Ren og rettferdig, himmelen verdig

medlemmer tømmer oljen fra bilen, eller ”bare” vasker den på et uautorisert sted, får de minst seks måneder med menighetstukt (Åp 11,18; 14,7. 12)!

Hvorfor? Jo, for hvis vi tror at Gud er skaperen av himmel og jord, havet og vannkildene, og hvis noen forurenser grunnvannskilder og dermed ”ødelegger jorden”, bør de definitivt være under kirkens disiplin. Dette bør vurderes minst like seriøst som å håndtere egne næringsinteresser og tjene penger på lørdag. Det er et brudd på det samme fjerde budet.

Kanskje vi bør spørre folk før dåpen om de har gitt opp bruken av PETflasker, eller om de sorterer husholdningsavfall og ikke kaster gammelt papir, glass og plast sammen med annet avfall i en søppelcontainer? Vi må gjøre dette i dag fordi myndighetene har beordret det, men dessverre ikke på grunn av vår kristne samvittighet og forståelse.

Basert på vår tro på Jesu gjenkomst (vi har til og med ordet «adventist» i menighetens navn), vet vi at våre bestrebelser, anstrengelser og handlinger til slutt ikke vil redde planeten vår. Dette bør beskytte oss mot ensidig ekstremisme, usunn fanatisme, eller tilbedelse av naturen. Den fullkomne og endelige løsningen er bare Jesu Kristi annet komme og opprettelsen av en ny jord. Den økologiske bevegelsen trenger ikke å ledes av ulike ekstremistiske individer og initiativer. Balanserte og gjenfødte etterfølgere av Jesus Kristus som bryr seg om miljøet de lever i, kan og trenger å gjøre mer, mye mer, enn vi gjør i dag (Rom 8,19 21).

Aldri tidligere i verdenshistorien har den økologiske tilstanden vært så ille som den er i dag, kanskje også moralsk og sosialt. Men aldri i verdens historie har det vært så mange Guds barn som er villige til å bli påvirket av Den Hellige Ånd (selv uten å vite det), og forandre måten de lever på i denne verden.

Skriften minner oss om at på slutten av skapelsesuken erklærte Skaperen at alt han hadde skapt var «meget godt» (1 Mos 1,31). Gud har kalt oss til å være forvaltere av jorden og hele skaperverket. Alle som lever i denne verden er dyrebare i Guds øyne. Hvis vi tar på alvor budskapet som Gud har betrodd oss, vil vi ikke bare være trofaste forvaltere av Guds skaperverk, men også beskyttere av miljøet. Vår holdning til miljø og økologi gjenspeiler dybden (eller overfladiskheten) av vår åndelighet.

Denne artikkelen ble publisert i nyhetsbrevet fra TED i oktober, 2022.

Leder for Trans-Europeisk DIvisjon

DANIEL DUDA

Refleksjoner rundt symbolikken i fotvaskingen.

Av Frøydis Liseth

De fem første ordene i en avholdt salme som jeg her bruker til overskrift, reflekterer en allmenngyldig tanke innen religion: Den som skal møte en hellig og fullkommen gud og ha samvær med ham, må være ren for å tåle hans nærvær. Men jo nærmere vi mennesker kommer lyset fra denne hellige guddommen, jo klarere ser vi hvor skitne vi er, og jo større blir behovet for å bli renset. Ulike religioner har ulike tanker om hva som gjør oss urene, og har utviklet forskjellige ritualer for hvordan vi ved dem kan bli symbolsk, rituelt rene.

Jødedommen på Jesu tid var intet unntak. Renhetsforskriftene fulgte fromme jøder fra morgen til kveld. For eksempel måtte levittene hellige seg før de skulle tre frem for Gud på folkets vegne i tjenesten i tempelet. Det betød rent praktisk at de måtte bade hele kroppen. Da var de rituelt rene til å kunne stå for Guds ansikt. Likevel kunne de jo ikke unngå å bli skitne på føttene på vei til tjenesten. Dette ødela imidlertid ikke den rituelle renheten som badet hadde gitt dem. De trengte bare å få vasket føttene.

Det er dette Jesus alluderer til i dialogen med Peter når han sjokkert vil nekte Jesus å gjøre slavens fotvaskejobb. Jesus sier at hvis han ikke får lov til å vaske ham, har Peter ingen del i ham, da har de ingenting sammen. Da vil Peter ha mer vasking! Men til det svarer Jesus: «Den som er badet, er helt ren. Han trenger bare å vaske føttene.» Deretter følger et helt revolusjonerende utsagn, et som rommer hele evangeliet: «Dere er rene!» Han gjentar det senere i samtalen: «Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.»

Var de rene? De som om noen timer kom til å flykte fra ham! Peter som skulle komme til å banne på at han ikke kjente ham!

Samtalen ved bordet viser at Jesus visste alt dette. Likevel erklærer han dem for helt rene. På grunn av seg selv, og for at de hadde tatt imot ham og trodd på ham. Han hadde gitt dem badet som gjorde dem rene og rettferdige nok til å sitte til bords ved lammets bryllupsmåltid en gang i Guds rike. Etter frelsesplanen som var lagt «i begynnelsen», skulle deres status hos Gud bestemmes av en annens fullkomne rettferdighet, den som var Jesu egen. For hans skyld blir de erklært helt rene! Dette var Guds plan, den eneste mulige. Det finnes ingen plan B, verken for disiplene, eller for dem som ved deres ord kom til tro på Jesu