Page 1

Adventnytt

Nr 1-2021

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Han håndhever loven med nåde Bestemmelsene i Norges lover skal etterleves. De ti bud er heller ikke bare gode råd fra Gud. Hvordan forholder politibetjenten seg til Guds lover og Norges lover? Side 26

Adventnytt 1-2021

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.


Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden. Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: 07 PrintMedia AS

24

1

Ø M E R KE T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

Innhold

3 Veien til gode valg 4 Aktivitetskalender 5 En lovsang for de ti bud 6 Nyheter 8 Livsstilsklubb i Lillehammer adventistkirke

9 Nattverd på nett – går det an? 10 210000 kroner til ADRA under

direktesending

11 Utmerkelse til Hilde Huru 12 ADRA 14 Økonomien går godt, tross pandemi 15 TVS-kontakten 20 Mosserødhjemmet: Ny avtale med Sandefjord kommune 22 Jesus og loven 25 Sunnhetsbladet: 140 år for folkehelsen 26 Han håndhever loven med nåde 27 Sabbatsskole i det fri

28 Vi minnes 29 Ny forståelse av de ti bud endret livet 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Kirkens viktigste oppgave AdventistInfo Nyhetsbrev

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook

«Den som tar vare på budet, tar vare på livet»

www.facebook.com/adventist.no

(Ord 19,16)

Adventnytt på nett

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no. Forside: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0) Adventnytt 1-2021


LEDER

Veien til gode valg Av Tor Tjeransen Historien om Petter Northug som raste av sted på norske veier med sin hvite Jaguar, tok mye oppmerksomhet i august 2020. På pressekonferansen han holdt 21. august, sa han: – Jeg kjørte altfor fort, godt over 200 km/t i 80-sone. Og jeg var dum nok til å filme det med telefonen. Det var svært dumme valg. Både kjøringen og filmingen. Men Petter Northug er slett ikke den eneste som tar tåpelige valg. Vi har gjort det alle sammen. Det er i grunnen ikke så rart, når du tenker over hvor mange valg vi må ta. Noen har beregnet at vi i gjennomsnitt tar 35.000 valg i døgnet, 2.000 hver time vi er våkne. Mange av disse valgene repeteres ofte og blir til vaner. Noen gode, andre kanskje dårlige. Problemet er at de dårlige valgene og de dårlige vanene leder til et dårlig liv. Vår livskvalitet styres av kvaliteten på våre valg. Gud ønsker at vi skal leve gode liv, selv om vi lever i en syndig verden. Og han har gitt oss god veiledning i å ta kloke valg for å leve gode liv. Bibelen er full av slike råd. Noen vil kanskje heller si at Bibelen inneholder påbud. Men Gud har gitt oss fri vilje, og det blir opp til oss om vi vil følge hans råd og hans bud.

De ti bud

De ti bud er et fundament for alle gode råd i Bibelen. De ti setning­ene er et nyttig kompass å navigere etter. Den som bestreber seg på å følge de ti bud, vil unngå mange problemer knyttet til dårlige valg. Da Gud kalte Moses opp på Sinaifjellet for å motta de ti bud, var Israels folk på vei bort fra 400 års påvirkning i Egypt. Mye i egyptisk væremåte gikk på tvers av Guds prinsipper. Guds folk måtte få hjelp til å navigere gjennom livets utfordringer. De ti bud skulle hjelpe folket til å ta kloke valg for den enkelte og for samfunnet.

Et godt liv

Flere år etter at israelittene først hadde fått de ti bud, la Moses dem fram på nytt mens folket hadde leir i det området som i dag er nasjonen Jordan. Der minnet Moses om at det fulgte store fordeler med å leve etter Guds bud. «Legg vinn på å leve etter dem! Da skal det gå deg vel» (5 Mos 6,3). Å følge de ti bud er gode valg som leder til et godt liv.

Ikke la det som er populært i øyeblikket, være avgjørende for dine valg.

Disse setningene angår forhold som dessverre ikke er så uvanlige. Det alvorligste forholdet nevnes først, men er heldigvis minst utbredt. Brudd på hvert av disse tre budene har store negative konsekvenser i livet, selv om både ekteskapsbrudd og tyveri er betydelig mer utbredt enn mord. Dårlige valg kjennetegnes av liten gevinst, men høy risiko. Å velge mord, ekteskapsbrudd eller tyveri er valg som typisk gir liten gevinst, men har kjempestor risiko. Derfor er det rett og slett fryktelig dumt å ta valg som trosser disse tre budene. Det beste rådet for dem som ønsker å ta kloke valg i livet, er dette: Følg de ti bud.

Fornyet sinn

Bibelen har flere gode råd for å sikre at vi tar gode valg. «Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne» (Rom 12,2). Ikke la det som er populært i øyeblikket, være avgjørende for dine valg. Gud byr på noe bedre, og Bibelen gir oss en etisk og moralsk ramme som er veldig verdifull. Paulus oppfordrer oss til å la Gud forvandle sinnet. En slik forvandling krever at vi stadig forsøker å lytte til Gud gjennom hans ord. Bibelen må få sette Guds preg på våre tanker. Det bidrar til gode valg. La de ti bud være veiviser til gode valg i 2021, og la Gud få forvandle sinnet, slik at det blir naturlig å ta valg etter hans vilje.

Liten gevinst, men høy risiko

Som adventister har vi valgt å tjene Gud og la de ti bud være styrende i våre liv. Å leve etter dette settet leveregler medfører store fordeler. Tenk litt over betydningen av disse tre enkle setningene: «Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele» (2 Mos 20,13-15). Tre kjente, konkrete og tydelige bud.

Adventnytt 1-2021

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender NB! På grunn av koronakrisen er det stor usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

11.-15. Basecamp 8, Mesnali 15.-17. Volleyball-cup, Vejlefjordskolen 22.-24. Besøkshelg, TVS 29.-31 Vinterfestival, Lillehammer

11.-15. JANUAR

Foto: Nina Myrdal/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Januar 2021

Lærerkonferanse, Sundvollen

3.

Fagdag for lærere, Sundvollen

12.-14. Vinter Relation, Sommerfryd, SABU/NND 15.-20. Inspirasjonsuke, TVS 18.

Pastorsamling, VND

Menighetskalender

29. -31. JANUAR

12.-14. FEBRUAR

Foto: Lars Kvenshagen Gimse/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

1.-2.

Foto: Adriel D. Mingo/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Februar 2021

Hvordan brukes kollekten:

Personlig innvielse til Gud

2.

Offer: Distriktenes evangelisering

6.-16. Ti dager i bønn 16.

Religionsfrihetens dag

16.

Offer: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR)

30.

Bibeldagen

30.

Offer: Norsk Bibelselskap/ Norsk Bibelinstitutt

2. januar: Distriktenes evangelisering

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

2.

Foto: Christian Yumul/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Januar 2021

16. januar: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis

Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp, for å brukes i distriktets evangeliserende arbeid.

Kollekten deles likt mellom Adventistkirkens mediearbeid i Norge og Adventistkirkens verdensradio (AWR).

Fokus på familien

20.

Tyrifjord-dagen

20.

Offer: Tyrifjord videregående skole (C)

Foto: Tor Tjeransen.

13.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Februar 2021

30. januar: Bibelselskapet/ Norsk Bibelinstitutt

4

Fra offeret denne sabbaten går de første kr 45.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistkirken. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

20. februar: Tyrifjord videregående skole

Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.


GJESTELEDER

En lovsang for de ti bud Av Marianne Dyrud «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Sal 119,105). Hvordan har du startet det nye året? Det gryende året med muligheter og blanke ark. Hvilke minner har du om året 2020? Tenker du på det som et år som bare skal forbigås i stillhet og glemmes, etter alle de nye forskriftene og reglene vi fikk siden mars? Det kryr av dem. Fjoråret gav oss striksere rammer enn vi er vant til, om hvordan vi omgås i familien, i menigheten og ute i samfunnet generelt. Det fikk store konsekvenser for hvordan vi har fungert som menigheter relasjonelt det siste året. Covid-19-situasjonen gjorde at vi plutselig måtte forholde oss til andre lover og regler enn dem vi var vant til fra før, for vår egen og andres beskyttelse. Hva har dette gjort med deg som menneske, med familien din, forholdet til venner og ikke minst menigheten? Vi har holdt avstand, vasket hender og prøvd å ta hensyn til andre og oss selv. Reising har vært nesten ikke-eksisterende, ja, lovregulert. Hva gjør disse lovene med oss? Ser vi på dem som en velsignelse eller heller det motsatte, som en restriktiv forbannelse som har hindret oss i å leve livet fullt ut? Vi har levd med mange lover og regler, også før restriksjonene som følge av koronapandemien. Mange lover har vi kanskje ikke tenkt så mye over, fordi vi allerede har dem i ryggmargen, som for eksempel trafikkreglene.

Flinke til å feire en lov

Vi feirer Norges grunnlov med flagg og faner hver 17. mai. Tenk om vi kunne gjøre det samme for budene i Bibelen? Hva hadde det gjort med oss og relasjonen til budgiveren? Vi hyller Eidsvollsmennene, går i tog, roper hurra, vifter med flagg og har en festdag i takknemlighet for Norges grunnlov. Det gjør noe med oss som mennesker. Vi gratulerer hverandre med dagen og marsjerer i takt med skolekorps som har øvd lenge for å stille med blankpussede sko, uniformer og instrumenter. Og med marsjmusikk i ørene smiler og vinker vi i finpussen en hel dag. Vi gjør det for en lov. Det er egentlig utrolig at det forholdet vi har til 1814 og Grunnloven, nok ikke har blitt helt overført til tibudsloven. Tenk om vi kunne feire den på samme måte? Er du en som elsker lovbud? Som jubler over paragrafer, og får hjertebank over å lese Grunnloven fra 1814? Da har du sikkert et ekstra varmt forhold til Salme 119, den lengste salmen i Bibelen. Hele salmen er en lovprisning til Guds ord i sin helhet og budene spesifikt. Ja, den er et helt 17. mai-tog med parade, sang, festtale, hornmusikk og flagg for loven. Eller?

En lovsang til de ti bud

Kan det hende det er mere i denne salmen enn vi finner ved første øyekast? Ofte når vi leser Bibelen om og om igjen, finner vi nye ting. Salme 119 viser tegn på at det finnes mer under overflaten enn det vi får med oss ved første øyekast. Den viser en lengsel

Adventnytt 1-2021

Loven uttrykker hvem budenes skaper er.

og en relasjon mellom salmisten og Gud. Salmen uttrykker glede og opprømthet over loven, Guds lov, og er en lovsang til Gud og det vennskap som finnes mellom salmisten og Gud. Jeg har vært medlem i flere vedtektsnemnder. Men så poetisk, ja, lyrisk, er det vel sjelden vi opplever vedtektene, at det finnes salmer som hyller dette. Hvor mange ganger lovpriser vi de ti bud i lovsangen vår under gudstjenesten? Det hører vel heller til sjeldenhetene. «Loven fra din munn er bedre for meg enn mengder av gull og sølv» (Sal 119,72). «Herre, du er nær, alle dine bud er sannhet» (Sal 119,151). «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Sal 119,105). Det er vanskelig å velge noen få vers fra salmen, men disse versene sier meg en del om håp, nåde og hvem som står ansvarlig for rettferd og miskunn. Salme 119 må nesten leses i små avsnitt for å få med seg alle detaljene, og for at vi skal kjenne hvordan salmisten lengter etter en nærere relasjon med budenes skaper. Salmisten sier at i loven er det liv (Sal 119,93).

Budene knytter oss til lovgiveren

Hvordan har vi det da med de ti bud? Er det samme stolthet og historiske sus, og ikke minst festtaler over dem som over Grunnloven fra 1814? Kanskje bør vi feire mer? Med en lovsang som Salme 119 om de ti bud og hvordan de gir oss rammer for livet og tilknytning til lovgiveren. Ifølge Salme 119, er loven ikke bare en samling regler. Loven uttrykker hvem budenes skaper er. Og dette er viktig. Budene i seg selv blir tørre og livløse, men når vi kjenner lovgiveren, gir de liv og glede. Det er tydelig at budene er til glede og velsignelse for salmisten, noe som gir ham et trygt og godt bånd til lovgiveren. La oss ta en titt på Guds lov igjen, med nye, friske og glade øyne. La oss feire de ti bud og se på dem som et uttrykk for Guds kjærlighet og omsorg for oss. Marianne Dyrud er organisasjonssekretær i Den norske union. 5


NYHETER

Høstkonsert i Adventistkirken Tyrifjord Av Ove Berntsen Fellessangen «Jeg tror på jordens forvandling» slo an tonen for ADRA-konserten i Adventistkirken Tyrifjord. Og det er viktig å bevare troen i en verden som Gud har skapt, og vi har vanskapt. Derfor er ADRA en håpets engel for millioner av mennesker som lever sitt liv i fattigdom og urettferdighet. Konserten var menighetens lokale bidrag i Global uke, en felleskirkelig årlig aksjon for å bekjempe nød og utbytting. Programmet var variert i mer enn én forstand. Utøverne var i enhver alder, sangene var av forskjellig stil og med norsk og engelsk tekst. Det var et sant mangfold av instrumenter – piano, klarinett, fiolin, fløyte, obo, trompet, trombone, saksofon, bassgitar, og man vekslet mellom solister og samspill. Det heter jo at ingen nevnt betyr at ingen blir glemt, men kanskje kan vi nevne at Anders Sandholm, som er med i Sølvguttene, sang «Is He Worthy?» med en stemme som ikke blir glemt så fort. For Jesus er verdig vår takk, han som «gikk omkring og gjorde godt» mot alle som var underkuet, utenfor og alene. Det er et mål for ADRA – å hjelpe et individ av gangen. Gry Haugen, som er informasjonsansvarlig i ADRA, orienterte om arbeidet og utfordret oss til å gi, å vippse 623970. Resultatet ble minst kr 15000.

Per Morten og Kaja Høvik Stiksrud hadde med sønnen, Ivar, til Adventistkirken i Fredrikstad, der han ble velsignet av pastor Roger Robertsen. Foto: Kirsten W. Robertsen.

Barnevelsignelse i koronastengt kirke Av Roger Robertsen Det var planlagt barnevelsignelse i Fredrikstad Adventistkirke sabbaten 14. november, men på grunn av koronarestriksjonene ble sabbatssamlingene avlyst. Men kirken åpnet for at barnevelsignelsen kunne gå av stabelen som planlagt, med 17 personer i den nærmeste familien til stede. Familien var veldig takknemlig for den muligheten, da det har vært vanskelig å finne en egnet dato for alle. Lille Ivar er nummer fire av barna til Per Morten og Kaja Høvik Stiksrud, og den siste i flokken deres som er blitt velsignet i Adventistkirken i Fredrikstad. Han ble velsignet av pastor Roger Robertsen. Roald Jarl Guleng var nøkkelperson for å gjennomføre velsignelsen. Han var både pianist og aktiv deltaker i oppryddingen etter sammenkomsten og den påfølgende serveringen. Vi er takknemlige for servicen hans, og takker menigheten for all velvilje.

Husk: Meld adresseforandring!

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Adventnytt?

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

6

Adventnytt 1-2021


NYHETER

Dåp i Grenland Av Roger Robertsen Knut Sukkestad har vært ivrig med i en gruppe MC-interesserte advent­ ister i en årrekke, og ganske snart også opptatt av det de sto for og som de praktiserte på en så tillitvekkende måte i fellesskapet de hadde på turer og arrangementer. Han ble gift med en av dem, Solveig Haugnes, og kom etter hvert fram til at hans tro på Jesus var sterk og viktig, så han bestemte seg for å bli døpt i den lokale menigheten der han har fått sin tro bekreftet og der han har funnet et fast åndelig hjem. Mange i MC-gruppen var til stede og deltok med sang og video-fremvisning under dåpsgudstjenesten, der Knut også avla et personlig vitnesbyrd om sin åndelige reise. Hans dåp viste oss hvordan Gud kan benytte uortodokse midler for å nå fram til menneskehjerter. Den tjener også som en oppmuntring til oss om å utnytte alle gudgitte anledninger til å være Herrens ambassadører og sendebud. Guds signing til Knut og til alle Gud benyttet for å nå fram til ham!

Adventnytt 1-2021

Knut Sukkestad ble døpt av pastor Roger Robertsen i Grenland menighet. Foto: Petter Vetne.

7


NYHETER

Livsstilsklubb i Lillehammer Adventistkirke Mange ildsjeler i sving for å motivere til bedre helse.

Livsstilsklubben i Lillehammer begynte sin aktivitet med å invitere til en vegetarisk middag og et helseforedrag i høst. Foredragsholder Allan Fjelmberg er lege ved Skogli Helse- og Rehabiliterinssenter. Han kalte sitt foredrag «Et musikalsk helsekåseri». Foto: Julia Cosma/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Marsi Bruvik I høst ble Livsstilsklubben i Lillehammer stiftet. Marsi Bruvik gir oss en rapport om arbeidet med å opprette dette tilbudet. Våren 2020 startet vi planleggingen av Livsstilsklubb i Lillehammer. Vi startet med å sette oss grundig inn i hvordan andre menigheter drev sine Livsstilsklubber. Blant annet har vi vært i kontakt med de som driver en slik klubb i adventistkirkene i Hønefoss og Mysen. Livstilsklubbens arbeidsgruppe består i dag av Julia Cosma (leder), Allan Fjelmberg, Joachim Fosse, Liljan Wollan, Tina Gustavssen, Nadine Dekkerhus og Margret Bruvik. Første seminaret vårt ble arrangert i september 2020. For å gjøre Livsstilsklubben og middagsseminarene våre kjent i Lillehammer og omegn, laget vi informasjonsbro­ sjyrer og plakater og averterte dessuten i lokalavisen og på Livsstilsklubbens Facebookside. Vi inviterte seminardeltakerne til et varmt vegetarisk middagsmåltid og serverte også en sunn og velsmakende dessert. Etter bespisningen ble det avholdt fore-

8

drag om et helserelatert tema. Foredragsholder første kvelden var Allan Fjelmberg (lege på Skogli). Han kalte sitt foredrag «Et musikalsk helsekåseri». Andre seminarkvelden ble arrangert i oktober og da var Alf Magne Foss, Skogli Helse- og Rehabiliteringssenters direktør, foredragsholder. Hans foredrag handlet om verdien av å være fysisk aktiv i hverdagen. I november skal Arild Nørstebø (lege på Skogli) holde foredrag om langvarige smerter. Vi som er medlemmer i Livstilsklubbens arbeidsgruppe, gledet oss over en vellykket oppstart. De to første seminarkveldene var det mellom 40 og 50 deltakere. Det å kunne formidle forskningsbasert kunnskap om helse og å motivere mennesker til livs­ stilsendring, opplever vi som svært meningsfullt. Å opprette og drifte en livsstilsklubb på vegne av kirken, krever engasjement og ildsjeler som er villige til å ofre både tid og krefter for saken. I tillegg er vi helt avhengig av at frivillige fra menigheten kan bistå oss med å lage maten, pynte og dekke bordene, servere, vaske opp, rydde og ivareta adekvat smittevern i disse koronatider. En av de tingene som har bidratt til at vi

har kunnet gjennomføre satsingen på Livs­ stilsklubben, er at sentraladministrasjonen i Adventistkirken har gitt oss økonomisk støtte til oppstart og drift. Arbeidsgruppa har opplevd at Livsstils­ klubben har bidratt til en positiv dugnadsånd i menigheten. Det å arbeide med ideen og målsetningen for klubben, har bidratt til å gjøre oss enda mer entusiastiske, og vi er takknemlige for å kunne dele helsebudskapet, så mennesker kan lære mer om sammenhengen mellom livsstil og helse. Deltakerne på seminarene våre får utdelt oppskrifter av maten vi serverer, og i tillegg legges oppskriftene ut på Livsstilsklubbens Facebook-side. Er du interessert i å høre mer om Lillehammer Livsstilsklubb, er du velkommen til å ta kontakt med arbeidsgruppas medlemmer. I tillegg finner du en god del informasjon og bilder fra seminarene våre på vår Facebook-side. Hittil har vi ikke hatt problemer med å engasjere faglig kompetente foredragsholdere blant Adventistkirkens medlemmer. Vi er allerede i full gang med å planlegge kommende helseseminarer på nyåret og gleder oss til fortsettelsen.

Adventnytt 1-2021


NYHETER

Nattverd på nett – går det an? Menighetene finner nye løsninger i koronatider.

Av Lene Kjær, forstander i Moss menighet Vi lever i en surrealistisk tid. Pandemien som startet i Kina, spredte seg raskt til hele verden og skulle komme til å påvirke hverdagen også i Norge. Covid-19 ville til og med prege menighetslivet vårt. Den 14. mars i år var den første sabbaten kirkedøren var låst, uten at årsaken var høstmøte eller årsmøte. Det var ikke noe arrangement å oppsøke noe annet sted heller. Vi måtte møtes på nett. Det ble sabbatsskole på Zoom, taler ble strømmet hjem til stuene våre, og sosiale sammenkomster ble lagt på is. Menighetsstyret måtte tenke nytt. Hva kunne vi gjøre for å «være menighet» nå? Ledergruppa sendte ut sabbatsmeldinger på SMS, vi ringte og kommuniserte ellers via menighetens nyhetsbrev. Kreative arrangementer for unge og eldre var bilgjemsel og bilrebus i og utenfor byen. Diakonien besøkte oss alle med en blomst på døra. Det varmet. Et planlagt bryllup ble også gjennomført i april, selv om kirken var stengt. Menigheten ventet utenfor med flagg og kake. Vi åpnet igjen den 30. mai. Kirken var åpen i et halvt års tid før menighetsstyret vedtok å stenge den igjen. Dette halvåret var en periode preget av takknemlighet for å kunne gjennomføre sabbatsskole for både barn og voksne. Det var godt å møtes, godt å være sammen, godt å kunne samtale etter gudstjenesten igjen. Serveringen ble redusert til Lollipop på uteområdet vårt, og folk ble lenge igjen for å snakke sammen. På senhøsten blusset viruset opp i Moss igjen. For et menighetsstyre er det et ansvar å holde kirken åpen, og passe på at smittevernregler ivaretas. Vi har ingen å miste. Vi erfarte at «meteren» mellom folk stadig ble kortere. Dilemmaet med tanke på stenging var kunnskapen om at mange blir sittende alene. Ikke alle er på nett. Vi erkjente også at vår åndelige helse kan svekkes dersom vi er for lenge borte fra kirken og fellesskapet. Til slutt landet likevel menighetsstyret på at ansvaret for den enkeltes fysiske helse veide tyngst. Hvordan kan man på best mulig måte være menighet når kirken er stengt? Igjen ble det sabbatsskoler på Zoom, strømmede gudstjenester, meldinger og telefoner fra ledergruppa

Adventnytt 1-2021

Adventistkirken i Moss hadde nattverdgudstjeneste via Zoom fredag kveld 13. november. Det ble en meningsfylt høytid for dem som deltok. Foto: Kjeld Kjær/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Vår åndelige helse kan svekkes dersom vi er for lenge borte fra fellesskapet.

og diakonien. Flere snakket om at det var lenge siden menigheten hadde arrangert nattverd. I bønneuka hadde vi fine møter på Zoom hver kveld, og høydepunktet var definitivt nattverden vi fikk til å gjennomføre fredag kveld. Dette var nybrottsarbeid. I forkant hadde menighetsmedlemmer meldt seg på og fått kjørt hjem brød og «vin», samt en hyggelig hilsen. Dette ordnet diakonien. Vår nye pastor, Atle Aluwini, hadde i tillegg fått med seg Claes Lundström via Zoom. Det var tjue enheter koblet på møtet denne kvelden. Det ble satt av tid til fotvask i hjemmene, og det ble lest fra Guds ord. Vi deltok alle ved å spise brødet og drikke «vinen» som var forberedt. Dette ga også en opplevelse av fellesskap og menighetsliv. Dagen før hadde pastoren besøkt noen av de eldre og hatt nattverd med dem. Forrige nattverd hadde funnet sted i kirken 15. februar. Nå stod det 13. november på kalenderen. Denne kvelden ble en høytidsstund og en velsignelse for dem som deltok. Vi ser frem til dager da vi kan møtes som før, uten avstand, regler og smittefare. I mellomtiden får vi være flinke til å ringe og ta kontakt med hverandre. Uansett ønsker Gud alt godt for oss. Han ser oss og kjenner oss. Han vet hvordan vi har det. «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp» (Jer 29,11).

9


NYHETER

215000 kroner til ADRA under direktesending Barn i Sør-Sudan får skolegang får pengene.

Britt Celine Oldebråten i ADRA er veldig godt fornøyd med at det kom inn 215 000 kroner til ADRAs utdanningsprosjekter i Sør-Sudan under den direkte overførte sendingen 14. november. Bildet «Alle engasjert» donert av kunstmaler Anne Valen Næss, gikk for kr 18 000 på auksjonen. Foto: Tor Tjeransen/ Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Tor Tjeransen Under en direkte strømmet TV-sending fra Adventistkirken Mjøndalen lørdag 14. november kom det inn 215 000 kroner til ADRAs utdanningsprosjekter i Sør-Sudan. Programmet hadde innslag fra Adventistkirker over hele landet og markerte avslutningen på kirkens bønneuke og ADRAs hjelpeaksjon. Programmet var et godt eksempel på hvordan kirkens medlemmer fra nord til sør har vært med i kampanjen «Alle engasjert». ADRAs generalsekretær, Birgit Philipsen, er veldig glad for den positive responsen seere over hele landet har hatt til programmet. – Det har vært en oppmuntring å samle hele adventistnorge rundt ADRAs arbeid med å gi utdanning til barn og unge i

10

Sør-Sudan. Jeg er særlig glad for at mange også i koronatiden ser ut over sine egne utfordringer og tenker på mennesker som har det vanskeligere. Det inspirerer oss i ADRA til vårt videre arbeid, sier Philipsen. I løpet av sendingen fikk seerne rapporter fra adventistkirker og skoler over hele landet. I et år preget av koronapandemien har mange skoler likevel samlet betydelige beløp til det bistandsarbeidet ADRA driver. – Det er morsomt at unge og eldre talenter fra hele landet samles og er så engasjert, tenker Philipsen. Britt Celine Oldebråten, en av ADRAs medarbeidere, var ansvarlig for en auksjon der budene kom inn via Facebook. Gjenstandene som ble auksjonert bort, spente mellom verdifulle ting til det mer kuriøse. Hun er veldig fornøyd med responsen på auksjonen. – Vi visste ikke om folk kom til å se

på og om de kom til å by, men det ble en enorm respons, og vi fikk inn en fantastisk sum, sier Oldebråten, som fikk det veldig travelt mot slutten av auksjonen. Da haglet budene inn. Kunstmaleren Anne Valen Næss, som er en av landets mest betydelige kolorister, hadde donert et maleri til auksjonen. Bildet var malt til auksjonen og hadde tittelen «Alle engasjert». Sluttbudet lød på 18 000 kroner. – Det gledet meg enormt at bildet kunne bli til velsignelse, sier Næss. Av de kuriøse gjenstandene som ble auksjonert bort under sendingen, var noen bokser nuttolene. Det er en paté laget av peanøtter, som vekker mange minner hos syvendedags-adventister i Skandinavia. Det er lenge siden produktet gikk ut av produksjon. Tom Angelsen klarte å slå kloa i de tre boksene med et bud på 900 kroner. Han har ennå ikke planlagt noe festmåltid. Trolig blir innholdet brukt til pålegg forklarer den lattermilde budvinneren. – Jeg synes det er godt med nuttolene på brødskiva, sammen med tomat og majones, sier Angelsen. For barna i Sør-Sudan er alle bidragene til ADRAs hjelpeaksjon 2020 viktig, uansett hvordan de er samlet inn. Skolegang er for mange nøkkelen til en bedre framtid. ADRAs utdanningsprosjekter i Sør-Sudan drives med finansiering fra Norad.

Adventnytt 1-2021


NYHETER

Utmerkelse til Hilde Huru Kåret til Årets Kvinne av Association of Adventist Women.

Av Tor Tjeransen Hilde Thorkildsen Huru fikk utmerkelsen Årets Kvinne i kategorien «Åndelig ledelse» i en seremoni på nett 17. november. Prisen deles ut av Association of Adventist Women, og prisutdelingen skjedde under et Zoom-arrangement. Association of Adventist Women delte i år ut fem priser for Årets Kvinne i forskjellige kategorier. Prisen ble etablert i 1984 for å oppmuntre alle kvinner som søker å oppfylle Guds ønsker for deres liv. Et av kriteriene for å motta prisen er at prismottakeren er et forbilde for andre adventistkvinner. I årenes løp har en lang rekke kvinner blitt hedret av foreningen for sitt enestående arbeid. Hilde Thorkildsen Huru fikk prisen i kategorien «åndelig lederskap». Hun har en lang tjeneste for kirken. Fra 1990 til 2008 var hun pastor. Hun har bidratt i svært mange sammenhenger i Adventistkirken. Hilde Huru har vært et medlem av styret for Den norske union i 15 år. Hun har utmerket seg som en klartenkt og konstruktiv bidragsyter i styret. Hun har i flere år vært medlem av styret for Trans-europeisk divisjon. Prisvinnerne ble introdusert av dr. Linda Becker, leder for lederutdanning ved adventisteide Union College i Nebraska og ansvarlig for prisutdelingen. I sin introduksjon av Hilde Huru sa hun blant annet: – Du har vært en modig pioner som har hjulpet med å forberede veien for flere kvinnelige pastorer, og du har hjulpet både medlemmer og ledere i Trans-europeisk divisjon til å bli oppmerksom på det bidraget kvinner gir i tjenesten. Hun nevnte også arbeidet Hilde Huru har gjort med å oversette forskningen til Beverly Beem og Ginger Hanks Harwood om kvinners rolle og synet på deres tjeneste i de tidlige årene av Adventistkirkens historie. (Disse artiklene ble trykket i Adventnytt høsten 2020.)

Adventnytt 1-2021

Overrasket og takknemlig prisvinner

Hilde Huru var overrasket over både nominasjonen og utmerkelsen. Fra sitt hjem i Vadsø takket hun for utmerkelsen: – Det gjør meg både ydmyk og takknemlig å være blant alle disse dyktige kvinnene. Jeg vil også takke dem som har vært der for meg og støttet meg på veien. Hun nevnte sin mor, som skjønte at oppgaven som kvinnelig pastor ville by på utfordringer. Hun takket Finn Myklebust, som var distriktsleder i Nord-Norge og ga henne en stilling som pastor. Huru takket også lærerne på Newbold, som ga henne troen på at det var mulig å dra tilbake til Norge og gjøre tjeneste der. Hun takket også tidligere divisjonsleder Dan Jackson i Nord-Amerika for den måten han har støttet kvinner i pastoral tjeneste.

Ledere gratulerer

Tom Angelsen, leder i Nordnorsk distrikt i Adventistkirken, har hatt et langt samarbeid med Hilde Huru. Hun er for tiden medlem av styret for distriktet i tillegg til den enestående innsatsen hun gjør i sin lokale menighet i Vadsø. – Dette er veldig hyggelig. Det er ikke overraskende for oss i Norge at Hilde får en utmerkelse for sitt arbeid, men det er hyggelig at hun blir lagt merke til internasjonalt, sier Angelsen. Han påpeker at Hilde bidrar på en positiv og konstruktiv måte i distriktsstyret. Angelsen forteller at hun har et brennende engasjement for lokalmenigheten der hun er, og at til tross for at flere adventister har flyttet fra Vadsø, har nye mennesker kommet til grunnet det arbeidet hun står for. Finn Myklebust var distriktsleder i Nordnorsk distrikt og den som ga Hilde den første ansettelsen som pastor. Han er veldig glad for at Huru har fått denne internasjonale utmerkelsen. – Takk, Hilde, for åpenbaringen du ga han som var «formann», og trodde at han

Hilde Thorkildsen Huru har fått utmerkelsen «Årets Kvinne» av Association of Adventist Women. Hun har i flere år vært medlem av styret for Trans-europeisk divisjon. Her taler hun ved divisjonens styremøte i Montenegro i november 2019. Foto: Victor Hulbert/ Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

forsto seg litt på gutter, sønner og mannfolk. Du bekreftet at også kvinner er kalt av Gud til å være pastor, selv om du ikke utga deg for å ha profetisk gave, sier Myklebust, og legger til at Huru også var villig til å gjøre tjeneste i Finnmark, der Ellen White lurte på om det var nødvendig for folk å bo, og hvor solen ikke skinte om vinteren. Myklebust husker Hilde Hurus foreldre som nye adventister da han arbeidet i Sandnes og Stavanger. Han tenker tilbake på den ansettelsen han gjorde av henne. – Det gode med Hilde var at jeg visste både hvor hun var fra og hvem hun var. Jeg oppdaget henne i en møteserie i Sandnes, på speiderleirer, som en engasjert elev på Tyrifjord videregående skole og som en spørrende elev fra Newbold. Hun sa ja til å bli pastor i Nord Norge. Først Tromsø, så Bodø og til og med Finnmark, på tross av at hun var ung, ugift og kvinne. Da Myklebust ga Hilde menighetsansvar i Finnmark, fikk han mye motbør fra andre ledere i kirken. De mente det var en for tøff utfordring for en enslig kvinne. Men Hilde Huru trivdes godt i Finnmark, og bor der fremdeles. Seremonien der Hilde Huru får utmerkelsen, ligger på YouTube. Presentasjonen av Huru kommer på tiden 1:15:10. https://bit.ly/2VhWvbs

11


Vi har de mest lojale giverne! Av Gry Haugen, ADRA ADRA har de mest lojale og trofaste fastgiverne, ifølge en ny rapport fra revisjonsbyrået Deloitte. Våre støttespillere og givere er ADRAs finansielle grunnmur og dem som gjør ADRAs arbeid mulig. ADRA Norge har i undersøkelsen som er grunnlaget for rapporten, oppgitt at 90 % av våre fastgiveravtaler har en varighet på fem år eller mer. Kun to andre organisasjoner av dem som besvarte undersøkelsen, kunne skilte med noe lignende. «Nye fastgivere er viktige for å sikre vekst og hindre nedgang som følge av frafall,» skriver Deloitte i Fundraisingrapporten for 2020. Fra innsamlingsrapporten er det ellers interessant å legge merke

til at Facebook har revolusjonert innsamlingsmarkedet. Før var Facebook «kun» for profilering, men dette endret seg fra 2017 med Facebook Donate. Nå er Facebook den største innsamlingskanalen for organisasjoner som samler inn penger til arbeidet sitt. Penger fra Facebookinnsamlinger kommer direkte inn på ADRAs konto uten gebyrer. Vi er litt nysgjerrige. Hvorfor tror du ADRA har lojale givere? Hva gjør deg til en lojal giver? Skriv gjerne og fortell: gry.haugen@adranorge.no

Hjelpeaksjon 2020

dette bladet i 2020? I begynnelsen av desember da Hvordan gikk det med Hjelpeaksjonen lige svaret te. Det så faktisk ganske bra ut! Det ende gikk i trykken, var vi ennå veldig spen kommer i neste nummer av Adventnytt.

12

Adventnytt 1-2021


Mekele, Tigray. Foto ADRA | Britt Celine Oldebråten

Ingen skal holdes utenfor skolen:

Sammen for inkludering

Et samarbeid mellom flere bistandsorganisasjoner har ført til at ADRA har fått et tilskudd fra Norad på 36 millioner kroner til arbeidet for barn med funksjonshemninger i Etiopia, Niger, Somalia og Sør-Sudan. Av Anine Lauterer og Gry Haugen, ADRA Foto: ADRA | Frank Spangler Oftest er det snakk om barn som holdes hjemme og utelukkes fra vanlig skole på grunn av en funksjonsnedsettelse. Med støtten som er delt mellom flere organisasjoner, skal barn og ungdommer med funksjonshemninger inkluderes i skolen, få yrkesopplæring og hjelp til inntekts­skapende arbeid. Lærere skal undervises om hvordan de følger opp barn med ulike behov. Døve skal lære døvespråk og blinde lære blindeskrift. Arbeidet i de forskjellige landene vil ikke bare legge vekt på den fysiske tilretteleggingen på skolen, men også på holdninger og relasjoner. Målet er at barn og ungdom med psykiske lidelser og traumer skal slippe stigmatisering og inkluderes på skolen. Prosjektet omfatter også arbeid overfor myndigheter, for at strukturelle og langvarige endringer kan komme på plass. Tilskuddet gjelder for en periode ut 2022.

Adventnytt 1-2021

Bekymringsfull uro nord i Etiopia Av Gry Haugen, ADRA Mange mennesker i Tigray-regionen har behov for nødhjelp. Uroen i Etiopia bekymrer, og ADRA forbereder hjelp – så snart situasjonen åpner for det. Når dette skrives, er ikke området tilgjengelig, og alle kommunikasjonslinjene sperret. ADRA har et kontor med seks ansatte i regionhovedstaden Mekele og er bekymret for deres sikkerhet. Aktuell nødhjelp vil være mat, å sikre utdanning, vann og sanitære forhold. Nødhjelpen vil komme i gang så snart situasjonen tillater det. I slutten av november uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at hun var sterkt bekymret over rapportene om kamphandlingene fra Mekele. I likhet med det internasjonale samfunnet, særlig Den afrikanske union, oppfordret Norge partene til å vise tilbakeholdenhet og beskytte sivile. Det viktigste arbeidet til ADRAs regionskontor før konflikten eskalerte i Tigray, var å gi yrkesutdanning til ungdommer i området. Konflikten i Tigray skjer i en region som ble hardt rammet av gresshoppesvermene tidligere i år, der mange mennesker sårt trenger støtte til mat. ADRA har også programmer i nabolandene Sudan, Sør-Sudan og Somalia. Frykten er at krisesituasjonen blir langvarig, og at konflikten i Tigray eskalerer og påvirker stabiliteten i andre regioner i Etiopia og nabolandene. Adventistkirken har ifølge SDA Yearbook sju menigheter i Mekele og Tigray med om lag 460 medlemmer. ADRA har arbeidet i Etiopia siden 1982, og arbeider nå i regionene Oromia, Somali, Afar, Tigray og Gambella. ADRA Norges utdanningsprogram, som støttes av Norad, gjennomføres i Oromia-regionen, og er enn så lenge lite påvirket av uroen nord i landet.

13


ØKONOMI

Økonomien går godt, tross pandemi Både kirkene og institusjonene har klart seg godt økonomisk gjennom et vanskelig år.

Av Tor Tjeransen Året 2020 har vært et svært vanskelig år økonomisk for mange virksomheter, men Adventistkirken i Norge har kommet gjennom året med styrket økonomi. Økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson i Adventistkirken har god grunn til å takke både Gud og trofaste medlemmer for at regnskapet for 2020 kan avsluttes med et positivt resultat. – Vi har sett en økning i både tiende og gaver for 2020 sammenlignet med fjoråret, forteller økonomisjefen. Han antar at årsregnskapet vil vise mellom 3 % og 4 % økning i tiendeinntekter. I kombinasjon med kostnadsreduksjoner i driften har det resultert i et overskudd. Besparelsene i driften for 2020 kommer særlig som resultat av lavere reisevirksomhet og at flere større arrangement ikke har vært gjennomført grunnet smittevernrestriksjoner. Det har også i løpet av året vært en bemanningsreduksjon ved unionskontoret. Både Norsk Bokforlag, Norsk Bibelinstitutt og Hope Channel har fått noe redusert bemanning i 2019 og 2020. Bemanningen i distriktene er tilnærmet lik det den har vært igjennom mange år. Adventistkirkens fire administrative enheter (Den norske union, Østnorsk distrikt, Vestnorsk distrikt og Nordnorsk distrikt) har et samlet budsjett på 68 millioner kroner. Av dette utgjør statstilskudd og momskompensasjon 8 % av totalt budsjett med 5,7 millioner. Tiendeinnbetalingene fra trofaste menighetsmedlemmer er selve bærebjelken i Adventistkirkens økonomi, og det er disse midlene som finansierer pastorbemanningen. Økonomisjefen er svært takknemlig for den måten norske adventister støtter kirkens virksomhet. I Norge har tiendeinngangen fulgt lønnsutviklingen i samfunnet gjennom flere år. Takket være medlemmenes troskap har vi kunnet opprettholde pastorbemanningen. – Vi har faste givere i alle aldre, fra tenåringer til nittiåringer. Det er veldig positivt, forklarer Jóhannsson.

14

Norsk Bokforlag

Den store økonomiske utfordringen i 2020 er knyttet til driften av Norsk Bokforlag. Forlagets ledelse hadde gode planer for et solid år for studentprogrammet. Men pandemien satte en kontant stopper for studentsalg sist sommer. Det førte uvegerlig til et underskudd på driften. Mange av kostnadene til å drifte studentprogrammet var alt påløpt, men det kom ingen inntekter. Forlaget har benyttet seg av Regjeringens kompensasjonsordning for sesongbaserte virksomheter, og har mottatt et mindre tilskudd gjennom denne ordningen, men forlaget vil likevel pådra seg et betydelig underskudd for 2020. I løpet av 2020 er driften av Norsk Bokforlag omorganisert og bokutgivelsene utenom studentprogrammet vil fra nyttår skje i Foreningen Norsk Bokforlag. Økonomisjefen regner med at driften av foreningen vil gå i balanse fra 2021. Men det er fremdeles stor usikkerhet om studentprogrammet kan gjennomføres til sommeren. – Alt avhenger av hvordan situasjonen med pandemien er. Hvor langt har man kommet i vaksinering av befolkningen? Hvordan er situasjonen i landene student­ ene kommer fra? Hvordan vil kundene tenke om dør-til-dør salg? Dette er noen av usikkerhetsmomentene vi står overfor med tanke på studentprogrammet. Utfordringen er at beslutningen om programmet kan gjennomføres, må tas flere måneder før studentene eventuelt ankommer Norge.

Øvrige institusjoner

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter har kommet gjennom månedene med pandemi på en god måte. Ledelsen og de ansatte måtte tidlig under nedstengningen redusere virksomheten kraftig. Senere fikk de anledning til å drive tilnærmet normalt. Så ble det nye reduksjoner på senhøsten. Til tross for disse store svingningene i driften, ser det ut til at Skogli vil levere et brukbart resultat. Mosserødhjemmet har ikke vært berørt økonomisk av pandemien og har også

Økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson i Adventistkirken takker Gud og trofaste medlemmer for at regnskapet for 2020 kan avsluttes med et positivt resultat i et vanskelig år. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

unngått smitte. En fornyet avtale med Sandefjord kommune om kjøp av 53 sykehjemsplasser, fører til en betydelig styrket økonomi for sykehjemmet de neste årene. Ledelsen ved Tyrifjord videregående skole var svært usikre på hvordan skoleåret 2020/21 ville bli. Men elevtilgangen ble bedre enn man hadde fryktet, og skolen ser ut til å komme ganske godt ut av året. – For 2021 legger skolen et budsjett som går i pluss med et mindre beløp, sier Jóhannsson.

Framtidsutsiktene

– Alt i alt går det godt økonomisk for våre kirker og institusjoner, oppsummerer økonomisjefen, som takker alle medlemmer og andre bidragsytere som trofast støtter opp om Guds verk. Han håper at vi kan komme i gang med både stevner og generalforsamlinger neste år. De endringene som har blitt gjennomført i løpet av 2020, har bidratt til å legge grunnlaget for en sunn økonomi også i året vi går inn i.

Overfør tiende direkte til DNU: Konto 3000.30.33100. Merk innbetalingen «Tiende».

Adventnytt 1-2021


«Digi-dag» på Tyrifjord videregående skole Siden det for tiden er få muligheter for å ta imot tiendeklassinger på den vanlige, årlige «Absolutt TVS–Åpen skole», måtte vi finne på noe nytt i november. Skolesekretær Nina Myrdal, sammen med administrasjon og ansatte på Tyrifjord, sydde sammen et spennende program hvor tiendeklasser fra hele landet, sammen med noen som ikke går på menighetens skoler, kunne være til stede på en Zoom-samling som varte hele formiddagen. Programmet begynte med en velkomst av rektor Styrkår Dramstad og en orientering fra pastorene om skolens kristne profil. Så fikk de forskjellige menighetsskolene presentere seg selv. Deretter var det informasjon om elektro-klassene på TVS, ved lærere og elever. Vi fikk også med et sveip innom resepsjonen, før omvisning i skolehjemmet. Skolen viste fram dagligstuer, kontorer og elevrom, og personale og elever kommenterte og fortalte om ulike fritidsaktiviteter. Før pausen ble de siste to menighetsskolene presentert. De forskjellige fagene, programmene og musikklivet fikk sin egen del av programmet, slik at tiendeklassingene kunne få et innblikk i valgmulighetene ved skolen. Et høydepunkt var vel pizza-pausen, hvor TVS spanderte pizza på tiendeklassene. I tillegg til alle fagpresentasjonene, Adventnytt 1-2021

ble det arrangert en postløype i naturfag og en Kahoot på tampen av skoledagen. Hele programmet ble avsluttet kl 14.15 med «På gjensyn» til alle som hadde fulgt oss. Mange elever og ansatte (ingen nevnt, ingen glemt) på TVS tok del både foran

og bak kamera, men May Anette Tallini må nevnes. Hun var en god programleder som loset oss gjennom alle innslagene. Digi-dagen ble ingen dårlig erstatning for Absolutt TVS! Vi håper å se dere ansikt til ansikt, om ikke før, så i august! 15


En hilsen fra bakegruppen på TVS Alle liker god mat! Bakegruppen på TVS ble startet for å ha det hyggelig sammen med jentene på kjøkkenet. Poenget er å lære av hverandre, dele oppskrifter og prate om livet på samme tid. Det er flott at vi kan ha denne erfaringen sammen, for jentene liker å lage mat på egenhånd, og dele den med andre elever. Jeg er glad for å være med og lede gruppen og bli kjent med elevene på denne måten. Zoe Bria Di Primio, volontør fra Argentina

Fotballgruppen på TVS Jeg heter Lidimed Torres, og jeg kommer fra Panama. Jeg er utdannet miljø-ingeniør. Jeg har likt sport hele livet. Da jeg var på high school og universitetet, var jeg aktiv med det meste. Jeg spilte fotball og drev med turn innimellom timene og forelesningene. Jeg er ikke så god i fotball, men det er gøy og en fin måte å trimme på. Da jeg bestemte meg for å bli volontør, tenkte jeg ikke på å trene fotballag. Jeg jobbet først som volontør på Vejlefjord, og da var jeg med på treningene

16

bare fordi det var gøy og for å bli kjent med jentene. Da jeg kom til Tyrifjord og ble spurt om å trene jentelaget, var jeg litt redd, men jeg liker en utfordring. Det var 12 jenter til å begynne med, og alle var gode til å spille. Vi trener to ettermiddager i uken og holder på halvannen time. Vi varmer opp først, og oppvarmingen kan bestå av løping, en lek, sisten eller noe jeg har funnet på YouTube. Så blir det teknikktrening, og Alin hjelper meg med det, for han er god på det. Så spiller vi fotball en halvtimes tid.

Jeg liker å trene jentene, for jeg får en bedre kontakt med dem. Vi prater litt innimellom også, og de lærer meg noe norsk. Jentene er veldig greie, positive og tålmodige med meg. Når de takker for treningen og sier det var morsomt, blir jeg glad. Opplegget behøver ikke å være perfekt, bare man gjør sitt beste. Noen ganger føler man kanskje at det rett og slett ble dårlig, men poenget er å være sammen og være aktive. Jeg føler meg velsignet av å være sammen med jentene.

Adventnytt 1-2021


På besøk hos Adventistkirken i Sandefjord

Sabbaten den 24.oktober dro vi i koret SANANINA og noen gode hjelpere på tur til Adventistkirken i Sandefjord, for å synge og spille. På turen hadde vi med oss Natanya Lundström som fiolinist og gitarist, William Nielsen som bassist og Elbjørg Keyn Lundström som korleder.

Claes Lundström bidro som sjåfør og taler på gudstjenesten. Under gudstjenesten sang vi tre korsanger, og ledet også ut i allsangen. Korsangene vi delte, var «Kom og se!», «He will hold me fast», og «Velsignelsen». Vi ble tatt godt imot av menigheten, og fikk mange hyggelige takkehilsener etterpå. Det

var veldig fint å kunne glede folk med noe av det vi har øvd inn. På ettermiddagen ble hele gjengen invitert til en gjestfri familie som serverte oss taco og is. Det hele var en skikkelig koselig opplevelse, og noe vi gleder oss til å gjøre igjen! Linn Sofie Fagerås

Rideklubben

Adventnytt 1-2021

Foto: Silja Leknes/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Ridning er en fantastisk sport. Det føles nesten uvirkelig at hestene tillater oss å sitte på dem og lede dem dit vi vil. Jeg tenker ofte på hvor utrolig heldige vi er som får mulighet til det. Noe av det jeg liker best med hest og ridning, er at ved å tilbringe tid med hestene, kan vi utvikle et bånd med dem. Det er så utrolig koselig å komme opp til stallen for så å få et velkomstknegg fra tre søte hester som stirrer forventningsfullt på deg fra innhegningen. Utenom meg er det stort sett elever som rir, men alle er velkommen! Vi holder ride­ timer for dem som er interesserte, hvor blant annet jeg er en av instruktørene. Det blir arrangert månedlige aktiviteter for dem som er medlemmer av klubben. Det varierer veldig hva vi gjør, men det involverer alltid en hyggelig stund med hest og mennesker! Men det er ikke bare lek og gøy med hest. De er levende skapninger som trenger å bli tatt hånd om. Jeg er en av dem som har i oppgave å ta vare på hestene. Ikke alle syns det er like gøy å møkke ut hestepærer og fylle på vann og mat, men personlig syns jeg egentlig det er litt koselig også. Veronica Ryeng

17


«Kylling» i tomat-kokossaus Nytt år, nye muligheter. Hva med noen flere vegetariske middager framover? Denne kan anbefales! Dette er en av mange gode oppskriftene som vår blide kokk Oliver varter opp med. Prøv den!

500 g Quorn-fileter 1 rød paprika i store biter 1 gul paprika i store biter 2 små løk i store terninger 3 fedd hvitløk i skiver 1 liten rød chilli, strimlet eller tørket 1 boks hakket tomat 2.5 -3dl kokosmelk • Quorn-fileter tines og deles i ønsket størrelse. Gjerne i to eller litt store biter. • Marineres med en blanding av kyllingkrydder, kanskje litt hvitløkspulver, litt buljong og rapsolje. • Stek quorn-bitene i en stekepanne og legg dem i en skål. • Surr i samme panne løk og paprika. Tilsett hvitløk litt senere, fordi den har lett for å bli brent. • Hell i tomatene og tilsett kokosfløte og kok opp sausen med grønnsakene. • Ha i de stekte quorn-bitene til slutt for oppvarming. • Grønnsakene bør ha litt tyggemotstand. • Krydres etter smak med buljongpulver, hvitløkspulver, og eventuelt mer kyllingkrydder. • Om ønskelig kan du gjerne pynte gryten med litt frisk hakket persille og koriander ved serveringen. • Serveres med en smakfull Basmati-ris eller Jasmin-ris

Rektor har ordet... åS har etår 2021 begynt. tE nyt år esntrp en ny dag, en ny star og et nyt kapitel av et.liv I medi n er det fokus på kav l der og opsumering av året som gik. I bedrifts- og n æ r i g s l ve t e r d e t a v s l u t n i g a v å r s e g n k a p o g å r s a p o t e r s o m f å r o p m e rk s h t n . I egn liv rekt vi kansje veor hendlsr som sate spor i våre tanker og sin: lengs, util strekligh, motløshe, men også seir og .gledr Likev l er det et gr un le d spør mål vi stiler i den tiden: Hva vil det nye året bringe?

18

-

iB b e l n t a r o p d i s e t i n g e . r o f P e t n e s Ja j s k r i v e : r « F y k t i k e , f o r j e g e r med deg, vær ike red, for jeg er din uGd! egJ g j ø r d e g s t e rk o g h j e l p r d e g o g h o l d e r d e g o p e med min retfds hyøre hånd» (esJ 41,10). esJu sier: «La ike hjert bli grept av angst. o Tr på uGd og tro på meg!» (ohJ 14,1). De t j e g , l e s r s k a p e r e n t r y g h e o m d e t s o m l i g e r f o r a n . De r f o k a n j e g s i : Go d t n y t å r ! Styrkår Dramstad

Adventnytt 1-2021


Tips om bønnebøker for "10 dager i bønn" Kr 138 Varenr. 2094

Kr 226 Varenr. 3459

(Før kr 148)

Kr 118 Varenr. 3414

NÅ kr 98 Varenr. 2095

Kr 178 Varenr. 3435

Les mer om "10 dager i bønn" på: https://tendaysofprayer.org/ Materiale på norsk vil bli lagt ut på adventist.no

Kr 199 Varenr. 3488 Kr 118 Varenr. 3421

(Før kr 168)

NÅ kr 98 Varenr. 3404

Adventnytt 1-2021 19

Kr 148 Varenr. 3423

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 19 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).


NYHETER

Mosserødhjemmet: Ny avtale med Sandefjord kommune Ledelsen ved Mosserødhjemmet er glad for en god avtale for begge parter.

Av Tor Tjeransen I begynnelsen av november signerte Sandefjord kommune en fornyet avtale med Mosserødhjemmet om kjøp av 53 plasser ved institusjonen. Avtalen har en økonomisk ramme på ca. 58 millioner per år og løper i fire år med mulighet for forlengelse i ytterligere fire år. Anita Hagler, leder for Mosserødhjemmet, er svært godt fornøyd med avtalen. Hun og styreleder Jóhann E. Jóhannsson har forhandlet på vegne av institusjonen. I forhandlingsprosessen med kommunen har de vært krystallklare på at den avtalen Mosserødhjemmet har hatt, ikke har vært tilstrekkelig høyt priset til å dekke de kostnadene det er å drive et sykehjem. Fra 2021 vil den nye avtalen bety en inntektsøkning på 10 millioner sammenlignet med tidligere avtale. Til tross for denne økningen er avtalen god både for Sandefjord kommune og for Mosserødhjemmet. I budsjettpresentasjonen Sandefjord kommune har lagt ut på sine hjemmesider, legges det til grunn en befolkningsframskrivning som viser at kommunen vil oppleve en sterk økning i antall innbyggere over 80 år i tiden fra 2022. Økningen er på hele 120 prosent fram til 2040, fra knapt 3 000 innbyggere over 80 år til drøyt 6 000 innbyggere i den aldersgruppen. Før kommunestyremøtet i sommer behandlet spørsmålet om kjøp av plasser ved Mosserødhjemmet, hadde kommunens administrasjon lagt til grunn kjøp av 51 plasser, mens institusjonen var helt avhengig at kommunen kjøpte 53 plasser. Fram mot det aktuelle kommunestyremøtet var Hagler svært tydelig i sin kommunikasjon med politikere i kommunen: – At Sandefjord kommune kjøper 53

20

Anita Hagler (t.v.), leder for Mosserødhjemmet, og styreleder Jóhann E. Jóhannsson, har signert en fireårs avtale mellom Mosserødhjemmet og Sandefjord kommune om kjøp av 53 plasser ved institusjonen. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

plasser ved Mosserødhjemmet er et være eller ikke være for institusjonen. Vil dere ha oss i Sandefjord, må dere trå til nå, sa Hagler den gangen.

Bedre vedlikehold og bemanning

Hagler forklarer at den nye avtalen vil gi institusjonen rom til å rette på to forhold som har vært problematiske i lang tid. Det gjelder et stort vedlikeholdsetterslep og en for lav grunnbemanning ved institusjonen. Når den nye avtalen trer i kraft ved nyttår, gir det institusjonen handlingsrom til å øke grunnbemanningen til et riktig nivå. – Det nivået vi nå skal bemanne opp til, er omtrent det samme nivået som Sandefjord kommune er i ferd med å bemanne ned til, forteller Hagler. Norconsult har foretatt en vurdering av bygningsmassen ved Mosserødhjemmet. De har beregnet at institusjonen har et betydelig etterslep med nødvendig vedlikehold. Ingeniørfirmaet har beregnet at nødvendig vedlikehold og oppgradering ved Mosserødhjemmet beløper seg til 60 millioner kroner i løpet av de neste åtte årene.

Adventnytt 1-2021


NYHETER

Mosserødhjemmets ledelse har vært åpne med Sandefjord kommune om disse to forholdene, og både bemanningsnivå og påkrevd vedlikehold ligger inne i prisen pr. plass i den nye avtalen.

Adventistpasienter ved Mosserødhjemmet

Adventistmedlemmers mulighet til å få sykehjemsplass ved Mosserødhjemmet er uendret med den nye avtalen. Sandefjord kommune regner med at de til enhver tid vil ha om lag fem adventister på hjemmet. For kommunen vil det bety en rabatt på 60 prosent av årsprisen for en sykehjemsplass for disse pasientene. Mosserødhjemmet kan nemlig søke om statsmidler innenfor en ordning som omfatter Jødisk bo- og seniorsenter i Oslo og Mosserødhjemmet i Sandefjord. Ordningen er kommet i stand på grunn av de spesielle behovene knyttet til sabbatshelligholdelse og kosthold for jøder og adventister. Det er Helsedirektoratet som utbetaler andelen på 60 prosent av sykehjemsplassens pris. Dersom ordningen skulle falle ut av statsbudsjettet, er det den enkelte kommune som har kjøpt plasser ved Mosserødhjemmet, som bærer den økte kostnaden. Mosserødhjemmet ble etablert med spesiell tanke på de utfordringer adventister kan møte i ordinære sykehjem. Derfor får Sandefjord kommune ikke kjøpe alle tilgjengelige plasser ved institusjonen. Det skal være plasser til pasienter fra andre kommuner. Det er imidlertid ingen automatikk i at en adventist vil få innvilget et opphold ved Mosserødhjemmet fra sin kommune. Det må innvilges av pasientens kommune i hvert enkelt tilfelle.

Eldre adventister flytter til Sandefjord

– Det er en kjensgjerning at en del adventister oppe i årene velger å flytte til Sandefjord, fordi de har forstått at det er enklere å få sykehjemsplass ved Mosserødhjemmet hvis de bor i kommunen, har Hagler sagt til kommunens forhandlere. Sandefjord kommune har ikke noe imot at godt voksne adventister flytter til byen. Kommunen er tydelig på at man kan bo hvor man vil i Norge. Den nye avtalen er godt nytt både for Mosserødhjemmet og for adventister som ønsker å ha mulig­ heten til en sykehjemsplass på en adventistinstitusjon. Jóhann E. Jóhannsson, økonomisjef i Syvendedags Adventistkirken og styreleder for Mosserødhjemmet, er godt fornøyd med avtalen det har vært forhandlet om i om lag et år, nå er undertegnet. – Dette er en god avtale for begge parter, og den gir Mosserødhjemmet større økonomisk sikkerhet for riktig bemanning framover og for å begynne arbeidet med nødvendige oppgraderinger av bygningsmassen, sier Jóhannsson.

Adventnytt 1-2021

Newbold College legger ned språkskolen fra nyttår og to andre studieretninger fra våren 2021. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Newbold legger ned språkskolen Språkfagene stanses fra nyttår, business og humaniora fra mai 2021. Av Tor Tjeransen Den pågående pandemien har hatt store konsekvenser for Newbold College, Adventistkirkens teologiske høyskole i Binfield, vest for London. Undervisningen har siden i vår stort sett blitt gjennomført digitalt. Usikkerheten om pandemien har skapt store økonomiske utfordringer for skolen. Ved et møte i styrets arbeidsutvalg (Executive Committee of the College’s Board of Governors) den 21. oktober, ble det vedtatt at språkkursene ved Newbold legges ned ved slutten av 2020. I tillegg til nedleggelse av språkskolen vil skolen slutte å tilby business og fag innenfor humaniora når vårsemesteret er over. Med disse beslutningene vil Newbold College være en rendyrket teologisk høyskole med fokus på å utdanne pastorer for Adventistkirken i det Trans-europeiske området. Newbold College eies av Den trans-europeiske divisjon av Adventistkirken. I en videokonferanse med lederne for unionene i divisjonen 15. september ble det uttrykt sterk støtte til institusjonen. – Et viktig poeng fra samtalene er at Newbold først og fremst er etablert for å utdanne pastorer og ledere for vår del av verden, sa divisjonens leder, pastor Raafat Kamal. Det er på tide at vi fornyer det fokuset. Høyskolens rektor, dr. John Baildam, opplyser at på grunn av pandemien vil all undervisning skje digitalt fram til skoleårets slutt i mai 2021. Les en fyldigere rapport om framtidsplanene for Newbold Colle­g­e på institusjonens webside.

21


UNDERVISNING

Jesus og loven Av Reimar Vetne Var Jesus for eller imot loven? Mente Jesus at noen eller alle av de ti bud var avskaffet, eller at de fortsatt skulle gjelde for alle hans etterfølgere? Kristne har tradisjonelt vært uenige om dette. Mange har ment at Jesus opphevde loven (inkludert sabbatsbudet). Forståelsen har vært at loven og de ti bud tilhørte Det gamle testamentets tid, og at i den nye pakt, fra og med Jesu død på korset, overtok nåden, og de ti bud var opphevet. Andre kristne, deriblant adventister, har ment at Jesus stadfestet, og ikke opphevet, loven og de ti bud.

Hvordan kunne man bli så uenige?

En av mange årsaker til uenigheten skyldes en mangelfull kunnskap om jødedommen på Jesu tid, og dermed en upresis forståelse av hva Jesus egentlig sa til sine samtidige. Jeg husker fortsatt et foredrag på en konservativ bibelforskerkonferanse (Evangelical Theological Society) for mange år siden. En messiansk, jødisk rabbiner holdt et innlegg om hvordan Jesus opprettholdt skillet mellom ren og uren mat, at de fleste kristne hadde misforstått Markus 7, og at Jesus ikke hadde avskaffet sabbaten. Det gikk et sus gjennom salen. Siden den gang er det blitt langt vanligere å finne forskere som mener at Jesus forsvarte forskriftene om uren mat, sabbatsbudet og loven generelt.

Fariseerne er misforstått

Når andre kristne beskylder adventister for å være lovtreller fordi vi holder sabbaten, synes vi det er urettferdig. Vi holder ikke sabbaten for å bli frelst, men fordi vi allerede er Guds barn, sier vi. Og så snur vi oss rundt og peker på de jødiske skriftlærde på Jesu tid, og sier: «Men de der er lovtreller fordi de er så opptatt av loven.» Legalister som tror man må bli perfekt og syndfri i denne verden for å bli frelst, og dermed ikke behøver Guds nåde, fins det sannsynligvis noen av i alle religiøse grupperinger, men det er ikke så mange av dem som man tror. Den jevne fariseer var det ikke, viser det seg. (En bok som The Pharisee's Guide to Perfect Holiness inneholder mye god teologi om frelsen, men ikke en like presis forståelse av fariseerne.) Fariseerne var nemlig den gruppering i Jesu samtid som Jesus sto nærmest teologisk. Her er et vers du kanskje ikke har lagt merke til:

22

Jesu største anklage mot fariseerne var ikke hva de lærte, men hva de praktiserte.

«Så talte Jesus til folket og til disiplene og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde» (Matt 23,1-3). «Mose stol» var talerstolen i synagogene, den stolen dagens predikant satte seg på når han forkynte og utla Skriften. Rabbinerne (fariseerne) forkynner sannheten, sier Jesus, så hør etter og gjør det de sier! Det er jo litt av en blankofullmakt å gi, et godkjenningsstempel som Jesus aldri ga andre grupper, som f.eks. saddukeerne, esseerne eller selotene. Jesu største anklage mot fariseerne var ikke hva de lærte, men hva de praktiserte. Mange var hyklere som ikke alltid levde etter egne overbevisninger. De var tidvis for liberale og slappe med å holde loven selv. «Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet» (Matt 23,3). «Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere!» (v. 13).

Teologiske forskjeller

Det var noen områder hvor Jesus var uenig med fariseerne teologisk. (For videre studier om fariseerne og Jesu samtid anbefales Oskar Skarsaune, In the Shadow of the Temple; Brad H. Young, Meet the Rabbis.) Jesus var bl.a. uenig med fariseerne om rituell renhet. Fariseerne trodde på et presteskap av alle troende, og at alle derfor måtte rense seg rituelt slik prestene i templet gjorde. Moselovens forskrifter for prestene gjaldt for alle trofaste jøder, mente de. Nei, sa Jesus. Rabbinerne brukte mye tid på å diskutere hvordan Moseloven skulle fortolkes. Disse diskusjonene ble skrevet ned rundt 200 e.Kr. i Mishnahen. Noen av diskusjonene er fra tiden etter Jesus, og noen fra Jesu tid og tidligere. Disse fortolkningene ble sett på som den muntlige loven (oral Torah) og supplerte og forklarte den skriftlige loven (Mosebøkene). Det er ikke galt å ha en fortolkningstradisjon, og det er på mange måter uunngåelig. Vi har f.eks. alle våre fortolkninger om hvordan man holder sabbat for å få del i dens hellige velsignelser. Men det er viktig for oss, slik som for jødene på Jesu tid, at man ikke blir så vant med egne tradisjoner og fortolkninger at man beveger seg bort fra bibelteksten. Det er dette Markus 7 handler om. «Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om Jesus. De la merke til at noen av disiplene hans spiste med vanhellige hender, det vil si uten å vaske

Adventnytt 1-2021


UNDERVISNING

dem. For fariseerne og jødene i det hele vasker hendene med litt vann før måltidet. Slik er nemlig de gamles forskrifter» (Mark 7,1.2). Hvis man spiste uten rituell renselse av hendene først, ble maten man tok i, uren (som at brød ble urent på samme måte som svinekjøtt er urent). Jesus svarte at slik rituell renselse er likegyldig når man ikke gjør prestetjeneste i templet. Derimot er det deler av loven, som skulle gjelde for alle, men som de ikke fulgte. For eksempel å ta vare på sine foreldre (v. 10-12) eller holde seg unna «hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet» (v. 21-22). «Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt og gir videre» (v. 13). Tradisjoner er uunngåelige, men vi må hele tiden passe på at de understøtter og ikke kommer i veien for hva Guds ord sier. Fariseernes feil var ikke at de var for opptatt av loven, eller trodde at loven var en måte å oppnå Guds frelse på. Feilen var at man fortolket loven feil, overså viktige og fundamentale prinsipper i loven, og ble selektiv i forholdet til Guds ord. Den samme utfordring har vi alle sammen i dag: Tendensen til å flyte på tradisjoner og glemme å kontinuerlig lese bibelteksten med et åpent sinn og hjerte.

Jødedom var mangfoldig

En uvane mange av oss har, i sabbatskolen og i våre smågruppesamtaler, er å bruke uttrykk som «jødene mente». Det er selvsagt noen ting de fleste jøder i det første århundre var enige om, men jødedom var mangfoldig, slik også kristenheten med dens mange kirkesamfunn er. Den jødiske historiker Josefus skriver om de fire viktigste grupperinger i sin samtid. For det første har vi saddukeerne. De var ansvarlige for tempeltjenesten i Jerusalem. Det tjente de godt på økonomisk, og de tilhørte den økonomiske overklassen, var sosialt konservative, på godfot med romerne, og teologisk liberale. De trodde ikke på oppstandelse og et liv etter døden (se Luk 20,27-39). Selotene var terrorister som ønsket å starte den siste krigen som ville etablere paradis på jord, ved å drepe romere. De ville tvinge Gud til å komme jødene til unnsetning når først den hellige krig var i gang. Esseerne var en asketisk endetids-sekt som mente alle andre jøder var frafalne – spesielt prestene i templet. De levde i ødemarken i Judea ved Dødehavet og ventet på at de kunne «forberede veien» for Messias’ komme (Jes 40,3-5), og gjenoppbygge et nytt og rent tempel i Jerusalem med dem selv som prester. Fariseerne var mer opptatt av bibel, bønn og fromhet. Hvis man skal sammenligne de jødiske grupperingene med kristne grupper i dag, kan man nesten si at saddukeerne har mange paralleller til romersk-katolsk trosliv, med fokus på ofringer i templet som gir syndstilgivelse. Det er ikke ulikt det romersk-katolske messeofferet i store, majestetiske katedraler. Fariseerne ligner mer på protestanter med samling i synagogene (mindre kirkebygg), fokus på utleggelse av Guds ord, og individuelt ansvar overfor Gud.

Hillel og Shammai

Innad i gruppen av fariseere var det også store spenninger. På Jesu tid var det et stort skille mellom tilhengerne av henholdsvis

Adventnytt 1-2021

Det Jesus ikke gjør, er å oppheve budene i Det gamle testamentet.

John Meier (University of Notre Dame), en av verdens mest anerkjente Jesus-forskere, mener det er useriøst å hevde at Jesus angrep eller opphevet sabbaten og loven. Jesus var opptatt av halakah (halakic), å holde loven riktig. "The idea of Jesus consciously or unconsciously attacking, subverting, or annulling the sabbath is too ludicrous to be taken seriously, despite the fact that it has been taken seriously by many a critic. All questers for the historical Jesus should repeat the following mantra even in their sleep: the historical Jesus is the halakic Jesus." "When it comes to the sabbath, Jesus presupposes and affirms this sacred institution enshrined in the Torah, all the while arguing against sectarian rigorism and in favor of a humane, moderate approach to detailed questions of observance."

John P. Meier, A Marginal Jew, bind 4, side 297.

Den nye forståelsen av Jesu syn på loven begynte med at E. P. Sanders i 1977 og 1985 utga to bøker som stilte spørsmål ved om jødene var så legalistiske som kristne har trodd. Jøder trodde også på nåden, påviste han. De holdt ikke loven for å bli frelst, men fordi de allerede var en del av Guds pakt (covenantal nomism). Den samme teologi sto Jesus og Paulus for, at loven var en positiv velsignelse, men ikke en måte man skulle oppnå frelse på. Det var flere områder forkynnelsen til Jesus og Paulus skilte seg ut fra datidens jødedom på, men at loven ikke var en måte å bli frelst på, var ikke en av dem.

23


UNDERVISNING

Hillel og Shammai, to store rabbinere som levde en generasjon før Jesus. Hillel var mer liberal og fleksibel i fortolkningene, mens Shammai var mer konservativ og strikt. I det store og hele var Jesus mer på bølgelengde med Hillels forståelse av Moseloven, bl.a. om hvordan man holder sabbaten. «Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld» (Mark 3,27). Men det var et tydelig unntak. I spørsmålet om skilsmisse og gjengifte tok Jesus Shammais konservative posisjon. Ekteskap og seksualitet var et stort diskusjonstema på Jesu tid, slik det er i dag. Et av versene i Mosebøkene som man diskuterte heftig, var 5 Mos 24,1: «Når en mann har tatt en kvinne til ekte, og han ikke bryr seg om henne lenger, fordi han har funnet noe ved henne som byr ham imot, kan han skrive et skilsmissebrev og gi henne og så sende henne bort fra sitt hus.» Hva er dette noe «som byr ham imot», som gir mannen rett til en skilsmisse? Det hebraiske ordet erwah brukt her, betyr noe «usømmelig» eller «motbydelig» i videre betydning (5 Mos 24,14), eller mer spesifikt om nakenhet og sex (1 Mos 9,23; 2 Mos 28,42). Hillel tolket verset dithen at en mann kunne skille seg av hvilken som helst grunn, til og med hvis kona hadde svidd maten: «Og Hillels skole [Beth Hillel] sa: Selv om hun ødela retten hans, siden det står skrevet, fordi han har funnet uanstendighet i noe. Rabbi Akiba sier: Selv om han fant noen andre vakrere enn henne» (Mishnah, Gittin 9:10). Shammai var derimot helt uenig. Ekteskapet var ment å være livslangt, og kun seksuell utroskap var gyldig grunn. «Shammais skole sier: En mann skal skille seg fra sin kone bare hvis han har funnet grunn til det i hor.» Shammai tok erwah i sin bokstavelige betydning. Jesus ble bedt om å gi sitt syn på saken og dømme mellom Hillel og Shammais forståelse. Han var enig med sistnevnte. «Noen fariseere kom for å sette ham på prøve, og de spurte: Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?» Spørsmålet var med andre

24

ord om Jesus var enig med Hillel. Jesus delte derimot Shammais syn: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett… Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd» (Matt 19,3-9). Vi ser gang på gang i evangeliene at Jesus tar side i debatten i samtiden. Han kjenner til hva de ulike rabbinere mener, og gir støtte til enten den ene eller andre skriftlærde. Andre ganger mener Jesus at alle de skriftlærde generelt har misforstått et bud og gir forsamlingen den egentlige betydning av bibelteksten. Det Jesus ikke gjør, er å oppheve budene i Det gamle testamente. Han forklarer og utdyper hvordan Skriften skal forstås.

Bergprekenen

Hvis vi skal la Jesus selv oppsummere sitt syn på loven, er Bergprekenen i Matteus 5 et godt sted å runde av denne artikkel. Skriftlærde lånte ofte fraser og uttrykk av hverandre. I en jødisk kommentar over Salomos høysang (Canticles Rabbah 5,11) kan vi lese: «Hvis hele verden var samlet for å fjerne «je», som er den minste bokstav i loven, så vil de ikke lykkes.» I en kommentar over 2. Mosebok (Exodus Rabbah 6,1) ser vi en lignende holdning: «Ikke én bokstav vil noensinne forgå fra loven.»

«Je» (eller «jodd» som man sa i Norge i gamle dager) er den minste av bokstavene i det hebraiske alfabet. En morsom historie: En skriftlærd gjorde en gang litt moro med bibelteksten, og oppdaget et tilfelle i Moseloven hvor en "je" faktisk forsvant. «Gud sa til Abraham: Din kone Saraj skal du ikke lenger kalle Saraj; Sara skal være hennes navn» (1 Mos 17,15). Oi sann, j'en ble borte. Men heldigvis kom den tilbake i en senere fortelling i Mosebøkene. «Han gav Hoshea, sønn av Nun, navnet Jehoshua» (4 Mos 13,16). Dette er bare uhøytidelig lek med teksten. Mer alvorlig er det hvis vi tar lett på og overser bud som Gud synes er viktig. Vi har ikke lov til å velge og vrake blant Guds bud som vi selv vil. Guds verdier er viktige fordi Gud er viktig, og fordi han vet best. Loven frelser oss ikke, men som frelste Guds barn ønsker vi å følge Gud i lydighet og oppleve velsignelsene som kommer ved det. Hele Bibelen, også Det gamle testamentet, er Guds ord for oss. "Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå – før alt er skjedd. Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket."

Adventnytt 1-2021


NYHETER

Sunnhetsbladet: 140 år for folkehelsen. En helsebringende jubilant. Av Per de Lange Sommeren 1880 møttes to menn i Battle Creek i USA, John Harvey Kellogg, lege med eget hospital i byen og John G. Matteson, dansk-amerikaner, på besøk fra sitt engasjement i Kristiania, hvor han hadde grunnlagt Adventistkirken i Norge inklusive forlagshus. Kellogg lyttet interessert og spurte om helsearbeidet i Norge. Selv redigerte han bladet Good Health og tilbød både faglig og økonomisk hjelp, $120, dersom Matteson ville starte et liknende tidsskrift i Norge. Matteson var knapt kommet hjem før han var i gang med prosjektet. Han fortalte om det i et brev til Kellogg: ”Jeg har skrevet og gjort ferdig første nummer av Sunnhetsbladet. Når det er ferdig trykt, sender jeg deg et eksemplar.” I juli 1881 var det ferdig trykt og ble sendt ut til en krets av mottakere. Landets første populærmedisinske blad hadde bare åtte velfylte sider, men de fylte et behov i tiden og ble tatt godt imot i vide kretser. Matteson selv var ikke helseutdannet, men hadde god innsikt i feltet. Med hjelp fra Kellogg og norske fagfolk ble nye tanker om folkehelse presentert. La oss klippe litt: ”Intet er mer vigtigt i dette Liv end at bevare sit Legeme sundt. Sundhed er Rigdom.” ”Når alle disse (kroppens) Celler virke i Harmoni, og enhver udretter sin Gjerning godt, saa er Legemet sundt.” Bladet fokuserer også på praktiske råd. Hjemmebehandling med hvile, frisk luft, vann og et sunt kosthold er i fokus, som om det skulle være en moderne melding fra FHI: Mer grovt, grønt og magert. Det lå forut for sin tid i redaksjonell linje og innhold. Kanskje det er en grunn til at 140-åringen fortsatt er ved så god helse og pågangsmot? Sunnhetsbladet kom til verden i

John G. Matteson.

forventningenes århundre. Land og folk hadde våknet fra ’den 400-årige natten, som hadde ruget over apekatten’ ifølge Henrik Ibsen. Mulighetenes marked bugnet også innen helse og velferd. I januar 1881 utkom første nummer av Tidsskrift for Den norske Lægeforening, seks måneder før Sunnhetsbladet. Etter hvert innledet de et uoffisielt samarbeid ved at velkjente leger ble engasjert i Sunnhetsbladet som redaktører og forfattere, slik som Christian Schmidt, Godtfred Bentzen og Oscar Nissen. Parallelt skjedde det noe med pedagogikken i skolene. Lærerne ble folkeoppdragere og trodde fast på Ole Jacob Brochs:”Uvidenheden er den farligste af alle samfundsopløsende krefter.” Tema var fra det nasjonale og det folkelige til folkehelsesaken og avholdssaken. De engasjerte seg også i frivillige organisasjoner, fra Selskabet til Folkeopplysningens Fremme til avholdsforeninger og kristne organisasjoner. Selv om allmueskolebarna hadde lært å lese like etter 1800, var det få som brukte ferdighetene til annet

enn huspostill, salmebok, almanakk og et brev i ny og ne. Leseaktiviteten vokste nå merkbart med nye aviser, tidsskrifter og Sunnhetsbladet. Lesekunst og leselyst var blitt allemannseie. Sunnhetsbladet ble et barn av sin tid, med fødselshjelp fra samfunnsutviklingen. Lesekunst og nysgjerrighet krevde sitt, mens landevinningene innen medisin og helse gav et bunnløst vell å øse av. Fødselshjelpen fra Kellogg og nasjonale leger ble uvurderlig. Oscar Nissen skrev redaksjonelt i desember 1888: ”Sundhedsbladet er blevet en magt i staten.” I sin avskjedshilsen i desember 1890 la han til: ”Hele den norske dagspresse har paa meget faa undtagelser nært benyttet Sundhedsbladets stof og bragt flere deler av det over i egne spalter.” Utover i 90-årene frem mot 1905 fortsatte veksten, bl.a. med tre nye redaktørleger: Mathias Greve, Fredrik Stabell og Ludvig Aall – foruten Carl Ottesen ved Skodsborg Sanatorium, «Persilleslottet». Bladet spredte seg til Danmark og Sverige. Opplaget steg fra 2000 i 1896 til 12000 i 1897. Sunnhetsbladet var blitt «den folkelige Sundhedsplejens mest utbredte Organ i Norden». Sunnhetsbladet er fortsatt et anerkjent tidsskrift i ulike fora, som reflektert i listen på faglige medarbeidere side 2 i bladet. Men bladet har mistet sin beste markedsføring i moderne tid: kolportørene. Ved siden av boksalg tilbød de også Sunnhetsbladet. Men i dag er det få og ingen kolportører ved NBF og andre forlag. Utfordringen er derfor at vi alle engasjerer oss i å spre bladets gode innhold ved å låne det bort til naboer og andre venner, ved ¨å hjelpe til med abonnementsbestilling, – og kanskje ved å gi et abonnement eller flere som julegave til venner. Mer om Sunnhetsbladets saga frem til 2021 kommer i neste nr av Adventnytt.

Du bestiller enkelt et abonnement til deg selv, naboer eller kolleger i Sunnhetsbladets nettbutikk. https://sunnhetsbladet.no/ Pris 540 for seks nummer i året. Adventnytt 1-2021

25


PORTRETT

Han håndhever loven med nåde – Jeg er ikke en streng politimann, sier Landsverk med en alvorlig mine. Men det er selvsagt ikke slik at han ser mellom fingrene med alt mulig. Slett ikke. Han er tydelig på at som politimann skal han være rettferdig, og hvis en person ikke følger hans ordre, kan han bli både skarp og bruke nødvendig makt. – Ingen saker er like, minner Landsverk om. Han tenker at det er viktig å se an en situasjon og kanskje se litt stort på ting.

Av Tor Tjeransen Når Ole Einar Landsverk (32) tar på seg politiuniformen for å gå på vakt, har han et klart mål om ikke å være en firkantet politimann. Hans oppdrag er å håndheve norsk lov, men han er veldig bevisst på at alle mennesker skal møtes med høflighet. Og kanskje nåde. Å håndheve landets lover er en stor oppgave; det er mange lover i Norge. Men Landsverk tenker i grunnen ikke så mye på de 1669 lovene som er samlet i den røde boken med tittelen Norges Lover. – Det meste av det vi kommer borti i politiet, er opplagte ting, forhold de aller fleste skjønner er galt. Det dreier seg om ting som er på linje med verdiene i de ti bud. For de aller fleste mennesker er det opplagt at du har gjort noe galt hvis du har forbrutt deg mot budet «Du skal ikke slå i hjel» eller «Du skal ikke stjele». De ti bud har siden Moses fikk lovtavlene på Sinaifjellet, definert hva som er rett og galt, og ligger som basis også for mange av lovene i Norge. Komplekse samfunn som vårt, har selvsagt en mengde lover som regulerer forhold som aldri var aktuelle for Guds folk på vei fra egyptisk fangenskap til løftets land. Men likevel har de ti bud stått støtt i generasjoner som målestokk for hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker. Ole Einar Landsverk ble uteksaminert fra Politihøgskolen i 2012. Der var selvsagt Norges lover en viktig del av pensum, i tillegg til hvordan politiet skal møte mennesker i forskjellige situasjoner. Men for Landsverk er det ikke bare Norges lover som ligger i bakhodet når han møter en person som har krysset lovens grenser. Landsverk har vokst opp i Adventistkirken. Der lærte han ikke bare verdien av å leve etter de ti bud, men han lærte også hvordan Jesus møtte folk som hadde trådt feil. – En politimann må ikke straffe alle som har overtrådt norsk lov. Vi skal utøve skjønn. Av og til må vi være litt runde i kantene. Kanskje vi kan tenke på det som en forlengelse av at Jesus er nådig mot oss, sier han.

26

Høflig behandling av alle

«Ingen saker er like»

Siden han var ferdig på Politihøgskolen, har Landsverk arbeidet ved Notodden politikammer. I november byttet han arbeidssted til Nedre Eiker lensmannskontor i Mjøndalen. På et relativt lite sted som Notodden er politifolkene bevisste på at de ofte vil treffe folk igjen. – Det er veldig viktig at jeg har behandlet folk på en høflig og ordentlig måte. Vi i politiet sier ofte at «gode kunder kommer igjen». En liten gruppe mennesker møter vi ofte. Hvis jeg da har behandlet en person dårlig ved en tidligere anledning, kan det få svært alvorlige konsekvenser ved et senere tilfelle. Mye blir enklere hvis jeg har opparbeidet tillit tidligere. Han som nærmest har fått de ti bud inn med morsmelka, tenker ofte at disse levereglene i bunn og grunn er sunn fornuft. Dersom alle mennesker hadde fulgt Guds bud, ville arbeidsdagen til politifolk blitt veldig annerledes.

Adventnytt 1-2021


PORTRETT

– Da tror jeg 80 prosent av vårt arbeid hadde falt bort. Da hadde vi fått en ålreit arbeidsdag. Du skal ikke bryte ekteskapet, er et av budene som ikke har noe direkte motstykke i norsk lov. Men det hender rett som det er at Landsverk og hans kolleger må komme på banen hvis et samlivsbrudd fører til vold.

Eget forhold til de ti bud

Landsverk tar de ti bud på det største alvor, og da han vurderte å begynne på politiutdanningen, måtte han tenke nøye gjennom hvordan han forholdt seg til særlig to bud: Hviledagsbudet og forbudet mot å drepe. Selv om sabbaten betyr mye for Landsverk, var han innforstått med at det ville være helt umulig å få sabbatsfri hver uke som politimann. Tjenesten må være i drift tjuefire timer i døgnet, alle årets dager. Landsverk forteller hvordan han tenker: – For egen del har jeg landet spørsmålet om hviledag og tjenesten som politimann. Jeg ble politi fordi jeg ønsker å hjelpe mine medmennesker. Jeg tenker at samfunnsoppgaven er like viktig som det å være lege, ambulansesjåfør eller brannkonstabel på vakt. Landsverk savner følelsen av sabbat når han er på vakt hver tredje helg, men han vet at han har et viktig samfunnsoppdrag. Hvis det skjer en trafikkulykke på sabbaten, er han på stedet for å legge til rette for at andre kan arbeide trygt på ulykkesstedet og at skadde får den hjelpen de trenger. En politibetjent må også være forberedt på å bruke våpen. Heldigvis skjer det svært sjelden at politiet i Norge skyter og dreper noen. Siden 2002 har det visstnok skjedd bare seks ganger. Men for Landsverk kom det svært nært da mannskap fra hans politikontor drepte en 39 år gammel mann på Bolkesjø i slutten av september. – Jeg har tenkt veldig mye på slike situasjoner. Det sitter veldig langt inne for norsk politi å skyte, og når vi skyter, er vi forpliktet til å skyte med så liten skade som mulig. Det er bare når eget eller andres liv står i direkte fare, at vi skyter, forklarer han. Landsverk har altså tatt noen alvorlige runder med seg selv om sitt eget forhold til Guds lov, før han ga seg i kast med å utdanne seg for å håndheve norsk lov. Nå ønsker han å utføre sitt oppdrag på en måte som bidrar til å opprettholde den store tilliten folk i Norge har til politiet. For Landsverk betyr det å finne en god balanse mellom lov og nåde.

Adventnytt 1-2021

Unge voksne i Oslo møtes til utendørs sabbatsskole på grunn av smittevernreglene i byen. Foto: Melissa Myklebust/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Sabbatsskole i det fri Av Melissa Myklebust Det er lett å tenke at vi er i en håpløs situasjon for tiden, men hvorfor sitte inne når alt håp er ute! Covid-19 har den siste tiden herjet for fullt i Oslo-området. Men det er ikke mangel på kreativitet og naturglede. Siden sosial nedstengning ble et faktum i starten av november, og det dermed ble forbudt med alle innendørs arrangement, har studenter og unge voksne i Oslo møttes ute hver sabbat. Bålsabbatsskole er det nye nå. Unge voksne i Oslo har en egen sabbatsskole som har flyttet til Sognsvann. Der tenner deltakerne bål, leser Bibelen, spiser lunsj og koser seg. Ikke bare får man sosialt fellesskap i tråd med smittevern­ reglene, men man får også nyte frisk luft, en god diskusjon, deilig egenmedbrakt lunsj, og ukens åndelige høydepunkt. Dette er så mye mer enn bare sabbatsskole. Samlingen hver sabbat har nærmest blitt en frilufts-menighet. – Jeg syns bålsabbatskole har vært et kjempefint alternativ til vanlig sabbatsskole, og egentlig nesten bedre enn det å være innendørs. Det er noe annet å samles ute i naturen og rundt et bål, og særlig nå i disse koronatider setter man ekstra stor pris på det å bare kunne møtes, sier Nadia Tanner. Ole Martin Sømme synes at utendørsarrangementet ved Sognsvann er et flott alternativ i disse koronatider. – Bål er jo også veldig koselig, så vi burde jo egentlig gjøre det oftere, sier han. Carina Bruvik er begeistret for den nye møteformen. Hun trekker fram kombinasjonen med tur i frisk luft, hyggelig samvær og åndelig påfyll. Det er godt mulig at det man opplever som en nødløsning nå, vil være noe som kan bli et varig tilbud. Bruvik er i alle fall ikke fremmed for den tanken. – Dette er en form for sabbatsskole det hadde vært hyggelig å arrangere også når det er lov å samles inne igjen, sier Bruvik.

27


Vi minnes Solbjørg Torkelsen (f. Tryland),

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Edel Julie Holseng ble født 28.

januar 1923. Hun vokste opp i Trondheim sammen med sin søster Oddny og sine foreldre, som drev en landhandel. Som 18-åring valgte hun Kristus som følgesvenn gjennom livet, og 30. august 1941 ble hun døpt av T. Tobiassen. Edel opplevde også at begge hennes foreldre ble døpt og tilsluttet Adventistkirken i Trondheim. Som ung reiste Edel til Onsrud misjonsskole i Ullensaker kommune, og siden gikk turen til Danmark, hvor hun utdannet seg til fysioterapeut ved Skodsborg Fysioterapiskole. Hun jobbet siden storparten av sitt yrkesaktive liv ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter på Lillehammer. Edel var ugift og hadde ikke egne barn. Hun vendte tilbake til Trondheim og besøkte familien i feriene. Tid sammen med søsteren Oddny og tantebarna ble en naturlig del av disse besøkene. Edel var en pliktoppfyllende, nøye dame, og uttrykte seg slik at det var lett å forstå henne. I menigheten brukte hun sine evner innen musikk, hvor hun sang både solo, og i duetter og kvartetter. Etter at Edel ble pensjonist, flyttet hun litt rundt på det sentrale Østlandet før hun kom til Sandefjord og bodde i en av pensjonistboligene ved Mosserødhjemmet. Hun holdt fast på troen på Jesus Kristus som sin frelser også i denne fasen av livet. Da det gikk mot slutten, fikk hun plass ved selve Mosserødhjemmet, sykehjemmet som Adventistkirken driver i Sandefjord. Hun døde der 11. november 2020. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Trondheim torsdag 19. november, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Edel Julie Holsengs gode minne. Rolf Andvik

28

Mandal menighet, sovnet stille inn 18. oktober på Mandal sykehjem, 85 år gammel. Hun ble født 17. juli 1935 i Mandal og vokste opp på tettstedet Sjølingstad utenfor Mandal. Hun var den yngste i en søskenflokk på tre. Aslaug Jensen og Ragnhild Aanensen var hennes søstre. I 1953 hadde pastor Helmersen en evangelisk virksomhet i Mandal. Både Solbjørg og hennes mor ble døpt. Troen på en frelser betydde mye for Solbjørg gjennom hele livet. Solbjørg hadde lyst til å ta utdannelse, men siden hennes far døde da hun var 15 år og hennes mor var syk, ville hun være med å bidra økonomisk til familien. Først begynte hun å jobbe på Sjølingstad Ullvarefabrikk og senere på Kurbadet i Oslo. Utfordringene hun møtte som ung, formet henne til den omsorgspersonen hun ble. I mange år var hun dagmamma, og senere arbeidet hun i hjemmetjenesten i kommunen. Både hennes familie og de hun kom i kontakt med gjennom jobben, fikk nyte godt av hennes omsorg. Solbjørg giftet seg i 1956 med Erling Torkelsen. De fikk fire barn sammen, Roald, Anita, Wenche og Steinar. Etter hvert fire svigerbarn, tolv barnebarn og seks oldebarn. De tre siste årene bodde Solbjørg på Mandal sykehjem. Der fant hun seg godt til rette. De siste dagene hennes var preget av ro og nærhet til familien. Hun sovnet inn til sangen «Det er makt i de foldede hender», som hun var så glad i. Solbjørg var trygg i sin overbevisning og døde fredfullt i troen på sin frelser. Begravelsen ble holdt fra Mandal kapell 23. oktober, hvor undertegnede forrettet og minnet om håpet vi alle har i Jesus Kristus. Vi lyser fred over Solbjørg Torkelsens gode minne. Finn Andersen

Valentina Shinkorenko døde

brått og uventet 30. oktober. Hun ble født 24. mars 1953, og rakk altså kun å bli 67 år gammel. Valentina vokste opp i nærheten av Bajkalsjøen, sammen med sin mor. Hun utdannet seg til kinograf og siden veterinær, og var alltid glad i dyr. I 1971 giftet hun seg med Pjotr, og sammen fikk de barna Sergej og Nadja. Familien kom til Murmansk i 1986. Det var her Valentina ble adventist, i løpet av en møteserie Tor Tjeransen hadde i byen i 1993. Valentina ble enke 2006 og flyttet til Ålesund og giftet seg med Emil i 2009. Hun lærte seg aldri særlig godt norsk, men hun hadde et hjertespråk alle forstod. Hun var byens babusjka og hadde stor omsorg for dem mange skygger banen for. På varmestua var hun fast frivillig. Hun engasjerte seg også for dårlig bemidlede studenter fra Adventistkirken i Molde. Valentina var humoristisk og leken, og var avholdt av mange. Den fredagen hun døde, var hun på vei til å dele ut mat til folk i byen. Hun fikk et illebefinnende, og livet stod ikke til å redde. Da Nadja skulle hente sakene etter Valentina på sykehuset, var disse tingene igjen etter henne: en pose med de enkle klærne hennes i (hun brukte nesten alle pengene på andre), noen tomflasker som nok skulle pantes sånn at noen kunne få en tiltrengt slant, og noen skalker som fuglene skulle få. Valentina i et nøtteskall, egentlig. Undertegnede forrettet i bisettelsen fra kapellet ved krematoriet i Ålesund. Vi fylles av sorg, men og takknemlighet, idet vi lyser fred over hennes gode minne. Vidar Hovden

Adventnytt 1-2021


UNDERVISNING SYNSPUNKT NYHETER

Ny forståelse av de ti bud endret livet

Vi gratulerer! 90 år

Judith Olaug Fjeldberg Bergen menighet, 16. feb. Av Tor Tjeransen

85 år

I et kjellerkontor på tettstedet Tjørvåg på Sunnmøre sitter Andreas Klungsør og taster ivrig på tastaturet til sin datamaskin. Han er pensjonist, men bruker så mye tid han kan i tjeneste for Gud. Året er 2014 og Andreas tekster en serie på 12 videoer av en prekenserie fra Amazing Facts om de ti bud, med Doug Batchelor. I Tjørvåg finnes det ingen andre adventister enn Andreas og kona. Men alle de 377 innbyggerne i bygda vet utmerket godt hva en adventist er. Med et skøyeraktig smil om munnen forteller Andreas om troen straks det byr seg en mulighet. Andreas er utdannet maskinist, har seilt på supertankere i mange år, og var senere prosjektleder for skipsmotorprodusenten Rolls Royce. Fra 2005 til 2008 bodde han i Indias nest største by, Mumbai. Der møtte han en adventistkultur han ikke var vant med hjemmefra. I menigheten han gikk i, drev de systematisk utdanning av lekevangelister, og de hjalp mange til tro. Hele 108 personer ble døpt en sabbat. Neste sabbat ble femti nye døpt. Menigheten hadde et sterkt fokus på seier over synd og å hjelpe mennesker bort fra destruktive vaner. Folk ble satt fri ved Åndens kraft. Å se menighetslivet i India ble en skjellsettende opplevelse for Andreas. – Jeg forstod at det å være en sann kristen er mye mer enn å gå i kirken hver sabbat, forteller han. Fra da av ønsket Andreas å bruke sine evner og penger i tjeneste for Gud. Tilbake i Tjørvåg var han ikke omgitt av en stor menighet, men Andreas holdt kontakten med vår verdensvide bevegelse gjennom TV-sendinger. Gjennom LifeStyleTV og andre kanaler fikk han trosbyggende forkynnelse fra erfarne evangelister rett inn i sitt eget hjem. En serie Doug Batchelor hadde om de ti bud vinteren 2014, gjorde et enormt inntrykk.

Adventnytt 12-2020

Reidun Elin Wiik Oslo, Ulsrud menighet, 30. jan. Harald Rogne Oslo, Ulsrud menighet, 1. feb. Arne Oscar Beckhaug Oslo, Betel menighet, 17. feb.

80 år

Sonja Okstad Trondheim menighet, 20. jan. Wenche Elinor Håheim Oslo, Betel menighet, 1. feb. Andreas Klungsør har oversatt TV-serien om de ti bud og det tilhørende studieheftet som ligger ved dette nummeret av Adventnytt.

– Jeg ble fengslet av hans dypdykk i de ti bud. Særlig Jesu forklaring i Bergprekenen om at det å holde Guds bud går dypere enn å holde dem overflatisk, gjorde sterkt inntrykk, forklarer Andreas. Han bestemte seg for at denne undervisningen burde flere få del i. Dermed satte han i gang med å oversette og tekste hele serien, samt legge den ut på en egen YouTube-kanal. Med dette nummeret av Adventnytt får du et studiehefte som hører til TV-serien om de ti bud. Heftet er en gave fra Andreas Klungsør til alle adventisthusstander. Hans store ønske er at prekenserien og studieheftet må være med på å styrke ditt trosliv slik det har styrket hans.

QR-koden leder til studieheftet der du finner klikkbare lenker til hvert av programmene i serien.

https://bit.ly/TiBud

75 år

70 år

Mary Irene Larsen Vadsø menighet, 20. jan. Erik Rask Arnesen Oslo, Betel menighet, 23. jan. Marit Solheim Sandefjord menighet, 23. jan. Elin Hope Bergen menighet, 25. jan. Torfrid Berna Hansen Bø menighet, 27. jan. Solfrid P. Hansen Bø menighet, 27. jan. Brynhild Røyland Mandal menighet, 10. feb. Ingrid W. Johansen Tyrifjord menighet, 11. feb. Lone Birthe Woie Tromsø menighet, 15. feb. Annelise Keyn Fagerstrøm Hønefoss menighet, 8. feb. Aud Halvorsen Osland Bergen menighet, 8. feb. Roger Inge Aak Mandal menighet, 8. feb. Grete Aaserud Stavanger menighet, 10. feb. Sølvi Fredin Hartveit Grenland menighet, 17. feb. Jorge Enrique Araya Pasten Eidså menighet, 18. feb. 29


ERFARING / ANNONSER

Bønne­ opplevelser

Det blir sannsynligvis 1-2 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.21. Det tas noe forbehold mht. tildeling av ekstraressurstimer.

Av Irene Rognlie Størkersen

Rosendal skole ligger i Drammen kommune og drives av adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene.

Noen ganger svarer Gud på så underlig vis. Det har vi sikkert fått oppleve noen og enhver. Jeg hadde med meg Monica en dag jeg var ute og kjørte, og hun fortalte om et litt spesielt bønnesvar. «Det er en person som gjør meg så sint,» sa hun, «men jeg vil jo ikke gå rundt og være sint og bitter.» Hun sukket litt før hun fortsatte. «Jeg ba til Gud om hjelp. Jeg ba om at han måtte hjelpe meg til å ikke gå rundt og være sint. Ta det vekk, kjære Jesus!» Høstregnet trommet mot frontruta, og vindusvisk­ erne gikk fram og tilbake. «Hva skjedde?» spurte jeg nysgjerrig. «Ble dere venner?» «På en måte.» Smilet kom fram i ansiktet hennes. «Vet ikke om vi noen gang kommer til å bli venner akkurat, men jeg er ikke sinna på ham lenger.» Jeg ventet spent på fortsettelsen. Hvordan løste Gud den floken, mon tro? «Jeg drømte at han som jeg egentlig var rasende på, kom på besøk, og vi pratet sammen. Han var veldig hyggelig i drømmen. Og da jeg våknet, var jeg ikke sint på ham lenger. Sinnet var borte.» Ja, jeg vet at det går an å be om at Gud skal fjerne sinte følelser, og her er et eksempel på at det virker. Jeg har fått lov å dele det med dere.

Ledige stillinger ved Rosendal skole

Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene. Rosendal skole har noe over 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever. Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistkirken vil bli vektlagt. Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller e-post grethe@rosendalskole.no. Pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse. Lønn etter avtale. Søknadsfrist er 1. mars 2021. Søknaden sendes til rektor på e-post eller i post til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

Fra brosjyren DNU har utgitt, henter vi noen forslag til hvordan du kan engasjere deg: • Takk vaskehjelpen eller vaktmesteren på jobben, for arbeidet de gjør. • Tilby deg å ta klesvasken for en venn eller kollega som akkurat har født. • Tilby deg å hjelpe en blind person med å handle, gå tur eller annet som det er utfordrende for dem å gjøre alene.

30


Hei du! Dette er barnesiden i Adventnytt. Liker du å ta fine bilder eller tegne? Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no , så skriver vi om det her i bladet. Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Hvor bor du og hvordan er det der? Bor du på landet, i en by eller et sted som liksom hverken er land eller by, men noe midt imellom? Et tettsted, kanskje? Kanskje det er sånn at de som bor i byen noen ganger savner stillheten, og at de som bor på landet kanskje savner litt mere liv rundt seg? • Hva synes du er bra med byen? • Hva synes du er bra med landsbygda? Bibelen sier litt forskjellige ting om byer. En by som ikke var bra, var Sodoma. I den byen var det mye synd og urett. Senere i Bibelen står det også om Babylon, en by med mye frykt, ødeleggelser og maktsyke mennesker. Den siste boka i Bibelen, Johannes åpenbaring, er spennende. Her står det om en ny perfekt jord og et nytt Jerusalem, en by som Jesus sier vil bestå til evig tid. Her er byportene alltid åpne og alle kan ta del i alt som er godt og vakkert der. Byen er bærekraftig, en by der det rår fred og rettferdighet – sånn som Jesus vil ha det.

Hva lærte du Bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og samfunn

Adventnytt 1-2021

Noen mennesker lever i byer der det ikke finnes nok systemer som tjener folket. Da vokser fattigdommen.

Det kan være snakk om systemer som:

– kloakksystemet (Hvor blir det av det vi gjør fra oss når vi går på do?) – helsesystemet (leger, sykepleiere og sykehus) – skoler – søppelsystemet (kanskje ingen henter søpla) – systemer som ikke tar vare på dem som sliter og trenger hjelp

Oppgave:

Tegn huset ditt innvendig og utvendig.

i 2020? Bønn Jesus, stede der til er du r møtes. ke es nn me sker at det øn du at Takk for skal være rom for alle. og La planter og trær, håp r. framtid spire her vi bo er, Alt og alle i dine hend Gud. Amen.

2021 Gratulerer med et nytt år! Jeg håper det blir et fint år for deg!

GODT NYTTÅR! Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 28 og 29. Jesaja 2, 4. 1, 21.23. Jer, 6, 6-8. Åp 21, 9-27.


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Kirkens viktigste oppgave Av Victor Marley Godt nytt år! Hvor to eller tre er samlet, der er kirken. Hvor to eller tre er samlet på zoom, der er kirken. Hvor to eller tre er samlet ute eller i et hjem, der er kirken. I 2021 har vi muligheten til å være kirke på en annen måte. Vi har anledning å komme tilbake til et mer bibelsk konsept. Kirken må ikke lenger være en bygning. Den er en bevegelse som tilber Gud, gjør han kjent, og kaller mennesker til et liv og en fremtid sammen med Jesus. I månedene som kommer, vil jeg skrive om hva det vil si å gjøre ham kjent, og hvordan han kaller mennesker. Ved begynnelsen av et nytt år vil jeg begynne med det viktigste: tilbedelse. Tilbedelse er den første prioriteringen for en disippel eller et menighetsfelleskap. Motivasjon, samarbeid, mål og visjon springer frem fra et tilbedende forhold med Gud. Jesus lærte oss at det viktigste og første budet er «`Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand´. Dette er det største og første budet» (Matt.22,37-38). Slik har det alltid vært, siden Gud skapte mennesker på den sjette dagen, og det første de skulle gjøre, var å tilbe Gud på den syvende dagen. Slik er det også ved tidens ende da Guds folk kjennetegnes av dem som svarer på engelens kall til å «tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» (Åp 14,7) Vi tilber fordi vi kjenner Gud. Vi kjenner Gud fordi han har åpenbart seg

Siden sist

selv i Jesus. Det er i Jesus vi får det mest omfattende bildet av Guds karakter. «Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder» (1 Joh 4,9-10).

Tenk på deg selv som kirken.

Grunnlaget for tilbedelse er derfor evangeliet. Konsekvensene er evige. Dette er det evige evangelium. Det er årsaken til at hele himmelen kan synge med jubel og glede til Jesus: Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner (Åp 5,9).

Disse siste ordene viser at tilbedelse er praktisk i sin natur, og dypt personlig for deg og meg. Har Jesus all makt i mitt liv? Er jeg klar til å gi Jesus min rikdom? Har jeg tillit til hans innsikt og visdom? Vil jeg bruke min styrke og innsats til hans ære og som en takkegave? Vi elsker fordi han elsket oss først (Joh 4,19). Å være kirken der vi er, i hverdagen, i møte med naboer, på arbeid, på skolen, eller hvor som helst vi befinner oss, kan ikke skilles fra en personlig opplevelse av Guds kjærlighet. Dette gjør noe med oss, med våre holdninger og hvordan vi lever livet. «La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!» (Fil 2,5). Jeg er optimistisk for 2021. Jeg tror at flere mennesker kan komme til å bli kjent med Jesus og med oss som kirke i 2021, nettopp fordi vi har blitt minnet på nytt om hva kirken er. Min tydelige oppfordring til deg, kjære venn, er å tenke på deg selv som kirken. Ta deg tid til å bli kjent med Jesus, ved å lese Guds ord selv. Bruk tid i bønn. Og la ditt liv bli en gudstjeneste. For du er kirken.

Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk. (Åp 5,12).

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 1-2021