__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Adventnytt

Nr 9-2020

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

De ubesvarte bønnene Hvem har ikke bedt både lenge og intenst, men følt at bønnesvaret uteble? Bønnen er en stor velsignelse, men hva sier Gud om de bønnene vi tenker er ubesvarte?. Side 22-24

Adventnytt 09-2020

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Innhold

3 Mot historiens klimaks

4 Aktivitetskalender

5 Vær fullkomne

6 Leserbrev

7 Nyheter 10 TVS: Beste resultat på 30 år 11 Nyheter 12 ADRA 14 HappyHand gir femti tusen til krisesenter 15 TVS-kontakten 20 Et hjem i fest og glede

22 De ubesvarte bønnene 23 Nyheter 24 Adventistkirken lanserer digitalt leksikon

25 Fond for elever ved TVS 26 "Deres døtre skal profetere" 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Fortsatt ambassadører

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg. (Sal 119,11)

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Forside: Tor Tjeransen/ADAMS. Adventnytt 09-2020


LEDER

Mot historiens klimaks Av Tor Tjeransen Ifølge Bibelen går verden mot et fantastisk klimaks. Bibelen viser oss at verden går mot et bestemt mål. Gud har en plan som han følger målbevisst. En plan om å gjenopprette den opprinnelige harmonien. Hver dag som går, er vi nærmere historiens klimaks. Jesus kommer igjen, og det blir begynnelsen på noe helt nytt. Boken Mot historiens klimaks har gitt millioner av mennesker en ny forståelse av historien og nytt håp for framtiden. Boken viser hvordan Gud gjennom historien har arbeidet for å virkeliggjøre målet om en ny himmel og en ny jord, som Bibelens siste bok gir løfte om. Ellen G. Whites store siktemål med bokserien der Mot historiens klimaks er det siste bindet, var å vise at Gud er kjærlighet, og med det hjelpe andre til å få del i det evige livet. Det er derfor ingen tilfeldighet at det første bindet i Alfa og Omega-serien begynner med setningen «Gud er kjærlighet», og det siste bindet slutter med de samme tre ordene. Til tross for at alle mennesker opplever kampen mellom godt og ondt i verden, er Gud fremdeles til stede og virker med sin Ånd for å bringe verden til historiens klimaks: Jesu gjenkomst. De fire første bindene i Ellen G. Whites bokserie på fem bind omhandler bibelhistorien fra skapelsen, via patriarkene og profetene, kongetiden, Jesu komme og hans gjerning, samt det apostlene utførte. Gjennom hele historien hjelper Ellen G. White leseren til å se Guds overordnede plan. Det siste av de fem bindene, det som på norsk er utgitt under tittelen Mot historiens klimaks, begynner omtrent på det punktet i historien der den bibelske boken Apostlenes gjerninger slutter. (I Alfa og Omega-serien er Mot historiens klimaks bind 7 og 8.) Ellen G. White gir leseren et overblikk av historien ut fra det perspektivet at det ikke bare er en kamp mellom godt og ondt, men at Jesus har en personlig motstander, djevelen, og at det i løpet av historien finnes eksempler på kampen mellom Jesus Kristus og Satan. Gjennom Bibelens siste bok, Johannes’ åpenbaring, forbereder apostelen Johannes sine lesere på at kampen mellom Kristus og Satan vil tilspisse seg etter hvert som historien går mot sitt klimaks. I Bibelselskapets oversettelse fra 2011 er kapittel 12-14 i Johannes’ åpenbaring utstyrt med en overskrift, føyd til av utgiverne: «Den store kampen». Det er denne kampen Ellen G. White viser sporene av i Mot historiens klimaks. Kristne fra en rekke forskjellige trossamfunn var med å stifte Syvendedags Adventistkirken i kjølvannet av den store skuffelsen de hadde opplevd i oktober 1844. Disse menneskene var opptatt av å få stadig dypere forståelse av Bibelen, og de så seg selv som arvtakere etter reformasjonen. Det ble nødvendig å trekke et skarpt skille mellom Bibelens sannheter på den ene siden og den feilaktige teologien som hadde festet seg i kirken gjennom generasjoner og fremdeles ble videreført i Den romersk katolske kirken. Mange av innbyggerne i USA hadde kommet dit fordi deres tro ikke var blitt respektert i deres hjemland. Adventnytt 09-2020

Ellen G. Whites store siktemål var å vise at Gud er kjærlighet.

Det var derfor et svært aktuelt tema når Ellen G. White advarte mot en katolsk innflytelse som ville bety at kirken fikk kontroll over menneskers trosutøvelse slik det var før reformasjonen. De prinsippene for trosfrihet Ellen G. White omtaler i Mot historiens klimaks, er en viktig inspirasjonskilde til det omfattende arbeidet Syvendedags Adventistkirken driver i dag for å hegne om denne viktige menneskeretten. I det siste avsnittet i epilogen i Mot historiens klimaks, nevner hun seks siktemål med boken. To av dem er «å gi en tilfredsstillende løsning på det ondes store problem, og å kaste lys over syndens oppkomst og endelige tilintetgjørelse, slik at alle kan se at Gud har handlet nådig og rettferdig med sine skapninger.» I den engelske utgaven er det Ellen G. White skriver om bokens hensikt, plassert forrest som introduksjon. Å lese det hun skriver i introduksjonen (i norske utgaver epilog), vil gi et bedre utgangspunkt for en god leseropplevelse enn å lese disse avsnittene til slutt. Ellen G. White skrev Mot historiens kli­ maks med et inderlig ønske om at mennesker gjennom lesning av boken måtte få del i frelsens gave. Slik uttrykker hun det i introduksjonens (epilogens) siste setning: «Min bønn og mitt inderlige ønske er at denne boken må bidra til at mennesker må bli utfridd fra mørkets makt og få del i «den arven de hellige får i lyset», til ære for ham som elsket oss og gav seg selv for oss» (Mot historiens klimaks, epilog).

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender NB! På grunn av koronakrisen er det stor usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

Pastorsamling ØND, Ulsrud

4.-6.

Generalforsamling NND

11.-13. Relation, Sommerfryd (SABU)

4.-6. SEPTEMBER

21.-25. SEPTEMBER

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

3.

Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS

September 2020

11.-13. Connect, Sandnes (SABU) 11.-13. Generalforsamling VND 13.

Styremøte ØND , Akersgata 74, Oslo

14. Rektormøte 18.-20. Generalforsamling ØND 21.-25. Absolutt9ende, Vegårdshei

Oktober 2020 2.-4

Impact Norge, Kongsberg, SABU

2.-4.

Inspirasjonshelg, Mysen, Matteson misjonsskole

17.

Jubileumsdag, TVS

17. OKTOBER

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

24.-27. Generalforsamling DNU

Hvordan brukes kollekten:

23.-25. Ledertreff VNU, Skånevik VND 23.-25. Teen Forum, Arendal 26.-31. Bønneuke, TVS 31.-1.11 Styremøte NND

September 2020 12.

Offer: Verdensmisjonen (nye prosjekter)

26.

Brevskolens dag

26.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Menighetskalender 12. september: Verdensmisjonen, nye prosjekter (Unusual Opportunities)

Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden. Bildet er fra Addis Ababa, hovedstaden i Etiopia.

Oktober 2020 17.

Profetiens Ånds dag

17.

Offer: Adventnytt

24.

Fokus på skaperverket

17. oktober: Adventnytt 4

Adventnytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnementsavgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 300,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.


GJESTELEDER

Vær fullkomne «Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen (Matt 5,48). Hva mener Jesus når han sier dette midt i Bergprekenen? Setningen har ofte ført til en diskusjon om frelse, lov og perfeksjonisme og i Adventnytt har det ført til leserbrev med fokus på den «siste generasjon». Alt det er spennende, men er en diskusjon av en helt annen verden og en ganske annerledes måte å tenke om «synd» og «rettferdighet» på enn man gjorde på bibelsk tid. Det greske ordet er en variant av «telos». Noen vil nok mene at det hadde vært bedre om ordet her ble oversatt «fullmoden» i stedet for «fullkommen», mens andre tenker det like gjerne kunne ha stått «perfekt», og at dette faktisk er hva Jesus ber oss om å være. Telos handler om en tings mål. Paulus bruker det av og til for å beskrive Guds fremtidige mål for menigheten (1 Kor 13,10; Ef 4,13). At det er tale om modenhet, blir tydelig når Paulus bruker det samme ordet i 1 Kor 14,20: «Mine søsken, vær ikke uforstandige som barn! Vær små i ondskap, men fullvoksne i forstand.» Om Jesus bruker ordet på samme vis, så sier han altså at vi skal ha en modenhet som er vår himmelske Far verdig. Det er en mulig forståelse av ordet, men det finnes også en annen mulighet.

«Hellige», ikke syndfrie Bergprekenen er på mange måter Det nye testamentes svar på Moseloven. Evangeliene selv gjør oppmerksom på de sterke paralleller mellom Jesus og Moses. Moses gav loven (fra Gud) ved Sinai. Jesus oppfylte loven, og i Bergprekenen forklarte han den dypere meningen med loven. Derfor bør det heller ikke undre oss om det i Jesu ord er noen referanser til den gang Israel fikk loven første gang, og denne setningen er en av dem. «HERREN sa til Moses: Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, HERREN deres Gud, er hellig. Enhver skal ha ærefrykt for sin mor og sin far, og dere skal holde mine sabbater. Jeg er HERREN deres Gud. Dere skal ikke vende dere til avgudene og ikke lage dere støpte gudebilder. Jeg er HERREN deres Gud» (3 Mos 19,1-4). Israel får beskjed om å skille seg ut. Å være «hellig» betyr ikke å være perfekt og syndfri. Denne tolkningen av ordet «hellig» er en moderne oppfinnelse. Nei, å være «hellig» betyr at man er satt til side til et guddommelig formål. For å kunne nå dette målet må man være annerledes. For Israel hadde denne «annerledeshet» mange helt konkrete uttrykk. De spiste annerledes. De hadde en annerledes arbeids­rytme, med en hel hviledag. De gikk i annerledes klær. Deres ofringer skilte seg fra ofringene i aldre kulturer. De behandlet slaver annerledes. Og enker. På alle mulige måter skilte de seg ut fra de andre folkene som et unikt folk. Og det fungerte: Fra et historisk perspektiv er det utrolig at Israel fortsatte med å eksistere overhodet – at de ikke ble assimilert av de andre folkeslagene, når de ble beseiret i krig, invadert og tatt

Adventnytt 09-2020

i eksil. De burde ikke finnes! Men fordi noen av dem holdt loven, så forsvant de ikke. De bevarte sin identitet og historie.

Lovens mål var kjærlighet

Bare Jesus kan med rette forklare hva Moseloven går ut på.

Jesus kaller oss ikke til å være perfekte før tiden er inne. Når tiden er inne, kommer det perfekte, og først da vil vi bli forvandlet og bli lik Jesus (1 Joh 3,2). Men i Bergprekenen kaller han oss til å skille oss ut. Han gjør det ikke ved bare å gjenta alt Moses sa til Israel. I stedet forklarer han hva meningen med Moseloven i virkeligheten var. Bare Jesus, som har guddommelig autoritet og som oppfylte loven, kan med rette forklare hva Moseloven går ut på. Meningen med Moseloven var kjærlig­ het. I virkeligheten handlet den ikke om å følge regler som fikk jøder til å virke sære blant andre folk, men om å elske Gud og mennesker. Målet var å gjøre Israel til et barmhjertig folk og på den måten annerledes. Som Jakob skriver: «En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden» (Jak 1,27). Den synlige grunnen til at kristendommen ble til noe – at den overlevde de første 300 år – er at den også skilte seg ut. De kristne tok seg av de fattige, de anerkjente kvinners menneskeverd og de var imot vold. I dag er det vanskelig å skjønne hvor radikalt dette var den gang. Prinsippene kom fra Jesus, fra hans lære og hans liv. Vil du skille deg ut fra verden ved å følge Jesus? Så elsk som Gud elsker. Da er du annerledes på den rette måten, og da kan du bli med å gjøre den forskjellen som verden desperat trenger i dag også.

Lars Dorland er pastor i Adventistkirkene i Haugesund og Sør-Karmøy. Han har en kone, en babydatter og en bernersennenhund. Lars er også mannen bak podcasten «Jesus er Konge». 5


NYHETER

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Når Gud gjør nye ting Takk til Sigve Tonstad for tankevekkende artikkel i Adventnytt 5/2020. Jeg fikk lov til å representere DNU som delegat ved Generalkonferansen i San Antonio i 2015. Før jeg dro, hadde jeg ennå ikke bestemt meg for hvordan jeg skulle stemme i saken om ordinasjon av kvinnelige pastorer. Jeg håpet og ba om at det ville bli klart for meg før avstemningen. Debatten om ordinasjon skulle foregå på en onsdag. På tirsdag morgen stilte jeg i den store hallen som vanlig. En kvinne ledet møtet denne formiddagen. Det var Ella Simmons, en av visepresidentene i GC. Måten hun ledet på, gjorde et dypt inntrykk på meg. Ganske snart gikk det opp for meg at jeg endelig kunne lande på et standpunkt i ordinasjonssaken. Tirsdag kveld forberedte jeg et innlegg jeg ønsket å holde dagen etter, som skulle begrunne min stemme. Da ordstyrer Mike Ryan åpnet for debatt snudde jeg meg og skulle til å gå mot nærmeste mikrofon. Synet som møtte meg tok motet fra meg. Køen var allerede blitt svært lang, og jeg satte meg. Innlegget jeg skulle holde, har siden ligget på innerlomma i jakka jeg hadde på meg den dagen. Tillat meg å dele det her: Kjære ordstyrer, Jeg erkjenner kallet til ortodoksi, og jeg respekterer alle som mener det er tryggest å stå der vi står nå. Men vi må ikke glemme at vi i mange år har ordinert kvinner som forstandere i alle deler av verden, og det har vi gjort uten et klart bibelsk mandat. I disse årene har menigheten, ved Guds nåde, hatt vekst. For å bli stående der vi står i dag, må vi løfte fram en teologi om eksklusivt mannlig lederskap. Og dette finner jeg vanskelig. I stedet minnes jeg Jesu ord som insisterer på at vi skal være rimelige i våre vurderinger når vi bedømmer Guds veier (Joh 7,24). I går så jeg en kvinne lede morgenmøtene i denne generalforsamlingen. Hun gjorde det med vennlighet, men også med fasthet, med ydmykhet, men også med autoritet. Jesus kaller alle menn til å stå fram og være en åndelig leder i sin familie. Men hvis en mann ikke makter det, vil vi håpe at hans kone står opp og beskytter familien fra å drive bort fra troen på Jesus. På samme måte er det i menigheten, hvis vi ikke kan finne en mann til å fylle en bestemt lederrolle, tror jeg det er akseptabelt i Jesu øyne at vi søker blant våre kvinner. Derfor er mitt svar til forslaget JA.

Atle Fonn Aluwini

Ungdom som ikke får Adventnytt?

Adventnytt som lydbok

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Fra og med juli/august er Adventnytt tilgjengelig i lydbokformat. Det er KABB Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte som sørger for innlesing av bladene. Åge Andersen i Hønefoss har vært initiativtaker for å få dette tilbudet på plass, og han var svært fornøyd da han fikk CD-platene med Adventnytts sommernummer i posten. Andersen opplyser at alle blinde og svaksynte som er registrert hos KABB og ønsker Adventnytt, vil få lydfilene kostnadsfritt. Du kan registrere deg som bruker på KABBs hjemmeside, www.kabb.no. Spørsmål om tilbudet rettes til KABB. KABB har også annen litteratur fra Adventistkirken i sitt utvalg av lydbøker, blant annet Alfa og Omega-serien.

6

Adventnytt 09-2020


LESERBREV / NYHETER

Singel i menigheten Det var fantastisk å lese om hva som skjer i menighetene i Storbritannia for å bli mer singelvennlige. Da jeg var ferdig på Sosialhøgskolen i 1995, startet jeg opp singelklubb blant adventister i Norge. Målet var ikke å "gifte bort" noen, men skape vennskap og fellesskap for dem som var alene. Å være singel var felles, men en del var skilt, noen ufrivillig alene og andre hadde selv valgt å være alene. Alle disse var ENE - STÅENDE. Jeg fikk enormt mange telefoner, etter første annonse i Advent­ nytt. Det var mange triste historier å høre. Mange hadde følt seg "utstøtt" i sin menighet da de ble skilt, enten de ble skilt fra ekteskap med vold, utroskap eller at ektefelle gikk. Noen var enke eller enkemann, og følte på kroppen at de ikke lenger ble bedt hjem til folk, som da de var par. Andre følte seg som "femte hjul" da de var sammen med bare de som var par. En annen følte at andre damer trodde de var på jakt etter deres menn. Jeg gråt over deres historier. Jeg prøvde å vise omsorg på disse treffene, og flere sa til meg at jeg respekterte og aksepterte dem som de var og at det var godt å komme på to store treff i året. Jeg

inviterte Finn Myklebust til å holde et foredrag en gang. Han sa: Ikke tenk så mye på hva menigheten kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for menigheten. Ja, det er mye sant i det, men noen av disse som har blitt alene og har opplevelser som har gjort vondt i lang tid, har ikke alltid kapasitet til å være så aktive. Tiden strekker heller ikke til for dem som er alene med barn. Storbritannia har tatt denne ensomheten på alvor. Jeg ber Norge satse på det samme. Familieleiren ble omdøpt til Sommerleir, slik at flere skulle føle seg inkludert, men mange var fortsatt ensomme på leiren. Familier holder seg ofte sammen med andre familier både på stevner og i kirkene våre, og de som er single, føler seg ensomme. Mange ungdommer reiser til Tyrifjord, alle har ikke økonomi til å sende sine barn dit. Da blir kanskje bare en eller to ungdommer igjen i menigheten. De blir ensomme, og til slutt kommer de ikke til kirken mer. Det nytter lite at noen få brenner for dette. Det må satses fra ledelsen i Adventistkirken, og det må prioriteres. Aina Østraat, Sandnes

Adventistcollege oppretter George Floyd stipend

ADRA hjelper koronaofre i Argentina

Av Tor Tjeransen

Mobile vaskerier satt opp for å desinfisere klær i Buenos Aires.

Oakwood University i Huntsville i Alabama hedrer George Floyds minne med stipend.

I Buenos Aires, hovedstaden i Argentina, har ADRA sørget for mobile vaskerier til å hjelpe COVID-19 ofre på grunn av en markert økning i infeksjoner de siste dagene. Det melder informasjonsavdelingen til Adventistkirkens regionale kontor i Sør-Amerika, Den sydamerikanske divisjon. For å hjelpe mennesker midlertidig innlosjert ved et helsesenter i Tecnópolis ved Buenos Aires, har ADRA Argentina satt opp et mobilt vaskeri med fire vaskemaskiner og fire tørketromler i to mobile enheter samt en desinfeksjonsstasjon. «Vi har gjennomført dette prosjektet sammen med helsedepartementet i provinsen Buenos Aires i mer enn åtte uker,» forteller María José Amigo, sjef for overvåking og evaluering i ADRA Argentina. Vask og desinfisering av klær bremser spredningen av viruset og øker beboernes trivsel. ADRA (Adventist Development and Relief Agency) er en internasjonal ideell organisasjon som arbeider i et verdensomspennende nettverk med over 120 nasjonale ADRA-kontorer. ADRAs visjon er «en verden uten urettferdighet og fattigdom der hvert individ kan utøve sin rett til å nå sitt potensial og leve et verdig liv.» ADRA Norge ble etablert i 1984 som en uavhengig utviklings- og nødhjelpsorganisasjon. ADRA Norge har en relativt liten administrasjon og et nettverk av 1700 frivillige. Organisasjonen har i flere år blitt fremhevet som en av Norges mest effektive pengeinnsamlere.

Minnet etter George Floyd, som ble drept av politiet under pågripelse i Minneapolis 25. mai, vil bli hedret gjennom opprettelsen av et stipend for å hjelpe fargede menn med å finansiere høyere utdanning. Det opplyser universitetet på deres hjemmeside. «Hvilken bedre måte å minnes George Floyd på enn å oppmuntre donorer til både å hedre hans minne og velsigne unge menn med finansiering til utdanning. Oakwood vil sørge for at Floyd ikke døde forgjeves,» sa dr. Leslie Pollard, president for Oakwood University. Oakwood University ble opprettet av Syvendedags Adventistkirken i 1896 med spesielt siktemål å utdanne fargede ungdommer i USA. Universitetet tilhører en gruppe på 101 institusjoner som betegnes som «historically black colleges and universities» (historisk sorte høyskoler og universitet). Disse institusjonene ble opprettet før lovgivningen i USA fra 1964 som forbyr diskriminering, og inkluderer både offentlige og private institusjoner. Før 1964 var høyere utdanning svært vanskelig å få tilgang til for afro-amerikanske ungdommer.

Kilde: ADP

Oakwood University i Alabama oppretter stipend til minne om George Floyd. Foto: Anthony Chornes II/ADAMS.

Adventnytt 09-2020

ADRA Argentina hjelper ofre for koronapandemien med desinfisering av klær ved hjelp av mobile vaskerier.

7


NYHETER

Nytt om navn

Trolsrud innsatt til tjeneste Av Tor Tjeransen

Simen og Ali Trolsrud i Borreparken i Vestfold etter at Simens kall til pastortjeneste ble bekreftet ved en enkel seremoni 20. juni 2020. Foto: Arild Viksand/Adventist Media Exchange.

May Anette og Damiano Tallini har flyttet fra Stavanger og Sandnes og har nå pastoransvar på Tyrifjord.

Adventistkirken i Norge bekreftet Simen Trolsruds kall til pastortjeneste. Under det årlige Borrestevnet, som menighetene i Vestfold arrangerer ved St. Hanstider, ble pastor Simen Trolsruds kall til pastortjeneste bekreftet av Syvendedags Adventistkirken i Norge. Bekreftelsen skjedde ved en enkel forbønnshandling under de mektige trærne i Borreparken sabbaten 20. juni. Drøyt 100 personer hadde samlet seg til bibelstudium og gudstjeneste på en strålende sabbat i det frie. Der var Willy Aronsen, leder for predikantavdelingen i Den norske union, dagens taler. – Simen kan stå som eksempel på unge mennesker som tar et valg for Jesus og vil bruke sitt liv i full tids tjeneste for Gud. Vi trenger flere unge mennesker som tar et slikt valg, sa Aronsen som har hatt ansvar for å gjennomføre de fastsatte medarbeidersamtalene med pastorene i forkant av en slik bekreftelse av kallet. Trolsrud har arbeidet i Adventistkirkens menigheter i Vestfold i nesten fire år og vist seg som en dyktig pastor og forkynner. De siste par årene har han hatt hovedansvaret for menigheten i Tønsberg. Aronsen minnet om evangeliseringskampanjen Trolsrud gjennomførte i samarbeid med Østnorsk distrikts evangelist, Daniel Pel i vinter. Østnorsk distrikts leder, Rolf Andvik, deltok også i seremonien, og minnet Trolsrud om hvor viktig det er å ta vare på ektefellen i en tjeneste som har en tendens til å kreve svært mye av den enkelte medarbeider. – Ta godt vare på kona di, for hvis hun har det godt, har du det godt, uansett hvor dere kommer i verden, var rådet fra Andvik. Kanskje var den ørliten uro i bakhodet på distriktslederen for at Trolsrud og hans amerikanske kone Ali ikke kommer så raskt tilbake til Norge som ønskelig, etter at paret reiser til USA på et studieopphold som i utgangspunktet skal vare i to år. Paret flytter til Portland i Oregon i midten av august. I løpet av studietiden skal Simen gjøre ferdig sin mastergrad og Ali skal studere kommunikasjon og digital markedsføring. – Takk for den tilliten og rausheten dere ga en nyutdannet 22 år gammel pastor, sa Trolsrud til menighetsmedlemmene i Vestfold under sin takketale. – Jeg har vært heldig å få være med Gud på jobb hver dag de siste fire årene. Gud har kalt oss alle til tjeneste, for meg har det vært stort å være med på Guds lag.

8

Christian Arildsen flytter fra Moss til Sandefjord menighet.

Jorge Orozco – går ut av pastorstaben 31. juli 2020.

Marius Jensen flytter fra Tromsø til Lofoten.

Jonas Edvardsen – går ut av pastorstaben 31. august 2020 etter eget ønske.

Arne Bredesen har flyttet fra ØND og pastoransvaret for Trondheim og Namdal til VND med ansvar for Stavanger og Sandnes.

Terje Wollan Dahl har sluttet som leder for Norsk Bokforlag og begynt som økonomisjef for Adventistkirken i Sverige.

Adventnytt 09-2020


NYHETER

Denne sommeren har det skjedd mange endringer i bemanningen i Adventistkirken i Norge. Her gir vi deg oversikten.

Guro Edvardsen - går ut av pastor­ staben 31. august 2020 etter eget ønske.

Tore Wollan - går ut av pastorstaben 31. august 2020 og på pensjon etter eget ønske.

Simen Trolsrud – har studiepermisjon fra 15.8.2020 til 15.8.2022.

Reidar Olsen går ut av pastorstaben 31.10.2020 og på pensjon etter eget ønske.

Sven Arvid Gustavsen går ut av pastorstaben 31.12.2020 og på pensjon etter eget ønske.

Fredrik Schneider begynte i pastoral praktikumtjeneste i NND, Tromsø 17. august 2020.

Adam Hazel begynte som bibelarbeider i NND 1. september 2020.

Marianne Dyrud begynte som organisasjonssekretær i DNU 1. august 2020.

Rolf Andvik tar over pastoransvaret for Trondheim og Namdal.

Øystein Kolstad har i sommer begynt som utdanningsrådgiver i ADRA Norge.

Anine Indahl Lauterer har i sommer begynt som utdanningsrådgiver i ADRA Norge.

Claes Lundström tar over som leder for Østnorsk distrikt i slutten av september.

Finn F. Eckhoff slutter som organisasjonssekretær 31. juli 2020 og går da formelt over i 35 % stilling i aktiv pensjonstjeneste i DNU, men med arbeid for ADRA.

Willy Aronsen går i løpet av høsten over i en 35 % stilling i ordningen aktiv pensjonstjeneste.

Rebecca Hofseth begynner 1. januar 2021 som medarbeider i ungdomsavdelingen.

Melissa Myklebust går fra en stilling i SABU til ØND og ungdomsarbeid i Oslo fra og med 1.august 2020.

Adventnytt 09-2020

9


NYHETER

Årets avgangselever fra Tyrifjord videregående skole hadde svært høy vitnemålsprosent i år. Tonje Karoline Knutsen (helt til høyre i første rad) fikk et vitnemål med seksere i alle fag. Foto: Nicolas Deserafino/Adventist Media Exchange.

TVS: Beste resultat på 30 år Av Tor Tjeransen En elev fikk vitnemål med seksere i alle fag. Søndag 21. juni fikk drøyt femti avgangselever ved Tyrifjord videregående skole sine vel fortjente vitnemål etter tretten års skolegang. Årets avgangskull på 65 elever fordelt på tre klasser leverte enestående enkeltprestasjoner og svært høy andel av dem som gikk ut, fikk vitnemål.

Enestående resultat Tyrifjord videregående skole har alltid levert gode resultater. Læringsmiljøet på skolen er i toppklassen. Det synes også på resultatene i år. Tonje Karoline Knutsen fra Hønefoss fikk overlevert et helt unikt vitnemål. Hun har seksere i samtlige fag. Selv om skolen i mange år har uteksaminert elever med svært høye karaktersnitt, har det ikke skjedd på 30 år at en elev har gått ut med topp karakter i alle fag. Slike flotte resultater kommer selvsagt ikke av seg selv. Knutsen forteller at hun har vært veldig motivert for skolegangen og lagt ned en betydelig innsats. – Det har vært viktig for meg å ta skolen seriøst helt fra første stund, men jeg vil også trekke fram dyktige og motiverte lærere og et godt sosialt miljø som bidrar til god læring, sier toppeleven. Hun har gått alle tre årene på videregående ved Tyrifjord videregående skole og

10

valgte Tyrifjord etter å ha vært til stede på en besøksdag på TVS mot slutten av tiden på ungdomsskolen. – Det er det beste valget jeg har tatt, sier Tonje, som straks la merke til lærere som så hver enkelt elev. – Skolen står for veldig gode verdier som jeg vil ta med meg videre i livet. Som dagelev har Tonje satt pris på muligheten til å være sammen med internat­elevene også på fritiden, enten det har vært for å jobbe med skolearbeid på ettermiddag­ene eller være med venner. – Jeg har kommet noen lørdager til gudstjenesten og vært igjen etterpå for å spise middag med venner. Det har alltid vært veldig hyggelig. Nå skal Tonje Karoline Knutsen i gang med profesjonsstudiet i psykologi. Med den interessen er hun godt kjent med prestasjonspresset mange unge kjenner på. Det har hun ikke kjent på selv. – Jeg har ikke opplevd noe press utenfor meg selv, men jeg vil si at det har vært motiva­sjon heller enn press for min del.

underliggende mål er at vi skal hjelpe alle elever til å bli bedre enn de var da de kom hit. Men ingen mål kan nås uten at eleven gjør sin del, sier Hansen. Ingen lærere kan hjelpe elever som ikke selv gjør en innsats. Det er en viktig faktor at eleven må gjøre sin del. – Gjør du ingen ting, skjer det ingen ting, er en setning Hansen ofte har sagt til elevene. I år har skolen en svært høy vitnemåls­ prosent. Men Hansen har også tro på de elevene som ikke fikk med seg et vitnemål i denne omgangen. – Selv om du ikke har lyktes i dag, har vi tro på at du kan lykkes i morgen, sier vi til våre elever. På Tyrifjord har alle lærerne et personlig engasjement for at elevene skal lykkes. Hansen mener at han har identifisert en avgjørende faktor for det gode læringsmiljøet hans kolleger sørger for. – Det bunner i lærernes personlige tro, sier Hansen.

Hjelpe alle til å bli bedre

Skolens ledelse var lenge usikre på om det ville være mulig å avvikle den tradisjonelle markeringen for avgangselevene, men myndighetenes tillatelse til forsamlinger på inntil 200 personer, gjorde det mulig å avvikle høytideligheten på tilnærmet normal måte. Elevene i hver klasse regnes som en samlet gruppe, og kunne samles, mens

Assisterende rektor Raimo Hansen ved skolen er imponert over Tonjes fantastiske resultat. Samtidig minner han om at ikke alle har forutsetninger for å oppnå et slikt karaktersnitt. Men alle har potensial til å forbedre seg. – Vårt pedagogiske personale har som et

Høytidelighet med restriksjoner

Adventnytt 09-2020


NYHETER

øvrig familie måtte holde behørig avstand i skolens aula. For alle avgangselevene har det vært en svært uvanlig innspurt på videregående utdanning. De var borte fra selve skolen fra 13. mars og kom først tilbake til ordinær undervisning mot midten av mai. Men skolens lærerstab håndterte overgangen til online undervisning på en smertefri måte. Elevene fikk god oppfølging gjennom Teams og andre digitale plattformer. I år ble det ikke avviklet verken muntlige eller skriftlige eksamener på grunn av pandemirestriksjoner. Karakterene på vitnemålene er derfor basert på standpunktkarakterene.

Velg å være en forskjell Tore Molstad Andresen, bydelsdirektør for Nordstrand i Oslo, var dagens taler for avgangselevene. Han har ansvar for et stort lag med kommunalt ansatte og er stadig opptatt av å bidra til mening, mestring og mot til de menneskene han møter. Han oppfordret avgangselevene til å bruke de tre ordene på M, og skape M3 for seg selv også. Han ba ungdommene ta tid til å reflektere over sin egen rolle i samfunnet og livet. Andresen mente det ville være nyttig å finne seg en stubbe i skogen, sitte ned og gjøre det han kalte «stubbestusse», altså stusse litt over livet og stille seg selv noen vesentlige spørsmål der på stubben. Hvorfor er det slik? Må det være slik? Hva kan jeg bidra med? – Tro at du er mer enn du er blitt til nå. At du har et potensiale. Som du kan velge å bruke, legge til rette for og utløse. Du kan også tro det om andre. Det vil komme flere muligheter i livet hvor du kan velge å være en forskjell. Utrust deg selv slik at du både har evne og vilje til å gripe de mulighetene, sa Andresen. Til slutt utfordret Andresen alle til å ta folk på fersken i å gjøre noe bra. Han kalte det fem om dagen. Han ville at ungdommene fem ganger om dagen kunne si til noen at de så dem og at de så de gjorde en forskjell. Andresen sa at det går an å øve seg på å ta folk på fersken i å gjøre noe bra. Man kan godt begynne hjemme i familien med mamma eller pappa. – Det gjør noe med dem, og det gjør noe med deg. Og husk, det å ta noen på fersken i å gjøre noe bra, handler også om å gripe deg selv i å oppfylle egne eller andres forventninger.

Adventnytt 09-2020

Kristen tro må vise seg i praksis Av Tor Tjeransen Mange må få kjenne gleden ved å vinne venner for Gud. – Å være kristen handler like mye om hva du gjør, som hva du tenker, sier Nina Myrdal leder for sabbatsskolearbeidet i Adventistkirken. Sammen med Willy Aronsen, som leder menighetsmisjonsavdelingen, slår de et slag for at adventister skal vise sin tro i praksis og oppmuntrer alle menighetens medlemmer til å være engasjert i å formidle Guds kjærlighet til verden. Bibelstudiene for 3. kvartal 2020 fokuserer på hvordan alle kan være engasjert i oppgaven med å vinne venner for Jesus. Alle medlemmer bør få kjenne gleden ved å være engasjert i et felles misjonsoppdrag. Serien bibelstudier som begynner i adventistkirker over hele verden første sabbaten i juli, er skrevet av evangelisten Mark Finley. Han har brukt hele sitt liv på å hjelpe tusenvis av mennesker til tro, og til å være med på å fullføre den oppgaven Jesus ga til alle kristne i misjonsbefalingen. Som en støtte til bibelstudieheftet har Adventistkirken også gitt ut boken Alle engasjert av Alejandro Bullón. Han er født i Peru og er pensjonert evangelist. Slik Finley har vært en av adventistkirkens mest profilerte evangelister i engelsktalende land, har Bullón i mange år vært den ledende evangelisten i Adventistkirken i den spansktalende delen av verden. Myrdal og Aronsen møtte den spansk­ talende evangelisten i høst på en samling for sabbatsskoleledere og misjonsledere for de to europeiske divisjonene i Adventistkirken. Møtet med Bullón gjorde inntrykk. – Han var veldig engasjert, sier Myrdal. Hun påpeker at adventister har en tendens til å være veldig gode på den teoretiske delen av kristen tro. – Vi adventister er flinke til å samle informasjon i hodet, men vi må sørge for at kunnskapen strømmer ned i hjertet og ut i hendene, skyter Aronsen inn. Både serien bibelstudier og boken Alle engasjert er viktige elementer i den globale kampanjen Total Member Involvement, som på norsk går under tittelen Alle engasjert.

Willy Aronsen og Nina Myrdal slår de et slag for at adventister skal vise sin tro i praksis og oppmuntrer alle menighetens medlemmer til å være engasjert i å formidle Guds kjærlighet til verden. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange.

Høsten er stor, men arbeiderne er få, påpekte Jesus. Det er mange mennesker i våre nabolag og vennekretser som ikke kjenner Jesus og ikke har en tro på det evige livet han tilbyr. Det må vi gjøre noe med. Det er den viktigste årsaken til at Adventistkirken i flere år har oppmuntret alle til å være engasjert. Vi vil ha alle engasjert. Både liten og stor. Vi vil at alle skal være engasjert som ambassadører for Jesus. Alle engasjert for å gi et håndtrykk fra himmelen til mennesker omkring oss. Myrdal og Aronsen håper at både boken og bibelstudiene vil bidra til at mange menighetsmedlemmer blir oppmuntret til å være engasjert i menighetens misjonsoppdrag. Så viktig mener ledelsen i unionen at dette temaet er, at man har sendt ut boken Alle engasjert til alle delegerte i de fire generalforsamlingene i Adventistkirken i Norge. Øvrige medlemmer bør snarest mulig bestille boken hos Norsk Bokforlag. Både boken og bibelstudiene for tredje kvartal er praktisk anlagt. – De første fem minuttene av sabbatsskolen tredje kvartal, bør inneholde fortellinger om hva medlemmene har gjort og vært engasjert i den siste uken, sier Aronsen. Det er opp til sabbatsskolelærerne over hele landet å sørge for at oppfordringen blir omgjort fra ønske til realitet.

11


Foto: ADRA2020 | Gry Haugen

1 million underskrifter for utdanning I løpet av sommeren har underskriftskampanjen Alle barn – i alle land – på skolen, nådd mer enn 1 million underskrifter!

Tekst: ADRA | Gry A. Haugen

Foto: Tor Tjeransen / ADAMS

I samarbeid med Adventistkirken har ADRA samlet underskrifter i nesten 200 land til støtte for alle barna og ungdom­ mene i verden som ikke har mulighet til å gå på skolen: «Det er en velsignelse å se vårt globale menighetsfellesskap stå sammen for å støtte de millioner av barn i verden som ikke har tilgang til utdanning. Vi kan være en stemme for forandring når vi står sammen. Tusen takk til alle som har hjulpet oss å nå 1 million signaturer for denne saken!» sier Ted Wilson, leder for Adventistkirkens verdensforbund. «ArbeiKampanjen for å gi ALLE barn utdanning er ytterst relevant i en situasjon der livsgrunnlaget for de aller fattigste er truet av økonomisk nedgang som følge av koronapandemien. Utdanning er en viktig nøkkel til å løfte barn og unge ut av fattigdom og gi dem muligheter i livet. Derfor må vi styrke vår felles innsats for at de mest utsatte barna får adgang til kvalitetsundervisning. Takk til alle dere som hjelper ADRA Norge med dette!" Birgit Philipsen, Generalsekretær ADRA Norge

12

det slutter ikke med dette. Framover vil vi jobbe for endring i lokalsamfunn for at alle barn skal ha tilgang til utdanning og få de mulighetene som Gud ønsker for dette livet og videre – når Jesus kommer igjen,» sier pastor Wilson. Fokus for kampanjen Alle barn, i alle land, på skolen er at alle barn skal få gå på skolen og ha tilgang til gratis, rettferdig kvalitetsutdanning. «Kampanjen taler klart og tydelig,» uttaler Ella Simmons, en av viseformennene i Adventistkirkens verdensforbund: «Vi sier fra at vi bryr oss om at barn skal få lære og ha det godt,» sier hun, og legger til: «Jeg vil gjerne takke alle som er med og står opp for barns rettigheter! La oss fortsette å bruke vår stemme kraftfullt på vegne av barna som ellers ikke blir hørt.» UNESCO opererer med tall på 258 millioner barn og unge utenfor skolen, ett av fem barn i verden. I tillegg har vi alle barna som riktignok befinner seg på skolen, men erfarer mangelfullt læringsutbytte på grunn av svake strukturer og rammevilkår i tillegg til læreres manglende kvalifikasjoner. Barn på flukt har fem ganger så stor sjanse for å miste skolegang. 90 prosent av barn med funksjonsnedsettelser er utenfor skolen. Da skolene stengte ned i frykt for koronapandemien, forverret situasjonen seg. I følge UNESCO er 75 millioner barn utenfor skolen som en direkte følge av pandemien. Det er sterk grunn til bekymring

Michael Kruger (Foto: ADRA2020 | Arjay Arellano)

for elevene som aldri vil komme tilbake. Alternativene til skolegangen kan koste samfunn og enkeltmennesker dyrt. Fattigdom, arbeidsløshet og sykdom gjør mennesker sårbare. En kostbar utdanning er ikke noe som prioriteres i slike situasjoner. «Vi ser en økende kløft mellom de med og de uten utdanning i verden, særlig for de mest sårbare barna,» sier Michael Kruger, leder for ADRA International. «En million underskrifter er en viktig markering, men arbeidet for å gi utdanning fortsetter. Videre vil vi samarbeide med globale aktører og organisasjoner for å forsterke fokuset på utdanning. Vi trenger din støtte og engasjement i tiden fremover. La oss stå sammen!» oppmuntrer Michael Kruger.

Adventnytt 09-2020


Hvordan samle?

Barn trenger å gå på skolen, og det haster med å få dem tilbake til skolebenken! Dette er temaet for årets Hjelpeaksjon. Barn på flukt har fem ganger så stor sjanse for å miste skolegang, og det var denne realiteten vi møtte i de første forberedelsene til årets aksjon. Vi fikk møte barn i Sør-Sudan som har levd på flukt i nær sagt hele sin barndom, og fikk erfare deres hverdag. Med årets aksjon er det akkurat disse barna, barn på flukt og hjemvendte flyktninger, det handler om. ADRA glemmer ikke disse barna, heller ikke nå i pandemi-året.

• Vipps: Benytt Vipps-nummer 19543 eller lokalt ADRA Vippsnummer • Hjelpeaksjonskonto: 3000.30.31000 • Gi på ADRAs nettside: https://gi.adranorge.no/hjelpeaksjon • Min aksjon: ADRA tilbyr et verktøy som gjør at det er lett å lage en egen aksjon på nett. Med denne aksjonen går pengene direkte inn på ADRAs konto og du kan dele informasjon på og takke og oppmuntre de som gir. https://minaksjon.no/ADRA • Facebook: Lag egen aksjon på Facebook. Det er en fin ting for mange og fungerer godt!

Hvordan har Covid19 rammet Sør-Sudan? Sør-Sudan var et av de aller siste landene i Afrika der smitten ble bekreftet. Offisielle tall sier 47 døde og ca. 2500 bekreftet smittet, men tallene fra Sør-Sudan er usikre. Hvorfor skal vi gjennomføre Hjelpeaksjonen i år når verden er mest opptatt av smittevern? Dette året er vi klar over at veldig mye er annerledes på grunn av pandemien. Situasjonen når dette skrives, er at Norge erfarer en langsomt oppadgående kurve, så vi må være forberedt på å samle inn med andre metoder. I møte med Frivillighet Norge har ADRA vært i kontakt med Folkehelseinstituttet, og vi har fått muntlig svar om at det ikke er noe i veien for å gå fra dør til dør og samle – og bruke Vipps i størst mulig utstrekning. Situasjonen kan endres. Vår oppgave lokalt • Forholde oss til retningslinjer fra FHI • Polititillatelse for innsamling på offentlig sted. • ADRA ber om at menigheter tar kontakt med kommunen for å finne ut om det er egne koronaregler der vi bor og virker. Smitte­ vernansvarlig i kommunen er kommunelegen. Hva gjør innsamlere for å unngå smittespredning eller å bli smittet selv? Vi følger retningslinjene fra Folkehelseinstituttet, og anbefalinger fra Frivillighet Norge og Norges innsamlingsråd. Vi holder blant annet 1 meter avstand og desinfiserer bøssa og hendene våre. Bidrag fra folk er nødvendig for at vi skal kunne gjøre jobben vår; at ADRA skal kunne løse sine oppgaver med å gi kvalitet i utdanningen i seks av verdens fattigste land. Behovet for denne innsamlingen er stort!

Koronavennlige, alternative innsamlinger: • ADRA-konsert på Facebook. • ADRA-konsert i kirken. • Garasjesalg. • Gi en tjeneste mot en liten ADRA-gave. • Organisere turdag eller bruke ADRAs Bærekraftsløype. • Facebookauksjon av bilder eller andre ting du vil selge. Du kan også selge ting på finn.no og gi inntekten videre til Vipps 19543. • Lag en digital innsamlingsbøsse for og med menigheten. Del i sosiale medier og snakk om det i kirken når vi samles. Her er hjelpemiddelet: https://minaksjon.no/ADRA

All informasjon om Hjelpeaksjonen finner du her: www.adranorge.no/hjelpeaksjon og her: www.adranorge.no/ressurser

Adventnytt 09-2020

13


NYHETER

HappyHand gir femti tusen til krisesenter HappyHand lovet kr. 30.000 til Krisesenteret i Moss. De fikk 50.000.

I første rekke fra venstre, ordfører Hanne Tollerud, fagansvarlig for Krisesenteret Irene Lillejord, daglig leder for Krisesenteret Arna Beate Hansen; og May-Brit og Carsten Jørgensen fra HappyHand. De øvrige er folk som jobber for HappyHand som var til stede under utdelingen.

Av Yngvar Børresen Hver måned deler gjenbruksbutikken HappyHand i Moss ut overskuddet av salget til veldedige formål i inn og utland. Butikken drives på frivillig basis av Adventistskirken i Moss. For juni måned gikk overskuddet til Krisesenteret i Moss. Representanter fra senteret kom for å motta kr. 30.000, som de hadde fått løfte om for noen uker siden. Men rett før utdelingen i gårdsrommet utenfor butikklokalene, tok butikksjefene Carsten Jørgensen og Pia Nielsen ordet, og fortalte til stor jubel at salget hadde gått mye bedre enn forventet. Beløpet var hevet til hele 50.000. HappyHands regnskapsfører Øivind Berger delte ut det symbolske gavekortet til daglig leder Arna Beate Hansen og fagansvarlig Irene Lillejord.

14

Hansen og Lillejord takket hjerteligst for gaven, og sistnevnte kunne med latter i stemmen fortelle at de første 30.000 allerede var brukt opp: – Vi har sendt noen familier på en helt vanlig ferie til Hunderfossen familieparker. Det er mødre med barn som har fått to dagers avbrekk fra Krisesenteret. På grunn av brutte forhold har de store økonomiske utfordringer foran seg, uten muligheter til å reise litt bort for å ha det litt hyggelig som familie. Pengene går uavkortet til barna. Hun fortalte også om andre formål pengene vil bli brukt til, og at de nå kan planlegge ting for beboerne som de før ikke hadde økonomi til. Ordfører for Moss og Rygge, Hanne Tollerud, tok fram superlativene. – Jeg var her ved utdelingen av det første måned­ lige overskuddet som gikk til Varmestua i

Moss, og var positivt overrasket allerede den gangen over det som skjer her. Og når jeg nå kommer hit i dag, ser jeg at dette er blitt en oase, med musikk og folk, og det er nesten som et shoppingsenter. Dette er en viktig arena for mange mennesker. Deretter roste hun innsatsen, idealismen og frivilligheten fra alle som driver HappyHand, og hva dette betyr for mottakerne av overskuddene. – Dere gir tilbake både til kommunale virksomheter og til lag og foreninger som utgjør en forskjell i folks liv. Kan det bli noe bedre? Applaus! Applausen uteble ikke! Neste overskudd blir delt ut i august. – Da går pengene til Adventistkirkens språkskole for innvandrere og andre som gjerne vil lære seg bedre norsk, og til ADRAs årlige hjelpeaksjon, forteller Pia Nielsen i HappyHand.

Adventnytt 09-2020


Daina Ozolina og Morten Fjelmberg spilte vakkert.

Bydelsdirektør i bydel Nordstrand i Oslo, Tore Molstad Andresen, talte til avgangselevene og oppmuntret dem til å søke mening, mestring og mot i livet.

Vårin Næss, Simone Nielsen og Lisa Cheng framførte «Bygda og Krokskogen».

Avslutningshøytid for avgangselevene våren 2020 Av Styrkår Dramstad Søndag 21. juni var det skoleavslutning for elevene i avgangsklassene på Vg3. 65 elever med gjester var møtt opp i sin fineste stas for å motta sine avgangspapirer. På grunn av koronapandemien og regn fikk avslutningen i år en ny vri. Bespisningen skjedde i klasserom i tillegg til spisesalen, og hilsener og fotografering av avgangselevene skjedde under programmet i aulaen. Innmarsjen av elevene begynte kl. 11.00 og ble ledet av ass. rektor Raimo Hansen. Musikkleder ved TVS, Elbjørg Keyn Lundstrøm, og Morten Fjelmberg, skolens økonomileder, spilte «Faith that sees beyond» til tonene av J.M. Stevens. I løpet av programmet deltok også Daina Ozolina på fiolin, Åsmund Fossum på klaver og Lisa Cheng, Simone Nielsen og Vårin Næss med framføring av «Bygda og Krokskogen». Kontaktlærerne Sissel R. Brekke, Camilla Kverndalen og Linnea Helgesen hilste til klassene sine. Forsamlingen var med under fellessangene. Victor Marley kom med hilsen fra Adventistkirken i Norge, og varaordfører Anita Haugland Gomnæs brakte hilsen fra Hole kommune.

Adventnytt 09-2020

Tore Molstad Andresen var dagens taler. Han er i dag bydelsdirektør i bydel Nordstrand i Oslo. Han var selv Tyrifjordruss i 1988. Etter siviløkonomistudier i Oslo ble det lederstillinger i Oslo, på Tyrifjord videregående skole, i Hole og Lunner kommuner, før han fortsatte sitt arbeid i Oslo. I sin tale tok Tore utgangspunkt i problemstillinger dagens i storsamfunn korona, metoo mm., og spørsmålet som ble stilt, var: Hva kan du og jeg bidra med? Fra eget arbeid og erfaring presenterte Tore 3M – mening, mestring og mot. Ved å praktisere dette hjelper man ikke bare andre, men utvikler også eget potensiale til å bli mer enn hva man er i dag. Til slutt oppfordret Tore oss til å ta folk på fersken i å gjøre noe bra. Personlig tro handler ikke bare om hva som er rett, men å vise at man elsker sin neste. Før utmarsj «from Pomp And Circumstance» til toner fra E. Elgar ved Elbjørg Keyn Lundstrøm, var det fotografering av avgangskullet i aulaen. Etterpå var det servering av middag på klasserom K og bespisning i klasserom og spisesal. Vi ønsker avgangselevene lykke til videre i livet og takker for de årene dere var på Tyrifjord!

Endelig med vitnemålet i hånda.

15


Body & Brain

(kropp og sinn)

Den 18. juni var skoleårets siste skoledag på TVS. Da pleier skolen å arrangere aktivitetsdagen Body & Brain. I år var det lenge usikkert om det gikk an å gjennomføre arrangementet på grunn av smittevern og restriksjoner på hvor mange som kunne være med. Opplegget ble revidert og tilpasset gjeldende regler, og dermed kunne vi likevel gjennomføre en koronaversjon som ble den fjortende utgaven av Body & Brain. Body & Brain er for alle elever, og arrangert med hjelp fra alle lærere. Til tross for at fravær ikke teller i slutten av dette skoleåret, var det likevel 81 elever som frivillig møtte opp og ble fordelt på fem klassegrupper. Dagen var delt i tre bolker etter en felles oppstart i aulaen der Ronnie, lærer på elektrofag, delte noen tanker for dagen. I første delen var det hovedfokus på samarbeid rundt ulike oppgaver innenfor historie, geografi, allmennkunnskap, bibelspørsmål, naturfag og matematikk. Klassevis samarbeid går som en rød tråd gjennom dagen, og i del to var det i år fem ulike stasjoner hvor de sammen fikk utføre ulike praktiske oppgaver. Aktivitetene bestod av frisbeegolf, ballkast stående på balanseball, hukommelsestest, «bottle flip» og til sist prøve å få til den raskeste måten å flytte en sprettende ball på presenning rundt jenteinternatet. Nytt i år ble del tre en kahoot som ble streamet via Teams til klasserommene, med en mulighet for å se hva de kunne huske fra fjorårets Body & Brain-oppgaver. Det var mange gode prestasjoner og god vilje til å gjennomføre. Årets Body & Brain går inn i historien som den jevneste av alle utgaver. Kun 15 poeng skilte lagene, og som eksempel på det, hadde alle klassene vært best i en av delene i løpet av dagen. Programmet ble som vanlig avsluttet med pizza til alle og en påfølgende avslutning i aulaen der Claes og Raimo avrundet dette skoleåret med gode oppfordringer til alle. Ketil Hjortland

16

Adventnytt 09-2020


Jubilant i år? Lørdag 17. oktober møtes vi vel? Få med deg klassekamerat ene til jubileumsdag på TVS for de som gikk ut for 10, 20, 25, 30, 40, 50 og 60 år siden. Se vår hjemmeside for de

taljer.

Velkommen!

Utefrokost og utetimer Mandag 15.juni tilbrakte 2Y formiddagen ute på gressplenen mellom internatbygningene på TVS. Først spiste vi «gress»frokost sammen, så var det muligheter for spill av ulike slag. Noen fikk prøvd badminton, andre krokket, mens flere benyttet anledningen til først og fremst å nyte sola og fellesskapet. Tobias Søgaard (samfunnsfaglærer) og undertegnede (norsklærer) ønsket å avslutte alle vinterens innetimer med en uformell utetime. Tilbakemeldinger fra elever var bl.a. at det er morsomt å mingle med lærere, og at det kunne vi gjort mer av. Norsktimer kan være krevende iblant, med mange lese- og skriveoppgaver. Imidlertid har vi i 2Y forsøkt å få til en viss grad av variasjon i timene. Derfor har aktiviteter som høytlesning, skrivestartere, presentasjoner om kulturmøter i film, dramatisere jobbintervju, diskusjon i gruppe, lage sammensatt tekst og tolke tegneserie/ musikkvideo, stått på planen. Nå går vi sommeren i møte, og 2Y forsvinner i ulike retninger. Før de forsvinner, har jeg skrevet denne avskjedstalen til elevene: Til alle folk i 2Y. Tusen takk for 1,5 år med norsk i 1Y og 2Y. 28 elever i fjor og 24 i år. Dere er jo en særegen gjeng på mange måter. Jeg vet at noen av dere har vært frustrert over klassen sin i ny og ne. Som dere vet, har jeg også vært det, i ny og ne. Gjennom årene har jeg hatt mange klasser, og det er ingen tvil om at denne er unik. Imidlertid, hvis vi tar på oss positiv-brillene, kan vi slå fast at vi har fått fullført norskfaget med alle læreplanmålene i boks. Hver eneste elev i klassen har kommet seg gjennom faget med respektable karakterer. Det er jeg veldig fornøyd med. Gratulerer til alle med fullført og bestått! Jeg ønsker enhver lykke til uansett om framtiden blir i nord eller sør, øst eller vest. Hvis og når våre veier møtes, blir jeg glad i hjertet når jeg ser dere. Takk for nå. God sommer! Hilde Kjendalen

Adventnytt 09-2020

17


Menighetsturen til Fjellelva 2020

Hvert år drar menigheten på Tyrifjord videregående skole til Fjellelva, også kalt Trollfossen. Den ligger 1,5 times kjøring unna Tyrifjord, og det er en god tur oppover. Sabbaten 13. juni startet det med felles kjøring fra skolen, og så en hyggelig samling da vi kom fram til parkeringsplassen. Mange fra menigheten og flere fra skolen var klare for å ta turen oppover. Før vi startet, ble det gitt informasjon og en liten sangstund ble holdt med gitar og gamle slagere. Det var koselig. Da det var tid for å gå, fikk alle et lite hefte med spørsmål og oppgaver til turen. Det ble satt ut flere «holdeplasser» hvor man kunne ta en pause og gjøre noen oppgaver. Det var oppgaver for både barn og voksne. Turen var flott, og vi hadde fantastisk vær. Underveis fikk man også et par hyggelige overraskelser. Da vi til slutt kom frem, var utsikten fantastisk. Trollfossen er et helt enestående sted. Noen gikk også helt til toppen der fossen starter. Der var vannet roligere, og flere tok seg en dukkert i det kalde vannet. Etter en god matpause ved elva, gikk turen ned igjen. Utflukten var utrolig fin og koselig, og jeg er takknemlig for Guds flotte natur. Jeg kan trygt anbefale alle som har mulighet, til å være med eller ta turen selv. Tirill Solberg

Rektor har ordet... Vi står ved inngangen til det nye skoleåret. Døren står åpen til skoleårets rom, og dette rommet vil etter hvert fylles med forskjellige hendelser. Ved begynnelsen av skoleåret er det viktig å se fremover. Tidligere utfordringer og nederlag må ikke få lov til å kaste skygger inn i fremtiden og gjøre deg motløs. Det gjelder både det akademiske, sosiale og åndelige området. Apostelen Paulus har noe viktig å si både om fortid og nåtid. I Filipperbrevet 3,14 uttrykker han det slik: «men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet…» TVS inviterer til samarbeid om å nå både

18

akademiske, sosiale og åndelige mål. Ved siden av skolearbeidet vil fritidsaktiviteter og sosiale og åndelige samvær utgjøre en viktig del av tiden. Vi vil oppfordre deg som elev til å finne en rimelig balanse mellom alt du engasjerer deg i. En slik balanse vil være et avgjørende bidrag til suksess, enten du går på TVS eller på andre skoler. Suksess for TVS er at du får en utdanning for engasjement i arbeid og samfunn, men aller mest ønsker vi at du skal oppdage evighetsperspektivet som elev på TVS. Lykke til med det nye skoleåret med de mange mulighetene! Styrkår Dramstad

Adventnytt 09-2020


"Flanellografen er ikke død" Vårt land publiserte en flott artikkel den 4. juli, med intervju av Terje Wollan Dahl, om flanellografens «renessanse». Flanellografen brukes igjen flittig i mange kirker, barnehager og skoler. I tillegg til bibelhistoriene i ulike størrelser så finnes det pedagogisk materiell + lek og moro! Dette er morsomt! Filt henger fast uten å trenge lim. Det er mykt, morsomt og fantastisk til læring. Barn fra 3 år utvikler dyktighet, bibelkunnskap og tillit. Filten er vaskbar, giftfri, fargeekte og falmer ikke. Mulighetene er mange.

Se reklamefilm for filt på Youtube:

?v=uY5YRrqXhg0

https://www.youtube.com/watch

Du kan bla i katalogen på nettsiden vår: https://www.norskbokforlag.no/ Produkter/Flanellograf-filt/Filtkatalogen

Fugler, fingerdukker

Dyremerker

Bibelhistorien, 3-årssett 600 deler. Lærerveiledning på engelsk– 175 fortellinger og 350 bibelscener. Må klippes.

12 små dyr, settet inneholder: 2 brune kattunger, 2 hvite kattunger, 2 kaniner, 2 ekorn, 2 vaskebjørn, 2 valper. Må klippes.

Lær om regnbuens farger med disse fargerike fuglene. 18 stk (for og bak av alle fuglene). Limt sammen vil dette bli 9 votter eller fingerdukker. 12 cm høye. Ferdigklipt.

Varenr. 10190 Kr 60

Varenr. 10177 Kr 150

Baby Moses

Lite: Varenr. 10001 Kr 1275 Stort: Varenr. 10003 Kr 2700

Moses legges i kurven av sin søster og blir funnet av prinsessen. 17 deler. Varenr. 10132 Kr 180

Bibel-filtbok En aktivitetsbok i filt med 6 fortellinger. Baksiden har en oppbevaringslomme for alle de 33 to-sidige figurene. Fortellinger om skapelsen, Adam og Eva, Noahs ark, Babels tårn, Jakobs drøm, og baby Moses. 21 x 27 cm. Liten fortellingsbok inkludert. Ferdigklipt og klar til bruk. Varenr. 10138 Kr 360

Adventnytt 09-2020

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19


UNDERVISNING

Marta og Maria, del 3

Et hjem i fest og glede Dette er den tredje artikkelen i en serie på tre om Marta og Maria.

Av Atle Fonn Aluwini Vi har i de to tidligere artiklene sett en utvikling i forholdet mellom Marta og Maria. Selv om forholdet mellom søstrene ikke er et hovedpoeng i disse bibelhistoriene, kaster det lys over hvordan Jesus med sin tilstedeværelse helbreder konfliktfylte forhold. I forrige artikkel forlot vi Jesus, Marta og Maria i det de alle tre står foran graven til Lasarus. Jesus har bedt om at steinen som skjuler gravåpningen, flyttes, og han har hjulpet Marta i en troskamp. Selv om hun tror at Jesus er Messias, vaklet hun i troen på hva Jesus har makt til å gjøre. Men for at søstrene og alle som står rundt skal forstå rekkevidden av det de snart skal se, løfter Jesus opp en bønn til sin Far. «Far, jeg takker deg for at du har hørt meg. Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg» (Joh. 11,42). Så roper Jesus med høy røst: «Lasarus, kom ut!» Og Lasarus som var død, ble levende på Guds befaling. Som Paulus skriver i 1 Kor 15,54-55, der han siterer fra profetene Jesaja og Hosea: «Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd, død, hvor er din seier?» Gud har i Jesus opphevet dødens makt for den som tror på Jesu ord. Dette miraklet er ikke bare en gave til den lille familien i Betania. Det er gave til oss alle. Og når vi med troens øyne griper Jesu ord og holder fast, kan vi begynne på et nytt kapittel i livet; Gud har gjort oss uendelig rike i håpet om oppstandelsen fra død til liv. Paulus beskriver denne rikdommen slik: «Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne det gode budskapet om Kristi ufattelige rikdom for folkeslagene» (Ef 3,8). Og i brevet til filipperne sier han det slik: «Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rett-

20

Forvandlingen som skjedde i dette hjemmet i Betania, kan skje i våre hjem og i våre menigheter.

ferdigheten fra Gud, bygd på tro. Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!» (Fil 3,7–11). Det er med denne rikdommen Jesus kaller oss til å møte andre mennesker, både i og utenfor vår egen familie, både i og utenfor menigheten vi tilhører. Etter det som hendte, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Marta og Maria inviterer til et festmåltid til ære for Jesus. Festen er også beskrevet av Matteus og Markus. Historiene er litt forskjellige fra beskrivelsen i Johannesevangeliet. I Matteus 26 og Markus 14 står det at festen fant sted i Betania i huset til Simon den spedalske, og hverken Marta, Maria eller Lasarus er nevnt ved navn. I Johannes' evangelium er ikke Simon nevnt ved navn. Hvordan skal vi som lesere av Bibelen forholde oss til dette? Personlig velger jeg å la historiene utfylle hverandre. Slik kan teksten få meg til å stille flere spørsmål. Var Simon en mann som Jesus har helbredet fra spedalskhet? Var Simon en nær slektning av familien i Betania? Kan han være ektemannen til Marta? Kan sykdommen hans forklare hvorfor han var fraværende i den første historien der Marta og Maria er i åpen konflikt? Marta fremstilles som sjefen i huset, og vi undres på hvorfor. Men la oss se nærmere på historien slik den beskrives i Johannesevangeliet. Konflikten som tydelig kom frem i Lukas 10, er over for lengst. Sorgen er forvandlet til glede og gleden er stor. Hvordan kommer dette til uttrykk? Se hvordan Bibelen på en nøktern og ordknapp måte beskriver denne festen: «Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften» (Joh 12,1-3). Her ser vi alle tre søsken nevnt på forskjellig vis; Marta varter opp, uten bitre følelser, hun må i stedet ha vært fylt av takknemlighet og glede. Lasarus, den

Adventnytt 09-2020


ERFARING

unge mannen som kanskje var en ungdom i våre øyne, ligger til bords sammen med Jesus. Maria viser sin kjærlighet med en vakker og praktisk handling. Denne gangen sitter hun ikke ved føttene hans for å lytte til hans ord, men hun salver dem og tørker føttene hans med håret sitt. Salven fyller huset med en deilig duft. Denne duften er et symbol på harmonien som nå har tatt over. Jesus har med sitt nærvær forandret atmosfæren i dette hjemmet i Betania. Alle kan merke det, men ikke alle gleder seg. Det er en annen historie, en historie om svik og bedrag, hardhet og vantro. Forvandlingen som skjedde i dette hjemmet i Betania, kan skje i våre hjem og i våre menigheter. Hvordan står det til i ditt hjem og i din menighet? Er det konfliktene som dominerer? Ikke bli overrasket om Gud svarer på dine bønner ved å lede dere ut i en periode med dyp sorg, en sorg som fører dere nærmere Gud. Er det sorg i ditt liv nå? Ikke glem at Guds løfter gjelder deg. En dag skal også du, eller din familie, eller menigheten du elsker, feire Guds nåde og barmhjertighet. Mitt ønske er at festen i Betania for over 2000 år siden, må skje igjen og igjen også i vår tid, blant mennesker som har møtt Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Da Jesus skulle tas opp til himmelen, førte Jesus disiplene ut til Betania, altså til landsbyen der Marta, Maria og Lasarus bodde (Lukas 24,50). Stedet der han hadde vekket Lasarus opp fra døden. Så løftet Jesus hendene og velsignet disiplene. Og mens han velsigner dem, blir han skilt fra dem idet han løftes opp til Gud i himmelen. En dag, snart, skal Jesus vise seg i horisonten, omgitt av en himmelhær som synger lovsang til Guds ære. Det er begynnelsen på den festen som

Adventnytt 09-2020

venter oss. Festen som ble feiret i Betania i hjemmet til Marta er bare en skygge av den festen som akkurat nå blir forberedt. Da skal vi møte Jesus ansikt til ansikt i en annen tilstand, i en annen verden, i en totalt annerledes tidsregning. «Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid» (Åp 19,9). Når det går opp for oss hvor rike Gud har gjort oss, kan Salme 23 tale til oss på en ny og klarere måte. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger; Han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav de trøster meg. Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider. Hvordan kan mennesker og menigheter som har det slik, ligge i konflikt med hverandre? Det virker så opplagt men er likevel så vanskelig. Vi må sette vår lit til ordene fra Jesus og vende oss til ham for hjelp. Fordi: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud» (Matt 19,24). Det Jesus gjorde for Marta og Maria, kan han også gjøre i våre familier og i våre menigheter.

I hans kjærlige hender Av Annina Marquardt Mot slutten av året på Matteson bladde jeg gjennom dag­bøkene mine og tenkte over hva Gud har gjort med meg dette året. På den første siden av dagboken står bønnen jeg skrev ned på flyturen til Norge. Jeg ba om en dypere hengivenhet og kjærlighet til Gud. Jeg ønsket å få alle egenskapene som jeg var overbevist om at en moden kristen skulle ha, det være seg full overgivelse, fullstendig tillit eller et bønneliv som Jesus. Jeg visste at disse tingene var gode og riktige, men når jeg ser tilbake, innser jeg at ønsket på mange måter var basert på et legalistisk tankesett, og at jeg ønsket dette primært fordi jeg ikke trodde at jeg kunne tilhøre Gud uten slike kvaliteter. Så feil jeg hadde tatt! Slik jeg så det, måtte jeg nå alle mål­ ene og være perfekt før Gud kunne bruke meg, og jeg håpet at dette skulle skje her i Norge. Jeg trodde jeg skulle uteksamineres fra Mattesonskolen som en superkristen og endelig være klar til å dra ut i misjon for å nå mennesker. Gjennom året fulgte mange av mine dagbokbønner samme tankegang. Ofte var jeg redd, lei meg eller desperat fordi jeg følte at jeg ikke kom nærmere den standarden som jeg hadde satt for meg selv. Jeg hadde kjørt meg fast med fokus på et overfladisk gudsforhold basert på læresetninger og teoretisk kunnskap, og jeg skjønte ikke at jeg overså roten til problemet. Problemet var at jeg ikke lot Gud komme inn i alle områdene i livet mitt. Jeg trodde jeg visste hva jeg trengte til enhver tid. Jeg klarte ikke å stole på at Gud vet hva han gjør og at han vil lede meg den rette veien. I sin mildhet overtok ikke Gud livet mitt med makt, men han kastet meg ut i sin kjærlighets hav og viste meg en side av seg selv som jeg ikke hadde erfart personlig før. Han har svart på bønnene mine langt utover det jeg hadde forventet, og dette viser meg igjen hvor stor nåde han viser oss. I stedet for å la meg beholde mine idealistiske mål for dette året og la meg få bekreftet min gale antakelse om at jeg måtte fortjene hans kjærlighet, dro han meg nærmere sitt hjerte enn jeg noen gang har vært. Det er her tillit, overgivelse og seier begynner, i å hvile i hans kjærlige armer, trygg fra alle farer. Jeg er langt fra en superkristen og har mange ting å lære hver dag, men jeg vet jeg ikke trenger å tvile på min omvendelse eller frelse av den grunn. Jeg kan overlate det til Gud. Jesus er opphavsmann og fullender av troen vår. Jeg trenger ikke å få panikk fordi jeg ikke føler meg klar til å gå dit han kaller meg, men det er et flott sted å være, slik at kraften hans kan bli synlig i livet mitt. Han gir meg én dag av gangen og alt jeg kan gjøre, er å stole på ham og følge det lyset jeg har fått så langt. Resten kan vi alle trygt overlate i hans kjærlige hender.

21


UNDERVISNING

De ubesvarte bønnene? Av Gunnhild Hansen Vi har fått et nytt valgspråk i disse korona­ tidene: «Alt går bra.» Men det er ikke sant, alt går ikke bra. Midt i alt det som er godt, har vi sprukne sår, det er kanskje sykdom, brutte relasjoner, våre kjæres død, økonomiske bekymringer, ensomhet eller ting som skjer med våre barn. Det er så mye som ikke går slik vi skulle ønske her i livet. Og vi roper til Gud, han har jo sagt at han hører. Matt 21,22: Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, når dere ber med tro." Mark 11,24: Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres - tro at dere har fått det, og dere skal få det. Matt 21,21: Jesus svarte dem: "Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Også om dere sier til dette fjellet: «Løft deg og kast deg i havet!» så skal det skje. En god venn av meg sliter med at noen kan stå fram og vitne om at Gud hørte bønnen da de mistet bilnøkkelen, de ba og så fant de den. Eller at de kom over akkurat den skjorten de ville ha da de var ute og handlet klær, fordi de hadde bedt til Gud om det først. «Men hva med de foreldrene som sitter ved sykehussengen til sitt kreftsyke barn og trygler Gud om helbredelse, men opplever bare at barnet dør?», sier han. En annen venn sliter med psyken og sier: «Hvorfor gjør ikke Gud meg frisk? Jeg vet jo at han kan det.» Er det galt med de små bønnesvarene? Bilnøkkelen og skjorta? Nei. Det er godt og trosstyrkende, og noen trenger slike små opplevelser. Takk Gud at han bryr seg om små hverdagslige ting, men takk at han også bryr seg om de større! For han gjør det! Men noen ganger får vi ikke de svarene vi ønsker. Jeg har opplevd begge deler, både de fantastiske bønnesvarene og de gangene alt synes umulig og jeg får ikke det jeg ber om, og jeg tviler aldri mer på at Gud hører! La meg få gi deg et vitnesbyrd om den ubesvarte bønnen. Selv sitter jeg i rullestol. Jeg fikk polio som toåring. Men jeg har aldri bedt Gud

22

om å helbrede meg, mitt handikap var min tilværelse og jeg godtok den. Et virus traff meg, og sånn er det bare i denne onde verden. Men jeg ba ofte om at Gud måtte gi meg et nytt hjerte og en ny ånd, det ønsket jeg mye heller. Og så ba jeg nok ofte om å bli godtatt og elsket av andre uansett mitt handikap. Men da min eneste datter plutselig fikk diagnosen MS som 19-åring, da sloss jeg med Gud. Vi har lov til det, komme fram for ham og rope og skrike ut vår smerte og frustrasjon. For han forstår og lider med oss. Jeg hamret på brystet hans og tigget om at hun måtte få slippe denne sykdommen. «Jeg har vært funksjonshemmet hele livet, det er greit Gud, men ikke henne, ikke henne!» I min omtåkede fortvilelse kom en setning i hodet mitt – «ikke denne gangen, ikke nå». Jeg visste ikke hvor jeg hadde den fra, det var noe jeg hadde hørt og som Gud minnet meg om. Så skrev jeg dette diktet: Ikke nå Jeg hamrer på Gud Faders bryst: ”Du er min Gud i sorg og lyst. La sorgen gå forbi! Og la mitt barn gå fri!” Men ikke denne gangen, ikke nå. Jeg kjenner lykken reise seg og gå. Mitt hjerte stivnet til is her inne da legen oss dommen ga. Den utvei jeg prøvde å finne var ikke til stede i det som han sa. Nei, ikke denne gangen, ikke nå. ”Å Gud, så gi da styrken til å stå!” ”Men jeg vet du er god, min Gud! Også når du ikke frir oss ut! Så ber jeg bare at du vil bære, At du vil styrke henne, verne og nære.” Om ikke denne gangen, om ikke nå Så skal jeg stole på velsignelser hun får. Jeg hamrer vilt og gråter stille. Det var ikke dette for henne jeg ville. ”Jeg legger fra meg min skatt hos deg, Bær mitt barn! Vis henne vei! For nettopp denne gangen, i dette nå, Står jeg i tro og gråt og banker på.

”Ikke rør mitt barn, min øyensten! Ikke gi henne mén! Selv kan jeg bære det meste, men for barna vil vi det beste!” Men ikke denne gangen, ikke nå. Alle mine håp som knuste glasskår lå. Da vi kom på besøk på sykehuset neste dag, sa hun: «Dere ber vel om at jeg må bli frisk?» «Ja», sa jeg med tungt hjerte, «men hvis du ikke blir det?» «Da må du be om at jeg får styrke til å bære det», sa hun. Og det går foreløpig bra og hun takler det fint. Senere kom jeg på hvor jeg hadde strofen fra, det er Bjørn Eidsvågs sang som han skrev etter tsunamien julen 2004 og heter: Evig hvile: Historier om undere har vi hørt Trassig liv som trosser alle lover Men ikke denne gangen, ikke nå Vi så livet reise seg og gå. Like etter skulle vi på årsmøtet for Nordnorsk distrikt, og det var Jan Paulsen som var taler. Og der fortalte han om den gang sønnen hans hadde en stygg fallulykke og han selv kjempet med Gud. Om og om igjen ba han: «Gud, jeg har stått på og gjort så godt jeg kunne i arbeidet for deg, kunne ikke du ta vare på sønnen min?» På samme måte som det var en anklage i smerte til Gud, så var det også full tillit. Det gjorde så godt at han fortalte det, det var som om vi delte en smerte og en trosopplevelse også. Noen ganger tror jeg vi må vitne om de vonde tingene i livet, slik at vi kan dele sorgene og ikke føle oss så alene. Vi leste tidligere i Matt 21,21 at vi skal kunne si til et fjell at det skal kaste seg i havet, og det skal skje om vi har tro nok. I kjærlighetens kapittel skriver Paulus «om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet» (1 Kor 13,2). Kanskje det er grunnen til at å flytte fjell ikke er det viktigste? Er det kjærlighet som driver meg, eller er det egeninteresse når jeg ber om mirakler? Når jeg leser Matt 7,7-11, ser jeg løfter nesten uten begrensninger. «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal

Adventnytt 09-2020


UNDERVISNING

det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!» Hørte Gud mine bønner? Selvfølgelig. Forsto han min smerte? Han elsker oss og lider med oss. Selv Jesus fikk ikke det han ba om! «Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi!» Tenk om han hadde fått det han ba om? Da var vi fortapte. Jesus skjønte det. Da pøbelen kom og skulle ta han, og Peter prøvde å forsvare ham med et sverd, sa Jesus: «Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?» (Matt 26,53). Den romerske hæravdelings «legion» omfattet opptil 6.000 mann. 72 000 engler mot pøbelskaren kunne absolutt reddet ham. Paulus opplevde både lidelse og mangel på bønnesvar: «For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg. Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: ‘Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.’ Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg» (2 Kor 12,7-9). Det sies at Paulus’ «torn i kroppen» var at han hadde dårlig syn. Det er ofte andre som skriver for ham, men i ett brev avslutter han med sin egen håndskrift og skriver: «Se hvor store bokstaver jeg bruker når jeg egenhendig skriver dette til dere.» Da Paulus ble blendet av lyset på veien til Damaskus og ikke kunne se noe, og senere ble helbredet, fikk hans øyne kanskje en skade slik at han alltid skulle bli minnet om sin egen svakhet og Guds overveldende herlighet. «Men er vi barn, er vi også arvinger» (Rom 8,17). Alt Gud gir sin Sønn Jesus, er også vårt. Men hvis vi skal dele hans herlighet, må vi også dele hans lidelse. Det vi lider nå, er ingenting i sammenligning med herligheten han skal gi oss senere (Rom 8,18). Philip Yancey skriver i boken Bønn (en bok jeg vil anbefale på det varmeste): Noen, men ikke alle ubesvarte bønner, kan spores tilbake til feil hos den som ber.

Adventnytt 09-2020

• Se lignelsen Jesus fortalte om fariseeren og tolleren. Gud kunne ikke høre på fariseerens bønn, men han hørte tollerens. • Moset tryglet Gud om å få lov til å gå inn i løftets land sammen med israelittene han hadde ledet så mange år i ørkenen, men Gud sa nei. Han hadde gjort en brøler foran hele folket og måtte ta konsekvensen. Men Gud tok Moses til himmelen etter hans død, en forut­ oppstandelse som bare noen ble forunt. • David lå flat på gulvet en hel natt og tryglet Gud om at sønnen han hadde fått med Batseba, ikke måtte dø, men gutten døde. Det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne, og en hel nasjon hadde fått høre om udåden. Hans handling måtte få en konsekvens. Senere fikk David likevel en ny sønn med Batseba, Salomo, som ble konge etter ham. Det står i Salme 66,18 at Gud ikke kan høre når vi har urett i våre tanker. Noen, men ikke alle, kan spores tilbake til Guds ufattelige respekt for menneskets frihet og hans motvilje mot tvang. • Gud kunne tatt kverken på Hitler før han fikk startet en krig. • Gud kunne stoppet Breivik fra å utøve den stygge volden på Utøya. • Gud kunne utslettet Satan før han gjorde opprør. • Men hva ville Gud være da annet enn en tyrann som hersket og angrep før noen hadde gjort noe galt? Noen, men ikke alle, kan spores tilbake til mørke makter som strir mot Guds vilje. Vi har historien om Job. Hvem var det som ville Job vondt? «For vi kjemper ikke mot mennesker av kjøtt og blod, men mot åndelige vesener. Vi slåss mot onde herskere i en usynlig verden, mektige, sataniske vesener og onde mørkets fyrster som hersker over denne verden» (Ef 6,12). Noen, men ikke alle, kan spores tilbake til en klode herjet av sykdom, vold og tragiske ulykker • Mye av det vi opplever av smerte og nød i dag, er konsekvenser av menneskelige valg. Vi sårer og skader hverandre, vi ødelegger naturen og motarbeider naturlovene. • Vi lever i en verden med sykdom, krig,

katastrofer og død. Hvis Gud skulle helbrede all sykdom, måtte han kneble menneskets frie vilje, overse konsekvenser og la alle leve evig uansett. Hva slags verden ville vi fått da? Å skrive om synd og konsekvenser, og å svare på spørsmålet: «Hvorfor tillater en god Gud så mye ondt?» krever en egen artikkel, det er et omfattende tema. Men jeg er veldig glad for den gaven Gud ga oss i den frie viljen, til tross for alt den medfører. Gud har en måte å håndtere problemet på, kjærlighet! Det er himmelvid forskjell på å kreve lydighet eller elske fram det beste i deg. Skulle den gode Gud utrydde alt det vonde som er konsekvenser av synd, så ville han utryddet deg og meg også, for vi er også ganske flekket av det onde. Når vi krever at Gud skal fjerne ondskap, vil vi da at han skal ta oss også? Eller vil vi at han skal gjøre oss til roboter som ikke kan føle, elske eller sanse? Sykdommer er resultater av en natur som er i ubalanse, eller de er menneskeskapt. Krig og dens følger er absolutt menneskeskapt. Jordskjelv og flodbølger er følger av at vi driver rovdrift på jorden. Økonomi styrer vår verden, i langt større grad en naturverninteresser, dessverre. Alle mulige kjemikalier og tilsetninger i mat og forbruksartikler styres av økonomiske vinninger. Den ytterste konsekvens i livet er døden. Døden er ikke en straff, den er en konsekvens. Gud straffer ikke, han elsker. Og å la synd få fritt spillerom, er ikke kjærlighet. Syndens lønn er døden, men vi har fått evig liv gjennom Jesu tilbud, ikke her, men i Guds rike. Blir våre bønner besvart av en god og rettferdig Gud? I aller høyeste grad, for Gud ga hele himmelen til oss. Han ga seg selv i sin Sønn. Englene arbeider for oss. Og til sist skal vi få evig, smertefritt liv hos ham i en fullkommen verden. Hva mer kunne han gjort?!

Salme 66 gir oss et guddommelig perspektiv på bønnen til den som lider: «For du har prøvet oss, Gud, renset oss som de renser sølv. Du lot oss gå i garnet, du la en byrde av motgang på våre hofter. … Men Gud har hørt! Han vendte øret til min bønn. Velsignet er Gud. Han la ikke min bønn til side og tok ikke sin godhet fra meg» (Sal 66,10.11.19.20).

23


Adventistkirken har lansert et online oppslagsverk om kirkens historie og drift. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange.

Av Tor Tjeransen

Over to tusen artikler om kirkens historie Adventistkirken internasjonalt lanserte et digitalt leksikon 1. juli. Leksikonet er en pålitelig kilde til fakta om kirkens historie og organisasjon. På lanseringsdatoen inneholder leksikonet 2100 artikler, men det kommer til å øke. Oppslagsverket inneholder artikler innenfor tre hovedområder. • Biografier om avdøde adventister som har satt viktige spor etter seg • Artikler om den historiske utviklingen til organisasjonsledd i kirken • Artikler om institusjoner og publikasjoner Encyclopedia of Seventh-day Adventists (ESDA) kommer til å bli det viktigste oppslagsverket for informasjon om Adventistkirkens historie og drift i alle verdens hjørner. De 2100 artiklene som er på plass ved lanseringstidspunktet er bare begynnelsen på dette ambisiøse prosjektet. Redaktøren for verket, dr. David Trim, som leder kontoret for arkiv, statistikk og forskning ved Generalkonferansens hovedkontor i utkanten av Washington, D.C., opplyser at redaksjonsgruppen har planer om 8000 artikler. Leksikonet skulle etter planen blitt lansert under generalkonferansen i Indiana­ polis, men i stedet ble det et program på YouTube med forskjellige menighetsledere.

24

Adventistkirken lanserer digitalt leksikon – Når folk spør om hvem adventistene er, da gir leksikonet svaret, forklarte David Trim i lanseringsprogrammet og mente at selv et leksikon kan være spennende. Oppslagsverket forteller historiene til mange selvoppofrende misjonærer. David Trim nevnte historien om Alfred Matter og kona Elizabeth som bestemte seg for ikke å evakuere fra Nebasa i Kongo da uavhengighetskrigen brøt ut i 1960. Han vant opprørernes tillit med sin vennlige væremåte. For nordmenn er kanskje historien om Magdalon og Kezia Lind og deres svært omfattende misjonærtjeneste i Afrika, noe som ligger vårt hjerte nærmere. – Vi står i en enorm takknemlighetsgjeld til dem som har gått før oss, sa pastor Glenn Townend, leder for South Pacific Division (Det sydlige stillehavsdivisjon). Når man leser slike historier som dem om Matter og Lind, forstår man godt bakgrunnen for hans kommentar. – Dette verket forteller oss hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvor vi skal hen, påpekte leder for Den inter-amerikanske divisjonen, Elie Henry. – Det store bildet vi ser her, er Guds misjon. Dette er et mektig vitnesbyrd om hvordan Gud har ledet i våre lokale miljøer og globalt, sa Raafat Kamal, leder for Trans-Europeisk divisjon.

Basert på primærkilder Oppslagsverket er resultatet av et stort arbeid med nesten tusen forfattere og samarbeid med utdanningsinstitusjoner

i alle verdensdeler. Det er lagt vekt på at artiklene skal være basert på primærkilder. Dr. Dragoslava Santrac har være redaktør for oppslagsverket og hatt det praktiske hovedansvaret. Hun forklarte at det ikke hadde vært mulig å gjennomføre prosjektet uten støtte fra mange forfattere og institusjoner. Dr. Artur Stele har vært leder av styringsgruppen for leksikonet. Han kalte lanseringen for en historisk dag for kirken. – Vi kan ikke overvurdere betydningen av dette oppslagsverket for forskere og alle som elsker kirken og vil lære om historien og hva situasjonen er i øyeblikket. Leksikonet vil minne oss om hvordan Gud har ledet i fortiden og hvordan han leder i dag, sa Stele. Ifølge organisasjonssekretæren for Generalkonferansen vil verket ha stor betydning for menighetens misjon. – Dette verket demonstrerer hvordan Gud har ledet i bevegelsen. I leksikonet kan man lære om misjonsstrategier som har blitt brukt i forskjellige deler av verden. Disse historiene vil inspirere nye generasjoner misjonærer, sa G.T. Ng. I forordet til oppslagsverket sier Trim at det er uunngåelig at et så stort verk med så mange forskjellige forfattere vil inneholde noen feil. Han håper det dreier seg om mindre feil, men han oppfordrer brukere som oppdager feil, til å melde fra til leksikonets redaksjon. Hvis det er artikler du savner, ta kontakt med Tor Tjeransen i Den norske union.

Adventnytt 09-2020


NYHETER

Av Tor Tjeransen Tyrifjord videregående skole trenger hjelp for å kunne gi økonomisk assistanse til elever som har vanskelig for å finansiere skolegangen sin. Ikke alle familier har økonomi til å sende ungdommene sine til Tyrifjord videregående skole for å ta utdanningen der. Til tross for gode offentlige stønadsordninger, strekker ikke alltid familieøkonomien til. I mange år har Tyrifjord videregående skole brukt penger fra et utdanningsfond for å gi en ekstra hjelp til elever fra familier med svak økonomi. I år ber skolen om vår hjelp til å fylle opp et slikt fond. For ungdommene som får hjelp fra fondet, betyr den ekstra støtten forskjellen mellom å kunne velge TVS og måtte ta videregående hjemme. Mange adventist­ ungdommer har erfart at en utdanning ved Tyrifjord videregående skole inkluderer så mye mer enn studiekompetanse. Livet i internatet betyr for de aller fleste en fantastisk modningsprosess både sosialt og åndelig. Man knytter vennskap for livet med andre ungdommer som ønsker å følge Jesus, man lærer seg å stå for egne meninger og for svært mange har tiden på TVS vært avgjørende for deres åndelige utvikling. Tyrifjord videregående skole har klare kriterier for å kunne motta særskilt støtte fra deres utdanningsfond. Men skolens

ledelse er tydelige på at familier som opplever økonomien som et hinder for å sende familiens unge til TVS, ikke må være nølende med å kontakte skolens økonomi­sjef, Morten Fjelmberg, som håndterer disse søknadene sammen med rektor. Informasjonen i søknadene behandles konfidensielt. Tyrifjord videregående skole vil svært gjerne komme i dialog med slike familier. Skolens ledelse har et sterkt ønske om å hjelpe så mange som mulig til å få anledning til å ta videregående utdanning på TVS. Samtidig er det også helt klart at det er viktig for skolens økonomi at elevtallet er på et nivå som gjør det mulig å

Kontonummer: 3000.30.30330 Merk betalingen: Utdanningsfond

Foto: Tor Tjeransen / ADAMS

Fond for elever ved TVS

drifte skolen i balanse. I det lyset vil det å hjelpe en ungdom til å komme til skolen, utløse offentlige midler for den eleven. De offentlige tilskuddene til skoledriften kan ofte være ti ganger så store som tilskuddsbeløpet. I høst ber skolen om hjelp til å fylle opp utdanningsfondet med friske midler. Å gi en solid gave til dette fondet, vil både hjelpe en ungdom til å få en adventistutdannelse, og det vil bidra til å trygge skolens økonomi. Kollektene ved de fire generalforsamlingene som avholdes i september, vil gå til dette fondet.

KATASTROFEHJELP Hjelp til Beirut etter eksplosjon Nær 300 000 mennesker er hjemløse etter eksplosjonen i Beirut den 4. august. ADRA har to kontorer i Beirut, landkontoret for ADRA Libanon og det regionale kontoret for Midtøsten og Nord-Afrika. Sammen ble medarbeidere og frivillige raskt mobilisert til å distribuere mat og vann til personell som har jobbet døgnet rundt på eksplosjonsstedet. Sosial distanse og koronapandemien gjør situasjonen ekstra utfordrende. Etter denne første fasen vil ADRA bidra med en større nødhjelpsoperasjon og langsiktig gjenoppbygging. Beiruts kornlagre ble også ødelagt i eksplosjonen, da disse var i lagerbygninger ved havna. Mat, husly og skolegang er kritisk for menneskene i Libanon i lang tid fremover.

Adventnytt 09-2020

25


UNDERVISNING

“Deres døtre skal profetere” James White, Uriah Smith og andre av menighetens grunnleggere Del 3 – Åndelige gaver og Joel 3 Oversatt og bearbeidet av Hilde Huru Artikkelserien bygger på en lengre artikkel av Beverly Beem og Ginger Hanks Harwood, utgitt i Andrews University Seminary Studies, Spring 2005, Vol. 43, No. 1, s. 41-58. Disse to har hver sin doktorgrad i teologi, og begge arbeider på adventistuniversiteter i USA. I 1857 kommer David Hewitt med en mer systematisk studie av emnet og de fortolkningsprinsippene som må brukes når man skal drøfte bibelske emner. I sin artikkel «Kvinnen skal tie når menighetens samles»1 viser Hewitt til Bibelen for å stadfeste at kvinner har en legitim rolle i menighetens forkynnergjerning. Han anerkjenner at «mange oppriktige og ærlige sjeler har vært svært forvirret over dette utsagnet fra apostelen Paulus». Han slår fast at det er «andre utsagn fra den samme apostelen som må bringes i harmoni med dette, dersom det skal være mulig å få en klar forståelse av hva apostelen mener i 1 Kor 14.» Hewitt fortsetter med å minne bibelstudenter om at «ingen må basere en teori på bare et enkelt tekstavsnitt». Og at «det er vanlig praksis blant bibelstudenter at man leter fram alle de viktige tekstene som har betydning for et bestemt emne, og sammenligner dem alle inntil man får en tilfredsstillende forståelse av hva den inspirerte skribenten mener.» Han vender så lesernes oppmerksomhet mot versene i 1. Korinterbrev som sier at kvinner skal dekke til hodet mens de ber eller profeterer. Han konkluderer med at disse versene viser at «en kvinne kan be eller profetere i menigheten». Så drøfter Hewitt det Paulus sier om profetiens gave generelt. Det er en gave som er ment å bygge opp og trøste menigheten, med regler for hvordan den skal praktiseres. Deretter ser han på de spesifikke versene i 1 Kor 14,34-35: «skal kvinnen tie når menigheten samles. Det er ikke til-

26

James White.

latt for dem å tale, de skal underordne seg» og 1 Tim 2,12: «Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille.» Dette er tekster som ofte brukes for å avgjøre kvinners rolle i menigheten. Han ser på 1 Kor 14,34-35 i lys av tid og sted for denne uttalelsen, og fastslår at rådet «synes å være en begrensning av kvinner som var for mye frempå i møtene og stilte spørsmål ved ting osv.». På denne måten innsnevrer han formaningen til å ha en lokal anvendelse. Hewitt viser også til to bibelske bevis som taler for at kvinner skal delta i menighetens åndelige oppbyggelse og misjonsoppdrag. Han viser til de fire døtrene til evangelisten Filip som hadde en profetisk gave (Apg 21,9). Og han hevder at «hvis det var forbudt for dem å praktisere sin gave i møtene, så må profetiene deres ha vært svært begrenset.» Det andre argumentet er Apg 2,17.18. Her finner vi løftet om at Guds Ånd skal øses ut over alle mennesker i de siste dager – de samme «siste dager» som de trofaste

selv opplevde. Hewitt sier: «Disse tekstene lærer oss at døtrene og slavekvinnene skal profetere. Les videre til vers 21 og du vil vite med sikkerhet at det kronologiske tidspunktet her er like før Herrens dag kommer, den store og strålende.» I løpet av denne analysen, sammenligner Hewitt bibeltekst med bibeltekst for å imøtegå påstanden om at apostlenes formaninger til korinterne og Timoteus diskvalifiserer kvinner fra å praktisere sine åndelige gaver offentlig. I tillegg knytter han det at kvinner forkynner, til det sannhetspunktet at verden er kommet inn i endetiden. Det at kvinner forkynte og profeterte i deres midte var et bevis på at «Herrens dag er nær» og at deres fellesskap var «resten». Hewitts bruk av Apg 2, som anvender Joels profeti på endetiden, blir et viktig mønster for senere drøftinger av temaet blant adventfolket. Løftet om, og erfaringen av at Den hellige ånd ble utgytt over både sønner og døtre ble en kontrolltekst for gruppen. Alle andre tekster måtte samsvare med denne. I 1858 fulgte James White opp med en artikkel om «Enhet og menighetens gaver, nr. 4»2 som ser ut til å være en videreutvikling av Hewitts argumenter når det gjelder Den hellige ånds gaver. Her fokuserer James White særskilt på profetiens gave, som ble øst ut over kvinner så vel som menn. Denne gaven er et «strålende løfte til Guds ventende, tillistfulle folk». Et folk som verken må forakte eller slukke Ånden. Han introduserer temaet med et bibelsk eksempel, profetinnen Annas rolle i fortellingen om Jesus. Han legger fram en rekke eksempler på hvordan den profetiske gave ble praktisert i Det nye testamentet. Fra sitt første eksempel på den profetiske gave i apostolisk tid, uttrykker han tydelig at «vi ser at både menn og kvinner hadde profetiens gave». Denne artikkelen er i hovedsak et forsvar for den profetiske gave, selv om den var en av mange gaver. White siterer Ef 4,11 i denne sammenheng, om at Kristus

Adventnytt 09-2020


UNDERVISNING

«satte noen til å apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere». Et stykke ut i utlegningen bekrefter White igjen sitt standpunkt om at Åndens gaver inkluderer alle. Han siterer Joel 3,1: «...jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere.» Han bemerker at de som «forkaster alt som kommer under betegnelsen profeti», neglisjerer et viktig redskap til frelse som Gud har brakt til veie for at de skal ha nytte av det. Litt senere går han grundigere inn i teksten i hele Joel 3,1-5. Han siterer den i sin helhet og bemerker at «Den hellige ånd skal øses ut» og at «under Den hellige ånds innflytelse skal både sønner og døtre profetere». Han stopper for å kommentere at «noen har ekskludert kvinner fra å ta del i arbeidet fordi det står ‘dine unge menn skal se syner’. De synes å glemme at ‘mann’ og ‘menn’ i Bibelen generelt betyr både menn og kvinner.» White avslutter diskusjonen med å fastslå at selv om Guds folk alltid har fått Den hellige ånd, så er det gitt løfte om at hans «restfolk» skal få oppleve dette i overflod. Han erklærer at profetiens gave er en forventet del av de siste dagers begivenheter, og at det faktisk er et kjennemerke på «restfolket». Til sist tar han opp temaet som skaper mest ubehag for mange: at den profetiske gaven blir praktisert av kvinner. Gjennom hele artikkelen uttrykker han tydelig at kvinner så vel som menn har fått Den hellige ånds gave. Ned gjennom bibelhistorien har de blitt utvalgt av Gud til å utføre profetiske oppgaver i fellesskapet de tilhørte. Kvinner får budskaper til menigheten fra Gud, og disse budskapene må vi akseptere og omfavne. Profeti handler ikke bare om å åpenbare framtiden, men også om å formidle budskaper fra Gud til fellesskapet. Budskaper Gud har lagt på deres hjerter for menighetens oppbyggelse og helliggjørelse. Kvinner kan åpenbart gjøre pastoral tjeneste (engelsk:‘be minsters to the church’ ). Og ved å forkaste deres tjeneste risikerer man å gjøre Den hellige ånd sorg, og eventuelt at Ånden tas bort fra dem. I 1859 blir det publisert en artikkel av B.F. Robbins som henvender seg spesifikt til de «kvinnelige disiplene i den tredje engels budskap». Den anvender lærdommer fra

Adventnytt 09-2020

Whites artikkel om «Åndelige gaver» på kvinners deltakelse i religiøs sammenheng.3 Innlegget er ikke en studie av Paulus' tekster, men fokuserer i stedet på de positive løftene fra Kristus til den sanne troende, og hva slags respons som kan forventes fra en sann disippel. Robbins fremmer tanken om at hvis kvinner er motvillige til å utøve åndelig ledelse, så er det et tegn på at de ikke har overgitt seg helt til Gud: «Dere får tilgi meg at jeg er så direkte, men jeg frykter at mange av dere, som jeg tror oppriktig prøver å holde Guds bud og ha troen på Jesus, likevel kommer til kort i det å overgi dere helhjertet til Gud og hans sak. Det er dette han krever av oss alle. Og dere mangler erfaring med Faderens løfte til sine sønner og døtre angående Åndens gave, som utruster dem med kraft fra det høye for å gjøre dem egnet.» En kvinne som helhjertet har underlagt seg Guds vilje, aksepterer de nådegavene han gir, skriver Robbins, og tar dem i bruk for menighetens oppbyggelse og til Guds ære, til tross for at de muligens vil oppleve negative reaksjoner. Han slår fast at Guds løfte om Den hellige ånd og profetiens gave ble gitt «like mye til Jesu kvinnelige disipler som til de mannlige.» Robbins erkjenner at de kulturelle reglene og den religiøse opplæringen på den tiden tok avstand fra at kvinner skulle ha lederfunksjoner, og han angriper dette temaet direkte. Først legger han vekt på at «her i dette dyrebare løftet er der ikke hverken mann eller kvinne». Deretter vender han oppmerksomheten mot den rådende holdningen, som var imot at kvinner gjorde åndelig tjeneste i det offentlige rom. «Jeg vet at de fleste av oss har kommet ut av sekteriske menigheter og blitt samlet i den tredje engels budskap. Derfra har vi vår religiøse opplæring. Men i lys av Guds klare sannhet ser vi nå at den var uriktig, både i doktrine og i praksis.» En av manglene ved disse trossamfunnene de hadde kommet ut fra, var synet på kvinners rolle på den religiøse arena. Så han fastslår: «i noen av dem har fordommene mot kvinnens bidrag og arbeid i menigheten pulverisert hennes nytteverdi. Denne typen opplæring har gjort mange av dere fryktsomme og motløse, og fått dere til å forsømme bruken av de åndelige

gavene som skulle tjene til å bygge opp menigheten og gi Gud ære.» Robbins legger vekt på at den kvinnelige disippelen må overvinne «den pinlige innflytelsen fra de gruppene vi tidligere tilhørte» og «å tilpasse seg det verdslige» og fullt ut gjøre bruk av hennes åndelige gaver. Han hevder at kvinner har et kall, en forpliktelse til å praktisere sine åndelige gaver. Han utdyper dette med en invitasjon: «la oss sammen forestille oss at vi er til stede når Jesu få displer møtes på pinsefestens dag. I lag med sine brødre der satt tre trofaste kvinner ved navn Maria i ydmyk forventning» Her tegner han et bilde av dem som trofaste disipler. Så trekker han oppmerksomheten mot selv åndsdåpens øyeblikk. Han spør: «Og satte ikke ildtungene seg på dem akkurat som på brødrene? Det gjorde de garantert.» «Og tror dere at de åndsdøpte leppene deres var stille i denne høytidelige forsamlingen? Nei, både tjenerne og tjenestekvinnene profeterte når Ånden gav dem ord å tale.» Han fortsetter sin utredning om den forpliktelsen alle troende har til å gjøre bruk av sine åndelige gaver til menighetens oppbyggelse. Det gjør han med et personlig vitnesbyrd om hvordan en kvinnes vitnesbyrd «i en offentlig forsamling» gav ham større tro. Han legger til at han sørger over det faktum «at i våre sosiale og religiøse møter pleier hun å være så stille og inaktiv mens det holdes bønner og gis formaninger, når hun ved Guds nåde kan være så rikelig kvalifisert til å bidra med oppbyggelse og oppmuntring.» Han oppfordrer kvinner til å legge vekk sin motstand mot å ta ordet i offentlige gudstjenester og «søke utrettelig å få utøst over seg Faderens løfte: kraften fra det høye, som er samme privilegium for både Guds tjenere og tjenestekvinner». At de praktiserer sine åndelige gaver sammen, styrker menigheten og vinner «Mesterens anerkjennelse: ‘Hun har gjort hva hun kunne’.» _______________ 1 D. Hewitt, “Let Your Women Keep Silence in the Churches,” Review and Herald, 18. oktober, 1857, s. 190. 2 James White, “Unity and Gifts of the Church, No. 4,” Review and Herald, 7. januar, 1858, s. 68-69. 3 B.F. Robbins, “To the Female Disciples in the Third Angel’s Message,” Review and Herald, 8. desember, 1859, s. 21-22.

27


NYHETER SYNSPUNKT UNDERVISNING

minnes Singel iVi menigheten

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Hugo Bjørne Wessel, Mel-

Ivar Martin Hansen er død. Han

ble født 9. august 1944 i Kristiansand, men vokste opp på Skeie i Mandal. I 1964 ble han gift med Sonja, og sammen fikk de barna John Richard, Rolf Kenneth, Heidi, Betty, Ellisiv, Annelise og Per Ole. Ivar ble døpt av pastor Struksnes den 10. april 1964 og lagt til Kristiansand adventistmenighet. Han var en praktisk kar og engasjerte seg veldig i menighetens speiderarbeid. Mange vil også huske ham som skipper og primus motor på skonnerten Anna Rogde i den tiden skuta ble mye brukt i Adventistkirkens ungdomsarbeid på 80-tallet. Helsa til Ivar var ganske dårlig de siste årene, så da han feiret sin 75-årsdag i midten av august 2019 hjemme på Tveide, omgitt av familie og venner, ble det en verdig avslutning på et aktivt liv. Han sovnet inn i døden den 5. september 2019. Ivar ble begravet fra Birkenes kirke 13. september 2019 der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Ivars gode minne. Finn Andersen

28

bu menighet, døde den 10. mai på Stokmarknes sykehus. Han ble født den 2. april 1929, og ble således vel 91 år gammel. Han var på sykehjem de siste årene, men var klar og oppegående helt til sykdom eskalerte de siste ukene, og han sovnet inn med sine nærmeste hos seg. Hugo vokste opp som den yngste av åtte søsken på Stranda i Eidsfjord, og hadde sin skolegang på Holmstad skole. Hans mor var hjemmeværende og tok seg av hus og hjem og sørget for at barna fikk en god og trygg oppvekst. Faren hadde jobb på Svalbard, og var hjemmefra i til dels lange perioder. Hugo arbeidet også på Svalbard en periode, men det var rørleggerfaget som etter hvert skulle bli hans yrkesvei. Han jobbet som rørlegger flere steder på Langøya før han flyttet til Hadseløya og Stokmarknes, og etablerte sitt firma der. I 1959 ble han døpt av Åge Nordvåg, og han og Eva har siden vært trofaste medlemmer av menigheten. Han ble gift med Eva og de ble velsignet med tre barn, Tone, Anita og Kay-Hugo, så svigerbarn, barnebarn og oldebarn. Familien var musikalsk og har i menighetslivet gledet mange med sang og musikk. Hugo trakterte siteren, og akkompagnerte både seg selv til solosang og til menighetens fellessang. Han likte også å forkynne det kristne budskapet, og han talte ved gudstjenester rundt om i Nordnorsk distrikt. I en periode var han også leder for menigheten i Svolvær. Selv om han for det meste var sterk og i god form, kom han til et punkt hvor helsen skrantet, og han var noen år på sykehjem, de siste årene på Riarhaugen på Melbu. Begravelsen fant sted fra Hadsel kirke den 25. mai, hvor undertegnede forrettet. Omkranset av vakker natur, hviler han nå i sin grav til oppstandelsen. Vi lyser fred over et godt minne. Reidar Olsen

Engebret Kittilsland sovnet

inn i dødens søvn mandag den 25. mai. Etter et langt og innholdsrikt liv tok alderen til sist ut sitt, og kroppen orket ikke mer. Han ble 96 år gammel. Engebret ble født 8. mai 1924 i Veggli i Numedal. Som barn lekte han ofte på ski om vinteren og helst ved bekken når våren kom. I bekken laget han sine første konstruksjoner for å lage strøm. I voksen alder ble kraftoverføring hans store lidenskap. Gjennom noen bøker formidlet til hans barndomshjem av adventistkolportører, fikk han bekreftet den sannheten som han allerede selv hadde oppdaget i Bibelen, sabbaten. Han ble døpt i mai 1948 i Betel av pastor Sæbøe-Larsen og har vært medlem i Kongsberg, Strømmen og Tyrifjord menighet. Etter fullført utdanning som elektronikkingeniør arbeidet han hele livet med kraftoverføring og har vært med på installasjonen av flere kraftverk i Norge. Han giftet seg med sin kjære Torlaug i 1960 og sammen fikk de barna Gjermund og Kari. Engebret elsket menigheten og var engasjert i flere grener av virksom­ heten. Han gjorde en stor innsats på den tekniske siden, med lyd og mikro­ foner i aulaen på Tyrifjord videre­ gående skole. Hans store interesse for radioapparater gjorde også at han spilte en viktig rolle da Tyrifjord Radio så dagens lys. Hans kjære Torlaug døde i 2008. I hennes lange kamp mot sykdommen stod Engebret ved hennes side hele veien. Engebret var glad i å reise, og godt opp i 80-årene var han på reiser til både Tyrkia, Egypt og Uganda. Begravelsen var i Hole kirke 5. juni der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Engebret Kittilslands minne. Claes Lundström

Adventnytt 09-2020


UNDERVISNING MENIGHETSLIV SYNSPUNKT

Arnold Martin Søreide,

Tyrifjord menighet, døde den 18. juni på Fjerdingby sykehjem. Sykdom hadde eskalert den siste tiden, og etter bare et par uker på sykehjemmet, ebbet livet ut. Han ble født i Bergen den 20. desember 1934 som den fjerde i en søskenflokk som etter hvert talte 10 barn hos Anna og Martin Søreide. Han vokste opp på Espeland i en solid adventistfamilie. Arnold ble døpt av Paul Frivold i Bergen i 1955. I ungdomslaget møtte han Ella, og de ble gift i 1957. Det unge paret bodde et års tid i Brook­ lyn i New York, hvor Arnold jobbet i byggebransjen. Vel tilbake bodde de på Espeland fram til 1961, da de begge fikk jobb på Tyrifjord Høyere Skole, Ella i skolens økonomiavdeling, og Arnold som leder i den tekniske avdeling, og lærer i gym og formingsfag. Etter at de kom til Røyse ble også datteren Ellen født. Med allsidig utdannelse som formingslærer og bilmekaniker var han en anvendelig person som institusjonen hadde god nytte av. I tre år var han misjonær i Ghana, der han fullførte bygging av en yrkesskole for jenter. Arnold og Ella bodde på Røyse til han sluttet på Tyrifjord, og de flyttet til Løvenstad for å være nærmere datteren Ellen og hennes familie. De har vært til stor nytte og glede for hverandre, og nå som Arnold er borte, deler vi sorgen med Ella, Ellen, svigersønnen Øystein og barnebarna Martin og Sofie, samt bonusbarnebarnet Steffen. Ved gravferden fra Rælingen kirke var det maksimal deltagelse i henhold til smitteverntiltakene. Det er ingen tvil om at han har satt spor etter seg, og mange hedret Arnolds gode minne. I forventning til en evighet i Guds rike, lyser vi fred over et kjært og godt minne. Reidar Olsen

Adventnytt 09-2020

Randi Viktoria Oshaug,

Kirkenes menighet, ble født 2. april 1932 på Jakobsnes. I 1951 giftet hun seg med Johan Peder Oshaug, og de fikk tre barn sammen, Tor, Ann og Hanne-Mari. Det meste av livet arbeidet Randi med renhold og matlaging, på sykehuset, kinoen og barnehagen. Hun var en omsorgsfull mamma, og for barnebarna var hun en mormor som ga dem kjærlighet og omsorg. Randi ble døpt i 1963 av pastor Åge Nordvåg. Troen på at Jesus en dag skal komme igjen, ga henne glede, men også bekymring. Hun ønsket selv å være med i Guds evige rike, og hun lenget etter at familie og venner også skulle være der. Randi leste i Bibelen hver dag, ofte sittende i gyngestolen. Bibelen hennes var en bruksbok som viser hva som betydde mest i verden. Det var understrekninger av bibelord som talte til henne og bilder av ektefelle, barn og barnebarn, og når hun så bildene, la hun dem fram for Gud i bønn. De siste årene hadde Randi mye smerter, og hun så fram til til livets slutt. Hun sovnet stille inn i troen på sin frelser på Eldresenteret i Kirkenes 19. juli 2020. Hun hadde en klippefast tro på at en dag skal Jesus komme igjen. Randi sa ofte: «Vi skal ses igjen.» Disse ordene var for henne et uttrykk for en inderlig tro og et lengselsfullt håp om det evige livet som Gud gir som en gave til alle som tror. Nå hviler hun til den dagen da Jesus kommer tilbake, til den dagen da vi skal ses igjen. Undertegnede forrettet i begravelsen fra Sandnes kapell i Kirkenes 28. juli 2020. Tom Angelsen

Vi gratulerer! 100 år Ragnar Hauge, 2. okt.

Bergit Marie Fossum, Stavanger menighet, 6. okt.

95 år

Rutt Andreassen Malm Molde menighet, 27. sept.

90 år

Konny Myklebust Jessheim menighet, 24. sept.

85 år

Unni Hübert Oslo, Betel menighet, 25. sept. Kjellaug Arntzen Tønsberg menighet, 29. sept.

80 år

Arne Hansen Oslo, Ulsrud menighet, 22. sept.

75 år

70 år

Rita Helene Kolvik Lillehammer menighet, 22. sept. Edel Juliane Tähti Tønsberg menighet, 22. sept. Arvid Hope Bergen menighet, 27. sept. Per Jordal Tyrifjord menighet, 10. okt. Gunvor Standal Strømmen menighet, 14. okt. Laila Andvik Larsen Molde menighet, 23. sept. Willy Sigurd Aronsen Oslo, Betel menighet, 29. sept. Ruth Gulli Gundersen Sandnessjøen menighet, 8. okt. Hans Petter Wedege Lillehammer menighet, 14. okt. Thom Inge Larsen Stavanger menighet, 14. okt. Eva Kristin Sørlie Tønsberg menighet, 15. okt. Reidar Olsen Tyrifjord menighet, 16. okt. Marion Bjerkan Tyrifjord menighet, 19. okt. 29

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka


ANNONSER

Til salgs Mindre herrgårdsliknande fastighet i naturskönt område i Jämtland. Använts som familjehem, hälsohem, hyreshus, m.m. Inredd som 3 separata lägenheter. Mindre separat hus med hyresgäst. 46 km till Östersund och 78 till Åre. Två våningsplan med 180 kv.m. per plan. Totalt 9 sovrum, 2-3 vardagsrum, 5 duschar samt bastu och massagebadkar. 2 kök och 2 minikök. Tillbyggnad med verkstadsrum, rymligt garage, samlingsrum och pannrum. Tomtytan är 5221 kv.m. med trädgårdsland. Pris 1,5 miljoner. Adress: Kläppen 571, Offerdal. Jämtland. Tel. +46 (0)70-539 44 46

Seniortreff i Moss Vi møtes til hyggelig seniortreff i Moss Adventistkirke 11. oktober 2020 kl 11:00 til ca. 17:00 Det blir hyggelig sosialt samvær med allsang, foredrag og vegetarisk lunsj. Vi får blant annet besøk av Roger Robertsen som vil fortelle om sin tid i Israel. På grunn av Covid-19, er det viktig med påmelding. Vi kan maks være 60 personer. Påmeldingsfrist er 1. oktober. Til Finn Møller Nielsen, tlf. 992 49 714 eller e-post finn.moller. nielsen@hebb.no Pris pr. deltaker kr. 200, innbetales til Seniorforeningens bankkonto 3000.26.41867

Vi håper å se deg!

Annikki Nordman

Moss Adventistkirke, Helgerødgata 55, 1515 Moss

Høstmøter i Oslo Guds oppdrag: Bli disipler – det handler om vekst Taler: Laurence Burn Fredag 16. oktober og lørdag 17. oktober

Triangelos presenterer Daniels bok i ord og toner Triangelos er nettopp ferdig med å spille inn nye sanger som dekker hele Daniels bok. Daniels bok inneholder de viktigste profetiene når det gjelder de historiske begivenheter fra Daniels tid og helt til Jesu annet komme.

Selv Jesus refererte til Daniel da han advarte sine disipler om det som skulle komme over Jerusalem. I tillegg til de lange tidsprofetiene, er det også andre, viktige lærdommer å hente fra Daniels bok.

Programmet kan du oppleve på følgende steder i høst: Mjøndalen adventistkirke sabbaten 12. september kl. 11:15 Ulsrud adventistkirke fredag 16. oktober kl. 18:00 Betel adventistkirke sabbaten 5. desember kl. 11:15

30

Adventnytt 09-2020


Hei du!

Her ser du skoleklokka! Når noen slår på den, blir det sterk lyd!

Alle foto: Gry A. Haugen / ADRA

Dette er barnesiden i Adventnytt. Liker du å ta fine bilder eller tegne? Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no , så trykker vi det gjerne her i bladet. Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Hei, her er jeg igjen! Nyakluak heter jeg. I dag begynte dagen min her ved vannhullet, ved kilden. Jeg klatret ned og greide å få opp ei hel bøtte som jeg bar på hodet hjem!

Da løper vi og stiller opp foran skolen.

Om kveldene før det blir mørkt, liker vi å leke. Å spille ball er alltid morsomt! Denne ballen har vi laget av plast og rester av klær. Det som er bra, er at det ikke gjør så fryktelig vondt å bli truffet.

Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Adventnytt 09-2020

Hver kveld kommer ungdommene bort til plassen ved ADRA-kontoret. Der har ADRA laget en bane for volleyball og fotball. Jeg gleder meg til jeg blir gammel nok til å være med her!

Det er ikke alle som får plass inne i klasserommet. Noen elever må være ute, under et tre. I dag er det ganske varmt, som du sikkert kan tenke deg.

I dag er det sabbat! Jeg gleder meg alltid til å komme til kirken. Hele familien min pleier å komme hit. I dag skal barnekoret synge. Koret har to dirigenter, to barn som holder god takt. Det ser så flott ut, men jeg er ikke sikker på om jeg tør å være med…

I Bibelen kan vi lese at Jesus lærte å arbeide og snekre av Josef. Noen dager var det sikkert mye slit, for de hadde ikke mange hjelpemidler. Det var nok ikke bare gode minner. Les historien om arbeiderne i vingården i Matteus, kapittel 20. I denne historien sa Jesus at de siste skulle være de første. På den måten sa Jesus at alle mennesker har like mye verdi, og det har ikke noe med hvilken plass du har i køen å gjøre; fattig og rik, fra Norge eller Sør-Sudan. Du er viktig og du er mer verdt enn gull! Det er viktig at arbeidere får sin lønn, sa Jesus. Ingen mennesker skal misbrukes eller jobbe som slaver for andre. Dessverre er det mange mennesker som ikke har et arbeid som gjør det mulig å komme seg ut av fattigdommen.

Bønn Kjære Jesus! Du er sammen med os s alle dager. La oss få de lta i livet med det vi har av evner og krefter. Hjelp oss å dele på arbeid og ansvar. Lær oss å takke, og hjelp oss å væ re fornøyd når vi har fått nok. I dine hender, Gud. Amen.

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 22 og 23. Matteus 20,1-16. Lukas 10,7


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Fortsatt ambassadører Av Victor Marley I november i fjor, ble det utgitt en book av dr. David Trim for å markere Trans-European Divisjons (TED) 90-års jubileum. Den norske union har vært en del av denne divisjonen siden den ble opprettet. Trim er lederen for kontoret for arkiv, statistikk og forskning ved Generalkonferansen, men har sine røtter i TED. Boken heter A Passion for Mission og beskriver hvor viktig misjonærene fra vår del av verden har vært for menighetens vekst over hele kloden. Mens andre divisjoner ble opprettet i forrige århundre på grunn av behovet for å organisere kirkens arbeid i regioner av verden, var TEDs raison d'être å utdanne og sende ut misjonærer til Asia, Afrika og mange andre deler av verden. Det var virkelig en lidenskap og begeistring for misjon. Det var de skandinaviske landene sammen med Storbritannia som var motoren for arbeidet og som fostret både ledere og misjonærer. Mot slutten av boken gir Trim et perspektiv på hvordan det står til med TED i dag. Han noterer seg at Europa har blitt en misjonsmark og spør derfor om vi evner å vise den samme begeistring for misjonen hjemme som vi gjorde før for utlandet, og om de som nå flytter inn til Europa fra andre land, klarer å nå ut til sine naboer i vår verdensdel. Våre forfedre måtte kontekst­ ualisere både budskapet og væremåte for å etablere kirken på misjonsmarken. I dag må vi lære å gjøre den samme øvelsen her hjemme. ADRA kan hjelpe oss med denne

Siden sist

utfordringen. Mens ordet misjon ikke er populært blant sekulære mennesker, kan alle være enige om at det er godt å hjelpe andre. Om det er nødhjelp der vi kan vise solidaritet med våre medmennesker i Libanon eller utdannelse i Sør-Sudan som bekjemper fattigdom og urettferdighet, er det noe våre sekulære naboer kan bli begeistret for. Slik er vi med å dele et sant og vakkert bilde av hvem Gud er, både her hjemme og der borte. Slik kan vi være ambassadører for Jesus. ADRA er en viktig brobygger mellom samfunnet og Adventistkirken.

Det er fortsatt begeistring for misjonsarbeid i Norge, og alle kan gjøre noe. Dette arbeidet er truet av pandemien. De store innsamlingene på Sommerstevnet og Speiderleiren har ikke vært mulig, og det vil være begrensninger i hvordan Hjelpe­aksjon 2020 kan gjennomføres. Ikke på noe tidspunkt under pandemien har det vært forbudt med innsamling av penger, hverken på gata eller ved dørene. Men én ting er hva som er forbudt, en annen ting er hva som oppfattes som greit. Dette er noe vi kan ha ulike meninger om. Ikke la Hjelpeaksjonen i denne spesielle tiden få skape dårlig stemning på skolen eller i menigheten. Både Norges Innsamlingsråd og Frivillighet Norge har laget grundige veiledere for smittevern. ADRA anbefaler å ta kontakt med kommunelegen før man setter i

gang med noe. Om Hjelpeaksjonen blir gjennomført i din menighet eller ikke, vil være opp til den lokale kirken eller skolen. Men et valg må tas. Det handler om hva som vurderes forsvarlig i deres lokale kontekst. Det finnes imidlertid alternativer. La kreativiteten blomstre! ADRA Norge kan gi tips og råd og en omfattende veiledning har blitt sendt ut til ledere for menigheter og skoler. Noen har gått i gang med tiltak allerede! Ole Martin Hofseth tok en push-up for hver eneste av de 8802 kroner som kom inn under hans aksjon, Pushups utdannelse! Christopher Vaet fortalte vits for ADRA på Facebook, Simon og Anita Martin lagde familiesommerstevnet hjemme hos seg selv, og gjennomførte en markedsdag. Håvard Huru Bergene løp 160 km på mindre enn 32 timer! Sammen har de samlet kr. 35 703. Tusen takk til alle som har brukt det de har og det de kan, for å gjøre noe godt for andre! Dette er Alle engasjert. Dette viser at det fortsatt er begeistring for misjonsarbeid i Norge, og at alle kan gjøre noe! Noter: Trim, D. J. B. (2019). A Passion for mission. Binfield: Newbold Academic Press. Informasjon om hjelpeaksjon i Covid-19 tiden: adranorge.no.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 09-2020

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2020 09  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge

Adventnytt 2020 09  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded