Rom 12,1.2. Hva er Paulus’ appell når det gjelder alle våre valg?

NTs greske ord for kropper i denne teksten er somata, som kan oversettes som summen av den du er – kropp, sinn og følelser. Phillips-oversettelsen gjengir uttrykket «åndelig gudstjeneste» som «intelligent tilbedelse». Så når du forplikter deg på å «frykte Gud» og «ære ham» i alt du gjør, og overgir sinn, kropp og følelser til ham, er dette intelligent tilbedelse. Og i lys av Guds dom, er det en god idé å gjøre som han sier.

Tenk på hva du gjør med kroppen. Hvordan kan du sørge for at du ærer Gud med den?

36 Bibelstudier april – juni 2023 Onsdag Studium 4 / 22. april

ÅPENBARINGENS SEIERVINNERE

«Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus» Åp 14,12. Slik skildres Guds trofaste folk i den siste tid. Men man kan bare holde Guds bud i tro på Jesus. Merk at verset kan leses som «Jesu tro», ikke bare «troen på Jesus». Det er troens kvalitet som gjorde at Kristus seiret over Satans fristelser. Tro er en gave til hver kristen. Når vi bruker den troen som Den hellige ånd gir oss, vokser den. Vi overvinner ikke ved vår viljestyrke, men ved kraften fra den levende Kristus som arbeider gjennom oss. Vi seirer ikke på grunn av den vi er, men på grunn av den han er.

Vi kan seire fordi han seiret. Vi kan overvinne fristelsen fordi han overvant den.

Les Hebr 4,14–16 og Hebr 7,25. Hva skal til for å seire og leve et liv der vi «frykter Gud» og «gir ham ære»?

Jesus er Guds Sønn og har seiret over djevelens list. Han møtte fristelser ved å stole på Guds løfter, overgi viljen til Faderens vilje og sette sin lit til Faderens kraft. Ved å stole på ham, se hen til ham og tro på ham kan vi også seire. Jesus er vårt alt i alle, og de tre englebudskapene handler om ham. Åpenbaringens budskap handler om seier, ikke nederlag. Den taler om et folk som seirer i kraft av hans nåde.

Ordet «seire» brukes 11 ganger i Åpenbaringen. I synet om de syv menighetene (den kristne kirke fra 1. århundre til vår tid) er det til alle tider kristne som Johannes sier «seiret». Ved tidens ende arver de som «seirer» alle ting (Åp 21,7). Dette er ikke lovtrelldom. Det er seier gjennom Jesus Kristus, hvis liv i fullkommen rettferdighet er det som gir dem løftet om evig liv. Det er tro i handling. Det er livsforvandlende nåde i den kristnes liv.

Er det noe i livet ditt du ønsker seier over? Hvordan kan vi omsette våre ønsker i handling? Hvilke praktiske skritt kan vi ta for å bli en av dem i Åpenbaringen som «seirer»?

Bibelstudier april – juni 2023 37 Torsdag Studium 4 / 22. april

TIL ETTERTANKE

Tenk på ordene i Hebr 7,25, at Jesus vår øversteprest kan «fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem». Frelse fullt og helt. Det greske ordet for «fullt og helt» betyr «fullstendig, totalt». Det er Jesus som frelser oss, vi skal overgi oss til ham og ta imot hans seier. Vi må sette vår lit til ham, ikke oss selv. «Vi kan oppsummere kraften i uttrykket ‘frykt Gud’ i Åpenbaringen som Guds siste kall til å velge ham som vår Gud, ... som skal seire over ondskapens krefter som står ham og hans plan for menneskeslekten imot (jf. [Åp.] 14,9–11). Denne frykten viser seg ikke, iallfall ikke foreløpig (jf. [Åp.] 6,14–17), i frykt og beven, men i glad underkastelse under Guds lov og tilbedelse av bare ham. Ingen annen makt burde anses verdig til slik lojalitet. Ja, det er ingen andre alternativer, for det som viser seg frem som muligheter i horisonten av den kosmiske konflikten, stammer fra demoniske makter som er bestemt til utryddelse (Åp 16,13.14; 17,14; 20,11–15). Gudsfrykt er derfor en positiv guddommelig invitasjon ... om å ta Guds parti i den kosmiske konflikten og stå for hans åsyn, fylt av glede i evig fellesskap med ham ([Åp.] 21,3–4; [Åp.] 22,3–5).» – Ángel Manuel Rodríguez: «The Closing of the Cosmic Conflict: Role of the Three Angels’ Messages», upublisert manuskript, s. 27.

Spørsmål til drøftelse:

1. Tenk på Guds store kraft, han som skapte og opprettholder hele verdensaltet. Vi kan knapt fatte universet, så hvordan kan vi forvente å forstå ham som skapte det? Tenk hvor mye større og mektigere han er enn oss. Og denne Gud skal en dag dømme oss? Hvordan hjelper disse fakta oss til å forstå tanken om «frykt for Gud» og hva det vil si?

2. Hvordan kan vi unngå lovtrelldom når vi drøfter Bibelens ord om hellighet og seier? Hvorfor må vi alltid forstå at det er Kristi seier for oss på korset som ene og alene er grunnlaget for vårt håp om frelse, samme hvor mange seire (eller nederlag) vi opplever nå?

3. Hvorfor (enda vi er lovet seier over synd) opplever vi ofte nederlag og at ikke lever opp til den rettferdigheten som Jesus viste oss og lover at kan bli vår? Hvilke feil gjør vi når vi ikke lar Gud gjøre det i oss som han har lovet?

38 Bibelstudier april – juni 2023 Fredag Studium 4 / 22. april

22. april

FRØPLANTING I SPANIA

Iván og Delia

Iván fra Mexico og Delia fra Cuba hadde hjulpet adventistpastorene i Barcelona under COVID-19. Da landet begynte å åpne, ble de bedt om å plante en menighet i Segovia, halvannen time fra Madrid.

Den første sabbaten leste de Bibelen alene hjemme. Iván spilte gitar, og de sang. De var bare to, men de hadde navnet på en bestemor som var interessert i bibelstudier.

Noen dager senere kontaktet Delia bestemoren, og de begynte å studere Bibelen sammen. Neste sabbat var det ikke bare Iván og Delia. Nå kom også bestemoren og hennes fire år gamle barnebarn. Studiene fortsatte en måned. Så vokste antallet til fem, for bestemoren fikk med svigerdatteren, mor til fireåringen. Bestemor var skuffet over at guttens far, Lucas, ikke kom.

Iván ba bestemoren om Lucas’ telefonnummer og ba ham og hans kone til lunsj. Noen dager senere spiste de lunsj sammen og gikk en tur i parken. Lucas fortalte at han snart ble 22.

Iván og Delia overrasket Lucas og familien med et fødselsdagsselskap. Delia bakte kake, og Lucas ble veldig overrasket. Han hadde aldri feiret fødselsdagen sin med kake eller selskap. Han var så begeistret. Konen og fireåringen og bestemor var også glade.

Etter dette ba Lucas om å få være med i bibelgruppen. Så begynte han å komme til husgruppen på sabbaten. Nå var de seks. Iván spilte gitar, og alle sang og var glade.

Lucas, bestemor og de andre ba sine venner komme og nyte musikken – og de kom. Så begynte bestefar å komme for å høre musikken.

På halvannet år gikk byen fra å ha ingen adventister, til et sted der 30 mennesker møtes jevnlig i husmenigheten på sabbaten. 18 mennesker tar bibelstudier, og seks er alt døpt. Nå har de planer om et kirkebygg. «Vi leter etter en bygning, for vi blir stadig flere», sier Iván. «Vi ønsker oss en kirke til sabbatsgudstjenester og også et innflytelsessenter der vi kan nå ut til folk gjennom uken», sier Delia.

Spania har mange byer og landsbyer uten adventister. Takk for offeret for tre år siden da Sagunto Adventist College fikk midler til å utdanne folk til å spre budskapet om Jesu snare gjenkomst.

Lucas er et pseudonym. Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 39

Det gode budskapet om dommen

Bakgrunnsstoff:

Åp 14,7; Sal 51,3–6; Åp 20,12; Dan 7,9.14.26; Åp 4,2–4; 5,1–12.

Minnevers:

Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» (Åp 14,7).

Hvis det er noe Bibelen har sagt klart fra om, så er det at Gud er en dommens Gud, og at han før eller siden og på den ene eller andre måten skal dømme, han som er «hele jordens dommer» (1 Mos 18,25; se også Sal 58,12; 94,2; 98,9). Eller som Paulus skrev: «Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud» (Rom 14,12).

Skremmende, ikke sant? Å skulle avlegge regnskap for Gud, den Gud som vet alt, den Gud som skal «dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt» (Fork 12,14)?

Men dommen viser til syvende og sist Guds godhet og nåde og at han er både rettferdig og barmhjertig i sin behandling av de frelste, ja, også de fortapte.

Denne uken vil vi granske de dypere temaene for dommen i lys av den store konflikten som raser i universet, og vi vil spesielt se på det som skjer når Guds trofaste folk selv står overfor den uunngåelige «dommen som skal komme» (Apg 24,25).

29. april Studium 5
40 Bibelstudier april – juni 2023

BETYDNINGEN AV DOMMENS TIME

Åpenbaringen viser hvordan den evige konflikten mellom godt og ondt topper seg. Opprørsengelen Lucifer utfordret Guds rettferdighet og visdom. Han påsto at Gud styrte universet på en urettferdig måte. Åpenbaringens endelige dom står sentralt i denne konflikten om Guds karakter.

Åp 14,7 lyder: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!»

Hvorfor taler den første engelen om Guds dom rett etter at vi har blitt fortalt om det «evige evangelium»? Hva har det «evige evangelium» å gjøre med Guds dom?

Evangeliet og dommen henger uadskillelig sammen. Uten «det evige evangelium» ville vi ikke ha noe håp i dommen. Ja, det «evige evangelium» er vårt eneste håp i dommen. Dommen er en del av evangeliets innhold.

I dommen skal de ufalne verdener se at Gud har gjort alt han kan for å frelse menneskene. Dommen åpenbarer Guds rettferdighet og barmhjertighet. Den sier noe om hans kjærlighet og lov. Den taler om hans nåde til å frelse og hans kraft til å utfri.

Dommen er en del av Guds endelige løsning på syndens problem. I den store konflikten mellom godt og ondt svarte Gud på Satans anklager på korset, men i dommen viser han at han har gjort alt han kunne for å frelse oss og føre oss til korset.

Guds opptegnelser vil bli åpnet (se Dan 7,10). Vi er så dyrebare for Gud at hele universet stopper opp for å se på de valgene vi har tatt i lys av Den hellige ånds tilskyndelser og frelsen som Jesus brakte til veie på korset.

Bibelstudier april – juni 2023 41 Søndag Studium 5 / 29. april
Les Sal 51,3–6, spesielt vers 6. Hvordan kaster versene lys over dommens betydning og formål?

GUDS NÅDE OG DOM

Både korset og dommen viser at Gud er rettferdig og barmhjertig. Loven er brutt og krever synderens død. Rettferdigheten sier «Syndens lønn er døden.» Barmhjertigheten svarer: «Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 6,23). Hvis Guds lov kunne endres eller avskaffes, ville ikke Jesus ha behøvd å dø. Kristi død bekrefter lovens evige natur, og loven er grunnlaget for dommen.

Les Åp 20,12. Hvordan blir vi dømt? Hva er sammenhengen mellom gode gjerninger og frelsen?

Våre gjerninger avslører våre valg og vår troskap mot Gud. Ifølge Ef 2,8.9: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» Men når Kristus frelser oss, forandrer han oss. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger» (Ef 2,10).

Gode gjerninger, som Den hellige ånd tilskynder oss til, frelser ikke, men de viser at troen er ekte. Guds endelige dom fjerner alle utflukter, alt hykleriet, all usannhetene, og trenger inn i vårt innerste vesen. Ellen G. White sier dette om hvordan evangeliet og dommen går hånd i hånd:

«Når Guds folk fremstilles som stående foran Herren i skitne klær, bør det føre til ydmykhet og dyp selvransakelse hos alle som bekjenner hans navn. De som virkelig renser sin sjel ved å adlyde sannheten, vil ha en svært beskjeden oppfatning av seg selv. Jo mer de ser på Kristi plettfrie karakter, desto sterkere vil ønsket bli om å bli formet etter hans bilde, og jo mindre renhet eller hellighet vil de se i seg selv. Vi skal innse vår syndige tilstand, men vi må stole på Kristus som vår rettferdighet, vår helliggjørelse og vår gjenløsning. Vi kan ikke gjendrive Satans anklager mot oss. Bare Kristus kan tale effektivt på våre vegne. Han kan bringe anklageren til taushet med argumenter som ikke bygger på vår fortjeneste, men hans egen.» – Testimonies for the Church, bind 5, side 471, 472.

Hvordan er evangeliet uatskillelig fra dommen, slik hun sier det? Hvilket håp kan denne sammenhengen mellom evangeliet og dommen gi deg?

42 Bibelstudier april – juni 2023 Mandag Studium 5 / 29. april

EN STORSLÅTT SCENE

Både Daniel og Åpenbaringen peker på hendelsene i jordens siste tid. Åpenbaringen sier at timen for Guds dom har kommet. Daniels bok avslører når dommen begynte.

I Dan 7 åpenbarte Gud verdenshistorien for profeten. Folk reiser seg og går under. Forfølgende makter undertrykker Guds folk. Etter å ha skildret Babylon, MediaPersia, Hellas, Roma, Romerrikets sammenbrudd og forfølgelsen av kirken i 1260 år som skildret i teksten (Dan 7,25; se også Åp 12,6.14), peker Gud på en begivenhet i himmelen som vil rette opp alle ting. Profetens oppmerksomhet ledes fra folkenes vekst og fall og verdens undertrykkere til universets tronsal og Guds endelige dom da han vil rette opp all urett og opprette sitt evige rettferdsrike.

Fra jordens kaos og konflikter til herlighetene i himmelens helligdom og universets høyesterett der Kristus, verdens rettmessige hersker, skulle motta det riket som var rettmessig hans av sin far.

Les Dan 7,9.10.13 og beskriv hva Daniel så i disse versene. Hva er det endelige resultatet av denne dommen? Se Dan 7,14.26.27.

Hele menneskehetens skjebne avgjøres i himmelens rettssal. Retten seirer. Sannheten seirer. Rettferdigheten hersker. Dette er en av de mest fantastiske scenene i hele Skriften. Og det fine er at det ender godt for Guds folk, de som er kledd i Kristi rettferdighet.

Jesus kommer til sin himmelske Far i nærvær av hele universet. Himmelske vesener stimler sammen om Guds trone. Alle universets ufalne vesener står i ærefrykt for denne domsscenen. Den lange konflikten som har pågått i årtusener, er snart over. Kampen om universets trone er avgjort.

Daniel hadde rett i de rikene som kom og gikk som forutsagt. Hvorfor gir det god mening å stole på det Guds Ord sier om det siste, «et evig rike» som aldri skal «forgå»?

Bibelstudier
2023 43 Tirsdag Studium 5 / 29. april
april – juni

ET GLIMT AV HIMMELEN

I Åp 4 ser Johannes en åpen dør i himmelen og blir bedt «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje» (Åp 4,1). Jesus ber apostelen se gjennom den åpne døren inn i helligdommen i himmelen og se evige scener i den store striden mellom godt og ondt. Vi kan også se gjennom den åpne døren sammen med Johannes og få et glimt av frelsesplanen. Vi er vitner til ting som blir avgjort i himmelens domstol. Grunnleggende spørsmål i den store striden mellom godt og ondt utspiller seg for våre øyne.

Les Åp 4,2–4. Hvilke likheter ser du med domsscenen i Dan 7?

Dette er en scene fra en tronsal. Gud Faderen sitter på tronen omgitt av himmelske vesener. Torden og lyn symboliserer Guds dommer. I Åp 4,4 ser vi at 24 eldste er til stede rundt Guds trone.

Hvem er de 24 eldste? I det gamle Israel var det 24 avdelinger i det levittiske prestedømmet. Disse prestene representerte folket for Gud. I 1 Pet 2,9 sies det at de nytestamentlige troende er en «utvalgt slekt», «et kongelig presteskap». De 24 eldste representerer kanskje alle de frelste som en dag skal glede seg rundt Guds trone, eller kanskje er de dem som sto opp ved Kristi oppstandelse og ble tatt til himmelen sammen med ham (Matt 27,52; Ef 4,7.8).

Uansett er dette godt nytt. Noen av de frelste fra jorden sitter rundt Guds trone. De møtte fristelser akkurat som du og jeg. Ved Kristi nåde og Den hellige ånds kraft har de seiret. De er kledd i «hvite klær»: Kristi rettferdighet dekker dem og vasker bort synden. De har en gullkrone på hodet, for de har seiret i kampen mot det onde.

Vi ser en trone satt i himmelen der Gud sitter. Himmelske vesener omgir tronen, og snart begynner alle å synge, og lovprisningen tiltar: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.» (Åp 4,11)

44 Bibelstudier april – juni 2023 Onsdag Studium 5 / 29. april

JESUS ER VERDIG

I Åp 5,1–5 ser vi nok en gang en trone. En bokrull er skrevet på begge sider. Den er forseglet med Guds segl, og ingen kan åpne bokrullen. Himmelske vesener skjelver. Det er alvor. Ingen engel kan representere menneskene i jordens endelige dom. Johannes gråter fordi ingen kan åpne bokrullen. Så taler en av de eldste, en av dem som er frelst fra jorden, han trøster Johannes. Jesus, Guds Lam, er verdig til å åpne bokrullen.

Johannes får se svaret på syndens problem i Åp 5,5. Her får han se den eneste måten noen kan bli stående i dommen: «Men en av de eldste sa til meg: ‘Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.’ Og jeg så et lam ... og det så ut som lammet var slaktet.» (Åp 5,5.6).

Les Åp 5,8–12. Hvordan reagerer hele himmelen på kunngjøringen om at Jesus er verdig til å åpne dommens bok og redde oss?

Som Guds Lam ga Jesus sitt liv for hele menneskehetens frelse. Han tar dommens bok og åpner den. Hele himmelen bryter ut i lovprisning. Hans seier over Satans fristelser, hans død på korset, hans oppstandelse, hans tjeneste som øversteprest betyr frelse for alle som ved tro velger å ta imot hans nåde. Dommen er godt nytt for Guds folk. Den forkynner slutten på syndens herredømme og Guds folks utfrielse. Bedre kan det vel ikke bli? Jesus står i vårt sted i dommen. Hans fullkomne rettferdighet dekker oss. Hans rettferdighet skaper oss på ny. Hans nåde tilgir, forvandler og gir kraft til et liv i gudsfrykt.

Vi behøver ikke frykte. Jesus står for oss i dommen, og ondskapens makter er beseiret. Dommen går i «favør» av Guds folk (Dan 7,22). Hensikten med dommen er ikke å finne ut hvor fæle vi er, men å vise hvor god Gud er.

Tenk på vårt store håp i dommen: Jesus som vår stedfortreder. Hvorfor er det vårt eneste håp?

Bibelstudier april – juni 2023 45 Torsdag Studium 5 / 29. april

TIL ETTERTANKE

Se på Ellen G. Whites ord om Guds folk i de siste dager, i dommens tid og verdens ende.

«Deres eneste håp er Guds nåde, deres eneste forsvar vil være bønn. Som Josva tryglet engelen, slik vil den siste menighet, med knust hjerte og i sann tro, be om tilgivelse og utfrielse gjennom sin talsmann Jesus. De er fullt klar over sitt syndige liv, de ser sin svakhet og uverdighet, og de fortviler nesten når de ser på seg selv. Fristeren står klar og vil anklage dem slik han sto Josva imot. Han peker på deres skitne klær, deres skrøpelige karakter. Han viser dem deres svakhet og dårskap, at de har vanæret Frelseren med sin utakknemlighet, hvor lite de ligner Kristus. ... Det har vært mye galt med Guds folk. Satan vet godt hvilke synder han har fristet dem til å begå, og han legger dem frem i det grelleste lys og sier: ‘Vil Gud kaste meg og mine engler bort fra sin nærhet og likevel belønne dem som har gjort det samme? Du kan ikke bare gjøre dette, Herre. Ditt styre vil ikke bestå rettferdighetens og dommens prøve. All rett krever at de blir dømt.’ Men selv om Kristi følgesvenner har syndet, har de ikke overgitt seg til det onde. De har lagt bort sine synder og har kommet til Herren i ydmykhet og anger, og deres guddommelige talsmann taler deres sak. Han som deres utakknemlighet har gått mest ut over, han som kjenner deres synd, også deres omvendelse, sier: ‘Herren refser deg, Satan! Jeg ga mitt liv for dem. Jeg har tegnet dem i mine hender.’» – Testimonies for the Church, bind 5, s. 473, 474.

Spørsmål til drøftelse:

1. Hvordan påvirkes vår hverdag av kunnskapen om at «timen for hans dom har kommet»? Når vi skal være ærlige, må vi nok si at den ikke gjør det, ikke sant? Hvordan kan vi gjøre om på det?

2. Hvorfor er dommen godt nytt og ikke dårlig nytt? Snakk sammen om Jesu rolle i dommen. Hvordan kan dette motivere oss til troskap mot ham siden vårt håp om frelse bare skyldes det han gjorde for oss?

3. Tenk mer på dette at dommen åpenbarer Guds karakter for universet. Hvordan passer dette inn i den store konflikten?

46 Bibelstudier april – juni 2023 Fredag Studium 5 / 29. april

29. april

OVERRASKENDE SPEIDERANNONSE

Loida, Spania

Loidas

verden raste sammen da hun var tolv og foreldrene ble skilt. Da sluttet de også å gå i Adventistkirken. Loida ble sint da far ble utstøtt fra menigheten. Da hun fortalte om sitt sinne, sa medlemmer at han hadde syndet. Den gang var Loida speider og forberedte seg på dåp. Noen tvilte på om hun var klar for dåp, så sint som hun var. Loida bestemte seg for ikke å bli døpt og sluttet å gå i kirken.

Det skuffet henne at ingen tok kontakt, verken pastoren eller andre medlemmer. Hun skulle ønske at noen hadde oppmuntret henne til å fortsette bibelstudiene og bli døpt. Men ingen ringte. 30 år gikk. Loida ble gift, skilt og gift igjen. En dag så hun en reklame for en speiderleir på nettet. Som tidligere speider, ble hun nysgjerrig og lurte på hvorfor dette dukket opp på siden hennes. Hun hadde ingen kontakt med adventister på nettet.

Loida klikket på reklamen og så videoer fra tidligere speiderleirer. Hun gråt og mintes. Hun fikk trang til å kjenne Gud igjen. Hun brukte en hel uke på å se prekener, bønneukemøter og mer til. Noen av programmene lot hun sin åtte-år-gamle datter Valeria se. «Jeg har mine røtter der», sa hun.

Valeria ble fascinert av speiderfilmene og spurte: «Hvorfor går du ikke i kirken lenger, mor?». «Jeg vet ikke», var svaret.

Valeria ba om å få reise på speiderleir. Loida kjente ingen i kirken hun kunne spørre, men kom til å tenke på en gammel adventistvenn. Vennen hjalp henne og datteren å komme til speiderleiren det var reklame for på nettet.

Det var herlig! Det beste for Loida var at datteren trivdes så godt sammen med de andre. Etter leiren bestemte de seg for å ta bibelstudier. To år senere overga Loida seg til Jesus i dåpen. Hun var så glad!

I dag er Valeria ti år og studerer Bibelen med planer om en dag å bli døpt. Loida har også drømmer. Hun vil gjerne flytte til Sagunto, der det er flere adventister og hvor datteren kan gå på en adventistskole.

En del av offeret for tre år siden gikk til Sagunto Adventist College. Der ligger også menighetsskolen som Loida vil sende datteren til. Takk for misjonsgavene. De sprer håp. Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 47

Timen da han skal holde dom

Bakgrunnsstoff:

Dan 8 og 9; Esra 7; Matt 3,13–17; Rom 5,6–9; Mark 15,38; 3 Mos 16,16.

Minnevers:

Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. Natten er snart slutt, og dagen er nær. (Rom 13,11.12).

For flere år siden fortalte National Geographic om en skogbrann i nasjonalparken Yellowstone i USA. Da den var over, dro skogvoktere opp på et fjell for å ta skadene i øyesyn. En av dem fant en fugl som var brent til aske ved foten av et tre. Han rullet fuglen over med en pinne.

Da han traff den, kom tre små fugleunger frem fra den døde morens vinger. Moren hadde merket den forestående katastrofen og hadde fraktet avkommet til foten av treet og samlet dem under sine vinger. Hun kunne ha kommet seg i sikkerhet, men ville ikke forlate de små. Slik er det med den kristne, som er trygg i Kristus!

Guds doms fortærende ild brente fra seg på ham på Golgata, og alle som er i Kristus, er for alltid trygge under hans vinger. Ved korset ble Kristus dømt som en fordømt synder slik at vi kunne bli regnet som rettferdige. Han ble dømt som en forbryter slik at vi kunne bli satt fri fra den evige fortapelsens ødeleggende ild, både billedlig og bokstavelig talt.

6. mai Studium 6
48 Bibelstudier april – juni 2023

HELLIGDOMMEN RENSES

Vi har sett at det må være en dom før Kristi gjenkomst. Engelen sier med høy røst at timen for hans dom er kommet (Åp 14,7). Daniels bok gir oss tidspunktet da dommen begynner.

Les Dan 8,14. Hvilken tidsplan gir Daniel for renselsen av helligdommen?

Enhver jøde forsto renselsen av den jordiske helligdommen. Det skjedde på forsoningsdagen, som var dommens dag. Men selv om Daniel forsto det med renselsen av helligdommen og dommen, ble han forvirret av de 2300 dagene.

Les Dan 8,27 og Dan 9,21.22. Hva sa Daniel til synet om de 2300 dagene, og hva var Guds svar?

I slutten av Dan 8 besvimte Daniel og utbrøt: «Jeg var full av undring over synet og forsto det ikke» (Dan 8,27). Dette var synet om de 2300 dagene (resten av synet var allerede forklart, se Dan 8,19–22). I det neste kapittelet kommer engelen Gabriel for å forklare profetien om de 2300-dagene. «Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt» (Dan 9,22).

Gabriel forbløffer Daniel når svaret på bønnen hans er mye bredere enn han hadde forestilt seg. Engelen Gabriel førte Daniel fremover i tiden. Han åpenbarte sannheten om den kommende Messias og anga tiden for hans virke og død, hendelser som var direkte knyttet til renselsen av helligdommen i Dan 8. Kristi død og dommen henger altså sammen.

Hvorfor er det viktig at Jesu død (se Dan 9,24–27), er direkte forbundet med dommen i Dan 8,14? Hvilken sannhet lærer dette oss?

Bibelstudier april – juni 2023 49 Søndag Studium 6 / 6. mai

DE 2300 DAGENE OG ENDETIDEN

Les Dan 8,17.19.26. Hvilken tidsperiode sier engelen at synet i Dan 8 og de 2300 dagene gjelder, og hvorfor er det viktig å forstå?

Noen mener at de 2300 dagene er bokstavelige dager. De tror også at dette lille hornet i Dan 8 gjelder seleukidenes leder Antiokos Epifanes (216 f.Kr.–164 f.Kr.), som angrep Jerusalem og vanhelliget jødenes tempel, selv om 2300 dager ikke engang passer hans tidsramme. Men tolkningen er i strid med engelens ord om at synet gjelder «endens tid». Antiokos levde ikke i endens tid.

I Dan 8 begynner Gabriel sin forklaring av profetien om de 2300 dagene. Han sier at væren er Media-Persia og bukken Hellas (Dan 8,20.21). Selv om det ikke sies, er den neste makten, det lille hornet, åpenbart Roma (Dan 8,9.23.24). Deretter skildrer han en religiøs-politisk fase av Roma, som ville «kaste sannheten til jorden» (Dan 8,10–12.25) og forstyrre Kristi tjeneste i himmelen (Dan 8,10–12). Rensingen av helligdommen i Dan 8,14, høydepunktet i kapitlet, er Guds svar på utfordringen fra jordiske og religiøse makter som har prøvd å tilrane seg Guds makt. Det er en del av Guds løsning på syndens problem.

Gabriel er klar til å forklare detaljene i Guds profetiske tidsplan. I slutten av Dan 8 ser vi at Daniel ikke forsto det om de 2300 dagene (Dan 8,27). Det om væren, bukken og det lille hornet var forklart (Dan 8,20.21). Men rensingen av helligdommen ble ikke forklart.

Engelen Gabriel fra Dan 8 kommer i Dan 9 og sier: «Da du begynte å be, gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle det til deg, for du er høyt elsket. Legg merke til ordet, så du forstår synet!» (Dan 9,23). Hvilket syn? Som vi skal se i morgen, er det synet om de 2300 dagene, den delen av synet i Dan 8 som han ikke hadde forklart for Daniel.

kalte Daniel «høyt elsket». Hva sier dette om den nære forbindelsen mellom himmel og jord?

50 Bibelstudier april – juni 2023 Mandag Studium 6 / 6. mai
Gabriel

ENGELENS ORD TIL DANIEL

Les Dan 9,23. Hva sier engelen til Daniel? Hvorfor er dette viktig for å forstå betydningen av renselsen av helligdommen i Dan 8,14?

Engelen instruerte Daniel tydelig om å «Legg merke til ordet, så du forstår synet!» (Dan 9,23). Legg merke til hva, og hvilket syn? Fordi det ikke er noe syn i Dan 9, må det være den delen av synet i Dan 8 som profeten ikke forsto – synet om de 2300 dagene (Dan 8,27).

Gabriel fortsetter i Dan 9,24–27. Hvilke hendelser i Jesu liv er det snakk om?

Den første delen av profetien gjelder jødene. «Sytti uker er bestemt for ditt folk» –jødene (Dan 9,24). I Bibelens profetier er én profetisk dag ett bokstavelig år (Esek 4,6; 4 Mos 14,34). Når Daniel og Åpenbaringen bruker symbolske bilder, har de gjerne også en symbolsk tidsprofeti. Vi kan være sikre på at dag-år-prinsippet gjelder her fordi alt passer perfekt når vi bruker det i Daniels profeti (se morgendagens avsnitt). Hvis vi anvender dette prinsippet, er 70 uker sammensatt av 490 dager. Siden en profetisk dag tilsvarer et bokstavelig år, er 490 dager 490 bokstavelige år. Gabriel forteller Daniel at 490 år er «avskåret» (den bokstavelige betydningen av det hebraiske ordet chathak , ofte oversatt med «bestemt»). Avskåret fra hva? Det kan være den eneste andre tidsprofetien som omtales her: de 2300 dagene i Dan 8,14. Disse 490 årene er direkte knyttet til tidsprofetien i Dan 8,14, den eneste delen av synet som ikke er forklart i Dan 8, og den eneste tidsprofetien i Dan 8. Med denne profetien kommer altså Gabriel for å hjelpe Daniel forstå det han ikke forsto i forrige kapittel: de 2300 dagene.

Bibelstudier
51 Tirsdag Studium 6 / 6. mai
april – juni 2023

MESSIAS «RYDDET AV VEIEN»

Gabriel begynte å forklare den 490 år lange profetien med en begivenhet som var viktig for Daniel og jødene – befalingen om å gjenreise og bygge Jerusalem. Flere dekreter var blitt utstedt om Jerusalem, men i Esra 7 finner vi dekretet som ble vedtatt i 457 f.Kr. Jødene fikk ikke bare å vende tilbake til hjemlandet, men også etablere seg som et religiøst samfunn (se Esra 7,13.27).

Merk at Artaxerxes’ dekret ble utstedt høsten 457 f.Kr. Fra dette dekretet i 457 f.Kr. og frem til Messias skulle det ifølge Daniel gå 69 uker, eller 483 år. Hvis vi begynner med 457 f.Kr. og går videre på historiens tidslinje, kommer vi til 27 e.Kr.

Ordet Messias betyr «den salvede». I år 27 ble Jesus Kristus døpt som Messias. (Se Matt 3,13–17.) Flere hundre år i forveien kjente Daniel det nøyaktige året for Kristi dåp, tidspunktet da Jesus skulle begynne sine tre og et halvt år lange virksomhet.

Les Rom 5,6–9 sammen med Dan 9,26. Hvilke store sannheter avsløres her?

«Etter de sekstito ukene skal den salvede ryddes av veien og bli borte» (Dan 9,26). Messias skulle bli «ryddet av veien» eller korsfestet. I KJV tilføyes det: «men ikke for seg selv.» Tanken er at Kristi død på Golgata kors var for oss, ikke for ham selv. Som Paulus skrev: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5,8).

I Dan 9,27 leser vi at i midten av uken, de siste syv årene, ville Kristus gjøre «slutt på slaktoffer og grødeoffer». I midten av den syttiende uken, i år 31, stadfestet Kristus den evige pakt med sitt blod da han døde på korset og offersystemet mistet sin betydning.

Disse profetiene viser at Kristus (Messias) ville bli korsfestet og offersystemet skulle miste sin profetiske betydning våren 31. Disse forutsigelsene ble oppfylt til prikke. I påsken da øverstepresten ofret påskelammet, ble Kristus ofret for oss.

Les Mark 15,38 og Matt 3,15.16 med tanke på det som er skrevet ovenfor. Hvordan belyser disse versene profetien i Dan 9,24–27?

52 Bibelstudier april – juni 2023 Onsdag Studium 6 / 6. mai

ÅRET 1844

De første 490 av de 2300 årene var satt av til jødene og Messias’ komme. Den siste delen av de 2300 årene har å gjøre med Guds folk, både jøder og hedninger, samt renselsen av helligdommen i himmelen og Jesu annet komme.

De første 490 årene gjelder Messias’ første komme og endte i år 34. Når vi trekker 490 år fra 2300 år, har vi 1810 år. Disse 1810 årene gjelder Guds folk. Hvis vi begynner ved år 34 og legger til 1810 år, kommer vi til 1844.

I lys av renselsen eller gjenopprettelsen av sannheten om helligdommen og himmelens endetidsdom, retter Gud sin siste appell til menneskeheten i Åp 14,6.7 om å ta imot hans kjærlighet og nåde og leve et gudfryktig liv.

Les 3 Mos 16,16. Hva var grunnen til renselsen av helligdommen, og hva sier det om evangeliet?

På grunn av folkets synd måtte helligdommen renses, og det skjedde med blod av dyr. Det er det samme med oss. Vi trenger en Frelser som symboliseres av dyrene som ble drept på forsoningsdagen, som den eneste måten å komme seg gjennom dommen på.

Les 3 Mos 23,26–29. Hva befalte Gud sitt folk å gjøre på dommens dag, og hva har det å si for oss i dag?

Israelittene skulle «ydmyke seg». De skulle ydmyke seg og granske sitt hjerte, bekjenne sine synder, omvende seg og be Gud rense dem mens øverstepresten renset den jordiske telthelligdommen.

De profetiske kapitlene i Dan 7–9 og Åp 14 ser spesielt på dommen og appellene om å forberede seg. Siden 1844 har vi levd i dommens time, og første engelens budskap forkynner: «Nå er timen kommet da han skal holde dom» (Åp 14,7). Hvordan «ydmyker vi oss» i dag?

Bibelstudier
53 Torsdag Studium 6 / 6. mai
april – juni 2023

TIL ETTERTANKE

Her er et kjapt og enkelt innblikk i den 70 uker lange profetien i Dan 9,24–27.

Først de 70 ukene (Dan 9,24).

Deretter de syv ukene og 62 ukene, eller 69 ukene (Dan 9,25) av de 70 ukene.

Så er det den siste uken, den syttiende (Dan 9,27).

Og til slutt er den siste uken delt – «midt i uken» (Dan 9,27) – i to tre-og-et-halvt år lange deler.

Det er alt. 70 uker som er sammensatt av 69 uker og én uke. Og den ene uken er delt i to. Bare sett inn datoen 457 f.Kr. som utgangspunkt, og enkel matematikk gir 1844 på tidslinjen.

Og når vi snakket om de 2300 dagene, sa Dan 8 ikke når de begynte. «I 2300 kvelder og morgener. Så skal helligdommen få sin rett tilbake.» (Dan 8,14). Til 2300 dager – fra når? Hvorfor ikke fra da Daniel hadde selve synet, «I det tredje året Belsasar var konge» (Dan 8,1)?

Det går ikke. Synet i Dan 8 inkluderte ikke Babylon. Det startet med MediaPersia, Hellas, Roma og frem til «enden». Hvorfor datere en begivenhet, renselsen av helligdommen, som er med i synet, fra en begivenhet, Babylon, som ikke er det? Startdatoen for synets klimaks bør komme fra selve synet, som startet med MediaPersia og strekker seg til «enden». Det er mange år. Hvilket av dem begynte det i? Vi får ikke vite det i Dan 8. Det får vi i Dan 9.

Spørsmål til drøftelse:

1. Snakk sammen om det nære forholdet mellom evangeliet og dommen slik vi ser det i disse to delene av det som egentlig er én profeti. Hvorfor er koblingen mellom de to så godt nytt for oss? Hvorfor bør denne koblingen bidra til å lindre den frykten mange har når det gjelder tanken om dom?

2. Se mer på det Dan 9,26 sier om at Messias skal «ryddes av veien og bli borte» (lignende uttrykk brukes i så godt som alle oversettelser, med unntak av KJV. Den sier: «ikke for seg selv»). Hva er det snakk om? For hvem ble han ryddet av veien, og hvorfor?

3. Les 3 Mos 16,16 og 3 Mos 23,26–29 om igjen. Snakk om grunnen til renselsen av helligdommen (3 Mos 16,16) og hvordan folket skal handle når det skjer (3 Mos 23,26–29). Hva er sammenhengen mellom det som skjer her og hva det burde bety for oss i dag?

54 Bibelstudier april – juni 2023 Fredag Studium 6 / 6. mai

6. mai

BIBEL-MANNEN

Remus, Spania

Remus

blir kalt for «Bibel-mannen». Han var sykepleier, og hans kone arkitekt. De hadde et godt liv i Frankrike. Men noe manglet. Remus lengtet etter å kunne gjenta Jesu bønn: «Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre.» Han leste misjonsbefalingen og Ellen Whites ord om at «når litteraturevangelisme utføres riktig, er det den høyeste form for misjonsarbeid.»

Remus bestemte seg for å bli litteraturevangelist, så de flyttet til Galicia, en sekulær del av Spania. Det er 500 adventister og fem kirker der i en befolkning på tre millioner. Remus solgte bøker på markeder der folk kjøper mat, klær, leker, bøker og brukte ting. Folk begynte å kalle ham «Bibel-mannen».

Et sted så han en annen som også solgte bøker. Han slo av en prat med ham. Etter mange samtaler gikk mannen med på å ta imot flere av Remus’ bøker for videresalg. Remus ga ham en Bibel som takk. Mannen leste Bibelen hjemme og ba om bibelstudier. Noen måneder senere tok han imot Jesus. I dag prøver han å overbevise sin datter, søster og mor om å gjøre det samme. Han og Remus er venner, og når de treffes, roper han «Hei, Bibel-mannen!»

Noen ganger selger bøkene seg selv. En gang Remus gikk på gaten med Bibler, ble han stoppet av en fremmed. «Er det en Bibel?» sa den fremmede. «Ja, jeg selger Bibler», svarte Remus. «Hva koster de?» «Ti euro.» «La meg få en, jeg kjøper en.»

En annen gang hadde Remus kjørt 120 km til et utendørsmarked. Han solgte mange bøker, men da det ble kveld, skjønte han at han ikke hadde solgt nok til å dekke bensinen. «Var nå den turen verdt det?» tenkte han.

Da kom en gammel mann på rundt 90 bort til ham. «Har du en Bibel?» spurte mannen. Han ville vite om Jesus kunne være glad i ham. Remus snakket med ham om Jesu kjærlighet. Mannen kjøpte en Bibel.

Møtet med den gamle og gleden over å kunne fortelle om Jesus og hans kjærlighet var verd turen. Remus håper å møte den gamle i himmelen og er glad for å kunne tjene Gud i Spania. «Mange lengter etter livets brød», sier han. «Vi kan hjelpe dem ved å gi dem Bibelen.» Han er glad for at han blir kalt «Bibel-mannen».

Spania har mange byer og landsbyer uten adventister. Takk for offeret for tre år siden som gikk til Sagunto Adventist College så folk kan lære å spre evangeliet om Jesu annet komme.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 55

Tilbe skaperen

Bakgrunnsstoff:

Åp 1,9; 4,11; Jes 40,26; 2 Kor 5,17; Kol 1,17; Joh 19,16–30.

Minnevers:

Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg. (Åp 4,11).

Det er lett å ta ting for gitt, spesielt slikt som vi alltid har visst om eller opplevd. Tenk hvor lett det f.eks. er for små barn å ta foreldrene for gitt, som de har kjent hele sitt korte liv? Og så lett det er for oss å ta solen, himmelen, luften eller bakken vi står på for gitt.

Men har du tenkt over at vi tar selve vår eksistens for gitt? For hvor ofte stopper vi opp og stiller oss det filosofiske spørsmålet: Hvorfor finnes det noe i stedet for ingenting?

Hvorfor eksisterer universet i all sin majestet og storhet og forbløffende innhold? Hvilken store logiske selvmotsigelse ville det ikke vært, hvis universet, og vi i det, ikke var her? Ifølge den siste vitenskapelige teorien var det en tid da universet ikke eksisterte. Med andre ord: Vår eksistens er betinget, og det er et mirakel at vi i det hele tatt er her. Og tross alle slags myter om at universet har oppstår fra ingenting, eller fra en slags matematisk formel, så eksisterer universet fordi Gud Skaperen har laget det og alt som er i det.

13. mai Studium 7
56 Bibelstudier april – juni 2023

EN FØLGESVENN I TRENGSEL

Etter sin himmelfart (Apg 1,9) besøkte Jesus Johannes, den sist gjenlevende apostelen, på øya Patmos. Dit var han forvist av den romerske keiseren Domitian.

Les Åp 1,9. Se også Matt 13,21; Apg 14,22 og Joh 16,33. Hva er budskapet til alle som vil følge Jesus i denne verden?

Johannes var skilt fra familie, venner og det kristne fellesskapet, men han var ikke alene i de trengslene han møtte som Jesu disippel. Oppdraget var ikke slutt. Hans vitnesbyrd var ikke avsluttet. En blendende lysengel besøkte Johannes på øya med et budskap rett fra Guds trone. Budskapet fra Jesus skulle gi gjenlyd opp gjennom århundrene. Det var et budskap om håp for alle tider, men spesielt for Guds folk i den siste tid før Jesu annet komme. Det er et advarselsbudskap, men også et oppmuntrende budskap idet vi forbereder oss på prøvelsene i den siste tid (eller prøvelser du kanskje står overfor nå).

Hvis du går inn i hulen der det sies at Johannes fikk besøk av engelen med Åpenbaringens profetiske syn, vil du få se disse ordene på en plakett ved inngangen. Den oppsummerer hele Åpenbaringen: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» (Åp 14,7).

Det sentrale i Åpenbaringen er tilbedelse. Vi ble skapt som tilbedende vesener. Alle tilber noe eller noen. Sann tilbedelse, tilbedelsen av Skaperen, setter oss i stand til å oppdage livets sanne hensikt. Det gir oss en grunn til å leve. Ikke bare noe å dø for, men enda viktigere: noe å leve for og om nødvendig, å tåle trengsler for. Og etter hvert som de siste krisene kommer, vil vi bedre forstå ordene om at «vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler» (Apg 14,22).

Hva får oss til å tro at vi ikke skal møte problemer hvis trofaste tjenere for Gud, som Johannes, møter lidelse og trengsel? (Se 1 Pet 4,12–15.)

Bibelstudier
57 Studium 7 / 13. mai Søndag
april – juni 2023

TILBE SKAPEREN

Les Åp 14,7. Hvordan ender den første engelens budskap? Hvilken siste appell inneholder dette domsbudskapet? (Se også Jes 40,26; Joh 1,1–3 og Rom 1,20.)

Åp 14,7 avsluttes med en klar oppfordring om å tilbe Skaperen. Dette er spesielt viktig nå, når det meste av den vitenskapelige og den kristne verden har akseptert utviklingslæren, en lære som strider mot bibelsk og kristen tenkning. Hvis evolusjonen var sann, ville vår tro være en løgn. Så alvorlig er det. Åpenbaringens siste appell er altså forankret i Bibelens første bok. Vi vil aldri helt forstå problemene i den kosmiske kampen om tilbedelse med mindre vi forstår skapelsens betydning. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» (1 Mos 1,1). Dette verset er grunnlaget for hele Skriften. «I begynnelsen skapte Gud». Det hebraiske ordet for «skape» i dette verset er bara’, et verb som kun brukes om Guds handling.

La oss se på bare en av de ting Gud skapte – solen. Den gir oss et inntrykk av hvor stor Guds kraft er. Solen produserer mer energi på ett sekund enn menneskeheten har produsert av olje, gass, kull eller ild siden tidenes morgen.

Solen har en diameter på omtrent 1 392 000 km og kan romme en million planeter på størrelse med jorden. Men solen er bare én av minst 100 milliarder stjerner i galaksen vår. Stjernen Pistol Star avgir hele ti millioner ganger så mye energi som vår sol genererer. En million stjerner på størrelse med solen kan lett få plass i Pistol Stars sfære. Hvordan skal vi kunne fatte skaperverket?

Skaperverket åpenbarer en Gud med veldig makt og ubegrenset kraft. Ikke nok med at hans skaperkraft frembrakte himmel og jord, den har arbeidet for hans folk gjennom tidene. Han er den Gud som begynte denne verden, som alltid er til stede i verden og som aldri vil forlate sitt folk her i verden.

58 Bibelstudier april – juni 2023 Mandag Studium 7 / 13. mai
Hvordan understreker skaperverkets størrelse virkeligheten av Guds kjærlighet, da den viser at Kristus døde for oss, samme hvor små vi er sammenlignet med skaperverket?

EN GUD SOM ER NÆR

Skaperverkets Gud, som laget solen, månen og stjernene, som skapte jorden og fylte den med levende ting, er også interessert i den enkelte. Han satte sitt folk fri fra trelldommen i Egypt, ledet dem på ørkenvandringen, ga manna fra himmelen, fikk Jerikos murer til å falle og seiret over Israels fiender. Den samme Gud som skapte universet med sin uendelige kraft, bruker denne kraften til å beseire ondskapens krefter som kjemper om vår sjel.

Les 2 Kor 5,17; Sal 139,14–18; Apg 17,27 og Kol 1,17. Hva sies om Guds nærhet?

Teologer snakker om Guds transcendens, at Gud eksisterer over og utenfor skaperverket. Men de snakker også om Guds immanens, at Gud på et vis eksisterer i vår verden og engasjerer seg i den, slik bibelhistorien viser oss. Selv om Herren bor «i det høye og hellige», er han også «hos den som er knust og nedbøyd i ånden» (Jes 57,15). Som Jesus selv sa da han snakket om sine følgesvenner: «jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.» (Joh 17,23) Mer intimt blir det ikke.

Den store nyheten om Gud er at hans storhet og kraft er så stor at den favner hele kosmos og inn i den enkeltes liv. Han lover å gjenskape oss, forme oss og forvandle oss etter sitt bilde. Tenk på det. Den Gud som skapte og som opprettholder milliarder av galakser, er ikke bare den Gud «vi lever, beveger oss og er til» i (Apg 17,28), men han arbeider også i vårt hjerte for å gi oss et nytt hjerte og gjøre oss til nye skapninger i Kristus. For en trøst det er å vite at vår Gud, en Gud med slik kraft, elsker oss og bryr seg om oss.

Bibelstudier
59 Tirsdag Studium 7 / 13. mai
april – juni 2023
Hvordan kan vi finne håp og trøst i Guds immanens? Eller skremmer det deg at Gud kjenner dine mørkeste hemmeligheter? Hvordan bør evangeliet gi deg fred for slike tanker?

EVANGELIUM, DOM, SKAPELSE

Se på den første engelens budskap. Evig evangelium. Dommens time. Tilbe skaperen. Se på hvor nøye disse tankene henger sammen. Når vi står foran Skaperen i dommen, er det bare evangeliet som gir oss håp. «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, ... oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil» (Rom 8,1.4). Ingen fordømmelse nå – og slett ikke i dommen. Budskapet om Gud som Skaper står så sentralt, spesielt når utviklingslæren, selv når den kles i «kristen» drakt, truer med å ødelegge grunnlaget for kristentroen. Og midt i utviklingslærens angrep har Gud reist opp en menighet, et folk som med sitt navn vitner mot tanken om evolusjon – et folk som skal forkynne den grunnleggende sannheten om Gud som skaper og frelser.

Les Ef 3,9; Kol 1,13–17; Åp 4,11 og Rom 5,17–19. Hva lærer disse tekstene om Jesus som skaper og frelser?

Se hvor nært knyttet Jesus som skaper er til Jesus som frelser. Når hans rolle som skaper reduseres, slik evolusjonen gjør, reises det også tvil om hans rolle som frelser. Kommer Jesus for å frelse oss fra synd, død, lidelse og vold – når utviklingslæren lærer at synd, død, lidelse og vold er skapelsens redskaper? Frelser Gud oss fra den prosessen han brukte for å skape oss? Det er en farlig løgn.

Og det som gjør det enda verre, er at utviklingslæren håner selve tanken om Jesu død på korset. Hvorfor? Paulus (se Rom 5,17–19) knytter syndens oppkomst under Adam til Jesu død. Det er altså en direkte forbindelse mellom Adam og Jesus. Men i en evolusjonær modell kan ingen syndfri Adam ha brakt oss døden, for døden – millioner av år med død – skal ha vært det som skulle til for å frembringe Adam.

Derfor undergraver utviklingslæren korsets bibelske fundament. Syvendedagsadventistene oppfordrer derimot verden til å tilbe skaperen og er et levende vitnesbyrd mot denne vranglæren.

60 Bibelstudier april – juni 2023 Onsdag Studium 7 / 13. mai

SKAPEREN PÅ KORSET

Uansett hvor mye vi undrer oss og tilber Herren som vår skaper, så finnes det mer. La oss se på tanken om at skaperen også er vår frelser. Den Gud som skapte oss, er den samme som frelste oss. Den Gud som sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!» (1 Mos 1,26), er den samme som ropte på korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27,46). Snakk om grunn til å frykte Gud, eller enda mer: å gi ham ære og å tilbe ham!

Hvordan kan syndige menneskers respons på en så fantastisk sannhet som denne bli sterk nok? Hva kan vi gjøre som svar? I den første engelens budskap får vi høre hva vi skal gjøre: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» (Åp 14,7).

Les Joh 19,16–30 om Jesus på korset. Mens du leser det, så tenk på bibeltekstene vi har sett på om Jesus som skaper, ham det sies om at «i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham» (Kol 1,16). Hva skal vår respons være på dette uttrykket for Guds kjærlighet?

Den første engelens budskap om å tilbe skaperen kom etter korset, etter at det ble klart at han som «skapte himmel og jord, havet og vannkildene» er den samme som «tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.» (Fil 2,7.8)

De som kjente Jesus før han kom til jorden som menneske, må ha blitt forbløffet. Ikke rart at himmelske vesener også tilber ham. Når det gjelder oss som er frelst av hans blod, hva annet kan vi gjøre enn å tilbe vår skaper og frelser?

Hvorfor er den så gal, tanken om at syndige mennesker kan legge noe til det Kristus gjorde på korset? Hvilke av våre gjerninger kan legge noe til det skaperen allerede har gjort for oss?

Bibelstudier
61 Torsdag Studium 7 / 13. mai
april – juni 2023

TIL ETTERTANKE

Tilbedelsen av Gud står sentralt i Skriften og har alltid vært omstridt. Gjennom hele GT irettesatte profetene Guds folk for at de tilba andre guder eller for å tilbe på hedningenes vis. Konflikten mellom det å tilbe Gud eller å tilbe andre guder står sentralt i den kosmiske konflikten og henger sammen med at Guds lov ble ignorert. «Tilbedelse er den mest grunnleggende siden ved menneskets eksistens fordi det har å gjøre med hva mennesker som levende skapninger bør gjøre når de står overfor skaperen. ... Bare de levende kan tilbe Herren, de døde kan ikke prise og tilbe ham. ... Han som skapte oss, inviterer oss til å overgi vårt liv i tilbedelse for å få det rikere tilbake fra ham, så vi kan bruke det for andre. Tilbedelse har å gjøre med tilværelsens natur og formål og med behovet for å ha et senter utenfor oss selv som løsriver oss fra egoismen. Det å ikke tilbe Gud er å miste vår grunn til å eksistere. Det er å eksistere i en tilstand av desorientering og derfor å være døende, på vei mot total utryddelse fordi vi ikke har kontakt med livets kilde» – Ángel Manuel Rodríguez, The Closing of the Cosmic Conflict: Role of the Three Angels’ Messages, upublisert manuskript, side 42.

Spørsmål til drøftelse:

1. Tenk på hvorfor det ikke er nok å være skapt av Gud i en syndig verden. Hvorfor trenger vi også løftet om frelse?

2. Tenk på en opplevelse der du vet at Guds kraft virket i ditt liv på en måte som viste at Gud elsker deg personlig. Tenk så på at dette er den Gud som skapte hele universet! Og denne Gud elsker deg nok til å bry seg om deg. Hvorfor burde dette ikke bare være til trøst, men også gjøre deg ydmyk?

3. Tenk deg at utviklingslæren holdt stikk. Hvordan ville vi blitt bedt om å tilbe en skaper som brukte milliarder av år med død, vold, ødeleggelse, lidelse og masseutryddelse for å skape oss samtidig med at han i 1 Mos ga oss en helt annen historie om hvordan vi ble skapt? Og er det likevel meningen at vi skal tilbe ham? Tilbe ham for hva? For å ha løyet for oss i tusenvis av år om hvordan vi ble til?

62 Bibelstudier april – juni 2023 Fredag Studium 7 / 13. mai

13. mai

FARLIG FLUKTPLAN

Georgio, Italia Georgio

hadde funnet den perfekte planen for å komme ut av kommunist-Romania. Trodde han. Han så folk gå på Paris-toget og merket seg et hulrom over kupetaket. Det var forbudt å forlate landet, men året var 1982 og han var 20 og lengtet etter et nytt liv. En dag så han sitt snitt til å forsøke.

Han trodde han var den første som prøvde dette knepet. Det var han ikke. Vaktene ventet på ham. Han ble forhørt i to uker og satt fengslet mens han ventet på dommen.

Georgio var ateist, men i fengselet traff han en jevngammel adventist. Han hadde nektet å arbeide på sabbaten i det militære. Til Georgios forundring var han ikke dum, enda han trodde på Gud.

Adventisten fortalte om Bibelen, som var forbudt i Romania. Georgio ble nysgjerrig og bestemte seg for å finne en Bibel hvis han slapp ut. Bare noen timer senere ble han ført frem for en dommer. Han visste straffen kunne bli hard. Han hadde allerede sittet inne i to måneder.

Men dommeren sa: «Du får gå fri.» Aktor protesterte: «Men han har forbrutt seg mot staten!» Dommeren var urokkelig. Hun snudde seg mot betjenten som hadde ført Georgio inn i retten og spurte: «Når kan han settes fri?» «I morgen», lød svaret.

På vei tilbake til cellen sa betjenten: «Du kjenner visst noen høyt oppe, du.» Georgio skulle til å nekte, men så kom han til å tenke på ham i himmelen.

Georgio slapp ikke ut neste dag. Den sjette dagen sa adventisten: «Er du sikker på at dommeren sa du skulle slippes ut straks?» Da husket Georgio løftet om å studere Bibelen når han slapp ut. Det ville han gjøre også her i fengselet, sa han. Han hadde ikke før sagt det før en fengselsbetjent kom og sa: «Du har ingen plikter i morgen. Du må bli på cella, for du skal løslates.» Og slik gikk det.

Georgio holdt løftet. Han fant en adventistkirke og gikk hver sabbat. Han fikk et nytt liv. Han hadde funnet friheten i Jesus.

Nå bor Georgio i Italia og tilhører den rumenske SDA-menigheten i Roma. Han har tre voksne barn og åtte barnebarn. Georgio holder kontakten med sin venn adventistfangen, som nå driver et byggefirma.

Georgio er en stram 60-åring. Han liker å be folk fortelle hva de har opplevd med Gud. «Derfor inviterer jeg folk hjem til meg», sier han. «Man vet ikke hva som skjuler seg bak et ansikt.»

Takk for gavene som sprer Guds ord om friheten i Jesus i Italia, Romania og hele Den mellomeuropeiske divisjon, som får offeret dette kvartalet.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 63

Sabbaten og endetiden

Bakgrunnsstoff:

Jak 2,8–13; 5 Mos 5,12–15; Sal 33,6.9; 2 Pet 3,13; Åp 14; 21,1.

Minnevers:

Og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt. (Ef 3,9).

Menneskets verdi skyldes at vi er skapt like. Det at Gud har skapt oss, gir hver enkelt verdi. Den ufødte i mors liv, tenåringen som er lam i ben og armer, den unge voksne med Downs syndrom og bestemoren med Alzheimer: samtlige er verdifulle for Gud. For det første er Gud deres Far. De er hans sønner og døtre. «Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender ... Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden.» (Apg 17,24–26).

Vi har en felles arv. Vi tilhører samme familie. Vi er brødre og søstre, formet av den samme Gud. Skapelse gir en sann følelse av egenverd. Da genene og kromosomene formet deg, kastet Gud mønsteret: Det finnes ingen annen som deg i hele universet. Du er unik, av så stor verdi at Gud som skapte verden, tok vår eksistens og ofret seg selv for deg og din synd!

20. mai Studium 8
64 Bibelstudier april – juni 2023

DOM, SKAPELSE OG ANSVAR

Hvis vi bare er en samling tilfeldige celler, bare et produkt av tilfeldigheter og en avansert afrikansk ape og ikke noe mer, så har livet ingen større mening. Hvis vi bare er ett av åtte milliarder mennesker som slåss om et sted å være til, mister livet sin hensikt, annet enn bare overlevelse. Bibelens skapelse gir oss derimot en grunn til å leve og et moralsk imperativ for å leve. Vi er skapt av Gud og ansvarlige overfor ham for våre handlinger. Han som laget oss, holder oss ansvarlige. Han har gitt absolutter, selv i en verden med «moralsk relativisme».

Les Åp 14,7; Rom 14,10 og Jak 2,8–13. Hva innebærer dommen når det gjelder slikt som ansvar? Hvordan henger dommen, Guds bud og tilbedelsen sammen?

De tre englebudskapene i Åp 14 kunngjør at «nå er timen kommet da han skal holde dom» (Åp 14,7). Siden vi ble skapt av Gud med evne til å ta moralske valg, er vi ansvarlige for de valgene vi tar. Hvis vi bare var en tilfeldig samling av celler, produkter av arv og miljø, ville våre handlinger i stor grad være bestemt av krefter vi ikke hadde kontroll over.

Men dom innebærer moralsk ansvar. I denne krisetiden i jordens historie, dommens time, kaller Gud oss til å velge i lys av evigheten. Den første engelens appell om å «tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» (Åp 14,7) viser til grunnlaget for all tilbedelse: det at vi er skapt av Gud (Men se også «derfor … derfor» i Fil 2,5–11, o.a.).

Samtidig viser det at vi holder den syvende dag som sabbat at vi tror at Jesus er verdig til å bli tilbedt som vår skaper. Det viser at vi godtar hans ti bud som guddommelig inspirerte prinsipper for å leve livet fullt ut. Siden loven er grunnlaget for Guds styre og en åpenbaring av hans karakter, blir den normen i dommen. Vår troskap mot sabbatsbudet viser at vi forplikter oss til å leve i lydighet.

Hvordan påvirker vår forståelse av skaperverket vår atferd? Hva har arv og miljø å si for de valgene vi tar i hverdagen? Hvordan kan vi ved Guds nåde seire over karakterbrister vi ikke har valgt å ha?

Bibelstudier
– juni 2023 65 Søndag Studium 8 / 20. mai
april

SABBATEN OG SKAPELSEN

Gud ga oss sabbaten fordi verden trenger skaperverkets budskap. På midten av 1800tallet, da hypotesen om evolusjon tok den intellektuelle verden med storm, sendte Gud et budskap om håp. Vi har studert dette budskapet i Åp 14,6.7.

Satan har forsøkt å forvrenge tanken om skapelsen fordi han hater Jesus og ikke vil at han skal ha den tilbedelsen han fortjener som skaper og frelser. Sabbaten står sentralt i den store konflikten om Kristi verdighet til å motta tilbedelse som skaper. Guds budskap i den siste tid kaller alle mennesker tilbake til tilbedelsen av Kristus som himmelens og jordens skaper. Grunnlaget for all tilbedelse er det at han skapte oss.

Les 1 Mos 2,1–3; 2 Mos 20,8–11 og 5 Mos 5,12–15 i sammenheng med Åp 14,6.7. Hvordan kobler sabbatsbudet også sammen skapelse og frelse?

Sabbaten er et evig symbol på vår hvile i ham. Den er et tegn på troskap mot skaperen (Esek 20,12.20). I stedet for å være et vilkårlig lovkrav, viser det at sann hvile fra rettferdighet ved egne gjerninger er å finne i ham. Sabbaten viser oss en Gud som har gjort det for oss som vi ikke kunne gjøre selv.

Skriften kaller oss til å hvile i hans kjærlighet og omsorg hver sabbat. Sabbaten er et symbol på hvile, ikke gjerninger; på nåde, ikke lovtrelldom; på frelsesvisshet, ikke fordømmelse; på tillit til ham, ikke oss selv. Hver sabbat gleder vi oss over hans godhet og priser ham for frelsen i Kristus.

Sabbaten er også den evige forbindelsen mellom fullkommenheten i Edens hage den gang og fremtidens herlighet i den nye himmel og den nye jord (Jes 65,17; Åp 21,1).

Sabbaten kaller oss tilbake til våre røtter. Den knytter oss til vår første familie. Sabbaten har vært holdt kontinuerlig siden tidens begynnelse. Den er en ubrutt lenke tilbake gjennom tiden til skapelsen. Den holder fokus på sannheten om at vi er Guds barn. Den kaller oss til et nært forhold til ham.

Hvordan antydes sabbatsbudet i Åp 14,6.7, og hvorfor er det viktig for endetidsbudskapet? (Se 2 Mos 20,8–11.)

66 Bibelstudier april – juni 2023 Mandag Studium 8 / 20. mai

ET IKKE SÅ RAFFINERT BEDRAG

I et forsøk på å ødelegge det unike ved vår skapelse har djevelen innført en ikke så raffinert forfalskning. Forfalskningen, som selv noen blant oss godtar, lyder slik: Gud er opphavet til skapelsen, men han brukte lange tidsaldre på å skape liv. Evolusjon var den prosessen han brukte. Dette er et forsøk på å forene vitenskapelige data med fortellingen i 1 Mos. Det påstås at skapelsesdagene er lange, ubestemmelige tidsperioder og at det har vært liv på jorden i milliarder av år.

Les Sal 33,6.9 og Hebr 11,3. Hva sier disse tekstene om hvordan Gud skapte verden?

Bibelens beretning er klar. Gud «talte, og det skjedde, han befalte, og det sto der» (Sal 33,9). «I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord» (Hebr 11,3). Første kapittel i 1 Mos bekrefter at Gud skapte verden på seks bokstavelige 24 timer lange dager og hvilte på den syvende. Språket i 1 Mos 1 og 2 tilsier ikke noe annet. Selv lærde som ikke tror på den bokstavelige skapelsen på seks dager, innser at forfatterens trodde at skapelsen tok seks dager.

Det hebraiske ordet for «dag» i 1 Mos 1 er yom. Hver gang et tall står til ordet yom som adjektiv (tredje dag, første dag osv.), er tidsperioden begrenset til 24 timer.

Og hvis Gud ikke skapte verden på seks bokstavelige dager, hvilken betydning har så den syvende dag? Hvorfor skulle Gud befale oss å holde den? Det ville ikke gi noen mening å la sabbaten være et evig minne om en skapelsesuke på seks dager hvis en seksdagers skapelsesuke ikke har funnet sted. Å akseptere en skapelse som tok lange tidsaldre, er å utfordre behovet for sabbaten. Det reiser også alvorlige spørsmål om Skriftens integritet.

Ved å angripe sabbaten utfordrer Satan Guds autoritet, og hva kan mer effektivt ødelegge minnesmerket om skapelsen på seks dager enn å benekte at skapelsen tok seks dager? Ikke rart at så mange, også kristne, ignorerer sabbaten. For en forberedelse for det siste store bedraget.

Bibelstudier april – juni 2023 67 Tirsdag Studium 8 / 20. mai

SKAPELSEN, SABBATEN OG ENDETIDEN

Den store konflikten begynte i himmelen for årtusener siden og handlet om Guds autoritet. Utfordringen er den samme i dag.

Les Åp 14,7.9 og 12. Sammenfatt disse versene ved å fullføre setningene på linjene nedenfor.

Åp 14,7 er en oppfordring til Åp 14,9 er en oppfordring til ikke å

Åp 14,12 skildrer et folk som

Disse tekstene gjør det klart at tilbedelse er det sentrale i konflikten i de siste dager mellom godt og ondt, Kristus og Satan. Tilber vi skaperen eller dyret? Og siden skapelsen er grunnlaget for all vår tro (for hva tror vi som gir mening uten Gud som skaper?), er den syvende dag – innebygd i selve skapelsesberetningen (1 Mos 2,1–3) – det evige og uforanderlige tegnet på denne skapelsen. Den er det grunnleggende symbolet på den mest grunnleggende læren. Det eneste som er mer grunnleggende enn den, er Gud selv.

Å tilrane seg sabbaten er derfor å tilrane seg Guds autoritet som skaper. Det er å tre inn bak alt og rive det opp med rot. Det er å prøve å ta Guds plass (2 Tess 2,4). Selvfølgelig er problemet i de siste dager vår kjærlighet og troskap mot Jesus. Men ifølge Bibelen viser kjærligheten seg i lydighet mot budene (1 Joh 5,3; Åp 14,12) – og blant budene er det sabbaten som peker på Gud som skaper (2 Mos 20,8–11). Ikke rart at det vil bli det ytre symbolet på det endelige skillet mellom dem som tilber Herren og dem som tilber dyret (Åp 14,11.12). Med tanke på hvor grunnleggende sabbaten er for alt annet, er det vanskelig å se hvordan det endelige spørsmålet om å tilbe Skaperen kan handle om noe annet.

Mange mener at det ikke spiller noen rolle hvilken dag vi holder, bare vi holder en. Hvordan besvarer vi det argumentet med Bibelen?

68 Bibelstudier april – juni 2023 Onsdag Studium 8 / 20. mai

SABBATEN OG DEN EVIGE HVILE

Sabbaten er et tilfluktssted i en utslitt verden. Hver uke legger vi verdens bekymringer bak oss og går inn i Guds fristed – sabbaten. Abraham Heschel kaller sabbaten «et palass i tiden». – The Sabbath: Its Meaning for Modern Man (New York, 2005), s. 12. Hver syvende dag kommer Guds himmelske palass ned fra himmelen til jorden, og Herren inviterer oss inn til intimt fellesskap med ham i disse 24 timene.

I innledningen til Heschels bok om sabbatens skjønnhet og høytid skriver Susannah Heschel (hans datter) om sabbatens betydning: «Sabbaten er en metafor for paradiset og et vitnesbyrd om Guds nærvær. I våre bønner møter vi en messiansk æra som skal være en sabbat, og hver sabbat forbereder oss på den opplevelsen: Med mindre man lærer å nyte smaken av sabbaten ... vil man ikke være i stand til å nyte smaken av evigheten i den kommende verden.» – side xv.

Da Jesus skapte, bygde han en spesiell bolig for oss. Vi kan ta tilflukt der. Vi kan være trygge der. Hans verk er fullført. Det er fullbrakt. Når vi hviler på sabbaten, hviler vi i hans kjærlige omsorg. Vi hviler i påvente av vår evige hvile i den nye himmel og den nye jord som snart kommer.

Les Jes 65,17; Jes 66,22; 2 Pet 3,13 og Åp 21,1. Hvordan peker sabbatshelligholdelsen fremover mot evigheten?

Den samme Gud som skapte jorden, vil gjenskape den, og sabbaten skal være et evig symbol på ham som skaper (se Jes 66,23). Jødene hadde sett på sabbaten som et symbol, en forsmak på det som på hebraisk ble kalt olam haba, den kommende verden.

Budskapet fra de tre englene som flyr under himmelen og oppfordrer oss til å tilbe skaperen, er himmelens svar på den håpløse fortvilelsen mange i det 21. århundre føler. Den peker på skaperen og på vår frelser, han som vil gjøre alle ting nye etter dommen, etter at synden er utryddet. «Han som sitter på tronen, sa: ‘Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han la til: ‘Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.’» (Åp 21,5).

Hvordan kan du gjøre sabbaten til en forsmak på himmelen i ditt eget liv og din familie?

Bibelstudier april – juni 2023

69 Torsdag Studium 8 / 20. mai

TIL ETTERTANKE

«Grunnen som er gitt ... for å tilbe Gud, er at han er skaperen. I himmelens liturgi uttrykte himmelske vesener tanken i korthet: ‘For du har skapt alt’ (Åp 4,11). På jorden må Gud som skaper vektlegges mest mulig, så engelen sier: ‘Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!’ (Åp 14,7). Det stemmer at engelen bruker uttrykk fra det fjerde bud for å underbygge kallet om å tilbe Gud (2 Mos 20,11). ...

«I tibudsloven står sabbatsbudet som dens segl siden det definerer hvem Gud er (skaperen), bekrefter det territoriet han hersker over (alt han skapte), og åpenbarer hans rett til å herske (for han skapte alt). Dersom dragen skulle lykkes, måtte han på en eller annen måte sette dette minnesmerket ut av kraft.» – Ángel Manuel Rodríguez: The Closing of the Cosmic Conflict: Role of the Three Angels’ Messages, upublisert manuskript, s. 40, 41.

Spørsmål til drøftelse:

1. Hvordan besvarer sabbatsbudskapet livets store spørsmål, som hvor kom jeg fra, hvorfor er jeg her og hva er min evige skjebne?

2. Dvel ved skapelsens under. Dvel ved det miraklet vår eksistens er i dette enorme universet. Hva bør det at sabbaten, som det viktigste minnesmerket om denne skapelsen, kommer til oss (i stedet for at vi går til den) hver uke uten unntak, si oss om hvor viktig læren om skapelsen er?

3. Hvordan utspiller spørsmålet om tilbedelse seg i Dan 3 og Dan 6? Hva er det i disse historiene som kan hjelpe oss til å forberede og forutse hvilken utfordring Guds folk vil møte under krisen omkring «dyrets merke»?

4. Hvordan viser vi en som tror på millioner eller milliarder av år med evolusjon som redskap i skapelsesprosessen at det ikke gir mening å holde den syvende dag som et minnesmerke for den slags skapelse?

70
– juni 2023 Fredag Studium 8 / 20. mai
Bibelstudier april

20. mai

FRA LOS ANGELES TIL ROMA

Melanie,

Melanie

var en festglad jente etter studietiden i Los Angeles. Mens hun levde livet i Roma, fikk hun vite at broren, Randy, var død. Hun ble helt ute av seg og dro hjem for å finne svar. Hvorfor døde han, hva skjer når man dør? Har livet mening? Hun kastet seg ut i selskapslivet igjen og flyktet fra smerten.

En av søstrene hennes sa hun burde studere til skuespiller. «Det er en fin måte å konfrontere smerten på», sa hun. Melanie ble skuespiller og flyttet til Italia sammen med en italiener. 2½ år senere ble det slutt mellom dem, og Melanie gikk tilbake til selskapslivet. Men det føltes tomt. Hun hadde ikke funnet meningen med livet. Hvem styrte verden? Hun søkte svar i det okkulte.

En dag snublet hun over en YouTube-preken om Daniel og Bibelens profetier. Hun sjekket den mot historien, og alt stemte. Hun falt på kne og gråt. Det var som om hun ikke hørte til her i verden. Hun overga seg til Jesus. «Jeg kan ikke leve slik lenger», ba hun. «Du må gjøre noe med livet mitt.»

Hun fortsatte å høre på YouTube-predikanten, som var adventist. Hun sammenlignet med Bibelen og holdt sabbat hjemme. Det gikk to år før hun følte hun skulle gå i kirken på sabbaten. Da fant hun en menighet i nærheten og fortalte den første hun traff der at hun ville bli døpt.

Den gamle mannen ble forfjamset. «Hva mener du?» spurte han. Hun forklarte at hun hadde lest Bibelen i to år og fulgte dens lære. «Jeg er klar til å bli døpt», sa hun.

Livet forandret seg ikke over natten for Melanie etter dåpen. Hun gikk fremdeles på fest og prøvde å passe inn det nye livet i det gamle. Men det hun hadde likt før, ble kjedelig, og det hun før fant kjedelig, ble interessant. Den hellige ånd arbeidet med henne. «Han har plenty å ta seg til, men han holder da på», sier Melanie.

I dag vet Melanie at døden er en følge av synden. Hun vet at de døde sover i graven til Jesus kommer igjen. Hun sier hun har funnet meningen med livet: Det er å fortelle om sin kjærlighet til Jesus og håpet om hans gjenkomst.

Melanie legger igjen traktater og sunnhetsblad på buss-seter og på restauranter i Roma. Hun legger igjen kort om kirken og adventistenes radio på treningssentre. Hun gleder seg til å møte Jesus og lillebror Randy.

Takk for misjonsgavene som hjelper med å utbre evangeliet om Jesu snare gjenkomst i Italia og Den mellomeuropeiske divisjon, som får offeret dette kvartalet.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 71

En by ved navn Forvirring

Bakgrunnsstoff:

Åp 17,1.2.15; 18,1–4; 17,4–6; Matt 16,18; Jer 50,33–38; Sal 115,4–8.

Minnevers:

De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste. (Åp 17,14).

Temaet den store konflikten oppsummeres i Åpenbaringen med symbolet om to kvinner: en kledd med solen i Åp 12 og en kledd i skarlagensrødt i Åp 17.

Det slående symbolet med kvinnen kledd med solen, i Kristi blendende stråleglans, finner vi i Åp 12. Hun er trofast mot sin Jesus. Hun er ikke besmittet med falske doktriner. Gjennom hele Bibelen symboliserer en ren kvinne Jesu brud, eller den sanne menighet. I Jer 6,2 sier profeten: «Den vakre og bortskjemte datter Sion gjør jeg ende på.» (KJV: «Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og delikat kvinne.») Profeten bruker uttrykket «datter Sion» eller en trofast kvinne om Guds folk. (Se også Ef 5,25–32 og Hos 2,20.)

I motsetning til dette, sammenligner Bibelen frafall med hor eller utroskap (Jak 4,4). Esekiel klager over Israels opprør og utroskap: «En kvinne som bryter ekteskapet, tar fremmede menn i stedet for sin ektemann» (Esek 16,32).

Denne uken skal vi studere disse to kvinnene i Åpenbaringen og se nærmere på konflikten mellom sannhet og løgn.

27. mai Studium 9
72 Bibelstudier april – juni 2023

KONTRASTEN MELLOM TO SYSTEMER

Les Åp 12,17 og Åp 17,14. Hvordan beskrives Guds menighet, og hvordan reagerer Satan på den?

Gud har alltid hatt et folk som har vært trofast mot ham. Åp 12,17 beskriver deres trofasthet som de som «følger Guds bud», og også som «de kalte og utvalgte og trofaste» (Åp 17,14).

Les Åp 14,8 og Åp 17,1.2. Hvilken høytidelig kunngjøring kommer engelen med, og hva gjorde Babylon for å fortjene en slik kunngjøring?

Johannes skrev Åpenbaringen i slutten av det første århundre. Da var den gamle byen Babylon en sandhaug. Da Johannes skrev ned budskapene i Åpenbaringen, hadde byen Babylon ligget øde i flere århundrer.

I Åpenbaringen er det gamle Babylon et bilde eller symbol på endetidens Babylon. I profetiene i Åpenbaringen står Babylon for et falskt religiøst system med lignende egenskaper som Babylon i GT. Det gamle Babylons prinsipper vil være den bærende strukturen i det moderne, åndelige Babylon.

I Åp 17,1–6 trer en kvinne kledd i purpur og skarlagenrødt inn på tidens landskap. Denne kvinnen rir på et skarlagenfarget beist. Bibelen kaller henne en hore. Hun har forlatt sin sanne elsker, Jesus Kristus. Her gir apostelen Johannes en grafisk fremstilling av et frafallent religionssystem som har stor innflytelse i verden. Se på ordlyden: «Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinen fra hennes horeri» (Åp 17,2). Beruset? Alltid negativt i Bibelen. Og hor? Symbol på falsk lære og praksis.

Både ledere og vanlige mennesker har blitt negativt påvirket av denne makten. Hva er vårt eneste vern? (Les Ef 6,10–18.)

Bibelstudier april – juni 2023 73 Søndag Studium 9 / 27. mai

VREDENS VIN

Les Åp 17,1.2.15 og Åp 18,1–4. Hvor omfattende er Babylons innflytelse?

Det falne kirkesystemet har en internasjonal rekkevidde og påvirker mennesker over hele verden med sitt bedrag. Satan er rasende over at evangeliet skal forkynnes «for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk» og at «dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden», så han bruker alle slags bedrag for å fengsle sinnet hos «de som bor på jorden» (Åp 14,6; Matt 24,14; Åp 17,2).

Åp 17,2 fortsetter sin forklaring av mysteriet om Babylon den store ved å si at hun har «drevet hor» med jordens konger. Hva er hor? Det er en ulovlig forening. I det falne kirkesystemet er det forening med staten. I det sanne kirkesystemet er kirken forent med Jesus Kristus. Den falne kirken ser til verdens politiske ledere for å få makt og autoritet. Den ber staten håndheve dens dekreter. I stedet for å hente sin styrke fra Jesus som sitt sanne hode, søker hun støtte hos staten.

Åp 17,2 fortsetter sin dramatiske skildring: «og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.» Symbolet med ren druesaft brukes i hele NT om Kristi ubesmittede, rene blod som er utøst for vår frelse på korset (Matt 26,27–29).

I Luk 22,20 sier Jesus: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod.» Når evangeliets rene, nye vin blir forvrengt og Guds Ords lære erstattes av menneskelige religiøse lederes lære, blir det «Babylons vin». (Se Matt 15,9.)

Legg også merke til at Gud kaller sitt folk ut av Babylon. Med andre ord: Uansett hvor korrupt og ondt systemet er, er dets innflytelse så stor at det omfatter, iallfall for en viss tid, hans trofaste, eller «mitt folk» (Åp 18,4), som han kaller dem. Men det kommer en tid da Gud vil kalle dem ut av det korrupte og onde systemet, som er i ferd med å falle på grunn av dets korrupte og onde natur, dette «skjulested for alle urene ånder» og «skjulested for alle urene fugler» (Åp 18,2).

74 Bibelstudier april – juni 2023 Mandag Studium 9 / 27. mai
Hvordan vil de som forkynner de tre englebudskapene bli brukt av Gud til å kalle «mitt folk» (hans folk) ut av Babylon?

HEMMELIGHETEN, BABYLON DEN STORE

Les Åp 17,4–6. Hva sies om dette onde systemets natur?

Som vi har sett, beskriver Åp 17 et frafallent religiøst system som innfører mange av det gamle Babylons ideer i kristendommen.

«For å forstå Babylons natur, må vi gå tilbake til stedets første omtale i Bibelen. Det hele begynte i slettelandet Sinear i den sørlige delen av Mesopotamia, i dag SørIrak, som ble kalt Babylonia. Der ble babelstårnet bygget, et symbol på menneskelig selvtilstrekkelighet, selvoppholdelsesdrift og uavhengighet fra Gud (1 Mos 11,1–4).» – Ángel Manuel Rodríguez, The Closing of the Cosmic Conflict: Role of the Three Angels’ Messages, upublisert foredrag, s. 43.

Babelstårnet, der det gamle Babylon lå, ble bygget i strid med Guds Ord. Babelbyggerne laget dette monumentet til ære for seg selv, og Gud forvirret språkene deres. 1 Mos sier det slik: «Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk» (1 Mos 11,9).

Dette systemet er så ondt at det beskrives som «beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner» (Åp 17,6) – grufulle bilder på hvor korrupt Babylon er (se også Jes 49,26).

Det åndelige Babylon står for en religion bygd på menneskers lære og støttet av menneskelige tradisjoner. Det er en form for menneskeskapt religion som kan være skapt av briljante religiøse ledere, men det står i motsetning til kraften i evangeliet og kirken som Jesus bygde, en kirke bygget på kjærlighet, ikke vold.

Åpenbaringen beskriver disse to religiøse systemene. Det første viser full tillit til Jesus og avhengighet av hans Ord. Det andre viser tillit til menneskelig autoritet og avhengighet av menneskelige religiøse lærere. Det ene er en Kristus-sentrert tro med total avhengighet av Kristi nåde, offer og soning for å bli frelst. Det andre er en humanistisk tilnærming til tro som erstatter den totale avhengighet av Kristus for frelse med avhengighet av kirkens tradisjoner.

Bibelstudier
2023 75 Tirsdag Studium 9 / 27. mai
april – juni
Hvordan kan vi beskytte oss mot Babylons påvirkning, som tendensen til å stole på oss selv og ikke bare på Gud?

EN OPPFORDRING TIL Å STÅ FOR NOE

Åpenbaringen oppfordrer oss til engasjement, oppsummert i symbolet med de to kvinnene i Åpenbaringen. Selv om det iblant vil se ut til at Guds folk vil bli nedkjempet i denne kosmiske konflikten mellom sannhet og villfarelse, lover Gud at hans menighet vil seire til slutt.

Sammenlign Matt 16,18 og Åp 17,14. Hvilket løfte ga Jesus disiplene om hans menighet?

Kristus er den solide grunnmuren som hans menighet er bygget på. Hans menighet bygger på læren i hans Ord og er ledet av hans Ånd. Babylon derimot, er forankret i menneskeskapte læresetninger og tradisjoner. Enhver religiøs leder som setter menneskelige meninger eller tradisjoner i stedet for eller over Guds åpenbarte vilje i Skriften, fremmer babylonsk forvirring.

I det gamle Babylons dager var kirke og stat en og samme ting. Da kong Nebukadnesar satt på tronen i sitt tempel, talte han angivelig for gudene. Ved en anledning, i trass mot den sanne Gud, vedtok han et universelt dekret om tilbedelse der han befalte alle sine undersåtter å bøye seg for hans dekret, et symbol på det Guds trofaste folk vil møte i den siste tid når de nekter å tilbe det falske bildet. (Se Dan 3.)

I de siste dager av verdens historie vil et kirke-stat-system oppstå, et åndelig Babylon med en åndelig leder som påstår seg å tale som Gud. Hans ord vil bli erklært å være Guds ord, og hans befalinger Guds befalinger. I århundrer har pavene i Roma sagt at de står i Guds sted på jorden. I sin encyklika av 20. juni 1894 skrev pave Leo 13: «På jorden er vi i den allmektige Guds sted.» Ferraris Ecclesiastical Dictionary tilføyer: «Paven er av så stor verdighet og så opphøyet at han ikke bare er et menneske, men liksom Gud og Guds stedfortreder.» Paulus tilføyer disse ordene som avslører denne makten: «Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud.» (2 Tess 2,4).

Vi har jo allerede sett at Gud har trofaste mennesker i «Babylon», så hvorfor må vi være forsiktige når vi snakker om det, og hvorfor må vi unngå å dømme mennesker som individer, i motsetning til selve systemet?

76 Bibelstudier april – juni 2023 Onsdag Studium 9 / 27. mai

BABYLON: SENTRUM FOR AVGUDSDYRKELSE

Her er enda en ledetråd til en klar identifisering av hemmeligheten med Babylon den store. Avgudsdyrkelsen sto sentralt i babylonsk tilbedelse.

Les Jer 50,33–38 og Jer 51,17.47. Hva sier disse versene om det gamle Babylons tilbedelse av bilder og Guds respons på det?

Jer 50 og 51 forutsier Babylons ødeleggelse under mederne og perserne. En av grunnene til Babylons undergang var avgudsdyrkelsen. Babylonerne trodde at disse bildene representerte deres guddommer. I babylonsk religion regnet man rituell omsorg og tilbedelse av statuer av guddommer som hellig. Gudene levde samtidig i sine statuer i templer og i naturkreftene som de legemliggjorde. Plyndring eller ødeleggelse av avguder ble regnet for tap av gudenes beskyttelse. For eksempel flyktet den kaldeiske prinsen Marduk-apla-iddina 2 inn i sumplandet i det sørlige Mesopotamia med statuene av Babylons guder for å redde dem fra Sankerib av Assyria og hans soldater. (Jane R. McIntosh, Ancient Mesopotamia: New Perspectives, ABC-CLIO, Inc., [Santa Barbara, CA, 2005] s. 203).

Bibelens profeter sammenlignet tilbedelsen av disse livløse bildene med Gud som skaper, som både var levende og ga liv (Jer 51,15.16.19).

Les 2 Mos 20,4–6 og Salme 115,4–8. Hva lærer de om avgudsdyrkelse?

Selv om dette med avgudsdyrkelsen i det åndelige Babylon går dypere enn bare til å bøye seg for bilder av tre og stein, minner det åndelige Babylon om det gamle Babylon med bildene i dets gudstjeneste. Bruken av bilder som gjenstander for tilbedelse er et brudd på det andre bud fordi det begrenser Den hellige ånds mulighet for å innprente de evige ting i vårt sinn og reduserer Guds majestet til en livløs statue. Disse bildene ble introdusert i kristendommen i det fjerde århundre for å gjøre den mer akseptabel for den hedenske befolkningen. Dessverre får disse bildene ofte den hellighet og hyllest som tilhører Gud alene, noe som gjør det hele åndelig nedverdigende.

Bibelstudier april – juni 2023

77 Torsdag Studium 9 / 27. mai

TIL ETTERTANKE

«Budskapet i Åp 14, som kunngjør Babylons fall, må gjelde religiøse organisasjoner som en gang var rene og har blitt korrupte. Siden dette budskapet følger advarselen om dommen, må det gis i de siste dager. Derfor kan det ikke bare gjelde romerkirken, for den kirken har vært i en fallen tilstand i mange århundrer.» – Ellen G. White: The Great Controversy, s. 383.

Dan 3 – historien om de tre hebreerne som hadde fått beskjed om å «tilbe gullstatuen kong Nebukadnesar har reist» (Dan 3,5) i det gamle Babylon – står som et symbol, en modell for hva vil skje når det åndelige Babylon i de siste dager også vil fremtvinge tilbedelse av et falskt «bilde» (se Åp 13,15; Åp 14,9.11; Åp 16,2; Åp 19,20; Åp 20,4). Det er interessant at det budet som de tre hebreerne ville ha brutt, det andre budet (2 Mos 20,4.5), var ett av de to budene som denne makten, som et annet sted sies å ville «forandre tider og lover» (Dan 7,25), hadde tuklet med.

Hva var det andre budet den tuklet med? Det fjerde bud, som vi har sett og vil se igjen, står selvfølgelig sentralt i hele spørsmålet om tilbedelse, og det vil stå sentralt i den endelige krisen når vi står overfor spørsmålet om vi vil tilbe han som «skapte himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og hvilte den sjuende dagen» (2 Mos 20,11 KJV; se også Åp 14,7), eller dyret og dets bilde.

Spørsmål til drøftelse:

1. Hva er sammenhengen mellom Babelstårnet og det moderne åndelige Babylon? Hva har de to felles?

2. Hvordan harmoniserer du to kontrasterende ideer? Jesus har gitt sin menighet myndighet , men det er farlig å overlate vår religiøse erfaring til en åndelig leder. Hvor går grensen for menighetens myndighet ?

3. Hvordan kan vi lære at avgudsdyrkelse ikke bare er det å bøye seg for statuer? Hvordan kan til og med protestanter falle for avgudsdyrkelse?

4. Hvilke andre paralleller kan du finne mellom tvungen tilbedelse i Dan 3 og det vi har blitt advart om i de siste dager?

78 Bibelstudier april – juni 2023 Fredag Studium 9 / 27. mai

27. mai

FANGE MED RADIO Ana, Portugal

Fangen Paolo i Portugal fikk en radio i gave. Radioen var den høyt utdannede forskerens eneste tidsfordriv. Men den eneste stasjonen han fikk inn, var adventistenes, og bare når han sto et bestemt sted ved vinduet.

En dag tilbød radioen Mot historiens klimaks gratis. Paolo fikk den i posten. Siden ble han flyttet til et annet fengsel. Det lå nærmere adventistenes radiostasjon, og han tok den inn bedre nå. Paolo skrev til redaktøren. «Mitt liv er forvandlet av det jeg hører hver dag», skrev han. Redaktøren ble forbløffet, for han bodde like ved fengselet og hadde aldri klart å ta inn signalet.

Da COVID-19 begynte, utvidet stasjonen med egne gudstjenester. En taler tilbød bibelstudier, og Paolo begynte å studere Bibelen per korrespondanse med Ana, en av skolens frivillige. Som forsker hadde han mange spørsmål.

Etter studiene ba han om dåp. Det var ikke mulig pga. COVID. Da begynte han å studere Åpenbaringen sammen med Ana. Deretter sammenlignet han Ellen Whites skrifter med Bibelen. Det gjør han ennå.

Ana vil gi Paolo ressurser til å studere på egen hånd. Han vil hun skal gi bibelstudier til andre fanger, og det gjør hun gjerne, men hun vil ha med ham i undervisningen. «Jeg vil han skal være et redskap der vi ikke kan nå mennesker.»

Paolo holder bibelstudier med en fange og snakker om Jesus med to-tre andre. Han snakker også om Jesus med psykologen sin, som er ateist. «Hvordan kan du som er forsker, tro noe som ikke kan bevises?» sa psykologen. «Du tror på eventyr.»

Samtalene med psykologen har blitt samtaler om tro. Paolo føler at Den hellige ånd bruker ham. En dag utfordret han psykologen til å lese Mot historiens klimaks, og psykologen takket ja. Paolo har skrevet til Ana om livet bak murene. Det er ikke lett. Han vil legge om kosten og bli døpt, men reglementet gjør det vanskelig. Likevel er han glad for fengselet. «Det ga meg møtet med Jesus», skriver han.

Ana sier at Paolo sitter inne fordi han gjorde gale ting. Han er ikke uskyldig. «Men jeg tror han er kalt til å være Guds redskap et sted vi ikke kan nå», sier hun. «Han er misjonær der, enda han ikke har skjønt det ennå.»

Undervisning, også bibelstudier med fanger, er en viktig måte å fortelle om Jesu annet komme på i Portugal. En del av offeret 13. sabbat går til å åpne en grunnskole i Setúbal i Portugal. Takk for at du planlegger et godt offer.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 79

Satans siste bedrag

Bakgrunnsstoff:

Åp 12,9; 16,13.14; 18,4.5; 1 Tess 4,16.17; Esek 8,16; 20,1–20.

Minnevers:

Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. (Joh 17,17).

Det var en av de nydelige september-morgenene i Chicago. Da solen sto opp over Lake Michigan og pendlerne kjempet med trafikkork på motorveiene, og barna var på vei til skolen, begynte en skremmende historie å utvikle seg som skapte frykt hos befolkningen. Folk ble tragisk syke, og noen døde bare noen timer etter å ha tatt Tylenol-kapsler. Testing avslørte at kapslene var tilsatt den dødelige giften kaliumcyanid. En sinnssyk person hadde tuklet med medisinen. Den dag i dag vet vi ikke hvem som gjorde det.

Åpenbaringen advarer oss om at «de som bor på jorden» vil drikke den dødelige drikken «Babylons vin». Det er falske doktriner og læresetninger som til slutt vil føre til døden. Men vi er ikke uten motgift mot denne åndelige giften: de tre englebudskapene.

Denne uken skal vi fortsette å se, ikke bare på Babylons bedrag, men på Jesu plan for å redde oss fra det og døden som ellers hører med.

3. juni Studium 10
80 Bibelstudier april – juni 2023

VEIEN SOM SYNES Å VÆRE DEN RETTE

Jesus kom med en sterk advarsel om den siste tid: «For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill» (Mark 13,22). Hvem er de «utvalgte»? Senere sier han at han skal «sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre» (Matt 24,31). Er det ikke litt skummelt når bedraget i de siste dager skal bli så stort at selv de trofaste står i fare for å bli lurt?

Les Åp 12,9. Hvem blir bedratt av Satan? Hvordan forstår vi dette?

Det er klart at Gud kommer til å ha noen trofaste mennesker i de siste dager, slik han har hatt det gjennom tidene. Men ordlyden her viser hvor utbredt Satans bedrag egentlig er.

Les Ordsp 14,12. Hvilken sterk advarsel får vi her?

Folk får ofte vite at de skal følge sin egen samvittighet for å finne ut hva som er rett eller galt, godt eller ondt, og så leve deretter. Men Skriften sier at alle er syndere, alle er fordervet (Jer 17,9; Rom 3,9–18), og da er det å stole på våre egne følelser nesten en garantert måte å komme feil av sted på, før eller siden. Mye ondskap er begått av mennesker som er hellig overbevist om sin sak. Det vil si at de fulgte den «veien som syntes å være den rette» for dem.

I stedet må vi fordype oss i Guds Ord, overgi oss til Den hellige ånd og lære å skille sannhet og løgn, rett og galt, godt og ondt. Overlatt til våre egne tanker, eller til våre egne sanser, kan vi lett bli et bytte for Satans bedrag.

Tenk gjennom eksempler på mennesker som handlet ut fra det de selv trodde var rett, eller det de trodde var Guds vilje, men som gjorde onde ting. Hva kan vi lære av disse tragiske hendelsene?

Bibelstudier april – juni 2023 81 Studium 10 / 3. juni Søndag

DEN GAMLE LØGNEN OM UDØDELIGHET

Les Åp 16,13.14 og Åp 18,2.23. Hvilke hentydninger til spiritisme finner du?

Uttrykkene «tilholdssted for onde ånder», «demoniske ånder» og «trolldomskunst» tyder på demonisk aktivitet. Ikke rart vi har blitt advart om at av de to store bedragene i de siste dager vil det ene være «sjelens udødelighet» (se Ellen G. White: The Great Controvers y, s. 588).

Det er lett å se det i dag. Selv i den kristne verden er tanken om at sjelen er udødelig så godt som en doktrine. Mange kristne tror de frelste flyr hjem til himmelen når de dør, og at de fortapte kommer i helvete. Slikt blir servert hele tiden fra prekestoler, i klasserom, og spesielt i begravelser.

Les Fork 9,5; Job 19,25–27; 1 Tess 4,16.17; og Åp 14,13. Hvilke klare instrukser ga Gud sitt folk om livet etter døden, og hva er vårt håp?

En av grunnpilarene i det babylonske bedrag er en feil forståelse av døden som kretser om tanken om sjelens udødelighet og forbereder veien for spiritismens forførelser. Hvilket vern har du mot noen av Satans utallige bedrag hvis du tror de døde lever videre i en eller annen form og kanskje også kan snakke med oss? Hvor lett ville det være å bli bedratt av dine sanser hvis du trodde at en du elsket plutselig dukket opp og snakket til deg? Slikt har skjedd før, det skjer nå, og det vil skje igjen når vi nærmer oss den siste tid. Vårt eneste vern er å være forankret i det Bibelen lærer og holde fast ved Bibelens lære om døden som en søvn til Jesu annet komme.

Hvilke eksempler på moderne spiritisme finnes i din kultur i dag? Hvorfor er Guds Ord vårt eneste vern?

82 Bibelstudier april – juni 2023 Mandag Studium 10 / 3. juni

BABYLON: SENTRUM FOR SOLTILBEDELSE

Solen ble tilbedt i Egypt, Assyria, Persia og Babylon. I boken The Worship of Nature sier James G. Frazer: «I det gamle Babylonia hadde solen blitt tilbedt i uminnelige tider.» – (London 1926, bind 1, s. 529). Det kan virke overraskende, men iblant påvirket Babylons soltilbedelse Guds folks tilbedelse i GT.

Les Esek 8,16 og 2 Kong 23,5.11. Hva skrev profetene om soltilbedelsens innflytelse i Israel og Juda? Se også Rom 1,25.

Esekiel var en av Daniels samtidige og skildret noen av Guds folk med ryggen til Guds tempel mens de tilba solen i øst. I stedet for å tilbe solens skaper, tilba de solen. I Åp 17 skildrer Johannes en tid da Babylons prinsipper, deriblant soldyrkelse, ville komme inn i den kristne kirke i en kompromissets tid. Konstantins omvendelse tidlig på 300-tallet vakte stor glede i Romerriket. Konstantin hadde en sterk tilknytning til soldyrkelsen. Historikeren Edward Gibbon skriver: «Solen ble feiret overalt som Konstantins uovervinnelige veileder og beskytter.» – The History of the Decline and Fall of the Roman Empire, (London, 1830), s. 12. I år 321 vedtok Konstantin også den første «søndagsloven». Ediktet sa: «La dommerne og folket som bor i byene, hvile på solens ærverdige dag, og la alle verksteder være stengt.»

– Konstantins edikt, år 321. Loven håndhevet helligholdelse av søndagen for alle Konstantins undersåtter, men den styrket helligholdelsen hos romerne.

I de neste tiårene fortsatte keisere og paver å styrke søndagen som den ene gudstjenestedagen med statlige dekreter og kirkemøter, slik den ennå er det for de fleste kristne. Dette er et godt eksempel på at det ikke blir riktig bare fordi de fleste tror på eller praktiserer det.

Se på hvor utbredt søndagsgudstjenester er i kristne kirker. Hva burde dette si oss om gjennomslagskraften i Satans bedrag? Og som med de dødes tilstand, hva er vårt eneste vern?

Bibelstudier
83 Tirsdag Studium 10 / 3. juni
april – juni 2023

EN OPPFORDRING TIL TROFASTHET

Den andre engelens budskap i Åp 14 lyder «Falt, falt er Babylon den store». I Åp 17 rir kvinnen som er det åndelige Babylon, kledd i purpur og skarlagen, på et skarlagenfarget dyr, sender rundt vinbegeret sitt og gjør verden beruset med sin vranglære. Kirke og stat slår seg sammen. Løgnen dominerer. Demoner gjør sine mirakler for å bedra. Verden kastes ut i sin siste konflikt.

Samtidig blir Guds folk utskjelt, latterliggjort, undertrykt og forfulgt, men i Den hellige ånds kraft er de standhaftige i sin troskap. Alle helvetes og ondskapens krefter får ikke bukt med deres troskap mot Kristus. De er trygge i ham. Han er «vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær.» (Sal 46,2).

Gud kaller et endetidsfolk til troskap mot sitt Ord. Jesus ba: «Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet» (Joh 17,17). Sannheten i Guds Ord, ikke menneskers meninger eller tradisjoner, er stjernen som veileder oss i denne kritiske timen av verdens historie.

Her er en bemerkelsesverdig uttalelse fra Edward T. Hiscox, forfatteren av Standard Manual for Baptist Churches. I 1893 henvendte han seg til en gruppe på flere hundre baptistpredikanter og sjokkerte dem da han forklarte hvordan søndagen kom inn i den kristne kirke.

«Så synd at den [søndag] kommer merket med hedenskapets merke, og døpt med solgudens navn, for så å bli adoptert og godkjent av det pavelige frafallet, og testamentert som en hellig arv til protestantismen!» – Edward Hiscox, til pastorsamling i New York, 13. november 1893.

Les Esek 20,1–20. Hva er essensen av det som sies, og hvordan passer sabbaten inn i denne oppfordringen til troskap?

Esek 20 er en appell til Israel om å legge av hedenske skikker og tilbe skaperen i stedet for de falske gudene, i dette tilfellet «avgudene i Egypt». I de tre englebudskapene kommer Gud med en lignende appell om å «tilbe ham som skapte», for «falt, falt er Babylon den store». Og som vi vet vil sabbaten, og trofasthet mot den, spille en stor rolle i den siste tid.

Hva kan vi lære av Esek 20,1–20? (Se også 1 Kor 10,11.)

84 Bibelstudier april – juni 2023 Onsdag Studium 10 / 3. juni

NÅDE TIL LYDIGHET

Kvinnen i skarlagenrødt og purpur, som rir på det skarlagenrøde dyret, har sendt rundt vinbegeret sitt, og verden er beruset av Babylons falske lære. Idet hun snakker om «Babylons vin», sier Ellen G. White: «Hva er denne vinen? Hennes falske lære. Hun har gitt verden en falsk sabbat i stedet for sabbaten i det fjerde bud og har gjentatt Satans løgn i Edens hage – sjelens naturlige udødelighet.» – Ellen G. White: Review and Herald, 6. desember 1892. Denne villfarelsen har bedratt millioner. Som et resultat gir Gud sitt folk som fortsatt tror på vranglæren, en siste appell.

Les Åp 18,4.5. Hva er Guds appell til alle som fortsatt er i falne religiøse organisasjoner?

Som sagt tilhører mange av Guds folk religiøse grupper som har gått på akkord med Bibelens lære. De forstår ikke Skriftens sannheter. Guds appell går rett på sak: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager» (Åp 18,4).

Les 1 Joh 3,4 og Rom 14,23. Hvordan definerer Bibelen synd? Hvordan harmonerer disse bibelstedene?

Synd er overtredelse eller brudd på Guds lov. Den eneste måten en kan holde loven på, er i tro på den levende Kristi kraft. Vi er svake, skrøpelige, vaklende, syndige mennesker. Når vi tar imot Jesus i tro, soner hans nåde for vår fortid og gir kraft for dagen. Han gir «nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro» (Rom 1,5). Guds appell til sitt folk i kirker som ikke respekterer og adlyder Guds lov, er å gå ut av dem i tro. Hans appell til adventister i menigheter som holder sabbaten, er å oppgi alle selvsentrerte, menneskelige forsøk på lydighet og leve gudfryktig i tro på Kristi nåde, som frir oss fra syndens fordømmelse og herredømme. Og akkurat som Israels trofasthet mot loven (5 Mos 4,6) ville ha vært et sterkt vitnesbyrd for verden, kan også vår trofasthet være et sterkt vitnesbyrd og hjelpe folk ut av Babylon.

Bibelstudier april – juni 2023

85 Torsdag Studium 10 / 3. juni

TIL ETTERTANKE

“ ‘Babylon den store’ i Åpenbaringen betegner i en spesiell forstand de forente frafalne religioner ved tidens ende ... ‘Babylon den store’ er navnet som brukes om den store tredelte religiøse foreningen av pavedømmet, frafallen protestantisme og spiritisme ... Begrepet ‘Babylon’ viser til selve organisasjonene og deres ledere, ikke så mye til medlemmene som sådan. Sistnevnte blir omtalt som «mange vann.» (Åp 17,1.15).» – SDA Bible Commentary, bind 7, side 851, 852.

«Ved hjelp av to store villfarelser – læren om sjelens udødelighet og søndagens hellighet – vil Satan bedra folk. Den første danner basis for spiritismen, den andre styrker forbindelsen med romerkirken.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 94.

I GT spilte de dødes ånder en stor rolle i babylonsk religion. Babylonerne trodde på sjelens udødelighet. De trodde at sjelen kom inn i åndeverdenen når man døde. Begrepet den udødelige sjel er fremmed for Skriften. Jewish Encyclopedia peker på opprinnelsen til villfarelsen om sjelens udødelighet. «Troen på at sjelen fortsetter sin eksistens etter at kroppen går i oppløsning kommer ... ingen steder klart til uttrykk i Den hellige skrift ... Troen på sjelens udødelighet kom til jødene fra kontakt med gresk tenkning og hovedsakelig gjennom filosofien til Platon, dens viktigste talsmann, som kom til den gjennom orfiske og eleusinske mysterier der babylonske og egyptiske tanker ble blandet sammen på merkelig vis.» – Kaufmann Kohler: Jewish Encyclopedia, «Immortality of the Soul,» (1906).

Spørsmål til drøftelse:

1. Hvorfor er det viktig å forstå sannheten om døden? Hva beskytter den oss mot? Hvorfor gir den også trøst?

2. Noen av djevelens bedrag er åpenbare, andre er mer subtile. Hvordan kan vi unngå å bli lurt av dem?

3. Snakk sammen om spørsmålet som ble berørt i søndagens studium, om at de som gjør det onde, tror at de følger Guds vilje, slik den er åpenbart i Bibelen. Hvordan skal vi forstå dette? Hvilken rolle bør Guds lov spille i forklaringen?

86
juni 2023 Fredag Studium 10 / 3. juni
Bibelstudier april –

3. juni

ALKOHOLENS FANGE

Gabriel, Portugal Gabriel

likte å drikke. Hans kone Luisa ba for ham, hun var redd han holdt på å bli alkoholiker og var bekymret for ham og lillegutten Jorge på fire. Så skjedde det noe merkelig. De bodde på Madeira, og Jorge skulle begynne i førskolen. Men etter noen dager nektet han. Han storhylte når de satte ham av.

Luisa visste ikke hva hun skulle gjøre. Gabriel tok en drink. En dag hadde de ærender i Funchal, øyas største by. Luisa la merke til en pen skole omgitt av et gjerde og en jernport. «La oss se om de vil ta Jorge», sa Luisa. Da Jorge kom innenfor, sa han: «Jeg liker skolen.» Da han så barna som lekte, sa han: «Jeg vil ikke tilbake til den andre skolen.»

Slik gikk det til at Jorge begynte på adventistenes skole. Luisa var lettet. Gabriel var lettet. Han tok en drink.

Luisa fortsatte å be om at Gabriel måtte slutte å drikke. Senere ba en av lærerne Luisa med til bønnemøtet på skolen på onsdagen. Hun tok med Jorge og stortrivdes. De begynte å gå fast. Så ble Gabriel med på møtene. Han fikk lyst til å slutte å drikke. Han ville ha fred.

En dag ba et menighetsmedlem Gabriel og familien med på piknik. For første gang spiste han et godt måltid uten alkohol. Etter som han var mer sammen med folk som ikke drakk, mistet han lysten på alkohol. Luisa var så glad for at han hadde sluttet å drikke. Hun var bønnhørt!

Gabriel og Luisa tok imot Jesus og ble døpt. Da Jorge var tolv, tok også han imot Jesus og ble døpt. I dag er Gabriel forstander, og Luisa er menighetssøster og hjelper til med barna.

Den dag i dag vet ikke Gabriel og Luisa hvorfor Jorge gråt på den offentlige førskolen og trivdes på adventistenes skole. Men én ting er sikkert: Det at Jorge begynte på adventistskolen snudde opp ned på familiens liv.

«Jeg skulle ønske jeg hadde kjent til kirken før», sier Gabriel. «Den har vært til stor velsignelse for meg og familien min.»

Undervisning er en viktig måte å fortelle om Jesu annet komme på i Portugal. En del av offeret 13. sabbat går til å åpne en grunnskole i Setúbal i Portugal. Takk for at du planlegger et godt offer.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 87

Guds segl og dyrets merke: 1. del

Bakgrunnsstoff:

Åp 14,12; Ef 2,8–10; Matt 27,45–50; Åp 13,15–17; Åp 14,4; Luk 5,18–26.

Minnevers:

Og jeg så en annen engel som steg fram i øst, der solen går opp, og bar den levende Guds segl. Med høy røst ropte han til de fire englene som hadde fått makt til å føre skade over jorden og havet: «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere med segl på pannen.» (Åp 7,2.3).

Når vi studerer endetidens hendelser og dyrets merke, er det viktig å se forskjellen på hvordan Gud arbeider og hvordan sjelefienden arbeider.

Som vi har sett, dreier de sentrale spørsmålene i den store striden mellom Kristus og Satan seg om troskap, autoritet og tilbedelse. Profetiene som beskriver den dyriske makten i Åp 13, det lille hornet i Dan 7 og «fortapelsens sønn» i 2 Tess 2, taler om en makt som tilraner seg Guds autoritet, forlanger troskap og innfører en falsk gudstjeneste. Og den gjør det med makt, tvang og iblant bestikkelser og belønninger – alt for å tvinge folk til å tilbe.

I motsetning til dette er kjærlighet den store motivasjonskraften i Guds rike. I stedet for å tilbe dyret finner Guds folk sin største glede i å tilbe ham. De er tro mot ham fordi de vet hvor trofast han er mot dem. Det er bare én ting som kan hindre oss i å ta dyrets merke i endetiden – en kjærlighet til Jesus som er så dyp at ingenting kan bryte båndet til ham. I dette studiet vil vi se nærmere på disse temaene.

10. juni Studium 11
88 Bibelstudier april – juni 2023

FAST UTHOLDENHET

Som vi har sett i Åp 14,7, kaller Gud alle mennesker til å tilbe skaperen. Dette er den første engelens budskap. I Åp 14,8 advarer Gud folk mot «Babylon», et falskt religiøst system med røtter tilbake til det gamle Babylon. Dette er den andre engelens budskap.

I Åp 14,9.10 advarer den tredje engelen mot tilbedelse av dyret. Engelen sier med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, skal han få drikke av Guds vredes vin.»

Les Åp 14,12. Hvilke to kjennetegn på Guds folk i den siste tid gir dette avsnittet? Hvorfor er begge viktige?

Det greske ordet for «utholdenhet» er hupomone, som kan oversettes med «standhaftig utholdenhet». Gud vil ha et endetidsfolk som er tro mot ham når det møter motstand og forfølgelse. Ved hans nåde er de standhaftig utholdende, og ved Guds nåde lever de et liv i lydighet.

Å tilbe skaperen (Åp 14,7) er det motsatte av å tilbe dyret (Åp 14,9) og kommer til uttrykk hos et folk som holder Guds bud og har troen på Jesus (Åp 14,12). Denne siste konflikten om troskap mot Kristus eller troskap mot dyret dreier seg om tilbedelse, og sabbaten blir kjernen i striden mellom godt og ondt.

Les Rom 8,1–4; Ef 2,8–10 og Kol 1,29. Hva blir resultatet av å leve i tro?

Når vi lever i tro, får vi hans nåde, og vårt liv forandres. Frelserens trofaste vil ikke bare ha tro «på» Jesus, de vil ha Jesu tro. Jesu endetidstro vil være deres, og de vil forbli trofaste til døden, slik Jesus var det.

Hvor tro er du i de små ting? Hva sier det deg om hvordan du vil være når den store prøven kommer? Se Luk 16,10.)

Bibelstudier april – juni 2023

89 Søndag Studium 11 / 10. juni

DEN KOSMISKE KAMPEN

Les Matt 27,45–50. Hva sier dette om det Kristus opplevde på korset? Hva mente Jesus med å spørre hvorfor Gud hadde forlatt ham, og hvordan gjør denne scenen det lettere å forstå hva det vil si å ha «Jesu tro»?

Da Jesus hang på korset, innhyllet i mørke, tynget av verdens skyld, skam og fordømmelse, og avstengt fra følelsen av sin Fars kjærlighet, var han avhengig av det forholdet han hadde hatt til Faderen gjennom hele sitt liv. Med et liv i full avhengighet av Faderen, også i gode tider, ble Jesus forberedt på det verste, også korset. Frelseren stolte på Faderen, også når omstendighetene tilsa tvil. Selv da det så ut til at Gud hadde forlatt ham, ga ikke Jesus opp.

«Midt i det fryktelige mørket, og tilsynelatende forlatt av Gud, hadde Kristus tømt den menneskelige smertes beger til siste dråpe. I disse grusomme timene hadde han satt sin lit til de vitnesbyrdene han så langt hadde fått om at hans Far hadde godtatt ham. Kristus seiret ved tro.» – Ellen G. White: Christ Triumphant, s. 277.

Jesu tro er en tro så dyp, så tillitsfull, så fast at alle universets demoner og alle jordiske prøvelser ikke kan rokke ved den. Det er en tro som stoler på Gud når den ikke kan se, tror når den ikke kan forstå, holder ut når det er lite å holde seg i. Denne «Jesu tro» er i seg selv en gave vi mottar ved tro og som vil bære oss gjennom krisen som ligger foran. Det er «Jesu tro» som bor i vårt hjerte som setter oss i stand til å tilbe Kristus som den største og standhaftig holde ut når dyrets merke i Åpenbaringen innføres.

Men den er ikke noe som plutselig dukker opp ingensteds fra. Guds folk har lært å leve ved tro, dag for dag, her og nå. I gode tider, i dårlige tider, når Gud føles nær, når Gud føles langt unna – det spiller ingen rolle. «Den rettferdige skal leve ved tro» (Gal 3,11; se også Hab 2,4). Tiden til å forberede seg er nå. Hver prøvelse som utholdes i tro, kan bære dyrebar frukt i vårt liv.

Tenk på en tid da livet så ut til å rase sammen omkring deg og alt du hadde, var din tro. Hvordan klarte du det? Hva lærte du? Hva opplevde du som andre kan ha nytte av å vite?

90 Bibelstudier april – juni 2023 Mandag Studium 11 / 10. juni

UGUDELIGHETENS LENKE

Profetien om dyrets merke handler om religiøs intoleranse, økonomisk boikott, forfølgelse og til slutt en dødsdom. Overraskende nok er det også et oppmuntrende budskap. Selv under de verste forhold vil Gud støtte sitt folk som «holder seg til Guds bud og troen på Jesus» (Åp 14,12). Og blant disse budene er selvfølgelig det fjerde – sabbaten på den syvende dag.

Profetien om dyrets merke i Åp 13 forteller om høydepunktet på Satans krig mot Gud. Hans første strategi er bedrag. Åp 13 forteller om en tid i fremtiden da djevelen vil arbeide gjennom den religionspolitiske makten dyret og ty til makt.

Religiøs forfølgelse er ikke noe nytt. Det har eksistert helt siden Kain drepte Abel fordi han tilba slik Gud sa de skulle tilbe (se 1 Mos 4,1–8). Jesus sa at forfølgelse ville komme over de troende i det første århundre og opp gjennom tidene. Han advarte: «Det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud» (Joh 16,2), (se også Matt 10,22 og 1 Pet 4,12).

Dyrets merke er det siste leddet i denne ugudelige kjeden. I likhet med fortidens forfølgelser skal den tvinge alle til å rette seg etter en bestemt tro og et godkjent gudstjenestesystem.

Les Åp 13,15–17. Hva vil Guds endetidsfolk oppleve i den siste krisen?

Profetien sier at forfølgelsen vil begynne med økonomiske sanksjoner: «Ingen kan kjøpe eller selge» med mindre de har «merket». Når dette skjer, vil de aller fleste gi etter. Alle som nekter, vil til slutt bli dømt til døden.

Med kompromisser i deres liv forbereder Satan bekjennende kristne på å motta dyrets merke når den siste prøven en dag kommer over oss. Guds kjærlighet vil styrke oss og bevare oss i den vanskelige tiden som ligger foran oss.

Les Gal 6,7–9. Hvorfor er prinsippet her relevant for spørsmål om dyrets merke og hvordan vi kan stå trofaste selv om dette ikke er skrevet med tanke på den siste tid?

91 Tirsdag Studium 11 / 10. juni
Bibelstudier april – juni 2023

DE SOM FØLGER LAMMET

Les Åp 13,1.2. Hvor kommer dyret fra, og hvem gir dyret dets myndighet?

Det første dyret i Åp 13 får sin makt, sete og store autoritet fra dragen. Åp 12,9 og Åp 20,2 identifiserer dragen som Satan. Satan er en utspekulert fiende og arbeider gjennom jordiske krefter. Åp 12,3–5 sier at «dragen» – djevelen – forsøkte å ødelegge «guttebarnet» straks han ble født. Dette «guttebarnet» ble senere «rykket opp til Gud, til hans trone». Dette er selvfølgelig Kristus. Satan ville ødelegge Jesusbarnet og arbeidet gjennom Herodes og keiserens Roma. På slutten av Jesu liv overga den romerske guvernøren Pilatus ham til døden, en romersk bøddel spikret ham til korset, en romersk soldat gjennomboret ham med et spyd, og romerske soldater voktet graven. Ifølge Åp 13,2 ville dragen som arbeidet gjennom det hedenske Roma, overgi setet for sin regjering til denne fremvoksende makten.

«Selv om dragen først og fremst representerer Satan, står den i sekundær forstand for Romerriket ... Den makten som etterfølger Romerriket, som dragen gir ‘sin kraft og sin trone og stor makt’, er tydeligvis pavenes Roma.» – SDA Bible Commentary, bind 7, s. 817. Historikeren A. C. Flick forklarer at «ut av ruinene av det politiske Rom oppsto det store moralske imperiet i den romerske kirkens ‘gigantiske form’». – A. C. Flick: The Rise of the Medieval Church (1900) s. 150 som sitert i SDA Bible Commentary, bind 7, side 817.

Les Åp 13,3 og Åp 14,4. Hvilken kontrast inneholder disse versene?

I motsetning til «hele verden» som følger dyret, vil Gud ha et folk som vil «følge Lammet» i stedet. Som alltid vil det være det ene eller det andre, for Jesus eller mot Jesus. Det blir ingen mellomting, ingen nøytral stilling. Ikke å forplikte seg på Jesus er å forplikte seg på den andre siden, enten det skjer bevisst eller ei.

«Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.» (Matt 10,22). Hvor klar er du til å holde ut til enden?

92 Bibelstudier april – juni 2023 Onsdag Studium 11 / 10. juni

JESUS: VÅR ENESTE MELLOMMANN

Les Åp 13,4.5. Hvilke kjennetegn på dyret finner vi her?

Dyret i Åpenbaringen er en frafallen religiøs makt som oppstår av det hedenske Roma og vokser til et verdensomspennende tilbedelsessystem. Ifølge Åp 13,5 er det en blasfemisk makt. I NT sidestilles blasfemi med å påta seg Guds privilegier som hans likemann.

Les Luk 5,18–26 og Joh 10,33. Hvilke to sider ved blasfemi peker disse versene på?

Lederne anklaget Jesus for blasfemi. I Jesu tilfelle var anklagene urettferdige fordi han har alle Guds krefter og privilegier – inkludert retten til å tilgi synder. Og det er fordi Jesus er Gud. Eller som han sa det: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’?» (Joh 14,9).

Og 1 Tim 2,5 lærer at det er én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus. Romerkirken lærer derimot at presten er mellommann mellom Gud og syndige mennesker. Men siden presten også er en synder, kan han ikke være vår mellommann, for han må også ha en mellommann. Blasfemi er også definert som når et menneske påstår seg å være Gud eller å stå i Guds sted. Her er to uttalelser fra romerkirkens autoritative kilder:

«Paven er av så stor verdighet og så opphøyet at han ikke er bare er et menneske ... han er som det var GUD på jorden.» – Lucius Ferraris: «Papa», artikkel 2 i hans Prompta Bibliotheca (1763), bind 6, s. 25–29.

Pave Leo 13 sa: «Her på jorden inntar vi [pavene] Gud den allmektiges plass.»

– The Great Encyclical Letters of Pope Leo XIII (New York: Benziger, 1903), s. 193. Disse påstandene blir enda mer relevante når vi forstår at ordet «anti», som i antikrist, ikke alltid betyr «mot», men også kan bety «i stedet for». Derfor betyr antikrist også «i stedet for Kristus». Snakk om blasfemi!

Bibelstudier april – juni 2023 93 Torsdag Studium 11 / 10. juni

TIL ETTERTANKE

«Helt siden den store konflikten i himmelen tok til, har Satan hatt til hensikt å tilintetgjøre Guds lov. Derfor var det han satte i verk sitt store opprør mot Skaperen, og selv om han ble fjernet fra himmelen, har han drevet krigen videre på jorden. Å bedra menneskene og få dem til å overtre Guds lov, har hele tiden vært hans mål. Enten han oppnår dette ved å tilsidesette hele loven eller bare ett av budene, blir resultatet det samme. Den som ‘bryter ett av budene’, viser forakt for hele loven. Hans innflytelse og eksempel bærer preg av overtredelse. ‘Han har forbrutt seg mot dem alle.’ I sitt forsøk på å bringe Guds bud i vanry har Satan forvansket Bibelens lære, og tusener som hevder at de tror Bibelen, godtar derfor villfarelser. Den siste store konflikten mellom sannhet og villfarelse er bare sluttfasen i den langvarige striden om Guds lov. Denne kampen går vi nå inn i – en kamp mellom menneskelige lover og Guds bud, mellom Bibelens kristendom og en religion som bygger på myter og tradisjoner.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 89.

Gjennom hele Åpenbaringen er tilbedelse og skapelse uløselig forbundet. Kjernen i striden mellom godt og ondt og dette med dyrets merke, er hvorvidt Gud er verdig til å bli tilbedt.

Vi har sett at begrepet Kristus som skaper er kjernen i sabbatshelligholdelsen. Jesus understreker konsekvent betydningen av den dagen han kaller seg «Herre» over (Matt 12,8; Mark 2,28; Luk 6,5). Sabbaten er en evig påminnelse om vår identitet. Den minner oss om hvem vi mennesker er. Den gir hvert menneske verdi. Den understreker tanken om at vi er skapte vesener og at skaperen er verdig vår troskap og tilbedelse. Det er derfor djevelen hater sabbaten. Den er den gylne lenken som forener oss med skaperen og grunnen til at den vil spille en avgjørende rolle i den siste krisen.

Spørsmål til drøftelse:

1. Hva er de grunnprinsippene bak havdyrets krav på autoritet? Hvordan kan de samme holdningene bo i vårt hjerte uten at vi vet det?

2. Hva sier du til dem som sier at ideen om en bokstavelig Satan er en primitiv overtro som opplyste mennesker ikke kan ta på alvor? Hvilke argumenter kan du bruke som motsvar?

94 Bibelstudier april – juni 2023 Fredag Studium 11 / 10. juni

10. juni

DØPT OM IGJEN

Salome, Portugal Salome

ble døpt som barn, men fulgte ikke kirkens lære. Da hun vokste til, ville hun ikke ha noe med kirken å gjøre, men trodde likevel på Gud og ba til ham. Salome begynte å tenke mye på Gud da barnebarnet Jorge begynte på adventistskolen på Madeira. Familien hadde ikke tenkt å sende ham dit, men han mistrivdes på den offentlige førskolen. Da foreldrene stakk innom adventistskolen i Funchal og Jorge fikk se stedet, utbrøt han: «Jeg liker denne skolen! Jeg vil ikke tilbake til den andre skolen!»

Slik gikk det til at Jorge begynte på adventistenes skole. Salome fikk være med gutten på skolen de første par månedene mens han ble vant til stedet. Hun likte både skolen og lærerne. Og Jorge trivdes. Han gråt aldri.

Pastoren i en adventistkirke i andre etasje inviterte Salome til bibelstudier. «Jeg har ikke noe imot bibelstudier, men jeg vil ikke bli døpt igjen.» Hun ble ikke med på bibelstudiene. Noe senere begynte Jorge og foreldrene å gå på bønnemøter hver onsdag. Så begynte foreldrene på bibelstudier. Da gikk også Salome med på det. Men hun ville ikke bli døpt om igjen. Salome studerte Bibelen sammen med en som het Ana. Da de begynte, bøyde Ana hodet og ba. Etter bibelstudiet spurte hun om Salome ville de skulle be igjen. Salome ristet på hodet. Det var hennes første bibelstudium, og hun hadde blandede følelser om det hele.

Ana foreslo at de skulle synge i stedet, og Salome sa ja. Ana åpnet en sangbok og holdt den frem så Salome kunne synge med. Ana begynte: «Jeg er pottemakeren …» Salome brast i gråt. Hun klarte ikke å synge. Ana ga henne en stor klem. «Ikke gråt», sa hun. Salome sa at sangen ble brukt ved minnegudstjenesten for hennes mor. Nå gråt de begge to.

Salome fortsatte å studere Bibelen. Hun lærte om Jesu dåp. Så en dag sa Jorges foreldre at de ville ta dåp. Fem måneder senere ble også hun døpt.

I dag er Salome aktiv i Adventistkirken. Jorges far er forstander, og moren er menighetssøster. Jorge ble døpt som tolvåring.

Salome vet ennå ikke hvorfor Jorge gråt på den offentlige førskolen og trivdes på adventistskolen. Men hun vet at livet ble helt forandret fordi Jorge gikk på adventistskolen.

«Den hellige ånd rørte ved meg», sier Salome. «Det var da jeg visste at jeg måtte bli døpt.»

Undervisning er en viktig måte å fortelle om Jesu annet komme på i Portugal. En del av offeret 13. sabbat går til å åpne en grunnskole i Setúbal i Portugal. Takk for at du planlegger et godt offer.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 95

Guds segl og dyrets merke: 2. del

Bakgrunnsstoff:

Åp 12,6.14; Dan 7,25; 2 Tess 2,3.4; 5 Mos 6,8; 11,18; 2 Mos 20,8–11.

Minnevers:

Den som skal i fangenskap, må gå i fangenskap. Den som skal drepes med sverd, må dø for sverd. Her gjelder det at de hellige har utholdenhet og tro. (Åp 13,10).

På 1400-tallet holdt valdenserne til i Piemonte-dalene høyt oppe i Alpene i NordItalia. De var fast bestemt på å være trofaste mot sin forståelse av Bibelen og ble forfulgt for sin standhaftige lojalitet mot Kristus. I år 1488 ble valdenserne i Loysedalen brutalt drept av romerkirken.

En annen forfølgelsesbølge kom på 1600-tallet, da hertugen av Savoy sendte en hær på 8000 inn i deres territorium og krevde at lokalbefolkningen skulle innkvartere soldatene hans i hjemmene sine. De gjorde som han ba om, men dette var en strategi for å gi soldatene enkel tilgang til sine ofre. Den 24. april 1655, klokken 04 ble det gitt et signal om at massakren skulle begynne. Denne gangen døde over 4000.

Historien gjentar seg dessverre ofte. Profetien om «dyrets merke» handler om det siste leddet i en lenke av religiøs forfølgelse som strekker seg tilbake gjennom tidene. Som med fortidens forfølgelser skal den tvinge alle til å tilpasse seg et bestemt sett trospunkter og et godkjent gudstjenestesystem. Men som alltid vil Gud ha et folk som ikke vil kapitulere.

17. juni Studium 12
96 Bibelstudier april – juni 2023

DET DØDELIGE SÅRET

Som vi allerede vet, står dyrene i Åp 13 og 14 for et globalt system av falsk tilbedelse. Men det er ikke alt.

Les Åp 13,5; Åp 12,6.14; og Dan 7,25. Hvor lenge ville denne makten dominere det religiøse landskapet i de foregående århundrene?

Dyret ville fortsette i en bestemt periode i historien. I symbolske tidsprofetier tilsvarer en profetisk dag et bokstavelig år. I 4 Mos 14,34 leser vi: «et år for hver dag» – der man bruker Bibelens prinsipp om å regne en dag for et år. Igjen sier Gud: «én dag for hvert år» (Esek 4,6). Dette prinsippet har vist seg å være nøyaktig når det gjelder tolkning av bibelske tidsprofetier, f.eks. de 70 ukene i Dan 9,24–27. Ved å regne ut tidsperioden i Åp 13,5 på 42 måneder, med 30 dager i måneden, kommer vi til 1260 profetiske dager eller bokstavelige år. De gamle kalenderne hadde 360 dager per år.

I det fjerde århundre gjorde keiser Konstantin kristendommen til statsreligion. Da han flyttet hovedstaden til Bysants i år 330 og forente de østlige og vestlige delene av riket, etterlot det et maktvakuum i Roma. Da fylte paven tomrommet. Han ble ikke bare en mektig religiøs leder, men også en politisk makt å regne med. I år 538 ga den romerske keiseren Justinian offisielt biskopen i Roma rollen som troens forsvarer. Middelalderkirken hadde stor innflytelse fra år 538 til år 1798, inkludert den forfølgelsen som er nevnt i innledningen til studiet. Napoleons general Berthier tok paven til fange i år 1798, i en oppfyllelse av profetien. Berthier og hans hær fanget pave Pius 6 og fjernet ham uten videre fra pavetronen. Det var et hardt slag for pavedømmet, men ifølge Åp 13,12 ville det dødelige såret bli leget, og verden ville få høre mer fra denne makten – mye mer.

Tenk på hvor fantastiske Bibelens profetier er, og hva de viser oss om Guds kunnskap om fremtidige hendelser. Hva bør dette si oss om hvorfor vi kan stole på Herrens løfter, også dem som ikke er oppfylt ennå?

97 Søndag Studium 12 / 17. juni
Bibelstudier april – juni 2023

FRAFALLET

Les 2 Tess 2,3.4.9–12. Hva forutsier Paulus om de siste dager? Hvilke kjennetegn gir han på dyret, den antikristelige makten?

Paulus advarer de kristne om et «frafall» fra sannheten i Guds Ord. Han er bekymret for kimen til frafall som allerede er til stede i den nytestamentlige menighet og som vil blomstre i de århundrene før Kristi annet komme. Et forfalsket evangelium ville komme inn i kirken og forvrenge Guds Ord.

Satan står bak dette frafallet. Han er det sanne «syndens menneske» som ønsker å opphøye «seg over alt som kalles Gud» og sitter i «Guds tempel» (2 Tess 2,4). Men den «store bedrager» arbeider gjennom mennesker for å oppnå sine hensikter. Kjennetegnene i Daniel og Åpenbaringen viser at det lille hornet i Dan 7, dyret i Åp 13 og 14 og den «lovløse» i 2 Tess 2 er den samme makten.

SDA Bible Commentary sier det slik: «En sammenligning med Daniels profeti om den blasfemiske makten som følger etter det hedenske Roma ... og med Johannes’ ord om dyret som lignet en leopard .... viser mange likhetstrekk mellom de tre skildringene [av det lille hornet, dyret og den lovløse]. Dette får oss til å konkludere at Daniel, Paulus og Johannes taler om den samme makten ... pavedømmet.» – Bind 7, s. 271.

Det er viktig å huske at Bibelens profetier beskriver et religiøst system som har gått på akkord med Guds Ord, satt menneskers tradisjoner i stedet for evangeliet, og et system som drev bort fra Bibelens sannhet. Disse profetiene er gitt av en kjærlig Gud for å forberede et folk på Jesu komme. De er en irettesettelse av frafalne religiøse organisasjoner som har veket av fra Guds Ord, men ikke nødvendigvis av menneskene i dem (se Åp 18,4). Vårt budskap handler om et system som har bedratt millioner. Selv om de er bedratt, er de høyt elsket av Kristus. Derfor må vi behandle dem deretter.

«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.» (Matt 7,12). Hvordan må vi anvende dette prinsippet i håndteringen av dyrene i Åp 13 og 14?

98 Bibelstudier april – juni 2023 Studium 12 / 17. juni Mandag

SATANS SISTE STRATEGI

Undersøkelser avslører en stor mangel på tillit til institusjoner og myndigheter. Millioner spør: «Hvor er det noen som er moralsk skikket til å lede verden?» Åpenbaringen peker på dyret som den makten som i regi av en religiøs/politisk union vil kunne fylle denne rollen.

Les Åp 17,12–14. Hvordan beskriver Johannes de siste scenene i jordens historie? Hvilken kontrast ser vi?

Johannes har tre viktige poeng i dette avsnittet. For det første vil de politiske maktene «ett og det samme» og «overgir sin makt og myndighet» til dyret. For det andre fører dette konglomeratet av villfarelser krig mot Lammet Jesus. For det tredje seirer Kristus og hans følgesvenner i verdens siste krig. Dyret vinner ikke, det gjør Jesus. Har du lurt på hvilken strategi djevelen kan bruke for å samle nasjonene? Historien gjentar seg ofte. Romerrikets sammenbrudd byr på verdifulle lærdommer. Da de germanske invasjonene fra nord truet Vest-Europa, tydde keiser Konstantin til religion. Kirkens autoritet, kombinert med statens makt, ble det instrumentet Konstantin trengte. Den stadige styrkingen av søndagens hellighet i det fjerde århundre var et politisk og religiøst grep for å samle riket i en krisetid. Konstantin ville at riket skulle stå samlet, og romerkirken ønsket det «omvendt». Den anerkjente historikeren Arthur Weigall sier det slik: «Kirken gjorde søndag til helligdag ... i stor grad fordi det var den ukentlige solfesten, for det var kristen politikk å overta de tradisjonelle hedenske høytidene som folket elsket og gi dem kristent innhold.» – The Paganism in Our Christianity (New York, 1928), s. 145.

I en tid med store kriser, når hele verden er redd og lider, vil folk være desperate etter at noen skal skape litt stabilitet og beskyttelse. Slik har tyranner vokst frem før, og det er ingen grunn til å tro at det ikke kan skje igjen. Ifølge profetiene vil noe føre til disse siste hendelsene.

Selv om det er vanskelig å vite hvordan det kan skje, har verden alt sett hvordan store endringer kan komme, og det fort. Vi kjenner ikke detaljene på forhånd, men vi må være rede.

Bibelstudier
99 Tirsdag Studium 12 / 17. juni
april – juni 2023

DYRETS MERKE

Les Åp 14,9 og Åp 14,12. Hvor settes dyrets merke? (Se 5 Mos 6,8; 5 Mos 11,18.) Hvilke to egenskaper skiller Guds folk fra dem som tar dyrets merke?

Én gruppe tilber dyret, og én holder Guds bud (også det fjerde, det som dyret ville endre) og har troen på Jesus. Det er kontrasten. Djevelen arbeider gjennom dyrene fra havet og jorden og prøver å undergrave Guds autoritet ved å angripe tilbedelsens hjerte: sabbaten. Dyrets merke fås enten i pannen eller hånden. Pannen er et symbol på sinnet med dets samvittighet, fornuft og dømmekraft, hånden er et symbol på handlinger og gjøremål.

Det kommer en dag da det blir vedtatt lover som begrenser den religiøse frihet. De som følger Guds Ord og holder Herrens sabbat, vil bli stemplet som motstandere av enhet og mangle samfunnsånd.

«De som holder den bibelske hviledagen i hevd, vil bli fordømt som fiender av lov og orden, slike som ødelegger samfunnsmoralen og er årsak til anarki og korrupsjon, og som derfor bringer Guds straffedommer over jorden. Deres samvittighetsskrupler vil bli fremstilt som trass, stahet og forakt for øvrigheten, og de vil bli stemplet som opposisjonelle.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 98.

Romerkirken sier at søndagen er «tegnet» på dens kirkelige autoritet: «Selvfølgelig hevder Den katolske kirke at endringen var dens verk ... Og handlingen er et tegn på dens kirkelige makt og autoritet i religiøse anliggender.» – American Catholic Quarterly Review, januar 1883.

Åpenbaringen spår at i fremtiden, i en tid med internasjonal krise, vil vår verden stå overfor en slags radikal politisk, sosial, religiøs og moralsk forvandling der søndagen vil bli håndhevet og deretter bli «dyrets merke». Men vi vet ikke hvordan dette utspiller seg. Skriften gir oss bare de store trekk, men nok til å vise oss at den store striden kommer til å nå sitt klimaks i spørsmålet om å tilbe enten dyret eller skaperen, og at sabbaten vil spille en sentral rolle.

Hvordan har menneskeheten alltid vært delt mellom enten å være på Guds side eller på Satans? Hvorfor finnes det ingen mellomting? Hvordan kan vi være sikre på hvilken side vi står på?

100
juni 2023 Onsdag Studium 12 / 17. juni
Bibelstudier april –

SABBATSPRØVEN

Kanskje er det allerede nå duket for denne forfølgelsen. Den 6. juni 2012 kom pave Benedikt 16 med denne inntrengende appellen til mer enn 15 000 mennesker på Petersplassen i Roma om at søndagen må være en hviledag for alle, slik at folk fritt kan være sammen med familien og med Gud. «Ved å forsvare søndagen, forsvarer man menneskets frihet.» Dette er ikke det samme som å kreve at andre holder denne dagen i stedet for Bibelens sabbat, men det viser at tanken om søndagen som «hviledagen» er et reelt problem. Før eller siden vil lover bli vedtatt, og de som samvittighetsfullt følger Guds Ord og holder den sanne sabbaten, vil bli stemplet som motstandere av samfunnets beste.

I denne krisetiden vil Guds folk ved hans nåde og kraft stå fast og følge ham. De gir ikke etter for presset.

I motsetning til dyrets merke får de Guds segl. I antikken ble segl brukt for å attestere ektheten av offisielle dokumenter. Vi ville da forvente å finne Guds segl innebygd i hans lov. Gamle segl var et særegent merke. Profeten Jesaja sier: «Jeg vil binde inn vitnesbyrdet og forsegle loven hos disiplene mine» (Jes 8,16).

Les 2 Mos 20,8–11. Hvilke trekk av et bibelsk segl finner du i sabbatsbudet? Hvordan skiller sabbatsbudet seg fra de andre budene?

Det fjerde bud inneholder tre elementer av et autentisk segl. Først navnet på seglets eier: «Herren din Gud» (2 Mos 20,10). For det andre tittelen på seglets eier: Herren som «skapte» (2 Mos 20,11) eller skaperen. Og for det tredje, beseglerens territorium: «himmelen og jorden, havet og alt som er i dem» (2 Mos 20,11). Ifølge Åp 7,1–3 får vi Guds segl bare på pannen, et symbol på vårt sinn. Jesus respekterer vårt valg. Han ber oss om å la ham forme vårt sinn med sin hellige Ånd slik at vi ikke river løs ankeret, vår tro på Guds Ord (Ef 4,30). Slik forstår vi at de trofaste er de som «holder seg til Guds bud og [har] troen på Jesus» (Åp 14,12), og inkludert i disse budene er det fjerde, det ene budet som dyret ville endre (Dan 7,25).

Hva i samtiden kan føre til begrensninger av vår religiøse frihet? Hva står i veien for det?

Bibelstudier april – juni 2023

101 Torsdag Studium 12 / 17. juni

TIL ETTERTANKE

«Når protestantismen rekker hånden ut over avgrunnen etter romerkirkens hånd, når den rekker hånden ut over avgrunnen og griper spiritismens hånd, når, under påvirkning av denne tredelte union, vårt land [USA] forkaster ethvert prinsipp i sin grunnlov som en protestantisk og republikansk regjering og sørger for at pavelige løgner og vrangforestillinger kan utbres, da kan vi vite at tiden er inne for Satans forunderlige virke og at enden er nær.»– Ellen G. White: Testimonies for the Church, bind 5, s. 451.

«Vi har hatt en tendens til å overse at søndag er tilbedelsesdagen hos motstridende krefter ... i Åpenbaringens historiske fremstilling. Søndagen er et ytterst viktig symbol, som avslører hvor listig og utspekulert dragen er ... Denne ... endringen av Guds lov uttrykker med ett slag selve essensen av dragens hat mot Gud i den kosmiske konflikten. Den er lumsk enkel. Dragen har prøvd å tilrane seg Guds plass i universet ved å fremstille seg selv som den som skal tilbes og argumentere for at Guds lov er urettferdig – at den bør endres. Dragen endret loven på det stedet i tibudsloven der Gud identifiseres som skaper og frelser, den eneste som er verdig vår tilbedelse (2 Mos 20,8–11; 5 Mos 5; jf. Åp 4,11; 5,9.13.14). Lovendringen viser ikke bare dragens hat mot Guds vilje (loven), den er også hans forsøk på å tilrane seg Guds plass som gjenstand for tilbedelse ... Hvis denne lovendringen ble universell, ville den sikre ham seieren.» – Ángel Manuel Rodriquez: The Closing of the Cosmic Conflict: Role of the Three Angels’ Messages, upublisert foredrag, s. 53, 54.

Spørsmål til drøftelse:

1. Hvorfor må vi unngå fanatisme, datojakt og spekulasjoner ut over det som er blitt åpenbart, selv om vi venter, ja forventer, de siste ting? Hva er faren ved det, og hva har skjedd når forventede hendelser ikke har utfoldet seg slik folk har sagt at det ville skje?

2. Vi må unngå faren som er skildret i det forrige spørsmålet, men hva skal vi si til dem som sier at scenariet om dyrets merke og forfølgelse ikke kan skje fordi det bare ikke virker mulig i lys av tilstandene i verden? Hvorfor er resonnementet, som på overflaten kan virke fornuftig, likevel ikke fornuftig? (For se hvor fort store endringer som kan skje i verden.)

102 Bibelstudier
– juni 2023 Fredag Studium 12 / 17. juni
april

17. juni

MYSTISK SYKLIST

Vera, Portugal

Veraga bibelstudier til et eldre par, Ana og Pedro, som verken kunne lese eller skrive. Parets sønn, Benvendo, leste bibelversene og skrev ned svarene for dem.

Det bodde ingen adventister i den avsides landsbyen midt i Portugal. Vera skulle være misjonær der i et år.

Ana og Pedro var godt over 70 år. Da de studerte sabbaten, gikk Ana straks med på at det var rett. «Ja, jeg vet det er sant», sa hun. Vera ble overrasket, for folk i landsbyen holdt ellers på tradisjonene. En uke senere studerte de rene og urene dyr fra 3 Mos. «Ja, jeg vet det er sant», sa Ana. Nå kunne ikke Vera dy seg lenger. «Hvordan vet du at det er sant?» spurte hun.

Ana forklarte at en sabbat da hun var ung jente for over 60 år siden, hadde en mann kommet til landsbyen på sykkel. Han stilte seg opp på torget og forkynte for alle som ville høre. En av dem som lyttet, var Anas far. Han kunne lese og gikk hjem og sjekket i Bibelen om det stemte.

Mannen på sykkelen kom sabbat etter sabbat. Anas far lyttet og sjekket og så at mannen talte sant fra Bibelen. Til Anna sa han ofte: «Den syvende dag er sabbat, og vi bør ikke spise uren mat.»

Vera ble forbløffet. Takket være denne forkynneren for mange tiår siden, behøvde hun ikke overbevise Ana om noe som helst. De bibelversene hun hørte, bekreftet bare farens ord. Vera følte at Jesus sa til henne: «Her er dette ordet sant: ‘Én sår og en annen høster.’ Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe arbeid med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i det arbeidet de har gjort.» (Joh 4,37–38).

Vera fikk oppleve å se Ana og Pedro døpt pga. de prekenene som en ukjent hadde holdt for lenge siden. Sønnen Benvendo ble også døpt.

Vera har aldri glemt Ana og Pedro. Dette skjedde da hun var ny i misjonsarbeidet, og opplevelsen styrket hennes tro. Nå gjør det ikke noe hvis hun ikke ser resultater med én gang. Hennes jobb er å så og overlate resultatet til Gud.

Vera sier: «Jeg gleder meg til å møte mannen på sykkelen i himmelen og fortelle ham at innsatsen hans ikke var forgjeves.»

Undervisning er en viktig måte å fortelle om Jesu annet komme på i Portugal. En del av offeret 13. sabbat, som tas opp neste sabbat, går til å åpne en grunnskole i Setúbal i Portugal. Takk for at du planlegger et godt offer.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 103

Strålende av Guds herlighet

Bakgrunnsstoff:

1 Tess 5,1–6; Joh 8,32; Åp 18,1; Åp 4,11; 2 Mos 33,18.19; Åp 5,6.12; Åp 13,8.

Minnevers:

Etter alt dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst i glansen fra ham. (Åp 18,1).

Før eller siden vil de siste ting utspille seg. Nøyaktig når og hvordan vet vi ikke. Men vi vet nok. Det kommer en eller annen form for lovgivning som pålegger søndagshelligholdelse i motsetning til sabbatshelligholdelse. Åpenbaringen har vist oss de avgjørende spørsmålene og de involverte partene. I store trekk har den også fortalt oss hva som vil skje når, i motsetning til tilbedelsen av ham «som skapte himmelen og jorden, hav og kilder» (Åp 14,7), alle de «som fra verdens grunnvoll ble lagt, ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som ble slaktet» (Åp 13,8) vil tilbe dyret og dets bilde. Med andre ord, alle de som har valgt å følge Herren Jesus Kristus og holde hans bud – deres navn blir stående i livets bok. Det er bedre å være i Guds bok enn i menneskenes opptegnelser.

Gud har kalt Syvendedags Adventistkirken til å forkynne dette budskapet for verden. Derfor må vi være omvendt til sannheten slik den er i Jesus, og ha blitt forvandlet og fornyet av det «evige evangelium» i Åp 14,6, som fokuserer på Kristi død for oss, forsikringen om vår frelse i ham.

Studium 13 24. juni
104 Bibelstudier april – juni 2023

FORBEREDELSE TIL DEN SISTE KRISEN

Les 1 Tess 5,1–6. Hvilken formaning kommer Paulus med om den siste tid i menneskehetens historie?

Paulus oppfordret de troende i Thessaloniki til å være «våkne og edru» forut for Kristi annet komme. Og hvis Paulus sa det til troende da, hva ville han vel si til oss i dag?

Han sa også at de var «lysets barn» (1 Tess 5,5) og at de ikke var i «mørket, så dagen» [Kristi gjenkomst] (1 Tess 5,4) skulle komme over dem «som en tyv» (1 Tess 5,4). Jesus brukte uttrykket å «våke» i forbindelse med oppriktig, inderlig bønn (Matt 24,42; Matt 26,40.41). Å våke er å være åndelig oppvakt. Å være edru er å ta tiden vi lever i på alvor og fokusere på det som virkelig betyr noe.

Ellen G. White tilføyer: «Vi som kjenner sannheten, bør forberede oss på det som snart vil komme over verden som en stor overraskelse.» – Testimonies for the Church, bind 8, side 28.

Og selv om det kan overraske verden, bør det ikke overraske oss. Selv om vi ikke vet når det vil skje, kan vi se nok til å vite at det kommer, og at dagen i dag, er dagen da vi skal være klar.

Se over Dan 2 og merk deg rekkefølgen av riker som kom og gikk som forutsagt. Hva bør dette si oss om at vi kan stole på at det Gud sier vil skje – virkelig vil skje?

Kristus har gitt oss disse budskapene om den siste tid for at vi kan forberede oss på det. Profetiene i Daniel og Åpenbaringen, kombinert med den moderne profetiens gave, gir oss guddommelig innsikt i hva som kommer over verden. Det profetiske Guds Ord skisserer frelseshistorien på forhånd, og Dan 2 gir sterke fornuftsbevis for at vi kan stole på Gud.

Paulus sier vi ikke skal «sove» slik andre gjør. Hva betyr det, og hvordan kan vi vite om vi faktisk sover, og i så fall: hva skal til for å vekke oss?

Bibelstudier april – juni 2023 105 Søndag Studium 13 / 24. juni

Å KJENNE SANNHETEN

Les Joh 8,32; Joh 7,17 og Joh 17,17. Hvilke løfter gir Jesus om å kjenne sannheten, og hvor finnes den?

Guds siste appell til sitt folk er å flykte fra Babylons villfarelser og vandre i den evige sannhets lys som er i hans Ord. Nøkkelen til alt er Bibelen. Bare folk holder seg til Bibelen og følger det den lærer, vil de ikke fare vill i den siste krisen, spesielt når det gjelder sabbaten.

Den andre engelen appellerer til oss om å godta sannheten fremfor villfarelser, Skriften fremfor tradisjoner, og læren i Guds Ord i stedet for falske lærers villfarelse.

Den tredje engelens budskap advarer mot dyrets merke. I alle Bibelens profetier er et dyr en politisk eller religiøs makt. Dyret fra havet i Åp 13 og 14 stiger opp fra Roma som et globalt religiøst system. Til slutt brer denne makten sin innflytelse over hele verden og fører an i en bevegelse for å forene kirke og stat. Målet vil være verdensenhet i en tid med økonomiske omveltninger, naturkatastrofer, sosial uro, internasjonal politisk krise og globale konflikter.

USA vil til slutt ta ledelsen i denne globale sammenslutningen. «Ved hjelp av to store villfarelser – læren om sjelens udødelighet og søndagens hellighet – vil Satan bedra folk. Den første danner basis for spiritismen, den andre styrker forbindelsen med romerkirken. Protestantene i De forente stater vil være de første til å rekke hånden over svelget mot spiritismen. De vil også strekke seg ut over avgrunnen mot romerkirken. Under innflytelse av denne tredobbelte alliansen vil De forente stater følge i pavemaktens spor og trampe ned den enkeltes rett til å følge sin samvittighet.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 94. Disse budskapene avsluttes med en innstendig appell til Kristi trofaste følgesvenner om å holde Guds bud i den troen på Jesus som bor i deres hjerter (Åp 14,12).

106 Bibelstudier april – juni 2023 Mandag Studium 13 / 24. juni
Hvordan forstår du Jesu ord om at «sannheten skal gjøre dere fri»? Hva vil det si? Hvordan har sannheten satt deg fri? Hva vil det si å være «fri» i denne sammenhengen?

REFORMASJONEN FORTSETTER

Gud har reist opp et folk i den siste tid til å stå på skuldrene til tidligere tiders reformatorer med Bibelen som eneste trosbekjennelse, Kristus alene som deres kilde til frelse, Den hellige ånd som deres eneste kilde til kraft, og Herrens gjenkomst som oppfyllelsen av deres håp. Sannheter som har vært innhyllet i villfarelsens og tradisjonens mørke, deriblant sabbaten, vil bli forkynt for verden rett før Jesu gjenkomst. De tre englebudskapene utløste denne endetidsbevegelsen for å fullføre reformasjonen og fullføre Kristi verk på jorden sammen med ham. De store profetiene i Bibelens siste bok avslører en guddommelig skjebnebevegelse som oppsto av skuffelse for å forkynne Guds siste budskap til verden. Åp 14 skildrer en global menighet som favner hele verden med det evige evangelium.

De tre englene i Åp 14 får selskap av en fjerde i Åp 18. Denne engelen gir kraft til de tre englenes forkynnelse slik at «jorden [blir] opplyst i glansen fra ham» (Åp 18,1). Kapittel 18 fokuserer på de store hendelsene som førte frem til klimakset i menneskets historie og evangeliets endelige seier.

Les Åp 18,1. Hvilke tre ting forteller Johannes om denne engelen? (Se også Hab 2,14.)

Engelen som kommer ned fra Gud, fikk i oppdrag å forkynne Guds siste nådebudskap og advare verdens folk om det som kommer over jorden. Teksten sier at engelen har «stor makt» (Åp 18,1). Det greske ordet for «makt» er exousia. I Matteusevangeliet brukes ordet i forbindelse med utsendelsen av disiplene. I Matt 10,1 gir Jesus disiplene «makt» over ondskapens makter. Han sender dem ut med guddommelig kraft til å vinne i kampen mellom godt og ondt. I Matt 28,18.19 sender han dem ut igjen, men denne gangen med «all makt» i himmelen og på jorden for å gå og gjøre «alle folkeslag til disipler».

Hvordan blir problemene i de siste dager (som de jo gjør hver dag) et spørsmål om makt? Hvem sin makt retter vi oss etter: Guds, vår egen, dyrets makt, eller en annens? Hvem sin makt retter du deg etter?

Bibelstudier
107 Tirsdag Studium 13 / 24. juni
april – juni 2023

GUDS HERLIGHET FYLLER JORDEN

Les Åp 4,11; Åp 5,12 og Åp 19,1. Hvilke ord forbindes med Guds herlighet som fyller jorden som skildret i Åp 18,1?

Den store konflikten mellom godt og ondt i universet handler også om Guds ære eller omdømme. Opprøreren Satan har erklært at Gud er urettferdig, at han forlanger tilbedelse, men gir lite igjen. Den onde sier at Guds lov begrenser vår frihet og glede. Jesu liv, død og oppstandelse avslørte den myten. Han som skapte oss, hoppet ned i denne verdens slangegrav for å redde oss. På korset besvarte han Satans anklager og viste at Gud er både kjærlig og rettferdig.

Hans endetidsfolk er betatt av hans kjærlighet og opptatt av hans ære, så de åpenbarer hans herlighet – hans kjærlige, selvoppofrende natur for en selvopptatt, gudløs verden, og jorden blir opplyst av Guds karakter.

33,18.19.

Guds herlighet er hans sinnelag. Jorden vil bli fylt med Guds herlighet når vi blir fylt med Guds kjærlighet og vårt sinn forvandles av frelsende kjærlighet.

Når vi åpenbarer hans kjærlighet i vårt liv, får verden se hans herlighet, hans sinnelag. Det siste budskapet som skal forkynnes for en verden oppslukt av åndelig mørke, er «Frykt Gud og gi ham ære» (Åp 14,7).

Det finnes ingen ære for oss selv i våre gode gjerninger, eller vår rettferdighet eller vår godhet. «Budskapet om Kristi rettferdighet skal lyde fra den ene enden av jorden til den andre ... Dette er den Guds herlighet som avslutter den tredje engelens verk.» – Ellen G. White: Testimonies for the Church, bind 6, s. 19. Hun skriver også: «Hva er rettferdiggjørelse ved tro? Det er et Guds verk som legger menneskets storhet i støvet og gjør det for mennesket som mennesket ikke kan utrette for seg selv.»

– Testimonies to Ministers and Gospel Workers, side 456. Ja, ingen ære for oss selv, men, for Gud.

108 Bibelstudier april – juni 2023 Onsdag Studium 13 / 24. juni
Les 2 Mos Hvordan åpenbarer Gud sin herlighet for Moses? Hva er Guds herlighet?

LAMMET SOM VAR DREPT

Det er mange symboler i Åpenbaringen, viktige bibelske symboler: en drage i himmelen (Åp 12,3.4.7), engler som flyr under himmelen (Åp 14,6), en kvinne som rir på et skarlagenrødt dyr (Åp 17,3) og så videre. De står i Guds Ord. Den hellige ånd inspirerte Johannes til å skrive dem, og de er med og åpenbarer sannheten for dem som leser ordene i denne boken og holder dem, for det står: «Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.» (Åp 1,3).

Men det er et annet bilde som går igjen gang på gang i hele Åpenbaringen. Hva er bildet, og hva står det for?

Les Åp 5,6.8.12; Åp 7,17; Åp 14,1; Åp 15,3; Åp 19,7; Åp 21,22.23; og Åp 22,1.3. Hva er meningen med lammet som symbol, og hvorfor møter vi det så mange ganger i Åpenbaringen?

Som åpningsordene i boken sier, er dette en åpenbaring «av Jesus Kristus». Og ikke bare et lam, men et lam som er «drept» (Åp 5,6.12; Åp 13,8). Det vil si Jesus Kristus korsfestet. Dette er hjertet og sjelen, ikke bare i hele Bibelen, men i Åpenbaringen og de tre englebudskapene. Vi kan ikke være trofaste mot vårt kall og oppfylle menighetens oppgave med mindre Lammet som er slaktet, Jesus korsfestet, et offer for vår synd, er midtpunktet i vårt budskap.

«Vi må bevisst sette Lammet som ble slaktet i sentrum for læresetninger og misjon og sentralt i hver preken vi forkynner, hver artikkel vi skriver, hver bønn vi ber, hver sang vi synger, hvert bibelstudium vi holder, og i alt vi gjør. La kjærligheten åpenbart av Lammet på korset forvandle den måten vi behandler hverandre på og få oss til også bry oss om verden.» – Ángel Manuel Rodriguez: The Closing of the Cosmic Conflict: Role of the Three Angels’ Messages, upublisert manuskript, s. 70.

Det vil si at midt blant bildene av farlige dyr, en drage som fører krig, plager, forfølgelse og dyrets merke, er det likevel Lammet som ble slaktet som står i sentrum. Og han alene og det han har gjort for oss, gjør nå, og vil gjøre før det hele er over –er det de tre englebudskapene handler om.

Hvorfor er det viktig at Lammet som ble slaktet, får være navet i vårt budskap, ikke bare for å lede andre til det, men også for ditt eget åndelige liv?

Bibelstudier april – juni 2023 109 Torsdag Studium 13 / 24. juni

TIL ETTERTANKE

«Med ansikter som stråler av hellig hengivenhet, haster Guds tjenere fra sted til sted for å forkynne budskapet fra himmelen. Tusener av røster overalt på jorden forkynner varselsbudskapet. Mirakler blir utført, syke blir helbredet, og tegn og undergjerninger følger de troende. Men samtidig virker Satan med falske tegn og under. Han får endog ild til å falle ned fra himmelen like for øynene på folk. Åp 13,13. Dette gjør at de blir nødt til å ta et standpunkt.

Budskapet blir ikke forkynt så mye ved argumenter som ved den dype overbevisning Guds Ånd gir. Bevisene er gitt tidligere. Frøet er sådd. Nå skal det spire og bære frukt. Litteraturen som misjonsarbeidere har spredt ut, har gjort sin virkning. Men mange av dem som ble påvirket, er blitt hindret i å forstå sannheten fullt ut eller rette seg etter den. Nå trenger lysstrålene igjennom overalt. Sannheten blir klarere, og oppriktige mennesker bryter de stengsler som har holdt dem tilbake. Hverken familiebånd eller menighetstilknytning kan lenger hindre dem. Sannheten betyr mer enn alt annet. Tross alle krefter som har alliert seg mot sannheten, går mange over på Herrens side.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 116.

Spørsmål til drøftelse:

1. Ellen G. White skrev at «budskapet om rettferdiggjørelse ved tro er i sannhet den tredje engelens budskap.» – Evangelism, s. 190. Hva vil det si? Hva er sammenhengen mellom rettferdiggjørelse ved tro og de tre englebudskapene?

2. Les Åp 14,12 igjen. Hva er forskjellen på å holde Guds bud og lovtrelldom? Når blir lydighet lovtrelldom? Hvordan kan en som ikke holder Guds bud, likevel være en lovtrell?

3. Hva kan du si til dem som kritiserer oss når vi snakker om de grusomme dyrene og de fryktelige advarslene i Åpenbaringen? Hvilke andre svar kan du gi enn det åpenbare at vi snakker om dem fordi det er skrevet om dem i boken?

4. Snakk om aktuelle hendelser i verden. Hva har skjedd som kan bidra til de siste hendelser? Hvordan finner vi en balanse mellom å være klar over tiden vi lever i uten å henge oss opp i nytteløse spekulasjoner om det som ikke er åpenbart for oss ennå?

110
– juni 2023 Fredag Studium 13 / 24. juni
Bibelstudier april

24. juni: TRETTENDE SABBAT: MISJONSFELT HJEMME

Victor og Eunice drømte om å bli adventistmisjonærer i et fjernt land, som Angola eller Mosambik. Men da landets autoritære styre ble veltet i 1974, ble lovene endret og adventistene kunne åpne skoler i Portugal for første gang. Revolusjonen åpnet et nytt misjonsfelt hjemme.

I månedene etter revolusjonen studerte Victor og Eunices menighet Ellen Whites råd om utdanning. Menigheten bestemte seg for å starte en menighetsskole. Eunice, som var lærer i den offentlige skolen og fjerde generasjons adventist, takket ja til å arbeide på skolen rett utenfor Porto. Det var et sprang basert på tro. Adventistene hadde aldri drevet skole i Portugal og måtte starte på bar bakke. Alt var nytt. «Det var som å dra til Angola eller et annet misjonsfelt», sier Eunice. Menigheten kjøpte en tomt, og skolen åpnet i 1975. De første elevene fikk plass i et lite rom. Elevtallet vokste etter som skolen ble kjent. Andre SDA-menigheter sendte barna sine, og innflytelsesrike personer i lokalmiljøet gjorde det samme, bl.a. en apoteker og byens ordfører. Eunice arbeidet på skolen til hun ble pensjonist, og Victor, som hadde vært maskinbygger i 21 år, studerte til lærer. Både han og Eunice har vært rektor på skolen. Mange menighetsledere har vært elever på skolen, blant andre 14 pastorer.

En mann var 18 år da han ble elev på skolen. Han ble sammen med en ung kvinne som arbeidet frivillig på skolen. Senere ble de gift og har to voksne døtre, den ene lege og den andre speiderleder.

Victor forteller at byen ville ære ham for hans bidrag til utdanning ved å kalle opp en gate etter ham. «Nei takk, men det ville være fint om dere kalte opp en gate etter skolen», sa han. Og slik gikk det.

Nå er Victor og Eunice over 70 år. De er glade for at de ble misjonærer hjemme. «Vi kunne ikke dra til Angola eller Mosambik og være misjonærer der på grunn av revolusjonen. Men vi skjønte at det var et misjonsfelt her, også. Skolen og undervisningen har alltid vært en misjonsoppgave for meg.»

Eunice sier: «Siden det var en adventistskole her, var det her jeg måtte være.»

Undervisning er en viktig måte å fortelle om Jesu annet komme på i Portugal. En del av offeret 13. sabbat, som tas opp i dag, går til å åpne en grunnskole i Setúbal i Portugal. Til sammen vil offeret i dag gå til fem misjonsprosjekter i fem land. Takk for at du planlegger et godt offer.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq

FREMTIDIGE PROSJEKTER:

Offeret 13. sabbat neste kvartal går til to prosjekter i Den transeuropeiske divisjon:

• Innflytelsessenter i Riga i Latvia

• Ungdomsleir i Zelenika i Montenegro.

M ISJONSFORTELLING Bibelstudier april – juni 2023 111

Kristelig studieforbund er et ideelt, demokratisk og offentlig godkjent studieforbund. Våre medlemmer er kristne trossamfunn, ideelle organisasjoner og institusjoner. Enkeltstående, lokale organisasjoner kan være tilsluttet oss gjennom en samarbeidsavtale.

Vår visjon er å skape gode læringsarenaer for troen og livet.

Formålet er A) å fremme og styrke livslang læring i medlemsorganisasjonenes menigheter, organisasjoner og institusjoner og B) å bidra til å gi alle mennesker lik adgang til kunnskap og kompetanse ved å fremme den enkeltes menneskelige og åndelige utvikling og møte behovene i samfunnsog arbeidsliv i henhold til voksenopplæringslovens overordnede mål for studieforbundenes virksomhet.

Virksomheten drives i tråd med voksenopplæringsloven, og finansieres med medlemskontingent og bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Vi bygger virksomheten på disse verdiene:

• Frivillighet

• Menneskeverd

• Utvikling

• Økumenikk

• Samfunnsansvar

Å fordele tilskudd til opplæring, arrangere Årets kurs for lokale ressurspersoner, gi pedagogisk veiledning, være en pådriver for utvikling av studiemateriell og pedagogiske arbeidsformer og drive interessepolitisk arbeid overfor myndighetene er blant våre kjerneområder. http://k-stud.no/

Adventistkirken er medlem og bibelgrupper kan derfor søke om tilskudd her: http://minekurs.studieplaner.no/k-stud/

112 Bibelstudier april – juni 2023

SOLNEDGANG FREDAG KVELD I 2023

DATO OSLO KRISTIANSAND BERGEN TRONDHEIM BODØ HARSTAD TROMSØ HAMMERFEST

Januar 6 15.30 15.55 15.47 14.54 13.22 - -13 15.44 16.08 16.02 15.12 13.55 12.57 -20 16.00 16.22 16.18 15.32 14.27 13.47 13.12 11.52 27 16.17 16.38 16.36 15.54 14.58 14.27 14.01 13.18 Februar 3 16.36 16.55 16.55 16.16 15.28 15.02 14.41 14.07 10 16.54 17.12 17.14 16.38 15.57 15.35 15.17 14.47 17 17.12 17.29 17.32 17.00 16.25 16.06 15.50 15.23 24 17.30 17.46 17.51 17.22 16.51 16.36 16.22 15.57 Mars 3 17.48 18.02 18.09 17.43 17.17 17.04 16.51 16.28 10 18.06 18.18 18.27 18.03 17.42 17.31 17.20 16.59 17 18.23 18.34 18.44 18.24 18.07 17.58 17.48 17.29 24 18.40 18.50 19.02 18.44 18.31 18.24 18.16 17.58 31 19.57* 20.06* 20.19* 20.04* 19.56* 19.51* 19.44* 19.28* April 7 20.14 20.21 20.37 20.24 20.21 20.18 20.13 19.59 14 20.31 20.37 20.54 20.45 20.46 20.46 20.42 20.31 21 20.48 20.53 21.12 21.05 21.13 21.16 21.14 21.05 28 21.06 21.09 21.30 21.27 21.40 21.47 21.48 21.43 Mai 5 21.23 21.24 21.48 21.48 22.10 22.22 22.27 22.29 12 21.40 21.40 22.05 22.10 22.41 23.02 23.15 23.42 19 21.56 21.54 22.22 22.31 23.16 23.57 -26 22.11 22.08 22.37 22.51 - - -Juni 2 22.24 22.19 22.51 23.10 - - -9 22.35 22.28 23.02 23.25 - - -16 22.41 22.34 23.08 23.35 - - -23 22.44 22.36 23.11 23.38 - - -30 22.41 22.35 23.08 23.33 - - -Juli 7 22.35 22.29 23.02 23.22 - - -14 22.25 22.21 22.51 23.07 00.41 - -21 22.12 22.09 22.38 22.49 23.41 - -28 21.57 21.56 22.22 22.28 23.04 23.30 23.50August 4 21.40 21.40 22.04 22.06 22.31 22.46 22.54 23.01 11 21.21 21.23 21.45 21.44 22.00 22.09 22.11 22.09 18 21.02 21.06 21.25 21.20 21.30 21.35 21.34 21.27 25 20.42 20.47 21.05 20.57 21.01 21.02 20.59 20.49 September 1 20.21 20.27 20.44 20.32 20.31 20.30 20.25 20.13 8 20.00 20.08 20.22 20.08 20.03 19.59 19.53 19.38 15 19.39 19.48 20.01 19.44 19.34 19.28 19.20 19.04 22 19.17 19.28 19.39 19.20 19.05 18.58 18.48 18.30 29 18.56 19.08 19.18 18.56 18.37 18.27 18.17 17.57 Oktober 6 18.35 18.48 18.56 18.32 18.09 17.57 17.45 17.23 13 18.15 18.29 18.35 18.08 17.41 17.26 17.13 16.50 20 17.55 18.10 18.15 17.45 17.13 16.56 16.41 16.16 27 17.35 17.52 17.55 17.22 16.44 16.25 16.08 15.40

November 3 16.17* 16.35* 16.36* 16.00* 15.17* 14.54* 14.35* 14.03* 10 16.00 16.20 16.19 15.39 14.49 14.22 13.59 13.23 17 15.44 16.06 16.03 15.19 14.21 13.48 13.20 12.34 24 15.31 15.54 15.49 15.02 13.53 13.10 12.31 -

Desember 1 15.20 15.45 15.38 14.47 13.26 12.18 -8 15.13 15.39 15.31 14.36 13.00 - -15 15.10 15.37 15.27 14.31 12.35 - -22 15.12 15.38 15.29 14.31 12.25 - -29 15.18 15.44 15.35 14.38 12.45 - - -

Solnedgangstabellen er basert på følgende nettside: https://www.timeanddate.no/astronomi/sol/norge/ *Tabellen tar hensyn til sommertid mellom 25. mars og 29. oktober

BIBELSTUDIEMATERIELL FOR BARN OG TENÅRINGER

Vi minner om at det er mye fint bibelstudiemateriell tilgjengelig for barn og tenåringer.

GraceLink-materialet finnes i følgende aldersgrupper på norsk, både som elevhefte og lærerhefte:

Minsten, 0–2 år

I 2023 brukes årgang B

Smårollingene, 3–5 år

I 2023 brukes årgang B

Miniorene, 6–9 år

I 2023 brukes årgang D

Power Points, 10–13 år

I 2023 brukes årgang D

Real Time Faith, 14–16 år

I 2023 brukes årgang B

Lærerheftet er på engelsk.

Ta kontakt med Norsk Bokforlag for bestilling på ordre@norskbokforlag.no eller til ordrekontoret på tlf. 32161560.

BIBELSTUDIER FREMOVER

3. KVARTAL 2023

Tema: Efeserbrevet

Efeserbrevet ble skrevet til en gruppe troende som opplevde utfordringer. Paulus sin hensikt med å skrive brevet er å gi dem nytt mot og oppfordre til å holde blikket festet på Jesus. I brevet bruker Paulus fire metaforer for kirken: – Kirken som Kristi kropp – Kirken som Kristi brud – Kirken som Guds arme og – Kirken som et levende tempel

1. Studium: Paulus og efeserne

Minnevers: Ef 1,19

Bibeltekster: Apg 18,18–21; Apg 19,13–20; Apg 20,17–38; Ef 1,1; Ef 6,2–24; Ef 3,13; Ef 1,9.10

2. Studium: Guds store Kristussentrerte plan

Minnevers: Ef 1,3

Bibeltekster: Ef 1,3–14; Ef 2,6; Ef 3,10; Kol 1,13.14; 5 Mos 9,29

4. KVARTAL 2023

Tema: Guds misjon, min misjon

1. KVARTAL 2024

Tema: Salmene

2. KVARTAL 2024

Tema: Den store konflikten

Endringer kan forekomme.

TIPS OG RESSURSER TIL BIBELSAMTALENE

Takk, for at du har påtatt deg den viktige oppgaven som gruppeleder/tilrettelegger for bibelstudier i din menighet!

Bibelstudieheftet du holder i hånden er laget av Adventistkirkens sabbatsskoleavdeling i Generalkonferansen. Som et supplement til dette har adventistkirkene i Skandinavia laget et nytt materiell som du kan finne på www.sabbatsskolen.no Dette nye materiellet er en respons på tilbakemeldinger og en stor spørreundersøkelse som ble gjort i 2019.

Det supplerende materiellet følger temaet for dette bibelstudieheftet, men har en litt annen form. Det er færre og lengre bibeltekster/bibelhenvisninger, mange spørsmål til bibeltekstene og noen kommentarer. Materiellet er fleksibelt det kan brukes i kombinasjon med bibelstudieheftet eller alene. Om de som møter i bibelstudiegruppa har brukt bibelstudieheftet eller det supplerende materiellet i sine forberedelser vil de kjenne seg igjen i samtalen og kunne delta. Det nye materiellet kan også brukes av leder for bibelstudiegruppa som en forberedelseshjelp.

I mars/april vil sabbatsskoledeltakere inviteres til å si sin mening om dette nye supplerende materialet.

Her er prinsippene som ligger til grunn for utarbeidelse av det nye materialet: – Når vi møtes til bibelsamtale leser vi bibeltekstene sammen.

– Alle skal i utgangspunktet kunne lede en bibelsamtale. Det supplerende materialet til hver uke er på to sider.

– Det vil alltid være flere bibeltekster å velge mellom, det er derfor opp til gruppen å velge hva man skal fokusere på.

– Det er ingen forutsetning for å delta i bibelsamalen at man har lest bibeltekstene og materiellet på forhånd, men det er en fordel. Spesielt for den som skal være gruppeleder.

– Formuleringer, spørsmål og refleksjoner har en personlig vinkel, slik at det blir personlig og ikke akademisk. Ønsket er at det som skjer i bibelsamtalen skal være en hjertesak.

Bibelstudieheftene på ande språk

Hvis du er interessert i å finne bibelstudieheftet på et annet språk eller finne hjelpemateriell for gruppeledere kan du finne det på dette nettstedet (det er ikke en offisiell «adventistsside», men de som driver den har samlet mange ressurser på ett sted: www.ssnet.org

MISJONSFORTELLINGENE SOM FILM, MISSION SPOTLIGHT

Hvert kvartal er alle misjonsfortellingene tilgjengelige som film, med norsk tale. Du finner fortellingene til dette kvartalet her: http://www.hopechannel.no/on-demand/episoder/ml/mission-spotlight-1q23/

Bibelsudtidiet som video/podcast

Hope Channel i Norge produserer hvert kvartal en video/podcast til bibelstudiet for hver uke. Du finner videoen på www.hopechannel.no

Hvis du har noen gode ideer til sabbatsskoleavdelingen, hører jeg gjerne fra deg. Jeg bidrar også gjerne til en inspirasjonssamling om sabbatsskolen/bibelstudiene i din kirke. Hvis din menighet kunne tenke seg å være vertskap for en kursdag for flere menigheter, kan jeg eventuelt bidra med å skaffe en eller flere egnede kursholdere. Ta kontakt med meg på e-post eller telefon.

Hilsen fra Nina Myrdal, leder for sabbatsskoleavdelingen

E-post: nina.myrdal@adventist.no Tlf. 92 26 21 30

DEN MELLOMEUROPEISKE DIVISJON PROSJEKTER: 1 Grunnskole i Setúbal i Portugal 2 Hope Life-senter i Lyon i Frankrike 3 Ungdomsleir og opplæringssenter i Gland i Sveits. 4 Grunnskole i Moisei i Romania 5 Skolefritidssenter i Galați i Romania UNION MENIGHETER GRUPPER MEDLEMMER FOLKETALL Østerrike 57 10 4326 8 944 000 Bulgaria 115 104 7032 6 888 000 Tsjekkia, Slovakia 190 33 9517 16 137 000 Frankrike, Belgia 174 46 19 475 77 464 000 Italia 107 20 9334 59 596 000 Nord-Tyskland 321 21 18 721 47 529 004 Portugal 94 21 10 274 10 299 000 Romania 1075 245 62 071 19 182 000 Sør-Tyskland 220 22 15 517 35 613 996 Spania 109 50 17 383 47 506 000 Sveits 57 4 4728 8 733 000 DIVISJON I ALT 2519 576 178 378 337 892 000

Notater

Notater