GJESTELEDER
En lovsang for de ti bud Av Marianne Dyrud «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Sal 119,105). Hvordan har du startet det nye året? Det gryende året med muligheter og blanke ark. Hvilke minner har du om året 2020? Tenker du på det som et år som bare skal forbigås i stillhet og glemmes, etter alle de nye forskriftene og reglene vi fikk siden mars? Det kryr av dem. Fjoråret gav oss striksere rammer enn vi er vant til, om hvordan vi omgås i familien, i menigheten og ute i samfunnet generelt. Det fikk store konsekvenser for hvordan vi har fungert som menigheter relasjonelt det siste året. Covid-19-situasjonen gjorde at vi plutselig måtte forholde oss til andre lover og regler enn dem vi var vant til fra før, for vår egen og andres beskyttelse. Hva har dette gjort med deg som menneske, med familien din, forholdet til venner og ikke minst menigheten? Vi har holdt avstand, vasket hender og prøvd å ta hensyn til andre og oss selv. Reising har vært nesten ikke-eksisterende, ja, lovregulert. Hva gjør disse lovene med oss? Ser vi på dem som en velsignelse eller heller det motsatte, som en restriktiv forbannelse som har hindret oss i å leve livet fullt ut? Vi har levd med mange lover og regler, også før restriksjonene som følge av koronapandemien. Mange lover har vi kanskje ikke tenkt så mye over, fordi vi allerede har dem i ryggmargen, som for eksempel trafikkreglene.
Flinke til å feire en lov
Vi feirer Norges grunnlov med flagg og faner hver 17. mai. Tenk om vi kunne gjøre det samme for budene i Bibelen? Hva hadde det gjort med oss og relasjonen til budgiveren? Vi hyller Eidsvollsmennene, går i tog, roper hurra, vifter med flagg og har en festdag i takknemlighet for Norges grunnlov. Det gjør noe med oss som mennesker. Vi gratulerer hverandre med dagen og marsjerer i takt med skolekorps som har øvd lenge for å stille med blankpussede sko, uniformer og instrumenter. Og med marsjmusikk i ørene smiler og vinker vi i finpussen en hel dag. Vi gjør det for en lov. Det er egentlig utrolig at det forholdet vi har til 1814 og Grunnloven, nok ikke har blitt helt overført til tibudsloven. Tenk om vi kunne feire den på samme måte? Er du en som elsker lovbud? Som jubler over paragrafer, og får hjertebank over å lese Grunnloven fra 1814? Da har du sikkert et ekstra varmt forhold til Salme 119, den lengste salmen i Bibelen. Hele salmen er en lovprisning til Guds ord i sin helhet og budene spesifikt. Ja, den er et helt 17. mai-tog med parade, sang, festtale, hornmusikk og flagg for loven. Eller?
En lovsang til de ti bud
Kan det hende det er mere i denne salmen enn vi finner ved første øyekast? Ofte når vi leser Bibelen om og om igjen, finner vi nye ting. Salme 119 viser tegn på at det finnes mer under overflaten enn det vi får med oss ved første øyekast. Den viser en lengsel
Adventnytt 1-2021
Loven uttrykker hvem budenes skaper er.
og en relasjon mellom salmisten og Gud. Salmen uttrykker glede og opprømthet over loven, Guds lov, og er en lovsang til Gud og det vennskap som finnes mellom salmisten og Gud. Jeg har vært medlem i flere vedtektsnemnder. Men så poetisk, ja, lyrisk, er det vel sjelden vi opplever vedtektene, at det finnes salmer som hyller dette. Hvor mange ganger lovpriser vi de ti bud i lovsangen vår under gudstjenesten? Det hører vel heller til sjeldenhetene. «Loven fra din munn er bedre for meg enn mengder av gull og sølv» (Sal 119,72). «Herre, du er nær, alle dine bud er sannhet» (Sal 119,151). «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Sal 119,105). Det er vanskelig å velge noen få vers fra salmen, men disse versene sier meg en del om håp, nåde og hvem som står ansvarlig for rettferd og miskunn. Salme 119 må nesten leses i små avsnitt for å få med seg alle detaljene, og for at vi skal kjenne hvordan salmisten lengter etter en nærere relasjon med budenes skaper. Salmisten sier at i loven er det liv (Sal 119,93).
Budene knytter oss til lovgiveren
Hvordan har vi det da med de ti bud? Er det samme stolthet og historiske sus, og ikke minst festtaler over dem som over Grunnloven fra 1814? Kanskje bør vi feire mer? Med en lovsang som Salme 119 om de ti bud og hvordan de gir oss rammer for livet og tilknytning til lovgiveren. Ifølge Salme 119, er loven ikke bare en samling regler. Loven uttrykker hvem budenes skaper er. Og dette er viktig. Budene i seg selv blir tørre og livløse, men når vi kjenner lovgiveren, gir de liv og glede. Det er tydelig at budene er til glede og velsignelse for salmisten, noe som gir ham et trygt og godt bånd til lovgiveren. La oss ta en titt på Guds lov igjen, med nye, friske og glade øyne. La oss feire de ti bud og se på dem som et uttrykk for Guds kjærlighet og omsorg for oss. Marianne Dyrud er organisasjonssekretær i Den norske union. 5
