Page 1

Adventnytt

Nr 9-2021

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Endelig stevnetid igjen!

Adventnytt 9-2021

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.


Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden. Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström. ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE LJ 24

1

I

T

7 Trykksak 3

9

M

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold

3 Menighetens fremtid er nå

4 Aktivitetskalender

5 "Aldri vær redd for å komme hjem!"

6 Leserbrev

7 Nyheter

12 ADRA 15 TVS-kontakten 19 Sommerstevnet på Skarslia 20 DNU-styrets årsrapport 22 Evangeliet på norsk 24 Hvordan leser du? 26 Nyheter 27 Hestekjerre-kirken?

29 Vi minnes 30 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Alle engasjert

AdventistInfo nyhetsbrev

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook

www.facebook.com/adventist.no

Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? (Jes 43,19)

Adventnytt på nett

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no. Forside: Samling i skogen, Tenåringsstevnet. Foto:Daniel Riley/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0) Kveldssamling på gangen, Ungdomsstevnet. Foto: Fredrik Schneider/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0) Barn i ring, Sommerstevnet Skarslia. Foto: Rebecca Riley Fra speiderleiren. Foto: Carl-Fredrik Hammersland Adventnytt 9-2021


LEDER

Menighetens fremtid er nå På ferietur med mål Nordkapp i sommer, kjørte vi blant annet gjennom Narvik. I 2002 hadde jeg som distriktsleder i NND den tvilsomme æren av å legge ned Narvik menighet og selge kirken der. Vi kjørte i sommer innom Tore Hunds gate, og kirken står fortsatt, men er i tydelig forfall. Nå skal den visst rives. Det er kanskje like greit. Tomme kirkebygg er ikke gode vitner. Da jeg møtte eiendomsmegleren for å utarbeide salgspapirene den gangen, så hun på meg og sa kontant: «Da er dere det fjerde kirkesamfunnet som forlater byen!» Jeg glemmer aldri de ordene. Nå betyr ikke det at det ikke finnes kristne igjen i byen. Det finnes til og med adventister fortsatt, selv om de er få. Men nedlagte kirker vitner likevel om hvordan den organiserte kristendommen er på tilbaketog i landet vårt. Vi var også innom kirken på Finnsnes. Indre Senja menighet er også kommet dit hvor det ikke er ressurser igjen til å holde kirken ved like. Noen kilometer unna, ligger leirstedet vårt, Sommerfryd. Tenk hvilke fasiliteter en menighetsplanter ville hatt til rådighet i dette området! Men har vi noen med kall til en slik oppgave?

Narvik

Kultur Senja

Alta

Hammerfest

Menighetsplanting

For som et paradoks til nedlegging av menigheter, arbeider Simon Levi Lie Bakken og Simon Martin med menighetsplanting på Kongsvinger. Kenneth Bergland prøver ut nye måter for å bygge noe nytt på Sortland som kan styrke vårt vitnesbyrd der. Spennende prosjekter som kan komme til å vise vei for en ny tid. «Ekspertene» på menighetsplanting og evangelisering i vår tid, sier at det er lettere å starte noe nytt enn å blåse liv i noe gammelt. Det kan nok høres deprimerende ut for en menighet som kjemper for sin eksistens. Samtidig forstår vi også logikken i det: Det er utfordrende å måtte tenke nytt når rutiner og tradisjoner er godt etablert. Jeg fikk erfare det på et besøk i Hammerfest for 18 år siden. Kirken var ikke blitt pusset opp på mange år, og det var omtrent bare historie som satt igjen i veggene. Vi satt fire personer rundt bordet i lillesalen sabbats morgen, og hadde en god åndelig samtale. Vi var godt i gang, da den eldste blant oss plutselig kremtet og tok ordet: «Nå er tiden her!» Jeg trodde vi var i gang med sabbatsskolen, men det var vi ikke! Nå var klokken blitt 10.00 og vi ble høytidelig ønsket velkommen, sanger sunget, nøkkeltekst lest, bønn holdt, og selvfølgelig, kollekten innsamlet. Så var det tid for leksa! Det er noe rørende ved å holde på verdigheten til siste stund. Men samtidig er det ikke lett å komme inn som ny i et slikt fellesskap, særlig som ung. Så skal en liten menighet vokse, må den være åpen for forandringer. Det er utfordrende! Jeg innrømmer at jeg ikke så noen fremtid for menigheten i Hammerfest. Men jeg tok feil! Gud hadde andre planer. Tilflytting og nye landsmenn har gitt menigheten forlenget livsfrist. Det samme har skjedd i Alta. Nytenkning, og ikke minst hjelp utefra, har

Adventnytt 9-2021

gitt menighetene våre et fotfeste selv om de ikke er store. Vi har mange menigheter med liknende historier her i landet. Forandring er krevende. Hvis du leser gjennom de 28 punktene, vil du fort se at mange ting vi typisk gjør eller strides om som adventister, ikke er trospunkter, men kultur og tradisjon. Det skal ikke store endringer til for å vekke reaksjoner blant oss etablerte. Bytt rundt på rekkefølgen av sabbatsskole og gudstjeneste! Ta fottvetningen etter nattverdsmåltidet! Prøv andre musikkstiler, la folk ha kaffen sin i fred, ha menighetsfesten i den innviede kirkesalen… Langt større provokasjoner enn dette dukker gjerne opp når nye generasjoner og folk kommer inn i bildet. Tåler vi det, eller vil vi heller dø?

Hva menigheten skal være Honningsvåg

Nå i høst vil vi vise med våre ben (og biler), hvilken verdi vi setter på menigheten og trosfelles­ skapet vårt.

Koronatiden har utfordret oss på hva menighet er og hva den betyr. Nå i høst vil vi vise med våre ben (og biler), hvilken verdi vi setter på menigheten og trosfellesskapet vårt. Vil du være med på å bygge menigheten eller har du gitt opp, slik vitnesbyrdet om tomme kirker antyder at andre har gjort? Nesten fremme ved målet for vår sommerreise, ankom vi Honningsvåg. Den gamle «statskirken» i byen, var eneste bygning som stod igjen da tyskerne brant ned Finnmark i 1944, og folk ble tvangsevakuert sørover. Da flyktningene vendte hjem igjen høsten 1945, ble kirken samlingspunkt og bosted mens de etablerte seg på nytt. Kirken står der i dag som et sterkt symbol på fremtidstro og håp, ukuelig mot, fellesskap, tro, kjærlighet og tidløshet, og er hellig for folk. Akkurat slik menigheten skal være! Er menigheten det for deg?

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo. 3


NYHETER

NB! På grunn av koronakrisen kan det være usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

Hvorfor ny praksis rundt leserbrev?

Aktivitetskalender SEPTEMBER 1. – 25.

Hjelpeaksjonens kjerneperiode

2.

Pastorsamling VND

9.

Pastorsamling ØND

9.

Styremøte VND

10.–12. Connect 10.–12.

Leder- og inspirasjonstreff Sommerfryd. NND

12.

Styremøte ØND

17.–19.

Ledertreff ØND

17.–19. Relation 20.

ADRA, styremøte

26.

Styremøte DNU

27.–1. okt

Absolutt niende

OKTOBER 1.–03.

Inspirasjonstreff Mattesonskolen

16.

Høstmøte Oslo

22.–24.

Teen Forum

25.–30.

Bønnuke TVS

29.–31.

Ledertreff VND

29.–31.

Ledertreff SABU

Av Atle Haugen Det er vanskelig å føre en dialog eller debatt i et blad som kommer ut en gang i måneden. Tema som engasjerer kan fylle spaltene i månedsvis. Det har vi erfaring for. Derfor endrer vi måten å kommunisere på i Adventnytt. Etter mønster fra vårt amerikanske menighetsblad, Adventist Review, håper jeg å inspirere lesere til å sende inn korte kommentarer til artikler i bladet. Ros og ris, spørsmål eller utfyllende opplysninger. Men ikke lange motinnlegg til noe som er skrevet. Dette nummeret inneholder eksempler på ny og gammel praksis. Det betyr IKKE ensretting og meningssensur. For hvis du har et annet perspektiv eller syn på en sak enn det som er blitt presentert, eller har mer å si om emnet, utfordrer jeg deg til å skrive en egen artikkel om saken. Fra ditt perspektiv. En saklig og ærlig fremstilling av samme tema uten å gå i strupen på forrige skribent. Dermed åpnes altså muligheten for lengre artikler enn det leserinnleggene gjorde før. Samtidig vil jeg understreke at alle artikler som kommer inn, vil bli vurdert redaksjonelt og ikke alltid godtatt. Det betyr altså ikke at bladet er et åpent forum hvor alle og enhver kan få uttrykke seg fritt. På sikt vil jeg arbeide for å få til et eget lukket forum på Facebook hvor bare abonnenter på bladet har tilgang. Der vil det bli rom for en langt mer åpen og fri debatt og dialog enn i det trykte bladet. I mellomtiden håper jeg at du begynner å sende inn korte responser på artikler i bladet. Til oppmuntring eller hjelp for skribentene!

Menighetskalender SEPTEMBER 11.

Offer: Verdensmisjonen (Nye prosjekter) (F)

25.

Brevskolens dag

25.

Offer: Norsk Bibelinstitutt (C)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

4

Adventnytt 9-2021


GJESTELEDER

«Aldri vær redd for å komme hjem!» Vi mennesker er dyktige til å dømme, både oss selv og andre. La oss endre vårt fokus fra å formane og fordømme til å inkludere og elske. Jeg vil oppfordre deg til å være oppmerksom på hvordan du omtaler andre, og hvilke ord og holdninger du bruker når du veileder de yngre blant oss. La oss bidra til å skape en bølge av kjærlighet hvor det å vokse opp og være en del av menigheten blir en velsignelse og ikke en byrde. Hvor menigheten faktisk blir en ekstra stor bonusfamilie som du ønsker å være en del av. Du trenger ikke alltid å komme med velmenende råd eller meninger. Hvis noen spør deg om hva de skal gjøre, så spør dem hva de mener de burde gjøre. Den eneste personen man faktisk kan endre, er seg selv, og den største forskjellen du kan gjøre i andre menneskers liv, er å være der som en støttespiller, en som bryr seg og viser omsorg, som hjelper og stiller opp. Prøv å bestemme deg for å snakke bare hvis du har noe oppbyggende og godt å si, oppmuntre mennesker til å søke Gud og finne svar for seg selv! La oss sammen skape en menighet som man ikke er redd for å komme hjem til når som helst og i hvilken som helst tilstand.

Av Gry Beate Marley

Adventnytt 9-2021

«Kom til meg dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28).

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Det var en setning min mamma sa til meg en gang da jeg var tenåring, og hun hadde en «mor-datter»-prat om valg i forhold til sex og alkohol. Hun avsluttet samtalen med nettopp disse ordene: «Men uansett hva som skjer, vær aldri redd for å komme hjem!». Hun sa at selv om jeg tok valg som kanskje var dumme, eller som hun hadde ønsket at jeg ikke tok, så skulle jeg aldri være redd for å komme hjem. Hun elsket meg og ville støtte meg uansett! Mer enn tretti år senere husker jeg fortsatt disse ordene. Det var ganger jeg kviet meg for å fortelle mamma om noe jeg hadde gjort. Men jeg var aldri redd. Jeg var så utrolig heldig at jeg vokste opp med en følelse av å være elsket uansett. Samtidig ble jeg også oppmuntret til å tenke selv, til å ta mine egne valg, og til å håndtere konsekvensene. Men jeg visste at i det hele så var jeg ikke alene, støtteapparatet var på plass. Noen er redde for å komme tilbake til menigheten. De er redde for hva folk tenker og sier, og holdninger de blir møtt med. De er redd for å være seg selv, for å vise sine mangler, svakheter og hvordan de har kommer til kort. For ofte oppleves det som at man bli veid og funnet for lett. Man når ikke opp til den ideelle standarden. Frykt er ikke en god motivasjonsfaktor. Frykt bryter ned og ødelegger forhold. Så hvis frykt blir benyttet i trosformidling og i menigheten, driver det bare mennesker bort, både fra Gud og fra menigheten. Frykt fører også til løgner og mistillit. I min psykoterapi-utdannelse lærte vi at den største faktoren til endring i menneskers liv skjedde når de hadde noen de kunne lene seg på, noen som kunne gå ved deres side og vise empati. Når de opplevde ubetinget kjærlighet, ble de sterkere, lykkeligere og de beste versjonene av seg selv. Da klarte de bedre å håndtere de problemer og utfordringer de måtte ha. Gud har gitt løfter på løfter i Bibelen om at han er med oss, at han elsker oss, og at han ønsker at vi skal komme til ham. Han tar imot oss med åpne armer uansett hvem vi er, hva vi har gjort og hvor vi kommer fra. Gud er en empatisk Gud. Tenk om vi kunne være en slik menighet som møter folk med åpne armer og dører, uansett! Hvor de kjenner varmen, åpenheten og kjærligheten det øyeblikket de setter foten innenfor døren. Vi er alle mennesker på vandring. Vi går gjennom livet, og noen ganger er veien vanskeligere enn andre ganger. Noen ganger kommer vi til kort. Noen ganger orker vi ikke en gang å prøve. Vi har alle ting vi sliter med på forskjellige nivåer til forskjellige tider. Tenk om menigheten kunne være vårt tilfluktssted, det første stedet vi gikk til når livet buttet imot! Tenk om menigheten var vår trygge havn hvor vi bare ble møtt med kjærlighet!

Gry Beate Marley er leder for SABU, barne-, ungdoms- og familieavdelingen i Adventistkirken i Norge. Hun er gift med Victor og de har tre barn sammen. 5


NYHETER

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt heretter skal være på om lag 150 ord. Leserinnlegg skal først og fremst være korte responser på artikler som har stått i bladet, eller småglimt fra livet. Slike responser kan sendes inn som melding til post@adventnytt.no. Innlegg som er relevante for Advent Nytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. NB! Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

Han tar imot alle! En sommerdag i ferien min leste jeg innlegget til Heidi Fossum Gustavsen: "All Are welcome". Jeg ble rørt og glad. Hvorfor? Fordi jeg vet at det kan koste å løfte temaet inkludering av homofile i vår menighet. Det er mange i våre sammenhenger som også er svært opptatt av denne inkluderingen, men det er ikke alltid lett å vite hva man skal gjøre. Å inkludere homofile betyr ikke at man støtter FRI. Det betyr å ta et valg om å la homofile få møte i menigheten

med sine partnere. Lede lovsang og bønn, om de opplever seg kalt til det. Å være et sted for alle betyr at vi må gi litt avkall på våre «hellige» fasader. For det sanne hellige finnes bare hos Gud, og han elsker ethvert menneske. Vår oppgave er å hjelpe mennesker å velge ham. Det gjør vi ikke ved å selektere ved dørene utfra fasade eller legning. Når han tar imot alle bør vel vi også gjøre det? Karianne Schandy

Kan vi stole på Bibelen? Respons til artikkel i AN 6-2021 I artikkelen «Hva gjør vi når Bibelen motsier seg selv?» blir det fremsatt en del påstander som jeg ønsker å imøtegå da jeg mener påstandene undergraver tillitten til Bibelen som Guds ord. Det betyr at den vil bygge opp om tvil mer enn tro. Grunnleggende er jeg uenig at Bibelen motsier seg selv. Det fantastiske med Bibelen er at den ikke motsier seg selv på tross av at den er skrevet av mer enn 40 forfattere over et tidsrom på omkring 1500 år. Jeg vet at noen har spesielt problemer med å se at Det gamle testamentes Gud er den samme som Jesus i Det nye testamentet. Men Jesus vitnet selv om det (Joh 5.39,46). Han støttet seg hele tiden til Det gamle testamentet som Guds ord, og gjentok gang på gang «Det står skrevet». Artikkelen tar frem dette med folkemord. Det var et folkemord i Sodoma og Gomorra, og det vil bli et nytt folkemord når Jesus kommer igjen. Når det så hevdes at «Det er to veldig ulike gudsbilder vi står overfor», så er jeg uenig. Det var tydelig heller ikke Jesus sin oppfatning at Han representerte noe som var i konflikt med Skriftene (Matt 5.17-18). Men det er riktig at det var mange som ikke forstod Skriftene, noe som er det samme i dag. Dette skyldes noe som berører selve evangeliet: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskers hjerte» (1 Kor 2.9), noe som kjøtt og blod ikke av seg selv kan se eller forstå (Joh 3.3; 1 Kor 2.14), og som derfor må åpenbares. Bibelen lærer at Skriftene måtte åpenbares før også disiplene kunne forstå, «Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.» (Luk 24.45). Det står også at, «Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort». (2 Kor 3.14).

6

Det at Gud holder dom er på ingen måte motstridende mot Han som en kjærlig skaper og frelser. Jesus talte tydelig om dom og advarte menneskene, for eksempel da Han sa: «Og dersom noen ikke vil ta imot dere eller høre på dere: Når dere drar derfra, rist da av støvet under føttene deres som et vitnesbyrd mot dem. Sannelig sier Jeg dere, det skal bli lettere for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen!» (Mark 6.11). Bibelen vitner spesielt om dom i Den nye pakt: «Hvor mye hardere straff tror dere ikke den skal bli funnet verdig til, som har trampet Guds Sønns blod under fot, vanhelliget paktsblodet som han ble helliget ved, og spottet nådens Ånd? For vi kjenner Ham som sa: «Hevnen er Min, Jeg vil gjengjelde,» sier Herren. Og dessuten: «Herren skal dømme sitt folk.» Det er forferdelig å falle i hendene på Den Levende Gud» (Hebr 10.29-31). Det faktum at SDA rent teologisk ikke er fundamentalister kan ikke brukes til å rettferdiggjøre at det forfatteren mener støttes av Adventistkirken offisielt. Det stemmer ikke. Teologisk betyr det at adventister ikke er fundamentalister at vi ikke støtter troen på at Gud førte selv pennen til dem som skrev. Det er langt derfra til å hevde at vi støtter at Bibelen motsier seg selv og at Bibelen er løsrevet fra Jesus som Ordet. For artikkelen hevder at Bibelen ikke er troens fundament. Videre at Jesus er Ordet og ikke Bibelen. Det blir i min forståelse å løsrive Jesus fra Bibelen som Guds ord. Jesus sa: «Hellige dem i Din sannhet! Ditt Ord er sannhet.» (Joh 17.17). Jesus som Ordet og Bibelen som Guds ord er uadskillelige. Den hellige ånd peker på Jesus gjennom Bibelen. Som det står skrevet: «For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.» (Heb 4.12). Dersom Jesus og Den hellige ånd løsrives fra Bibelen så ender man fort opp i

Adventnytt 9-2021


LESERBREV

sentimentalisme, fanatisme og spiritisme. Det blir positivt nevnt i artikkelen at Israel aksepterte mystikk og tvetydighet. I min oppfatning er dette ikke positivt, og Ellen White skriver «I Kristi dager forvrengte rabbinerne store deler av Skriften ved å tvinge inn sine egne mystiske fortolkninger.» (OSL s. 20). Vi står i samme fare i dag. Fra begynnelsen prøvde Satan seg med «Har Gud virkelig sagt?» (1 Mos 3.1) i motsetning til Jesus som stadig fremholdt «Det står skrevet!». Ellen White skriver: «Det mennesker hadde lært og skrevet om Ordet, satte de inn i stedet for Ordet selv. Deres undervisning hadde ingen kraft til å gi sjelen liv. Emnet for Kristi undervisning og prekevirksomhet var Guds Ord. Dem som stilte ham spørsmål, imøtegikk han med et enkelt: “Det står skrevet!”.» (OSL s. 19). Vi må dessuten passe oss for såkalt Høyere Bibelkritikk, som setter et individ over Skriftens klare ord og gir individet rett til å bestemme hva han eller hun oppfatter som sannhet basert på egne ressurser og utdannelse. Det er interessant at William Miller hadde en dyrekjøpt erfaring fra tvil til tro. Han hadde kommet til tro på Bibelen som Guds ord, men kunne ikke svare for alle innvendingene fra sine venner. «Foreløpig kunne han ikke svare dem, men han tenkte som så at hvis Bibelen var en åpenbaring fra Gud, måtte den være i

harmoni med seg selv. All den stund den var gitt for å opplyse folk, måtte den også være slik at de kunne forstå den. Han bestemte seg for å studere den for seg selv for å finne ut om det fantes en forklaring på tilsynelatende motsigelser… Han gransket med et inderlig ønske om guddommelig veiledning, og det som før hadde vært dunkelt, ble nå klart. Han erfarte sannheten i Salmenes bok: «Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uerfarne innsikt»». (Den Store Strid s.244,245). Ellen White skriver i det følgende på mange måter en kort oppsummering i forhold til vårt offisielle syn på Bibelen: Han (Jesus) lærte at Guds Ord skulle forstås av alle. Han viste til Skriften som en urokkelig og absolutt autoritet. Det samme burde vi gjøre. Bibelen skal presenteres som den evige, uendelige Guds Ord. Den er den siste avgjørelsen i alle stridsspørsmål. Den er grunnlaget for all tro. (OSL s. 20). I den siste tid blir vårt forhold til Bibelen avgjørende. Allerede i dag ser vi hvordan mange kristne ikke lenger tror på skapelsen slik Guds ord åpenbarer det. Hva er blitt deres autoritet? Vi ser også hvordan stadig flere kristne bøyer seg for verdens påvirkning og erklærer ikke lenger homofili som synd. Hva slags bibelsyn vitner det om? I hvert fall ikke et adventistisk bibelsyn. Bengt Fjellberg

NB! Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

To nye misjonærer klar til tjeneste Av Atle Haugen Bjeate (19) og Jehdeiah (21) er to nye misjonærer nå i høst. En blir i Norge som ettåring, og en drar hjem til Filippinene med Adventist Frontier Mission. Søstrene vokste opp på Filippinene i et hjem hvor faren var pastor og moren sykepleier. Økonomiske vanskeligheter førte til at moren reiste til Norge da barna var små. Faren ble den som fikk omsorgen for dem. Savnet av morskjærligheten var sterk hos søstrene, og da faren døde, fulgte de etter sin mor og kom til Norge som tenåringer i 2015, hvor de bosatte seg i Larvik. På offentlig skole i Norge ble de konfrontert med spørsmål om det å være kristen og adventist. – Vi har alltid vært aktivt med i menigheten, men det var først da vi kom til Norge, og ut av «adventistbobla», at vi forstod at forholdet til menigheten og til Jesus mest var basert på vane og tradisjon. Vi manglet et personlig forhold til Jesus, forteller jentene. – Jeg følte meg tom, sier Bjeate. Jehdeiah forteller at da hun var yngre, møtte hun en adventistmisjonær på Filippinene som sådde et frø i henne. Hun så at denne misjonæren hadde et gudsforhold hun selv ikke hadde. Da hun kom til Norge, og møtte andre tenåringer, følte hun seg dratt i ulike retninger. Men minnet om denne misjonæren hadde skapt en lengsel i henne etter et dypt personlig forhold med Jesus. Så ble de kjent med Mattesonskolen. Og for å gjøre en lang historie kort, begynte de der i 2020, begge to.

Adventnytt 9-2021

Det året forandret dem begge. Gjennom bibelstudium, undervisning og samvær med andre unge kristne, vokste det frem et nytt åndelig liv som nå har gitt dem et brennende ønske om å bli misjonærer selv. Så nå skal Jehdeiah være ettåring i Mysen menighet og Bjeate reise tilbake til Filipinene med AFM.

Vil du støtte en misjonær?

De som reiser ut for AFM, må selv skaffe midler til reise og opphold. Derfor søker Bjeate sponsorer til sin tjeneste. Hun må samle inn totalt 13.500 dollar, eller ca. 115.246 kroner. Selv har hun, når dette skrives, samlet 6.000 dollar (51.227 NOK). Hun vil også få noe støtte av ØND. Men private som ønsker å støtte en misjonær, er velkommen til å bidra. Du kan sende pengene til DNU, øremerket AFM og Bjeate, så vil de formidle det videre til henne.

7


NYHETER

Dåp i Sandnes

Fra venstre: Forstander Frank Aaserud og pastor David Havstein i ferd med å ønske Akua Frimpomaa Amoako (fra Ghana), Nana Ama Ahenkora Amoako (Akuas datter, som er født i Norge) og Ine Camilla Eriksen Nordnes velkommen som medlemmer i Betel menighet etter dåpen. Foto: Monyeen Navarro

Dåp i Betel, Oslo Av David Havstein

8

Dåp i Bergen Den 19. juni var en gledens dag i Bergen Adventistkirke, da Karina Vedaa (16 år) valgte å gå i dåpens vann. Mange hadde dukket opp for å være med på dåpen, som var den første i Bergen på mange måneder.

Foto: Carl-Fredrik Hammersland

I Markus 16,16 leser vi: "Den som tror og blir døpt, skal bli frelst." Dette var Jesu egne ord til sine etterfølgere. For Celia Knutsen ble disse ordene viktige å følge. Faren forteller om dåpen: "Celia har ønsket dåp lenge. Hun har en sterk tro og er vokst opp i menigheten. Hun er godt kjent med Bibelens fortellinger om en god skaper og Gud, som elsker alle mennesker og som ønsker å være sammen med oss. Celia hjelper gjerne til med å ha ansvar, for eksempel under sabbatsskoleprogram når det har vært online sendinger i barnesabbatsskolen. Hun styrer teknikk og data, er glad i musikk, både å synge og spille. På grunn av pandemien måtte dåpen utsettes to ganger, men på tredje forsøket lot det seg gjennomføre. Etter å ha sett Evelyns dåp ute, ønsket Celia også å ta dåp ute. Hun opplevde en flott dag sammen med alle som var tilstede, og var lykkelig over at dåpen endelig kunne gjennomføres." Dåpen ble et sterkt vitne om Guds Ånds påvirkning. Pastor Arne Bredesen utførte dåpshandlingen, og etterpå oppfordret han til å ta et standpunkt for Jesus Kristus. Vi ønsker Celia hjertelig velkommen i det store adventistfellesskapet.

Etter åtte måneders nedstengning på grunn av koronapandemien, kunne Betel menighet endelig samles til gudstjeneste igjen i Akersgata 74 den 26. juni. I den forbindelse ble det også arrangert dåp. Det ble da virkelig en høytidssabbat for menigheten å være vitne til at Nana Ama, Akua og Ine Camilla gikk i dåpens vann. Under gjeldende smittevernregler, var fremmøtet til gudstjenesten på rundt 90 personer, som er veldig bra.

Foto: Carl-Fredrik Hammersland

Av Arne Leknes Foto: Bjørn Knutsen

Adventnytt 9-2021


NYHETER

Pastor Marius Jensen døper Bienvene Bashari. Foto: Hilde Torkelsen

Sommerstevnet og speiderleir 2021 Av Gry Beate Marley

Dåp i Vadsø menighet Av Hilde Torkelsen Bienvene Bashari kom til Vadsø sammen med familien sin for snart to år siden. Hun er opprinnelig fra Kongo, men har vokst opp i en flyktningleir i Uganda. Det var ca. 50.000 mennesker i denne flyktningleiren, og fire adventistkirker med mellom 200 og 300 medlemmer hver. Hele familien var engasjert i den menigheten de kom fra, og Bienvenes to eldre søsken var allerede døpt der. De hadde alle vært aktive i sabbatskole, speider, ungdomsprogram og skole. Allerede kort tid etter at familien kom til Vadsø, uttrykte Bienvene et ønske om å ta dåp. Så forstander Hilde T. Huru satte i gang med dåpsklasse. Også besøkende pastorer var med og holdt bibelstudier med ungdommene, spesielt Marius Jensen, som hadde pastoransvar for Vadsø mens han var pastor under opplæring i Tromsø. Bienvene er en blid, vennlig og hjelpsom jente. Hun har vært særlig flink til å hjelpe til i barnesabbatskolen. Det siste halvåret har hun også oversatt det barnesabbatskolelæreren sier til fem nye barn som også kom fra Kongo, og som begynte å gå i kirken. På grunn av koronaepidemien ble dessverre dåpen utsatt, og selv om Bienvene tok det med godt mot, var hun etter hvert utålmodig og spurte flere ganger om det snart gikk an å holde dåp. Den 19. juni kom endelig den store dagen. En strålende glad Bienvene ble døpt av pastor Marius Jensen. Selv om det var meldt kaldt vær og regn denne dagen, ble det en riktig mild og deilig dag, der solen skinte nesten like mye som dåpskandidaten. Dette var en gledesdag for hele menigheten, som ønsket Bienvene hjertelig velkommen inn i fellesskapet.

Bienvene sammen med hele familien sin. Foto: Hilde Torkelsen

Adventnytt 9-2021

Etter fjorårets avlyste stevner var årets stevner sterkt etterlengtet. Så gleden var stor da de faktisk lot seg gjennomføre. Sommerstevnet ble delt i tre deler for både å overholde smittevernreglene, og samtidig klare å få med flest mulig. Tenåringene og de unge voksne fikk sine egne sommerstevner på Tyrifjord videregående skole mens barnefamiliene dro til Skarslia hotell på Ål i Hallingdal. Tenåringene storkoste seg en uke med egne møter, lovsangsband, taler og aktiviteter. Adam Hazel og Joachim Fosse talte for tenåringene mens de unge voksne hadde bidrag fra forskjellige talere. Blant annet hadde Lars og Serina Dorland noen tankevekkende møter om tro og følelser. Sabbaten på Tyrifjord ble ønsket velkommen fredag kveld med dåp i fjorden. Det var en stemningsfull og sterk opplevelse for alle som var tilstede. Gudstjenesten ble avholdt ute på Frognøya for tenåringene som padlet ut dit i kanoer, før de samlet seg til tilbedelse i blomsterengen. På Skarslia talte Arne Kristian Andersen og Finn og Anett Andersen til de voksne, mens barna hadde egne møter i sine aldersgrupper. Deltagerne var enige om at det var en fin uke hvor de fikk møte gamle og få nye venner, samtidig som det var et godt åndelig tilbud. Speiderleiren ble avhold på Nordtangen leirsted på Gran. Med inspirerende møter med Fredrik Schneider og Tony Rydland og temaet «OL – på vei mot målstreken», så var det en uke fylt av utfordrende aktiviteter, spennende møter og fantastisk hyggelig samvær. Været var vekslende, men på slutten av uken var både speidere, ledere og stab skjønt enige om at uken hadde vært super. Ingen ting slår en sommerkveld ved et leirbål hvor sang, latter og prat går om hverandre. Vi i SABU er utrolig takknemlige for at leirene ble en suksess, og gleder oss allerede til å møtes igjen til neste sommer. PS. Se bildene på forsiden av Adventnytt!

Dåp på Ungdomsstevnet

Fredrik Schneider døpte Kevin Mortensen fra Tromsø på Ungdomsstevnet på Tyrifjord. Foto: Daniel Riley

Melissa Myklebust døpte Ruxandra Oana Barbu Boteanu på Ungdomsstevnet på Tyrifjord. Foto: Daniel Riley

9


NYHETER

Levende Vann sommerleir 2021 Av Silvia Pel Fra den 6. til 11. juli ble Levende Vann sommerleir holdt på Fyresdal kurs- og leirsted. På grunn av koronasituasjonen hadde vi satt et foreløpig tak på 200 deltagere, men etterspørselen var stor og siden trinn 3 av samfunnets gjenåpning lettet på reglene, endte vi opp med bortimot 300 deltagere. Leirstedet gir en fantastisk ramme om arrangementet. Med strandlinje, lekeplass, kanoer og flotte turstier, er det tilrettelagt for en avkoblende familieopplevelse. Barna og ungdommene var engasjert med møter og aktiviteter i fire forskjellige alderstrinn, ledet av dyktige lærere. Over 100 barn og unge deltok på leiren i år. Hobbykokken Mario Kellmann og teamet hans overrasket igjen med deilig plantebasert mat fra kvalitetsråvarer. For første gang hadde vi et stevne uten oversettelse, siden besøk av gjestetalerne fra utlandet ble avlyst. Joakim Hjortland, Kenneth Jørgensen og Daniel Pel var hovedtalere, men det var også en rekke andre som bidro. Temaet for leiren var: «Kalt. Utvalgt. Trofast.» Ordene er hentet fra Åpenbaringsboken kapittel 17 vers 14: «De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.» Alle møtene ble strømmet direkte, og er nå tilgjengelige på Levende Vanns webside: https://livingwater.no/no/opptak/levende-vann-sommerleir-2021/ Det var ellers mye flott sang og musikk. Vitnesbyrdsmøtet sabbats ettermiddag er alltid et høydepunkt. I år hadde vi til og med barnevelsignelse, og glade sanginnslag fra barna og ungdommene satte prikken over i’en. Vi opplevde også et herlig bønnefellesskap i løpet av leiren, og fredag ettermiddag hadde vi et spontant foreldreforum, der vi som kristne foreldre fikk komme sammen og utveksle tanker og ideer og be for og med hverandre. Som avslutning på sabbatskveldsmøtet beveget forsamlingen seg ned til Fyresvatn, og var vitne til en minneverdig dåp – med en oppfordring til oss alle om å fornye pakten med vår Herre. Vi er takknemlig til alle som bidro på forskjellige måter, og mest av alt er vi takknemlig til Gud som holdt sin hånd over arrangementet og lot det bli til velsignelse og inspirasjon for mange.

10

Foto: Anastasija Kohnuka

Sommeruka 2021 Av Rebekka Hernehult Med pastor-familien i front, noen flere fra menigheten, og 10 villige IMPACT-deltakere, var det mulig å arrangere «Sommeruka», et arrangement for barn og unge i alderen seks til seksten år, som ble arrangert av menighetene i Stavanger og Sandnes første uka i sommerferien. I løpet av disse dagene fikk rundt 30 barn undervisning i bibelfortellinger og uttrykt seg gjennom kunst og musikk. De fikk også muligheten til å være aktive i form av lek og moro utendørs. Og de fikk to måltider i løpet av dagen. Programmet startet klokka ti med en halvtimes lek i gymsalen, før barna ble delt inn i grupper etter alder. Årets tema var «tillit» og dette lærte de om på bibel-stasjonen. Etter 30 minutter med åndelig fokus, fikk barna servert frukt og smoothie i et lite «friminutt» før de skulle videre til kunst-stasjonen. Der fikk de prøvd seg på både origami, kortlaging og perling. De største barna fikk også lære seg å bruke svipenn. Videre hadde de en times tid med organisert lek, før de fikk servert varm middag. Dagen avsluttet med sang og musikk i en halvtime, før foreldre kom og hentet dem. Tilbakemeldingene deltakerne og deres foresatte har gitt oss, viser oss tydelig at alle ser frem til sommeruka neste år også!

Adventnytt 9-2021


NYHETER

«Godt med smårotete bord!»

HappyHand på Vik

Av Camilla Gustafsson

Da det ble oppdaget at det var ledige lokaler på Vik Torg på Røyse, kom ideen om en HappyHand-butikk. En oppstartsgruppe, bestående av Gullveig Guleng, Marianne Dyrud og Britt Celine Oldebråten, ble opprettet for å se om dette kunne la seg gjøre. Første visning i lokalet var 18. mai, og siden da har det gått slag i slag. Stiftelsesmøter, vedtekter osv. måtte på plass først. Foreningen HappyHand Hole ble stiftet 15. Juni av Syvendedags Adventistkirken Tyrifjord menighet og Østnorsk distrikt (ØND). Daglig leder ble Britt Celine Oldebråten, mens styret består av Gullveig Guleng (styreleder), Claes Lundström, Øystein Kolstad, Marianne Kolkmann og Edith Gudmundsdottir (økonomiansvarlig). Lokalet har vi fått leie fra 1. august, men vi har fått lov til å starte med oppussing og malearbeid litt tidligere, så i juni og juli har allerede mange frivillige vært i sving. Målet er å åpne butikken i midten/slutten av august. Vi føler allerede at HappyHand Hole er et prosjekt til velsignelse. Ting legger seg til rette og allerede summer ryktene i bygda, og folk er spente og glade for denne gjenbruksbutikken. Vi har allerede fått mange frivillige, både fra kirken og lokalmiljøet. Be gjerne for prosjektet – og kom innom når du er på Vik!

Under pandemien har mye vært stille. Flere steder i landet har samfunnet vært nedstengt i flere måneder. Selv her i Lofoten har det til tider vært flere hundretalls mennesker innesperret i karantene. Det har ikke vært tillatt å treffe hverandre på vanlig måte på veldig lenge. Men det er en gruppe som skiller seg fra resten av denne tause mengden, fordi de har lettere kunnet møtes: Barn og ungdom. Ca. annenhver mandag denne våren, har kjelleren i Adventkirka på Leknes i Lofoten vært preget av lyden av hender som rasler i en bøtte perler, lukten av modelleire og synet av pappesker som blir klipt. Bibel-lag, med andre ord. På Bibel-lag møtes barna og tenåringene i menigheten og leser en bibelhistorie – for så å lage noe som passer til fortellingen. På den måten får de lære om Bibelen både gjennom det de hører, gjør og noen ganger sier. Blant vårens ferdige kunstverker finner man Noahs ark (i ekte papp!), mennesker lagd av trolldeig og en animasjonsfilm. Etter hvert som sommeren krøp nærmere og nærmere, beveget Bibel-laget seg ut og lagde tårnet i Babel av stein, og dramatiserte Jona i fiskemagen. Mange tirsdager dette vårhalvåret har det også vært lys i disse kjellervinduene. Hobbyprat er et tilbud for de unge voksne i menigheten. Folk har tatt med seg strikketøyet, papirbrettesakene, ja til og med 3D-printer-programmet sitt på PC. De har puslet med hvert sitt prosjekt, samtidig som de har samtalt, drukket te og fått åndelig input. I en ellers så stengt verden har det vært godt å se smårotete bord, høre barnelatter og summingen av stemmer. I tillegg til Bibel-lag og Hobbyprat, har ungdomslaget kunnet dra på spontane turer og deltatt på nasjonal tenåringshelg via ZOOM. Mindre strenge regler for barn og unge under pandemien har virkelig vært en velsignelse for Adventkirka i Lofoten, og vi gleder oss over å kunne dele troen, håpet og freden med de yngre generasjonene.

Adventnytt 9-2021

Lokalavisen fikk tidlig tak i ryktene om ny butikk. Oppslag fra Ringerikes blad. Foto: Silja Leknes

Følg HappyHand Hole på: Facebook: www.facebook.com/HappyHandHole Instagram: happyhand.hole

11


Vi får best resultater når vi jobber sammen for å hjelpe – del 1 Av Gry Haugen, ADRA Norge – med hjelp fra assistent i felt, Saw Dawait, ADRA Myanmar U Saw Nang So er trebarnsfar og aktivt medlem av foreldreforeningen på skolen. «Jo mer foreldrene blir involvert, desto bedre blir skoleutbyttet for barna våre, sier Saw Nang. Han er selv mekaniker og mistet all skolegang etter fjerde klasse. «Mange i dagens foreldregenerasjon kan ikke lese og skrive på grunn av all uroen som har vært her gjennom årene,» forteller han. Mange frykter at situasjonen etter kuppet nå i 2021, ny uro og brutt tillit i Myanmar kan føre til en ny generasjon uten skolegang hvis ikke barna kommer tilbake til skolen. Saw Nang er en solid støtte i lokalsamfunnet. Han er med og bidrar gjennom foreldregruppen til at ADRAs arbeid for barns utdannelse er effektivt. Som leder for en av de ti foreldreforeningene knyttet til 32 skoler, stiller han alltid opp på møtene og hjelper

til når det skal samles data og fakta som er viktige for ADRAs dokumentasjon, foreldrene og de lokale partnerne som jobber med utdanning. Han forteller: «Før klarte vi ikke å samle oss for å være til hjelp og støtte for skolen. Vi følte at vi kom til kort fordi vi hadde så lite med skolegang selv. Vi ble så lett uenige og visste ingenting om hva vi kunne gjøre for skolen. Uenigheten overskygget alt, hindret barna fra å komme til skolen og stoppet utviklingen.” Hva er forskjellen nå? «Foreldredeltagelsen, og dermed elevdeltagelsen, er økende. Nå kommer foreldrene sammen i ADRAs gruppemøter der vi lærer mye nytt og finner løsninger. Vi snakker om ting fra andre utgangspunkt enn før. Vi lærer om inkludering i utdanning, at ingen barn eller foreldre skal holdes utenfor, og at barn har rett til beskyttelse. Vi møtes med gjensidig respekt og løfter betydningen av utdanning sammen. Saw Nang forteller også om

Hjelp foreldrene – og du hjelper barna. Saw Nang jobber til daglig som mekaniker og er leder for en av foreldreforeningene der ADRA jobber i Myanmar: «Før klarte vi ikke å samle oss for å være til hjelp og støtte for skolen. Vi visste ikke hvordan vi skulle snakke sammen for å finne løsninger. Uenighet om nesten alt hindret framgang.” Foto: ADRA Myanmar foreldregruppens videre planer for skolen. Det settes kortsiktige og langsiktige mål med tanke på både renovering av den eksisterende skolen så vel som skolens undervisningsinnhold. Målet er å gi barna den best mulige kvalitetsutdanningen.

En engasjert Saw Nang leder et møte med en stor foreldregruppe på en av skolene der ADRA hjelper. (Dette bildet er tatt tidlig på året i 2020, før pandemien preget samlingene.) Foto: ADRA Myanmar

12

Adventnytt 9-2021


Vi får best resultater når vi jobber sammen for å hjelpe – del 2 Skolen betyr håp og framtid til barn i alle land. Fokusland for Hjelpeaksjonen i år er Myanmar. Her har korona og militærkupp skapt store vanskeligheter for menneskene der ADRA Norge har sitt arbeid i landet. De trenger å vite at vi ikke glemmer dem, og at vi fortsetter arbeidet.

Ny innsats mot moderne slaveri

Når tidene er krevende og det er vanskelig å øyne håp, er det mange unge som forlater hjem og familie i håp om å finne arbeid i store byer eller på fabrikker. Noen kan være drevet av falske løfter, pådratt gjeld, eller være ofre for mennesker som evner å

HJELPEAKSJON 2021 NÅR?

Kjerneperiode for Hjelpeaksjon 2021: 21. august – 30. september

berike seg på andres nød. Med pandemien har risikoen for å havne i moderne slaveri økt. Det er fordi faktorene som virker forebyggende: utdanning, arbeid og sosiale sikkerhetsnett, er fraværende eller svekket. Mange unge mennesker fra Myanmar er i dag ofre for moderne slaveri. Det kan høres fristende ut å reise til et annet land for å få en ny jobb eller arbeide for en rikere familie. Faktum er at mange risikerer å bli utnyttet eller solgt. Minoriteter, kvinner, funksjonshemmede og ungdom uten bevis for statsborgerskap eller identitet er ekstra utsatt.

Ny strategi mot moderne slaveri

Mer enn 40 millioner mennesker er i dag ofre for ulike former for tvangsarbeid eller tvangsekteskap. I sommer lanserte den norske regjeringen en ny strategi som skal motarbeide at mennesker blir utsatt for moderne slaveri. – Å holde mennesker i

ulike former for slaveri er en krenkelse av menneskerettighetene. I tillegg til konkrete tiltak for å stanse denne formen for uakseptabel utnyttelse, må vi alle stemme i det globale koret som krever en slutt på moderne slaveri, sa utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

Moderne slaveri er en samle­ betegnelse for menneskehandel, tvangsarbeid, gjeldsarbeid, de groveste former for barnearbeid og tvangsekteskap. Det anslås at mer enn 40 millioner mennesker er ofre for moderne slaveri i dag. Tre av fire slaver er kvinner og jenter. De ti landene med høyest tetthet av slaver er i krig og konflikt og har undertrykkende regimer.

HVEM?

Skoler, menigheter, ungdomslag, speiderlag og enkeltpersoner. Alle menigheter kan skaffe til veie innsamlingsmateriell.

Din innsats i årets hjelpe­ aksjon er viktig i en tid med pandemi, økt fattigdom og nød i mange land. Takk for at du investerer i framtiden til barna – og er med og gir håp!

Adventnytt 9-2021 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

13 (eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)


Tips til studiemateriell for bibelgrupper

Kristendommen under lupen Kan fornuftige mennesker virkelig komme til den slutningen at Gud snakker direkte til oss gjennom Bibelen? Hvordan kan det være sant? Når en bok kommer med slike påstander som man finner i Bibelen, bør man i det minste se nærmere på saken. Denne boka er grunnboka i et studieopplegg kalt Kristendommen under lupen. Med utgangspunkt i Markusevangeliet tar forfatterne leseren med på en undersøkelse for å finne ut om det er hold i det Bibelen sier. Hvor mange bøker er det som hevder at de har hemmeligheten til evig liv, inneholder utrolig presise profetier og hevder å kunne vise oss hvordan vi kan bli frikjent selv om alle vet at vi er skyldige? Bibelen gjør alt dette. Drøyt? Det kan da se slik ut. Provoserende? Ikke så rent lite. Sant? Det kommer an på hvem du spør. Men selv om det bare skulle være det minste snev av en sjanse for at disse påstandene er sanne, så fortjener Bibelen vår oppmerksomhet. For ville det ikke være utrolig uklokt å overse den dersom det skulle vise seg at Bibelen faktisk var Guds ord? Noel Coward fikk en gang spørsmålet: «Hva synes du om Gud?» Han svarte: «Vi er aldri blitt skikkelig presentert for hverandre.» Men det er akkurat det Markus vil gjøre for oss. Og han vil at vi skal oppdage Jesus som en person med guddommelig autoritet: Guds Sønn. Eller sagt på en annen måte: Gud i menneskelig skikkelse.

Kristendommen under lupen – studiehefte

Kristendommen under lupen – DVD

Lærebok: Markusevangeliet

DVD:

Dette heftet inneholder et 10 ukers studie­ opplegg med utgangspunkt i Markus­ evangeliet. En av grunnene til å velge Markus, er at hans fortelling er den korteste av de fire evangeliene!

Kristendommen under lupen DVD inneholder 3 dvd-er, alle med femten til tjue minutters innlegg av Rico Tice. Det vil si at det er et program for hver kveld, samt et for hver av de fire emnene til heldagssamlingen (Kirken, Den hellige ånd, Bønn, Bibelen).

En annen grunn er at Markus innleder sitt evangelium med en forbløffende påstand. I den aller første setningen hevder han at Jesus Kristus er ”Guds Sønn”. Med andre ord forteller Markus oss at Jesus er Gud i menneskelig skikkelse. Når man leser Markus, får man sjansen til å bevise – eller motbevise – denne påstanden. Hver uke vil du få anledning til å utforske noen kapitler i Markusevangeliet. I avsnittet med hjemmeoppgaver finner du spørsmål som skal hjelpe deg med lesningen. Ved slutten av den 6. uka vil du ha lest hele Markusevangeliet. Markus har en klar hensikt med det han skriver. Det er å fortelle de gode nyhetene om Jesus (Markus 1,1). Evangeliet består ikke bare av et tilfeldig knippe hendelser fra Jesus liv ispedd utdrag av det han lærte. Nei, Markus har gjengitt et omhyggelig utvalg av begivenheter fra Jesu liv, og han har med hensikt satt dem i en bestemt rekkefølge. Han gjør dette fordi han vil at leserne skal forstå akkurat hvem Jesus var. Dette er et studieopplegg som er nyttig for de fleste av oss. Men mest nytte gjør det om du inviterer noen til å studere Markusevangeliet sammen med deg.

Fra forskjellige steder i Storbritannia tar Rico Tice seerne med på en inspirerende reise gjennom Markus-evangeliet. På ferden utforsker han hvem Jesus er, hvorfor han kom hit til jorda og hva livet sammen med ham betyr og innebærer.

KRISTENDOMMEN UNDER LUPEN Varenr. 3393 Kristendommen under lupen (KUL) Varenr. 3394 KUL – studiehefte Varenr. 3395 KUL studieveileding – lederutgave Varenr. 3396 KUL – Hvordan holde kurs Varenr. 8892 KUL – DVD

kr 168 kr 98 kr 148 kr 148 kr 500

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).


Eila Huru Bergene fikk sitt historiske gode realfagsvitnemål Eila Huru Bergene fikk sitt historiske gode realfagsvitnemål med bare seksere, utdelt av rektor Styrkår Dramstad. med bare seksere, utdelt av rektor Styrkår Dramstad.

Første rekke f.v.: Thea Samuelsen, Ingrid Thoresen, Anders Tanem, Tirill Solberg, Oleg Panfilov, Julie Bach-Øren, Lita Lillegård, Linnea Landsverk, Åse Engen, Emma Jakobsen, Ann Elin Hope, Marielle Gili, Linn Sofie Fagerås, Sunniva Bjørklund, Vivian Andersen. Andre rekke f.v.: Mathilde Thomsen, Adrian Vian, David Thang, Sivert Rovelstad, Anders Roum, Jakob Kalvåg, Hadassa Muller, Vitoria Raaen, Ellen Fønnebø, Vivien Fossum, Kristian Fossen, Juni Edmonds, Sondre Clausen, Eila Huru Bergene, Mille Bang. Tredje rekke f.v.: Andre Thoresen, Kalkidan Zewdie, Manuel Paech, Håvard Sjåstad, Mikkel Kroken, Thomas Tønnesen, Sara Tønnesen, Herman Vamraak, David Obeng, Simen Endrerud, Yan Oo, Chatarina Krey, Aila Granheim, Lucas Brennholm, Cato Bentzen, Hussein Al-Zahra, Yaleen Sharma

Roger Robertsen var dagens gjestetaler.

Gode resultater og tradisjonell skoleavslutning på TVS Av Atle Haugen Det var en synlig lettet og glad rektor Styrkår Dramstad som kunne ønske velkommen til skoleavslutning på TVS søndag den 19. juni. Pandemi og trussel om nedstenging bare få dager før gradasjonen, hadde gjort gjennomføring av den tradisjonelle seremonien til et sjansespill. Heldigvis spilte både virus og vær på lag, og avslutningen på tretten års skolegang kunne markeres med både høytid og jubel. På tross av et utfordrende skoleår med avlyste eksamener og online undervisning, har det likevel vært et godt skoleår på TVS. I år som i fjor, kunne viserektor Raimo Hansen fortelle at en elev gikk ut med bare seksere på vitnemålet. Denne gang var det en realfagselev, og dermed det beste resultatet i realfag i skolens historie. Eleven hadde i tillegg tatt et ekstra realfag utover kravene, og manglet bare ett fag

Adventnytt 9-2021

på å ha fullført alle realfag som tilbys på videregående skoler. Hansen viste til at det også ellers var svært mange gode resultater blant de førtitre av femti som fikk utdelt vitnemål om fullført videregående skole. Gjennomføringsgraden var dermed høy. Påbyggklassen utmerket seg med at alle de ni elevene besto. Hansen uttrykte særlig glede over å ha sett elever som lenge lå svakt an, likevel kjempe seg gjennom til gode resultater. Mangeårig pastor, og tidligere leder av Adventistkirken i Norge, Roger Robertsen, var invitert som dagens taler. Han minnet elevene på at vi alle er bærere av ulike identiteter, og illustrerte det med jødiske og palestinske symboler som kipa og «palestinaskjerf», sammen med skjerf fra diverse fotballklubber. Han viste til undersøkelser som sier at vi gjennomsnittlig bare bruker syv sekunder

på å danne oss et bilde av personen vi står overfor. Ytre symboler bidrar til å gi oss et førsteinntrykk av dem vi møter. Tilsvarende danner de seg et bilde av oss på like kort tid. Men det er lett å bli lurt av slike førsteinntrykk. Spørsmålet er om vår ytre og indre identitet stemmer overens. Robertsen oppfordret elevene til å søke å bli hele, integrerte mennesker med en helstøpt karakter. Videre minnet han om at det er noe som er større og viktigere enn kunnskap, selv om kunnskap er viktig og nødvendig. Han siterte «influenseren» Paulus som sa: «jeg vil vise dere en enda bedre vei», og pekte på tro, håp og kjærlighet som de viktigste verdiene å ha med i livet. Men som Paulus, konkluderte Robertsen også at agapekjærligheten, altruismen som setter andre foran seg selv, er størst blant dem, og utfordret avgangselevene til å la den prege livet de har foran seg.

15


Det skjer mye på Tyrifjord …

16

Adventnytt 9-2021


Sommeren og høsten 2021 på Tyrifjord er helt spesiell: For første gang siden 1970 oppføres et nytt skolebygg. Det skal gi rom for elektrofagelevene våre. Klasserom, verkstedsrom, grupperom, toaletter, ventilasjon m.m. vil gi moderne og hensiktsmessige undervisningslokaler til glede for elever og lærere. Planen er å være ferdig til skoleåret 2022/2023. Men mye annet skjer også i forbindelse med nybygget. Sandvolleyballbanene flyttes til den solfylte skråningen på nedsiden av guttebygget. Sidenett vil sørge for at ballene holder seg på banene. Skråningen vil danne naturlig tribune for tilskuere og gi en flott utsikt over fjorden og milevis videre i vestlig retning mot Norefjell, Blefjell og Gaustatoppen. Ønsket er å videreutvikle dette området til også å inkludere andre sportsaktiviteter. Vår gymlærer Ketil Hjortland ser for seg treningsstativer, tarzanløype, boothcampløype, frisbeegolf m.m. etter hvert. Dette vil nok ta litt mer tid å få på plass. Steinmuren ved flaggstengene, aula og gymsal vil bli flyttet litt mer inn i skråningen for å sikre bedre plass for utrykningskjøretøy mellom parkerte biler. Flytting av steinmur langs eplehagen vil også gjøre det mulig å legge ny drenering, kummer, kobling til utebelysning og rørsystemer for overflatevann m.m. Fra hjørnet av aulaen og gjennom steinmuren opp gjennom eplehagen i retning av bussholdeplassen vil det bli laget en gangvei dimensjonert for snømåking og grusing om vinteren. Gangveien vil bli belyst. I forbindelse med nybygget vil det også blir utvidelser med nye parkeringsplasser, carport for skolens minibusser og plass for renovasjon med videreføring av kildesortering. Innendørs introduseres det i samarbeid med elevrådet nye kildesorteringssystemer/ punkter i klasserommene. Kjøkkenet får helrenovering med nymalte vegger, nytt gulv, nye gryter, hyller, skap og oppvaskmaskin. Vi gleder oss til etterlengtede tiltak. Finansiering av nybygget kommer gjennom fremmedfinansiering, gaver og dugnad. Øvrige forbedringer kommer fra innsamlingsmidler gjennom innsamlingsaksjonen for TVS og over drift. Styrkår Dramstad

Adventnytt 9-2021

17


Hodet eller kroppen? Av Atle Haugen Hva er viktigst – hodet eller kroppen? Hvis du trodde at gymlærer på TVS, Ketil Hjortland, ville svart kroppen, tar du feil. Han er glad for det vi i Adventistkirken kaller «Helsebudskapet», og derfor opptatt av at det er helheten av fysisk, mental, sosial og åndelig dimensjon av oss som gjør oss til sunne mennesker. Derfor tok han for 10 år siden initiativ til en aktivitet som er blitt en solid

tradisjon på TVS: «Body & Brain». Det er en aktivitet nye elever får stifte bekjentskap med allerede en av de første åpningsdagene av skoleåret om høsten, og noe vi gjør siste skoledag før sommerferien. Kort sagt er det en times tid med spennende quiz fra mange kategorier, før det bærer det ut i skolens nærområde til en mengde forskjellige mer fysiske og morsomme aktiviteter. Klassene går i

samlet gruppe, og på den måten blir man som ny elev kjent med de andre på en uhøytidelig og artig måte. Også i år avsluttet skoleåret med «Body & Brain» på en vellykket solskinnsdag med pizza i spisesalen som avslutning. Mange smil, godt teamarbeid og innsatsvilje gjør slike dager til en lek. Skole er mer enn fag og klasseromsundervisning. Det er vi på TVS veldig opptatt av.

Rektor har ordet... iV har alle et sett med verdier i livet. iV be trakter verdier som viktigere enn noe annet. rG unnleggende verdier er styrende for livet. Ved Tyriord ønsker vi å ta verdier på alvor. oN en av de verdiene som blir presentert på skolen er ansvar, nåde, respekt og ærlighet. Verdiene er ikke bare ne ord, men handler om hvordan vi lever dem ut. eD te er pluss-ord som foredler et menneske og løfter et samfunn.

18

eD t danner grunnlaget for vennskap – vennskap med u G d og mennesker. Vennskap handler om å se mulighetene i hverandre og gjøre hverandre gode med tanke på livet her og det evige liv. eM n iB belen oppfordrer oss også om å undervise i verdier. I 5 oM s 6,7.9 står det: u D skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Styrkår Dramstad

Adventnytt 9-2021


SOMMERSTEVNET

Sommerstevnet på Skarslia en stor suksess

Tekst og foto: Tor Tjeransen Både voksne og barn storkoste seg med «all inclusive» på fjellet. De 200 deltakerne på Sommerstevnet for barnefamilier hadde en fantastisk uke på Skarslia høyfjellshotell i Ål kommune. Arrangementet ble flyttet dit fordi eierne av det vanlige stevnestedet, ikke ønsket å ha arrangementet der i år på grunn av smittesituasjonen. Medarbeiderne i barne- og familieavdelingen hadde gjort en kjempejobb for å lage et stevne som fungerte godt innenfor de begrensningene som smittevernreglene satte. Kommuneoverlegen i Ål var på forhånd bekymret for om arrangementet ville skape smitteproblemer. Men Sommerstevnet ble avviklet uten smitte. Det takker vi Gud for. Selvsagt blir et sommerstevne på et hotell noe annet enn et stevne med campingliv, men deltakerne på Skarslia

Adventnytt 9-2021

var veldig fornøyde med muligheten til å møtes igjen etter 18 måneder med pandemi og avlyst stevne i fjor. Siden vi var på et hotell, fikk vi alle tre måltidene servert av de eminente kokkene Kristin og Helge Cederstrøm. Menyen var velkjent for erfarne stevnedeltakere. Dermed var noen tradisjoner godt ivaretatt.

Program for barn

Fra klokken 10.30 til 12.30 var det program i tre forskjellige grupper for barn. Der var det bibelundervisning tilpasset alderstrinnene, inspirerende sanger og spennende aktiviteter. «De gale professorene» hadde et generasjonsskifte i år. Nina og Håvard Bergene har hatt den rollen i mange år, og barna har vært superbegeistret. I år var det deres datter Eila Bergene, som sammen med sin venninne, Hilja Fønnebø, stod for de spennende eksperimentene.

Apostlenes gjerninger

De voksnes møter tok utgangspunkt i de trosbyggende historiene i Apostlenes Gjerninger. Arne-Kristian Andersen, pastor i Bergen, og Finn og Anett Andersen, pastorpar på Sørlandet, delte på møtene morgen og kveld. Ved et av møtene talte Finn Andersen om den dramatiske omvendelseserfaringen til Paulus og hvordan Ananias ble bedt om å gå til mannen som var kjent som de kristnes mest innbitte forfølger. Ananias uttrykte noen bekymringer for hvordan det skulle gå. Finn kalte det for «kvalitetssikring» og sa: «Jesus tillater at vi stiller noen spørsmål når Gud kaller oss til oppdrag.» «Bare Guds nåde kan holde menigheten samlet», sa Anett Andersen som et av Fortsetter neste side c

19


SOMMERSTEVNET / ÅRSRAPPORT

c Fra foregående side poengene å ta med seg fra historien i Apg 21 om Paulus som møter kulturelle motsetninger i Jerusalem etter at han kom tilbake fra sin tredje misjonsreise. Arne-Kristian Andersen sammenlignet evangeliseringsmetoden Paulus benyttet seg av på to helt ulike steder, Berøa og Aten. I Berøa var folket god kjent med de hellige skrifter og gransket dem daglig for å se om det Paulus forkynte, stemte med Skriften. På Areopagos i Aten var fremgangsmåten ganske annerledes. «Vi som kirke må se hvor vi er når vi evangeliserer. Vi må til enhver tid omstille oss til vårt publikum», sa Arne-Kristian. Det var også seminarer for de voksne hver dag. Harald Giesebrecht underviste om ni forskjellige måter å være sammen med Jesus på. Frida Reierson Pascoe hadde kurs om forskjellige aktiviteter for å bryte isen i grupper og bygge gode samhold, mens Gry Beate Marley ga gode råd om trosformidling til barn og unge. Disse tre var endagskurs.

De tre englers budskap

Tor Tjeransen hadde et kurs over fire dager der han underviste om de tre englers budskap slik de første adventistene forstod dem. Begrepet de tre englers budskap er svært karakteristisk for vår menighet, men kunnskapsnivået om hva de tre englers budskap er, varierer kraftig blant adventister. Kurset tok utgangspunkt i hvordan Ellen G. White fremstiller temaene i boken Mot historiens klimaks.

Markedsdag med godt resultat

Tradisjonen tro var det markedsdag på torsdag med salg og aktiviteter til inntekt for ADRAs prosjekter. Mange var nok spente på hvordan resultatet kom til å bli, tatt i betraktning at Sommerstevnet avdeling Skarslia og avdeling TVS hadde om lag 2/3 av det antall deltakere vi normalt har på et sommerstevne i Telemark. Resultatet gikk over all forventning. Sammenlagt resultat for markedsdagen på Tyrifjord og Skarslia ble på over 120.000 kroner for årets prosjekter i Hjelpeaksjonen.

20

DNU-styrets årsrapport 2020-2021 Ved Victor Marley, Marianne Dyrud og Jóhann E. Jóhannsson

Introduksjon

Det siste året har vært ekstraordinært. Covid 19-pandemien har påvirket både hvordan vi opplever fellesskap og gjennomfører evangelisering. Regler og begrensninger vi har måttet forholde oss til, har vært i stadig forandring. Situasjonen har ført til noe usikkerhet, men den har også bidratt til at vi har lært å være mer fleksible, og bruke nye redskaper. Vi har også kunnet kjenne på at Gud har vært med oss.

Generalforsamlinger delvis utsatt

I juni 2020 skulle det ha blitt gjennomført generalforsamlinger både for unionen og distriktene. Det var ikke mulig å møte fysisk. Etter bred konsultasjon ble det bestemt å gjennomføre elektroniske valg både i DNU og distriktene. En selvstendig gruppe valgobservatører ble utnevnt for å følge med på og evaluere valgprosessen. De leverte en rapport i september 2020 hvor de konkluderer: • Resultatet av denne evalueringen viser at et stort flertall av delegatene opplever at valgordningen, gitt omstendighetene, har vært hensiktsmessig og at den tekniske løsningen har vært uproblematisk. • Vår konklusjon er at valgprosessen 2020 ved bruk av elektronisk løsning (Questback) har fungert og gitt et resultat som gjenspeiler generalforsamlingens vilje. Andre saker var ikke like godt egnet til elektroniske løsninger, og fullføringen av generalforsamlingene ble derfor utsatt først til september 2020 og så til juni 2021. I april 2021 ble det bestemt å utsette gjennomføringen igjen, denne gangen til juni 2022. Denne avgjørelsen ble tatt etter tydelige signaler fra distriktenes respektive styrer, som ønsket å kunne trygt gjennomføre resterende del av generalforsamlingene

på et tidspunkt der det var mulig å samle flere enn kun de delegerte. Vi er takknemlig for Guds lederskap, og for at vi fikk gjennomført valget. Vi tror at det tjener kirkens hensikt ved å sikre en avklaring for både våre medlemmer og de som leder kirkens arbeid. Vi er også takknemlig for medlemmer som viser stor forståelse i en langt fra ideell situasjon.

Handlingsplan

En av sakene som ikke er behandlet av generalforsamlingen ennå, er godkjenning av forslaget til handlingsplanen for 2020 til 2025. DNUs styre har valgt å bruke forslaget til handlingsplanen inntil generalforsamlingen har behandlet den. Styret har vært begrenset i det som kunne jobbes med i et år som har vært annerledes. Forslag til handlingsplan var allerede ferdig utviklet før pandemien slo til. Det har vært helt nødvendig i året fra sommeren 2020 til sommeren 2021 å fokusere på omstillinger i lys av begrensninger vi har måttet arbeide under. I en slik situasjon er det ingen mennesker som har fasiten. For eksempel, hvordan skal man utvikle disipler og finne nye disipler når det ikke er mulig med fysiske samlinger eller regelmessig besøk? Her var det nødvendig med regelmessige pastorssamlinger hvor vi kunne lære av hverandre. Alle pastorer ble utstyrt med digitale redskap. Besøk har blitt gjennomført ute eller på telefon eller video. Noen menigheter rapporterer en økning i deltagelse på sabbatskole og bønnemøter. Noen ikke fullt så aktive medlemmer har funnet veien tilbake til kirken. Noen menigheter har spesialisert seg på streaming og får mange hundre seere hver uke. Andre har prøvd å bevare det interaktive med kirke ved å bruke Zoom til både sabbatsskole og gudstjeneste. Flere møteserier har også blitt gjennomført digitalt. Nettverket for Adventist Disipler i Utkantstrøk (NADU) har blitt etablert og

Adventnytt 9-2021


ÅRSRAPPORT / ERFARING

møter regelmessig. Nettverket har blitt satt opp for å støtte opp under medlemmer som ønsker å være en aktiv disippel selv om de ikke bor i de store byene og kanskje er isolerte som adventister. Med coaching fra Laurence Burn (AFM) og Simon Martin (TED), og med Guds velsignelse, ser det ut til at flere små evangeliseringsprosjekter begynner å ta form. Adventistkirkens Evangeliserings- og mediastyre (EMS) har blitt etablert etter omstruktureringer i Norsk Bokforlag AS og Studentprogrammet. Målet er at EMS skal bli et senter for evangeliserings- og mediearbeid i DNU, hvor NBI, NBF og Medieavdelingen, inkludert Hope Channel, arbeider sammen for å kunne levere en mer harmonisk og helhetlig evangeliseringsmeny, som vil oppleves som støttende av lokalmenigheter, pastorer og medlemmer. Allerede den 9. juni har EMS presentert spennende planer for evangelisering som begynner til høsten og kulminerer med en helt ny møteserie, Det gode liv, til høsten 2022. Det jobbes også med digital markedsføring for NBI og Hope Channel gjennom Google og sosiale medier. Det har vært foretatt grundig forarbeid og tester ut i markedet i forberedelsen for NBIs store utdelingsaksjon til høsten 2021, som består av digitale reklamer som en erstatning av de vanlige papirutdelingene. Det måtte en omstilling til for å gjennomføre hjelpeaksjonen i fjor. Det var mange friske former for innsamlinger og alt kulminerte i kvelden som ble streamet fra Mjøndalen: Alle engasjert. Til slutt ble det et rekordår for hjelpeaksjonen! Dette var et bønnesvar! Vi takker for engasjementet og ser frem til en ny sending senere i år. Det var denne suksessen som inspirerte til en nasjonal samling også den 12. juni 2021, med fokus på fellesskap når ikke årsmøtene kan gjennomføres på vanlig måte. Barne- og ungdomsarbeid er kanskje den delen av menighetsarbeidet som har blitt rammet mest av pandemien. Ungdomstid er en ferskvare og trosutvikling blant ungdommer er ofte knyttet tett til sosiale opplevelser og tilknytninger som skjer ved å være sammen med andre kristne ungdommer. Vi er derfor takknemlig for menigheter

Adventnytt 9-2021

som har valgt å prioritere barne- og ungdommer i denne tiden, og for SABU som har orket mye stress for å kunne gjennomføre noen samlinger med kreative måter innenfor smittevernregler. Vi er velsignet i Den norske union med et nettverk av adventistskoler som også bidrar til identitetsbygging blant ungdommene våre. Likevel blir det helt vesentlig for lokale menigheter å komme ut av pandemien med en målrettet og tydelig plan for å følge opp sine barn og ungdommer.

Medlemsstatistikker

Sammenlignet med 2018 (+1 netto) og 2019 (-1 netto) er medlemstallene for 2020 ikke god lesning, med en netto nedgang på -34 medlemmer. Hovedgrunnen for dette er at det ble gjennomført færre dåpshandlinger: 27 i 2020, 63 i 2019 og 54 i 2018. Vi tror at flere har utsatt dåp til en tid der de kan ha venner og familie tilstede. Det har heller ikke blitt gjennomført sommerarrangementer i 2020. Det er grunn til å tro at det kan komme flere dåpshandlinger i løpet av høsten 2021 og våren 2022, men det skjer ikke av seg selv, og her må både lokalmenigheter og pastorer være proaktiv i å oppsøke de som vurderer å bli døpt.

Økonomi

Vi takker for trofastheten som har sett tiende inntekten øke med 2,25% i 2020 sammenlignet med 2019. Mesteparten av budsjettet gikk til arbeidskraft, med reelle kostnader på 90,80% av budsjetterte kostnader. Her var det 58 årsverk, sammenlignet med 60 årsverk i 2019. Så langt i 2021 ser vi en tiendeøkning på cirka 4%. Det er ingen selvfølge at økonomien til kirken skulle gå bra i denne tiden. Det sier mye om hvordan våre medlemmer prioriterer og om hvordan Gud har vært med hans kirke.

Takk

Takk til alle som er med på å bidra til å bygge sterke og kjærlighetsfulle lokalmenigheter. Unionsstyrets oppgave er å samordne bruken av ressurser og være pådriver for det evangeliserende arbeidet. Men på mange måter skjer det aller viktigste i de lokale menighetene. Det er rørende å se det enorme arbeidet som gjøres over hele landet av frivillige og ansatte. Tusen takk!

En rystende erfaring Av Odd Hagen Jeg fikk i sommer en konvolutt i posten fra en for meg ukjent avsender. Da jeg åpnet den, fant jeg et skrift med tittelen «En rystende erfaring» og boka «Rett på sak om Adventbuskapet og Guddommen», begge utgitt av stiftelsen Kainos Ny Kurs. Jeg startet med boka «Rett på sak», og det ble i sannhet en rystende erfaring, så jeg stoppet lesingen ganske fort. Det var et «rett-på-sak»-angrep på Bibelens og Profetiens Ånds guddomslære. Det er meg ubegripelig at Kainos/John Berglund bruker 262 sider og mange EGW sitater på å «motbevise» guddomslæren. For meg er det et spørsmål om å kunne telle til tre! I Matt 28:19 regner Jesus opp tre personer/navn (i entall); i Luk 3:21,22 nevnes det tre samtidige «enheter», og i 2 Kor 13:13 nevner Paulus tre «personligheter». (Man kan ikke ha samfunn med en kraft!). Mange tekster kan nevnes om våre to talsmenn, Den Hellige Ånd (se Joh 14:16) og Jesus Kristus (se 1 Joh 2:1), men det får holde med disse tre. Og siden Profetiens Ånd tydeligvis studeres grundig, siden det siteres flittig derfra, forundrer det meg at boka, så langt jeg ser, ikke siterer Evangelism. På sidene 613-617 (dansk utgave), imøtegås alt som står i «Rett på sak», og hennes framstilling harmoner helt og fullt med Bibelens lære. E G White skriver: «La ingen forsøke å forklare Gud. Menneskene kan ikke forklare seg selv, og hvordan våger de da å forklare den Allvitende? Satan står rede til å gi slike falske forståelser av Gud», og «Når det gjelder Guds personlighet …, hvor Han er og hva Han er ... er taushet veltalenhet. Det er de som ikke har en erfaringsmessig kunnskap om Gud som våger å spekulere når det gjelder Ham. Om de visste mer om Ham, ville de ha mindre å si om hva Han er, og forstår klart at menneskene umulig kan forklare Skaperen.» (Medical Ministry s 92). Så la spørsmålet om Guds vesen ligge, og la oss heller ha fokus på hvordan vi kan bli fylt av Ånden, slik at Kristus kan bo ved troen i våre hjerter (se Ef 3,16-19).

21


MISJON

Evangeliet på norsk Av Kenneth Bergland Midt under den sosiale distanseringen med korona og smittevern ble et nytt fellesskap etablert i 2020. NADU, Nettverk for adventistdisipler i utkantstrøk, begynte å møtes månedlig via Zoom for å få opplæring, dele erfaringer og drøfte veien videre for dem som ønsker å gjøre en misjonsinnsats i utkantstrøk i Norge. To av dem som har ledet undervisningen, er Laurence Burn fra AFM (Adventist Frontier Missions) og Simon Martin fra TED (Trans-Europeisk divisjon). Laurence Burn har i tillegg vært engasjert som mentor i «Sortlandsprosjektet» de siste fire årene, holdt kurs på lederseminaret i 2018, fulgt opp en online disippelgruppe tilknyttet Ulsrud og hatt seminar for Impact-ungdommene. Han kommer også som taler til høstmøtet i Oslo i september. Jeg har gjort et lite intervju med Laurence for at flere kan bli litt kjent med ham og det arbeidet AFM gjør internasjonalt.

Hvem er du, Laurence Burn? LB: Jeg vokste opp i en rik, kompleks, konfliktfylt og multikulturell kontekst i Sør-Afrika. Foreldrene mine formidlet en rik åndelig arv, med Guds engasjement for oss som utgangspunkt og ramme for livet. Jeg har alltid sett på meg selv som en elev og student, men også som lærer og brobygger mellom kulturer og ideer. Dypest sett er jeg et resultat av en ufullkommen lengsel etter å leve som lærling av Kristus. Ingen er lik ham eller over ham. Jeg vet at min vandring med ham er dypt mangelfull. Livet er en kamp for å forene det ideelle og det reelle. Men jeg ønsker å være en katalysator for at andre kan blomstre i sine liv.

er fundamentalt sett den samme for alle. Vi tror at evangeliet alltid kommer sant til uttrykk gjennom en lokal kultur. Jesus kom fra himmelen, og ble fullt ut menneske i den jødiske kulturen. Misjon i dag må følge samme modellen. Vi utforsker derfor hvordan evangeliet kan uttrykkes i lokale kulturer også i dag. De samme prinsippene for hvordan de gode nyhetene ser ut i et muslimsk eller buddhistisk land og Norge er derfor de samme. Evangeliet skal ikke oversettes. Det skal oppdages. En av våre grunntanker er at Gud allerede er virksom i alle kulturer, og at evangeliet er like effektivt blant religiøse muslimer som sekulære nordmenn.

Hva er din visjon, hva drømmer du om? LB: Min drøm er å skape rom der personer er kjent og elsket for den de er. Der åndelighet er rotfestet i et liv som blomstrer og leves til fulle. Fremfor å tenke at menighet er der vi samles for å lytte, drømmer jeg om en menighet som går ut i all verden for å forkynne evangeliet og dele et helhetlig, ekte og sunt liv.

Hvorfor trenger vi fortsatt misjonærer i 2021? Og hvorfor skal Adventistkirken drive med misjon? LB: Svaret på det har flere lag. Det første er at det simpelthen er å være lydig mot Jesu befaling. Når Jesus sa at vi skulle gjøre mennesker til disipler, så var det en befaling. Så lenge mennesker ikke er disipler, har vi en forpliktelse til å gjøre dette dersom vi underkaster oss Kristi herredømme. Den andre grunnen er at det i 2021 er ca. 42,5 prosent av verdens befolkning som mangler mulighet for å bli nådd av evangeliet, ifølge https://joshuaproject. net/. Det vil si at det er ingen kristen radio, menighet, nabo eller noe annet i området som gir dem mulighet for å høre evangeliet. Noen må derfor forlate sin egen kultur og reise dit for at de skal kunne høre Guds ord. Det er et missiologisk faktum. Den tredje grunnen er at evangeliet aldri var ment å skulle innebære imperialistisk vold mot kulturer. De som er imot misjon i dag, reagerer ofte mot denne historien av vold mot andre kulturer som har fulgt misjon tidligere. Men dette har alltid vært en fordreining av hva misjon egentlig er. Guds hensikt var alltid at gjenreisningen av menneskeheten skulle være en tjenestehandling. Hjertet i sann misjon er å bringe frelse til mennesker som lever på selvdestruktive måter, og i slaveri og frykt for onde ånder.

Hva er AFM? LB: AFM er en organisasjon som arbeider for å etablere en bevegelse av syvendedags-adventister som planter lokalt forankrede menigheter blant menneskegrupper som ennå ikke er nådd. Grunnleggende sett er AFM en organisasjon som skaper muligheter for vanlige menighetsmedlemmer til å engasjere seg i tverrkulturelt misjonsarbeid. Målet er å etablere nasjonale grupper med innfødte ledere, bevegelser som reelt er forvandlende og gjør mennesker til sanne disipler.

Laurence Burn

22

Hvordan kan AFM være til hjelp i så vidt forskjellige kulturer som for eksempel fra et strengt muslimsk land til sekulære Norge? LB: Vi fokuserer på grunnleggende prinsipper. For eksempel kan menneskelig lidelse uttrykkes ulikt i ulike kulturer. Samtidig er lidelsen et universelt fenomen. Frelse

Adventnytt 9-2021


MISJON

Grunnleggende i norsk kultur, er overbevisningen om at alle har rett til mulighet for et best mulig liv. Ut fra hva vi vet om menneskenaturen, er ikke det alene tale om materiell komfort. Det kan være dype behov i menneskers liv som ikke blir møtt. Men ta for eksempel den gamle norske tradisjonen om alltid å ha et lys tent i vinduet, for å vise langveisfarende et sted de kunne få ly for vind og vær. Det å hjelpe andre i nød, er et dypt prinsipp i norsk kultur. Og det er nettopp dette en misjonær søker å gjøre. Det er derfor noe ved det å leve som misjonær som samsvarer med et ideal også i norsk kultur. Hva er forskjellen på en misjonær og måten å jobbe på i dag i sammenligning med hundre år tilbake i tid? LB: For hundre år siden arbeidet misjonærer ut fra forståelsen av at de skulle gi personer fra andre land muligheten til både å høre evangeliet og å bli siviliserte. Og det å blir sivilisert innebar å omfavne vestlig kultur. Misjonærer i dag trenes i å samhandle med vertskulturen i en dyp ydmykhet for det beste disse kulturene har å tilby. Det kan være områder i kulturen som blir direkte utfordret av evangeliet. Men i dag er det langt mer en dialog enn en monolog i misjonærens forhold til disse kulturene. Det er en relasjon som er gjensidig berikende. Hva tror du er mulig å få til internasjonalt i misjonsarbeidet i dag? LB: Jeg tror det er mulig å arbeide mot sanne, positive og forvandlende uttrykk av evangeliet gjennom grupper som er ledet av innfødte åndelige ledere, der disse gruppene igjen spontant deler evangeliet i sine nettverk. Og hvor står vi nå i det internasjonale misjonsarbeidet i så henseende? LB: Det tror jeg det er vanskelig å gi et objektivt, faktabasert svar på. Realiteten er at arbeidet har mange utfordringer. Det er utallige tilbakeskritt: Covid-pandemien, nasjonalisme, global politisk polarisering mellom høyre- og venstresidene, øst og vest. Det er mange faktorer som gjør arbeidet usedvanlig vanskelig å gjennomføre. Vi har veldig få personer som faktisk er villige til å reise. Det er over 7000 folkegrupper som ennå ikke er nådd. AFM har bare

Adventnytt 9-2021

omtrent 60 misjonærer. Om du ser på hele medlemsmassen i Syvendedags Adventistkirken utgjør vi mindre enn en fjerdedels prosent av det totale internasjonale befolkningstallet. Oddsene er derfor imot oss. Gud har likevel alltid vist sin styrke gjennom vår svakhet. Både med Gideons menn og prinsippet om sennepsfrøet, ser vi at Gud viser sin storhet gjennom noen få, hengivne personer. De siste 15–20 årene har det vært en eksplosjon i internasjonale misjonsbevegelser blant kristne som fokuserer på å skape bevegelser som gjør mennesker til sanne disipler. Du kan finne historier om hva som skjer på for eksempel https://dreamsofisa.org/en/. Her ser vi hvordan muslimer får helt spesifikke invitasjoner til å følge Jesus. Dette må enten være noe disse personene finner opp, eller så er disse drømmene ekte. En person sa nylig at han så tre engler som fortalte ham at det var kort tid igjen og at han måtte lytte til advarselen. Hva har du lært om Norge i den tiden du har vært engasjert her, og hvordan tenker du at vi best kan arbeide i en norsk sammenheng fremover? LB: Evangeliet er grunnleggende sett et budskap om relasjoner. Det er et budskap om forsoning og relasjonell helbredelse. Jeg har lært at i Norge vokser relasjoner som hardt trevirke, sakte over flere år. Nære relasjoner, der du faktisk kan snakke om evige spørsmål, dannes til relativt få. Hovedutfordringen for en som arbeider i Norge, er derfor ikke så mye selve budskapet og hvordan det skal formuleres, som hvordan relasjoner dannes. Det største behovet for disippelgjøring i Norge, er helomvendte og dypt åndelige medlemmer. Den norske befolkning er kronisk mistenkelig overfor forsøk på å konvertere andre. Men det at venner virkelig bryr seg om hverandre og deler det beste seg imellom, er dypt verdsatt i norsk kultur. Misjonsarbeidet forutsetter derfor en dyp åndelig vitalitet og et engasjement over tid. Vi må skape relasjoner der andre faktisk ønsker å være sammen med oss, og der vi kan dele det som har åndelig verdi like naturlig som vi deler en felles interesse for en hobby. Da jeg først ble engasjert i her i landet, var det på invitasjon fra Nord-Norsk distrikt (NND) og Den norske union (DNU) for å se hvordan vi i felleskap

kunne revitalisere misjonsarbeidet i Nord-Norge. Gjennom arbeidet i AFM har vi lært noen generelle prinsipper, men hvordan arbeidet skal foregå, er noe som må utforskes og oppdages gjennom dialog. Ingen kan komme utenfra og simpelthen anvende en oppskrift som har fungert et annet sted. Det må være et genuint norsk arbeid. Så det har vært et gjensidig samarbeid, der jeg har ønsket å lære hvordan det er å arbeide i norsk kultur. Det som vi i AFM lærer gjennom denne dialogen, gir oss innsikt og perspektiv vi i neste runde kan bruke når vi lærer opp misjonærer som skal ut i andre kulturer. For vår del er dette samarbeidet derfor en fordel. Om noen vil støtte AFMs arbeid, hvordan kan man gjøre det? LB: De to tingene vi trenger aller mest, er personer og penger. For det første kan du derfor snakke med og oppmuntre unge personer som er potensielt åpne for å leve som misjonærer. Det behøver ikke være at de reiser til et annet land og en annen kultur. En mulighet er at de kommer til AFM og mottar opptrening som misjonær, for så å dra tilbake til Norge for å leve og arbeide som misjonær der. Dette inngår i det samarbeidet vi nå har med arbeidet her i landet. Det er for å sende ut misjonærer både AFM og DNU eksisterer, og det er derfor vårt samarbeid gir mening. Det er noe jeg tror vi kan få til. Det er behov for personer med entreprenørånd i misjonsarbeidet i Norge, slik som dere oppmuntrer til gjennom NADU (Nettverk for adventistdisipler i utkantstrøk). Gjennom dette nettverket kan man finne et åndelig fellesskap, utforske mulighetene i arbeidet sammen, og oppmuntre hverandre i det videre arbeidet. For det andre kan du gi økonomisk støtte. Ved å gå inn på https://afmonline. org kan du gi en donasjon til arbeidet der. Noen har også gitt støtte i form av eiendeler. Når du gir, kan du få direkte kontakt med mottakerne og deres prosjekt der de jobber i en konkret sammenheng. For det tredje kan du kontakte en av misjonærfamiliene i AFM og deres prosjekt og be konkret for dem. Du vil kunne få oppdateringer fra dem og høre hvilke spesifikke behov de har for forbønn. Det er nettopp slik kontakt vi i AFM ønsker å bidra til.

23


UNDERVISNING

Hvordan leser du? Av Edwin Torkelsen En gang stilte Jesus følgende spørsmål: Hvordan leser du? (Luk 10,26). Spørsmålet er viktigere enn vi umiddelbart oppfatter, for måten vi leser på, påvirker hvordan vi oppfatter budskapet. Jesus har flere utsagn som dette: Dere har hørt det er sagt, men jeg sier dere ... (Matt 5, flere ganger); dere leser Skriftene og tror dere har evig liv der, men de vitner om meg... (Joh 5,39); da Satan utfordret Jesus ved å sitere Skriften, svarte han med å henvise til et annet skriftsted som motsa det Satan la inn i sitt skriftsted (Matt 4,5-7).

Tolkninger

Betydningen vi henter ut fra teksten vi leser – eller leser inn i den – kan variere. Hjernen bearbeider det vi leser ved å spørre: Hva betyr disse ordene? Denne prosessen kalles tolkning. Tolkninger er ikke selvinnlysende. Vi kommer til Bibelen med vår mentale bagasje som påvirker og styrer hvordan vi forstår teksten. Bagasjen består av summen av vår egen historie, språk, kultur, erfaring, kunnskap og – ikke minst – mangfoldet av forutfattede meninger. Vi er også tilbøyelige til finne det som bekrefter våre meninger. Det «åpne sinn» er ofte uvitende om hvor lukket det er. Noen sier: Jeg tolker ikke Bibelen. Jeg leser den ikke kritisk, bare som den står! Påstanden røper at ordene tolkning og kritisk blir misforstått. De mener at tolkning betyr å bortforklare og at å lese Bibelen kritisk betyr å kritisere den for å undergrave dens autoritet. Tvert imot, å tolke kritisk betyr å kvalitetssikre lesningen for ikke å misforstå tekstens betydning. Det var det Jesus demonstrerte i sin samtale med Satan.

Språk og ideologi

Tolkning omfatter flere forhold. Språket gir mange muligheter for misforståelser. Ansvarlig kritisk tolkning prøver å forhindre misforståelser, slik at betydningen gjenspeiler hva forfatteren ønsket å si – og ikke

24

fremme hva vi mener han burde si. Når leseren misbruker teksten for å fremme egne synspunkter, er tolkningen ikke seriøs. Risikoen for å misforstå en tekst øker med avstand i tid og rom til hvor og når teksten ble skrevet. Språk utvikler seg kontinuerlig. Det gammelnorske språket som vikingene brukte for ca. 1100 år siden, vil for de fleste i dag være uforståelig uten spesialkunnskaper i gammelnorsk. Bibelens tekster ble skrevet på hebraisk, arameisk og gresk for 2-3500 år siden. Hvilken betydning hadde ordene på den tiden? Har de samme betydning i dag? Mange ord har flere betydninger. Hva ordet betyr, må vi avgjøre ut fra sammenhengen, språklig, litterært, historisk og ideologisk. Hva var forfatternes tema? Hva ønsket de å formidle? Hvordan skal disse tekstene oversettes til moderne språk? Kan vi gå ut fra at en moderne oversettelse uten videre formidler de samme tankene som forfatteren hadde? Kritisk tolkning er å stille slike spørsmål for å unngå å forstå teksten feil. Tekstene i Bibelen ble skrevet i kulturer, situasjoner og språkgrupper som var forskjellige fra dem vi er født og oppvokst i. Hvis vi ikke tar hensyn til det, åpner vi døren for å lese våre egne forutfattede synspunkter inn i tekstene. Satan leste teksten isolert og bokstavelig. Slik la han sin mening inn i den. Jesus viste til en bredere sammenheng som viste at Satans konklusjon var feil.

Ydmyk eller skråsikker?

Er vi ydmyke og innser at andre kan forstå tekstene annerledes og mer korrekt enn vi selv gjør? Ofte er vi mer opptatt av å ha rett enn å forstå rett. Våre meninger, tradisjoner og tro kan ukritisk styre hvordan vi tolker Bibelen til vår egen fordel. Freidig setter vi likhetstegn mellom egne tolkninger og Guds ord. Da hevder vi at Gud tenker slik vi tenker. For jeg kan da umulig ta feil? Vi bør være varsomme med å forkynne at vi taler på Guds vegne og kjenner hans tanker. Noen tolkninger er overfladisk basert på vårt eget umiddelbare «klare» inntrykk

av hva et vers sier. Metoden brukes gjerne av personer med sterke meninger som leter etter bibelvers for å bevise at deres budskap er rett. Andre prøver å forstå tekstene i deres sammenheng, ut fra hva ordene betydde den gang de ble skrevet, hva situasjonen var og hva som var forfatterens hensikt. Det vil gi en bedre forståelse av forfatternes budskap. Bibelens hovedbudskap om frelse, formidles på flere måter – poesi, prosa, allegorier, lignelser, seremonier, ordbilder, symboler, fortellinger, biografier, historiebeskrivelser, lover, visdomsord, prekener, profetier. Alle uttrykksformene står i sin egen sammenheng. Sammenhengen har betydning for hvordan tekstene skal forstås. Det er neppe tilrådelig å konstruere teologiske byggverk basert på et vilkårlig utvalg av korte «bevistekster» løsrevet fra deres bakgrunn og sammenheng.

Bakgrunn for tradisjon, bibelsyn og tolkning

Renessansen, opplysningstiden og framveksten av vitenskap fra ca. 14-1500-tallet utfordret middelalderens tradisjonelle autoritetsbaserte bibelsyn. Den vestlige kirken hevdet at den – dvs. dens ledere – alene tolket Bibelen rett. Når kirkens ledere påsto noe, så var det slik. Kirken benyttet den latinske oversettelsen Vulgata fra ca. år 400. Kirkens teologer brukte latin og få kunne gresk og hebraisk som var de språkene Bibelen var skrevet på. Renessansehumanistenes slagord var ad fontes, tilbake til de opprinnelige kildene. De la grunnlaget for reformasjonen. For Bibelens del betød det at man måtte tilbake til de hebraiske og greske grunntekstene. Det utfordret kirkens teologer som stort sett ikke behersket disse språkene. Johan Reuchlin (1456-1522) var ikke teolog, men en dyktig språkforsker som behersket hebraisk og gresk. Han latterliggjorde de skolastiske teologene som uvitende mørkemenn fordi de motsatte seg å lære gresk og hebraisk. Det skapte spenninger mellom teologene og bibelhumanistene som la vekt på at tekstene måtte tolkes ut fra de opprinnelige språkene.

Adventnytt 9-2021


UNDERVISNING

Erasmus av Rotterdam (1466-1536), var den fremste av bibelhumanistene. Han var en dyktig og produktiv katolsk teolog, prest og filolog. I 1516 utga han sin første utgave av Det nye testamentet på gresk, som han også oversatte til latin. Han påviste at den gamle latinske Vulgataoversettelsen avvek på en rekke punkter fra de greske manuskriptene han benyttet. Samtidig begynte framveksten av moderne vitenskap, som la vekt på at forståelsen av naturen måtte hvile på observasjoner, ikke bare hva gamle filosofer eller kirken påsto. Det var ikke nok å vise til gamle autoriteter. I løpet av 17-1800-tallet oppsto det et anstrengt forhold mellom tradisjonelle teologer som viste til autoriteter og enkle og bokstavelige tolkninger av «bevistekster» fra Bibelen og dem som fremmet de nye tankene som krevde at påstander måtte begrunnes saklig. Den første gruppen var neppe mer «bibeltro» enn den andre. Etterhvert betraktet de to ytterpunktene gjensidig hverandre som trusler mot og fiender av «sannheten». Bibelen ble plassert i frontlinjen mellom de to fiendene. Gjensidig fordømmelse ble viktigere enn forståelse. «Bevistekstfløyen» insisterte på at Bibelen, slik de selv tolket den, var den høyeste trosbaserte autoritet. Den moderne fløyen viste til at Bibelens status som autoritet måtte være kunnskapsbasert. Ingen av partene uttrykte seg spesielt ydmykt. Dessverre er frontlinjen og skyttergravene tydelige selv i dag.

Konservativ og liberal

Polariseringen førte til en diffus oppfatning av at tro og fornuft ikke kunne forenes, eller ikke var likeverdige. Den ene sa at fornuften måtte vike for eller underordnes troen, mens den andre hevdet at fornuften var nødvendig for å sikre at troens innhold faktisk var holdbart i forhold til Bibelen. For at troen kunne være «bibeltro», måtte man sikre at tolkningen av Bibelen var sannsynlig. Det holdt ikke at man erklærte at mitt bibelsyn gjør min tro mer «sann» enn din tro og ditt bibelsyn. De to leirene oppfattet forskjellig både hva Bibelen er og hvordan den skal leses og forstås. Den ene leiren hevdet at Bibelen var «Guds ord» i bokstavelig forstand. Boken som gjenstand ble betraktet som hellig. Tekstene var inspirert og diktert

Adventnytt 9-2021

av Gud ord for ord. Derfor var Bibelens tekster feilfrie og ufeilbarlige, ikke bare i sitt innhold, men også i sin skriftlige språkdrakt. Bibelen var verbalinspirert. Gud kan ikke ta feil, derfor er Bibelen feilfri og tidløs på alle punkter. De som mente dette, kalte seg konservative, og de mest ytterliggående ble kalt fundamentalister. På den andre siden sto de som mente at Bibelen var inspirert av Gud i sitt budskap om frelsen, men den var også et historisk dokument som var blitt til gradvis gjennom en lang tidsperiode. Skribentene beskrev budskapene i sin språkform og preget av sin plass i historien. Deres skrifter var tidsaktuelle, men kunne også være til lærdom for ettertiden. Skriftene var samlet og kanonisert av mennesker, ikke av Gud. For å forstå hva Bibelen faktisk sier, må vi ta hensyn til disse forholdene. Noen mente at Bibelen var rent menneskeverk. De med slike synspunkter, fikk merkelappen liberale. Ellen G. White var en av de som ikke oppfattet Bibelen (eller egne skrifter) som verbalinspirert. Hun hevdet at det ikke var Bibelens ord som var inspirert, men personene og de tankene de ga uttrykk for. Profetene var Guds skribenter men ikke hans penn. Bibelens og hennes tekster må leses i lys av tid, sted og situasjon (se Selected Messages, bd 1, s. 19-21). Hun prøvde å forene det beste fra begge fløyene uten å gå ensidig i grøften på noen av sidene. Det var hennes styrke.

Samvittighetens tro og tvil

Bibelen er ikke så enkel som vi kanskje skulle ønske den var. Den gir veiledning på mange områder (2 Tim 3,16-17). Men den er ingen kokebok med oppskrifter for teologi eller åndelighet. Det er opp til oss å velge hvordan vi leser, tolker og anvender Bibelens veiledning. Vi tror gjerne det vi vil tro. Troens tanker kan vanskelig styres av andre, selv om organisert religion forsøker å gjøre det. Både religionens forskrifter og våre tanker påvirker hvordan vi oppfatter og behandler hverandre, enten som venner og medvandrere på troens vei eller som farlige fiender av «den rette tro.» De første adventistene var skeptiske til formelle troserklæringer. De mente at de låste fast vår forståelse av Bibelen og hindret utviklingen av ny og bedre forståelse. På sikt kunne de også brukes

som maktredskaper til å «forfølge» dem som ikke trodde nøyaktig det samme. Frykten har vist seg å være godt begrunnet og bekreftet av tidligere og senere historie. Hvor pålitelig er vår samvittighet og overbevisning? Tilværelsen er komplisert og kan skape usikkerhet i vår forståelse. For noen virker det truende. Overvurderer vi vår egen samvittighets pålitelighet, kan det gjøre oss arrogante og påståelige. Paulus er skarp når han nevner «løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet» (1 Tim 4,2). Ellen G. White hadde en balansert forståelse av samvittigheten: «Mange hevder at en person kan gjøre alt han samvittighetsfullt tror er rett. Men spørsmålet er om den personen har en god samvittighet som er godt informert, eller er den partisk og blitt fordreid av personens egne forutfattede meninger? ... Samvittigheter er ikke alle i harmoni og er ikke alle inspirert på samme måte ... Mennesker kan samvittighetsfullt ta feil så vel som samvittighetsfullt ha rett» (Mind, Character and Personality, bd 1, s. 322). Tro er ikke å ha en samvittighet som overbeviser oss om at vi vet alt og at vi har alt rett. Troen erkjenner vår svakhet og begrensning, samtidig som den gir oss tillit til at Gud vil bære oss gjennom det uklare. Vi bør alltid søke bedre forståelse. Det forutsetter at vi innser at vi ikke vet alt. Når vi sier at jeg vet ikke, jeg forstår ikke, kan vi velge å ha tillit til Gud mens vi venter på de forklaringene han vil gi oss. Å tvile på vår egen evne til å forstå, er sunn tro som leder oss til å stole på Guds ledelse – på den måten han velger å lede (1Kor 13,8-12).

Den hellige ånds ledelse

Jeg blir skeptisk når personer som er like ufullkomne som jeg selv, viser til hva Den hellige ånd har vist dem og prøver å fortelle meg hva som er den eneste rette tro – slik de forstår den. Jeg mistenker at de ikke har lyttet til Den hellige ånd fordi de i sin påståelighet synes å mangle noen av Åndens frukter som er «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22-23). Kanskje er det ikke Åndens fremste oppgave å levere oss skråsikre teologiske fasitsvar, men å minne oss om at Åndens ledelse er avhengig av vår ydmykhet Fortsetter neste side c

25


UNDERVISNING / NYHETER

c Fra foregående side og vilje til å bli undervist og skifte mening? Noen ganger påtar vi oss å fortelle Den hellige ånd hva han bør mene og gjøre. I det øyeblikk jeg hevder noe med 100 prosent sikkerhet, gjør jeg meg lik Gud og lukker døren for Den hellige ånds forsøk på å vise meg hvor jeg tar feil. Bibelens ydmyke personer var villige til å lære og skifte mening (Sal 139,23-24). Jeg spør meg selv: Hvis jeg i dag tror nøyaktig det samme som jeg trodde for 60 år siden, hvor har da Den hellige ånd vært i mitt liv i alle disse årene? Har jeg

pr. i dag mottatt alt det lys jeg kan få? Har jeg ikke mer å lære? Er alt jeg tror i dag ubetinget den absolutte sannhet, ufeilbarlig og uforanderlig? Jeg ser ikke Åndens finger i en tenkning som hevder at slik er det. Jeg har lært litt av hva Ellen White sier om å stivne i vår tro: «Vi har mange lekser å lære og mange, mange å avlære. Gud og himmelen er alene ufeilbarlig. De som mener at de aldri vil måtte gi opp et kjært synspunkt, aldri vil ha en grunn til å forandre mening, vil bli skuffet» (Counsels to Writers and Editors, s. 36-37). Ellen White var mer radikal enn mange av oss liker. Åndens ledelse er dynamisk. Ledelse

betyr at vi beveger oss fra noe i retning av noe annet. Det omfatter hvordan vi lever våre liv (Åndens frukt), men også vår forståelse av Bibelen, hvordan den bør leses og det vi kan lære fra den. Det tok tid før disiplene forsto dette (Joh 14,5-9). Skal Ånden kunne lede oss når vi studerer Bibelen, må vi være villige til å lære noe nytt og skifte mening.

Edwin Torkelsen

Foto: Liana Norheim

Foto: Lindis Rasmussen

Moderne misjonærer Av Willy Aronsen

Sommersolen varmet i Adventistkirken i Strømmen sabbaten 3. juli. Vi hadde barnevelsignelse for tvillingene til Ana og Benjamin T. Nordheim. Filip (2) fikk småsøsken for 9 måneder siden. Det var Erika Aurora og Edvard Mateo. Fire dager senere dro hele familien til Hong Kong, hvor Benjamin skal være lærer på SDA-akademiet. De har sagt ja til dette kallet om å tjene Gud i et utfordrende område. Vi ønsker hele familien Guds beskyttelse og velsignelse i den tiden de skal være der. Den livserfaring de får ved en slik spennende utfordring, har stor verdi. De vil bli savnet i Strømmen, men digital kontakt med familie og menighet vil holde forbindelsen varm. Mange misjonærer har reist ut til verdensfeltet fra Norge gjennom årene. Noen husker de spennende bildene og historiene når de kom hjem og fortalte om misjonen. De senere årene har det vært færre som reiser ut, og vi har mistet mye av kontakten med «misjonsmarken». Selv om situasjonen der ute har endret seg, er det fremdeles behov for mennesker som vil bruke sine evner i Guds sak. Benjamin og Ana har hjerte for menighet og misjon. Vi vil huske dem i våre bønner.

Foto: Willy Aronsen

26

Skoleavslutning på grensen Av Lindis Rasmussen Skog i alle retninger, strålende sol og et orkester av fuglesang dannet rammen for årets skoleavslutning. Et stort landemerke, anbefalt av ordføreren, ble samlingspunktet for en minnerik og flott gjenforeningsdag, 4. juli. Grensesituasjonen gjorde at fire av Mattesonelevene ble sittende fast i Sverige etter deres misjonspraksis og måtte følge undervisningen fra Mattesonskolen digitalt denne våren. Det var en brukbar løsning under omstendighetene, selv om det jo ikke var en ønsket situasjon. Dette året har vi gjentatte ganger måttet tenke nytt, og for at alle skulle kunne møtes igjen til slutt, endte vi opp med å invitere til skoleavslutning på grensen. Det ble en vakker gjensynsdag der også litt familie og noen venner var til stede. Elevene delte vitnesbyrd om hvordan de dette året har opplevd Guds hjelp til å vokse personlig, hvordan de har fått verktøy til å håndtere livets utfordringer og til å forstå Guds ledelse for fremtiden. Må Gud fortsette å lede hver enkelt – grenseløst!

Adventnytt 9-2021


SYNSPUNKT

Hestekjerre-kirken? By Loren Seibold Ved begynnelsen av 1900-tallet sto hele næringer i fare for å forsvinne. De visste det bare ikke ennå. Etter introduksjonen av brukbare og rimelige biler, begynte de fleste bransjer som drev innen hestetransport å merke endringene: sele- og hjulmakere, snekkerverksteder, tradisjonelle smeder, messingarbeidere, vognbyggere, hesteoppdrettere, til og med de som dyrket havre og alfalfa til hester – alle fikk vanskelige tider. På 1960-tallet brukte Theodore Levitt fra Harvard Business School kuskens pisk som symbol på den tilbakegangen.1 Bøndene fortsatte nok en stund å bruke vogner og hester til gårdsarbeid eller rekreasjon. Men vogner var nettopp produktet bilen var konstruert for å erstatte. Av de rundt 13.000 virksomhetene i transportindustrien i USA i 1890, var de fleste borte i løpet av få tiår. Vi har sett det samme i nyere tid da datateknologien gjorde sitt inntog.

Hestekjerre-kirken

Jeg er bekymret for at kirken, slik den tradisjonelt har vært drevet, kan bli en slik hestekjerrefabrikk som på grunn av den raske kulturelle utviklingen mister sitt eksistensgrunnlag. Vi burde sett det komme. Utviklingen i Europa har lenge vist oss at kristendommen slik den praktiseres nå, har begynt å miste fotfestet. I mange land i Vest-Europa, går færre enn 10 prosent regelmessig i kirken. Og de fleste ser heller ikke kirken som noe å identifisere seg med. Kirkebygg over hele Europa blir til barer, restauranter og butikker. I Amerika trodde vi kristendommen var immun mot forfall. Oppfinnsomhet tjente oss godt til å begynne med: Nye karismatiske menigheter tok populærmusikk inn i kirken, lot pastorene ha på seg jeans og joggesko, brukte slang og oppfordret folk til å slippe seg løs og la følelsene spille fritt ut. Men

Adventnytt 9-2021

Det vi lett overser, er at også før pandemien var ikke normalen god nok.

kanskje skal det mer til enn heftig musikk og vaiende hender for å gjøre en kirke vellykket. For hva skjer med religion i Amerika? For det første har evangelikale menigheter vært travelt opptatt med å binde seg til en dødelig dose høyrepolitikk. Unge mennesker som allerede har gitt opp å forstå de gamle, store kirkesamfunnene, er like lite imponert over de konservative kirkenes forkynnelse av kapitalisme, deres begynnende rasisme og avvisning av LHBT-folk. Også fordi de ser hykleriet: Mange av de berømte karismatiske forkynnerne praktiserte ikke det de forkynte. Noen har vært gode skuespillere, mens de privat viste seg å være grådige etter rikdom. Velstandsevangeliet gir bare velstand til forkynnerne som forkynner det. Flere er også tatt i å ha begått seksuelle overgrep. Noen av megakirkene har vist seg å være spekulative bobler. Så store og rike de enn lot til å være, var tapet av en enkelt karismatisk leder ofte nok til å tømme en helligdom. Som for eksempel i SørCalifornias Crystal Cathedral.

Hva med oss?

Ikke alt vi syvendedags-adventister tradisjonelt har fokusert vår tro rundt, har tålt tidens tann særlig bra heller. Forkynnelsen om et veldig konkret, skremmende og nært endetidsscenario før Jesu gjenkomst, med fokus på oss selv og vår helligholdelse av sabbaten, sliter med appellen etter 150 år. Likevel slutter vi ikke å frykte det, og stadig blåser noen opp ting som skjer fordi de angivelig varsler at NÅ er tiden inne. I mellomtiden har vi hatt lite å si om krigene, folkemordene, sekulariseringen, de kulturelle endringene og naturkatastrofene som skjedde i forrige århundre og et kvart inn i dette. Vi har også isolert oss i troen på at vi alene forkynte sannheten. I den tro har vi, særlig internasjonalt, bygd opp en av de mest byråkratiske og tungdrevne organisasjoner i kristenheten, som av og til synes å

27


SYNSPUNKT

Når store endringer har skjedd… er det alltid som følge av en krise, aldri fordi vi ser en komme.

være mest opptatt av å bevare seg selv. Samtidig dør lokale menigheter. I NordAmerika fungerer ganske enkelt ikke den måten å evangelisere på som bygget vårt kirkesamfunn for et halvt århundre siden lenger. Men det er få nye ideer. Fire av fem nordamerikanske adventistmenigheter har færre enn 100 mennesker til gudstjeneste, og et stort antall av dem under 50. De vil ikke vare. Menigheter vil måtte legge ned. Pengene vil tørke opp. Flere virksomheter og kontorer vil måtte følge, men motvillig, og ikke før det har blitt kastet mye gode penger etter dårlige formål. Mange tror nok at når covid-19 er over, vil alt gå tilbake til det normale. Men det vi lett overser, er at også før pandemien var ikke normalen god nok. Da er det lite sannsynlig at «normalt» vil føre til en ny oppblomstring igjen etter pandemien hvis vi bare fortsetter som før. Vi kan ikke bare gjøre det samme som Jesus sa om Noahs tid, for å omskrive litt: kjøre kampanjer, samle inn penger, ansette og bli ansatt – i troen på at så lenge vi har aktive kontorer og virksomheter, er kirken sunn.

Hva kunne ha skjedd?

Men Levitts analyse av transportindustrien har blitt utfordret. Thomas A. Kinney, assisterende professor i historie ved Bluefield College i Virginia, viser at noen innen hestetransportindustrien ikke bare klarte å overleve bilens introduksjon, men blomstre i den nye tiden.2 Skinn og lær, for eksempel, var nyttig også for biler, til setetrekk, belter og andre ting. Vognbyggere og smeder kunne utvikle seg til karosseriarbeidere osv. De som forstod dette overlevde. – De som lyktes best i denne overgangstiden var ikke vognprodusentene, men de som produserte deler til vognproduksjonen, sier Kinney. Det finnes flere gode eksempler på selskaper som ble store på deleproduksjon der de før hadde bygd vogner. De selskapene som insisterte på at biler var en forbigående kjepphest, og bare fortsette å flette kuske-pisker mens de ventet på at folk ville begynne å kjøpe dem igjen, måtte snart stenge dørene. Som syvendedags-adventister har vi

28

noen fantastiske "deler" og ferdigheter som kan utvikle en frisk og sunn kristendom. Noen er vi bevisst på, som for eksempel helsebudskapet vårt. Andre, som sabbaten, har vi bundet så tett sammen med endetidstenkning og regler for hvordan den skal holdes, at vi har oversett hvor stor velsignelse den kunne vært for verden. Interessant nok ser for tiden mange andre kristne det: Flere bestselgende bøker er skrevet om den åndelige velsignelsen av sabbaten, ikke mange av dem av syvendedags-adventister. Gjennom årene har vi sett forsøk på å oppdatere Adventistkirken for en ny tid, teologisk, kulturelt og strukturelt. De har blitt nesten universelt avvist eller «druknet» i systemet. Når store endringer har skjedd, som når skoler og institusjoner har måttet stenge, er det alltid som følge av en krise, aldri fordi vi ser krisen komme. Teologisk fortsetter for mange å fokusere på gamle tolkninger av tradisjoner og trospunktene våre, og har til og med bidratt til vår stillstand ved ikke å inkludere kvinner og i stedet fremme en «headship theology» som ikke våre grunnleggere stod for. Et av de viktigste prinsippene som ledet deres studier og forkynnelse, var «Present Truth», den aktuelle sannhet. Det prinsippet er en slik «del» som ville gjort oss bedre i stand til å takle samtidens utfordringer enn å kjøre videre i samme spor. Det er sjelden at kulturelle endringer er et resultat av en langsom eller planlagt utvikling. Ofte skjer det i form av plutselige og uventede begivenheter. For eksempel: siden covid-19 har vi møtt til gudstjeneste digitalt. Brått måtte vi lære et nytt medium, og nye møtevaner ble dannet. Kan det tenkes at mange mennesker aldri vil komme tilbake til sine døende menigheter igjen når de kan velge og vrake blant andre online? Hva gjør vi for å møte den utfordringen?

Tiden etter hest og kjerre

Kan vi snu hestekjerre-kirken? Kanskje. Men mange kristne sitter fortsatt og håper

på at det kommer til å bli et stort marked for våre hestekjerrer igjen hvis vi bare venter lenge nok. I mellomtiden bør vi bare fortsette å flette kuske-pisker til verden innser at den trenger dem.

Men hva om det aldri skjer?

Jeg er medlem av en adventistmenighet som legger vekt på at kirken er for alle, til og med folk mange troende er skeptiske til. Hvis min menighet blir blant dem som overlever – hva ville grunnen til det ha vært? Medlemsinkludering? Flott musikk? Varme relasjoner? Fokus på evangeliet og sosial rettferdighet? Tankefull forkynnelse? Samvittighetsfull pastoral omsorg? Penger i banken? En vakker bygning? Jeg er ikke sikker. Jeg vet at uansett hvilken ingrediens som får kirker til å vokse og trives, har det gått hus forbi i mesteparten av Europa og Vesten generelt. Det er nok ikke mye vi kan gjøre for å forandre kulturelle endringer i samtiden. Men i det minste kan vi tenke nøye gjennom hva Syvendedags Adventistkirken tilbyr verden, og være sikker på at det er mer nyttig enn kuskepisker. _______________ 1. Theodore Levitt, Marketing Myopia, Harvard Business School, reprinted 2004. 2. Thomas A Kinney, The Carriage Trade: Making Horse-Drawn Vehicles in America, Johns Hopkins University Press, 2004.

Loren Seibold er pensjonert etter mange år som pastor og er i dag redaktør for Adventist Today. Denne artikkelen ble først publisert i menighetsbladet til Glendale City Church i Glendale, California og lettere redigert for å passe til norske forhold i samarbeid med forfatteren.

Adventnytt 9-2021


LEDER

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

Irene Lauvik Pettersen ble født

7. oktober 1937 i Bergen. Hennes foreldre var Marie og Sverre Lauvik. Hun hadde en lykkelig barndom frem til krigen kom. Den forandret alt for Irene. Da Bergen ble bombet av de allierte i 1944, ble også skolen og hjemmet hennes ødelagt. Men utrolig nok ble ikke familien skadet. Familien reiste med tog til Røyse, der faren fikk arbeid på Gomnes gård og moren kolporterte (solgte bøker). Her var de ca. et år før de flyttet til Oslo. Irene begynte på Smestad skole. Da krigen var slutt, var det også en annen som begynte der – han som i dag er Kong Harald. Irene tok sjette og syvende klasse på Iladalen skole. Etter dette var hun innom husmorskolen, før turen gikk til Vejlefjord i Danmark. Da Irene var 16 år gammel, ble hun døpt av O. J. Olsen i 1953. Hun tok sykepleierutdannelse i Drammen. I denne perioden møtte hun Rolf Pettersen, og de giftet seg i 1959. De fikk tre barn, Maj Lis i 1960, Glen Tore i 62 og Ronny i 63. Barnebarna beskriver henne som en god samtalepartner, og minnes hennes gode humør, og takknemlighet, hennes turer med dem på kafé, og hennes hjemmelagde bringebærsyltetøy. Hun var opptatt av det hun så rundt seg. Ord som omsorg og glede som må brukesfor å beskrive henne. Hun og Rolf var hele tiden interessert i det barna og barnebarna holdt på med. Men i det siste ble hun syk og led av Alzheimer. Det gjorde at hun til tider kunne være deprimert. Men når hun var på dagsenter, lyste hun opp. Da følte hun at hun var på arbeid og gikk rundt og hjalp de andre som var der. Men alderen innhenter oss alle, og hun sovnet stille inn på Ullevål sykehus 28. april. Bisettelsen fant sted i Ulsrud kirke 7. mai 2021, hvor undertegnede forrettet Vi lyser fred over Irene Lauvik Pettersens minne. Tore Wollan

Adventnytt 9-2021

Einar Tengesdal ble født 12.

april1952 i Stavanger. Erik og Signe, Einars adoptivforeldre, ga ham en barndom med mange gode minner. I barne- og ungdoms­ tiden var Einar aktiv i Nylund skolekorps. I voksen alder spilte han i brass band. Som Storhauggutt traff Einar Alice fra Krossberg, og det var tydelig at bygutten fort ble interessert i en så vakker jente fra landet. Ikke lenge etter tok Einar beslutningen om å bli adventist, han også. Han ble døpt 16. desember1972 av pastor Arne Friis i Adventistkirken Stavanger. Siden han som postmann ikke kunne få fri på sabbaten, begynte han å jobbe som selger og innkjøper, de siste 25 årene for Bristow. Einar var glad i menigheten. Han elsket tiden i ungdomslaget. Han var også med i koret, hvor han spilte kornett. Han var sprek og sterk. Einar og Alice deltok også på dugnaden da kirken i Stavanger skulle bygges. Einar var en som kunne kjempe. Den positive stoltheten i livet har han videreført til barna sine også. Da foten hans ble amputert og operasjonsstedet ble infisert, var det stor risiko for at operasjonen måtte gjentas. Barna og Alice og andre, ba for ham, og på en mirakuløs måte ble beina bedre. Einar var veldig livsglad. Han kjempet for livet hele veien. Den siste kampen begynte da han ble syk i midten av oktober i fjor. Men den 29. april sovnet han stille inn på Stavanger sykehus, 69 år gammel. Undertegnede forrettet ved begravelsen som fant sted fra Tjensvoll kapell 7. mai. Einar blir sterkt savnet av kona Alice, datteren Brit Elin og mannen Arne, og sønnen Carl Erik med kone Rebecca, samt fire barnebarn (Markus og Andreas, og Joel og Leonel Michael). Og av svogerne Kåre og Øyvind med familier., samt svigermor Bergit. Vi lyser fred over Einar Tengesdals gode minne. Arne Bredesen

Britt Unni Børvind, Ulsrud me-

nighet, sovnet stille inn natt til torsdag 10. juni 2021, 81 år gammel. Hun vokste opp i Oslo. Britt var utadvendt, hun likte å prate med folk og var lett å komme i kontakt med. Det var også i Oslo at Britt traff sin store kjærlighet, Trond Børvind. De giftet seg den 22 oktober i 1960. Sammen har de to barn, Tron Viggo og Unn Helen, og det er også blitt tre barnebarn. Britt var hjemmeværende husmor, noe hun trivdes godt med. Trond og Britt var som skapt for hverandre. Men de fikk fort utfordringer. Britt ble syk med tuberkulose kort tid etter at de giftet seg, og måtte tilbringe seks måneder på Vardåsen for behandling. Noen av de utfordringene som hun måtte lære å takle tidlig i livet, gjorde henne til den personen hun var. Britt stilte opp for andre som hadde utfordringer, hun var en god samtalepartner, og en som mange lett betrodde seg til. Britt kom i kontakt med menigheten gjennom Bibelgaveplanen. Hun hadde kjærlighet til sannheten, og bestemte seg for å inngå sin samvittighetspakt med sin frelser. Den 25. september i 1976 ble hun døpt av Villi Rasmussen, og tilsluttet seg Frogn menighet. Fra 2007 har hun vært medlem i Ulsrud menighet. Troen på Jesus som venn og frelser var viktig for henne. Hun ønsket så inderlig at andre også skulle få erfare det. Håpet om en oppstandelse fra de døde, og Jesu andre komme var levende. I fast tillit til sin venn og frelser sovnet hun stille inn på Moer sykehjem den 10. juni 2021. Bisettelsen fant sted den 22. juni på Moer sykehjem, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Britt Unni Børvinds gode minne, og ser frem til oppstandelsens morgen. Øystein Hogganvik

29


90 år

85 år

80 år

75 år

70 år

Bjørg Marie Heggem Bergen menighet, 7. oktober Bjørn Kirknes Tønsberg menighet, 16. oktober Astrid R Andreassen Harstad menighet, 24. sept. Magnhild Amy Øien Fauske Bergen menighet, 26. sept. Per Jostein Skjager Trondheim menighet, 28. sept. Annie Hammervold Indre Senja menighet, 10. okt. Erna-Marie Engseth Ekaas Grenland menighet, 14. okt. Kåre Henry Dunseth Kristiansand menighet, 4. okt. Thor Johnsen Ullensvang Haugesund menighet, 10. okt. Bjørn Thingvoll Strømmen menighet, 12. okt. Odd Fuglestad Sandnes menighet, 26. sept. Bjørn Rosen Oslo, Betel menighet, 30. sept. Terje Didriksen Tyrifjord menighet, 1. okt. Vigdis Turid Maudal Tyrifjord menighet, 7. okt. Solveig Nilsson Tyrifjord menighet, 22. sept. Kitty Olaug Helene Halvorsen Lofoten menighet, 23. sept. Ruth Dyresen Fredrikstad menighet, 25. sept. Kurt Asle Asbjørnsen Hadeland menighet, 25. sept. Berit Barane Leknes Haugesund menighet, 30. sept. Gideon Aga Girsha Oslo, Betel menighet, 30. sept. Åse Astrid Lauritzen Tromsø menighet, 7. oktober

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring Atle Haugen, 976 69 368 30

NORSK BIBELINSTITUTT (NBI) søker frivillig hjelp til korrekturlesing og oversettelse fra engelsk NBI trenger å få korrekturlest en rekke eksisterende kurs, og ønsker også å oversette noen nye kurs fra engelsk til norsk. NBI har hundrevis av elever årlig, men tilbyr gratis kurs og driften er basert på gaver fra menigheter, medlemmer og elever. Økonomien er derfor anstrengt, og vi håper noen er villig til å hjelpe med korrekturlesing og oversettelse som et frivillig bidrag til det viktige misjonsarbeidet NBI driver. Det er en fordel om du har egnet bakgrunn for denne typen oppgaver, men det kan være tilstrekkelig at du har et godt øye for rettskrivning og grammatikk for korrekturlesning, og god kunnskap om det engelske og det norske språk for oversettelse. Henvendelse til rektor Kjell Aune, mob. 92056789, e-post: kjell.aune@norskbibelinstitutt.no.

Seniorforeningens høsttreff og årsmøte / generalforsamling I Moss Adventistkirke 17. oktober kl 11:00 Vi inviterer til hyggelig samvær, med allsang, foredrag og vegetarisk lunsj. Foreningens årsmøte med valg av styre, vil bli avholdt. Taler: Willy Aronsen

Foto: Trygve Lydersen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Vi gratulerer!

Påmelding innen 8. oktober til Finn Møller Nielsen, tlf. 994 49 714, epost: finn.moller.nielsen@hebb.no Pris kr. 200 pr deltager, sendes til Seniorforeningen konto: 3000 26 41867 Sted: Moss Adventistkirke, Helgerødgaten 55, Jeløya, 1515 Moss Oppdatert informasjon ligger på vår hjemmeside: https://sdasenior.no

Seniorforeningen Vi måtte avlyse Seniorforeningens sommertreff og generalforsamling som skulle være avholdt på Hurdalsjøen Hotell. Det var for få påmeldte fra Norge, og danskene turte ikke komme da de ikke visste hvordan det var med koronasituasjonen. Siste frist for å avlyse treffet var den 15. juni, og vi våget ikke annet enn å avlyse. Vi har derfor bestemt i styret at vi skal ha et høsttreff med generalforsamling i Moss søndag den 17. oktober. Da skal nytt styre velges. Det består i dag av følgende: Formann: Finn Møller Nielsen. Sekretær: Knut Størkersen. Kasserer: Leonard Løvoll. Redaktør: Ove Berntsen. Øvrige styremedlemmer er: Daniel Ask. Frøydis Liseth, Randi Viksand. Vara: Sigrun Eckhoff. Willy Aronsen kommer som taler. Hvis du har gode og brukbare ting som du ikke bruker mer, vil HappyHand i Moss gjerne ha dem. Etter treffet er det mulighet for å besøke deres butikk. Vi ønsker å se så mange som mulig til dette treffet. Hvis du ikke er medlem i Seniorforeningen og ønsker å bli det, er det bare å innbetale kr 200 til foreningens kontonummer som er: 3000.26.1867. Da vil du motta Seniorforeningens medlemsblad. Se annonsen for påmelding til treffet annet sted i bladet. Finn Møller Nielsen

Adventnytt 9-2021


Hei på deg! Liker du å ta fine bilder eller tegne? Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no . Barnesiden leveres av ADRA.

Familien er veldig fattig. I Myanmar betyr å være fattig at det er vanskelig å få råd til nok mat hver dag. Noen ganger må barna legge seg mens sulten gnager i magen.

Foto: ADRA Myanmar (Foto 1 og 3 er illustrasjonsfoto fra iStock.com)

1 Su Su bor i Myanmar. Her bor hun sammen med bestemor, to søstre og en bror.

2

Foto: iStock.com/naruedom Foto: iStock.com/coffeekai

Su Su har en hemmelig drøm. Hun har veldig lyst til å bli lærer når hun blir stor!

4

En dag sa bestemor at det kanskje var lurt om Su Su kunne reise til det andre landet for å arbeide? Da kunne hun også arbeide og tjene penger til å sende hjem. Men Su Su vil absolutt ikke slutte på skolen og reise bort for å jobbe. Hun tror ikke at det vil gjøre livet enklere. Hun trives på skolen og vil gjerne lære.

Lærerne på skolen sier at det beste er om Su Su kan fortsette på skolen. Det vil ikke være bra for henne å reise bort.

6 Kjære Gud, Den barmhjertige re samaritanen kunne væ e. all venn med ordan Hjelp meg å finne ut hv nn. ve nn så jeg kan være en n– de jor på La din vilje skje . len me som i him Amen

Mammaen til Su Su har reist til en stor by i et annet land for å finne arbeid. Da hun reiste, trodde hun at hun kunne 3 tjene mange penger for å sende viktig hjelp hjem til Su Su, bestemor og de andre barna. Men det gikk ikke helt sånn. Det er sjelden det kommer penger, og pengene rekker ikke til særlig mye hjelp. Bestemor er bekymret for datteren sin.

5 7

ADRA hjelper skolen til Su Su og de andre barna. De får bøker og skrivesaker. Lærerne får mer utdanning, slik at de kan bli bedre lærere.

Send en tegning til ADRA!

ne? er og i kirka. Kan du tegne et fint min Nå er det Hjelpeaksjon på noen skol ADRA skal bygge? som en skol nye den på Su når hun er Eller kanskje du har lyst til å tegne Su Navnet til Su Su er endret. Foto: ADRA


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Alle engasjert Av Victor Marley I skrivende stund tar jeg litt ferie etter en hektisk sommer på Adventistkirkens sommerleirer. På slike rolige dager, er det naturlig å reflektere over det man har vært med på, og de mange inntrykkene man sitter igjen med. Det er også naturlig å vende tankene fremover mot høsten med sine muligheter og oppgaver. For meg ble sommerens arrangementer oppsummert ved ordet «engasjement». Dette var temaet som ble valgt for Sommerstevnet på Tyrifjord videregående skole, der det var leir for unge voksne og tenåringer. Det var et flott tema å snakke om, men det var først og fremst de gode talene og andaktene som gjorde mest inntrykk på meg, og at engasjementet var synlig tilstede i holdningene til både deltagere og staben. For en positivitet! Tonen ble satt fra ledelsen. Et ønske om å få til noe bra sammen. Her var det et ønske om å skape noe som ungdommer ville huske. Gode minner knyttet til kirken. Et vakkert bilde av Jesus og hans rike. Noen av staben var litt eldre, men mange var unge. Alle viste et ønske om å tjene, gjør det lille ekstra, se ungdommer, bety noe for dem. Ingen sutring. Man ble trøtt, men smilte likevel. Dette førte til at tenåringer viste det samme engasjementet i møte med hverandre og med programmet. I slutten av leiren på TVS skrev jeg følgende til staben: «Dere skapte noe vakkert

Siden sist

denne uken. Gud var med og han velsignet. Jeg tror det ble som Jesus så for seg at menigheten skulle være. Les Joh 13,35! Jeg har drevet med leir i mange år. Som en gruppe var dere eksepsjonelle.» Jeg møtt den samme ånden på Sommerstevnet på Skarslia og på speiderleir. Mange unge stabsmedlemmer som fikk til noen fantastiske leirer under et godt lederskap fra SABU, med Gry Beate, Rebecca, Jonathan og Harald. Det gir meg håp. Vi har flotte, engasjerte ungdommer som absolutt er villige til å ta ansvar hvis de har tro på det de holder på med.

Et ønske om å få til noe bra sammen.

En forstander i en menighet jeg var pastor for, pleide å si at Gud vil lede mennesker til oss om vi er klare til å ta imot. Det er derfor vi trenger den samme ånden i våre menigheter som ungdommene hadde på leir. Det samme engasjementet og positiviteten. Det er derfor vi trenger å se hverandre, inkludere hverandre, sette pris på hverandre og bidra med hva vi kan for at det lokale felleskapet taler om Jesus. «Når jeg blir løftet opp», sier Jesus, «vil jeg dra alle til meg» (Joh 12,32).

Vi går nå inn i en ny sesong med menighetenes virksomheter. Det er mye som trenger vårt engasjement. Vi fortsetter fremgang og gjenåpning av kirker etter pandemien. Høstinnsamlingen er på oss, og er en glimrende måte å møte mennesker på, og vise kirken som omsorgsfull og engasjert for mennesker som trenger det mest i verden. Vi oppmuntrer til at hver eneste menighet engasjerer seg i lokalsamfunnet på en eller annen måte: speiderarbeid, helsetiltak, NBI, konserter, loppemarkeder, bibelstudier, og mye mer. I 2022 kommer det en landsomfattende evangeliseringsserie som heter Det gode liv. Hvis det skal lykkes med å introdusere mennesker til Jesus før hans snare komme, er vi nødt til å engasjere oss i hans sak nå. Nå ut til mennesker og skape gode menigheter som er klar til å ta imot søkende mennesker. Min bønn for høsten 2021 er for en utøsing av Den hellige ånd som vil gi oss kraft til å leve godt med hverandre, og engasjerer oss for våre neste i kjærlighet for både Gud og mennesker.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 9-2021

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2021 9  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge

Adventnytt 2021 9  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded