Adventnytt 2019 12

Advent nytt

Nr 12-2019

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Et barn er oss født Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe (Luk 2,12).

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker.

(Titus 2,11)

Innhold 3 Dømmesyke 4 Aktivitetskalender 5 Å lengte etter noe fint 6 Leserbrev 8 Nyheter 9 HappyHand gjenbruksbutikk 10 Generalkonferansen advarer Norge 11 Marley samlet 55000 til ADRA 12 ADRA 14 Undersøkelsen om sabbatsskolen 15 TVS-kontakten 20 Adventister og miljøvern 22 Hvorfor døde Jesus?

23 "Kirkemorro" i Betel 24 Uttalelse om det bibelske syn på ufødt liv og følgene for abort 26 Personlig oppvåkning - hva våkner vi til?

28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Nå spirer det frem

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

facebook.com/adventist.no

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no Forside: Tor Tjeransen/ADAMS

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

LEDER

Dømmesyke Av Tor Tjeransen Nølende hadde hun blitt med venninnen sin til Adventistkirken.

Hun var usikker på hva hun kunne forvente inne i kirken hun ikke hadde besøkt siden hun var ei lita jente. Møtet med menigheten ble verre enn hun hadde fryktet.

– Fy så stygge bukser du har på deg til kirken, var velkomst­ ordene fra en eldre dame. Og for riktig å gni det inn, la damen til: – Men venninnen din har et fint skjørt på seg.

Hadde hun hørt rett, eller var dette bare en vond drøm. Hun måtte nesten klype seg i armen for å bekrefte at hun var lys våken en sabbats formiddag i Adventistkirken.

På et øyeblikk var den unge adventistens forsøk på å få sin barndomsvenninne med i kirken, lagt i grus. Jenta med den «stygge buksa» snudde på hælen, og hun kom ikke tilbake. Hun fikk en bekreftelse på at det var et riktig valg å legge barnesabbatsskole og alt annet forbundet med kirken, bak seg.

Fordømmende kristne Hvorfor har både adventister og andre kristne fått ord på seg for å være dømmesyke? Det er jo ikke fordømmelse, men forlatelse, som er evangeliets kjerne. Likevel har mange erfart fordømmelsen i kristne miljøer. Medlemmer godt forankret i menigheten, har opplevd det, og mennesker som ikke har noe avklart forhold til tro eller kirke, har kjent seg fordømt av folk som bekjenner troen på Jesus.

Hvorfor i all verden blir det slik? Hvordan er det mulig at det som skulle være et tilgivelsens fellesskap, ble kjent for det motsatte, nemlig fordømmelsens hus?

Dårlig omdømme Dessverre er det ikke bare noen spredte anekdoter som ligger bak det dårlige omdømmet. Mange mennesker har fått inntrykk av at det viktigste for kristne mennesker, er å fordømme andre. En studie gjennomført av det renommerte meningsmålingsbyrået Barna Group i 2007, viste at 90 prosent av unge mellom 16 og 29 år i USA mener at kristne er fordømmende. Resultatene av studien ble presentert av forskerne Dave Kinnaman og Gabe Lyons i boken unChristian: What a New Generation Really Thinks about Christianity … and Why It Matters. I forlagets omtale av boka står det: «Kristendommen har et omdømmeproblem. Kristne skal vise Kristus for verden. Men ifølge den siste karakterboka har noe gått forferdelig galt. Unge amerikanere bruker beskrivelser som «hyk­ lerske», «ufølsomme» og «fordømmende» om kristne. De deler dermed en oppfatning om at troende mennesker rett og slett er ukristelige.» (Min oversettelse.)

Viktige verdier Vi lever i en tid der det som en gang var allment anerkjente normer, stadig utfordres. Det gjelder normer som spenner over et enormt spektrum av hvordan vi lever, fra måten vi snakker på via forholdet mellom kvinner og menn til seksualitet og parforhold. I det spenningsfeltet vil de aller fleste kristne oppleve at de stritter imot forandring.

Kristendommen har helt fra begynnelsen vært en motkultur.

Kristendommen har et omdømmeproblem.

Jesus var en radikal personlighet med tanker om livet som mange oppfattet som radikale. Han uttalte: «Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal ikke bryte ekteskapet.’ Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte» (Matt 5,27–28).

Jesus inspirerte mennesker til å omfavne guddommelige tanker som innebar en høy moralsk standard. Mennesker berørt av Guds kjærlighet, har erfart velsignelsene som ligger i å leve etter en guddommelig standard. Derfor vil likegyldighet overfor Guds normer aldri være aktuelt for en kristen. Det kan føles fordømmende for mennesker med et annet livssyn.

Tilgivelse Til tross for at vi lovpriser Guds lov, er det en kjensgjerning at alle mennesker, både kristne og andre, ikke evner å leve opp til standarden. Gud vet det. Bibelen erkjenner det, og alle bør kjenne til det faktum at vi feiler ofte. Løsningen på menneskelig svakhet er ikke likegyldighet, men tilgivelse.

Det er fordi Guds normer er så viktige, at den eneste brukbare reaksjonen på brudd på disse normene, er tilgivelse.

Jesus var tydelig på at hans oppdrag ikke var å fordømme: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham», sa han (Joh 3,17). Da burde det være opplagt at Jesu etterfølgere må være kjent for tilgivelse, ikke fordømmelse.

Den som lar seg prege av Den hellige ånd, vil møte feil med overbærenhet: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!» (Gal 5,22–23).

Vi strever med et omdømmeproblem.

Alle vi som er glade i Jesus, må be om Guds hjelp til å vise nåde samtidig som vi ikke blir likegyldige til Guds normer. Det er en vanskelig balansegang. Men vi må få det til.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender 1.

DNUs innstillingsnemnd, Kurbadet

3.-4.

Pastorsamling DNU, Halvorsbøle

7.

Julekonsert TVS

7.- 8.

Styremøte DNU, Vik Senter

7. DESEMBER

27.-1. ASI Scandinavia convention,

Vejlefjord, Danmark

Foto: Lucas Caddach/ADAMS

Desember 2019

Januar 2020 6.-10. Basecamp 8, Camp Sursjøen, Mesnali

DNUs valgnemnd, Kurbadet

Menighetskalender Desember 2019 7.

6.-10. JANUAR

24.-26. JANUAR

Foto: Petter Olaf Vetne/ADAMS

26.

Foto: Nina Myrdal/ADAMS

24.-26. Vinterfestival, Lillehammer

Hvordan brukes kollekten:

Kristen forvaltning

Januar 2020 4.

Personlig innvielse til Gud

4.

Offer: Distriktenes evangelisering

Religionsfrihetens dag

18.

Offer: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR)

4. januar: Distriktenes evangelisme

Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp for å brukes i distriktets evangeliserende arbeid.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

18.

Foto: Christian Yumul/ADAMS

8.-18. Ti dager med bønn

18. januar: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis

Kollekten deles likt mellom Adventistskirkens mediearbeid i Norge og Adventistskirkens verdensradio (AWR).

4

GJESTELEDER

Å lengte etter noe fint Av Willy Aronsen Å lengte er noe fint, utvider hjertet hos oss, og vi blir mer levende. Misnøye krymper hjertet, og da risikerer vi at det oppstår en propp. Da blir det tyngre å leve.

De troende venter og lengter etter Jesus. Det gjør livet lettere å leve. Paulus «faller på kne for Faderen, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden» (Ef 3,14.15). Jesus gikk enda lenger. Du skal ikke bare bli som barn igjen. Du skal bli født på ny, sier han til Nikodemus, mannen som kom til Jesus om natten. Så mye mindre kan man knapt bli. Kristen tro og overgivelse er for små mennesker.

Av de små lærer man mye. Jeg er ute i skogen med barnebarnet. «Å, så mye blåbær, mange!» «Hvem har skapt alle blåbærene?» spør jeg. «Det er morfar», kommer svaret fra den lille. «Nei, det er Jesus», kommer det fra meg. Videre på turen ser vi noen fine blomster, og jeg spør igjen om hvem som har skapt blomstene.

Samme svar: «Morfar!» Jeg ser på den lille og svarer: «Nei min venn, det er Jesus.»

Når vi kommer hjem, ligger det noen leker på gulvet, og ei dokke har mistet armen sin. Jeg bøyer meg ned og sier «Oi, oi. Se, hvem har gjort dette?» «Det er Jesus, svarer hun tilbake!» Slik er det med oss i dag. Tingene våre går i stykker, og Jesus får skylda.

Vi små mennesker rammes av elendighet, og tragiske ting skjer.

Så strekker vi oss og ser opp mot himmelen og sier: Hvorfor skal dette skje med meg? Å gi sitt liv til Jesus er noe annet enn at han skal ta skylda for alt som skjer av skuffelse og nederlag. Det er ikke det han møter oss med. Kristen tro og tillit er for små mennesker.

Sakkeus var en liten mann. I byen var han ganske stor. Tolltjenestemann med sjefstittel. Han var ikke populær blant folk. Fortellingen om Sakkeus har vært til stor glede for alle barn i alle tider.

Hvem har ikke vært begeistret for den lille mannen som trekker hovedgevinsten til slutt, utenfor konkurranse. Kanskje er det juks å klatre i trær, men over folkemassen ser den lille mannen Jesus fra Nasaret som vandrer forbi.

Barn vet noe om det å være liten. Barn vet noe om de voksnes verden. Det er en kunnskap som vi dessverre glemmer når vi selv har blitt store. Alle barn har sett store rygger, som å stå bak og se 17. mai-toget eller festivaltoget. På fotballkamp eller skøyteløp, den gang konkurransen på is samlet tusenvis som heiet fram sine favoritter.

Eller i kirkebenken. Bakom nakker, rygger og store hoder sitter barn og lytter til mer eller mindre forståelige ord fra talerstolen. Det er ikke alltid at puslespill, rosiner og annet strekker til. Da skriker man og gjør noen turnøvelser i benken. Takk til den mamma og pappa som holder ut, takk til de som ikke alltid lykkes, men som gjør sitt beste. Vi ønsker jo at barna, de små, skal være med neste sabbat.

Det er ikke lett å være liten i kirka. Som liten er man jo heller ikke stor nok til å klare alt. Sakkeus hadde ingen av delene. Hans jobb gav status som makt og penger. Men han var utstøtt. Han

Gud liker små mennesker som klatrer i trær.

hadde en skitten jobb i okkupantenes tjeneste. Sakkeus betalte sin rikdom med en ensom og venneløs tilværelse. Der gode mennesker ferdes, er det liten plass for folk som Sakkeus.

Dette gir fortellingen dobbel bunn. Det morsomme blir samtidig det dypeste alvor.

Det er ikke bare en solskinnshistorie om en liten mann som hadde flaks å finne et tre med god utsikt, og så stikker av med hovedgevinsten og hedersgjesten. Fortellingen er umoralsk. Tolleren Sakkeus og den rene Jesus. De passer ikke sammen. «Han tar inn hos en syndig mann», mumler folket til hverandre. Rene mennesker burde ikke gjøre dette, den gang som i dag. Rene mennesker burde holde seg borte fra skitne mennesker.

Tilværelsen bli lettere da. Det er menneskers måte å plassere hverandre. Gjerne gi seg selv topplassering på resultatbørsen.

Tenk Jesus, Messias selv. Han som skulle redde og frelse sitt folk. Jesus, av alle, går på husbesøk til syndere. Aldri kan vi lære. Vi gjør feil gang etter gang, lar syndere holde seg borte fra kirka – eller stenge døren. Lar dem ikke komme inn i det helligste. Jeg tenker på tiggere, de som kritiserer oss, skriver leserinnlegg mot oss, håner oss for vår tro.

En dag trenger de oss, og da skal vi ta imot dem. Med åpne armer, om vi klarer?

Fortellingen om Sakkeus er evangelisk og god. Gud liker små mennesker som klatrer i trær. «Du skal plante et tre i hagen», synger vi. Det er et godt program for menigheten vår. I Guds hage skal det plantes trær som det er gode å klatre i. For sikkerhets skyld.

Slik at mange Sakkeuser kan få mulighet til å se Jesus litt bedre. Så de kan se forbi de store menneskene som har trengt seg sammen om Jesus, og snakker så høyt at det blir vanskelig å høre hva mannen faktisk sier.

Forhåpentligvis kommer Jesus på besøk til Sakkeus en gang til. Hvis den lille mannen finner et tre å klatre i. Du kan plante et tre. Slik at små mennesker kan få se. Se og møte Jesus.

Willy Aronsen er avdelingsleder for menighetsmisjon og pastorer.

5

BØNN

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.

Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

Red.

Husk: Meld adresseforandring!

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Adventnytt?

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt?

Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

6

…et evig evangelium Siste generasjons teologi er på dagsordenen igjen. Troen på at den siste generasjon vil oppnå seier over synd, er igjen aktuell for mange. Oppmerksomheten konsentreres om det som skjer i oss. En kristuslik karakter anses som ikke bare mulig, men som en nødvendighet.

Synden blir bare knyttet til våre handlinger. Paulus' klage i Romerbrevets 7. kapittel over den troendes fangenskap under syndens herredømme blir meningsløs ut fra en slik tankegang.

«Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod,» skriver han (Rom 7,25).

Både synder og rettferdig. Det er en kjent konklusjon hos Luther.

Vårt evige evangelium handler om Kristus. Om en fullkommen frelse ved hans stedfortredende liv og død som tilregnes oss ved tro. Det finnes ikke noe annet evangelium, forteller Paulus i Galaterbrevet.

Det finnes ikke syndfrihet utenom Kristus. Det finnes ikke noen fullkommen karakter bortsett fra Kristi karakter. Vår rettferdighet er den rettferdighet Kristus har som tilregnes opp uforskyldt.

«Hva er rettferdighet? Det er Kristi oppfyllelse av den guddommelige lovens krav på vår vegne.» (Ellen G. White, Review & Herald 21. august 1894).

«Kristus kom for å stå som hode for menneskeheten og på våre vegne utarbeide en fullkommen karakter» (Testimonies, bind 9, s. 21).

Den siste generasjonen er kalt til å forkynne det samme evangelium som alle tidligere Guds barn har hatt som trosfeste: At frelsen er en gave fra Gud, som helt og fullt er basert på Jesu liv og død, og gis til den som vil.

Leif Halvorsen, Flekkefjord

Det evige evangelium – også for den siste generasjon I og med at Eva og Adam falt i synd, ble alle deres etterfølgere syndere. Det vil si at vi er syndere av natur. Vi har synd i oss, og dette gir seg utslag i syndige tanker, ord og gjerninger, men den egentlige synd har vi inne i oss.

Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, kom som vår stedfortreder og vår frelser. Han hadde ikke synden i seg, og derfor var også det han tenkte, sa og gjorde, rent. Den egentlige renhet var at han ikke hadde synd i seg selv.

Loven krever fullkommenhet, og som syndere fortjener vi å dø.

I Guds system har vi det forunderlige ord tilregning. Ved tro kan vi tro at Gud tilregner Kristi død og liv til oss. Synden har fått sin straff, og loven er oppfylt til fullkommenhet.

Dette er forsoningen og rettferdiggjørelsen ved tro. Straffen er betalt, vår synd er tilgitt, og vi tilregnes Kristi rettferdighet. Denne frelse står for seg selv, og vi kan ikke trekke noe fra eller legge noe til.

En helt annen og jordisk sak, er at vi som troende mennesker vil søke å leve rettferdig blant våre medmennesker den tid vi er her på jorden. Dette er uansett en begrenset rettferdighet, og det vil være synd i oss inntil Jesus Kristus kommer igjen og vi blir forvandlet. Det vi tenker, gjør og sier inntil da, vil også være preget av den iboende synd. Denne vår jordiske ufullkomne rettferdighet legger ikke noe til eller trekker noe fra i frelsesspørsmålet.

Så enkelt som dette er frelsen, forsoningen, syndstilgivelsen og rettferdiggjørelsen.

Jan T. Skonnord

NYHETER

Last Generation Theology Siden jeg i nummer 11 av AN er blitt anklaget av Frøydis Liseth for å forfekte farlig vranglære, idet jeg redegjorde for mitt syn på Siste-generasjon-læren (Last Generation Theology), ønsker jeg å gi et tilsvar.

Først av alt: Jeg har ikke lest eller fått mine ideer fra boka 50 dager med bønn og faste av Dennis Smith. Hva han måtte hevde, får han selv stå for. Bortsett fra adventhistorie, leser jeg for tiden stort sett bare Bibelen og Ellen G. Whites skrifter, selv om jeg også kikker over skuldrene til A. T. Jones og E. J. Waggoner og de budskapene de ga med full støtte av White.

Jeg savner en redegjørelse for hva av det jeg hevder, som er galt.

Bortsett fra noen forklarende setninger, siterer jeg Bibelen og Ellen G. White. Dersom jeg er på ville veier, ønsker jeg å finne ut av det.

Og jeg er villig til å erkjenne mine feil offentlig, dersom jeg blir gjort oppmerksom på dem.

Det er en bibelsk kjensgjerning at alle har syndet og står uten ære for Gud (Rom 3,22-24), og at det ikke er én rettferdig, ikke en eneste (Rom 3,10). Men Gud sendte i kjærlighet sin Sønn for å gi oss mulighet til frelse (Joh 3,16; Rom 5,6-10). Denne Guds godhet driver oss til omvendelse (Rom 2,4) når vi forstår at Kristus har frigjort oss fra syndens og dødens lov, fordi vi ikke kan gjøre det selv (Rom 8,2-4). Våre synder er tatt bort (Jes 61,10; Nah 7,18.19; Sak 3,1-5), og vi er frelst av nåde, ved tro; det er ikke av oss selv, men en Guds gave, og ikke av gjerninger (Ef 2,8.9). Dette er noe Jesus gjør for oss; Han tilregner oss sin rettferdighet og vi står rene for Gud (Jes 44,22). Dette er vårt eneste håp, for det er ikke frelse i noen annen (Apg 4,12).

Men Gud går lenger enn det. Han dekker ikke bare over våre synder med sin rettferdighets kappe (Jes 61,10), men gir oss et nytt hjerte og sin Ånd så vi kan holde hans bud (Esek 36,26.27).

Han forstår oss når vi fristes, for han kom i syndig kjøds lignelse som Davids rotskudd, lik sine brødre i alt, og han kan komme oss til hjelp i fristelse (Rom 8,3; Åp 22,16; Hebr 2,17.18; 4,15.16).

Guds kjærlighet og nåde leder oss til å holde hans bud, som ikke er tunge (Joh 14,15, 1 Joh 5,3). Det er han som legger gjerningene ferdige (Ef 2,10), slik av vi kan leve slik i verden at han får æren (Matt 5,16; 1 Kor 6,19.20). Det er han som virker alt i oss og oppfyller lovens rettferdighet i oss (Fil 2,13; Rom 8,4).

Men siden alt skjer ved at Kristus ved troen bor i vårt hjerte (Ef 3,16-19), er vår ros utelukket (Rom 3,27-31). Dette er hellig­ gjørelsen, noe som skjer inne i oss ved Guds nåde (Tit 3,4-8).

Når Kristus får ta bolig i oss, blir vi nye skapninger, nye mennesker (2 Kor 5,17; Ef 4,24). Likevel er kristenlivet en troens strid (1 Tim 6,12), men vi vet at fristelsene kan overvinnes ved hans hjelp (1 Kor 10,12-13; Hebr 13,3). Og ved at vi ser hen til troens opphavsmann og fullender, blir vi forvandlet (Hebr 12,2; 2 Kor 3,18) og kan si at vi makter alt i ham som gjør oss sterke (Fil 4,13), og at han vil fullføre sin gjerning i oss (Fil 1,6).

Guds mål med oss er fullkommenhet i Kristus, som rene jomfruer for ham (Kol 1,28; 2 Pet 1,3.4; 2 Kor 11,2). I verdens siste time, før de fire englene slipper vindene løs, vil Gud sette et segl i pannen på de 144.000 som er kommet ut av den store trengsel (Åp 7,2-4.14). Dette seglet er Guds og Lammets navn på pannen, og de er som jomfruer, uten lyte eller løgn (Åp 14,1-5). Guds navn står for hans karakter eller herlighet (2 Mos 33,18.19; 34,5-7). De 144.000 har fulgt Kristi eksempel, han som ikke gjorde synd eller

hadde svik i sin munn (1 Pet 2,21-23).

Det samme bildet gis i lignelsen om de ti jomfruene: de fem gjorde sine lamper i stand, og var rede da brudgommen kom (Matt 25,1-12).

La meg til sist ta med et sitat som ikke er til å misforstå, fra Ellen G. White: «Hva er det dere gjør, brødre, i det store forberedelsesverket?

De som forener seg med verden, tar imot det verdslige preg og gjør seg ferdig til å ta imot dyrets merke. De som ikke stoler på seg selv, men som ydmyker seg for Gud og renser sine sjeler ved å lyde sannheten – disse tar imot det himmelske preg og bereder seg for å ta imot Guds segl på sine panner. Når befalingen går ut og stempelet blir innpreget, fortsetter deres karakter å være ren og uplettet i all evighet.

Nå er det tiden til å berede seg. Seglet vil aldri bli satt på en uren manns eller kvinnes panne. Det vil aldri bli satt på pannen til den mann eller kvinne som er ærgjerrig og elsker verden. Det vil aldri bli satt på menn eller kvinner med falske tunger eller bedragerske hjerter. Alle som tar imot seglet, må være uten flekk for Gud – slike som har himmelen som mål. Gå fremad, mine brødre og søstre! Jeg kan bare skrive ganske kortfattet om disse punkter denne gang, bare for å rette deres oppmerksomhet på nødvendigheten av å berede seg. Ransak Skriftene for dere selv, for at dere kan forstå hvor fryktelig alvorlig tiden er» (Veiledning for menigheten, bind 2, s. 57-58 [5T 216]).

Odd Hagen

Kr 95

Historisk oversikt i fem deler

John Carlsen utarbeidet for en god tid tilbake en historisk oversikt i fem deler over konger, profeter og begivenheter i Bibelen. Denne vil være nyttig i studiet av Esra, Nehemja, Daniel mv.

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

7

NYHETER

Adventistkirkens verdensstyre vedtok uttalelse om ufødt liv Av Tor Tjeransen

Ny uttalelse om det ufødte liv vedtatt av Adventistkirkens verdensstyre.

Dr. Peter Landless, direktør for Generalkonferansens helseavdeling, presenterte dokumentet om ufødt liv.

Foto: Brent Hardinge/ANN.

Adventistkirkens verdensstyre vedtok 16. oktober en uttalelse med tittelen «Uttalelse om det bibelske syn på ufødt liv og følgene for abort». Teksten gir et solid bibelsk fundament for tenkningen om det ufødte livs verdi og krav på vern.

Adventistkirken har et restriktivt syn på abort. Samtidig står medisinsk personell i adventisteide sykehus over hele verden overfor etiske problemstillinger knyttet til abort i situasjoner der mors liv og helse står på spill og/eller barnet ikke vil være levedyktig. Derfor er en uttalelse om det ufødte livs

verdi langt fra bare en akademisk øvelse.

Fra en del medisinsk hold har det blitt påpekt at det nye dokumentet ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for sjeldne medisinske tilstander der det kan være nødvendig å gjennomføre svangerskapsavbrudd av medisinske årsaker.

Dr. Torben Bergland, visedirektør for Generalkonferansens helseavdeling, bekrefter at det kun er de helt spesielle medisinske tilfellene det har vært uenighet om.

Under behandlingen av dokumentet i styret, la Berglands sjef, dr. Peter Landless, fram en statistikk over gjennomførte svangerskapsavbrudd ved et utvalg adventisteide sykehus. Den viser at disse sykehusene ikke gjennomfører selvbestemt abort.

I de 116 sykehusene eid av Adventist Health ble det i 2017 tatt imot 39 160 levendefødte barn. Det ble utført 23 svangerskapsavbrudd, alle med medisinske begrunnelser. Det tilsvarer 0,58 aborter pr 1000 levende fødte. Til sammenligning er gjennomsnittet for USA på 188 svangerskapsavbrudd pr 1 000 levende fødte.

I Norge ble det i 2018 utført 12 380 aborter og tatt imot 55 120 levendefødte. Det betyr at 18,3 prosent av alle svangerskap endte med abort. Dersom den lave raten aborter i adventistsykehus på 0,06 prosent av alle svangerskap hadde vært virkeligheten i Norge, ville vi i 2018 hatt 40 aborter her i landet, og ikke 12 380.

Dr. Peter Landless, direktør for Generalkonferansens helseavdeling, påpekte i sin redegjørelse om dokumentet at adventisteide sykehus hele tiden arbeider for å holde aborttallene så langt ned mot null som forsvarlig ut fra medisinske vurderinger.

En norsk oversettelse av dokumentet finner du her: http://bit.ly/ufødtliv19NO Last ned Statement on the Biblical View of Unborn Life and Its Implications for Abortion via denne linken: http://bit.ly/ufødtliv19

8

Strategisk plan 2020-2025 Tor Tjeransen Adventistkirkens globale styre har vedtatt en strategiplan for 2020-2025.

Under Generalkonferansens styremøte i midten av oktober 2019 ble strategiplanen for neste valgperiode vedtatt. Planen har fått navnet «I will go» (Jeg vil gå). Den er en videreføring av strategiplanen «Tell the world», som gjelder for inneværende periode, og har et tydelig fokus på misjon.

Den nye planens tittel «I will go» kommer fra et misjonsprosjekt drevet av studenter ved River Plate Adventist University i Argentina.

Planen presenteres på nettstedet www.iwillgo2020.org og inneholder 10 konkrete målsetninger med tilhørende nøkkeltallsindikatorer (Key Performance Indicators – KPI). De 10 målsetningene er gruppert i kategoriene misjonale mål, åndelige mål og ledelsesmål.

Den første målsetningen innenfor misjonskategorien dreier seg om å styrke tanken om offervilje for misjonsoppdraget som en livsstil for å engasjere alle medlemmer i vitnetjeneste for Kristus. Arbeidet for å nå de store byene innenfor 10/40-vinduet omtales i målsetning nummer to.

Ved presentasjonen av den nye strategiplanen forklarte David Trim, leder for Generalkonferansens kontor for arkiv, statistikk og forskning, at den strategiske planlegningen har vært basert på grundig forskning for å få et så godt faktagrunnlag som mulig.

– Denne perioden har det vært gjennomført en stor, verdensvid undersøkelse med hele 63 756 besvarelser. Det gir en feilmargin i undersøkelsen på under 1 prosent, fortalte David Trim, som la til at spørsmålene i undersøkelsene har vært utformet av kirkens fremste ekspertise ved våre universiteter.

Meningen er at organisasjonsledd, menigheter og medlemmer over hele verden ser nøye på strategiplanen og tenker over hvilke målsetninger de har særlige forutsetninger for å bidra til å oppnå, og at de så legger planer for å bidra til måloppnåelsen.

Adventistkirkens globale strategiplan for 2020-2025, «I will go», ble vedtatt under Annual Council 2019. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

NYHETER

HappyHand gjenbruksbutikk starter i Moss Dette er mer enn en brukthandel.

Pia Nielsen og Carsten Jørgensen er initiativtakere til den nye gjenbruksbutikken, HappyHand, som snart åpner i Moss. Foto: Yngvar Børresen/ADAMS.

Av Yngvar Børresen – Det beste med HappyHand er at vi får flyttet kirken vår rett inn i sentrum av byen, sier Carsten Jørgensen, en av initiativtakerne til nystiftede HappyHand i Moss.

Mange entusiaster fra menigheten, samt representanter fra Adventistkirkens norske union og Østnorsk distrikt, var møtt opp til stiftelsesmøtet tirsdag 15. oktober. HappyHand er en bruktbutikk etter dansk mønster som Adventistkirken allerede har drevet noen år i København, Ålborg og Ikast. Tidligere i år inviterte Pia Niel­ sen og Carsten Jørgensen stifterne av butikken i København, for å fortelle menigheten i Moss om prosjektet deres. Menighetsmedlemmene her hjemme tente på ideen, og det gjorde også enkelte medlemmer fra menighetene i Fredrikstad og Sarpsborg, som også ønsker å være med på prosjektet.

Dermed ble forarbeid satt i gang som inkluderte leting etter egnet og rimelig butikklokale sentralt i Moss, samtaler med Adventistkirkens union og distrikt om økonomisk sikkerhet og mental støtte, og altså stiftelsesmøtet midt i oktober. Foreningen HappyHand har to medlemmer, Moss menighet og Østnorsk distrikt.

Inspirasjon fra Danmark Erfaringene med prosjektet i Danmark er meget gode. Det må sies at HappyHand er en gjenbruksbutikk med stil. Når man kommer inn i en HappyHand butikk, ser man ikke mest mulig stablet inn på minst mulig plass med masse rot og støv. Her henger klesplagg pent og ryddig, vasket og strøket, på egne, skikkelige stativer, alle merket med butikkens prislapp med egen logo. I et hjørne kan man sette seg ned og få en kopp varm drikke og et lite rundstykke.

Dette er et møtested for mennesker der det skal være rom for langt mer enn brukthandel. Det vil komme tydelig fram at butikken er en filial av Adventistkirken i Moss. HappyHand vil være et naturlig sted for pastoren og hjelperne i butikken til å ha samtaler av åndelig betydning med folk som stikker innom, på deres egne premisser.

På hjemmesiden til HappyHand i Danmark leser vi følgende: «HappyHand er en non-profitt organisasjon som arbeider for å

gjøre livet bedre for trengende mennesker. Pengene vi samler inn i våre gjenbruksbutikker, gis til veldedige prosjekter i U-land og hjemme ….»

Samarbeid med ADRA Pia Nielsen, som er den andre av de to initiativtakerne, og som lenge har ønsket å starte en avdeling av HappyHand i Moss, er tydelig på at de ønsker å samarbeide med ADRA Norge.

– I vedtektene som ble spikret nå på stiftelsesmøtet, står det blant annet at vi ønsker å samarbeide med ADRA Norge.

Hun forteller også at gjenbruk av klær og andre ting synes å bli mer og mer vanlig i vår klima- og miljøbevisste tid.

Engasjerer mange – HappyHand, gir oss en anledning til å treffe veldig mange mennesker som vi nå har en mulighet å gi en håndsrekning i hverdagen.

Fra menigheten har det meldt seg en rekke personer som gjerne vil være med å drifte butikken. Det kan ikke legges skjul på at å drive butikk krever stor innsats. Noen av medhjelperne kommer også fra den etter hvert kjente Gubbeklubben i Moss, som består av pensjonerte «gubber» som ønsker å gjøre en innsats for lokalmiljøet og menigheten. Mange fra Gubbeklubben var med da lokalene allerede mandagen etter stiftelsesmøtet skulle pusses opp før innredningen kunne begynne å komme på plass.

Pia og Carsten forteller om velvilje fra svært mange mennesker som ønsker å være med på prosjektet.

– Vi tar sikte på oppstart i slutten av november. Da braker det løs i de flotte lokalene på cirka 300 kvadratmeter.

– Vi har plass til mange varer, og vi ønsker en stadig strøm av bruktvarer til butikken.

Carsten understreker sterkt at de vil gjerne at menighetene våre rundt i landet kan opprette satellittlagre for HappyHand i Moss.

– Ring oss gjerne hvis du har ting og ideer å bidra med! Nummeret mitt er 906 70 776.

9

NYHETER

Generalkonferansen advarer Norge Av Tor Tjeransen Under Generalkonferansens styremøte i oktober (Annual Council) ble det vedtatt å gi Den norske union og fem andre unioner en offisiell advarsel for måten de håndterer ordinasjonsspørsmålet.

Siden vedtaket ved Generalkonferansens hovedforsamling i San Antonio i 2015, der det ikke ble gitt grønt lys for å la individuelle divisjoner avgjøre spørsmålet om ordinasjon av kvinnelige pastorer i sitt område, har noen få unioner vedtatt å ikke ordinere hverken mannlige eller kvinnelige pastorer, mens et par unioner ordinerer også kvinnelige pastorer.

I Norge var unionsstyret opptatt av at menigheten ikke skulle trosse vedtaket fra San Antonio, men styret ønsket å være tydelig på at kvinnelige og mannlige pastorer skulle likebehandles fullt ut. Derfor videreførte man et tidligere vedtak der all ordinasjon var innstilt og erstattet av en forbønnshandling for pastorer av begge kjønn.

I tillegg ble det vedtatt at man fra norsk side ikke ville rapportere inn pastorer i de gjeld­ ende kategoriene for pastorer som skiller mellom mannlige og kvinnelige pastorer.

Den danske union og den svenske union fattet lignende vedtak som det Norge fattet.

I Nederland ble det en periode ordinert kvinnelige pastorer, men ved en generalforsamling i 2017 ble denne praksisen satt på vent. Den nederlandske union følger dermed gjeldende regelverk i øyeblikket.

Også Den nordtyske union har valgt å ikke ordinere noen pastorer i kjølvannet av vedtaket i San Antonio. I USA har både Columbia Union og Pacific Union fortsatt med å ordinere kvinner til pastortjeneste på lik linje med menn, på tross av vedtaket i San Antonio i 2015.

Generalkonferansen vedtok i fjor en prosedyre for hvordan unioner som ikke følger gjeldende regelverk, skal behandles. Denne prosedyren har bestemmelser om at unioner som vedvarende ikke følger regelverket, skal advares. Dersom advarselen ikke fører til endring, skal lederne av unioner som fortsatt

10

bryter regelverket, få en offentlig reprimande. Hvis offentlig reprimande heller ikke fører til endring, kan Generalkonferansens styre med 2/3 flertall benytte gjeldende vedtekters bestemmelser om å fjerne en unionsleder fra Generalkonferansens styre.

Prosedyren vedtatt i 2018 nevner også i punkt 6 c muligheten for å anvende eksisterende regelverk som et tiltak. Punktet inneholder en henvisning til policy B 95, som omhandler prosedyrer for å utelukke et organisasjonsledd fra fellesskapet av menigheter. Gjeldende regelverk (policy) krever imidlertid at et forslag om utelukkelse av en union, først må anbefales av det aktuelle divisjonsstyret, før eventuelt Generalkonferansens styre får saken til behandling, med muligheten for å vedta at saken sendes til Generalkonferansens hovedforsamling til endelig behandling. Dette siste punktet vil sannsynligvis kreve en prosess over flere år.

Hverken advarsel eller reprimande har noen praktiske konsekvenser for unioner eller unionsleder nå. Generalkonferansen har imidlertid bedt om at det lages to rapporter om utviklingen i saken. En rapport som sendes til formøtet for Generalkonferansens vår-møte 2020 og en til Generalkonferansens styremøte høsten 2020.

Ved høstens styremøte la Generalkonferansens administrasjon fram forslag om å gi advarsel til Den danske union, Den svenske union, Den nordtyske union og Den norske union. Generalkonferansens styre vedtok advarslene til disse unionene med 57 % for og 43 % mot.

Administrasjonen for Generalkonferansen la fram forslag om at formennene for Columbia Union og Pacific Union i USA skulle få offentlig reprimande. Under debatten la Victor Marley fram et endringsforslag som innebar at det ikke skulle gis reprimande til de aktuelle unionslederne, men en advarsel til unionene. Endringsforslaget fikk flertall, og det ble dermed vedtatt advarsel også til disse to unionene.

Advarselen til de to amerikanske unionene ble vedtatt med 2/3 flertall.

Denne saken var åpenbart den saken

Under debatten vedrørende advarsel til fire unioner spurte unionsleder Victor Marley hva Generalkonferansen tenker å gjøre med en policy som på bibelsk grunnlag forbyr forskjellsbehandling og samtidig ber unionsledere om å gjøre akkurat det. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

det knyttet seg størst spenning og interesse til under årets styremøte. En uttalelse om det ufødte liv var den andre saken det på forhånd hadde vært stor interesse for.

Ordinasjonsspørsmålet og likebehandling av kvinner er en sak hvor Adventistkirken er delt 60/40. I store deler av verden er kvinnelige pastorer ikke noe tema. I Nord-Amerika, Europa og Australia oppfatter mange medlemmer at det er uetisk ikke å likebehandle kvinnelige pastorer med sine mannlige kolleger, og at Bibelen ikke gir noe forbud mot ordinasjon av kvinnelige pastorer på samme måte som ordinasjon av kvinnelige forstandere ble anerkjent for flere tiår siden.

Respekt for vedtak i Generalkonferansens hovedforsamling står mot respekt for prinsippet om likebehandling og aksept for at Den hellige ånd har utrustet også kvinner med de åndelige gavene som kreves for å gjøre tjeneste som pastorer.

Denne saken vanskeliggjør Adventistkirkens misjonsarbeid, og må løses for at menigheten fullt ut skal kunne følge opp misjonsbefalingen. Her kreves det visdom og nytenkning for å samle menigheten.

NYHETER

Marley samlet 55 000 til ADRA Av Tor Tjeransen Lederen for Adventistkirken i Norge, Victor Marley, har samlet inn over 55 000 kroner til ADRAs arbeid gjennom sitt sponsede maratonløp. Han er kjempe­ fornøyd både med både innsamlingen og løpet.

Søndag 6. oktober løp Victor Marley det berømte Loch Ness Marathon. I sitt aller første maraton kom Marley i mål på tiden 4.12.48. – Jeg er veldig godt fornøyd med tiden, for målet mitt var å løpe under 4.30, sier Marley som følte seg i god form etter fullført løp.

Marley forklarer at løpet ikke bare var en fysisk anstrengelse, men at det også var mentalt krevende. – Man får så inderlig lyst til å stanse opp og gå en stund, men det ville ikke ha fungert for meg, forklarer den spreke unionslederen som roser familien for fantastisk støtte underveis i løpet. De heiet ham fram på utvalgte poster langs løypa.

Victor Marley har drevet med løping i mange år, men aldri forsøkt seg på de drøye 42 kilometerne en moderne maraton strekker seg over. I år ble han inspirert av muligheten til å kombinere treningen for å nå et personlig mål med innsamlingen av penger til noen av verdens aller fattigste.

Summen som kom inn, går til ADRAs program for å gi utdannelse til barn og unge. Derfor var det helt naturlig at Marley løpt i en T-skjorte med ADRA-kampanjens slagord: Every child. Everywhere. In school. (Alle barn. I alle land. På skole.)

Innsamlingen til ADRA foregikk gjennom en Facebook-kampanje, og to dager etter gjennomført maraton, stod innsamlet beløp på drøyt 55 000.

– Dette er helt fantastisk, utbryter ADRA Norges generalsekretær, Birgit Philipsen, når hun får høre summen som har kommet inn. Pengene går til de prosjektene som er omtalt i ADRA Norges hjelpeaksjon 2019.

– Denne summen vil gi utdanning til mange av de mest sårbare barna i verden, sier Philipsen.

Et av landene årets kampanje fokuserer på, er Niger. Landet ligger nederst på listen som rangerer land etter graden av utvikling, Human Development Index (HDI).

øve oss i gudsfrykt og jage mot målet, sier Marley med henvisning til 1 Tim 4,7 og Fil 3,14.

Maratonløpet ved Loch Ness er ikke en rundløype, men et punkt til punkt løp. Starten er i høylandet nord for Fort Augustus og følger innsjøen Loch Ness på

Victor Marley nådde to viktige mål da han gjennomførte Loch Ness Marathon: Å løpe en hel maraton, samt å samle penger til ADRAs arbeid. Foto: Miranda Marley/ADAMS.

Fødselsraten er den høyeste i verden, og gjennomsnittlig antall år på skolen er fem år. Mange jenter blir presset inn i ekteskap lenge før 15-årsalderen. Det kan utdanning være med å hindre.

Marley sier at en maraton på mange måter kan være et bilde på mye av det vi gjør i livet.

– Med god forberedelse og trofast trening kan man nå langt bare man tar et skritt om gangen mot målet. Det er slik jeg tenker om lederskap, foreldreoppgave, ekteskap, personlige mål og utfordringer, utdannelse, og kristenlivet. Det er ikke uten grunn at Paulus utfordrer oss til å

den syd-østlige siden av vannet. Loch Ness Marathon regnes som et av verdens mest attraktive maratonarrangementer, og ble rangert blant verdens ti beste maraton av leserne av bladet Runner’s World i 2016.

Organisasjonen beskriver løypa på denne måten: “The Loch Ness Marathon follows a spectacular point-to-point route alongside world famous Loch Ness, starting in an atmospheric moorland setting and continues through stunning Highland scenery, taking you along the south-eastern shores of Loch Ness, across the River Ness, to finish in Inverness, capital city of the Highlands.”

11

Ladu Paul (til venstre på bildet) er ansvarlig for arbeidet i Kapoeta, en region ganske avsides langt mot øst i landet.

Til fots gjennom jungelen for å finne løsninger Den største befolkningsgruppen i Nord-Kapoeta er toposaene. Nord-Kapoeta ble skilt ut fra Kapoeta fylke i 2006. Den gangen fantes ikke et eneste kontorbygg, og administrasjonen opererte fra «under et tre», bokstavelig talt. ADRA Norge har jobbet i Nord-Kapoeta, Sør-Sudan, siden 2012. Sør-Sudan ble et eget selvstendig land, løsrevet fra Sudan, i 2011.

12

Ladu Paul er en av medarbeiderne i ADRA som jeg ble kjent med i Sør-Sudan i 2013. Denne sesongen har vært en av de mest krevende, skriver Paul i dag. Det har regnet mye og ofte. Vannet har flommet over mange steder. Men hjelpen skal fram! Vi skal fram! Dette er vår oppgave: Å tjene menneskene her i NordKapoeta for at de skal kunne få muligheter til et bedre liv.

Foreldregruppen med den nyrenoverte skolen i Lokkamor i bakgrunnen.

Tekst: Gry Haugen, ADRA Norge Foto: Ladu Paul Celestine, ADRA Sør-Sudan Ladu Paul forteller at ADRA jobber i 20 skoler i Kapoeta. Mange steder er det jungel, og det føles nesten som safari når han er ute på sine runder. «For noen uker siden, på vei til et av møtene med den lokale gruppen, regnet det så mye at det var umulig for staben min å nå fram med bil eller sykkel. Morris, Peter og jeg tok beina fatt med materialet vi trengte. Vi bar det på hodet 8 kilometer innover i jungelen. Vi måtte fram i tide, og vi klarte det!» forklarer Paul.

«I 2015 ble en av skolene, Lokkamor, stengt fordi vi manglet penger til skolemat i prosjektet på grunn av borgerkrigen som har rast i landet de siste fem-seks årene.

Men vi manglet ikke bare mat, vi manglet lærere også. Situasjonen var svært komplisert,» forteller Paul. «For å få skolen på fote igjen, jobbet vi hardt med hele lokalsamfunnet og 13 medlemmer av en foreldre­ gruppe. Vi trengte virkelig at alle kom sammen for å få barna tilbake til skolen! I prosessen ble lokalsamfunnet enig om en

TAKK: Ingen kan gjøre alt – men alle kan gjøre noe!

«Noen ganger regner det så mye at det er umulig å komme fram. Da gjelder det å være optimistisk og ta beina fatt!» sier Ladu Paul.

handlingsplan for hvordan vi skulle få det til!»

«Skolen i Lokkamor fikk store skader i den tiden den var stengt. Men med hjelpen fra Norge ble skolen renovert, og vi kunne gjenåpne den for to måneder siden. Det var virkelig en god dag! I dag er det 127 barn som går i første klasse på denne skolen,» smiler Paul glad.

Noen har gått fra dør til dør. Andre har organisert og motivert. Noen har laget til konserter eller andre tilstelninger som har blitt satt pris på.

Flere menigheter har tatt opp ekstra kollekter. Victor har løpt. Willy Hugstmyr har gått. Og går fortsatt.

Han gir seg ikke!

En stor og varm takk til alle som på ulikt vis har deltatt i årets Hjelpeaksjon med formål utdanning i Niger. Vi som har vårt daglige virke i ADRA er ydmyke og takknemlige for alt det dere gjør for å få til det store dugnadsprosjektet som ADRA er.

Tusen takk – og Gud skal ha den største æren fordi han har skapt oss og gitt oss forvalteransvar. Alt tilhører ham.

ADRAs gavekort: Gi en mulighet

Din jul reflekterer dine verdier ADRA tilbyr alternative julegaver i 2019. Du kan velge: • Gavekort som sendes til deg i posten og som du sender eller gir videre • Gavekort som du selv printer ut fra en pdf og betaler rett på nett.

Se hele gavekatalogen her: www.adranorge.no/butikk

Du kan: 1. bestille rett fra nettsiden, 2. sende en e-post med din bestilling til post@adranorge.no, 3. ringe inn din bestilling til 31 01 88 00 eller 4. komme innom hvis du har mulighet til det. Du er varmt velkommen uansett!

La din jul få lov til å reflektere dine verdier dette året!

13

BIBELSTUDIUM

Undersøkelsen om sabbatsskolen Takk til alle dere som deltok i undersøkelsen om sabbatsskolen tidlig i sommer!

Det var nyttig. Det er tydelig at sabbatsskolen betyr mye for mange av dere og at vi som kirke på noen områder har et forbedringspotensial. Når dataene fra undersøkelsen er ferdig analysert, vil vi publisere en rapport i Adventnytt.

Nina Myrdal, avdelingsleder for sabbatsskole

Nyhet!

Generalkonferansen har utviklet et nytt sabbatskolemateriell for aldersgruppen 18-25 år. Det heter InVerse. Annet hvert kvartal vil dette materiellet ha samme tema som det tradisjonelle bibelstudiematerialet for voksene, mens de andre kvartalene vil det være et tema som er spesielt tilpasset denne aldersgruppen.

I bibelstudieguiden er det større fokus på bibelteksten, og det er mange spørsmål til refleksjon. Sammenlignet med det tidligere materiellet for 18-35 år og det tradisjonelle bibelstudiemateriellet for voksen, er det mye mindre forklarende tekster og fakta.

Se selv og bli begeistret: https://www.inversebible.org/

Nina Myrdal leder bibelstudiene på Hope Channel dette kvartalet. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Tips og ressurser til bibelstudielederen Hvis du er interessert i å finne sabbatsskoleleksen på et annet språk, eller leksehjelpene utarbeidet for lærere, finnes de via dette nettstedet (det er ikke en offisiell «adventistside», men de som driver den, har samlet mange ressurser på ett sted): www.ssnet.org

Hjelp for bibelstudieledere på norsk

Misjonsfortellingene som film, Mission Spotlight

Hver uke lages det tips til bibelstudiet.

Disse sendes ut som e-post, og du kan starte abonnementet slik: Send en tom e-post til leksehjelp-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til. Ved start av abonnementet vil du motta en e-post som må bekreftes av deg. Ved problemer send en e-post til postmaster@ adventist.no

Hvert kvartal er alle misjonsfortellingene tilgjengelig som film, med norsk tale. Du finner fortellingene for dette kvartalet her: http://www.hopechannel.no/on-demand/episoder/ml/mission-spotlight

Slik gjør de det i Moss De forskjellige oppgavene som skal løses i Adventistkirken i Moss, er fordelt på team.

Sabbatsskoleteamet for de voksne består av tre personer: Maarten Booij som er leder, samt Trygve Lydersen og Kjetil Myklebust.

Sammen har de laget en visjon for sabbatsskolen: Sabbatsskolen er vår åpne og inkluderende arena for å søke sammen i tro, tvil og undring.

Med Bibelen og evangeliets gode nyheter som ramme og inspirasjon, leter vi etter nye perspektiver som kan styrke og motivere oss til å dele Guds rause kjærlighet i hverdagen.

Hver uke deler de også noen refleksjonsspørsmål som passer til bibelstudiet, på Facebook. Ved å tenke på disse spørsmålene blir en forberedt på sabbatens samtale i kirka. Innimellom

14

Bibelstudiet på TV Hope Channel sender bibelstudiet på TV-hver uke, og i tillegg er det tilgjengelig on demand via nettsiden www.hopechannel.no NB! Dette er norske programmer!

Du kan også velge å se bibelstudiet på andre språk via Hope Channel. Her er en link til Derek Morris sitt bibelstudieprogram: http://hopess. hopetv.org/ forsøker de også å gjøre nye ting. En sabbat i høst var fellesåpningen annerledes. Den var fokusert på å gi bakgrunnsinformasjon om bibelteksten som var i fokus. Deretter ble alle delt inn i tre grupper, hvor vi samtalte om tre spørsmål. Mot slutten av bibeltimen, møttes alle i kirkesalen hvor gruppelederne oppsummerte fra de ulike samtalene. De fleste av oss som er medlemmer av Adventistkirken, har vært i sabbatsskolen mange, mange ganger. Det er derfor forfrisk­ende når man gjør noe nytt og annerledes.

Bibelstudiet digitalt Mange ønsker bibelstudiemateriellet digitalt.

Torleif Berger og gruppen i SDA-web har utviklet en fantastisk digital versjon av bibelstudieheftet.

På https://bibelstudiet. no/ finner du det aktuelle bibelstudiemateriellet både som tekst og lydfil.

Det gjør at du kan lytte til bibelstudiene mens du er på farten. I selve teksten er det direkte lenke fra bibelteksthenvisningene til Bibelselskapets nettbibel. Der kan du selv velge hvilken av Bibelselskapets oversettelser du foretrekker å lese.

En stor takk til de frivillige som leser inn bibelstudiene hver uke og til SDA-web for en web­ løsning med kjempefin funksjonalitet.

Bibelstudier framover Bakerst i bibelstudieheftet er det en oversikt over bibelstudiene framover.

De neste kvartalene har følgende tema: 1. kvartal 2020: Daniel 2. kvartal 2020: Hvordan tolke Skriften 3. kvartal 2020: Alle engasjert 4. kvartal 2020: Utdanning Hensikten med å informere i god tid, er at dere i menigheten skal ha mulighet til å planlegge noe spesielt i tilknytning til sabbatsskolen

Bønneuke høsten 2019:

Jesus in Scripture Av Styrkår Dramstad / Foto: Nicolas Deserafino Taleren var fløyet inn fra Danmark, kubbelysene på podiet var tent, snacksen til etter møtet var gjort klar og folk begynte å fylle opp seteradene. Vi ble ønsket velkommen til bønneuke, temauke og inspirasjonsuke; kjært barn har mange navn. Ukens taler ble kort introdusert før han fikk mulighet til å svare på noen spørsmål om seg selv. Thomas Rasmussen, halvt amerikansk og halvt dansk, introduserte seg på dansk, men under selve talene snakket han engelsk. I Danmark jobber han som pastor, og han har nylig kommet tilbake fra Andrews University, hvor han har fullført en Master of Divinity. Thomas er far til to små gutter, gift med én kone og liker pizza. Denne uken har mange av aulaens seterader blitt fylt opp hver kveld, da vi har vært samlet for å synge sammen og høre Thomas dele med oss sine tanker om Jesus i Skriften. Det er historier fra Det gamle og Det nye testamentet,

og vi ser Jesus og hva hans rike handler om. Jesus som befrier, Jesus som tjener, Jesus som frelser, Jesus som dommer, Jesus som Herre var temaene fra mandag til fredag. Bønneuken avsluttes med gudstjenesten lørdag formiddag med tittelen «Jesus som skaper». Dette har vært en fin uke, og det har vært mye engasjement blant elevene på TVS. Det er elevene som har styrt teknikken, hjulpet til med snacks etter møtene, ordnet pynt til podiet, vært forsangere, spilt til allsangen og hatt afterglow (sangstund).

Møtene har vært veldig lærerike, og det har vært stor oppslutning om dem. Likevel er bønneuken mer enn møtene, for Thomas har vært tilgjengelig for å samtale med elevene hele uken. Mange viktige samtaler kommer ut av en slik setting som bønneuken gir. Møtene var ikke bare for TVS-elevene, den var for hele menigheten. Det er en fantastisk mulighet til å «bygge bro» mellom skole og menighet og komme sammen rundt den person vi har til felles, nemlig Jesus.

15

Roma-tur Tekst: Veronica Ryeng / Foto: Atle Haugen Det er kjent at TVS arrangerer en Roma-tur for tredjeklassingene hvert år hvor vi kan bli kjent med og erfare Romas kultur og historie. Tidligere tredjeklassinger har skrytt veldig av denne turen og anbefalt den for oss, og jeg kan si med sikkerhet at det vil vi fortsette med. Turen var fantastisk, både læremessig og sosialt, og jeg tror alle setter stor pris på de gode minnene den har gitt.

Hver morgen reiste vi med trikk fra hotellet til byen. Her var klassen med på dagsprogrammer arrangert av reiselederne. Vi besøkte og lærte om kirker, historiske bygg og ruiner som Peterskirken og Colosseum. Personlig har jeg en interesse for slike ting fra fortiden og syns at historien bak disse bygningene var veldig spennende og imponerende. Men programmene tok ikke hele dagen.

Når programmet var over, hadde vi ennå mye tid til å utforske Roma av egen interesse og nyte tiden sammen som klasse og venner. Flere dro ut for å spise god mat, shoppe eller besøke andre steder de var interessert i, mens andre reiste tilbake til hotellet for å hvile. Uansett hadde vi en fantastisk reise som vi kommer til å se tilbake på med et smil!

16

Ridekurs i Tyrifjord Rideklubb Tekst og foto: Silja Leknes Denne høsten har de mest erfarne rytterne i rideklubben holdt kurs for både nybegynnerne i klubben og barn i nærmiljøet som har lyst til å lære å ri. Det startet med at noen av klubbmedlemmene ønsket å dele hestegleden, så for en rimelig penge har barn og voksne utenfor klubben fått tilbud om ridekurs. Noen kroner går til klubben, og noen til kursholderen. Etter syv ganger gikk elevene opp til rideknapprøve, og det var et godt knippe (samtlige) stolte elever som besto i forskjellige grader. Det er ikke bare elevene som var fornøyde, men også ridelærerne har satt pris på dette.

«Det å være ridelærer har vært en veldig positiv opplevelse for meg. Ikke bare er det en god mulighet til å lære mer om hester og skaffe mer erfaring, men det er fantastisk å få lov til å spre hesteglede og å dele hva jeg har lært til nå. Å være ridelærer er absolutt noe jeg har lyst å fortsette med», sier Veronica Ryeng, en av ridelærerne.

Sandra Solvang Kristoffersen er en av de andre ridelærerne som har undervist på kursene. «Det har vært helt fantastisk for meg å være ridelærer. Eleven min syntes jeg er morsom og en god lærer, noe som varmer veldig. Jeg har helt klart lyst å gjøre dette igjen.

Så lenge eleven har det gøy, har jeg det gøy», sier hun.

«Jeg lærer av å lære bort og synes det er kjempehyggelig å dele kunnskap med andre», forteller Sara Andersen, som også har undervist.

Både de som kom for å lære, og foreldre satte pris på tiltaket. «Tusen takk for et flott ridekurs! Dette har vært gøy!» sa mor til en av elevene.

De andre klubbmedlemmene som selv ikke har så mye erfaring fra før, får delta i undervisning de også.

De lærer å stelle, sale, ri og håndtere hestene. Med litt øvelse vil de selv bli flinke nok til å ri selv og en dag kanskje undervise andre.

USA-tur Tekst: Eila Bergene / Foto: Vivien Fossum Hvert år arrangerer TVS USA-tur for andreklassingene, og i år var det endelig vår tur. Vi startet turen tidlig fredag morgen, og etter en lang flytur med mellomlanding i København, ankom vi Los Angeles. På turen kjørte vi rundt og besøkte mange forskjellige steder. Vi var innom flere kjente byer, som Las Vegas og Hollywood, i tillegg til å besøke mange flotte nasjonalparker.

Vi brukte en hel dag i den spektakulære Grand Canyon, noe som var helt fantastisk. En liten gruppe av oss tok turen halvveis ned i dalen. Det var nydelig vær og vi fikk en kjempekoselig tur med flott utsikt over canyonen. En av de siste dagene dro vi til Geoscience Research Institute i Loma Linda. Det er et forskningssenter for

geologi, drevet av Adventistkirken, som jobber med kreasjonisme. Der fikk vi et interessant foredrag hvor de brukte noen av områdene vi hadde besøkt på turen som eksempler på tegn som støtter kreasjonismens ung jord-teori.

På turen fikk vi også prøvd ut et amerikansk kosthold, og etter mange dager med vafler og donuts til frokost tror jeg det var flere enn bare meg som savnet norsk grovbrød. Hva som var høydepunktet på turen, er vanskelig å si. For noen var det

kanskje shoppingen, mens andre koste seg veldig i fornøyelsesparken Six Flags. Uansett var hele turen en suksess! På reisen ble vi enda bedre kjent med hverandre, og det ble skapt mange nye vennskap. Vi ble også bedre kjent med lærerne som var med oss på turen. Det var en del kjøring, men det gjorde ingenting når man satt i buss med venner. Det var alltid god stemning. Vi er utrolig glad for at TVS arrangerer USA-tur for oss! Det ble en minnerik opplevelse som vi kommer til å huske lenge!

Foreldrehelg Av Styrkår Dramstad Foto: Nicolas Deserafino Det er alltid fint med foreldrehelg på TVS. Dette skjer i oktober og februar hvert år.

Foreldre møter opp for å være sammen med barna sine, møte lærere og miljøarbeidere i samtaler, samt oppleve livet på Tyrifjord.

Foreldrene arrangerer også underholdningen på lørdagskvelden, og står for Café Arken etterpå. Mange foresatte engasjerer seg så det

blir hyggelig og sosialt for alle som møter opp. Tusen takk for engasjementet.

Foreldrehelgen begynner fredag kveld med møte i aulaen og en enkel servering etterpå. På sabbaten er det alternative sabbatskoleklasser etterfulgt av gudstjenesten.

Det er alltid et mål å involvere elever i ulike aktiviteter. Her kan nevnes teknikken, sangen, programmet og andre oppgaver.

Om ettermiddagen arrangerte volontørene sosiale og åndelige aktiviteter for elever

og foresatte. Ca 25-30 møtte opp i aulaen for å delta, etterfulgt av en «treasurehunt».

Etter kveldsmat ble det program i aulaen og Café Arken.

Søndag var det foreldremøte etterfulgt av individuelle samtaler med lærere, ledelse og miljøarbeidere. Ønsket er å være mest mulig ferdig med samtalene til middag kl.

13.00, slik at foreldre fra fjernt og nært lettere kan komme hjem i rimelig tid, uansett hvor i landet de skal returnere til.

Rektor har ordet...

På Kristne Friskolers ledersamling på Gardermoen var et av temaene kristendommens avtagende betydning i Norge. Et eksempel er de gradvise endringene i KRLE-faget hvor politiske myndigheter mer og mer ønsker at faget skal endres og gå i takt med den økte sekulariseringen av samfunnet. Faget er et statsfag, hvor sekularisering og politiske intensjoner styrer.

I det offentlige rom er det lett å snakke om indoktrinering når temaet er religiøs påvirkning, men ikke når det gjelder sekulariseringen i skoleverket eller det norske samfunn. Her har verdinøytralitet vært et sentralt begrep.

Samtidig er det spennende å notere at EU-domstolen har slått fast at sekularisme nå er å anse som

18

en filosofisk retning hvor verdinøytralitet ikke er mulig. Med dette som utgangspunkt er offentlig norsk utdanning ikke verdinøytral. Elever blir aktivt påvirket av det den norske stat mener. Her er sekularismen viktig og Gud skjøvet ut.

TVS er ikke godkjent som en offentlig skole, men som en livssynsskole. Hos oss ligger det forventninger til at kristendommen er viktig.

Mennesket er ikke alene. Det finnes en Gud som bryr seg og som skapte oss. I disse juletider er det godt å minnes at Guds Sønn kom til jorden for å frelse oss og gi oss et liv langt utover det mennesker alene kan gi. EN RIKTIG GOD JUL! Styrkår Dramstad

Julegavetips Aleksander Myklebust

Kr 399

Flyktige øyeblikk

Prisvinnende bilder fra fuglenes liv, og korte, innsiktsfulle tekster.

Om du ikke er fascinert av fugler før du åpner boken, er det store sjanser for at du vil bli det etter å ha lest den.

Kalender 2020 – Flyktige øyeblikk

INNBUNDET 265 SIDER • VARENR. 3495

Kalenderen inneholder et skriftsted for hver dag.

Bildene er hentet fra boken Flyktige øyeblikk av Aleksander Myklebust.

Antall 1 – 9 VARENR 1019

kr 125

Antall 10 – 24

Antall 25 –

kr 110

kr 95

Kr 249 (Bokklubb kr 212)

Line Nielsen

Kr 258 (Bokklubb kr 208)

Elsket av Ham – en andaktsbok

Reinder Bruinsma

Jeg har en fremtid

Det er en ting som er helt sikkert:Vi skal alle dø. Men Jesus har en bærekraftig fremtid i vente. Forfatteren reflekterer over livets korthet, men uendelige fremtid.

Dr. Reinder Bruinsma fra Nederland har skrevet over 20 bøker. Han har vært pastor, leder, lærer og foredragsholder i mange land. Han oppdaterer stadig sin blog reinderbruinsma.com

«Vårt forhold begynner med at han elsker meg. Når jeg opplever det, forandres jeg innenfra. Glede og fryd fyller sinnet mitt. Jeg blir i stand til å elske.» Line Nielsen gir deg noen kjærlige ord fra Jesus hver dag.

HEFTET • 185 SIDER • VARENR: 3501

HEFTET • 365 SIDER • VARENR. 3446

Bjørn Olav Nordahl

Sue Radd

Enda grønnere er en vegansk og vegetarisk kokebok, med inspirasjon fra hele verden.

Her er det nye utfordringer for alle som vil videre langs den grønne veien.

– kjøkkenveien til et friskere liv

Mat som medisin

Enda grønnere

INNBUNDET 224 SIDER • VARENR. 3496

Kr 429

Kr 449

Med disse 150 lekre vegetariske oppskriftene kan du gjøre deg selv og din familie en tjeneste. For med den riktige maten kan du ta opp kampen mot de ernæringsmessige årsakene til våre vanligste kroniske lidelser.

INNBUNDET 396 SIDER • VARENR. 3498

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19

NYHETER

Adventister og miljøvern Av Vidar Hovden

Det alle snakker om i dag Det finnes neppe et mer utbredt samtale­ emne i verden i dag enn de formidable miljøproblemene vi står overfor på kloden vår.

Akkurat nå handler det kanskje mest om klimaendringene. De aller fleste forskerne synes å være enige om at de endringene vi nå ser, er menneskeskapte. Et betydelig mindretall tror ikke det, men mener at de er en del av en naturlig variasjon. Enkelte adventister befinner seg i den sistnevnte gruppen.

Men man trenger ikke tro på menneskeskapte klimaendringer for å innse at vi står overfor enorme menneskeskapte miljøutfordringer i dag. Plast i havene, forrykkede balanser i økosystemene, essensielle insekter og dyrearter som dør ut i skremmende tempo, ørkenspredning og radering av skog, forurensing av giftstoffer både i vann og i luft, for å nevne noe.

Det vi mennesker er satt til å være i verden

Foto: iStock/Romolo Tavani

Hvordan skal vi adventister forholde oss til disse utfordringene? De fleste av oss vil nok være fortrolig med at Gud ved skapelsen satte oss mennesker til å ta vare på verden.

Bibelen forteller oss at vi skulle «råde over» skaperverket (1 Mos 1,26.28) og «dyrke og passe hagen» (1 Mos 2,8.15). Det er her

20

rimelig å forstå «råde» som «regjere» eller «forvalte» på en måte som er preget av Guds visdom og kjærlighet, ikke «plyndre» eller «herske over» som vi mennesker har gjort til gagns – også vi kristne. Dette er for øvrig satt ord på i en offisiell uttalelse fra Adventistkirkens verdensledelse allerede i 1995.1 Forvalterskap av skaperverket ligger på mange måter dypt i adventistsjelen.

Adventisters ambivalens i forhold til miljøvern Jeg ser imidlertid en ambivalens hos adventister i forholdet til miljøvern. Noen frykter at miljøengasjement kan komme til å overskygge det de oppfatter som vårt hovedoppdrag, nemlig å forkynne «sannheten for vår tid», og forberede verden på Jesu gjenkomst. Andre synes å tenke at et fokus på miljøvern, ikke gir mening i lys av at Gud snart skal destruere verden uansett (2 Pet 3,10-13). Og hvis Gud ikke ser håp for kloden vår, hvorfor skulle vi bry oss?

Enkelte adventister skygger unna miljøvern, eller i hvert fall den delen som har med klimatiltak å gjøre, fordi de mener å se at det er nettopp klimasaken paven og den romersk katolske kirke (RKK) ønsker å bruke for å samle verden rundt søndagslover. Hvis det er sant, er det naturlig at en adventist ikke ønsker å stå i ledtog med paven. Men er dette en idé som står seg i møte med kunnskap utenfor våre egne bøker? Og er det lurt å ta sjansen på at klimanekterne har rett, når konsekvensene er så enorme, og vi kunne ha gjort noe?

Hva tenker han som satte oss til å forvalte jorden, om det?

Denne ambivalensen gjør meg både trist og frustrert. Trist, fordi vi burde ha større klarhet i dette. Vår teologi har fra starten

av berøringspunkter med den fysiske og nåværende verden. Helsebudskapet er et glimrende eksempel blant flere. Frustrert, fordi vi i en skjebnetime av menneskehetens historie, i liten grad synes å framstå som en konstruktiv og troverdig samtalepartner i den viktigste samtalen som føres i dag. Finnes det en bedre vei som også harmonerer med vår arv og teologi? Jeg har noen forslag.

Bygge videre på pionerene Nøkkelen, tror jeg, ligger i det å bygge videre på det våre pionerer snakket om. Vi adventister tror på «present truth» og «fra lys til lys», og derfor kan vi ikke tillate oss selv kun å gjenta det våre pionerer sa.

Et naturlig sted å begynne, er de tre englers budskap (Åp 14,6-12). Tradisjonelt har vi forstått denne teksten til å handle om falsk og rett lære i endetiden. Vi gjorde tidlig de tre englenes budskap til vårt budskap til verden. «Timen for hans dom» (v. 6), ble vår advarsel til verden om at dommen allerede er begynt (1844). «Tilbe ham som skapte» (v. 6), ble vårt innstendige endetidskall om å vende tilbake til Bibelens sabbat og Guds bud. «Falt, falt, er Babylon» (v. 8), ble en beskrivelse av en kristenhet som falt fra Bibelens lære. Vi ble det folket Gud hadde reist opp i endetiden, for å advare verden hva som skjer om vi ikke tror og lever etter den rette lære. Men kan det tenkes at teksten er dypere, videre og større enn som så? Kan det å «tilbe han som skapte» være mer enn å erkjenne at sabbaten faller på lørdag og ikke søndag?

Er det noe de siste tre tiårs bibelforsk­ ning har lært oss om sabbaten, så er det at den er langt mer enn den riktige ukedagen. Sabbaten er Skaperens evige bånd til

NYHETER

skaperverket sitt. Den representerer en helhetlig måte å leve på. Den er en slags sosial­ etisk samvittighet, som vil gi seg til kjenne de seks andre dagene. Den er vår ukentlige hviskende stemme som ber oss om ikke å glemme familien vår, slavene i verden, dyrene som lider under vårt herredømme, og innflytterne som ikke har et hjem (2 Mos 20,8-11; sml. 5 Mos 5,12-15). I sin syvårlige form viser den også sin finfølenhet overfor selve jorden (3 Mos 25,1-7). Hvordan kan man troverdig forkynne «tilbe ham som skapte», uten å føle Skaperens smerte over hvordan skaperverket lider under vårt katastrofale forvalterskap?

En sentral tanke i tradisjonell adventisme, er at karakteren er det som blir med videre fra denne verden inn i den nyskapte.

Tradisjonelt er karakteren forstått som personlig fromhet. Men hva om vi tenker oss at denne karakteren også innbefatter holdninger og vaner knyttet til resten av skaperverket. Kan Jesu ord «den som er tro i smått, er også tro i stort» (Luk 16, 10) finne en ny betydning her? Kan Gud betro oss den nye jord om vi ikke viser vilje eller evne til å ta vare på den jorden vi allerede er betrodd?

Jeg etterlyser en klarere forbindelse mellom personlig fromhet og resten av verden.

Vi trenger å utvide vår teologi, til også å gjelde verden for øvrig.

Synd og frelse i lys av miljøkrisen Synd bør ikke kun forstås som «mine personlige feil som hindrer meg i å ha kontakt med min Gud». Synd innbefatter alt som sporet av fra Guds opprinnelige hensikt med menneskene. Den ble en del av skaperverket for øvrig, fordi vi mennesker sviktet vår oppgave i å være det vi ble

satt til å være. Det er menneskenes synd, og millioner av kjedereaksjoner av det igjen, som førte og fører verden ut i det uføret vi kan se på Dagsrevyen hver kveld. Miljøkrisen er et direkte resultat av menneskenes grådighet og synd. Hvis vi ikke ser det, og fylles av sorg over det, har vi da egentlig skjønt hva synd er?

Tilsvarende må vi forstå frelsen som et motstykke til synd. Frelse handler om få å vende tilbake til en nyskapt og harmonisk jord, ja, men vi har ingen harmonisk jord å vende tilbake til om den ikke frelses sammen med oss (Rom 8,19-22). Vi frelses altså ikke fra skaperverket, men sammen med skaperverket. Gud vevde oss inn i det på tusen forskjellige måter, for vi er jo prisgitt det jorden byr oss av luft, vann og næring. Derfor innebærer frelsen også å vende tilbake til den oppgaven vi hadde i den verden Gud opprinnelig ville ha. Ellen White forstod dette, og skriver at Gud skal «gjenopprette menneskets tapte herredømme [over jorden]…», og at «alt som gikk tapt ved den første Adam, skal bli gjenreist av den andre.»2 Dette burde ikke være så vanskelig, fordi vi adventister allerede tenker og praktiserer noe lignende i forhold til vår egen kropp.

Vi vet at den er forgjengelig, og at den skal forvandles en dag. Men vi tar likevel vel vare på den, slik at vi kan være våre medmennesker til glede. Er det egentlig noe annerledes med jorden?

Adventistenes troverdighet Om det jeg har skrevet over bare er noe sant, er det umulig å skille forkynnelse av bibelsk liv og lære fra et engasjement i verden. Det kan aldri være det ene mot det andre. Det er to sider av samme sak.

Hellighet gir ingen mening uavhengig av de relasjonene som utgjør våre livsvilkår som mennesker.

Vi må troverdig demonstrere at det å leve som en adventist, er en del av løsningen for verden – ikke en del av problemet.

Og vi kan ikke, som mange i dag, drives av frykten for jordens undergang. Vår drivkraft må være lengselen etter frelsen, og igjen å være i takt med Guds hjerteslag for hele menneskelivet – ikke minst vår tiltenkte rolle som jordens forvaltere. Vi kan ikke tillate framtiden å overskygge nåtiden, for nåtiden er ifølge Jesus begynnelsen på framtiden. La oss allerede nå, i skaper­ åndens kraft, gjøre det vi en gang skal gjøre i evigheten. _______________

https://www.adventist.org/en/information/official-statements/ statements/article/go/-/environment-1/ 1

2

Ellen G. White, Signs of the Times, 4.11.1908

21

TEOLOGI

Hvorfor døde Jesus?

Slik har vi spurt i to tusen år. Var det for å betale en pris eller for å åpenbare kjærlighetens makt og beseire ondskapen og døden?

Av Ove S. Berntsen Er frelsen betinget av at Gud blir tilfredsstilt på en eller annen måte? Med en stedfortredende lidelse for to tusen år siden eller en moralsk perfeksjon i den siste generasjon? Er det viktig og nødvendig å diskutere forholdet mellom tro og gjerninger?

Kirken er ikke en enighet i slike spørsmål.

I oldkirken var man sannsynligvis fortrolig med å leve med et mangfold av meninger, med en rik flora av evangelier.

Først i slutten av det andre århundret foreslo Ireneus en begrensning til de fire som er med i kanon. Apostlene skrev hverken Institutes of the Christian Religion, Konkordieboken eller 28 Fundamental Beliefs. Det gjorde noen andre.

De oldkirkelige bekjennelser nøyer seg med å referere de historiske hendelser uten å si noe om deres teologiske betydning. Mens Den nikenske bekjennelsen er fullstendig taus om hendelsenes betydning, sier Den athanasianske bekjennelsen at Kristus «led for vår frelse» – uten å utdype hvordan lidelse og død kan føre til frelse.

Kristendommen ble født i en arameisk-hebraisk kultur, men vokser opp i en gresk-romersk kultur. Fra grekerne arver man forestillingen om sannheten, at det er nødvendig og mulig å besvare livets grunnspørsmål, og fra romerne tilbedelsen av makten, som sikrer freden for eliten. Det er en farlig forening som fikk katastrofale konsekvenser for kirkens tanker og handlinger, særlig etter ediktet i Milan i 313 og utviklingen videre til 380, da kristendommen ble «statsreligion» i Romerriket. Når de troende ble forfremmet fra bunnen til toppen, fra de underjordiske katakomber til de himmelhøye katedraler, ble riktig lære, og å utøve makt, av avgjørende betydning – ikke minst for å definere vranglærerne, som for sitt opprør mot hierarkiet og frafallet, ble ekskommunisert, forfulgt, torturert og myrdet. Imperiet fengs-

22

let og fordervet kristentroen. Kjærligheten til makt beseiret kjærlighetens makt.

Hvorfor døde Jesus?

Og hva er så forutsetningen for tilgivelsen?

I de mange hundreår var det ingen konsensus om forståelsen av frelsen. Men etter hvert ble ett dogme mer og mer dominer­ ende – at frelsen bestod i en transaksjon mellom Gud og Jesus. Oppfatningen i det første tusenåret var først og fremst at Jesus betalte en pris til djevelen, ikke til Gud. Så skrev biskop Anselm av Canterbury Cur Deus Homo, som ble et av de viktigste teologiske verker i historien: Hensikten med en pris var å gjenopprette Guds ære, og den måtte bli betalt til Faderen av én som var like guddommelig, og samtidig menneske.

Derfor er inkarnasjonen så viktig, og Jesu død er en satisfaksjon for krenkelsen av Guds karakter. Anselms bok er bakgrunnen for den objektive forsoningslæren. En annen teolog, Peter Abelard, foreslo en subjektiv forsoningslære. Jesu død på korset var et eksempel i godhet og kjærlighet, en åpenbaring av Guds vilje for oss.

Men det var altså Anselm som vant «konkurransen» mellom dem, og det betød mye i en autoritær og patriarkalsk kultur.

Biskopens perspektiv ble rendyrket i reformasjonen, og den «dualismen» som skiller mellom meg og deg, mellom ortodoksien og heterodoksien, ble videreført i kirkens liv og virksomhet.

Frans og Dominikus Den objektive forsoningslæren var imidlertid ikke enerådende; det var noen som gjorde motstand, først og fremst fransis­ kanerne. Frans av Assisi la vekten på Jesu medfølelse og solidaritet med de fattige og syke, de undertrykte og utstøtte, de små, ringe og vindskjeve. Kjærligheten til hele skaperverket var rammen om hans budskap, alt og alle, uavhengig av religion

og bekjennelse. Omsorgen for alle skapninger – dyrene på marken, fuglene under himmelen, solen og vinden – var Jesu lære.

Gud er uendelig god. Vi kan trygt overlate alle mennesker under himmelen, og jordens framtid, til ham. Ingen og ingenting er glemt, det er spor i hjertet hans. Han eier luftens renhet og glitteret i vannet, og han er ikke avhengig av å bli tilfredsstilt, han trenger ikke en fullkommen generasjon. Han vet om hvert menneske og hver mening, og kjenner mer enn det kjente. Framtiden er i hans gode og rettferdige hender.

Vi bør kanskje nevne at Frans’ samtidige, Dominikus, så det som sin hovedoppgave å forsone kjetterne med Kirken, og dominikanerne fikk, naturlig nok, en framskutt plass i inkvisisjonen. I betoningen av frelsen kan man kanskje si at dominikanerne vant. Og Martin Luther? Og kanskje ville kirkehistorien vært i alle fall en smule annerledes hvis Frans, og Bonaventura, hadde fått lov til å bestemme kursen?

Er ikke deres tolkning av Jesu lære, deres gudsbilde, et manifest for en truet tid, med klimakrise, ressursmangel og mishandling av mennesker og dyr? Det stiger et kyrie eleison fra slummen, kyllingfarmene og verdenshavene, regnskogen og ørkenen, og først og fremst fra menneskene. Men vi er altså ikke alt. Og det er Guds største ønske å «sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord» (Ef 1,10).

Vi kan forstå korset som et uttrykk for en guddommelig kjærlighet. Jesu død er da Guds selv-offer og uttrykk for hans radikale medlidelse med verdens lidende. Syndens og dødens makt er beseiret, kjærlighetens makt har seiret, og vi kan ta del i det tre­ enige liv som er Guds tilbud til oss, og som kjærlighetens apostel skildrer så vakkert (Joh 14-17).

Og så skal «korsets gåte» være vårt studium og vår sang i evigheten. Siste ord er ikke sagt. Det tilhører en annen.

MENIGHETSLIV

"Kirkemorro" i Betel En avslappet måte å være «kirke» på for familiemedlemmer i alle aldre gjennom aktivitet, gjestfrihet, feiring og moro!

Av Linn Helene Stølen «Når er det Kirkemorro? Når er det Kirkemorro?» Etter at Kirkemorro ble presentert og stemt over som prioritert aktivitet på et møte, var det to gutter som skjønte at dette var noe for dem. Og foreldrene har gjentatte ganger fått spørsmål om når det skulle være Kirkemorro.

Endelig, sabbaten 26. oktober, ble det Kirkemorro i Betel for første gang. For den som måtte tro at Kirkemorro er tøys og tull, er det feil. Selvsagt har vi det moro på Kirkemorro, men vi lærer også gjennom å være kreative, bruke flere sanser og være mer aktive enn vanlig. Hvem bestemte at kirke skulle være bare på én måte? Kirkemorro er dessuten en lavterskelanledning

for å invitere med seg venner i kirka, og det var dette noen som hadde gjort denne sabbaten.

Barnesabbatsskole og vanlig gudstjeneste ble erstattet med Kirkemorro. Programmet begynner gjerne kl 10.30 eller 11.00.

Tema var «Daniel», og dagen startet med en times aktivitetsløype før det var en halvtimes fellessamling for alle i kirkesalen.

Ansiktsmaling med løve var populært, og man kunne også besøke løvehulen. Daniels «grønnsaksspising» ga god anledning til å sette fokus på sunnhet, kosthold og fysisk aktivitet. Begre med grønnsaker, gulrotchallenge og rockeringchallenge var inkludert. Jeg ble imponert over hvor gode noen av barna var til å rocke i kirka. For de voksne som ønsket det, var det et alternativ

med sabbatsskole, men både små og store var velkomne til å være med på aktivitet­ ene, eller bare henge rundt og se hva som foregikk.

I kirkesalen møtte barna Daniel. De fikk høre om hvordan bønnelivet fikk ham i trøbbel, og hva som skjedde da han ble kastet i løvehulen. Hvordan vi kan snakke med Gud ble tematisert gjennom en bønneaktivitet. Barna var ivrige etter å skrive bønner på lapper og henge dem på bønnetreet. Mange ville stå foran og vise bevegelsene til «Vår Gud er stå stor, så sterk og så mektig». Avslutningen på det hele var sosialt felleskap rundt enkel suppe og frukt til dessert.

Inntrykket er at det kom ekstra mange for å delta på Kirkemorro denne sabbaten, og både barn og voksne koste seg og hadde det moro. Planen er å arrangere Kirkemorro to ganger i året, og vi har allerede begynt å planlegge neste gang.

Selv om Kirkemorro er mest tilpasset barn opptil 10-årsalderen, er det fint å engasjere 11-12-åringer og oppover på aktivitetspostene sammen med voksne.

På nettsidene til SABU er det mange fine ressurser man kan bruke, og det er også lurt å få noen råd fra en menighet som har arrangert Kirkemorro tidligere. Vi fikk mye god hjelp fra Lillehammer, og fikk også låne litt utstyr fra dem. Egne Kirkemorro t-skjorter gjør at arrangementet får et mer profesjonelt preg, og vi hadde banner og ballonger utenfor kirka.

Det er lurt å være 2-4 personer i en planleggingsgruppe for Kirkemorro, og så involvere hele menigheten i å bidra på aktivitetspostene. Man kan også få hjelp fra SABU til dramatisert bibelfortelling og til å bidra med aktivitetene.

Kirkemorro kan absolutt anbefales!

Betel menighet i Oslo hadde profeten Daniel som tema da de arrangerte Kirkemorro 26. oktober. Foto: David Havstein.

23

ETIKK

Uttalelse om det bibelske syn på ufødt liv og følgene for abort Mennesket er skapt i Guds bilde. En del av gaven Gud har gitt oss som mennesker, er forplantning, muligheten til å delta i skapelsen sammen med livets opphav. Denne hellige gaven må alltid verdsettes og voktes. I Guds opprinnelige plan skulle hvert svangerskap være et resultat av et uttrykk for kjærligheten mellom en mann og en kvinne forpliktet til hverandre i ekteskapet. En graviditet bør være ønsket, og hver baby elsket, verdsatt og pleiet, selv før fødselen. Dessverre har Satan, fra synden oppstod, gjort bevisste bestrebelser for å ødelegge gudsbildet ved å forvrenge alle Guds gaver, inkludert forplantningsgaven. Følgelig står enkeltpersoner til tider overfor vanskelige dilemmaer og beslutninger angående graviditet.

Syvendedags Adventistkirken er forpliktet på læren og prinsippene i Den hellige skrift, som uttrykker hvordan Gud verdsetter livet og gir veiledning for potensielle mødre og fedre, medisinsk personell, kirker og alle troende i spørsmål om tro, lære, etisk atferd og livsstil. Kirken er ikke samvittighet for de enkelte troende, men har plikt til å formidle prinsippene og læren i Guds ord.

Denne uttalelsen bekrefter livets hellighet og presenterer bibelske prinsipper med betydning for aborter. I denne uttalelsen defineres abort som enhver handling i den hensikt å avbryte et svangerskap, og omfatter ikke spontan avslutning av en graviditet, også kjent som spontanabort.

Bibelske prinsipper og læresetninger knyttet til abort Abort må vurderes i lys av Skriften, og de følgende bibelske prinsipper og læresetninger gir veiledning både for de troendes fellesskap og enkeltpersoner som er berørt av så vanskelige valg: 1. Gud fastholder menneskelivets hellighet og verdi. Menneskeliv er av den største verdi for Gud. Etter å ha skapt mennesket i

24

I en verden ødelagt av synd og død, fremmer Guds nåde livet.

sitt bilde (1 Mos 1,27; 2,7), har Gud en personlig interesse for hvert individ. Han elsker dem og kommuniserer med dem, og de kan på sin side elske ham og kommunisere med ham.

Livet er en gave fra Gud, og Gud er liv­ ets giver. I Jesus er livet (Joh 1,4). Han har liv i seg selv (Joh 5,26). Han er oppstandelsen og livet (Joh 11,25; 14,6). Han gir liv i overflod (Joh 10,10). De som har Sønnen, har liv (1 Joh 5,12). Han er også livets opprettholder (Apg 17,25-28; Kol 1,17; Hebr 1,1-3), og Den hellige ånd beskrives som Ånden som gir liv (Rom 8,2). Gud har en dyp omsorg for skaperverket, og spesielt for menneskeheten.

Videre blir viktigheten av menneskeliv tydeliggjort av det faktum at etter syndefallet (1 Mos 3) ga Gud «sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16). Selv om Gud kunne ha forlatt den syndige menneskeheten og avsluttet vår eksistens, valgte han livet. Følgelig vil Kristi etterfølgere bli oppreist fra de døde og leve i et fellesskap ansikt til ansikt med Gud (Joh 11,25.26; 1 Tess 4,15.16; Åp 21,3). Derfor er menneskelivet av uvurderlig verdi. Dette gjelder for alle stadier av livet: de ufødte, barn i forskjellige aldre, ungdommer, voksne

ETIKK

og eldre, uavhengig av fysiske, mentale og emosjonelle evner. Det gjelder også for alle mennesker uansett kjønn, etnisitet, sosial status, religion og hva som helst annet som kjennetegner dem. En slik forståelse av livets hellighet gir ukrenkelig og lik verdi for hvert eneste menneskeliv og krever at livet behandles med den største respekt og omsorg.

2. Gud betrakter det ufødte barnet som menneskeliv. Prenatalt liv er dyrebart i Guds øyne, og Bibelen beskriver Guds kjennskap til mennesker før de ble unnfanget. «Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet» (Sal 139,16). I visse tilfeller ledet Gud prenatalt liv direkte.

Samson skulle «være en Guds nasireer helt fra mors liv» (Dom 13,5).

Herrens tjener ble kalt fra han «var i mors liv» (Jes 49,1.5). Jeremia ble valgt som profet allerede før sin fødsel (Jer 1,5). Det ble også Paulus (Gal 1,15), og døperen Johannes skulle være fylt av Den hellige ånd «helt fra mors liv» (Luk 1,15).

Engelen Gabriel forklarte Maria om Jesus: «Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn» (Luk 1,35). I inkarnasjon opplevde Jesus selv menneskets prenatale periode og ble anerkjent som Messias og Guds Sønn rett etter unnfangelsen (Luk 1,40-45). Bibelen tilskriver det ufødte barnet glede (Luk 1,44) og til og med rivalisering (1 Mos 25,21-23). De som ennå ikke er født, har en klar plass hos Gud (Job 10,8-12; 31,13-15). Bibelsk lov viser en sterk respekt for å beskytte menneskeliv og vurderer skade på eller tap av en baby eller mor, som et resultat av en voldelig handling, som en alvorlig sak (2 Mos 21,22.23).

3. Guds vilje angående menneskeliv kommer til uttrykk i de ti bud og blir forklart av Jesus i Bergprekenen. Dekalogen ble gitt til Guds paktsfolk og verden for å lede deres liv og beskytte dem. Budene er uforanderlige sannheter som bør verdsettes, respekteres og overholdes. Salmisten roser Guds lov (f.eks. Sal 119), og Paulus kaller loven hellig, rett og god (Rom 7,12). Det sjette bud sier: «Du skal ikke slå i hjel» (2 Mos 20,13), og krever beskyttelse av menneskeliv. Prinsippet om å bevare livet, slik det er nedfelt i det sjette bud, plasserer abort innenfor dets virkeområde. Jesus forsterket budet om ikke å drepe (Matt 5,21.22). Livet er beskyttet av Gud. Dets verdi måles ikke etter individers evner eller

nytte, men etter verdien skaperverket og Guds offervillige kjærlighet har lagt på det. Å være en person, ha menneskelig verdi og motta frelse kan ikke fortjenes, men gis av en nådig Gud. 4. Gud er livets eier, og mennesker er hans forvaltere. Skriften lærer at Gud eier alt (Sal 50,10-12). Han har et dobbelt krav på mennesker. De er hans fordi han er deres skaper; derfor eier han dem (Sal 139,1316). De er også hans fordi han er deres forløser og har kjøpt dem med den høyeste pris – sitt eget liv (1 Kor 6,19.20). Dette betyr at alle mennesker er forvaltere av det Gud har betrodd dem, inkludert deres eget liv, deres barns liv og det ufødte liv. Å være forvaltere av livet innebærer et ansvar som i noen grad begrenser valgmulighetene (1 Kor 9,19-22). Siden Gud er livets giver og eier, har ikke mennesker endelig kontroll over seg selv, og bør søke å bevare livet der det er mulig. Prinsippet om forvaltning av livet forplikter de troendes samfunn til å veilede, støtte, ta vare på og elske dem som står overfor avgjørelser angående graviditet.

5. Bibelen underviser om omsorg for de svake og sårbare. Gud selv bryr seg om dem som er vanskeligstilte og undertrykte og beskytter dem. Han er den «Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke. Han gjør rett mot farløse og enker og elsker innflytterne i landet, så han gir dem mat og klær» (5 Mos 10,17.18; se også Sal 82,3.4; Jak 1,27). Han holder ikke barn ansvarlige for deres fedres synder (Esek 18,20). Gud forventer det samme av sine barn. De er kalt til å hjelpe sårbare mennesker og bedre deres kår (Sal 41,1; 82,3.4; Apg 20,35).

Jesus snakker om sine minste søsken (Matt 25,40), som hans etterfølgere har et ansvar for, og om de små som ikke må bli foraktet, for han ville berge dem (Matt 18,10-14).

De aller yngste, nemlig de ufødte, må regnes med blant dem.

6. I en verden ødelagt av synd og død, fremmer Guds nåde livet. Det er Guds natur å beskytte, bevare og opprettholde livet. I tillegg til hans omsorg for sin skapelse (Sal 103,19; Kol 1,17; Hebr 1,3), erkjenner Bibelen de omfattende, ødeleggende og nedverdigende følgene av synd for skaperverket, inkludert menneskets kropp. I Rom 8,20-24 beskriver Paulus hvordan skapningen ble underlagt forgjengeligheten som et resultat av syndefallet. En konsekvens er at menneskelig unnfangelse i sjeldne og

ekstreme tilfeller kan resultere i gravidi­ teter med dødelige utsikter og/eller akutte, livstruende fødselsanomalier som stiller enkeltpersoner og par overfor ekstraordinære dilemmaer. I slike tilfeller kan avgjørelser overlates til samvittigheten til berørte enkeltpersoner og deres familier. Disse beslutningene bør være godt informert og ledet av Den hellige ånd og det bibelske livssynet som er beskrevet ovenfor. Guds nåde fremmer og beskytter livet. Personer som møter disse utfordrende situasjonene, kan komme til ham i oppriktighet og finne veiledning, trøst og fred i Herren.

Følger Syvendedags Adventistkirken mener at abort ikke er i samsvar med Guds plan for menneskers liv. Abort angår den ufødte, moren, faren, medlemmer av den nærmeste og den utvidede familie, menighetsfamilien og samfunnet, med langsiktige konsekvenser for alle. Troende søker å stole på Gud og følge hans vilje for dem, vel vitende om at han har deres beste interesser i tanke.

Selv om kirken ikke aksepterer abort, blir menigheten og alle medlemmer kalt til å følge Jesu eksempel, som er “full av nåde og sannhet” (Joh 1,14), for å (1) skape en atmosfære preget av ekte kjærlighet og vise nåderik pastoral omsorg og kjærlig støtte til dem som står overfor vanskelige valg angående abort; (2) sørge for hjelp fra velfungerende og engasjerte familier og utdanne dem til å gi omsorg for enkeltpersoner, par og familier i krevende situasjoner; (3) oppfordre menighetsmedlemmer til å åpne hjemmene sine for dem som har behov, inkludert enslige foreldre, foreldreløse barn, adopterte barn og barn i fosterhjem; (4) ta vare på og støtte på forskjellige måter gravide som bestemmer seg for å beholde sitt ufødte barn; og (5) gi emosjonell og åndelig støtte til dem som har abortert et barn av ulike årsaker, eller har blitt tvunget til å ta abort og kanskje kjenner fysisk, følelsesmessig og/eller åndelig smerte.

Abort byr på enorme utfordringer, men det gir enkeltpersoner og menigheten muligheten til å være det de lengter etter å være: et fellesskap av brødre og søstre, de troendes fellesskap, Guds familie, som åpenbarer hans grenseløse og usvikelige kjærlighet.

Denne uttalelsen ble vedtatt av hovedstyret for Syvendedags Adventistkirken internasjonalt 16. oktober 2019.

25

BOKOMTALE

Personlig oppvåkning – hva våkner vi til?

Guds uendelige kjærlighet!

Da disiplene hadde bedt om og blitt døpt med Den hellige ånd, var det ledsaget av lyden av sterk vind og ildtunger. I vår tid skjer det vanligvis som en stille fornyelse etterfulgt av en sindig reformasjon til et bedre kristenliv: Mindre frykt, mer kjærlighet, glede og fred. Gud elsker oss gjennom andre mennesker, derfor har mange funnet stor glede i å delta i lese- og bønnegrupper.

Av Gunnar Jørgensen / Foto: Privat Da Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, blåste han livspust i nesen på Adam (1 Mos 1,27). De hadde del i guddommelig natur (1 Pet 1,4), var fylt av Den hellige ånd, og i denne kraften levde de etter Guds bud, glade og lykkelige. Ved syndefallet mistet de i stor grad denne erfaringen, for Ånden kan ikke bo i den som ikke har tro på, eller tillit til, Gud. Uten å ha syndet tidligere, visste Adam og Eva at de kunne gjemme seg for Gud når han kom til parken, og de trengte ingen opplæring i å legge skylden over på andre for den synden de selv hadde gjort. Ånden setter ut i kraft det som verdens gjenløser har utrettet. Det er ved Ånden at hjertet blir renset.

Ved Ånden får den troende del i guddommelig natur… Guds eget bilde skal gjenskapes i mennesker.

Guds ære og Kristi ære er knyttet til fullkommengjøringen av hans folks karakter»1

Etter sin oppstandelse blåste Jesus på sine disipler og ga dem dette påbudet: ”Ta imot Den hellige ånd!” Ordet for blåste er her enefuseisen, og det er akkurat det samme ordet som brukes i septuagintaoversettelsen (LXX) av Det gamle testamentet for ordet blåste i 1 Mos 1,27. Da disiplene hadde

26

bedt i ti dager etter himmelfarten om å få Den hellige ånd, ble de døpt med Ånden slik at Jesus kunne bo i dem. Den kraften som Adam og Eva levde i før syndefallet, ble nå tilgjengelig for hele menigheten, med den forskjellen at vi er langt mer sårbare, siden vi har lang erfaring i og med synd. Når vi er fylt med Den hellige ånd, blir Guds bilde gjenopprettet i oss og får vokse ved at vi dag for dag overgir oss til Guds rettferdighet og tar imot nådens Ånd på nytt. I kraft av denne Ånden vil Jesus bo i oss og holde sine egne bud i oss.

Etter den tiden [pinsedagen] skulle Kristus ved sin Ånd fortsatt bo i sine barns hjerter. Deres forening med ham var mer inderlig enn mens han personlig var sammen med dem.2

Overgivelse

Det finnes mange som bekjenner seg til å tjene Gud, mens de stoler på sine egne bestrebelser for å holde Hans lov, utvikle en riktig karakter og sikre seg frelse. Deres hjerte er ikke påvirket av en dyp forståelse av Kristi kjærlighet. De søker å utføre kristenlivets plikter som noe Gud krever av dem for at de kan komme til himmelen. En slik kristendom er verdiløs.3

Selv om Gud ikke tvinger noen til å tro på ham, setter han betingelser for dem som ønsker å tro. Gud hjelper oss faktisk også med å oppfylle betingelsene. Det hele står og faller på om vi vil tillate Gud å gi oss sin frelse. Det innebærer selvfølgelig en total forvandling i oss som vil skje innenfra, og det skjer ved Den hellige ånd. Når vi overgir oss til Gud og tilbyr ham vår tjeneste, blir vi hans barn. Jesus selv har sagt at han vil bo i oss og at vi får lov å bo i ham (Joh 15,4-5).

Ved tro ble du Kristi eiendom, og ved tro skal du vokse i ham, ved å gi og ta imot. Du må gi alt: Ditt hjerte, din vilje, din tjeneste. Du må overgi deg til ham for å lyde alle hans bud.4

Det er nok mange som har prøvd å leve etter «loven», som Paulus kaller det, og ikke klart det eller bare delvis har klart det. Noen har prøvd lenge, men har gitt opp og nøyer seg nå i stedet med å øve på å holde budene. Et slikt kristenliv er etter min erfaring, ikke fylt med den glede som er Åndens frukt. Løsningen synes ikke å ligge hos de liberale (for eksempel saddukeerne) eller de konservative (for eksempel fariseerne), men hos Jesus. Når han selv bor i oss og lever ut sitt liv i og gjennom oss, er det også han som holder budene i oss. For vi kan ikke. Vi kan aldri bli «gode nok» til å fortjene frelsen. Det er når vi erkjenner at

BOKOMTALE

vi ikke kan selv, at Gud kan bo i oss når vi inviterer ham, og han gir oss sin rettferdighet av nåde. Ånden gis bare til dem som ydmykt venter på Gud og er våkne for hans ledelse og nåde. Gud venter at de skal be om og ta imot hans kraft.

Denne velsignelsen er blitt lovt. Når vi i tro gjør krav på den, bringer den alle andre velsignelser med seg.1

Siden Jesus bor i oss ved Den hellige ånd, forstår vi at vi får alle velsignelser med på kjøpet når vi gjør krav på å få Ånden. ”Den som holder hans bud, blir værende i Gud og Gud i ham. Og at han er i oss, det vet vi fordi han har gitt oss sin Ånd” (1 Joh 3,24).

Lese- og bønnegrupper Når Kristus bor i oss, vil vi være så fylt av hans kjærlighet og av glede i samfunnet med Frelseren at vi ved å betrakte ham glemmer oss selv. Alle handlinger vil springe ut av kjærlighet til Kristus.3

Når Jesus pålegger oss (Joh 13,34) å elske hverandre med sin agape-kjærlighet, den kjærligheten han elsker oss med, er det fordi de troende vil vokse nærmere sammen jo nærmere vi kommer Kristus. Og fellesskapet vi opplever når vi i Ånden har samme mål i livet, er utrolig tilfredsstillende og helt uten negative bivirkninger.

I boken 50 dager med bønn og andakt anbefaler pastor Dennis Smith at vi i lese- og bønnegrupper ikke bare ber for oss selv og hverandre, men også at hver deltaker ber for fem personer de ønsker å nå med evangeliet. Han anbefaler i tillegg at hver deltaker har en bønnepartner som samtaler hver dag mellom de ukentlige gruppesamlingene. Det anbefales å lese den boken som Den norske union utga gjennom Adventnytt i septembernummeret i fjor (Helmut Haubeil: Veien til personlig oppvåkning) sammen med andaktsboken av Dennis Smith som er nevnt ovenfor.

Det går også an å lese boken Sannheten setter deg fri av Line Nielsen sammen med Haubeils bok om man heller vil det. Etter

min erfaring er det en passende periode å gjennomføre dette på 40 dager, slik det er anbefalt i bøkene av Haubeil og Smith.

Jeg har selv fått anledning til å være med på slike lese- og bønnegrupper et par ganger det siste året, og kan på det sterkeste anbefale andre å danne slike grupper. Dette handler jo i bunn og grunn om helliggjørelse som en frukt av at vi er blitt frikjent i tro: «Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv» (Rom 6,22).

Gjennom en slik bønnegruppe kan vi arbeide for andre samtidig som vi arbeider

på vår egen frelse. Ikke i egen kraft, men i Guds kraft som bor i oss når vi har tatt imot Den hellige ånds dåp. __________________ 1 E. G. White, The Desire of Ages, (1898) s. 671.2 og 672.1 (jfr. Alfa og omega, Norsk Bokforlag (1990), bind 5, s. 223-224). Uthevelse tilføyd.

2 Ellen. G. White, Veien til Kristus, versjon 2015, s. 77. Uthevelse tilføyd 3 Ellen. G. White, Veien til Kristus, versjon 2015, s. 47. Uthevelse tilføyd.

4 Ellen. G. White, Veien til Kristus, versjon 2015, s. 72. Uthevelse tilføyd

Mange har hatt stor glede av boken Veien til personlig oppvåkning av Helmut Haubeil som kom med Adventnytt i september 2018.

Han anbefaler sterkt å lese sin bok sammen med en av andaktsbøkene av Dennis Smith.

Denne 50-dagers andaktsboken inneholder mange andakter fra Smiths 40-dagers-bøker, men inneholder flere temaer.

Så her får man på en måte en oppsummering av de andre andaktsbøkene.

Enten du deltar i en lese- og bønnegruppe eller leser alene, vil du ha nytte av denne boken.

Bestill hos:

SUPPORTGRUPPE FOR HOPE CHANNEL TYRIFJORD RADIO Dennis Smith

50 DAGER MED BØNN OG ANDAKT Til forberedelse for senregnet og Kristi gjenkomst Epost: gunjorge@online.no – SMS: 91114618 Oppgi antall bøker du ønsker, samt navn, adresse og telefonnummer.

Porto pr. antall bøker: 1=kr 42 2-3=kr 82 4-7=kr 120 8-30=kr 149 Bestill gjerne sammen med andre for lavere porto pr. bok Boken kan også kjøpes hos Norsk Bokforlag.

27

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/ElenaMedvedeva

Gerd Larsen Brotnow døde 22.

september i år. Hun ble født i Høyanger 12. mai 1923 som nummer elleve i en barneflokk på fjorten av foreldrene Johan Alfred Larsen og Tomine Konstanse Høgås Torjussen.

Bare fem år gammel mistet Gerd sin mor. Med så mange barn, hadde ikke faren andre valg enn å sende de tre yngste barna på barnehjem. Her bodde Gerd sammen med to av sine søsken til hun var 15 år. Da flyttet hun til Østlandet, og fikk ansettelse i en butikk i Sylling i Buskerud. Det var her hun traff Einar, som etter hvert ble hennes ektemann. Sammen ble de foreldre til tre barn: Ole (1940), Kjell (1945) og Runhild (1955).

I 1949 flyttet den lille familien til Vestlandet, og endte til slutt opp på Åheim på Søre-Sunnmøre. Her forpaktet de prestegården i mange gode år. De trivdes godt og hadde ofte besøk fra familien, noe som var sentralt i Gerds liv. I 1976 utvidet hun sin familie ved å bli døpt av pastor Roger Robertsen og tillagt adventistmenigheten.

Da Einar døde i 1984, flyttet Gerd til Grytastranda, nord for Ålesund, der hennes to sønner allerede var bosatt. Her bodde hun i fem år, noe som betydde ekstra kontakt med barnebarna. Det er år de husker med glede. Men huset på Åheim var hennes hjem, og hun flyttet ned igjen. Her levde hun et aktivt liv til hun kom på eldresenter. Lungebetennelsen i januar ble begynnelsen på slutten for Gerd.

Hun døde i troen på å få møte sin mor igjen, gammel og «mett av dage».

Undertegnede forrettet i begravelsen fra Vanylven kyrkje 27. september. I takknemlighet over det liv hun levde, hennes slagferdige humor, og rause og ungdommelige væremåte, lyser vi fred over Gerds gode minne.

Vidar Hovden

28

Bjørn Kolbjørnsen, Betel

menighet, sovnet stille inn på Ullevål sykehus 15. september etter kort tids sykeleie, 76 år gammel. Han ble født i Kristiansand 8. august 1943, og der vokste han opp. Bjørn valgte skipselektrikerlinjen på videregående skole, men flyttet til Oslo hvor han tok sykepleierutdannelse via militærtjenesten. Det var også her han traff Randi, en medstudent som han giftet seg med 15. juli 1967. De fikk tre barn sammen. Randi døde allerede 28. februar 2019.

Bjørn ble døpt av pastor Villi Rasmussen 13. desember 1974 og opptatt i Betel menighet. Han var kjent som den sosiale og blide sørlendingen med sin lune væremåte. Bjørn var engasjert i menighetslivet: i velkomsttjenesten, som en av lederne i bibelgrupper, som styremedlem og som en av lederne i seniorklubben. Han utviste i alle sammenhenger en sann omsorg og byrde for enkeltmennesker.

Betel menighet satte stor pris på hans tilstedeværelse og varme, og hans plutselige bortgang kom som et sjokk.

Bjørn var engasjert i mange ting. Han var nysgjerrig og kunnskapshungrig.

Like til det siste styrket han sin faglige kompetanse som sykepleier.

Bjørn sovnet stille inn på Ullevål sykehus bare få dager etter at han fikk en alvorlig kreftdiagnose. Det er en ekstra belastning for de nærmeste pårørende å miste begge foreldre innenfor samme året. Som far, bestefar og oldefar vil Bjørn bli dypt savnet. Begravelsen fant sted 27. september fra Bekkelaget kirke i Oslo, hvor undertegnede forrettet.

Bjørn etterlater seg sine tre barn Tom Espen, Per Gisle og Mette. Og i tillegg sine barnebarn Christopher, Trine, Mathilde og Aurora, og oldebarnet Aleksander.

Vi lyser fred over Bjørn Kolbjørnsens gode minne.

David Havstein

Gerd Reistad, Bergen menighet,

sovnet inn den den 17. september i sitt eget hjem på Nordås med sine kjære rundt seg. Gerd ble født den 13. september 1937 i Sandviken. Tidlig i livet ble hun glad i Jesus, og 10. mai 1952 ble hun og tvillingsøster Turid døpt av Paul Frivold. I alle år har Gerd vært en viktig del av Adventmenigheten i Bergen.

Hun giftet seg i 1957 med Arne Reistad, og sammen fikk de barna Gro, Trond, Mone og Line. Etter å ha bodd mange forskjellige steder i landet, flyttet hun og Arne tilbake til Bergen på midten av 90-tallet.

Etter hvert begynte hun å arbeide ved Adventistkirkens Sykehjem Nordås som pleiemedhjelper og frivillig. De ansatte ved Nordås forteller om en smilende, blid og opplagt Gerd, som hadde glimt i øyet og elsket å gjøre godt for de som var rundt seg. I årevis har hun sammen med Turid trofast laget til månedlige bursdagsfester for alle beboerne på sykehjemmet og i seniorboligene.

Hun har bidratt med sketsjer, andakter, dikt, sang og et usedvanlig godt humør.

Når sykehjemsbeboere kom i livets siste fase, stilte hun opp ved den sykes seng for at hun eller han skulle ha en hånd å holde i.

Da Arne døde i 2006, ble savnet stort. Heldigvis hadde Gerd sin søster Turid som nabo, og de fikk mange gode stunder sammen. Gerd og Turid vant Bergen kommunes omsorgspris i 2014 for deres unike innsats for eldreomsorgen.

Menigheten i Bergen kjenner på tapet av Gerd, og vi er takknemlig for alt det hun har vært for så mange. Den 27. september var det begravelse fra en fullsatt Adventistkirke i Bergen, der undertegnede talte om det herlige fremtidshåpet vi finner i Kristus. Vi lyser fred over Gerd Reistads gode minne.

Arne-Kristian Andersen

Karen Nordland, født 15. april 1930, døde 9. september 2019.

Hun ble døpt i Adventistkirken i ca 1965. Karen ble adventist i en tid hvor det ikke var enkelt å være medlem av menigheten. Veldig få kjente til adventistene i det hele tatt, og hun møtte en del motstand. Men mannen hennes støttet henne, og selv om han ikke ble døpt selv, begynte han også etter hvert å holde sabbaten. De bodde på Rimestad og fikk to barn, Sissel-Anett og Ingvald. De hadde høner, jordbær og mye annet på gården. Karen var et arbeidsomt og gavmildt menneske. Gudstroen var viktig for henne. Hun tilhørte Sandnes menighet.

Karen sovnet inn 9. september etter en tid med sykdom.

Begravelsen fant sted den 17. september i Nærbø gamle kyrkje.

Vi lyser fred over Karen Nordlands minne.

May Anette Tallini

Marie Charlotte Ingebrigtsen

ble født i Mehamn 5. mars 1927 og ble dermed 92 år gammel. Hun vokste opp i den landsdelen som hele hennes liv skulle stå hjertet nærmest, Finnmark. De første 20 årene av livet flyttet hun mange ganger. Men da hun ble gift med sin Arthur, slo de seg ned i Berlevåg. Sammen bygget de et godt hjem, og fikk tre barn.

Marie var en utadvendt og sprudlende dame som hadde venner og kjente overalt, fra nord til syd. Hun var nysgjerrig av natur og elsket å lære, lytte og prate. Dette ledet henne til å oppsøke en av pastor Arne Friis’ møteserier i Finnmark i 1953. Selv sa hun: «Jeg elsket det jeg hørte!» Marie ble døpt av Friis 6. februar 1954.

Hun ble en engasjert adventist.

Hun elsket menigheten og brant for budskapet. I en årrekke jobbet hun på Skogli og senere på Kurbadet i Moss. Menigheten i Moss ble sentral for Marie. Her brukte hun mye tid og fikk mange venner, som hun satte stor pris på. Hennes dør var alltid åpen, og Marie var frisk og rask nesten helt til det siste. Sommeren 2019 ble hun redusert, og 19. august sovnet Marie stille inn med familien rundt seg.

I menigheten vil hun bli husket, og savnet, for sin sprudlende, blide og bestemte person. I familien, som en nær og elsket mor, svigermor, bestemor og oldemor.

Den 29. august var vi samlet for å si på gjensyn til henne i Adventistkirken i Moss. Undertegnede forrettet i begravelsen.

Med takknemlighet lyser vi fred over Maries gode minne, og takker for oppstandelseshåpet når Herren kommer.

Christian Arildsen

Turid Keyn ble født 21. oktober

1935 i Ålesund. I ung alder bestemte hun seg for å følge Jesus, og hun ble døpt av Karl Abrahamsen 1951.

Hun var aktiv, optimistisk og med godt humør, en person som lett fikk venner. Disse trekkene preget henne til det siste.

På Onsrud misjonsskole møtte hun Eivind Keyn, og de giftet seg i 1956. Sammen fikk de barna Elbjørg, Synnøve, Toril og Vidar.

Turid prioriterte alltid hjemmet og familien, men var også engasjert utenfor hjemmet. På 60- og 70-tallet var det Iladalen skole og i Betel menighet som nøt godt av hennes tjenester. Senere arbeidet hun på Tyrifjord videregående skole som internatleder, biblioteksinspektør, renholdsinspektør og kjøkkenassistent.

Da Turid og Eivind flyttet til Newbold College, der Eivind var leder for musikk-avdelingen, var Turid ansatt i biblioteket, med ansvar for studentenes arbeid og utlåningsavdelingen.

Også i England var hun sterkt engasjert i den lokale menigheten. Mange av årene som første menighetssøster.

Vel hjemme i Norge igjen fikk Tyrifjord på nytt nyte godt av Turids tjenester. I menigheten var hun aktiv i diakonien, og på skolen arbeidet hun som husholdsbestyrer frem til 2001.

Eivind døde høsten 2006, og dette ble tungt for Turid. Kanskje har savnet framskyndet utviklingen av Alzheimers sykdom? Etter bare noen år alene, var det som om motstandskraften dabbet av og sykdommen ble mer og mer påtagelig.

Turid Keyn døde den 18. september. Claes Lundström forrettet i begravelsen, som fant sted fra Tyrifjord Adventistkirke 26. september.

Claes Lundström

Vi gratulerer!

95 år

Inger Marie Fagerås Mysen menighet, 30. dese.

Ilse Verona Bakland Mjøndalen menighet, 6. jan.

Leif Håland Bergen menighet, 18. jan.

90 år

Hjørdis Synøve Stinessen Mjøndalen menighet, 1. jan.

Gudrun Helene Egeland Kristiansand menighet, 2. jan.

Rolv Kleiven Mosjøen menighet, 6. jan.

Else Marie Sand Oslo, Betel menighet, 16. jan.

85 år

Arnold Martin Søreide Tyrifjord menighet, 20. des.

Liv Turid Sørensen Sandnes menighet, 28. des.

Jan Paulsen Mjøndalen menighet, 5. jan.

80 år

Kari Britt Nying Sarpsborg menighet, 28. des.

Eldbjørg Meiner-Madsen Sandefjord menighet, 30. des.

Knut Stavnem Lillehammer menighet, 3. jan.

Anne Randi Granås Oslo, Betel menighet, 8. jan.

75 år

Ester Indal Mjøndalen menighet, 2. jan.

Uzziel Bizimana Oslo, Betel menighet, 2. jan.

Anne Margrethe Skonnord Grenland menighet, 3. jan.

Laila Dyresen Keyn Sandefjord menighet, 3. jan.

Bjørg Irene Hellsten Lillehammer menighet, 4. jan.

Elvira Leiten Bergen menighet, 10. jan.

Liv Unni Halvorsen Flekkefjord menighet, 19. jan.

70 år

Kjell Schibstad Kristiansand menighet, 29. des.

Ging Sian Kaup Hat Zaw Lillehammer menighet, 3. jan.

Normann Herleif P. Wold Lofoten menighet, 12. jan.

Wenche Blikshavn Haugesund menighet, 13. jan.

Lill Larsen Indre Senja menighet, 17. jan.

29

ANNONSER

Småbruk Idyllisk småbruk /fritidsbolig til salgs på Tveit 20, i Bygland i Setesdal. Ingen boplikt. 25 km til Brokke Alpinsenter.

Primærrom168 m2. Pris kr 1190000. 4 soverom.

Bredbåndstilknytning. Tomteareal 6264 m2 med låve, garasje og driftsbygning. Rolig område med mulighet for å ha dyr og dyrke jorda. Otra er i nærheten, med padlemulighet. Klatremulighet i fjellene. Flotte turmuligheter i fjellet sommer og vinter.

Les bibelstudiet digitalt på

bibelstudiet.no

Se annonse på finn. no. Tlf.nr. 48138204.

20. juli – 9. august 2020

Solidaritetstur: PERU 2020

V E L P P O

• Cuzco • Hjelpe mennesker • Oppgradere levestandard • Kristendom & menighet

• Natur & kultur • Rainbow mountains • Machu Picchu • Nye venner

DAGER I BØNN

BE OM GUDS ÅND 8.–18. januar 2020 Syvendedags Adventistkirken 30

W W W.T E N D AY S O F P R AY E R .O R G

Info, priser og søknadsskjema på

www.sabu.no

Den beste gaven Gud sendte engelen Gabriel til en liten by som het Nasaret. Han hadde et budskap til Maria.

Kirka mi og julegaven

«Til jul pleier vi å gjøre noe som jeg liker: Hjemme har jeg et glass som jeg og familien putter penger på i hele desember. På julaften eller den siste sabbaten før jul, tar jeg med pengene og legger dem i en fin konvolutt som vi henger på juletreet.

Pengene sendes videre til ADRA etterpå. Det synes jeg er en fin julegave!»

«Ikke vær redd, Maria,» sa engelen til henne. «Gud har utvalgt deg. Du kommer til å få en guttebaby, og han skal hete Jesus. Hans kongerike skal vare evig!»

Maria var forundret. «Jeg er Guds tjener,» sa hun. «La det bli slik du har sagt.»

Maria skulle snart gifte seg med Josef. Han var snekker i byen Nasaret.

Ikke lenge før babyen skulle bli født, måtte Josef og Maria reise til Betlehem fordi folk skulle telles. Den gangen fantes det ikke biler, busser, tog eller sykler.

Alt de hadde til hjelp for reisen, var et esel. Det ble en slitsom reise, og da de nådde frem til Betlehem, var det ikke et eneste rom ledig i hele byen. Maria var så sliten! Til slutt var det en mann som lot dem sove i stallen bak huset sitt.

Den natten ble babyen til Maria født.

Hun pakket ham godt inn, holdt ham inntil seg og så inn i øynene hans.

Hun kom alltid til å huske hva engelen Gabriel hadde sagt.

Lag dine egne julekort

Jeg kan nesten ikke tenke meg noe hyggeligere enn å få et julekort som noen har laget selv! Julekort kan leveres på døra eller sendes i posten. Her er en idé til et fint julekort som nesten ikke koster noe å lage:

Ideen og bildet er lånt fra undervisningstips.com

Fo r de telli nn ng bo e e ke sid n o g n e n N Ak e kry or ti r t ss sk v B ilp or Bo ib as de kf el 3 set t p or å lag , fr fra a .

e Dette er barnas egen sid rne gje i Adventnytt. Send t til tegninger, bilder eller dik . .no rge no dra gry.haugen@a av s ere lev Barnesiden ADRA Norge.

31

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Nå spirer det frem Av Victor Marley Slik profetene fortalte om Jesu første komme, har Gud bedt sine disipler i dag om å fortelle om hans andre komme. De siste ukene har jeg hatt privilegiet å høre mange historier om hvordan våre fantastiske lokale menigheter gjør Gud kjent i deres nærmiljø.

På ledersamling i Vestnorsk distrikt ledet pastor Vidar Hovden et møte hvor det ble fortalt suksesshistorier fra menigheter i vest.

• Vi hørte om hvordan Mandal Parkering hadde gitt tillatelse til gratis bruk av en parkeringsplass midt i byens sentrum, slik at menigheten kunne gjennomføre et meget vellykket «baklukeloppis» til inntekt for ADRA. Dette var blitt mulig på grunn av et godt samarbeid med frivilligsentralen i byen.

• Mandal menighet er også med på den årlige Folkehelseuga i byen i samarbeid med andre foreninger. Menigheten har foredrag i kirken, og på grunn av samarbeidet med andre, kommer de i kontakt med mange flere enn de ellers hadde klart alene.

• Sandnes menighet fortalte om sine «Gåut-gudstjenester» hvor fokus er på tjeneste for andre. Blant annet har de hatt gudstjenester i hjemmene til mennesker som ellers ikke har muligheten å komme i kirken.

• Fra Stavanger fikk vi høre om hvordan bønnegruppene i menigheten vokser og om den innflytelsen disse gruppene har i menigheten.

Siden sist

• Haugesund menighet fortalte om betydningen av de regelmessige «fest-sabbatene». En gang i måneden arrangerer de en gudstjeneste som er lagt opp for gjester. Kvaliteten er god, og temaene er passende og relevante for dem som ikke er så vant med å gå i kirken. Og hva er resultatet? Flere som en gang var med i kirken, finner det relevant og interessent å være med på disse sabbatene.

• Mye kunne blitt fortalt fra Bergen. I det siste har menigheten arbeidet med prosjektet «Girls for God» og «Boys for God». Dette er et initiativ i samarbeid med skolen. Gutter og jenter samles hver for seg for å snakke om den praktiske betydning av kristenlivet for ungdommer i dag, og be sammen. Dette, sammen med bibelpizza og et aktivt ungdomslag, gjør at menigheten er et godt sted å være for ungdommer. Dette er et av flere viktige arbeidsområder for menigheten.

• I Ålesund opplever man hvordan vennskap over tid er nødvendig i en sekulær tid, og at slike vennskap bærer frukt.

Bygger vi autentiske relasjoner, som er basert på respekt og tillit, kan mennesker i dag finne sin plass i vårt felleskap.

I skrivende stund er det bønneuke og Willy Aronsen og jeg er på vår tradisjonelle reise for å møte med menigheter. Det er tredje året vi gjør dette. Her hører vi mange flere slike gode historier om arbeidet i våre lokale menigheter.

Sauherad, for eksempel, fortalte om den veldig tydelige visjonen de har om å være «et bønnens hus for alle». Sauherad

er en aktiv menighet på flere fronter, med misjon, ungdomsarbeid, speider, skolen og mer, men alt er bygget på bønn. De er systematiske i bønn, slik at alle som er medlemmer av menigheten eller har en tilknytning til menigheten, blir bedt for av noen i menigheten hver dag. Dette har hjulpet menigheten til å fokusere på det utadrettede arbeidet Gud har kalt oss til, og virkelig bry seg om mennesker i lokalsamfunnet.

Istedenfor å be mennesker komme til oss, som ikke er så lett, er menigheten nå på vei ut for å være en del av lokalsamfunnet, bli kjent med mennesker og bygge relasjoner gjennom samarbeid og engasjement.

«Se, jeg gjør noe nytt», sier Herren, «Nå spirer det fram. Merker dere det ikke?»

(Jes 43,19) Det jeg har fortalt om her, er bare noen eksempler av mange flere, som viser at Adventistkirken fortsatt er en bevegelse. I adventstiden er det mange som tenker på fortellingen om da Jesus kom for første gang. Det gir oss muligheter til å fortelle at Jesus fortsatt er med oss og snart kommer igjen, fordi han er kjærlighet. Det er håpets budskap. Det er adventbudskapet.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.