Vi minnes

BODIL LYDERSEN ble født 22. mars 1936 i Moss, og døde 12. oktober 2022 på Råde Sykehjem, 86 år gammel.

Bodil vokste opp på Jeløya sammen med foreldrene og tre søsken. Hun utdannet seg til telegrafist, og seilte i utenriksfart fram til hun traff sin ektemann, Kjell, som også hadde sjøen som arbeidsplass. Sammen fikk de fem barn, Christine (Tine), Birgitte (Gitte), Anne, Trygve og Andreas. Mens Kjell fortsatte å seile som maskinsjef til han gikk av med pensjon, styrte Bodil i stor grad hus, hjem og oppdragelse av barna alene.

Allerede som ung kjente hun seg knyttet til Bibelens Gud og troen på Jesus, og i voksen alder var hun aktiv i det lokale menighetslivet på Råde hvor familien etter hvert slo seg til. En dag kom det en traktat fra Norsk bibelinstitutt i postkassen med innbydelse til et kurs i Johannes åpenbaring. Hun klarte ikke å legge den fra seg, og tok imot invitasjonen. I 1980 ble hun døpt av pastor Gerhard MeidellBerge, og opptatt som medlem av adventistmenigheten i Moss. Dette var et valg hun aldri angret på, og hun deltok aktivt i menighetens mange aktiviteter i alle år etterpå.

Bodil var en løvemor på ørnevinger. Under bisettelsen holdt barna, Anne og Andreas, en gripende minnetale om en mor som var til stede med stor omsorg og ubetinget kjærlighet hun oppdro med stor frihet, men likevel tydelige grenser. På hjemmebane var Bodil opptatt av å gjøre hjemmet trivelig for alle. Hun hadde et bankende hjerte for barn, barns oppvekst og for de svakeste. I en periode ga dette seg uttrykk som fast støttekontakt i barnevernet i Råde, og senere som frivillig i Moss bys varmestue for rusmisbrukere.

Bodil var et takknemlig og tilfreds menneske som holdt fast i troen på Jesus som sin frelser. Helsen ble svekket de siste årene, men hennes gode humør og omsorg for andre vedvarte helt til det siste. Hun ble bisatt fra adventistkirken i Moss 18. oktober der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Bodil Lydersens gode minne.

Atle F. Aluwini SOLFRID HELEN TONSTAD LEKNES, Sandnes menighet, sovnet inn den 1. november 2022, 66 år gammel. Hun ble født som den eldste av Karl og Martha Tonstads i alt 8 barn, og Solfrid ble fort vant til å hjelpe til i familien.

Solfrid og Arne Leknes fant hverandre, og de giftet seg den 2. januar 1977. Sammen fikk de elleve barn som fikk oppleve Solfrids store omsorg og kjærlighet: Nina, MayLinn, Kjetil, Anne Melinda, Øystein, Nils Arne, Karl Martin, Espen, Torgeir, Solveig og Atle. Familien var det som betød mest for henne. Et typisk bilde av henne var baking fra morgen til kveld med kjøkkenet fullt av familie som prater og smaker.

Som 13åring ble hun med i barnesabbatsskolens arbeid. Barnesabbatsskolen stod hennes hjerte nært og ga henne mye glede. Hun brukte mange timer til å forberede seg og pakke alle hjelpemidler hun skulle ha med seg.

Sammen med fire andre, ble Solfrid døpt i Stavanger 21.mai 1971 av pastor Johann Thorvaldsson, 15 år gammel. Hun ble en viktig støttespiller for menigheten og skolen. Da eiendommen Vatneli ble kjøpt, ivret hun for å få skole og kirke ferdig. Hun kunne bruke både hammer, malerkost og legge tak.

For Solfrid var det viktig at alle følte seg verdifulle og sett. Handling var viktigere enn fine ord. Hun satte andres behov foran sine egne; det var aller viktigst for henne at andre hadde det bra.

Etter at Solfrid fikk kreftdiagnosen høsten 2021, måtte hun gjennom tøffe behandlinger. Hun visste at sykdommen var livstruende, men klamret seg til håpet om helbredelse. Midt i sin egen kamp ble hun grepet av andres skjebner og fikk andre til å føle seg sett.

Med familien rundt seg sovnet hun inn i sitt hjem tirsdag den 1. november. 8. november var Soma kapell fylt til siste benkerad av familie og venner som tok et sterkt farvel. Solfrid etterlater seg et sterkt eksempel på et uegennyttig liv som lever videre i våre hjerter. Vi lyser fred over Solfrids sterke og kjærlige minne. Arne-Kristian Andersen

KNUT WILLIAM HEIBERGs liv begynte den 25. juni i 1928. Han ble født i Oslo, og vokste opp på Torshov i 1. etasje av en gammel bygård. Der bodde han som den yngste i lag med sine to brødre og tre søstre.

Knut vokste opp i et kristent hjem, og etter krigen gikk han til en virksomhet av adventistene i Oslo. Der fikk han interesse for adventbudskapet, og han ble døpt 19. juni 1948 av L. SæbøeLarsen i Betel Adventistkirke.

Arbeidslivet sto for tur. Knut fikk sin første jobb på Yrkesøkonomisk kontor. Der jobbet han trofast i alle år. Knut var ellers flink til mye: Han broderte veggtepper, klokkestreng, korssting og mer. Han var også dyktig til å tapetsere, tegne og male.

Knut hadde et rikt menighetsliv. Som ung var han med i menighetens ungdomslag. Her møtte han Laila, og de giftet seg i 1953 i Betel adventistkirke. Sammen fikk de en datter, MayBritt, og en sønn, Werner.

I menigheten engasjerte han seg i utadrettet virksomhet. Han var med på å starte en menighet på Tøyen, det som senere ble til Ulsrud adventistkirke. Knut har tjent begge menighetene som kasserer i over 40 år. I 2009 flyttet de til Fredrikstad, hvor han raskt ble revisor i menigheten der.

Knut var høyt elsket og vil bli dypt savnet. Han var kjent for sin humoristiske sans, og var glad i familiens yngste. En omsorgsfull far, bestefar, oldefar og tippoldefar. Han brydde seg om sine.

Knut levde et godt liv. Han holdt fast i troen hele veien, var til glede for andre til det siste, og hadde alle sine rundt seg under sykeleiet. Med Jesus i sitt hjerte, sovnet han stille inn 29. oktober på Østsiden sykehjem i Fredrikstad.

Begravelsen fant sted i Fredrikstad Adventistkirke, der undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Knuts minne. Tony Vincent Rydland BJARNE NORDGÅRD, Lillehammer menighet, gikk bort 20.oktober, 74 år gammel.

Bjarne kom til verden 4. august 1948 på øya Romsa, sør for Bergen. Den første delen av oppveksten bodde Bjarne ulike steder i NordNorge, før han som åtteåring flyttet til Bergen med familien. Den 14. juni 1963 ble Bjarne døpt av pastor Johan Elisenberg og ble da medlem av Bergen menighet. Etter endt skolegang på Tyrifjord Høyere Skole, gikk turen for Bjarne til Skodsborg i Danmark for å studere fysioterapi. Kjæresten Grethe Sivertsen fulgte etter, og i 1971 giftet de seg i Danmark. Da Grethe var ferdig med sin utdannelse som fysioterapeut, gikk turen til Lillehammer, et sted Bjarne tydelig hadde lyst til å bosette seg. Det ble til at Bjarne jobbet som fysioterapeut på Skogli Helse og Rehabiliteringssenter i mer enn 40 år; en lang og trofast tjeneste hvor han var veldig godt likt både blant ansatte og pasienter. Bjarne var i nesten 50 år trofast medlem av Lillehammer adventistkirke, og stilte villig opp når det var dugnad. Bjarne hadde sans for musikk, og i tillegg til å dele av sin musikalske gave i form av fiolin og kontrabassspilling, ledet han i flere år et kor i menigheten, samt å være medlem av koret «Adventsangerne».

For fire år siden fikk Bjarne kreftdiagnosen, og de siste månedene forverret helsen seg drastisk. I tillegg til sin mor, søsken og sin kone Grethe, etterlater Bjarne seg barna Vivien og Shalini og barnebarna Oskar Tobias og Elias. Det kom tydelig frem at Bjarne betød mye for mange, da man fredag 28. november tok farvel i en fullsatt Lillehammer adventistkirke. Begravelsen ble forrettet av undertegnede.

Vi lyser fred over Bjarne Nordgårds gode minne.

ØYSTEIN WIIK, Steigen menighet, forlot vår verden 24. juli, 96 år gammel. Han ble født 7. november 1925, som den eldste av fem brødre og en søster. Foreldrene het Margit og Andor, og familien er godt representert både sør og nord i landet, ikke bare på Engeløya.

Også en ung blir eldre, men Øystein ble sent «gammel» i kropp og sjel – for det var så mange fjell å bestige, så mange mil å sykle. Hver dag var en mulighet for nye turer og mer frisk luft. Åttiårene var ingen hindring for ham.

Øystein var en hedersmann, kjent og aktet i bygda, vennlig og spøkefull og med et lunt smil. Og han var en kreativ person, med en skaperlyst som kanskje ikke kom til sin rett i klasserommet. Som odelsgutt overtok han farsgården, men innså snart at det ikke var hans fag. Hans drøm var å bli båtbygger, og han overlot derfor gården til sin bror, Ernst.

Under krigen dro han til Harstad for å lære kunsten, og etter to år i Svolvær, kom han tilbake til Steigen og startet for seg selv. Steigensjarken ble et kjent navn og syn på sjøen, og i årenes løp bygde han ikke mindre enn 186 båter. 27. juni 1942 ble han døpt av pastor Johan A. Tillgren og opptatt i den lille menigheten i Steigen. Han forble en trofast adventist resten av livet. Øystein var også musikalsk, og spilte orgel til salmer og lovsanger.

Under krigen ble han kjent med Lilly Grønning. De giftet seg i 1949 og ble foreldre til fire barn – Solveig, Randi, Marianne og Øyvind. Hjemmet ble et kjært sted for små og store i den lille adventistfamilien.

Nå sover Øystein, men alt er ikke over. For vi har et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Begravelsen fant sted fra Steigen kirke 3. august, hvor den lokale sognepresten forrettet.

Vi lyser fred over Øysteins gode minne.

Ove S. Berntsen Simen Trolsrud