Godt nytt håp

Av alle fortellingene i Bibelen, er kanskje Johannes 8,2–11, fortellingen om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, den som gir meg mest håp for at mennesker kan forandres.

Vi får bare et kort utdrag av historien, og vet ikke hva som skjer før kvinnen havner utpå. Vi vet ikke hvordan det hele startet, hvordan livet hennes ble uhåndterlig. Men det ene tok det andre, og snart var hun inne i en selvdestruktiv hvirvelvind. Rykter begynte å gå om henne, og folk tenkte sitt. Alt ble bekreftet da hun ble tatt på fersken med en mann som ikke var hennes. De skikkelige folka i bygda slepte henne med seg, og slengte henne på bakken foran Jesus. Droppet henne som om hun skulle være en bit ekkelt søppel.

Og der var han. Jesus. Immanuel, Gud med oss.

Mens mengden så et bortkastet liv, så han et elsket barn, et menneske med framtid og håp. Du kjenner historien. Han fikk anklagerne til å innse urimeligheten i det de drev med og forsvinne. Og han sier til kvinnen: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Kanskje du, i likhet med kvinnen, har rotet deg bort i vaner som er selvdestruktive. Kanskje du gjør ting som ødelegger deg selv og andre. For eksempel: Hvordan snakker du til deg selv? Møter du deg selv eller andre med forakt? Har du rutiner i livet som gjenspeiler at du er et elsket barn av kongenes konge, og at du er verdt å ta vare på, eller har du glemt hvor viktig og ønsket du er? Tar du vare på kroppen din, psyken din, åndeligheten, relasjonene? Eller har du rota det til for deg på en eller annen måte? Vel, jeg har gode nyheter til deg! Gjennom århundrene lyder stemmen til Jesus like klar til deg som til kvinnen som ventet på sin dom: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer.»

Du tenker kanskje at dette er tvang. At Jesus sier at hun aldri kan få gjøre noe gøy mer i hele sitt liv. Men for kvinnen var ikke ordene en trussel, men en frihet. En tillitserklæring. En ny start. Når Gud selv gir deg en omstart, da er den virkelig bra. Og omstart er like aktuelt i dag som på Jesu tid.

På begynnelsen av et nytt år er det mange som har flust av gode forsetter. De skal slutte med det ene og starte med det andre. Kanskje nettopp du har en superplan for hvordan du skal forbedre deg selv. Vel, her har jeg lyst til å utfordre deg litt. Trenger du en ny start? Ønsker du forandring i livet ditt? I så fall; hvorfor? Hva er det som driver deg? Er det skam og selvhat, eller er det troen på at du (og andre) er elsket, viktig og verdig omsorg?

Gud sier i Jeremia 29,11: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

Som kristne har vi lite å forkynne for andre dersom vi ikke tar inn over oss at vi selv er elsket. Så mitt forsett dette nye året, er å prøve å huske å leve ut fra premisset om at Universets Skaper elsker meg uendelig høyt. Kanskje det kan få meg til å rette ryggen litt mer, løfte hodet, og våge å tro at det er håp for forandringer, også i mitt liv. Jeg ønsker deg et velsignet nytt år fylt med håp!

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0) Pastor i Lofoten, Steigen og Bodø.

ANNE-SIRI GUSTAFSSON