Adventnytt 2024 11

Hun leser inn Bibelstudiet

Østmarka/Iladalen – 100 år

Ella Gyri Groven leser inn bibelstudiehefter for KABB (kristent arbeid blant blinde). Side22

Osloskolen har i 100 år vært et trygt sted hvor mange elever har lært å bli glad i Jesus. . Side 26

Adventnytt Tenn lys i en mørk tid!

Nr. 11-2024

2

Innhold

Adventnytt 11-2024

TROFASTHET

Adventnytt Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 11 nummer per år.

|

RAUSHET

|

SAMFUNNSANSVAR

Side 12

ANSVARLIG REDAKTØR

3

Adventistidentitet

Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no

4

Aktivitetskalender

REDAKTØR

5

Se alltid lyst på livet

6

Leserbrev

7

Nyheter

12

ADRA

14

Hope Channel: Aksjon Facebook 2025

15

TVS-kontakten

20

Kampen er i gang

22

Lager lydbok av bibelstudiene...

24

Sjamanen Marta

25

Connect i Bergen og Relation på Sommerfryd

26

Iladalen/Østmarka: Skole 100 år

28

En unik skolefamilie

29

Vi minnes

29

Vi gratulerer

31

Barnesiden

32

Siden sist

Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no FASTE MEDARBEIDERE

Tom Angelsen Marianne Dyrud Øyvind Gjengstø Jóhann E. Jóhannsson Claes Lundström

Side 14

PRODUKSJON

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: Aksell KONTAKT

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.

Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

Side 25

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

FORSIDEN Foto: Leonard Løvoll

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på

www.adventist.no

Månedens tekst Mist ikke motet og vær ikke redde når ryktene går i landet, et rykte det ene året og et annet det neste. Vold rår på jorden, og hersker står mot hersker.

(Jer 51,46)

Leder

Adventnytt 11-2024

3

ADVENTISTIDENTITET Det er ingen tvil om at vi trenger rammer, ritualer og rutiner i livet.

Men det følger også problemer med slike rammer. erkjenne at å følge reglene slavisk hadde brakt ham nærmere troen, en tro han ikke hadde da han begynte eksperimentet.

Særlig gjaldt det sabbatsfeiringen.

Men det følger også problemer med slike rammer. Et av dem er at rammene blir mål i seg selv. Per de Lange refererer ofte til han som mente at adventismen handlet om «sabbat og salat». Gode som både sabbaten og salaten er, er det virkelig ikke det folk burde sitte igjen med etter å ha blitt kjent med oss. Sabbaten er bare en dag. En dag vi skal hvile fra våre prestasjoner for å holde kontakten med sabbatens Herre og hans gjerninger for oss som skaper og frelser. Det er Ham det dreier seg om! Ikke dagen. Det er i vårt forhold til ham at vår sabbatsfeiring skulle ha gjort oss kjent.

Gud er ingen vilkårlig herre som finner på ting for å gjøre det vanskelig for oss.

«Salaten» har han gitt oss for at vi skal ha et godt liv. Ikke for å begrense oss fra å nyte det gode i livet. Det ble jeg minnet på i samtale med ei ung jødisk jente da vi kom inn på den bibelske spiseseddelen. Jeg fortalte at vi holdt fast på disse prinsippene fordi vi tror at Skaperen vet hva som er best for oss, altså et helseprinsipp. «Å», sa hun, «så interessant. Vi gjør det bare av plikt». Særlig interessant er det at for kanskje de fleste jøder i dag, dreier det seg ikke om plikt overfor Gud. Det er plikten til å ta vare på sin jødiske identitet det handler om, som en rabbiner forklarte meg.

Men Gud er ingen vilkårlig herre som finner på ting for å gjøre det vanskelig for oss. Han vil oss vel. Jødene på Jesu tid hadde gjort det samme med sabbaten, gjort den til en plikt. Da sa Jesus klart ifra: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten» Mark 2,27. Til vårt beste, ikke som en byrde.

Jesus er nesten ikke til å kjenne igjen i sin harde anklage mot fariseerne og

deres fokus på reglene. I Markus 7 slynger han profeten Jesajas ord mot dem når de anklager disiplene for å ikke følge de jødiske seremonilovene om seremoniell håndvask før måltidet. For dette var ikke vanlig håndvask som både mennesker og Gud nok ville ha satt pris på. Nei, det var noen dråper seremonielt vann som skulle brukes.

Da sa Jesus: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.

Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud. Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskers overlevering» Mark 7,6-8.

Jeg tror ikke Vårherre ble sint på Ågot for hverken hennes mangeårige tradisjon med å binde opp håret eller for hennes hårklipp og permanent. Eller å følge våre adventistregler – og å redigere i listen av dem underveis. Men han vil noe mer enn disse utvendige tingene. Det vil naboene og arbeidskollegene våre også. De vil se vennlighet, omsorg, redelighet og raushet; eller rett og slett mer av åndens frukter: … kjærlighet, glede, fred, over­ bærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse … Gal 5,22.

Er det slike verdier som kjennetegner oss og de diskusjonene vi har både internt og eksternt? Det er når vi adventistkristne blir kjent for slike holdninger og verdier vi lever ut en adventistidentitet som er grunnet i Kristus og ikke i egne anstrengelser.

Redaktør i Adventnytt og leder for Norsk Bokforlag.

ATLE HAUGEN

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

H

ybelvertinnen vår da vi studerte, var en trivelig pinsevenndame i begynnelsen av 70-årene. Som seg hør og bør, bandt hun hver dag sitt lange år opp i klassisk «pinsevennrull» i nakken. Men en dag hadde naboen over veien klippet håret og tatt permanent. Å, så lettvint det var! Så «falt» en annen trossøster også, og fristelsen ble for stor for Ågot. Flott ble hun, og hårstellet ble lettere, men samvittig­heten tynget henne. Hva hadde hun gjort? Nå kunne jo ingen lenger se at hun var kristen!

Hennes identitet som kristen var bundet opp i ytre kjennetegn og vaner.

Det er hun ikke alene om. Vi adventister har alltid hatt våre egne lister med ytre kjennetegn, regler og handlingsmønstre som har identifisert oss som adventister og uoffisielt brukt som test på om man var «innenfor eller utenfor».

Likevel ble jeg nedtrykt da jeg tok et søk på ordet «Adventist» på TikTok. Det var rett og slett mye fælt å se. Blant annet sto en rekke av smilende barn og unge frem på video etter video og proklamerte «I am adventist, and of course I … don’t worship on Sunday, … don’t eat pork, … don’t wear jewelry, … don’t drink coffee, … we don’t clap in church, we say Amen», osv. Er det virkelig dette vi vil at våre egne barn og offentligheten ellers skal sitte igjen med som det mest sentrale i vår identitet?

La det være helt klart: mange av disse tingene er gode i seg selv. Å holde seg borte fra alkohol, tobakk, ja, til og med kaffe og te, har ikke skadet noen. Tvert imot! Det samme gjelder vegetarisme, regler for sabbatshvilen og lignende kjennetegn. Andre har vært mer tvilsomme eller meningsløse. Som for eksempel å ikke feire jul eller markere påsken, for detaljerte regler for klær og utsmykning og forholdet til kultur­ uttrykk som film, teater og litteratur.

Det er heller ingen tvil om at vi trenger rammer, ritualer og rutiner i livet. Den jødiske journalisten A.J. Jacobs som bestemte seg for å følge Moselovens regler slavisk til punkt og prikke gjennom et helt år (bortsett fra steining!), sier at selv om det ble problematisk etter hvert, måtte han

Kalender

4

Aktivitetskalender NOVEMBER 3.

SABU-styremøte

20.

VND pastorsamling

23.

Fotballcup

24.

VND-styremøte

28.

ØND-styremøte

DESEMBER 2.

ADRA styremøte

4.

VND pastorsamling

7.

TVS julekonsert

8.

DNU styremøte

9.

Digitalt skoleledermøte

12.

DNU pastorsamling

Menighetskalender NOVEMBER 2.–9.

Bønn og fellesskapsuke

9.

Kollekt: Bønneukekollekt til Global Misjon (F)

DESEMBER 7.

Kristen forvaltning

14.

Helsefokus

14.

Kollekt: Helse- og miljøarbeidet (E)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

Adventnytt 11-2024

Mer om PRESTASJONSANGST Vi vokser opp i en verden full av krav og forventninger til prestasjon.

Det begynner allerede mens vi ennå er små og uskyldige.

I familien, på skolen, blant venner og kollegaer.

Også i menigheten og møte med religionen, og kanskje spesielt der, konfronteres vi med forventninger. Gud krever noe av deg.

Du må leve opp til idealet. Det koster å være medlem. Du må oppgi noe, ofre noe, gi slipp på noe. Gjerne lide for saken.

Er det slik Gud møter oss, egentlig? Hvordan leser vi evangeliet?

Som krav til prestasjon for belønning, eller som tilbud om et bedre alternativ?

Foreldre kan slite med sine barn på så mange måter.

Vi ønsker at de skal være lykkelige, unngå motgang, ulykker og nederlag.

Ofte må vi sette grenser for å oppnå dette. Særlig i unge år.

Men utgangspunktet er ikke Kravet, men Tilbudet.

Vi tilbyr et godt liv, for vi vil det aller beste for dem.

Det ligger i vår natur, å elske våre barn.

I Bibelen finner vi lovnad om frelse.

Frelse fra nød, sykdom og fiender.

Ja, til og med fra død.

Vi finner også krav, lover og påbud.

Forståelig nok, om Gud vil oss vel.

Forfatterne av Boken skriver til alle mennesker i aller tidsaldre, i alle situasjoner.

Også til meg, i 2024, som ikke vet hva sult er, som aldri har opplevd krig, eller forfølgelse.

Men krav har jeg opplevd. Til gangs. Men Gud sier til meg: Jeg krever ikke noe av deg, jeg tilbyr deg noe.

Du kan få det om du vil ha det.

En hviledag, en stille stund med meg i bønn.

Et liv med annerledes fokus.

Min ånd i ditt sinn: fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, tålsomhet, ydmyket og selvbeherskelse.

For å nevne noe. Ta det om du vil ha det.

For jeg vil deg alt godt.

Og jeg frelser deg fra det onde til det gode, om du vil la deg frelse.

Hyrden og sauene, døren og hvilen.

Vi kjenner liknelsen Jesus bruker.

Kom inn til min hvile. Tryggheten i min favn.

Og jeg tør nesten ikke kalle meg en Kristen, for det forventes, forpliktes og kreves i dagens samfunn.

Og jeg er bare meg.

Takk Gud for at Han ikke krever.

Han bare tilbyr.

Som en kjærlig mor eller far.

Av Jerv Romsvik

Gjesteleder

Adventnytt 11-2024

5

SE ALLTID LYST PÅ LIVET

S

«

e alltid lyst på livet» av og med Lillebjørn Nilsen er en del av den norske sangskatten. Soundtracket til min barndom og ungdom var orgelbrus, ofte med religiøse folketoner i kirka, og visesang. Blant visesangerne må vel også Vazelina Bilopphøggers og Øystein Sunde nevnes. De sistnevnte lyste opp med artige påfunn og sanger. Men i god humor er det også ofte alvor. I «Da er rådyra gode» av Øystein Sunde lyder det bl.a. «Vi er så vant til alt det vante for det har vi vent oss til, vi godtar misunnelse og jante og lar politikerne styre som de vil».

Gud kalte Abraham til å være en velsignelse og til å bringe håp til verden.

Dessuten kalte Gud Abraham til å gå ut av komfortsonen, til å flytte fra kjente omgivelser. Kanskje Abraham var blitt så vant til alt det vante, for det hadde han vent seg til. Det kan tenkes at Abraham under sin reise kanskje kom til å tenke på noen uvaner han kunne kvitte seg med, og kanskje la han til seg noen nye og gode vaner der han reiste fram med følget sitt.

Gud ga Abraham et løfte om fortsatt å spre velsignelse og håp framover i tid også, Gud ga Abraham et løfte om en sønn. Men det tok lang tid før det løftet ble oppfylt. For sønnen Isak og svigerdattera Rebekka gikk det også betydelig tid – 20 år- fra de gifta seg til tvillingene Esau og Jakob ble født.

Resten av Det gamle testamentet handler i stor grad om Israels historie. Håp i Bibelen handler om Guds løfter, men også om venting. Noen ganger kan ventetida oppleves lang.

Ruts bok og Jobs bok skiller seg ut fra de andre bøkene i det Det gamle testamentet på den måten at de to bøkene ikke, eller kun delvis, handler om israelitter. Rut var en moabitt, og Job var heller ikke en israelitt. Rut blir kjent med Gud etter å ha gifta seg med en israelitt og bestemmer seg for å følge svigermor

tilbake til Israel. Hun vil ikke bare følge svigermor tilbake til Israel, hun vil også tjene Gud. Jobs bok kan være krevende å lese, det flommer ikke akkurat over med solskinnshistorier. Men midt i alt det vanskelige, utbryter Job likevel at han vet at «min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet» (Job 19,25).

I god humor er det også ofte alvor.

Når man blar et godt stykke videre, til Klagesangene, er det mye melankoli. Men også i Klagesangene er det faktisk håp. I gamle bibeloversettelser ble Klagesangene kalt for «Jeremias begrædelses­sange». Mange mener at Jeremia skrev Klagesangene. Han virket som profet fra ca. 627-586 f.Kr. Det var en turbulent tid for Israel, rett før og under fangenskapet i Babylon. Jeremia ser ut til å ha hatt kun en håndfull nære venner, blant dem var Baruk og Ebed-Melek.

Likevel skriver Jeremia: «Men en ting legger jeg meg på hjertet, og dette gir meg håp: Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver en morgen. Din trofasthet er stor. Jeg sier: Herren er min del, jeg setter mitt håp til ham. Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham. Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren» (Klag 3,21-26).

I evangeliene, i Apostlenes gjerninger og i Peters to brev blir vi kjent med Peter.

Han var nok hakket mer impulsiv og pratsom enn Jeremia. Gjennom oppturer og nedturer følger vi Peter i evangeliene.

I Apostlenes gjerninger trer han fram som en av lederskikkelsene blant apostlene.

Peter skriver også om håp. I Peters første brev, kapittel 1, skriver han om et levende håp.

«Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende. Spenn derfor beltet om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg» (1 Pet 1, 3-5. 12).

La meg til slutt vende tilbake et lite øyeblikk til poeten Nilsen som henviser til Bergprekenen når han synger om å «vende livet det annet kinn»: La håpet leve – og Se alltid lyst på livet.

Kjell Arne Fevang er assisterende økonomisjef i Adventistkirken i Norge – og en kløpper på gitar og visesang med godt humør.

KJELL ARNE FEVANG

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Av Kjell Arne Fevang

6

Leserbrev

Leserbrev Redaksjonen minner om at relevante leserbrev kan trykkes i Adventnytt når de er saklige, høflige, og viser hensyn.

Særlig gjelder det et tema som dette, for dette er ikke «en sak» – det er mennesker vi snakker om. Vi regner med at flere har tanker om hvordan menigheten skal forholde seg til de skeive, og forventer derfor flere leserinnlegg. Vi vil nok være uenige i hvordan vi forstår de bibelske tekstene og konsekvensene de har for mennesker og menigheten. Men det må ikke komme i veien for at vi er trossøsken i samme menighet.

Derfor må det kunne forventes at vi behandler hverandre med respekt og evner å lytte til hverandres erfaringer og tanker om hvordan vi best kan leve ut det som står i Generalkonferansens offisielle uttalelse om homoseksualitet: «Jesus bekreftet alle menneskers verdighet og rakte ut en barmhjertig hånd til personer og familier som led under syndens konsekvenser. Han tilbød omsorgsfull tjeneste og trøstende ord til mennesker som hadde det vanskelig, samtidig som han skilte mellom sin kjærlighet til syndere og sin klare lære om syndig praksis. Som hans disipler forsøker syvendedagsadventister å følge Herrens anvisninger og eksempel, og leve et liv i Kristus-lignende med­ følelse og trofasthet.» https://gc.adventist.org/official-statements/homosexuality/

Adventnytt 11-2024

Respons til Adventistkirken DNUs pastoral respons I løpet av sommeren har jeg møtt søsken som har vært urolige og usikre på hva DNU mener når det gjelder homofili. Grunnen er skrivet fra unionslederen i Adventnytt 6-2024 (AN) og reportasje fra Mjøndalen i AN 7/8-2024.

Hvis man leser hva unionsleder Victor Marley skriver i AN, kommer det klart fram at det overhodet ikke er snakk om å endre menighetens teologiske standpunkt når det gjelder samliv og samlivsformer.

SDA-DNU er på linje med SDA GC (verdens­ kirken) og menighetshåndboken. Dvs. at sex skal være mellom mann og kvinne i et ekteskapsforhold.

Skrivet fra DNU i AN 6-2024 tar for seg den sjelesørgeriske side ovenfor LHBT+ personer og deres familie. Når det kommer til denne biten, opplever jeg dokumentet mangelfullt. Omsorg og forståelse overfor mennesker som sliter og har det vondt, er viktig. Som enkeltpersoner og menighet skal vi møte dem med respekt og omsorg.

Samtidig har vi alle et eget ansvar overfor Gud og menigheten. Slik er det også for den skeive.

Skrivet omhandler sjelesorg for LGBT+ personer og deres familier. Kristen sjelesorg har ett mål: «Å hjelpe en person til et rett forhold til seg selv, Gud og sine medmennesker.» Dersom ett av elementene ikke er til stede, er det ikke kristen sjele­sorg.

I og med at sex mellom to av samme kjønn ikke er i harmoni med kirkens forståelse av Bibelen på dette punktet, vil oppgaven til menighetens pastor, diakonien og oss andre i menigheten være å hjelpe og oppmuntre den skeive til å velge det som er rett i Guds øyne.

Jesus er vårt mønster for sjelesorg.

Han var kjærlig og omsorgsfull. Han møtte menneskene akkurat der de var. Samtidig er han tydelig, og han satte folk på valg.

Til kvinnen grepet på fersk gjerning i hor sa han: «Heller ikke jeg fordømmer deg.

Gå bort og synd ikke mer!» Den unge, rike mannen ble utfordret til å kvitte seg med sin avgud. «Han gikk bedrøvet bort, fordi han var meget rik». Nikodemus ble utfordret med klar tale om at han «måtte bli født på ny». Det var mange som tok anstøt av Jesu tale og forlot ham (Joh 6,22-71).

Heldigvis var det flere som hørte på ham og tok imot Guds nåde.

EI SJELESØRGERISK FELLE Sympati og forståelse er viktig i sjelesorg.

Men, det kan også være ei felle. Det er lett å bli så medfølende at man blir dratt ned i et følelsesmessig dragsug. Dermed blir det følelsene til sjelesørgeren som styrer hans/hennes veiledning i stedet for etikk og bibelske normer.

Den homofile er ikke den eneste som må avstå fra et seksual­­liv. Det er mange som av smertelige grunner, må leve uten en partner. For en tid tilbake sa en til meg: «Jeg ønsket meg en ektefelle, få egen familie med barn og etter hvert barnebarn.

Men, jeg fant ikke den rette og har måttet leve livet som enslig. Jeg har aldri opplevd det som et kors. Jeg har da hatt et verdig og meningsfullt og godt liv».

Gud ønsker at vi skal leve i pakt med hans bud og ord. Hans mål er vår frelse.

Evigheten er målet. Slik er Guds agapekjærlighet. Vi kan komme til ham akkurat som vi er. Han tilgir og vil gå med oss.

Valget er vårt.

Robert Hansen

BØNNESEMINAR I TØNSBERG Sabbaten 9. november – Tønsberg Adventistkirke, Bullsgate 15

Det minnes om at redaksjonen ikke nødvendigvis er enig i synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev eller artikler fra leserne.

Taler: Atle F. Aluwini, bønnekoordinator i DNU og pastor i Tønsberg og Moss

PROGRAM: 10:30 Sabbatskole 11:45 Gudstjeneste: Bønnens velsignelse 13:00 Middag 14:00 Gåtur og bønnetid 16:00 Møte: Utholdenhet i bønn 17:00 Vitnesbyrd, sang & bønn 18:00 Kveldsmat Deltakelse og måltider er gratis.

Ta kontakt med Knut Helge Størkersen (bønnekoordinator i ØND) for mer info og påmelding: tlf. 911 88 585

Nyheter

Adventnytt 11-2024

Dåp på Kongsberg Av Per Erik Dekkerhus

Arendal menighet med dåp i Stølsvika Tekst: Per de Lange Foto: Torbjørn Fors og Ehbos familie Det startet med en telefon fra Ehbo David i Setesdalen.

Adventistfamilien hennes slo seg ned der da de ankom fra Myanmar (Burma). Ehbo er den yngste i familien og nå på vei til Polen som medisinerstudent.

Men hun ønsket å bli døpt før avreisen. Etter litt samtale om hvor og når det greiest kunne skje, ble vi enige om sabbaten 24. august i Arendal. Og dåpsstedet ble Stølsvika, et kjært badested nær Arendal kirke, hvor vi har kommunal avtale om å forrette dåp. Imidlertid ble værmeldingen en utfordring – med løfte om regn og regnbyger. Men det var håp om godvær sabbats formiddag. Konklusjonen ble sabbatsskoledåp kl 10:30, noe vår forstander Torbjørn Fors informerte alle om i menighetens ukentlige nyhetsbrev.

Klokken 10 var flere av oss på plass med dåpsdraktene hengende i toalettbygget.

Nede på stranda ble det plasserte blomster og lys på dåpsstedet. Vi stod klare for høytideligheten, både dåpskandidat og pastor – sammen med medhjelpere og dåps­ kandidatens familie og venner både innenfor og utenfor menigheten. Men ville resten av menigheten også møte fram så tidlig?

Kl.10:15 skjedde det: Store deler av menigheten strømmet til, slik at det ble ganske fullt på stranda og på knausene. Sangark ble utdelt, mens Monica og Kristoffer fant fram gitarene sine. «Side by side we stand» lød sangen idet jeg fikk gå ut i vannet og fikk si noen ord om parallellen mellom ønsket til Ehbo og ønsket til den etiopiske høvedsmannen i bibelhistorien. Så ble Ehbo også døpt. Da hun kom opp av vannet igjen, fortsatte allsangen, nå med Elevine Heedes Arendalssang, «Den himmelske lovsang». Ja, søsken sang ikke bare med, men uttrykte også sin begeistring og glede ved hendelsen – med både smil og klappekor idet Ehbo og jeg beveget oss i land og opp til skifterommene våre.

Etter dåpen hadde vi gudstjeneste i kirken med Sergiu Moisei, fulgt av Potluck middag. Gleden var fortsatt stor – foruten et enstemmig vedtak om Ehbo Davids opptak som medlem i kirken. Kallet ble dessuten sendt videre til andre som måtte ønske å ta dåp i fremtiden.

Den 4. september viste John Tore Liljedahl sin tro på Jesus Kristus som sin Frelser og ble døpt i Adventistkirken, Kongsberg. Det er glede i himmelen og i menigheten når vi får et nytt familiemedlem.

Dåp igjen på Gjøvik Tekst og foto: Jozefins Frljić

Den 15. Juni var det en gledens dag for adventistkirken på Gjøvik igjen! Bojan Bilic bekreftet sin tro på Jesus Kristus ved å gå inn i dåpsvannet. Sammen med seg hadde Bojan sine barn, nærmeste familie, venner og selvfølgelig hele menigheten som gledet seg! Dåpen fant sted i dåpsbassenget til adventistkirken på Lillehammer.

Hittil i år har Gjøvik menighet hatt tre dåpskandidater. Vi ser at Guds ånd har kraft og er til stede rundt oss. Vi ønsker Bojan hjertelig velkommen til menigheten!

7

8

Nyheter

Adventnytt 11-2024

Flott jubileumssabbat for Stavanger menighet – 130 år Tekst: Grete Aaserud / Foto: Arne Leknes Så er det hele over, og vi sitter tilbake med takknemlighet for menigheten vår.

28.09 feiret vi at menigheten var 130 år. Det var en fullsatt kirke fra morgen til kveld.

Festgudstjeneste hvor Viktor Marley talte, og Vidar Hovden hadde satt sammen et fortreffelig lovsangsteam. Det var virkelig

Dåp i Sandnes Av Arne Leknes Abigail Izdebska har i en tid ønsket dåp.

Familie, venner og menighet var fredag den 27. september samlet på Vatneli, og dåpshandlingen kunne endelig finne sted. May Anette Tallini holdt talen, og Damiano Tallini utførte den hellige handlingen. Abigail er 15 år og elev på 10. trinn ved Riska Ungdomsskole. Det var et øyeblikk preget av høytid og ettertanke da Abigail ble døpt. Når unge mennesker blir døpt, gjør det et sterkt inntrykk.

Begge Abigails foreldre er fra Polen, men har i mange år bodd i Sandnes. De sang vakkert ”Velsignelsen” på polsk til slutt. Dåp må feires, og etter dåpen var det fest i kirketorget med alle slags vel­smakende retter.

Fra venstre pastor Damiano Tallini, Abigail, Marta (mor) og Greg (far) Foto: Krzystof Czarnecki

jubelstemning til toner fra orgel og flygel og flere instrumenter. Jeg skal ikke nevne navn på de flotte musikerne i dette lille innlegget.

Det ble middag med hilsener, taler og mye prat etter gudstjenesten som gikk over i en fin konsert. Her var det også innslag med historikk og bilder fra eldre dager og små utdrag fra protokoller fra oppstarten av menigheten. Skal bare ta med et historisk øyeblikk: «Fredag aften den 13. april 1894 samles en del venner med det formål at organisere en ny menighet.» Dette var opptakten til en menighet som startet opp med møter i hjemmene. Navnet ble «Stavanger Adventistmenighet». 15 personer ble lagt til menigheten.

Det var turbulente tider, og menigheten hadde tilhold i forskjellige leide lokaler, men kjøpte sitt første kirkebygg i 1905. Sterkt gjort av disse pionerene, for det var ikke mer enn 16 medlemmer i 1908.

Medlemmene tok opp private lån, og en av de største utgiftene, foruten alle lånene, var innkjøp av 20 spyttebakker til snus.

Men de gav ikke opp, og kirken i Bergelandsgaten (byens bedehusgate) ble kjøpt og tjente menigheten i 44 år. Helt til ny kirke på Kristianlyst ble bygget og sto ferdig i 1978. (Eldreboligen var ferdig to år tidligere og tjente som møtelokale mens kirken ble bygget).

Jeg blir takknemlig og ydmyk når jeg ser hva våre pionerer, og generasjonene etterpå, har utrettet. Med stort mot og tro har de holdt ut i gode og mindre gode tider.

La oss lære av dem som har gått foran oss, og holde lyset høyt også i fremtiden.

Gud har vært med fra starten, og han vil være med oss i fremtiden.

Takk til alle som var med oss og gjorde dagen til en velsignelse.

Ålesund igjen

Bildene fra dåp i Ålesund rakk dessverre ikke deadline i forrige nummer. Men her er Mirah Brotnow Mollan og Clemence Mureshimana sammen med pastor Astrid Hovden.

Nyheter

Adventnytt 11-2024

Haustmøte på Helgeland Av Torgunn Skoglund

Kvinneforum på Dønna Av Torgunn Skoglund / Foto: Eirin Dørheim Johansen I år, som i dei tidlegare åra vi har hatt dette opplegget, vart kvinneforum på Dønna ein stor suksess. Dette er sjette gongen vi er på Dønna. I tillegg var vi eit år hos Bitten Pigato på Horn i Brønnøy kommune. Kvart år har vi med oss ein ny føredrags­haldar og nytt tema. I år var Heidi Ranvik Jensen saman med oss. Ho tok opp det viktige temaet mental helse. Som psykiater tilsett på sjukehuset i Kristiansand, har ho gode forutsetningar for å snakke om temaet. Ho arbeider med folk som har alvorlege traume.

Er psykisk helse noko å snakke om i kristen samanheng då ? Vi har det vel bra mentalt alle vi som er heldige å få tru på Jesus ? Slik er det nok dessverre ikkje.

I ulike kristne samanhengar har det vorte forkynt usunn tru. Barn kan ha vorte skremde. Forkynnarar kan ha skapt traume med einsidig vektlegging på det dei såg som viktig. Ein skal lytte til kjenslene sine og ikkje undertrykkje dei. Dei er kroppen sitt signal på at noko kan vera gale. Tidlegare høyrde vi ofte at kjenslene våre kan vera ein farleg rettleiar. Berre fornufta skal styre oss. Men det er Gud som har gitt oss kjenslene. Korleis er det å møte kjenslelause personar? Ikkje heilt greitt, nei. I livet må vi ha balanse mellom fornuft og kjensler, då vert vi heile menneske.

Vi kom fram til Bryggja i Berfjord fredag ettermiddag og vart installerte på romma våre og såg fram til ein god kveldsmat laga av kokken vi plar hyre, Eldri Tendeland Uhre. Ho er busett i Leirfjord kommune, og lager super vegetarisk mat.

I tillegg er ho førekomande og blid som ei sol. Vi har nokre av dei beste stundene våre i matsalen med god prat og hennar gode mat. Festmåltidet var middag sabbats ettermiddag. Det kunne ikkje ha vore betre.

Vi hadde sabbatsskule ved Gunnhild Franzen. No går det jo i Markus evangeliet og vektlegging på at Jesus kom for å lære oss korleis og kven Gud er. I tillegg til å ha studiet, var Gunnhild leiar for songen. Ho hadde med seg gitar og songhefte frå Fredheim. Vi stemde i og song så tårene rann, og hjarta var fylt av glede og vemod.

Linda Helen Ness hadde med seg trompeten sin og gledde oss med spel på den.

Som vanleg hadde vi badestampen klar til kvelds. Der har vi ledd oss gjennom mange gode stunder. Som vanleg var det vanskeleg å få rett temperatur på vatnet. I fjor vart det for kaldt, i år for varmt. Men dei som var der, hadde ei god stund.

Vi var 22 damer samla frå Lofoten i nord til Hadeland i sør. Forutan Heidi som er busett i Mandal. Linda Kleiven stod for trimmen om morgonen. Det høyrer og med. Somme var tøffe nok til å bade. Kristi Taidla leia ut i morgonbønn.

Vi er svært glade og takksame for desse treffa. Dei gjer oss veldig godt. Utsikten frå Dønnesfjellet var ikkje den heilt store på fredagskvelden, men vi fekk med oss ein tur dit og. Velkommen att neste år!

Helga 6. og 7. september hadde vi haustmøte i Mosjøen. Då var vi samla frå mange menigheter i området. Frå Slussfors i Sverige kom det også ein god kontingent.

Det kjekke er at det var nett eit år sidan vi var i Sverige i nettopp Slussfors. Vi hadde då ein minnerik sabbat med varmt, fint godvêr. Så barn og ungdom kunne bade og leike seg i eit vatn nær kyrkja. No kom dei til oss, i godvêr denne gongen også. Frå Sandnessjøen, Bodø, Leirfjord, Namsos og Mo i Rana kom dei og. Eit par frå Lillehammer var og i lag med oss.

Fredagskvelden hadde Willy Aronsen songmøte med oss. Han la inn historier mellom songane. Det var eit fint og friskt møte.

Dagen etter kom det 50 menneske til kyrkja. Vi hadde sabbatsskule og møte . I underetasjen var det barnesabbatsskule som Linda Kleiven stod for. Ikkje berre stod ho for det, men ho spela til songane, og ho hadde hovudansvaret for mat til nesten 50 menneske. Stor applaus for det!

Det var god middag og kaker til dessert.

Slike møte gjer noko godt med oss. Vi får treffast mange frå distriktet. Det er eit varmt og godt fellesskap. Vi lever ei stund på den varmen vi opplever med glade menneske som deler trua på Jesus Kristus.

Willy Aronsen skaper liv rundt seg der han er. Det gjorde godt å høyre han. Vi var heldige å få eit ettermiddagsmøte og i dette høvet. No går vi hausten trygt i møte.

9

10

Nyheter

Adventnytt 11-2024

Høstmøter på Vangsnes Av Berit Nordnes Helga 13.–15. september ble det for sannsynligvis første gang i historien holdt høstmøter på Vangsnes, Vik i Sogn. De inviterte talerne var Stine Gro Struksnæs og SvenArvid Gustavsen, og forsamlingen besto av medlemmer fra bibelgruppa i Balestrand, spredtboende adventister i Sogn, og besøk fra Hardangergruppa. Til sammen var vi 31 stykker med store og små.

Det ble inspirerende møter både fredag kveld ved Stine Gro, gudstjenesten på sabbaten ved Sven-Arvid og ettermiddagsmøte ved Stine Gro. Dessuten hadde Stine Gro et veldig fint opplegg for barna både på sabbaten og på turen som ble arrangert på søndag, der både barn og voksne fikk høre interessante og trosstyrkende historier.

Takk til Gud og til Stine Gro for de frø som er sådd hos barna.

Møtene på sabbaten ble holdt på Gjestehotellet på Vangsnes. Det eies nå av Paolo Rivero Angel og Gullveig Tenål. Det var ekstra hyggelig å høre Gullveig fortelle om farmora si fra Vik som var den første adventisten i bygda, og om hvordan noen av etterkommerne hennes fra Tenål­

familien lenge har hatt en visjon om at det skulle bli en adventistgruppe/menighet i området. Sogn og Fjordane er for øvrig det eneste av de gamle fylkene i landet som ikke har en adventistmenighet.

På høstmøtet brukte vi tid på å takke Gud og minnes hvordan han på forunderlig vis har ledet oss her i Sogn slik at dette høstmøtet kunne bli en virkelighet.

Bibelgruppa i Balestrand ble startet for flere år siden av pastor Sven-Arvid Gustavsen. Det var etter at Lisa Grinde hadde tatt et bibelkurs på Norsk Bibel­ institutt og fikk besøk av pastor Gustavsen som den gangen hadde som oppgave å besøke elever ved NBI. Lisa og Øyvind inviterte venner og naboer til bibelstudier i hjemmet sitt, og mange fra bygda har hatt gleden av å lytte til Sven-Arvids grundige bibelundervisning. 3. august 2021 ble Anna Paulina Grinde døpt av pastor Gustavsen i Sognefjorden. Det ble en meget spesiell dåp, for like etter at dåpskandidaten kom opp av vannet, viste det seg en omvendt regnbue – himmelens smil – på himmelen som en spesiell hilsen til Anna Paulina fra Gud. Vi er utrolig takknemlige for SvenArvid og Gerd Laila som trofast kjører den

lange veien fra Gausdal til Sogn for å ha bibelstudier med oss.

Familien Grinde har i mange år bedt om at Gud måtte sende noen adventister til området, og for snart 6 år siden kom Berit og Bjørnar Nordnes til Vangsnes, som er nabobygda til Balestrand, rett over fjorden.

For vel 2 år siden ble Evy Seglem fra Årdals­ tangen døpt, og i sommer flyttet Elisabeth Bjarnar Nordgård til Naustdal. Sammen med spredtboende adventister og en del gode kontakter, har gruppa vokst.

Vi fortsetter å be om vekkelse i Sogn og vekst i gruppa. Kommer det et hus eller småbruk for salg, begynner vi straks å be om at Gud må sende adventister hit. Og på forunderlig vis, uten å vite om våre bønner, kjøpte Paolo og Gullveig Gjestehotellet på Vangsnes i begynnelsen av året. De har pusset opp, og det er nå blitt et ypperlig sted å ha samlinger for Sognegruppa. De har til og med kjøpt flygel, og på høstmøtet løftet nesten taket seg da forsamlingen sang lovsanger til Gud. Takk til Gud og Paolo og Gullveig!

Vi i Sognegruppa hilser til trossøsken i hele landet, og er det noen som kan tenke seg å flytte til vakre Sogn og være med i misjonsarbeidet her, er dere hjertelig velkommen.

Avslutningsmarkering Sidsel og Sylvi Tirsdag den 1. oktober, var de ansatte på Vik samlet for å takke av Sidsel Wollan Dahl og Sylvi Bunken, som begge går av med pensjon nå i høst.

I 1979 begynte Sidsel sitt arbeid på kontoret for Vestnordisk union i Holmenkollveien 31 i Oslo. Der arbeidet hun i godt og vel 10 år. Deretter var hun i mange år sekretær på Mosserødhjemmet i Sandefjord, inntil hun ble ansatt på

unionskontoret på Vik, som sekretær og regnskapsmedarbeider i 2004.

Sylvi arbeidet 17 år på Nidelven skole i Trondheim fra tidlig på 1980-tallet. Så omskolerte hun seg til regnskapsfører og ble ansatt i DNUs økonomiavdeling høsten 2003. Sylvi har blant annet ført regnskap for flere av skolene våre, Norsk Bokforlag, Studentprogrammet og ADRA Norge.

Både Sidsel og Sylvi har hatt

ansvarsfulle oppgaver som de har løst på en utmerket måte. Vi takker for deres trofaste tjeneste og ønsker dem alt godt og Guds velsignelse når de går inn i en ny fase av sitt liv.

Nyheter

Adventnytt 11-2024

NYTT OM NAVN Hvert år, og særlig om høsten, skjer det endringer i staben i Adventistkirken.

Noen nye kommer til, og andre får nye ansvarsområder, både blant pastorene og ved kontorene på Vik. Her finner du endringene hittil i år.

Av Atle Haugen NND

ØND

Vi har et fint lite team i Nord-Norge sammen med distriktsleder Tom Angelsen. Endringene i bemanningen i år har vært at

Denne høsten har vi i ØND hatt gleden av å hilse to nye pastorer velkommen inn i tjeneste, melder distriktsleder Claes Lundström. Som også kan ønske

ALDO ZIKO kom tilbake til Norge etter fullført utdanning og begynte som pastor 1. januar i Harstad, Sortland og Bø.

MELISSA WILSON flyttet fra Oslo og begynte som pastor i Tromsø 1. februar.

KAKULE KISUNZU har i høst flyttet til Vadsø og fortsetter med å ha ansvar for menighetene i Vadsø, Kirkenes og Alta. Og med Anne-Siri Gustafsson fortsatt i Lofoten, Bodø og Steigen, er teamet i nord komplett.

VND

I Vest-norsk distrikt har det også vært endringer i pastorsituasjonen. Distriktsleder Øyvind Gjengstø kan melde at ROLF ANDVIK har flyttet fra Trondheim til VND nå i høst og skal jobbe i Møre og Romsdal, unntatt Ålesund, hvor Astrid Hovden er pastor.

KRISTOFFER THUNEM har fullført sin mastergrad og har begynt som pastor i Arendal og Kristiansand i høst.

MARIUS JENSEN velkommen hjem fra sin mastergrads­studier ved Andrews University og begynte 1. oktober som ny pastor i Trondheim og Namdal menigheter.

JAN DAVID HALVORSEN har fullført sin mastergrad og er ny pastor i praksis­ stilling i Mjøndalen menighet under veiledning av Reidar Johansen Kvinge.

LILLIAN SALTNES tok nå i høst over stillingen i økonomi­ avdelingen og sekretariatet etter Sidsel Wollan Dahl, som ble pensjonist den 1. oktober.

ELENA LAVRINENKO er ansatt som regnskapsfører i økonomiavdelingen etter Sylvi Nordvåg Bunken, som blir pensjonist den 1. november.

ADRA

Flest nye ansikter finner vi i ADRA. ADRA Norge fikk en ny femårig programavtale med Norad før sommeren, og har i den forbindelse ansatt følgende nye medarbeidere:

ROGER SIMONSEN (Radoy Simeonov), har vært forstander i Kongsberg menighet og har også fullført sin mastergrad. Nå skal han være ny pastor i praksisstilling i Larvik og Sandefjord under veiledning av Per Erik Dekkerhus, Claes Lundström og Kjell Aune (lokalt i Sandefjord). Han vil også sam­ arbeide med REIMAR VETNE som denne høsten fungerer som vikarierende pastor i Grenland og Sandefjord menigheter.

ANNA KORNIENKO, ble ADRAs rådgiver for monitorering, evaluering, forskning, læring og ansvar fra 1. juni 2024.

UNIONSKONTORET

RUNE LARSEN, ble ADRAs regnskapsfører/controller fra 1. august 2024.

Også på kontorene på Vik, har det skjedd endringer.

OKSANA JOCA ble ansatt som regnskapsfører i en ledig stilling i økonomiavdelingen allerede fra 1. januar 2024.

SELAM HAILEMICHAEL, ble ADRAs rådgiver for matsikkerhet fra 27. mai 2024.

VIVIANA LIEN, ble ADRAs rådgiver for protection og safe­guarding fra 19. august 2024.

OLE MARTIN HOFSETH ble ansatt i et årsvikariat som kommunikasjons­ medarbeider.

11

12

Adventnytt 11-2024

GLOBAL UKE MOT MODERNE SLAVERI 10.-17. november En hilsen fra Keep Girls Safe: Livet kan være utfordrende og farlig for unge jenter på landsbygda og i fjellene langt nord i Thailand. Fattige, marginaliserte og sårbare for utnytting, har jenter fra disse områdene gjennom årtier vært ofre for menneskehandel og ulike former for moderne slaveri.

Tekst og foto: ADRA Norge | Gry A. Haugen

Da Tida var barn, bodde hun på hjemmet i 8 år. Senere fikk hun skolestipend fra ADRA. Nå er hun voksen – og utdannet regnskapsfører med fast jobb. Hun takker for muligheter som hun vet at hun aldri ellers ville hatt. Nå er Tida 25 år. På bildet er hun sammen med ADRAs sosialarbeider. De holder fremdeles god kontakt.

Barna på Keep Girls Safe-hjemmet elsker å synge og spille.

Hver dag pakker jentene skolesekken og spiser frokost før de blir kjørt til sine respektive skoler.

F

attigdom og mangel på kunnskap, utdanning og språk, åpner dører for mennesker som utnytter og skader barn i det skjulte. Keep Girls Safe-prosjektet er etablert for å møte denne situasjonen og forebygge den. Keep Girls Safe består av flere komponenter: Forebyggende arbeid i landsbyer, skolestipender og et beskyttelses­hjem for unge jenter i sårbare situasjoner: Keep Girls Safe-hjemmet. ADRA Norge har vært en viktig bidragsyter til arbeidet siden 2006, og takket være Liv Olsen ble det mulig å bygge selve beskyttelseshjemmet noen år senere. Utdanning er det viktigste forebyggende tiltaket mot moderne slaveri.

DET GYLNE TRIANGEL Barn fra etniske minoritetsgrupper langt mot nord i Thailand er sårbare for slaveri og annen utnyttelse. Området ved treriksgrensen mellom Thailand, Laos og Myanmar er beryktet for illegalt narkotikasalg, våpensalg og menneskehandel.

På Keep Girls Safe-hjemmet, kan unge jenter som har vært utsatt for slaveri eller befinner seg i risikosonen, finne en trygg seng å sove i, få næringsrik mat og et trygt miljø med vennskap i fokus. Her får de muligheter til utdannelse, en tryggere barndom - og en fremtid. Jentene som er på hjemmet, får skolegang ved lokale skoler ut fra alder, tidligere skolegang og interesser. Noen av jentene velger for eksempel videregående yrkesfaglig studie­ retning. Dette har de mulighet til når de bor her på hjemmet. Noen av barna mottar også skolestipend etter fylte 18 år.

MENNESKEHANDEL OG MODERNE SLAVERI Menneskehandel er den betegnelsen som ofte brukes i Norge og som er definert slik: ”Å utnytte andre i prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmed land eller for å fjerne deres organer – ved hjelp av enten vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd.»

Moderne slaveri brukes både i Norge og internasjonalt som paraplybegrep for ulike former for grov og slaverilignende utnyttelse.

GRUNNÅRSAKER Fattigdom er den viktigste årsaken til at menneske blir ofre for moderne slaveri. Det kan handle om mangel på inntekt eller arbeid, ansvar for en stor familie, utarmede naturressurser eller krig og konflikt. I sum handler det om at grunnleggende rettigheter ikke blir ivaretatt og at mennesker befinner seg i sårbare situasjoner der de lett blir bytte for utnyttelse og slaveri. En av fire av dem som utnyttes, er barn.

Vil du være med og sette søkelys på moderne slaveri? Se globaluke.no Det er også muligheter for menigheter å søke om økonomisk støtte til arrangementer.

13

Hva Simon lærte av oss i Norge Namana Simon fra ADRA Sør-Sudan, var med på en rekke skole- og kirkebesøk tidligere i høst. Vi lærte mye av å lytte til han, men lærte han noe av oss? Hvilke refleksjoner gjorde han seg?

Her har han i etterkant sendt en hilsen til menighetsfamilien i Norge: Først av alt: Tusen takk til alle dere som tok vare på

meg da jeg besøkte Norge. Takk til skoler, kirker og ADRA-teamet. I nesten

Foto: ADRA Libanon

Adventnytt 11-2024

SLIK KAN DU GI TIL ADRAS NØDHJELPSINNSATS I LIBANON: ADRAs nødhjelpsfond:

gi.adranorge.no/nodhjelp

to uker fikk jeg være med rundt og besøke skoler og kirker - og har med egne øyne fått se det gode samarbeidet mellom ADRA, kirkene og skolene våre.

Reisen min gikk til Tromsø, Trondheim, Sandefjord, Oslo, Tyrifjord-

skolene, Mjøndalen og Sandnes/Stavanger. Jeg kommer aldri til å glemme

gjestfriheten overalt hvor jeg kom, og jeg tror at alle vil gjøre en god innsats for Hjelpeaksjonen.

ADRA Norge er en viktig del av ADRA-nettverket, og jeg håper dere vil

fortsette å ha ledelsen innen helhetlig utdanningsarbeid for verdens fattigste.

Nå drømmer jeg om at vi i Sør-Sudan skal klare å bygge et like godt

samarbeid mellom kirker, skoler og menighet som dere har. Jeg har blitt

inspirert av dere - og kjenner at vi er slektninger og venner! Majoriteten av kirkemedlemmene i Sør-Sudan har ikke mye å rutte med. Likevel kan alle være med å gi - ikke minst av tid og krefter. To fisker og fem brød ble til mye velsignelse den gangen. Det kan skje igjen.

Må Gud sende strømmer av nåde og velsignelser over dere alle.

Dere vil alltid være i mine bønner, Simon.

: HJELPEAKSJON 2024 .

BARN MÅ FÅ LÆRE Vipps til 19543 eller lokalt ADRA-nummer 0 nskonto: 3000.30.3100

Aksjo

Hjelpeaksjonsfilmene i år forteller historiene til Magdalene og Markos familie. Napim er datteren deres. ADRAs arbeid har forandret mye til det bedre i familien deres, forteller de glade.

HJELPEAKSJON 2024 Mange barn og unge i Sør-Sudan lengter etter å gå på skolen. I stedet må de arbeide, hente ved, hente vann og lage mat.

Jenter som ikke går på skolen, er særdeles sårbare for tidlige barneekteskap og til og med brudekidnapping.

Sammen med ADRA kan du hjelpe barn så de får gå på skolen. Bli med og støtt Hjelpeaksjonen!

Barn må få lære – og skole er en menneskerett!

Første søndag hver måned denne høsten arrangerer Arendal menighet ADRA-cafe for Hjelpeaksjonen. Det har gitt resultater!

Foto: Thorbjørn Fors, Arendal

Vipps 19543 merk LIBANON Konto 3000.30.31035 merk LIBANON

Libanon – Hjelp oss å hjelpe!

Tusener av barn, menn og kvinner påvirkes sterkt av situasjonen i Midtøsten. ADRA er til stede på bakken i Libanon.

Lidelsene som har rammet, har jaget tusener på flukt i og fra sine hjemland.

Begrensede ressurser i Libanon strekkes til det ytterste.

ADRA gir vann og mat, hygienesett og kokefasiliteter til internflyktninger i Libanon akkurat nå. Adventistskoler åpner dørene for å huse flyktninger fra rammede nabolag.

Takk for at du vil være med og støtte opp om ADRAs nødhjelpsfond – slik at vi kan være raskt til stede med hjelp når katastrofer som i Libanon rammer. Takk for at du vil vise praktisk omsorg sammen med ADRA.

14

Adventnytt 11-2024

AKSJON FACEBOOK 2025 november og desember 2024 er øremerket Aksjon Facebook 2025, slik at AdventistNorge avgjør omfanget av kampanjen.

Skrevet av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett Illustrasjonsbilder: @KingdomComeTrilogy SOSIALE MEDIER Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier i 2025. Sosiale medier representerer en unik plattform for å møte mennesker vi ellers aldri kommer i kontakt med.

Adventist-Norges sjenerøse bidrag i den årlige Aksjon Facebook-kampanjen setter tusenvis av mennesker i direkte kontakt med adventbudskapet via strømme­ tjenester på www.hopechannel.no.

AKSJON FACEBOOK 2025 I forberedelse til 2025, viser vi til vedlagte giro i november utgaven av Adventnytt.

100% av innkomne pengegaver i

KINGDOM COME Hope Channel Norge presenterer en episk dokumentartrilogi: «Kingdom Come».

David Asscherick, professor Andrew R. George, professor Paul Cartledge og Dr. Steve Kershaw tar oss med på en virvelvind av en reise gjennom historien. Til slutt når historien sitt klimaks i vår egen tid, der vi ser en eldgammel profeti som forutsier det neste trekket i verdens tidslinje!

Dokumentartrilogien utforsker den forutsagte raske, globale fremveksten av Amerika, slik det er forutsagt i Åpenbaringen 13, og USA sin rolle i avslutningen av verdens­historiens siste hendelser.

Profetien er like utfordrende som den er tydelig: kirke og stat vil igjen forenes.

Innsatsen i denne siste konflikten er evig, ettersom scenen er satt for jordiske regjeringers fall og opprettelsen av et evig rike.

DAVID ASSCHERICK Leter du etter en film som kan vekke interesse for bibelprofetier hos familie, venner eller i din lokale kirke? Denne banebrytende dokumentartrilogien trekker tilbake forhenget og avdekker profetiene i Daniels bok.

«Kingdom Come kommer til å forandre liv, den vil endre perspektiver, og den vil åpne sinn for skjønnheten i det bibelske bildet som finnes i Skriften.» – David Asscherick.

HVA MED DEG? Facebook-kampanjer er et redskap som gjør det umulige mulig. Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med adventbudskapet.

Bli med i innspurten i verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut «på torget» der folk flest befinner seg anno 2025, på sosiale medier!

Bruk giroen i novemberutgaven av Adventnytt i 2024, eller send din pengegave til kontonummer: 3000.30.37777. Merk innbetalingen med «Aksjon Facebook 2025».

Gi ønsket beløp med Vipps! Vipps #654357 (Hope Channel Norge – Syvendedags Adventistkirken).

Innsamlingsaksjonen 2024 Innsatsen i år har vært stor! En ekstra motivasjonsfaktor var Ole Martins løfte om å løfte 100 000kg vekter i løpet av en skoledag hvis vi klarte å samle inn kr. 250 000. Og klarte vi 300 000, lovet han å utføre løftene iført klovnedrakt.

Tre ettermiddager med dør-til-dør aksjon i Ringerike, Hole, Bærum og Asker ble utført. Mødre og fedre, ansatte og elever stilte som sjåfører og innsamlere, tilretteleggere og pengetellere.

Et alternativ til en av innsamlingskveldene var å jobbe. I tillegg arrangerte TVS det tradisjonelle sponsorløpet som et annet alternativ. Løypen var på 400 – 500 meter i variert terreng. Elevene skaffet selv sponsorer som enten bidro med et fastsatt beløp eller med et visst antall kroner pr. runde. Noen elever deltok både på alle innsamlingskveldene og i et av de andre alternativene. Det står det respekt av!

Det blir for mye å skrive om de forskjellige aktivitetene her. Men oppsummert kan det sies at dagene var rike på inntrykk, lærerike, hjertevarmende – og noen ganger ikke fullt så hjertevarmende - når man gikk fra dør til dør. Bilturen til og fra de forskjellige distriktene ga i tillegg en fin mulighet til hyggelige samtaler. Sponsorløpet, gjennomført i nydelig vær, var en god treningsøkt for mange og en fin turdag for andre. Kakesalg og saft i målområdet var populært.

Det var enkeltelever som løp inn 10.000 kroner den dagen! Og i skrivende stund venter vi på å få tilbake en stor del av arbeidskontraktene elevene har tatt med seg for å jobbe. Vi regner med at det blir jobbing på dem i løpet av høstferien, og dermed mer inn i innsamlingsaksjonen.

Hvor mye vi har samlet inn? Kr. 293.458,- pr.

30.09.! Når arbeidskontraktene er kommet inn, får vi hele bildet. Ole Martin, vi gleder oss!

UNGDOMSKULTUREN UNDER LUPEN – POLITIBESØK PÅ TVS På TVS har vi jevnlig fellestimer, dvs. skoletimer om relevante tema for alle elever. Tirsdag 17. september var temaet for fellestimen narkotika, kriminalitet og gjenger. Elevene var samlet i aulaen, vi hadde besøk av politioverbetjent Hanne Finanger fra Oslo politidistrikt, og ungdoms­politiker fra KrFU, Erik Rønhovde.

Hanne Finanger fortalte at omfanget av ungdomskriminalitet dessverre øker, og at kriminaliteten som begås, er mer alvorlig enn tidligere. Man ser at de som begår kriminelle handlinger, er yngre enn tidligere. Hanne ønsket ikke å svartmale situasjonen, men heller ikke å rosemale. Hun ønsket å gi en saklig framstilling, og at vi i samfunnet skal ha en ærlig samtale og debatt om løsninger.

Når barn og unge gjør kriminelle handlinger, er det ofte andre barn og ungdommer som rammes. Det vil si at både barna som begår de kriminelle handlingen, trenger hjelp, men også de som rammes. Hanne inviterte alle til å tenke over hva slags samfunn man ønsker seg. Hun oppfordret ungdommene til å støtte og hjelpe hverandre og si ifra. Dette ble understreket med at hvis man ikke sier fra, støtter man i praksis det gale som skjer. Oppfordringen til alle ungdommene lød: «Si ifra! Hvis ikke blir de kriminelle både lovgivere, dommere og bødler, og det er en situasjon ingen av oss ønsker.»

Hanne Finanger leder seksjonen for kriminalitetsforebygging i Oslo og fortalte oss at det forebyggende politiet i Oslo jobber ut ifra en modell hvor de ønsker å være til stede på arenaer der barn og unge er. Det vil blant annet si

ungdomsklubber, idrettsarrangementer og konserter. Politiet i Oslo har også opprettet skolekontakter.

Det de ønsker å oppnå med dette er å bli kjent med ungdommene, og at ungdommene skal føle seg på trygge på dem.

Det å være til stede i «fredstid» bidrar til at ungdommene tør å søke hjelp hos politiet når man blir utsatt for kriminalitet. Finanger understreket at det var spesielt viktig å jobbe med dette, fordi vi nå har en taushetskultur der snitching - det vil si å fortelle de voksne hva som skjer - er tabu. Politioverbetjenten sa det slik: «Plutselig er det å si ifra til en voksen blitt verre enn å rane noen.» På grunn av denne utviklingen i ungdomskulturen, jobber politiet svært aktivt med å gjøre

det trygt for dem som sier ifra, og sørge for at de får nødvendig beskyttelse.

Hun mener at man trenger å styrke politiets muligheter til å gripe inn når barn og unge er i besittelse av rus eller ruser seg.

Dette var også ungdomspolitiker Erik Rønhovde opptatt av. Han uttrykte også at legalisering av narkotika ikke vil løse problemer, men heller skape nye utford­ ringer. Han fremhevet dessuten at vi i samfunnet trenger felles verdier for hva som er rett og galt, og at vi som er kristne, har noe å bidra med til samfunnet når det gjelder dette.

Nina

HØSTENS VAKRESTE EVENTYR?!

Vel, ikke i år, kanskje? Men mestringsopplevelser ble det en del av: Pøsende regnvær på turdagen lokalt, som i år gikk til Gyrihaugen. Ruten ble endret for å unngå altfor våte føtter og glatt underlag. Søkk våte elever likevel. Slett ikke alle var like fornøyde med tingenes tilstand. Men de fullførte! Og ble en erfaring og opplevelse rikere!

Regn, overskyet og sol for de som dro til Jotunheimen.

Uventede utfordringer for de som hadde tenkt å gå turen langs bredden av Gjende: den ble det ikke noe av. Dermed var eneste mulighet å gå sammen med gruppen som skulle over Besseggen. Det ble en langt mer krevende og slitsom tur for de som i utgangspunktet anså seg selv i for dårlig form til en såpass krevende rute. Men alle kom opp, alle kom over, og alle kom hjem igjen! For en mestringsfølelse, og for en natur­ opplevelse!

Vel overstått turdag. Imponerende innsats, alle sammen!

Kirsten

Matnyttig prosjekt i 1HEA Alle må før eller senere forholde seg til et budsjett Og det har nemlig første 1HEA fått kjenne på. Vi har hatt et prosjekt med læreren vår, som ga hver gruppe kr. 150 de skulle bruke for å lage en næringsrik matrett. Om det var forrett og dessert, eller middag og dessert, kunne gruppene velge selv.

Siden vi går på helse- og oppvekstlinja, er det veldig viktig for oss at vi lager sunn mat og passer på innholdet i maten vår. Det var blant annet ris med wok, grov pizza med grønnsaker, og suppe. Læreren koste seg med de forskjellige smakebitene.

I starten ble gruppene litt fortvila da vi fant ut at budsjettet var på 150kr for to matretter. Men det klarte alle sammen ganske fint. Det er lærerikt å kjenne på det å følge et budsjett, samtidig som man får et sunt kosthold for god pris. Det er noe vi i klassen kan ta med oss i hverdagen når vi selv begynner å kjøpe inn mat for oss selv.

Angela Kwarteng

TUR TIL NASJONALMUSEET

Bli med på Absolutt TVS 2024

Endelig skulle 3STA få en tur ut fra skolen for å få et annet fokus på norsk og historie. Camilla og Sissel hadde planlagt en tur til Nasjonalmuseet i Oslo der temaet skulle være hvordan nasjonsbygging og samfunns­endringer kom til uttrykk i kunst. I fagene hadde vi vært innom disse endringene, og nå skulle vi få se noen av maleriene vi stort sett bare har sett bilder av.

Guiden som møtte oss og som fortalte om kunst og kunstnere, gjorde en god jobb. Hun var flink til å fortelle og hadde mye kunnskap.

Etter omvisningen ble det tid til litt avslapping i solen mens vi koste oss med boller.

Vi gleder oss til å ønske dere som er 10. klassinger fra hele landet velkommen til en morsom, hyggelig, aktiv, variert samling på TVS. Sett av torsdag 7. – søndag 10. november – til Absolutt TVS! Elever fra adventistkirkeskolene og andre skoler møtes og blir litt (bedre) kjent med hverandre, lærerne, skolen, de elevene som allerede er her, miljøet, det kristne fellesskapet, fritids­ tilbudene – kort sagt: vi ønsker å vise deg at TVS kan være et godt valg når du skal bestemme deg for videre skolegang til høsten.

Er du elev ved en av adventistkirkens skoler, melder du deg på der. Er du ikke, melder du deg på ved å sende en e-post til post@tyrifjord.vgs.no.

Ta også gjerne kontakt med rektor på nærmeste adventistskole for å avtale fellesreise med elevene der. Påmeldingsfristen er 1. november.

Meld deg på!

Hilsen oss på TVS

Rektor har ordet...

ET PRIVILEGIUM Fra første august fikk vi en ny opplæringslov i Norge.

Der er det mange gode formuleringer som sikrer barn og ungdommer i Norge en god utdanning. I loven er det også et forbud mot forkynnelse. Derfor er det et ekstra stort privilegium å kunne jobbe på Tyrifjord videregående skole, som reguleres av privatskoleloven. Her har vi ikke det samme forbudet. Her er vi tvert imot pålagt å ha et særpreg, og sammen med de andre kristne friskolene i Norge, har vi et tillegg til læreplanen som er vedtatt av Utdanningsdirektoratet.

Fokus i læreplantillegget er de kristne

verdiene. Holdningsskapende arbeid og verdiformidling er derfor viktig på TVS. I september var nestekjærlighet i fokus. Alle elevene deltok i ADRAs hjelpeaksjon med forskjellige aktiviteter: dør-til-dør innsamling, sponsorløp og arbeidsinnsats. Det er ikke unikt at vi har et prosjekt der vi gjør en innsats for andre, det gjør mange skoler. Men begrunnelsen er noe annerledes på kristne skoler: Vi gjør en innsats fordi Jesus elsker alle. Vi gjør en innsats fordi Jesus har sagt at det vi har gjort mot en av disse mine minste, har vi gjort mot ham. Og vi gjør en innsats fordi vi ønsker å bygge Guds rike.

Nina Myrdal, rektor

Kr 189

pr. bok

Aktiv bibel 1

For barn ca. 6-12 år.

HEFTET ISBN 978-82-7007-293-4 192 SIDER • VARENR. 3348

Kalender 2025 Kalenderen gir deg et nytt bibelord for hver dag gjennom året og et vakkert bilde til hver måned som passer til årstiden. Bildene er tatt av glade amatører i menighetene våre.

Aktiv bibel 2

Mest for barn under 7 år.

HEFTET ISBN 978-82-7007-340-5 192 SIDER • VARENR. 3347

Opptrykk av Aktiv Bibel 3 Etter gjentatte ønsker om at vi trykker opp igjen Aktiv Bibel 3, så har vi gjort det. Dermed finnes alle 3 igjen på lager.

Kr 159 ISBN 978-82-7007-548-5 VARENR 1025

Nytt opptrykk av nr. 3

Daglig brød Dette heftet er satt sammen for å øke interessen for, og kunnskapen om Bibelen. Her finner du en bibeltekst for hver dag, flere bibel­ leseplaner, bibelstudier, bibelfakta, tekstoversikter ordnet etter tema, emner og behov, og mye mer som kan berike din bibellesning. Heftet er årsnøytralt, så ta vare på det, og bruk det år etter år.

Aktiv bibel 3

Mest for barn over 7 år.

HEFTET ISBN 978-82-7007-341-2 192 SIDER • VARENR. 3349

Kr 39 ISBN 978-82-7007-496-9 • VARENR 1016

November er tid for bønneuke.

Her er to bøker du vil ha nytte og glede av i tillegg til bønneukelesningene.

100 nye og spennende måter å be på Har du opplevd at bønnene dine låser seg fast i et spor? At ting går litt i reprise og at du blir lei dine egne bønner? Karen Holford er et oppkomme av kreativitet og erfaring og denne boken med kreative måter å fornye bønnelivet på har hjulpet mange. La deg utfordre og prøv du også!

Kr 199

Bønnesvar i går og i dag Å lese om andres opplevelser med bønn, kan inspirere oss til å være utholdende i bønn vi også. Joe L. Wheelers bok er en slik bok med fortellinger om bønnens makt. Få den med deg i høst og la den inspirere deg i ditt bønneliv.

Kr 199 HEFTET • ISBN: 978-82-7007-441-9 200 SIDER • VARENR. 3459

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-384-9 180 SIDER • VARENR: 3423

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse

Den store strid

20

Adventnytt 11-2024

KAMPEN ER I GANG Hvordan den store strid utspiller seg i livene våre.

Av Oleg Kostjuk

I

februar 2022 var jeg vitne til tre hovedkategorier av «kamper» som påvirket meg personlig. En kveld da jeg jobbet som frivillig prest på et sykehus, kom jeg inn i et rom og så et ungt par på knærne som ba for livet til jenta som var født for tidlig. Kampen for denne jentas liv var så levende: Sykepleiere og leger utførte hjerte- og lungeredning på en 18 centi­ meter lang baby som veide knapt fire kilo.

Vi ba sammen. Jeg omfavnet dem. Tårene rant nedover ansiktene våre. Kampen var ekte, men dessverre døde den lille jenta.

Den 24. februar la mørket seg over Ukraina, og en meningsløs krig begynte: Hjem ble ødelagt, og tusenvis av mennesker mistet livet mens andre ble flyktninger. Som ukrainsk-amerikanere reiste min kone og jeg til Ukraina i april for å støtte foreldreløse barn som var rammet av denne krigen. Etter å ha tilbrakt en dag sammen med de foreldreløse barna i VestUkraina, så vi hvor brutal kampen var, og vi innså hvor ødelagte disse barnas liv var.

Under en diskusjon på et kurs jeg underviser i, fortalte en av studentene mine at mannen og broren hennes ble skutt for nøyaktig to år siden. Alle studentene i klassen så hvor reell striden var for henne i tapet av både mannen og broren.

Disse historiene illustrerer en vesentlig sannhet om våre komplekse og unike liv: Vi opplever alle lidelse. To grunnleggende spørsmål hjemsøker oss når vi står overfor lidelsens uunngåelighet: Hvorfor lider vi? Hvordan kan vi unngå lidelse?

EN KOSMISK KONFLIKT Bibelen forteller oss at den frie viljen som Gud har gitt hele sitt skaperverk, ikke bare gjør det mulig for ondskapen å eksistere, men også å finne nye måter å formere seg

på.1 Den frie viljen til engelen som senere ble kjent som Satan, førte til begynnelsen på denne kosmiske konflikten. Lucifer, «morgenstjernen», som var i Guds nærvær (Esek 28,12-15), lot sin stolthet forlede ham til å tro at han kunne være lik Gud selv (Jes 14,13.14). Lucifer startet en «polemikk»2 (eller «krig») mot Gud og utfordret hans karakter. Hans kampanje lyktes i å forføre noen av englene til å slutte seg til ham i dette opprøret. På grunn av at Gud har gitt sine skapninger fri vilje, kunne ikke Gud utrydde ondskapen umiddelbart.

Satan ble sammen med englene sine kastet ned på jorden (Åp 12,7-9).

Hvorfor lider vi?

Hvordan kan vi unngå lidelse?

Adam og Eva skadet seg selv og alle sine etterkommere da de valgte å forlate Guds nærvær og satte spørsmålstegn ved hans rettferdige styre (1 Mos 2,17). Satan bidro til dette bedraget da han spredte tvilens frø ved å kalle Gud en løgner (1 Mos 3,5). De første menneskene lot Satans angrep på Guds karakter bære frukt (vers 1-5).

Vi står overfor et fritt valg om å gjøre Guds vilje og bære frukten av «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22.23). Denne frukten fra Gud helbreder, gjenoppretter og gjenoppliver våre liv og dem rundt oss. Når vi derimot velger «vår syndige naturs lyster», bærer vi frem frukten av «seksuell umoral, urenhet og utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, hat, splid, sjalusi, raserianfall, selvisk ærgjerrighet, splittelse, fraksjoner og misunnelse, drukkenskap, orgier og lignende»

(vers 19-21). Denne frukten ødelegger våre og andres liv og fører til lidelse. Men det finnes også en annen side: Vi lider fordi vi lever i en verden der ondskapen og døden ennå ikke er tilintetgjort.

ONDSKAPEN ER BESEIRET, MEN ENNÅ IKKE TILINTETGJORT Tragisk nok ga den første Adam i Edens hage fra seg sin rett til å representere Guds rettferdige styre. Som et resultat av dette, ble denne jorden en slagmark der det gode konkurrerer med det onde. Synden hersker og fører til døden. Men på korset beseiret den andre Adam triumferende ondskapen og døden, slik at «nåden [kan] herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre» (Rom 5,21).

Jesus ble den sanne kongen av denne verden fordi Guds sønn kom for å ødelegge djevelens gjerninger (jf. 1 Joh 3,8). Jesus regjerer allerede, sittende ved Guds høyre hånd (Hebr 1,3). Men det gjenstår fortsatt mye arbeid før Jesu herredømme er fullt ut realisert.3

Vi lider fordi vi lever i en verden der ondskapen og døden ennå ikke er tilintetgjort.

NY SKAPELSE Apostelen Paulus utbryter i 2 Kor 5,17: «Om noen er i Kristus, er han en ny skapning.» Kristus er seierherren, og Han har skapt en ny verden med et nytt skaperverk. Men menneskene trenger fortsatt å lære hvordan de skal leve i denne nye verdenen. Paulus oppmuntrer dem som ønsker å sverge troskap til Kristus

Adventnytt 11-2024

21

i Kolosserbrevet 3,1: «Hvis dere da er oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.» Å LEVE I EN STRIDSSONE Det er ikke lett å leve i en stridssone, der ondskapen kommer for å stjele, drepe og ødelegge. Likevel er Guds barn kalt til å oppleve livet i overflod i og gjennom Kristus (Joh 10,10). La oss gå tilbake til de tre historiene jeg startet med. Hva hjelper foreldre til å fortsette å leve til tross for at de har mistet den lille jenta si? Hva gjenoppretter de ødelagte livene til foreldreløse barn som blir frarøvet sine foreldre? Hvordan kan en ung enke fortsette å leve livet til tross for sin fortvilelse over at mannen og broren hennes ble drept?

Victor Frankl, som overlevde Holocaust etter at hans kone, foreldre og bror ble drept i konsentrasjonsleirene, konkluderte med at søken etter mening hjalp ham til å overleve Holocausts grusomheter. Han identifiserte tre kilder til mening som hjelper en til å komme seg gjennom de mest utfordrende tidene:

(1) målrettet arbeid eller kreativitet, (2) relasjonell erfaring eller kjærlighet, og (3) mot til å møte vanskeligheter eller holdninger.4 Fascinerende nok er disse tre elementene også grunnleggende verdier i kristendommen som hjelper oss til å holde ut lidelse.

For det første er vi skapt i Guds bilde, og har fått i oppgave å bygge opp, ikke ødelegge; å helbrede, ikke drepe; og å vise medfølelse med dem rundt oss.

For det andre er vi en ny skapning i Kristus, og vi er kalt til å etterligne treenighetens kjærlighetsrelasjon mellom oss.

For det tredje er vi døtre og sønner av den rettferdige Kongen som beseiret ondskapen på korset og som vil tilintetgjøre den fullstendig når han kommer tilbake. Vi kan møte ondskapen i dag med mot fordi vi vet at vi står på seierherrens side. _______________ 1

En av de kanskje beste behandlingene av disse spørsmålene finner vi i John Peckham, Theodicy of Love: Cosmic Conflict and the Problem of Evil (Grand Rapids: Baker, 2018).

2

Det engelske ordet polemic kommer fra det greske ordet polemos, som betyr «krig».

3

Oscar Cullmann introduserte begrepet «allerede, men ennå ikke», og sa: «Det er allerede endens tid, og likevel er det ikke slutten.» Kristi første komme ble med andre ord et tegn på begynnelsen av de siste dager. Men det vil være Kristi andre komme som vil være et merke på slutten av de siste dager. Jf. Oscar Cullmann, Christ and Time: The Primitive Christian Conception of Time and History, overs. Floyd V. Filson (Philadelphia: Westminster Press, 1950), s. 145.

4

Victor E. Frankl, Man’s Search for Meaning (Boston: Beacon Press, 2006).

https://adventistreview.org/the-word/the-battle-is-on/

Dr. Oleg Kostyuk er for tiden Assistant to the President for Mission ved AdventHealth University. I tillegg til sitt administrative ansvar underviser Kostyuk i religion.

Spennende tider for Skogli

Desember 2023 sa Helse Sør-Øst opp avtalen med Skogli og de andre rehabiliteringsinstitusjonene i regionen.

Nåværende avtale har en toårs oppsigelsesfrist, slik at nåværende leveranse går ut 31. desember 2025.

I sommer la Helse Sør-Øst ut nytt anbud for den nye avtalen som skal gjelder fra januar 2026. Skogli har jobbet med tilbud i hele sommer og leverte inn tilbudet i starten av september.

Det som er nytt i den nye avtalen er: •

•

•

•

Færre døgnplasser, og begrensinger er satt på hvilke ytelser (diagnosegrupper) den enkelte institusjon kan levere inn tilbud på. For Skogli sin del betyr det bl.a. at de ikke får lagt inn tilbud på slagrehabilitering, noe Skogli har hatt siden 2010.

Dag med overnatting. Dag med overnatting betyr at pasientene skal være på Skogli mandag til fredag.

Reise hjem i helgen, og komme tilbake mandagen etterpå. Dette gjør Helse Sør-Øst fordi de ikke vil betale for opphold i helgene.

Bruk av digitale konsultasjoner. Stort sett alle ytelser (diagnosegrupper) skal, foruten et døgnopphold eller dag med overnatting, ha 3-6 digitale konsultasjoner i forbindelse med rehabiliteringsoppholdet. De digitale konsultasjonene kan gjøres før selve oppholdet (som en type kartlegging,) og/eller etter oppholdet (som en oppfølging).

Dagplasser skal kun leveres i Oslo/Hovedstadsregionen.

Skogli har lagt inn tilbud på noen dagplasser i Oslo og gjort en intensjonsavtale med Kurbad/Akersgata om leie av lokaler, om Skogli får en dagleveranse i Oslo.

Ifølge Helse Sør-Øst sin plan, vil tildelingen skje i mars 2025. Da vil Skogli, og de andre institusjonene, få beskjed om hvilken leveranse de får fra januar 2026.

Frem til da lever de ansatte i spenning. Direktør Alf Magne Foss han har stor tro på at Skogli skal få en ny avtale videre. Skogli leverte et veldig godt tilbud, men det er selvsagt vanskelig å forutsi noe som helst. Helse Sør-Øst vekter tilbudet 60% på pris og 40% på kvalitet.

22

KABB

Adventnytt 11-2024

Ella Gyri Groven har jobben med å lese inn Adventistkirkens bibelstudiehefter for KABB (Kristent arbeid blant blinde).

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Lager lydbok av bibelstudiene og synes GT er blitt morsomt å lese Det er mye sympatisk med dere adventister.

Av Tor Tjeransen – Hva er det de adventistene egentlig driver med, spurte Ella Gyri Groven presten om da hun fikk oppdraget med å lese inn Adventistkirkens bibelstudiehefter som lydbok.

– Det er litt som jødedommen, bare kristent. Sånn er hennes kondenserte versjon av svaret hun fikk, og hun har oppfattet at adventister er veldig opptatt av en nøyaktig bibelforståelse.

Etter mange år med innlesning av bibelstudieheftene, har hun blitt både overrasket og imponert over engasjementet adventistene viser for bibelteksten gjennom sabbatsskolestudiene. Seriøst arbeid med tekst har nemlig en tydelig parallell i hennes egen oppvekst. Mer om det senere.

HJEMMESTUDIO I SKOGEN På et knallgult, lite rom har Ella Gyri Groven rigget til sitt hjemmestudio på det nedlagte småbruket langt inne i skogen

Det vanskelige er når folk skal bestemme hva alt skal bety. Hvem kan si helt sikkert hva alt skal bety til enhver tid? mellom Tangen og Stange på østsiden av Mjøsa. I en nisje står en mikrofon av ypperste klasse og tre skjermer. En viftefri PC for opptaksprogrammet, et nettbrett for teksten til bibelstudiet og et annet brett for bibeltekstene.

Hun klarner stemmen for å sette i gang, men først må en flue som surrer i vinduet, bøte med livet. Fluen har ikke forutsetninger for å forstå at den proffe innleseren absolutt ikke vil ha opptaket ødelagt av et insekt som summer rundt mikrofonen.

Når Groven tar en pause fra opplesningen og ser ut av balkongdøra til høyre for skjermene og mikrofonen, ser hun kanskje noen rådyr beite på lysningen

nedenfor. I skogen rundt det tradisjonsrike huset, er det stillheten som råder.

Hun trenger ikke et studio med ekstra lyd­demping.

OPPVEKST I ET STERKT KULTURMILJØ Hver uke hører mange i Adventistkirken på sabbatsskoleleksen opplest av en dame med varm stemme og tydelig uttale. Men hvem er hun, denne kvinnen som formidler bibelske sannheter til adventister over hele Norge? Og hva tenker hun om det hun leser?

Groven er teaterinstruktør. Hun har vokst opp med teater på alle kanter.

Hennes mor, Kristin Lyhmann, er skuespiller, instruktør og teaterhistoriker.

Pappaen, Gudmund Groven, var også skuespiller og instruktør.

Groven vokste opp i et miljø der teateroppsetninger var en naturlig forlengelse av et bevisst arbeid med tekstlesing og tolking.

Ella Gyris grandtante, forfatteren Ingeborg Refling Hagen, var drivkraften i miljøet som fikk navnet Suttung-bevegelsen.

Adventnytt 11-2024

23

Refling Hagen inspirerte mange unge til grundige studier av de klassiske forfatternes tekster som en vei til selvinnsikt.

Hennes rommelige villa «Fredheim» på Tangen ble et sentrum for unge som ville fordype seg i litteraturen. Ella Gyri Groven bodde selv hos sin grandtante et år som 13-åring.

– Litteraturen og analysen var luften jeg pustet i som barn, sier Groven og ler hjertelig. Det gjør hun ofte. I løpet av arbeidet med å lese inn bibelstudiene, har hun trukket den konklusjonen at adventistene er lesere, mye likt det lesermiljøet hun opplevde som ung.

KULTURELL SAMKLANG – Jeg er veldig fascinert av adventistenes vilje til å prøve å sette seg inn i og forstå teksten ved å lese og tenke. Uten at jeg kjenner menneskene og kulturen i Adventistkirken, føler jeg at det er noe veldig kjent.

Hun har blitt overrasket over å finne en kulturell samklang mellom det hun opplevde som barn i miljøet rundt Ingeborg Refling Hagen, og det hun får ut av bibelstudiene.

– Når jeg leser Ellen G. White, er det noen ganger som å høre Ingeborg. Det er ikke likt, men det er en samklang mellom ideer som dukket opp et uventet sted, forklarer hun.

Ella Gyri drar fram et eksempel fra det bibelstudiet hun nettopp har lest. Det med temaer fra Johannes evangelium.

– Det er et veldig fint studium, synes jeg.

Hun viser til at studiet siterer Johannes 1,1 «I begynnelsen var Ordet.

Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» – Istedenfor å si at dette må vi tolke slik, står det noe sånt som at dette kunne man ha brukt et liv på å forstå, og så går man ikke inn og bestemmer hva det skal bety. Da tenker jeg: Å, takk. Det vanskelige er når folk skal bestemme hva alt skal bety.

Hvem kan si helt sikkert hva alt skal bety til enhver tid?

UTROLIG FORFRISKENDE Etter arbeidet med bibelstudiene, har hun begynt å nærme seg tekstene i Det gamle testamente på en ny måte.

– Det gamle testamentet har blitt veldig morsomt på grunn av bibelstudiene, forklarer hun og påpeker at studie­heftene ofte lar fortellingene fra Det gamle testa­ mentet stå der som en beskrivelse av noe som skjedde uten å presse en bestemt betydning ut av dem. Hun opplever at

Ella Gyri Groven i sitt hjemmestudio der hun leser inn Adventistkirkens bibelstudiehefter for KABB (Kristent arbeid blant blinde). Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

– Jeg er veldig fascinert av adventistenes vilje til å prøve å sette seg inn i og forstå teksten ved å lese og tenke.

Hun synes det er interessant at Adventistkirken ikke har noen trosbekjennelse, men er åpen for nye formuleringer etter hvert som bedre forståelse eller bedre språk kan forklare troen.

– For meg som ikke er adventist, er det mye jeg oppfatter som så sympatisk med dere.

studieheftene sier noe i retning av at «Vi tror jo at alt som står i Bibelen er Guds Ord, og dette må vi bare slite med.»

– Det er så utrolig forfriskende.

Istedenfor de som skal få ting til å bli bra som ikke er bra. Det fascinerer meg veldig.

Det synes jeg er veldig gøy.

STØRRE ENN BIOLOGI OG TILFELDIGHETER Ella Gyri Groven regner seg ikke som noen ivrig kirkegjenger selv om hun og mannen deler på jobben som kirketjener i Tangen kirke i helgene. Enten det er søndagsgudstjeneste eller et bryllup, klatrer Ella Gyri opp de bratte trappene til topps i kirketårnet på kirken fra 1861. I tårnet åpner hun lukene i de fire himmelretningene, så lyden av klokkene kan lyde ut over bygda.

Det er først i voksen alder at troen ble en del av livet hennes. Og den er ikke en emosjonell størrelse. Troen er heller en intellektuell forankring til Gud. Når hun tenker på sin egen eksistens, synes hun det er vanskelig å begrunne den i et nytteperspektiv. I perioder baler hun med det. Noen ganger blir det akutt.

– Da trengs det en større grunn enn biologi og tilfeldigheter. Det hjelper at det er noe større utenfor meg selv som har gitt meg denne plassen i verden, tenker hun.

BIBELSTUDIEPRAT VED KJØKKENBORDET Stadig vekk sitter Ella Gyri Groven ved det lange bordet på kjøkkenet og snakker med mannen sin, Sjur Kippersund, om ting hun har lest i bibelstudiet. Refleksjon og undring er en viktig del av livet til Groven og mannen, som også vokste opp i en sentral familie i Suttung-bevegelsen. De deler tanker og gleder seg over innsikt og sannheter de oppdager.

– Jeg liker anerkjennelsen av at ikke alt er like enkelt å forstå. Det er det ikke alle som gjør, de skal få ligninga til å gå opp, og det gjør den jo ikke alltid.

Og her er holdningene fra Suttungbevegelsen igjen bakteppe for hennes opplevelse av hva bibelstudiet og sabbatsskolen betyr for adventister. Der finner hun gjenkjennelige trekk fra barndommen.

– Det er veldig rart å sitte her oppe i skogen på Tangen å lese ting som vekker den strengen, sier Ella Gyri.

__________ Adventistkirkens bibelstudiehefter blir innlest som lydbok av KABB som en tjeneste for personer med syns- og lesevansker. Kirken har kjøpt rettigheter for å tilby lydbok­ versjonen til et bredere publikum. Du finner både tekst og lyd på www.bibelstudiet.no.

Erfaring

24

Adventnytt 11-2024

SJAMANEN MARTA Av Dick Duerksen

M

«

arta, hva er det første du vil gjøre når du kommer til himmelen?»

Marta hadde tydeligvis tenkt på spørsmålet mitt lenge før jeg stilte det! I stedet for å se på meg og svare, så Marta opp, langt over toppen av et høyt cashewtre, som om hun så på skyene som drev forbi på himmelen i Mosambik. Så smilte hun, lente seg fremover og begynte å snakke intenst på språket sitt, changana.

Marta satt på et fargerikt capulana-tøy og jobbet sammen med andre kvinner i landsbyen med å skrelle jordnøtter. Det var litt av en fest. Hver kvinne fortalte ville familiehistorier, og alle lo godt av de velkjente poengene. Jeg var blitt invitert til å være med fordi kona mi, Brenda, hadde bedt meg komme for å høre Marta gjenfortelle en av sine favoritthistorier.

For mange år siden, forteller historien, hadde Marta, landsbyens sjaman, forelsket seg i Jesus og blitt landsbyens evangelista.

Det hadde begynt med en drøm, en av de mange drømmene Marta opplevde da hun arbeidet med åndene som heksedoktor for å finne de rette miksturer og kurer for naboenes problemer. Medisinene virket, og folk betalte henne godt. Åndene hadde gitt henne et godt liv, så godt at hun til og med hadde begynt å spare penger til å kjøpe en lastebil. Å eie en pickup ville gjøre henne til den viktigste personen i landsbyen! Det var dumt, det visste hun, særlig siden det ikke engang fantes en vei til landsbyen hennes. Bare et bredt dyretråkk etter kuene.

Men så kom drømmen.

«Marta, Marta», en høy stemme ropte navnet hennes og beordret henne til å komme ut av hytta. Hun gled ut under dynen, åpnet døren på gløtt og kikket ut.

Der, rett foran hytta, ved siden av hennes personlige bålplass, sto en splitter ny, hvit firedørs Toyota Pickup med firehjulstrekk!

Marta løp bort til bilen, tok på den for å forsikre seg om at den var ekte, og gikk så rundt den, klappet på den knallhvite lakken, så på lysene, støtfangerne, frontruten og logoene. Nølende, som om hun var redd for at dette kanskje ikke var sant, tok hun i håndtaket på førerdøren.

Den åpnet seg, og det dinglet nøkler fra tenningsbryteren!

I løpet av et øyeblikk satt hun i bilen og kjente den kraftige motoren i den nye lastebilen. Hun kjørte rundt i landsbyen og prøvde å unngå å vekke naboene. Så trakk hun rattet tilbake og begynte å kjøre opp, opp, opp, opp, over cashewtrærne, over mangotrærne, gjennom skyene, gjennom stjernene, helt til steinmurene i en gigantisk himmelsk by. Langt over den lille landsbyen Mucapane i Mosambik i Afrika.

Hun kikket ut av vinduet, kanskje for å se om noen så henne. Da hun så ut gjennom frontruten igjen, var hun på vei mot porten til en voldsom mursteinsby som hang blant stjernene på himmelen!

Marta dreide på rattet og kjørte til byens hovedport, men den var stengt. Hun steg ut av pickupen og banket på døren for å komme inn, men alt forble stille.

Hun skrek høyt nok til at alle der inne kunne høre stemmen hennes, men porten forble stengt for sjamanen fra Mucapane i Mosambik.

Så våknet hun, ropte og svettet i sin egen hytte.

Marta lå stille lenge. Hun var vant til at åndene ga henne merkelige og sprø drømmer, men denne gangen hadde det vært annerledes. Denne gangen virket drømmen fylt av håp. Hun visste at hun måtte finne en måte å komme seg tilbake til den himmelske byen på, men hun hadde ingen anelse om hvordan hun skulle komme seg dit og åpne døren. Så Marta, sjamanen som var vant til å hjelpe andre med å finne svar, begynte å spørre alle om hjelp. Ingen visste noe om en gigantisk mursteinsby i himmelen!

Så, en ettermiddag, var det noen som nevnte at en bonde i Machumbutane kanskje visste sannheten om byen i himmelen. Det var nok for Marta, og «åndehealeren», landsbyens sjaman, la litt mat i en kurv og begynte å gå jordstien mot de fjerne hyttene i Machumbutane. «Hvis jeg bare kan finne nøkkelen til byen», mumlet hun for seg selv mens hun gikk.

Det hun fant, var en gruppe søkende mennesker som studerte den kristne Bibelen, ba til en mann ved navn Jesus, holdt gudstjeneste på lørdager og planla å slutte seg til Frelseren i hans gigantiske himmelske by. Hun lyttet, studerte sammen med sine nye venner og ble forelsket i Jesus.

Hjemme igjen kom drømmen tilbake. Denne gangen var hun klar da stemmen ropte navnet hennes.

«Marta! Marta!»

Hun løp ut, hoppet inn i den hvite Toyota Pick Up-en og suste rett opp over cashewnøttene og mangofruktene, tilbake til den store mursteinsbyen i himmelen!

I kveld var porten åpen, men blokkert av en mektig kjempe med «digre skuldre, korslagte armer og et veldig strengt ansiktsuttrykk». Ordene hans var tydelige: «Du må forlate det gamle livet som sjaman, ødelegge alle dine sjamanredskaper og lære naboene dine om Jesus og hans himmelske by».

Marta snudde bilen, trykket gasspedalen i bånn og kjørte rett hjem til Mucapane i Mosambik. Hun skyndte seg inn i hytten sin, samlet sammen alle «sjaman-sakene» sine og slepte dem ut til bålplassen. Hun fyrte opp bålet og kastet amuletter, smykker, knokler og favoritt­ idolene sine inn i flammene. Hun brente til og med pengene hun hadde spart til en lastebil. «Det er dårlige penger», tenkte Marta, og «jeg trenger uansett ikke en lastebil for å komme til himmelen.»

Alle i landsbyen hørte oppstyret og sto forundret rundt bålet. Den morgenen startet Marta en Jesus-menighet i Mucapane. De møttes ved siden av bålet, under landsbyens høyeste cashewtre, og studerte noen få sider fra Bibelen sammen – og planla for himmelen.

«Marta, hva er det første du vil gjøre når du kommer til himmelen?» spurte jeg.

«La meg fortelle deg hva jeg vil gjøre når jeg kommer hjem til himmelen», sier Marta med et stort smil i ansiktet mens hun ser opp etter å ha blitt ferdig med å skrelle landsbyens peanøtter. «Jeg vil gå en lang tur med Jesus. Jeg vil holde hans hånd. Jeg vil lytte til stemmen hans. Jeg vil se inn i øynene hans. Jeg vil si takk for at du har elsket denne sjamanen og gjort henne til en evangelista!»

NB! Mange flere fortellinger fra Dick Duerksen får du i boken Fang fortellingene! som snart blir å få kjøpt fra Norsk bokforlag.

Adventnytt 11-2024

Connect i Bergen og Relation på Sommerfryd Foto: Daniel Reiley og Tiana Præstin I september arrangerte SABU Connect i Bergen og Relation på Sommerfryd med ca. 30 tenåringer til stede på hvert arrangement. Temaet for begge helgene var nettvett og sosiale medier. Vi hadde flere forum der vi snakket om alt fra mobbing og utestenging på sosiale medier, til de positive sidene ved nett og sosiale medier. Tenåringene fikk også muligheten til å dele erfaringer om hvordan vi kan bruke sosiale medier til gode og positive formål.

Helgen var en spennende kombinasjon av aktiviteter, sang, sosialisering, andakter og under­ visning. Vi var mye ute, og på Connect tok vi til og med en tur ned til et vann i det fine solværet i Bergen. På Relation har vi alltid gleden av badstue og bading, dette var en stor suksess om kveldene. Alt i alt var Connect og Relation innholdsrike og artige helger hvor vi ble kjent med hverandre og med Gud. Takk til alle som kom og til alle frivillige som hjalp til!

Nyheter

25

26

Østmarka skole

Adventnytt 11-2024

Østmarka/Iladalen:

SKOLE I SAMMENHENGENDE 100 ÅR Av Kjell Helgesen

S

kolen som siden 1981 har hett Østmarka skole, har i sammenhengende hundre år vært et trygt sted hvor mange elever har lært å bli glad i Jesus.

Men for noen år siden, bare noen dager før skolestart, er jeg ikke sikker på om de ansatte mente skolen var trygg. Pytagoras hadde stukket av fra terrariet på rektors kontor. Den store, giftige tarantellen, som måtte mates med levende sikader, var søkk vekk. Lærerne lette overalt etter den, men edderkoppen var og ble borte. En giftig edderkopp i fri dressur var neppe i tankene til dem som startet en menighetsskole i Kristiania for mer enn hundre år siden.

For at Østmarka/Iladalen skole skal kunne feire hundre år i 2024, er ordet «sammenhengende» viktig. For menighetsskole ble startet i Oslo før 1924. I dag har Adventistkirken minst 7500 skoler med mer enn femten millioner elever. Da den første menighetsskolen startet opp i Kristiania i 1887 (Kristiania fikk navnet Oslo i 1924), var det mindre enn ti grunnskoler i bevegelsen og færre enn 300 elever. I 1889 flyttet menighetsskolen inn i Betel. I kirken fikk den mer permanente lokaler. Elleve år senere, i 1900, var Adventistkirken i Norge teknisk konkurs. Lederen for forlaget hadde kausjonert for andre bedrifter og pådratt seg en formidabel gjeld på kr 300 000 som med dagens lønninger ville ha beløpt seg til mer enn 200 millioner kroner. Konferensformannen, Ole Andres Olsen, tidligere formann for Generalkonferansen, fikk hjelp av Ellen White og overbeviste lederne i USA om at gjelden skulle betales og Adventistkirken i Norge reddes fra konkurs. Adventister over hele verden startet en storstilt innsamling for å hjelpe menighetshuset og forlaget i Akersgaten. Den store gevinsten var at adventister i ettertid ble sett på som ærlige mennesker. Ulempen var at det ikke var penger til å drive menighetsskolen. Det gikk imidlertid bare fire år før skolen i 1904 var i gang igjen. Katrine Rasch var eneste lærer for opptil tretti elever i nabobygget til

Betel. Der kurbadgården står i dag, var det den gangen et trehus som var både kurbad og skolestue. Ulykken rammet også her, da huset brant i 1910. Igjen førte det til at skolen måtte stenge. Det gjorde forresten også de andre menighetsskolene på Hamar, Hadsel og Lille-Vandve mellom 1910–1918. På Hadsel skyldte de på at ledelsen i Adventistkirken ikke hadde tro på skolen. Ledernes økonomiske støtte og tro på menighetsskolene har alltid vært viktig.1 ILADALEN Først i 1924 kom skolen i gang igjen med første og andre klasse i Kingosgate 1.

Starten ble vanskelig for Syvende-dags adventistenes menighetsskole, som det offisielle navnet var den gangen. Etter kort tid ble den første læreren, Elfrida Lothe, syk. Skolen haltet videre det første året med en midlertidig vikar. Redningen kom året etter, i 1925, da Ole Karelius Nærland (1891–1960), en av lærerne på Onsrud Misjonsskole, ble bedt om å overta. På det tidspunktet var han en av Adventistkirkens mest erfarne lærere med en naturlig autoritet. Med Nærland bak kateteret vokste tallet på klasser og elever raskt. I 1929 var elevflokken kommet opp i 45 barn, den største menighetsskolen i Skandinavia. Skolen hadde blitt todelt og Lina Mordal ansatt som timelærer i 1927. Østmarka/Iladalen skole har vært heldig med arbeidsomme og sterkt motiverte lærere. I 1932 overtok Charles Wang i Kingosgate 1. Wang måtte være både lærer, vaktmester og altmuligmann. Han stod opp grytidlig for å tenne opp i den store ovnen i hjørnet av klasserommet slik at det var varmt til storskolen (4. til 7. klasse) kom kl. 8.30. Da klasserommet ble ledig klokken 14, var det under­visning av småskolen (1. til 3. klasse) frem til klokken 17. Wang måtte til tider gjøre all undervisningen selv. Det er nok ikke mange lærere som ville ha funnet seg i slike arbeidsdager i 2024. Når noen av elevene ble spurt om hvilken skole de gikk på, syntes de det var vanskelig med det

lange navnet «Syvende-dags adventistenes menighetsskole», de kalte like godt skolen for Wangs privatskole. Etter Wang er det mange som har satt spor etter seg på skolen, og de fleste har måttet være mye mer enn bare lærere.2 Helt til friskolene fikk statstilskudd i 1970, var det menighetene som ansatte lærerne, betalte lønn, stilte lokaler til disposisjon og sørget for inventar og læremidler. Skolepengene elevene betalte, var på langt nær nok til å dekke utgiftene.

Selv med statstilskudd er det krevende for foreldre og menighet å drive skole. Noen av de tidlige lærerne opplevde iblant at de ikke fikk lønn til riktig tid. Irene Eide (Elisenberg (1924-2006)) skriver om dette i skriftet til Iladalens skoles 75 -års jubileum: «Det verste ved skolen var måten vi ble lønnet på.

Når måneden nærmet seg slutten, ble det opplyst fra talerstolen i Betel at nå skulle lærerne snart ha lønn, og menigheten måtte fylle godt i kollektkurven, ellers ble det ingen lønn på de stakkars lærerne …

Og etter som dagene gikk etter månedsskiftet og budsjettet fra forrige måned var oppbrukt, gikk man der og lurte på om det var noe i kassen. Omsider mannet man seg opp og ringte på døren til skolestyrets kasserer og lurte på om det var mulig å få litt lønn til livets opphold en måned til …

Det gikk alltid bra.» Det var ikke, og er ikke, lønnen som har motivert lærerne til å yte langt mer enn man kan forvente.3 KORPS Eivind Keyn (1936-2006), var blant dem som var ansatt både før og etter at skolen ble støttet av staten. I 1968, to år før skolen fikk statstilskudd, spurte pastor Finn Myklebust hvorfor Østmarka skole ikke hadde skolekorps. Keyn kunne ha tenkt at det var det ikke penger til, men han fikk foreldrene med på laget og startet korps. Tretti av femti elever ble med i korpset. Han skrev: «… det varte ikke lenge før vi kunne marsjere på Karl Johan 17. mai med nye uniformer og hilse kongen med vasstrukne luer og gurg­ lende horn.» Ved Iladalen skoles femtiårs-

Adventnytt 11-2024

27

Dagens elever på Østmarka skole vitner om en livskraftig hundreåring. jubilum i 1974, var det ikke mye gurgling da korpset i strålende solskinn marsjert først i syttendemaitoget. Et annet høydepunkt for korpset var turen til Generalkonferansen i Wien i 1975. Den livsglade musikken og de fine uniformene, fikk delegatene til å løpe rundt for å ta bilder av det friske innslaget.

Korpset ble brukt ved en hel rekke offentlige møter og andre tilstelninger for å skape glede og oppmerksomhet. Dessverre sank elevtallet, og interessen for å spille i korpset avtok, så korpset gikk i oppløsning ti år etter oppstarten.4 I 1969 ble det lovbestemt med ni års skolegang. Mange kommuner hadde allerede i noen år hatt niårig skole da loven kom. Men fordi mange av Adventistkirkens skoler sendte elever til realskolen og senere ungdomsskolen på TVS, ble åttende klasse først satt i gang på Iladalen skole høsten 1970, noe som førte til ungdomsskolens første avgangsklasse i 1972.

FRIMINUTTENE For mange elever er friminuttene minst like viktig som skoletimene. Iladalen skole lå midt i et veikryss like ved Alexander Kiellands plass. Det farligste i friminuttene var å krysse den sterkt trafikkerte veien for å komme seg til parken ved siden av. For at skolen skulle være et trygt sted, var det en svært viktig begivenhet da skolen fikk det som Arbeiderbladet kalte, Lilliput-politi i 1956. De eldste elevene fikk opplæring av politiet til å opptre som trafikkpatruljer slik at elevene kunne gå trygt over veien til den viktige parken. Eivind Keyn rapporterte om leken i Advent Ungdom: «Og ellers er det populært å slå stikkball i parken over gata, der elevene også holder til i friminuttene på karusell, husker eller svingstenger – og å spille volleyball på gressplenene i Iladalen, eller fotball og håndball på en oppmerket og asfaltert bane i nærheten. Både parken og denne banen er sprøytet om vinteren, og mange lovende skøyteløpere har satt rekordtider der i friminuttene og gymnastikktimene i vinterens løp.»5 Om vinteren satt mange av elevene med skøytene på i

timene. Det tok altfor verdifull tid å snøre skøytene av og på i friminuttene.

ULSRUD Opprinnelig var Kingosgate 1 et leilighetsbygg. Rommene var små, skolen var uten gymsal og med støyende og farlig trafikk rett utenfor vinduene. De kummerlige forholdene begrenset skolehverdagen.

Med velvillig hjelp fra varaordfører Per Høybråten og ordfører Albert Nordengen, fikk Adventistkirken bygslet tomt på Ulsrud til en symbolsk pris (100 kr - i dag er leien betydelig høyere). Adventistkirken i utlandet, oppsparte penger og salget av Kingosgate 1, gjorde det mulig å bygge kirke, bolighus, kontorer og skole på Ulsrud. På Josef Myrbakkens vakt som rektor, flyttet skolen inn i helt nye lokaler i 1981 samtidig som den fikk sitt nye navn, Østmarka skole.

En annen betydelig endring kom i 1997. Da ble det innført skolestart ved seksårsalder, og utdanningsløpet ble utvidet til ti år.

Den samme høsten fikk Østmarka skole bedre plass da Adventistkirken flyttet ut av kontorlokalene og overlot hele bygget til skolen. Den arbeidsomme Josef Myrbakken har jobbet mer enn et kvart århundre på skolen, mesteparten av tiden som rektor.

Han er uten tvil den rektoren som har holdt ut lengst. Men familien Opsahl/Deacon har fulgt skolens utvikling fra sjuårig til niårig og tiårig skole på en helt spesiell måte. (Se egen artikkel på neste side).

I løpet av årene fra 1924 har ikke skolen bare gått fra å være sjuårig til tiårig. Etter hvert som samfunnet har blitt annerledes, har skolen også måttet omstille seg. Elevgrunnlaget og samfunnsutviklingen har tvunget fram endring. I dag er det ikke bare elever fra adventisthjem på skolene, men barn med flere forskjellige livssyn.

For å møte de nye utfordringene, har skolen tilpassede andakter hver morgen, verdilæring, egne læreplaner og bøker i bibelundervisningen, deltagelse i den årlige hjelpeaksjonen for ADRA, skolegudstjenester, høydegalla, fokus på fysisk aktivitet og vegetarisk kosthold.

TURER Spesielle uker og leirer er også adventistskolenes varemerke: tur til Langedrag i sjuende klasse, Basecamp8 med skiturer og undervisning om alkohol narkotika og tobakk i åttende klasse, Absolutt9ende med trosopplæring i niende klasse og Absolutt TVS i tiende klasse. Østmarka skole har også i mange år reist med de hvite bussene til konsentrasjonsleirene i Polen, Tsjekkia og Tyskland med åttende og niende klasse. Grethe Deacon forteller: «På en av turene hadde vi med oss flere litt «hardbarka» gutter som virket helt likegyldige under omvisningen i leirene, men da vi hadde avsluttet besøket vårt i kvinneleiren «Ravensbrück» og satt helt stille og tankefulle i bussen, sprakk det for en av disse guttene. Han gikk foran i bussen til reiselederen og ba om å få låne mikrofonen, for han hadde noe veldig viktig han måtte si. Med tårer i øynene fortalte han hvordan besøkene i konsentrasjons­ leirene, og spesielt det siste, hadde gjort noe med ham og fått ham til å tenke på alle de gangene han hadde vært ekkel mot andre og såret dem, spesielt dem på skolen. Så ba han alle om unnskyldning. Da var det vanskelig for mange å holde tårene tilbake.»

Lurte du på hvordan det gikk med tarantellen, Pytagoras? Du behøver ikke se engstelig inn i alle mørke kroker om du besøker skolen. Det er flere tiår siden den episoden, og Pytagoras er død for lenge siden. Da den var på rømmen, sluttet den heldigvis å leke gjemsel like før skole­ start. Edderkoppen ble igjen buret inne i terrariet. Østmarka skole er fremdeles et trygt sted hvor elever kan lære å bli glad i Jesus. _______________ 1

Kjell Helgesen, Da adventismen kom til Norge, Skole for menighetens barn s. 204

2

Gerd Oxbøll og Aase Johansen, Østmarka skole adventistenes grunnskole 75 år s. 6-8

3

Irene Eide Elisenberg, ibid s. 9-10

4

Eivind Keyn, ibid s. 12-15

5

Eivind Keyn, Adventungdom 1966 nr. 6. s. 8

Østmarka skole

28

Adventnytt 11-2024

EN UNIK SKOLEFAMILIE Tekst og foto: Atle Haugen

I

1930 begynte Finn H. Opsahl på den da seks år gamle Iladalen skole. På skolen gikk også Ågot Berger. Allerede da oppsto det søt musikk mellom de to, og de giftet seg i 1947. Det ble begynnelsen på en livslang karriere i tjeneste for Adventistkirken. Da de kom hjem etter fem års misjonærtjeneste i Etiopia, fikk datteren, Grethe, med seg åtte måneder på Iladalen skole før hun, etter et kort opphold på Nøtterøy, dro til Tyrifjord Høyere Skole for å ta artium. Etterpå tok hun lærerutdanning og begynte yrkeslivet som lærer på Iladalen skole i 1972. Det skulle ende med imponerende 48 år i tjenesten og et stort hjerte for skolen.

Da hun og ektemannen, Daryl Deacon, fikk barn, En ung Finn H. Opsahl. måtte Jan Kenneth i fem års alderen være med mor til den nye skolen på Ulsrud to dager i uken. Han satt i sin krok bakerst i klasserommet og ble som en maskot for ungdomsskoleelevene. Der bak satt han og tegnet, bladde i bøker og fikk åpenbart med seg litt ellers også, for han knekte lesekoden på egenhånd i kroken sin. Da tiden kom da han og broren, Craig Vegar, skulle begynne på skolen, var Østmarka det åpenbare valget. Etter videregående på TVS, fikk begge prøvd seg en stund som assistenter og ringevikarer, før Jan Kenneth begynte sin utdanning som lærer og etterpå fikk seg jobb på skolen. Der jobbet han som lærer i 22 år fram til han i 2023 tok over som rektor på skolen.

Da Jan Kenneth selv var elev på Østmarka, gikk May Linda Thue Johansen en klasse under ham på samme skole helt til ungdomsskolealder, da hennes familie flyttet fra Oslo. Noen år senere fant de hverandre på TVS og fikk etter hvert barna Natalie og Celine – som selvsagt også fikk gå på Østmarka skole. Nå tar Natalie idrettsutdanning, er fast vikar ved skolen, og en dag i uken underviser hun i ulike fag, deriblant kroppsøving. Så kanskje en tredje generasjons lærer vil ta over fakkelen i tjeneste for skolen? Totalt betyr det i alle fall at familien Opsahl/Deacon har vært tilknyttet skolen på ulike måter gjennom fire generasjoner og mesteparten av de 100 årene skolen har eksistert.

Det er verdt en markering!

Jan Kenneth kan ellers Celine, Jan Kenneth, Grethe og Natalie Deacon fortelle at skolen i dag har rundt 30% elever med adventistbakgrunn. Det er en økning han er glad for. Skolene våre har en viktig oppgave både som misjonsskoler og som skoler hvor vi gir våre egne barn de kristne verdiene vi bygger på. I dag har Østmarka skole 83 elever og er en livlig og inspirerende arbeidsplass.

Høstmøte i Østfold En tro som virker i ustabile tider – høstmøte i Østfold Av Atle Aluwini Den 28. september ble det på arrangert Høstmøte for menighetene i Østfold.

Og nok en gang var vi samlet i Jeløy kirke som ligger et lengre steinkast unna Adventistkirken, og et kortere steinkast unna Torderød skole.

Det var Reidar og Lynn Kvinge som var invitert som gjestetalere, og Jostein og Nina Myrdal tok ansvaret for barnemøtene.

Reidar talte ved tre møter og viste hvordan adventtroen er bygd på Bibelens ord og er til for å deles, der vi er. Samtidig pekte han på en viktig kjensgjerning, at Guds folk finnes overalt som en usynlig rest. For som Ellen G. White også minnet om, er de fleste av Guds folk å finne i andre trossamfunn. Men vi tror det ville finne sted en vekkelse i endens tid som samler dem.

Hans tanker ble vakkert rammet inn av Lynn Kvinge som resiterte bibeltekster fra 1. Johannes brev 4,7-17, Romerbrevet 8, 18-39 og hele Salme 23.

Kollekten gikk til ADRA hjelpeaksjon, og Monette Indahl fra ADRA hadde kollektappell.

På det siste møtet fikk vi også et glimt av det som skjer rundt omkring i Østfold-menighetene. Programleder hele dagen var Yngvar Børresen, som holdt i trådene og sørget for at vi landet trygt og godt. Møtene kan sees på Moss SDA youtube kanal.

Adventnytt 11-2024

29

95 Mary Valen

Vi gratulerer

Asmund Agnar Hanssen, Harstad menighet, ble født 12. mars 1951 i Bogen i Kvæfjord. Foreldrene Leikny og Håkon fikk fem sønner, og Asmund var den midterste i flokken. Etter endt skolegang arbeidet han på fraktebåter og Hurtigruten innaskjærs. Deretter var det utenriksfart, i maskinen, på lasteskip, tankskip og cruiseskip.

Da Asmund var 25 år, gikk han i land.

Planen var å være på land i rundt et år, men planene ble endret. Han møtte Gunhild, og de giftet seg i 1978.

Sammen fikk de tre døtre. Døtrene forteller om en oppvekst med en snill og omsorgsfull far som tok aktivt del i livet deres. Barnebarna opplevde den samme omsorgen.

Asmund fikk jobb på Kaarbø­ verkstedet der han arbeidet med vedlikehold og reparasjon på skip og oljeplattformer fram til 1985.

Da måtte han slutte på grunn av ryggplager og ble omskolert til vaktmester, et yrke han hadde inntil han ble ufør i 2002.

Gudstro og menighetsliv var en viktig del av Asmunds liv. Han ble døpt av Willy Aronsen i 1985.

Asmund var opptatt av at man ikke skal dømme andre, men være inkluderende og lete etter det gode i folk; for som Guds barn er vi likeverdige.

Asmund Agnar Hanssen døde uventet 27. september 2024. En god, raus og kjærlig ektemann, far, bestefar, familiemedlem, venn og menighetsmedlem har gått bort.

Begravelsen var fra Adventistkirken i Harstad 7. oktober 2024.

Undertegnede talte om at Jesus er oppstandelsen og livet. Troen på Jesus gir et godt og meningsfullt liv i dag, og trøst og håp i møte med sorg og tap.

Tom Angelsen

Gyöngyvér Szentannai, Bergen menighet, sovnet stille inn den 6. juni, 25 år gammel, omgitt av kjærligheten fra sine foreldre.

Gyöngyvér ble født 12. mars 1999 i den ungarskspråklige delen av Romania. Som barn var hun alltid i aktivitet, nysgjerrig på livet og ivrig etter å lære. Da hun var 12 år gammel, flyttet familien til Norge. Gyöngyvér forstod raskt viktigheten av å lære norsk for å tilpasse seg sitt nye hjemland. Allerede etter to og en halv måned mestret hun språket så godt at hun kunne følge undervisningen på norsk uten problemer. For å gjøre det enklere for andre å uttale navnet hennes, introduserte hun seg som Ingrid.

Sammen med foreldrene, Hajnalka og Lorand, ble hun en del av Adventistkirken i Bergen. Som 14-åring leste Gyöngyvér hele Bibelen gjennom for første gang, og i 2015 valgte hun å bli døpt sammen med foreldrene. Troen på Jesus var en viktig del av livet hennes, og den ønsket hun aldri å gi slipp på, uansett hva som måtte komme.

Etter videregående begynte Gyöngyvér på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen, samtidig som hun fortsatte med ballett, som var en stor lidenskap for henne. Hennes største ønske var å bidra til en bedre verden, fri for urettferdighet, krig og umenneskelighet.

Gyöngyvér hadde en dyp empati for mennesker, spesielt de som led, og hun brant for å lære hvordan hun kunne hjelpe andre i krise.

Ved bisettelsen den 21. juni var mange dypt preget av tapet av en elsket datter, et kjært familiemedlem og en god venn. Vi ser frem til en fremtid i himmelen, der det ikke vil være sorg, skrik eller smerte! Vi lyser fred over Gyöngyvérs inderlige gode minne.

Arne Kristian Andersen

90

Carlo Lykke Nielsen Distriktsmgh. ØND, 29. nov.

Olav Edvin Nordheim Gjøvik menighet, 3. des.

85

Bjørg Uggedal Mjøndalen menighet, 13. nov.

Dagny Jakobsen Tysse Larvik menighet, 14. nov.

Erna Irvine Moss menighet, 25. nov.

Liv Elsa Iversen Moss menighet, 3. des.

Gerd Juncher Oslo, Betel menighet, 8. des.

80

Arne Christian Aarseth Tyrifjord menighet, 15. nov.

Derek John Broughton Mjøndalen menighet, 15. nov.

Grete Vera Persson Halden menighet, 27. nov.

Olaf Bjørndahl Viksand Tønsberg menighet, 29. nov.

Tore Vincent Stoltenberg Oslo, Betel menighet, 4. des.

Sylvi Bjørnerud Mjøndalen menighet, 8. des.

Grete Vera Persson Halden menighet, 27. nov.

75

Kåre Fossum Stavanger menighet, 13. nov.

Olaf Bjørndahl Viksand Strømmen menighet, 28. nov.

Marit Hansen Mjøndalen menighet, 1. des.

Kai Norén Fredrikstad menighet, 2. des.

70

Sølvi Bakland Mjøndalen menighet, 12. nov.

Torun Mellison Sandefjord menighet, 14. nov.

Johnny Westby Fredrikstad menighet, 1. des.

Erik Steinsvåg Mjøndalen menighet, 6. des.

NB! Vi liker å feire jubilanter, men noen ganger er vi, eller datamaskinen vår, for ivrig og gjør folk eldre enn de er. Det rammet Evelyn Konstanse Blø (Grenland menighet) i forrige nummer av Adventnytt. Hun fyller 85 år og ikke 90 som vi oppgav. Vi beklager så mye!

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Vi minnes

Sandefjord menighet, 5. des.

30

Adventnytt 11-2024

Lærerik tur med Vatneli skole

Tekst/foto: Bjørn Knutsen Krakow med besøk i Auschwitz-Birkenau var den viktigste destinasjonen for 10.trinns fredsreise i uke 39. Vi gjør denne turen hver høst med 10.trinn, samtidig som 9.trinn er på absolutt 9.ende. En slik reise er nyttig og lærerik på så mange nivåer, og – ikke minst – den bygger klassemiljøet på en utrolig fin måte, tidlig i skoleåret det siste året vi har elevene hos oss.

Lukasz Lipinski, som jobber i presse­ avdelingen i Auschwitz, guidet oss gjennom Holocaust på stedet der tragedien

utspant seg. Bare i denne ene leiren, ble 1,1 millioner uskyldige mennesker tatt livet av under andre verdenskrig. Totalt døde rundt 6 millioner i folkemordet Holocaust, og rundt 60 millioner omkom samlet sett som følge av krigen i 1939-1945. Det gjør stort inntrykk å være til stede der dette mørke kapitlet i verdenshistorien fant sted.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER I NORGE

Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

Den norske union Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Telefon: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström

Adventistkirkens ressurssenter Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Telefon: 465 41 322 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Telefon: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Leder: Vidar Hovden www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no

Men, det ble også tid til å gjøre hyggelige ting. To av høydepunktene var besøk i de enorme saltgruvene, Wieliczka, og Arcade gaming museum, med to timers aktiv spilltid på retro spillmaskiner. Shopping og god mat hørte også med til turen, og ikke minst en vandring i sentrum av denne utrolig vakre byen som ligger midt i Europas hjerte.

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) v/Heidi Ranvik Jensen E-post: heidi.ranvik.jensen@sahanorge.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens Seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Telefon: 992 49 714 www.sdasenior.no finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867

HEI PÅ DEG!

der eller skrive?

Liker du å tegne, ta bil eresse du Har du en spesiell int vil fortelle om? barnesiden Send det du vil dele til v/ADRA: e.no. gry.haugen@adranorg

e r d n a r e v h r o f g r so m o e is La oss v Bibelverset

ditt hjerte og av Du skal elske Herren din Gud av hele all din forstand, hele din sjel og av all din kraft og av 27 og din neste som deg selv. Lukas 10,

Han som brydde seg

Han mente at det var viktig å være snill og hjelpsom mot andre.

Han så at mannen kom fra et annet land, men det brydde han seg ikke om fordi det er viktig å hjelpe uansett.

Han ledet eselet forsiktig fram langs stien til den nærmeste byen.

Les Lukas 10, 25 – 37 Den gode samaritanen gjorde mye for å hjelpe mannen som var hardt skadet og lå alene i en grøft. I hvilken rekkefølge vil du sette lappene? Noe av det som står på lappene er ikke skrevet på akkurat denne måten i historien, men vi vet at det må ha vært sånn likevel.

Finn en penn og lag en linje som viser omtrent rekke­følge på det som skjedde i historien!

Begynn med den rosa firkanten og la streken ende med den blå.

Han ga mannen noe å drikke.

Han tok mannen til et vertshus sånn at han kunne hvile på et stille og rolig sted.

Han så at mannen var altfor syk til at begge kunne sitte på eselet.

Han renset kutt og sår.

Han ville hjelpe mannen som var skadet.

Han så at det lå en skadet mann langs veien.

Selv om det var vanskelig, løftet han mannen opp på eselet.

Han kom tilbake og betalte fordi vertshus-eieren hadde passet på mannen.

Den gode samaritanen på lekeplassen En liten gutt blir ertet og mobbet på lekeplassen. Han faller og slår seg. Han får skrubbsår og et stort kutt på kneet.

Han blør, gråter og er veldig lei seg.

Hvem er det som ikke bryr seg og går forbi?

Hvem er det som ser det som skjer?

Hvor vil du gå for å få hjelp til å hjelpe?

Hvem hjelper deg å hjelpe den lille gutten?

Tenk deg at fortellingen om den gode samaritanen skjer på skolegården eller lekeplassen der du bor. Du er den gode samaritanen i fortellingen: gutten eller jenta som stopper opp for å hjelpe.

Fortell denne nye historien sammen med familien. Spill den gjerne som et skuespill. Lag en tegning som viser det som skjer.

Etter idé fra magasinet Stronger together 2/24, Karen Holford / Gry Haugen

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

SIDEN SIST: Av Victor Marley

D

et var en glede og et privilegium å være med på 130 års jubileum i Stavanger menighet den 28. september, 2024. Gratulerer til Stavanger menighet fra alle oss lesere av Adventnytt! En stor takk også til Grete Aaserud og organiseringskomiteen hun ledet, og til alle som bidro til en verdig og fin feiring.

16 medlemmer stiftet menigheten i april 1894, 15 av dem var nydøpte etter en møteserie holdt av Niels Clausen, med støtte av litteraturevangelist Oluf J. Olsen og bibelarbeider, Karen Andersen.

Clausens sine møter vakte interesse og debatt med opptil 600 deltagere på noen av møtene og ni meter med spalteplass i lokalavisen.

Hva handlet debatten om? Jo, Clausens tydelige bibel undervisning om – at det finnes ikke et evig brennende helvete – at det ikke finnes en evig sjel – at sabbaten er den riktige hviledagen – at Jesus kommer veldig snart tilbake.

og et sunt og harmonisk liv - behov som Adventistkirken kan adressere like effektivt som menigheten for 130 år siden, hvis vi har sunne menigheter.

De tre englenes budskap (Åp 14), er et spesielt budskap for tiden før Jesu gjenkomst, og har vært sentralt i vår Adventistkirkes forkynnelse. Budskapet er et kall til ekte tilbedelse av skaperen og et liv levd i harmoni med ham. Det er et kall til å forlate verdens systemer og verdier. Og, det er et kall til å velge Guds redning over verdens oppløsning.

De tre englene vitner sant om Gud, og de oppfordrer oss som menighet, å vitne sant om Gud og gi et riktig bilde av ham. Den store konflikten i universet handler om hvem Gud er.

Så enkelt sagt er vår oppgave den samme som disippelen Filip da han traff Natanael. Nataniel var skeptisk til denne Jesus som Filip snakket så varmt om. Så Filip sa enkelt: «Kom og se!»

Så hva vil venner og naboer se i menigheten? Hva sier vårt fellesskap om Jesus som vi påstår å representere? Evangeliet og de tre englenes budskap er ikke bare noe som skal forkynnes med ord.

Er vi en menighet av Syv-dagers Adventister som har Gud med oss i våre daglige liv? Paulus sier i Romerne 12 om det kristne livet: «Det skal være deres åndelige gudstjeneste.»

Er vi en menighet som er det motsatt av «Babylon»?

I Bibelen representerer Babylon makter som er bygd på makt og misbruker den, er arrogante, bruker store ord og utnytter og manipulerer. Men Jesus sa, «Slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den minste, og lederen skal være som en tjener.»

Kan vi være en menighet som er et reelt og attraktivt alternativ til den sekulære og aggressive verden vi lever i?

Menigheten da og nå

Men på den andre siden må vi kontinuerlig prøve å forstå hva mennesker trenger i dag, hva de lengter etter, hvilke spørsmål de stiller. Det vil muligens utfordre oss og våre tradisjonelle vaner og forkynnelse.

Mine sekulære venner kan nok være nysgjerrige på hvorfor vi går i kirken på lørdag. Men et mer grunnleggende spørsmål de fleste har, er «hva ER sabbat, og hvordan bidrar den til et sunt, balansert liv og til et mer velfungerende samfunn enn det søndagen gjør?» Spørsmålene har blitt mer grunnleggende, mer praktiske og mer relasjonelle.

Mennesker i dag søker tilhørighet, relasjoner, nettverk

«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

Leder for Adventistkirken i Norge.

VICTOR MARLEY

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

Dette var en del av det pionerene kalte for «sannheten for vår tid». De aktuelle temaene traff et publikum og et behov.

Dette illustrerer balansen enhver menighet kontinuerlig må finne.

På den ene siden må vi holde fast på de evige sannheter vi finner om Jesus og evangeliet. Vi må holde fast på det som gjør Adventistkirken unik. Som kirkesamfunn har vi mye å bidra med, både i det kristne og det sekulære landskapet.

For eksempel: – vårt herlige Gudsbilde – vår forståelse av profetier – vår kjærlighet til Jesus gjennom sabbatsfeiringen – vår lengsel etter å se Jesus komme i skyene.