Bibeltolkning har praktiske konsekvenser

Foto: George W. Fossum/NTB Scanpix Av Atle Haugen

Den 26. november 1942 la transportskipet Donau ut fra kai i Oslo. Lasten besto av 532 jøder, og destinasjonen var Stettin og Auschwitz i Polen. Bare 9 av de 532 kom tilbake. Resten endte i gasskamrene. 80årsminnet om denne uhyrlige tragedien ble behørig markert i norske media i november. Minnet om nazismens uhyrligheter som viser hva mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre, må ikke glemmes.

Men historien om Donau og de norske jødenes skjebne, handler i mindre grad om hardbarkede tyske nazister. Det var norske politimenn som hentet jødene og sendte dem om bord i båten! Nordmenn som nok i de fleste tilfeller hadde sitt medlemskap i Den norske kirke, hadde gått på søndagsskolen som barn, og kanskje gikk på bedehuset søndags kveld. Hvordan kunne kristne mennesker være med på et slikt folkemord?

Realiteten er at de sto i en lang kristen tradisjon. Verset fra Matt 27,25: «Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.»», ble ansett som en forbannelse folket nedkalte over seg selv. Jødene ble kalt for Kristusmordere, noe som førte til århundrer med forfølgelse og stigmatisering av jødene som nærmest en guddommelig plikt. Selve reformasjonens fremste mann, Martin Luther, hadde intet godt å si om jødene. Tvert om støttet han forfølgelse av dem og bidro sterkt til deres lidelser.

Da den norske grunnloven ble skrevet i 1814, var disse holdningene med, og jøder ble nektet adgang til riket. Først i 1851 ble den delen av paragraf 2 opphevet.

Så det er lett i dag å la seg ryste av at vanlige nordmenn bidro til jødeutryddelsen. Men det vi som kristne bør ta inn over oss, er at en bokstavelig lesning av bibeltekster og tolkningen av dem, førte til handlinger som så tydelig er i strid med Bibelens menneskesyn, Jesu eksempel og evangeliets prinsipper.

SLAVERIET Det samme var tilfellet med slaveriet. Slaveeierne i USA var «bibeltro», aktive, respektable kristne som med Bibelen i hånd, forsvarte slaveholdet. Det finnes ikke noe forbud i Bibelen mot slaveri. Paulus likestiller slaver og deres herrer i forhold til evangeliet. Men han påbyr ikke slaveeierne å sette dem fri.

Men da den britiske politikeren William Wilberforce (17981879), ble omvendt til evangelisk kristentro, leste han Bibelen med nye øyne, og ble den fremste forkjemperen for å oppheve slaveriet. Det var altså et nytt blikk på bibelske tekster og tolkningen av dem som førte til slutt på den grusomme praksisen.

KVINNER Vi har nylig vært gjennom en stor debatt om kvinners rolle i menigheten. Men det er lenge siden noen, uansett syn på kvinnelig ordinasjon, ville hindre kvinner å bli lærere, eller å uttale seg i menigheten. En bokstavelig lesning og tolkning av Paulus’ ord, ville krevd det.

GJENGIFTE Skilsmisse er ikke etter Guds eller menneskers ideal. Men dessverre har mangt et ungt ektepar ikke fått det til å fungere. Skulle de da leve resten av livet som enslige? Gud sa tross alt ved skapelsen at det ikke er godt for mannen å være alene (neppe bedre for kvinner).

Men Bibelen er tydelig! I Bergprekenen sier Jesus klart: «Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.» (Matt 5,32)

Derfor har kristne kirker helt opp til i dag håndhevet skilsmisse og gjengifte strengt etter teksten. I praksis førte det til en giftig jakt på ekspartnere for å finne tegn på nye forhold som

kunne stemple vedkommende som «den skyldige part» i hor, og dermed sette den andre fri til å gifte seg igjen.

De uholdbare konsekvensene av dette, førte til nye tolkninger av bibelteksten og en videre lesning av bibelske og evangeliske prinsipper. For er ikke nettopp tilgivelse og muligheten for å begynne på nytt, selve kjernen i evangeliet?

«UEKTE» BARN De siste årenes avsløringer, fra bl.a. Canada, om katolske institusjoner for gravide, ugifte kvinner og barna deres, er rystende lesning. Men skamleggingen av kvinner som ble gravide utenfor ekteskapet, er velkjent også i våre kretser. At det også rammet de uskyldige barna som ble født, understreker hvor dårlig vi forvaltet evangeliet og et bibelsk menneskesyn og gudsbilde. Idealet om å holde menigheten «ren» for syndere, har medført et hykleri og en dobbeltmoral som ikke samsvarer med Jesu holdning til syndere. Heldigvis har vi fått et mer menneskevennlig syn på dette i nyere tid. Men er det vår bibelforståelse eller er det påtrykk fra et mer liberalt samfunn som har bidratt til det?

TRO OG KONSEKVENSER Som kristne ønsker vi å være tro mot Bibelen. Men vi må være klar over at våre tolkninger av bibeltekster har praktiske konsekvenser for mennesker. Vi ser det tydelig i den amerikanske kampen mot abort. Mange går så langt i å kreve forbud mot alle former for abort at det går på kvinners liv og helse løs. De smykker seg med bibeltroskap, men fremstår som ekstremister uten omtanke for mennesker i vanskelige situasjoner.

«Man kan komme til å tenke at noen er villig til å akseptere nesten hvilke konsekvenser som helst, bare deres forståelse av bibeltroskap får være intakt.»1

skrev professor ved Menighetsfakultetet, Harald Hegstad, nylig i et innlegg i avisen Vårt Land. Det bør være et tankekors når vi som kristne møter etiske problemstillinger som utfordrer oss og vår forståelse av Bibelen.

Ellen G. White brukte et uttrykk i en rekke vanskelige saker hvor hun sa «Err on the side of people…», eller som i dette sitatet:

”Jeg skulle ønske at vi hadde mye mer av Kristi Ånd og mye mindre av selvet, og av menneskelige meninger. Hvis vi feiler, la det være på barmhjertighetens side snarere enn på siden av fordømmelse og hard håndtering.»

Det synes for meg å være en sunn, bibelsk og Jesusinspirert holdning til etiske spørsmål som angår menneskers praktiske liv. La det prege oss i det nye året!

__________ 1 Vårt Land 26/112022 2 EGW Letters and manuscripts – Volume 5 (188788), p. 1264

Av Tone M. Edmonds

Endelig klarte jeg det! Jeg fikk mannen min med på ekteskap-seminar, eller såkalt “parhelg” i Stavanger. Dora og Gabor Mihalec kom hele veien fra Ungarn der han arbeider 50 % som parterapeut og 50 % for Adventistkirken.

Hvorfor har det tatt meg og min mann 24 års ekteskap før vi endelig takker ja til å bli med på parhelg? Det er ikke grunnet manglende tilbud i hvert fall. Kanskje er vi ikke alene om å føle at slike helger er for dem som sliter skikkelig! Eller at det å melde seg på noe slikt, er en fallitterklæring og at det der kommer til å foregå ubehagelige utleveringer av vårt privatliv. Ser du for deg at vi satt i samtale på et lite rom med en svettende terapeut som spurte og grov etter våre mest tabubelagte, intime detaljer? Vel, slik var det ikke!

Gabor brenner tydelig for det å hjelpe par til å kommunisere på et dypere plan. Det høres kanskje kjedelig ut, men det var faktisk aldri kjedelig! Det handlet om å grave litt i sin egen kjeller og kjenne etter hvilke behov vi egentlig forsøker å signalisere med våre ord og handlinger og hvordan disse kan forstås/misforstås av vår partner. Gabor ga gode eksempler fra dagliglivet som jeg tror vi alle kjente oss igjen i, og når det var vår tur til å prate, foregikk den private praten oss to imellom. Ingen utleveringer eller rapporteringer.

Første økt handlet om kommunikasjon. Hvordan “krangle” på en hensiktsmessig måte? Deretter lærte vi om hvordan stress påvirker menn og kvinner ulikt i forhold til behovet for intimitet (sex). Og sannelig fikk vi også testet og sammenlignet våre holdninger til finansiell suksess og økonomiske prioriteringer.

Angrer du nå på at du ikke kom? Fortvil ikke! Om to år får du en ny sjanse! De mest ivrige av oss begynte til og med å snakke om at vi hadde lyst å dra på parhelg til Ungarn neste høst, men enn så lenge er ny parhelg med Gabor planlagt på Vestlandet 8.-10. november 2024.

Syns du det er vel langt fram i tid? Da kan du jo sette deg ned med din ektefelle og lese den nyeste boken til Gabor Mihalec “Storm proof love” (LifeSource Christian bookshop).

Denne helgen fikk jeg og min mann “alene-tid” da vi kjørte bilen vår fra Bergen til Stavanger, vi ble kjent med nye hyggelige mennesker, vi ble servert god mat (som vi slapp å lage selv,) og vi reiste hjem med større forståelse for hverandre.