__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Adventnytt

Nr 6-2020

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Hjelpeaksjon 2020 Årets Hjelpeaksjon fokuserer på hvordan du kan gi utdanning til krigsog koronarammede barn i Sør-Sudan. Side 10-13

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Innhold

3 Bønn i tro

4 Aktivitetskalender

5 Nyheter

6 Leserbrev

8 Trosbudsjetter og økonomiske realiteter 9 Å fornye ditt sinn 10 ADRA

14 Advarselen fra GC anket 15 TVS-kontakten 20 Nyheter

22 Blir Gud klok av skade? 23 Covid-19 og den digitale kirken 24 Et hjem i konflikt 26 Kvinner i tjeneste og grunnleggerne av adventistkirken

27 Vi minnes 28 Vi gratulerer 30 Fremme misjonen gjennom nettverksbygging i en sekulær verden

31 Barnesiden 32 Kjære tenåringer

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Forside: Frank Spangler / ADRA

Syng for Gud, ja, syng og spill, syng og spill for vår konge! For Gud er konge over hele jorden. Syng en sang som gjør vis! (Salme 47,7.8)


LEDER

Bønn i tro Av Tor Tjeransen Jeg folder hendene, lukker øynene og ber. Jeg ber om at Gud må lede meg gjennom dagen. Jeg ber om beskyttelse mot smitte for mennesker jeg er glad i. Jeg ber om en løsning for barna i Moria-leiren. Er bønnene bare en gammel vane, et ritual jeg synes hører med i livet til en kristen, eller er det noe mer? Hva skjer egentlig når jeg ber, og hvilken virkning har min bønn? For skal det være noen hensikt med bønn, må den ha en virkning. Bønnen må være mer enn fromme tanker rettet mot himmelens Gud. Noen hver kan bli i tvil om bønnens virkning når det svaret vi hadde forestilt oss som det riktige svaret fra Gud, uteblir. Og slike svar glimrer ofte med sitt fravær. Likevel ber vi. «Bønn er sjelens åndedrett», skriver Ellen G. White og forklarer at vi gjennom bønn kommer i direkte kontakt med livets guddommelige kilde (Evangeliets tjenere, s. 189). Bønnens første hensikt er altså at den gjør noe med oss. Det poenget følger hun opp i kapittelet om «Bønnens velsignelse» i Veien til Kristus. «Bønn bringer ikke Gud ned til oss, men løfter oss opp til ham» (Veien til Kristus, s. 83). Når vi vil finne ut hvilken effekt det har å be, må vi først av alt lete i oss selv og spørre: «Hva gjør bønnen med oss?» Trolig vil du oppdage at alle bønner du ber, er med på å sette et guddommelig preg på ditt liv. Du blir mer takknemlig for alt det Jesus har gjort for deg, og forhold du har vært urolig for, kan du legge fra deg hos Jesus. Så når Jakob skriver at «et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye» (Jak 5,16), må du ikke regne med noe mirakel for å forstå at bønnen har vært virksom og utrettet mye. Du blir forandret av å be, og forandrede mennesker er ikke noen liten ting. Noen får kanskje en form for prestasjonsangst når de hører andre kristne som ber. Ordene kommer så lett for noen, mens andre har vanskeligheter med å finne de rette ordene eller setningene. Fortvil ikke. Det er ikke antallet flotte ord som er avgjørende. Jesus minnet om at hedninger trodde de ble bønnhørt fordi de brukte så mange ord. «Vær ikke lik dem!» sa Jesus. «For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det» (Matt 6,8). Så lærte han disiplene mønsterbønnen vi kaller «Fader vår». Martin Luther skrev at mønsterbønnen «forteller oss hvordan og om hva vi skal be. Det er viktig at vi forstår begge deler» Luther’s Works (Vol. 42, p. 19). De fleste av oss har nok en ganske tydelig liste med personer og situasjoner vi ønsker at Gud skal velsigne, hjelpe eller ordne. Trolig ligner ikke listen så mye på de temaene Jesus nevner i «Fader vår». Vi har nok mye å lære av de viktige sakene Jesus inkluderte i mønsterbønnen. Hvis det var andre og viktigere temaer han kjente til, ville han utvilsomt ha inkludert dem i bønnen han lærte disiplene å be. Vi adventister er del av en kristen tradisjon der den frie bønnen

Vårt perspektiv er annerledes enn Guds perspektiv

er høyt verdsatt, og slik bønn er viktig, men vi vil utvilsomt bli velsignet av å be «Fader vår» med ettertanke. Skal vi regne med å se konkret effekt av vår bønn, må vi be i tro. «Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham» (Hebr 11,6). Når vi søker Gud i bønn, må vi tro at Gud eksisterer og at han faktisk kan gjøre ting som svar på bønn, som ellers ikke ville skjedd. En slik tro kan bli utfordret når vi ber for en sak dag etter dag, uke etter uke, ja, endog år etter år, uten at vi kan oppdage at Gud har grepet inn. Vi ber kanskje konkret om at mennesker må bli glad i Jesus, eller vi ber om helbredelse for mennesker med alvorlig sykdom. Men dagene går, uten at vi ser tegn til omvendelse eller helbredelse. Da er det lett å miste motet, og tenke at bønnen ikke har noen effekt. Jesus var klar over at folk på hans tid også kunne gripes av slike tanker: «Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet» (Luk 18,1). Poenget i lignelsen om enken og dommeren, er en kontrast mellom dommeren og vår himmelske Far. Den uhederlige dommeren ga jo hjelp til tross for sin tverre innstilling. «Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Luk 18,7.8). Vårt perspektiv er annerledes enn Guds perspektiv, både når det gjelder det riktige tidspunktet for et bønnesvar og hva slags guddommelig innsats som er riktig. Derfor trenger vi utholdenhet i bønn. Men vær ikke det minste i tvil: «Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye» (Jak 5,16).

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender NB! På grunn av koronakrisen er det stor usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

Juni 2020 4.-7.

Master Guide Camp, Estland AVLYST

5.-7.

Generalforsamling VND, Bergen

7.

Styremøte VND, Bergen

14.

Videostyremøte DNU

UTSATT TIL BER 11.-13 SEPTEM

UTSATT TIL BER 18.-20. SEPTEM

5. -7. JUNI

12.-14. JUNI

12.-14. ØND generalforsamling, TVS 13.

SABU Generalforsamling

21.

Skoleavslutning TVS

22.-28. Impact Norge, Kongsberg 25.-4/7 GC hovedforsamling, Indianapolis AVLYST

Juli 2020 6.-12. Sommerstevnet, DNU/SABU AVLYST

21. JUNI

16.-19. Roverleir, Halsnes, SABU AVLYST 19.-26. Speiderleir, Halsnes, SABU AVLYST 20.-9/8 Solidaritetstur, Peru SABU/ADRA AVLYST

Hvordan brukes kollekten:

Menighetskalender 6.

Generalforsamling/årsmøte VND (5.-7.), Bergen AVLYST

13.

Generalforsamling/årsmøte ØND (12.-14.), TVS AVLYST

20.

Offer: Verdensmisjonen

Juli 2020 Offer: Newbold College

20. juni: Verdensmisjonen

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

4.

Foto: Andrew McChesney/Adventist Mission/ADAMS

Juni 2020

4. juli: Newbold College 4

Newbold College er vår divisjons college/universitet, og tilbyr utdannelse utover videre­ gående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.


NYHETER

Drive-in-gudstjeneste i Lillehammer I koronatider driver man kirke på nye måter.

Adventistkirken i Lillehammer inviterte til drive-in gudstjeneste sabbaten 25. april. Det var et populært tiltak. Foto: Bent Joro/ADAMS.

Av Edel Krøll Sabbaten 25. april opplevde 40-50 medlemmer av menigheten i Lillehammer en type fellesskap vi aldri har prøvd før. Etter seks sabbater med zoomsabbatsskoler og gudstjenester fra nær og fjern over internett, trengte vi vårt eget hjemlige fellesskap. Men hvordan skulle det bli mulig? Jo, vi tenkte at det skulle gå an med gudstjeneste på parkeringsplassen. Dermed var ideen til Drive-in-gudstjeneste lansert. Vi er så heldige å ha teknisk kyndige

personer i vår midte, så arrangementet ble virkelig vellykket. Ved hjelp av en liten FM-sender til 149 kroner, ble lyden sendt på FM 88,1 (Radio P1844) til bilradioene. Det fungerte helt utmerket. Det var herlig å se plattformen som var rigget til på en tilhenger. Blomster, grønt løv og hvitt stoff over hengeren, var kjempefint. Forsangere og keyboard-pianist ledet allsangen, og teksten var sendt ut til menigheten på forhånd. Pastor Joachim Fosse holdt både barnefortelling og en svært aktuell og fin tale over det mest rele-

vante tema man kan tenke seg i disse dager, nemlig angsten for det usikre og ukjente. Kollekt over Vipps gjorde også den delen av en gudstjeneste mulig. Pastor Fosse var litt urolig for om det bare skulle være noen få som dukket opp til gudstjenesten, for det var ikke mange som hadde meldt seg på via Facebook. Men medlemmenes ønske om å treffes, om enn fra hver sin bil, var stort, og pastoren var fornøyd. – Dette var en veldig positiv opplevelse på alle måter, sier Fosse. Jeg skriver dette mens de gode følelsene fortsatt surrer rundt i kroppen. Jeg tenker også på at vi har så mange grunner til å være takknemlige og lykkelige for at vi har et fundament i vår tro som gir stabilitet i en ellers ustabil hverdag. Mange mennesker opplever ensomhet og frykt. Men «alenehet» skaper også rom for Gud på en ny måte. «Det er i ensomheten vi kan oppdage at det er viktigere å være enn å ha, og at vi er langt mer verdifulle enn resultatet av anstrengelsene våre» skriver Henri Nouwen i andaktsboken Du er elsket. Samtidig er det flott å oppleve at nye løsninger og muligheter dukker opp, noe som gir oss den lille påminnelsen om at man ikke er alene i verden likevel.

Triangelos i Sauherad Av Bengt Fjellberg Den 7. mars fikk Sauherad besøk av koret Triangelos. Det ble en spesiell og flott opplevelse for menigheten, både musikalsk og åndelig. Alle sangene hadde tema fra Daniels-boken, og pastor Øystein Hogganvik hadde en innledning til hver sang. Sjelden har menigheten vært så begeistret for en tale på gudstjenesten, som var så klar og direkte tilpasset vår tid. Sangtekstene kom opp på stor skjerm, som gjorde det lett å følge med. Det bidro til å gjøre budskapet fra Daniels bok relevant for oss i dag. Den totale pakken med innledende budskap, pluss bibelske tekster med musikk, gjorde at menigheten opplevde at det ikke bare talte til

Øystein Hogganvik talte under gudstjenesten da Triangelos besøkte Sauherad menighet 7. mars. Foto: Ann-Helen Fjellberg/ADAMS.

hodet, men også til hjertet. Det var flere ikke-adventister på gudstjenesten denne gangen, og de ga også uttrykk for at det var en flott og givende opplevelse. Det var nok en medvirkende faktor til at flere ble med på møteserien vi har digitalt i

kirka vår for tiden. Vi i menigheten vil takke Tore Sognefest, som sto for arrangementet. Vårt håp og vår bønn er at mange menigheter rundt omkring i landet får privilegiet av å ha Triangelos på besøk.

5


NYHETER

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Adventnytt? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

6

Teologi kan være farlig Jeg har lest Erik S. Iversens innlegg i AN nr. 4 med tittelen «Teologi er farlig». Det vil jeg gi ham rett i, ellers hadde det ikke vært flere meninger om frelse eller syndfrihet. Han nevner personer han har kjent eller truffet, som hevder at de var syndfrie, men de er ikke med i menigheten lenger. Hvis vi hevder at vi er syndfrie eller frelst, har vi ikke bruk for Jesu tilgivelse og hjelp lenger for å leve et syndfritt liv. Den eneste personen jeg har lest om som levede et syndfritt liv, er Jesus, og vi leser at han brukte meget tid i bønn for å seire over de fristelser han ble utsatt for. Vi leser at han ofte tilbrakte hele natten i bønn. Vi må også bruke tid til bønn. Vi leser at alle har syndet og mangler Guds nåde. Jeg vil sitere et avsnitt fra Ord som lever av Ellen G. White, s. 103: «Peters fall var ikke et øyeblikks verk. Det skjedde gradvis! Selvtillit forledet ham til å mene at han var definitivt frelst. Deretter gikk det skritt for skritt nedover med ham. Til slutt var han beredt til å fornekte sin Mester. Vi er aldri trygge når vi setter vår lit til selvet, eller når vi føler allerede i dette livet at vi er immune mot fristelser. De som tar imot Frelseren, kan erfare en omvendelse som er ekte nok. Men de bør likevel aldri læres opp til å si eller føle at de er frelst. Dette kan være misvisende. Riktignok bør alle læres opp til å nære håp og tro. Men selv når vi gir oss selv til Kristus og vet at han tar imot oss, er vi ennå ikke utenfor rekkevidde av fristelse. Guds Ord erklærer: ’Mange skal bli renset og tvettet og lutret.’ Bare den som holder ut i fristelse, skal få livets krone. Noen tar imot Kristus. Men så sier de i sin første selvsikkerhet: «Jeg er frelst.» Disse står i fare for å nære en falsk tillit, nemlig tillit til selvet. De taper sin egentlige svakhet av syne. De glemmer sitt stadige behov for guddommelig styrke. De er ikke beredt til å møte Satans angrep. Under fristelsen faller mange liksom Peter ned i syndens laveste dyp. Vi er blitt advart på denne måten: ’Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!’ Vår eneste trygghet ligger i en stadig mistillit til selvet, en stadig avhengighet av Kristus.» Det er trøst å få i Johannes’ første brev: «Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens» (1 Joh 2,1.2). Finn Møller Nielsen

Et hjertesukk Da jeg leste AN for mai, ble jeg virkelig lei meg. Tre sider ble brukt til å fortelle at Siste generasjons teologi (LGT) er vranglære. Men bare én bibeltekst ble brukt. Det minner lite om sola scriptura. Det hadde vært så mye mer opplysende om det i stedet var skrevet en artikkel ut fra Bibelen om hvilke tekster som misforstås, misbrukes eller utelates. Og de som hevder at vi ikke kan stoppe å synde til Jesus kommer igjen, bør lage en liste over fristelser vi ikke kan tåle, selv med guddommelig hjelp, og sammenligne den med 1 Kor 10,12.13. Nå har denne debatten pågått i over et halvt år, og jeg må si jeg er overrasket over at ingen av våre ledende brødre har engasjert seg. Jeg vil herved oppfordre dem til å komme på banen og skrive klargjørende redegjørelser i AN ut fra Bibelen om dette emnet. Odd Hagen


LESERBREV

Seier over synd og den siste generasjon I AN for mai ble det brukt flere sider til å bevise at Last Generation Theology (LGT) er vranglære. Artikkelen belyser to sider av saken, og jeg ønsker å kommentere dem. Jeg er helt enig med Frøydis Liseth i at vi ikke fordømmer noen personlig eller trekker de gode motivene i tvil. Vi er søsken i troen og søker bare sannheten. Innledningsvis ga forfatteren en god oversikt over LGT frem til ca. på midten av side 27. Hun viste konsekvent at det er Jesus i oss som gir seier over synd, ikke vår egen kraft. Motbildet til den store forsoningsdagen ble understreket, og det er kjernen i adventistteologien. Det virket som at hun kunne akseptert LGT som noe godt i utgangspunktet. Jeg er takknemlig for det. Det er en bibelsk beskrivelse av det Jesus gjør i avslutningen av verdens historie, en sannhet for vår tid. Når jeg sammenligner det Odd Hagen skrev i desember 2019, der han brukte bibelske argumenter og sitater fra Ellen White, med denne fine oppsummeringen til Frøydis Liseth, ser jeg full harmoni. For et potensiale for en felles forståelse det var. Men så endres tonen i artikkelen: «Men å hevde at dette ikke har frelsesbetydning, blir meningsløst hvis du ser hva konsekvensene blir hvis du ikke når frem.» Her møter jeg den første inkonsistensen. Skal jeg nå frem? Tidligere i artikkelen ble det tydelig vist at det ikke var meningen i LGT. Det er Jesus som gir all den kraften jeg trenger. Hvor ble det av ham nå? Er det et uttrykk for tvil om at Jesus virkelig er med oss i hverdagen? Den andre inkonsistensen i artikkelen følger rett etter. «Hvor mange er det ikke som fortvilet har sagt: ‘Det nytter ikke for meg. Jeg blir aldri slik jeg burde være’». Det grunnlaget som skapes i denne setningen, og blir videreutviklet i artikkelen, hviler på opplevelsene til enkelte personer. Dette resonnementet kan lett brukes for å rettferdiggjøre synd. Det nevnes trøst, som vi så sårt trenger. Hva er trøst? For den ene er det trøst å vite at en kan stå opp etter fallet og ved Jesu kraft til slutt bli kvitt synden. Det kan være trøstende, fordi en føler avsky for egen synd. For andre i lignende forhold, kan trøsten være å vite at det går an å bli forsonet med synden sin. Det kan være trøstende, fordi en elsker sin synd. Her er nøkkelord personens valg. Videre vises det til Romerbrevet 10,9. Men leser vi hele Romerbrevet, finner vi så klare og sterke påstander som dem i Rom 8,1215 eller Rom 6,11-23, om helliggjørelsen som fører til fullstendig seier over synd. Troen som Rom 10,9 snakker om, er nevnt i en sammenheng av at det gjelder både jøder og hedninger. I den teksten er det intet forsøk på å si at rent intellektuell tro holder mål. Her bryter forfatteren med tota scriptura-prinsippet, som ligger i bunnen av den historisk-grammatiske fortolkningsmetoden vi

studerer så nøye i sabbatskolen. Disse siste to argumentene, det ene er en subjektiv opplevelse og det andre er et enkelt vers tatt ut av sammenhengen, brukes for å trekke konklusjonen at LGT er vranglære. Det er nok en for rask konklusjon. Som ytterligere argument vises det til Jesu natur. Han hadde ikke tilbøyelighet til synd, og vi har det. Hvordan kan han da være vårt eksempel? For ham var det å avstå fra å gjøre steiner om til brød i ørkenen, en like sterk fristelse som for en narkoman å avstå fra å ta neste dose. Det var ingenting galt for Jesus å holde et måltid i ørkenen, men kampen var den samme som for oss å stå imot vanlig synd. Han var fristet så mye sterkere enn vi, tilsvarende hans nivå, så han kan være vårt eksempel når vi kjemper på vårt nivå. Uansett tilbøyelighetene, var kampene hans like intense som våre kamper. Han måtte også fornekte sin egen vilje (Luk 22,42), slik som vi, og lære lydighet ved å lide slik som vi (Heb 5,8), for å motstå sine naturlige impulser, slik som vi. Kraften han brukte for å seire, er også vår kraft (1 Kor 10,13). Jeg er også usikker om sammenligning med den katolske læren er begrunnet godt nok. Jeg er heller ikke overbevist om at det er legitimt å si at hvis noe er katolsk, er det automatisk galt. Det katolske systemet er en blanding av sannhet og løgn. Bibelen alene må være målet for å forstå hva som er sannhet. På side 28 oppsummerer forfatteren og sier at det Jesus har gjort i oss, ikke er evangeliet. Gjør Bibelen noen steder et skarpt skille mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse? Ingen steder. Romerbrevet er et godt eksempel. Hva skjer hvis det levende evangeliet, representert av summen av Guds ord, blir delt i to? Det dør. Det er vel alltid konsekvensen av forsøkene på å roe ned en samvittighet som overbeviser oss om synd. Er det altså umulig for noen å holde Guds lov fullt ut? Det var Satans første løgn. Skal noen av oss tro på det? I Jesu kraft er alt mulig, uten at vi påberoper oss syndfrihet. Her er det sentrale poenget i den store striden, den som er fundamentet i den adventistiske og bibelske teologien. I kapittelet om Kain og Abel i Alfa og Omega skriver Ellen G. White om Satans påstand at det er umulig å holde Guds lov: «Hver gang et menneske ved tro på Guds lam nekter å tjene synden, blir Satans vrede tent. Abels hellige liv motbeviste Satans påstand om at det er umulig for mennesket å holde Guds lov. … Hver eneste kristen martyr døde som seiervinner. Profeten sier: ‘De har seiret over ham i kraft av Lammets blod’…» Se Åp 12,9.11. (Alfa og Omega, bind 1, s. 56). Sergey Panfilov

7


NYHETER

Studentprogrammet-Norsk Bokforlag hadde godkjenning for 73 studentkolportører for sesongen 2020. Koronakrisen satte en brå stopper for det salget. Det får store konsekvenser for Norsk Bokforlag. På bildet er fjorårets studentkolportører samlet ved begynnelsen av sesongen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Trosbudsjetter og økonomiske realiteter Av Jóhann E. Jóhannsson I januar-nummeret av Adventnytt skrev jeg en artikkel med overskriften «Trofasthet i trange tider», hvor jeg ga informasjon om Adventistkirkens økonomiske situasjon og budsjettmessige utfordringer. Det var ikke mulig for unionsstyret, i sitt møte i desember 2019, å vedta et budsjett for 2020 i balanse. Det måtte arbeides med innsparinger, og revidert budsjett i balanse skulle legges fram i mars 2020. Men så kom korona-pandemien. Hvilke ringvirkninger og konsekvenser vil den få for Adventistkirkens arbeid og økonomi? Vil inntektene synke på grunn av permisjoner, arbeidsledighet o.l.? Hva med pandemiens konsekvenser for tilknyttede institusjoner? For å få en bedre oversikt over total-situasjonen, vedtok unionsstyret å utsette behandlingen av revidert budsjett til mai/juni 2020.

Årsregnskapet 2019 Årsregnskapet for 2019 er nå revidert. Årets regnskap endte på plussiden. Inntekter Tienden er Adventistkirkens viktigste inntektskilde og står for mellom 80% og 85% av inntektene. Tienden i 2019 økte med 2,04% i forhold til 2018. Økningen i forhold til budsjett var på 1,47%. Andre inntekter var iht. budsjettet. Det ble mottatt kr 1.24 millioner i arv og gaver, som ble overført til arvefonds til framtidig bruk. Stor usikkerhet rundt utbetaling av Stats- og kommunetilskudd i 2019 ble løst høsten 2019. Utgifter Kostnad for arbeidskraft er den største utgiftsposten og tilsvarer rundt 80% av totale utgifter. Denne kostnaden var 99.77% av budsjetterte kostnader i 2019. Antall gjennomsnittlig årsverk var 61 i 2019, sam-

8

menliknet med 60 årsverk i 2018. Antall årsverk for ettåringer var 3,8 stillinger, i forhold til 2,8 stillinger året før. Den vanlige driften skal også dekke pensjonskostnader for pensjonerte misjonsarbeidere som er på den gamle pensjonsordningen. Disse kostnadene var kr 4,2 millioner i 2019. Tiende og gaver og andre midler som ble mottatt til Kirkens arbeid 2019, ble brukt i løpet av året. Trans-Europeisk divisjon har en policy for å måle arbeidskapital og likviditet. Målet for begge er 100%. DNUs arbeidskapital var 81% i 2019, sammenliknet med 80% i 2018. Likviditeten var 94%, i forhold til 93% i 2018.

Norsk Bokforlag AS og Studentprogrammet Norsk Bokforlag Norsk Bokforlag AS har i flere år slitt med negativt driftsresultat. Det er flere og sammensatte grunner til dette, et samspill av eksterne og interne faktorer. Det har ikke lyktes å bringe forlagets regnskap i balanse. Unionen, som eier, har i løpet av perioden 2015 – 2019 bevilget til sammen kr 5.850.000 til Norsk Bokforlag AS, i gjennomsnitt kr 1.170.000 per år (2015 – kr 1.500.000; 2016 – kr 700.000; 2017 kr 500.000; 2018 kr 1.500.000 og for 2019 kr 1.650.000). Dette kommer i tillegg til unionens vanlige drift, og det har tært på unionens reserver. Forlagets ledelse og styre hadde tatt grep slik at økonomien skulle gå i balanse i 2020. Studentprogrammet, som er den største inntektskilden, hadde fått 73 studenter godkjent til sommerens program, og alt lå til rette for et godt år. Men korona-pandemien satte stopper for årets studentprogram, som måtte avlyses. Dette får store økonomiske konsekvenser for forlaget i 2020. Forlagets økonomi har vært et tilbake-

vendende tema på unionsstyremøtene, og på styremøtene den 8. desember 2019, 22. mars og 31. mars 2020, fattet styret flere viktige vedtak om forlagets og Studentprogrammets framtid. Norsk Bokforlag AS skal omorganiseres og virksomheten forenkles. Foreningen Norsk Bokforlag etableres og forlagets kjernevirksomhet for Adventistkirken overføres til den nye foreningen. Studentprogrammet Norsk Bokforlag skilles ut til en egen forening og programmets framtid må utredes. Omorganiseringen skal skje i løpet av de nærmeste månedene.

Nytt Misjon- og mediesenter Det arbeides også med etableringen av et nytt Misjon- og mediesenter, hvor det blir større samhandling mellom Norsk Bibelinstitutt, medieavdelingen/Hope Channel og foreningen Norsk Bokforlag. Det nye senteret skal være et ressurssenter for Adventistkirkens avdelinger og menigheter, samt en viktig del av Kirkens utadrettede arbeid.

Revidert budsjett 2020 Det arbeides nå med unionens og distrikt­ enes reviderte budsjett for 2020. Budsjettet må inkludere økonomiske ressurser for den nye foreningen Norsk Bokforlag. Det er også behov for ressurser for å opprettholde pastorbemanningen i distriktene. Dette er krevende, spesielt i lys av usikkerhet rundt konsekvensene av korona-pandemien. Tiendeinntekten per 31. mars 2020 hadde en økning på 2,34% og utgiftene er iht. budsjett eller lavere. Mulige konsekvenser av korona-pandemien vil ikke slå inn før etter sommeren. Hvor mye er det ikke mulig å anslå på nåværende tidspunkt. Balansen mellom full tillit til Gud og for forvalteransvaret for Adventistkirkens økonomi er krevende. Vi ønsker å stole på at Gud vil sørge for midler til sitt verk. Samtidig har vi som ledelse og styre ansvar for å ikke bruke flere ressurser enn det de


INSPIRASJON

reelle inntektene tilsier. Et hvert budsjett er lagt i tro til Gud og til trofaste medlemmer. Samtidig lever vi med økonomiske realiteter. Som ung medarbeider i Adventistkirken fikk jeg et godt råd fra en erfaren leder: «Når du ser tilbake, så ble alle utfordringer og problemer løst». Det har jeg fått erfare. De økonomiske utfordringene vi hadde i 2019, ble løst, og Gud skaffet tilveie ressurser til Kirkens arbeid. Vi ber om at det samme må skje også i 2020.

Tiende og gaver For at Guds verk skal ha framgang og vekst, er det viktig at vi alle bidrar, både i form av tiende og gaver. Selv om vi for tiden, på grunn av korona-pandemien, ikke kan møtes i kirkene på vanlig måte, finnes det elektroniske løsninger til å overføre midler til Guds verk, både sentralt (tiende) og lokalt, sabbatsskolen og lokale gaver. Tienden kan overføres til unionens bankkonto nr. 3000.30.33100. Generalkonferansen og divisjonen minner også om at sabbatskole-

gavene er en veldig viktig finansieringskilde av kostnader for Verdenskirkens misjonsvirksomhet og dekning av kostnader til misjonærer. Det er viktig at vi ikke glemmer denne kollekten, selv om i ikke møtes fysisk i kirken. Bankoverføringer til din lokale menighet og VIPPS kan brukes til sabbatsskole- og lokale kollekter, samt lokaleleie. Vi legger oss og Guds verk, også i krisetider, i hans hender. Takk for din trofasthet.

Å fornye ditt sinn Av Rune Olsen I Romerbrevet skriver Paulus: «Bli ikke dannet lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds gode, velbehagelige og fullkomne vilje» (Rom 12,2). (Bibelsitatene er fra Bibelen Guds Ord.) Vi vet at etter som tiden for Jesu andre komme nærmer seg, pågår det en intens åndelig kamp, og kampen begynner i våre sinn. Satan, vår anklager, angriper oss troende for å tilrane seg den gudgitte autoriteten. Han forsøker å forføre viljen vår ved å plante gale tanker i vårt sinn. Og han prøver så godt han kan å få oss til å handle i ulydighet mot Gud og hans Ord, til å utføre onde eller religiøse gjerninger. Fienden ønsker bare én ting: det er å stjele, ødelegge og drepe sinnet vårt, og om han lykkes, mister vi fokuset og autoriteten vår. Vi må være klar over at sinnet vårt er et territorium og at vår ånd, vårt innerste vesen, alltid er åpent for det som okkuperer det territoriet. «For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver» (Hebr 4,12). Tankene våre styrer livet vårt. Det er gjennom dem vi allierer oss enten med Guds rike og sannhet eller med djevelens bedrag og løgn. Fienden kjemper for å få sine tanker inn i sinnet vårt, for derfra kan han angripe vår ånd. En liten enkel tanke kan påvirke vår sjel, vår kropp og vår ånd positivt eller negativt, og hvordan livet vårt leves og hvordan slutten på livet vårt blir. Gud har kjærlige tanker for oss. Gjennom profeten Jeremia sier han: «For Jeg vet

hvilke tanker Jeg tenker om dere’, sier Herren, ‘tanker til fred og ikke til noe ondt. Jeg vil gi dere framtid og håp» (Jer 29,11). Djevelen bruker ofte den falne menneskelige naturs defekte tankegang som en fortropp eller en gruppe med snikskyttere, for å gjøre klart for et større angrep. Tanker som går imot Guds sinn, karakter og plan har ofte sitt opphav i menneskelig tankegang og fakta. Et faktum er en midlertidig jordisk realitet, men sannheten er evig, og det høyeste nivået av virksomhet. Derfor er kampen om sinnet ofte utkjempet over jordiske fakta kontra evige sannheter. Gud sier at vi kan vinne denne svært personlige krigen om hva som foregår i vårt sinn. Om vi skal kunne delta i det åndelige livet og tjene Gud, så kan vi ikke skikke oss lik med denne verden. Jesus snakket om den frigjørende kraften i sannheten. «Da sa Jesus til de jødene som var kommet til tro på Ham: ‘Hvis dere blir i mitt Ord, er dere i sannhet mine disipler. Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri’» (Joh 8,31.32). En god oppskrift for å bli bevart og å seire, er å ikke innrette oss etter den nåværende verdens skikker og adferd. Vi må ikke tilpasse oss den ånd som til enhver tid råder i verden i dag. Før påske i 1517 holdt Martin Luther en serie prekener om Herrens bønn. I forklaringen av bønnen «Led oss ikke inn i fristelse» refererte han kloke ord fra en gammel eneboer som besvarte spørsmål om hvordan man kunne bli kvitt uønskede tanker: «Du kan ikke hindre fuglene å fly over ditt hode, men du kan selvsagt hindre dem i å bygge rede i håret ditt» (Luther’s Works, Vol. 42, s. 73).

Vi må forvandles ved at sinnet fornyes hver dag. Peter skriver: «I begge brev vil jeg ved påminnelse vekke opp deres rene sinn, for at dere skal huske både de ord som ble talt på forhånd av de hellige profetene, og budet fra oss, vi som er Herrens og Frelserens apostler» (Pet 3,1.2). Og med Paulus’ ord: «Men alle vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd» (2 Kor 3,18). Jesu herlighet forandrer oss så vi blir mer og mer lik ham. Ja, for hver dag Herrens Ånd virker i og igjennom oss, vil vi gjenspeile mer og mer hans herlighet. Det er poenget i denne tankerekken: «Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg» (Gal 2,20). Hva skjer når vi legger oss selv på alteret? 1. Sinnet blir fornyet. 2. Tankene endrer seg. 3. Holdninger, ambisjoner, relasjoner, dømmekraft og normer blir forvandlet. 4. Hele vår livsstil forandres. 5. Vi er ikke lenger dannet lik denne verden, men vi blir forvandlet ved fornyelsen av våre sinn. Vi ønsker at sinnet forvandles etter Herrens mønster fordi vi har livet i hans rike i tanke. «Men vårt borgerskap er i himmelen, og derfra venter vi også med iver på Frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vår forgjengelige kropp, så den blir likedannet med hans herlighetskropp. Det skal han gjøre ved den kraft som gjør ham i stand til å underordne alle ting under seg selv» (Fil 3,20-21).

9


Hjelpeaksjon 2020

NÅ kan DU hjelpe!

Tilbake til skolen! Det haster med utdann ing for barn i Sør-Sudan Vipps ADRA 19543 eller til lokalt ADRAnummer

Foto: Frank Spangler, ADRA Tekst: Gry A. Haugen, ADRA

En framtid for Nyaluak Nyaluak er på vei til skolen. Hun gleder seg til en ny dag med muligheter for å lære noe nytt! I dag er det dessuten møte i den nye skoleklubben som ADRA har startet. Det har hun gledet seg til lenge. For å komme dit Nyaluak er i dag, har 13-åringen allerede gått en svært lang vei. Det er bare noen uker siden den lokale skolen åpnet etter flere år med krig. Det ble så ille at familien måtte flykte fra hytta i landsbyen og langt inn i skogen for å gjemme seg for soldatene. Der overlevde de på viltvoksende mais og noe korn som de fant. Etter tre uker flyktet familien til Etiopia for å se om de kunne bo i en av flyktningleir­ ene rett over grensen.

Hjem for å plante et tre Men livet på flukt er ikke det samme som å leve livet der du egentlig hører hjemme. Kampene ble heftige i delstaten, men da ryktene om freden omsider nådde familien mot slutten av 2019, dro faren og storebroren hjem til landsbyen for å «bygge ei hytte og plante et mangotre». Etter hvert kunne moren ta med seg Nyaluak og de andre søsknene og dra hjem. Skolen kom i gang, men ble stengt etter noen få uker på grunn av ryktene om

pandemien og regjeringens svært strenge reaksjoner. Fra ADRA Norge rakk vi akkurat å besøke Nyaluak og ADRA-kontoret i Maiwut rett før Norge og verden stengte.

Skolen er framtiden Behovene i Sør-Sudan, et land som er revet opp av konflikter gjennom mange år, står i kø. Nesten ingen av lærerne har utdanning. Skoler og sanitærbygg må få nye tak, gulv og noen ganger vegger. Noe må bygges nytt. Arbeid med holdninger, verdier og rettigheter må prioriteres og være en naturlig og integrert del av alt arbeidet. Sammen med foreldrenes arbeidsutvalg er skoleklubben viktig. Folk vil øve seg på å snakke sammen for å kunne leve i fred. Pandemien har nådd Sør-Sudan som det nest siste landet i Afrika, og de endelige konsekvensene kjenner vi ikke ennå. Men alle er enige om én ting: «Skolen må komme i gang snarest, ellers mister vi enda en generasjon.»

Hjelpeaksjon 2020 er så aktuell som aldri før Nå spør vi deg: «Vil du være med og hjelpe Nyaluak, familien hennes og alle de som er i samme situasjon?» Takk for at du gir håp til alle som jobber for en bedre fremtid i denne avsides delen nord i Sør-Sudan. ADRA er den eneste organisasjonen som jobber her, og menneskene trenger oss.

10


Utdanning i Sør-Sudan

SØR-SUDAN - Verdens yngste land, selvstendig i 2011 - Borgerkrig fra 2013 - 400 000 døde i krigshandlinger - 4,2 millioner på flukt - 2020: Samlingsregjering etablert. Koronapandemien. - Folketall: ca. 12 millioner - Forventet levealder: 57 år - Medianalder: 18,6 år - Analfabetisme er utbredt - SULT er en stadig trussel

Alt ADRAs arbeid er mulig takket være mennesker som deg. «ADRA, dere var de siste som dro da krigen kom, og dere var de første som kom tilbake,» sa den takknemlige gruppen med lokale ledere da ADRA besøkte Maiwut i februar. «Det vil vi aldri glemme.»

Den ekstreme fattigdommen i Sør-Sudan, den langvarige krigen og det den har gjort med barna og menneskene der, kan vanskelig sammenlignes med Norge. Her til lands er vi med rette bekymret for de mange kjente og ukjente ettervirkningene av koronakrisen: for næringsliv og frivillighet, for de mest sårbare blant oss, for barn og ungdom. Noen har fått satt livet på vent. Det er en utfordrende tanke for oss å skulle forsøke å identifisere oss med barna i Sør-Sudan. Kan vi klare det? Jenter i Sør-Sudan går i snitt tre og et halvt år på skolen. Mer enn 70 prosent av alle grunnskolelærere har ikke utdanning, så læringsutbyttet i skolene er lite. Tidlige ekteskap, tenåringsgraviditeter, krigshandlinger, manglende infrastruktur og helsetjenester truer den oppvoksende generasjonen. Mangel på utdanning og ekstrem fattigdom er bakteppet. Mennesker med utdanning er ofte de som klarer seg best i krisesituasjoner. Sykdommer, naturkatastrofer og krig må ikke få stoppe barnas muligheter til å gå på skolen!

ADRA Norge har et effektivt og godt partnerskap med ADRA Sør-Sudan og deres lokale stab i flere områder av landet. Vi rehabiliterer og bygger skoler, latriner adranorge.no og håndvaskstasjoner. Vi utdanner lærere og Aksjonskonto: gir viktig skoleutstyr 3000.30.31000 som pulter, tavler og bøker. Samtidig forePå sabbaten samles barn og voksne i Adventistkirken i Maiwut. Og som de kan synge og Vipps til ADRA: går et aktivt verdi- og spille! Den helt nye Adventistskolen er en del av ADRAs hjelpearbeid i området. #19543 holdningsarbeid blant ungdom, foreldre og innflytelsesrike personer «I Sør-Sudan deltok jeg på et langt som skal lære om viktigheten møte med folk fra lokalsamfunnet i av skolegang selv om de aldri selv har Maiwut. Alle tok ordet, en etter en på lært å lese og skrive. en ordnet måte idet de uttrykte sine tanker knyttet til utdanning. «Uansett hva som skjer, er utdanning viktig,» sa den første kvinnen som reiste seg. «ADRA er adventister. De bryr seg om barna våre,» var det en annen som sa. «ADRA, må Gud velsigne dere.»

Hjelp barn og familier i Sør-Sudan i dag!

11


eriode Menighetenes kjernep : en jon for Hjelpeaks ber. 22. august – 30. septem

Hvordan gjennomfører vi hjelpeaksjonen i år? Ingen innsamlingsmetode er like effektiv i Norge som å gå fra dør til dør, møte mennesker direkte og samle inn penger. Slik kan du også bli kjent med mennesker og få kontakt. Når dette skrives, vet vi ennå ikke om det vil være mulig å gå fra dør til dør i september. Hvis det ikke går, må vi forberede oss på å benytte andre metoder. Eller vi kan kombinere. Ting forandrer seg raskt i denne tiden, så følg med. Her er det at din kreativitet og oppfinnsomhet blir satt på prøve! Følg også med på ressurser som etter hvert legges på adranorge.no/ressurs • Konsert • Salg av forskjellige produkter • Hjelpeaksjonsløp eller tur • Auksjon av noe du har laget eller en tjeneste • Selge brukte spill, ting og tang på Finn.no • Hjelpeaksjonsstunt

Takk for at vi står sammen om å gjøre en jobb i Hjelpe­ aksjonen for å samle inn til mennesker som virkelig trenger vår hjelp og støtte. ADRA kan gjøre den jobben som trenges på vegne av mennesker som deg. 12

Opprett din egen digitale innsamlingsbøsse Her har du minst to muligheter: A. Facebookaksjon fra A - Å: En særdeles effektiv metode, sier de som har prøvd. Du samler inn blant venner og bekjente. Pengene du samler inn via Facebook, blir overført til ADRA direkte fra Facebook. Slik gjør du: – Du må opprette aksjon på Facebook kun som privatperson. – I den venstre menyen på Facebook finner du der det står: Utforsk. – Så finner du Innsamlingsaksjoner, og der velger du «ideell organisasjon» og søker deg fram til ADRA Norge. – Her kan du sette deg mål for innsamlingen, og justere underveis. 6000 kroner kan være et greit mål å starte med. – Når du skal gi aksjonen en tittel, kan du kalle den «Mandal (eller annen) menighets Hjelpeaksjon» eller bruke ditt eget navn. – Du kan lage en egen tekst, eller bruke denne: «Dette året har jeg blitt minnet om hvor viktig det er at barn får gå på skolen. I Sør-Sudan finnes mange barn som aldri får muligheten, hvis ikke jeg hjelper til. Derfor deltar jeg i ADRAs Hjelpeaksjon for å bygge og reparere skoler og hygienefasiliteter, utdanne lærere og lokalsamfunn og gi skoleutstyr til barn.» – Del aksjonen med så mange venner om mulig, da får du større synlighet. Minst 100! – Post gjerne jevnlige oppdateringer. Her kan du dele avsnitt fra Hjelpeaksjonsbrosjyren, takke givere, de som har delt og du kan oppmuntre til flere delinger. – Husk å takke varmt og hjertelig til alle som gir til aksjonen! B. Benytt siden minaksjon.no/ADRA På siden minaksjon.no/ADRA finner du en boks som heter Hjelpeaksjon – og her kan folk gi digitalt til den aksjonen som du selv oppretter. Veldig enkelt og trygt!


ADRA er Adventistkirkens humanitære arm, en global hjelpeorganisasjon som arbeider i 120 land. Vi hjelper mennesker i nød uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn og politisk eller religiøs tilhørighet.

SYNES DU OGSÅ AT UTDANNING ER VIKTIG? Skriv under på je: ADRAs globale kampan l www.adra.org/inschoo

Prosjektet som beskrives her i Adventnytt og i Hjelpeaksjonsfolderen for 2020, er representativt for ADRAs arbeid i flere land. Pengene fra aksjonen fordeles på prosjektene, med et særlig fokus i år på Sør-Sudan. ADRA har lave administrasjonskostnader på 10 % eller mindre, og en høy prosent av innsamlede midler går dermed direkte til formål. Opp mot 10 % av Hjelpeaksjonens samlede beløp kan benyttes til akutte katastrofer. ADRA samarbeider med Norad og er medlem av Innsamlingskontrollen. I ADRAs årsrapporter på nett kan du finne regnskap fra år til år. VÅR VISJON En verden uten fattigdom, der hvert menneske kan utøve sin rett til å nå sitt potensial og leve et verdig liv. VÅRT MANDAT Å tjene mennesker – så alle kan få de mulighetene i livet som Gud hadde tenkt.

Faktakilder: ADRA-nettverket, snl.no, Unesco, Norad, hdr.undp.org og Global Partnership for Education (GPE).

13


NYHETER

Advarselen fra GC anket Av Tor Tjeransen Unionen sendte i februar en anke av Generalkonferansens vedtak om advarsel. Den norske union har anket vedtaket om advarsel i ordinasjonsspørsmålet og har nå mottatt et svar fra Generalkonferansen. Anken ble ikke tatt til følge. I oktober 2019 fattet Generalkonferansens hovedstyre et vedtak om advarsel av Den norske union og fem andre unioner. Advarselen ble gitt fordi disse unionene følger en ordinasjonspraksis som avviker fra Generalkonferansens retningslinjer (Working Policy). Etter en grundig drøfting besluttet unionsstyret i Norge å be administrasjonen sende en anke av vedtaket. Oppfatningen i unionsstyret var at vedtaket i Generalkonferansen var fattet på feilaktig grunnlag og at vedtatt framgangsmåte ikke var fulgt. Den norske union sendte anken 6. februar i år. Det var ikke kjent hvordan anken ville bli behandlet ut over at vedtaket i Generalkonferansen utpekte Generalkonferansens ADCOM som ankeinstans. Med kort varsel fikk unionens administrasjon innkalling til et video-møte med Generalkonferansens ledelse. Møtet fant sted den 25. februar uten fastsatt dagsorden. Ted N. C. Wilson ledet møtet og kommenterte saken før han inviterte Victor Marley og Finn F. Eckhoff fra Den norske union til å komme med innspill knyttet til anken. Organisasjonssekretær G. T. Ng og kasserer Juan Prestol-Puesán i Generalkonferansen hadde hvert sitt lille innlegg mot slutten av det times lange møtet. Visesekretær Hensley Moorooven fra Generalkonferansen og administrasjonen i Trans-europeisk divisjon var observatører i møtet. Den norske union ønsket ikke å offentliggjøre anken før den var behandlet ved Generalkonferansen. Etter råd fra Trans-europeisk divisjon ble offentliggjøring utsatt til ankebehandling var ferdig. Man var urolig for at offentliggjøring kunne forstyrre anke-

Generalkonferansens hovedstyre vedtok på Annual Council 2019 å gi Den norske union og fem andre unioner en advarsel. Her holder Victor Marley sitt innlegg under debatten. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

behandlingen og velviljen mellom partene. Generalkonferansen behandlet anken i et video-møte med administrasjonskomiteen 17. mars. Den 24. mars mottok Den norske union et udatert brev med resultatet av anken. Generalkonferansens administrasjonskomité fikk anken lest opp i møtet, og ingen i komiteen la fram forslag om å vedta noen endring i saken. Advarselen blir dermed stående uforandret uten at noen avstemning for eller mot opprettholdelse av advarselen fant sted. Victor Marley og den øvrige ledelsen for Den norske union hadde ønsket seg en ankeprosess som hadde involvert en annen instans enn den opprinnelige, og tydeligere rammer for hvordan anken skulle behandles.

– Denne prosessen har ikke vært perfekt, men har likevel blitt preget av en god tone og en anerkjennelse av at vi arbeider for samme sak, sier Marley og minner om at Generalkonferansen i sitt brev sier at vi er vi forent i et ønske om å dele budskapet om det evige evangeliet og at vår Herre skal komme igjen. – En slik positiv holdning kan vi godt ta med oss inn i våre diskusjoner i Norge. Vi kan ha ulike perspektiver, men vi er forent i vår misjon og samler oss rundt Jesus som snart kommer igjen. Jeg vil takke mine kollegaer og venner i ledelsen av Generalkonferansen, Trans-europeisk divisjon og Den norske union for dialogen vi fikk i forbindelse med anken, konkluderer Marley.

På www.adventist.no finner du dokumentene i denne saken i engelsk og norsk utgave. 14


Etter Covid-19-stengingen:

Noen er kommet tilbake! Av Ella Tenold Idet knoppene springer ut i landskapet rundt Tyrifjord videregående skole, hører vi endelig litt latter og lyd rundt i gangene på skolen. Og der har det vært dørgende stille i flere uker. Lyden av internatelevene tok vi for gitt, så nå er den virkelig satt pris på av oss som har tilbrakt lange dager i største ro. Søndag 26. april kunne internatet igjen ønske 8 (og litt senere ble vi 9) elever velkommen tilbake med fryderop og luftklemmer. Vi måtte holde på avstand dem som vi holder så tett til hjertet vårt. Vi har på nytt fått mening og aktivitet i hverdagen. Nå kan ettermiddagene og kveldene fylles med iskalde svømmeturer i fjorden, snacks og lange samtaler, både alvorlige debatter og morsomme historier og litt trim som følger de vedtatte smittevernreglene. Chatarina Krey (vg2 elektro) sier: «Det er fint å være tilbake sammen med vennene og forstå hvor mye jeg har savnet dem. Etter så lang tid fra hverandre, skjønner jeg hvor viktig det er for meg å være sammen med dem. Det er også litt fint å være en liten gruppe, for da kommer vi nærmere hverandre og blir bedre kjent.» Siden vi snakker om å komme nærme-

re, har vi også en mer familiær stemning i spisesalen. Vi må selvfølgelig holde avstand der også, men det merkes nesten ikke, for praten og latteren høres godt over bordene. Kokkene blir også mer del av «familien», for det er ikke så mye stress å lage mat til ni elever og noen volontører.

Når gruppen som helhet blir spurt om hvordan de synes det er å være tilbake på TVS, er vel hovedinntrykket at de har det fint, men gleder seg til at alle de andre vennene fyller opp i rom og korridorer. I mellomtiden hygger vi oss med hverandre i det fine været.

15


Koronapandemien og TVS For åtte uker siden ble de mest inngripende restriksjonene i det norske samfunnet i fredstid innført av norske myndigheter. Dette rammet også skolene.

Av Styrkår Dramstad

En ny virkelighet Også for oss på Tyrifjord ble dette en del av virkeligheten, og 12. mars ble «dørene stengt», etter at beskjed ble sendt ut til alle skoler i landet. I løpet av et par dager var alle elevene våre sendt hjem, det pedagogiske personalet jobbet hjemmefra, og mye av servicepersonalet ble permittert. Tilbake var det noen få på kontoret, teknisk avdeling, renhold og volontørene i skolehjemmet.

En annerledes skolehverdag Fredag 13. mars fikk det pedagogiske personalet opplæring i bruk av programvaren

Gelenderet blir berørt av mange mennesker. Noah Gamborg Moen (elev) sørger for at gelenderet får en omgang med desinfeksjonsvæske. Foto: Styrkår Dramstad/ADAMS.

16

Jessica Subi (elev) og Magnus Lindahn (volontør) viser at det må være minst en meter mellom elevene i spisesalen. Foto: Styrkår Dramstad/ADAMS.

Teams. Kolleger hjalp og støttet hverandre, og påfølgende mandag var fjernundervisningen av våre elever i gang. Det var en overgang for både elever og lærere. Fjernundervisning var noe helt nytt, og plutselig var undervisning noe som skjedde på en skjerm og ikke i et klasserom. I tillegg hadde nettleverandører kapasitetsproblemer, og til tider ble elever og lærere kastet ut av programmene.

Et ønske om en ny virkelighet

Utfordringer og muligheter

Vg2 kommer tilbake!

Denne kritiske fasen ble også en tid hvor forståelse vokste fram. Elever, foresatte og lærere tok kontakt med hverandre, for å legge til rette for den nye situasjonen og skolehverdagen, og etter hvert begynte en ny normalisering. Noen elever viste framgang, andre opplevde utfordringer, men i løpet av kort tid har elevene tilpasset seg den nye læringssituasjonen. For å redusere stress for elever og lærere ble det også besluttet å avlyse skriftlig og muntlig eksamen.

20. april kom meldingen om at 26 elever i Vg2, hvorav ni bor i skolehjemmet, kunne komme tilbake til Tyrifjord uken etter. Gjett om vi ble glade. Rett i forkant kom smittevernveilederen med retningslinjer for skole og skolehjem, og det har vært arbeidet med å legge opp hverdagen etter denne.

Jeg tror at alle elever og ansatte ved Tyrifjord deler ett inderlig ønske: At vi kan få hverdagen vår tilbake, og at skole og fritid kan bli som før igjen. Og at vi kan møte hverandre i klasserommet, på rommet, i dagligstua, i gymsalen, i spisesalen og i kirken. Det er sammen vi kan skape fellesskap, verdier og bruke evnene våre. Det er i felleskap at vennskap kan videreutvikles.

Å ta hverdagen tilbake Alle blir bedt om å vaske hendene godt, og renholdet er forsterket. Alle elevene har egen pult, og blir oppfordret til å holde god avstand. Det er lagt til rette for desinfise-


Jubileum på TVS – ny dato På inngangsdørene blir elevene minnet om smitteverntiltakene. Elevene Cathrine Arildsen (t.v.) og Chatarina Krey skal gjøre sitt beste for å gjennomføre tiltakene. Foto: Styrkår Dramstad/ADAMS.

ring av pulter, stoler, gelendre, toaletter, dørhåndtak m.m. flere ganger om dagen. I tillegg kommer vask og renhold. Skolen legger også til rette for hjemmeskole for elever i risikosonen, og for elever som testes, eller blir smittet av korona. Her er det et samarbeid med helsesøster og lokale helsemyndigheter.

ved Tyrifjord til å se alle våre elever tilbake. Så må hverdagen tilpasses de til enhver tid gjeldende smittevernregler. Velkommen!

Hvordan går det med vitnemål for avgangselevene når det ikke blir eksamen? For mange elever vil det ikke utgjøre noen forskjell om de får eksamen eller ikke, sier utdanningsminister Guri Melby. I en spøkefull tone føyer hun til: Smittevernreglene har sørget for at det ikke blir noe særlig russefeiring heller, så da er det ikke så mye mer spennende å gjøre enn å jobbe med skole.» «Vanligvis blir standpunktkarakterer gitt tidlig i mai, før eksamener settes i gang. Nå er det ingen grunn til det. Nå oppfordrer vi lærerne til å avgjøre standpunktkarakterene godt ut i juni, og det betyr at lærerne kan finne gode måter å vurdere elevenes innsats på samt gi dem mange gode vurderings­ situasjoner.»

Et uttalt mål Ifølge statsministeren er det et uttalt mål at alle elever skal vende tilbake til skolen før sommeren. Når dette slår til, gleder vi oss

Du leser kanskje dette. Vi håper det. Du er kanskje jubilant i 2020. Vi har sett fram til å møte deg. Du har kanskje holdt av en dato i september. Vi må dessverre forandre den. Du bør også forandre den på kalenderen din. Vi opplever alle en rar tid hvor det er vanskelig å langtidsplanlegge. Du vet nok at union og distrikter ikke kan ha møtene nå på forsommeren. Vi har forstått at de utsetter årsmøtene til høsten. Du blir sikkert informert om at Østnorsk distrikt skal ha sitt årsmøte på TVS 19. september. Vi må derfor velge lørdag 17. oktober som ny dato for jubileet. Du kan notere den nye datoen. Vi håper du kan komme. Du må gjerne verve klassekamerater, og opplyse dem om ny dato for jubileet. Vi ønsker deg en god sommer, kanskje med utforsking av eget land?

Skikkelig renhold er viktig for å unngå smitte. Camilla Wiik (elev) sørger for rene gulv. Foto: Styrkår Dramstad/ADAMS.

17


Samlende aktiviteter – hver for oss Av Adam Hazel Covid-19 har påvirket alle, ikke minst oss på TVS. Plutselig hadde vi ikke elever på skolen, og de måtte, i tillegg til fjernundervisningen, finne på noe å gjøre for ikke å forgå i kjedsomhet. Så fikk Styrkår en idé! «Kan vi ikke fortsatt gjøre noe for elevene?» Jo, det kunne vi, og det har vi holdt på med en tid. Første fase i å bringe TVS-opplevelsen til elevene, var å arrangere en ukentlig Kahoot-quiz. «Så du mener du er norsk, du da?» var tittelen på første quizen, og med muligheten for å vinne en premie, ble elevene med for å vinne! «Så du mener du bor i denne verden, du da?» og «Så du mener du er Gen Z, du da?» var andre quiz-temaer. Volontørene holder også kontakt med elevene ved samtaler og bibellesning og planlegger flere aktiviteter for framtiden. TVS er fortsatt i gang!

Rektor har ordet... Koronakrisen har vist at fellesskap og verdier er viktig. De ansatte i helsevesenet får velfortjent takk fra hele folket fordi de må jobbe mye i første linje i behandlingen av koronapasienter. Krisen viser også at vi er avhengige av flere yrkesgrupper for at samfunnet skal fungere. Vi ser at renholdere, kokker og lærere gjør samfunnskritiske jobber, og mange flere kunne vært nevnt. Også elever og foreldre bidrar med sitt engasjement. Det har vært en tøff og slitsom tid for alle, og vi vil nok stå overfor tunge tak i uker og måneder. I denne perioden er kjerneverdier som omtan-

18

ke, fellesskap og samhold viktig. Ansatte og elever ved Tyrifjord kjenner ekstra godt på betydningen av de verdiene i disse dager. Sammen er vi sterke! Sammen kan vi få tingene til, og sammen kan vi komme oss gjennom denne situasjonen. Bibelen forteller at vi er skapt og kalt til fellesskap både med Gud og hverandre. Et kristelig fellesskap blir i Bibelen fremstilt som viktig og nødvendig, noe vi trenger alle sammen. Her kan vi oppleve en forkynnelse som gir oss viktige verdier (1 Pet 4,7-11). Styrkår Dramstad


Møt Jesus Ny bok i serien Klar, ferdig finn Gjør deg klar til å møte Jesus, Guds Sønn! Når du hjelper til med å finne alle tingene på bildene, lærer du samtidig mye av ham.

Nyhet

12 sider, papp Kr 99 Varenr. 3507

Nyhet

Sørg for at du også har de andre bøkene i serien:

Klar, ferdig, finn – en bokserie av Vanessa Carroll Alle engasjert

Av Alejandro Bullón Ted N. C. Wilson, Adventistkirkens verdens­leder, innleder denne boken slik: «Det evangeliske og misjonerende arbeidet vårt vil tilta i omfang etter hvert som vi nærmer oss Jesu gjenkomst... Når Guds ord formidles på en tydelig, klar og varm måte, kan Den hellige ånd gjøre seg gjeldende på mange fantastiske vis. Guds frelse er en dyp kraft som overskrider tid og rom – til velsignelse for all som tar imot. Vi bør tilegne oss enda mer sannhetene i Bibelen, og engasjere oss i dem på alle mulige måter.»

Varenr. 3468

Varenr. 3482

Varenr. 3483

Varenr. 3480

Varenr. 3481

Varenr. 3469

Denne boken inspirerer deg til å være en disippel. Vi oppfordrer menighetene til å bestille et visst antall til bruk i styret og studiegrupper — for at flere kan bli engasjert.

145 sider Ordinær pris: kr 249 Bokklubbpris: kr 212 Varenr. 3506 Rabattstige: Antall

Rabatt

1–9

Pris 249,00

10 – 24

20 %

199,20

25 – 49

30 %

174,30

50 –

40 %

149,40

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19


NYHETER

Terje Dahl blir økonomisjef i Sverige Terje Wollan Dahl blir ny økonomisjef for Adventistkirken i Sverige. Dato for tiltredelse er ikke endelig fastlagt. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

Terje Wollan Dahl går fra forlagssjef til økonomisjef for Adventistkirken i Sverige. Det ble nylig godkjent av unionsstyret. Valgkomiteen i Sverige under ledelse av divisjonens organisasjonssekretær, Audrey Andersson, har i lengre tid søkt etter en person som kunne påta seg oppgaven med å styre økonomien for Adventistkirken i Sverige. Dahl fikk en forespørsel om dette allerede i midten av februar. Siden den tiden har det vært møter med divisjonens ledelse og ledelsen for Den svenske union

annonseAN.indd 1

20

av menigheter for å avklare forventninger og praktiske forhold. Gjennom mange år har Terje Wollan Dahl gjort tjeneste i flere forskjellige roller innenfor økonomi og ledelse for Syvendedags Adventistkirken i Norge. Fra 1991 arbeidet han ved Mosserødhjemmet som økonomisjef, etter to år ble han også daglig leder for institusjonen, en oppgave han hadde fram til 2004. Da ble han økonomisjef i Den norske union, en oppgave han hadde fram til 2013. De siste sju årene har han vært leder for Norsk Bokforlag. Grunnet koronakrisen står Norsk Bokforlag i en vanskelig situasjon. For Adventistkirken i Norge er det derfor viktig at forlaget har tilstrekkelig ledelsesressurser til de oppgavene som må gjennomføres nå. Det vil derfor bli en noe glidende overgang fra oppgaven som forlagssjef til økonomisjef i Sverige. I Sverige er ledelsen glad for at det endelig kommer en ny økonomisjef. – Vi er glade for denne løsningen og ser fram til et godt samarbeid og Guds ledelse i kirkens arbeid med de økonomiske spørsmålene, sier Bobby Sjölander, leder for Den svenske union. Økonomisjef i Den norske union, Jóhann E. Jóhannsson, takker Dahl for et veldig godt samarbeid gjennom mange år. – Jeg ser fram til fortsatt godt samarbeid med Dahl i våre roller som økonomisjefer for de to nabo-unionene, sier Jóhannsson.

01.03.2020 21:23:39


UNDERVISNING

Sommerens stevner avlyst Av Tor Tjeransen

Stanser sendinger på TV Visjon Norge Hope Channel slutter å sende på TV Visjon Norge 30. juni. Av Widar Ursett

Sommerens stevner i regi av Adventistkirken, blir avlyst i år. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Adventistkirkens forskjellige stevner i sommer er avlyst. Sommerstevnet, speiderstevnet og Levende Vanns sommerstevne er avlyst. Det ble klart etter et møte i dag mellom Adventistkirkens ledergruppe, ungdomsavdelingen og Levende Vann. Beslutning om hvorvidt det er mulig å gjennomføre bønneseminaret på Halvorsbøle 21.-23. august vil først bli tatt i slutten av mai. Gry Beate Marley, leder for barne- og ungdomsavdelingen for Adventistkirken i Norge, er selvsagt skuffet over at det ikke blir speiderstevne eller sommerstevne denne sommeren. Men hun ser ingen annen mulighet med de smitteverntiltakene som gjelder. – Vi vil ikke være i stand til å overholde de hygienereglene myndighetene ber oss følge, sier Marley. Selv om speiderleiren ikke ville omfattet mer enn om lag 250 speidere og ledere, ville logistikken med å oppfylle smittevernkravene blitt for store. – Speiderlederne måtte eventuelt ha delt inn troppene i små grupper. Jeg kan ikke se at det er gjennomførbart, slik situasjonen er nå, sier Adventistkirkens nasjonale speiderleder. Vi må også ta smittevern på alvor, og selv om vi er lei oss for å skuffe både sommerstevnets deltagere og de som hadde tenkt seg på speiderleir, så ser vi frem til noen flotte leirer i 2021. Levende Vann avlyser også sitt arrangement, og ledelsen for treffet ønsket å ta beslutningen i god dialog med Adventistkirkens ledelse. – Vi hadde virkelig håpet å kunne gjennomføre Levende Vanns sommerleir i år, men ser oss dessverre nødt til å avlyse på grunn av koronasituasjonen, sier Daniel Pel. Leiren som skulle vært holdt fra den 30. juni til 5. juli 2020, blir utsatt til neste år. – Nå ber vi om at vi kan gjennomføre leiren som vanlig i 2021, og gleder oss allerede til et åndelig høydepunkt, sier Pel.

Ledelsen for Adventistkirken i Norge bestemte i slutten av mars å stanse sendingen av Hope Channels programmer på TV Visjon Norge. – Det er de mange negative medieoppslagene rundt TV-kanalen som er foranledningen for beslutningen om å stanse sendingene på TV Visjon Norge, forklarer Tor Tjeransen, medieleder for Adventistkirken i Norge. Tjeransen forteller at TV Visjon Norge hele tiden har vist en raus holdning overfor Adventistkirken til tross for betydelige teologiske forskjeller. – Vi har satt stor pris på den velviljen TV Visjon Norge har vist oss gjennom de 17 årene Hope Channels programmer har blitt sendt på kanalen. Men den gjentatte negative oppmerksomheten rundt kanalen har ført til at vi velger å avslutte samarbeidet, sier Tjeransen. Adventistkirken og Hope Channel begynte samarbeidet med TV Visjon Norge da kanalen ble etablert i 2003. Den gangen var TV Visjon Norge det eneste reelle alternativet for distribusjon av Adventistkirkens TV-programmer. I mange år har TV Visjon Norge sendt Hope Channels programmer uten kostnad for Adventistkirken. Avtalen med TV Visjon Norge innebærer at det er en oppsigelsesfrist på tre måneder. – Hope Channel har hatt sendinger en time daglig, seks dager i uken, på kanalen. Det er åpenbart at det ikke er gjort i en håndvending å forandre sendeskjemaet, og i TV-bransjen legges det langsiktige planer der sendeskjemaene fastsettes og publiseres lang tid i forveien. Det er viktig for Adventistkirken å tre ut av samarbeidet med TV Visjon Norge på en ryddig måte. Derfor vil sendingene våre fortsette på kanalen til utgangen av juni, forteller Tjeransen. Beslutningen om å stanse sendingene på TV Visjon Norge vil bli møtt med to helt ulike reaksjoner. Noen vil være fornøyd med at Adventistkirken ikke lenger assosieres med de oppslagene som har kommet rundt TV Visjon Norge de senere årene, mens andre vil bli skuffet over at de ikke lenger kan se Hope Channels programmer på satellittfjernsyn. – Adventistkirken har nådd et stort publikum gjennom sendingene på TV Visjon Norge, og til tross for utvikling bort fra lineær TV i retning av mer «on demand», vil det bli svært krevende for Hope Channel å nå et like stort publikum som man har nådd via TV Visjon Norge. I mange år har Adventistkirken i Norge samarbeidet tett med svenske LifeStyleTV, som eies av en stiftelse etablert av adventister. LifeStyleTV gikk høsten 2019 bort fra sendinger via satellitt til utelukkende å tilby programmene via internett. – Dette betyr at seere som har vært vant til å få Hope Channels programmer via satellitt, nå må bytte teknologi for å kunne se programmene våre. Koronakrisen har ført til at mye ny teknologi er tatt i bruk i rekordfart. Kanskje noen av disse erfaringene kan være en hjelp for dem som nå må omstille seg for å se våre programmer, sier Tjeransen. Hope Channels programmer er alltid tilgjengelig direkte fra Hope Channels egen hjemmeside. Der kan man strømme programmene når man selv måtte ønske. De sendes også på LifeStyleTVs programutvalg. – Vi håper at publikum fortsatt vil finne fram til Hope Channels gode kristne programmer, sier Tjeransen.

21


Blir Gud klok av skade? Er det riktig å lese Skriften i lys av de radikale hendelser som gir historien en ny retning?

Av Ove S. Berntsen Guds ord er som et kjærlighetsbrev til oss, skriver Søren Kierkegaard, og vi bør lese det igjen og igjen. Men kanskje har ikke sekretæren vært så kyndig? Kanskje har det tilstøtt brevet noe under postgangen, slik at det er blitt skadet av fukt og regn eller av en brann på postkontoret? spør han. Men det er like verdifullt, og man forsøker dag for dag, år for år, omhyggelig å finne meningen i de ord som ikke gir seg selv. Bibelforståelse er ingen enkel kunst, selv om noen mener at ordene gir seg selv – ved enkel og «naturlig» lesning. Men Paulus skrev til romerne, ikke til ringerikingene. Og Josva var ikke Jesus. Og hvorfor siterte ikke Jesus fra Dommernes bok? Vi vet at Bibelen ikke er tidløs, uavhengig av kultur, historie og Sitz im Leben. Og temaet for andre kvartals Bibelstudier er bibeltolkning. Men innholdet er «ortodoks» og forutsigbart. Man problematiserer ikke de tekster som sårer en følsom sjel. I den grad forfatterne gir råd om hvordan vi bør lese vanskelige tekster, tar de opp perifere problemer som ikke opprører troen. For de fleste er det sannsynligvis ikke så viktig å bevise at en bibelsk person har historisk forankring, eller forklare hvorfor evangeliene gir ulik opplysning om hvem som var til stede ved graven etter oppstandelsen. Det er heller ikke av avgjørende betydning om Skriftens kosmologi tilfredsstiller moderne vitenskap eller om en og annen fortelling er av legendarisk karakter. Eller hva Paulus kanskje mener om hvilke oppgaver vi kan betro kvinnene å utføre. Det spørsmålet er utdatert. Og at det er så mange oversettelser, er sjelden noen ulempe. Allerede Origenes sammenstilte den hebraiske bibelen i seks versjoner, Hexapla, fire av dem oversatt til gresk. En av de fire var Septuaginta. Det er ikke slike småting som får Ric-

22

hard Dawkins til å forakte Bibelens Gud, eller Ivan Karamasov til å sende billetten tilbake – fordi den blir for kostbar. Nei, deres ankepunkt er det lite tiltalende bildet av Gud som vi finner i flere av de gammeltestamentlige bøkene. Han gir tilsynelatende påbud om å drepe alle i en eller annen stamme, forbanne, ikke vise noen form for nåde. Han gir dem i gudsfolkets hender for at de skal hogge dem ned. De skal ikke vise barmhjertighet, men drepe menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler, ja, til og med skjære hasene over på hestene. Vi leser at han hjalp David overalt, i hans brutalitet og blodsøl. En dag skal folk som Herren har drept, ligge fra den ene enden av jorden til den andre. De mange tekster av slik art utgjør et sorgens kapittel, som ikke lar seg tolke ved enkel lesning. Skildringene er uttrykk for den stammetenkningen som var etisk fellesgods blant alle folkeslag i oldtiden. Og senere. Slik er kampen for tilværelsen: å leve og la dø. Det er vår stamme mot deres stamme, og størst trygghet gir det å drepe alle sammen. Hvilken kontrast er det ikke mellom en slik strategi og Guds kall til Abraham: Å være til velsignelse for alle stammer på jorden. Og hvor forskjellig er ikke tankegangen fra Jesu liv og lære, han som er Abrahams ætt. Han er den usynlige Guds bilde. Den som har sett meg, har sett Faderen, sier han. Derfor bør vi tolke Skriften kristosentrisk. Det er bare én som er bare god, og som Sønn, så Far. Gud i evigheten er som Gud i tiden. Man kan kanskje parafrasere Jesu ord slik: Dere har hørt at det er sagt at jeg – og min Far – har sagt, men jeg sier dere… Fundamentalismen, som oppstod i begynnelsen av det forrige århundret, var en reaksjon – eller overreaksjon – mot modernismen i bibelforståelsen. Erklæringen om de fem «fundamenter» ble skrevet i 1920,

og det første er nettopp Skriftens ufeilbarlighet: Vi må lese bibelfortellingene bokstavelig. Det er troens faste grunn. Forestillingen om en «papir-pave» vant fram i mange kirkesamfunn i de neste tiårene (paven ble jo ufeilbarlig femti år tidligere). Og selv om hermeneutikken naturligvis er moderert etter hvert, er den fremdeles lite forenlig med et gudsbilde som er vår tillit verdig. Gud er vel ikke slik han blir framstilt i 5. Mosebok, Josva, Dommerne og Samuelsbøkene? Før Abraham var, er jeg, hevder Jesus. Vi bør altså lese tekstene i lys av Jesu karakter. Han som var sendt for å forkynne et nådens år fra Herren. Blir det ikke vanskelig å lese Guds «befalinger» om etnisk rensning bokstavelig? Hvis de militaristiske beretningene er inspirert, er det for å avsløre vår misforståelse og galskap og grenseløse behov for en frelser. De er et desperat skrik om å bli frigjort fra trelldommen; de peker fram mot Kristus i negativ forstand. Blir ikke Gud klok av skade når han betror mennesker i sin tid og på sitt sted å skrive om hans vilje og mening med det som skjer i en syndig verden? Var sekretærene kvalifisert til oppgaven? Kan vi ta dem helt bokstavelig? Har han ikke bedre fagfolk? Hva skriver vi i dag? Jeg tror at inspirasjonen ikke er flat; det er høydepunkter og vendepunkter i bibelhistorien som snur alminnelige tanker i tiden på hodet, for eksempel fortellingen om Abraham. Den brøt fullstendig med oldtidskulturens religiøse forestillinger om ofringer, som for øvrig ikke var ukjent for Abraham, når vi husker menneskenes situasjon i naturen. For å overleve, var de absolutt avhengig av sol og nedbør, i riktig forhold, ikke for mye og ikke for lite, for enten ble avlingen vasket bort eller tørket inn. Og så forestilte man seg at det var usynlige krefter, gudene, som

Foto: iStock.com/freedom007

SYNSPUNKT


Foto: iStock.com/artisteer

SYNSPUNKT

stod for avgjørelsen. De lot seg ikke kontrollere, man måtte blidgjøre dem ved å ofre en del av avlingen. Og hvis det ble uår og sult, var det nødvendig å ofre mer. Og mer. Det var en naturlig konklusjon. Hvis marken gav god grøde, var det også naturlig å ofre noe i takknemlighet. Det var vanskelig å vite når det var nok – korn, frukt, fugler, okser. En ond sirkel. Og hva var aller mest verdifullt? Jo, et barn. For engstelsen er en religiøs reaksjon. Rudolf Otto beskriver forholdet til gudene som ikke bare mysterium fascinans, men også som mysterium tremendum. Barneofringer lusker i randsonene av Det gamle testamentet. En motbydelig praksis for den moralske finfølelsen? Ja. Brutal? Ja. Barbarisk? Ja. Men forestillingen var en del av oldtidskulturen. Selvsagt tok gudsfolket avstand fra en slik avskyelig praksis, men i motsetning til Abraham forstod de ikke at det er Gud som gir, ikke deg og meg. For eksempel leser vi igjen og igjen at offeret er til en duft som behager Herren. Hvorfor? Og når Salomo innviet templet, ofret han ikke mindre enn 22000 okser og 120000 sauer, 142000 uskyldige dyr. Og litt før, da man bar paktkisten inn i templet, ofret man småfe og storfe i slike mengder at ingen kunne telle eller regne dem. Var det ikke en meningsløs og amoralsk behandling av de minste iblant oss? Resultatet av en misforståelse av Guds karakter? For å takke og tilfredsstille himmelens og jordens skaper? Deres stamfar hadde forstått misforståelsen flere hundre år før. Er det ikke riktig å lese Skriften i lys av de radikale hendelser som gir historien en ny retning? Og i lys av framtidsdrømmen i profetenes budskap? De privilegerte øyeblikk da Gud åpenbarer seg slik han er i seg selv, ikke slik ryktet sier?

Covid-19 og den digitale kirken Av Willy Aronsen

Hvordan skal vi drive kirke når livet vender tilbake til normalen? Skal vi på grunn av koronaviruset bli adventistvarianten av et fjernsynsselskap, som eksisterer online, uten fysiske møteplasser? Er fellesskap og nattverd med fotvask noe vi savner, eller klarer vi oss fint uten? I katolsk tradisjon har messe uten folk (missa sine populo) en lang historie. I en slik messe forretter presten nattverd uten menighet tilstede, og gjør det på vegne av alle troende. Men heller ikke katolikker er fornøyd med stengte kirker. Kanskje tenker man: «Vi når så mange flere enn faste kirkegjengere nå, dessuten slipper deltagerne kirkestokkmila, det er langt enklere å kunne ha en løsere og mindre forpliktende tilhørighet i denne formen, enn en reell menighet.» Men mye går tapt uten et virkelig fysisk møte. Vi kommer forhåpentligvis ikke bare til å drive menighet i digital form i framtiden. Det som skjer nå, er tvunget fram av nød og krise. Og dog: Nå strømmes det alt fra drive-in gudstjenester, fredagskveldsandakter, sabbatsgudstjenester, konserter, babysang og andakter fra egen stue og arbeidsrom. Det er en revolusjon. Og likevel er innholdet ganske tradisjonelt. Vi lekte gudstjeneste som barn på sabbats ettermiddag, mens foreldrene lå og sov. Vi stilte opp dukker og bamser som tilhørere. I dag setter man opp bilder av medlemmene på tomme stoler. Det representerer en lengsel etter det tradisjonelle fellesskapet og gir en viss trøst. Gud er med oss i vanskelige tider.

Menigheten etter Covid-19 Hva skjer etter Covid-19-pandemien? Vil de som følger med på strømmingen nå, komme til kirken og fellesskapet da? På noen uker har vi nådd lenger ut med budskapet enn det vi trodde var mulig. Som menighet har vi lykkes hvis vi får disse menneskene til å forlate sin skjerm og sitt tastatur for å bli med i et fellesskap der man møtes ansikt til ansikt. Folk søker gjerne til Gud i krig og krise, men etter krigen blir tallene ofte normale igjen. Uttrykk som «nettet» og «skyen» brukes ofte i disse dager, og bak hver skjerm sitter et menneske av kjøtt og blod. Gud elsker dem, og Jesus gav sitt liv for dem. Klarer vi å nå disse

menneskene? Vi kan ikke konkurrere med TV-kanalene på teknisk utførelse, men vi kan konkurrere på nærhet. Kan vi knytte mennesker til fellesskapet, og engasjere dem til å bli del av noe større? Klarer vi det som menighet nå? Da kan vi vokse og bli flere. Tenk på de tidlige misjonærene. De ville vært misunnelige på oss. Misjonsbefalingen sier noe om at nettet er ikke nok. De av oss som tilhører et fysisk menighetsfelleskap, savner det nå, kanskje mer enn vi trodde. Akkurat nå er et menneske i butikken og handler for en som ikke kan gå ut selv. En annen deler ut matpakker og suppe til hjemløse. Akkurat nå finnes det mennesker som har behov for ett eller annet. Gudstjenestens kall er å gå ut og tjene Herren med glede. Som pastorer skal vi være til for alle, også dem som ikke nås digitalt. Hvis vi klarer å bruke nettet og nå fram til mennesker, til å utfordre dem til å forlate sine skjermer og tastatur, vokser vi på krisen.

Frimodig fortelling om tro Ingenting blir 100 prosent trygt. Klarer vi å gå ut i verden uten frykt? Verden er brutal, mennesker dør, folk blir syke. Også av andre sykdommer enn Covid-19. Ikke glem det. Det nytter ikke å være redde, men vi kan følge rådene og være forsiktig. Vi kan ikke helgardere oss, men beskytte oss så godt vi kan. Selv om det er langt til bilveien, må pinnsvinet alltid passe seg for gressklipperen. Og pinnsvinet vet aldri når det kommer en sulten katt. Men det er ikke et argument for å ligge hele sommeren gjemt i kompostbingen. Vi må alle sammen våge oss utenfor det helt trygge for å fortelle frimodig om vår tro. Til slutt: La oss ikke beruse av seertall. Hva skjer med oss etter at smittefaren er over? Nettsatsningen kan gjøre oss mer liberale, hvis vi ikke forkynner Bibelen og troskap mot Guds ord, men prøver å tilpasse budskapet til sekulære verdier. Bibelens budskap er fylt av håp og tro, men selv om vi ønsker å formidle trøst og tillit, må forkynnelsen gå dypere enn det. Vi må også snakke om bibelske begreper som synd, omvendelse og et liv som Jesu disipler, selv om det sekulære samfunnet kan oppleve dette som upassende. La oss øve oss på å være frimodige og se folk trygt inn i øynene når vi forteller om vår erfaring med Jesus.

23


UNDERVISNING

Marta og Maria, del 1.

Et hjem i konflikt Dette er første del av en serie på tre artikler om Jesus i møte med Marta og Maria.

Av Atle Fonn Aluwini Hvor mange av dere har hørt en tale som handlet om Marta og Maria? Av en eller annen grunn blir denne historien fra Bibelen ofte trukket fram. Den vekker forskjellige følelser og reaksjoner hos dem som leser eller hører. Jeg er en av mange som har hørt flere slike taler, og jeg vender stadig tilbake til evangeliene og disse versene. For noen måneder siden leste jeg historien på nytt, men da fikk jeg tanker og spørsmål jeg ikke har hatt tidligere. Det viser meg at vi kan lese Guds ord igjen og igjen, likevel vil vi oppdage nye spørsmål, ny innsikt, nyanser og farger vi ikke har sett tidligere. Derfor oppfordrer jeg alle til stadig lesning av Bibelen. Den er et skattkammer og en åpenbaring av Guds kjærlighet og uendelige omsorg for alt han har skapt. Da jeg leste fortellingen om Marta og Maria på nytt, slo det meg at den kan være et eksempel på hvordan Jesus helbreder et hjem eller en menighet i konflikt. Da jeg så dette, ble jeg nesten overveldet, og når du leser i dag, må du ha meg unnskyldt, hvis du synes jeg bobler over med vel mye entusiasme. Historien om Marta og Maria, består av tre faser. Den første fasen, der konflikten blir tydelig, finner vi i Lukas 10,38-42. Det er den fasen vi skal fokusere på i denne artikkelen. «Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: ‘Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.’ Men Herren svarte henne: ‘Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne’» (Luk 10,38-42). Historien er kun nevnt i Lukasevangeliet, og det skjer ingen mirakler eller store åpenbaringer. Man kan fristes til å spørre om denne beretningen virkelig har dimensjoner som gjør at den fortjener en plass i bøkenes bok. Men det har den.

24

Når konflikter herjer i hjem og menighet, er det fordi Jesus blir utydelig for oss.

I Joh 11,5 leser vi at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus. De er søsken og holder sammen i huset til Marta. Dette kan tyde på at Marta er eldst. Hvordan har Marta fått tak i dette huset? Er hun enke? Har hun overtatt huset etter sine foreldre, som kanskje er døde? Vi vet ikke, men vi vet at huset ligger i landsbyen Betania, litt øst for Jerusalem. Betania er en liten landsby langs veien inn til Jerusalem. Jesus har gjennom hele sitt liv, både som barn og voksen, vandret mellom Galilea og Jerusalem, sannsynligvis via Betania. Som barn gikk han sammen med sine foreldre, og nå, for siste gang, var han på vei sammen med sine disipler, til påskefest og korsfestelse. Kanskje foreldrene til Jesus og foreldrene til Marta kjente hverandre og var venner eller slektninger? Kanskje Jesus lekte med Marta og Maria som barn? Kanskje ble dette vennskapet vedlikeholdt ved at Jesus alltid tok seg tid til å besøke dem på veien til og fra Jerusalem? Denne reisen var lang og foregikk til fots. Å ha adgang til et hjem underveis, der det også var vennskap, må ha vært kjærkomment for Jesus. Tilbake til konflikten. Det handler om opplevd urettferdighet. Saken er at Marta gjør alt arbeidet, mens Maria sitter ved Jesu føtter og lytter til hans ord. Marta opplever dette som svært urettferdig. Hun ville selv gjerne ha snakket mer med Jesus, men det er bare så mye som skal gjøres. Huset er fullt, og i denne kulturen skal gjestene tas vare på. Mat og drikke skal serveres, og det krever høyt tempo. Jeg kan levende forestille meg at Marta har delt sin frustrasjon med Maria mange ganger før, men til ingen nytte. Nå skjer det igjen. Hun jobber, Maria sitter. Denne urettferdigheten er ikke til å holde ut. Og du kan også sikkert se for deg hvilke tanker som sprenger på i Martas hode, før hun til slutt sprekker og marsjerer bestemt bort til Jesus. Nå er hun ikke bare sint på Maria, hun er også sint på Jesus. Det viser at hun kjenner ham svært godt. For hun våger å si: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene. Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Fordi konflikten og følelsene er så gjenkjennelige, går denne historien rett inn i vår egen hverdag. Vi kan identifisere oss med både Marta og Maria. Jesus ser på Marta, en kvinne han kanskje har kjent


UNDERVISNING

siden barndommen. Han ser på henne med vennlige og milde øyne. Ordene han snart skal uttale, er ikke strenge eller irriterte. Men Jesus taler ikke bare til henne som en han kjenner godt. Marta har gjennom mange år hatt besøk av Messias i sitt eget hjem, uten å vite det. Nå, endelig, skal Jesus tale til henne som den salvede. Det står: «Herren sa til henne: ‘Marta, Marta!’» Legg merke til at det står «Herren sa». Det kunne jo ha stått at Jesus sa, men nei, det står at Herren sa. Legg så merke til at Herren uttaler navnet til Marta to ganger, og jeg spør deg, kjenner du til andre bibelske historier der Herren uttalte navnet til personer to ganger? Nå er jeg så ivrig at jeg knapt kan sitte stille i stolen. Første gang: Abraham er i ferd med å løfte kniven for å ofre sin egen sønn, slik Gud har kalt ham til å gjøre. Da griper Herrens engel inn og roper: «Abraham, Abraham» (1 Mos 22,11). Andre gang: Moses gjeter småfeet til sin svigerfar, da han plutselig ser en brennende busk som ikke brenner opp. Moses går nærmere for å se. Da roper Herren: «Moses, Moses, ikke kom nærmere. Ta av deg skoene for stedet du står på er hellig grunn» (2 Mos 3,4.5). Tredje gang: Jesus taler til disiplene natten før korsfestelsen. Han sier: «Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» (Luk 22,31.32). Fjerde gang: Saulus er på vei til Damaskus, for å rydde opp i det jødiske hus, et hus som ifølge ham selv er infisert av en sekterisk lære. Med nidkjærhet og stort raseri finner han kraft og energi i sin misjon, men Jesus vil det annerledes. Derfor faller Saulus til jorden, og blendet av et sterkt lys, hører han disse ordene: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du Herre?» svarer Saulus. «Jeg er Jesus» (Apg 9,4.5). Så tilbake til vår historie. «Herren sa: ‘Marta, Marta!’» Plutselig går det opp for oss at Herren kaller på Marta, slik han kalte på Abraham og Moses, og slik han senere skulle kalle på Simon Peter og Saulus. Marta blir ikke satt på plass eller irettesatt, nei, Marta får et kall. Ja, du leste rett, et kall! Og kallet hun får er å se på Jesus, som den han er: Messias, den salvede. Slik Maria ser på Jesus, som sin frelser, som Messias, løftets sønn som sletter ut synd og gir nytt liv. Når konflikter herjer i hjem og menighet, er det fordi vårt blikk flakker, og Jesus, vår frelser, blir utydelig for oss. Vi er distrahert av oppgaver og forpliktelser, av kritikk og ønsker om anerkjennelse. Vi blir forstyrret av redsler og varsler, av tanker og vansker, av frustrasjoner og bekymringer. Derfor ser Jesus på oss nå, og ber oss legge alt dette til side, og sitte stille ved hans føtter en liten stund. Hør nå hva han har å si: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del og, den skal ikke tas fra henne.» Hva skjedde så? Vi vet ikke, men jeg tror at Jesus så på Maria og Marta med et vennlig smil, før han reiste seg, tok Marta forsiktig i hånden og sa: «Kom, la meg få lov til å hjelpe deg!»

13. sabbatsoffer til vår divisjon Kollekten ved sabbatsskolen brukes til å finansiere et stort misjonsarbeid i hele verden. Det er General­ konferansen som fordeler disse midlene. Den siste sabbaten i hvert kvartal går 25 % av det som samles inn i hele verden, til et utvalg spesielle prosjekt­ e­r. Hvem som får tildelt disse prosjektene, går på omgang mellom de tretten verdensdivisjonene i Adventistkirken. Det betyr at det går drøyt tre år mellom hver gang 25 % av sabbatsskolegavene tilfaller prosjekter i vår egen divisjon. Divisjonen avgjør hvilke prosjekter som skal få slike midler. Den siste sabbaten i juni deler tre prosjekter i vår divisjon ¼ av gavene fra sabbatsskolemedlemmer over hele verden. De tre prosjektene nevnes bakerst i bibelstudie­heftet. De er: 1. Åpne et innflytelsessenter i Sortland 2. Bygge kirke i Nye Beograd, Serbia 3. Bygge kirke og innflytelsessenter i Nikosia, Kypros At adventister over hele verden løfter i flokk for å gjennomføre misjonsprosjekter, er en styrke. Derfor er det så viktig at vi alle bidrar i denne dugnaden. I løpet av koronakrisen har vi ikke hatt sabbatsskoler med fysiske møter. Det har ført til at mange ikke har gitt sabbatsskolekollekt. Svikt i de regulære sabbatsskolegavene fører til store utfordringer for misjonærer rundt om i verden. Du kan sende dine sabbatsskolegaver til din lokale menighet eller direkte til Den norske union på konto 3000.30.33100. Merk innbetalingen «sabbatsskolegaver».

I neste artikkel (Et hjem i sorg) skal vi ta for oss andre fase, og se på hvordan forholdet mellom Marta og Maria ble endret gjennom en dyp sorg som rammet dem begge.

25


SYNSPUNKT

Kvinner i tjeneste og grunnleggerne av Adventistkirken

Av Hilde Huru Med jevnlige mellomrom møter jeg adventister som sier at «menigheten ikke er som før». Og noen sier til og med at de vil «tilbake til den opprinnelige adventismen». Men gang på gang opplever jeg at de bare går «delvis tilbake» – de stopper opp i en tidsepoke av adventismen som de selv føler seg komfortabel med, gjerne den de selv vokste opp i, eller da de ble med i menigheten. I den siste boka fra Bokklubben til Norsk Bokforlag, beskriver George R. Knight noe han kaller for «overgangstiår» i adventismen. Det er min oppfatning at mange, i sin søken bakover i tid etter den «opprinnelige adventismen», stopper opp i slike overgangstiår.i Jeg har mange ganger lurt på hvordan noen beveget seg så langt bort fra den tidlige adventismens syn på kvinners rolle i menigheten, og likevel oppriktig mente at de var «tro» mot den «gamle adventismen». Da jeg oppdaget E.G.White-senteret i biblioteket på Newbold College, og gjorde

26

en del studier i tekstene som var tilgjengelig der, begynte jeg å stille meg spørsmålet: «Hvorfor har jeg vokst opp i et svært så «patriarkalsk» kirkesamfunn, når de første adventistene var så opptatt av kvinnens plikt til å bruke sine gudgitte nådegaver til å tjene ham? Også i oppgaver som innebar forkynnelse og undervisning». Den siste øyeåpneren fikk jeg for et års tid siden da jeg kom over boka 1919 ii av Michael Campbell. Boka viser til hvordan adventismen, like etter Ellen Whites død, gikk gjennom en teologisk krise. Man tok, forståelig nok, avstand fra modernismen som fant veien inn i mange trossamfunn. Men i samme prosessen tok vi noen store steg nærmere fundamentalismen, som egentlig stod like langt fra den opprinnelige adventismen som modernismen gjorde, bare i motsatt ende av skalaen. Vi lot oss begeistre av fundamentalismens dragning mot profetier, og at nå hadde endelig de andre kristne også forstått at Jesu gjenkomst snart stod for døren. Men i begeistringen over at de andre snart var i ferd med å bli «adventister», var der en del adventister som overså svakhetene til den konservative fløyen av protestantismen, deriblant et stort fokus på å lese Bibelen i lys av fortolkningsmetoder som verbalinspirasjon og ufeilbarlighet. I Endetidsbegivenheter iii skriver George Knight at det var mange adventister som ikke var enig i den dreiningen mot ver-

balinspirasjon som foregikk i 1920-tallets adventisme, deriblant lederne av Generalkonferensen og Ellen Whites sønn W.C.White, som hadde en moderat oppfatning av bibelinspirasjon. Videre viser Knight til at det hadde også E.G.White selv hatt, og alle hennes nærmeste medarbeidere. Likevel fikk denne dreiningen i mange år innflytelse på adventismen, og muliggjorde også den utviklingen man så i 1950-årene med utviklingen av en «Last Generation Theology». Men i en serie artikler framover vil jeg gjerne ta dere med på en reise tilbake til adventismen i perioden mellom 1850 og 1863 – altså helt tilbake til den spede begynnelsen av Syvendedags Adventistbevegelsen. Denne artikkelserien bygger i stor grad på en lengre artikkel av Beverly Beem og Ginger Hanks Harwood, som er utgitt i Andrews University Seminary Studies, Spring 2005, Vol. 43, No. 1, pp. 41-58. Disse to har hver sin doktorgrad i teologi og jobber begge på adventist-universiteter i USA. De har gjort en inngående studie av artikler skrevet av de tidlige adventistene i Adventist Review and Sabbath Herald, som bladet het den gangen. Artikler som stod på trykk i perioden mellom 1850 – da bladet ble startet opp, og fram til 1963 da Syvendedags Adventistkirken ble formelt organisert – altså fra den tidligste begynnelsen av vårt kirkesamfunn. I denne perioden måtte adventistene forsvare overfor andre troende at man slapp kvinnene til på sine talerstoler. De ble møtt med argumentet at Bibelen tydelig sier at kvinnen ikke skal tale i forsamlingen, og at kvinner ikke skal være en manns lærer. Ved å lese Bibelen rett fram, slik det står, måtte det da være åpenbart for alle at Gud ikke tillot kvinner en slik rolle i menigheten? Dette var argumentene våre adventistpionerer møtte. Hva svarte de?


SYNSPUNKT

“Deres døtre skal profetere” James White, Uriah Smith og andre av menighetens grunnleggere

Av Beverly Beem og Ginger Hanks Harwood Oversatt og bearbeidet av Hilde Huru

Del 1 Vi kan for eksempel nevne Uriah Smith, et av de store, kjente navnene blant menighetens grunnleggere og datidens ledere. På gjeldende tidspunkt var han også redaktør for Review. Han hentet en artikkel av J.A. Mowatt fra Portadown News», og trykket den opp igjen i Review. I artikkelen imøtegår Mowatt dem som sier at kvinner ikke kan forkynne og undervise. Hans hovedpoeng var at «et slikt påbud ikke finnes noe sted i Bibelen, og jeg skal fortsette med å bevise det. Dess­ uten vil jeg bevise at Paulus faktisk lærer det stikk motsatte.». I Review får vi et innblikk i hva Uriah Smith selv tenkte om temaet, i måten han introduserer Mowatts artikkel: «Vi anser artikkelen som følger som en triumferende oppreisning av søstrenes rett til å delta offentlig i tilbedelsen av Gud. Forfatteren anvender Joels profeti: «Deres døtre skal profetere» osv., på kvinners forkynnelse. Og mens dette åpenbart innbefatter en eller annen form for å tale offentlig, tror vi at det bare er halve betydningen. Vi har ingen ting å motsi det forfatteren fremholder at enkelte kvinner har gjort. Vi ønsker særskilt å trekke lesernes oppmerksomhet mot det argumentet han bruker for å vise at de har en rett til å gjøre dette, og uendelig mye mer i samme retning.» Emnet kvinners åndelige lederskap i menigheten hadde regelmessig vært et tema i Review helt siden James White var den første til å ta det opp i en offentlig sammenheng i september 1857. iv I tidsrommet mellom oppstarten av Review i 1850 og fram til Syvendedags Adventist-menigheten formelt ble stiftet i 1863, tok bevegelsens ledelse et tydelig standpunkt for at nådegavene var inklu-

sive av natur, og det var en kristenplikt å praktisere dem i offentlige forsamlinger og religiøse møter. Dette var ikke en teoretisk drøfting: kvinner var involvert i menighetens forkynnergjerning. Kvinner reiste rundt og evangeliserte; de talte i kirker og forsamlinger med troende, skrev artikler om teologi, andakter og bibelske tema og formante de troende. De utøvde åndelig lederskap. I tillegg til nedtegnelser av Søster Whites stadige offentlige taler, finner vi henvisninger til personer som søster Lindsey og hennes evangelisme i New York State og søster S.F. Shimper, som reiste sammen med Broder W. Morse i Vermont og underviste om «den tredje engels budskap». Alle eksempler på at dette var vanlig praksis.v De sabbatsholdende adventistene var den minste gruppen som sprang ut av William Millers vekkelsesforkynnelse om Jesu snare gjenkomst. De hadde større forventninger til sine kvinnelige troende enn de fleste andre kristne forsamlinger på den tiden. Innenfor adventbevegelsen ble også kvinnene oppfordret til å praktisere hele skalaen av åndelige gaver. Forventningen om at kvinner kunne ta ordet i religiøse forsamlinger, stod i motsetning til de tradisjonelle forestillingene om hva som var kvinnens plass i samfunnet og i menighetssammenheng: stille og underordnet. Det er naturlig å møte innvendinger og motstand fra personer som er indoktrinert i inngrodde, kulturelle oppfatninger. En grundig gjennomgang av gamle Review har frambrakt et stort antall artikler som tar opp spørsmålet om kvinners offentlige, åndelige lederskap i menigheten. I løpet av denne perioden på tretten år,

er det åtte artikler som spesifikt tar opp dette temaet. Alle gir sin udelte støtte til at kvinner kan forkynne, profetere og formane. I løpet av denne perioden er det ikke publisert noen artikler, leserbrev, ytringer eller teologiske utredninger som forsøker å hindre at kvinner kan tjenestegjøre gjennom å forkynne og tale offentlig. På denne tiden var det å skrive for Review en måte å tale til den største og mest offentlige samlingen av sabbatsholdende adventister. Og kvinner, så vel som menn, ble regelmessig oppmuntret til å tale gjennom disse sidene. Del 2 av denne artikkelserien følger i neste Adventnytt.

_______________ George R. Knight. «Endetidsbegivenheter og den siste generasjon», kap. 1. ii Michael Campbell, «1919. The untold Story of Adventism’s Struggle with Fundamentalism» iii George R. Knight. «Endetidsbegivenheter og den siste generasjon», 14 iv James White, «Paul Says So», Review and Herald, 10. september 1857, 152. James White var en av grunnleggerne av Syvendedags Adventistkirken og den første redaktøren av Review. v Brian E. Strayer, “Sarah A. H. Lindsay: Advent Preacher on the Southern Tier,” Adventist Heritage (Høst 1986): 16-20, sitert av Josephine Benton, Called by God (Smithsburg, MD: Blackberry Hill Publications, 1990), 161-162. vi White, 1857; Hewitt, 1857; White, 1858; Robbins 1859; anonym, 1858; Robbins, 1860; Welcome, 1860; Mowatt, 1861. i

27


Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Olaf Tormod Erlandsen,

Bergen menighet, sovnet inn i dødens søvn på Haukeland sykehus den 29. januar. Olaf ble født 3. april 1931 og hadde tidlig et ønske om å være sjømann. Som 16-åring mønstret han på Statsraad Lehmkuhl, og arbeidet siden i mange år som sjømann og etter hvert styrmann på forskjellige skip i utenlandsfart. Da han var i slutten av 30-årene, måtte Olav reise hjem på grunn av en skade, og han giftet seg med Ingebjørg fra Voss. Da pastor Rolf Kvinge hadde virksomhet på Voss, begynte de å gå på møtene og ble begge døpt. Olaf begynte å kolportere for Norsk Bokforlag, og senere ble han valgt til litteratursekretær i Vestnorsk distrikt. Han var også en tid forstander i Voss Adventistmenighet. Olaf fikk 14 år med Ingebjørg, men så døde hun brått på Haukeland sykehus. Etter hennes død, ble Olaf veldig ensom, men han fant kjærligheten på nytt da han møtte Henny, som han giftet seg med i 1984. Olaf hadde selv ikke barn, men ble en god rollemodell og støtte for Hennys barn. De bodde først noen år i Bergen, men da Olaf sluttet som litteratursekretær, flyttet de til Voss, der han gikk over til forretningsdrift. I 1994 mistet Olaf en god del av synet over natten og paret flyttet til Bergen. Der var Olaf aktiv i menigheten. Han var ansvarlig redaktør i nærradioen og lærer i sabbatsskolen. Olaf hadde et levende forhold til sin Gud, og hadde også opplevd mange bønnesvar. Bisettelsen var fra Adventistkirken i Bergen den 6. februar, der undertegnede talte om det fantastiske håpet vi finner i vår frelser. Vi lyser fred over Olaf Erlandsens gode minne. Arne-Kristian Andersen

28

Thorstein Johannes Johansen ble født i Narvik den 26. april

1934 som den nest yngste av fire søsken. Foreldrene var Jenny og Thorleif Johansen. Thorstein var fem år da krigen kom til Narvik, og han hadde mange sterke inntrykk fra den tiden. I sivilarbeidet ble Thorstein kjent med mange adventister. Og gjennom deres vitnesbyrd tok han imot adventbudskapet. Han ble døpt i Molde den 29. april 1955 av pastor Th. Gunn Paulsen, og har siden deltatt aktivt i menighetslivet som menighetstjener, sabbatsskolelærer og hjelpeaksjons­ leder. I 1957 kom Thorstein til Kristiansand, og der traff han sin Ellinor. De giftet seg den 15. mai 1958 og opplevde gleden ved å få seks barn: Thorgeir, Elin, Jon-Inge, Kjell-Ove, Rita og Vidar. Av yrke var Thorstein møbelsnekker og tømrer, men arbeidet i flere år som sertifisert sveiser. I noen år midt på 70-tallet var han vaktmester på TVS. Hans arbeid var preget av nøyaktighet og flid. Thorstein har hatt betydelig ansvar under byggingen av mange Adventistkirker og institusjoner i Norge. Torstein var kjent for sine kjappe replikker, og han var en humorist og skøyer helt til det siste. En av hans favorittekster står i Job 19: «Jeg vet at min gjenløser lever.» I Jesu liv hadde Thorstein sitt håp. Thorstein sovnet fredfullt inn på Sarpsborg Helsehus den 25. februar, med sine nærmeste omkring seg. Begravelsen fant sted fra Leie gravlunds kapell i Fredrikstad, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Thorstein Johannes Johansens minne. Per Erik Dekkerhus

Karl Fredin, Grenland menighet,

født 17. august 1920, sovnet stille på Skien Helsehus 29. februar 2020, 99 år gammel. Karl ble født på Langeland i Skien, hvor han senere bodde mesteparten av livet. Han vokste opp i et godt og trygt hjem, og tok imot Jesus som sin frelser og ble døpt 18. mai 1946 av pastor T.S. Valen og tilsluttet Adventistkirken i Skien. Den 19. mai 1948 giftet han seg med Berit Stensrud, og de fikk barna Sølvi, Runar og Lykke. Siden har det blitt sju barnebarn og 11 oldebarn. Paret reiste sammen til Onsrud Misjonsskole, og de arbeidet noen år for Adventistkirken i Vestfold og Telemark. Siden arbeidet han hos Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap til kan gikk av med pensjon. Sorgen gjestet familien da Lykke døde i 2004 og Runar i 2013, og etter 70 års ekteskap døde Berit i 2018. Karl var aktivt med i Adventistkirken i 73 år. Han var forstander i mange år og har lagt ned et arbeid i menigheten som en minnes med glede. Både praktisk og fra talerstolen har han satt spor etter seg. Han var 97 år da datteren Sølvi kjørte ham ut i Hjelpeaksjonen for siste gang. Gjennom hans tre diktbøker får vi vite mye om Karls liv. Hans dikt var å lese i Varden, Telemarksavisa, Villmarksliv og i Naturen og vi. Han ble en etterspurt og populær diktoppleser. Utallige er de bedehus, losjer, pensjonistforeninger, velforeninger, idrettslag og andre fora som minnes adventisten Karl Fredin med glede. En hedersmann er lagt til hvile. Jeg har kjent Karl i 62 år og er takknemlig for at jeg fikk tale håpets og trøstens ord til et fullsatt Nordre Gravlund kapell 11. mars. Vi lyser fred over Karl Fredins gode minne. Willy Hugstmyr


ANNONSER

Harry Havstein, Lillehammer menighet, sov-

net stille inn på Lillehammer sykehjem søndag 5. april, 98 år gammel. Han ble født den 30. desember 1921 på Havstein i Dønna kommune, hvor han vokste opp i et typisk nordnorsk kystmiljø. Han var en av 13 personer som den 4. september 1943 ble døpt av pastor Ole Jordahl i sjøen ved menighetshuset Sion på Lille Vandve. Etter krigen ble det flere år på Onsrud misjonsskole ved Jessheim. Sommeren 1951 begynte han som litteraturevangelist og litteratursekretær i NND. 3. juli 1952 giftet Harry seg med Anny Utaker fra Hamarøy. De fikk to sønner og en datter sammen. I 1959, midt i en valgperiode, overtok Harry stillingen som sekretær/kasserer i NND. I denne stillingen ble han gjenvalgt tolv ganger, og han samarbeidet med ni forskjellige distriktsledere fram til oppnådd pensjonsalder i 1988. Innslaget for hans pensjonsalder kom på et for ham høvelig tidspunkt, tatt i betraktning dataalderen som da for alvor begynte å gjøre seg gjeldende også ved Adventistkirkens kontorer. Men Harry var fortsatt full av energi, og han fant lett diverse gjøremål i Tromsø. Han trivdes godt med praktisk arbeid, og den utholdenheten som han hadde som kolportør i yngre dager, viste seg også i menighetens Hjelpeaksjon og i den private bærplukkingen. I 1997 flyttet han og Anny til Lillehammer. Her trivdes de i menighetsmiljøet og i naturskjønne omgivelser. Anny døde 17. desember i 2011. Harry var i flere år engasjert som kasserer og sabbatsskolelærer i Lillehammer menighet. De siste tre årene ble helsen hans gradvis dårligere, og det siste året var han på sykehjem. Han fikk et langt og rikt liv på mange måter, og han har betydd mye for sin familie. Han vil bli husket som svært arbeidsom, tålmodig og samvittighetsfull, men også som glad og lys til sinns i det sosiale liv. På grunn av koronatiltak ble det en svært enkel og ”lukket” begravelse torsdag 16. april på Søre Ål kirkegård i Lillehammer. Harry etterlater seg sønnene David og Helge, datteren Bente, syv barnebarn og ett oldebarn. Vi lyser fred over Harry Havsteins gode minne. David Havstein

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Vi gratulerer! 95 år

Olaug Marie Isaksen, Ålesund menighet, 5. juli Agnes Malene Olsen, Oslo, Betel menighet, 17. juli 90 år Erling Opphus, Hamar menighet, 20. juni

85 år

80 år

75 år

70 år

Oddlaug I. G. Nilssen, Hønefoss menighet, 24. juni Trygve Christiansen, Sandefjord menighet, 4. juli Gerd Bodil Dahl, Oslo, Betel menighet, 7. juli Jarle Martin Lauritzen, Bodø menighet, 11. juli Solbjørg Karla Torkelsen, Mandal menighet, 17. juli Eva Synnøve Carstensen, Oslo, Betel menighet, 18. juli Ole Bjørn Halvorsen, Mandal menighet, 19. juli Frøydis M Lohne Enes, Bergen menighet, 22. juni Jan Erik Pettersen, Tønsberg menighet, 30. juni Oddlaug Marit Heggelund, Nesna menighet, 11. juli Per Solberg, Moss menighet, 12. juli Øydis Holm, Bergen menighet, 19. juli Sturla E. Pettersen, Lofoten menighet, 23. juni Torfinn Sagmo, Oslo, Betel menighet, 30. juni Kjell Sigbjørn Olsen, Tyrifjord menighet, 9. juli Per Kåre Trengereid, Molde menighet, 14. juli Vigdis Olsen Brakstad, Bergen menighet, 28. juni John Ruben Schandy, Moss menighet, 4. juli Karin Margareth Bakkelund, Tromsø menighet, 11. juli Reidun Kunz, Tyrifjord menighet, 15. juli Solveig Brith Wiik, Tyrifjord menighet, 16. juli


ST.Network:

Fremme misjonen gjennom nettverksbygging i en sekulær verden Tidens Tale lanseres i webutgave til hele Europa. Av EUD og tedNEWS ST.Network (Tidens Tales europeiske nettverk) er oppfyllelsen av en langvarig drøm om å gi lesere over hele Europa godt funderte bibelske perspektiver på livets spørsmål og utfordringer. Nettstedet publiserer analyser og meninger myntet på et lesende publikum. Det henvender seg til mennesker som vil utforske fordelene ved et reflektert livssyn. Det er Syvendedags Adventistkirkens mellomeuropeiske divisjon som eier nettsiden, og med støtte fra Transeuropeisk divisjon har de lansert den med en serie artikler som dekker COVID-19-pandemien. Den vil bli oppdatert daglig. Som engelskspråklig plattform har ST. Network knyttet til seg et stadig ekspanderende team av forfattere. De er fra en rekke land, og har allerede bidratt til den nåværende COVID-19-serien, og vil skrive flere artikler om en rekke emner i fremtiden. Under en krise som den nåværende

30

COVID-19-pandemien, understreker ST.Network-teamet at den nye plattformen er her for å hjelpe. Derfor må gjerne adventistforlag fritt bruke COVID-19-relaterte artikler i sine egne publikasjoner og nettsteder, så lenge de krediterer forfatteren og ST.Network-plattformen. For mer informasjon om samarbeidsmuligheter, kan ST.Network-redaksjonen nås på contact@ st.network, eller gjennom Facebook-siden til den nye nettsiden: https://www.facebook.com/ST.ntwk/. ST.Network er opptatt av å være et verktøy som mange har ventet på, og betjene et økende antall mennesker som allerede bruker internett som sin primære kilde til informasjon. Ulike Tidens Tale-redaksjoner i Europa har lenge drømt om et tettere samarbeid for å utvikle og utveksle artikler sammen. Nå har vi anledning til å bygge et sterkt, europeisk nettverk av relaterte websider på ulike språk, med mulighet til å fortelle om Guds evige kjærlighet til en verden i stadig endring.

Midt i korona-krisen har det blitt stadig mer opplagt at det er nødvendig å samarbeide. Vi må støtte hverandre i å finne bedre svar på de erfaringene vi går gjennom og spørsmålene som oppstår underveis, uttaler Norel Iacob, sjefredaktør for den nye plattformen. ST.Network trekker på erfaringen og bidragene fra det rumenske Tidens Tale (Semnele timpului). Siden Verdens helseorganisasjon erklærte COVID-19 som en pandemi, har over 50 artikler fokusert på COVID-19 blitt publisert av semneletimpului.ro og har blitt lest av over 650 000 unike (rumensktalende) brukere. Dette stemmer overens med det teamet bak The Signs of the Times Romania har oppdaget de siste 10 årene: det er et stort underbetjent publikum som er interessert i å lese analyser og ideer knyttet til kristendommen. Besøk ST.Network for mer informasjon: https://st.network eller lik og følg Facebook-siden deres.


Hei du!

Foto: Gry Haugen og Frank Spangler / ADRA

i Dette er barnesiden ! Adventnytt svar Tegninger, tanker og til s de på oppgaver sen ge.no. gr y.haugen@adranor av s ere lev n de Barnesi ADRA Norge.

For ikke så lenge siden, rett før korona­ tiden, var jeg en tur i Sør-Sudan. Der fikk jeg være med Nyaluak og vennene hennes og hente vann. Der hun bor, er alle menneskene veldig fattige, og absolutt ingen har vann i springen sånn som det kanskje er der du bor.

Hver gang familien trenger vann til noe, må de gå til et lite vannhull for å hente vann og bære det i bøtter hjem. Det er dypt ned, og det er barna som er flinkest til å klatre.

Vannhullet er en slags kilde, og er det reneste vannet som finnes i landsbyen. Hvis folk vil vaske seg, må de gå til et annet sted.

Noe annet er doer. Hvor mange rom i huset ditt er bygd for at du skal få gå på do? I mange fattige land er det viktig for folk å lære å bygge bra doer, slik at folk ikke blir syke eller forurense rundt seg.

Hva betyr rent vann for deg? Hvorfor er det viktig å dele?

Nesten alle steder i verden, byer og tettsteder, har vokst fram og blitt til fordi det finnes vann der. Fra gammel, gammel tid fantes riket Mesopotamia som lå ved de store elvene Eufrat og Tigris. Det gamle Egypt hadde Nilen. Hvis vi ikke har vann, kan vi ikke leve, og derfor er det veldig alvorlig at mange mennesker i verden sliter tungt med å få tak i rent vann.

Mange av de menneskene som Bibelen forteller om, levde i landområder der det var svært tørt. De visste veldig godt hvor viktig vann er for alt som lever! Da Gud skapte jorden og deretter Edens hage, leser vi om elven som ga vann til alt som vokste i hagen.

Elven ble delt i fire deler. Kanskje det minner oss om at vann er noe som skal deles og ikke tilhøre noen få. For i tørketiden ble vannet en kampsak. Profeten reagerte mot de griske og grådige som ville ha alt for seg selv, og snakket om et tid da alle skulle få drikke seg utørste.

Straks sommer!

Bærekraftsmål 6: Rent vann og gode sanitærforhold Da Jesus kom, ble han døpt på et sted hvor det var mye vann. Senere fortalte han om livets vann. Hva tror du Jesus mente når han snakket om livets vann?

Har du prøvd å plante noe? Det enkleste er å forsøke å plante karse. Da trenger du en bomullsdott og noen karsefrø. Her har jeg prøvd å plante rødbetespirer og litt salat. Tror du det vil vokse og gro etter hvert? Har jeg glemt å nevne noe mer du trenger? Svar: Vann

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 18 og 19, 1. Mosebok 2, 4-7; Jesaja 55,1 og Johannes 4, 4-15.


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Kjære tenåringer Noe av det vanskeligste ved å måtte avlyse sommerens arrangementer, var at jeg vet hvor mye det betyr for dere. Jeg har sett hvordan så mange av dere møter opp og stortrives på speiderleir, sommerstevnet og stevnet til Levende Vann. Disse stevnene er for mange av dere årets høydepunkt. En tid hvor dere kan henge sammen i et godt og inkluderende kristent miljø. Mange tenker nok at dere tenåringer har alle de forutsetninger som trengs for å klare dere fint i en tid hvor samfunnet er tvunget til å bruke elektroniske løsninger. Dere er jo eksperter i bruk av Snapchat, Tic Tok, og Instagram. Men poenget er at dere er sosiale og elsker å være sammen. Sosiale media er bare en måte å holde kontakt i tiden mellom fysiske møter med venner. Derfor var det tungt å måtte avlyse sommerens arrangementer. For det er på leirer og stevner at man virkelig blir kjent. Frihet. Varme og sene kvelder. Gode samtaler. Andakter. Dåp. Lek. Moro. Alt sammen med gode og nære venner. Fysisk felleskap knytter oss til hverandre, til menigheten og til Gud. Det er lenge siden jeg var tenåring, men som leder for Adventistkirken i Norge er jeg skuffet på deres vegne. Jeg er fornærmet. Jeg er lei meg. Jeg var ungdomsleder for Adventistkirken i Norge i mange år. Jeg er en pappa med tenåringer i familien (noen av dere kjenner dem). Jeg kjenner mange av dere og dere er viktige for meg. Jeg vil også si at dere er utrolig viktige for menigheten. Viktigst av alt er at du er uvurderlig viktig for Gud. Han ser deg nå. Jeg er sikker på at Gud også vil savne det felleskapet som har blitt tatt fra oss i

Siden sist

sommer. Det står i Bibelen at «hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem». Det er Guds plan at vi skulle være sammen. Derfor skapte han menigheten. Han kaller oss for hans kropp, koblet sammen med han som er hodet. Han sammenligner oss med grener på et tre, med han som stammen. Det er Satan som er glad i avstand og som bruker enhver anledning til å bryte ned det mellommenneskelige. Den gode nyheten er at Gud er sterkere enn Satan.

Det er ingenting viktigere i livet enn å tilhøre Guds store familie.

Allerede nå begynner samfunnet å åpne opp igjen. Når du leser dette, har du sikkert vært tilbake på skolen i tre eller fire uker. Vi kan glede oss over det. Vi kan se skolevenner igjen. Det er et tegn på at vi tar skritt i riktig retning. Men det er likevel avstand, regler og ikke noe sommerstevne. Samfunnet er ikke gjenåpnet nok, ennå. Uff. Vet du hva? Når dette er over, må vi feire! Jeg vet at SABU vil jobbe ekstra hardt for å skape muligheter til å være sammen. Det blir skikkelig bra. Noe å se frem til. Noe Jesus ser frem til også. Og neste sommer vil være tidenes beste sommer. Det legges planer allerede!

I mellomtiden oppmuntrer jeg dere tenåringer til å bruke de mulighetene dere har til å holde kontakt. Lokale menigheter begynner å fungerer igjen. Bli med! Online samlinger blir man lei av etter hvert, men det er verdt å bli med for å holde kontakt. Om du har anledning til å bli elev på Tyrifjord Videregående Skole, så gjør det. For der får man ikke bare en topp utdannelse, men også et positivt kristent miljø og de beste venner man noen gang vil få. Andre kan glede seg til absolutt.9ende og Basecamp 8, sammen med tenåringstreff­ ene til høsten. En siste tanke. Noen av dere tenker på dåp. Kanskje dere hadde planer om å bli døpt på sommerstevnet, speiderleiren eller på Levende Vanns stevne. Så hva nå? Hva med å bli døpt lokalt i din kirke? Tenk hvor koselig det kan være også. Fra 15. juni vil samfunnet være mer åpent, slik at du kan invitere venner til din menighet. Tenk så koselig. Noen vil sikkert ønske å vente til neste sommer. Om det er deg, vil jeg oppmuntre deg til å gjøre en avtale om det nå, hvis ikke med en pastor, så med en venn. Gjør det kjent at du skal døpes neste sommer. For det er ingenting viktigere i livet enn å tilhøre Guds store familie. Der kan vi glede oss til et evig «sommerstevne» sammen, uten covid-19. Hilsen Victor

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2020 06  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge

Adventnytt 2020 06  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded