__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Adventnytt

Nr 4-2021

T ROFA S T H E T – R A US HE T – S A MFUNNSANSVAR

Hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

Adventnytt 4-2021

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.


Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden. Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström. ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE LJ 24

1

I

T

7 Trykksak 3

9

M

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold

3 Mange ganger og på mange måter

4 Aktivitetskalender / Påskesalme

5 En konspirasjonsteori?

6 Nyheter

8 Koronatid og endetid på Sunnmøre

9 40-årsjubileum for Engesvea skole

10 Klemmer du på avokadoen før du kjøper den?

11 Den første Bibelen 12 ADRA 14 Ordføreren på besøk i "Galaxy" 15 TVS-kontakten 20 Ville samaritanen tatt vaksinen? 22 Om å se slutten fra begynnelsen, og holde ut imens 26 Hjelpeaksjon

28 Vi minnes 28 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Sunnhetsbladet i 140 år – vil vi ha det med oss videre?

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Jesus sier til henne: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør."

Adventnytt på nett

(Joh 11,25)

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no. Forsidetekst: Vers fra 1 Kor 15. Forside: Morgen over Langesund fyr. Foto: Atle Haugen Adventnytt 4-2021


LEDER

Mange ganger og på mange måter Av Atle Haugen Jeg blir aldri ferdig med de fire første versene i Hebreerbrevet! De tegner opp de lange linjene og klimakset i Guds kommunikasjon med oss: «Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen.» Hovedperson og tema i Hebreerbrevet er utvilsomt Jesus. Men jeg blir ikke ferdig med «mange ganger og på mange måter…,», heller. Særlig i disse dager slår det meg hvordan Gud stadig bruker «mange ganger og mange måter» til å kommunisere med oss. Den samme kreativiteten ser vi blomstre i menighetene for tiden, hvor stadig nye ideer testes ut, og måter å kommunisere på utforskes. Vi er jo skapt i Skaperens bilde, så det er i full harmoni med Skaperens plan med oss at vi utøver våre kreative evner. Pandemien har utfordret oss til å ta i bruk digitale verktøy «ingen» hadde hørt om for et år siden. Nå sitter folk fra fem-årsalderen til over 100, klistret til Guds ord via skjermer. Vi kan velge mellom bibelstudier, gudstjenester, podcaster, nettsider, chatteforum, nettmagasiner og bøker fra hele verden. Vi feirer gudstjenester med nye venner, og får nye tanker i sabbatsskoleklasser med deltakere fra nær og fjern. Aldri har Vårherre hatt flere strenger å spille på enn nettopp nå. Men selv om digitale tilbud er gode verktøy, er det ingenting som kan erstatte personlig kontakt. Derfor blomstrer kreativiteten til slike samlinger også, som vi ser eksempler på i Adventnytt igjen denne måneden. Likevel har vi langt igjen for å måle oss med Vårherre. Han kom som en vandringsmann til Abraham. Han sloss med Jakob! Han brukte en brennende tornebusk for å få oppmerksomhet fra Moses. Og hvem får til noe like humoristisk og dramatisk som da han brukte eselet for å få kontakt med Bileam? Han skremte Samuel opp fra søvnen tre ganger midt på natten før han var klar til å formidle sitt budskap. Han talte i en stille susen av mild vind til Elia. Han sendte Natan til David. Men sendte bare en hånd til å skrive på veggen i Babylon. Og dette er bare noen av de «mange» Hebreerbrevet viser til. I byggingen av tabernaklet og templet, ser vi hvordan Vårherre kommuniserte gjennom arkitektur, symboler, ritualer, farger, skulptur osv. Han sparte ingen midler. Der har vi som adventister vært svake. Kunst og kultur har vært et lavt, eller ensidig prioritert felt vi har oversett som kommunikasjonskanal for Vårherre. Jeg er overbevist om at Skaperen ønsker seg flere malere, skulptører, musikere, forfattere, filmskapere og skuespillere som er villige til å bruke sine talenter som talerør for evangeliet. Og ikke bare de som har opplagte og tydelige budskap. Men også de som får frem Guds skjønnhet, livets utfordringer og håpet og meningen med det hele gjennom mer kompliserte bilder,

Adventnytt 4-2021

Kunst og kultur har vært et lavt, eller ensidig prioritert felt vi har oversett som kommunika­ sjonskanal for Vårherre.

toner og ord. Vi trenger stemmene som utfordrer oss! Det er lett å henfalle til en kristen «boble» hvor det er varmt og godt, men hvor avstanden til de som er utenfor blir så stor at vi ikke kommuniserer slik Gud vil vi skal. Jeg tok utgangspunkt i Hebreerbrevet denne gang fordi vi i Cornelius menighet nylig har startet en serie med daglige refleksjoner fra nettopp Hebreerbrevet. Det er Harald Giesebrecht som leder ut i dette, på bakgrunn av sitt masterstudium med denne boken som sitt tema. Vi har en andakts- eller bibelstudieside på Facebook vi kaller «Ordet underveis», hvor vi altså nå er i gang med denne serien. Siden er for øvrig tilgjengelig for alle som ønsker å følge. Det er bare å melde seg på. Harald har helt fra første innlegg lagt vekt på at det er ordet men i åpningsversene som er hva brevet handler om. Slik må det være i menighetene våre også. Jesus er det sentrale vi er satt til å formidle. Selv om vi finner «mange måter og mange ganger» å kommunisere på, må innholdet til slutt vise til Jesus. Noen ganger via omveier og symboler, slik Gud selv gjorde i gammeltestamentlig tid. Men aldri må vi miste målet av syne. Jeg har lyst til å utfordre deg til å reflektere litt over hvor «mange ganger og på hvilke måter» Gud har talt til deg gjennom livet. Hvem har han brukt som sine budbærere? Hvilke midler har han brukt? Og når du har brukt litt tid på det, ta et skritt videre: Hvilke måter og hvilke midler har du tilgjengelig blant dine gudgitte ressurser som du kan bruke til å være hans kanal til andre? For Bibelens mangfold vitner om at Gud kan bruke alle. Det er ikke bare Generalkonferansen og Unionen som vil ha «Alle engasjert!»

REDAKTØR: Atle Haugen er ny redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo, og inn til videre fortsatt lærer i kristendom og religion på Tyrifjord videregående skole. 3


NYHETER Foto: iStock.com/RomoloTavani

NB! På grunn av koronakrisen kan det være usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

Aktivitetskalender APRIL 9. -11.

REDDET, Mjøndalen

16.-18.

Nordisk korfestival TVS

18.

Styremøte SABU

29.

Pastorsamling VND

30. – 1. mai Inspirasjonshelg Mattesonskolen

MAI 9.

ØND styremøte. Vik

13.

VND: Pastorsamling. Nordås

28.- 30.

NND: Generalforsamling. Tromsø

4.- 6. juni

VND: Generalforsamling. Bergen

6.

VND: Styremøte

11.- 13. mai ØND: Generalforsamling

Menighetskalender APRIL 4.

Menighetsmisjonens dag

11.

Offer: Verdensmisjonen (F)

25.

Litteraturdagen

25.

Offer: Sommerfryd (D)

MAI 9.

Offer: Norsk Bibelinstitutt (C)

23.

Generalforsamling/årsmøte NND (22.-24.) - Tromsø

30.

Generalforsamling DNU (29.5. – 1.6.) – TVS

C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

Påskesalme Du som låg i natti seine Sorgtung vanvørd og aleine Skjelvande på såre kne Du som skåli trufast tømde medan alle dine rømde Stridsmann frå Getsemane Du som spotta vart og banna Kront med klungerkrans om panna Medan augo brann i sorg Du som stod i namnlaus pine Skild frå dei du kalla dine Einsam i Pilati borg Du som hekk til krossen nagla Medan blodut sveitte hagla Frå di panne då du sa: "Fader, kvifor gjekk du frå meg?" Å lat nådens blodstraum nå meg! Offerlam frå Golgata Lær mi sjel kor du laut lida Syn meg såret ditt i sida Styrk og nør mi veike tru Syn meg dine merkte hender Så eg frelst mitt auga vender Opp til deg på krossen du Jakob Sande

4

Adventnytt 4-2021


GJESTELEDER

En konspirasjonsteori? Av Astrid Hovden Det er ikke så mange som kjenner til adventistene her i Norge og ellers i Europa. Rart, synes du? Eller ikke så rart, kanskje, med tanke på at vi er bare 4.500 medlemmer i et land med 5 millioner mennesker. Men vi har eksistert som menighet i Norge i ca. 140 år. Baptistene, pinsevennene og Frelsesarmeen er mye mer allment kjent enn vi. Men spørsmålet er kanskje heller: Er vi adventister interessert i å bli så kjent? Er det viktig for oss? Svaret blir nok både ja og nei, alt etter hvem man spør. Likevel har jeg et inntrykk av at mange adventister ikke er opptatt av det. I noen miljøer blir man oppfordret til ikke å ha så mye med andre å gjøre. Man må ikke la seg «flekke til av verden». Men er det sunt å vokse opp i for små og innelukka miljøer? Et enda viktigere spørsmål er vel: Var ikke troen ment å skulle deles med andre? Hvor mange av dere som leser dette, hadde vært adventister eller kristne, hvis ikke det var for at noen andre fortalte dere om det? Mange adventister ser ut til å ha en holdning der man liker å holde seg for seg selv. Man gjemmer seg i sine egne menigheter, og vil helst ha det slik. Hvor kommer slike holdninger fra? Er det en slags konspira­ sjonsteori? Tror man at jo mer man holder seg for seg selv, og holder avstand til verden, jo helligere er man? Jeg velger å ha Jesus som min læremester og forbilde. Det han lærer oss i evangeliene, er stikk i strid med slike holdninger. Han var ute blant folk. Han oppsøkte mennesker i alle samfunnslag. Han hadde stor kjærlighet til alle og omsorg for de undertrykte. «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn … så hver den som tror»... Altså ikke bare adventister, men alle som tror. Har du en byrde for mennesker som ikke tilhører en menighet? Bryr du deg om å dele troen/gaven du har fått med ikke-kirkegjengere, naboen eller andre? Blir du oppmuntret i menigheten din til å ikke bare være sammen med adventister, men skape gode relasjoner i andre miljøer? Hvis troen bare skulle gjelde meg selv, så er jo det ganske så egoistisk, ikke sant? Fariseerne og de skriftlærde holdt seg for seg selv, så ned på andre, og straffa og jakta på de som ikke holdt loven etter deres menneskelagde regler. Jesus ble sint på dem. De fordømte sin neste, og de forsømte det viktigste i troen. Jeg tror menigheten vår hadde vært mer kjent hvis vi ikke holdt oss så mye for oss selv i våre egne bobler og institusjoner. Det burde vært lagt mer vekt på verdien og viktigheten av å skape relasjoner utenfor menigheten. Ikke bare for menighetens skyld, men for sin egen skyld. Mangfold er sunt. Vi trenger mangfold, og å bryne oss på et mangfold. Vi mennesker trenger å lære å respektere andres tro og holdninger; det skaper gjensidig respekt.

Adventnytt 4-2021

Er vi adventister interessert i å bli så kjent? Er det viktig for oss?

Er man oppvokst i et ganske lukka adventistmiljø, så tilhører man en kultur som er ganske fremmed for mange mennesker. Mange er seg ikke bevisst dette, og trenger det kanskje heller ikke, hvis man stort sett omgås de som tror og mener det samme som en selv. Men hvordan tror du andre oppfatter oss? Først og fremst vet mange ikke noe om oss. For det andre, det de vet om oss, er irriterende, skamfullt og mangelfullt. «Ja, dere adventister, det er dere som ikke feirer jul?» «Adventister, dere som ikke drikker kaffe.» «Dere som ikke spiser svinekjøtt.» Er dette vår identitet? Mennesker har jo fått dette fra et sted. Er det slike ting du vil adventister skal være kjent for? Er du fornøyd med det? Ikke? Gjør noe med det da! Romerne 2,13-15 For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal kjennes rettferdige. For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Lukas 2,32 et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.»

Astrid Hovden arbeider sammen med sin mann, Vidar, som pastor i Ålesund menighet. 5


Klar, ferdig, GÅ! Har du opplevd å bli stilt spørsmål om din tro, og ikke visst hva du skal svare? Har du noen gang stått opp om morgenen, åpna Bibelen, men ikke visst hvordan du skal studere? Har du venner, kollegaer, medstudenter eller andre du gjerne vil dele troen med, men er usikker på hvordan? Hvis du kan relatere til noe av dette, vil IMPACT 2021 være perfekt for deg! I år inviterer vi til et opplegg med fokus på å gi deg praktiske verktøy til hvordan du kan håndtere disse situasjonene. Med en kombinasjon av inspirerende talere, workshops og varierte misjonsaktiviteter å velge mellom, blir dette en ypperlig anledning for påfyll av tanker og ideer til et mer praktisk og levende trosliv! Er du litt, bittelitt, eller veldig interessert? Sett av 21. 27. juni, og bli med! Hold øyne og ører åpne for mer informasjon om sted(er) og taler(e). (Det tas forbehold om evt. restriksjoner.)

6

Leserbrev Tilsvar til Jan T. Skonnords innlegg «Tibudsloven» I leserbrev til Adventnytt nr. 3-2021 skriver Jan T. Skonnord at det ser ut som at Batchelor og jeg kan holde loven fullt ut. Ingen av oss tror det. En gjennomgang av hele boken og de 12 videoene som følger med vil vise det. Men, hvis Kristus får bo i våre hjerter kan han holde loven gjennom oss. Jeg vil ikke starte en debatt om dette tema, men vil peke på Jesu ord til Nikodemus i Johannesevangeliet kapittel 3, 3-5 om alles behov for å bli født på ny. Et studium av Romerbrevet kapittel 6, 7 og 8 forklarer tydelig hva dette går ut på. For Nikodemus som var opplært i loven, burde Guds ord gjennom profeten Esekiel kapittel 36, 25-27 fortalt ham hva dette gikk ut på. Med vennlig hilsen Andreas Klungsør

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING!

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT?

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Adventnytt 4-2021


NYHETER

Bålpannegudstjeneste i Arendal 13.02.21

Tekst og bilder: Per de Lange I disse koronatider med stengte kirker, fant vi nylig en løsning i Arendal, som gav godt fremmøte og glede. Hva med en bålpanne-gudstjeneste ved kirkens inngang kl.12.00 idet solen står høyest nettopp

der? Slik lød forslaget fra bl.a. Torbjørn Fors, forstander og speiderleder i Arendal Adventistkirke. Blant gode grunner for tiltaket, var formiddagssamlinger for ungdomsklassen i kirken og turtreff for mellomklassen like ved kirken. Voksne og småbarn holdt seg

hjemme med Zoom-sabbatsskoler. Dermed skulle alle være klare for bålpannesamling utenfor kirken kl 12.00. Og slik gikk det, med 30 stk, samlet rundt pannebålet utenfor kirken, i solskinn om enn det var noen kuldegrader. Den yngste deltakeren var 2 år, mens den eldste nylig hadde fylt 95. Møtet startet med glad allsang til akkompagnement av gitar og kontrabass. Torbjørn hadde andakten/talen om vårt felleskap med hverandre og i Herren, selv i koronapandemien. Etter møtet spiste vi våre medbrakte nister, deler av dem varmet over kullglørne i bålet. Samtidig tok samtalene av – om hva som hadde skjedd siden sist og hva vi hadde av planer. Det gjorde godt med felleskap oss imellom og i Herren. Noen sa etter hvert farvel for å vende hjem. Men 4 familier valgte å ta med en spasertur langs Tangen allé ved Nidelva. Planen vår er å gjenta bålpannesamlinger frem til kirken vår igjen kan åpnes for møter.

Ute i kulden Av Atle Fonn Aluwini I januar måtte også Adventistkirken i Sandefjord stenge dørene igjen. Menigheten har ikke hatt egen streaming av gudstjenester, men har klart å holde åpent sammenhengende siden 16. mai 2020. Men 2. januar i år var siste gudstjeneste med fysisk møte på en god stund. Så hva gjør man nå? Forstanderne la hodene i bløt en tirsdag og endte opp med å gå for samling utenfor kirken lørdag ettermiddag samme uke. Informasjonen ble spredt digitalt, og dagen kom med vakkert vintervær og rød solnedgang. Vi rigget oss til med bålpanne og akebrett sammen med varme klær og varm drikke, og samlet oss til andakt. – Det beste av alt var at mange trosset kulda og kom for feire en slik enkel gudstjeneste sammen med venner og trossøsken, sier forstander Gunnar Gjelstad som hadde ordnet bålpanne for anledningen. Christopher Kjølner delte tanker fra sitt

Adventnytt 4-2021

Et glimt fra utesamlingen ved kirken i Sandefjord. Foto: Nina G. Gjelstad

arbeid som styreleder i ADRA Norge, og viste til hvordan ADRA over tid har vunnet anseelse og tillit i det norske bistandsmiljøet med NORAD i spissen. Øvrige sabbater nå i nedstengingen, følger medlemmene i Sandefjord nasjonal sabbatsskole digitalt, og gudstjeneste på streaming fra forskjellige SDA-kirker. Men tiltaket med utegudstjeneste ved kirken

ble en fin stund som sikkert vil bli gjentatt om ikke altfor lenge. Styret jobber med å drøfte hvilke tiltak som kan gjennomføres i perioden kirken er stengt. Og hvem vet? Kanskje samles menigheten til våren på plenen under bjørketrærne som står i grønt, og tenker på trossøsken i Sør-Sudan som samles under mangotrær?

7


NYHETER

Koronatid og endetid på Sunnmøre – Da pandemien og nedstengningen slo til i mars, ble jeg tvunget til å kaste meg rundt og gjøre noe jeg egentlig hadde tenkt på lenge: sørge for at vår menighet var mer og bedre til stede på internett, forteller Vidar Hovden, pastor på Nordvest-landet, til Adventnytt. Det hele begynte som nokså spontane «kongen taler til folket» videosnutter som han strømmet fra sofaen på kontoret sitt. I høst tok han opp, og la ut taler fra kirka med mobilen sin. Det hadde en viss effekt. Folk la merke til det. – Siden pandemien begynte, har jeg forsøkt å finne et online-format som passer våre økonomiske rammer og vår tilgang på menneskelige ressurser. Jeg innså ganske tidlig at jeg ikke skulle forsøke å blande meg inn i selskapet med de store menighetene som mer eller mindre strømmet en gudstjeneste fra en tom sal, sier Vidar. Dessuten syntes han ikke formatet passet anledningen så bra uansett (selv om mange verdsatte og verdsetter dette tilbudet). Han la blant annet merke til at flere store menigheter utenfor Adventistkirken i Norge og i verden, kom til lignende konklusjoner. De gikk tilbake til mer intime, mer personlige, mer ærlige og realistiske uttrykk på online-«gudstjenester». Mer i tråd med slik situasjonen faktisk var for de fleste, der de satt i karantene og på hjemmekontor. – Så, i januar, bestemte jeg meg for i stedet å lage noen korte 5-10 min undervisningssnutter/andakter om endetiden, forteller Vidar. Temaet vokste frem som en forlengelse av en taleserie han hadde hatt gående i

Jeg ville vise at endetiden også kan brukes som en kilde til håp.

kirka. Tanken var å si noe konstruktivt, etterrettelig, livsnært og aktuelt om endetiden i Bibelen. Ikke minst i kontrast til alt det spekulative og livsfjerne som er å se på diverse sosiale medier og bare skaper mistro. – Jeg ville undervise om endetiden på en måte som var solid teologisk, men også dypt plantet i menneskelivet og hverdags­ livet. Jeg ville vise at endetiden også kan brukes som en kilde til håp. Noe som inspirerer til å bli et bedre, tryggere og sunnere menneske. Og som også vil utfordre til å gjøre verden bedre. Vi må ikke forholde oss til verden som Jona til Ninive, da han satte seg utenfor byen og ventet på at Gud skulle sende sin straffedom, understreker Vidar. – Jeg lager alt med tanke på at folk utenfor våre sirkler skal ha sjansen til å «make sense of it». Det er på allmennmenneskelige vilkår, og dermed vil sikkert adventister savne konkrete eksempler de er vant med. Dette er oppvarmingen til en ny serie jeg planlegger over samme lest, og som går på å framstille Bibelen som et troverdig kart til det å være menneske i vår verden. Den kommer til å bli nokså utradisjonell», avslutter Vidar med et smil. Resultatet har så langt blitt fem episoder. De er spilt inn med enkelt og rimelig utstyr som likevel gir en overraskende god kvalitet. Vidar håper derfor klippene også kan være til inspirasjon for andre små menigheter. Digitale tilbud behøver ikke kreve store investeringer eller stor teknisk kompetanse.

Du kan selv se disse videosnuttene på Ålesund menighets hjemmesider: alesund.adventistkirken.no eller https://www.facebook.com/watch/647892655226074/769999886979555

8

Adventnytt 4-2021


NYHETER

Rektor Dagfinn Myklebust markerer 40-årsjubileet sammen med noen av elevene. Foto: Monica Bruvik

40-årsjubileum for Engesvea skole Av Anne Grete Husum og Åse Lene Myklebust «Opplands første private grunnskole! Ny skole reist til halve kostnaden!» Dette var overskriften i lokalavisen 9. mars i 1982. Engesvea skole på Lillehammer har nylig feiret 40 årsjubileum! Covid-19 har satt en stopper for mye, men 11. desember ble jubileet markert med bursdagssang og artige og smakfulle overraskelser for elever og lærere. Nina Myrdal, leder for Adventistkirkens skoleavdeling, bidro med en hyggelig hilsen, og ikke minst sendte kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby en digital hilsen. Begge hilsener ble sendt via smartboard i klasserommene. Skolen på Lillehammer var planlagt helt siden 1978, og den 17. april 1980 ble den godkjent etter grunnskoleloven. Høsten 1980 startet skolen først midlertidig i kirkens underetasje, med Reidar Reierson som rektor. Der holdt de til i et og et halvt år, før de midt i skoleåret 1981/82 kunne flytte over i nybygget skole. Skolebygget stod klart i februar 1982, og ble tegnet av arkitekt Olaf Bove. Tomten ble gitt av Skogli, som ligger like i nærheten av skolen. Fremdeles låner

Adventnytt 4-2021

Monica Fosse og Åse Lene Reierson pynter til feiringen.

skolen basseng og gymsal av Skogli. Under byggeprosessen fantes det flere dyktige håndverkere i menigheten. På Stampesletta stod en gammel hall menigheten var så heldig å få tak i. Ivrige menighetsmedlemmer fikk revet hallen, og materialene derfra ble brukt på nytt i byggingen. Med Guds ledelse, gode avtaler og en stor dugnadsinnsats fra ivrige og hjelpsomme menighetsmedlemmer, fikk man det til – og det til halve kostnaden av hva bygget ordinært ville ha kostet!

Engesvea skole ligger fint til, med nærhet til både skog og skiløyper, uten å være for langt unna sentrum heller. Naturen som omgir skolen, innbyr til utelek, uteskole og friluftsaktiviteter. Skolen vår har en skikkelig frilufts-profil, men vi har også et fokus på musikk, kultur og annet. Syngespill har det blitt mange av opp igjennom årene. I musikktimene har elever ved barnetrinnet spilt okarina i over tjue år. Dette har bidratt til mye samspillsglede og ny kunnskap. Spilling på okarina har gjerne vært et fast innslag på skoleavslutninger og ved andre anledninger. Engesvea er en liten skole som i dag er godkjent for 60 elever. De siste årene har elevtallet variert mellom 40 og 50 elever, med svært ulik bakgrunn. Vi har altså plass til flere elever, og vi ønsker nye familier velkommen til oss! Mye har endret seg siden oppstarten, men mye er også det samme. Glade barn med lek og latter høres fra skolegården, der de aker i akebakken, lager snøborg, går på skøyter, leker gjemsel eller spiller fotball. Et lite skolemiljø med god kontakt mellom store og små, gjør skoledagen trygg og forutsigbar. Det har blitt mange minneverdige øyeblikk for alle tilknyttet skolen i løpet av disse nå over 40 årene!

9


REFLEKSJON

Foto: iStock.com/Lubo Ivanko

Klemmer du på avokadoen før du kjøper den? En betraktning om rettferdighet oss mennesker imellom.

Av Yngvar Børresen Jeg gikk med handlekurven min på Kiwi. Jeg kunne ikke annet enn å legge merke til en mann som åpenlyst, og ganske systematisk, plukket opp den ene avokadoen etter den andre, veide den i hånden, klemte på den, la den tilbake, tok opp en annen, klemte på den, la den tilbake. Slik holdt han på. Foraktelig! tenkte jeg. Avokado sto også på min handleliste, men lysten på kjøp minsket for hver avokado min med-kunde klemte på. «Unngå å ta på varer du ikke skal kjøpe», sto det på et oppslag like bortenfor. For en mangel på folkeskikk! Plutselig slo det meg at jeg gjør det samme selv! Jeg klemmer jo også på avokadoen før kjøp. Men ikke like åpenlyst. Og ikke på så mange. Kanskje bare på toppen to! Og mye mer diskré og med veldig forsiktige trykk, etter at jeg først har foretatt en grundig visuell inspeksjon. Har vi ikke rett til å sjekke varene vi kjøper, kanskje? Noen rettigheter har jeg vel som en god og trofast kunde! Aldri (i hvert fall nesten aldri), har jeg benyttet meg av Kiwis tilbud om å bytte nylig kjøpte varer som viser seg å være råtne. Jeg skal ikke legge meg opp i om du som leser dette, klemmer på avokadoene i butikken. Men noen ord av apostelen Paulus dukket plutselig opp i meg der i Kiwi-butikken: «Du som dømmer, gjør jo det samme selv …» (Rom 2,1). Han sier også at jeg ikke har noen unnskyldning, uansett hvem jeg er, for når jeg dømmer en annen, så fordømmer jeg meg selv. For jeg gjør jo altså det samme. – Men ærlig talt, Paulus, er ikke det å ta litt vel hardt i? Det er jo en stor forskjell på han og meg. Når jeg klemmer på avokadoer, så gjør jeg det mer diskré. Og jeg har en viktig grunn når jeg gjør det en sjelden gang. Dessuten gjør jeg alt i beste mening (tror jeg). Hjemme hos meg har vi kanskje planlagt å ha gjester til helgen, og skal nesten sikkert servere salat med avokado til middagen. Det ville være synd om spesialsalaten min skulle gå i vasken fordi jeg fikk med meg halvråtne avokadoer. Det er åpenbart ikke rimelig å ta sjansen på å kaste bort 28 kroner og 90 øre for to!

10

Dessuten gjør jeg alt i beste mening (tror jeg).

Så det må vel være en soleklar forskjell mellom han og meg? Jeg blir faktisk fornærmet hvis noen skulle antyde en likhet mellom han og meg. Jeg vil ha meg frabedt å bli sammenlignet med en som klemmer åpenlyst i vei. Han så seg ikke over skuldra engang! Man får ikke sympati for sånne folk. Uff, jeg hadde åpenbart fått et behov for å rettferdiggjøre meg selv. Jeg merket at noe skurret. Ok, Paulus, jeg innrømmer at jeg ikke er interessert i at min neste skal få de samme fordelene som jeg selv benytter meg av for å rettferdiggjøre meg. Jo, jeg bruker overbærende regler for meg selv, og skjerpende regler for min neste. Ja da, jeg vet at jeg dermed gjør meg skyldig i korrupsjon ingen i verden kan oppdage. Men hvor nøye vil du egentlig at jeg skal være? Alle er vel seg selv nærmest. Du kan vel ikke forlange at jeg skal ta like mye fintfølende hensyn til ham som jeg tar til meg selv? Ja vel, da, Paulus, men det må jo uansett bli et spørsmål om hvem som har mest skyld av oss to. Og det er ikke meg! Jeg gjør kanskje det samme selv, men helt tydelig innenfor det akseptable, spør du meg. Verden er ikke rettferdig uansett, i hvert fall ikke mot meg. Men så er kanskje ikke verden helt rettferdig mot ham heller? Kanskje han bor alene og mista samboeren sin i fjor under hjerteskjærende omstendigheter. Kanskje har han vært alene i månedsvis på grunn av pandemien, og har grått seg i søvn i ukevis og forbannet både Gud og mennesker. Kanskje han nesten ikke orker å leve mer og gir blaffen i hva andre synes om ham. Og kanskje jeg med mitt drepende blikk, hvis våre blikk hadde møttes, ville gjort dagen hans enda litt mer uutholdelig. Eller tenk om han tvert om nesten ønsket å bli lagt merke til og bli tilsnakket, bare for å oppleve et minimum av menneskelig kontakt. Han så jo egentlig både lei seg og sint ut. Kanskje det til syvende og sist er jeg som er den sorteste av oss. Jeg med min bekjennelse og selverklærte forstand på rett og galt. Han var jo i det minste ærlig og gjorde ikke noe forsøk på å skjule sin handling. Det

Adventnytt 4-2021


Foto: iStock.com/Lubo Ivanko

REFLEKSJON

gjør jeg. For å gjøre meg bedre enn jeg er. Og jeg er ikke interessert å gjøre ham bedre enn han er! Tvert imot. Jeg mener fremdeles at sånne folk bør tilsnakkes! Nei, HØR NÅ HER! Nå går jeg for langt i tankeeksperimentet! Eller gjør jeg det? Du verden så mange ganger jeg har erfart at virkeligheten har vist seg å være langt mer komplisert enn fantasien min har greid å avsløre. Om det var før eller etter at alle varene mine var plassert i handlekurven (uten avokado), husker jeg ikke, men det var ikke bare utsagnet til Paulus som rant meg i hu. Jesu fortelling om flisa i min brors øye og bjelken i mitt eget, sto også tydelig for meg. «Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror» (Matt 7,5). Jeg må gi Jesus rett i resonnementet! Og det er befriende å kunne be som Jesus lærte sine disipler: «Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere» (Matt 6,12). Å ha et slikt forhold til vår neste berører det som Jesus var mest opptatt av i sin gjerning: «For så har Gud elsket verden.» Jesus setter selve kjærlighetsbudet om å elske sin neste som seg selv i relasjon til hva som er rettferdig. Det er en lykke i livet å bli befridd fra sin egen hellige navle! Men ærlig talt, finnes det da ikke tilfeller der man kan åpne ventilen fullstendig, renske luften med en full utblåsning, og fordømme med tydelige ord handlinger som vi anser for uakseptable? Ikke sant, Paulus? Det er vel du selv et godt eksempel på? Men det er ikke klar tale mot urettferdighet jeg diskuterer med meg selv her. Det handler om å tenke seg om før man fordømmer. Det handler mer om nettopp å være rettferdig og å skape de beste forutsetninger for at Guds rike skal kunne vokse. Utfordringen er å tilgi andre som jeg tilgir meg selv, å være rettferdig, og å se det unikt verdifulle. Jeg tror på Jesus, og da er det min oppgave i livet å fremme hans rikes prinsipper for folk omkring meg. Det er nemlig himmelrikets byggesteiner alle lengter etter når kjærlighet, solidaritet, rettferdighet, fred og nåde etterlyses i verden omkring oss. Kanskje kunne avokadomannen trenge en leksjon i folkeskikk. Eller var det noe helt annet han trengte? Helt sikkert er det at jeg har noe å lære om himmelriket, der mennesker skinner som solen.

Adventnytt 4-2021

Den første Bibelen

Hubro (Foto: Tom Schandy)

Av Martin Gundersen Den første Bibelen, hvor finner jeg den? For en del år siden var jeg en tur i California. Der fikk jeg en venn, og vi gikk en tur hver morgen. En dag vi gikk på stien for å se på en hubro som hadde to unger i redet, sier min venn: – Martin, nå leser vi den første Bibelen. Og for en bok! Den har flere sider enn du kan telle. Og omhandler flere emner enn du kan forestille deg. Naturen selvfølgelig. Rom 1,19-20: For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. Ja, selvfølgelig naturen. Jeg glemmer det aldri. Fra jeg var liten og til dags dato har naturen vært min tumleplass. Du har sikkert også følt denne dragningen dit. Eller kanskje helst mot dette noe jeg knapt kan forklare: Denne urolige lengselen i blodet, denne anelsen av sang i en streng som kanskje ennå dirrer i oss fra skapelsen av. Eller som en av våre diktere sier det: «Mållaust liv har og e mening du lyt sjå og tenke på». Om du spør meg hva som er mest spennende i naturen, så vil jeg si fuglene. Det var jo her Charles Darwin ble ført på villspor. Han så på fuglene og så at i ett slag var ikke alle like og sluttet ut fra det at det var et nytt slag. Vi kan også se det er forskjell, men de er fremdeles ett slag. Og det vil det bli for all fremtid. For vi leser i 1 Mos 1,21 at Gud skapte «…alle slags fugler med vinger.» Og denne grensen, om jeg må kalle den det, har aldri blitt brutt. Det er forskjellige slags spurver, men de forblir fremdeles spurver. Og det er det samme for alle de omtrent 7000 slags fugler som eksisterer. Jesus var også fuglekikker! «Se på himmelens fugler,» sa han. Velkommen du også ut i naturen og les den første Bibelen! Martin Gundersen er en sprek 97 år gammel naturentusiast som helt til koronatiden satte strek, har arbeidet ved Jeløy kurbad. Han har også bak seg mange år som misjonær i Afrika. Foto: Anne Berger

11


I Thailand finnes mer enn 30 etniske minoriteter. Flere har egne språk, nasjonaldrakter og kulturer på tvers av landegrensene. Ofte mangler mennesker fra gruppene thailandsk statsborgerskap og har dermed få rettigheter. Jenter fra etniske minoritetsgrupper er spesielt i risikogruppen for moderne slaveri og menneskehandel. Foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA

Menneskehandlere har funnet nye måter for sin virksomhet. Koronapandemien har ført til at plattformen for menneskehandel og pornoindustrien har blitt mer digitalisert.

«Når vi hjelper ei jente, forandrer vi verden» Av Araya Sereethammaphilat, Prosjektleder for Keep Girls Safe, ADRA Thailand

aller viktigste var at jeg fikk sjansen til å gå på skolen og å ta høyere utdanning.

Jeg heter Aoy. Jeg vokste opp som ei jente uten statsborgerskap, fra en ødelagt familie. Da jeg var 9 år gammel ble jeg solgt til en bar i Sør-Thailand der jeg måtte arbeide som hushjelp. Jeg ble slått og straffet hver dag. Jeg fikk ikke gå på skolen og fikk ikke betalt for jobben.

Erfaring fra felt viser at mange jenter har blitt seksuelt utnyttet på grunn av moderne slaveri og menneskehandel. Selv om man kanskje ikke hører så mye om at jenter blir solgt på samme måte lenger, vil jeg si at menneskehandel fortsatt eksisterer i Thailand. Menneskehandlerne, noen ganger barnas egne slektninger, har funnet nye måter og nye triks for å tjene penger og ødelegge jenters liv. Dette er spesielt utbredt blant etniske minoritetsgrupper. Etter koronapandemien har plattformen for menneskehandel blitt mer digitalisert.

Reddet Heldigvis ble jeg reddet og fikk støtte fra DEPDC, et hjem i Mae Sai på grensen til Myanmar. På hjemmet fikk jeg et trygt sted å bo og fikk dekket mine basisbehov. Det

Menneskehandel digitalisert

Araya Sereethammaphilat, eller Aoy som vi kjenner henne som, er prosjektleder for Keep Girls Safe-prosjektet. Hun vet av egne erfaringer hvor viktig et beskyttelseshjem er. Foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA

Vil at andre skal få de mulighetene jeg selv fikk Jeg følte meg veldig trygg på hjemmet til organisasjonen som reddet meg da jeg var ung. Jeg fikk muligheter i livet som jeg aldri ville hatt ellers. På hjemmet fikk jeg kjærlighet og omsorg fra både personalet og andre jenter – helt til jeg fullførte universitetet og fikk thailandsk statsborgerskap. Derfor hadde jeg lyst til å jobbe for Keep Girls Safe-prosjektet og ADRA: fordi jeg ville hjelpe og støtte jenter i mitt eget lokalsamfunn. Jeg tror at hvis vi hjelper ei jente så forandrer vi verden for dette barnet. Bevisstgjøring og forebygging i lokalsamfunn er viktig. Her er Aoy og Sunita Winitkoonchai (til høyre) fra ADRA på hjemmebesøk hos Tida (til venstre). Flere av dere husker nok at Tida besøkte Norge i forbindelse med 25-års-jubileet i 2018. Tida er den første i sin familie som tar høyere utdanning, og storesøster Taew er veldig stolt av henne. Hun skal bli regnskapsfører. Foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA

12

Adventnytt 4-2021


Endelig finnes vi på ordentlig! Noe av det viktigste vi hjelper barn og familier med er statsborgerskap. Har du ikke statsborgerskap, har du heller ikke rett til skolegang og helsetjenester. Prosessen er tidkrevende og kan ta mange år. Det kan være en utfordring for etniske minoriteter som snakker egne språk, og hvor foreldre kanskje ikke kan lese og skrive. Foto: ADRA Thailand

15 år med Keep Girls Safe I mer enn 15 år har Keep Girls Safe-prosjektet reddet og støttet mer enn 100 jenter i Chiang Rai. Vi samarbeider også med myndighetene og får av og til jenter henvist fra dem. I tillegg til å drive beskyttelseshjemmet, jobber Keep Girls Safe-prosjektet også med å forebygge menneskehandel i lokalsamfunnene på grensen mellom Thailand og Laos. Vi jobber for at lokalsamfunn, landsbyledere og kirker i Chiang Rai-distriktet skal være bevisst om menneskehandel og barns rettigheter. Vi jobber også

Takk for at du er med å beskytte jenter i Thailand.

VIPPS 19543

spesielt mot ungdommer og ledere på skoler, og håper å utvide dette arbeidet i framtiden.

Et skjold som beskytter Keep Girls Safe må være et skjold som beskytter og holder barn trygge og glade i lokalsamfunnet. Vi må jobbe sammen for å gjøre verden til et bedre sted for jenter. Jeg vil oppmuntre dere til å støtte prosjektet. Å hjelpe jenter og beskytte barn fra å bli utnyttet, er noe vi aldri kan slutte med. Menneskehandlere finner alltid nye måter å utnytte sårbare barn på. Tusen takk!

Keep Girls Safe-hjemmet er ikke bare et beskyttelseshjem. Det er både en familie og et hjem for jentene som er i risikosonen for å bli utnyttet, og for jenter som har blitt utnyttet av familiemedlemmer. Jentene kan ikke dra hjem, fordi hjemmet ikke er et trygt sted lenger. Foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA

MYANMAR I KRISE

Livsferdigheter og livsmestring – Jentene på Keep Girls Safe ble glade i å strikke høsten 2019, etter besøk av en ADRA Connections-gjeng fra Norge. Foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA

Adventnytt 4-2021

Den 1. februar 2021 grep militæret makten i Myanmar etter et valg som de hevdet var preget av fusk. Valgte politik­ere ble arrestert, og store folkelige demonstrasjoner og protester brøt ut. ADRA følger denne krevende og bekymringsfulle situasjonen nøye og tilpasser programmene i landet slik det er mulig. Det er stort behov for vår hjelp. ADRA Norges særlige fokus er utdanning i områder med minoritetsbefolkninger.

13


NYHETER

Ordfører Siri Blichfeldt Dyrland i Midt-Telemark kommune (i midten), sammen med to andre representanter fra kommunen på besøk på Sauar friskole. Foto: Patricia Lundström Landsverk

Ordføreren på besøk i «Galaxy» Av Atle Haugen Det begynte med en telefon fra ordfører Siri Blichfeldt Dyrland i Midt-Telemark kommune, til rektor Wenche Landsverk på Sauar Friskole. Hvilke fritidstilbud hadde ungdommene på skolen, ville hun vite. Wenche kunne da fortelle at så godt som alle i ungdomsskolen kommer til ungdoms­ klubben «Galaxy». Dette ble ordføreren interessert i, og ville gjerne komme på besøk. Og det gjorde hun sammen med to andre fra kommunens kulturavdeling. Det ble et hyggelig besøk. «Galaxy» ble startet av Loyd Landsverk i 2015. I dag er det Patricia Lundström Landsverk som har lederansvaret. Klubben samles annenhver uke til lek, aktiviteter og snacks, før hoveddelen, som er andakt eller bibelstudium. Hele kvelden er gjerne fokusert rundt et tema. Da ordføreren kom på besøk, var temaet «Å gå på vannet». Som intro til

14

… dette trengte jeg å høre i kveld.

Jesus-fortellingen, tok Patricia med seg ungdommene inn på et mørkt rom og spilte av en lydfil av storm på havet. Hun sprutet også en vanndusj på dem, for virkelig å gi dem en følelse av hva disiplene opplevde. Da Jesus kom gående, ville Peter også prøve. For å illustrere dette, lot Patricia elevene forsøke å gå på egg som står i kartongen. Går man forsiktig, knuser de ikke. Det minnet dem om Peters første usikre skritt på vannet. Fokuset videre i fortellingen handlet om å ha blikket på Jesus. Noe de fikk illustrert i en ball-lek etterpå, hvor det gjaldt å holde fokus. Kommunerepresentantene sa seg veldig fornøyde med det de fikk se. De spurte også om de fikk med de som ikke er kristne på dette. Til det svarte Patricia at det er lett å komme når vennene deres er der. Men hun la også vekt på at de la opp til en avslappet og trygg atmosfære som ungene nok merker når de kommer for å sjekke opplegget. Hun forteller også at det oftest er de "ikke-kristne" som kommenterer etterpå: at dette trengte jeg å høre i kveld, eller: det er så viktig for meg å komme på Galaxy. – For meg er det viktig at ungdommene har en slik plass å komme til, avslutter Patricia. Et trygt, avslappet og morsomt sted å være, der de kan lære mer om Jesus og bli ordentlig kjent med ham. Jeg ser om og om igjen hvor viktig det er for ungdommene å møtes slik, sier hun.

Adventnytt 4-2021


Chatarina Krey, Lerke Aarsand, Tiril Kristine Knutsen og Karoline Krey på Norefjell

Ikke lett å se hvem vi møter i bakken når det er så kaldt!

Skidag på TVS

Torsdag 11. februar dro mange elever fra Tyrifjord videregående skole til Norefjell for å stå på slalåm eller snowboard. Vi kjørte i busser delt inn i kohorter. Dette var godt planlagt fra skolens side. Da vi kom frem, var det mulig å enten leie ski, eller dra rett i bakken om du hadde utstyr fra før av. Det var flotte forhold, og bakkene var supre! Det var litt kaldt, men solen skinte, og vi koste oss! Skidagen ble noe kortere i år enn vanlig, ettersom det var mange minusgrader. Dette er en av flere turer vi elever gleder oss mye til gjennom året. Alt i alt en fantastisk, flott og innholdsrik dag! Vi ser fram til neste gang. Tiril Kristine Knutsen, 2STA På skidagen kunne vi også velge mellom langrenn eller fottur. Turen gikk fra Krokkleiva til Sørsetra, hvor det er en koselig hytte der vi kunne kjøpe og spise mat og være sosiale. Noen spilte for eksempel kortspill. Det var ganske kaldt den dagen, men vi klarte å holde varmen. Det var nydelig vær og fint ski­ føre, og løypa gikk i et variert terreng med mange bakker. Alt i alt en veldig hyggelig tur. Natalie Deacon, 2STA

Adventnytt 4-2021

15


Hvor lenge har du egentlig jobbet på Tyrifjord, Loelle, og hva gjorde du før du kom hit? Jeg ble ansatt på TVS i 2006. Da hadde jeg 10 år bak meg som sykepleier. Som student hadde jeg praksis på et hjem for ungdommer som slet med utfordringer. Dette syntes jeg var så meningsfylt og spennende, at min første jobb som nyutdannet ble på Oslo Hospital, Norges eldste psykiatriske sykehus. Læringskurven min der ble bratt, og jeg innså at mental sykdom kan ramme hvem som helst. Gang på gang opplevde jeg at gode relasjoner var en nøkkel til bedring. Veien videre gikk til «European Bible School of Health and Agriculture». Å lære om naturlige legemidler, hvordan dyrke egen mat, og ikke minst å dykke ned i Bibelen i fellesskap med andre, var bare fantastisk! Min første bil måtte jeg skaffe da jeg så startet i hjemmesykepleien. Jeg har reist rundt i de 1000 hjem, og fått møte mennesker i kontrastfulle settinger og ulike livsfaser. En dag kom jeg i snakk med en dame som fortalte meg engasjert om diakonistudiet. «Sosialt arbeid i kirken», var beskrivelsen jeg fikk. Det tenkte jeg måtte være midt i blinken for meg! Det var stort fokus på ungdomsarbeid under studiet, så da jeg ble oppringt av rektor Styrkår Dramstad

Foto: Alin Barla

Månedens prat med Loelle Tenold

Takket være volontørene har skolehjemmet bemanning 24/7. Her med Karen fra Argentina.

på TVS, var det bare litt overtalelse som skulle til. Siden da har TVS blitt mer enn en jobb – TVS er blitt en livsstil for meg. Når jeg ser tilbake på «veien mot TVS», opplever jeg at Gud lenge forberedte meg for oppgaven. Jeg er så takknemlig! Hva ser du på som dine viktigste oppgaver? Vi går mer og mer over til å kalle internatet på TVS for «skolehjemmet». Det er akkurat det jeg ønsker – at elevene skal føle at TVS er et hjem for dem, hvor de kan vokse og modnes som et springbrett mot

voksenlivet. Selv vokste jeg opp i et veldig kjærlig hjem, preget av trygghet og tillit. Vi snakket sammen om alt, både på godt og vondt. Vi var ærlige om livet. Foreldrene mine hadde alltid Jesus som det store forbildet, noe som var merkbart. Jeg brenner for å videreformidle de verdiene jeg fikk med hjemmefra. Kristentroen blir bare tomme ord om den ikke oppleves i praksis. Jesus så og hørte den enkelte i mengden. Mitt inderlige ønske er at den enkelte elev skal få kjenne seg sett, hørt og elsket hos oss! Målet mitt er at de skal kjenne en lengsel etter en relasjon med Gud, for dette livet, og for evigheten. Jeg er veldig glad for gode medarbeidere som jeg merker har det samme målet og som jobber utrettelig for dette. Sammen er vi sterke, og med Gud på laget kan store ting skje! Hvordan trives du? Å si at jeg trives på TVS, er bare forordet. Jeg sier alltid at jeg har verdens beste jobb, og jeg elsker dette stedet! Skjønnheten ved

Foto: Alin Barla

Skolehjemmet har elever fra hele Norge, og Loelle er glad for å ha Inga fra Bergen og Muhoza fra Lofoten blant disse! 16

Adventnytt 4-2021


fjorden og skogene her, mine flotte kolleger, og Tyrifjord menighet med så mange fine og varme mennesker! Men det er definitivt det å få være sammen med elevene som er det aller beste. Vi blir som en stor familie i skolehjemmet. Jeg blir så glad i ungdommene, så jeg må stålsette meg hver juni når det er skoleavslutning og de reiser fra oss. Det er det tøffe ved jobben. Heldigvis kommer det nye elever hver høst, og jeg er superheldig som kan si at jeg har hundrevis av yngre «søsken» over hele landet. Heldige meg! Hva finner du på når du har fri? Jeg får aldri nok fri til å gjøre alt jeg har lyst til. Det er så mye jeg ønsker å lære, og det er så mye jeg er nysgjerrig på! Men inntil den dagen vi slipper tidsbegrensninger, står hagearbeid (solsikker og valmuer er mine favorittblomster), og musikk høyt i kurs hos meg. Som 7-åring forelsket jeg meg hodestups i fiolinen som instrument, og siden har den vært min musikalske bestevenn. Korsang står også mitt hjerte nært. Sang løfter sjelen! For ikke å snakke om gleden jeg kjenner når huset mitt er fullt av familie og venner og vi sammen diskuterer livets mysterier rundt spisebordet– det kalles lykke for meg! Koronaviruset har satt en brems for dette, men med min trofaste firbente Nico er huset aldri tomt. Han sørger også for å få meg ut i all slags vær, og takket være ham oppdager jeg stadig nye stier og veier i Holes skoger. Du er språkmektig, hvor har du lært fransk, tysk og spansk? Spiren til min språkglede ble lagt da jeg som tre-åring startet på Den franske skolen i Oslo. Absolutt alt foregikk på fransk, så det føltes som å være noen timer i Frankrike hver dag. Der var jeg til jeg var ni år, så fransk fikk jeg helt «gratis». På videregående hadde jeg tysk som fordypningsfag, og i sommerferiene mellom trinnene på videregående, dro jeg på språkkurs til adventistenes skole Bogenhofen, i Østerrike. Der pugget jeg gloser og bøyde verb. Samtidig fikk jeg oppleve herlig natur og kultur! Etter videregående, dro jeg til Mellom-Amerika i en to-årsperiode for å lære spansk. Jeg reiste rundt gjennom landene, og hadde base på vårt SDA-universitet i Costa Rica. Hvor enn jeg dro, ble jeg møtt med en enestående gjestfrihet, og fikk oppleve at vi adventister virkelig er som en familie. Jeg synes latinske språk er så melodiøse og ekspres­sive at de er en fryd for øret! Som adventister har vi en skatt i skolene våre. Jeg vil anbefale ungdommer å få øynene opp for dem og mulighetene de tilbyr!

Hva ønsker du for Tyrifjord? Jeg husker tilbake på mine egne år på videregående med blandede følelser. Som eneste adventist i den skolen jeg gikk på, kjente jeg meg ofte alene med troen min. Men gjennom alt var Betel menighet i Oslo som en klippe i livet mitt, som et fyrtårn som viste vei og gav meg retning. Der var det mennesker som så meg, og som viste meg tillit. Der følte jeg meg elsket. Mitt brennende ønske er at våre elever skal kunne kjenne og erfare TVS som et slikt fyrtårn i deres liv.

Noen vinteraktiviteter på TVS Isbading skal visstnok være godt for kropp og sjel, men huff, så kaldt!! Og noen ansatte og elever har faktisk prøvd det en eller flere ganger i år. På et trygt sted nært land, hvor man kan nå bunnen og det ikke er strømninger, er det blitt sagd ut et minibasseng. En trestige er satt ned, og så er det bare å herde seg! Tykke klær og varm drikke etterpå hjelper godt. Man skal selvfølgelig ikke gjøre dette uten venner i nærheten. Litt mer varme spres i løpet av en Valentinsdag. På Tyrifjord var det mange som benyttet seg av muligheten for å skrive en liten hilsen på en lapp til sine venner. Men avsender skulle være anonym. En liten sjokolade ble også festet til lappen før den nådde riktig person. Normalt ville elevene feiret litt mer på en Valentinsdag, men et visst virus satte en stopper for sosiale sammenkomster denne gangen. Bedre lykke neste år!

Er ungdommen annerledes enn da du var ung? I så fall hvordan? Jeg tror mange ungdommer gjennom alle tider har kjent på, og kjenner på de samme eksistensielle spørsmålene som: Hvem er jeg? Hvem, hva og hvor hører jeg til? Hva skal jeg? Er jeg bra nok? Ungdomstida kan være en tid med følelser i helspenn. Det er 30 år siden jeg var tenåring, og det kjentes som et racerkjør av prestasjoner som skulle gjennomføres og valg som skulle tas. Min erfaring er at presset ungdommer utsettes for i dag, er enda større – på alle fronter. Jeg må virkelig si at jeg beundrer hvordan mange unge takler dette, og jeg har forståelse for de som faller utenfor. Det sier litt om det ansvaret vi som voksne har for å være støttende til stede som trygge personer i livene deres!

Adventnytt 4-2021

17


Statsråden i møte med TVS-elever Den 3. februar fikk vi på Tyrifjord videregående besøk av Norges barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad. Hele planleggingsprosessen gikk fort, siden det var mindre enn et døgn fra vi fikk beskjeden om at han ville treffe oss, til selve møtet var i gang. Dette gjorde at vi i elevrådet måtte tenke nøye ut hvilke spørsmål vi skulle stille, og deretter begrense antallet med tanke på at møtet var satt til 30 minutter. På grunn av restriksjonene kunne ikke møtet skje fysisk, men digitalt. Flere av

elevene var litt usikre på hvordan det skulle gå, ettersom dette ikke var noe vi var vant til. Selv om vi ikke var i samme rom som Ropstad under møtet, føltes det på en måte slik. Vi stilte spørsmål, og han svarte imøtekommende på alt vi lurte på. Blant annet ga han oss svar på spørsmålene vi hadde om eksamen, fraværsgrensen og kort om hvordan han trodde neste skoleår kom til å bli med tanke på restriksjonene. Etter at vi hadde stilt ham de spørsmål­ ene vi hadde, stilte han oss noen tilbake

om hvordan restriksjonene hadde påvirket oss elevene. Ikke bare var det informativt å få svar på det vi lurte på, men også å høre om hans reise fram til der han er nå. Fra å ha et lite politisk engasjement, til at han ble leder for et parti i en alder av 38, er imponerende. I etterkant så vi at et digitalt møte egentlig var en overraskende grei og effektiv løsning. Ingrid Risøy, 1STA og elevrådsleder

Elevrådsleder Ingrid Risøy møtte statsråd Kjell Ingolf Ropstad til et videomøte sammen med de andre elevrådsrepresentantene på Tyrifjord videregående skole onsdag 3. februar. Foto: Alin Barla/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Rektor har ordet... Første mars er frist for opptak til videregående skoler i Norge. 15. april er frist for opptak til universiteter og høgskoler. For hver frist er det mange valgmuligheter. Utdanningsvalg er viktige, men det finnes andre viktige valg. Bibelen gir et godt eksempel på nettopp det. Josva samlet folket, og holdt sikkert sin viktigste tale som avtroppende leder for Israel. I Josvas bok

18

24,15, leser vi: «…velg i dag hvem dere vil tjene…». Josva satte folket på valg. Og folket ga positiv respons (v.16): «Det være langt fra oss å forlate Herren…». Tyrifjord ønsker å presentere elevene for det samme viktige valget. For å velge Jesus, er det aller viktigste! Styrkår Dramstad, rektor

Adventnytt 4-2021


Møt Sølve Fiskesprett og Olivia Bomullsdott – barnebøker om å være annerledes

Kr 199 Margareth Anker / Ill. Asbjørn Tønnesen

Sølve Fiskesprett & Olivia Bomullsdott Hjertebarnet Sølve Fiskesprett faller pladask inn i vennskapet med Olivia Bomullsdott i jakten på faretruende flammer. Hun er et bybarn fra London, lubben og klumsete. Gjennom vennskapet med Sølve Fiskesprett lærer hun matvett, blir venn med naturen og utforsker underjordiske bunkere fra krigen.

Kr 199

Kr 199

Margareth Anker / Ill. Asbjørn Tønnesen

Sølve Fiskesprett

Sølve sykler fortere enn nordavinden og svømmer om kapp med fiskene, selv om han er et hjertebarn. Naturen er den gøyeste lekeplassen som finnes, synes Sølve. Der kan han være aktiv når ingen ser han, men én dag skjer det noe fryktelig og Sølve må på sykehuset.

INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-495-2 52 SIDER • VARENR. 3508

Kr 199

INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-482-2 52 SIDER • VARENR. 3497

Kr 199

Scotty Skipping-Stone Dette er en oversatt utgave av Sølve Fiskesprett. INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-488-4 52 SIDER • VARENR. 3503

Bli i lyset

BLI MED I BOKKLUBBEN, DU OGSÅ!

– om å sole seg i Guds ord Av Nina Atcheson

Jesus venter tålmodig på at vi skal møte ham og oppsøke ham i hans Ord. Bibelen er levende, mektig og full av liv! Den kan tale til vårt hjerte og vår sjel og imøteKr 249 komme våre behov i dag. Bokklubb: kr 212 Både tenåringer og yrkesaktive, kjærester og gifte, ja, selv slitne småbarnsforeldre vil finne oppmuntring, råd og praktiske metoder i denne boken. Du vil oppdage at å sole seg i kraften fra Guds ord vil gi deg et HEFTET • ISBN: 978-82-7007-498-3 ønske om å bli værende hos Gud – fordi tiden CA. 125 SIDER • VARENR. 3511 sammen med ham er så herlig.

Adventnytt 4-2021 19

Som medlem av bokklubben vår får du bl.a: – inntil 25 prosent rabatt på bøker som utgis i Bokklubben – rabatt på mange av våre andre bøker – rabatt på abonnement på Sunnhetsbladet Les mer om fordelene ved å være med i Bokklubben på vår nettside norbok.no

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 1919 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).


UNDERVISNING

Foto: iStock.com/Blue Planet Studio

Ville samaritanen tatt vaksinen?

Av Vinjar Fønnebø Fram til den industrielle revolusjon var den forventede levealder flere tiår lavere enn i dag. Mange rakk aldri å bli så gamle at de kunne dø av hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft. Man døde i for ung alder og årsaken var som oftest infeksjonssykdommer. Sykdomsforebygging var i all hovedsak ensbetydende med smittevern. To metoder går igjen: Å beskytte seg mot smitte ved hjelp av hygieniske tiltak eller å sette smitteførende personer i isolasjon. Dette ser vi tydelig i Det gamle testamentets helseforskrifter. Spedalske ble for eksempel isolert fra omverdenen for resten av livet. Når vi blir infisert av bakterier eller virus på steder hvor slike ikke hører hjemme, har kroppen en utmerket evne til å identifisere dem som fremmed, og som det er om å gjøre å tilintetgjøre så snart som mulig. Selve identifikasjonen som noe fremmed skjer raskt, men prosessen for å bekjempe bakteriene eller virus­ ene tar noe lenger tid. Det tar ofte såpass lang tid at man får symptomer og tegn på sykdom. Jo lenger tid det tar, dess sykere blir man. Får man ikke i gang en sterk nok prosess raskt nok, kan infeksjonen i verste fall føre til død. Men hvis man blir frisk igjen, har kroppen lagret en «kunnskap» om hva som forårsaket infeksjonen. Blir man utsatt for det samme viruset eller den samme bakterien igjen, blir derfor kroppens forsvarsprosess mobilisert mye raskere og kraftigere, og de fleste vil ikke engang merke at de ble smittet. Forståelsen av denne aktivering av «hukommelse»

20

var til stede i Østen for flere tusen år siden, og man søkte derfor etter en måte å gjøre den første infeksjonen mindre farlig uten å redusere kroppens forsterkede reaksjon når bakterien eller viruset angrep på «ordentlig».

Siden 1700-tallet er det utviklet vaksiner for en lang rekke infeksjons­ sykdommer.

Eksempel: Kopper Kopper overføres normalt fra menneske til menneske gjennom dråpesmitte (gjennom luften), og var den sykdommen man fryktet mest, siden 25 av 100 som ble syke, døde av sykdommen. Resten måtte ofte leve med livsvarige konsekvenser. Ved å overføre puss fra en kopperbyll fra en syk person til et snitt i huden hos et friskt menneske fikk vedkommende imidlertid et langt mildere sykdomsforløp (kun 2 av 100 døde), og de ble ikke syke av kopper senere i livet. I vår moderne tid ville en risiko på 2 av 100 være uhørt høy, men 2 av 100 er tross alt bedre enn 25 av 100, og metoden spredte seg til store deler av Østen og Europa. Metoden fikk navnet variolasjon (etter koppersykdommens latinske navn variola). På 1700-tallet oppdaget den engelske legen Jenner at samme effekt med enda lavere dødelighet kunne oppnås ved å bruke puss fra koppersykdom hos kuer (kukopper). Metoden ble kalt vaksinasjon etter det latinske navnet for ku, vacca. Siden 1700-tallet er det utviklet vaksiner for en lang rekke infeksjonssykdommer. Prinsippet som ligger bak alle former for vaksine, er at kroppen utsettes for hele eller deler av en bakterie eller et virus for å utløse en hukommelsesreaksjon i menneskekroppen, uten at det-

Adventnytt 4-2021


UNDERVISNING

te fører til alvorlig sykdom. Når den «virkelige» smitten kommer, kan kroppen reagere som om det var andre gang den blir smittet. Dette mobiliserer en sterk og rask forsvarsreaksjon, og personen merker ikke at hun eller han er blitt smittet, eller har kun svake symptomer på smitte.

Foto: iStock.com/Blue Planet Studio

Vaksinemotstand Siden vaksiner alltid har et visst nivå av uønskede effekter, er det ingen overraskelse at det oppsto motstand mot vaksinering. Vaksinemotstand er altså intet nytt fenomen i vår tid. National Anti-Vaccination League ble for eksempel grunnlagt i England i 1866. Opprinnelig var hovedformålet å protestere mot tvungen vaksinering, men utviklet seg etter hvert til å bli en organisasjon som hevdet at vaksiner gjorde mer skade enn nytte. Vaksinering har alltid vært preget av en balansegang mellom individets interesser og allmenhetens interesser. Det er også et tragisk aspekt ved dette: De som skades av en vaksine, er ganske sikkert ikke de samme som ville ha blitt mest skadelidende av å få sykdommen. Denne spenningen mellom nytte for en befolkning og nytte for den enkelte ble debattert hyppig. Dersom det har gått lang tid siden sykdommen var vanlig, har de fleste enten glemt eller aldri opplevd sykdommens konsekvenser, og fokuset på ulempene ved vaksinen blir dominerende.

Covid-19 vaksinen Den vaksinen som i 2021 rulles ut for verdens befolkning, følger samme prinsipp som jeg beskrev ovenfor: «Kroppen utsettes for hele eller deler av en bakterie eller et virus for å utløse en hukommelsesreaksjon, uten at dette fører til alvorlig sykdom.» Men det er gjort en viktig forbedring: Siden vi i dag vet hvordan hele eller deler av bakterier og virus formes, kan vi helt unngå å utsette kroppen for selve bakterien eller viruset, inkludert deres genetiske materiale. Vi tilfører heller kroppens celler «oppskriften» på deler av viruset. Kroppen selv lager så denne delen, som fremdeles oppleves som et fremmedlegeme. Forsvarssystemet setter i gang hukommelsesprosessen, og vi er dermed klare når selve covid-19-viruset angriper. De foreliggende vaksinene mot covid-19 har ulike måter å få «oppskriften» inn i kroppen. Effekten av vaksinene som er utviklet, er svært gode. Når man leser at en vaksine er 95 prosent effektiv, så betyr det at det er 95 prosent færre tilfeller av klinisk covid-19 blant de vaksinerte sammenlignet med uvaksinerte. Et slikt resultat er svært godt. De første resultatene som foreligger på videre spredning av viruset fra vaksinerte, er også lovende. Ikke bare blir den som er vaksinert ikke syk, men vedkommende sprer også smitten videre i mindre grad enn en som er uvaksinert. For den som er skeptisk til å la seg vaksinere mot covid-19, er det vel verdt å tenke over hva som vil skje i Norge dersom ingen lar seg vaksinere: 1. For å unngå at helsevesenet bryter sammen på grunn av mange syke i en kort tidsperiode, vil vi måtte beholde de smitteverntiltakene vi nå lever under i mange år. Dødsfallene av covid-19 vil spres over en lang tidshorisont inntil vi oppnår flokkimmunitet. Etter hvert som det fødes nye barn som ikke er immune, vil flokkimmuniteten synke inntil den når det man kaller en epidemisk terskel. Når flokkimmuniteten synker under denne

Adventnytt 4-2021

Dersom det har gått lang tid siden sykdommen var vanlig, har de fleste enten glemt eller aldri opplevd sykdommens konsekvenser

terskelen, får vi en ny epidemi eller pandemi. 2. Svært mange vil dø av covid-19. Siden smittespredning har sammenheng med hvor tett befolket et område eller land er, kan man sammenligne Norge med delstaten South Dakota i USA. South Dakota har en mye lavere befolkningstetthet enn Norge, men har innført et lavere omfang av smitteverntiltak enn det Norge har anbefalt/pålagt. Norge har per 25. februar 2021 620 dødsfall av covid-19. Dersom vi hadde opplevd samme dødelighet som South Dakota ville dette antallet ha vært 11147... Dersom man lar seg vaksinere med en effektiv og trygg vaksine, utsetter man seg for en ørliten risiko, men bidrar dermed til at svært mange av ens medmenneskers liv blir spart. At man selv også oppnår en lavere sannsynlighet for å bli syk eller dø, er en ønskelig «bieffekt»! Dersom man ikke lar seg vaksinere, men lever i et samfunn hvor de aller fleste av ens medmennesker er vaksinert, oppnår man fordelene ved at medmenneskene er fullvaksinert, og har utsatt seg for den ørlille risikoen, uten å måtte bidra selv i «dugnaden...» For ordens skyld: Det finnes mennesker som av medisinske årsaker ikke skal vaksineres.

Vinjar Fønnebø er professor i forebyggende medisin og instituttleder ved Institutt for Samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet. Under covid-19-pandemien har han gitt råd til Tromsø kommune om smitteverntiltak.

21


UNDERVISNING

Om å se slutten fra begynnelsen, og holde ut imens Dette er del 2 om Bibelens profetier (første artikkel kom i mars). Daniel og Åpenbaringen gir Guds syn på menighetens historie. Hva har Guds folk grunnleggende gjort riktig, og hva har fundamentalt gått galt?

Kristus eller keiseren

Av Reimar Vetne

Det koster å være en kristen Har du lest i Daniel eller Åpenbaringen i det siste? Hvis ikke, så ta en titt på disse versene og si hva du føler etterpå: "Dette hornet hadde øyne og en munn som talte store ord, og det så større ut enn de andre. Jeg så på mens dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem, inntil den gamle av dager kom. Da fikk Den høyestes hellige sin rett, og tiden kom da de hellige tok over riket" (Dan 7,20–22). "Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere" (Matt 5,9-12). "Vær ikke redd for det du skal lide ... Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, skal ikke rammes av den annen død" (Åp 2,10-11). Kjenner du også en klump i magen, og at alvoret kommer snikende? Å lese Bibelens profetier krever mot. Profetiene kaller oss til troskap mot Gud uansett hva Satan måtte kaste mot oss. Som Dietrich Bonhoeffer skrev, som selv var forfulgt for sin tro: Nåden er ikke billig, men dyr. Disippelskap koster. Ikke at vi frelser oss selv gjennom utholdenhet og lidelse, men fordi vi ønsker å følge Jesus hele veien. Vi elsker Gud fordi han elsket oss først. Et liv som en disippel er et liv i lidelse – og i denne falne verden er graden og mengden av lidelse urettferdig fordelt. Jeg håper du også la merke til de gode nyhetene til sist i hver bibeltekst. Alt ender godt til slutt! Profetienes budskap er det stikk motsatte av reklamebransjens øyeblikkelige tilfredsstillelse. Dette handler om å kunne se slutten fra begynnelsen og holde ut imens. La oss se på noen av Satans strategier og prøvelser, som profetert i Daniel og Åpenbaringen.

22

Å lese Bibelens profetier krever mot.

For Guds barn under Babylons, Medo-Persias, Grekenlands og Romerrikets herredømme – de første fire rikene i profetien – gir Bibelen oss mange historier om det kostbare valget mellom å tjene Gud eller mennesker. Daniels tre venner sto ansikt til ansikt med Babylons konge, og var villige til å dø fremfor å tilbe andre enn Gud. Ester risikerte sitt liv overfor perserkongen for å redde trossøsken. I den tidlige kristne litteraturen, finner vi mange gripende historier om mennesker som på tilsvarende vis sto fast på sin tro helt inn i døden. Og enda er ikke de fleste martyrenes historier skrevet ned. Satan trodde skremsler og drap var nok til å stanse Jesus-bevegelsen. Han satset på at mennesket er grunnleggende selvisk når alt kommer til alt – at når den ultimate prisen for troskap mot Jesus skulle betales, så ville kristne gi slipp på troen. Han tok feil. "Vi elsker fordi han elsket oss først" (1 Joh 4,19).

Ny taktikk i middelalderen Etter hardkjør og forfølgelser under de fire rovdyr i Daniel 7 (Babylon til Romerriket), hentet Satan fram en ny taktikk. Under Konstantin gikk kristendommen fra å være forfulgt til å bli statsreligion. Kristne skulle bli komfortable. Økonomiske og politiske privilegier blir tildelt dem som formelt bekjente seg til Kristus. De kristnes moral og trofasthet falt som en stein. Frafallet kom innenfra. Og i løpet av middelalderen ble den kristne kirke mer og mer preget av de verste verdier i verden. Kirken forfulgte trofaste kristne (som valdenserne i Nord-Italia), kirkeledere levde liv i overdådighet. Paven oppførte seg som Gud på jord og delte ut syndstilgivelse, og man innførte mer og mer vranglære i strid med Guds ord. Med avlat, skjærsilden, skriftemål til en prest og bønn til Maria og helgenene ga kirken inntrykk av at Gud ikke helt var på deres side. Man trengte kirken for å få Gud til å elske oss. Ved å erstatte sabbat med søndag sa kirken av Guds ord ikke var så nøye, og at den egentlige autoritet lå i kirken.

Adventnytt 4-2021


UNDERVISNING

Som vi så i forrige artikkel, omtalte både Daniel (kap 7-8), Jesus (Matt 24), Paulus (2 Tess 2) og Johannes (Åp 13 og 17) den kristne kirkes kommende frafall. Ikke alle kristne var en del av frafallet, heldigvis, men som en institusjon gikk menigheten fra å være en ren kvinne i hvite klær (Åp 12, forfulgt av Romerriket, til å bli en frafallen skjøge (Åp 17). Kirken ble sin egen verste fiende, en parodi av seg selv, vendt 180 grader bort fra verdiene Jesus sto for. Men Gud hadde ikke gitt opp kirken. "Våkn opp og styrk det som er igjen, og som holder på å dø!" (Åp 3,2). Reformatorer som Huss og Wyclif, Luther og Calvin fikk fokus tilbake på Bibelens lære i deler av kristenheten. Mer vekt på bønn og fromhet, reformasjon og vekkelse, en enkel livsstil uten luksus og utnyttelse av de fattige, tilbake til eksemplene Jesus og apostlene hadde vist.

Humanisme inn og Gud ut Historien går i bølger. En makt begynner å avta mens en annen makt vokser, og på et tidspunkt overtar den ene for den andre. Da Romerriket avtok, vokste den kristne kirke med base i Roma opp i maktvakuumet. Hva overtok idet romerkirken mistet makten? Satans nye strategi for å eliminere Jesu bevegelse, var å angripe selve troen på Gud. Renessansen gled over i opplysningstiden – en menneskesentrert livsanskuelse uten behov for Gud, kirken eller Bibelen. Innen filosofien og bibelvitenskapen vokste på 1600- og 1700-tallet tanken om at Gud ikke finnes, at mirakler er umulig og at Bibelen ikke er pålitelig. Politisk kulminerte angrepet med den franske revolusjon. Det lille horns 1260 år med makt var over (538 til 1798 e.Kr). En ny verdensbevegelse hadde vokst frem – forutsett av Gud og åpenbart for Johannes (Åp 11). Vi går inn i profetien i vers 6. Gud har "to vitner", Det gamle testamentet og Det nye testamentet (symbolisert ved olivenolje, og ved Moses og Elia).1 Disse to vitnene hadde vært kledd i sekkestrie i 1260 symbolske år (Åp 11,3) – et uttrykk for at Bibelen led og sørget under kirkens maktperiode. Nå skulle det derimot gå fra vondt til verre: "Men når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe

Adventnytt 3-2021

dem. Likene deres skal bli liggende på gaten i den store byen som åndelig talt kalles Sodoma og Egypt" (Åp 11,7-8). Guds ord led i kirkens maktperiode i middelalderen, men nå intensiverte Satan angrepet og ville regelrett drepe Bibelen. Sodoma er i Bibelen et symbol på umoral, og Egypt et symbol på manglende tro på Israels Gud. Det skjedde mye positivt i Europa på 1700-tallet, men en voksende umoral og ateisme var på fremmarsj. Europa og Frankrike var i teorien kristent, men Jesu ånd om nestekjærlighet og omsorg for alle var langt fra realiteten. Samfunnet var urettferdig på så mange måter, og den kristne kirke bidro ikke som den skulle. Prester beriket seg på befolkning­ens bekostning og levde i overflod. Folket var rettsløse, sultne og utnyttet. De hadde nå fått nok, og gjennomførte en blodig revolusjon. Prester ble bokstavelig talt angrepet og drept. Kristne bøker og bibler ble brent på gatene i Paris og rundt i landet. 7-dagers uka ble byttet ut med en 10-dagers uke, bare for å ha en annen syklus enn Bibelen foreskrev (det fungerte derimot ikke særlig lenge). Gudstjenester ble forbudt og erstattet av alle slags hedenske og umoralske fester og ritualer. Volden tok av i alle byer. Det var en sterk anti-kristen atmosfære i landet. Bibelen ble "drept" av dyret fra avgrunnen – den sekulære ateistiske bevegelse. Opplysningstidens ønske om å forbedre tilværelsen gjennom intellektet, frigjort fra Gud og religion, hadde sådd sitt klimaks. Men sekularismen døde ikke med den franske revolusjon. Den var nå en del av Europas psyke, og har vært med oss siden i mange ulike varianter. Karl Marx ble inspirert av den franske revolusjon og utviklet tankegodset som lanserte kommunismen – en militant og totalitær form for ateisme. Charles Darwins utviklingslære ødela menneskets tro på en skapergud. Gradvis har kristentroen gått nedover i den tradisjonelt kristne verden. Færre og færre går regelmessig i kirke. Og de få som gjør det, opplever prekener og smågrupper med mindre og mindre bibelinnhold. Kristenfolket blir sekulære i tankegangen. "Jeg føler at" teller mer og "Guds ord sier" teller mindre i våre samtaler. "Da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem [Guds to

vitner, Bibelen], seire over dem og drepe dem" (Åp 11,7). Det har dessverre fungert altfor godt for Jesu motstander. Heldigvis er Guds ord ikke drept helt. Etter den franske revolusjon skulle det komme "livsånde fra Gud i dem [de to vitner]. De reiste seg opp og sto på føttene" (Åp 11,7). På begynnelsen på 1800-tallet så man en bibelvekkelse som matchet reformatorenes. Vår egen adventistkirke vokste fram under denne vekkelsen. Bibelselskaper ble opprettet i mange land, og Bibelen ble oversatt til stadig flere språk. Bibelforskningen har i dag gode vilkår, og i ikke-vestlige land vokser kristendommen fortsatt. Dyret fra avgrunnen har et nakketak på menigheten i Vesten, men hver gang noen går opp på en talerstol med en velforberedt utleggelse av Guds ord, vinner Guds rike og dyret fra avgrunnen taper terreng. Hver gang en sabbatskoleklasse åpner Guds ord, og samtaler om og anvender Bibelen på våre liv i dag, er en liten seier vunnet for kong Jesus. Når kristne står opp noen minutter tidligere og starter dagen med bibel og bønn, og bærer gudsordet med seg i hjertet gjennom dagen, blir vi litt mer gjenskapt i Guds bilde. "For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer" (Hebr 4,12).

Den siste korte krampetrekning Sier Åpenbaringen noe om tida som ligger foran oss, før Jesus kommer tilbake? Vi så i forrige artikkel at en endetids-engel (Åp 17) nevnte sju profetiske tidsperioder eller makter: "Fem av dem er falt, én er nå, og én er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bli værende bare en kort stund. Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju, og det går sin undergang i møte" (Åp 17,10-11). De fem i fortid for engelen i endetiden, og for oss, er Babylon, Medo-Persia, Grekenland, Romerriket og Romerkirken. Hva stoppet Romerkirkens makt og har overtatt dens innflytelse i verden? Sekularismen og ateismen – dyret fra avgrunnen i Åpenbaringen 11. Den makt i Åpenbaringen som gjenstår, og som skal "bli værende bare en kort stund" er "dyret som stiger opp av jorden"

23


UNDERVISNING

(Åp 13, siste del). Hva handler det om? Det er alltid vanskeligere å fortolke fremtidige symboler i profetiene enn symboler som allerede har gått i oppfyllelse. De første kristne forsto at "det lille horn" og "den lovløse" skulle overta når Romerriket gikk ned, men ingen av dem kunne forstå detaljene før det skjedde. Men noen grunnleggende ting kan vi lese ut av versene. Dyret fra jorden vil altså være den siste supermakt på jorda i endetiden. "Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage" (Åp 13,11). Med andre ord, det vil ligne litt på Lammet (Jesus) – altså være en kristen nasjon. Men så vil den åpne munnen og oppføre seg voldelig og forfølgende som dragen Satan. Hvilken makt kan dette være? Ellen White tok en råsjanse for over hundre år siden (eller, som noen av oss tror, hun fikk gudommelig inspirasjon). Hun mente dette dyret vil være USA en gang i fremtiden. Det var en latterlig tanke på hennes tid. USA var et fattig land uten nevneverdig militærmakt eller politisk innflytelse. Det var et land hvor frihetsidealer sto høyt – faktisk et land hvor forfulgte søkte tilflukt. Gjennom den kalde krigen sto USA som garantist for demokrati, religionsfrihet og talefrihet. Kunne USA bli et profetisk dyr i Satans tjeneste? Da jeg ble født for 50 år siden, var det en vanvittig tanke at USA skulle forlate alle sine frihetsidealer. Dessverre begynner landet å ligne mindre på Lammet. Det er blitt mer og mer brutalt i kjeften. Vi kan for eksempel tenke på fengsling uten rettergang (Guantánamo), droner som henretter på lang avstand, overvåking av befolkningens telefoni (noe USA benektet før Snowden-avsløringene), medier (tradisjonelle og sosiale) som spyr ut "alternative fakta" raskere enn selv en president klarer å lyve. Et hat mot annerledes politisk tenkende. Det demokratiske USA sykner hen foran øynene på oss. Ellen Whites forståelse av dyret fra landjorda (Åp 13) er i dag i ferd med å bli nifst realistisk. I hennes samtid var mange skeptiske: "De som har forkynt den tredje engels budskap, er blitt betraktet som ulykkesprofeter. Deres forutsigelser om at De forente stater skulle bli preget av religiøs intoleranse, slik at kirke og stat skulle gå sammen om å forfølge dem som holder Guds bud i hevd, er blitt stemplet som grunnløse og urimelige." I dag er det på tide å ta USAs utvikling alvorlig. Vi lever fortsatt under dyret fra avgrunnen, men dyret som steg opp av jorda, er i ferd med å gjøre seg klar til Satans siste bedrag. Hvordan detaljene vil arte seg, trenger vi ikke spekulere om på forhånd, men også da vil Guds ord være under angrep. Dyret fra jorda vil nemlig "tvinge alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen" (Åp 13,12). Dette er selvsagt en henvisning til den kjente og viktige tekst i 5. Mosebok: "Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte ... Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke" (5 Mos 6,4-8). Elsker du Gud? Så hold hans bud, og bind dem symbolsk om hånden (praktiser Guds lov) og på pannen (la Guds ord fylle dine tanker). Satan prøver derimot å få hele verden til å følge alternati-

24

Det demokratiske USA sykner hen foran øynene på oss.

ve sett med etikk og bud, i strid med Guds ord. La meg avslutte med Ellen Whites formaning for når historien drar seg til: "De som gjerne vil etterleve alle Guds bud, kommer til å møte hån og motstand. Bare ved Guds hjelp kan de holde stand. For å kunne klare påkjenningen som venter dem, må de forstå Guds vilje som er åpenbart i hans Ord. De kan ære ham bare når de har en riktig forståelse av hans vesen, lederskap og hensikt, og handler i samsvar med det. Bare de som har styrket sinnet med Guds ord, kan klare seg gjennom den siste, store konflikten. Hvert eneste menneske blir stilt overfor dette alvorlige spørsmålet: Skal jeg lyde Gud mer enn mennesker? Avgjørelsens time nærmer seg. Står vi på Ordets faste klippegrunn? Er vi beredt til tappert å forsvare Guds bud og Jesu tro?"2 Dette er profetiens budskap i et nøtteskall. Det koster å være en disippel. Satan bruker alle triks han har testet gjennom historien. Forfølgelse utenfra, maktgalskap og vranglære innad i menigheten, en tidsånd som svekker troen og undergraver Bibelen. Men Satan overvinner ikke Jesu bevegelse. Måtte vi alle løfte Guds ord med hevet hånd hver dag, og kjempe for kong Jesus. Å være en disippel er ingen dans på roser. Det koster. Men alt ender godt til slutt. _______________ Denne artikkel ser på de store linjene i profetiene. Jeg går mer utførlig gjennom disse symbolene i min bok Jesus i Johannes' åpenbaring tilgjengelig fra Norsk Bokforlag.

1

Ellen White, Mot historiens klimaks, kap. 37 "Vårt eneste sikre vern".

2

Reimar Vetne har vært pastor og distrikts­ leder i Norge, bor nå i Danmark, men utvikler kurs for Norsk Bibelinstitutt.

Adventnytt 4-2021


|

V E G E TA R I S K M AT

BÆ R E K R A F T I G L I V S S T I L

|

S U N N E VA L G

UTDRAG FRA NR1/2021 OPPSKRIFT AV MONICA FOSSE

Superenkel chili sin carne (4 pors.)

I en mellomstor gryte tilsett: 1 løk, hakket 1 paprika, i små terninger ½ søtpotet, i små terninger 4 hvitløksfedd, finhakket/ presset 2 ts oregano 1 ss olje Surr noen minutter og tilsett deretter: 2 bokser hermetisk hakket tomat 2 bokser chilibønner, inkludert kraften

2 kartonger (á 175 g nettovekt) sorte bønner, avrent La småkoke 12-13 minutter og smak til med: 2 ts chilikrydder 1 ½ ts spisskummen ¼ ts malt koriander ¼ ts røkt paprikapulver 1 ts salt 2 ss fersk hakket koriander ¼ ts rødvinseddik el. presset lime etter smak Server med tacochips og en rømmeklatt (gjerne plantebasert).

Slå følge – MED VERDENS MEST ERFARNE HELSEGUIDE PÅ VEIEN MOT ET FRISKERE LIV!

SLIK BESTILLER DU PÅ NETT:

PÅ E-POST:

PÅ TELEFON:

sunnhetsbladet.no

ordre@sunnhetsbladet.no

32 16 15 60


RAPPORTER

3,96 millioner kroner En Hjelpeaksjonsrekord i annerledesåret 2020 var langt mer enn forventet

Årsrapport 2020

12. mars 2020 stengte Norge ned for første gang i pandemien. ADRA var i prosessen med å lage materiellet til Hjelpeaksjonen, og hadde laget budsjetter som inkluderte penger fra Hjelpeaksjonen slik det ville sett ut i et normalår. Hva kom til å skje nå? Bekymringen var høyst reell.

Tilbake til skolen Temaet for Hjelpeaksjonen «Tilbake til skolen», gjaldt plutselig ikke bare barna som har vokst opp i krigen i Sør-Sudan lenger. Nå ble viktigheten av å komme tilbake til skolen noe som angikk våre egne barn! Vi kunne brått relatere til tanken om hvordan livet ville vært om ikke barna skulle fortsette å gå på skolen. Det var mange som tok inn over seg hvor selvfølgelig og rett det er at barn får oppleve en normal hverdag med lek, læring og samspill med andre. Brått var ingenting en selvfølge, selv ikke en enkel klem. «Vi fikk en følelse av at folk tenkte: Nå, når det er så kritisk som det er, skal i hvert fall vi engasjere oss!» sier Birgit Philipsen i ADRA. Kun to av adventistskolene og noen få personer i menighetene kunne gå fra dør til dør, så det var bekymringsfullt. Noen menigheter fikk nei fra sin kommunelege til bøsseinnsamling. Til tross for dette: Allerede fra august begynte tallene for innsamlingsaksjonen å strømme inn. Menighetene begynte å finne på ting: Nye metoder. Ny kreavitet. Folk ga selv. De skolene som ikke kunne gå – kunne gjøre mye annet! Happy­Hand i Moss ga to måneders overskudd, og arrangementet Alle engasjert som ble direktesendt fra Mjøndalen i november, inspirerte mange til å gi ekstra.

Ny rekord Så er altså regnskapet for Hjelpe­ aksjon 2020 i havn: 3 964 182,32 kroner Vi takker GUD, han som gir oss ressurser å forvalte – og som gir oss så mye glede av å gi. Sånn har han skapt oss. 26

Adventnytt 4-2021


RAPPORTER

Adventnytt 4-2021

27


UNDERVISNING

Jan Birkeland, Bergen menighet,

Vi minnes Marit Sjauffs liv begynte den 4.

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Bjørg Irene Wiik (f. Mikalsen),

Ulsrud menighet, sovnet stille inn 16. februar på Finstadtunet sykehjem i Ski, nær 92 år gammel. Hun ble født 21.03.1929 i Trondheim som den mellomste av tre søsken, alle jenter. Tidlig i tenårene ble hennes foreldre adventister, og dette kom til å prege Bjørgs liv. Selv lot hun seg døpe 26. juni 1943 av pastor Ole Jordal i Trondheim. Hun reiste til Onsrud misjonsskole, og hun jobbet en tid på Kurbadet i Oslo. Fem år seinere returnerte hun til Trondheim, hvor hun traff Rolf Wiik fra Steigen som hadde søkt seg arbeid i Trondheim. Bjørg og Rolf giftet seg i 1952. De fikk tre barn – Anne-Lise (1954), Jan Egil (1957) og Berit (1961). Adventistmenigheten i Trondheim var sentral i Bjørgs sosiale liv og engasjement. Hun var i mange år fast pianist. Hun hadde flere verv og var svært fokusert i sin støtte og omsorg for menigheten. I 2007 flyttet Bjørg og Rolf til Ski, hvor de kom nærmere flere i familiekretsen. Det siste året bodde Bjørg på Finstadhjemmet, hvor hun sovnet inn 16. februar. En bisettelse fant sted i Ski nye kirke 24. februar, hvor undertegnede forrettet med fokus på håpet i den oppstandne Jesus Kristus. Bjørg Irene Wiik etterlater seg ektefellen Rolf og barna Anne-Lise, Jan Egil og Berit, sammen med 8 barnebarn: Roy Henrik, Nicolai, Camilla, Joakim, Margareth, Veronica, Madeleine og Rebecca, pluss 8 oldebarn: Annika, Tommine, Evelyn, Oliver, Isak, Edvard, Mikkel og Olivia. Vi lyser fred over Bjørg Irene Wiiks gode minne. David Havstein

28

mars 1935. Hun ble født i Tønsberg, og vokste opp på Sjauffgården på Høyjord utenfor byen. Dessverre ble barndommen og skoletiden tøffe erfaringer for Marit. Hvis hun selv skulle beskrevet barndommen, ville det nok blitt: "Jeg gjorde så mye rett og riktig, men det var liksom ingen som la merke til det." 22 år gammel giftet hun seg med Anders Haraldsen. Familien vokste raskt når Terje, Liv, Jan-Erik, Øyvind og Sonja kom til verden. I årene som fulgte, flyttet familien mange ganger, og det var vanskelig å holde familien sammen. Tross vanskelige tider, gjorde Marit alt for barna og kjempet hardt for familien. Mot slutten av 80-tallet, ble Marit og Anders skilt. Det var en omskakende erfaring, samtidig som nok Marit opplevde en viss frihet etter den. Men så begynte leddgikten å plage henne. Marit, som alltid hadde vært sportslig og glad i turer med familien, ble plutselig begrenset. På denne tiden kom hun i kontakt med Adventistkirken. Hun bekreftet sin tro på Jesus, idet hun tok dåp i mai 1988 og ble medlem i Tønsberg Adventistkirke. I menigheten var hun trofast og følte seg velkommen og hjemme. Som kirkevert hilste hun andre velkommen, for Marit ville alltid at andre skulle ha det godt. Hun trivdes med menigheten og de trivdes med henne. Sykdommen og alderen krevde etter hvert sin rett. De to siste årene bodde Marit på Maribu sykehjem. Det var også her hun, etter et ofte vanskelig liv, til sist sovnet inn den 18. januar i troen på sin frelser og gjenløser. Og som barna uttrykte det under begravelsen, så har mor nå fått fred. Claes Lundström

sovnet stille inn i sitt hjem 4. desember 2020, 83 år gammel. Jan ble født i Bergen 27. september 1937. Her vokste han opp som enebarn, og møtte tidlig livets brutalitet da familien to ganger mistet sitt hjem i eksplosjoner under krigen. Jan ble tidlig ansvarsbevisst og arbeidsom – verdier han tok med seg hele livet, i alt han møtte. I 1950 ble Jans foreldre døpt av pastor Jordal og året etter ble han døpt av pastor Frivold. Det var en brennende og Jesus-sentrert tro som brant i ham, som bar ham og engasjerte ham igjennom hele livet. Det var en tro han delte med sin kone Rigmor, som han giftet seg med i 1961. De to bygget et trygt hjem for sine tre barn, og videre for svigerbarn, barnebarn, bonusbarnebarn, og oldebarn. Troen delte han med hele familien gjennom å være et godt eksempel, en trygg bauta og nær venn for alle. Han delte den også respektfullt og taktfullt med ord, uten å på noen måte bli pågående. I menigheten var han engasjert fra ungdommen av. Han var forstander, kasserer, sabbatskoleformann, sabbatsskolelærer og menighetstjener m.m. Han var en sta og sterk pådriver, og økonomiansvarlig, da adventistkirken i Bergen skulle bygges. Det var han også da menighetens sykehjem og eldresenter ble reist. Her var han en uvurderlig ressurs til sin død. Han levde og åndet for menigheten og Jesus. Han hadde verv i over 50 år sammenlagt. Av mange blir han beskrevet som «en av menighetens bærende søyler» og største kunnskapsformidlere. Men først og fremst var han familiemann. Han var tilstede, oppsøkende og genuint interessert. Han la grunnlaget for at store deler av familien i dag er adventister. Etter to års kreftsykdom var det en sliten mann som sa: «Lov meg å holde fast på Jesus», før han, til familiens sang og bønn, sovnet fredfullt inn. Begravelsen fant sted 17. desember, og ble forrettet av hans barnebarn, og undertegnede. Vi lyser fred over Jans minne og venter utålmodig på Jesu gjenkomst! Christian Arildsen

Adventnytt 4-2021


NYHETER

Vi gratulerer! 95 år

90 år

Unni Riibe Hønefoss menighet, 20. april Kari Eriksen Oslo, Betel menighet, 22. april Inger-Johanne Hauklien Mjøndalen menighet, 17. mai Kari Elna Moen Olsen Flekkefjord menighet, 28. april Oda Valborg Hansen Tønsberg menighet, 6. mai Rolf Henry Wiik Oslo, Ulsrud menighet, 7. mai Asbjørg Johanne Vestereng Moss menighet, 14. mai

85 år

Torgunn Marie Ellingsen Harstad menighet, 19. mai

80 år

75 år

70 år

Adventnytt 4-2021

Randi Laura H. Hollands Melbu menighet, 24. april Roald Hofseth Larvik menighet, 29. april Else Marie Haugland Bergen menighet, 1. mai Asmund Pettersen Lofoten menighet, 6. mai Judith Olea Moseng Oslo, Betel menighet, 9. mai Evelyn Johanne Holstad Oslo, Ulsrud menighet, 16. mai Birgitta Norheim Josefsen Alta menighet, 20. april Jorun Kongsjorden Trondheim menighet, 24. april Stein Grønvold Grenland menighet, 30. april Mary Helga Larsen Tromsø menighet, 4. mai Tor Skoglund Mosjøen menighet, 13. mai Unni Jakobsen Tyrifjord menighet, 24. april Lise Hagen Lillehammer menighet, 25. april Borgar Granholt Sandefjord menighet, 25. april Arne H. Oshaug Christiansen Kirkenes menighet, 25. april Thorvald Edvin Guleng Tyrifjord menighet, 28. april Audun Halvor Næsheim Fredrikstad menighet, 29. april Dawn Allyn Blikshavn Haugesund menighet, 29. april Leif Berger Hønefoss menighet, 9. mai Ulf Christer Lykseth Tromsø menighet, 18. mai


Illustrasjon: iStock.com/suryazaidan

ANNONSER

ÅRSMØTE i musikkforeningen SAMNOR Alle tidligere medlemmer, samt sang- og musikkinteresserte, er velkommen til

GENERALFORSAMLING for foreningen SAMNOR (Syvendedags Adventistenes Musikkforening i Norge) søndag den 2.mai 2021 kl. 17.00-18.30 digitalt på Zoom (se link under). https://zoom.us/j/97086866493?pwd=R2VtSnAxd00wQUtLRkV1Z G1lNWMzdz09 Meeting ID: 970 8686 6493 Passcode: DrWP1s Kom og ta del! Medlemmer har stemmerett! For informasjon eller synspunkter, kontakt Elbjørg Keyn Lundström (formann), tlf: 99 59 09 81.

Norsk Bokforlag søker korrekturlesere For korrekturlesning og språkvask søkes medarbeidere for enkeltoppdrag. Ønskede kvalifikasjoner: Må være sterk på rettskrivning, tegnsetting, språkbruk, alternative uttrykksmåter o.l. Det er ønskelig med tilstrekkelig datakunnskap til at korrektur kan gjøres ved hjelp av merknad-redskapene i Word. Utdannelse i korrekturlesning, lærer i norsk språk e.l. er en fordel. Oppgaven passer f.eks. for aktive eller pensjonerte norsklærere som ønsker ekstrajobber og samtidig være til hjelp i forlagets misjonsvirksomhet. Bør ha mulighet til å jobbe konsentrert med oppdragene, da det er tidsfrister. Type oppdrag: Bøker, blader o.l. Betaling: Pr. tegn og/eller pr. time, etter avtale.

Foto: iStock.com/pixsooz

Ta kontakt med produksjonsansvarlig, Ann-Sofie Sjölander, for ytterligere informasjon, tlf. 40434460, e-post: ann.sofie.sjolander@norskbokforlag.no

30

Glimt fra Norsk Bibelinstitutts svar på spørsmål Spørsmål: Vil vi i Guds rike huske livet på denne jorden, og våre kjære? Svar: Etter syndefallet har denne jorden blitt preget av det onde. Guds rike er en gjenopprettelse av det tapte. Hvis vi ikke har noen hukommelse om det som var, vil vi ikke vite å sette pris på det som blir. Hvis vi i Guds rike ikke husker noe fra livet her på jorden vil det være en sjanse for at synden kan oppstå igjen. Noen kan igjen komme til å betvile om Gud er rettferdig og om hans styresett er det beste. Men det vil ikke skje. Vi vet og husker hva vi var frelst bort fra, og det garanterer at ingen vil velge å betvile Gud igjen. Hvis vi skal huske livet på denne jord, som Gud frelser oss fra, innebærer det at vi også vil huske våre kjære. De er en vesentlig del av vår tilværelse her. Altså: Slettes minnet bort om våre kjære og alt det andre som er en del av vårt liv her, har vi ikke noe sammenligningsgrunnlag, vi vil ikke kunne verdsette himmelen, vi vet ikke hva alternativet betyr, og det onde vil kunne oppstå på ny. Det er flere tekster i Bibelen som synes å indikere at de frelste i himmelen vil få innblikk i hvorfor Gud har dømt slik han har gjort, og de vil prise Gud for hans rettferdighet: Åp 15,3.4 (dine rettferdige dommer er blitt åpenbart); Fil 2,9-11 (hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære); Rom 14,11 (for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal prise Gud); Åp 15, 5.7 (Rettferdig er du fordi du har dømt slik … Sanne og rettferdige er dine dommer); Salm 94,15 (de oppriktige av hjertet skal gi den [dommen] medhold); 1 Kor 6,2 (de hellige skal dømme verden). Hvis de frelste skal få innblikk i himmelen om hvorfor Gud har dømt slik han gjorde, viser det at minnet om det som var, ikke er slettet ut. En del av minnet om det som var, er at vi vil huske våre kjære. Blir de også frelst, kan vi glede oss over det, og glede oss med dem. Blir de ikke frelst, forstår vi hvorfor de ikke ble frelst, vi erkjenner at Gud har vært rettferdig, og at hver enkelt i dommen får sin innerste og sanne vilje oppfylt. Vil de ikke leve med Gud her i livet, skal de ikke tvinges til å leve med ham i evigheten heller. Det står i 1 Tess 4,13-18 at vi i ikke skal sørge slik som de som er uten håp. Det at vi i himmelen kan huske visse ting fra livet på jorden, og huske noen vi kjente som ikke ble frelst, betyr ikke at minnet skal være forbundet med smerte. Det ville være vondere å vite at de som ikke har villet leve nær Gud her i livet, skal tvinges til å leve nær ham i evigheten. Minnet er der, men smerten er borte, fordi de frelste har fått et visst innblikk i dommen. Kjell Aune

Adventnytt 4-2021


Illustrasjon: iStock.com/suryazaidan

Hei du! Dette er barnesiden i Adventnytt. Liker du å ta fine bilder eller tegne? Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no, så tar vi det med her i bladet. Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Liker du å fiske?

Plast er en stor trussel mot fisk og fugl og andre dyr som lever nær havet.

Lars syntes det var kjempegøy å fiske. Familien hadde en katt, så hvis ingen andre ville spise fisken, var alltid Tussenusse (katten) glad for fisken.

Havet skulle vrimle av levende liv, sier Bibelen (Salme 104, 25).

Men vennen til Lars, Sindre, syntes ikke fisking var noe gøy i det hele tatt. «Å nei, Lars, skal vi virkelig dra og fiske i dag også?» klagde han da Lars pakket fiskesakene på sykkelen. Sindre tenkte at Lars var en veldig tålmodig gutt som likte så godt å fiske. Han kunne stå under brua ved Storelva lenge, han Lars… Sindre var ikke alltid like begeistret, men han visste også at Tussenusse kom til å bli glad.

Fordi Gud har skapt alt, vet vi at alt liv har verdi. Derfor må vi passe på og beskytte også livet under vann.

Livet i havet og elvene er ikke alltid så synlig for oss. Men selv om mye av det er ukjent, kan vil likevel bry oss om livet der.

To fine abbor ble resultatet av fisketuren den dagen. Hverken Lars eller Sindre var maks fornøyd med fangsten, men det var Tussenusse!

Mennesker har til alle tider vært opptatt av å høste det vi finner i elver, innsjøer og i havet. Men noen steder blir havet og elvene som leder ut i havet brukt som en gedigen søppelplass der det kastes plastposer og gamle bildeler.

Gud, du kjenner havet helt ned til det dypeste dype. Gi oss visdom og nye sja nser. La fisken svømme og bø lgene bryte fritt. La oss få høste klokt og med takknemlighet fra verdens hav. Alt og alle i dine hender, Gud. Amen.

Hva tenker du om det? Illustrasjon: iStock/AlexBannykh

Finn disse fiskene: torsk, flyndre sik sei

laks sild uer makrell

lyr kveite lodde hyse

abbor steinbit berggylt bergnebb

Dette er fisk som lever i Norge, i ferskvann, saltvann eller begge deler.

Bærekraftsmål 14: Liv under vann

N

N

Y

W

U

O

E

J

E

N

F

I

S

K

O

D

I

G

I

L

O

D

D

E

B

O

S

B

U

D

T

E

T

I

E

V

K

Z

Q

B

X

H

V

C

E

L

S

O

U

Q

K

E

T

T

E

P

S

D

R

R

Y

V

J

Y

T

Z

B

M

E

N

D

C

W

J

D

G

S

G

R

K

O

W

H

R

G

B

L

L

L

N

G

S

S

K

V

O

R

U

R

R

W

Y

I

F

Y

R

F

U

J

L

H

Y

S

E

E

T

U

L

S

L

E

B

T

Y

N

S

I

K

K

B

F

Z

R

Y

F

B

Q

R

K

N

A

D

M

V

J

V

K

X

Y

H

V

G

R

R

O

B

B

A

V

T

E

P

A

A

J

X

E

V

L

L

E

R

K

A

M

C

Q

G

P

O

U

W

Z

M

O

E

T

S

T

E

I

N

B

I

T

O

Z

T

R

U

S

V

A

N

X

M

I

H

U

V

V

M

Q

C

S

K

A

L

D

O

S

U

B

Y

K

Adventnytt 4-2021

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 34 og 35. Salme 104, 25-27.


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Sunnhetsbladet i 140 år – Vil vi ha det med oss videre? Av Victor Marley Har du noen gang opplevd å måtte velge en av flere muligheter, der alle muligheter er gode? Det er ofte krevende. Det kan være et dilemma som kan være tvunget på oss, fordi det ikke er mulig å satse på alt. Privat kan det gjelde valg av karriere, bil, eller feriedestinasjon. Som kirke kan det være valg mellom ulike gode tiltak. En leder møter ofte slike valg. Hva skal vi prioritere videre? Og, hva er det som har hatt sin tid? Min mor ga en gang noen gamle tekopper til en bruktbutikk. Hun hadde arvet dem fra en gammel tante. De var litt stygge og hun ville ha mer plass i skapet. Mange år senere oppdaget hun at tekoppene faktisk var mye verdt. Uff, for en nedtur! Som kontrast ser jeg for meg de tre hengerlass­ ene med søppel jeg kjørte fra garasjeloftet nå i vinter. Noe hadde vært der i 18 år. For en opptur! Nå har jeg plass til å lagre det som er relevant og verdifullt. Sunnhetsbladet er 140 år gammelt i år. I Adventnytts januar nummer, skrev Per de Lange at «Sunnhetsbladet ble et barn av sin tid, med fødselshjelp fra samfunnsutviklingen.» På grunn av aktive medlemmer og et stort og effektivt kolportasjeprogram, fikk bladet en stor markedsandel sent på 1800-tallet og den første del av 1900-tallet med et opplag på 40000 like etter andreverdenskrig. Dagens opplag er 2000, og bladets underskudd er på cirka kr 150000-200000.

Siden sist

Det dekkes av DNUs evangelismefond. Nedgangen har bidratt til at noen har ment at bladets tid er forbi, og at vi bør bite i det sure eplet og legge det ned. Flere tykke permer finnes på unionskontoret med evalueringer og vurderinger både for og imot å fortsette med Sunnhetsbladet, og om det er en bedre måte å bruke de ressursene på. Hadde ikke Per de Lange og Svanhild Stølen stått på og funnet kreative løsninger, er det sannsynlig at bladet ikke hadde blitt produsert i dag.

Sunnhetsbladet representerer en av anledningene vi har for å være relevant i samfunnet. Om Sunnhetsbladet har en fremtid, er ikke et spørsmål som bare bestemmes på unionskontoret. Virkeligheten er at det er våre medlemmer og menigheter, som er avgjørende. Vi, som en stor familie, må bestemme oss for om «tekoppene» er verdifulle eller ikke. Blir bladet kjøpt, blir det delt med venner og familie. Blir det brukt som en del av lokalmenighetens utadrettede arbeid, så har vår 140 år gamle skatt en lys fremtid. Det står ikke på innholdet, for bladet er fortsatt et produkt av sin tid. Vårt samfunn er sultent for alt som har å gjøre med sunnhet, trening, vegetarisme, miljø,

mental helse og balanse i livet, temaer som Syvendedags Adventistkirken har fremmet i 140 år fordi vi ønsker våre naboer godt. Sunnhetsbladet representerer en av anledningene vi har for å være relevant i samfunnet. Vi kan være stolte og begeistret over et blad som er fylt av «cutting edge» informasjon og inspirasjon om en helhetlig tilnærming til livet. Stephanie Stronegger Ringen har gjort en fantastisk jobb som vikarredaktør de siste månedene. Under hennes lederskap ser vi nå at Sunnhetsbladet får en mer synlig og profesjonell profil på sosiale media. Hun bygger videre på det solide arbeidet som tidligere redaktører har lagt ned. Så, hva vil vi med Sunnhetsbladet? Er vi klar til å ta et fellesansvar for bladet? Har vi tro på det? Abonnerer vi? Kan vi dele det med venner eller spandere det på våre naboer? Kan det brukes i lokalkirkenes arbeid? Jeg tror at Sunnhetsbladet ligner mer på min mors verdifulle tekopper, enn på det jeg kastet fra garasjeloftet mitt i vinter. Mitt håp er at vi ikke gjør samme feil som min mor.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 4-2021

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2021 04  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge

Adventnytt 2021 04  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge