Adventnytt 2024 10

Dåpsglede i Mjøndalen

TEDs pastorskonferanse

Jan Paulsen døpte tre av sine barnebarn i en enkel, men rørende gudstjeneste.

Side 7

Sterk og utfordrende forkynnelse og kall til misjon preget fellesmøtene.

Side 11

Adventnytt BØNNEUKEN – Guds ord

Nr. 10-2024

2

Innhold

Adventnytt 10-2024

TROFASTHET

Adventnytt Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 11 nummer per år.

|

RAUSHET

|

SAMFUNNSANSVAR

Side 6

ANSVARLIG REDAKTØR

Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no REDAKTØR

Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no FASTE MEDARBEIDERE

Tom Angelsen Marianne Dyrud Øyvind Gjengstø Jóhann E. Jóhannsson Claes Lundström

Side 8

PRODUKSJON

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: Aksell KONTAKT

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.

Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

Side 12

3

Enhet eller enighet

4

Aktivitetskalender

5

Prestasjonsjag

6

Nyheter

12

ADRA

14

Om å tilbe bilete

16

«Godteri spiser vi bare til fest»

17

TVS-kontakten

21

Bønneukelesningene

38

Barnas bønneukelesninger

44

Vi minnes

45

Vi gratulerer

32

Siden sist

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

FORSIDEN Foto: Khanchit Khirisutchalual / iStock / Getty Images Plus / Getty Images

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på

www.adventist.no

Månedens tekst Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk, kom til meg med din frelse!

Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte, få del i ditt folks glede og prise meg lykkelig sammen med dine.

(Sal 106,4–5)

Leder

Adventnytt 10-2024

3

HVA HVILER TROEN PÅ?

Enighet eller enhet?

skal den det? Bør vi kanskje heller stille spørsmålet om hva en menighet skal være til for? En klubb for de «bra nok», eller et sykehus som tilbyr helbredelse? Hvor like oss selv må alle de andre i kirka være for at vi kan identifisere oss med dem? Tanker som dette burde få det til å ringe noen bjeller! For hver og en av oss er unike, og vi liker og misliker noe ved hverandre alle sammen. En menighet hvor alle likte alt ved hverandre og var enige om alt, kaller vi en kult, eller sekt, med et «fellesskap» hvor man vokter på hverandre og følger en ledelses minste vink.

Hvor «ren» skal en menighet være, eller skal den det?

Selvsagt må man i en menighet være enige om noe man står sammen om. Men det er forskjell på menighetens trospunkter (doktriner), og på menighetens praksis og etikk. Selv troslæren kan om nødvendig endres. Ellers ville vi ikke hatt hverken Reformasjonen eller Adventismen!

Som menighet har vi alltid presisert at vi ikke har en fastlåst trosbekjennelse. De 28 punktene vi i dag viser til, er uttrykk for hva vi i dag tror om sentrale spørsmål. Men selv blant dem er det forskjell i viktighet. Å rokke ved hviledagen, gudsbildet, frelseslæren og praksiser som dåp og nattverd, er alvorlig og kirkesplittende. Men det finnes andre ting blant de 28 vi godt kan leve med uenighet i.

Og i tillegg en hel del ting vi ikke har definert trospunkter på. Hvordan troslæren settes ut i livet i praksis, derimot, må hver generasjon jobbe med. Menighetshåndboken må revideres jevnlig. Å sidestille den med trospunktene våre, er et alvorlig feilgrep.

Dessverre har vi opphøyd den til å være lik for hele verden. Det harmonerer dårlig med virkeligheten vi står i.

At kvinner ikke kunne være pastorer, har for eksempel aldri vært et trospunkt eller «frelsesspørsmål». Man utformet en

praksis fra kultur, tradisjon og en bokstavelig tolkning av noen vers hos Paulus.

Men så er dette spørsmålet tvunget frem i lyset i en ny tid, og vi blir nødt til å vurdere vår praksis. Troslæren forandres ikke selv om praksis gjør det. Det samme gjelder også andre kontroversielle temaer. Vegetarisme, kaffe og andre livsstilsregler har vi hatt tydelige tradisjoner rundt, men vi har ikke gjort dem til frelsesspørsmål. Å gjøre slike ting til trospunkter og medlemskapsspørsmål, vil være et alvorlig feilgrep.

Jesus provoserte fariseerne som hadde denne drømmen om fullstendig enighet og voktet strengt på dem som brøt normene.

Hans disipler ble aldri kalt til å være like.

Men de skulle være likesinnede: Holdningene deres skulle preges av Jesus og budskapet han formidlet.

«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre» (Joh 13,34-35).

Når alt kommer til alt, tror jeg kanskje den viktigste grunnen til at mennesker forlater menigheten, er at noe går galt i forholdet til Jesus. Men svært ofte har det begynt med at noe gikk galt i relasjonen til medtroende. Selvsagt finnes det mennesker som forlater menigheten på grunn av reell uenighet om troslærespørsmål, men langt oftere synes årsaken å være krangel om kultur og praksis. Klarer vi å besinne oss når vi diskuterer store etiske og praktiske spørsmål fremover og samtidig bevare kjærligheten til hverandre? (Hvis ja, vil vi kanskje også…) Da vil vi kanskje også bevare medlemmene våre.

Redaktør i Adventnytt og leder for Norsk Bokforlag.

ATLE HAUGEN

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

J

eg meldte meg ut av menigheten da noen spurte meg om hva vi tror på, og jeg måtte svare: Det må jeg spørre pappa om! Da skjønte jeg at barnetroen ikke var blitt min. Men jeg tror jo på Gud selv om jeg aldri vil tilbake til noe organisert kirkesamfunn.

Jeg hadde ikke møtt henne på mange år, og vi måtte oppdatere hverandre på hvor vi var i livet. Det paradoksale var at hun samtidig understrekte sterke og gode minner fra barndommen, både hjemme og i menigheten. Hun nevnte også verdier som fremdeles ble fulgt, og positive minner om opplevelsen av fellesskap når man kom på besøk til adventistkirker i inn- og utland.

Så hvorfor vil ikke hun, og mange som henne, i dag være en del av menigheten?

Dette gjelder også han og henne som gir store gaver til ADRA selv om de ikke har vist seg i menigheten på 40 år. Og han som forlot menigheten i en teologisk strid på 80-tallet, men fremdeles har tro på Gud og som fremsnakker «adventismen» overfor venner og nye kontakter?

Svaret jeg oftest hører på spørsmålet om hvorfor de er borte, er at rammene ble for trange. Og rett og galt gikk på et annet detaljnivå tidligere enn i dag. Men ennå finnes det rammer som godt kan diskuteres.

Den arven har både vi og andre kristne med oss fra pietismen. Intensjonen var god, men mange regler handlet mer om kultur og tradisjon enn bibelsk begrunnelse.

Men det er et annet svar jeg hører stadig oftere i dag som uroer meg. Det er at «jeg kan ikke identifisere meg med en menighet som …». Det paradoksale er at dette hører jeg både fra unge og eldre som synes menighetens holdning til kvinners rolle i menigheten, forholdet til skeive og nåværende ledelse i GC er problematisk; men også fra trofaste medlemmer som synes menigheten er i ferd med å «skli ut» ved nettopp å la kvinner slippe til som pastorer, og i tillegg er redde for at vi nå også skal akseptere homofile forhold og som tar avstand fra pastorer som ikke er enige i GCs linje.

Så hvor går grensen for hvor mye mangfold du kan leve med i menigheten?

Hvor «ren» skal en menighet være, eller

–

Kalender

4

Aktivitetskalender OKTOBER 4.–6.

Inspirasjonshelg – Mattesonskolen

5.–12.

Misjon 10/40 uke

12.

Høstmøte Oslo

16.

Pastorsamling VND

18.–20.

Teen Forum, Lillehammer

18.–20.

ØND og VND ledertreff

25.–27.

Foreldrehelg TVS

NOVEMBER 3.

SABU-styremøte

20.

VND pastorsamling

23.

Fotballcup

24.

VND-styremøte

28.

ØND-styremøte

Menighetskalender OKTOBER 12.

Pastorens dag

12.

Kollekt: Adventnytt (C)

19.

Fokus på SDA-historie

26.

Fokus på skaperverket/miljø

NOVEMBER 2.–9.

Bønn og fellesskapsuke

9.

Kollekt: Bønneukekollekt til Global Misjon (F)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

Adventnytt 10-2024

Mennesket er en bønn i seg selv Avstanden mellom oss og Gud er uendelig, utenfor tanken, og derfor er, ironisk nok, fortroligheten mulig.

Hvis vi er mennesker, kan vi ikke unngå tankene, og tanke­ korsene. For det er alltid spørsmål til svarene. Undringen er en del av livsviljen. Hva er det som er bak alt vi ser og vet? Og bak, og bak igjen?

Det blir fortalt om en doktorgradsstudent som spurte Albert Einstein: – Finnes det i hele verden noe mer som vi kan utforske for å skrive en banebrytende avhandling? - Finn ut noe om bønn. Noen må finne ut noe om bønn, svarte Einstein.

Hva er bønn? Har den noen hensikt? Det blir fortalt om en turist som ser en from, jødisk mann be ved Klagemuren. Mannen beveger seg fram og tilbake med øynene lukket, slår seg på brystet og løfter hendene mot himmelen. Etter at han er ferdig, spør turisten: – Hva ba du om?

Jøden svarer: – Jeg ber om rettferdighet, jeg ber for min families helse, og jeg ber om fred i verden, spesielt i Jerusalem.

– Har bønnene dine noen virkning? spør turisten interessert.

– Det er som å snakke til veggen!

«Men vi vet jo godt at ønsket om å be, allerede er en bønn, og at Gud ikke forlanger mer,» skriver Georges Bernanos. Mennesket er en bønn i seg selv. Avstanden mellom oss og Gud er uendelig, utenfor tanken, og derfor er, ironisk nok, fortroligheten mulig.

Hans tanker er ikke våre tanker; som himmelen er høyere enn jorden, er hans tanker høyere enn våre tanker. Og likevel forsikrer han oss om at «når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg» (Jer 29,13). Søren Kierkegaard påpeker at «bønnen forandrer ikke Gud, men den forandrer den som ber.» Gud er alltid kjærlighet; det er hans allmakt, som aldri forandrer seg.

Bønnen er som et pulsslag i troens liv. Når vi ber, slipper vi Jesus inn i våre tanker. «Bønn er å snakke enfoldig med Gud i sitt hjerte», skriver Ole Hallesby i boken Fra bønnens verden.

«Enten må jeg velge Kristus og tankekorset, eller forkaste tankekorset og Kristus.»

Opplevelsen er større enn tankekorset.

Noen må finne ut noe om bønn.

Hvem?

Ove Berntsen

Gjesteleder

Adventnytt 10-2024

5

PRESTASJONSJAG Og det som er viktigere.

S

ommer-OL i Paris 2024 er nettopp gått over i historien. Fra sidelinjen kan jeg ikke annet enn la meg fascinere og imponere av idrettsprestasjonene, og hvor mye innsats som legges ned for å slå rekorder og innkassere medaljer. En hel verden som heier fram utrolige sportsprestasjoner og får kjenne susen av menneskelig storhet! Også Norge, som tradisjonelt har vært en vintersports-nasjon, kunne denne sommeren bringe hjem OL medaljer i både løping, håndball, tikamp og vektløfting, for å nevne noe.

Så hvor sunt er dette jaget etter prestasjoner egentlig? Hva gjør det med relasjoner, menneskesyn og identitet på et dypere plan? Hvem blir utøveren når prestasjonene ikke lenger kan opprettholdes og applausen stilner? Bryr publikum seg om mennesket bak utøveren når utøveren ikke lenger leverer? Og hva med nasjonsbyggingen, står og faller den på Norges idrettsprestasjoner?

Jeg er ikke blind for at noen utøvere kan løfte seg ut av fattigdom, overkomme en trøblete oppvekst eller på annen måte kjenne på god mestring gjennom ekstraordinære sportsprestasjoner. Men for andre synes det som om prestasjonsjaget blir en «egotripp».

Det kan være foreldre lever ut sine egne behov gjennom å drive utøveren fram – eller at alt må sentreres om utøverens treningsog konkurranseprogram, på bekostning av de nærmestes ønsker og behov. Så når er idretten en positiv ressurs, og når bidrar den til et usunt/egosentrisk fokus?

I jobben min på en traumepoliklinikk, møter jeg daglig mennesker som på mange måter er toppidrettsutøvere i eget liv. De har betalt en høy pris for andres ondskap og uforstand, og må ofte bruke mer krefter enn de har, på å klare seg gjennom hver eneste dag og å jobbe seg ut av tyngende

Så hvor sunt er dette jaget etter prestasjoner egentlig?

psykiske ettervirkninger. Noen fungerer noenlunde i familie og hverdag, andre har mer enn nok med bare å holde seg i live. Men ingen av dem får noen medalje, og knapt noen ser, forstår eller bryr seg egentlig om hva de går gjennom, prisen de betaler og hvilken innsats de legger ned.

Rundt dem står også pårørende som ofte må ofre mye for å ivareta den som sliter.

Jeg tenker også på dem som rammes av alvorlig og/eller kronisk fysisk sykdom.

Foreldre med syke eller funksjonshemmede barn, og de som stiller opp som fosterforeldre for andres barn. De som tar vare på eldre, eller er engasjert i frivillig arbeid. Alle som trofast bygger samfunn og menighet, uten at det betydningsfulle de bidrar med, blir synliggjort eller anerkjent.

Mennesker som på et eller annet plan er

«toppidrettsutøvere» i eget og andres liv, men aldri vil vinne en OL medalje.

Bibelen framholder menneskets verdi som skapt i Guds bilde, og at vi er høyt elsket, uavhengig av prestasjon. I Sef 3,17 leser vi: «Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg, og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd, som på en høytids­ ­dag.» Vi er altså elsket, bare fordi vi er.

Hvordan ser, oppmuntrer og ivaretar vi hverandre? Ser vi verdien av å velge det som er godt, rett og sant, også når det ikke er noen medalje i sikte? En sunn motgift mot et usunt konkurranse- og prestasjons­jag, finner vi i Rom 12.10: «Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.» Og i 2 Kor 12: «…Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»

Apostelen Paulus skriver også om topp­idrett og frelse. Heldigvis er frelsen ikke avhengig av hva vi måtte prestere i livet. Det handler om de varige verdier, og hva Gud har gjort for oss.

1Kor 9, 25-26 «…de gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner…»

Heidi er psykiater og styreleder i SAHA. HEIDI RANVIK JENSEN

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Av Heidi Ranvik Jensen

6

Nyheter

Adventnytt 10-2024

Fire døpte på Tyrifjord i juni

Av Mai Anette Tallini I løpet av juni måned ble fire personer døpt på Tyrifjord. Den første dåpssabbaten ble den 15. juni, der Kaia Harral, Fedir og Alv Huru Bergene, tok dåp under gudstjenesten. Det var viktig for oss at alle ønsker ble oppfylt, og derfor ble det først dåp innendørs og så ble det dåp utendørs mot slutten av gudstjenesten. Hele gudstjenesten laget en fin ramme for dåpen

og valget disse tre hadde tatt om å følge Jesus og bli døpt, var til stor inspirasjon for andre, blant annet for Felipe Boteanu, som følte at Gud kalte også han til å ta dåp.

Derfor ble han også døpt i sommer under Levende Vann stevnet. Fredag den 28. juni ble det igjen en vakker dåp ved Tyrifjorden, da en av TVS sine volontører fra Tsjekkia,

Dåp i Tønsberg Av Atle F. Aluwini / Foto: Arild B. Viksand

Samuel Nadrchal, ble døpt. Han hadde familien sin fra Tsjekkia til stede under dåpen. I pastorenes fravær, var det en av menighetens forstandere, Nina Myrdal, som døpte Samuel. Tyrifjord menighet gleder seg også over at flere og flere ønsker å ha dåpsundervisning denne høsten, det er en stor velsignelse!

Dåpsgudstjeneste i Ålesund Av Astrid Hovden

10. august var det dåp i Tønsberg. Torgeir Atle Mathisen og Kari Jenny Amato ble døpt etter ca. 6 måneders bibelstudium sammen med pastor i Tønsberg.

Torgeir kom i kontakt med menigheten gjennom et opphold på Fredheim, og Kari har vært elev ved NBI. Dagen ble feiret sammen med menigheten, venner og familie. Bibel­ undervisning, felles middag og flott vær, vakker musikk, gode hilsener og vitnesbyrd bidro til en flott og minneverdig dag. Hovedbudskapet denne dagen var hentet fra Lukas 15.

Sabbaten 15. juni var det dåpsgudstjeneste i Ålesund og Clemence Mukeshimana, 23 år gammel fra Kongo, ble døpt og tatt opp i vår menighet. Det var en høytidssabbat og menigheten gledet seg sammen med henne denne dagen.

Jeg vil også nevne at den 15. april i fjor ble Mirah Brotnow Mollan, 15 år, døpt og lagt til menigheten i Ålesund. Mirah er 4. generasjons adventist i familien Brotnow og ønsket å bli døpt i Adventistkirken. Også den dagen var det stor glede i menigheten.

Må Gud velsigne Clemence og Mirah og deres familier.

Nyheter

Adventnytt 10-2024

Dåpsglede i Mjøndalen Av Sigve K. Tonstad Fredag kveld, 2. august, ble et vakkert kapittel føyet til en eksepsjonell livs­ historie i Mjøndalen Syvendedags Adventistmenighet. Jan Paulsen, som var president i Generalkonferansen for Syvendedags Adventister fra 1999 til 2010, døpte tre av sine barnebarn i en enkel, men rørende gudstjeneste. Pastor Reidar Kvinge og hans kone Lynn ledet gudstjenesten og delte gleden.

Som et tidlig kapittel i historien reiste Jan og Kari Paulsen sammen med deres ett år gamle datter Laila til Afrika for å tjenestegjøre i undervisningsstillinger, to år i Ghana og fire år i Nigeria. Deres eldste sønn, Jan Rune, ble født i Ghana. Jan og Kari var begge 27 år da de forlot Norge, og de skulle ikke vende tilbake permanent før etter femti år!

Paulsens yngste sønn, Rein, har i mange år hatt et tungt ansvar i inter­ nasjonalt bistandsarbeid. Han har bodd og arbeidet i så forskjellige land som Norge, Singapore, USA, Sør-Afrika og Rwanda for World Vision International. I Rwanda møtte han sin kone Aimée, som er fra Den demokratiske republikken Kongo, det nest største landet på det afrikanske kontinentet. Etter at de giftet seg, har familien bodd i Sveits, Panama og Den demokratiske republikken Kongo mens Rein jobbet for FNs kontor for koordinering av humanitære saker. Han har påtatt seg stadig tyngre ansvar i det internasjonale bistandsarbeidet, og familien bor nå i Roma, der Rein arbeider som direktør for FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

Det globale og internasjonale preget kom til syne under dåpen på en måte man sjelden har sett i Norge. Mor Aimées inn­ flytelse på sønnenes oppvekst var merkbar og anerkjent, med Aimée sittende på første rad og Rein ved siden av henne. Jan Paulsen

la ikke skjul på at dette var en spesiell anledning for ham. Han satt på en stol ved kanten av podiet og henvendte seg direkte til de tre barnebarna med en enkel gjenfortelling av historien om døperen Johannes og Jesu dåp.

Da tiden var inne for selve dåpen, ble Paulsen senior hjulpet ned i bassenget av Jan Reidar (21), som var den første og eldste som ble døpt. Han fikk selskap av Hans Olav (19) og Tor Sebastian (14), alle tre med norske navn, selv om de er flerkulturelle og flerspråklige. Jan Reidar studerer litteraturvitenskap ved American University of Rome. Hans Olav studerer psykologi ved John Cabot University i Roma, og Tor Sebastian skal begynne på videregående

skole i Roma til høsten. Senere på kvelden fikk vi høre i Paulsens leilighet at mor Aimée ber individuelt med hver av guttene morgen og kveld. Det mest rørende for alle som var til stede, var barnas hengivenhet for hverandre og, ved denne anledningen, spesielt for bestefaren, som de har holdt nær kontakt med under oppveksten, selv om de har bodd på forskjellige og avsidesliggende steder.

Dåp er en spesiell begivenhet, og denne gangen var det så rørende at det ikke var et øye tørt i salen. Det kunne knapt være annerledes ved synet av bestefaren som etter et langt liv i tjeneste klemmer sine tre barnebarn i dåpsbassenget.

Flere døpt i Mjøndalen I tillegg til de tre barnebarna til Jan Paulsen, har vi hatt gleden av å se flere bli døpt i Mjøndalen menighet i sommer. Først ut var Olivia Lien som ble døpt den 15/6.

Så ble Oda Havheim Melsæther døpt på Sommerstevnet.

Sabbaten den 24/8 kunne menigheten igjen glede seg sammen med Håvard Fagerås som ble døpt denne dagen.

Olivia Lien

Håvard Fagerås

Oda Havheim Melsæther

7

8

Nyheter

Adventnytt 10-2024

TACO PÅ MENYEN UNDER ARENDALSUKA Smaksprøver på vegetarisk mat trekker folk til standen. minnet ungdommene om at vegetarisk taco var godt både for dem og for naturen.

– Og så er jo tacomos billigere enn kjøttdeig. Det kommer godt med når dere blir studenter, sa Kristoffer.

Disse fire guttene likte den vegetariske bønnemosen pastor Kristoffer Thunem serverte dem på Adventistkirkens stand under Arendalsuka. Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Av Tor Tjeransen

M

at var et tema på mange av arrange­mentene under Arendalsuka. En av grunnene til det er at Helsedirektoratet skulle legge fram de nye kostholdsrådene torsdag 15. august.

På vår egen stand var det vegetarisk taco på smaksmenyen. Gunn Ommundsen fra Adventistkirken i Arendal hadde laget en nydelig bønnemos. I små begre av bambus ble bønnemosen budt frem med noen biter taco chips. Og publikum stanset opp for en smak og en prat.

Ei lita jente på kanskje seks år stilte seg opp ved disken med Sunnhetsbladets

logo. Nesetippen rakk akkurat opp til bordkanten. Med bedende øyne ønsket hun seg en smaksprøve. Jeg tenkte at hun var uvanlig modig for en seksåring å være til å prøve en ny smak. Men hun tok sine forholdsregler. Med den medfølgende teskjeen i tre, tok hun litt tacomos fra begeret. Så stakk hun tungen fram og dristet seg til en bitte liten smak. Det var nok for henne.

Kristoffer Thunem, den nye pastoren i Arendal menighet, frembød den gode tacomosen med overbevisning. Fire unge gutter kom forbi. De ville gjerne smake.

«Dritbra», sa den ene etter en munnfull.

En annen sa «Veldig godt». Og Kristoffer

Bare 3,5 % av Norges areal er dyrkbar mark.

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

FORBØNN PÅ GATEN Jeg stod ved bordet med kristne bøker da fire andre gutter kom forbi.

– Hva driver dere med, spurte de.

– Jesus, og tro og sånt, svarte jeg. Og dermed var samtalen i gang. Kanskje ville de ha et eksemplar av Veien til Kristus? Jeg traff ikke blink med det tilbudet. Men en av guttene plukket opp Den store striden.

Den ville han ha.

– Kan du be for meg, spurte en av ungdommene.

Jeg ble et øyeblikk i stuss om han fleipet eller mente alvor. Men det var alvor.

Han hadde et vondt kne som plaget ham.

Dermed ba jeg om at den store lege måtte hjelpe Emil til å bli frisk i kneet, mens de andre guttene stod omkring.

HVOR MYE VEGETARISK MAT KAN NORSK LANDBRUK PRODUSERE? Bør kostholdsrådene ta hensyn til hva vi kan produsere i Norge? Det var utgangspunktet for debatten Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) inviterte til. De ønsket definitivt å si noe om det som trolig blir en anbefaling om å redusere forbruket av rødt kjøtt når kostholdsrådene fra Helsedirektoratet blir offentliggjort på torsdag. Det var åpenbart at forsknings­ institusjonen mente at noen av rådene ville være uforenelige med landbruks­politiske mål, matsikkerhet og selvforsyning.

I vår sendte Helsedirektoratet nye kostholdsråd på høring.

Som grunnlag for debatten, holdt seniorforsker i NIBIO Anne Kjersti Bakken et foredrag om hva vi kan produsere av mat i norsk landbruk. Av Norges totale areal er det kun 3,5 % som er dyrkbart. I tillegg finnes det beiteressurser i skog og fjell.

En veldig liten andel av landet ligger i klimasoner der det er vilkår for å produsere matkorn.

Forskeren var tydelig på at selv om det er mulig å produsere mer vegetabilsk mat i Norge, er det store utfordringer ved

Nyheter

Adventnytt 10-2024

å skulle vri norsk landbruksproduksjon til betydelig høyere andel av vegetabilsk mat både på grunn av jordkvaliteten i Norge, utfordringer med høyere risiko for planteskader samt usikkerhet med avlingsstabilitet.

– Husk at melkeproduksjon er bærebjelken i norsk jordbruk, og at radikale endringer i den vil bety store endringer både i arealbruk og verdiskaping i det norske jordbruket, sa forskeren til slutt. ÅNDELIG FØDE I ØKUMENISK GUDSTJENESTE Dagen min ble rundet av med den økumeniske gudstjenesten Norges Kristne Råd tradisjonelt inviterer til under Arendalsuka. Trefoldighetskirken var fullsatt da generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, mottok «Brobyggerprisen 2024» fra Norske kirkeakademier.

Det var Høybråten som holdt dagens preken. Han talte ut fra fortellingen om Den barmhjertige samaritan og ville minne oss om verdens glemte kriser. Han minnet oss om at mediene bringer verdens kriser inn i våre egne hjem.

– Vi ser mer av verdens nød enn noen gang, men det er også lettere å skru av og se en annen vei, sa Høybråten. Slik oppstår glemte kriser.

– Når alle andre spørsmål er besvart, så gjenstår dette: Hva gjorde du for en av disse minste?

Jesu ord var: «Det dere har gjort mot en av disse minste, har dere gjort mot meg.»

Så sterkt identifiserer Jesus seg med de lidende.

– Ingen kan redde hele verden, men det blir ofte en dårlig unnskyldning for ikke å gjøre noe som helst, sa Høybråten. Vi må ikke bli trette av å gjøre det gode.

Dagfinn Høybråten, Generalsekretær, Kirkens Nødhjelp, talte over teksten om den barmhjertige samaritan ved den økumeniske gudstjenesten i Trefoldighetskirken under Arendalsuka. Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Nordisk Bibelmuseum kåret til TripAdvisors Travellers’ Choice Awards 2024

Av Vidar Hovden Nylig mottok Nordisk Bibelmuseum Tripadvisors Travellers’ Choice Awards 2024. Travellers’ Choice anerkjenner virksomheter som konsekvent leverer utmerket service. Vinnerne av Travellers’ Choice-prisen er blant de 10 % beste oppføringene på Tripadvisor globalt.

Nordisk bibelmuseum er Europas største bibelmuseum og ligger bare et steinkast fra Aker Brygge og Akershus, i Nedre Slottsgate 4C. Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet i fjor sommer da jeg var ute på en sykkeltur i Oslo med en god venn. Jeg ble umiddelbart begeistret. For her, midt i hjertet av Oslo, ligger altså et ganske stort museum som utelukkende eksisterer for «å gjøre Bibelens historie og dens innhold tilgjengelig og kjent.» Jeg kontaktet

grunnleggeren, Rune Arnhoff, og vi gjorde en avtale om å møtes. Det ble en spennende samtale om hvordan det hele startet. Rune er en tidligere forretningsmann, og hans visjon er å gjøre Bibelen kjent gjennom formidling av fakta – uten for­kynnelse, uten at de som kommer til museet får noe prakket på seg.

Rune Arnhoff er en ivrig bibelsamler selv. Men viktige deler av samlingen kommer fra adventisten Hans Beckhaugs enorme samling. Museet har flere sjeldne bibler bl.a. verdens minste bibel, en sjelden utgave av Gustav Vasas bibel fra 1541og en håndskrevet latinsk bibel fra rundt 1250. Museet har også utstilt originalsider fra en Gutenberg Bibel. De som kommer innom, vil lære om hvordan Bibelen har formet språk, kultur og lovgivning i de nordiske landene. Visste du f.eks. at det finske skriftspråket ble til mye på grunn av at man trengte det for å gjøre Bibelen tilgjengelig for det finske folket? Man kan ikke være i dette museet uten å forstå hvor viktig Bibelen som bok, har vært og er. Det gjør rett og slett inntrykk.

Jeg, som leder av Norsk Bibelinstitutt, kjenner at jeg står skulder til skulder med dem som driver dette museet. De driver bibelformidling av beste sort, og når fram til folk i en tid der man ber seg frabedt enhver form for religiøs påvirkning. Jevnlig holder våre beste fagfolk i Norge foredrag der.

Jeg mener at enhver adventist bør kjenne slektskap med dette prosjektet. Hvorfor ikke stikke innom dem neste gang du er i Oslo?

Kanskje vil du til og med støtte dem med gaver? Uansett, ta gjerne en kikk på nettsiden og del gjerne på dine sosiale medier. https://nobimu.no/

9

10

Nyheter

Adventnytt 10-2024

Skolestart Tekst/foto: Bjørn Knutsen Onsdag 14. august startet skoleåret 2024/2025 på Vatneli skole i Sandnes.

Flagget var heist til topps, og sammen med ballonger og såpebobler kunne rektor hilse alle velkommen. I åpnings­programmet

ble nye elever, og særlig første­klassingene, gjort stas på. Pastor holdt et inspirerende innlegg om viktigheten av å være nysgjerrig, for det er slik vi lærer best.

Og, ikke minst, at det er morsomt og spennende å utforske nye ting!

Vatneli er en av de 11 barne- og ungdoms­skolene Adventistkirken i Norge driver. I tillegg kommer Tyrifjord videre­ gående skole. På alle skolene er man nå godt i gang med skoleåret. Glem ikke at skolene er de lokale menighetenes prosjekt. Husk på dem i dine bønner og finn ut hvordan du

kan være med på å styrke arbeidet skolene gjør overfor barna og deres foreldre og det vitnesbyrdet de er i sine lokalmiljøer.

HILSEN FRA BØ MENIGHET

Takk for menighetsbladet som er med på å binde sammen menighetene som er spredt utover landet.

Vi er en av de små menighetene som etter hvert fikk utfordringer med å kunne drive menigheten. De unge flyttet ut for skolegang og arbeid, og vi eldre som var igjen, ble etter hvert enda eldre.

Mange av menighetene rundt om i landet har medlemmer som kommer fra Bø. Vi ga aldri opp håpet om å bli flere, hele tiden la vi saken frem for Gud. Så begynte bønnesvar å komme.

Da Kenneth Bergland var her, ble Mian Fuentes døpt og tatt opp i menigheten.

Noe senere flyttet Arne Nilsen tilbake til Bø og sin hjemmemenighet. I januar i år kom enda et bønnesvar, familien Antonsen med to barn, kom flyttende fra Bergen. Vi summerer litt det de har fortalt oss.

Sykepleier Noemi og lærer Christian trivdes veldig godt i sine respektive jobber på Haukeland sykehus og Møllebakken

skole (menighetsskolen i Bergen). Barna Liam og Sam var godt fornøyd som elever ved samme skole. Men noe manglet, noe som førte med seg en tomhet de ikke klarte å fylle. Det hjalp imidlertid å være ute i naturen. Hva med å flytte til et sted som har mer natur enn det en by kan tilby, var et spørsmål de ofte stilte seg selv. En kollega av Noemi kom en dag med en annonse fra Bø etter sykepleier – et sted Noemi ikke ante hvor var – sikkert nordvestlandet.

Men Christian, som opprinnelig kommer fra Sortland, visste godt hvor det var, og et håp ble tent hos ham – kanskje de kunne flytte nærmere hans gamle foreldre. Noemi bestemte seg for å skrinlegge videre­ utdanningen, og søkte. Etter noen få uker var intervjurunden over og kontrakten underskrevet. Men kommunen måtte selvfølgelig love at det ble jobb til dem begge. Christian kontaktet ungdomsskolen og skole­sjefen, og snart kunne de love Christian både jobb og leilighet. Å flytte til Bø midt på vinteren ble nok litt av en opplevelse. Men alle fire har funnet seg til rette på sine plasser. Noemi i hjemmesykepleien, Christian som lærer ved ungdomsskolen, Liam på Eidet skole og Sam har begynt på musikklinja på Sortland videregående skole. De er alle veldig fornøyde med det valget de tok.

Bø menighet ble slik beriket med en meget engasjert familie. Som familie synger og spiller de. Sam spiller klassisk

gitar og gleder oss ofte med sitt spill.

Noemi er med i gruppen som har ansvar for sosiale aktiviteter i tillegg til barne­ sabbatsskolen. Christian leder bibel­ studium og er med i gruppen med ansvar for tekniske installasjoner og kirkebygget.

I den forbindelse har Christian sørget for at Bø menighet har mottatt miksepult og mikrofoner fra Møllebakken skole. Vi sender en stor takk til Bergen. Vi takker også Gud for bønnesvar.

Bø menighet er organisert i grupper, med forskjellige arbeidsoppgaver, hvor stort sett hele menigheten deltar. En disippelgruppe ble startet mens familie Bergland var her. En gang i måneden har vi felles-sabbat med menighetene i Vesterålen.

Aldo Ziko er pastor for våre flerkulturelle menigheter, Bø, Sortland og Harstad, og vi er takknemlige for ressursene han og hans familie bringer med seg. Vi er ikke en døende menighet. Nå planlegger vi å feire 100-års-jubileum i 2026. Vi gleder oss til å feire, og til å se igjen dere som har tilknytning til Bø menighet. Vi har forskjellige planer og ønsker i forbindelse med jubileet. Blant annet trenger vi sårt et nytt piano, da det vi har, er umulig å reparere.

Vi er optimistiske og ser fremover. Gud har sikkert flere overraskelser og velsignelser til oss. Vi er takknemlige for å få være en del av Guds plan.

Mange hilsener fra oss i Bø menighet

Nyheter

Adventnytt 10-2024

TEDs PASTORSKONFERANSE

11

Hver dag ble det også arrangert egne samlinger hvor kvinnelige pastorer kunne dele erfaringer og styrke hverandre. I mange land blir kvinner fortsatt dårlig behandlet. Foto: Jin Botha

Fra identitet til misjon Av Atle Haugen

Her er de fleste fra den norske gruppen som var til stede.

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0) Haloviak Valentine fra La Sierra University, satte det hele på plass for meg ved å vise til at «resten» handlet mindre om identitet og «hvem», enn om oppgave: å forkynne Guds bud og tillit til Jesus.

Men dette var tema i bare to av seminarene som ble holdt på samlingen i Beograd.

Sterk og utfordrende forkynnelse og kall til misjon preget fellesmøtene. De mange seminarene og arbeidsgruppene utfordret oss til å se på tekster fra nye perspektiver, tolke vår historie og praksis i lys av bibelens budskap, forstå utfordringer i samtiden og å styrke det åndelige livet i hjem og menighet. Det var et mangfold av seminarer å velge fra. Forsamlingen bar også preg av mangfoldet av nasjonaliteter,

kulturer og utfordringer som er i vår divisjon. Men slike samlinger knytter sterkere bånd mellom oss og åpner for å se nye perspektiver. Mer enn 600 predikanter og medarbeidere var samlet disse dagene.

TEDs leder, Daniel Duda, oppsummerte det hele i sin avslutningsappell om å gå fra innvendinger av typen «Men jeg …), til fast tro på «Men Gud!». Det var svaret på innvendingene fra en rekke av Bibelens «helter» da de først nølte med å ta på seg oppgaven de ble kalt til. Gud er fremdeles virksom og mer enn i stand til å gi oss den kraften vi trenger for å utføre hans misjon.

Det var med takknemlighet for fornyet tro og entusiasme vi kunne dra hjem til våre land og hverdager igjen.

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

«Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.» står det i Åp 14,12, eller oppsummeringen av den tredje engels budskap. Omtrent siden vår menighet ble opprettet, har det vært en del av vår identitet å identifisere oss som denne gruppen siden vi holder Guds bud og har troen på Jesus. Vi har også identifisert oss med «resten», «de andre», eller «remnant» på engelsk, i Åp 12,17 som identifiseres på samme måte med Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus. Det har ført til at vi ofte har tatt på oss ansvaret for alene å skulle omvende verden før Jesus kunne komme tilbake – og nærmest pynte oss med stolthet over å tilhøre denne gruppen. Men som Elia ble påminnet om at det fortsatt var 7000 flere enn ham igjen i denne «resten» i Israel, trenger vi også å se at vi ikke er alene.

På Trans Europeisk Divisjons pastorsamling i Beograd 27. til 31. august, holdt Dr. Jon Paulien, som er en av våre fremste teologer på Åpenbaringens bok, frem at vi må utvide denne «resten» til alle som bidrar til å fremme Guds sak i verden. Og at en bedre måte å se «resten» på, er å be om at vi må være med i den. Dr. Kendra

12

Adventnytt 10-2024

Å GJØRE + Å GI = Rettferdighet, omsorg, kjærlighet, trofasthet, raushet og samfunnsansvar Kanskje kjerneperioden for Hjelpeaksjonen er akkurat nå når du leser dette? Den gode nyheten er at du fremdeles kan gå på dører eller arrangere innsamlingsaktiviteter.

Hjelpeaksjon24 avsluttes siste dagen i desember – og resultatet offentliggjøres på nyåret.

BIDRA HER!

Glimt fra Hjelpeaksjon 2024

Hjelpeaksjon på Tyrifjord vgs! Foto: Gry Haugen, ADRA

Hedda Victoria, 11, og Ingvild Louise Guleng, 8, gleder seg til Hjelpeaksjon!

Foto: Vinjar Johansen Guleng

Hjelpeaksjonsvester tørker etter innsamling på Tyrifjord Foto: Nina Myrdal

SE HJELPEAKSJONSFILMEN BARN MÅ FÅ LÆRE:

Ole Martin Hofseth fra ADRA besøker Tyrifjord vgs før skoleelevene skal ut i Hjelpeaksjonen.

Foto: ADRA

Adventnytt 10-2024

13

AKSJONSKONTO: 3000.30.31000 Vipps til 19543 eller til ditt lokale ADRA-nummer (Søk ADRA+menighet eller menighetsskole)

«Hvis det ikke var for skolen, hadde jeg mest sannsynlig vært gift nå – tvunget til å være voksen – selv om jeg ikke er det. Tusen takk for at du hjelper til på denne måten. Det betyr alt for oss!

Barn må få lære!»

Hver dag jobber ADRA med å løfte utdanningssystem i land som Sør-Sudan. Skole er viktig – og arbeid med utdanning er omfattende.

Takk for dine bidrag til Hjelpeaksjonen slik at Napim og andre barn kan gå på skolen!

Namana Simon fra ADRA Sør-Sudan har vært med på en rekke skole- og kirkebesøk i løpet av noen hektiske dager i september. Fra Ekrehagen skole i Tromsø (verdens nordligste menighetsskole) gikk veien til fjells med sol, vindstille og skyfri himmel. Virkelig en opplevelse for Simon!

Simon fra ADRA Sør-Sudan syntes det var hyggelig å få hilse på Jan Paulsen i Mjøndalen. Foto: Gry Haugen, ADRA

Sult, krig, konflikter og kulturelle barrierer kommer i veien for læring. I Sør-Sudan står jenter i fare for å bli giftet bort arrangert, eller ved brudekidnapping.

I tillegg har Sør-Sudan den høyeste barnedødeligheten i verden. Mange barn i Sør-Sudan har ikke nok mat og sulter.

Sponsorløp på skolene er gøy! Elever og lærere løper eller går alt de kan for en viktig sak. For Simon fra ADRA Sør-Sudan var det en stor opplevelse å få være med denne gangen på Tyrifjord Barne- og ungdomsskole. Foto: Gry Haugen, ADRA

Takk for alt dere gjør av inn samlingsaktiviteter og i menig hetene og på menighetsskolene nå i Hjelpeaksjonstiden. Frivillig arb eid er gull verdt.

Namana Simon, Samantha Naylor og Rosmary Hogganvik, gir alle mulighet til å få med seg en bøsse fra kirken. Enten kan folk i menigheten gå i et distrikt, de kan ta med seg hjem en bøsse som en påminnelse til seg selv og de som kommer innom, eller de kan ta med seg bøsse på jobb.

Foto: Gry Haugen, ADRA

Simon var svært imponert og takknemlig for skoleelevene og lærerne som gjør en fantastisk innsats for Hjelpeaksjonen!

14

Refleksjon

Adventnytt 10-2024

OM Å TILBE BILETE Av Torgunn Skoglund

V

i adventistar er opptatt av at vi skal ta heile Bibelen på alvor. Heile skrifta er innblåsen av Gud, og vi menneske har ikkje rett til å ta noko bort eller leggja noko til som det står i Johannes Openbaring. Noko av det vi er mest opptatt av å poengtere, er dei 10 boda. Dei er grunnlag for Guds kjærlege styresett i himmel og på jord. Dei er gitt oss for å skape tryggleik i samfunnet. Der ser vi korleis vi skal tena Gud og menneske.

Så langt alt vel. Og vi er temmeleg overgitt og forarga over dei som har teke seg den fridomen å nettopp forandre denne grunnlova for universet. Daniel skriv om ei makt som skal setja seg føre å endre heilage tider og lover (Daniel 7,25). At nokon kunne driste seg til noko slikt ser vi ikkje på med blide augo.

No tenkjer eg særleg på det andre bodet. Det ser slik ut: «Du skal ikkje laga deg gudebilete, inga etterlikning av noko som er oppi himmelen eller nede på jorda.

Du skal ikkje tilbe dei og ikkje la deg lokka til å dyrka dei. For eg, Herren din Gud er ein nidkjær Gud som straffar borna i tredje og fjerde slektsledd for synda til fedrane når dei hater meg, men viser trufast kjærleik i tusen slektsledd mot dei som elskar meg og held boda mine» (2 Mos 20, 4-6).

Vi ser for oss folk i gammal tid som skar ut bilete i tre eller hogg dei ut i stein.

Vi har lese om tilbeding av Baal og Astarte og egyptiske gudar. Vi kan og sjå for oss totempålane som indianarane tilbad. Eg har vore på eit museum i Ottawa og sett mange store totempålar som var utstilte der. Ein kan tilbe stokk og stein og tre som

ein trur det er ånder i. Det er ikkje måte på døme på avvik frå det andre bodet. Og for å kunna unngå å bli minna om dette, så har ei kyrkje like greitt fjerna heile bodet for å kunna køyre i veg med tilbeding av helgenfigurar i kyrkjene sine.

Alt i alt er vi vel dei som har vorte dei største bilettilbederane av alle.

I Korea tvang japanarane folket til å ha eit skrin framme i kyrkjene sine som symboliserte tilbeding av keisaren i Japan.

Keisaren stod rett under solguden. Japan okkuperte Korea frå 1906 og framover til slutten av 2. verdskrigen. Dei prestane som ikkje gjekk med på dette, vart fengsla, plaga og torturerte. Ein parallell til dette har vi i Kina der leiinga i landet tvinger Tre Sjølv kyrkjene til å ha staten sine symbol på makt framme i gudshusa sine Så er spørsmålet til oss, er vi så mykje likare? Det har vel aldri i noko tid vore så stor tilgang på bilete som no. Vi har mobilar, internett, fjernsyn I pad og underhaldning av alle slag. Du kan gå inn på eit venterom, ein buss eller ein trikk. Folk sit med nasen i mobilen. Eller i eit friminutt på ein skule. Der er det likeins.

Vi har tilgang på bilete og tekstar og filmar døgnet på tamp. Ungar og ungdomar får ikkje nok svevn fordi dei sit oppe med dataspel. Skuleprestasjonane går ned mellom anna fordi sosiale media og nettet tek for mykje tid. På sikt går det utover folkehelsa. Mange blir så avhengige av

nettspel og sosiale media at dei kan bli deprimerte av det. Ungar får tilgang på porno på nettbretta dei har på skulen.

Men vi vaksne er ikkje så mykje likare.

Eg treng ikkje gå lenger enn til meg sjølv.

Eg sjekkar Facebook mange gonger for dagen. Det er spennande å sjå kva andre legg ut av bilete og tekstar av ulikt slag. Så vi kan verkeleg seia med Aukrust figuren i Flåklypa: «Dokk set å glor» Andre farar med nettet er all propa­ gandaen og løgnene som blir spreidde der.

Det finst statar som medvite går inn for å leggje seg opp i andre land sine val. Som spreier løgn og dermed ønskjer å svekke moralen i andre land og påverke veljarane.

Vi hadde pandemien der krefter bruka media til å spreie anti-vaksine kampanjar.

Alle desse inntrykka vi blir fora med til ei kvar tid, er med på å svekke evnene til å tenkja klart. Eit hav av opplysningar fer forbi augo. Ungdom blir påverka til å tru at berre dei blir vakre og rike, så skal alt bli såre vel. Dei blir oppmuntra til å pakke inn silikon her og der og kan koma til å sjå ut som Dolly Duck. Dei er i ein sårbar alder, og pengemaskinane er ute etter dei.

På det religiøse området kan vi og koma til å bli påverka og lura til feil fokus.

Alt skal vera strigla og fancy og lett på scenen der gudstenester føregår. Det har vorte vel mykje show over enkelte fram­ føringar i Guds namn.

Alt i alt er vi vel dei som har vorte dei største bilettilbederane av alle. Det var ikkje berre i gamle dagar dei dreiv med slikt.

Kanskje lurt å stanse opp og spørja seg sjølv kva vi bruker tida til og kva det gjer med oss.

Og slett ikkje bita på alt vi ser og høyrer.

Videoandakter for barn – LIGNELSER Av Mai-Britt Kendel

“Lignelser” er en videoserie med korte andakter som bruker enkle og gjenkjennelige historier for å illustrere viktige bibelske prinsipper.

Gjennom hver episode får vi følge barn og dyr i ulike situasjoner, hvor de lærer verdifulle livsleksjoner.

Serien knytter sammen barns opplevelser med troen på Gud,

og gir seerne en lettfattelig og inspirerende påminnelse om Guds nærvær i alle aspekter av livet. Perfekt for hele familien som ønsker å reflektere over troen på en enkel og engasjerende måte.

• • •

Medvirkende: Erlend, Martine, Tuva, Tiril, Magnhild.

Hest og ponni: Sølli, Bella, Selma.

Produsent: Silja Leknes.

Se videoserien (15 episoder) på Hope Channel Norge – www.hopechannel.no.

Direktelink – https://hopechannel.no/on-demand/lignelser.

Du kan også strømme eller laste ned videoene i Hope Channel appen i Apple App Store eller Google Play.

NYHETER! Laurence Turner

Begynnelsen på resten av historien

Kr 249 HEF TET -7 ISB N: 978-82-7007-544 144 SID ER VAR ENR: 3548

Skapelse – evolusjon er et stadig tilbakevendende tema.

Men før du gir deg i kast med den diskusjonen, bør du få med deg hva Bibelens første kapitler egentlig handler om og hva de prøver å si. Urhistorien i de første 11 kapitlene i Bibelen blir ofte avskrevet som myter uten verdi. Men sannheten er at de legger grunnlaget for resten av Den store fortellingen i Bibelen.

Laurence Turner har vært lærer på Newbold College i mange år og er kjent som en dyktig foreleser og taler. Han har vært i Norge flere ganger og kommer etter planen til Norge igjen på Sommerstevnet neste år. Han er spesialist på Det gamle testamente og har skrevet en lett tilgjengelig, men innsiktsfull bok om nettopp Bibelens første kapitler.

Denne må du få med deg!

Klistremerkebøker for barna!

La barna lage sin egen julefortelling mens du forteller! Om igjen og om igjen!

Eller la dem iscenesette fortellingene fra Daniels bok og repetere dem på nye måter for seg selv. Om igjen og om igjen!

Det er mulig med våre nye klistremerkebøker med gjenbrukbare klistrebilder. Nesten som en flanellograf i miniformat. Suverene å ha i aktivitetsposene i kirken, eller på gulvet hjemme.

Kr 129

HEF TET ISB N: 978-82-7007-538 -6 10 SID ER VAR ENR: 3540

Roy Gane

Helligdommen og frelsen

Kr 249 HEF TET -4 ISB N: 978-82-7007-545 388 SID ER VAR ENR: 3545

Som adventister er vi godt kjent med at Helligdommen i Det gamle Israel er full av symbolikk om Jesus og frelsen gjennom ham. Men nettopp det at den er så full av symbolikk, gjør at vi lett kan miste oversikten og ikke få med oss viktige dimensjoner av frelsesplanen. Roy Gane er en av våre fremst teologer med Det gamle testamente som spesialfelt. Han har skrevet denne boken for å gjøre lærdommene fra helligdommen klarere for oss. Denne boken burde du derfor skaffe deg for å få enda dypere innsikt i frelsens mysterium og velsignelse.

Kr 129 HEF TET -3 ISB N: 978-82-7007-539 10 SID ER VAR ENR: 3541

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse

16

Helse

Adventnytt 10-2024

«GODTERI SPISER VI BARE TIL FEST» Av Linn Helene Stølen

D

e nye norske kost­rådene ble lansert på Arendals­uka i august. Rådene går enda mer i plante­basert retning enn tidligere, og som adventister kan vi glede oss over at dette er råd vi har frontet i alle år. Du kan lese mer om kostrådene i Sunnhetsbladet og på Helsenorge: https://www.helsenorge.no/ kosthold-og-ernaring/kostradene. Det rådet jeg vil fokusere på her er imidlertid det sjette og nest siste rådet: Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses Det er anbefalt å begrense inntaket av godteri, sjokolade, snacks, chips, kjeks, is, søte pålegg, desserter og bakevarer som kaker og boller. I et variert og sunt kosthold er det rom for disse matvarene av og til, og i små mengder.

Det gis også råd om alternativer: Sunne alternativer kan være oppskåret frukt, bær, grønnsaker med dipp eller usaltede nøtter. Server gjerne frukt og bær til dessert.

Noen ganger har jeg hjulpet noen av tantebarna med tannpussen om kvelden, og da har jeg sunget Tannpussevisa. Den med refrenget «Det blir ikke hull i ei tann som er ren…» og som sier «og godteri spiser vi bare til fest, sånn en gang i uka er best.» Ikke for å være en moraliserende tante, men fordi tannpussen blir gøyere med en sang. Og plutselig slo teksten meg.

For det er kanskje lenge siden lørdagsgodt var en greie? Nå tilbys man støtt og stadig noe godt, enten her eller der, og enten det er hverdag eller fest. Ja, selv på jobben min som klinisk ernæringsfysiolog

som ble tilbudt gjennom uka. Det blir heller ikke populært å kutte fredags- eller lørdagskosen hvis barna har fått for mye is, boller eller brus gjennom uka. Og den blir upopulær som nekter barna godis når alle de andre får.

på Rikshospitalet, har vi stadig godteri tilgjengelig på kontoret. Hvis jeg blir på jobb utover ettermiddagen og ikke har tatt med ekstra matpakke, blir jeg ekstra fysen på godisen. Og jeg tar kanskje noen ekstra biter når kollegaene har gått, og jeg sitter igjen alene på kontoret. Andre ganger, hvis det står en godteri- eller chipsskål foran meg, har jeg ofte på følelsen at jeg forsyner meg mer enn andre. Samtidig har jeg i sommer nesten blitt overrasket over hvor lite søtsaker og snacks jeg har behov for så lenge jeg fyller på med ordentlig, god, tilfredsstillende og mettende mat. Den åpnede potetgullposen har fått ligge flere uker i skapet fordi jeg rett og slett ikke har hatt lyst på den.

I kostrådene påpekes det at «Det er den totale mengden godteri, sjokolade, snacks og søte bakervarer gjennom uka som teller.

For å begrense inntaket, kan det være lurt å skille mellom hverdag og helg.» Å begrense tilgjengeligheten gis også som et godt råd for å unngå å spise for mye.

Hvis man tilbys godteri, sjokolade eller kanelboller både her og der gjennom uka, blir det kanskje ikke så mye igjen til «lørdagskvota». Kanskje hadde man planlagt noe godt man gledet seg til i helga, men ikke klart å si nei til alle fristelsene

HJELPE HVERANDRE TIL Å TA GODE VALG Det er ikke meningen å være en festbrems eller å ta fra folk kosen. Men jeg ønsker meg en bevissthet i våre menigheter, skoler, miljøer og arrangementer på at vi kan hjelpe hverandre og tilrettelegge for å ta gode valg. Vi er alle sårbare. Noen er mer sårbare enn andre. Det er slitsomt å bruke viljestyrken sin på å si nei til det man tilbys eller det som er tilgjengelig av fristelser hvis man egentlig ønsker å unngå det. Noen ønsker ikke oppmerksomhet omkring at de har diabetes eller at de forsøker å gå ned i vekt og kan føle at det er skambelagt å snakke om.

Foreldre har best oversikt over barnas totale inntak og hvilken mengde søtsaker de ønsker å gi, og de bør få beholde denne kontrollen, spesielt når barna er små.

Barne- og ungdomsår er en viktig periode for å fremme sunne kost- og levevaner. Vi kan gi barn og ungdom en hjelp på veien ved å lære dem at man ikke alltid må ha godteri, brus eller boller for å kose seg, at det ikke brukes til trøst, og at premie kan være noe annet enn sjokolade eller is.

Vi trenger det. Jeg også.

__________ Linn Helene Stølen er ansatt i Helse- og miljøavdelingen, redaktør i Sunnhetsbladet og sekretær i Syvendedagsadventistenes helsearbeiderforening (SAHA). Hun jobber også som klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.

VIDERE LESNING: Helsedirektoratet har gode retningslinjer for mat og måltider i barnehage og skole, mat i arbeidslivet inkludert møtemat og mat ved arrangementer: https://www.helsedirektoratet.no/tema/mat-og-maltider-i-barnehagen https://www.helsedirektoratet.no/tema/mat-og-maltider-i-skolen https://www.helsedirektoratet.no/brosjyrer/mat-og-helse-i-arbeidslivet-sma-grep-for-a-tilby-sunn-mat-og-drikke/

SKOLESTART OG ÅPNINGSHELG 2024

På TVS markeres åpningen av skole minst tre dager til ende! Det vi si at i tillegg til introduksjonsdag med oppstartsamtaler for nye elever på første trinn, etterfulgt av første skoledag for alle, har vi åpningshelg hvor også foreldrene er med på deler av programmet.

I løpet av åpningshelga blir nye elever presentert for fritids- og menighets­tilbudet på TVS, mens

foreldrene har møter. For elevene er det aktiviteter som er ment å skulle bidra til relasjons­bygging, som leker i gymsalen, pysjparty for jentene på jenteinternatet og fest for elevene på gutteinternatet.

Malene Dreyer, elev i tredje klasse, har spurt medelever hva de syntes om årets åpningshelg:

hyggelige mennesker. Det har vært litt uvanlig for meg å ikke se familien min daglig, men jeg vet at dette er noe jeg blir mer og mer vant til med tiden. Jeg gleder meg til å se hvor dette året bringer meg og er veldig takknemlig for å oppleve så mye gøy i og etter skoletid med de vennene jeg har fått her.

Lykke (tredje klasse påbygg), fortell meg litt om åpningshelgen?

Det eg synes e bra med åpningshelgen e alle dei morsomme aktivitetene og det å bli kjent med dei nye elevene. Man legge merke til at det e gøy med tradisjoner som du har vært igjennom når du va ny, og som du ser dei nye elevene må gå igjennom, og det skape gode minner.

Dina (første klasse studiespesialisering), hva var det beste med åpningshelgen?

Jeg synes det var en fin åpningshelg.

Høydepunktet var nok pysjamasparty med leker og mamma Mia. På friship og gudstjenesten var det bra sang og fint innhold. På lørdagen spilte jeg volleyball med venner, det var veldig gøy og sosialt.

Sarah (første klasse studiespesialisering), hva synes du om TVS så langt?

Det beste med åpningshelgen var å bli kjent med dem man skal bo sammen med på internatet. Jeg likte hvordan de fleste var veldig ivrige på å skape nye vennskap her på Tyrifjord. Det gjorde det lett å bli kjent med hverandre. Vi bada, spilte kort, så film, trente, ja basically hadde det veldig gøy. Helgen var fylt med mye latter og moro.

TVS, så langt, har vært veldig spennende. Det er masse som skjer og mange

Nina og Malene

SKOLESTARTS MORSOMSTE! Like sikkert som skolestart er at Body & Brain går av stabelen. I år var det 23. året Body & Brain ble arrangert! Det ligger mye forberedelser og logistikk bak arrangementet. Ketil er primus motor for det hele, han er et oppkomme hva angår variasjon i aktivitetene, setter opp løypen med nye poster hver gang, og skaffer tilveie alt som trengs av utstyr. Lærerne er mannskap og ser til at alt går riktig for seg. Oppgavene appellerer til elevenes samarbeidsevne, løsningsorienteringer, koordinasjonsevne, logistikk, arbeidsfordeling, og får frem uante sider ved personlighetene. Det er en dag med mye latter og entusiasme – selv de skeptiske blir med. En bedre start på skoleåret kan man neppe ha!

I år var vi ikke så heldige med været som vi pleier å være, det var regn i luften og kjølig.

Men det la ikke noen demper på innsatsviljen i lagene! Det ble jevnt mellom lagene hva både innsats, poeng og samarbeid angikk. Men klasse 2STA trakk til slutt det lengste strået og ble henrykte vinnere av vandrepokalen som nå har fått hedersplassen i klasserommet, i hvertfall frem til neste Body & Brain!

Kirsten

HELSE OG ELEKTRO MED PROSJEKT FLÅTEBYGGING Å legge til rette for en myk overgang mellom ferie og skolestart kan være utfordrende. Men på TVS har man blant annet denne varianten: Ketil la ut noen bilder på Teams fra flåtebygging. Nysgjerrigheten ble vakt, og Sivert, elev i 1EL forklarte: Hva forteller bildene egentlig?

1EL og 1HEA ble tatt med ned til stranden, og der fikk vi denne beskjeden: Her har du en pall. Her har du to stokker, her har du 6 dunker med luft. Bygg en flåte!

Førstemann rundt moloen vinner!

Dette var et dagsprosjekt?

Nei, vi bygget dem i løpet av en dobbelt­ time! Så her fikk vi virkelig øvd på samarbeid i en gruppe og kommunisere løsningsforslag under tidspress!

Høres morsomt ut!

Ja, det var en gøy time. Gøy å ha en helt annerledes skoletime enn det vi er vant til. Første onsdag på skolen, og en fin

SJAKKLUBBEN PÅ TVS ET FAKTUM!

Onsdag 21. august 2024 skrev vi historie på Tyrifjord, da åtte elever og tre ansatte hadde et stiftelsesmøte. Vedtekter ble laget og klubbstyre ble valgt.

Dermed ble Tyrifjord sjakklubb offisielt medlem av Norges sjakkforbund! Ti personer valgte å melde seg inn i klubben, og hele syv av disse hadde lyst til å sitte i styret! Dermed dannet vi et styre på hele fem personer pluss to varamedlemmer. Medlemmene i styret er som følger: NAVN

ROLLE

Gjermund Johansen

Leder og sekretær

Michael Eidså

Kasserer

Timothy David Glass

Ordinært medlem

Ian Myrdal

Ordinært medlem

Selma Ramsrud

Ordinært medlem

Hans August Engnestangen

Varamedlem

Alv Huru Bergene

Varamedlem

Vi avsluttet møtet med tre partier lynsjakk, der Alv Huru Bergene gikk seirende ut. Gjermund fikk like mange poeng, men Alv vant på kvalitet.

Allerede en uke senere møtte tolv sjakkglade til nye runder, denne gangen i hurtigsjakk. Her var det Timothy David Glass som stakk av med seieren, etterfulgt av Sebastian Berglund på andreplass.

Framover kommer vi til å spille annenhver onsdag kl. 15:00. Alle er hjertelig velkomne til å være med å spille, uansett sjakkferdigheter og selv om du ikke er medlem av klubben. Du kan gratis bli med i gruppa vår på Teams, og hvis du vil, kan du melde deg formelt inn i klubben – det er selvfølgelig ekstra stas.

Bli med!

Gjermund Johansen

måte å bli kjent med hverandre på. Og gøy å samarbeide og finne ut av hva man er god på, i en praktisk oppgave helt utenom noe vi har gjort før.

Et av bildene viser flåtene på vannet.

Hvem som vant stafetten rundt moloen vites imidlertid ikke. Men noen ble våte….

Kirsten

20

Årsmøte VND

Adventnytt 10-2024

GODE MINNER BRINGER FOLK TILBAKE To blide karer stakk hodene inn på kontoret en formiddag i august.

De var på mimretur!

Per Jordal (avgangselev 1966) bor i Hole, mens Torstein Næsheim (avgangselev 1964) var på besøk fra Os utenfor Bergen.

Tidligere elever som kommer på besøk til TVS har mange historier og minner å dele. Torstein syntes det var morsomt å inspisere vinduene han selv har vært med på å male. Å vaske dem var ikke bare-bare, med fire store flater pr. vindu. Og hvem vet vel egentlig hvor mange vinduer det er på TVS?!

Per husket tiden på TVS som ganske fri(!). Deler av årsaken mente han kunne være at han delvis bodde utenfor skolen på grunn av plassmangel her. Men han bodde også en periode i bakeriet, som i dag er pastorkontoret.

Bygningsmassen er som på 60-tallet, rektors kontor på samme sted, begge husket safen på kontoret. Forskjellen fra da og nå er vel folkene, mente Per og Torstein. Og det kan nok stemme. Uansett er det veldig hyggelig når tidligere elever kommer på besøk. At man ønsker å oppsøke TVS, er i seg selv et godt tegn. Og Per og Torstein sa det selv: «TVS er en del av historien vår».

Vær med og be for TVS som et møtested for ungdommer fra hele landet, adventister og ikke-adventister, hvor troen på vår Skaper, Hjelper, Trøster, Veileder, Lytter, Venn og Frelser bygges og styrkes i fellesskap med gode venner, hvor læring gir mestringsopplevelser og valgmuligheter for fremtiden, hvor gode relasjoner etableres for livet, og hvor man vil ønske å komme tilbake for å vekke gode minner. Takk for din forbønn!

Kirsten

Absolutt TVS 2024 Vi gleder oss til å ønske dere som er 10. klassinger fra hele landet velkommen til en morsom, hyggelig, aktiv, variert samling på TVS torsdag 7. – søndag 10. november – til Absolutt TVS! Elever fra adventistkirkeskolene og andre skoler møtes og blir litt (bedre) kjent med hverandre, lærerne, skolen, de elevene som allerede er her, miljøet, det kristne fellesskapet, fritids­ tilbudene – kort sagt: vi ønsker å vise deg at TVS kan være et godt valg når du skal bestemme deg for videre skolegang til høsten.

Er du elev ved en av adventistkirkens skoler, melder du deg på der. Er du ikke, melder du deg på ved å sende en e-post til post@tyrifjord.vgs.no.

Påmeldingsfristen er 1. november.

Meld deg på!

Hilsen oss på TVS

Rektor har ordet...

Godt nytt skoleår!

Vi har en herlig elevflokk på TVS dette skoleåret.

I skrivende stund er det 152 elever, 72 av disse bor på skolehjemmet. Det sies om ungdomsgenerasjonen at den er lat, selvopptatt og at de sløser bort livet sitt på mobilbruk. Det er en sannhet med modifikasjoner. Ifølge offentlig statistikk har ungdommen aldri vært bedre. De er mindre rusbruk blant ungdom, de gjør mer lekser, de spiser sunnere og har omtanke for andre. Men de er under sterkt press. Det har aldri vært så mange krav rettet mot

ungdommene. Og de bombarderes med forventinger fra alle hold. Det er kanskje ikke så rart at angst er et økende problem.

Noe av det vi forsøker å få til å TVS er å gi ungdommen en god ungdomstid. Vi håper at de skal møte litt færre krav her hos oss. Vi ønsker at de skal føle seg inkludert og som en del av fellesskapet for den de er.

Fordi vi har så flotte ungdommer, tror vi dette er mulig.

Vi ser at når vi legger til rette for et godt miljø, blir det relasjoner som bygges og vennskap som varer. Vi ser også elever som velger å følge Jesus og bygger Guds rike.

Nina Myrdal, rektor

Adventnytt 10-2024

21

BØNNEUKEN 2024

Innledning Av pastor Ted N.C. Wilson

B

ibelen er tidenes mest solgte bok med anslagsvis 5-7 milliarder solgte eksemplarer. I det 21. århundre trykkes det ca. 80 millioner bibler i året.1 Mange nettbaserte plattformer tilbyr Bibelen på en rekke språk.2 I dag er hele Bibelen utgitt på 736 språk, mens Det nye testamentet er oversatt til ytterligere 1678 språk og mindre deler til 1264 språk.3 Dermed er Bibelen nå mer tilgjengelig for flere mennesker enn noen gang tidligere i historien.

Likevel meldte Christianity Today (CT) om en markant nedgang i andelen amerikanske kristne som leste i Bibelen i 2021, da bare 10 prosent oppga at de leste i Bibelen daglig.4 Selv om de nyeste tallene om bibellesning blant syvendedags adventister stammer fra Global Church Member Survey 2018, viser statistikken en økning i daglig bibellesning fra 42 prosent i 2013 til 48 prosent i 2018.5 Selv om disse tallene er betydelig høyere enn blant kristne generelt, viser de at under halvparten av verdens syvendedags adventister leser Guds ord daglig.

Men det er viktig at vi som «bokens folk» leser Guds ord og bygger vår tro på det!

Temaet for denne bønneuken er «Jeg vil gå og dele Guds ord». I disse lesningene vil du bli inspirert til å tenke over den rollen Bibelen spiller i kirkens liv med budskapet om glede og håp. Bibelen er unik - den er en kraft til frelse og næring for vårt liv. Ikke minst er Bibelen en åpenbaring av Jesus Kristus. Uken avrundes med et viktig kall til å forkynne evangeliet en siste gang i vår urolige tid.

Jesus kommer jo snart! Måtte Herren velsigne oss når vi sammen «går ut og deler Guds ord» med en verden som sårt trenger ham.

Marana ta! (Kom, Herre!)

1

Best-selling book (Guinness World Records, bit.ly/Biblebestseller.)

2

19 Websites for Reading and Searching the Bible, (For All Things Bible, bit.ly/ ReadStudyBible)

3

2023 Global Scripture Access, (Wycliffe Global Alliance, wycliffe.net/resources/ statistics/)

4

Report: 26 Million Americans Stopped Reading the Bible Regularly During COVID-19) (Christianity Today, https://bit. ly/stateofBible)

5

Spiritual life, involvement, and retention, (Ministry, April 2019, bit.ly/spirituallifeinvolvement)

Ted N. C. Wilson, leder Syvendedags adventistkirkens generalkonferanse

F Ø R S T E S A B B AT Guds ord i menighetens liv

22

S Ø N DAG Et budskap om glede og håp

24

M A N DAG Ingen annen bok er som denne

26

T I R S DAG Guds utrettelige søken

28

O N S DAG Ordet som åpenbaring

30

TO R S DAG Styrket av Guds ord

32

F R E DAG Å forkynne Ordet i en turbulent tid

34

A N D R E S A B B AT Ordet og den siste forkynnelsen av evangeliet

36

B A R N A S B Ø N N E­U K E­L E S N I N G E R

38

Bønneukelesninger

FØRSTE SABBAT

Guds ord i menighetens liv AV TED N. C. WILSON

F

Helt fra begynnelsen av tok Syvendedags Adventist­bevegelsen Bibelen som sitt fundament og veiledende lys.

or 2000 år siden rørte himmelen ved jorden på en gresskledd åsside da den største læreren verden noen gang har sett, begynte å tale tidløse ord.

Folket satt som trollbundet mens Jesus brøt livets brød for dem. Ordene hans åpnet øyne, rørte ved hjerter og gjorde noen ganger tilhørerne forferdet da de fikk høre ting som den tids religiøse lærere aldri hadde fortalt dem.

«Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres», sa han (Matt 5,3).

«Salige er de ydmyke ... Salige er de barmhjertige» (vers 5-7). «Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket» (vers 20).

Jesus gikk lenger og lærte dem at ens innerste sjel avslører ens karakter. «Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte» (vers 28); «jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til» (vers 39). «Elsk deres fiender» (vers 44).

«Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen» (vers 48). Prekenen gikk videre og avdekket hemmeligheten bak fred og Guds lovs evige gyldighet.

Folket var forbløffet. «Aldri har noe menneske talt slik som han» (Joh 7,46) lød det fra folkemengden. Men «selv om hans budskap fant dyp gjenklang i folkets hjerter, var det få som kunne tenke seg å godta det som rettesnor for sitt liv».1 BYGGET PÅ FJELL Jesus var klar over folks motstand og avsluttet sin store preken med et slående bilde som viste hvor viktig det er å sette det han hadde sagt ut i livet: «Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som

bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort» (Matt 7,24-27).

Mange hundre år før Kristi bergpreken understreket profeten Jesaja at Guds ord er evig: «Ordet fra vår Gud står fast for evig» (Jes 40,8). Apostelen Peter siterer dette Jesaja-ordet og sier: «Dette ordet er evangeliet som er forkynt for der» (1 Pet 1,25).

«Guds ord er det eneste urokkelige som finnes i verden», skrev Ellen White.

«Jesu bergpreken inneholder lovens store grunnprinsipper, og er et uttrykk for Guds egen natur. Den som bygger på dem, bygger på Jesus Kristus, den evige klippe. Når vi mottar Ordet, tar vi imot Jesus, og bare de som på den måten mottar hans ord, bygger på ham».2 GRUNNLAGET ER SKRIFTEN Dette var fundamentet Kristus bygget sin menighet på. Helt fra første stund pekte han på Skriften som klippen han skulle bygge på. «Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig» (Jes 40,8).

Og historien har vist at det stemmer.

Mot alle odds bygde apostlene på denne klippen og snudde opp ned på verden. I prøvelser og harde forfølgelser fortsatte urmenigheten å klamre seg til Guds ord, og den holdt stand. Reformatorene sto på Skriftens grunn, og «helvetes porter» vant ikke over dem.

Opp gjennom tidene har Gud fortsatt å tale gjennom sitt ord og ledet sitt folk ut av mørket og inn i et større lys.

Slik var det med William Miller, en

Bønneukelesninger

Adventnytt 10-2024

bonde som studerte Skriften flittig i begynnelsen av 1800-tallet. Ut fra sine grundige studier konkluderte Miller med at Kristi gjenkomst var nært forestående, og han forkynte profetiene i Daniels bok for alle som ville høre. Da Jesus ikke kom slik han hadde forventet, var det en bitter opplevelse. Men selv denne store skuffelsen var forutsagt i Åpenbaringen 10,8–11, der apostelen Johannes ble befalt å «spise» Daniels «lille bokrull», som var «søt som honning» i munnen hans, men «sved» i magen. Med blikket rettet mot fremtiden ble den himmelske befalingen gitt: «Du skal igjen tale profetisk mot folk og nasjoner og tungemål og mot mange konger» (vers 11).

ET STERKT TROSGRUNNLAG De første adventtroende fortsatte flittig å studere Guds ord i troen på at Gud fremdeles talte gjennom Skriften. Da Ellen White tenkte tilbake på denne erfaringen mange år senere, skrev hun: «Mange av vårt folk er ikke klar over hvor grundig grunnlaget for vår tro er lagt».3 Hun forklarte at en liten gruppe adventistledere søkte i Bibelen «som etter en skjult skatt» etter den store skuffelsen, og skrev: «Jeg møtte sammen med dem, og vi studerte og ba inderlig. Vi satt ofte sammen til langt på natt, og noen ganger hele natten igjennom, mens vi ba om lys og studerte Ordet. Gang på gang kom disse brødrene sammen for å studere Bibelen for å kunne forstå dens mening og være forberedt på å undervise om den med kraft.

Når de kom til et punkt i studiet der de sa: ‘Vi kommer ikke lenger’, kom Herrens Ånd over meg, jeg ble ført bort i et syn, og jeg mottok en klar forklaring på avsnittene som vi hadde studert, med opplysning om hvordan vi skulle arbeide og undervise effektivt. Slik fikk vi lys som hjalp oss å forstå skriftene om Kristus, hans oppdrag og hans prestedømme. Jeg fikk klarhet i en sammenhengende sannhet som strekker seg fra den tid til den gang og frem til den tid da vi skal gå inn i Guds by, og jeg gav andre del i den undervisningen som Herren hadde gitt meg».4 Da Ellen White forklarte disse intense bibelstudiene, fortalte hun at når hun ikke var i et syn, hadde hun problemer med å forstå bibeltekstene. Dette gjorde det imidlertid enda tydeligere at de forklaringene

hun mottok mens hun var i et syn, kom fra Herren og ikke fra henne selv. Hun skrev: «I hele denne tiden var jeg ute av stand til å forstå hvordan brødrene resonnerte.

Tankene mine var så å si fastlåst, og jeg kunne ikke fatte betydningen av de skriftstedene vi studerte. Dette var en av mitt livs største smerter. Jeg var i denne sinnstilstanden helt til alle de viktigste punktene i vår tro sto klart for oss i overens­stemmelse med Guds ord.

Brødrene visste at jeg ikke kunne forstå disse tingene når jeg ikke hadde et syn, og de godtok åpenbaringene som jeg fikk som lys som kom direkte fra himmelen».5 Etter hvert som den lille gruppen vokste og bibelstudiene fortsatte, vokste det frem et sett med grunnleggende bibelske overbevisninger - renselsen av helligdommen i himmelen, de tre englebudskapene i Åpenbaringen 14, den syvende dags hellighet som sabbat og at sjelen ikke er udødelig.6 EN LEDESTJERNE Syvendedagsadventist-bevegelsen brukte helt fra første stund Skriften som grunnlag og ledestjerne. Og selv om Ellen White erkjente at «sannheten er en sannhet under utvikling, og vi må vandre i det tiltagende lyset»7, advarte hun også: «Det vil komme mennesker med tolkninger av Skriften som for dem er sannhet, men som ikke er sannhet. Sannheten for denne tiden har Gud gitt oss som et grunnlag for vår tro ... Vi skal ikke ta imot det de sier, de som kommer med et budskap som strider mot de spesielle punktene i vår tro. De samler sammen en mengde skriftsteder og legger det frem som et bevis for sine påstander ... Og selv om Skriften er Guds ord og skal respekteres, er det et stort feilgrep å anvende dem på en måte som flytter en eneste søyle fra det fundamentet som Gud har understøttet».8 Bibelen er Guds levende ord. Den er kirkens fundament og tjener som rettesnor for liv og lære. Den åpenbarer Guds vilje og gir oss tidløse lærdommer som vi kan anvende på alle livets områder. Som vårt offisielle dokument om metoder for bibelstudium forklarer, skal vi «søke å forstå den enkle, mest åpenbare betydningen av det bibelavsnittet vi studerer» og unngå å bruke den historisk-kritiske

metode og andre menneskesentrerte tolkningsmetoder.9 Syvendedags adventistenes første grunnleggende trospunkt lyder: «Den hellige skrift, Det gamle- og Det nye testamente, er Guds skrevne ord, gitt ved guddommelig inspirasjon. De inspirerte forfatterne talte og skrev ledet av Den hellige ånd. I sitt Ord har Gud gitt oss den nødvendige kunnskapen for at vi kan bli frelst. Den hellige skrift er den øverste, autoritative og ufeilbarlige åpenbaringen av hans vilje. Den er karakterens rettesnor, normen som menneskets handlinger kan prøves mot, den definitive åpenbarer av trospunkter, og en pålitelig framstilling av Guds gjerninger i historien».10 Mine venner, Guds ord er det fundamentet som menigheten hans er bygget på, og det er det faste fundamentet som Jesus ber hver og en av oss om å bygge vårt håp, vår karakter og vårt liv på.

«Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell» (Matt 7,24.25).

1

Ellen G. White: Thoughts From the Mount of Blessing (Mountain View, Calif.: Pacific Press Pub. Assn., 1956), s. 147

2

Samme, s. 148, 149

3

Ellen G. White: Selected Messages (Washington, D.C.: Review and Herald Pub. Assn., 1958, 1980), bok 1, s. 206

4

Samme, s. 206, 207

5

Samme, s. 207

6

Se Ellen G. White: Counsels to Writers and Editors (Nashville: Southern Pub. Assn., 1946), s. 30, 31

7

Samme, s. 33

8

Samme, s. 32

9

Methods of Bible Study, (offisielt dokument, adventist.org/documents/methods-of-biblestudy/)

10 1. Den hellige skrift, (Grunnleggende trospunkter, https://www.adventist.no/ grunnleggende-trospunkter/)

Ted N. C. Wilson er leder for Adventistkirkens generalkonferanse.

Du kan følge ham på X (tidligere Twitter): @pastortedwilson og på Facebook: @Pastor Ted Wilson

23

SØNDAG

Et budskap om glede og håp AV STANLEY ARCO

C

hristian ble født inn i et kristent hjem, men hadde ikke tilgang til Bibelen. Da han ble voksen, ble han alkoholiker. Han giftet seg med Alcylene, som var adventist, og Bibelen hennes ble snart kilde til krangel i ekteskapet. I frustrasjon over de problemene boken skapte, ga Christian bibelen til en venn som brukte sidene til å rulle tobakk.

Christians kone truet med å forlate ham. I et desperat forsøk på å redde ekteskapet, takket han ja til en innbydelse til å delta på et bønnemøte i kirken. Der slo predikanten armene om ham og ga ham en bibel.

Bønneukelesninger

Adventnytt 10-2024

Gud har en plan for menneskehetens frelse.

Christian utfordret hardnakket sin kone: «Hvis jeg finner noe i Bibelen om at alkoholikere ikke kommer til himmelen, skal jeg slutte å drikke». Ville bibellesning føre til at Christian forandret liv og holdning?

SKRIFTENE ÅPENBARER GUDS PLAN I Bibelen finner vi et budskap som viser at Skriften fremdeles har autoritet og er relevant for den kristnes liv, et vitnesbyrd om Guds frelsesplan gjennom historien og oppmuntring med lærdommer om utholdenhet, glede og håp i Gud. I Bibelens første og siste kapitler gir den oss et bilde av hvordan et fullkomment liv uten synd var ment å være og hvordan det kommer til å bli når Jesus vender tilbake. Lidelse, smerte, sorg og synd var ikke en del av Guds plan. Det var noe som menneskene selv valgte.

Adam og Eva opplevde å møte Herren på daglig basis. Da de ikke hørte på Gud, følte de skam og frykt (1 Mos 3,8). Da var det nødvendig at Guds kjærlighet og barmhjertighet kom til syne. Han ga dem løftet om en frelser, Messias (se 1 Mos 3,15).

Bibelen forteller at frelsesplanen var «fra gammel tid, fra eldgamle dager» (Mika 5,2).

Gud var lei seg over å være atskilt fra sitt skaperverk. «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang. Da angret Herren at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte» (1 Mos 6,5.6).

Og selv om menneskene kjente til historiene om skapelsen og synden - de kjente til historien om Adam og Eva i Edens hage, de kjente til konsekvensene av synden og syndfloden - satte de likevel sin lit til sin egen evne til å redde seg selv. «Og de sa: ’Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!’»

(1 Mos 11,4).

Gud ble ikke lei av å vise sin kjærlighet.

Han kalte en trofast mann, Abraham, til å være til velsignelse for hele menneskeheten. Da Abrahams etterkommere var

slaver i Egypt, hørte Gud ropene deres og utfridde dem. Da de vandret om i ødemarken, ga Gud dem et fysisk tegn på at han hadde inngått en pakt med dem basert på kjærlighet og vennskap. Han sa: «La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem» (2 Mos 25,8). Men de var ikke fornøyde med en helligdom, et levende symbol på at Gud var iblant dem.

Hva ba de om nå? «Sett derfor en konge til å styre oss, slik alle de andre folkene har» (1 Sam 8,5). Gud hørte dem og ga dem det de hadde bedt om. I 1. Samuels bok 9,16 står det at «jeg har sett mitt folks nød, og dets klagerop har nådd meg». Var en jordisk konge en del av Guds plan? Nei, han hadde en bedre plan: en evig konge, Messias! Denne kongen, Messias, elsker og frelser sitt folk. Til tross for at folket mange ganger gikk bort fra Herren, fortsatte han å lete etter dem.

BIBELEN GIR GLEDE OG HÅP På hvilken måte skaper Bibelen glede? Den forteller oss om Gud og hans kjærlighet og om hvordan han har grepet inn i historien.

Når vi lærer om Gud, forstår vi mer av hans kjærlighet, godhet, trofasthet og andre egenskaper som gir oss glede.

Bibelen gir oss livsvisdom og veiledning. Gjennom dens oppmuntring kan vi møte livets utfordringer med fortrøstning. Vi finner trøst i Bibelens biografier og Jesu fortellinger. Utholdenhet og glede begynner å bli en del av vårt liv, også i vanskelige situasjoner. Skriftene gir oss et formål og en oppgave for hver utfordring. De legger frem en guddommelig plan for menneskehetens fremtid.

Samværet med Gud gir glede over vissheten om at han er nær, og et dypt og fortrolig samfunn med ham. Vi har ikke bare en teoretisk kunnskap om Gud, men et vennskapsforhold til Skaperen. Det håpet som vokser som følge av bibellesning, er noe langt mer enn en positiv innstilling.

Guds allmakt gjør at han kan oppfylle løftet om evig liv. Han sier: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende.

Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket» (Åp 1,17.18).

Bibelen lover oss en ny himmel og en ny jord. «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne», «for det som en gang var, er borte» (Åp 21,4). Den gir oss også et løfte om gjenopprettelse. I Johannes 14,1-3 står det: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! ... jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere ... vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er».

Når vi studerer Bibelen, oppdager vi at Gud har en redningsplan for menneskene.

Vi blir rent faktisk nye skapninger. «Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning» (2 Kor 5,17).

RESULTATET Husker du Christian og løftet hans?

Christian og Alcylene begynte å lese Bibelen sammen. I løpet av 30 dager hadde de lest hele Bibelen. Christian fant alle de svarene han hadde lett etter. Familielivet deres ble forvandlet, og Christian ble døpt.

Han begynte å undervise i Bibelen, holdt bibelstudier og møteserier.

I løpet av de neste 13 årene etter at han ble døpt, hadde familien bygget seks kirker med egne midler og bidratt til at det ble bygget ytterligere 22 kirker i Autazes-regionen i Amazonas-jungelen.

Rommer Bibelen en forvandlende kraft? Gir den livet et formål og en oppgave? Ved Guds nåde og gjennom et oppriktig studium av Ordet, ble Christian et nytt menneske. De mange som han og hans familie har kommet i kontakt med, er et vitnesbyrd om Guds fantastiske nåde og hans guddommelige plan.

__________ Stanley Arco er leder for Syvendedags Adventistkirkens søramerikanske divisjon.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvilke av dine favorittvers gir deg håp og glede?

2. Hvordan har du opplevd Guds urokkelige kjærlighet?

25

MANDAG

Ingen annen bok er som denne Bibelens enestående natur AV DANIEL DUDA

I

1800 gikk en 15 år gammel walisisk jente ved navn Mary Jones barbeint 42 kilometer gjennom det ulendte landskapet i Nord-Wales for å få kjøpt en walisisk bibel. Mary var så oppsatt på å eie sin egen bibel på sitt eget språk at hun arbeidet hardt og sparte hver eneste penny hun tjente i seks år. Og så måtte hun legge ut på en lang vandring for å få kjøpe den!

Hennes inspirerende historie førte til at det ble startet bibelselskaper som trykker og sprer bibler over hele verden.

I dag lever du og jeg i en annen verden enn Mary Jones. Men vi oppfatter fremdeles Bibelen som en enestående bok.

Selvfølgelig har alle religioner sine hellige skrifter og anser dem for noe helt spesielt.

Så hvorfor tror vi at Bibelen er unik?

BIBELEN SOM GUDS ÅPENBARING Opp gjennom århundrene har mennesker pekt på tre kilder til kunnskap: fornuft, erfaring og Guds åpenbaring. Den menneskelige hjerne kan være kilden til fantastiske oppdagelser som gjør livet enklere og fører menneskeheten fremover. Med personlige erfaringer kan mennesker utvide sin forståelse av livet og samfunnet og gi både seg selv og menneskeheten bedre livskvalitet. Men selv om menneskets bevissthet og erfaring er nyttige redskaper for å forstå verden omkring oss, er de, på grunn av syndens påvirkning, ikke tilstrekkelige som kilder til å forstå den høyeste virkelighet. Vi har ikke skapt oss selv, så vi kan ikke skape tingenes høyeste mening. Vi har bruk for Guds åpenbaring (5 Mos 29,29).

Der det finnes kjærlighet, der det finnes relasjoner, finnes det ord. Derfor taler Gud. Det var derfor det gamle Israel satte Guds bok høyt og elsket den.

Apostelen Paulus skrev dette i en klassisk uttalelse: «Hvert skrift er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning» (2 Tim 3,16.17). Bibelen har med andre ord Guds autoritet fordi den er unikt inspirert, innblåst, av Gud. Bibelen er ikke bare en historiebok, men inneholder mektige sannheter som underbygger Den hellige ånds gjerning

Bønneukelesninger

Adventnytt 10-2024

og kan bidra til vår åndelige modning.

2. Timoteus 3 viser at Den hellige ånd bruker Bibelen i fire bestemte retninger.

Skriftene gir oss grunnlaget for vår tro (lære/trospunkter). Men når vi har brutt eller bommet på Guds prinsipper, går den i rette med oss (tilrettevisning). Derfor er det viktig at vi leser Bibelen på en slik måte at vi også hører det som vi ikke har lyst til å høre. Det er lett å lese Bibelen for å få bekreftet det vi alltid har ment. Men når Skriften leses riktig, kan Den hellige ånd komme med irettesettelse og tilrettevisning til oss, sannheter som får oss til å tenke annerledes og oppføre oss på en annen måte (veiledning). Og endelig viser Bibelen oss også hvordan vi kan følge Guds prinsipper for hvordan vi skal leve – opplæring i rettferdighet (oppdragelse).

BIBELENS GUDDOMMELIGMENNESKELIGE BAKGRUNN Som allerede nevnt, kommer Bibelens budskap fra Gud, men det er nødvendigvis uttrykt med ord og tanker som gjenspeiler stedet og tiden da de ble skrevet. De forskjellige skriftene bærer tydelig preg av forfatterens personlighet. Begge disse aspektene, det guddommelige og det menneskelige, er like viktige og må holdes i balanse. De må skjelnes fra hverandre, men de kan ikke skilles fra hverandre.

Fordi Bibelen er Guds ord, har den en evig betydning og henvender seg til alle mennesker. Den er relevant for alle mennesker til alle tider, på alle steder og i alle kulturer. Derfor må vi lytte til det Bibelen sier og følge dens råd til oss.

Den menneskelige siden kommer av at den ble skrevet i en bestemt tid og på et bestemt sted, på et bestemt folks språk (Det gamle testamentet på hebraisk og arameisk, Det nye testamentet på gresk).

Derfor gjenspeiler Skriften til en viss grad forfatternes tankegang. Litterær sjanger, stil og ordforråd er forskjellig i ulike deler av Bibelen. Noen forfattere bruker også kilder som de selv ikke har skrevet. Hver bok i Bibelen har derfor en helt bestemt stil.

Siden det ikke finnes grader av inspirasjon (som antyder at noen deler er mer inspirert enn andre), snakker vi om dynamisk inspirasjon i stedet for verbal (ordrett

Fordi Bibelen er Guds ord, har den en evig betydning og henvender seg til alle mennesker. diktering). Når vi innser at det guddommelige og det menneskelige ikke kan skilles ad, vil vi ta hensyn til disse to aspektene når vi studerer og tolker Bibelen. Bibelen må studeres historisk og grammatisk (fordi dokumentet ble skrevet i en bestemt historisk tid av en bestemt forfatter), men vi kan ikke forbli på dette planet, for Bibelen er mer enn bare historie. Den er Guds tidløse åpenbaring som henvender seg til alle mennesker helt til tidenes ende.

Dette er Bibelens guddommelige side.

«Men Bibelen med dens gudgitte sannheter som er uttrykt i menneskelig språk, utgjør en forening av det guddommelige og det menneskelige. En slik forening var til stede i Kristi natur. Han var både Guds Sønn og Menneskesønnen. Det samme er sant om Bibelen som det som ble sagt om Kristus, at ‘Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss’.»*

uttrykk gjennom det nye fellesskapet (menigheten), frem til Herrens dag og den nye skapelsen og syndens utslettelse.

Den eneste måten å redde en ødelagt fortelling på er å sette den inn i en større fortelling. Når du leser Bibelen, kan du se dine fristelser, ditt syndefall, din vei ut av Egypt, din vei over Jordan, din vandring i ørkenen og din landflyktighet. Jesus åpner øynene dine og renser deg. Bibelen blir et levende Ord i din egen erfaring (Hebr 4,12).

Guds ord kan gi liv, overbevise om synd, gi deg håp, gi deg kraft i din svakhet, veilede deg i mørket. Det blir en lykt for dine føtter, et lys på din sti (Sal 119,105).

Det er den fortellingen som gir din egen personlige historie ny mening. Derfor kan du være en Bokens kvinne, du kan være en Bokens mann. Vi kan og må være bokens folk!

VÅR FORTELLING ER EN DEL AV GUDS FORTELLING Sytti prosent av Det gamle testamentet og 60 prosent av Det nye testamentet har fått en fortellende form. Gud valgte fortellingen fordi den mer enn noe annet har kraft til å inspirere mennesker og formidle budskapet. Dette gir Skriftens 40 forfattere et enhetlig fokus. Det overordnede problemet og den endelige løsningen er den samme for alle forfatterne.

«Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» (Luk 24,27).

Ordet «alle» er viktig her. Jesus snakket ikke om noen få forutsigelser om Messias.

Det Jesus sier er: «Nå forstår dere hele historien. Nå forstår dere den på en måte som ingen har gjort før. Nå skjønner dere hva det hele betyr, hva Gud har holdt på med». Deretter fortsetter bibelhistorien med oppfyllelsen slik den kommer til

*

Ellen G. White: Alfa og Omega, (bind 8, side 176-177)

__________ Daniel Duda er leder for Syvendedags Adventistkirkens transeuropeiske divisjon.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hva gjør Bibelen annerledes enn andre hellige bøker?

2. Har du funnet en bibelsk skikkelse som du kan gjenkjenne din åndelige erfaring i?

27

TIRSDAG

Guds utrettelige søken AV G. ALEXANDER BRYANT

E

nkelt sagt er evangeliet Guds kraft til å forvandle menneskers liv.

Evangeliets gode nyheter er kjernen i Guds ord. I Rom 1,16 sier Paulus: «For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker». Guds ord synliggjør og bekrefter hans grenseløse kjærlighet, åpenbarer hans store kjærlighet, viser oss hans barmhjertighet og avslører hans uopphørlige søken etter alle sine barn.

Legg merke til at Paulus nevner to grupper mennesker som denne frelseskraften henvender seg til. Evangeliet er for jødene og for grekerne. Jeg oppfatter det slik at jødene står for troens familie, de som har vokst opp i menigheten. Grekerne står for dem som aldri har vært en del av menigheten. Men begge gruppene trenger evangeliet. Begge er like mye verdt for Gud, Gud leter etter dem, og begge gruppene ville ha vært fortapt uten hans søken.

Bibelens mest bemerkelsesverdige tema og fortelling er utforskningen av og bevisene for Guds kraft til å frelse. Guds målbevisste søken og besluttsomme innsats for å frelse menneskeheten strekker seg fra 1. Mosebok til Johannes’ åpenbaring. Bibelen inneholder mange ulike skikkelser som vitner om evangeliets kraft til å forvandle og frelse – fra det ytterste til det «dypeste». Det er alltid Gud som tar initiativet til denne frelsesprosessen.

GUDS SØK Det hender at folk som forteller om sin frelse, sier: «Da jeg fant Herren ...» Jeg kan forstå hensikten og budskapet, men det er ikke en helt dekkende beskrivelse av fortellingen om frelsen, for den handler aldri om at mennesker leter etter Gud, men om Guds utrettelige leting etter mennesker.

Herren hadde ikke gått seg vill, han hadde ikke behov for å bli funnet. Vi fant ikke Gud, det var han som fant oss.

I Edens hage roper Gud på Adam: «Hvor er du?» Gjennom hele Bibelen finner vi eksempler på at Gud leter etter de fortapte.

Han fant Abraham på Moria-fjellet, Josef i en brønn, Moses ved den brennende busken, Elia i en hule, David mens han passet farens sauer, og Paulus da han red

Bønneukelesninger

Adventnytt 10-2024

Guds ord avdekker og demonstrerer Hans uopphørlige søken etter alle sine barn.

på et esel. Temaet i Guds ord er at Gud leter. Guds ord viser hvordan Gud har lett etter mennesket og gir oss en oversikt over hans mange frelseshandlinger.

De fortellingene som Gud har gitt oss i sitt Ord, gir oss oppmuntring og innsikt i hva Gud gjør i sine skapte veseners liv her og nå. Gud sitter ikke passivt og venter på at vi skal komme til ham. Nei, han oppsøker oss aktivt og energisk. I Luk 15 gis det en kortfattet, men likevel omfattende beskrivelse av hvordan Gud søker å frelse sine skapninger. Gud er den aktive part. Ellen White minner oss om at «Gud gjør ikke forskjell på folk. Han har like stor omsorg for alle han har skapt».1 Det er ikke ofte vi ser hvordan Gud søker, men han gjør det uavbrutt. Gud satte frelsesplanen ut i livet for å finne meg og frelse meg. Han iscenesatte en rekke omstendigheter som førte meg inn på en bestemt vei for å gi meg muligheten til å velge ham og bli forvandlet av evangeliets kraft.

TILRETTELEGGING AV BEGIVENHETER Det begynte med at medlemmer av adventistkirken kom til strøket der jeg bodde og gjennomførte en spørreundersøkelse for å finne ut hvem som var interessert i bibelstudier. Det var ingen hjemme hos oss, men naboen vår, fru Jones, meldte seg som deltager.

Da hun fikk vite at de var adventister, ba hun dem om ikke å komme tilbake, men i stedet ta kontakt med familien ved siden av. De kom til oss, og familien min takket ja til å bli med på bibelstudiene. De la frem sabbatsbudskapet, og for meg var bevisene for at lørdag er hviledagen, både overveldende og ugjendrivelige.

Men jeg var 14 år og veldig opptatt av idrett. Jeg spilte basketball, fotball og baseball i nabolagets gutteklubb. Siden alle kampene foregikk på lørdager, var jeg ikke

klar til å slutte med det og gå i kirken. Men så skjedde det noe merkelig. Foreldrene mine bestemte seg plutselig for å flytte ut av firemannsboligen og inn i en enebolig, og dermed kom jeg bort fra nabolaget, bort fra gutteklubben og idretten jeg dyrket på lørdagene.

Cirka ett år etter at vi hadde flyttet, kom de som hadde holdt bibelstudier med oss, innom for å hilse på oss og inviterte oss til å besøke menigheten deres igjen, men jeg kviet meg fremdeles. Noen uker senere ble en av dem syk, og pappa og jeg besøkte ham på sykehuset. Mannen var veldig syk, og da han spurte om jeg kunne gjøre ham en tjeneste, sa jeg ja i den tro at han ville ha vann eller trengte en sykepleier. I stedet spurte han om jeg kunne gå i kirken for ham den sabbaten. Jeg hadde jo allerede sagt ja (noe han minnet meg på), så jeg holdt ord. Gud fant meg, og senere ble jeg døpt inn i kirken.

Min fortelling viser hvordan Gud søkte etter meg. Jeg lette ikke etter ham.

Han lette etter meg. Hvem var det som fikk adventistene til å gjennomføre en spørreundersøkelse der vi bodde? Hvem fikk fru Jones til å sende dem til nettopp oss? Hvem påvirket mine foreldre slik at de bestemte seg for å flytte ut av nabolaget?

Hvem fikk menighetstjenerne til å komme innom senere? Hva fikk faren min til å besøke menighetstjeneren på sykehuset?

Hvem fikk mannen til å be meg om å gjøre ham en tjeneste? Hvem ga meg viljen til å si ja? Det var Gud som iscenesatte hendelsene i mitt liv slik at jeg fikk mulighet til å ta imot evangeliet!

Derfor søker Gud etter hvert eneste menneske som lever. Gud iscenesetter fortsatt hendelsene i våre liv for å føre oss til frelse. Det spiller ingen rolle om du vokste opp innenfor eller utenfor menigheten; Gud søker og leter etter deg for å frelse deg. Det finnes ingen som

er så ond eller fordervet at Gud ikke forsøker å finne dem. Ingen er så ødelagt at evangeliets kraft ikke kan frelse dem!

Det finnes ingen som har sunket så dypt at evangeliets kraft ikke kan løfte dem opp.

Det finnes ikke noe liv som er så tilgriset av synd at evangeliets kraft ikke kan rense det. Der synden ble stor, ble nåden enda større.2 Bibelen er en gullgruve av fortellinger om Guds søken etter mennesker som gir oss håp om evangeliets kraft. Gud gjør ikke forskjell på folk. Evangeliets gode nyheter er at Gud leter etter deg! Har han funnet deg? Hvis ikke, så leter han fortsatt!

1

Ellen G. White: Slektenes håp, side 548

2

En henvisning til Romerne 5,20

__________ G. Alexander Bryant er leder for Syvendedags Adventistkirkens nordamerikanske divisjon.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvilke skriftsteder taler til deg om Guds utrettelige søken etter deg?

2. Hvordan har du opplevd at Guds nåde har strømmet ut mot deg?

29

Bønneukelesninger

ONSDAG

Ordet som åpenbaring Studium av Joh 5,39 AV ROBERT OSEI-BONSU

Jesus er mer enn en lærer eller profet; han legemliggjør Guds budskap til menneskeheten.

N

år vi tenker på «Ordet som åpenbaring», må vi kanskje begynne med å svare på spørsmålet «Hvordan har Gud åpenbart seg?» Det er grunnleggende for kristentroen at Gud har åpenbart seg.

Gud har åpenbart seg i ord og handling på mange forskjellige måter, men mest fullstendig i Jesu Kristi person.

Guds uttrykkelige hensikt er at denne åpenbaringen skal føre til at mennesker kan lære ham å kjenne og få et frelsende forhold til ham, noe som igjen vil føre til et evig fellesskap med ham (Joh 17,3).

Både Det gamle og Det nye testamentet forteller om hvordan Gud åpenbarte seg i menneskenes historie, spesielt i Israels historie, og fremfor alt i Jesu Kristi person.

Uten denne åpenbaringen av Gud, ville menneskeheten gå fortapt uten å kjenne Guds sanne vesen og uten å ha kommet i kontakt med ham fordi synd og skyld har gjort ham til en fremmed.

Derfor kalles Bibelen med rette Guds ord fordi den inneholder Guds inspirerte ord. Hensikten med Guds ord er å gi oss informasjon og åpenbare Jesus for oss.

I Joh 5,39 sier Jesus at «Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg!»

Dette viktige verset understreker Guds ords sentrale rolle som en åpenbaring fra Jesus.

HISTORISK OG TEOLOGISK BAKGRUNN Johannesevangeliet stammer fra det første århundret, mellom år 70 og 90 e.Kr. – en periode preget av en blanding av kulturell (romersk, gresk og jødisk) innflytelse.

Det var spenning mellom jødiske religiøse ledere under romersk styre og Jesu tilhengere. Jesu uttalelse i Joh 5,39 utfordret de jødiske religiøse ledernes forståelse av Toraen, profetene og religiøs praksis som den høyeste autoritet. I stedet rettet Jesus ledernes fokus mot ham som Guds ypperste åpenbaring.

I Johannesevangeliet finner vi en dialog mellom Jesus og de religiøse myndighetene som trekker hans autoritet og identitet i tvil. Jesus utfordrer deres forståelse av Skriften og påpeker at skriftene taler om ham, og at de derfor bør studere dem for å få evig liv. Lukas 24,27.44 og 45 understreker tanken om at Jesus er sentrum i Den hellige skrift og hans rolle i Guds frelsesplan. Det nye testamentet fremhever Jesus som Guds Ord, som fullt ut åpenbarer Gud og oppfyller Det gamle testamentets profetier om Messias.

Det kristne synet er at hvis man skal forstå Guds ord i sin helhet som en åpen-

Bønneukelesninger

Adventnytt 10-2024

baring av Jesus, må man anerkjenne hele Bibelens fokus. Det gamle testamentet er en forløper for Det nye testamentet, som åpenbarer Jesus Kristus. Guds frelsesplan åpenbares gjennom hele Skriften, fra 1. Mosebok til Johannes’ åpenbaring. Guds ord er ikke en samling moraler eller fortellinger, men en helhetlig fortelling som fremhever Jesus Kristus som verdens frelser.

I Joh 1,1-14 beskrives Jesus som Ordet, Guds evige Ord, som var til fra verdens begynnelse og tok et menneskes skikkelse for å bo blant oss. Her understrekes Jesu guddommelighet og hans rolle i skapelsen og frelsen. Hebreerbrevet 4,12 beskriver også Ordet som en mektig, levende kraft som er i stand til å lese våre tanker og motiver. Ordet kan inspirere til forvandling og endring. Johannes 5,39 og andre vers i Bibelen beskriver Ordet som en dynamisk og guddommelig kraft som åpenbarer Guds hensikt og karakter.

TEOLOGISKE KONSEKVENSER AV JOH 5,39 I Joh 5,39 står det at Guds ord er mer enn skrevne ord. Det symboliserer Jesu guddommelige natur som budbringer av Guds frelsesplan. Jesus er ikke bare lærer eller profet, han er Guds budskap til menneskeheten i egen person. Dette understreker hvor viktige Det gamle testamentets skrifter er for å hjelpe oss å forstå Jesus og hans lære. Skriftene utfordrer de religiøse lederne til å feste sin lit til Jesus, som er den endelige oppfyllelsen av deres budskap. Guds ord kan forvandle oss og føre til åndelig vekst, lydighet og til at vi blir mer lik ham.1 Joh 5,39 er Jesu svar til de jødiske lederne som utfordret hans autoritet.

Dette verset understreker hensikten med Skriftene, som Jesus forklarte dem. «Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg!»2 De trodde de kunne finne veien til evig liv ved å studere Skriftene. Jesus presiserer imidlertid at Skriftene er ment å vitne om ham, som er veien til evig liv.

For å forstå betydningen av dette verset, må man forstå den sammenhengen det står i. Versene før dette verset forteller om hvordan Jesus helbredet en mann. Denne mannen hadde vært funksjonshemmet i 38 år. Helbredelsen skjedde på en sabbat, og de jødiske lederne stilte spørsmål ved Jesu autoritet. Jesus fortalte dem at han hadde myndighet som Guds sønn. I vers 39 forklarte han at Skriftene ikke bare er til for å leses, men for å føre mennesker til ham.

Skriftene har ham i sentrum og vitner om hans eksistens. De er bevis på hans identitet og det han kom for å gjøre.

Dette verset har stor betydning for vår forståelse av Bibelen. Bibelen er mer enn en samling historiske fortellinger eller dikt. I Bibelen åpenbarer Gud sin frelsesplan gjennom Jesus Kristus. Når vi studerer Skriften, må vi granske dens vitnesbyrd om Jesus og hans frelsesverk på korset. Det er bare gjennom ham at vi kan få evig liv.

Vi må studere Guds ord ut fra et perspektiv der Kristus står i sentrum. Hvert eneste avsnitt, hver eneste fortelling eller undervisning bør leses for å forstå hva det har med Jesus å gjøre. Når vi leser at Abraham var villig til å ofre Isak, ser vi at Gud er villig til å ofre sin Sønn for oss. Vi kan lese Salmene og se Jesu følelser og kamper på hans vei mot korset.

Vi må fordype oss i Guds ord og sette det ut i livet. Guds ord bør opplyse og forvandle oss. Vi bør la oss forvandle av Jesu kjærlighet, nåde og sannhet når vi møter ham i Ordet. Vi bør strebe etter å leve vårt liv slik at det gjenspeiler hans karakter og misjon.

Ellen G. White bekrefter at Bibelen vitner om Jesus Kristus. «De gammel­ testamentlige skriftene åpenbarer Kristus og gir oss kunnskap om hans fortrinn».3 Hun understreker at det er viktig å granske Skriftene for å forstå Jesus Kristus. I The Great Controversy hevder Ellen G. White at Bibelen ikke bare er skrevet for lærde, men også for vanlige mennesker. De sannhetene som er nødvendige for å bli frelst, blir stadig tydeligere jo mer vi leser og studerer Bibelen. Ingen vil gå feil eller rote seg bort med mindre de følger sin egen dømmekraft i stedet for Guds åpenbarte vilje.3 Bruk Guds ord til å spre Jesu lære. Det kan forandre menneskers liv og gi håp til hele verden.

JOH 5,39 OG KONSEKVENSER FOR MISJONEN I et misjonsteologisk lys understreker Joh 5,39 Jesu sentrale rolle og betydningen av å spre Ordet gjennom evangelisering. Dette verset utfordrer alle religiøse vaner som setter andre autoriteter over Jesus. Det oppfordrer oss til et endret fokus og maner oss til å se på Skriftene og se Jesus som Guds sanne åpenbaring. Apg 4,12 og Rom 10,14.15 understreker også betydningen av dette for misjonsarbeidet. Disse avsnittene understreker betydningen av å forkynne Jesus som eneste vei til frelse. Johs 5,39 oppfordrer imidlertid alle kristne til å forkynne Jesus som Guds Ord, som åpenbarer Guds nåde, sannhet og frelse, uavhengig av bakgrunn.

Dette verset utfordrer kristne til å lese Bibelen og se hvordan den peker på Jesus.

Det er viktig å utruste og lære opp kristne til å forstå Bibelen, se at Jesus er dens sentrum og dele denne åpenbaringen med andre.

Fra et misjonsperspektiv understreker Joh 5,39 Jesu budskap og betydningen av hans rolle for evangelisering. Det utfordrer religiøse systemer og tradisjoner som setter andre autoriteter over Jesus. Det oppfordrer til et endret fokus og til å granske Skriftene og møte Jesus, Guds endelige åpenbaring. Når de troende er utstyrt med denne kunnskapen, kan de dele denne åpenbaringen og hjelpe andre til å forstå Skriftene bedre.

KONKLUSJON Skriftene utfordrer det tradisjonelle trossystemet og setter fokus på Jesus. Det er lettere å forstå hans lære når vi forstår den historiske sammenhengen. Det å studere relevante vers hjelper oss å forstå Guds ord og understreker Jesu guddommelige natur.

Guds ord åpenbarer Jesus Kristus.

Det er ikke bare en samling gamle tekster. Vi bør nærme oss Guds ord fra et Kristus-sentrert ståsted, og vi bør søke å finne Jesus gjennom det. Det er viktig å bruke Kristi undervisning i vårt daglige liv og la den forandre oss. Vi bør også bruke den til å utbre evangeliet. Husk at vi kan forstå og oppleve Jesus gjennom Guds ord.

La oss sørge for å dele dette med andre. Joh 5,39 forteller oss at Skriftene fører oss til Jesus og peker ut veien til ham. Når vi leser og studerer Bibelen, bør vi alltid ha dette i bakhodet og prøve å finne ut hva hvert enkelt skriftsted har med ham å gjøre.

1

Robert H. Gundry, A Survey of the New Testament, 5. utg. (Grand Rapids: Zondervan, 2012)

2

Ellen G. White manuskript 109, 1899

3

Ellen G. White: Alfa og Omega, (bind 8), side 104-105

__________ Robert Osei-Bonsu er leder for Syvendedags Adventistkirkens vest-sentralafrikanske divisjon

Spørsmål til ettertanke: 1. Har du tenkt på om Johan 5,39 kan ha noe å si for hvordan vi misjonerer?

2. Hvordan kan du bruke Ordet til å oppmuntre en annen i dag?

31

Bønneukelesninger

I

en verden der livets larm ofte overdøver Guds røst, gir Herrens ord faktisk både mat og kraft. Sal 19,8-15 er et fint eksempel på hvordan Guds ord gir oss åndelig næring, visdom, glede og veiledning. I denne andakten skal vi fordype oss i temaet «Jeg vil gå og dele Guds ord». Vi vil oppdage den forvandlende kraften som ligger i det å tale Guds sannhet, og hvordan det kan gi både den som gir og den som lytter, et rikt liv.

TORSDAG

Styrket av Guds ord AV ROGER O. CADERMA

DET IDEELLE DRIVSTOFFET Vårt åndelige ve og vel er avhengig av næring, akkurat som vår fysiske kropp har behov for mat og drikke for å overleve.

Bibelen er en fantastisk tilflukt i en utrygg og uberegnelig verden. Når vi studerer Guds ord, fordyper vi oss i Guds kjærlighet, forståelse og nåde. Det gir næring til sjelen og minner oss om Guds urokkelige karakter og ubrytelige løfter. Som en foss i ørkenen, slukker den tørsten vår med svalende, velgjørende vann.

Denne åndelige maten bør vi dele med andre i stedet for å holde den for oss selv.

Når vi møter mennesker som er åndelig uttørket, kan vi tilby dem det samme forfriskende vannet som vi har funnet i Guds ord. På denne måten blir vi bærere av Guds nåde og gir menneskene rundt oss nye krefter og nytt liv.

VISDOM I HVERDAGEN Bibelen er en kilde til kunnskap. De som søker den, tilegner seg innsikt og visdom.

Mange av oss oppfatter oss selv som enfoldige eller mindre kloke, men Guds ord har kraft til å forvandle de uforstandige til kloke. Det gir nyttige råd om hvordan vi kan takle livets utfordringer.

Bibelen er full av fortellinger om vanlige mennesker som utrettet bemerkelsesverdige ting i tro og gjennom lydighet mot Guds ord. Deres tro på Gud og lydighet mot hans ord banet vei for deres dømmekraft og suksess.

Gud bruker oss til å formidle visdom til andre. De som strever med å finne frem i livets mange utfordringer, kan finne klarhet og hjelp hos oss. Vi kan hjelpe dem til å fatte kloke beslutninger som er til Guds ære og fører til et godt liv.

Bønneukelesninger

Adventnytt 10-2024

Vi bringer bud om glede når vi deler de gode nyhetene i Guds ord med andre.

OPPRIKTIG GLEDE Glede er en dyrebar og flyktig gave i vår verden. Mange søker den i flyktige fornøyelser og tidsfordriv, men finner ut at sann og varig glede bare finnes der Gud er. Hans ord åpner veien til sann glede.

Herrens lover er riktige fordi de gjenspeiler hans feilfrie og oppriktige karakter. De leder oss bort fra syndens og egoismens katastrofale veier og mot et liv preget av kjærlighet, nåde og glede. Når vi følger Guds befalinger, opplever vi en dyp og varig glede som er større enn livets omstendigheter.

Vi blir gledesbærere når vi deler Guds ords gode nyheter med andre. Vi deler den vidunderlige gleden det er å kjenne Kristus, og det gode budskapet om frelse og forvandling som han gir oss. Våre vitnesbyrd bringer glede og håp til mennesker som sliter med livets vanskeligheter.

ET LYS PÅ ET MØRKT STED Guds ord er som et lys som lyser for oss i en mørk verden og opplyser veien foran oss.

«Herrens bud er klart, det gir øynene lys».

Det viser vei i usikre tider, gir håp i fortvil­ else og klarhet når forvirringen er stor.

Herrens lover gir oss kraft til å vandre i hans sannhet fordi de setter oss fri i stedet for å begrense oss.

Vi blir lys i en mørk verden idet vi sprer Guds ords budskap til andre. Vi hjelper mennesker med å finne veien til frelse og rettskaffenhet. Vi viser mennesker den rette veien når de har gått seg vill og leter etter mening. Vårt liv blir som et vitnesbyrd som skinner klart for alle som et bevis på Guds ords forvandlende kraft.

DYP ÅNDELIG ERFARING Når vi går på åndelig oppdagelsesferd, avdekker vi sannheter som forener den

personlige næringen vi finner i Guds ord, med et bredere kall: det oppdraget vi er utvalgt til.

Vi erkjenner det store behovet for å fylle sinnet med næring gjennom daglig studium av Guds ord så vi kan forberede oss på dette ansvaret. Dette er mer enn bare informasjon; det er en åndelig fest, en kilde til kraft som pulserer dypt i hjertet. Når vi tar imot Guds ord som en fullkommen og pålitelig veiviser, handler det ikke bare om personlig bevisstgjøring, men også om å være forberedt på det oppdraget som vi er kalt til.

Videre understrekes plikten om å adlyde Guds ord, som et ekko av løftet i Salme 19,12, om stor belønning. Dette henspiller på en dobbel velsignelse: den personlige berikelsen som følger av å leve etter Guds ord og forberedelsen til oppdraget som ligger foran. Det er en forvandlingsprosess der Ordet fungerer som veiviser, en kilde til kraft og en kilde til glede.

I tråd med disse grunnleggende realitetene kommer Ellen G. Whites ord til oss: «Kjære leser, jeg anbefaler deg Guds ord som rettesnor for tro og handling.»* Dette er ikke en flyktig idé, men et grunnleggende prinsipp som angir tonen for vår trosreise og, i forlengelsen av dette, vår forberedelse til den rollen vi har fått utdelt.

Ellen G. White understreker det tidløse faktum at Bibelen er mer enn en bok; den er den autoritative veiviseren for vår tro og misjon.

Lesningen avsluttes i vers 15, som blir til et personlig løfte: «Måtte mine ord og hjertets tanker være til glede for deg, Herre, min gjenløser og min klippe!» Dette er mer enn et ønske om personlig renhet; det er en forståelse av at det å innarbeide Guds ord i vårt liv ikke er en passiv

handling, men snarere en aktiv innstilling om å delta i Guds plan.

Når vi formidler evangeliet med kraft og styrke, blir vårt liv et levende vitnesbyrd om Ordets kraft til å forvandle oss. Vi er utvalgt til et oppdrag, og denne utvelgelsen er mer enn bare et navn; det er en erkjennelse av at vårt liv, som næres av Guds ord, blir utrustet og satt i stand til å oppfylle et formål som er større enn oss selv.

*Ellen G. White: Early Writings, side 78

__________ Roger O. Caderma er leder for Syvendedags Adventistkirkens divisjon for Sør-Asia og Stillehavsområdet.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvordan gir Guds ord næring til din sjel?

2. Har det å lese i Bibelen blitt noe «passivt» for deg? Hva kan du gjøre for at det skal bli mer aktivt?

33

Bønneukelesninger

FREDAG

Å forkynne Ordet i en turbulent tid Lærdom fra Apostlenes gjerninger 4,4

AV YO HAN KIM

V

erden lider. Ingen kan benekte at den verden vi lever i, er preget av global turbulens. Disse vanskelighetene kan selvsagt være en ypperlig anledning til å legge frem Guds budskap om den siste tid for dem som lever med fortvilelse og uvisshet. Folk har blitt mer åpne for åndelige samtaler, men det betyr ikke at det har blitt lett å forkynne Ordet.

BAKGRUNN Apostlenes gjerninger 4 skildrer en veldig interessant tid. Den var kanskje ikke helt ulik vår tid. Mange mennesker var fortvilet, skuffet og usikre. Folk var forvirret og redde. Selv om de troende var vitne til Jesu Kristi himmelfart (Apg 1), Den hellige ånds kraft på pinsedagen (Apg 2) og at en lam mann ble helbredet i tempelet (Apg 3), var de fortsatt bekymret fordi de møtte intens motstand og forfølgelse fra de religiøse lederne. Det er her Apostlenes gjerninger 4,4 kommer inn i bildet. «Men mange av dem som hadde hørt budskapet, kom til tro, og tallet på menn var nå [omkring] fem tusen.» Dette verset er virkelig viktig for oss i dag, for det åpenbarer ikke bare Ordets kraft i en turbulent tid, men kaller oss også til å stå sammen om misjonen som syvendedags adventister.

KRAFTEN I ORDET Selv om Peter og Johannes ble kastet i fengsel (vers 3) fordi de «underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus» (vers 1, 2), kom de som hørte budskapet til tro, og antallet vokste (vers 4). Apostlenes gjerninger 4 minner oss om at Guds ord står som et sannhetens og lysets urokkelige fyrtårn. Det er ikke bare noe vi kan henvise til, men en åpenbaring av Gud selv i kaotiske og usikre tider. Guds ord er en guddommelig henvendelse som inspirerer, styrker og forvandler vårt liv.

Det er ingen tvil om at det er kraft i Guds ord. I Heb 4,12 sier Skriften: «For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.»

Ellen White minner oss om denne

Bønneukelesninger

Adventnytt 10-2024

Vi ble utvalgt til å være modige og urokkelige for å nå de fortapte i tider med usikkerhet og kaos.

uendelige kraften. «Den har gitt menn og kvinner kraft til å bryte med syndige vaner.

De har gitt avkall på selviskhet. De som før spottet, viser respekt, alkoholiserte har sluttet å drikke, umoralske lever nå et rent liv. Sjeler som før var preget av Satans bilde, er blitt forvandlet til Guds bilde.

Denne forandringen er selv det største av alle mirakler. En forvandling som ordet utfører, er et av Bibelens største mysterier.

Vi forstår det ikke. Vi kan bare tro.»1 Det er trist å måtte konstatere at vi lever i en turbulent verden. Faktisk faller denne verden dypere og dypere ned i syndens konsekvenser. Men det finnes håp!

Guds ord gir oss det største håpet i Kristus.

Det hever seg over mange barrierer og bryter dem ned. Det forsikrer oss om Guds kjærlighet og minner oss om hans trofasthet. Til syvende og sist bekrefter Guds ord at vi er kalt til å utføre Guds oppdrag.

UTVALGT TIL MISJON Da Peter og Johannes ble advart mot å tale eller undervise i Jesu navn (vers 18), svarte de med ordene: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham» (vers 19). Så kommer apostlenes berømte vitnesbyrd i vers 20: «Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» Å adlyde Guds ord og delta i Guds misjon var deres kall og livsoppgave.

To tusen år etter Apostlenes gjerninger 4, lever vi i en tid der verden trenger håpets budskap mer enn noensinne. Tiltagende usikkerhet og turbulens får mennesker til å søke svar og mening i livet. Håpet og sannheten i Kristus og Kristus alene, kan gi sann lykke og trøst. Gud har betrodd oss et stort oppdrag i den siste tid. Gud har utvalgt oss til å dele det vi har sett og hørt med andre.

La oss huske hva Ellen White skrev: «Jesu Kristi ord er talt til oss som lever her nede ved slutten av denne jordens historie. ’Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.’ Det er uro blant nasjonene. Forvirringens tid er over oss. Havets bølger bruser, menneskenes hjerter forgår av frykt og forventning om det som skal komme over jorden, men de som tror på Guds Sønn, skal høre at hans røst lyder midt i stormen: «Det er jeg, vær ikke redde.’ ... Vi ser verden ligge i ondskap og frafall.

Nesten alle gjør opprør mot Guds bud. Midt i dette virvaret av opphisselse og forvirring som hersker alle steder, er det en oppgave som skal utføres i verden.»2 Da folket var vitne til at Peter og Johannes ble sluppet ut av fengselet og fikk høre hva de hadde å berette, «ba de til Gud med ett sinn og én stemme» (vers 24).

Legg merke til den enestående bønnen deres i vers 29 og 30: «Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener.» Her er resultatet av bønnen deres: «Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet» (vers 31).

KONKLUSJON Det å stå på Guds løfter og ta imot kallet til misjon, var en konstant guddommelig plikt for 2000 år siden, og det er det i enda større grad i dag. Det er ikke et alternativ, men en del av vår identitet som syvendedags adventister. Når vi reflekterer over ordene i Apostlenes gjerninger 4, bør vi bli minnet om oppdraget vårt. Vi ble utvalgt

for at vi med stort og urokkelig mot skulle nå de fortapte i en usikker og kaotisk tid.

Måtte vi tro, leve og forkynne Guds ord i en tid med uro over hele verden. Måtte Peters og Johannes’ vitnesbyrd være vårt vitnesbyrd i dag: «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»

1

Ellen G. White: Utdanning for livet, side 91, 92

2

Ellen G. White: Evangelism (Washington, D.C.: Review and Herald Pub. Assn., 1946), s. 18

__________ Yo Han Kim er leder for Syvendedags Adventistkirkens divisjon i Nord-Asia og Stillehavsområdet

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvordan kan vi være frimodige og urokkelige i kaotiske tider?

2. Hva har du sett og hørt i ditt studium av Ordet som du kan dele med en annen?

35

Bønneukelesninger

ANDRE SABBAT

Ordet og den siste forkynnelsen av evangeliet AV ELLEN G. WHITE

Når tiden er inne for at den skal bli gitt med størst kraft, vil Herren virke gjennom ydmyke redskaper og lede sinnet til dem som innvier seg til Hans tjeneste.

I

hvert slektledd har Gud sendt sine budbærere for å gå til felts mot synden både i verden og i kristenheten. Men folk vil ha et mildt og hyggelig budskap og bryr seg ikke om den rene og uforfalskede sannhet.

I begynnelsen av sin virksomhet var mange av reformatorene svært forsiktige når de gikk i rette med kirkens og folkets synder.

Ved en ren, kristelig livsførsel håpet de ved eksemplets makt å lede folk tilbake til Bibelens troslære. Men Guds Ånd kom over dem likesom den kom over Elia da han fikk pålegg om å irettesette den ugudelige kongen og det frafalne folket for deres synd.

De kunne ikke la være å fremholde Bibelens tydelige ord – et budskap som de før hadde nølt med å forkynne. De følte seg tilskyndet til med iver og glød å forkynne sannheten og informere om faren som truet. Fryktløst fremholdt de det Herren gav dem, og folk var nødt til å høre advarselen.

Slik vil den tredje engels budskap bli forkynt. Når tiden kommer da det skal lyde med maksimal kraft, vil Herren benytte ydmyke redskaper og veilede dem som vier seg til hans tjeneste. De vil bli mer kvalifisert til gjerningen ved det som Den hellige ånd gjør for dem, enn ved en akademisk utdanning. Troens og bønnens kvinner og menn vil bli drevet av hellig iver til å forkynne det som Gud pålegger dem. De vil avsløre Babylons synder. … Den alvorlige advarselen vil vekke folk opp. Tusener av mennesker som aldri tidligere har hørt slik forkynnelse, vil lytte oppmerksomt.

Med forbauselse hører de at Babylon er de kirkesamfunn som har falt på grunn av sine villfarelser og synder, og fordi de har forkastet sannheten som er sendt fra himmelen. Folk oppsøker sine tidligere sjelesørgere og spør inntrengende om dette er sant. Disse svarer med å fortelle fabler og komme med hyggelige profetier for å fjerne frykten og berolige samvittigheten. Men mange nekter å bøye seg for menneskelig autoritet og forlanger et klart «så sier Herren». I likhet med fariseerne i gammel tid, blir de religiøse ledere rasende når de ser at deres myndighet blir dratt i tvil, og stempler budskapet som Satans verk. De hisser opp folkemassene som lever i synd, og får dem til å håne og forfølge dem som forkynner budskapet.

HOLDE LYSET NEDE Mens konflikten utvider seg til nye felter, og folk blir gjort oppmerksomme på Guds lov som de fleste har forkastet, blir djevelen aktiv som aldri før. Den kraften som følger budskapet, tenner motstandernes raseri.

Geistligheten gjør nesten overmenneskelige

Bønneukelesninger

Adventnytt 10-2024

anstrengelser for å holde lyset borte fra deres tilhengere. De vil gjøre alt for å hindre at disse viktige spørsmål blir drøftet.

Kirkene vil be myndighetene om hjelp, og dette vil katolikkene og protestantene gå sammen om. Etter hvert som arbeidet med å håndheve søndagen blir mer dristig og målbevisst, vil landets lover bli brukt mot dem som holder Guds lov i hevd. De blir truet med bøter og fengsel, og noen får tilbud om innflytelsesrike stillinger og annen form for belønning og privilegier hvis de vil oppgi sin tro. Men de svarer uten å nøle: «Vis oss fra Guds ord at vi tar feil.»

Det var dette Luther svarte under lignende forhold. De som står anklaget, vil med stor kraft forsvare sannheten. Noen av dem som hører på, blir overbevist og bestemmer seg for å rette seg etter alle Guds bud. Slik blir lyset tent for tusener som ellers ikke ville ha vært informert.

Samvittighetsfull lydighet mot Guds ord vil bli behandlet som opprør. Foreldre som er forblindet av djevelen, vil opptre hardt og strengt mot barna sine som er troende. Arbeidstagere som vil rette seg etter Guds bud, vil lide overlast. Ømme følelser blir undertrykt, og barn blir gjort arveløse og jaget hjemmefra. Det Paulus sier, blir bokstavelig oppfylt: «Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt» (2 Tim 3,12). Når de som forfekter sannheten, nekter å ære søndagen, blir noen av dem arrestert. Andre blir landsforvist eller plaget på annen måte.

Menneskelig sett høres dette nå umulig ut.

Men når Guds Ånd blir fjernet fra menneskene, og de som hater hans bud, kommer helt under djevelens kontroll, vil det skje underlige ting. Menneskenaturen kan bli uhyggelig grusom når gudsfrykt og kjærlighet mangler.

Når stormen nærmer seg, vil mange som har gitt seg ut for å tro den tredje engels budskap, men som ikke er helliggjort ved lydighet mot sannheten, svikte sin over­ bevisning og slutte seg til motstanderne. Ved å alliere seg med verden og godta dens holdninger, vil de komme til å se saken fra dens synspunkt. Og når prøven kommer, velger de det som er lett og populært. Begavede og veltalende personer som en gang gledet seg over sannheten, vil da bruke sine evner til å bedra og villede folk. Det blir bittert fiendskap mellom dem og deres tidligere trosfeller. Når de som holder sabbaten hellig, blir ført frem for domstolene for å svare for sin tro, blir disse frafalne de virksomste håndlangere for Satan. De lyver om dem og kommer med insinuasjoner og falske anklager og setter øvrigheten opp mot dem.

STÅ FOR SANNHETEN I denne tiden med forfølgelse, vil troen hos Herrens tjenere stå sin prøve. Trofast har de forkynt varselsbudskapet og bare holdt seg til Gud og hans ord. Guds Ånd drev dem til å tale. Fylt av hellig iver og drevet av et guddommelig kall, gjorde de sin plikt. De foretok ingen kald beregning av følgene av å forkynne det budskapet Herren hadde gitt dem. De tok ikke hensyn til materielle interesser eller prøvde å bevare sin anseelse og sitt liv … De er omgitt av vanskeligheter, og Satan setter alt inn på å friste dem. Det ser ut som om de har tatt på seg langt mer enn de har kapasitet til. Ødeleggelsen truer. Begeistringen som oppglødet dem, har sloknet, men likevel er det ingen vei tilbake. I ytterste nød tyr de til den allmektige Gud for å få styrke. De husker på at de ikke har forkynt sine egne ideer, men at Gud påla dem å forkynne advarselen. Han fylte sinnet deres med sannhet, og de kunne ikke la være å forkynne den …

Hver ny sannhet har banet seg vei gjennom hat og motstand. De som fikk del i lyset, ble fristet og prøvd. I krisetider sender Herren et spesielt budskap. Hvem tør la være å forkynne det? Han påbyr sine tjenere å bringe det siste tilbud om nåde til verden. De kan ikke tie uten fare for sitt evige liv. Kristi sendebud har ikke ansvar for konsekvensene. De må gjøre sin plikt og overlate resten til Gud. Etter hvert som motstanden vokser til faretruende høyder, blir Guds budbærere igjen rådville, for de føler at de selv er årsak til krisen. Men Guds ord og deres egen samvittighet forteller dem at de er på rett vei. Og selv om vanskelighetene fortsetter, får de styrke til å bære dem. Striden blir stadig hardere, men deres tro og mot øker med motgangen. Derfor sier de: Vi tør ikke røre ved Guds ord og dele opp hans hellige lov ved å kalle en del vesentlig og en annen del uvesentlig for å vinne verdens gunst. Den Herre vi tjener, er mektig nok til å frelse oss. Kristus har overvunnet alle jordiske makter. Skal vi da frykte for en verden som alt er overvunnet?

EN STOR BEVEGELSE Forfølgelse i ulike former er resultatet av et prinsipp som vil eksistere så lenge djevelen er til og kristendommen har livskraft. Ingen kan tjene Gud uten å utsette seg for motstand fra mørkets makter. En person som tjener Gud, vil bli angrepet av onde engler fordi de frykter for at hans innflytelse skal lokke byttet fra dem. Onde mennesker som føler seg irettesatt ved

hans eksempel, slår seg sammen med mørkets makter og prøver ved forlokkende fristelser å skille ham fra Gud. Hvis det ikke lykkes, bruker de makt for å tvinge samvittigheten.

Så lenge Jesus er menneskenes talsmann i helligdommen i himmelen, vil både folket og landets ledere merke den mildnende påvirkningen fra Den hellige ånd … Fienden prøver å påvirke sine hjelpere til å innføre bestemmelser som i stor grad vil hindre Guds verk. Men øvrighetspersoner som frykter Herren, blir påvirket av hellige engler til å møte slike forslag med ugjendrivelige argumenter. På den måten vil noen få personer demme opp for ondskapens mektige strøm. Sannhetens fiender blir holdt i sjakk for at den tredje engels budskap skal gjøre sin virkning. Når den siste advarsel lyder, vil den vekke oppmerksomheten til disse personene som Herren nå virker gjennom. Noen av dem vil ta imot budskapet og stille seg sammen med Guds folk i trengselstiden.

Engelen som tar del i forkynnelsen av den tredje engels budskap, er den annen engel, og han opplyser hele jorden med glansen som omgir ham. Her er det tale om en verdensbevegelse av uvanlig styrke.

Adventvekkelsen i 1840-44 var en veldig åpenbaring av Guds makt. Den første engels budskap nådde ut til de mange misjonsfelt i verden. I noen land hadde man den største religiøse vekkelse siden reformasjonen på 1500-tallet. Likevel vil vekkelsen i forbindelse med varselsbudskapet som den tredje engelen forkynner, bli langt større.

__________ Denne artikkelen er hentet fra «Guds siste varselsbudskap» i Alfa og Omega, bind 8, side 108–116 av Ellen G. White. De fleste syvendedags adventister tror at Ellen G. White (1827–1915) utøvde Bibelens profetiske gave gjennom mer enn 70 års offentlig tjeneste.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvordan kan vi være frimodige og urokkelige i kaotiske tider?

2. Hva har du sett og hørt i ditt studium av Ordet som du kan dele med en annen?

37

38

Barnas bønneukelesninger

Barnas bønneukelesninger

2024

Adventnytt 10-2024

Bibelen er Guds ord til meg Velkommen til en helt spesiell bønneuke for barn. Det skal handle om den mest fantastiske boken i verden, nemlig Bibelen!

Illustrasjoner: Mugi Kinoshita

Denne uka skal vi ut på en reise sammen for å utforske skattene som finnes i Guds ord. Bibelen er ikke en hvilken som helst bok – den er et levende vitne om Guds kjærlighet, visdom og kraft. Så gjør deg klar for å dykke ned i disse fortellingene hvor vi skal oppdage hvordan Guds ord påvirker oss i alle livets aspekter.

Fra 1. Mosebok til Åpenbaringen forteller Bibelen oss om Guds kjærlighet for alle hans skapninger, frelsesplanen gjennom Jesus Kristus, og løftet om evig liv. Bibelen er full av spennende opplevelser og inspirerende fortellinger som lærer oss om Guds karakter og hans utrolige plan for oss. Vi ber om at denne bønneuken vil føre til at du kommer nærmere Jesus!

Beth Thomas er assisterende redaktør for Adventist Review Ministries.

Barnas bønneukelesninger

Adventnytt 10-2024

Første sabbat Alt om Guds ord Den viktigste boka i verden Minnevers: «For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud» (2 Pet 1,21).

H

va har en penn, en blyant og en malerpensel til felles? De er alle et slags verktøy som blir brukt av noen. Kunstnere bruker pensler til å skape kunstverk. Elever bruker penn eller blyant når de skal gjøre lekser. Forfattere bruker penn eller blyant når de skal lage et utkast til en bok.

Hva er din favorittbok? Hva tror du det er som gjør en bok mer verdifull enn en annen? Det er jo sånn at verdien på boka ikke nødvendigvis har noen sammenheng med pennen den ble skrevet med, men med innholdet og forfatteren av boka.

Denne uka skal vi lære om Bibelen. Visste du at Bibelen er den mest trykte og den mest leste boka i verden? Den er skrevet på flere språk enn noen annen bok. Hva kan være grunnen til at millioner av mennesker tror at Bibelen er den mest verdifulle boken for livene våre? Bibelen selv forklarer hvordan den ble skrevet! La oss se på et par vers

Søndag Guds ord gir meg håp Velsignelser kommer i esker Minnevers: «Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir» (Paulus’ brev til romerne/Rom 15,4).

som hjelper oss til å bedre forstå Bibelen. Vi finner det i 2 Pet 1,20-21.

«Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i skriftene på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud». Så profetiene kommer altså fra Gud. Hver tanke som er skrevet ned er veiledet av Den hellige ånd, og ingen profeti er skrevet ut fra profetens egne meninger.

Bibelen er helt unik i at den gir oss et bilde av hva som kommer til å skje i fremtiden. Det er det vi kaller «profeti». Når vi leser i Bibelen, ser vi at mange profetier allerede er oppfylt. De som skrev disse profetiene, skrev dem ikke ned ut fra sitt eget hode. Den som egentlig står bak, er Gud som veiledet disse skribentene gjennom Den hellige ånd.

Det betyr at disse menneskene på en måte ble brukt som et verktøy, sånn som pennen og blyanten, og at det er Gud som er den egentlige forfatteren. I Bibelen står det at Gud vet begynnelsen og enden, og at han brukte mennesker som ble kalt profeter, til å skrive ned disse hendelsene som skal skje, slik at vi kan vite om dem og ikke bli redde. Hvorfor er det så viktig? Vel, det er en del forferdelige ting som skjer for tiden. Men Bibelen forteller oss at en dag, om ikke så lenge, vil Jesus komme tilbake og forvandle alt så det blir like vakkert og godt som da han skapte det. Han vil gjøre slutt på alt som

M

inneverset viser oss at historiene i Bibelen ble skrevet for å lære oss en lekse om tro, slik at vi kan ha håp! En historie som er spesiell for meg, er fortellingen om Elia og enken fra Sarepta som vi finner i 1 Kong 17.

Profeten Elia gjemte seg for Kong Ahab ved bekken Kerit. Gud sa til Elia at han skulle drikke fra bekken og at ravner ville komme med mat til ham. Hver dag fikk Elia det han trengte. Da bekken tørket ut, ba Gud Elia dra til Sarepta hvor Gud hadde bedt en enke ta hånd om ham og gi ham mat.

Da Elia kom fram til Sarepta, fant han en kvinne som samlet sammen noen kvister.

Han ba henne om litt vann og et stykke

er vondt, sykdom og død. Og alle som allerede er døde og som trodde på Jesus, vil få livet tilbake igjen. Er ikke det spennende?

Jeg er så takknemlig for at Gud ga oss Bibelen slik at vi kan ha et håp, og forstå at til slutt er det Gud som vinner, at han gjør alt godt igjen og at han har kontrollen. Dette gjør at jeg får lyst til å lese mer og lære mer om det. Hva med deg?

Å TENKE SAMMEN • Hvordan er Bibelen annerledes enn andre bøker?

• Kan du nevne noe du kan gjøre for å forstå Bibelen bedre?

___________________________________ Manuel (Manny) Vitug er pastor i den filippinske menigheten i Loma Linda. Han hadde lederansvar for barna i den sørøstlige delen av California fra 2003-2021.

brød. Hva skulle hun gjøre? Det var ikke mer mel og olje enn akkurat nok til å bake brød til henne og sønnen.

Elia sa at hun ikke skulle være redd, men at hun skulle bake brød til ham først, og deretter bake til seg selv og sønnen, for Gud hadde lovet at de aldri skulle gå tomme for mel og olje. Kvinnen gjorde som

39

40

Barnas bønneukelesninger

Elia sa, og akkurat som Gud hadde lovet, hadde kvinnen og sønnen hennes alltid nok å spise (1 Kong 17, 7–16).

For noen år siden var jeg i en situasjon hvor jeg ikke visste hvor neste måltid skulle komme fra! Vi hadde bare ikke nok penger eller mat til alle. På det enkle kjøkkenet vårt hadde vi bare havregryn, ris, bønner og mel, men ofte var det nesten tomt. Hver dag ba vi: «Kjære Gud, du vet hva vi trenger, og du har lovet å ta vare på oss».

Et ungt par hadde slått leir i skogen i nærheten av huset vårt, og vi ble venner med dem. En dag kom kona gråtende til huset vårt! Jeg spurte henne hva som var i

veien, og hun fortalte at de ikke hadde mer mat igjen, og de visste ikke hva de skulle gjøre. Da følte jeg at Gud ville at jeg skulle gi dem mat.

Hvordan kunne jeg gjøre det? Jeg hadde knapt nok mat til min egen familie! Men jeg tok en eske og begynte å fylle den opp.

Jeg tok en håndfull bønner og fylte det i en pose, deretter ris, havregryn, mel og salt. I tillegg la jeg til en liten flaske med olje, så puttet jeg noen poteter og løk i en eske.

Det jeg hadde, delte jeg med henne. Jeg var helt forundret over at jeg klarte å dele, ikke bare én eske, men mer enn tre store esker med mat! Og på mirakuløst vis hadde

Mandag Guds ord er annerledes enn andre bøker

Guds ord ber oss om å gjøre noe eller gir oss et løfte, vil hans kraft hjelpe oss til å gjøre det.

Jesus brukte Guds ord for å bekjempe Satans makt. Da Satan fristet ham tre ganger, svarte han: «Det er skrevet …», og Satan ble bekjempet. På samme måte som Jesus bruker Skriften, kan du også gjøre det!

Det er derfor Bibelen er den boken Satan og englene hans frykter mest: for gjennom den har mange mennesker funnet ut at Guds ord er sant, og at man kan stole på det som står der. Folk som har slitt med avhengighet, sinne og andre ting, har funnet styrke til å slutte. Gjennom Guds ord er de blitt frie.

Det finnes mange bøker med interessante fortellinger, men Bibelen er den eneste boken som forteller om jordens begynnelse og hvordan slutten vil bli.

Hvordan kan vi vite at Bibelen forutser frem­tiden? Fordi det har vist seg at den har forutsett hendelser i fortiden. Visste du at det finnes mer enn 300 profetier i Det gamle testamente som handler om Jesu første komme? Disse profetiene ble skrevet av mange forskjellige mennesker flere hundre år før Jesus ble født, og allikevel ble alle profetiene oppfylt slik det var forutsett.

Den redder liv!

Minnevers: «Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus» (2 Tim 3,15).

K

ulene hvinte forbi hodet til Charles Merrill da han og soldatene hans presset seg fremover mot fiendens hær. Plutselig, idet han tok et skritt frem, ble han truffet av en kule i høyre øye, og han segnet om. Idet han falt, kjente han enda en kule som traff ham i brystet. Men det var noe som stanset kulen på veien.

Den morgenen, da han hadde skyndet seg ut av teltet sitt, hadde han grepet fatt i boken med Det nye testamentet og puttet den i brystlommen sin. Boken hadde stanset kulen og reddet livet hans.

Bibelen reddet livet til Charles, og den kan redde livet ditt også, for evigheten. Det er den eneste boken med Guds levende ord. I Joh 6,63 sier Jesus: «De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv». Hver gang

Adventnytt 10-2024

jeg igjen mer mat enn da jeg begynte!

Akkurat som Gud sørget for enken, sørget han også for familien min.

Å TENKE SAMMEN • Hvorfor var det viktig at kvinnen bakte brød til Elia først?

• Har din familie opplevd et mirakel fra Gud? Hva var det?

__________ Jodi Genson er en pensjonert lærer og bor i Yakima i Washington.

Guds ord tilbyr oss, gjennom Jesus Kristus, en vei til evig liv og syndfrihet. Det er en bok som er fylt med løfter og håp.

Begynn hver dag sammen med Jesus ved å lese i hans ord.

Å TENKE SAMMEN • Spør en voksen om hvordan Bibelen har forandret livet deres.

• Kan du finne en profeti i Bibelen som har gått i oppfyllelse?

__________ Ruthie Reeves er leder for «Starting with Jesus», som har som fokus å hjelpe barn med å utvikle et daglig forhold til Jesus.

Adventnytt 10-2024

Barnas bønneukelesninger

Tirsdag Guds ord leder meg Et innebygget navigasjonssystem Minnevers: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Sal 119,105).

N

år du tenker på et lykkelig dyr, hva tenker du på da? Kanskje en oter eller en hund? Eller kanskje du tenker på ditt eget kjæledyr hvis du har et? Jeg tenker på delfiner. Jeg elsker å se når de leker og svømmer sammen. Det ser litt ut som at de alltid smiler! Visste du at en delfin kan svømme i mer enn 29 kilometer i timen? Og de kan hoppe mer enn 6 meter opp i luften! Delfiner er veldig sosiale dyr.

De er nesten alltid sammen med venner og familie og nesten aldri alene. De holder sammen i grupper.

Delfiner har en helt spesiell måte å snakke sammen. De lager en slags plystrelyd som kan høres under vann av de

Onsdag Guds ord hjelper meg å vokse Det planter sannhetsfrø Minnevers: «Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg» Sal 119,11).

H

ar du noen gang lurt på hvordan du kan komme nærmere Gud? Nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet. Det handler om hans ord! Guds ord er som et helt spesielt frø. Når det plantes i hjertene våre, hjelper det oss å vokse i vårt forhold til ham.

I Sal 119,11 står det: «Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot

andre i gruppa. Hver av delfinene har sin egen spesielle lyd som de andre delfinene gjen­kjenner. Det har vist seg at delfiner kan huske lyden til andre delfiner som de ikke har hørt på opptil 20 år!

Delfiner har et helt spesielt system for å finne mat. Det heter ekkolokalisering.

Delfinen lager en klikkelyd, og så lytter de etter ekkoet som kommer etter å ha truffet en fisk i nærheten som de kan spise. Dette systemet hjelper dem til å svømme i riktig retning etter mat, og det sier litt om hvor nærme de er. Så selv når de ikke kan se det de trenger, så stoler de på at ekkoet de hører kan hjelpe dem å finne frem.

Selv om øynene dine fungerer helt fint og du kan se alt rundt deg, så kan det være vanskelig å vite hva du bør gjøre eller hva

deg». Forestill deg at du har en skattkiste i hjertet ditt (som egentlig er sinnet ditt,) hvor du tar vare på Guds ord. Når du gjemmer ordet i hjertet ditt, er det som å så frø av godhet som hjelper deg å gjøre det som er rett. Da kan vi leve på en måte som tilfredsstiller Gud. Så hvordan kan vi gjemme Guds ord i hjertene våre? Det er jo ikke det samme som å gjemme en leke under senga! Det handler faktisk om å lære bibelvers utenat og forstå hva de betyr, og da kan vi la versene veilede tankene og handlingene våre.

For eksempel kan det hende du er sint på en av søsknene dine for å ha ødelagt noe du var glad i. Istedenfor å rope til dem eller ødelegge noe som tilhører dem, så husk på det David skrev i Sal 133,1: «Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!» Dette verset minner deg på at

du skal føle. Av og til vet vi at vi trenger Jesus, men på egenhånd vet vi ikke hvordan vi skal finne ham. Om du er glad eller trist, selvsikker eller forvirret, så er alltid Guds ord der for å lede deg. Det er derfor Kong David beskriver Guds ord som et lys når han sier: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Sal 119,105).

Akkurat som Gud skapte delfiner med en spesiell måte å finne det de trenger, har Gud gitt deg sitt ord for at du skal kunne finne ham! Du er så verdifull for ham! Det var derfor han var villig til å la Jesus komme til jorden slik at du kan få være i himmelen sammen med ham. Så finn fram Bibelen, og la Guds ord vise deg den veien du skal gå med ham!

Å TENKE SAMMEN • Hvordan ligner ekkolokalisering på det å lese i Bibelen hver dag?

• Er det greit å hoppe over vår daglige tid sammen med Gud? Hvorfor ikke? __________ Stephanie McNeilus er gift og har tre barn. Hun bor i Minnesota i USA.

du skal vise godhet og be for søsknene dine, selv når du er sint på dem. Denne gangen klarer du å oppføre deg annerledes! Det er å ta vare på Guds ord i hjertet!

Når du blir eldre, vil du møte på utford­ ringer, som å finne venner, møte vanskelig­ heter eller å velge det som er rett fremfor det som er enkelt. Guds ord kan veilede

41

42

Barnas bønneukelesninger

deg i alle situasjoner! Jo mer vi leser og lærer fra Bibelen, jo bedre forstår vi Guds kjærlighet og hans plan for oss.

Forestill deg at ditt forhold til Gud er som en vakker hage. Akkurat som planter trenger vann, sollys og god jord å vokse i, trenger du Guds ord for å vokse åndelig. Jo mer du vanner hjertet ditt med Guds ord, jo mer vil du blomstre og bli den fantastiske personen Gud skapte deg til å være!

Så min kjære venn, la oss gi hverandre et løfte i dag – å bevare Guds ord i våre hjerter, å la det forme livene våre, og å vokse oss nærmere Gud hver dag. Med Guds ord som vår veiviser, finnes det ingen begrensninger for hvor mye vi kan vokse i hans kjærlighet og nåde! __________ Beth Thomas er assisterende redaktør for Adventist World.

Torsdag Guds ord gir meg et bilde av Jesus

enda han levde blant dem hver dag. De gikk glipp av å se Guds kjærlighet og karakter gjennom Jesu liv. Jesus kom for å vise oss hvordan vi kan lyde Gud og hvordan vi kan elske hverandre uansett hvor vanskelig livet er.

Akkurat som for jødene, så kan det være lett å lese Bibelen hver dag, og allikevel gå glipp av å bli kjent med Jesus. Bibelen har kraft til å helbrede våre ødelagte hjerter og sette oss fri fra våre dårlige vaner. Men vi kan bare oppleve denne kraften hvis vi velger å lese Bibelen for det den faktisk er, nemlig Guds ord.

Da jeg vokste opp, gikk jeg i kirken, men jeg forsto aldri at Gud elsket meg, for jeg hadde gjennomgått en del vonde ting. Jeg trodde at Gud straffet meg. Jeg prøvde å være et godt menneske ved å gå i kirken og gjøre gode ting for andre, men i hjertet mitt følte jeg ikke at jeg hadde noen god forbindelse til Gud og de andre rundt meg.

En dag leste jeg i Joh 3,17, hvor det står: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham». Dette verset tok bort det presset jeg hadde lagt på meg selv om å være en god person. Jeg forsto at det å ha Jesus som venn, er den eneste måten å få fred og leve et seirende liv.

Jesus ønsker å være din spesielle venn slik at han kan vise deg hva han har å tilby deg gjennom hans ord, og de spesielle

Det viser meg hvordan jeg skal leve som ham Minnevers: «Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg!»

Joh 5,39)

D

a Jesus levde her på jorden, var det ikke alle som likte ham. Denne motviljen inkluderte også jødene.

Jødene var Guds utvalgte folk som var så heldige å ha Den hellige skrift. De studerte den fordi de så fram til et spesielt løfte fra Frelseren, en de trodde ville redde dem fra de grusomme romerne som regjerte i landet.

Uheldigvis studerte de Den hellige skrift uten å la Gud hjelpe dem å forstå hva de leste. De leste fordi de trodde de måtte, men de skjønte ikke at den hadde en levende kraft. Dette gjorde at de ikke forsto hvordan Jesus skulle komme. De gikk glipp av det Jesaja hadde skrevet i Jes 53, at Frelseren skulle komme som en ydmyk person. De gikk glipp av å ha Jesus som venn,

Adventnytt 10-2024

Å TENKE SAMMEN • Har du et spesielt vers du har lært utenat?

• Det er litt morsomt å tenke på Guds ord som et frø som gror. Kanskje du blir minnet på det neste gang du er i nærheten av en hage eller ser en pose med frø!

oppgavene han har for deg i livet. Vil du invitere Den hellige ånd til å veilede deg hver gang du leser i Bibelen? Vil du ta deg en pause og lytte til hans stemme når han snakker til deg? Jeg ber om at du må oppleve Guds uendelige kjærlighet og tilstede­værelse når du tar kontakt med ham gjennom Bibelen.

Å TENKE SAMMEN • Hva gjorde Guds ord med Faith?

• Hva har du lært om Jesus ved å lese i hans ord?

__________ Faith Gor taler for barn og bor i Nairobi i Kenya. YouTube-kanalen hennes heter «Teacher Faith» og produserer innhold som fremmer kristne verdier for barn.

Adventnytt 10-2024

Fredag Guds ord gir meg fred Å oppdage glede og trygghet i Bibelen Minnevers: «Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Joh,33)

H

va betyr «fred»? Fred betyr å føle seg rolig, stille og glad. Det er å krølle seg sammen i favorittpleddet sitt, og føle seg varm og avslappet. Fred er å ikke føle seg redd eller å bekymre seg for noe.

Visste du at det finnes et spesielt sted hvor man alltid kan finne fred? Det er i Guds ord! I Joh 16,33 står det: «Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» Dette verset er en spesiell hilsen fra Gud. Han forsikrer oss om at selv om ting kan være vanskelige iblant, så kan vi finne fred i ham.

Da jeg var barn, var jeg veldig mørkeredd.

Andre sabbat Guds ord gir meg noe å dele med andre En utrolig hendelse på Isle Royale Minnevers: «For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt» (Apg 22,15).

Vi hadde gått langt en hel dag med tunge ryggsekker tvers over Isle Royale, som er en nasjonalpark på en øy i Lake Superior i USA. Det er et sted som er verdt den lange og vanskelige turen dit. Vi hadde kjørt i mer enn åtte timer og overnattet i telt for å gjøre oss klare for den seks timer lange båtturen neste morgen, som skulle bringe oss over til øya. Innen vi kom fram til nasjonal-

Barnas bønneukelesninger

Jeg husker at jeg var så redd at jeg ikke engang turte å snu ryggen vekk fra veggen, i tilfelle noe skummelt ville skje bak meg. Den eneste måten jeg klarte å sove, var med ryggen mot veggen. Men selv da tok det lang tid før jeg sovnet. Om morgenen følte jeg meg utslitt fordi jeg hadde sovet så dårlig.

Moren min la merke til at jeg alltid var trøtt og spurte meg hva grunnen var. Jeg fortalte henne at jeg var mørkeredd og bare klarte å sove med ryggen mot veggen. Hun ga meg et godt råd for at jeg skulle føle meg bedre.

Hun sa: «I kveld når du skal legge deg, åpner du Bibelen til Salme 91, og så leser du den høyt. Så lar du Bibelen ligge oppslått ved siden av puta di gjennom natten.» Først kunne jeg ikke forstå hvordan dette skulle hjelpe meg å sovne. Men vet du hva? Den første natten var grei nok. Men den andre og tredje natten begynte jeg å føle meg roligere og mer avslappet hver gang jeg leste Salme 91 før jeg slo av lyset. Det virket faktisk! Jeg fikk fred. Og vet du hva? Jeg lærte faktisk hele salmen utenat! Hvis jeg føler meg stresset eller bekymret nå, så sier jeg Salme 91 høyt, og det hjelper meg til å finne ro igjen.

Hvordan kan Guds ord gi oss fred? Det hjelper oss til å føle oss bedre inni oss, og det gir oss fred i hjertet. Vi blir minnet om at vi ikke trenger å bekymre oss, og det

parken, var vi allerede utslitte.

Vi tok på oss de tunge ryggsekkene og begynte å gå. Vi hadde mange kilometer foran oss før vi kunne legge oss til å sove. Vi gikk hele neste dag også. Dette gjorde vi dag etter dag, helt til turen nesten var over.

Vi hadde sett gjess og elg, en svane, en rev, slanger og alle mulige slags trær og blomster. Vi storkoste oss i Guds skaperverk.

Det var den nest siste kvelden på øya, og vi hvilte de slitne bena og de såre skuldrene våre. Vi satt på ei brygge og så utover Lake Superior der den glitret i ettermiddagssola. Da jeg så utover vannet, måtte jeg blunke for å se om jeg så syner! Jeg pekte og sa til kona mi at hun også måtte se. Og hun så det også – rett foran oss! Vi vinket de andre til oss, så de også kunne se det samme som oss. Det var en hel familie med otere! De svømte helt bort til oss og raste rundt. De svømte hit og dit, jaget hverandre, dykket og snurret rundt der de

oppmuntrer oss til å tenke positivt. Det minner oss også om at vi aldri er alene. Når vi følger Guds ord og lever etter hans vilje, vil vi føle at fred fyller hjertene våre.

Å TENKE SAMMEN • Hvordan tror du at det å huske på Jesu løfte om fred kan hjelpe deg til å føle deg bedre når du har det vanskelig?

• Kan du komme på en gang at det å lese en bibelfortelling eller å høre et bibelvers gjorde at du følte deg rolig eller modig? __________ Jasmin Stankovic er rådgiver og psykolog.

Hun er også mor og pastorkone på vestkysten av Australia.

suste gjennom vannet, opp på svabergene ved vannkanten og tilbake uti vannet.

Vi glemmer aldri den gleden det var å se disse oterne som lekte seg i vannet. Det var det eneste vi pratet om den kvelden da vi spiste kveldsmat sammen med de andre som teltet der vi var. Når Guds skaperverk kan gi oss så mye glede, kan vi jo bare forestille oss hvor oppglødde vi ville ha blitt hvis vi møtte skaperen! DET ville ha blitt noe å snakke om!

Å TENKE SAMMEN • Si navnet på en person du gjerne vil dele Guds ord med.

• Denne uken kan du kanskje tegne noe eller lage et kort med et bibelvers som du kan gi til noen. __________ Ben Martin er pastor for Pioneer Memorial Church i Berrien Springs i Michigan, USA.

43

44

Vi minnes

Adventnytt 10-2024

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Vi minnes Erna Lie, Stavanger menighet, sovnet inn den 11. august 2024, 96 år gammel. Erna ble født den 9. januar 1928 i et trygt, åpent og raust hjem på Hinna. Både mor og bestemor var adventister, og barnetroen var noe Erna bar med seg gjennom ungdomsårene. Etter grunnskolen tok Erna utdanning ved Uldals handelsskole.

Hun stiftet etter hvert familie og fikk barna Geir, Bent, Rune og Nina.

Familien bodde nå på Leikanger i Sogn, hvor de hadde et stort hus med frukthage og drev et bakeri. Her fikk Erna god bruk for sin utdannelse på handelsskolen, og solgte varer og førte regnskap for bakeriet. Livet tok imidlertid en vanskelig vending, og Erna så seg nødt til å ta en del modige valg. Hun flyttet tilbake til Hinna som alenemor, en sterk beslutning å ta på denne tiden. Men til tross for den krevende situasjonen Erna var i, sørget hun for å bygge en trygg havn for sine barn. Og livet begynte å smile gjennom regnet. Erna fikk svigerdøtre og barnebarn som hun var veldig glad i, og etter hvert også oldebarn. Storfamilien hun bygde, hadde et nært og godt forhold til hverandre, og Erna var som oftest der det skjedde. På begynnelsen av 80-tallet besluttet Erna å gi livet sitt til Jesus, og ta dåp. Hun var glad i det gode fellesskapet hun fant i Adventistmenigheten i Stavanger, og delte bibelhistorier og aftenbønner med familien sin. I troen var Erna trygg og takknemlig og kunne beskrives som en ‘gladkristen’. Etter hvert som Erna fikk flere helseutfordringer, flyttet hun inn på Vågedalen Sykehjem, hvor hun fikk god pleie, og hvor familien besøkte henne nesten daglig. Ernas begravelse fant sted den 15. august i Stavanger Adventistkirke, og det var undertegnede som forrettet. Vi lyser fred over Erna Lies gode minne.

Camilla Gustafsson

Ragnhild Berentsen, Bergen menighet, sovnet inn den 28. februar 88 år gammel.

Ragnhild ble født i Trondheim 16. november 1935. Hun begynte å gå i Adventkirken i Kjøpmannsgata 28 etter at hennes far ble døpt i Trondheim menighet i 1939. Ragnhild hadde to søsken, Gerd og Harald.

Da Ragnhild var 18 år, møtte hun Hilmar Berentsen som da tjenestegjorde i marinen og var stasjonert i Trondheim. Møtet med Hilmar resulterte etter hvert i ekteskap, og de ble gift i 1954. Da flyttet hun til Bergen og har siden vært bosatt der.

Ragnhild og Hilmar fikk 3 barn sammen, Stig Roy, Vidar og Heidi. Til sammen fikk de 9 barnebarn. Da barna var små, var hun hjemme­værende, men hadde en liten kveldsjobb som renholder et par dager i uken. Senere fikk hun jobb på Solsletten aldershjem hvor hun var i pleien. Hun stortrivdes på Solsletten og var meget godt likt av både beboere og kolleger.

Ragnhild elsket å stelle i hagen, og var omgitt av blomster både ute og inne og på hytta på Holsnøy. Dit dro de titt og ofte.

Ragnhild var et sterkt troende menneske. Etter som sønnen Stig Roy ble større, følte hun at det var på tide å ta dåp i Adventkirken. Og hun ble døpt av pastor Reichelt i 1961. Hver lørdag tok hun barna med til kirken.

Det var viktig for henne selv og barna å møtes i Guds hus. Men arbeidet med å løfte syke pasienter tærte på henne fysisk. Og i de senere år ble det vanskelig å komme til kirken.

I 2022 fikk hun kreftdiagnosen og beskjed av legen at hun hadde 6 mnd. igjen å leve. Men dette ble til 2 år.

Ragnhild var ikke redd for å dø. Hun visste at en dag skulle hun bli vekket opp av søvnen og møte sin Frelser og sine kjære.

Vi lyser fred over Ragnhilds gode minne.

Harald Bunes

Judith Steiner Sirevaag, Stavanger menighet, døde den 7. august 2024, og ble nesten 99 ½ år gammel. Hun var åndsfrisk helt til det siste, og bodde i sin egen leilighet fram til hun måtte overtales til å bli tatt til sykehuset, bare et par uker før hun døde. Etter noen dager på sykehuset, ble hun flyttet til et korttidsopphold på sykehjem. Hjertet var imidlertid svakt, og natt til 7. august slo det sitt siste slag.

De siste årene hadde hun vaske­ hjelp hver 14. dag, men greide seg ellers med den hjelpen den yngste datteren, Beathe-Jeanette, bidro med. Eldste datter, Sigrun, som bor på Vik nær Tyrifjorden, hadde daglig telefonkontakt med sin mor som også satte stor pris på at sønnen Øyvind, som bor i utlandet, ringte eller kom på besøk. Mannen Olav døde i 1996, så Judith var enke i 28 år.

Judith ble døpt 17. april 1944 av pastor Erling Bjaanes i Stavanger.

Hele sitt voksne liv tjente hun andre.

I 33 år var hun valgt menighetssøster i Adventistkirken og var i mange år også leder for diakoniarbeidet i menigheten. «Tirsdagstreffet» for eldre annenhver uke, hvor mellom 20 og 30 eldre møttes til sang og musikk, andakt, diktlesning og selvfølgelig matservering, var hun også primus motor for.

Judith elsket sang og musikk, hun spilte selv piano også i sitt siste leveår. Hage og blomster var en annen glede. Hun likte orden, alt som er vakkert. Hun var trofast til sin Frelser og tro til det siste.

Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Stavanger. Hun ble så tatt med til Lagård gravlund, hvor mannen ble begravet i 1996. Hun ønsket at hennes svigersønn skulle forrette og hadde planlagt sanger og program for begravelsen.

Vi lyser fred over Judith Steiner Sirevaag sitt gode minne.

Svigersønn og pastor Finn F. Eckhoff

Adventnytt 10-2024

David Allan Gronert, født 24.07.37 i Åbyhøj i Danmark, vil bli savnet i både familien og av venner i Adventistkirken og blant de mange han møtte gjennom sitt arbeidsliv.

David har flyttet mye i livet. Det begynte allerede i barndommen. I hans voksne liv, ble det første store eventyret å flytte til Sierra Leone høsten 1964. David og Ragnhild hadde truffet hverandre på Skodsborg og giftet seg i 1963. 13 år ble de på Massanga Leprosy Hospital. I 1967 ble eldstebarnet Kim født, i 1969 og 1971 fulgte Lillian og Lisbeth, og familien var komplett. I 1977 flyttet familien hjem til Danmark. Året etter dro de til Rakkestad i Norge og siden til Sarpsborg.

I 1980 ble han disponent på Kurbadet i Oslo, men i 1982 bar det til Lillehammer og Skogli. I 1988 ble David bedt om å overta som direktør på Kurbadet i Tromsø hvor han var frem til 1996. Da ble han kalt til å lede Hultafors Hälsocenter i Sverige. Der ble han frem til han i 1999 ble bedt om å overta som direktør for ADRA i Malawi. Der fikk David og Ragnhild noen gode år frem til han i 2004 ble pensjonert, og de igjen flyttet til Lillehammer, hvor Ragnhild hadde fått jobb.

David var utdannet kokk og senere fysioterapeut fra Skodsborg, men lot ikke utdannelsene være i veien for karrieren! Han var en skikkelig «Jack of all trades». På Massanga, var David hyppig deltaker som operasjonsassistent på grunn av personalmangel. Samtidig var han og en kløpper til å reparere Land Roverne og det elektriske anlegget på sykehuset, men også til å kjøre og reparere lastebilene på sykehuset. En annen av hans oppgaver var å lage sko til leprapasientene som sårt trengte å beskytte beina mot infeksjoner. Skoene ble blant annet laget av gamle bildekk. David så ikke problemer, bare løsninger. Han kunne fikse det meste eller finne opp måter å løse ting på.

David var kjent for å se mennesker, spesielt fra tiden i Afrika, hvor mange fikk et nært og tett forhold til ham. Han var en person som syntes det var viktig å være ærlig, og samtidig stå for de prinsippene som han mente var viktige. Han var en vennlig, og noen vil kanskje si litt konservativ mann, som var veldig opptatt av at man skal bry seg om sine medmennesker. Troen og forholdet til menigheten var viktig og hadde alltid en sentral plass i livet hans. Det meste av sitt liv arbeidet han også i en eller annen form for Adventistkirken, og familien vil gjerne takke for at dette bidro til det gode livet David fikk.

Men aller mest var David en familiemann, som har satt dype spor hos familien.

Da han og Ragnhild ble pensjonister, flyttet de en siste gang, til Kristiansand for å kunne være nærmere familien. En snill, vennlig, kjærlig mann og ektemann med et stort hjerte og tjenersinn har gått bort, og vi i familien er takknemlige for at vi fikk være en del av hans liv. Finn Andersen forrettet ved begravelsen. Vi lyser fred over David Gronerts minne.

Kim H. Gronert/Atle Haugen

Vi gratulerer

90

Eddy Sandra Helene Wilhelmsen Tromsø menighet, 13. oktober Nils Josef Kopperud Mysen menighet, 18. oktober Marit Anne Røst Lillehammer menighet, 9. nov.

Gerd Synøve Thoresen Lia Sarpsborg menighet, 12. oktober Eli Kristine Mølderup Kirkenes menighet, 19. oktober Evelyn Konstanse Blø Grenland menighet, 5. november

80

Leif Henry Halvorsen Flekkefjord menighet, 31. oktober Jorunn Hennie Indrevoll Sauherad menighet, 31. oktober Gerda Marie Josefsen Tromsø menighet, 6. november

75

Inger Marie Holm Sauherad menighet, 10. oktober Kjellaug Kildal Hansen Oslo, Betel menighet, 18. oktober Marit Kirstin Bae Molde menighet, 23. oktober David John Christian Gamborg Mjøndalen menighet, 25. oktober Magne Rosnes Haugesund menighet, 31. oktober Solveig Viksand Eriksen Tønsberg menighet, 6. november

70

Gunnar Gjerløw Sandefjord menighet, 17. oktober Maria Thea Halkow Moss menighet, 18. oktober Tom Øivind Jernquist Oslo, Betel menighet, 21. oktober Lise Unni Eie Sauherad menighet, 21. oktober Jorunn Oddveig Åsheim Dunseth Flekkefjord menighet, 24. oktober Liv Janet Ormøy Stavanger menighet, 29. oktober Jarle Nordanger Sauherad menighet, 30. oktober Anton Birkelund Mogensen Molde menighet, 5. november Einar Armand Lodin Oslo, Betel menighet, 8. november Illustrasjon: iStock / lavendertime

Anne Berger ble født 12. april 1954 i Ngoma i Rwanda Urundi. Hennes foreldre, Martin og Agnes Gundersen, var misjonærer i Afrika på denne tiden. Oppveksten til Anne og hennes to søstre, Kari og Maud, ble derfor ikke i Norge. Det ble både en tid i Canada og USA før familien vendte hjem til Norge. Da Anne kom til Norge som fjortenåring og begynte på Tyrifjord Høyere skole, var en av utfordringene at hun måtte lære seg norsk. Siden elevene på skolen kom fra hele landet, ble det nok litt vanskelig å bestemme hvilken dialekt hun skulle ha. På THS ble Anne døpt 10.mai 1969 av Roald Guleng. Hun traff Einar Berger som 15 åring, og giftet seg med han høsten1971. Så var tiden i livet kommet til å få sitt permanente bosted etter å ha vært mye på reisefot.

Anne og Einar bosatte seg på Berger i juni 1972. Anne tok hjelpepleien fra 1975 til 1976 og jobbet siden i helsevesenet. Anne og Einar fikk to barn sammen; Espen og Tanya.

De fikk barnebarna Andreas, Anemone, Pietro og Oline som hun gjerne stilte opp for.

Anne blir beskrevet som omsorgsfull og veldig sosial, med mange venner. Hun drev med mye håndarbeid, som hun også lærte bort til neste generasjon. Siden hun ikke hadde bodd i Norge i sin oppvekst, måtte hun lære å gå på ski og var gjerne med på turer med familien. I menigheten var hun blant annet leder for aktivitetskomiteen.

For to år siden fikk Anne kreft. Hun satte stor pris på støtten hun fikk fra familie og venner i den anledning. 5. juli 2024 døde hun hjemme på Berger. Hun ble gravlagt fra Frogn kirke 16. juli hvor undertegnede forrettet.

Rolf Andvik

45

46

Adventnytt 10-2024

Ledertreff

Østnorsk distrikt / Vestnorsk distrikt 18.–20. OKTOBER 2024 – HALVORSBØLE «DISIPPEL I MIN HVERDAG»

På ledertreffet i år vil ØND og VND møtes sammen. Dette skaper et videre felleskap, og det skal bli utrolig koselig å få være sammen.

Vi vil fortsette å sette søkelys på evangelisering. Temaet for helgen vil sirkulere rundt dette å være en disippel som også lengter etter å få se flere disipler. Hvordan kan vi være Jesu disipler og lede på en slik måte at flere har lyst til å være disipler?

Vi ønsker at forstandere og pastorer skal være til stede. Det er selvfølgelig også naturlig at de som eventuelt har verv i menigheten hvor evangelisering står i fokus, blir med. Vi har dessverre ikke ubegrenset med plass på Halvorsbøle, men ønsker samtidig å gi en invitasjon til de av dere som brenner for dette temaet.

Vi ber derfor menighetene om å avklare hvem man vil sende.

For å inspirere oss rundt dette, får vi besøk av Raylourd P. Reyes som for tiden er engasjert som Koordinator for menighetsplanting og leder for Advent Mission ved Central Luzon distriktet i Manila på Filippinene.

Påmelding Send inn påmelding ved hjelp av QR-kode eller følgende link: https://min.adventist.no/ledertreff-paameldingsskjema-sda-dnu Vi vil gjerne ha din påmelding senest den 14. oktober. Har du matallergier, opplys om dette sammen med påmeldingen.

VI SEES PÅ HALVORSBØLE Claes Lundström – ØND / Øyvind Gjengstø – VND

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER I NORGE

Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

Den norske union Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Telefon: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström

Adventistkirkens ressurssenter Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Telefon: 465 41 322 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Telefon: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Leder: Vidar Hovden www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) v/Heidi Ranvik Jensen E-post: heidi.ranvik.jensen@sahanorge.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens Seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Telefon: 992 49 714 www.sdasenior.no finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867

Adventnytt 10-2024

47

Engesvea skole er en 1.-10. trinns privatskole åpen for alle. Vi er en aktiv skole som er mye i bevegelse. Vi har fokus på verdilæring og trivsel mens man lærer.

Se for øvrig skolens hjemmeside: www.engesvea-skole.no

Ledig stilling som vaktmester ved Rosendal skole

Lærerstilling med oppstart snarest

Rosendal skole ligger i Drammen kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene.

Vi har et godt arbeidsmiljø, ansatte som trives sammen. Rosendal skole har noe over 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet.

Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever.

Det søkes etter en person som har et ekstra hjerte for barn og unge, og som ønsker å utgjøre en forskjell i deres hverdag.

Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistkirken vil bli vektlagt.

Engesvea skole er en inkluderende barne- og ungdomsskole som legger vekt på aktivitet og et trygt skolemiljø for alle. Engesvea skole er lokalisert sør i Lillehammer. Vi ønsker å utvikle nysgjerrige, kreative og inkluderende elever som trives og lærer i fellesskap. Nå søker vi en engasjert lærer som brenner for å jobbe med barn i grunnskolealder.

Skolen har en ledig stilling som kontaktlærer på barneskolen.

Formell undervisningskompetanse i basisfagene er en fordel.

Arbeidsoppgaver: • Planlegge og gjennomføre undervisning i tråd med lærerplanen.

• Bidra til et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene • Bidra til et godt skole-hjem samarbeid • Samarbeide med andre faginstanser Kvalifikasjoner • Godkjent lærerutdanning Personlige egenskaper • God formidlingsevne, en tydelig visjon for klasseledelse • Trygg og robust • Gode samarbeidsevner • Stødig relasjonsbygger • Er fleksibel og tilpasningsdyktig i møte med ulike utfordringer i skolehverdagen • Personlig egnethet og relevant erfaring vil bli vektlagt Vi tilbyr • Et inspirerende arbeidsmiljø med dyktige kolleger • Muligheter for faglig utvikling • Gode pensjonsordninger • Lønn følger kommunal tariff I tråd med opplæringsloven og friskoleloven er godkjent politiattest en forutsetning for ansettelse. Denne må leveres snarest etter eventuell ansettelse og før tiltredelse.

Stillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse, og lønnsplasseringen følger kommunal tariff.

Nærmere informasjon om stillingen kan man få ved henvendelse til rektor, tlf. 61 25 68 10/98442522 eller e-post marthe.nohr@engesvea-skole.no SØKNADSFRIST snarest.

Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes til Engesvea skole, Jean Heibergs veg 15, 2614 Lillehammer, eller e-post til marthe.nohr@engesvea-skole.no Vi ser frem til å høre fra deg.

Marthe Nohr Rektor

Arbeidsoppgaver: – drift og tilsyn av bygninger og eiendom – utføre/administrere løpende vedlikeholdsarbeid på skolen – påse at alle drifts- og vedlikeholdsinstrukser følges, blant annet innen brannvern – melde avvik til skolens ledelse – daglig renhold – forefallende arbeid – 4 timer KOH/sløyd. Dette kan eventuelt trekkes ut.

Personlige egenskaper: – strukturert, serviceinnstilt, selvstendig og ansvarsfull – høy arbeidskapasitet – fleksibel og gode samarbeidsevner – kunne bygge gode relasjoner til elever, lærere og andre ansatte – åpen for nye oppgaver Kvalifikasjoner: – fagbrev innen håndverksfag, alternativt annen teknisk utdanning kan være en fordel – erfaring fra drift og vedlikehold – kjennskap til eller interesse for internkontroll og HMS-systemer – førerkort klasse B/være villig til å ta førerkort klasse B – kunne bygge gode relasjoner til elever, lærere og andre ansatte Vi kan tilby: – variert hverdag med stor grad av selvstendighet – godt arbeidsmiljø – lønn etter avtale Stillingen er ledig fra 01.08.2024 Stillingen er en fast 100 % stilling hvor daglig renhold utgjør ca 40–50 %.

Det er anledning til å kun søke på vaktmesterdelen av stillingen For spørsmål om stillingen: Kontakt vaktmester Arvid Duun, tlf 41451628 eller rektor Grethe T. Johansen, tlf 95105366

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

SIDEN SIST:

Av Victor Marley

I

forbindelse med en tale jeg skrev nylig, spurte jeg mine barn og kone hvilke ord de ville bruke for å beskrive «familie». Jeg likte de ordene de brukte.

Kjærlig, morsomt/gøy, tillitsfullt, omsorgsfullt/empatisk, tålmodig/forståelsesfullt – og rar!

Gud skapte mennesker i sitt bilde, «til mann og kvinne skapte han dem», og «Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange …» (1 Mos 1,27–28).

Gjennom hele Bibelen er Gud beskrevet som far, men også sammenlignet med en mor. (Noen eksempler: Jes 66,13; Matt 23,37; Matt 6,6; Sal 103,13). Vi som følger ham, er beskrevet som hans barn – adoptert og høyt elsket (Ef 1,4-5; Joh 1,12–13).

Menigheten skal være som en familie. Da jeg vokste opp, var det vanlig å kalle hverandre for bror og søster i menigheten. Noen gjøre det fortsatt. Uansett er det ideen som er det viktige: Vi er søsken i Jesus Kristus. Vi er barn i Guds familie.

Dette bildet er ikke uten utfordringer. Alt for mange vokser opp i familier som er langt fra Guds intensjon for omsorgsfulle relasjoner og et tillitsfullt miljø. Alle vet vi at en velfungerende familie gjør det mulig for en person å utvikle seg i trygghet, slik at de kan vokse og blomstre som Jesu disipler. Der en person har blitt sviktet av sin biologiske familie, bør de i hvert fall kunne finne en velfungerende familie i menigheten.

Er menighetsfamilien din funksjonell eller dysfunksjonell? Hvis vi er seriøse i å følge Jesu siste instrukser om å om å fremelske aktive og livslange disipler, så er dette et viktig spørsmål. For vi vet at sunn vekst skjer i funksjonelle familier, mens vekst og utvikling blir hindret og begrenset av dysfunksjonalitet.

De ordene som min familie kom opp med, beskriver en familie jeg har tro på kan være et trygt miljø for åndelig utvikling.

–

–

sammen, hvor det er mulig å le og oppleve glede. Er ikke humor ofte limet i en familie?

En menighetsfamilie som er tillitsfull, hvor alle tenker godt om hverandres intensjoner, hvor det er mulig å prøve nye ting, hvor ungdommer får plass til å være seg selv.

En menighetsfamilie som er omsorgsfull og empatisk. En familie hvor vi lytter til hverandre mer enn vi snakker, og tar tid til å gå i hverandres sko.

– En menighetsfamilie som er tålmodig. Hvor vi erkjenner at alle er på en reise og hvor vi oppmuntrer hverandre og behandler hverandre som vi selv har blitt behandlet av Jesus.

En menighetsfamilie som er «rar». Dette er et litt morsomt ord å beskrive menighetsfamilie med.

Men tenk om vi ikke trengte å late som, men være ærlige slik vi er. Alt for mange unge adventister sier til meg at de ikke kan være seg selv i menigheten.

Det er trist, og det krever at vi som er eldre, tør å være sårbare, slik at de som kommer etter, forstår at de også kan være seg selv og likevel være et skattet og høyt elsket Guds barn.

Guds funksjonelle familie

–

En menighetsfamilie som er kjærlig slik at mennesker kjenner at de hører til, og hvor Guds nåde kan oppleves gang på gang når vi bommer eller skuffer.

En menighetsfamilie hvor alle aldre kan ha det bra

Så mange av Bibelens bilder for menigheten er levende og organiske – Jesu kropp, vintreet, levende steiner og familien. Hvorfor det? Jo, fordi det er i gode, sunne, sterke relasjoner at vi som mennesker vokser, møter nåde, og hvor vi kan skape plass for Den hellige ånd til å kunne arbeide med mennesker. Det er i et slikt miljø at aktive disipler vokser frem. Og det er gjennom et fellesskap som reflekterer Jesus i sine relasjoner med hverandre og med Gud, at søkende mennesker i dag vil kunne finne tilbake til vår himmelske Far.

Leder for Adventistkirken i Norge.

VICTOR MARLEY

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

–

–