__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Adventnytt

Nr 5-2020

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Koronakrisen: For å bremse spredningen av koronaviruset innførte Regjeringen kraftige tiltak den 12. mars. Over natten måtte menigheter finne nye måter å drive på. Side 6-7

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.


Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

(Efeserne 6,10)

Innhold

3 Meg selv først?

4 Aktivitetskalender

5 Takk Gud under alle forhold!

6 Sabbaten strømming ble normen

8 Hjemmekontor og hjemmeskole 9 Hjemmeundervisning 10 Skogli gjør en forskjell 12 ADRA

14 20 år med barnesang 15 TVS-kontakten 19 Kunsten å lese Bibelen

23 Gud er med oss! Er vi med Gud? 26 Siste generasjons teologi

29 Vi minnes 30 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Forandringer og Den uforanderlige Forside: Christer Andvik / ADAMS

Generalforsamlingene utsatt Sommerens generalforsamlinger er utsatt. I rekken av utsettelser på grunn av Covid-19-pandemien, har styrene for de tre norske distriktene og unionen vedtatt at generalforsamlingene som skulle vært avholdt i mai og juni, er utsatt til høsten. Dette er de nye datoene: Nordnorsk distrikt 4.-6. september 2020 Vestnorsk distrikt 11.-13 september 2020 Østnorsk distrikt 18.-20. september 2020 Den norske union 24.-27. september 2020 Østnorsk distrikt har foreslått at tiltredelsesdato for nytt styre og ledelse blir 20. september. De øvrige enhetene foreslår overgang til nytt styre og ledelse til 1. august. Det skal undersøkes om delegatene kan godkjenne personvalg ved hemmelig elektronisk valg etter innstilling fra valgnemndene. Styrene har vedtatt at beslutning om en elektronisk valgløsning vil kreve 2/3 flertall. Hele teksten i vedtakene til de enkelte distrikt, finner du under kalenderoppføringen for både opprinnelig og ny dato for generalforsamling.


GJESTELEDER

Meg selv først? Av Tor Tjeransen Da koronakrisen slo inn over Europa og USA, var det tydeligvis mange som tenkte: «Redde seg, den som kan.» Hvert land satte inn sine egne tiltak. Myndighetene hadde liten kapasitet eller vilje til å samordne tiltakene med andre nasjoners myndigheter. Det er naturlig. Alle land stod overfor en krise som utviklet seg raskt. Den krevde uvanlige tiltak på uvanlig kort tid. Og tidsfaktoren var sannsynligvis en av årsakene til at det ikke var mulig å få til en samlet front mot en felles fiende. Hver regjering måtte tenke på sine innbyggere først. En slik handlemåte er ikke vanskelig å forstå. Det er kanskje ikke mulig å gjøre det annerledes. Men da nyheten kom om at USAs regjeringssjef forsøkte å kjøpe eksklusive rettigheter til en vaksine mot Covid-19 fra et tysk legemiddelfirma, var det mange som ristet oppgitt på hodet. Men Donald Trumps slagord «America first» er egentlig ikke noe annet enn en variant av setningen: «Meg først.» Det er en holdning som er svært menneskelig og som viser seg tydelig hos små barn. Men i våre vestlige samfunn, bygget på en kristen kulturarv, er den selvopptatte innstillingen noe vi ikke ønsker. Derfor er «meg først» et karaktertrekk de fleste foreldre jobber bevisst for å plukke av smårollingene. Det blir vemmelig når foreldre ikke har lyktes med dette, og vi møter voksne som uten blygsel kjører på med en «meg først-strategi» i møte med andre mennesker. I Bibelen gir Paulus oss en tydelig oppfordring til å la selviskheten vike for noe mye viktigere: «Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres» (Fil 2,4). Argumentet Paulus bruker for å gi tyngde til oppfordringen, er Jesu offervilje. Kristushymnen i Fil 2,6-11 er en vakker fremstilling av Kristi offervilje. Han tenkte definitivt ikke bare på seg selv. Og nå står vi midt i en global krise forårsaket av en pandemi. Hvordan skal idealet om ikke bare å tenke på eget beste omsettes i praksis nå? Hvordan bør vi tenke når så mye av det vi er vant til, blir snudd helt på hodet, og den økonomiske stabiliteten vi kanskje tok for gitt, blir rystet? Økonomi er et viktig stikkord her. De siste ukers nyheter har vist at nest etter å bekjempe koronaviruset, er økonomiske redningspakker det vi er mest opptatt av i Norge. Det fosser penger ut av oljefondet, og de fleste av oss er lykkelige for at regjeringen åpner for å bruke av sparepengene i denne vanskelige tiden. Men er det riktig å bare tenke på oss selv nå? Er det lurt bare å tenke på oss selv? Nesten alle nordmenn har forstått at det er helt nødvendig å få kontroll på viruset fortest mulig, og det er ting som tyder på at vi vil lykkes. Men det er da vitterlig ikke tilstrekkelig å få bukt med viruset fra Kristiansand til Kirkenes. For Norge er fremdeles et lite land i verden, og kontroll på viruset her, vil ikke hjelpe oss stort hvis viruset herjer i andre land.

Bare global seier kan få slutt på pandemien. Abiy Ahmed, Etiopias statsminister

Det er svært usikkert hvordan landene i Afrika vil klare å håndtere koronapandemien. De fleste av disse landene har svake økonomier og slett ikke noe oljefond til å hjelpe seg ut av krisen. Likevel er det nødvendig å få kontroll på pandemien også i disse landene. I en artikkel i Financial Times, publisert 25. mars, skriver Etiopias statsminister og Nobelprisvinner Abiy Ahmed: «Hvis viruset ikke bekjempes i Afrika, vil det bare komme tilbake til resten av verden.» Ahmed påpeker at i hans eget land er det enkle smitteverntiltaket å vaske hendene, en luksus halvdelen av befolkningen ikke har råd til. De har ikke tilgang til rent vann. «Vi står i dette sammen, og må arbeide sammen helt til slutt … Bare global seier kan få slutt på pandemien», skriver Ahmed. Etiopias statsminister setter ord på et viktig poeng: Det som skjer ett sted på kloden, vil berøre andre mennesker også. Noen hevder at pandemien gir globaliseringen et skudd for baugen. Hvis noen tror det lar seg gjøre å mure seg inne i sitt eget land, og på den måten beskytte seg mot alle farer, må man tenke på nytt. Vi må tvert imot hjelpe hverandre, slik at svake nasjoner også kan utvikle seg sunt og godt. Når nordmenn går på tur i fjellet, vil fornuftige turledere alltid sørge for at man ikke går fortere enn at den svakeste klarer å henge med. Dette prinsippet er fornuftig også i global sammenheng. Krisen vi nå står i, er god grunn til å anvende prinsippet Paulus minner om: «Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres» (Fil 2,4).

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender NB! På grunn av koronakrisen er det stor usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

Mai 2020 9.

Vårkonsert, TVS

10.

Styremøte ØND, Kurbadet, Akersgata 74, Oslo

14.

Pastorsamling VND, Nordås

22.-24. Inspirasjonshelg, Mysen Matteson misjonsskole 22.-24. NND generalforsamling, Tromsø UTSATT 29.-31. DNU generalforsamling, TVS UTSATT

UTSATT TIL ER 4.-6. SEPTEMB

UTSATT TIL BER 11.-13 SEPTEM

22.-24. MAI

5. -7. JUNI

UTSATT TIL BER 18.-20. SEPTEM

Mai 2020 4.-7.

Master Guide Camp, Estland AVLYST

5.-7.

Generalforsamling VND, Bergen UTSATT

7.

Styremøte VND, Bergen

10.

Videostyremøte DNU

12.-14. ØND generalforsamling, TVS UTSATT 13.

SABU Generalforsamling

21.

Skoleavslutning TVS

12.-14. JUNI

Hvordan brukes kollekten:

22.-28. Impact Norge, Kongsberg 25.-4/7 GC hovedforsamling, Indianapolis AVLYST

Menighetskalender 9.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

23.

Generalforsamling/årsmøte NND (22.-24.) - Tromsø UTSATT

30.

Generalforsamling DNU (29.5.-1.6.), TVS UTSATT

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Mai 2020

9. mai: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid - både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

4

6.

Generalforsamling/årsmøte VND (5.-7.), Bergen UTSATT

13.

Generalforsamling/årsmøte ØND (12.-14.), TVS UTSATT

20.

Offer: Verdensmisjonen

Foto: Andrew McChesney/Adventist Mission/ADAMS

Juni 2020

20. juni: Verdensmisjonen

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.


GJESTELEDER

Takk Gud under alle forhold! Av Atle Haugen Takk Gud under alle forhold, skrev Paulus. Vi har lest det, holdt fine taler om det og snakket varmt om hvor mye vi har å takke vår skaper og frelser for. Men så kommer det et virus flyvende. Eller det er en storm, en tsunami, et jordskjelv av en eller annen sort som vekker oss opp og minner oss om virkeligheten. Det er der, i virkeligheten, Paulus sier Guds vilje for oss er at vi skal takke ham. I møtet med alt vi liker og ikke liker. I både det planlagte og det uforutsette som møter oss. De siste ukene har verden slik vi kjenner den, stoppet opp på grunn av et virus. Bortsett fra nyhetsredaksjonene, som går på høytrykk. Noen ser pandemien som nok et endetidstegn. Andre tror det er en konspirasjon for å få herredømme over verden. Likevel er de fleste av oss bare litt bekymret og prøver lojalt å følge opp myndighetenes råd for å unngå smitte. Men å takke? Hva tenker du på, Paulus? Sannheten er at dette er noe helt nytt for oss. Vi som er yngre enn 75 år og født her i Vesten etter krigen, har ikke opplevd maken. Noen av oss husker «oljekrisen» i 1973. Da fikk vi ikke lov til å kjøre bil noen dager. Men den «krisen» opplevde vi barn den gang som gledesdager hvor vi kunne gå på ski midt i gatene, treffe folk på vandring og bruke tid med hverandre. Jevnlig har influensa- og pandemirykter kommet og gått. Hvem husker ikke kugalskap, fugleinfluensa og svineinfluensa? Som regel har det kokt bort i en viss normalitet etter litt tid. Verden har vært og er full av kriger, sult, jordskjelv og kriser. Men alt dette skjer som regel langt borte, og vårt engasjement begrenser seg gjerne til en gave til ADRA. Bare i begrenset grad har krisene rammet oss i Norge. Så hva sier du? Har vi i vår generasjon kanskje ikke grunn til å takke for det vi har opplevd? Selv om vi akkurat nå sitter midt i en pandemi. Selv om vi, som andre, har vært rammet av sykdommer, tap, økonomiske og andre kriser. Guds vilje for oss er fremdeles: Vi skal «takke ham under alle forhold». Et av de mest brukte sitatene fra Ellen White er dette: «Vi har intet å frykte for fremtiden annet enn om vi skulle glemme hvordan Herren har ledet oss og sitt budskap i vår tidlig­ ere historie.» Life Sketches of Ellen G. White, s. 196 (1902). Coronaviruset rammer oss ikke bare som individer. Det får også konsekvenser for menigheten. Norsk Bokforlag skulle hatt 70 studenter i salgsvirksomhet denne sommeren, og har bygget lager og utgifter etter det. Det har konsekvenser for både forlaget, de ansatte, menigheten og 70 unge studenter i Afrika når de ikke får komme i gang med salget i sommer. Ifølge «søster White» skal vi altså huske at Gud har ledet både forlag og menighet gjennom kriser før, heller enn å miste motet over situasjonen vi er i. Her i Norge og Danmark trenger vi ikke gå

Kaller Gud oss til noe nytt?

lenger tilbake enn begynnelsen av 1990-tallet for å finne kriser for menigheten. Den krisen var enda mer alvorlig for menigheten enn den vi opplever i dag. Da var krisen også av økonomisk art, tilsynelatende. Vi mistet institusjoner og eiendommer for store summer. Fremdeles betaler vi på den gjelden. Men det har gått bra. Jeg sier at det tilsynelatende var en økonomisk krise. Men den hadde sine årsaker. Kriser som dette bør alltid kalle oss til refleksjon og selvransakelse. Ber Gud oss korrigere kursen vi følger, eller vil han lede oss inn på andre veier? Kaller han oss til noe nytt? Eller til andre prioriteringer? Paulus’ tanker om takknemlighet som jeg siterte, står i en sammenheng. «Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus» (1 Tess 5,16-18). Så ja, det handler om å ha en positiv livsinnstilling. Men grunnlaget for å makte dette, er en tett forbindelse til Vårherre. Uavbrutt bønn henger sammen med det å takke under alle forhold. I Cornelius menighets daglige andaktsrefleksjon på Facebook, «Ordet underveis», jobbet vi denne uka med Stefanus’ tale (Apg 7). Han stod anklaget for sine dommere og visste at utfallet var gitt på forhånd. Likevel leser vi at ansiktet hans lyste som en engels ansikt. Og da han ble steinet, var hans siste bønn en bønn for sine fiender. Krisen var et faktum. Utfallet katastrofalt. Men midt i det hele holdt han fast på Gud. Stefanus’ vitnesbyrd har vært til inspirasjon for utallige troende som har gått gjennom pandemier og kriser. Nå er det vår tur. Takker vi Gud? Og ber uavbrutt?

Atle Haugen er pastor for Cornelius menighet i Oslo og bibellærer ved Tyrifjord videregående skole. 5


NYHETER

Sabbaten strømming ble normen Av Tor Tjeransen Stengte kirker leverte direktesendte gudstjenester. Sabbaten 14. mars 2020 var dagen da strømming ble den nye normen for deltakelse på gudstjenester. Adventistkirker over hele landet var stengt for å begrense koronasmitte. Til tross for stengte kirker, var mange pastorer og frivillige i sving for å sørge for strømming av gudstjenester. Det var et ekstra kjærkomment tilbud til familier som holdt seg hjemme for å begrense faren for smitte. Sabbaten viste at kreativiteten boblet hos flere pastorer.

På eventyr med Rufus Pastorparet May Anette og Damiano Tallini laget videoen «På eventyr med Rufus». Hånddukken Rufus er en kålorm som bor i Adventistkirken i Sandnes. Han inviterte barna til å feire sabbat med seg. Rufus sang av full hals, og etterpå bød han på en dramatisert fortelling av historien om Abraham og Lot som dro til et nytt land. Der måtte de dele på beiteområdene. Videoen med Rufus er myntet på barn opp til seks år og tar utgangspunkt i undervisningsopplegget GraceLink. I det materiellet er fokuset på sentrale bibelhistorier der aktualiseringen berører nåde (Guds kjærlighet til oss), tilbedelse (vi priser Gud for hans omsorg), fellesskap (kjærlighet overfor andre) og nåde i handling (vi følger Jesus). Både May Anette og Damiano Tallini er pastorer. De laget videoen hjemme i sin egen stue, og er klar til å lage flere episoder i ukene som kommer. Ekteparet i Sandnes har åpenbart hatt det moro med å lage videoen med May Anette som gir stemme til hånddukken Rufus. – Dette er noe flere kan gjøre, men det tar tid, forklarer Damiano. Han forteller at det tok ekteparet fem timer å lage sju minutter video. Bakgrunnen var en animasjon lastet ned fra Igniter Media. Den viste de på TV-skjermen. De sørget for ekstra lys i stua

Arne-Kristian Andersen, pastor for Adventistkirken i Bergen gjør seg klar til å tale på direktesending fra en nesten tom kirke første sabbat etter at regjeringen innførte strenge tiltak for å begrense spredningen av koronaviruset. Foto: Malin Andersen/ADAMS.

med indirekte belysing fra noen bygningslamper.

Andakt fra kjøkkenet Fredag fikk pastor Daniel Pel ideen til å sende en live video fra sin Facebookside sabbats formiddag klokka ti. Den fikk stor oppmerksomhet. – Vi har blitt overrasket over hvor mange personer som har sett denne videoen, forteller Daniel, som forteller at søndag morgen var det over 2000 personer som hadde sett videoen og over 40 land var representert blant dem som hadde fulgt oppfordringen om å skrive hvor i verden de befant seg. – Jeg var ikke klar over en slik respons da jeg skrev det, men oppfordringen til å bruke kommentarfeltet og skrive hvilket land de kommer fra, har gitt videoen mye større rekkevidde. Så var det noen som tipset meg om å endre innstillingen for videoen fra å være synlig bare for venner til å være offentlig. Da tok det skikkelig av. Det viktigste var selvsagt budskapet Daniel Pel delte via Facebook hjemme fra kjøkkenet. Han spurte om det var historier i Bibelen om folk som var innestengt. Erfaringen til Paulus, som satt to år i husarrest, har likhetspunkter med det store deler av

verden opplever i disse koronatider. – Poenget er at det gode budskapet ikke ble sperret inne, selv om Paulus satt i husarrest. Det nådde ut til mange andre, sier Pel.

Videotaler fra tomme kirker Flere adventistkirker i Norge tilbød publikum strømming av taler. I Bergen sørget en liten gruppe medlemmer for å gi talen til pastor Arne-Kristian Andersen en flott ramme. – Det var en litt spesiell følelse å tale for en så tom kirke, sa Andersen etterpå. Men det er viktig å vise folk at menigheten fortsetter, selv om vi ikke kan samles i kirken. Pastor David Havstein var en av dem som så direktesendingen fra Bergen, der Arne Kristian tok utgangspunkt i teksten i Johannes 10 om Jesus som døren inn til sauene. Havstein gir kollegaen i Bergen ros for en aktuell tale i dagens situasjon. – Poenget med Jesus som beskytter sauene, var en veldig fin forsikring om Jesu nærvær i en vanskelig tid. Gudstjeneste gjennom direktestrømming vil bli normen de nærmeste ukene. Vi må innrette oss etter helt nye forutsetninger og bruke kreativiteten til å være kirke på nye måter.

Du finner oversikt over direktesendinger fra adventistkirken i Norge her.: http://taler.sdak.no/ 6


Tid for gode bøker Tro

Vi har alle fått en helt annen hverdag enn vi hadde tenkt for bare noen uker siden. Kanskje dette er tiden for å lese bøker:

For barna NY!

Venner for alltid

Endetidsbegiveneheter og den siste generasjon Adventismen har kun ett alvorlig problem: TID. Tid som aldri tar slutt. Tid som fortsetter og fortsetter.

NY! Kr 249 Varenr. 3504

– Når konkurransen tar overhånd – Konflikter – Et nabolag er mer enn hus – Familien er den beste medisin – Bruk og misbruk av dataspill – Sikkerhet på Kr internett

399

Varenr. 3502

Kr 226 Varenr. 3492

Kr 226 Varenr. 3500

Kr 199 Varenr. 3497

Kr 349 Varenr. 3493

Kr 249 Varenr. 3501

Kr 249 Varenr. 3470

Helse og natur

Kr 429 Varenr. 3496

Kr 399

Kr 399

Varenr. 3495

Varenr. 3474

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

7


NYHETER

Ta en tur ut hver dag under koronakrisen, hvis det er tillatt, men hold god avstand til mennesker som ikke er i din husstand. Foto: Armina Catargiu/ADAMS.

Hjemmekontor og hjemmeskole Av Nina Myrdal Faste rutiner og mye dialog om den nye hverdagen er viktig. I kampen mot koronaviruset har de fleste av oss fått en ny hverdag. Mange foreldre med førskolebarn og skolebarn har de siste ukene vært nødt til å omstille seg. For mange er det en krevende balansegang å skulle hjelpe barn til meningsfylte aktiviteter og skolearbeid samtidig som de skal ivareta egen jobb på hjemmekontoret. Rektor på Nidelven skole, Armina Catargiu, forteller at dette gjelder for henne. Hun har en førskolegutt på fire år hjemme. Rektoren må utsette en del arbeid til kveldstid for at dagene skal gå opp. I tillegg må hun og mannen dele på tiden de er sammen med sønnen. I familier der en av foreldrene fortsatt må på jobb, og de har flere barn, er det ekstra travelt. Østmarka skole har gitt disse rådene til familiene som er knyttet til skolen.

8

1. Ha det bra. Ta godt vare på familien og deg selv, det er det aller viktigste du gjør! Skolen vil ha forståelse for at ikke alt er mulig i koronatider. 2. Skap mening ved å jevnlig forklare og fortelle hvorfor vi har en annerledes hverdag! Se på NRK-super og Supernytt sammen med barna! Følg myndighetens helseråd og overdriv håndvaskingen! 3. Normalitet er viktig, skap en så vanlig hverdag som mulig! En fast rytme og faste rutiner vil bidra til dette og er spesielt viktig for de minste barna. Mange skoler prøver å bidra til dette ved å ha faste oppmøtetider på nettet og ved å anbefale en dagsrytme. På Østmarka skole har elever og foreldre fått beskjed om at man ser for seg en hjemmeskoledag som ser slik ut: Skolearbeid fra 09.00 til 11.00 og deretter en pause på en time. Når klokka blir 12.00 skal det jobbes videre fram til dagens oppgaver er ferdiggjort. Lærerne forsøker å porsjonere disse, slik

at arbeidet skal være ferdig før klokka 14.00. Hvis dere ikke allerede har innført det, kan kanskje et fast morgenmøte i familien være en god idé. Da kan man snakke sammen om dagens oppgaver og avtaler. Armina Catargiu på Nidelven skole forteller at noe av det viktigste de gjør, er å ta noen turer ut hver dag. Da får sønnen fysisk aktivitet og de unngår brakkesyke. Familien går turer i nærområdet, men er nøye på å holde avstand til andre. De forteller at det er mye spennende å se. I går fant de et skjelett fra et dyr på stranda. Siden det er vår, er det også noen vårtegn man kan se og høre. For førskolebarna og de minste skolelevene kan det også være en idé at foreldrene hjelper dem med å ha noen videosamtaler med venner og viktige familiemedlemmer utenfor husstanden, som for eksempel besteforeldre eller fettere og kusiner.


NYHETER

Hjemmeundervisning Av Nina Myrdal Lærere og elever bruker nye undervisningsmåter i koronatider. Alle skoler i Norge ble stengt fra og med fredag i forrige uke, og dette gjelder selvfølgelig også alle adventistskolene. Størst utfordring var det for Tyrifjord videregående skole, som måtte sende alle internatelevene hjem. Rektor Styrkår Dramstad forteller at det etter forholdene gikk greit. Alle de som trengte å reise med fly, fikk billetter og kom seg hjem. Selv om skolene er stengt, har ikke elever og lærere fri. Elevene har hjemmeundervisning som planlegges av lærerne. Slik undervisning foregår på mange forskjellige måter, men felles for alle elever er at de holder kontakten med lærerne over telefon og internett. For elevene på Torderød skole i Moss, starter skoledagen klokka 08.30 med en videokonferanse for hver klasse. Læreren ønsker velkommen til en ny skoledag og har en kort andakt. Deretter forteller læreren om dagens oppgaver, som elevene skal jobbe med hjemme. De kan for eksempel få i oppgave å se en forelesning om brøkregning eller de kan få mer tradisjonelle

oppgaver som å svare på spørsmål eller skrive en stil. Noen elever får også i oppgave å lage en presentasjon, som de må framføre for læreren på videomøte. Elevene på Torderød jobber hver for seg fram til klokka 12.00. Da er det ny videokonferanse hvor klassen møtes og læreren gir eventuelle nye beskjeder. Når elevene jobber selvstendig, har de mulighet til å kontakte læreren på telefon eller videomøte for å få hjelp. Klokka 15.00 skal alt skolearbeidet være levert inn. Ian Myrdal går i sjuende klasse på Torderød skole. Han liker hjemmeundervisning bedre en vanlig skole. Men han synes det er kjipt å ikke kunne være sosial og møte venner. – Det er ikke bra om dette varer. Jeg savner vennene mine, og jeg ønsker ikke at noen skal være syke, sier han. De alle fleste lærere og elever har fått en bratt læringskurve når det gjelder digitale ferdigheter. Lærerne på alle adventistskolene har stått på siden beskjeden om stenging ble gitt. Spesielt på søndag før en ny skoleuke startet, var det mange lærere som brukte mange timer på å lære nye ting. De måtte også være kreative og tenke ut nye undervisningsmetoder. Dagfinn

Ian Myrdal har rigget seg til ved spisebordet for å gjøre skolearbeid. I likhet med alle andre skolebarn i Norge, har han hjemmeundervisning i disse koronatider. Men selv om Ian sitter ved siden av rektor ved Torderød skole, Jostein Myrdal, er han ikke innkalt på rektors kontor. Foto: Nina Myrdal/ADAMS.

Myklebust, rektor på Engesvea skole, ser det positive i situasjonen. Han sier at fordelen med koronaviruset er at norske elever og lærere blir bedre i digitale ferdigheter. Rektoren er opptatt av at undervisningen fortsatt skal være spennende og morsom, selv om elevene ikke kan møte opp på skolen. Han bruker humor når han spiller inn sine undervisningsvideoer og han håper å kunne sende direkte film fra et grevling-hi senere i uka.

9


Hvert år kommer mange pasienter på Skogli i berøring med adventister som gjør stedet til en åndelig oase. Foto: Jarle Lervik/ADAMS.

Skogli gjør en forskjell Av Caroline Kjosnes, medisinstudent Adventistsamfunnet er de heldige eiere av Skogli helse og rehabiliteringssenter, men hvorfor har vi en institusjon som Skogli og hvilken forskjell gjør senteret i den misjon vi prøver å utfylle som kirke? Jeg kan ikke gi et fullkomment svar, men jeg ønsker å kaste lys på dette ved å dele mine erfaringer fra innsiden av Skogli. Sist sommer var det andre sommeren på rad jeg hadde privilegiet å få jobbe på Skogli. Jeg arbeidet sammen med sykepleierne, og mine refleksjoner er derfor fra dette ståstedet. Skoglis ansatte er der for å dekke behov, som pasienter har mange av. Det kan like ofte dreie seg om vondt i et bein som vondt i hjertet. Behov for å snakke med noen for å bearbeide ting som har skjedd i livet eller reflektere over sin nåværende situasjon, som ikke alltid er så lett. Skogli helse- og rehabiliteringssenter er ikke bare eid av Adventistsamfunnet, men adventismen har satt sine spor der. Det er både lett og naturlig for pasienter å spørre ansatte om hva vi tror. Adventistkirken som ligger like ved Skogli, skaper nysgjerrighet hos ikke-troende og trygghet hos dem som har sin tro. Hver lørdag formiddag ringer kirkeklokkene som en påminnelse om kirkens eksistens. En pasient spurte en dag: «Du, er det lov

10

å gå i kirken selv om man ikke er adventist?» «Ja, klart det!» svarte jeg. Pasienten ba meg stikke innom for å hente ham neste lørdag. Det er mange som har spørsmål og er nysgjerrige, men kanskje aldri har kommet så langt at de har gått inn i en adventistkirke. Men på Skogli er veien til kirken kort, og pasientene vet at i kirken vil de se kjente ansikter fra personalet på Skogli. Noen opplever det motsatt, nemlig at de ser deg i kirken og etterpå ser deg blant de ansatte. «Du, det var deg jeg så borte i kirken på lørdag?» spurte en pasient meg mens han kastet et blikk på min uniform. «Da kan jeg sikkert spørre deg…» Han hadde en rekke spørsmål. Hvordan Adam og Evas synd fortsatt påvirker oss i dag, hvordan Jesus frir oss fra synd og dårlige vaner. Så fint, tenkte jeg, så fint å få lov å ha et yrke hvor folk vet hva du står for og at de kan henvende seg for å få vite mer. Det er dette vi er her for, å gi videre det Gud har gitt til oss. Sette andre fri med sannheter som har satt oss fri. «Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri» (Joh 8,32). Jeg kom inn på rommet til en hyggelig eldre dame, «Å, det var du som delte noe med oss borte i kirken! Siden du gjorde det, vil jeg dele noe med deg også…» Hun fortalte om sine opplevelser med Gud. Hun fortalte at hun ikke hadde lett for å snakke om åndelige ting med fremmede,

men fordi hun hadde hørt meg dele noe, følte hun at hun kunne dele med meg. Jeg kjente meg beæret. Det var som å bli invitert inn i et privat rom i hennes liv. Dette lærte meg en viktig lekse. Det er så viktig at vi deler våre erfaringer, for noen mennesker tør kanskje aldri å dele noe med andre før du gjør det. En pasient tok tak i meg i trappen. «Jeg er så glad for at jeg fikk lov å komme hit til Skogli. Det er som å være i himmelen.» Hun hadde tårer i øynene. Jeg har hørt tilsvarende mer enn en gang. Er det ikke dette som er vårt mål: å skape oaser av himmelsk atmosfære her nede på jorden? I våre hjem, kirker og institusjoner? Skogli har sikkert forbedringspotensial. Det har vi alle sammen, men slike positive kommentarer er en pekepinn på at vi gjør mye rett. På Skogli kommer noen pasienter så nær en Adventistkirke og så nær en adventist som de kanskje noen gang vil komme. Omkring 1 600 pasienter er innom Skogli hvert år. Hvor mange nye besøkende kommer til din kirke i året? Det er mye mer jeg kunne ha sagt om Skogli. Regelmessige foredrag av direktør Alf Magne Foss om «Hva tror vi på» gjør det lett for pasienter som er interessert i å få en grunnleggende oversikt. Lege Allan Fjelmberg holder helsekåseri som viser hvordan livstil og tro påvirker på helsen. Miljøterapeut og sjelesørger Berit Berglund


NYHETER

har både personlige samtaler og felles-programmer som oppmuntrer mange og skaper tette bånd mellom pasienter. Joachim Fosse og andre pastorer beriker programtilbudet på Skogli med andakter. Jeg kunne ha nevnt flere, for alles innsats gjør en stor forskjell, og mange pasienter får dekket behov for oppmuntring, håp, tro og kunnskap. Jeg runder av med å la en av pasientene få ordet: “Da jeg måtte på rehabiliteringsopphold i sommer, valgte jeg Skogli. Jeg fikk dessverre kun vært der en drøy uke, men i løpet av denne perioden ble jeg imponert over personalet og takknemlig for at vi har et senter som dette. Her ble jeg møtt av pleiepersonalet som var vennlige, tok seg god tid, var fleksible, respektfulle, tålmodige, tilretteleggende og gjorde seg kjent med meg og min situasjon. Med mye erfaring som pasient i helsevesenet både før og etter dette oppholdet, stikker Skogli seg ut på flere områder. Det var spesielt to ting som betød mye. Det ene var opplevelsen av at alle jeg forholdt meg til, hadde tid til meg og det jeg trengte. Stedet og samhandlingen var ikke preget av stress, underbemanning eller forhastelser. Dette bidro til at jeg følte meg trygg og ivaretatt. Det andre var Berit Berglund. Hun er en empatisk, dedikert, tilstedeværende og tilgjengelig arbeider som virkelig gjorde stor forskjell for mitt opphold. Hennes måte å møte mennesker på, gjør så mye for pasientene. Hun viste oppriktig interesse og investerte i meg og min situasjon. Hun tok tid til å snakke og be med meg, og også være med på møte med teamet mitt når jeg ønsket det. Jeg er veldig takknemlig for at Skogli tok vare på meg så godt de kunne, og ser på det som en kjemperesurs at dette stedet er drevet av Adventistkirken.” Dette er noe av det jeg har sett i løpet av tiden jeg har arbeidet på Skogli, og jeg tror Adventistkirken gjorde rett i å beholde stedet. Jeg gleder meg til å se Skogli fortsette å bli brukt til Guds ære fremover.

Skogli tilpasser seg koronakrisen Av Tor Tjeransen Skogli helse- og rehabiliteringssenter tilpasser seg koronakrisen. Da regjeringen satte inn strenge tiltak for å redusere smittefaren for koronaviruset, fikk det også konsekvenser for pasienter og ansatte ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS. Relativt raskt ble antallet pasienter redusert til femti, og fra begynnelsen av april er tallet nede i femten. Fra samme dato er 56 ansatte helt permittert, og 13 ansatte delvis permittert. Men institusjonen må ha en viss beredskap i tilfelle det blir behov for sengeplassene for å avlaste sykehusene i området på en eller annen måte. – Vi er i god dialog med Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet, forteller direktøren ved Skogli, Alf Magne Foss. Derfor permitterer han ikke alle sykepleierne. – Det er et strategisk valg å være bemannet for en situasjon som kan oppstå, forklarer Foss som er optimistisk til tross for at det er klart at institusjonen får lavere inntekter i år enn forventet. – Vi er innstilt på å hjelpe til i helsetjenesten hvis det blir behov for det.

Godt resultat i 2019 Skogli leverte et sunt resultat i 2019, slik institusjonen har gjort de senere årene. Sluttresultatet for 2019 ble på 5,9 millioner. Foss forklarer at beregningen av framtidige pensjonsforpliktelser ga et positivt utslag på 3,2 millioner for 2019. – Dette skal jo føres på bunnlinja, selv om det ikke er kontanter her og nå, sier Foss, som forteller at Skoglis årlige resultat har vært på fire millioner i gjennomsnitt de siste fem årene. Med en omsetning på 96 millioner årlig, bør resultatet ligge på det nivået for å ha ressurser til å vedlikeholde og videreutvikle institusjonen. De siste bygningsmessige arbeidene som ble gjennomført på institusjonen, var et nytt inngangsparti og oppussing av resepsjonen og treningssalen.

Skogli sørger for å holde bygningsmassen oppdatert og vedlikeholdt. Nylig ble det gjennomført en omfattende oppgradering av inngangspartiet og resepsjonsområdet. Foto: Alf Magne Foss/ADAMS.

11


Hjelpe og trøste i en omskiftelig tid De siste to månedene har vært annerledes. I ADRA har vi jobbet mye med hvordan vi kan forebygge og hindre spredning av koronaviruset i prosjektområdene i Afrika og Asia. Vi har også dessverre vært nødt til å ta viktige grep for å tilpasse prosjektene til en svært uforutsigbar og synkende kronekurs som gjør at deler av arbeidet må settes på vent. Men ADRAs kall er det samme: Å arbeide for mennesker i nød der behovene er størst.

Av Gry Haugen, kommunikasjonssjef ADRA Norge. Jeg vil fortelle deg om Samuel og ADRAs team i Maiwut, Sør-Sudan. I dette området nord i landet ble det sist høst fred etter to år med intens uro, og barn og

Teamet i Maiwut i delstaten Upper Nile har en «ropert», en megafon, som brukes flittig. Folk lærer om koronaviruset for første gang, de lytter og undres. Hvordan skal de få vasket hendene på denne måten som blir beskrevet? Det betyr mye tung bæring og koking av vann framover. (Foto ADRA Sør-Sudan)

12

voksne som hadde vært på flukt enten inn i ødemarka eller over grensen til Etiopia, kunne lettet komme hjem. «ADRA var blant de siste som dro herfra, og de første som kom tilbake for å hjelpe,» sa landsbylederen til meg i februar da han skulle beskrive sitt forhold til ADRA og den lokale staben. Vårt lokale team hadde lenge lest og fulgt med på nyhetssendinger om koronaviruset og hvordan det påvirket liv og virke først i Asia, deretter Europa og så i USA. Men i Sør-Sudan fikk ikke tusener av mennesker på landsbygda noen informasjon om farene ved koronaviruset. I Maiwut finnes ikke radio og TV. Den store majoriteten kan ikke lese. Tilgangen til helsehjelp er fraværende. Det finnes en lokal klinikk, men den har ingen faglærte arbeidere, ikke smertestillende, ikke engang pyrisept eller noe som kan rense et sår. Barna har opplevd krig og flukt gjennom hele sin barndom. De trenger støtte og beskyttelse, og de trenger skolen. ADRA fortsetter å følge situasjonen i våre samarbeidsland. Noen steder må enkelte komponenter av arbeidet settes på pause, mens andre deler av arbeidet forsterkes, for eksempel vanntilførsel og hygienetiltak som håndvaskstasjoner og latriner. Vi vil svært gjerne takke alle som støtter ADRAs arbeid, som akkurat nå omfatter bekjempelse av koronaviruset. Vi har satt pris på alle gaver til katastrofe-

Samuel Sorre og de andre fra det lokale ADRA-teamet da de var ute på sin aller første runde i lokalsamfunnet og området rundt for å informere og forberede befolkningen om viktigheten av å vaske hender og holde avstand for å unngå smitte. På dette tidspunktet var skolene stengt, etter at de kun hadde vært i drift noen få uker etter freden. (Foto ADRA Sør-Sudan)

hjelp. Flere gaver kom lenge før vi begynte å be eller skrive om behov. Målet for barna er at de skal tilbake til skolen så snart som mulig, mens vi jobber intenst med å styrke læringens kvalitet og innhold.


Med hverandre, for hverandre ADRA har i samarbeid med DNU, Sabu og Helseavdelingen, laget en veileder for menigheter, diakoni og ADRA-lag som vil bidra med å hjelpe i lokalmiljøet. Her er tips særlig for dem som vil samarbeide med kommune og frivillige organisasjoner: www.adranorge.no/ressurser

ADRAs koronarespons i Europa Slovakia: ADRA Slovakia samarbeider med Klinikken for smittsomme sykdommer i Bratislava. ADRA har bygget et eksternt diagnosesenter for å teste om pasienter har Covid-19. ADRA hjelper til med logistikken, og skaffer kontainer og fasiliteter for leger og helsepersonell.

Etter at tiltakene mot korona ble iverksatt i Norge, har mange av oss kjent på viktigheten av at barn går på skolen og har gode lærere! Nå trenger vi din underskrift for å markere at ALLE barn i alle land må få skolegang og gode lærere:

www.adra.org/inschool

Østerrike: ADRA deler ut matpakker til sårbare familier og tilbyr online leksehjelp til barn.

“Ta på din egen maske på før du hjelper andre” sies det ofte når vi er ute og flyr. På ADRA-kontoret i

Bamako (Mali) gjennomførte ADRA-staben øvelser i god tid for å være forberedt på pandemi-situasjonen. Fokuset var å beskytte seg selv best mulig, for å kunne hjelpe andre. Alle ADRA Malis kontorer i distriktene har håndvaskstasjoner.

Italia: Det lokale ADRA Italia-teamet hjelper til med å distribuere matvarer til de eldre på grunn av koronakaran­ tenen. ADRA deltar sammen med andre lokale organisasjoner i Cesena, Emilia-Romagna.

Hvem er ADRA? ADRA er deg.

Lege demonstrerer og forklarer for ADRAs stab i Bamako hvordan de vasker hender. Staben tar med seg ferdighetene ut i prosjektområdene, som strekker seg helt nord i Timbuktu-regionen.


NYHETER

20 år med barnesang I 20 år har SEVEN reist landet rundt og inspirert både barn og voksne med kristen sang. Det startet for 20 år siden; Melinda E. Løver og Britt-Venke Oldebråten gikk sammen om å produsere julemusikalen «Hva har hendt?». Senere ble det samarbeid med Thomas og Ole Børud og produksjon av en rekke nye barnelåter. Et besøk på generalkonferansen til norsk søndagsskoleforbund ble starten på et liv med hyppig konsertvirksomhet over hele landet for Melinda og hennes SEVEN-gjeng.

Hjemmeside: https://7seven7.wordp

ress.com/

I 20 år har SEVEN-jentene gledet og inspirert med sin fengende sang om tro. Her fra ADRAs 25-års jubileum i april 2018. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Søndagsskoleansatte ble så begeistret over det de ble servert på SEVENs konsert, at gjengen reiste hjem med invitasjoner til en rekke byer og steder omkring i landet. Siden har det gått «slag i slag». I løpet av de tjue siste årene har det blitt over tusen konserter, 150 barnesanger, kunstnerstipender og hyppig konsertvirksomhet både i kirker og samfunnshus og på alle de store konsertarenaene i landet. De senere årene har SEVEN beveget seg tilbake til utgangspunktet og laget bibelmusikaler. De har handlet om David, Moses, Jesus – og i disse dager spilles hele bibelhistorien på 60 minutter.

Gjengen i SEVEN er fortsatt i full sving med konserter landet rundt. Fjoråret ble nok et spennende år, med over 50 musikalgudstjenester omkring i Norges land. "Albumet JA" ble sluppet på tampen av året, og nye sprelske låter er på full fart inn i repertoaret og på SEVENS toppliste på Spotify/Itunes. De aller første konsertene med den nye bibelmusikalen «Den store fortellingen» er avholdt i januar og februar, og booket inn i en rekke menigheter utover vinteren og våren. Fra publikum får sangerne skryt: Proft, fantastisk trosopplæring, dyktig formidling, og en herlig presentasjon av tro og

budskap, er noen av tilbakemeldingene. Det siste året har det også blitt åpnet opp for bibelmusikaler som en annerledes gudstjeneste også i adventistkirker. Først ute var Mjøndalen adventistkirke, deretter har gruppen besøkt Bergen, Lillehammer, og snart følger også adventkirkene i Moss og Sandnes. – Dette er bare utrolig hyggelig. Tilbakemeldingene fra arrangørene i adventistkirkene om at dette er fantastisk trosformidling, varmer mer enn noe annet, sier Melinda E. Løver, dirigent og primus motor for SEVEN. – For oss har det vært viktig at vi har et godt og solid budskap som formidler både bibelkunnskap og tro. Det skal være aktualitet i det vi synger og snakker om, det skal kunne kjennes viktig for våre liv i dag, sier hun. Nå er samarbeidspartnerne Ronny Janssen og Kristin Graf på Snakehips studio, og det er blitt hele 13 album med SEVEN-gjengen. For Melinda E. Løver og Britt-Venke Oldebråten har de tjue årene med felles sangproduksjon gått veldig fort. Og fortsatt er SEVEN i full sving. – Vi er takknemlige for reisen vi har fått være med på så langt, sier Melinda og Britt-Venke.

Booking på mob: 92699692 eller epost: melindaelover@hotmail.com 14


Inspirasjonsuke Av Marita Andersen Vårens bønneuke på TVS kalles gjerne ungdomsuke eller inspirasjonsuke. Omfavnelsen var tittelen denne gangen, og en av de første illustrasjonene var en demonstrasjon av hvilke tre trinn som skal til for å utføre en klem. Delfred Onde tok oss med på en interessant reise i temaet tilgivelse og forsoning. Delfred er en misjonær fra Filippinene som for øyeblikket jobber i Oslo i forbindelse med prosjektet «Adventist SENTER». Møtene var innholdsrike og varierte, noen ganger fortalte Delfred morsomme historier og det var latter i salen, andre ganger delte han svært personlige historier, og mange satt med våte øyekroker. Delfred er en person med mange talenter, og i tillegg til å snakke til oss hver kveld, sang han noen av kveldene. Fredagskvelden sang han og datteren en sang sammen, og jeg er sikker på at den rørte mange. Sangen handlet om at datteren merker at faren har forandret seg og at ting er annerledes nå,

hjemmet er blitt bedre og moren forklarer at faren har møtt Jesus. Flere av elevene var også engasjert i bønneuka, både bak kulissene og på scenen. De har ordnet med teknikken, pyntet podiet, satt frem snacks, ledet møtene, ledet allsang, sunget duett med Delfred og hjulpet ellers der det var behov. Delfred er en veldig sosial og utadvendt person, og han tok seg tid til å hilse på alle og ønsket å snakke med alle. Det gjorde at man fort ble kjent med hverandre, og uken ble en veldig fin uke med godt felleskap og mange gode samtaler. Delfred skrev selv på facebook i etterkant av uken: «I had an awesome week well spent with super awesome young people @ Tyrifjord Videregående Skole & Tyrifjord Barneog Ungdomsskole. Thanks for having me.» Og vår kjære ungdomslagsleder Emma Jakobsen oppsummerer skoleårets to bønneuker slik:

«I år som årene før, har vi hatt to bønneuker, hvor vi har fått besøk av pastorer som har vært invitert til å snakke med oss. På møtene får vi høre musikk og tale, og ofte har det vært noen aktiviteter, og selvfølgelig snacks. For meg har de ukene hjulpet mye med å beholde fokus på det som er viktig, som er felleskapet her på Tyrifjord.» Det er fint å vite at både gjestene som taler til oss og elevene er fornøyde med bønneukene. Disse ukene er en så viktig del av det TVS kan tilby; ja, det er meningen at de skal være et slags pusterom i en ellers travel hverdag med undervisning, prøver, presentasjoner, trening og kamper. Disse ukene har man litt bedre tid til å ta det med ro, senke skuldrene og fylle på med åndelighet. Man får tid til å omjustere fokuset litt og ha mer felleskap med hverandre. Og er det ikke nettopp det TVS handler om – fellesskap. Som vi sier: «fordi vennskap varer».

15


Vejlefjord-cup 2020 Av Sven Lien Det er nærmest blitt en tradisjon for Tyrifjord G19 og J19 å melde seg på til fotball-cup siste helg i vinterferien på Vejlefjord sør i Danmark. I år var det 25 års-jubileum for denne cupen, og historien sier at denne ideen om en årlig fotball-cup i Vejle ble unnfanget på Tyrifjord i sin tid. Danskene var på TVS for å spille volleyball, men denne ene personen som heller ville spille fotball, samlet en gjeng norske ungdommer for å spille ball. Og slik startet cup-eventyret der sør, og kanskje har vi noe av æren for det. Bussturen fra TVS mot Larvik og danskebåten startet grytidlig fredag morgen. Frokost-buffet med dekket bord for gruppa på hele 28 personer om bord i Colorline-expressen Superspeed var meget populær. Og et allerede meget godt sammensveiset turfølge med tilhørighet fra forskjellige steder i Norge ble enda bedre kjent med hverandre. Ved ankomst Vejlefjord, etter en lang busstur, ble vi minnet om at vi var kommet en god del lenger sør. Til tross for overskyet vær og innimellom duskregn, ble vi møtt av vårtendenser. Kontrastene fra Røyse hvor vinteren «gjorde comeback» og snøen begynte å lave ned etter hvert, oppdaget vi her at plenen var meget grønn og klar for å slås. Trærne brettet ut bladene, og noen blomstret til og med rett bak bygningen der vi overnattet. Denne lovsangs- og fotball-weekenden på Vejlefjord, vår søsterskole, var fullpakket med program i kirken og hallen fra fredag kveld til solnedgangsandakt i deres flotte idrettshall. Deretter startet presentasjon av alle 30 lag i turneringen med flaggbærere og det hele. Det ble vakkert gjennomført, og turneringen kunne begynne. Det sportslige ga stor uttelling for våre håpefulle. Vi hadde påmeldt to guttelag

16

og hele tre jentelag. Både gutter og jenter fikk et lag i finalene, og begge også et lag i bronsefinalene. Våre eldste gutter i G19 tok gullet i finalen, mens vårt andre lag i G19 var sammensatt av «førstereis-gutter». De imponerte med å spille seg til bronsefinale hvor de slo det beste laget fra innledende runder i en «neglebitende» affære med «golden goal». Jentene fra Tyrifjord gjorde en kjempefin innsats og var god reklame for skolen da de dominerte det store bildet i jenteklassen. De spilte seg også frem til både bronsefinale og selve finalen, hvor


de «vant sølv» og tok i tillegg en fjerdeplass (tapte bronsefinalen) og femteplass. Og med sitt smittende gode humør var de meget toneangivende, noe som bidro til et kjempetrivelig fellesskap for denne lovsangs- og fotball-weekend på Vejlefjord. Det skapte en god atmosfære over landegrenser. Lagleder for jentene var Gabriella Tenold, for guttene Sven Lien, og rektor Styrkår Dramstad var ambassadør, sjåfør og heiagjengleder.

Kortur til Lillehammer Av Berit Berglund På selveste Tyrifjord-dagen, 15. februar, var vi i Lillehammer så heldige å få besøk av skolekoret på TVS. Vi hadde gledet oss lenge og så virkelig fram til storfint besøk fra vår egen skole. En frisk gjeng med ungdommer i to minibusser trillet inn på parkeringsplassen ved Adventistkirken, og flere av oss ble helt nostalgiske da vi så igjen den gode, gamle minibussen fra Skogli. Tusen takk for en nydelig musikkgudstjeneste som løftet oss denne sabbaten. Klokkeklare stemmer akkompagnert av dyktige pianister fylte rommet og nådde inn til hjertene våre. Tusen takk for vakker fiolinmusikk og en sterk pantomime. Det var til ettertanke og gjorde dypt inntrykk. Tusen takk til Claes Lundström for fin barnefortelling, der alle barna også fikk levere lapper til hele forsamlingen med hjerter og teksten «Glad i deg». Takk for omsorgsfulle, gode ord som varmet. Tusen takk til Elbjørg K. Lundström for nydelig ledelse og alt arbeidet hun legger i denne oppgaven. Nabomenighetene i Gjøvik og Hamar ville heller ikke la denne muligheten gå fra seg og tok veien til Lillehammer for å være med. Det var kjempehyggelig at dere kom for å dele denne gleden med oss.

Sabbaten 15. februar var skolekoret ved Tyrifjord videregående skole på besøk til Adventistkirken i Lillehammer. Om ettermiddagen hadde de konsert i salongen på Skogli Helse- og rehabiliteringssenter AS.

Etter gudstjenesten var alle invitert til et bedre måltid mat; mange fra menigheten bidro med smakfulle retter i tillegg til god mat fra Skogli Helse- og rehabiliteringssenter AS. Om ettermiddagen hadde skolekoret en liten konsert i salongen på Skogli for pasientene der, og for alle som hadde lyst til å høre på. Og flere grep muligheten igjen. Mange pasienter snakket om konserten i flere dager etterpå og var så glade for at de fikk oppleve dette.

Det var stor stas å få besøk av skolekoret på TVS-dagen. Vi kjente oss takknemlige, rikt velsignet og privilegerte. Og det var en stor glede å få oppleve at to av Adventistkirkens institusjoner kunne møtes. For meg var det som å få en hilsen hjemmefra, siden jeg var så heldig å få vokse opp med Tyrifjord videregående skole som mitt andre hjem. En helt ekte blåveispike som tråkket sine barnesko på Ringerike.

17


Intervju med Robert Häggblad, lærer i mediefag og film, slik at alt ligger til rette for et godt resultat.

Hva går mediefaget ut på? Det fine med mediefaget, eller Medie- og informasjonskunnskap som det egentlig heter, er at det inneholder mye forskjellig. Her skal elevene lære å bli flinke journalister, regissører og gode til «å lese» samfunnet gjennom medietekster. Det er viktig å nevne at det ikke er noe annet fag som lar elevene være like kreative som mediefaget. Faget er delt mellom det teoretiske og praktiske, men vi forsøker alltid å benytte mest tid på det praktiske. Jo mer, jo bedre, synes elevene. Hvilke praktiske oppgaver kan elevene få i faget? I mediefaget lærer de om TV-, radio-, filmog avisproduksjon, og det er veldig gøy å se at de tar steget fra å være helt ferske til å bli riktig flinke regissører, programledere og journalister. Det er også mulighet å velge noe selv etter egen interesse. Noen synes det er morsomst å være foran kamera, mens andre liker seg best bak kamera. I mediefag på TVS får du prøvd alt, slik at du finner ut hva som passer best for deg. Har de laget noe kreativt i år? Ja, det har de. De har laget noen reportasjer om kirkesamfunn, men enda mer kreativt er filmprosjektene. Det er et stort prosjekt

I hvilke yrker kan det være fint å ha en bakgrunn i mediefag? Det er mange. Ønsker du å jobbe innen journalistikk, film eller TV, er det åpenbart en fordel å ha prøvd, feilet og så fått det til i en trygg setting først. Kunnskap om hvordan media fungerer er viktigere jo mer digital verden blir. Flere yrker stiller større krav til digitale ferdigheter, og mange av jobbene krever også spesialkompetanse som du får gjennom mediefaget på TVS. hver vår, og da produserer de kortfilmer av høy kvalitet. For en del elever er dette prosjektet hvor de får være mest kreative på skolen. De skriver profesjonelle manus, og sluttresultatene blir riktig bra. Vi har noen fremtidige stjerner. Har dere godt utstyr til undervisningen? Vi har et TV-studio og et radiostudio. Vi har også kameraer og profesjonelt lydutstyr som gjør at ikke bare blir resultatet bra, men elevene ser proffe ut når de er ute og jobber. Vi har også alltid oppdaterte programmer til etterarbeid for lyd, bilde

Hvilke utdannelse har du selv? Jeg har fem års utdannelse fra Universitetet i Oslo, hvor en stor del av utdannelsen handlet om journalistikk, film og digitale medier. Hvordan trives du på TVS? Jeg trives veldig godt. Jeg har faktisk akkurat kjøpt hus i nærheten, så jeg har ingen planer om å slutte. TVS gir meg en mulighet til å påvirke elever i en viktig fase i livet, samt at jeg får muligheten til å undervise i det aller morsomste faget som er mulig å ta på videregående skole. Da er det ikke noen grunn til å slutte :)

Rektor har ordet... I skrivende stund er det koronatider. Elevene er sendt hjem, skolehjemmet er stengt og skolen gir fjernundervisning. Isolasjonen vi alle nå utsettes for, treffer oss ulikt. Noen opplever dette som en tid med økt fellesskap mot en felles fiende. Andre føler seg sårbare og maktesløse. Dette er en tid med usikkerhet der mange ønsker at ting kan vende tilbake til det normale igjen. I denne situasjonen er håp viktig, for håpet lever blant usikkerhet, kamp og drømmer. Mange av fortellingene i Bibelen handler om dette. Da Abraham forlot Ur i Kaldea, var han ikke klar over hva han gikk til, eller hvor han skulle. Landskapet

18

var ukjent, og han visste ikke om menneskene han møte, var venner eller fiender. Jeg tror Abraham var redd, men han fortsatte å håpe. Og det var i håpet at Abraham strakte seg mot Gud. For Abraham og mange mennesker i dag kommer Gud dem i møte med håp. Håp for dem som opplever at mye står på spill. Gud er nær når vi strever. Dette er et godt budskap. I Matt 11,28-30 leser vi følgende: «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler». Styrkår Dramstad


Kunsten å lese Bibelen Av Sigve Tonstad For vel ti år siden, mens Jan Paulsen fortsatt var leder for Generalkonferansen for syvendedags-adventistmenigheten, begynte en velstående forretningsmann i USA en prosess som skulle føre til en helt ny bibelkommentar (Seventh-day Adventist International Bible Commentary). Han rekrutterte mennesker som i alt vesentlig delte hans bibelsyn. Prosessen ble offentlig da Ted Wilson ble verdensleder og tidlig i hans periode godkjent som et offisielt prosjekt. Omtrent samtidig ble jeg kontaktet av redaktøren for det nye bibelverket. Han spurte om jeg ville påta meg å skrive bindet om Johannes-evangeliet. Jeg var i utgangspunktet skeptisk. Mannen som satte hjulene i gang, påtok seg mye av finansieringen. Det er ikke uproblematisk å blande penger og innflytelse. I dette tilfellet sikret pengene at mannen hadde innflytelse over hvordan bibelverket skulle utformes og hvem som skulle medvirke. Det kunne se ut som man ved pengemakt kunne kjøpe teologisk innflytelse i et kirkesamfunn. Spørsmål som meldte seg, var disse: Kom prosjektet til å være innholdsmessig nøytralt, det vil si uavhengig av mannens penger? Kom det til å være representativt, det vil si at man var sikret deltakelse fra forskjellige fløyer og tilnærminger? Svaret på det første spørsmålet er at det fulgte innflytelse med mannens penger. Svaret på det andre spørsmålet er at prosjektet ikke er representativt, men det blir mer representativt enn man kunne fryktet. Med invitasjonen til å delta, fulgte et dokument om metode. Alle kandidater ble bedt om å lese dokumentet, forplikte seg til innholdet og skrive under på det. Metoden som skulle gjelde, går blant adventister under navnet den historisk-grammatiske metode. Etter første gjennomlesning så jeg ikke noe problem. Jeg meldte det tilbake til bibelverkets redaktør. Han var kjent med min skepsis og glad over min reaksjon. Jeg sa at jeg skulle lese dokumentet en gang til før jeg skrev under. Ved denne gjennomlesningen så jeg en setning som fikk meg til å stusse: «I fortellingen om den store strid er det ikke menneskers rolle å trekke

«Hvorfor ble det onde tillatt?» spør Ellen White. Du finner ikke dette spørsmålet hos reformatorene.

Gud for dommen, men omvendt.» To spørsmål meldte seg umiddelbart. Følger denne påstanden av metoden man har valgt, eller er dette et synspunkt som ikke har noe med metode å gjøre? Jeg hadde tenkt å si ja til metoden, men jeg visste at jeg ikke kom til å si ja til synspunktet. Derfor dette spørsmålet: Er synspunktet som er uttrykt, også en del av det man er pålagt å etterleve? Det vil si: Er metode et virkemiddel til å diktere et synspunkt også for tilfeller der synspunktet ikke er gitt av metoden? Vi er ved veis ende i mitt eksempel. Jeg sa til min venn at jeg godtar metoden, men jeg godtok ikke sammenblandingen av metode og synspunkt. Hvis jeg skulle delta, måtte redaksjonskomitéen gi meg fritak fra synspunktet. Om synspunktet hadde jeg dette å si: ‘Dere ber deltakerne om å se bort fra det som for meg er mest enestående i «adventistisk» teologi. Prosjektet skal overvåkes for å sikre at det er «adventistisk», men det har en høy pris. Resultatet er et pålegg som blander sammen metode og synspunkt og derved forfekter et synspunkt som er på kollisjonskurs med det jeg tror om «adventistisk» teologi.’ Jeg var på den tiden i gang med en bok om temaet, nå utgitt som God of Sense and Traditions of Non-Sense (Wipf & Stock, 2016). Min venn var ikke glad for mitt svar, men han formidlet det videre til komitéen. De stod på sitt. Min kommentar til synspunktet kunne vært omtrent som dette: «I fortellingen om den kosmiske konflikt er det ikke bare slik at Gud dømmer mennesket. Det er også slik at Gud på eget initiativ underkaster seg englers og menneskers dom. Konfliktens undertone er hele tiden at Gud gir seg selv til kjenne og stiller seg ansvarlig overfor sine skapninger.» Dette er i mine øyne det mest særegne ved «adventistisk» teologi. Vi befant oss i den besynderlige situasjon at mennesker som er opptatt av å ivareta det særegne «adventistiske», ikke skjønner hva det er, eller – hvis de skjønner det – har helt andre prioriteter.

Et videre synsfelt Reformasjonen er et altfor smalt synsfelt hvis man vil forstå det særegne i «adventismen». (Jeg setter ordet i

19


UNDERVISNING

anførselstegn, for «adventisme» er et begrep uten avklart innhold.) Mange adventister tror at Jesaja 14,12-20 beskriver Lucifers fall og undergang. Martin Luther kalte denne tolkningen insignis error totius papatus – «et kroneksempel på pavemaktens villfarelse». Tolkningen som ser Lucifer (Satan) i teksten, følger ikke av protestantisk bibelforståelse. Metode skiller lag med synspunkt. Eller verre, hvis vi lar Luthers syn på denne teksten bli avgjørende: Metoden utelukker synspunktet man har gjort til en grunnplanke i sin tro, selv for dem som sverger til metoden. Vi kan komme oss ut av dette uføret ved å være nyanserte og beskjedne i det vi forfekter. Er teksten som for Luther var et kroneksempel på pavelig villfarelse, en konsekvens av hans metode? Hvis den ikke er det, er båndet mellom bibelsyn (hermeneutikk) og synspunkt brutt. Hvis Luthers synspunkt var en logisk konsekvens av hans metode, vil den som tror at Jesaja beskriver Lucifers fall, trenge en annen metode enn Luthers for å begrunne sitt synspunkt. Luthe­r misbilliget bibelforståelsen som gjaldt forut for hans tid. Han var spesielt lite begeistret for kirkefaderen Origenes (185-254). Men nettopp hos Origenes finner vi detaljerte utleggelser av Jesaja 14,1220 og Esekiel 28,12-19, som i alt vesentlig er identisk med det jeg og mange andre i mitt fellesskap tror om disse tekstene.1 Origen­e­s’ metode er annerledes enn Luthers, og den gir armslag for tolkninger som er utelukket av Luthers oppskrytte metode. Den som har øre, la han eller hun høre. Påstander om at Luther og reformator­ ene har et bibelsyn som tar teksten slik den står uten å anvende verdimessige kriterier eller vurderinger som ikke er gitt av teksten, stemmer ikke med virkeligheten. Luther tenkte at Bibelen er et læreverk om lov og evangelium. Bare den hadde rett til å kalle seg teolog som er i stand til å skjelne mellom de to. Dette er et kunstig skille som knapt er representativt for Bibelen. Ellen G. White gjør i så måte en bedre jobb når hun i fem bind reflekterer over Bibelen som en fortelling. Hennes fortelling begynner ikke med lov og evangelium, som hos Luther. Den begynner heller ikke med menneskers synd og Guds tilbud om nåde, som hos Luther. Den har en videre horisont, og den stiller et spørsmål som er like fremmed for Luther som hans tro på at Jesaja ikke hadde Lucifer i tanke da han

20

skrev det store diktet i Jesaja 14,12-20. «Hvorfor ble det onde tillatt?» spør Ellen White. Du finner ikke dette spørsmålet hos reformatorene. Du finner i stedet en skarp irettesettelse: Luther vil si – og sa det – at du har nettopp stilt et spørsmål som det ikke er mennesker tillatt å stille. Luther syntes ikke at Åpenbaringen hørte hjemme i Bibelen. Hvilken metode dikterte det? Eller var det et synspunkt? Zwingli sa rett ut at Åpenbaringen ikke var inspirert og at man ikke burde befatte seg med den. Man får ikke alt man ønsker seg ved å sverge til reformatorenes bibelforståelse. Når vi snakker om metode og forståelse er det også klokt å ha nyere tid i tanke, ikke bare tiden før Luther (som jeg nettopp har forsvart). I 1919 hadde ledere i adventistsamfunnet en konferanse om bibelforståelse. Bølgene gikk fram og tilbake. Diskusjonen var åpenhjertig og avdekket et betydelig mangfold. Brytningene var så store at man etter konferansen bestemte å arkivere referatet uten å offentliggjøre det. Først mange tiår senere ble det oppdaget og offentliggjort, og bølgene etter offentliggjør­elsen går fremdeles.2 I etterkant av denne bibelkonferansen orienterte adventisters bibelforståelse seg sterkt i retning av amerikansk, evangelisk fundamentalisme. Pastorer og kirkeledere ble det vi alle er – barn av sin tid. De forfektet i stadig sterkere grad bokstav-inspirasjon. Med dette synet fulgte i USA rasefordommer, segregasjon og eksplisitte vedtak om kvinners rolle i menigheten. Denne utviklingen var ikke bare en konsekvens av metode og synspunkt, i en rett linje fra reformasjonens tid til våre dager. Den var også et bevis på at mye som sies om metode er et utslag av tidsånd og kultur, brillene vi bruker for å se og som vi ikke selv ser.

Avsluttende eksempler La meg avslutte med tre eksempler: (1) Luther og «evangeliet» Det er en utbredt oppfatning at Luther gjenoppdaget det vi kaller «evangeliet». Han forankret sin forståelse av «evangeliet» i Romerbrevet, spesielt Rom 1,16-17. Et år før sin død skrev han rørende om sin «tårnopplevelse» – at hans nye forståelse åpnet paradisets porter.3 Luthers forståelse har for protestanter nærmest vært normativ: Romerbrevet skal forstås slik Luther forstod det.

Dette synet er ikke lenger enerådende. «Nye perspektiver» har flyttet målstengene. Dette skyldes ikke at forskere har endret bibelsyn. Den endrete holdningen står seg godt selv om man anvender den såkalte historisk-grammatiske metode. En ny ting i de nye perspektivene er sammenhengen mellom Romerbrevet og Det gamle testamentet. I Romerbrevet skriver Paulus at han ikke skammer seg over evangeliet (Rom 1,16). Allerede her høres gammeltestamentlig bakgrunnsmusikk. Den som ikke skammer seg, har ingen grunn til å skamme seg fordi Gud har ikke gjort ham til skamme (Sal 25,2; 40,9-10; Jes 28,16; 50,7). Gud har holdt det Gud har lovet. Han har vist sin trofasthet. Som eksplisitt bevis henviser Paulus til profeten Habakkuk. «Som det står skrevet,» skriver han. Og vi lurer på hva som står skrevet. Habakkuk er tynget av Guds tilsynelatende fravær (Hab 1,2-4). Onde krefter synes å herje fritt. Gud uteblir; han glimrer med sitt fravær. Er det mulig å ha tillit til Gud under slike forhold? Gud svarer at han kommer til å gjøre noe om ikke lenge. «Det er helt sikkert,» sier han (Hab 2,3). Det som skal komme, er ikke bare «noe». En bedre oversettelse vil si at «han skal komme; han skal ikke la vente på seg» (Hab 2,3). Og så kommer konklusjonen: «Den rettferdige skal leve ved min trofasthet» (gresk tekst) eller på hebraisk: «Den Rettferdige skal leve ved sin trofasthet» (Hab 2,4). Dette er Paulus’ bevis-tekst i Romerbrevet. Hvis vi gjengir teksten (1) med respekt for problemstillingen i Habakkuk og (2) med respekt for Habakkuks ordlyd, blir det: «Den rettferdige skal leve ved (min) trofasthet» eller, som i den hebraiske varianten i Habakkuk: «Den Rettferdige skal leve ved (sin) trofasthet.» Uansett hvilken variant som velges i Habakkuk, er Guds trofasthet det springende punkt. Det blir ikke, som i Luthers forståelse: «Den rettferdige skal leve ved sin tro» (Rom 1,17). Vi må ikke tro at Paulus i Romerbrevet snakker om Guds rettferdighet som sådan, sa Luther. Det spørsmålet er gitt. «Guds rettferdighet» handler om hvordan Gud gjør et menneske rettferdig, «og det skjer ved tro,» sier han. Her har Luther tvunget Paulus til å skille lag med Habakkuk. «Guds rettferdighet» kan ikke reddes av troen hvis Gud har ikke gitt «troen» noe å holde seg til. Den kan bare reddes hvis


UNDERVISNING

Gud har vist seg å være trofast. Nettopp det har han gjort. Derfor blir det: «Den rettferdige skal leve ved (min) trofasthet» (Rom 1,17). Jeg har redegjort utførlig for dette i min kommentar til Romerbrevet (Letter to the Romans: Paul among the Ecologists [2017]). (2) Ord og retorikk (talemåter) Kommunikasjon er mer enn ord på et ark. Kommunikasjon er også tonefall, ansiktsuttrykk, stemmeleie, ironi, sarkasme, kroppsbevegelser, fakter, pauser, hvisking, utrop og mye annet. Bibelen er full av dette, og Romerbrevet er sprengfullt. Jakob Jervell, en norsk Paulus-ekspert som ble verdenskjent, noterte seg at Romerbrevet er sterkt polemisk og fullt av retoriske spørsmål. Han kom til at det måtte være en motpart, nesten som i Galaterbrevet. I Jervells konstruksjon ble det til at Paulus sendte brevet på «liksom» til Roma, men hans egentlige publikum var Paulus’ jødiske kritikere i Jerusalem. Denne teorien har ikke stått seg, selv om ingen bestrider at Romerbrevet er fullt av polemikk, til dels sterkt irettesettende polemikk. Det første eksemplet finner vi i Rom 2,1-3. Her går Paulus i rette med det som er sagt i Rom 1,18-32. Enda bedre: Han går i rette med dem som sa det! Mange har trodd at Paulus i Rom 1,18-32 har konstruert et argument; han har lagt en felle; han har forberedt et bakholdsangrep på jødisk selvrettferdighet. Jeg har lest disse kapitlene mange ganger på gresk. Det er ingen tvil at Jervell hadde rett på ett punkt: Brevet er polemisk; vi er vitne til en diskusjon. Men Jervells oppfinnsomme forklaring holder ikke. Et bedre svar ligger nærmere, og det ligger ikke i Jerusalem. Paulus sender Føbe med sitt brev fra Korint til Roma for å slokke en brann før den tar overhånd. Det er langt fra Korint til Roma; det koster å sende brev med kurér. Men mye står på spill. Romerbrevet ligner på Galaterbrevet fordi problemet er det samme. Den samme

Gjør Gud nye ting? Hender det at han endrer på tidligere instruksjon?

opposisjonen og de samme synspunktene truer med å gjøre seg gjeldende i husmenighetene i Roma. Paulus’ opponenter kjemper for et fellesskap som viderefører omskjærelse som betingelse for tilhørighet. Irettesettelsen i Rom 2,1-3 er skarpt formulert, krass, nesten ufin. I min gjengivelse dreier deg seg ikke bare om synspunktet i Rom 1,18-32. Det er et direkte angrep på Paulus’ motstandere som han kjenner godt fra før. Det er deres talemåte vi er vitne til i Rom 1,18-32. Det er lett, svært lett, å gjenskape dette hvis vi legger til tonefall og ser nærmere på ordvalg og begreper. Her er en historisk-grammatisk tilnærming godt nok. Det som ikke er godt nok, er en historisk-aritmetisk tilnærming; det vil si en tilnærming som tenker i forut gitte formler, som ikke spør etter tonefall, som ikke undersøker settingen for brevet, eller som er døv for retoriske virkemidler og enda mer døv for bibelsk poesi (f. eks. i Luthers syn på Jes 14,12). Hvis vi tar hensyn til situasjon, innhold, tonefall og ordbruk, står vi igjen med den beste forklaringen på hvorfor Paulus sendte dette pulserende brevet. Han ville imøtegå mot-misjonærene som ødela for hans pioner-virksomhet mer enn ett sted, og han går i rette med dem fra første øyeblikk (Rom 2,1-3; 3,8). At slike mennesker fantes, er eksplisitt (Rom 16,17-20), men det er også implisitt gjennom hele brevet hvis vi lar kommunikasjon handle om mer enn ord på et papir. (3) Når Gud gjør nye ting Kanskje det burde stilles som et spørsmål: Gjør Gud nye ting? Hender det at han endrer på tidligere instruksjon? Kan Gud tilpasse seg nye utfordringer? Kan Gud gjøre som Gud vil uten å bli stanset av mennesker som med bibelsyn i hånd forfekter at det er i strid med Guds vilje å la kvinner gjøre tjeneste på linje med menn i menigheten? Det er enkelt å svare på dette. La oss begynne med

21


UNDERVISNING

sammenhengen mellom metode og synspunkt. Da blir svaret at en historisk-grammatisk metode, hvis det er det man vil kalle det, ikke er til hindring for lik behandling av menn og kvinner. Det er ingen gudgitt regel at lederen for Generalkonferansen skal være mann. Metoden garanterer ikke holdbarheten i synspunktet. Men la oss konsentrere oss om selve spørsmålet: Gjør Gud nye ting? Hvilken tekst eller hvilket prinsipp gjelder hvis Gud gjør nye ting som ikke har hjemmel i etablert praksis? I dette spørsmålet kom Gud oss i forkjøpet ved å si det rett ut: «Jeg gjør nye ting.» Så forutseende var Gud at han kalte en profet til tjeneste på heltid for å formidle det nye, og Gud presiserte samtidig at det nye er annerledes enn det gamle (Jer 31,22; 31,31-33): «Hvor lenge vil du snu deg hit og dit, du frafalne datter? Nå skaper Herren noe nytt i landet, en kvinne skal verne en mann» (Jer 31,22).4 Her er noe nytt på gang. Det nye handler eksplisitt om å snu rollemønstret mellom menn og kvinner på hodet. Ser man nærmere på konteksten, blir det klart at mennene er i ferd med å svikte (Jer 30,6). Det «nye»

Kan Gud tilpasse seg nye utfordringer?

i Guds handlemåte er ikke å stålsette menn, men å utruste kvinner til oppgaver som vanligvis er forbundet med menn. Gud er ikke opprådd! Ser man enda nærmere på konteksten, blir det klart at profeten befinner seg i en ustabil verden. Hans beskrivelse gir inntrykk av oppløsning og endetid (Jer 4,23-26; 30,5-6). Ekstraordinære forhold krever løsninger utenom det vanlige. Gud gjør noe nytt. Bibelen er en vidunderlig bok. Vi bør ikke gjøre den mindre ved å forfekte at metode dikterer synspunkt. Det gjelder enda mer der synspunktet (ordinasjon av kvinner) har gjort seg uavhengig av metode. _______________ 1

Sigve K. Tonstad, “Theodicy and the Theme of Cosmic Conflict in the Early Church,” Andrews University Seminary Studies 42 (2004), 169202.

2

Michael Campbell, 1919: The Untold Story of Adventism’s Struggle with Fundamentalism (Pacific Press, 2019).

3

Sigve K. Tonstad, The Letter to the Romans: Paul among the Ecologists (Sheffield: Sheffield Phoenix, 2017), 32-38.

3

Sigve K. Tonstad, “Late-Breaking News: A Woman Encompasses a Man (Jer. 31:22),” Adventist Review, 2016.

Generalkonferansen utsatt Av Tor Tjeransen Generalkonferansen i Indianapolis er utsatt. Grunnet koronakrisen har Generalkonferansens styre vedtatt å utsette arrangementet. Det ble vedtatt i et elektronisk møte med 250 deltakere torsdag ettermiddag 19. mars. Begrunnelsen for utsettelsen er reiserestriksjonene, økonomiske forhold og visumutfordringer forårsaket av COVID-19-pandemien. Dato for generalkonferansen er satt til 20.-25. mai 2021. I tillegg til utsettelsen vedtok hovedstyret følgende begrensninger: • Redusere antall deltakere til kun å omfatte delegerte og deres familier, samt en liten gruppe teknisk personell. • Redusere tidsrammen for generalkonferansen fra 10 til seks dager. • Ikke åpne for utstillinger ved den kommende generalkonferansen. • Ikke arrangere andre møter i tilknytning til generalkonferansen. På grunn av pandemien med COVID-19 har generalkonferansen i Indianapolis i sommer blitt utsatt til 20.-25. mai 2021. Her er en gruppe fra Den øst-sentralafrikanske divisjon ved generalkonferansen i San Antonio. Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS.

22

Valgperioden for dem som i dag er i valgte stillinger i Generalkonferansen forlenges til 20. mai 2021. Den etterfølgende perioden vil slutte til ordinær tid i 2025.


Foto: iStock.com/tatianazaets

SYNSPUNKT

Gud er med oss! Er vi med Gud? Det er ingen tvil om at Gud er med oss i gode og dårlige tider, men hvilken rolle spiller Gud når menneskene lider under et hissig og dødbringende virus? I Bibelen ser vi tydelig hvordan han forsøker å forhindre katastrofene. Er han den samme i dag som i går? Gjør han alt han kan for å redusere risikoen for nye pandemier? Gjør vi alt vi kan?

Av Svanhild G. Stølen, leder for helse- og miljøavdelingen i DNU I disse korona-tider minner Bibelen oss om at vi lever i en ødelagt verden der død, pandemier og lidelse vil være vår lodd til slutten av denne jords historie: «Det skal bli kraftige jordskjelv, og mange steder hungersnød og pest. Det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen» (Luk 21,11). Likevel skal vi ikke være redde, får vi beskjed om, for Gud er med oss alle dager inntil verdens ende (Matt 28,20). Betyr det at vi skal være passive tilskuere til det som skjer? Skal vi tenke at vi ikke kan gjøre noe fra eller til, fordi denne kloden skal gå til grunne likevel? Gud jo har lovet å skape en ny himmel og en ny jord. Avisen Vårt Land hadde en artikkel med tittelen «Mens vi venter på planet B». I Bibelen står det at Gud skal skape en ny himmel og en ny jord. Hva gjør det med vår iver etter å ta vare på den gamle? Noen er skeptiske til kirkens miljøengasjement. Andre er opptatt av det kristne forvalter­ ansvaret og synes det blir like dumt å si at «jorda skal forgå, derfor kan vi bare forurense», som å si at «vi blir jo frelst en dag, derfor kan vi synde så mye vi vil i mellomtiden». Erling Rimehaug, tidligere redaktør i den samme avisen, mener at det faktum at Gud skal skape en ny jord, ikke er noen begrunnelse for at vi fritt kan ødelegge den vi har. Jürgen Moltmann kalles håpets teolog. Han er 94 år gammel og betraktes som en av vår tids mest betydningsfulle teologer. «Den hellige ånd gjennomsyrer alt liv», sier han. «Når vi bruker begrepet miljø

eller miljø-ødeleggelser, avslører det at vi ser på naturen som menneskenes miljø, at det er for vår egen skyld vi skal respektere naturen. Men som kristne håper vi ikke bare på menneskehetens frelse, men på hele skaperverkets forløsning. Jordens økologiske kriser er kirkens krise. Å vente på en ny jord er derfor en inspirasjon til å gjøre det vi kan for å redde den jorden vi har.» Den engelske teologen og forfatteren N.T. Wright er også inne på slike tanker: «Innebærer ikke det å være skapt i Guds bilde et forvalteransvar?» spør han.

Som en ansvarsfull hyrde Det Danske Bibelselskab har utgitt en ny oversettelse, Bibelen 2020. I oversettelsen fra 1992 står det i 1 Mos 1,28 at menneskene skal herske over dyrene. Oversetterne har sett på hvordan ordet herske brukes i Det gamle testamentet. Her betyr det «lede» eller «stå i spissen for» eller «ha oppsyn med». Konklusjonen er dermed at her er det tale om en hyrdes arbeid, og at den gode herskeren i Bibelen sammenlignes med hyrden som tar ansvar for sauene sine. Den nye danske oversettelsen av 1 Mos 1,28-30 lyder derfor slik på norsk: «Få barn og bli så mange at dere kan fylle hele jorden og ta ansvar for fiskene i havet, fuglene i luften og alle dyrene på jorden. Alle planter og frukttrær på jorden er deres. Dem skal dere leve av. Og alle levende dyr, fugler og smådyr skal spise av de grønne plantene.» Midt oppe i dette kan vi høre et fjernt rop fra 500 år tilbake, fra Martin Luthers kommentar til 1 Mosebok. Han skriver: «Du ser altså hva slags mat Herren gir oss. Det er mye planter og treets frukt. Derfor

tror jeg kroppen ville holde seg langt bedre dersom vi hadde hatt et kosthold basert på planter framfor kjøtt. I sannhet er det klart at ved skapelsen var det plantene som var maten og som ble skapt for å fø mennesket» – og dyr, kan vi jo tilføye.

Alt henger sammen Vår egen helse, jordas helse, vår livsstil, hvordan vi behandler dyrene, menneskerettigheter, økonomi, flyktningeproblematikk, vannmangel, klimaendringer og ressurskonflikter, alt henger sammen og påvirker hverandre. Selv om det i den akutte fasen av en epidemi eller pandemi først og fremst skal være fokus på informasjon om smittevern og medisinske råd, er det også på sin plass å se på årsakene til og risikofaktorene for at det skal oppstå nye. Øyeblikkelig hjelp blir en prioritet i dette scenariet, men også her er det viktig å forebygge. Det kan ikke legges skjul på at hovedrisikoen for nye epidemier, er den massive utnyttelsen av dyr. Ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening forutså forskere at et nytt koronavirus ville kunne overføres fra flaggermus til mennesker i Kina. Selv om de hadde delt denne kunnskapen, ble ikke utbruddet forhindret. 60-70 prosent av infeksjonssykdommene som er på fremmarsj, kommer fra dyreriket. Av disse kommer 75 prosent fra ville dyr. Flaggermusen er den mest tallrike arten av pattedyr på kloden og spiller en viktig rolle i friske økosystemer, men den er bærer av mange virustyper. Når kontakten mellom ville dyr og mennesker øker, øker også faren for overføring av smittestoffer fra dyr til mennesker. Det skyldes ikke

23


SYNSPUNKT

bare oppdrett, kjøp og salg av levende ville dyr på markeder i Kina, men også avskog­ ing, utvikling av jordbruksland, intensiv husdyrproduksjon (industriell kjøttproduksjon), urbanisering og klimaendringer. Det reduserer dyrenes leveområder og kan tilrettelegge for nye pandemier.

forskrifter om hvordan de skulle leve livet og ta vare på dyrene og naturen (dyrene skulle også holde sabbat). Han lovte til og med at ingen av sykdommene de andre folkeslagene var plaget av, skulle ramme dem, hvis de bare ville leve etter disse forskriftene.

Ikke fra Kina alene Men problemet kommer ikke fra Kina alene. Masseproduksjon av dyr til mat påvirker også risikoen for pandemier. Steder hvor mange dyr stues sammen og blir redde, stresset og får dårligere immunforsvar, er ofte opphav til sykdom. Stressede dyr gir fra seg flere smittestoffer og er samtidig mer følsomme for å få nye sykdommer, og risikoen for nye epidemier øker, ifølge veterinær Siri Martinsen. I tillegg til dyrevelferd handler det også om vår egen overlevelse både på kort og lang sikt. Hun lurer på hvor mye vi egentlig er villige til å ofre for å holde kjøttindustrien i gang. Zoonoser er smittsomme sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker gjennom virus og bakterier. Infeksjonsbiolog fra Duke University, Gregory Gray, sier at «industrialisert dyrehold er en inkubator (et klekkeri) for kommende virus». Bjørn Olsen som er professor i infeksjonsmedisin ved Uppsala universitet, sier at vi mennesker utnytter dyr og natur. Som et resultat får vi ikke bare kjøtt og melk, men også farlige virus. Hvis alle var vegetarianere, tror han at veldig få pandemier hadde oppstått. Fordi smitte overføres fra dyr til mennesker, har man innsett den tette forbindelsen mellom humanhelse, dyrehelse og miljøhelse. Leger, økologer (forsker på helhet og sammenheng i naturen) og veterinærer har derfor begynt å samarbeide for å forstå hvordan sykdomsfremkallende mikroorganismer (patogener) sprer seg og hvordan nye infeksjoner oppstår.

Ingen av disse sykdommer Det kan se ut som Gud allerede i begynnelsen (i det første kapittelet i Bibelen) forutså hva som ville skje i fremtiden og forsøkte å forhindre sykdom og pandemier da han ga Adam og Eva den første spiseseddelen. Da menneskene senere på død og liv måtte ha kjøtt, ga Gud dem beskjed om hvilke dyr de iallfall måtte unngå, ja, de måtte ikke røre de døde kroppene deres engang. Og her nevnes også flaggermusen (3 Mos 11). Gud ga også israelittene mange råd og

24

Sykdom er ikke en straff fra Gud, men ofte en konsekvens av måten vi lever på.

Når Gud bestemmer menyen Vel vitende om at vi mennesker er utro tjenere og ofte foretrekker å gå våre egne veier med de problemene det medfører, lover han likevel: «Frykt ikke for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd» (Jes 11,10). Og dette er bare et av mange løfter om at selv om menneskene har brutt de lovene han har satt for sitt skaperverk, vil han gå med oss når vi vender oss til ham. Han vil helbrede det som har gått i stykker for oss, også gjennom den livsstilen og det engasjementet vi har for å forvalte skaperverket på en god måte. Sykdom er ikke en straff fra Gud, men ofte en konsekvens av måten vi lever på. Mange lar seg fascinere av endetidsprofetier

Kellogg På Kelloggs tid var det få som forbandt noe med ordet «basiller». «Hvor lange er de?» spurte en dame som hadde sett dem i mikroskopet. For å gi henne en idé om størrelsen, sa Kellogg: «Hvis du tenker deg at du legger 20 000 av dem etter hverandre på en rekke, vil de i utstrekning måle omtrent en centimeter», sa Kellogg. «Å, er de så små, så er jeg ikke noe redd for dem heller!» sa hun. Kilde: Når Gud bestemmer menyen: regler om mat og drikke i verdensreligionene av Gunnar Neegaard.

som spres i sosiale medier. Men Jesus sier at falske messiaser og falske profeter, krig og rykter om krig, hungersnød, jordskjelv og pest skal eskalere akkurat som fødselsveer øker i frekvens og intensitet (Matt 24, 6-8). Det er et bilde vi som har født barn, skjønner veldig godt. Det som tidligere har skjedd, vil fortsette å skje, men det vil eskalere, og her er det bare et spørsmål om tid. Men hittil har Gud holdt galskapens vinder i tømme fordi han elsker oss mennesker så høyt at han gir oss tid til å respondere på de gode nyhetene om hans kjærlighet til oss. I boka Når Gud bestemmer menyen, av Gunnar Neegaard, førstelektor ved høyskolen i Oslo, står det at «adventistene har et holistisk (helhetlig) menneskesyn. Det vil si at de legger stor vekt på å fremme utviklingen av både legemet, sinnet og sjelen, altså hele mennesket. Adventistene forstår mennesket som en udelelig enhet av legeme, sjel og ånd. De ser på kroppen som et tempel for Den hellige ånd og legger vekt på enkle og helsebringende levevaner og et sunt og variert kosthold. Mange adventister er vegetarianere eller har et tilnærmet vegetarisk kosthold». Han forteller videre om Ellen G. Whites engasjement for en harmonisk utvikling av legeme og sjel, at hun skrev ting som var ukjent for datidens vitenskapsmenn, men som nå er bekreftet av forskningen. Han nevner også hennes engasjement for en sunn livsstil og dyrenes ve og vel og om betydningen av frisk luft, solskinn, avhold, hvile, aktivitet, sunn mat, vann og tillit til guddommelig kraft. Han siterer også fra en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i 1981 hvor forfatterne Hans Th Waaler og Peter F. Hjort uttaler følgende: «Det kan ikke unnlate å gjøre inntrykk at adventistene på religiøst grunnlag har funnet fram til hele det knippet av risikofaktorer som mange års medisinsk forskning så møysommelig har avdekket.»

En pustepause «Koronaviruset vil forandre verden, forhåpentligvis til det bedre», sier Knut Vollebæk, som selv ble smittet av viruset. Man snakker om livet før og etter Covid-19. Korona gir iallfall jorden en pustepause slik at himmelen over Kina er blå flere dager på rad på grunn av mindre forurensning, og vannet i kanalene i Venezia har blitt så rent at man får øye på fiskene. Kanskje vil


SYNSPUNKT

vi også lære å bry oss mer om hverandre og sette større pris på å møtes i kirkene våre. La oss håpe at denne krisen bidrar til at vi ser sammenhenger og helhet tydeligere og tar bedre vare på Guds skaperverk, at vi blir enda mer motivert til å ha en sunn livsstil som kan gjøre oss mindre utsatt for de alvorligste utfall av både koronasmitte og andre typer sykdom. I 2016 døde 41 millioner mennesker prematurt av livs­ stilssykdommer globalt. For å sette det litt i perspektiv døde mellom 50 og 100 millioner under spanskesyken for et århundre siden. Tenk om vi hadde fått til en global dugnad for å ta vare på dem som dør for tidlig av livsstilssykdommer.

Hva med et ekte liv? Vi må forberede oss på de mange konsekvensene av økende global dramatikk i fremtiden. Likevel behøver vi ikke å frykte for dagene som kommer. Hvis historien kulminerer i vår tid, er det et privilegium å få oppleve en så interessant tid. Skal vi da sette oss på en fjelltopp og vente på det uunngåelige? Nei, det er mye som både kan og skal gjøres, og dette er et kall til å leve et ekte liv. De fleste dagene våre går med til rutinemessig arbeid, en tredemølle på autopilot. Det skal et hjerteinfarkt, en kreftdiagnose, en husbrann, et flykrasj, et jordskjelv eller en pandemi til for at vi skal våkne opp til et mer ekte liv.

Ekthet kan defineres som en overensstemmelse mellom liv og lære. Mangel på ekthet gir et fravær av integritet og kredibilitet. Aspekter av det ekte livet er visjoner, verdier, fellesskap og livsstil. Med alle disse på plass vil ikke framtiden være en trussel. En del av vår visjon vil være å forplikte oss til å elske Gud, oss selv og hverandre og til å søke hans rike først. Vi vil bygge Guds rike og fortelle andre de gode nyhetene med forsiktighet og respekt. Men en ekte visjon vansmekter under stress og høye krav. Derfor har kanskje koronakrisen gitt oss en pustepause. Ekte visjoner vil være i stand til å bære oss hele veien hjem.

Pastorer taler for stort publikum i tomme kirker Av Tor Tjeransen Koronakrisen gjør at alle må tenke nytt. Og pastorene har tatt utfordringene på strak arm. Nå er det videooverførte gudstjenester som gjelder. Pastor Christian Arildsen i Adventistkirken i Moss talte i tom kirke sabbaten 14. mars, men han hadde et stort publikum for talen med tittelen «Avmaktens lenker». – Tallene tyder på at det var omlag tre hundre personer som så gudstjenesten, forteller Arildsen. Gudstjenesten ble avviklet med bare en enkelt tekniker i kirken.

Pastor Christian Arildsen talte i tom kirke, men med mange tilhørere første sabbat med stengte kirker over hele landet grunnet koronakrisen. Foto: Rune Stavdal/ADAMS.

Rune Stavdal tok seg av både lyd og bilde. Arildsen talte over Markus evangelium kapittel 4 og historien om Jesus som hjelper disiplene i stormen på Gennesaretsjøen. Disiplene ropte til Jesus: «Bryr du deg ikke om at vi går under?» Jesus stilte stormen på sjøen. Etterpå stilte han disiplene et spørsmål: «Hvorfor var dere så redde?» – Fanget i avmaktens lenke, slo frykten dem ut, sa Arildsen, tvilen tok tak i disiplene. Først når de innså sin avmakt, vendte de seg til Jesus. Disiplene hadde øyensynlig glemt at Jesus var om bord i båten. – Når de innså at han var om bord, ble deres avmakt avløst av Guds allmakt, sa Arildsen i sin preken og leste også fra Salme 46: «Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær.» Arildsen synes det var viktig å minne tilhørerne om at Jesus er til stede i de utfordringene vi står overfor nå. – Å holde denne talen var en veldig underlig opplevelse, sier Arildsen. Å være borte fra kirken fordi du er på ferie, det er nå en ting, det å ikke komme til kirken fordi den er stengt, er noe helt annet. Det var veldig rart, sier pastoren, som synes det var ekstra krevende å tale i en tom kirke, uten mulighet til å se hvordan forsamlingen reagerte på talen. Den allsidige pastoren trakterte både piano og orgel i tillegg til å holde preken, men han håper at det snart vil være folk på plass i kirken igjen. – Jeg gleder meg til kirken åpner igjen og det er folk her, men når folk ikke kan komme til kirken, må kirken komme til dem, tenker Arildsen. Christian Arildsens preken ligger på nett. Den kan ses her. https://www.youtube.com/watch?v=Xv8KdjY-yk8

25


SYNSPUNKT

Siste generasjons teologi

Etter mitt innlegg i Adventnytt nr. 11 2019, der jeg kalte Last Generation Theology for vranglære og «et annet evangelium», er jeg blitt oppfordret til å skrive mer. Mange opplever LGTs innflytelse som problematisk, og mange har ikke full oversikt over hva denne teologien innebærer. Det tror jeg også gjelder mange av dem som tror den representerer sann kristendom og dermed sann adventisme. Men før jeg går videre med å prøve å konkretisere hvorfor vi er mange som mener dette er vranglære, vil jeg presisere at det jeg fordømmer, er teologien, altså læren, ikke de mange gudhengivne, gode kristne som tror dette er sant. Bare Gud kan dømme, for han kjenner hjertene og vet hvem som mer enn noe annet ønsker å gjøre hans vilje. Selv mener LGT-tilhengerne at de blir misforstått og misrepresentert i bøker som

26

er skrevet for å advare mot denne læren. Særlig gjelder det, ifølge dem, to bøker der 36 professorer tilknyttet det teologiske seminaret på Andrews University har bidratt med artikler. Derfor har jeg søkt opp og lest kilder der LGTs ledere selv gjør rede for hva de tror og står for. Jeg har funnet referat fra et seminar der temaet var å forsvare læren mot det de kaller misrepresentasjon, spesielt i de to bøkene nevnt ovenfor. Og jeg har på nettet søkt opp noen av navnene til de mest prominente forkjemperne for LGT og lest deres uttalelser. To bøker kommer jeg til å henvise en del til: Larry Kirkpatrics Cleanse and Close. Last Generation Theology in 14 points, og Dennis Smiths Omega Apostasy & Laodicea. Om sistnevnte forfatter er en lederskikkelse, vet jeg ikke, men han er i hvert fall en av gruppens mest produktive forfattere, og en av bøkene hans har vi i norsk oversettelse. Mens Larry Kirckpatric

av mange anses som hovedlederen, er Dennis Priebe også en sentral lederskikkelse. Han var en av hovedtalerne ved ovennevnte seminar i Sacramento i april i 2019. LGT er en systematisk teologi der trospunktene er logiske konsekvenser av hverandre. Vil du kalles en «ekte» LGT-er, må du «kjøpe hele pakken». Kanskje vil du oppdage ting du ikke visste når du pakker den opp. Kirkpatrick sier at læren bygger på E. G. Whites skrifter, og han viser til mange uttalelser som kan tolkes som støtte for ulike sider ved dette læresystemet. (At det også finnes mange andre utsagn som går imot, nevnes naturlig nok ikke.) Men han burde også tatt med en annen premissleverandør, nemlig M. L. Andreassen, en av de mest prominente teologene i vårt samfunn i 1930- og 1940-årene. Hans spesielle interesseområde var Jesu tjeneste i tempelet i himmelen, og i boken The Sanctuary

Foto: iStock.com/kevron2001

Av Frøydis Liseth


SYNSPUNKT

Service gjør han rede for sitt syn. Denne tjenesten har to faser, en som foregår i avdelingen Det hellige, og en i Det aller helligste. Det er mye kontroversielt i denne fremstillingen, men her skal jeg bare ta med hva som spesielt angår et av LGTs kjernepunkter: Når Jesus forlater Det aller helligste, er både den undersøkende dom og hans tjeneste som mellommann slutt. Da er nådedøren lukket. Da er det ikke lenger mulig å få tilgivelse for synd. Jesu rolle som vår mellommann er slutt. De som har sovnet inn i troen på Jesus, kan hvile i fred. De er dekket av Jesu tilgivelse. Men de som lever når dette skjer, har ikke lenger tilgang på tilgivelse for synder de måtte ha uoppgjort. De har måttet rense sin sjels tempel samtidig som Jesus ved den undersøkende dom, motbildet til den levittiske store forsoningsdagen, har renset den himmelske helligdommen. Rensingen av tempelet blir avsluttet kort tid før Jesu kommer igjen. Den logiske konsekvensen av dette blir da at hvis denne siste levende generasjonen skal kunne møte ham «uten flekk og rynke», ja, så må de i seg selv være nettopp det, helt syndfrie, eller som Dennis Smith sier i sin bok, akkurat som Jesus, identisk lik ham. Du må altså være kommet dit i helliggjørelsesprosessen før han kommer. Har du ikke nådd dit, er det fordi du har falt for Satans Omega-bedrag: At det er umulig for et menneske med syndig natur å fullkomment holde Guds lov. Dette er Satans anklage mot Gud, og du har gitt ham rett. Du vil ikke få del i den åndsutgytelsen som etter Joel kalles senregnet, og du har fortapelsen i vente. Hvordan du skal nå fram til full syndfrihet er så temaet for Smiths bok. Den er tilgjengelig gratis på nettet, og leser du engelsk, kan du ved selvsyn sjekke oppskriften. Et nøkkelord: Daglig ny dåp av Den hellige ånd. Det er ikke du som ved Åndens innflytelse vinner seier, det er Jesus som bor i deg. Du skal bare gi fristelsen til ham, så vil han ved sin fullkomne rettferdighet i deg seire over den. Det hele er, ifølge Smith, enkelt: 100 prosent overgivelse, 100 prosent av tiden, 100 prosent blikket festet på Jesus, hele tiden. Hvorfor er det viktig å allerede være syndfri før han kommer? I Kirkpatricks bok får du flere svar. 1. Når Jesus kommer igjen, vil hans herlighet være som en ild som fortærer alt som er syndig. 2. Du må ha en plettfri karakter for trygt å

kunne slippes inn i himmelen. 3. Du er en avgjørende brikke i Guds kamp for å vinne den endelige seier over Satan. Gjennom endetidsgenerasjonens fullkomne syndfrihet blir Gud renvasket for Den ondes anklager, og hele universet vil erkjenne at Guds krav om å adlyde hans lov er rettferdig. Og fordi det er Jesus som ved Ånden bor i deg som seirer over fristelsene, har du ingen fortjeneste av de seirene du vinner. Det handler altså ikke om din individuelle frelse, om å fortjene frelsen, men om å rettferdiggjøre Gud når han dømmer. Men å hevde at dette ikke har frelsesbetydning, blir meningsløst hvis du ser hva konsekvensene blir hvis du ikke når frem. Da er du fortapt! Og hvis ikke et betydelig antall av den siste generasjonen når frem, da er alle fortapt, også alle de tilgitte hen­sovede. Da har jo Gud tapt og Satan vunnet den store striden om Guds karakter. Da er det Guds motstander som blir verdens herre.

Vi kan ikke legge noe til det Gud allerede har gjort.

Hvor mange er det ikke som fortvilet har sagt: «Det nytter ikke for meg. Jeg blir aldri slik jeg burde være. Jeg ber daglig om hjelp til ikke å synde, til å motstå fristelser, men så faller jeg likevel. Jeg kan like godt gi opp å være en kristen.» Hva har LGT å tilby til trøst for slike fromme, ærlige, men fortvilte mennesker? Denne teologien har jo ingen rensende skjærsild å vise til, som var en genial oppfinnelse av Romerkirken. På grunn av den var det håp for alle som gjerne ville, men som kom til kort i å oppnå syndfrihet. Har LGT noe i det hele tatt? Noen reserveløsning hvis dette ikke fungerer? Jeg har ikke funnet noen, bare fordømmelse og fortapelse ved gjenkomsten for de levende som ikke har nådd målet for helliggjørelsen. Min hovedgrunn til å fordømme denne teologien, er at den er helt uten noe evangelium. Evangeliet, slik den protestantiske kristenheten ser det, er en historisk realitet. Det er de gode nyhetene om Kristi seier over våre store fiender: Satan, synd og død. På våre vegne vant han en endelig seier

over dem. Det er budskapet om at det Jesus oppnådde i sitt liv og ved sin død på korset, for ca. 2000 år siden, er det eneste grunnlaget for vår frelse og vår adgang til himmelen. Vi kan ikke legge noe til det Gud allerede har gjort, for det er en fullført realitet i Jesus, enten vi tror det eller ikke. Men den som tror at det som skjedde, gjelder dem, er rettferdiggjort og frelst for evig liv. Hvis jeg stopper for å se på Den hellige ånds verk i meg, vil troen vakle. I mitt eget indre liv finner jeg ikke en rettferdighet som kan stå for min egen samvittighet engang, langt mindre for Guds dom. Bare ved å feste blikket på det som er helt utenfor meg, Kristi liv, lidelse, død og oppstandelse, kan jeg eie visshet om frelse, og glede meg over å få være Guds elskede, om enn feilende barn. I NT er det nok av uttalelser som gjør det klart at vi blir frelst ved Kristi fullbrakte verk pluss ingenting (se for eksempel Rom 10,9). Derfor er det «vrangt», som LGT lærer, å inkludere Den hellige ånds verk i mitt indre i definisjonen av det frelsende evangeliet. Åndens verk i oss er frukten av evangeliet. Hvis vi tror på hva Jesus har gjort for oss, har vi hans løfte om at Ånden vil bo i oss og hjelpe oss i vår kamp mot fristelser til synd og i en utvikling mot en kristus-lik karakter. Dette er også et verk av Guds nåde. Problemet oppstår når Åndens verk i oss blir det som avgjør om Gud godtar oss. Dette er å fornekte evangeliet, fordi det uvilkårlig leder folk til å bygge sin vurdering av om de er godtatt hos Gud, på hvor langt de er kommet i sin åndelige utvikling. Det setter frelse ved karakter i stedet for frelse av nåde, ved tro. Guds verk i oss ved Den hellige ånd kan ikke skilles fra hans verk for oss i Kristus, men vi må skjelne mellom dem. Det sistnevnte er noe som er fullført, ferdig. Det er en ren gave vi får når vi i tro aksepterer den. Det er evangeliet. Det er de gode nyhetene. Det vi ikke kunne, fordi vi var maktesløse på grunn av vår natur, det gjorde han. Åndens verk i oss, det vi kaller helliggjørelse, er en prosess som varer hele livet. Det er en uadskillelig del av det å være en kristen, men det er ikke evangeliet. Evangeliet er ikke en samlebetegnelse for alt det NT lærer. Dennis Priebe, som kaller seg evangelist, sier at de problematiske ideene med de to Andrews University-bøkene er læren om frelse alene ved rettferdiggjørelsen (Guds verk for oss i Jesus). Problemet er, ifølge han, at det sies at rettferdiggjørelsen er en 27


SYNSPUNKT

erklæring om at vi blir tilregnet Jesu rettferdighet og ikke at Gud gjør oss rettferdige ved Åndens verk i oss. Dessuten kaller han forestillingen om ufrivillig synd et problem, og likeledes at det å hevde at Jesu menneskelige natur ikke var fallen som vår, er et problem i adventistisk frelseslære. Når det gjelder Jesu natur, må vi bare si at inkarnasjonens mysterium, hvordan han samtidig kunne være sann Gud og sant menneske, går langt over menneskelig fatteevne. Men det jeg trenger å vite om Jesu natur, er at han var nok lik meg til å kunne være min frelser, og nok ulik meg til ikke selv å trenge en frelser. Men i den systematisk logiske teologien til de som lærer at vi før Jesu gjenkomst må være identisk lik ham i natur, altså fullkomment syndfrie, må han ha en fallen natur som oss. Selv om vi må være uten synd, beholder vi nemlig vår natur til vi blir forvandlet når han kommer. Hvis hans natur ikke var identisk med vår, kan ikke vi bli identisk med ham. Logisk nok, men er det bibelsk? Det står om oss at vi blir fristet idet vi drages og lokkes av vår egen lyst. Fristeren har mange strenger i oss å spille på. Men Jesus sier om seg selv: «Denne verdens fyrste kommer, og han har intet i meg.» Ellen White, som de stadig henviser til, sier at ingen må si at Jesusbarnet var akkurat som alle andre nyfødte. Vi har alle helt fra starten en tilbøyelighet til ondt. Det hadde ikke han, men en tilbøyelighet til det gode. Dennis Priebe ser det også som et problem at evangelisk tankegods har fått innpass hos oss. Han sammenligner det med en trojansk hest, som han sier suger livskraften ut av adventismen. Hvis adventismens liv virkelig er den frelsesforståelse han selv og LGT står for, håper jeg denne årelatingen blir helbredende, selv om medisinen skulle komme fra «Babylon». Men det siste tror jeg ikke er nødvendig. Vi har selv dyktige, bibeltro teologer, og Priebes og andres skepsis til de som utdanner presteskapet vårt, er en god indikasjon på det. Når det gjelder forståelsen av synd, er den svært ufullstendig i LGT. Bare bevisste, viljestyrte valg om å bryte Guds lov er synd. Bibelen sier nok at synd er lovbrudd, men den sier også at vi gjør syndige handlinger fordi vi er syndere av natur. Vår natur, arven etter våre første foreldre, kan vi ikke be om tilgivelse for. Den har vi ikke valgt. Men vi må frelses fra den, for den er fremmed for Guds gode vilje og samfunn med ham. Når vi tror at Jesu fullkomne 28

lydighet mot loven dekker all vår synd, både bevisste valg som vi angrer på og ber om tilgivelse for, og alle unnlatelsessynder som vi ofte ikke er bevisste på, kan vi ha frimodighet mot dommen. For Jesu skyld blir våre «skitne klær», vår egen ufullkomne rettferdighet, tatt fra oss, og vi blir iført skinnende rene klær, Jesu fullkomne rettferdighet. Da står vi for dommeren som «ren og rettferdig, himmelen verdig», både «just nu», som det står i sangen, og i den endelige dommen.

Inkarnasjonens mysterium går langt over menneskelig fatteevne.

Egentlig er selve evangeliet også vår dommer, fordi det sier at hver den som tror, skal bli frelst, mens den som ikke tror, er fortapt. Igjen er det troen som frelser, tilliten til at Gud mener alvor når han i Bibelen åpenbarer hvordan han har løst vårt problem ved å la Jesus være vår stedfortreder. Det er en ren gave som vi bare kan ta imot ved tro. Det er så mye mer jeg burde ta med av det jeg har lest at LGT-tilhengerne hevder som jeg finner ubibelsk, og til dels også blasfemisk, så mye at det er vanskelig å stoppe. At Jesu soningsverk ikke ble «fullbrakt» på korset, men fortsetter nå i den undersøkende dom, at Satan ikke ble endelig beseiret på korset, at Jesu fullkomne liv ikke var nok til å renvaske Gud for Satans anklager, at endetidsgenerasjonen vil demonstrere Guds karakter klarere og mer overbevisende enn noen gang før på jorden, at LGT har omfavnet den katolske frelseslæren om at både rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen, med fullkommen lydighet, er en betingelse og et krav, iallfall for noen, for å bli frelst. Når det gjelder det siste, adopsjonen av katolsk frelsesforståelse, kommer Kirkpatrick med en uttalelse som vitner om en rystende, ja, skremmende uvitenhet om eller manglende forståelse av hva reformasjonen dreide seg om. Han sier: «Luthers protest var ikke mot frelse ved gjerninger, men mot avlatshandelen.» Hva som var

hovedsaken, selve kjernen i reformasjonen, kommer tydelig fram i kirkens svar til Luther og de som delte hans syn. Ved konsilet i Trent (1545-1563) kom Den katolske kirke med sin erklæring om rettferdiggjørelsen. Der benektet de reformatorenes lære om rettferdiggjørelse ved tro alene, og de fordømte og forbannet enhver som trodde eller forkynte slik tro. De benektet også at frelsesvisshet var mulig. Kirken forsto rettferdiggjørelsen som en prosess der vi ved Kristi verk i oss blir forvandlet så vi blir reelt rettferdige. Parallellen til LGT er slående. Luther erklærte at rettferdiggjørelse ved tro alene var den trosartikkelen som kirken står eller faller med. Hvis vi har den rett, har vi rett i det vesentlige, på tross av andre feiloppfatninger, men hvis vi tar feil her, i det som er selve hjertet i troen, tar vi grunnleggende feil, på tross av alle andre sannheter vi måtte ha. En annen av Luthers hjertesaker var «Skriften alene» som basis for lære, og som det eneste vår samvittighet kunne bindes av. Kjent er hans uttalelse om at det ikke er tilrådelig for noen å handle mot sin samvittighet. (Kanskje noe å ta med i vår konflikt med Generalkonferansen om vår «ulydighet» mot bestemmelser fattet ved flertallsavstemninger.) Selve ordet evangelium var et ord som ble brukt av konger og keisere, når de etter et slag proklamerte full seier og fiendens totale nederlag. Det var de gode nyhetene. Mange sier at de tror på Bibelen, men å ikke tro på selve hjertesaken i apostlenes forkynnelse, at Jesus ved sitt jordiske liv, sin død og oppstandelse er kongen som fullstendig og endelig har beseiret Guds motstander, det er ikke bibeltroskap. «Jesus er Herre!» var deres trosbekjennelse. Luther fant i Skriften grunnlaget for det han forkynte, først og fremst i Romerbrevet og Galaterbrevet. Kirkpatrick sier at «bare noen linjer i Romerbrevet og Galaterbrevet» ikke må hindre oss i å se sannheten i det som er maktpåliggende for dem å forkynne. La meg slutte her med igjen å presisere at hva Jesus har gjort for oss, engang på historiens arena, det er grunnlaget for vår frelse. Det kan du hvile i. Det er evangeliet. Det er ankeret for troen. Hva han har lovet å gjøre i oss, det er også bare av nåde. Men det er ikke evangeliet. Fordi LGT ikke har forstått dette, har de en grunnleggende feil lære. Derfor er denne teologien vranglære.


Klara Nicolaisen gjekk bort

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Vi minnes Reidar Berger, Strømmen

menighet, sovnet stille inn fredag 21. februar, knapt to uker før han ville fylt 90 år. Han ble født 5. mars 1930 på Berger gård i Frogn, der han vokste opp i et adventisthjem som nummer fire i søskenflokken. Hans mor gjorde et særlig inntrykk på ham som en tydelig kristen som lærte ham mye om Guds godhet. Han giftet seg tidlig med Ingjerd, og de ble døpt i Adventistkirken. Sammen fikk de tre barn. Etter hvert valgte Reidar å ta en pause fra menigheten. Reidar ble utdannet som typograf, et yrke han gjorde seg bemerket i, men han måtte dessverre gi det opp på grunn av allergi. Senere i livet var han innom en rekke yrker og endte opp med å drive renseri-virksomhet på Strømmen sammen sin nye kjærlighet Ågodt. Reidar og Ågodt bodde sammen i 27 år før sykdom separerte dem. For Reidar var dette svært tungt, men det var også en mulighet for å reflektere over livet. I denne perioden fant han tilbake til troen og menigheten i Strømmen. Der ble han godt tatt imot av menigheten og pastor Harald Wollan, og han kjente seg raskt hjemme. I januar 2018 ble han tatt opp i menigheten ved trosbekjennelse, og menigheten betydde mye for Reidar helt til det siste. Til tross for at han var mye plaget med sykdom, var han i kirken så lenge helsa tillot det. Reidar holdt fast i Jesus helt til det siste og sovnet inn med en trygg tillitt til sin frelser. Vi lyser fred over Reidar Bergers minne. Jonas Edvardsen

Karl Fredin, Grenland menig-

het, født 17. august 1920, sovnet stille på Skien Helsehus 29. februar 2020, 99 ½ år gammel. Karl ble født på Langeland i Skien hvor han senere bodde mesteparten av livet. Han vokste opp i et godt og trygt hjem, og tok imot Jesus som sin frelser og ble døpt 18. mai 1946 av pastor T.S. Valen og tilsluttet Adventistkirken i Skien. Den 19. mai 1948 giftet han seg med Berit Stensrud, og de fikk barna Sølvi, Runar og Lykke. Siden har det blitt sju barnebarn og 11 oldebarn. Paret reiste sammen til Onsrud Misjonsskole, og de arbeidet noen år for Adventistkirken i Vestfold og Telemark. Siden arbeidet han hos Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap til kan gikk av med pensjon. Sorgen gjestet familien da Lykke døde i 2004 og Runar i 2013, og etter 70 års ekteskap døde Berit i 2018. Karl var aktivt med i Adventistkirken i 73 år. Han var forstander i mange år og har lagt ned et arbeide i menigheten som en minnes med glede. Både praktisk og fra talerstolen har han satt spor etter seg. Han var 97 år da datteren Sølvi kjørte ham ut i Hjelpeaksjonen for siste gang. Gjennom hans tre diktbøker får vi vite mye om Karls liv. Hans dikt var å lese i Varden, Telemarksavisa, Villmarksliv og i Naturen og vi. Han ble en etterspurt og populær diktoppleser. Utallige er de bedehus, losjer, pensjonistforeninger, velforeninger, idrettslag og andre som minnes adventisten Karl Fredin med glede. En hedersmann er lagt til hvile. Jeg har kjent Karl i 62 år og er takknemlig for at jeg fikk tale håpets og trøstens ord til et fullsatt Nordre Gravlund kapell 11. mars. Vi lyser fred over Karl Fredins gode minne. Willy Hugstmyr

den 31. januar i 2020. Ho tilhøyrde Mosjøen SDA menighet. Ho var fødd 10.3 1930 i Meløy kommune. Foreldre var Alma og Konrad Andersen. Ho vaks opp i lag med fire søsken. Klara vart gift med Arne Nicolaisen frå Mosjøen. Dei budde fleire stader, både i Glomfjord og Namsos før dei kom til Mosjøen. Klara vart døypt i Namsos menighet saman med 15 andre som tok det same standpunktet som henne. Dei fleste åra budde ho i Mosjøen. Ho fekk ei dotter, Vigdis som flytte til Danmark. Klara fekk to barnebarn og to oldebarn. Ho var ei fargerik dame som eg fekk læra godt å kjenne. Ho var glad i sabbatskulen, og ho hadde sine meiningars mot. Ho brukte å seia at Jesus hadde gitt henne stor frimodighet og den brukte ho der ho ferdast. Klara jobba som hjelpepleiar på Vefsn sjukehus til ho var 67 år. Der brukte ho å syngja på jobb til glede for pasientane. Klara var glad i og flink til å strikke. Ho strikka masse sokkar til julesalget vi hadde i kirka. Ho strikka også til rusmisbrukerar som fekk utdelt sokkar til jul via Det Hvite Bånd. Der var Klara med i over 20 år. Elles er å seia om Klara at ho var mykje sjuk. Ho fekk kreft første gong då ho var vel 30 år. Ho var viss på at Jesus ville gjera henne frisk. Mange bad for henne og frisk vart ho. Som 70-åring fekk ho sjukdomen att, og same prosedyre tok seg opp att. Mange bad, og Gud svara. Ho vart frisk att. Likevel sleit ho mykje med helsa dei siste åra. Men ho sa at ho ynskte å vera glad. "Vær alltid glade," står det i 1 Tessalonikerbrev kapittel 5. Om det kunne halde hardt, ønskte ho å leva opp til dette. Jesus var hennar trufaste og beste venn. Ho var alltid snar å reise seg opp og vitne om han. Når ho var på formiddagstreff i pinsemenigheten, snakka ho alltid om Jesus. Han var også med henne til siste kvelden på Vefsn sjukeheim der ho var det siste halvåret. Dottera Vigdis og barnebarn Tone var der saman med henne. Dei har avtalt å møtast att. Klara vart gravlagt frå Mosjøen Adventiskkyrkje 7. februar. Tidlegare pastor i Pinsemenigheten Helge Hjulstad forretta etter familien sitt ynskje. Ei dame med ei sterk tru har lagt ned vandringsstaven. Vi snakkast att Klara. Torgunn Skoglund

29


ANNONSER

Vi gratulerer! 95 år

Emma Pauline Paulsen, Mjøndalen menighet, 6. juni

90 år Petra Olene Leirvik, Trondheim menighet, 24. mai Solveig Sofie Egeland, Stavanger menighet, 17. juni

85 år

80 år

75 år

70 år

30

Jorun Brita Reierson, Mandal menighet, 23. mai Tor Gunstein Reierson, Mandal menighet, 23. mai Berit Gesine Lie, Stavanger menighet, 31. mai Jostein Hanken, Ålesund menighet, 6. juni Ragnhild Romsvik, Mandal menighet, 13. juni Else Ingrid Simensen, Moss menighet, 15. juni Turid Bergitte Methlie, Bergen menighet, 18. juni Knut Erik Valskrå, Namdal menighet, 20. mai Bengt Ola Bäckstrøm, Grenland menighet, 6. juni Harry Svendsen, Kristiansand menighet, 6. juni Randi Helene Haukeland, Bergen menighet, 8. juni Soon Wee Tan, Asker/Bærum menighet, 9. juni Gunnar Øystein Larsen, Bergen menighet, 23. mai Svein Arvid Svendsen, Bodø menighet, 24. mai Sylvi Elisabeth Berglund, Strømmen menighet, 30. mai Ellen Mirjam Herling, Tyrifjord menighet, 1. juni Harald Bjørn Hansen, Tromsø menighet, 8. juni Svein Martin Hansen, Tromsø menighet, 10. juni Karin Myrvold, Arendal menighet, 15. juni Laila Hopen Abrahamsen, Lillehammer menighet, 17. juni Herdis Åreskjold, Sandnes menighet, 17. juni Anne Marie Herland, Sandnes menighet, 20. mai Per Atle Thomassen, Tromsø menighet, 22. mai Vigdis Abrahamsen Bjerregaard, Halden menighet, 26. mai Mads Christian Bunken, Hønefoss menighet, 28. mai Karin May Amundsen, Tyrifjord menighet, 28. mai Knut Christian Bjerkan, Tyrifjord menighet, 31. mai Øyvind Sigurd Løvstad, Jessheim menighet, 2. juni Svein Harald Larsen, Molde menighet, 2. juni Vivian Elisabeth F. Hagen, Oslo, Betel menighet, 07. juni Liss Næsheim, Fredrikstad menighet, 8. juni

Kurbadets studenthybler Kurbadet leier ut 40 hybler til studenter og lærlinger. Hyblene ligger i Akersgata 74, Adventistkirkens eiendom sentralt i Oslo. Hver hybel disponerer felles bad og kjøkken med de andre på gangen. De leies ut umøblert, men noen møbler finnes og kan disponeres i den grad de er ledige. Hyblene varierer i både størrelse og pris. Det er innlagt kablet internett og adgang til vaskeri. Kurbadet har et bredt sammensatt studentmiljø. I lokalene driver Oslo-menighetens ungdomslag et variert og aktivt tilbud til studentene på Kurbadet og studenter og unge generelt. Studenter med SDAbakgrunn blir prioritert ved tildeling av hybler. For å bevare et positivt og kristent miljø, håper vi at du som vil bo på Kurbadet, vil bli et aktivt og positivt tilskudd til det gode miljøet vi ønsker å ha her. Søknadsfrist er 1. juni 2020. Hyblene fordeles etter gitte kriterier. Søknad sendes til erik.steinsvag@kurbadet.oslo.no.

Ønsker du deg til Lillehammer ? I løpet av sommeren kommer vi til å legge leiligheten vår ut for salg. Den ble bygget i 2006, er en selveierleilighet i Strandparken terrasse, har flott beliggenhet nede ved Mjøsa, med fri utsikt mot vest, sør og nord fra en 30 kvm stor, delvis overbygd veranda. Den ligger i 3. etg. av totalt 4, i et bygg med 6 leiligheter. Leiligheten er på totalt 93 kvm, og inneholder vinkelstue/kjøkken m. integrerte hvitevarer, 2 store soverom, 1 sovealkove, 2 flislagte bad og eikeparkett i hele leiligheten. I bodgang er det 2 boder og i parkeringskjeller 2 plasser med el-uttak. Ikke heis. Ligger ca 2 km fra Strandtorget kjøpesenter. Lillehammer har menighetsskole, gode friluftsmuligheter både sommer og vinter og er en trivelig by å bo i. Leiligheten blir solgt via megler i DnB eiendom, Lillehammer. Ta gjerne kontakt med Helge Ryberg, mob. 99572575 dersom dette skulle være interessant for deg/dere.


Hei du!

i Dette er barnesiden ! Adventnytt svar Tegninger, tanker og til s de på oppgaver sen ge.no. gr y.haugen@adranor av s ere lev n de Barnesi ADRA Norge.

BØNN

Alle mennesker er like verdifulle Alle mennesker er like verdifulle. Det hender at vi glemmer akkurat det. Det skal ikke være sånn at bare fordi du er gutt eller jente, så kan du ikke få kjøre bil (når du blir gammel nok) eller spille fotball. Det skal heller ikke være sånn at voksne ser ned på barn eller tror de kan behandle dem dårlig bare fordi de er barn.

Alle er viktige Da Jesus kom til jorda for noen år siden, visste han at dette var et problem for menneskene. Han så at de var ugreie mot hverandre. Det ville han gjøre noe med. Siden alle mennesker er like viktige for Gud, skal vi behandle hverandre som viktige mennesker. Det gjelder gutter og jenter, uansett hvor vi kommer fra, om vi er syke, friske eller strever.

Men Erna og kongen er viktig «Men er ikke Erna Solberg viktigere enn lille meg,» tenker du kanskje.

«Eller kongen?» Jo, de har en stilling, oppgaver som er veldig viktige og som ikke alle kan ha. Men tror du alle skjønte at Erna kom til å bli statsminister da hun var lita jente? Det er ikke sikkert.

Usynlige mennesker Kjenner du noen mennesker som er usynlige? Nei, det gjør du nok ikke. Likevel er det noen mennesker som ikke gjør så mye av seg, og som går stille gjennom verden. Men Jesus så alle. Ingen var usynlige for ham. Slik lærte han oss noe viktig. Ingen mennesker er usynlige for Gud, og da skal vi også øve oss på å se andre.

Jesus snakket med alle Jesus levde i en tid hvor det ikke var vanlig at menn skulle snakke med kvinner. Men Jesus snakket med alle og lyttet til det folk hadde å si. Han satte mange mennesker fri fra plager og ga dem verdighet.

Sant, godt og rent Gud skapte menneskene i sitt bilde til mann og kvinne. Av Gud har vi fått evner og ressurser. Du har en viktig plass der du er, og du kan gjøre verden til et bedre sted når du går inn for det som er sant, godt og rett.

Gud, du har skapt oss, og oldebarn, Vi er barn, barnebarn Vi er menneskebarn. ditt, Du bærer oss i hjertet rtene våre. hje i g de ha få n og vi ka d og trygghet. La oss leve sammen i fre Gud. Amen. er, Alt og alle i dine hend

Gutteleker og jenteleker Da jeg var liten, hadde jeg en venn der jeg bodde. Han het Erik. Han likte så godt å leke med dukker, og det var jeg glad for. Men en dag da vi lekte i hagen, kom det to andre gutter forbi som så hva vi holdt på med. De begynte å erte. «Erik leker med jenteleker ha, ha,» lo de. Erik ble veldig lei seg, så han gikk hjem. Etter den dagen ble det slutt med dukkeleken. Det syntes jeg var trist. Hvorfor ertet guttene? Synes du at noen leker passer bare for jenter eller gutter? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Hva kunne jeg ha sagt til de guttene som ertet?

Hmmm… Jeg luresormpvaå… r menn? Les fra

ipler • Hadde Jesus bare dis 8. s ka Lu begynnelsen i elig­ re for at det skal bli tyd • Er det noe vi kan gjø r ha r, kvinner og menn ere at alle jenter, gutte e? ten he de samme rettig samme verdi og skal ha

Nå er det snart 17. mai! Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene

VERDIGHET Vi har verdighet rå vi fordi er mennesker. Fo n ma oppleve verdighet, må t he dig bli behandlet med ver . av andre

I år blir denne dagen anner­ ledes enn den pleier å være. Ta rødt, hvitt og blått papir og lag til noe fint i vinduet, flagg eller blomst eller noe annet. Kanskje du kan sette en bamse eller dukke i vinduet som du pynter til 17. mai? Så kan du lage en stor plakat der det står noe fint.

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 16 og 17, og Lukas 7 og 8.


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Forandringer og Den uforanderlige Av Victor Marley Mye kan skje i løpet av en måned. Siden sist jeg skrev, har koronaviruset slått til for fullt, og i skrivende stund har vi lagt bak oss fire sabbater i en periode med stengte kirker og mange utfordringer for medlemmene våre, enten på grunn av helse, ensomhet eller økonomi. Det er vanskelig å skrive denne siden akkurat nå, for ingen vet hvordan verden, Norge eller menigheten vil se ut om bare noen uker, når du får Adventnytt i postkassen. Det er mulig at vi er over det verste og at livet begynner å bli mer gjenkjennelig. Hvor fort den prosessen går, er det ingen som kan være sikker på. Men vi vil måtte leve med konsekvensene, både som menighet og enkeltpersoner og familier, selv når det verste er over. Det er likevel noen ting jeg er sikker på og som ikke blir annerledes i løpet av tiden som går fra jeg skriver denne siden til du leser ordene. For det første kan vi være sikker på at Guds ord er et solid fundament, også når det stormer (Matt 7,24). Bibelens innhold har overlevd mange omstendigheter og kriser i løpet av flere tusen år. Det er som Jesus sa: «Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd» (Matt 5,18). Og som det står i Salmenes bok: «Herrens vitnesbyrd står fast, det gir

Siden sist

den uvitende visdom» (Sal 19,8). For det andre vet vi at Gud er uforanderlig. «Herren er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker tilflukt. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern» (Sal 18,3).

Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Han er Alfa og Omega (Åp 1,8). Han ser, han hører og har kontroll. «Frykt ikke!», sier Jesus. «Jeg er den første og den siste og den levende» (Åp 1,17). For det tredje kan vi være sikker på at Jesus forstår. Han har vært menneske. Han er vår øversteprest, og han vet hva vi går gjennom (Hebr 4,15). Han har vært trett, ensom, lei seg, fristet, sint, glad og håpefull. Han ble menneske. Derfor kan vi «frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid» (Hebr 4,16). For det fjerde vil menigheten bestå. Jesus opprettet menigheten og er menighetens hode (Kol 1,18). Han har lovet å være med oss «alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,20). Dette understreker

han i det første kapittelet av Åpenbaringen, der vi leser at han går midt mellom lysestakene, som er menighetene. Ja, Gud er med sin menighet, som består av enkeltpersoner i felleskap og i tjeneste for Gud og andre. Guds menighet kan ikke beseires av et virus. Til sist kan vi stole på det håpet og de løftene som følger med Jesu oppstandelse. Som Paulus skriver: «Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.» Tenk på det! Jesus ber for oss. Det er ingenting som kan skille oss fra Guds kjærlighet, og det håpet vi har i ham som sto opp fra de døde og snart kommer igjen. Det er disse sentrale trospunktene som gir meg fotfeste i et vanskelig terreng. Noen krevende valg vil vi stå overfor, som følge av den tiden vi lever i, også som menighet. Men som oppstandelsen viser, kan vanskelige tider medføre nytt liv. Det er Jesus som er hodet for menigheten. Vi kan stole på ham.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2020 05  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge

Adventnytt 2020 05  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge