__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Adventnytt

Nr 3-2021

T ROFA S T H E T – R A US HE T – S A MFUNNSANSVAR

Alle engasjert ... i streaming

Reidar J. Kvinge

Bernt Greger Olsen, Bibelselskapet

Adventnytt 3-2021

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.


Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden. Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström. ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

7 Trykksak 3

9

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold

3 Savn, fellesskap og feiring 4 Aktivitetskalender 5 Livredning i koronatider 6 Leserbrev 7 Stengte kirker – men aktive menigheter

8 Nyheter 11 TVS: Knallsuksess for

digital åpen skole

12 ADRA 14 Sunnhetsbladets fortid gir framtid 15 TVS-kontakten 20 Slutten er i begynnelsen 22 Fornuften og Åndens ledelse 24 Bibelens profetier er ikke for de nærsynte

27 Vi minnes 28 "Brudgommens venn" og sannheten 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Det virtuelle må ikke bli det reelle

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

«Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.» (1 Pet 4,10)

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no. Forsiden: Fra gudstjenestesendingen fra Mjøndalen menighet sabbaten 30. januar. Foto: Thomas Broomé. Adventnytt 3-2021


LEDER

Savn, fellesskap og feiring Av Atle Haugen Hva har du savnet mest i koronatidens begrensninger på gudstjenester og fellesskap? I det siste nummeret av Adventist Review, hadde redaktøren Bill Knott foretatt en litt uformell spørreundersøkelse i noen ZOOM-sabbatsskoler om akkurat det temaet. Svaret var forbausende unisont: Allsangen. Og sang generelt. Temmelig nedslående for oss pastorer, konkluderte Knott tørt. Jeg kjenner på det selv også. Og det er ikke fordi allsangen eller musikken ellers i menighetene våre alltid er så fantastisk. Men det er en sentral del av det vi gjør. Sammen. Og det er det vi gjør sammen som skaper fellesskap. Sang og musikk treffer og skaper følelsene våre på en annen måte enn forkynnelsen. Jeg hadde selv en musikalsk aha-opplevelse nyttårsaften dette årsskiftet. Noen av oss fra Tyrifjord menighet har sammen med folk i Hole kirke, skapt en tradisjon for midnattsgudstjeneste nyttårsaften i den lokale kirken. I år kunne vi knapt samles, og ikke var det lov å synge allsang. Så vi fikk hanket inn noen slektninger av vennene våre, et ungt ektepar, nylig ferdigutdannet i klassisk sang. Vi avsluttet som vanlig med Deilig er jorden, men denne gang altså med det unge ekteparet som sangere. Og det ble deilig, for å si det litt platt! Tenoren hans klang som Jussi Björlings på O helga natt til de store høyder og fikk hjertet til svulme og taket til å løfte seg. (Godt vi har noen uttrykk å bruke for det som ikke egentlig kan uttrykkes!)

Levende fellesskap Men altså allsangen. Og fellesskapet. Taler og forkynnelse kan du i vår tid laste ned fra nettet når som helst. Musikk kan du strømme 24/7. Via ZOOM og Teams og Skype kan vi snakke sammen og se hverandre. Men allsangen får du ikke vært med på digitalt. Jo, du kan synge med, men ingen hører deg. Du deler ikke noe med andre. ZOOM-samlinger gir en litt mer levende samling enn streaming, men programmet kneler helt hvis alle prøver å synge i kor. Det vet jeg, vi har prøvd. Fellesskap må være «live». Vi må høre og se, ta og føle. Levende gudstjenester og fellesskap berører sansene våre på måter som det digitale ikke kan.

Barmhjertighet Nå er ikke fellesskap alltid enkelt. Vi blir aldri enige om alle ting. Er det noe vi er flinke til, så er det å ha egne meninger om hvordan ting skal være og gjøres. På mange måter er det et sunnhetstegn. Vi er ikke med i en sekt hvor alle er hjernevasket til å bli kloner av hverandre. Men denne selvstendighetstrangen kan også bli en trussel hvis vi ikke er tolerante og barmhjertige med hverandre og kan samarbeide på tvers av forskjellene våre.

Kreativitet Fellesskapet skal være et arnested for kreativitet. Se bare på meld­ ingene i bladet denne gang om all aktiviteten rundt om i menig-

Adventnytt 3-2021

hetene under nedstengningen! Sammen skaper vi noe. Fellesskapet i menigheten og kirkesamfunnet vårt gir oss rom og muligheter til å utfolde våre kreative evner. Av og til kan det nok oppleves som om det legges hindringer i veien når noen vil prøve noe nytt. Og det hender dessverre at fellesskap blir syke og mer opptatt av tradisjon og makt enn skaperkraft. Men ikke gi opp! Om beina på menighetens kropp ikke vil gå, kan hode og armer sammen finne alternative måter å ta seg frem på. Så kommer nok beina etter hvert. Gi ikke opp menigheten og begrav ikke dine kreative evner!

Forkynnelsen

«Det er det vi gjør sammen som skaper fellesskap»

Vi kommer imidlertid ikke bort fra forkynnelsen. Det er godt å registrere at selv om menighetene har vært stengt, har det blitt arrangert sabbatsskoler og bibelstudier på ZOOM rundt om i hele landet. For selv om vi nok savner musikken og allsangen, er det ordet som gir oss grunnlaget for at vi i det hele tatt har menigheter og bygger fellesskap. Det er Guds åpenbaring i Ordet som tegner et bilde av hvem han er. Fortellingene om Jesus tegner et bilde av en svært annerledes konge eller herre enn de vi kjenner fra den politiske og økonomiske verden. Det er Jesus vi kommer sammen for å hylle og søke hver sabbat. Sabbaten knytter den store fortellingen sammen i ham som er skaper, frelser og gjenskaper. Det er dette som mer enn noe annet kjennetegner oss som syvendedagsadventister. Vi setter Jesus i sentrum for alt. Hver lørdag understreker vi det ved å feire sabbat. Ikke minst med felles lovsang. Til syvende og sist håper jeg derfor at det tross alt det andre du savner, først og fremst er fellesskapet om Jesus du lengter etter å finne tilbake til i menigheten når vi kan samles igjen. Da har vi noe å synge om! REDAKTØR: Atle Haugen er ny redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo, og inn til videre fortsatt lærer i kristendom og religion på Tyrifjord videregående skole. 3


NB! På grunn av koronakrisen kan det være usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

Aktivitetskalender

SABU leverer, også i koronatiden

MARS 10.

Kurs: Third Culture Kids – Å forstå barn i squeeze mellom forskjellige kulturer Målgruppe: Foreldre, lærere, pastorer og frivillige i kirker Arrangør: ADRA, SABU skoleavdelingen Digitalt kl 19.00: Link: https://us02web.zoom.us/j/83398868717

11.

Telefonstyremøte VND

14.

Styremøte ØND

18.

Inspirasjon og orientering om bibelstudiene i 2. kvartal: «Løftet, Guds evige pakt» Foreleser: Roger Robertsen Arrangør: Sabbatsskoleavdelingen Målgruppe: Bibelstudieledere, men alle er velkommen Digitalt møte kl 19.00. https://us02web.zoom.us/j/89179371634

19 -21.

Teen forum

21.

Global Youth Day

21.

Styremøte DNU

APRIL 9. -11.

REDDET, Mjøndalen

16.-18.

Nordisk korfestival TVS

18.

Styremøte SABU

29.

Pastorsamling VND

30. – 1. mai Inspirasjonshelg Mattesonskolen

Menighetskalender

Barne-, ungdoms- og familieavdelingen er aktiv selv om pandemien setter begrensninger på fysiske fellesskap. I aktivitetskalenderen finner vi en rekke planlagte treff og samlinger. Planene for hvordan disse skal gjennomføres, endrer seg imidlertid hele tiden i takt med regjeringens retningslinjer. For å være sikker på å ikke gå glipp av siste nytt, er det derfor viktig å følge med på SABUs hjemmeside, www.sabu.no og på Facebook- og Instagram-sidene deres. – Dersom vi må avlyse flere arrangementer, jobber vi hele tiden med alternative A, B og C-planer. Vi lager bl.a. digitale løsninger og tilbud i stedet. Så følg med på sosiale medier, sier Gry Beate Marley, som leder SABU. SABU deler også jevnlig online samlinger for tenåringer/unge voksne. De arrangeres enten fra SABU sentralt, eller fra et av lokallagene. Det kan være fredagskveldsmøter, sabbatskoler eller sosiale samlinger. – Vi planer på å kunne gjennomføre begrensede versjoner av både Tenåringstreff og «Reddet». Vi satser også på at Sommerstevnet, Nordisk roverleir og Speiderstevnet i sommer skal kunne gå av stabelen tilnærmet normalt. Dato, sted, flere talere og sentral stab er allerede bekreftet, kan Gry Beate fortelle. Det er også bestilt plass på Sundvolden for ny parweekend 5.-7. november til høsten. Og SABU ledertreff er planlagt for helgen før, den 29.-31. oktober. Ellers er det på høy tid å søke, dersom du har lyst til å være «Sommring» i SABU. – Så vi er optimister og ser fremover. Forhåpentligvis blir det mange fysiske treff å se frem til. Mens vi venter, vil vi oppfordre dere til å logge dere på de online-samlingene som annonseres, avslutter Gry Beate.

MARS 7.

Offer: ADRA Norge (C)

21. – 28.

Ungdommens bønneuke

21.

Internasjonal ungdomsdag/Global Youth Day

28.

Menighetsskolenes dag

28.

Offer: Menighetsskolene (D)

APRIL 4.

Menighetsmisjonens dag

11.

Offer: Verdensmisjonen (F)

25.

Litteraturdagen

25.

Offer: Sommerfryd (D)

Norsk Bokforlag søker korrekturlesere For korrekturlesning og språkvask søkes medarbeidere for enkeltoppdrag. Ønskede kvalifikasjoner: Må være sterk på rettskrivning, tegnsetting, språkbruk, alternative uttrykksmåter o.l. Det er ønskelig med tilstrekkelig datakunnskap til at korrektur kan gjøres ved hjelp av merknad-redskapene i Word. Utdannelse i korrekturlesning, lærer i norsk språk el.l. er en fordel. Oppgaven passer f.eks. for aktive eller pensjonerte norsklærere som ønsker ekstrajobber og samtidig være til hjelp i forlagets misjonsvirksomhet. Bør ha mulighet til å jobbe konsentrert med oppdragene, da det er tidsfrister. Type oppdrag: Bøker, blader o.l.

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

4

Betaling: Pr. tegn og/eller pr. time, etter avtale. Ta kontakt med produksjonsansvarlig, Ann-Sofie Sjölander, for ytterligere informasjon, tlf. 40434460, e-post: ann.sofie.sjolander@norskbokforlag.no


GJESTELEDER

Livredning i koronatider Av Reidar J. Kvinge «Treff så få mennesker du kan. Treff de så sjelden du kan. Hold så mye avstand du kan.» Dette er formaningene vi får fra Erna Solberg for tiden. Etter snart et år med korona og ulike grader av selvisolering, begynner det å gå på helsa løs. Jeg tenker ikke bare på fysisk og mental helse, men også på menighetens helse. For hvordan står det til med menigheten midt i koronakrisen, og hva slags menighet kommer ut i andre enden av krisen? I den ferske boken Lev til du blir 100 skriver legen Ole Petter Hjelle om de sju viktigste nøklene til et langt og godt liv. – Å ha nære venner påvirker både livslengde og livskvalitet i større grad enn både kosthold og trening til sammen, sier han. Å mangle et godt sosialt nettverk er faktisk like farlig som å røyke! Befolkningsundersøkelser viser at rundt 20 prosent av alle nordmenn er ensomme.1 Og det var før koronaen kom. Nyere forskning gir svaret på hvorfor mangel på nettverk fører til sykdom og tidlig død. Sosial isolasjon og ensomhet aktiverer hjernens stressrespons. Resultatet er at hjerne og kropp settes i alarmberedskap og at det skilles ut stresshormoner som adrenalin og kortisol i blodbanen. Dette skaper en stresstilstand som kan føre til høyere blodtrykk, økt kolesterol, dårligere søvn, svekket immunforsvar og betennelser i kroppen. Disse fysiske reaksjonene øker igjen risikoen for hjertesykdom, kreft, demens, angst og depresjoner. Hjelle peker videre på at framveksten av sosiale medier er en av forklaringene på ensomheten i samfunnet. En av sju norske ungdommer mellom 13 og 16 er ensomme. I snitt tar vi opp mobiltelefonen 150 ganger daglig. Når dagens ungdommer blir gamle, vil de ha brukt elleve år til å stirre på mobiltelefonen. Dette må vi som menighet gjøre noe med! Vi må tilbake til modellen i den første kristne menighet. Vi må tilbake til metodene beskrevet i Apostlenes gjerninger. Ellen G. White skriver i boken Testimonies for the Church: “Opprettelsen av små grupper som et grunnlag for kristelig arbeid er blitt fremstilt for meg av en som ikke kan ta feil.”2 I Mjøndalen takler vi koronakrisen ved å ha: – Barnesabbatsskole på Zoom – To sabbatsskolegrupper på Zoom for voksne – Direktesendte gudstjenester på YouTube og Facebook – Andakt og bønnefellesskap på Zoom hver tirsdag, onsdag og torsdag kl. 21.30 – «Truth link» for unge voksne på Zoom hver torsdag kl. 19.30 Alt dette er vel og bra, men digitale løsninger er ingen fullgod erstatning for nære, personlige relasjoner i hjemmene og i kirken. Vidar Kristensen får fram poenget i sangen Jesus går på nye broer: «Fargetrykk og fargeskjermer åpner veier for Guds Sønn…» Men

Adventnytt 3-2021

Digitale løsninger er ingen fullgod erstatning for nære, personlige relasjoner i hjemmene og i kirken.

«… de fleste skjønner først hvem Jesus er når en av hans disipler kommer nær». Studier fra Adventistkirken i Australia viser at kun 50 prosent av menighetens medlemmer ble med over på digitale møtesteder. Noe tilsvarende er sikkert tilfelle i Norge. Det positive i Mjøndalen menighet er at vi ber sammen mye mer nå enn før koronaen. Vi legger også merke til at seertallene på våre gudstjenester stadig øker, og vi når ut til flere ikke-SDA enn tidligere. Så, digitale eller fysiske møtesteder? «Ja, takk, begge deler» er nok mitt ønske for framtiden. Livet blir ikke helt det samme etter koronaen. Gud har åpnet nye dører midt i krisen. Det er vi takknemlige for. Å leve sammen i livsnære grupper er likevel en bibelsk modell vi ikke kommer unna, dersom vi ønsker sunne og voksende menigheter. Det handler om i hvilken grad vi lever nær andre, og i hvilken grad smågruppene berører medlemmenes liv. Livsnære grupper har fire dimensjoner: Opp til Gud, ut til lokalsamfunnet, inn til hverandre og sammen med menigheten og den verdensvide kirke.3 «Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse» (Apg 2,46).

_______________ 1 Lars Gilberg, Vårt Land, 17.12.20, side 2 2 Ellen G. White, Testimonies for the Church, bind 7, side 21,22 3 Ommund Rolfsen, ABC i Naturlig menighetsutvikling, side 23

Reidar J. Kvinge er pastor i Mjøndalen menighet 5


Leserbrev Leserbrev til Adventnytt NB! Nye regler: Vi gjør oppmerksom på at leserbrev til Adventnytt heretter ikke skal overstige 150 ord. Leserinnlegg skal først og fremst være korte responser på artikler som har stått i bladet. Slike responser kan sendes inn som melding til post@adventnytt.no. Lengre innlegg kan sendes inn som forslag til artikler og vil bli vurdert redaksjonelt. Antatte artikler kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Innlegg og artikler som er relevante for Adventnytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

Tibudsloven Vedlagt Adventnytt nr 1-2021 lå en bok om loven, som en gave fra Andreas Klungsør. Av en artikkel i bladet samt boken ser det ut til at Klungsør og Batchelor tror vi kan holde loven fullt ut, og det til og med slik Jesus utvidet forståelsen av budene. Batchelor skriver til og med på side 120 at ”de som adlyder Guds lov, behøver ikke å frykte, for de vil leve evig.” I forhold til loven er det avklarende å se hvorledes reformator­ ene beskrev dens tre slags bruk: 1. I samfunnsmoralen 2. Vekkelse til syndserkjennelse 3. Lovens veiledende og belærende bruk i den kristnes liv. Reformatorene lærte at de som er blitt gjenfødt ved troen og Den hellige ånd, likevel ikke er helt rene så lenge dette livet varer. Heller ikke holder de loven fullkomment. Når det gjelder lovens andre bruk: Vekkelse til syndserkjen­ nelse så er Skriftens lære at: ”Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror” (Rom 10,4). Reformatorene lærte videre at vi frelses ved Kristi rettferdighet utenfor oss – ikke ved en rettferdighet som er iboende i vår person. De hevdet at det er falskt å lære at troen ikke henholder seg bare til Kristi lydighet, men derimot til hans guddommelige natur slik den bor og virker i oss. Og at det er ved denne iboen i oss at vår synd blir tildekket innfor Gud. Vi må skjelne mellom frelsesgrunnlaget, som er 100 prosent Kristi verk, og det kristne liv, som er en frukt av troen. Her er også noen sitater fra Ellen G. White vedrørende loven: I Kristus vår rettferdighet s. 26 står det: «Du vil komme til å møte dem som sier: - Du skulle ikke holde på å strebe etter Kristi rettferdighet og gjøre så meget ut av dette. Du skulle framholde loven. Som et folk har vi framholdt loven inntil vi er blitt tørre som Gilboas berg, som verken fikk dugg eller regn. Vi må framholde

6

Kristus i loven og det vil bli saft og næring i forkynnelsen som vil være mat for Guds hungrende folk. Vi må ikke stole på våre egne fortjenester i det hele tatt, men stole på Jesus fra Nasaret.» – Review and Herald, 11. mars 1890. Hun skriver om Moses da han kom ned fra fjellet Sinai med lovtavlene: «Herligheten som skinte fra ansiktet til Moses, var et gjenskinn av Kristi rettferdighet i loven. Selve loven ville ikke ha noen herlighet. Det har den bare fordi Kristus er i den. Den kan ikke frelse, og den er uten herlighet. Det er bare i Kristus den fremstår full av rettferdighet og sannhet». – På fast grunn I, s. 233. Videre skriver hun vedrørende Kristi rettferdighets kledning i Lys over hverdagen s. 118 at: «I denne kledning, som er vevet på himmelens vev, finnes det ikke en tråd av jordisk opprinnelse.» I Skriften leser vi om to slags kledninger: en hvit kjortel som er Kristi rettferdighet og syndenes forlatelse (Åp 7,14), og en hvit kjortel som er en kristens åndelige frukt, gode gjerninger og hellige vandel. Men disse to kjortler må vi lære å holde fra hverandre og skjelne, dersom vi ikke skal lide skipbrudd i vår samvittighet (se Åp 19,8). Det er ved troen på Kristi stedfortredende død og liv at vi mottar Den hellige ånd. Dette er en forutsetning for å kunne følge loven som en rettesnor i livet som kristne. I Slektenes håp s. 13 leser vi: «Kristus ble behandlet som vi fortjener, for at vi kunne bli behandlet som han fortjener. Han ble fordømt for våre synder som han ikke hadde noen del i, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved hans rettferdighet som vi ikke hadde noen del i. Han led den død som tilkom oss, så vi kunne få det liv som var hans. ’Ved hans sår har vi fått legedom.’» Navnet Jesus må jeg elske det har satt min sjel i brann. I det navnet fant jeg frelse intet annet frelse kan. Jan T. Skonnord

Adventnytt 3-2021


NYHETER

Stengte kirker – men aktive menigheter Av Atle Haugen Flere menigheter har de siste årene sendt streaming av gudstjenestene sine på internett. Tyrifjord og Bergen menigheter har holdt på i flere år allerede, og andre har også vært på banen i perioder. Moss, Sandnes, Ulsrud og Mjøndalen har etter hvert kommet til med faste utsendelser. Andre menigheter har arrangert mer lokale nettsendinger. I Cornelius menighet har vi i koronatiden for eksempel valgt å arrangere ZOOM-gudstjenester. For mange har nettgudstjenestene blitt spesielt viktige under pandemien. Statistikken viser at Tyrifjord og Bergen har hatt flest seere over tid på sine sendinger. Men alle de andre kan også vise til solide seertall. Mjøndalen kom litt senere i gang, men har nå omtrent like mange seere som Bergen.

Bergen Arne Kristian Andersen, som er pastor i Bergen menighet, kan fortelle om god oppslutning om menighetens digitale tilbud. I forbindelse med gudstjenesteutsendingene, har de en telefontjeneste hvor folk kan ringe inn bønnebehov. Der får de en rekke henvendelser også fra folk som ikke tilhører menigheten.

– Så nettsendingene når lenger ut enn våre vanlige gudstjenester, forteller han. Han uttrykker også stor takknemlighet til alle som bidrar til sendingene, ikke minst den store innsatsen særlig teknikerne har gjort. I tillegg til nettgudstjenestene, har menigheten en rekke sabbatsskoleklasser for voksne, ungdom og barn på ZOOM. De har også bønnemøte på telefon og ZOOM. Arne Kristian legger ikke skjul på at han, som andre pastorer, har opplevd koronatiden som krevende og frustrerende. Manglende mulighet for besøk og personlig kontakt er en utfordring i pastorarbeidet. Samtidig har han gjort gode erfaringer med blant annet dåpsundervisning digitalt. – Det har vært lettere å finne tider til å samle folk til studier, og undervisningen har fungert veldig bra, forteller han. Når jeg spør om hva han tenker om «livet etter korona», nøler Arne Kristian ikke med å slå fast at vi neppe kommer tilbake til «normalen» slik den var. Og det ikke bare i negativ forstand. – Vi har lært å bruke digitale verktøy og vi ser hvordan det kan utfylle våre tradisjonelle og fysiske samlinger. Vi kommer definitivt til å fortsette å streame gudstjenestene våre, sier han.

Pastor Øystein Hogganvik taler for kamera fra Ulsrud Adventistkirke. Foto: Ulsrud Media - Frode Berger/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Adventnytt 3-2021

Arne Kristian påpeker også at vi har fått erfare hvor sårbare vi blir av mangelen på smågrupper i menighetene våre. – Forhåpentligvis har vi lært av denne tiden, slik at vi for fremtiden utvikler fellesskapet slik at det blir sterkere og tåler det å ikke kunne møtes i kirkene våre, avslutter han.

Stor aktivitet også andre steder Bergen menighet er ikke alene med stor aktivitet på digitale medier. Læringskurven har vært bratt for oss alle, men etter hvert har ZOOM og Teams blitt tatt i bruk og holdt fellesskap og tro i live. Fra menigheter overalt i landet meldes det om ZOOM-sabbatsskoler, bibelgrupper og gode diakonale tiltak. Flere kan også melde om at nye deltakere som ikke har hatt kontakt med menigheten tidligere, har kommet med på studier og møter digitalt. Det er oppmuntrende og spennende å høre om den store kreativiteten denne vanskelige tiden har skapt. Noen få glimt følger på sidene her. Tenk om vi kunne fortsette å være like kreative i vår misjonsvirksomhet også fremover når forhåpentligvis pandemien slipper taket! Da vil det komme noe godt ut av dette viruset også.

Bergen: Pastor Arne Kristian Andersen gjør seg klar til streaming Foto: Malin Andersen /Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

7


NYHETER

Nasjonal digital sabbatsskole Julegudstjeneste i Leknes Av Marius Jensen

– I tillegg til alle de lokale tilbudene, har vi helt siden mars 2020 også hatt et nasjonalt tilbud om interaktiv digital bibelstudiegruppe i sabbatsskoletiden mellom 10.00 og 11.00 lørdag, kan sabbatsskolesekretær i DNU, Nina Myrdal, fortelle. Det nasjonale tilbudet er et tilbud for dem som ikke har et lokalt digitalt eller fysisk fellesskap der man kan møtes. Sykdom eller karantene kan for eksempel gjøre at man ikke kan stille opp i kirka, selv om den er åpen. Bibelstudiet er på Zoom, og man benytter denne lenken hver gang: https://us02web.zoom.us/j/82018766934 Tom Angelsen, leder for NND, ledet det nasjonale digitale bibelstudiet 23. januar. Han kunne fortelle at det var rundt tretti deltakere fra hele landet. Han sier: «Når vi lever med koronarestriksjonene, er det til stor velsignelse å kunne møtes digitalt. Det blir som i en vanlig bibelstudiegruppe, at noen er aktive og deltar ved å snakke, mens andre lytter mest.» Tom mener at det alltid vil være noen som har nytte av et slikt tilbud, og at det derfor bør fortsette også etter pandemien. Ann Oshaug Christiansen og Arne Christiansen bor på Kirkenes. Ekteparet har deltatt hver eneste sabbat unntatt en, siden det nasjonale bibelstudiet startet. Ann sier: «Vi synes det er et flott tilbud. Det er godt å kunne delta i sabbatsskolen og møte mennesker vi ellers ikke ville truffet. I Kirkenes har vi ingen norsk bibelstudiegruppe så dette er helt topp.» Arne opplever at han lærer mye og synes studiene er interessante. Når kirka er åpen, deltar Ann og Arne i bibelstudiegruppen i Adventistkirken på Kirkenes.

8

I Lofoten har Adventistkirkens adventskonsert blitt en tradisjon. Nasjonale og internasjonale venner har vært involvert, og konsertene har samlet et stort publikum. Det er ikke vanlig kost å samle 400 personer til konsert i kirkene våre. I tillegg har vi pleid å arrangere julaftensgudstjeneste. Til den har vi hatt over 100 besøkende. Men i 2020 måtte vi tenke annerledes. Koronarestriksjonene satte naturlig nok sine begrensninger. Den 3. desember gjorde vi derfor opptak av en julegudstjeneste uten publikum. Den la vi ut på vår Facebook-side julaften, med appell om kollekt til inntekt for ADRA. Det var hovedsakelig lokale krefter fra menigheten og lokalsamfunnet ellers, som var involvert i musikk og teknikk og organisering av programmet. Men vi fikk også fløyet inn hjelp fra Sandnes. Vi var spente på hva responsen på en slik digital konsert ville være. Spenningen ble til slutt til glede. De involverte ga uttrykk for at de satte stor pris på å være med, og det var god stemning under innspillingen. Responsen selve julaften var også positiv. På det meste fulgte 62 personer med på direktesendingen. Flere andre så opptaket i romjula, mens det ennå lå ute på Facebook. Til sammen fikk vi inn 11 750 kr til ADRA. Vi takker Gud for at vi fikk gjøre dette, og er veldig takknemlige for alle som bidro. Så håper vi at utviklingen gjør at vi neste år kan gå tilbake til tradisjonen med publikum til stede.

Bibelzoom, et lyspunkt i koronamørket Helt siden 10. mai har en gruppe ivrige bibelstudenter arrangert bibelstudier på nett. – Helt uten smitterisiko har vi hver kveld samlet oss bak hver vår skjerm på Zoom. Til tross for store geografiske avstander kan vi slik komme nærmere både Gud og hverandre. Det fine med ZOOM er at vi kan se ansiktene til hverandre og dermed erstatte noe av den isolasjonen som vi alle er lei av. Dessuten åpner det for dialog. En halv time før møtestart åpner vi for sosialt fellesskap og småprat, melder Dagfin Klund. Ledere for studiene er både pastorer og legfolk. Både Dagfinn Klund Foto: Tor ikke-troende, andre kristne og adventister har vært med. Mange Tjeransen/Adventist Media har vært trofaste deltagere over lang tid og er svært glad for Exchange (CC BY 4.0) tilbudet. De danske deltagerne er nå i ferd med å etablere sine egne samlinger over samme mal. Etter hvert har fenomenet fått det treffende navnet Bibel­ zoom. Konseptet er å se nærmere på ett bibelkapittel hver kveld fra kl 20.00 til 21.00, bortsett fra sabbatskvelden. Da er det samling med vitnesbyrd og bønn. – Slik blir vi bedre kjent med hverandres historier og hvordan Gud har ledet gjennom topper og daler, forteller Dagfinn. Hver søndag mellom kl 15.00 og 17.00 er det tid for dybdestudier i spesielle temaer. Det kan være vanskelige tekster eller aktuelle temaer i tiden. Lørdags ettermiddager har det også vært ZOOM-samling for ungdommer, og det jobbes også med samlinger for barn og mer fokuserte grupper på alder og interesser. Her melder man seg på: bibelzoom@ gmail.com. – Vi har samlet nærmere 100 deltagere på mange av disse samlingene. Poenget er: Bibelen, og bibelstudier lar seg ikke stoppe av et virus, avslutter Dagfinn!

Adventnytt 3-2021


NYHETER

– Etter julestria tenkte jeg at vi måtte finne på noe nytt, forteller Lene Kjær, som er forstander i Moss menighet. Som lærer har hun ofte gjennomført «hemmelig venn-leken» i klassen. Alle trekker da navnet til en annen de skal gjøre hyggelige ting for i smug en ukes tid. Så kan de prøve å finne ut hvem det var. Hun skrev et innlegg på menighetens nyhetsbrev og ba dem som ønsket å være med, om å melde seg på. Omtrent tyve personer var modige nok til å melde seg på første gang. Tanken går altså ut på at du både gir og får; du gir til én og får av en annen. Ideen ble godt mottatt og kreativiteten var stor. Pastor Atle Aluwini kunne på streamingen fortelle at han hadde fått både brev, tegning, konfekt og blomster. Atles hemmelige venn hadde klippet ut bokstaver fra aviser og blader og satt sammen til et mystisk brev. Andre kjørte ut i mørket med munnbind og hettejakke. Godt kamuflert løp de bort til sin venns trapp og plasserte noe der, før de stakk av igjen! Noen har fått krydder, andre har fått oppmuntrende brev, noen har fått matlevering på døren, mens andre har fått noe hyggelig i postkassa. Først ved månedens slutt fikk Atle og de andre vite hvem giveren er. Kanskje fikk man også se noen i et nytt lys? – Ekstra hyggelig var det jo at vi kunne gjøre dette på «gamlemåten», analogt. Ikke alt trenger å være digitalt, sier Lene med et smil. – Som forstander i Moss menighet har jeg tenkt en del på hva vi kan gjøre for å være menighet i en tid hvor kirkene er nedstengt, forteller Lene. Sammen med de andre forstanderne og avdelingene i menigheten, har det resultert i stor kreativitet i tillegg til streaming av

Adventnytt 3-2021

gudstjenestene. Det begynte med utegudstjeneste hjemme hos May-Brit og Carsten Jørgensen. Vi har tidligere lest i Adventnytt om hvordan de i Moss gjennomførte digital nattverdgudstjeneste. Og diakonigruppa under ledelse av Vigdis Debes har hele tiden vært aktiv med kontakt via telefon, besøk på trappa hos eldre og hjelp til oppkobling på data for å få inn gudstjenestene. – Før jul bestemte vi at alle menighets­ medlemmer skulle få håndskrevne kort og en blomst. Barna skulle få godtepose. Kulepennene ble tatt frem, og styret samt diakonien ble satt i sving med å kjøre rundt og levere på hver enkelt dør. Det ble fine møter i en surrealistisk tid. På denne måten fikk vi også møtt dem som ikke pleier å komme i kirken, forteller Lene. Til gudstjenestene har tenåringene sammen med Rune Stavdal, trofast stilt opp for å bidra med lyd, lys og kamera til streamingen. Tenåringene ble også engasjert med å lage julekalendere til syke og eldre som diakonien valgte ut. De pakket inn twist og et bibelvers for hver av de 24 dagene i adventstiden. – Dette ble godt mottatt, spesielt av dem som ikke er på internett og har den kontakten med menigheten. Samtidig er det karakterstyrkende for tenåringene at de kan gjøre noe for andre, sier Lene. – Jeg tenker at alle slike ting er med på å styrke relasjoner i menigheten, og at det kan bidra til at vi ser hverandre med Guds øyne. Jeg føler meg privilegert som er en del av det nettverket menigheten er, og den opplevelsen av fellesskap det gir. Klimaet i menigheten er alltid verdt å bruke tid på, avslutter Lene og viser til Galaterne 6,9: La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.

Foto: Simon Johnsen

Hemmelige venner og aktiv diakoni

Kaldt og hjerte­ varmende Av Jeremy Zwiker 21. november var en gledens dag i Mysen adventistkirke. Vi møttes ved Brattfoss for å være vitner til Alexander Gigers dåp. Han steg ned i vannet mens Matteson-familien, med gitar- og fiolinakkompagnement, sang: “What a joy and blessing to be baptized – as a testimony of the work inside!” Vi har hatt dåp i dette vannet mange ganger, men det er første gang på denne årstiden! Å kunne døpes i rammen av Guds natur, var ønsket, og det var en smilende Alexander som kom opp av det kalde vannet igjen, sammen med pastor Per Erik Dekkerhus. Alexander er sveitsisk-norsk og familien flyttet til Norge for noen år siden. Videregående skole tok han på Fountainview Academy i Canada. Både gjennom oppholdet der og tiden ved Matteson Misjonsskole har han opplevd hvordan Gud har ledet ham skritt for skritt til et nærmere forhold til ham. Troen har vokst, og sammen med den hans overbevisning om å bli døpt som syvendedags-adventist. Under dåpen uteble det sure regnet som var meldt. Ved middagen etterpå sammen med Alexanders foreldre, nærmeste venner og Matteson-familien i det varme lokalet til café Cuisine d’Estelle, skinte sola gjennom de store vinduene og minnet oss om: «For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram" (2 Kor 4,6). Vi takker Gud for lyset som han har latt skinne inn i, og ut fra, Alexanders hjerte.

9


NYHETER

Podkaster har blitt veldig populære de siste årene, ikke minst i koronatiden. Lars Dorland, som er pastor i Haugesund og Sør-Karmøy menigheter, har satset på dette mediet. I 2020 laget han 35 episoder (10 og en halv times innhold), og det ble lastet ned 2.282 episoder i alt fra siden hans https://jesuserkonge.buzzsprout.com/ – Jeg finner det tankevekkende at det synes å være mange flere som hører på min podkast enn på mine prekener, sier Lars. Målet hans er å nå ut til de som gjerne vil litt dypere inn i evangeliet slik Bibelen formidler det: Hva mente Jesus egentlig når han gikk rundt og forkynte at «Guds rike er kommet nær»? Og hva var det som var viktig for apostlene å få fortalt folk om Jesus? Hva betyr det at Jesus er konge? Her er noen av responsene han har fått fra lytterne:

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media exchange (CC BY 4.0)

Jesus er konge! Ikke minst på podkast

«Alle engasjert» – ute Av Lars Dorland I Skudeneshavn ble mye tid i 2020 brukt til å bygge nytt uteområde ved kirken, med bålplass, gressplen og tursti. Torleif Olsen ledet arbeidet sammen med en komité. Det var i forbindelse med spørreundersøkelsen «Alle engasjert» fra Den norske union i 2019 at ideen ble unnfanget. Planen ble altså lagt før noen visste om koronapandemien, men det viste seg å være et godt prosjekt når det gjelder smittevern. Arbeidet var utendørs, og det var lett å holde avstand.

NADU – Begynnelsen på en disippelgjøringsbevegelse

«En fantastisk og velsignet fin serie du har laget, noe av det beste jeg har hørt på lenge. Noen av programmene har jeg hørt flere ganger, det er så bra.» «Fik endelig begyndt på din podcast-serie i går, og jeg er meget glad for at høre dine tanker om evangeliet og hvad det betyder, når vi begynder at forstå teksten indefra. Meget inspirerende og tankevækkende. Bliv endelig ved med det. Kan næsten ikke vente på næste afsnit.» Podkasten har lyttere overalt i landet og også i Danmark, men flest i Oslo, forteller Lars. – Jeg er også glad for at jeg har kunnet tilby denne podkasten til menighet­ ene i Haugesund og Sør-Karmøy, når det har vært vanskelig å ha bibelkurs i kirken, avslutter Lars.

10

Foto: Asbjørn Pettersen

«Det er grundig, interessant, og når det er i podcast-format, kan jeg tenke litt og høre om igjen.» «Nå har jeg hørt alle episodene. Forfriskende, innsiktsfullt og bibelnært. Planlegger du flere episoder?»

Sommeren 2020 ble det felt trær og båret materialer og sådd gress og bygget bålplass. Selv om vi måtte vente litt på gresset, så kom dagen hvor vi kunne ha glede av den nye uteplassen. Når ikke innendørs julebord og julefest var mulig, ble det i stedet kos ved bålet en sabbats ettermiddag. Vi hadde allsang, pølser, pinnebrød, konkurranse og snop. Det var en god debut på det menigheten i Sør-Karmøy forventer blir mange koselige stunder utendørs. For øvrig har vi i Haugesund og Sør-Karmøy hatt bibelstudier på nett når kirken måtte være stengt.

Hvordan gjør vi mennesker til disipler, som Jesus ba oss om å gjøre? Hvordan skape en bevegelse av disipler som utruster nye disipler igjen. Hvordan plante nye menigheter og grupper i landet vårt? Og hvordan være en aktiv disippel når man bor langt fra nærmeste menighet? Slike tanker kom frem i forbindelse med Sortlandprosjektet, hvor Kenneth Bergland med Laurence Burns fra Adventist Frontier Missions og Simon Martin fra TED som mentorer, jobber med evangelisering og drømmer om å skape en bevegelse av disippelgjørere. Alt må ikke starte i byer og sentrale strøk. Tanken kom om å danne et nettverk av spredtboende adventister og grupper som kunne komme sammen digitalt og utruste og inspirere hverandre til å få i gang små grupper og husfellesskap som utvikler nye disipler.

I samarbeid med DNU og distriktslederne, hadde man derfor første samling i oktober, med grupper fra Sortland, Leknes, Hardanger, Kongsvinger, Sauherad og flere enkeltpersoner fra nord, vest og øst i landet. Planen er å ha en månedlig fellessamling på nett, og så følge det opp med ukentlige samlinger i gruppene. Etter hvert vil det også bli en årlig fellessamling «live», når bare pandemien slipper taket. Samlingene er sentrert rundt enkle bibelstudier med sikte på å få ut av tekstene hva det vil si å følge Jesus og å være disipler. I møtene deler man også verktøy man kan bruke: Tekster, oppgaver, øvelser osv. Ofte har vi hatt fokus på teoretisk læring når vi studerer Bibelen. Disipler praktiserer det de lærer og gir det videre til andre. Gruppesamlingene er med på å ansvarliggjøre deltakerne og dele erfaringer og tips med hverandre. NADU står for «Nettverk for ad­ ventistdisipler i utkantstrøk». Metodene og prinsippene som brukes, er imidlertid like aktuelle i større menigheter eller bystrøk. I Kongsvinger er gruppen allerede i ferd med å vokse, og samlingene inspirerer flere også i andre områder av landet til å bli effektive disipler. Adventnytt 3-2021


NYHETER

Tyrifjord videregående rekrutterer digitalt

Knallsuksess for digital åpen skole Av Tor Tjeransen Da koronarestriksjonene førte til at Tyrifjord videregående skole ikke kunne avholde sin årlige helg med åpen skole for potensielle nye elever, sørget ansatte og elever for en knallsterk presentasjon av skolen gjennom et flott digitalt arrangement torsdag 26. november. Tyrifjord videregående stilte med et sterkt lag og et innholdsrikt program som på en effektiv måte fortalte tiendeklassingene om det skolen har å by på. Programmet begynte med en velkomst av rektor Styrkår Dramstad og en orientering fra pastorene om skolens kristne profil. Så fikk de forskjellige menighetsskolene presentere seg selv. Deretter var det informasjon om elektro-klassene på Tyrifjord ved lærere og elever. Ved hjelp av kamera viste skolens ansatte og elever rundt på anlegget. Tiendeklassingene på sine skoler fikk se internatene og ble orientert om fritidsaktivitetene på skolen. De forskjellige faglærerne hadde sine presentasjoner. Tyrifjord tilbyr tre programområder: – Studiespesialisering – Helse- og oppvekstfag – Elektro og datateknologi I tillegg kan elevene også ta påbygging til generell studiekompetanse. Tyrifjord er kjent for sine gode lærere og sitt gode læringsmiljø. Begge deler er gode grunner til å sende en søknad til TVS for opptak neste skoleår.

Begeistrede tiendeklassinger Tiendeklassinger fra alle Adventistkirkens grunnskoler deltok på arrangementet, og TVS har fått mange gode tilbakemeldinger

Olav Hugstmyr Særheim og hans tiendeklassinger på Vatneli skole var veldig fornøyde med Digi-dagen Tyrifjord videregående skole gjennomførte torsdag 26. november. Foto: Bjørn Knutsen/Adventist Media Exchange (CC BY-4.0).

på tiltaket. Olav Hugstmyr Særheim er kontaktlærer for tiendeklassinger på Vatneli. Han forteller at elevene hans syntes det var veldig kjekt å få møte flere av elevene på TVS. Da det ble lunsjpause, vartet Tyrifjord videregående skole opp med varm pizza til dem som deltok på Digi-dagen. Det ble et høydepunkt for alle deltakerne. – Det var helt konge, sier Olav Særheim med et skikkelig glis. Og elevene hans var definitivt enige i det. Elevene ved Vatneli skole syntes også det var fint å få se seg om på Tyrifjord via den digitale omvisningen. Og ifølge Særheim er det mange av hans elever som har lyst til å begynne på Tyrifjord til høsten.

Fornøyd rektor

Tiendeklassingene ved Torderød skole i Moss fulgte nøye med mens Manuel Paech, elev i tredje klasse ved TVS, fortalte om tilbudene på skolen. Foto: Lars-Ingar Bragvin Andresen/Adventist Media Exchange (CC BY-4.0).

Adventnytt 3-2021

Rektor ved Tyrifjord videregående skole, Styrkår Dramstad, er godt fornøyd med Digi-dagen. – Vi hadde en plan A. Den gikk i vasken. Så var vi på plan B, med strenge smitteverntiltak. Den planen måtte også forkastes. Men vi gjennomførte plan C med den digitale samlingen, forklarer han. – Selvsagt blir ikke en digital samling det samme som å komme til Tyrifjord, overnatte her og besøke klassene. Så vi håper at det blir mulig å invitere tiendeklassingene hit når restriksjonene lempes på, sier rektor Dramstad. Tyrifjord videregående skole er klare til å ta imot et nytt kull elever neste høst. Det er bare å gjøre to ting: 1. Sørge for å sende søknad, og 2. Glede seg til å begynne på TVS.

11


Ny rekord for Hjelpeaksjon 2020! Fra venstre: Økonomisjef i ADRA Danilo Avileis, Gry Haugen, Britt Celine Oldebråten og regnskapsfører i Adventistkirken DNU, Elva Lind Thorsteinsdottir. Foto: ADRA | Silja Leknes

Ny rekord for Hjelpeaksjon i 2020:

3,96 millioner kroner

Tekst: ADRA | Gry A. Haugen «Overraskende og svært gledelig,» sier generalsekretær Birgit Philipsen i ADRA. «En Hjelpeaksjonsrekord i annerledes­ året 2020 var absolutt bedre enn vi forventet!» I mars 2020 stengte Norge ned for første gang i pandemitiden. ADRA var i prosessen med å lage materiellet til Hjelpeaksjonen og hadde laget budsjetter som inkluderte penger fra Hjelpeaksjonen slik det ville sett ut i et normalår. Hva kom til å skje nå? Bekymringen var høyst reell.

som har vokst opp i krigen i Sør-Sudan. Nå var det å komme tilbake til skolen noe som angikk våre egne barn. Vi kunne relatere litt til hvordan livet ville være – om ikke barna skulle fortsette å gå på skolen. Nå var det mange som tok inn over seg hvor viktig det er at barn får oppleve en normal hverdag med lek, læring og samspill med andre. «Vi fikk en følelse av at folk tenkte: Nå, når det er så kritisk som det er, skal vi engasjere oss!» sier Birgit i ADRA. Kun to av adventistskolene kunne gå fra dør til dør, så det var bekymringsfullt. Noen menigheter fikk nei fra sin kommunelege til bøsseinnsamling. Men allerede fra august begynte tallene å strømme inn. Menighetene begynte å finne på ting: Nye metoder. Ny kreativitet. Folk ga selv. De

skolene som ikke kunne gå – kunne gjøre mye annet. HappyHand i Moss ga to måneders overskudd. Et arrangement som ble direktesendt fra Mjøndalen i november inspirerte mange til å gi ekstra.

Ny rekord Så er altså regnskapet for Hjelpeaksjon 2020 i havn: 3 958 460,20

Tilbake til skolen

TAKK

Temaet for Hjelpeaksjonen «Tilbake til skolen», gjaldt plutselig ikke bare barna

Vi takker Gud, først og fremst: Han som gir oss ressurser å forvalte - og som gir OSS så mye glede av å gi. Sånn har han skapt oss. ADRA vil også takke DEG, du som leser dette. Takk for at du er en viktig brikke i arbeidet for å hjelpe sårbare barn i flere av verdens aller fattigste land til å få utdannelse. Vi kan ikke gjøre noen ting uten deg og ditt samarbeid. ADRA vil også takke våre partnere i sør. Alt er takket være at de utretter et arbeid med kvalitet og integritet hver dag i felt.

Hjelpeaksjon 2021: En ny mulighet! Kontoen for Hjelpeaksjon 2021 er åpen! Begynn å legge planer nå. ADRA forbereder ny aksjon og gleder oss til å samarbeide med alle gode krefter som vil gi av seg selv, sine midler og sin tid også i år. Mer info følger!

12

Adventnytt 3-2021


“Tenk om det var jeg som var rektor!”

Hvorfor gir vi?

Tekst: ADRA | Gry A. Haugen i samarbeid med ADRA Sør-Sudan

• Bevissthet: Når vi gir, øker bevisstheten og læringen om formålet vi gir til.

«Jeg likte å gå på skolen,» forteller Nyavik, 14 år. Da hun var liten hadde hun en lærer som alltid snakket om hvor viktig det var å gå på skolen. Læreren fortalte historier om barn som fikk utdanning – og om hvordan de klarte seg bedre i livet fordi de hadde kunnskap til å kunne gjøre gode valg. Nyavik har tre søsken. Sammen med foreldrene måtte de flykte på grunn av uroen som satte inn for fullt i 2016 i Nasir, nord i Sør-Sudan. Nyavik gikk bare i 2. klasse, men på grunn av disse leie omstendighetene måtte hun slutte på skolen. Det skulle ta lang tid før hun kom tilbake. I mellomtiden ble jenta svært syk. «Jeg fikk problemer med hjertet,» forteller jenta. Hun hadde begynt å være på et senter for barn ADRAs arbeidere måtte finne en der ADRA tilbød aktivitet, læring og lek, men løsning for Nyavik. Det reddet livet ble brått veldig syk og kunne ikke komme seg til hennes. Foto: ADRA Sør-Sudan senteret. ADRA hjalp Nyavik til en lokal klinikk der det ble gjort forsøk på å stille en diagnose. Men medisinene hun fikk på den lokale klinikken hadde lite eller ingen effekt. Hvordan skulle hun få hjelp? Situasjonen var alvorlig. Den eneste muligheten var å komme seg over grensa til Etiopia og få hjelp på et sykehus i Gambella. «Men foreldrene mine kunne aldri ha greid å skaffe nok penger til en transport av meg til Etiopia,» sier Nyavik. «De tenkte at kanskje ADRA kunne hjelpe igjen? Sammen med ADRA ble vi enige om at moren min og jeg skulle reise til sykehuset i Gambella, Etiopia. Der ble vi i to uker, og jeg fikk god behandling mot sykdommen.» Historien til Nyavik ville sett helt annerledes ut om det ikke var for den ekstra hjelpen som ADRA klarte å gi der og da. Det var de ansatte som måtte gjøre mye for å finne en løsning for jenta som trengte livreddende hjelp. En utdannet sørsudaner er en sørsudaner som kan forsørge seg selv, og bruke kunnskapen og de omgivelsene han har til å skape et bedre liv for seg og andre. Kanskje blir det en gang slik at en sørsudaner som blir syk, ikke behøver å ta seg til et av nabolandene for å få behandling. «Da vi kom hjem fra Gambella, dro vi rett til ADRA for å fortelle dem om hvor takknemlige vi var for at de hadde reddet meg. Jeg måtte bare få takke for at livet mitt ble reddet. ADRA bryr seg om barna og er der for å beskytte dem.» Nyavik hadde aldri glemt læreren fra 2. klasse. «Nå, som helsa mi er god, vil jeg gjerne fortsette på skolen. Jeg har sett sykepleiere og leger i arbeid. Ingen kan hjelpe andre mennesker på den måten uten å ha gått mange år på skolen først. Men drømmen min er å bli sånn som læreren fra 2. klasse, nei, forresten – jeg vil bli rektor på en skole her jeg bor! Da vil det viktigste være å støtte jentene med utdanninga deres sånn at de kan være med og bygge framtiden!

• Glede: Å gi stimulerer senteret i hjernen som gir glede. • Helse: Å gi, gir bedre helse. 25% flere av de som gir sier at deres helse er god. • Balanse: Å gi tilbake noe av det vi har fått, gir balanse i livet. • Gjøre verden bedre: Tenk hva det betyr at mennesker gir! Hvis ingen ga, ville verden vært et mye mørkere sted.

Å gi betaler tilbake. Derfor er vi stolt av å be deg om å gi.

Kilde for faktaopplysningene: Mosceanic.com

En av de vi hjelper i Sør-Sudan takket være Hjelpe­aksjonen, Venn for livet og bidrag fra Norad, er Rout. Han ville vært barnesoldat om det ikke var for at han fikk gå på skolen i stedet. Foto: ADRA Danmark

ADRAs Hjelpeaksjonskonto: 3000.30. 31000. Gavekonto: 3000.30.31035 Adventnytt 3-2021

13


SUNNHETSBLADET

140 år i folkehelsens tjeneste. Sunnhetsbladets saga – 1881-2021

Sunnhetsbladets fortid gir framtid Tekst: Per de Lange Sunnhetsbladet ble til i en spennende tid, på et mulighetenes marked, som redaktørene visste å utnytte. Bladet var til dels forut for sin tid med fokus på folkehelse, helseopplysning og livsstilsendring. Bak samtidens språkdrakt i nr 1, årg.1, ligger det moderne tenkning: «Dette Blads Opgave er at utbrede Oplysning blant Almuen om det menneskelige Legeme, hvoraf det bestaar, hvorledes det er sammensat, hvorledes de forskjellige Organer virke, og hva der kan bidrage til at bevare Legemet og Menneskets legemlige Velvære. Det vil henvise til Naturens Love og Kræfter, saavidt som de regulerer og virke paa Legemet. Sol, Luft, sund Mad og drikke, regelmæssigt Arbejde og Søvn ere nødvendige betingelser for Sundhed.»

Et barn av sin tid Fødselshjelpen kom fra generell samfunnsvekst og folkeopplysning innen medisin og helse. Den nasjonale forankringen fant bladet gjennom samtidens norske leger med slik fokus. Oscar Nissen, med lederskap også innen misjonskretser, avholdskretser og sosialistkretser, skrev i en lederartikkel i desember 1888: «Sundhedsbladet er blevet en magt i staten.» Professor Carl Schiøtz, Oslofrokostens far, var redaktør for både Lægetidsskriftet (192938) og Sunnhetsbladet (1927-34), foruten formann i Ernæringsrådet. Internasjonal forankring fant man gjennom Carl Ottosen og Harold Lie fra Skodsborg og Skogli. Bladet ble «den folkelige Sundhedsplejens mest utbredte Organ i Norden.» Opplaget

artikkel om agurkens fortreffelighet. Hun kom fra Lesja og hadde utvandret til USA, hvor hun ble gift med Carl Ottosen. Hun ble et godt eksempel på anbefalingen av frukt og grønt lenge før vitaminbølgen i mellomkrigsårene. «Spis solskinnsføde», var slagordet. Samtidens helsehelter var også med: Nordini på kajakktur over Atlanterhavet med plantekost til niste, Rosa Symonds på «cykkelkjørsel over lange avstander» på plantekost og Roald Amundsen på Sydpolen med nisteråd fra dr. Kellogg. Ellers ble blåbær applaudert som Nordens drue. steg fra 2000 i 1896 til 25000 i 1910 og 40000 like etter andre verdenskrig.

Et samfunnsspeil Sunnhetsbladet reflekterte ofte sin samtid – med forsidebilde av kronprinsfamilien i april 1938 og beklagelse over dronning Mauds bortgang i november. Arthur Collett og Carl Ottosen så for seg kommende krisetider i 1939: «Vi takker våre lesere for det gamle år og ønsker dem et lyst og fredfullt år. La oss håpe på det beste, men forberede oss på det verste.» Hele året hadde bladet en lang liste med råd – fra mørkeleggingsproblemer og brenselsnød til grønnsaker, frukt og søvn: «Vi må denne vinteren lære å like grønnsaker.» I juni presenterte psykiater Ottar Lingjærde gode nerveråd i en krigstid. Mest rørende er numrene fra våren 1945, med hilsener om at marerittet er over, foruten jubel med kong Haakon på forsiden.

Kosthold og mosjon I august 1907 dukket Pouline Johanne Norderhus Ottosen opp i spaltene med en

Konklusjon Sunnhetsbladet lever fortsatt godt, i en spennende tid, med mulighetenes marked. Redaktørene skal applauderes for deres visjoner og prosjekter, samtidig som det grunnleggende budskapet forble det samme. Her ligger en nøkkel for framtiden. Som sensor ved Universitetet i Agder fikk jeg nylig lese to Master-oppgaver med følgende titler: «Unge voksne, natur og bevegelsesglede» og «Selvopplevde påvirkningsfaktorer for kosthold blant norske studenter». De representerer på mange måter nye trender innen folkehelsefeltet, hvor man ser stadig flere sammenhenger mellom de ulike dimensjonene. Grønnere mat og fysisk aktivitet gjør godt både fysisk, mentalt og sosialt – med andre ord gir det livsopplevelse. Sunnhetsbladets nåtid og framtid bygger på grunnlinjene i bladets historie: Å kunne drøfte og gi løsninger for moderne utfordringer, samtidig som man presenterer bekymringer og håp for fremtiden. Slike tradisjoner og vyer borger for god helse og pågangsmot også for Sunnhetsbladet – i sitt 140ende år.

Du bestiller enkelt et abonnement til deg selv, naboer eller kolleger i Sunnhetsbladets nettbutikk. https://sunnhetsbladet.no/ Pris 540 for seks nummer i året. 14

Adventnytt 3-2021


En prat med elever Rektor Styrkår Dramstad snakker med elevene Kristian Kjendalen Lien (KKL) og Sara Natalie Deacon (SND) om situasjonen på skolen i midten av januar. Foto: Alin Barla SD: Skolen er jo på såkalt rødt nivå for tiden. Hvordan er det å være på skolen nå om dagen? KKL: Aktivitetsnivået er mye lavere, spesielt på inneaktiviteter. Volleyball og fotball, som jeg er med i, kan ikke gjennomføres som vanlig. Men vi er mer ute enn ellers. Aking er populært nå når snøen er kommet. Vi har fått mange nye akebrett. Skolen sprøyter også en del av fotballbanen, så vi kan gå på skøyter. SND: Det er en del nye regler vi må forholde oss til. Men vi vil jo bidra til at smittefaren reduseres, slik at vi får normale tilstander snart igjen.

Adventnytt 3-2021

SD: Trives dere på Tyrifjord? KKL: Jeg trives i alle fall veldig godt på skolen. Jeg bor på internatet, og det er gøy å kunne være sammen med venner hele tiden. Det er nytt og spennende og annerledes enn å bo hjemme. Jeg synes at lærerne tar godt vare på oss og hjelper oss med alt, så det er bare å spørre. SND: Jeg trives også veldig godt. Jeg har mange venner. Vi lærer mye og blir mer selvstendige. Tyrifjord er et bra sted.

SD: Det er på tide å søke skoleplass for neste år. Hva vil dere si til de elevene som vurderer å begynne på TVS? KKL: Jeg vil i alle fall anbefale Tyrifjord til alle. TVS er en morsom og fin skole. Det er fint med internat, selv om det kan være litt vanskelig i disse koronatider. Vi har mange aktiviteter her, som innebandy, fotball og volleyball. Jeg anbefaler deg å komme! SND: Ja, jeg vil også anbefale Tyrifjord på det sterkeste. Det er et veldig bra læringsmiljø her. Du kan også få hjelp av vennene dine hvis du trenger det. Vi samarbeider mye. Lærerne er svært flinke. Du skaper vennskap for resten av livet, og erfaringer som du vil ta med deg for alltid.

15


Praktisk arbeid er viktig og nødvendig! På Tyrifjord har internatelevene en times praktisk arbeid pr dag. Foto: Alin Barla

Vi treffer Sokrates Kjølner som har hatt leksehjelp som pliktarbeid i høsthalvåret.

Vi tar en prat med Hadassa Claudia Muller. Hun har teknikerplikt, som vi kaller det. Hei, jeg heter Hadassa, går i 3STB og kommer fra Midt-Telemark. Teknikerplikten går ut på å få teknikken, som er PowerPoint, mikrofoner, spotlinene og direktestrømmingen, til å fungere bra i aulaen når det er taler, andakter eller andre oppmøter og øvelser. En del av plikten er også å være klar til å hjelpe når som helst og å være tilgjengelig. De fleste gjør plikten sin rett etter middag, men for oss som har teknikerplikt, blir det litt annerledes. Vi har plikt litt før og under alle andaktene som til vanlig foregår kl 18.20-19.00 nesten hver dag, og så hjelper vi til i menigheten på fredager og lørdager, og de møtene varer litt lenger enn en time. Man må ikke være altfor teknisk begavet for å kunne være tekniker, men man må bare få en del erfaring for å bli flink. Jeg elsker plikten min. Jeg liker min oppgave og de personene jeg samarbeider med.

16

Lærer Ronnie Oddane holder andakt i spisesalen.

Hva går egentlig plikten din ut på, Sokrates? Plikten går ut på at du som har leksehjelpen, hjelper medelev­ ene dine med leksene deres. Hvor foregår dette? Dette foregår på et av klasserommene. Hvilke tidspunkter er du til stede? Jeg er til stede på tirsdager og torsdager, om ettermiddagen. Må man være god i fagene for å ha denne jobben? Man trenger ikke nødvendigvis være spesielt faglig god for å ha denne plikten, men det kan jo være til hjelp, så klart. Får du gjort noe lekser selv i denne perioden? Stort sett sitter jeg og jobber med mine egne lekser. Bruker elevene denne muligheten for hjelp? Det er ikke veldig mange elever som benytter seg av leksehjelpen, men det er noen. Du går siste året nå, så hvilke planer har du for neste år? Jeg har ikke noen planer for neste år. Vi får se hva som skjer. Hvordan vil du si at TVS har vært for deg disse årene? TVS har vært et sted hvor jeg har vært sammen med venner og hatt det gøy. Hva kan skolen bli bedre på? Skolen kunne nok blitt bedre, men det ønsker jeg ikke å ta opp nå.

Adventnytt 3-2021


Noen av elevene er morgenfugler, og en av dem finner vi på kjøkkenet på Tyrifjord. Jeg heter Linnea Landsverk, og går i 3STA på Tyrifjord vgs. Jeg har frokostplikt, som betyr at jeg må møte opp på kjøkkenet 06.20 hver morgen fra mandag til fredag. Jeg må ikke jobbe på lørdag siden det er sabbat. Søndag starter frokosten seinere, så da er oppmøtet klokka 08.00. Jeg pleier å stå opp alt ifra klokka 05.15 til 05.45. Det er ganske tidlig for min del, og jeg blir veldig sliten i løpet av uken. Det er ofte to personer som har denne plikten, og derfor har man fri en hel uke. Fordelen med å ha frokostplikt er at jeg alltid får en god start på dagen, og får spist frokost. Det er lurt å få i seg noe mat før skolen starter, slik at det er lettere å konsentrere seg. Det setter også forbrenningen i gang. På grunn av korona er det sånn at elevene ikke kan ta mat selv, så jeg må servere dem og ha på hansker. Min plan etter Tyrifjord er å gå på en folkehøyskole i Oslo eller Stavanger. Der kan jeg ha et hyggelig «friår» med mennesker, og lære om ting som jeg interesserer meg for, uten å kjenne på presset om å bestå eksamener eller få gode karakterer.

Foreldre i forbi­farten Kan dere presentere dere selv? Ina & Ivar Hjelland. Vi lever et godt liv i Bergen, selv om det av folk flest blir betraktet som utkantstrøk. Ina er lege, og Ivar er sivilingeniør.

Er TVS et godt sted å være for ungdommen vår? Ja, det tror vi. Vi tror at TVS har stor betydning senere i livet, spesielt i menighetssammenheng.

Har dere gått på TVS selv? Vi har begge gått på TVS på 1900-tallet.

Hvordan kan TVS bli enda bedre? Vi har inntrykk av at den digitale verden er med på å passivisere ungdommen. Vet at det kan være vanskelig å konkurrere med digitale media, men kanskje kunne skolen vært mer aktiv med alternative aktiviteter på fritiden, og da ikke bare sport. Så må vi også ta i betraktning at vår erfaring som foresatte har vært under korona-tidsalderen, og at dette medfører begrensninger. Vi setter pris på at TVS tar koronaepidemien på alvor.

Hvilken erfaring har dere med Tyrifjord vgs som foresatt? Vi trivdes begge på TVS selv, og er glad for at vår datter også ville gå her. Som foresatte setter vi pris på all omsorg og interesse skolen viser for internatelevene. Hva er skolen best på, etter din mening? Faglig nivå

Adventnytt 3-2021

17


Det viktigste vennskapet Av Selene Avila / Foto: Alin Barla Har du noen gang lurt på hvordan du starter et vennskap med noen? Noen psykologiske studier forklarer at for å skape stabile relasjoner oss mennesker imellom, må vi virkelig bestemme oss for det, og sette av tid til relasjonen. Det samme gjelder i vårt forhold til Gud. En av de vakreste ideene i Bibelen, er at Gud prøvde å nå oss først, kalte oss venner og var glad i oss (Joh 15,15; 1 Joh 4,10). Ikke bare det, men hans ønske om å holde kontakt med oss er så høyt at han ga selv selv helt til oss (Jer 33,3). Det er opp til oss om vi vil svare på denne muligheten eller ikke. Joseph Kidder, som underviser på Andrews University, forklarer i sin bok hvordan de kristne aktivitetene som bønn, bibelstudium og tilbedelse er viktig for å

være i et sunt forhold til Gud. Vi hadde nylig en vintergudstjeneste sammen med elevene her på TVS, hvor de skulle få en smakebit av hva det betyr å ha et forhold til Gud. Vi hadde fire stasjoner på skoleområdet, hvor vi la vekt på tilbedelse, bønn, bibelstudium og refleksjon. I tillegg hadde vi bål og andre aktiviteter. Det ble en god sabbat. Elevene kunne velge

sine favorittvers fra Bibelen, vi ba for og med hverandre, sang sammen og brukte tid til å snakke om hva Gud betyr for oss. Varm kakao med mashmallows gjorde godt, det også! Vi håper at disse åndelige aktivitetene kan hjelpe elevene til å velge å gå inn den døren som Gud har åpnet for oss alle, slik at vi kan begynne å bygge et godt forhold til han.

Rektor har ordet... Mars er en fin tid. Jeg gleder meg over dagene som blir lengre, sola som varmer, snøen som smelter og dyrelivet som våkner. Krokus og snøklokker stikker sine hoder opp fra den kalde jorda. Livet våkner. Med våren kommer også påsken, som minner oss om Jesus som døde og sto opp igjen til et nytt liv. Han lover at alle som tror på ham, skal få del i

18

det nye livet hvor døden ikke lenger har makt. På Tyrifjord har vi slagordet: Fordi vennskap varer. Dette innebærer vennskap med våre venner, men også med Jesus. For alle som tror på ham, venter et nytt liv – sammen med hverandre og Jesus – et liv uten ende. Styrkår Dramstad, rektor

Adventnytt 3-2021


Bli i lyset

– om å sole seg i Guds ord Av Nina Atcheson

Jesus venter tålmodig på at vi skal møte ham og oppsøke ham i hans Ord. Bibelen er levende, mektig og full av liv! Den kan tale til vårt hjerte og vår sjel og imøtekomme våre behov i dag. Djevelen bruker alle mulige midler for å hindre oss i å lese Bibelen, enten gjennom likegyldighet, travelhet, tvil eller tretthet. Hans viktigste angrepsplan for å svekke vårt NYHET kristenliv i dag, er å sørge for at vi holder Bibelen lukket. Kommer i slutten Både tenåringer og yrkesaktive, kjærester og gifte, ja, av mars selv slitne småbarnsforeldre vil finne oppmuntring, råd og praktiske metoder i denne boken. Du vil oppdage at å sole seg i kraften fra Guds ord vil gi deg et ønske om å bli værende hos Gud – fordi tiden sammen med ham er så herlig.

Kr 249 (Bokklubbpris kr 212) HEFTET • ISBN: 978-82-7007-498-3 CA. 125 SIDER • VARENR. 3511

Daglig brød

Om Bibelen og bibelstudium:

Dette heftet er satt sammen for å øke interessen for, og kunnskapen om Bibelen. Her finner du en bibeltekst for hver dag, flere bibelleseplaner, bibelstudier, bibelfakta, tekstoversikter ordnet etter tema, emner og behov, og mye mer som kan berike din bibellesning. Heftet er årsnøytralt, så ta vare på det, og bruk det år etter år.

Bryan Ball

Kan vi fremdeles tro på Bibelen? Finner vi arkeologiske bevis for Bibelens historier? Hvem skrev Bibelen, og har kopieringen gjennom århundrene endret noe? Kan vi tro på historien om skapelsen? HEFTET • ISBN: 978-82-7007-442-6 150 SIDER • VARENR. 3460

- 20 % (Før kr 226)

NÅ kr 180

Adventnytt 3-2021 19

(105 x 149 mm)

Kr 35

ISBN 978-82-7007-496-9 VARENR 1016

10 – 24 stk. 25 – 49 stk. 50 – 99 stk. 100 -

20 % 30 % 40 % 50 %

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 1919 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).


SYNSPUNKT

Slutten er i begynnelsen Hva har vi lært av covid-19? Er pandemien et paradigme for praktisk teologisk tenkning?

Tekst: Ove Berntsen Det er en setning i Brødrene Karamasov som gir oss et innblikk i livets hemmelighet. Den døende broren til starets Sosima sier til sin mor: «Hver og en av oss er skyldig overfor alle i alt, og jeg mer enn alle andre.» Gjennom vinduet så han trærne som stod i knopp og trekkfuglene som kvitret og sang. Og når han gledet seg over alt det vakre, bad han også fuglene om tilgivelse for sin synd, for han var omsluttet av Guds herlighet, fugler og trær, blomsterenger og himmelen, men la slett ikke merke til skjønnheten. Brorens takknemlighet var alfa og omega i Sosimas liv: «Dere skal elske Guds skapning, både hele hans verden og hvert lite sandkorn. Hvert lite blad, hver solstråle skal dere elske, elsk dyrene, elsk plantene, elsk hver ting. For hvis du elsker hver ting, skal du også nå fram til Guds mysterium i tingene.»

Covid-19 – et teologisk virus? Hva betyr en slik innsikt i pandemiens tid? Er covid-19 mer enn et virus, for eksempel et paradigme for teologisk tenkning? Vi har hørt så mye om orkaner, forferdelige skogbranner, oversvømmelser, klimakriser, sult og krig, men har ikke tatt anormaliteten alvorlig nok. Og så blir vi overrasket av et lite virus som snur opp ned på hverdagen og verden, og ryster oss innerst i sjelen. Hva skjer med vår Fars jord? Kunnskapen om Gud er en vitenskap med vinger, i en verden med skiftende vinder. Vi leser jo ikke Bibelen som den står, men der vi står. Vår teologiske egenart er preget av tid og kultur, av vår materielle og eksistensielle situasjon, og enda mer. Hva vil det si å være menneske? Hvordan leser en fattig og en rik evangeliet? Slaven, kvinnen, en person med en annen legning enn de fleste andre? Kan kristendommen utarte til en flukt eller til opium for folket? I den første tiden etter Jesu død og oppstandelse omtalte de troende seg som Veien. De var et dynamisk fellesskap i Ånden; deres livsstil var ikke bundet av

20

Vi kan ikke skille oss fra jordens yrende liv og likevel bevare oss selv. Vi er en del av den store livsveven som er skrevet i Guds hender.

finstilt lære. Det var som regel ikke problematisk å leve med mange meninger og evangelier. Men i årenes løp ble teologene mer og mer interessert i spesielle spørsmål, som treenigheten, Jesu guddommelige og menneskelige natur, arvesynden, mellomtilstanden og andre mysterier. Og utviklingen skjøt fart da kirken ble en del av imperiet: «Sannheten» ble beskyttet av makten, og vranglærerne ble identifisert og straffet med fengsel, tortur og død. Kjærlighetens makt ble erstattet med kjærligheten til makt. Man drøftet også forsoningens karakter: Er den objektiv eller subjektiv? Betalte Jesus en løsepenge til Satan eller Gud? Hvordan er Jesus til stede i brødet og vinen i sakramentet? I hvilken grad er troen en mystisk erfaring eller en skolastisk øvelse? Er den preget av en inderlig kjærlighet og medfølelse, som i Sosimas univers, i Frans av Assisis livsforståelse? Hvilken betydning har viljen for frelsen? Eller er alt avhengig av Guds suverenitet? Hvordan tolker man Bibelens endetidsprofetier? Kan vi framskynde Jesu gjenkomst? Kristenhetens pensum er stort og mangfoldig. Vi vet for eksempel at protestantismen er fragmentert i mer enn tusen grupper, som alle gjør krav på å ha mer rett enn de andre – på minst ett punkt.

Fire paradigmer for teologisk tenkning Vi kan skille mellom fire paradigmer for praktisk teologisk tenkning: Innenfra: Vår livserfaring er viktig for å forstå Gud; vår tro og tvil og takknemlighet er en teologisk nøkkel. Skinner solen, eller er vi mørkets fanger? Hvordan reagerer vi på den absolutte ondskap? Fra konsentrasjonsleiren skrev Dietrich Bonhoeffer om en religionsløs kristendom: «Overfor og med Gud må vi leve uten Gud.» Utenfra: Vi kan også høre de ytre stemmer, ta inn i oss impulsene fra et flerkulturelt samfunn. Er Gud interessert i sosial frigjøring eller skal vi konsentrere oss om den personlige frelsen? Ovenfra: Det er et perspektiv som presiserer at

Adventnytt 3-2021


SYNSPUNKT

Ordet kom fra himmelen og tok bolig hos oss, nesten i samme grad som Jesus Kristus. Det er troens faste grunn. Punktum! I 1870 ble paven erklært ufeilbarlig i en viss forstand. 50 år senere opphøyet fundamentalismen Skriften til en slags papir-pave, for å distansere seg fra modernismen. Nedenfra: Det er uten tvil troens viktigste synsvinkel, for inkarnasjonen er en forsikring om at Gud ser virkeligheten fra undersiden. Han er talsmann for de syke, de vindskjeve og nødlidende, de som er glemt og uten navn i verden. Ja, Mesteren er god på bunnen. Det er vårt sted i dag, sammen med Sosima. Vi er ikke skilt fra de andre, og fra resten av Guds forunderlige skaperverk. Alt hører sammen med alt, det lille er en del av det store. Derfor er hele verden Guds lidelse, som Carl Jung sier. Og vår helbredelse henger sammen med Guds omsorg for alt. Hva vi gjør med delen, påvirker helheten, og helheten påvirker delen. Så vi trenger å be fuglene om tilgivelse, for vi skriver deres navn på rødlisten. Hver og en av oss er skyldig overfor alle i alt.

Nåden er ikke skilt fra naturen Som vi forstår av ordet, skal religionen binde oss sammen, men er det ikke fare for at vårt credo er for antroposentrisk? Det er kanskje en av leksene covid-19 har lært oss. Vi vet at mennesket ikke ble skapt ex nihilo i begynnelsen, men ble formet av jord fra marken. Vi kan ikke skille oss fra jordens yrende liv og likevel bevare oss selv. Vi er en del av den store livsveven som er skrevet i Guds hender. Ingen er en øy, vi er en del av det store kontinentet. Vi kan ikke bringe himmelen inn ved å glemme jorden. Nåden er ikke skilt fra naturen. Liljene blomstrer for Gud, fuglene skriver skjønnskrift på himmelen. Hos alt det andre ser vi sannheten om oss selv. I gleden over alt som er så underfullt, husker vi framtiden. Guds framtid, han som skal være «alt i alle» (1 Kor 15,28). Hans viljes hemmelighet er å fullføre sin frelsesplan når tiden er inne: «å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord» (Gal 1,10). Alt? Vår globale urettferdighet og vår rovdrift på naturressursene og de minste iblant oss, truer vår egen livssituasjon. Behandlingen av dyrene er et arnested for pandemier. Det er pestens problem i historisk perspektiv. Hvilke kriser står vi overfor hvis vi ikke endrer vår holdning til dyrene? Allerede i 2004 varslet WHO om at «den økende etterspørselen etter animalsk protein» er en hovedrisiko for pandemier.» Det er ikke bare «eksotiske spisevaner» på den andre siden av kloden som øker risikoen for zoonoser. I fjor uttalte FNs naturpanel at «plantebasert mat er nøkkelen til å kjempe mot klimaendringene.» Og at vårt arealbruk er den største årsaken til naturkrisen og tap av arter; jakt og fangst av dyr er den nest største årsaken. I en rapport fra Universitetet i Oxford går det fram at husdyrproduksjonen legger beslag på 83 prosent av matjorden i verden. Ved å kutte animalske produkter fra kostholdet, er det mulig å frigjøre 75 prosent av landbruksarealet. Det blir klarere og klarere at alt hører sammen; vi står overfor én krise, som truer klimaet, ressursene, helsen, artsmangfoldet, empatien. Framtiden!

løpet av 50 år! 2020 skulle være naturens år, men FNs konferanse om biomangfold, som av alle steder var lagt til Kina, ble naturligvis avlyst. Maja Lunde skildrer en dystopisk framtid, i Bienes historie, Blå og Przewalskis hest. Og hun er ikke en ensom profet. Men til syvende og sist er framtiden ikke i våre hender. Likevel kan vi kanskje lære noe av naturens visdom i dag? Fuglen forstår ikke våre dogmer, men den har behov for vår tilgivelse. Alt er dyrebart for Gud – sommerfuglene, humlene, biene, blomstene som vender seg mot solen. Kanskje kan de befri oss fra vår frykt og fatalisme? Minne oss om at slutten er i begynnelsen? At alt skal bli gjenopprettet som Gud har talt om gjennom sine profeter (Apg 3,21). Alt som lever er underlagt kjærlighetens gjenskapermakt. «Harmoni og glede går som pulsslag gjennom hele det umåtelige skaperverket. Fra ham som skapte alt, strømmer liv, lys og glede ut gjennom universets grenseløse rom. Alle ting, fra det minste atom til den største klode, det levende og det livløse, forkynner i ufordunklet skjønnhet og fullkommen glede at Gud er kjærlighet!» (Ellen White: Mot historiens klimaks).

Gud er kjærlighet Likegyldigheten overfor de andre artene rammer vår egen art, og «artenes opprinnelse» er hos kjærlighetens Gud. Er det ikke tragisk at bestanden av virveldyr er redusert med 60 prosent siden 1970? I

Adventnytt 3-2021

21


UNDERVISNING

Fornuften og Åndens ledelse Av Edwin Torkelsen Forstanden er den viktigste av alle gaver Gud har gitt oss. Det er med forstanden vi opplever og tolker alt vi ser, hører, leser og gjør. Men vår forstand er begrenset, og den varierer fra person til person. Derfor er det alltid en risiko for at vi stoler for mye på den. Det gjelder spesielt når og hvordan vi leser Bibelen. Paulus gir oss to viktige råd: a) Vi må ikke «ha for store tanker om deres [vår] egen forstand» (Rom 11,25). b) « ... bruk din forstand og vær sindig!» (Rom 12.3). Vi bør hver dag be Gud om å opplyse vår forstand. Legg merke til kong Davids sluttord i Sal 139: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!» (v. 23-24). Kongen var ikke skråsikker på egne meninger.

Gud opplyser og leder oss ved Den hellige ånd. Men hvordan skjer det? Noen hevder at de har mottatt en privat åpenbaring. Det kan minne om Østens oppvåkningsmystikk. Da bør vi være på vakt, selv om de viser til Bibelen aldri så mye. Andre viser til hvor mye de har studert Bibelen og bedt om Guds veiledning, og tror at derfor er deres oppfatninger korrekte. Privat studium og bønn er viktig, men ingen garanti for at egne synspunkter er gyldige. Det ser ut til at Gud veileder oss på en måte som setter vår ydmykhet på prøve: Ånden sender andre mennesker for å veilede oss. Ånden leder oss i et fellesskap som deler sine inntrykk og synspunkter. Derfor er det viktigere å lytte til andre enn å påstå noe selv.

22

Eksempel 1 Den etiopiske hoffmannen studerte Skriften på egen hånd. Det var først da Ånden sendte Filip til ham at han forsto det han leste (Apg 8,26ff).

Vi kan ikke konstruere en «oppskrift» for hvordan Ånden skal virke. Ånden lærer oss å leve i et dynamisk fellesskap, alltid beredt til å møte dagens situasjon og behov.

Eksempel 2 Paulus fikk en personlig åpenbaring på veien til Damaskus. Men Gud ba han gå inn i byen for «der vil noen si deg hva du skal gjøre» (Apg 9,6). Eksempel 3 Begge parter kom til menighetsmøtet i Jerusalem overbevist om at deres synspunkt på omskjærelsen var det riktige. Det ene partiet hadde alle skriftstedene på sin side. Det andre partiet viste til Åndens virke og virkninger i utlandet. Så drøftet de saken – heftig, selvsagt (Apg 15, 2.7). Så talte Peter, Paulus, Barnabas og Jakob til dem. Beretningene om Åndens virke ble lyttet til. «Da ble hele forsamlingen stille» (v. 12). Det ble stille! Først da fikk Ånden slippe til. Jakob siterte Skriften (antagelig Amos), men ingen av skriftstedene som Skriftpartiet siterte. Hans argument var forstandig: «Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedningene som vender om til Gud» (v. 19). Hans synspunkt gikk imot skriftstedene som Skriftpartiet bygget sitt argument på. Én ting er sikkert: Jakob var ikke tilhenger av å lese Skriften snevert etter «slik-denstår» metoden. Man må bruke forstanden og ta hensyn til tid, sted og omstendigheter. Derfor våget møtet å skrive: «Den hellige ånd og vi har besluttet» (v. 28). Det var et kompromiss som tok hensyn til begge parters samvittighet og sikret enhet til tross for uenighet. Derfor kunne Paulus oppfordre menigheten i Efesos til å leve «et liv som er verdig det

Adventnytt 3-2021


UNDERVISNING

kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen» (Ef 4,1-3). «Åndens enhet» bygger på «fred», ikke enighet i alt. Eksempel 4 Brevet fra Jerusalem-møtet løste ett problem – og laget et nytt ved å konkretisere både «åndelige» og «fysiske» hellighetskrav. Hvor gikk skillet mellom de «helt nødvendige tingene» og de ikke fullt så nødvendige tingene? Brevet ga et forbud mot å spise «kjøtt som er ofret til avgudene» (Apg 15,29). Det skapte et problem. Paulus var ikke enig. Han bøyde seg ikke for konsilvedtaket. I sitt første brev til menigheten i Korint skrev han: «Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, er det nok slik at vi alle har kunnskap. ... Om noen mener å ha forstått noe, da har han ennå ikke forstått det slik han burde» (1 Kor 8,1-2). Han sa ganske enkelt: Gjør det som passer dere selv best. Begrunnelsen var like enkel: Vi vet «at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én» (v. 4). Han flyttet offerkjøttet fra kurven for viktige saker over i kurven for uviktige saker. Han viste en pragmatisk holdning: «Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi oppnår ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar være» (v. 8). Samtidig ba han dem å vise hensyn og toleranse for dem med en «svak samvittighet» som forbød dem å spise slik mat (v. 9ff). Dermed ble Åndens enhet i Kristus bevart. Enhet forutsetter ikke enighet, et prinsipp Ellen White framholder i flere sammenhenger, f.eks. her: «På et tre er ikke to løvblad nøyaktig like. Alle tenker heller ikke likt. Men selv om det er slik, kan det likevel være enhet i mangfold» (Review and Herald, 4 juli, 1899). Eksempel 5 I 1840-50-årene hadde våre pionerer flere "bibelkonferanser" hvor de drøftet hva Bibelen lærte om forskjellige trosspørsmål. Diskusjonene var heftige. De var uenige og sta, noen ganger helt fastlåst. Da ba de om Åndens ledelse. Samtalene fortsatte og gradvis ble de enige om noen få sentral­e

Adventnytt 3-2021

(men ikke alle) synspunkter: (1) Jesu gjenkomst; (2) helligdomstjenesten; (3) sabbaten; (4) profetiens gave; (5) de dødes tilstand. Fire av disse punktene er senere blitt endret slik at forståelsen er blitt dypere eller vektlagt annerledes. Det femte punkt­ et, om de dødes tilstand, er slik vi alltid har forstått det. (Jfr. William Johnssons bok Authentic Adventism s. 83-84). De nøyde seg med enhet i mangfold. Eksempel 6 Pionerene og vi som fulgte etter dem var og er uenige om en del ting. Heldigvis har SDA ikke alltid vært preget av urokkelig enighet. Det har åpnet døren for at "sannheten for vår tid" fortsatt kan være "for vår tid" og ikke bare for 1800-tallet. Fra begynnelsen av var det et særtrekk ved SDA at vi var åpne for endret forståelse. Vi kaller det progressiv sannhet. Her er en liste over noen temaer som vi enten har vært og/eller fortsatt er uenige om. Listen er kanskje lenger enn du setter pris på. Se det som en åpen dør til å gå framover i kunnskap og visdom. (1) Organisasjon; (2) Trosbekjennelser; (3) Treenigheten; (4) Loven i Galaterbrevet; (5) Den lukkede dør; (6) Det «stadige» i Daniels bok; (7) Kongen fra nord; (8) Tiende; (9) Svinekjøtt; (10) Jesu natur; (11) Frelseslæren; (12) Rettferdiggjørelse ved tro; (13) Helliggjørelse; (14) Ellen Whites rolle og autoritet; (15) Inspirasjonens virkemåte; (16) Perfeksjonisme/ syndfrihet; (17) Den siste generasjons syndfrihet; (18) Kvinnens plass i hjem og menighet; (19) "Mannen som hode"-ideo­ logien; (20) Ordinasjonens egenart og praktisering; (21) Ordinasjon av kvinner; (22) Sabbatens begynnelse og slutt; (23) Åndens natur; (24) Åndelig autoritet; (25) Kirkelig autoritet; (26) Lydighetsplikt mot autoriteter; (27) Fornuftens rolle i bibel­studiet; (28) Prinsipper for bibellesning; (29) Profetitolkning; (30) Den undersøkende dom; (31) Gudstjenesteformene; (32) Klesdrakt; (33) Smykker; (34) Mat; (35) Alkohol/vin; (36) Kaffe; (37) Skjørtelengde og utringning (jenter); (38) Hårlengde og slipsnål (gutter); (39) Permanent i håret; (40) Pelskåper; (41) Sminke; (42) Nylonstrømper; (43) Aktiviteter på sabbaten; (44) Sabbatsklær; (45) korsetter; (46) Skopuss og

dusjing på sabbaten; (47) Dans; (48) Kino; (49) Musikk; (50) Musikkinstrumenter; (51) Fotografier; (52) Restaurantbesøk på sabbaten; (53) Juletrær; (54) Kjøpe is 17. mai - hvis den er en sabbat; (55) Tur i skogen i stedet for gudstjeneste i kirken; (56) Konkurransesport; (57) Gifteringer; (58) Seksualitet; (59) Samlivsformer; (60) Klimaendringer; (61) Vaksiner; (62) Politisk engasjement; (63) Stemme ved valg; (64) Abort; (65) ..... (fyll inn ting jeg har oversett).

«Ennå har jeg mye å si dere…» For den som er på kjetterjakt, er det nok av temaer å ta fatt i. Skal vi lage kirkeregler for alle disse sakene? Skal vi ha inkvisisjonskomiteer som skal spore opp dem som bryter noen av reglene våre? Noen mener det er nødvendig. Hvor ble det av den åndelige enhet i mangfoldet? Ideen om "Sannhet for vår tid" krever tid, studium, innsats, kunnskap – og bruk av vår forstand. Vi har ikke noe alternativ til forstanden. Uten den, dør vi – både fysisk og åndelig. Den fremste forutsetningen for at Ånden skal kunne veilede oss, ser ut til å være at vi lytter, ikke bare til egne, men også andres tanker. Å godta påstander, også våre egne, ukritisk, er farlig. Å lytte til enhver "ånd" som bekrefter vårt eget syn, strider mot rådet fra Johannes om å prøve åndene om de er av Gud eller ikke (1 Joh 4,1). Åndens frukt (Gal 5,22) er kanskje den beste målestokken på åndenes kvalitet. Den hellige ånd kommer til den enkelte på den måten Ånden selv bestemmer (1 Kor 12,1-11). Vi kan ikke konstruere en «oppskrift» for hvordan Ånden skal virke. Ånden lærer oss å leve i et dynamisk fellesskap, alltid beredt til å møte dagens situasjon og behov. Vår forståelse av frelsesplanen ble ikke støpt i betong en gang for alle i en trosbekjennelse, noe pionerene våre fryktet mer enn noe annet. Ånden gir liv og kraft. Den sier: Gå framover! Beveg dere! Jeg vil undervise dere underveis! "Dette har jeg sagt dere for at dere skal huske at jeg sa dette om dem, når deres tid kommer ... Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten" (Joh 16,4.12-13). Dette er Jesu ord. Kan det sies tydelig­ ere?

23


UNDERVISNING

Bibelens profetier er ikke for de nærsynte Av Reimar Vetne Nærsynte blikk på samtiden forekommer stadig vekk. For noen adventister er det nå koronapandemien, vaksiner, 5G mobilmaster og strømmålere som er den store grunn til bekymring – alt skal finleses i lys av Daniel og Åpenbaringen. I stedet for å lese Bibelens profetier og spørre: "Hva står det her?" leser man sin samtid og spør: "Er det noe her jeg synes Bibelen burde ha profetert om." Fram til midten av 1800-tallet var "historisisme" den vanligste måte å forstå den såkalte apokalyptiske litteraturen i Bibelen på. Daniels bok, Åpenbaringen og Matteus 24 inneholder mange profetier om fremtiden og verdenshistorien. Det var opplagt for de aller fleste jødiske og kristne lesere opp gjennom århundrene, at Gud hadde profetert om store verdensbegivenheter før de skjedde. Gud fortalte den babylonske kongen Nebukadnesar hvordan historien ville rulle videre etter hans tid. "Men etter deg skal det oppstå et annet kongerike, ringere enn ditt, og så et tredje rike, av kobber, som skal herske over hele jorden. Siden skal det komme et fjerde rike" (Dan 2,39-40). Gud gav til og med navnene på disse rikene på forhånd (Dan 8,20-21), en forutsigelse så nøyaktig og imponerende at ateister fra Porfyrius (3. årh. e.Kr.) og fremover har måttet foreslå alternative forklaringer. Enkelte kristne har derimot ikke vært fornøyd med Bibelens forutsigelse av de store linjene i Guds folks historie, men har ønsket seg innsikt i de små kriser de selv sto overfor. Alle kriger har trigget påstander om at nå er verdens ende nær. Enhver ny pest, plage, uro, makthaver, oppfinnelse og utvikling har vært finlest i lys av Bibelens historier. For adventisten Uriah Smith på 1800-tallet var det ottomanske rike den store krigstrussel i hans samtid, som han klarte å lese ut av (eller inn i) Daniels bok. Bortsett fra noen ivrige utgivere i blant oss av Uriah Smiths bok i dag, er det vel bare Erdogan som i dag er overbevist om en ottomansk dominans på verdensscenen. Intet har gjort mer for å diskreditere hva vi mener er den naturlige måten å lese Daniel og Åpenbaringen på, den klassiske historisistiske metode som Adventistkirken følger, enn overivrige fortolkere som ser sine egne problemer som historiens viktigste. Det farlige er at man går glipp av de profetiske ad-

24

varsler og lærdommer som Guds ord faktisk har gitt. Så la gå tilbake til start og få de store profetiske linjer på plass, så vi bedre kan forstå vår samtid i lys av den bibelske verdenshistorie.

Daniels bok

Ofte ser det ut som om de jordiske makthavere vinner over Gud og hans folk. Men Gud er den som har den egentlige allmakt, uten å tvinge noen.

Et gjennomgangstema i Daniel er kongedømme-teologi og maktmisbruk, altså gode og onde måter å lede et folk på. I kapittel etter kapittel ser vi kontrasten mellom menneskelige makthaveres oppførsel på den ene siden og Guds og Guds folks verdier på den andre. Rikene på jorda utnytter makt og tvinger andre for å fylle egne selviske behov. Ofte ser det ut som om de jordiske makthavere vinner over Gud og hans folk. Men Gud er den som har den egentlige allmakt, uten å tvinge noen. Og av og til lar han det skinne igjennom at han er sterkere og at Guds rike vil vinne til sist. Dette er faktisk temaet i hvert eneste kapittel av Daniel (takk til Harald Giesebrecht for denne innsikt). Hva er lærdommen for oss i 2021? At det ikke er nok å holde sabbat, betale tiende og unngå grisen for å være på Guds side. Hvis livet ditt handler om å oppnå makt og anerkjennelse, har du misforstått. Hvis du manipulerer mennesker eller tvinger gjennom ditt syn på saker av selviske grunner – i menigheten eller familien eller på jobben – så følger du i det lille horns fotspor og ikke i Menneskesønnens. Av alle farer som lurer i vårt liv i 2021 er den syndige selviske natur i oss den aller farligste, som ønsker å fremheve oss selv på bekostning av andre. Heller vaksine-bivirkninger i kroppen enn maktgalskap i toppen.

Verdensbegivenheter Hva de store historiske linjer angår, forutsa Daniels bok de tre rikene Babylon, Medo-Persia og Grekenland ved navn, og et fjerde rike som var enda sterkere. Alle jødiske fortolkere på Jesu tid, samt alle kirkefedre, var enige om at fjerde riket var Romerriket, og at det deretter skulle komme en ufyselig makt, "det lille horn". Her er noen eksempler. De jødiske bibelkyndige i Aleksandria som oversatte Daniel (og GT) til gresk, benyttet den historisistiske fortolkning av Daniel. De mente profeten fikk framtidssyn fra Gud. For eksempel gjenga de "skipene fra vest" i Daniel 11,30 rett ut som "romerne". Den jødiske historiker Josefus (første århundre e.Kr.) mente at det fjerde riket i Daniel 2 var Romerriket, og stein-riket som ville treffe og ødelegge statuen,

Adventnytt 3-2021


UNDERVISNING

var en fremtidig makt som ville gjøre ende på romerne.1 Ireneus, menighetsleder i Lyon (andre århundre e.Kr), skrev at det fjerde riket i Daniel 2 og 7 var Romerriket, og at Rom snart ville deles opp i mindre kongedømmer, som indikert av at jernet var blandet med leire (Dan 2) og de ti hornene til det fjerde dyret (Dan 7; Åp 13).2 Tertullian oppfordret sine lesere (rundt 200 e.Kr.) til å be for det romerske rikets stabilitet og styrke for å forsinke Roms profeterte fall og dermed antikrists komme.3 Vi kunne fortsatt. Biskop Cyril i Jerusalem skrev i det fjerde århundre at det var standard lære blant de kristne at Romerriket var det fjerde dyr i Daniel. "The fourth beast shall be a fourth kingdom upon earth, which shall surpass all kingdoms. And that this kingdom is that of the Romans, has been the tradition of the Church's interpreters."4 Idet Romerriket begynte sin nedtur, fulgte de kristne godt med. Hieronymus (rundt 400 e.Kr.) skrev i sin kommentar over Danielsboken at nå begynte profetien om oppløsningen av Rom beskrevet i Daniel 2 og 7 å finne sted.5 Hvilken makt var det som historisk overtok hegemoniet etter Romerriket, som var "det lille horn" som skulle vokse ut av det fjerde dyr? Man kan åpne en hvilken som helst historiebok om denne perioden, middelalderen, og se at det var den kristne kirke med base i Roma. Kirken? Ville den forfulgte kristne bevegelse selv bli en maktfaktor, en forfølger, og endre på Guds "tider og lov" (Dan 7,25), og ta Guds plass på jord som syndstilgiver? (Dan 8,9-12). Hadde ikke Jesus sagt at de troende skulle være svake i verdens øyne, forfulgt, uten makt, ære og rikdom? Er det mulig at Jesu egne etterfølgere ville snu 180 grader og bli det motsatte? Kunne de gi etter for maktbegjær og maktmisbruk og være det kommende lille horn i Daniel? Det høres jo helt vanvittig ut. En historisk ironi så tragisk at Jesus, Paulus og Johannes alle valgte å arrangere Daniel-seminarer for å sette fokus på forutsigelsene.

Matteus 24 Jesus benyttet hyppig ord og uttrykk fra Daniel. Lærdommen Jesus peker på fra Daniels bok, er at hans tilhengere ikke skal misbruke makt. Jordisk makt, rikdom og

Adventnytt 3-2021

ære er ikke noe å hige etter. Menigheten er en undergrunnsbevegelse av de svake. Etter at Jesus hadde krydret sine uttalelser gjennom evangeliene med uttrykk og innsikt fra Daniel, går han rett på sak i Matteus 24 (Markus 13; Lukas 21). Personlig er jeg kommet frem til at Matteus 24 er Jesu direkte utleggelse av Daniel 7 og 9. Matteus 24 er i seg selv et vanskelig kapittel. Hva handler om Jerusalems fall, og hva handler om Jesu gjenkomst? Det aller vanskeligste vers i kapitlet, er vers 34. Jesus har nettopp beskrevet det som må være verdens ende og hans gjenkomst (vers 30-31). Så sier han et par vers senere at "denne generasjon skal ikke forgå før alt dette skjer". Tok Jesus feil, siden disiplenes generasjon ikke opplevde Jesu gjenkomst? Kanskje det var Matteus som rotet det til og misforsto Jesus? Mange bibelkritikere foretrekker sistnevnte forklaring. Nei, forklaringen ligger i at Jesus gjennom talen på Oljeberget vekslet mellom å snakke om Jerusalems fall i det første århundre, og ned gjennom historien til sin gjenkomst, i et ABABAB-mønster. A Spørsmål om Jerusalems fall (v. 2-3a) B Spørsmål om gjenkomsten og verdens ende (v. 3b) A Beskriver tida frem mot Jerusalems fall (v. 4-20) B Beskriver tida gjennom historien til verdens ende (v. 21-31) A Lærdom – man kan vite når Jerusalems fall er nær (v. 32-35) B Men man kan ikke vite når verdens ende er nær (v. 36-39). For de som kan gresk, legg merke til at de to synonymer for "ende" eller "avslutning" er brukt konsekvent. I A-seksjonene er det alltid telos (altså om Jerusalems ende), mens i B-seksjonene er det alltid synteleia (altså om verdens ende), en tydelig tekstmarkør for å vise at vi har adskilte seksjoner. Og det påpekende pronomen houtos/ tauta ("disse" som er nært, "these" på engelsk) blir alltid brukt i A-seksjonene, mens med bare ett unntak brukes ekeinos ("disse hine", "those" på engelsk) blir brukt i B-seksjonene om verdens ende. Med andre ord, når Jesus skriver at "denne generasjon" vil oppleve alle "disse ting" (v. 34), så vet vi at han snakker om

Jerusalems fall i det første århundre fordi det er pronomenet "disse nære" (tauta) som blir brukt. For de som ikke kan gresk, så anbefaler jeg kap. 69 i Slektenes håp, kapitlet om Matteus 24. Der vil du se at Ellen White også mener at "kriger og rykter om krig" og "enden"( v. 6), ikke handler om verdens ende, men om kriger før Jerusalems fall i det første århundre. Og at "evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden … og så skal enden komme" handler om evangelisering i det første århundret før Jerusalems ende. Det interessante i Matteus 24 hva Danielsboken angår, er at A-seksjonen slutter med et direkte sitat fra Daniel 9,27. "'Den ødeleggende styggedom', som profeten Daniel har talt om, skal da stå på det hellige sted – forstå det, den som leser!" Daniel 9 hadde profetert det nøyaktige året da Messias skulle stå frem, og når han skulle henrettes (Dan 9,24-27). Og deretter skulle Jerusalem og templet bli ødelagt (9,26-27). Jesus ber sine disipler å lese Daniel og minner dem om at etter hans død vil byen de elsker, bli lagt i grus. På samme måte som Jesus avslutter A-seksjonen med et Daniel-sitat, gjør han sannelig det samme med B-seksjonen! Omtrent alle Matteus-kommentarer er enige om at Matt 24,30 henviser til Daniel 7,13-14. Slik som A-seksjonen (24,4-20) er Jesu utleggelse av Daniel 9, er B-seksjonen (24,21-31) Jesu utleggelse av Daniel 7. Men Jesus bruker litt andre uttrykk. Der Daniel kaller makten som skulle komme etter Romerriket for "det lille horn", bruker Jesus uttrykkene "falske messiaser" og "falske profeter". Det er jo nettopp det som det lille horn er. Det tar Guds plass i (Daniel 7 og 8; falsk messias), og det forsøker å tale på Guds vegne uten å ha hans autoritet, å endre Guds tider og lov ("falsk profet"). Enkelte som leser denne artikkel synes kanskje vaksinasjons-konspirasjoner, Illumaniti og QAnon er kjempespennende, men for Jesus var Danielsboken og det lille horn verdt å snakke om.

2 Tessalonikerne 2 Paulus syntes også at boken var viktig, og minnet tessalonikerne om alle Daniel-seminarene de hadde hatt sammen. Noen i menigheten ble nervøse for om Jesu gjenkomst allerede hadde funnet sted. De

25


UNDERVISNING

hadde nok misforstått hans første brev (se 1 Tess 5,19), om at Jesus ville komme igjen som en tyv om natten (altså som en usynlig begivenhet, trodde de). Paulus hadde med uttrykket ment at man skulle være årvåken fordi gjenkomsten ville komme som en plutselig og uventet begivenhet. Så i sitt andre brev forklarer Paulus menigheten at det er noe som gjenstår i den profetiske kalender. Det lille horn hadde jo ikke oppstått ennå, så verdens ende var fortsatt i fremtiden. I stedet for uttrykket "det lille horn" som Daniel benyttet, eller "falske messiaser og falske profeter" som Jesus kalte dem, bruker Paulus frasen "den lovløse". Hvis du har litt tid en sabbats ettermiddag, så strek under alle beskrivelser av det lille horn i Daniel 7 og 8, og deretter alle beskrivelser av "den lovløse" i 2 Tess 2,1-11. Det er ingen tvil om hvilken tekst i GT Paulus forklarer her. "Han er den som står imot og opphøyer seg mot alt som tilbes og kalles gud. Ja, han tar sete i Guds tempel og gjør seg selv til gud. Husker dere ikke at jeg sa dette da jeg var hos dere?" (2 Tess 2,4-5). Tessalonikerne hadde glemt sin Daniel-lærdom. Må vi ikke begå samme feil!

Åpenbaringen 17 Om vi skulle glemme vår Daniel-lærdom et kort øyeblikk, så får vi trøste oss med at det gjorde Johannes også. Åpenbaringen 17 mangler ikke humor og selvironi. Åpenbaringen 12 endte med at Johannes så en ren og uskyldig kvinne i hvitt rømme unna forfølgelsen fra Romerriket. Guds folk er gjennom store deler av Skriften symbolisert med en kvinne – en moralsk og ren kvinne når folket fulgte Gud, en umoralsk prostituert når Guds folk var utro (se f.eks. Esek 16; Hos 1-3). Johannes skjønte at den rene og forfulgte kvinne var bevegelsen han var en del av.

Reimar Vetnes bok om Åpenbaringen er tilgjengelig på dansk og kan bestilles fra Norsk Bokforlag (tlf. 32161550).

26

Stor var derfor hans overraskelse da han fikk se synene som er beskrevet i kap. 17. Kvinnen i ødemarken var nå blitt en beruset prostituert, som forførte verden til å bryte Guds bud og forfulgte Guds trofaste (Åp 17,3-6). Johannes var rystet og skjønte ingenting. Dette var vanvittig. Skulle den kristne menighet ha snudd 180 grader rundt og stå for det motsatte av det Jesus sto for? "Jeg ble slått av undring da jeg så henne" (17,6). En engel som sto i nærheten, blir derimot overrasket over at Johannes var overrasket! "Men engelen sa til meg: Hvorfor er du forundret? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne og har sju hoder og ti horn" (17,7). Sju hoder og ti horn? Ja visst, vi er tilbake til symbolikken i Daniel 7 igjen. Og denne endetids-engelen setter i gang med å gi Johannes et lynkurs i Daniel 7. Historien har sju riker, Johannes. Fem av dem er falt, den sjette er nå, og den sjuende vil kun vare en kort tid. Det kommer forresten en åttende makt, men det er den samme som en av de sju (Åp 17,9-11). Vi kjenner de fem makter som er fortid når Åpenbaringen nærmer seg endetiden. Profetiene har vist oss Babylon, Medo-Persia, Grekenland, Romerriket og den kristne kirke i Rom. De fem var nå fortid. Riket som er "nåtid" i dette kapitlet tror jeg må være "dyret fra avgrunnen"(Åp 11). Historien går i bølger. En makt begynner å avta mens en annen makt vokser, og på et tidspunkt overtar den ene for den andre. Da Romerriket smuldret bort, vokste den kristne kirke med base i Roma opp i maktvakuumet. Pavekirken var maktfaktoren i Middelalderen. Hva overtok etter den? Renessansen, reformasjonen, opplysningstiden. Den ateistiske bevegelse vokste, kulminerte med den franske revolusjon, og har dominert Vestens tankegods siden. En vesentlig årsak til av vi sliter sånn med å vinne folk for Jesus i den vestlige post-kristne verden, skyldes dyret fra avgrunnen (Åp 11). Hva er kronologisk det neste dyret i Åpenbaringen? Dyret fra landjorda (andre halvdel av Åpenbaringen 13). Jeg må avslutte med en cliffhanger her, av plassmangel. Vi fortsetter i neste måned, om dyret fra avgrunnen i Åpenbaringen 11, landdyret i kap. 13, og de sju rikene i kap. 17.

Det som i verdens øyne (og for andre kristne) så ut som ville adventist-fortolkninger for hundre år siden, er blitt skremmende aktuelle og går i oppfyllelse foran øynene på oss. Lærdommen jeg personlig trekker er dette: Konspirasjonsteorier om virus og vaksiner, om tankekontroll fra mobilmaster, om politikere som er pedofile (QAnon), om nye verdensordener og Illuminati, om UFOer og grønne menn fra mars – alt sammen kan være gøyalt tidsfordriv hvis man har masse tid til overs. Men den ekstra tiden har vi ikke. Bibelens profetier har fortalt oss om de virkelige store begivenheter som vi må være klar over. At Gud og Bibelen så nøyaktig kunne gjengi for Daniel hvilke riker som skulle komme, og når Messias ville stå frem og når han ville dø. At Jerusalem ble ødelagt som profetert. At Guds eget folk ville falle fra, forkaste Guds lov, og bli maktgale forfølgere. At Satan deretter ville endre strategi fra å angripe Guds folk innenfra i kirken, til å lansere en vanvittig ateistisk verdensbeveg­ else som forsøker å kvele all tro. Og hvordan Satan en siste gang vil forandre strategi i et siste stort bedrag. Åpenbaringen 13 og 17 er langt mer interessant og relevant enn spekulative konspirasjonsteorier på YouTube. For dette er forutsigelser som Gud selv ville vi skulle kjenne til. Hvis Johannes, Paulus, Daniel – og Jesus – synes noe er viktig, så er det nok riktig. _______________ 1

Josefus, Antiquities 10,10.

2

Ireneus, Against Heresies, bok 5, kap. 26.

3

Tertullian, Apology, kap. 32, i Ante-Nicene Fathers, 3:42-43.

4

The Catechetical Lectures of S. Cyril, 15:13, i Nicene and Post-Nicene Fathers, 2. serie, 7:108.

5

Gleason L. Archer, Jerome's Commentary on Daniel (Grand Rapids: Baker, 1958), 32.

Reimar Vetne har vært pastor og distrikts­ leder i Norge, bor nå i Danmark, men utvikler kurs for Norsk Bibelinstitutt.

Adventnytt 3-2021


UNDERVISNING

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Esther Margrethe Gjertsen

Grete Irene Kolvik, Hamar menighet, sovnet stille inn 6. desember 2020, 74 år gammel. Hun vokste opp hos mor i trygge rammer i Levanger. Bestemor og bestefar bodde i samme huset. Det var husmøter hjemme hos bestemor og bestefar Langås i Levanger. Som 15 åring tok Grete sitt eget valg om å bli adventist. Både moren og Grete ble døpt den 5. mai 1962 av pastor Arne Friis. Hun ble tatt opp som medlem i Levanger syvendedags-adventist menighet. Etter endt folkeskole i Levanger valgte Grete å begynne på Tyrifjord høyere skole. Her traff hun Fritz Kolvik. De giftet seg i 1965. Sammen fikk de tre barn: Ann, Lisbeth og Else. Da barna var små, tok Grete hjelpepleierutdannelse på Aker sykehus. Hun var engasjert i menighetens arbeid. Grete har alltid hatt en stor byrde for andre, særlig de som var svake eller ble urettferdig behandlet. I mange år var hun med på å samle inn og pakke tøy til hjelpesendinger til Øst-Europa. Hun var også med på å laste opp mange trailerlass for utsending. En gang fikk hun anledning til å være med på en reise til Russland med en hjelpesending. Det var til stor inspirasjon for henne. Grete var også engasjert i speiderarbeidet og var trofast med i hjelpeaksjonen hver høst. Barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn betydde mye for henne. Grete fikk våren 2019 plass på Brumunddal sykehjem. Her hadde hun det godt. Hun likte å snakke om Jesus, og ønsket å dele sin gudstro med både de andre beboerne og personalet. Grete sovnet rolig inn med alle de tre jentene ved sin side. Begravelsen fant sted 11. desember fra Ringsaker kirke, hvor undertegnede forrettet. Håpet om Jesu gjenkomst var sterkt hos Grete, og vi ser frem til oppstandelsens morgen. Vi lyser fred over Grete Kolviks minne. Øystein Hogganvik Adventnytt 3-2021

Wenche Olsen ble født på Askøy 7. mai 1935. Hun vokste opp i en liten, trygg familie. Wenche måtte bidra til familiens velvære og begynte tidig å jobbe. Det var tre dager på skolen og tre dager på jobb. Etter folkeskolen tok hun skredderutdanning og gjennom hele livet strikket og sydde hun klær. Moren Nora sang ofte for Wenche da hun var liten, og dette tok Wenche med seg til sin fremtidige familie. Samværet var ofte preget av sang og musikk. I 1959 ble hun gift med Hans, og på 60- og 70-tallet ble det en del flytting frem og tilbake mellom Askøy og Østfold. Under en periode i Oslo, ble det en stor forandring i Wenches liv. Hun ble interessert i Bibelen og begynte å gå på møter i Betel menighet. Da hun en dag var tilstede ved en dåp, spurte pastor T. S. Valen om det var flere som ønsket å bli døpt. Wenche reiste seg og gikk frem og ble døpt den 24. februar 1968. Familien bestod nå av fire døtre, Siren, Turid, Marit og Anita, og den var veldig viktig for Wenche. Derfor var det ekstra tungt for henne da skilsmissen fra Hans var et faktum. Wenche likte ikke å være alene og kom egentlig aldri over det. Så selv om døtrene nå var vokst opp og bodde på forskjellige hold, var det fortsatt viktig for Wenche å holde fast samværet i familien. Alle skulle være med så ofte og så mye som mulig. Fra begynnelsen av 70-tallet var det Røyse som ble hjemmestedet for familien. Hun var engasjert i Tyrifjord menighet og deltok ivrig i Dorkas-aktiviteter så vel som i menighetens musikkliv. For omlag tre år siden ble Wenche operert for kreft. Resultatet så positivt ut, men i det siste kom det tegn på at kreften var vendt tilbake. Men Wenche orket ikke flere operasjoner. Hun elsket livet, men orket ikke mer sykdom og smerter. Den 7. desember 2020 sovnet hun inn. Mange har gode minner fra samvær med Wenche. La oss holde fast på dem idet vi lyser fred over hennes gode minne. Claes Lundström

(eller Søster, som hun ble kalt), ble født hjemme som den nest yngste av sju søsken i Arendal 21. september 1931. Faren, Ole Jordal, var en kjent pastor og evangelist i Adventistkirken. Det innebar flytting fra sted til sted, ofte med halvannet års mellomrom. Dermed rakk Esther og søsknene aldri å slå rot noe sted. Desto viktigere ble samholdet dem imellom. Da Esther var 18 år gammel, ble hun døpt av sin far og begynte samme år på Onsrud misjonsskole. Her traff hun raskt Øivind Gjertsen, og tre år senere giftet de seg og fikk 64 år sammen, til han døde i 2013. De fikk fire barn, Trond i 57, Marit i 62, Grete i 64 og Øivind i 66. 1963 dro familien til Vest-Afrika, hvor Øivind bl.a. var engasjert i oppbygging av skoler og menighetsadministrasjon. I 1971 kom familien tilbake til Norge og til Røyse, hvor Øivind ble rektor på Tyrifjord videregående skole. Esther hadde hele livet i likhet med sin mann, akademiske ambisjoner. Hun var sykepleier, men hadde også høyere utdanning i språkvitenskap, pedagogikk, sosialantropologi og sosialpedagogikk bl.a. Det gjorde henne til en ettertraktet lektor i sykepleiefag, og hun har jobbet på en rekke universiteter og høyskoler og hatt spesial­ oppdrag for myndighetene. Privat var Esther svært opptatt av litteratur, særlig lyrikk, og opera. Hun elsket blomster, og på Røyse var hun en ivrig gartner i egen hage. Esther var en arbeidsom og iherdig sjel hele livet. De siste årene tilbrakte hun på sykehjemmet på Majorstua. Selv om hun var rammet av et slag, var hun klar til det siste og alltid en spennende samtalepartner når jeg besøkte henne. «Søster» var en sterk kvinne som etterlater seg et minne om et stort arbeid for andre, nysgjerrighet på livet og ikke minst en flokk av barn og barnebarn som hun elsket over alt. Undertegnede forrettet da hun ble bisatt fra Ullern kirke. Vi lyser derfor fred over Esther Gjertsens gode minne. Atle Haugen

27


PERSPEKTIV

Det er tydelig at det å bevise et standpunkt eller en påstand, i seg selv sjelden er nok til å overbevise mennesker på en slik måte at de tar konsekvensene av det og omvender seg. Det ser ut til at det er noe annet som også må til.

«Brudgommens venn» og sannheten Av Odd-Henrik Olsen Som pensjonist har jeg i de senere år hatt det privilegium bare å høre pastorer som er yngre enn meg selv. Til dels meget yngre. Det har vært en forfriskende øyeåpner. Mange av dem har en tilnærming til stoffet og et perspektiv som har gjort stort inntrykk på en gammel pastor. I min egen trosopplæring og pastorutdannelse ble mye tid og krefter brukt til å finne argumenter og beviser for at den adventistiske læren var rett, samt finne motargumenter mot slike som ikke delte vår tro og lære. Formålet var å vinne dem for menigheten. At de skulle bli nødt til å innrømme at vi hadde rett. Det har alltid vært viktig for oss syvendedagsadventister å kunne forsvare vår tro og spesielle «sannhetspunkter» og bevise at de er helt og fullt bibelske. Dette har sammenheng med at vi har trospunkter og læresetninger som i noen tilfeller er radikalt annerledes enn det andre menigheter lærer. Helligholdelsen av sabbaten, de dødes tilstand og vår forståelse av profetien i Dan 8, 14 om de 2300 kvelder og morgener, kan være eksempler på slike ting. Dette har medført at mange ikke har ansett adventister for å være ekte kristne, men snarere en sekt som forkynner gjerningskristendom og ikke rettferdiggjørelse ved tro. Derfor har veldig mye av vår forkynnelse og under-

28

Det har alltid vært viktig for oss syvendedagsadventist­er å kunne forsvare vår tro og våre spesielle «sannhetspunkter» og bevise at de er helt og fullt bibelske.

visning, både innad i menigheten og i utadrettet virksomhet, vært opptatt av å skulle vise at vi hadde rett. I dette arbeidet har vi gjort bruk av forskjellige redskaper. Vi har henvist til Bibelen og kirkehistorien for å påpeke at hviledagsforandringen ikke har bibelsk støtte. Vi har brukt legevitenskapen til å understreke at de bibelske spiseforskrifter og andre helseråd gir positive resultater også i vår tid. Vi har brukt arkeologi for å påvise og underbygge vår tro på at Bibelen er troverdig og pålitelig i sin historiefortelling. Vi har brukt historien til å vise at de bibelske profetier har gått i oppfyllelse, og at vi derfor kan tro at de profetier som gjelder endetiden, også vil bli oppfylt. Profetien i Dan 2 om den store billedstøtten som kong Nebukadnesar så, er et klassisk eksempel på dette. Når vi har sammenholdt profetiene med historien, oppleves det som en bekreftelse på at tolkningen er riktig. Det har gitt tillit til at adventbudskapet er sannhet, som igjen har hjulpet mange til å velge å slutte seg til menigheten. Det er heller ikke tvil om at det har styrket troen og tilhørigheten hos de som allerede var i menigheten.

Men ble de vunnet? Metoden med å vinne og legge fram beviser for vår tro og bibeltolkning, er ikke av ny dato. Det var også en

Adventnytt 3-2021


NYHETER

Vi gratulerer! 90 år del av verktøykassen til apostelen Paulus i møte med jødene. «Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias» (Apg 9,22). «… han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Messias» (Apg 18,28). Dessverre står det ikke at disse jødene kom til tro på Jesus. Paulus satte dem på plass, men de ble ikke disipler. De ble snarere hans fiender, og de prøvde hele tiden å få tatt livet av ham. Siste utvei for Paulus til å berge livet, var å anke sin sak inn for keiseren. Der fant han heller ikke gehør for sin forkynnelse. Han ble henrettet i keiserens fengsel. Det er tydelig at det å bevise et standpunkt eller en påstand i seg selv, sjelden er nok til å overbevise mennesker på en slik måte at de tar konsekvensene av det og omvender seg. Det ser ut til at det er noe annet som også må til. Et glimt av dette «annet» får vi i Johanne­s-evangeliet kapittel 3.

Relasjoner Disiplene til døperen Johannes kommer til ham og beklager seg over at Jesus har stor fremgang. Det ser ut som om de frykter for hvordan det vil gå med Johannes og hans virksomhet. Svaret Johannes gir dem, er bemerkelsesverdig i sin dybde, sin enkelhet og sine perspektiver: «Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt» (Joh 3,29). Her er det ikke tale om beviser eller om å overbevise, men om relasjoner: Brudgommens venn, ikke brudgommens konkurrent eller rival. Her gjelder ikke beviser eller argumenter, men personlige relasjoner, vennskap og kjærlighet. Og resultatet blir glede. «Fullkommen glede», som bibel­ oversettelsen fra 1930 uttrykker det. Det er ikke beviser som blir lagt frem, men Johannes deler en opplevelse og gir en invitasjon til å få del i den samme gleden som han selv har opplevd i forholdet til Jesus. Det ser også ut som om den personlige relasjonen til Jesus, gjør at de bibelske bevisene har en større virkning på tilhørerne enn når denne relasjonen mangler. For hva

Adventnytt 3-2021

var det Jesus gjorde med de to disiplene på vei til Emmaus samme dag som han var oppstått fra de døde? De forsto ikke hvorfor Jesus måtte lide og dø slik han hadde gjort. «Vi hadde håpet at det var han som skulle befri Israel!» (Luk 24, 21). Ryktet om oppstandelsen ga heller ikke noen mening for dem. Jesus løste problemet ved at «han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» (Luk 24,27). Han hentet fram beviser fra Skriften, og det satte deres hjerter i brann. Tro om det ikke var fordi de hadde et forhold til Jesus – de var jo disipler – at bevisene satte deres hjerter i brann. I 1. Johannes’ brev finner vi mer av den samme holdningen. Her er det ikke noen forsøk på å sette noen på plass så de blir svar skyldige eller å presentere ugjendrivelige beviser for hvem Jesus var. I stedet er det en formidling av en opplevelse og en invitasjon til å få del i denne opplevelsen, en opplevelse av et flerdimensjonalt fellesskap, et fellesskap som gir glede, fullkommen glede. «Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og hans Sønn Jesus Kristus. Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen» (1 Joh 1,3-4). Som menighet – og som enkeltpersoner – ønsker vi å medvirke til at mange mennesker blir vunnet for evangeliet, og får troen på Jesus. Og det haster. I mer enn 150 år har vi forkynt at Jesus kommer snart igjen. Som Paulus skriver: «… frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. Natten er snart slutt, og dagen er nær» (Rom 13,12.13). Hvis vår vitnetjeneste skal ha noen effekt, må vi være sikre på vår tro, vi må vite hva vi tror på, og vi må kunne forklare troen med overbevisning. Men det som er viktigere, er at vi har opplevd fellesskapet med Jesus, og at vi deler den gleden det gir oss. Dele den med slik begeistring at andre tar imot innbydelsen til å bli med i det fellesskapet som gir den fullkomne gleden. Dette justerte fokus i forkynnelsen jeg hører fra våre yngre predikanter, gir optimisme for fremtiden, og et håp om at våre liv kan bli preget av den trygghet og glede som kommer av at vi er «brudgommens venn».

85 år

80 år

75 år

70 år

Wenche Hjortland Bergen menighet, 23. mars Asta Marion Aronsen Moss menighet, 30. mars Klara Olianna Thorsen Sandefjord menighet, 12. april Margot Lanton Strømmen menighet, 15. april Bodil Lydersen Moss menighet, 22. mars Ingeborg Marie Haugen Sauherad menighet, 27. mars Marit Nikoline Johansen Melbu menighet, 28. mars Birte Dochedal Søreide Bergen menighet, 1. april Lea Ester Hellevi Blyholt Gudbrandsdalen mgh., 12. april Inger Lise Haagensen Ålesund menighet, 7. april Hans Erland Kendel Gjøvik menighet, 11. april Evy Gunhild Verpe Sauherad menighet, 11. april Anni-Marie Nordheim Gjøvik menighet, 16. april Lillian Nordbø Haugesund menighet, 22. mars Åse Lund Nordahl Strømmen menighet, 5. april Tove Drange Bergen menighet, 5. april Inger Anthun Sarpsborg menighet, 6. april Hermund Roar Pedersen Melbu menighet, 8. april Tom Johannessen Oslo, Betel menighet, 24. mars Åse Marie Jørstad Tromsø menighet, 25. mars Irene Bernhardsen Nordvåg Tromsø menighet, 26. mars Bente Wendelboe Asker/Bærum menighet, 2. april Gerd Alfhild Mæland Haugesund menighet, 11. april Evelyn Johansen Tyrifjord menighet, 12. april Anny Hauge Sauherad menighet, 15. april Solveig Espedal Bergen menighet, 17. april 29


ANNONSER

Prosjektstilling som vedlikeholdsmedarbeider

Seniorforeningens vårtreff og årsmøte/generalforsamling i Sandefjord søndag 25. april 2021, kl 11.00

I forbindelse med mange forestående prosjekter på eiendommen søker vi etter en vedlikeholdsmedarbeider i ett års prosjektstilling for snarlig tiltredelse. Du vil bli en del av vår driftsavdeling som har ansvar for vedlikehold og prosjekter knyttet til skolebygninger og eiendommen for øvrig. Alle ansettelser på skolen forutsetter styrets godkjenning.

Talere: Roger Robertsen og dr. Snorri Olafsson

Hovedoppgaver vil være forefallende vedlikeholdsoppgaver og planlagte vedlikehold/ oppussingsprosjekter på våre bygninger og anlegg, f.eks. oppussing av elevrom og klasserom, utskifting av dører/ vinduer osv. Oppgaver og ansvar kan til en viss grad tilpasses din erfaring og kompetanse.

Pris kr 200 pr deltaker innbetales til Seniorforeningens bankkonto 3000 26 41867

Det blir hyggelig sosialt samvær med allsang, foredrag, og vegetarisk lunsj. Foreningens årsmøte med valg på styre, vil bli avholdt. Påmelding innen 15. april til Finn Møller Nielsen, tlf 992 49 714, epost: finn. moller.nielsen@hadeland-energi.net

Sted: Sandefjord Adventistkirke, Plutos vei 24B, 3226 Sandefjord Oppdatert informasjon blir lagt ut på vår hjemmeside: https://sdasenior.no

Ønskede kvalifikasjoner:

Vi kan tilby et kristent-adventistisk miljø preget av fellesskap og samarbeid. Stillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse, og lønnsplasseringen følger kommunal tariff. Dersom du ønsker jobben, må du trives sammen med ungdom. Du må være tydelig på hvem du er og hva du vil, samtidig som du har evnen til å samarbeide med kolleger og skolens ledelse. Tyrifjord videregående skole er en livssynsskole som eies og drives av Syvendedags Adventistsamfunnet. Skolen er på verdensbasis en av over 6000 skoler i samfunnets regi. Tyrifjord videregående skole er en kombinert internat- og dagskole med hele landet som inntaksområde. De ansatte er forpliktet til å respektere institusjonens særpreg og i sitt arbeid og privatliv være lojale mot og følge de prinsipper Adventistsamfunnet står for. Skolen forventer at ansatte engasjerer seg i sosiale og åndelige aktiviteter på stedet. Skolestyret forbeholder seg retten til å vurdere andre kandidater enn de som søker. Søknadsfrist: 31. mars Ta kontakt med økonomileder for mer informasjon om stillingen.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Vi ser etter deg som har allsidig praktisk erfaring. Hvis du har fagbrev som tømrer, elektriker, rørlegger e.l. er det en fordel, men relevant erfaring kan kompensere for dette. Du må ha initiativ og evne til å ta selvstendig ansvar for tildelte oppgaver. I tillegg ønsker vi at du er løsningsorientert, serviceinnstilt, strukturert og har god arbeidskapasitet. Du må beherske ett av de skandinaviske språkene eller engelsk og ha førerkort klasse B. Hvis du har førerkort klasse C og/eller erfaring med liten gravemaskin er det også en fordel, men ikke et krav.

Seniorstevne på Hurdalsjøen Hotell 20-25. juli 2021

Hovedtalere: Sigve og Serena Tonstad Foredrag for både kropp og sjel. Priser: Enkeltrom kr 5 500, dobbeltrom kr 5 200 (pr. person). Eventuelle utflukter kommer i tillegg. Det blir satt opp egen buss fra Gardemoen flyplass kl. 16.00. Pris kr 100 pr. passasjer. Gi beskjed ved påmelding dersom dette er aktuelt. Påmeldingsfrist: 10. juni til Finn Møller Nielsen, tlf. 992 49 714, epost: finn. moller.nielsen@hadeland-energi.net Ved påmelding innbetales kr 500. Restbeløpet innbetales innen påmeldingsfristen 10. juni, til foreningens bankkonto: 3000 26 41867 Dersom stevnet ikke kan avholdes, vil innbetalt beløp returneres. Oppdatert informasjon blir lagt ut på vår hjemmeside: https://sdasenior.no

Tyrifjord videregående skole, 3530 Røyse. Tlf. 32162606, E-post: morten.fjelmberg@tyrifjord.vgs.no Søknad kan sendes til økonomileder på epost.

30

Adventnytt 3-2021


Hei du! Dette er barnesiden i Adventnytt. Liker du å ta fine bilder eller tegne? Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no , så skriver vi om det her i bladet. Barnesiden leveres av ADRA Norge.

I Norge har vi fire årstider. Andre steder i verden er det ikke på samme måte. Noen ganger diskuterer vi årstider. Hvilken liker du best? Hvilken liker du dårligst? Du finner nok noe fint med alle de fire årstidene våre hvis du tenker deg om. Noen ganger er det pent vær. Andre ganger kan været skremme. Mennesker blir små når det blåser orkan. Bølgene vokser og regnet pisker. Noen steder i verden opplever at det regner altfor mye. Da kan det bli flom. Andre steder er det tørke uke etter uke, måned etter måned. Da kan det etter hvert bli vanskelig å leve, for både dyr og mennesker trenger vann. Mange mennesker flykter fordi vannet ødelegges eller blir borte. De som har det vanskeligst fra før, får det enda vanskeligere. Norge er ikke det landet i verden som forurenser aller mest. Men vi er gansk­e «flinke» til det. Skulle alle levd som oss, måtte vi hatt tre og en halv jordklode. Men vi har bare en. Kanskje vi kan prøve å leve litt enklere?

Hjelpearbeideren Josef Bibelen forteller om Josef. Du kjenner kanskje historien om gutten som ble kastet i en brønn av brødrene sine og solgt som slave? Josef utviklet seg til å bli en meget klok ung mann. Da de sju årene med tørke kom, ville ikke folket hatt mat – om det ikke var for Josef. Han hadde lyttet til Guds råd om å legge mat på lager og være forberedt. Josef reddet mange liv. Han var en skikkelig hjelpearbeider og leder av den tidens matvareprogram i Egypt.

Gud er Herre. En gang gjorde han slutt på den store flommen. Da satte han regnbuen på himmelen. Gud vil ikke at skaperverket skal ødelegges. Regnbuen skulle være et tegn på framtid og håp.

at vi skal ta vare Gud har skapt jorden og vil å beskytte for re på den. Hva kan du gjø jorden der du bor? Her er noen forslag: s • Passe på at søppel sortere legger øde som • La være å kjøpe ting

naturen å få til en forskjell • Heie på de som prøver her i verden

Bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringene

Vi kan ikke sitte og ikke gjøre noe – bare fordi vi ikke kan gjøre alt!

Fargelegg jordkloden . Klipp den ut og heng den snor i vinduet ditt. Se på den når du ber bønn i en en her: Bønn Gud, noen ganger er de t akkurat som om vi kjenn er at skaperverket sukker fordi vi mennesker stadig om å få mer, få mer, me maser r, mer Gud, takk for at du ser på nåde og kjærlighet i bli oss med kk Vi lengter etter at alle ska et l ha god helse og godt liv Det er ikke sånn for all e på jorda akkurat nå Kan du gi oss styrke? Kan du hjelpe oss å hå pe? Tusen takk. Vi er i dine hender, Gud. Amen.

Adventnytt 3-2021

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 32 og 33. Matteus 8, 23 - 27. 1. Mosebok 9, 11-17.


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Det virtuelle må ikke bli det reelle Av Victor Marley Det siste året har minnet oss om at kirken ikke er avhengig av bygninger. Menigheten består av mennesker som elsker Gud og som forkynner hans karakter gjennom den kjærligheten og omsorgen vi viser andre i vanskelige tider. Forhåpentligvis er vi på vei tilbake til en mer normal tilværelse. Hvilke lærdommer og hvilke vaner tar vi med oss fra pandemiåret? De digitale kommunikasjonskanalene har hjulpet oss til å holde kontakt. Tilbud­ ene har vært mange og varierte. Mange menigheter har kommet seg på Zoom, Teams og Youtube. Hope Channels sendinger har blitt viktige og flere lokale menigheter har komplimentert tilbudet. En stor takk fra Unionskontoret til alle som har bidratt! Dette har vært til oppbygging og inspirasjon. Vi er nå bedre rustet til å forkynne det evige evangelium i vår tid. Når det er sagt, er jeg ikke uten bekymringer for de nye vanene vi nå har dannet oss. Derfor vil jeg dele tre viktige prinsipper som Jesus kaller oss til og som vi må passe oss for å ikke glemme i den verden som har blitt så digital. 1. Jesus kaller oss til å være aktive disipler. Jeg synes det er vanskelig å synge salmer og lovsanger når jeg sitter hjemme og følger med på gudstjeneste på TV. Men vi er ikke kalt til å være passive seere. Derfor er det viktig at vi har en utvidet og bibelsk forståelse av hva menigheten skal være og hva din og min

Siden sist

rolle i kirken er. Vi skal reflektere Guds lys i mørke tider. Derfor må vi ikke la oss passivisere, men heller være kreative og proaktive i vårt engasjement. 2. Jesus kaller oss til felleskap karakte­ risert av enhet i diversitet. En synlig demonstrasjon av Jesu forsonende makt og Den hellige ånds innflytelse i den første menighet, viste evangeliets evne til å samle mennesker som aldri ville vært i felleskap med hverandre ellers. Det begynte med Jesu disipler, hvor en skatteinnkrever og en selot samarbeidet side om side. I den første menigheten ble slaver, arbeiderklassen og de velstående i samfunnet likeverdige trossøsken. Evangeliet kom til Europa og til hele verden på grunn av at Jakob og Peter ble konfrontert med andre perspektiver (Apg 15). Har vi blitt vant til å koble oss opp til møter og samlinger hvor alle tenker likt? Det føles behagelig, til og med riktig, å være med på samlinger hvor vi hører våre egne meninger reflektert tilbake til oss av de andre deltagerne. Men vi må passe på at vi ikke eksisterer i et ekkokammer hvor vi slutter å lære og aldri blir utfordret. Styrken i en lokal menighetssamling er at man møter forskjellige mennesker og forskjellige meninger. Det er vår tro på Jesus som binder oss sammen, ikke en ensartet ensidighet. Med Jesus i sentrum kan vi som individer og grupper møte andre meninger med respekt. Så vokser vi sammen i forståelse og tro. Som

generasjoner av adventister før oss, må vi passe på å være med i fellesskap og på samlinger hvor vi hører andre meninger. Dette for din egen skyld, men også fordi andre trenger å lære av deg. 3. Jesus kaller oss til relasjonell nærhet. Vi må ikke la det siste året redusere vår vitnetjeneste til tasteturtrykk og oppkoblinger fra godstolen. «Inkarnasjon» er det ordet som beskriver hva Gud som elsket oss så høyt, gjorde da han ble menneske og gikk i våre sko. Gud kunne ikke ha strukket seg lenger for å forsone oss med seg selv i et dypt og frelsende forhold (Fil. 2,6-7). I vår misjon må vi følge Jesu eksempel. Misjonen som Gud har betrodd oss, og som vi i fellesskap forvalter, er ikke tjent ved at vi blir vant til overfladiske relasjoner på avstand. Vi må komme nær folk. «Frelseren blandet seg med menneskene som én som ønsket at de skulle ha det godt» (Helse og livsglede, side 104 [MH 143]). La oss fortsette å løfte hverandre opp, bry oss om hverandre og sette pris på det rike fellesskapet vi har som syvendedags-advent­ ister.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 3-2021

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2021 03