ADRA
SPORT OG GODE FORBILDER i Sør-Sudan
Gry Haugen, ADRA, i samtale med Boniface Danagu, Child Protection officer for ADRA i Maiwut, Sør-Sudan
Foto: Frank Sprangler, ADRA Koronapandemien har gjort Hjelpe-
gripe fatt i jobben min og hva jeg kunne
å gjøre, for det er jo fred. De har ingen
aksjonen* spesielt viktig i år. Noen
gjøre for å hjelpe. Folk sliter med traumer
utdanning eller jobb. Så jeg tenkte at for
av ADRAs aktiviteter har blitt satt på
og stress fra alt det de har opplevd. Jeg
å nå fram, for å forstå det de går gjen-
pause, men snart håper vi å være i gang
så unge mennesker som bare satt der og
nom, må jeg gjøre det gjennom sport.
med alle aktivitetene igjen!
så tomt framfor seg. Det virket så unyt-
Det er min metode og måte å nå fram
Boniface jobber for ADRA i Sør-Sudan.
tig og meningsløst, men dette var kon-
til ungdommene på. Så hver dag kom-
Han synes det er så viktig at barn og
sekvenser av krigen. Så jeg tenkte – hva
mer vi sammen før sola går for å spille
ungdom får drive med sport og idrett.
kan jeg gjøre?
og snakke sammen. Jeg spør hva vi kan
På den måten kan de jobbe tilbake
gjøre sammen for lokalsamfunnet her,
barndommen og livet sånn som det skal
Rett ved kontoret og der ADRA-arbei-
og leder samtalene i konstruktive retnin-
være - uten krig og uroligheter.
derne bor, var et en stor åpen plass med
ger. Må vi sitte og vente på at andre skal
muligheter. Jeg snakket med noen av
gjøre noe for oss? Hvis vi ser noen som
I Sør-Sudan der Boniface jobber, har det
ungdommene og spurte om de ville være
stjeler, hvordan løser vi problemene på
vært borgerkrig helt til ganske nylig. Han
med og rydde plassen og lage en fotball-
best mulige måter sammen?
forteller om hvorfor det ADRA gjør er så
bane? Kunne vi få det til, ville jeg kjøpe
Noen av ungdommene på fotballbanen
viktig:
en ordentlig ball. De ble glade og ivrige.
har mistet foreldrene sine og sliter med
«Jeg er fra Sør-Sudan selv, men fra en
Ikke bare kjøpte jeg en ball, men også
traumer, så vi kommer sammen og snak-
annen del av landet. Da jeg kom hit til
uniformer til to fotballag. Dette samfun-
ker. Her kan de rope, snakke, le - og
Upper Nile var alt annerledes og rart, syn-
net måtte finne noe som kunne knytte
noen vil være der for dem.
tes jeg, Folk tittet på meg i smug fordi
folk sammen!
jeg er litt lysere i huden og ser annerle-
Vi satte også opp en volleyballbane og
des ut enn dem. Jeg var tydeligvis ikke
Det meste av konfliktene og krigen som
jobber videre her på samme måte. Vi
en av dem. Jeg så ut som en fremmed.
har foregått her inntil nylig, er det ung-
bruker volleyball som terapi. Det var let-
I begynnelsen gikk jeg rundt og snakket
dommene som har måttet utføre. Barn
tere å få med jentene til å spille volley-
med folk og tenkte på hvordan jeg skulle
også. Nå går de rundt og har ingenting
ball. Nå har vi etablert flere lag. Hvis jeg
28
AU#4_2020.indd 28
ADVENTungdom – 4-2020
16.04.2021 09:48
