__MAIN_TEXT__

Page 1

Advent nytt

Nr 10-2019

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Vi er kalt til

troskap mot hans profeter

1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel. (Jer 29,7)

Innhold 3 Politikk og samfunnsengasjement 4 Aktivitetskalender 5 Himmel og helvete 6 Leserbrev 8 Ny sjanse for trossamfunn som glemte fristen 9 Sindre Særheim ny rektor på Vatneli 10 God respons på Arendalsuka 11 Hva er et menneske verdt? 13 TVS-kontakten 17 Bønneukelesninger 37 Barnas bønneukelesninger 45 Vi gratulerer 46 Vi minnes 48 Våre frivillige menighetsledere

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

facebook.com/adventist.no

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no Forside: Xuan Le

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.


LEDER

Politikk og samfunnsengasjement Av Tor Tjeransen Syvendedags Adventistkirken har fra den ble stiftet vært partipolitisk nøytral. Noen medlemmer har tolket kirkesamfunnets partinøytralitet dit hen at man ikke skal ha noe med politikk å gjøre. Men kirkens partinøytralitet betyr ikke at menigheten er uten synspunkter om saker av politisk natur. Tvert imot. Menigheten har en lang tradisjon for å ha tydelige meninger om en rekke forhold som politikere i verdens nasjonalforsamlinger typisk har ansvar for. I menighetens tidlige år begrenset menighetens politiske meninger seg til spørsmålet om slavehold i USA og avholdssak. I årenes løp har de samfunnene vi bor i, blitt mer og mer komplekse, og både medlemmer og det store publikum har hatt behov for å vite hva kirken mener om forskjellige samfunnsspørsmål. Etter hvert som Adventistkirkens medlemstall og innflytelse i samfunnet har økt, har det derfor vært nødvendig å formulere kirkens ståsted på en lang rekke saksområder. Disse uttalelsene er samlet på Generalkonferansens hjemmeside: https://www.adventist.org/en/information/official-statements/ Allerede i 1995 offentliggjorde Generalkonferansen en uttalelse om «farene ved klimaendringer». I dokumentet oppfordres regjeringer verden over til å stabilisere klimagassutslippene til nivåene fra 1990. Trusselen fra klimaendringer er ikke blitt mindre siden 1995 og oppfordringen til respekt for skaperverket er enda viktigere i dag enn den gangen. I min rolle som unionsleder og dermed styremedlem i Generalkonferansens styre, var jeg selv med på å vedta en uttalelse som ble offentliggjort ved begynnelsen av Generalkonferansens hovedforsamling i Atlanta i 2010. Uttalelsen dreide seg om ytringsfrihet og blasfemi og kom i kjølvannet av urolighetene rundt Muhammedtegningene publisert av Jyllandsposten i 2005 og etterfølgende politisk trykk i flere land for å gjøre blasfemi straffbart. Denne uttalelsen fra 2010 var og er et tydelig forsvar for ytringsfriheten og en avvisning av strenge blasfemilover. Politikere i mange land vil åpenbart applaudere denne uttalelsen, andre vil være negative til den, men kirken har sin mening uavhengig av hvilken politikk som vedtas av nasjonalforsamlinger verden rundt. Syvendedags Adventistkirkens uttalelser om politiske spørsmål kommer fordi vi er opptatt av å bidra til gode og trygge samfunn over hele kloden. Gud har ikke kalt oss til å trekke oss tilbake fra verden, men til å være det Jesus kalte salt og lys, i den verden han har satt oss i. Mens jødene var i eksil i Babylon, sendte Gud et budskap til dem gjennom profeten Jeremia. Det budskapet gikk ut på å delta aktivt i samfunnslivet der de var blitt bortført, og gjøre det beste ut av situasjonen. «Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel» (Jer 29,7).

Som kirkesamfunn ønsker vi å bidra til kloke beslutninger i lovgivende forsamlinger.

I tillegg til kirkens samfunnsengasjement gjennom offisielle uttalelser og globale tiltak, finnes det mange enkeltmedlemmer som gjør en iherdig innsats for å skape gode samfunn der de bor. Dette er mennesker som engasjerer seg i lokale foreninger og politiske partier. Alle lokalsamfunn er avhengige av å ha mennesker som er villige til å ta på seg politisk ansvar. Som borgere har vi et ansvar for å behandle politikere med respekt. Det er vår klare rett å være uenige i politiske standpunkt, men ingen har rett til å sjikanere andre på grunn av deres overbevisning. For syvendedags-adventister, som i alle år har vært opptatt av å hegne om ytringsfriheten og trosfriheten, bør dette være selvsagt. De adventistene som påtar seg politiske verv, må vi også heie på. De fleste av oss er stolte over at både generalguvernøren på Jamaica, Sir Patrick Allen, og statsministeren i landet, Andrew Holness, er syvendedagsadventister. I mai ble et annet menighets­ medlem, James Marape, statsminister i Papua Ny-Guinea. Det finnes mange flere adventister med viktige verv rundt omkring i verden. Både som enkeltpersoner og som kirkesamfunn ønsker vi å bidra til kloke beslutninger i lovgivende forsamlinger og sunne lokalsamfunn med rom for mennesker med ulike syn. Det er en del av det samfunnsansvaret vi tar.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender Oktober 2019 11.-13. Inspirasjonshelg, Mysen 18.-20. Ledertreff ØND, Halvorsbøle 18.-20. Teen Forum, Moss 25.-27. Ledertreff VND, Skånevik Fjordhotel 26.-27. Foreldrehelg, TVS

November 2019 2.-9.

Bønneuke

25. -27. OKTOBER

8.-10. SABU ledertreff, Halvorsbøle 10.

SABU styremøte, Halvorsbøle

10.-17. Global Uke, Norges kristne råd 14.

17 Absolutt TVS, TVS

15.-17. Helsekongress, Quality Hotel, Fornebu 17.

Styremøte ØND , Kurbadet, Akersgata 74, Oslo

17.

Styremøte VND, Nordås

23.

SABU fotballcup, Mjøndalen

23.-24. Styremøte NND Tromsø 28.

8.-10. NOVEMBER

15.-17. NOVEMBER

Hvordan brukes kollekten:

Pastorsamling VND, Nordås

Menighetskalender Oktober 2019 19.

Profetiens Ånds dag

19.

Offer: Adventnytt

19. oktober: Adventnytt

November 2019 2.-9.

Bønn- og fellesskapsuke

9.

Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon

17.

Global uke (10. – 17.)

23.

Dagen for helse og miljø

23.

Offer: Helse- og miljøarbeidet

Adventnytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnementsavgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 300,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

9. november: Bønneukeoffer

4

Gavene benyttes til «Global misjon»prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte «forsakelsesofferet», og i tidligere tider gav mange adventister opp til en ukelønn til dette formålet.

23. november: Helse- og avholdsarbeidet

Adventistkirken har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slikt arbeid er stadig større. 90% av gavene går til arbeidet i Norge og 10% til Divisjonen/Generalkonferansen.


GJESTELEDER

Himmel og helvete Av David Havstein Det er ikke uvanlig at det kan komme sterke reaksjoner på forkynnelsen – positive eller negative. En felleskirkelig preken holdt sist vinter i Råde i Østfold av Alv Magnus, en avholdt predikant og Ungdom i Oppdrag-veteran, fikk ikke bare ulike ”terningkast” hos publikum, men også biskopens oppmerksomhet i den grad at han fant det nødvendig å sende et advarselsbrev til alle prostene i Borg angående bruk av Alv Magnus som predikant i Borg bispedømme. Prekenteksten for anledningen var lignelsene i Matteus 13 om såmannen og ugresset i hveten. Biskopens innvending gjaldt ikke predikantens fokus på frelse og fortapelse generelt, man at han i sin eksemplifisering med konkret seksuell livsstil og liberale standpunkter om dette, mente at slikt kvalifiserer for straff i helvete.

Religiøs ubalanse Svovelpredikanter som taler fordømmende og skaper mer frykt for Guds straffedommer enn fremtidshåp, finner man i alle leire. Heller ikke forkynnelsen hos adventistene har vært helt fri for den slags. Både fra politisk hold og fra modige barnemunner er vi nå blitt vant med fordømmelser som berører vår livsstil med ord som flyskam, bilskam og kjøttskam. Vi aksepterer den slags fordi det kan begrunnes vitenskapelig. Verre er det når det på religiøst grunnlag og i fanatismens ånd for eksempel blir hevdet at animalsk kosthold stenger veien til frelse.

Jesu mildhet Mange bibeltekster er tydelige om livets to utganger, om himmel og helvete. Selv den milde Jesus kunne til tider uttale seg med fordømmelse i konkrete tilfeller. Jesus er mild, overbærende og tilgivende i møte med mennesker som har gått seg vill, som famler og søker en løsning for syndens problemer (jfr. Luk 15), mens han virker hard i møte med det religiøse lederskapet som i sitt hykleri bevisst villedet og utnyttet mennesker i deres svakhet og uvitenhet (jfr. Matt 23). Jesus var tydelig i den moralske veiledningen han ga i Bergprekenen (Matt 5-7). Det kan nok være fristende å ta hans ord eller andre bibelord i sin munn for å slå ned på andre, men Jesus er også tydelig om dette: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!» (Matt 7,1). «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til» (Matt 7,3).

Et profetisk korrektiv Menigheten skal være et profetisk korrektiv i samtiden. Den skal «forkynne Ordet, stå klar i tide og utide, vise til rette, tale til tukt og tale til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!» (2 Tim 4,2). Det betyr at man ikke kan se bort fra den grunnleggende bibelforståelsen om skapelsen, striden mellom Kristus og Satan, syndefallet, Jesu seier på korset, hans død og oppstandelse,

løftene om hans gjenkomst, de rettferdiges oppstandelse, utslettelsen av de onde og til slutt skapelsen av en ny jord. Liberale teologer vil gjerne redusere disse bibelske fremstillingene til kun metaforer, slik at vi sitter igjen med en bibel bare full av gode etiske råd og samfunnsnyttige verdier som vi gjerne skal etterleve for selv å skape en bedre verden, mens Jesus ikke blir fremholdt som en virkelig frelser.

Jesu gråt og vårt kall

La oss løfte fram Jesus for verden.

Ved to anledninger vitner evangelieberetningene om at Jesus gråt i fortvilelse over menneskers mangelfulle forståelse av ham som verdens frelser. Det var ved Lasarus’ grav, da han vekket sin venn fra de døde (Joh 11,35), og ved hans inntog til Jerusalem da han med bekymring uttrykte: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine» (Luk 19,4142). I lignelsen om enken og dommeren avslutter Jesus med disse ordene: «Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden» (Luk 18,8). I alle våre gode anstrengelser for bedre klima, miljø og menneskerettigheter her på kloden, må menigheten også opprettholde en forkynnelse som skaper virkelig håp om en bedre verden. Vi må ha to tanker i hodet samtidig og ta lærdom av Martin Luther som en gang ble spurt om hva han ville gjøre hvis han visste at Jesus kom igjen i morgen. Da ville han gå ut og plante et tre. Hans sterke fordømmelse av jøder og andre skal vi ikke etterligne, men hans gode bibelske utredninger om Jesus som verdens frelser kan vi ta til oss. Vi har en frelser som har et tilbud til alle som tror på ham. La oss løfte fram Jesus for verden, både som et godt eksempel i livsstil og som Frelseren som tilgir synd og gir evig liv i en ny og bedre verden.

David Havstein er hovedpastor for Betel menighet i Oslo. 5


BØNN

Leserbrev Innenfor eller utenfor? Hvor skal jeg stå, en gang?

Mange har hatt stor glede av boken Veien til personlig oppvåkning av Helmut Haubeil som kom med Adventnytt i september. Han anbefaler sterkt å lese sin bok sammen med en av andaktsbøkene av Dennis Smith. Denne 50-dagers andaktsboken inneholder mange andakter fra disse 40-dagers bøkene, men med enda flere temaer. Så her får man på en måte en oppsummering av de andre andaktsbøkene.

Enten du deltar i en lese- og bønnegruppe eller leser alene, vil du ha nytte av denne boken.

Bestill hos:

SUPPORTGRUPPE FOR HOPE CHANNEL TYRIFJORD RADIO Dennis Smith

50 DAGER MED BØNN OG ANDAKT Til forberedelse for senregnet og Kristi gjenkomst Bestill nå! Epost: gunjorge@online.no – SMS: 91114618 Oppgi antall bøker du ønsker samt navn, adresse og telefonnummer. Porto pr. antall bøker:

1=kr 42 2-3=kr 82 4-7=kr 120 8-30=kr 149

Bestill gjerne sammen med andre for lavere porto pr. bok

Boken kan også kjøpes hos Norsk Bokforlag. 6

Som en 91 år gammel adventist i tredje generasjon, tunghørt og giktbrudden, sitter jeg og leser «Leserbrev» i Adventnytt nr. 9 2019. Tankene flyr, og du verden som tidene har forandret seg i de mange rike årene jeg har fått leve. Først tenker jeg på mine gode foreldre, om ikke de hadde vært «gode adventister», hva da med meg? Hva om de hadde vært islamister? Hadde jeg vært det samme? Er det tilfeldighetene, skjebnen eller ene og alene Guds vilje som rår? Er vi ikke alle Abrahams barn og har den samme Gud, en Gud for alle? Hvorfor har hver religion så mange «underavdelinger» og «ismer», ikke minst kristendommen? Det er jo nesten like ille som i norsk politikk. I min barndom følte jeg nesten Ellen G. White, med alle hennes tolkninger av Bibelens profetier, som en liten gud. Hvorfor fremholder vi ikke profetiene så selvsikre i dag som i min barndom? Er det noe i tiden i dag som ikke helt stemmer med «fasiten»? I samme nr. av Adventnytt leser jeg også om dannelse og utdannelse for riktig å forstå hvem vi er. Det ser ofte ut til at jo mer utdannelse vi har, desto mindre dannelse og respekt. Jeg hadde en god mor, og jeg husker mange kosestunder på hennes fang, da hun fortalte fra Bibelen og ga meg min tro. (Men også litt tvil iblant.) Særlig var skapelsesberetningen om universets og jordens tilblivelse, spennende, og jeg skjønte godt at Gud trengte hvile den syvende dag. «I seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men du skal hvile på den syvende.» Har vi lov til å ta ferier og pensjonere oss, eller må vi stå på jevnt og trutt til vi dør? Det er så mange spørsmål som reiser seg i en «moderne tid». Men så spurte «lillegutt» sin mamma: Hvem har skapt Gud da, mamma, og hvor fikk han materialene fra? Det er her troen, og stundom tvilen, kommer inn. «Er det sant hvert evig ord? Så, du tror ei på din mor?» Jesus Kristus, vår frelser, kom til jorden for over 2 000 år siden, da «all verden skulle innskrives i manntall». (Vi her nord var den gang ikke med i «all verden», men ble kristnet 1 000 år senere. Når noen spør meg om jeg er kristelig, så skulle jeg ønske jeg kunne svare et ærlig ja! Og like så om jeg er en «god adventist». Jeg blir svar skyldig. Men jeg vil gjerne være Kristus lik, så godt jeg klarer og ved hans hjelp, i «tro, håp/nåde og kjærlighet». Han er og blir mitt store idol. Ellers ser jeg alle andre mennesker som likeverdige med meg selv. Jeg er 91 år, og lever i min egen endetid. Jeg ønsker å gå ut av livet med Jesus i hånden. Øivind Robert Holanger


LESERBREV

Siste generasjons teologi: En protest Jeg steilet da jeg leste denne uttalelsen på side 9 i AN-6-2019 om «last generation theology»: «Samtidig var Antic helt tydelig på at denne teologien aldri har vært kirkens offisielle syn.» Jeg er fundamentalt uenig. Siste-generasjons-læren er en bibelsk lære, og Ellen G. White støttet den. Den har derfor vært vårt offisielle syn i den grad vi har godtatt Bibelens og Profetiens Ånds lære. La meg først nevne noen bibeltekster (fra Bibelen Den Hellige Skrift): 1 Joh 3,2b-6: «Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom han er ren. Hver den som gjør synd, bryter loven, og synd er lovbrudd. Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham.» I Åp 2,7.11.17.26 og 3,5.12.21 er det tale om å seire i budskapet til hver av de sju menighetene. Åp 7,3: «Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på vår Guds tjenere i deres panner.» Åp 14,1.4.5: «Og jeg så, og se: Lammet stod på Sions berg. Sammen med det var de hundre og førtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner … Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. I deres munn er ikke funnet løgn. De er uten lyte.» Dette er den eneste gruppen Bibelen nevner som får et segl i pannen. Det gjør den siste generasjonen til en spesiell gruppe, ulik alle som har levd før. Hva består ulikheten av? Seglet de får er «Lammets navn og dets Fars navn». De får det i pannen, som symboliserer tro og karakter. Seglet symboliserer både eierskap, at de tilhører Gud, og karakter, de gjenspeiler Jesu bilde fullkomment. Åp 12,11: «De har seiret over ham (Satan) i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet.» Matt 1,21: Engelen sier til Maria at Jesus «skal frelse sitt folk fra deres synder.» Ikke i deres synder, men fra. Juda 24: «Han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet.» Hva var Ellen G Whites holdning? Jeg siterer fra Mot historiens klimaks kapittel 39: «Vanskelige tider», andre avsnitt: «En engel som kommer tilbake fra jorden, forkynner at hans verk nå er fullendt. Den siste prøven er over. Alle som har valgt lydighet mot Guds bud, har fått den levende Guds segl. Da avslutter Jesus sitt arbeid som mellommann i den himmelske helligdom. Han løfter sin hånd og sier med høy røst: ‘Det er skjedd!’ Hele englehæren

tar sine kroner av mens han høytidelig erklærer: ‘La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort» (Åp 22,11). Dette er når nådetiden ender. Noen sider lenger ut, under avsnittet «Fullkomne i Kristus»: «Nå mens vår store yppersteprest gjør tjeneste for oss i den himmelske helligdom, bør vi søke å bli fullkomne i Kristus. … Ved tro på Kristi forsonende blod må vi skille oss fra synden, mens vi lever. Vår dyrebare frelser innbyr oss til å slutte oss til ham, til å forene vår svakhet med hans styrke, vår uvitenhet med hans visdom, vår uverdighet med hans fortjeneste. … Det blir overlatt til oss å samarbeide med de midler himmelen bruker for å danne vår karakter etter det guddommelige mønster.» Selected Messages bind 3, s. 360: «Den som ikke har nok tro på Kristus til å tro at han kan holde ham fra å synde, har ikke en tro som vil gi ham adgang til Guds rike.» Merk at det er Kristus som holder oss fra å synde, ikke vi selv. Vitnesbyrdene bind 5, side 216: «Guds segl vil aldri bli satt i pannen på en uren mann eller kvinne. Det vil aldri bli satt i pannen på den ambisiøse mann eller kvinne som elsker verden. Det vil aldri bli satt i pannen på menn eller kvinner med falske tunger eller svikefulle hjerter. Alle som mottar seglet, må være flekkfri overfor Gud – kandidater til himmelen.» SDA Bible Commentary, bind 7, s. 970: «Den levende Guds segl vil bli satt bare på dem som bærer likhet med Kristi karakter.» Early Writings s. 71: «De som mottar den levende Guds segl og er beskyttet i trengselstiden, må gjenspeile Jesu bilde til fullkommenhet.» Slik kan jeg fortsette. Det bør ikke være tvil om at Bibelen og Ellen G White sto for det samme, at det i den siste tid av jordens historie vil være et spesielt folk med et spesielt budskap. Ellen G. White hadde rett da hun skrev: «Vi har mye mer å frykte innenfra enn utenfra. Det er menigheten og ikke verden som hindrer oss i å ha kraft og fremgang» (På fast grunn, bind i, s. 118). En av de tre bøkene som er utgitt i den senere tid mot denne læren, In All Humility: Say No to Last Generation Theology av Reinder Bruinsma, kommer med denne innrømmelsen: «...mesteparten av den teologiske uroen, der [Last Generation Theology] spiller en betydelig rolle, skyldes den underliggende spenningen mellom de som ønsker å legge vekt på likhetene mellom adventismen og tradisjonell kristendom på den ene siden, og de på den andre siden som tror at adventismens unike kjennetegn må ha førsteprioritet.» Enhver må velge side. Odd Hagen

7


NYHETER

Ny sjanse for trossamfunn som glemte tidsfristen Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har bestemt at de kirkesamfunnene som ikke leverte krav om statstilskudd i rett tid 1. mars, likevel skal få behandlet sakene.

Av Tor Tjeransen Barne- og familiedepartementet gir om lag 60 trossamfunn som ikke leverte krav om statstilskudd rettidig, en ny mulighet. Dette var gladnyheten fra departementet 12. august, på første dag i Arendalsuka. – Dette har vært en krevende og viktig sak å gå grundig inn i, sier Ropstad, som forteller at det er de spesielle omstendighet­ ene rundt årets tildeling som gjør at departementet åpner for å behandle kravene fra de kirkesamfunnene som leverte kraven for sent og for dem som unnlot å sende inn kravet fordi tidsfristen var passert. – Det er totaliteten i de spesielle omstendighetene i år som gjør at departementet har kommet til denne konklusjonen, sier Ropstad i en kommentar under Arendalsuka. Han trekker fram de nye fylkeskonstellasjonene som skapte usikkerhet om hvor kravet skulle sendes, ulik praksis rundt informasjonen trossamfunnene har fått, i tillegg til at det ikke ble sendt ut noen påminnelse i år. Departementet har bedt Fylkesmennene om å gi en tre ukers frist for å sende inn kravet om statstilskudd for i år. Det er en forutsetning at et trossamfunn får innvilget statstil-

8

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad gir ny sjanse til de trossamfunnene som ikke hadde søkt om statstilskudd i rett tid. Her er Ropstad under Arendalsuka. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

skudd for å kunne få kommunalt tilskudd. Av den grunn ville bortfall av stats- og kommunetilskudd i år bety et inntektstap på om lag fem millioner kroner for Syvendedags Adventistkirken. Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd, er veldig fornøyd med den løsningen saken har fått. Nygård har samordnet klage- og ankesakene på vegne av flere kirkesamfunn. Han påpeker at det ikke er korrekt å snakke om dette som en søknad om tilskudd. – Kirkesamfunnene skal sende inn et krav om utbetaling av statstilskudd og det kravet skal oppfylle bestemte formalia, sier Nygård. Økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson er naturligvis svært lettet over beslutningen i departementet. Han sendte i går ut informasjon til tillitsvalgte i Adventistkirkens lokale menigheter om den nye utviklingen i saken. Jóhannsson er takknemlig for at denne spesielle saken løses på en god måte.


NYHETER

Sindre Særheim ny rektor på Vatneli I to år har den nye rektoren visst at han skulle overta lederansvaret.

Foto: Janne Mari Særheim / ADAMS

går til, og at det har vært en bratt læringskurve nå i starten. Dagene som rektor skiller seg tydelig fra dagene i lærerrollen. Men han er ikke bekymret. Han er opptatt av å jobbe i team, og opplever å ha gode ansatte rundt seg. Særheim er også takknemlig for menighetene som står bak skolen, og gleder seg over samarbeidet med dem. Selv om Arne Leknes er ferdig som rektor, er han ikke ferdig som ansatt på Vatneli. Fram til jul får den påtroppende rektoren hjelp av den avtroppende. Når Særheim blir spurt om hva han opplever som det mest spennende dette skoleåret, er det å komme inn i den nye rollen. Men han ser også fram til ADRA-dagene i høst og fagfornyelsen sammen med friskolenettverket i området og de andre adventistskolene.

ASI Scandinavia invites you to the 7th ASI Convention

Av Nina Myrdal

Join over 200 young people at the ASI Convention this New Years! Be inspired with meetings and workshops on prophecy, practical Christianity, health, family, business & more. Get involved in a health expo outreach and take part in a wonderful New Year‘s Eve gala dinner and programme.

27. Dec 19 Vejlefjordskolen, –1. Jan 20 Denmark REGISTER EARLY FOR BEST DEALS!

Vatneli skole ansatte Sindre Særheim som ny rektor den 1. august i år. Rektorbyttet har vært godt planlagt, da Særheim har visst i to år at han skulle overta lederansvaret for skolen høsten 2019. Den gode overgangen kan man takke skoleledelsen og skolestyret for. Tidligere rektor, Arne Leknes, varslet i god tid når han ville gå av med pensjon. Det var for å gi skolen mulighet til en smidig overgang fra en skoleleder til en annen. For over to år siden ble det derfor gjennomført samtaler med Særheim der han fikk vite at han var ønsket som lærer på skolen i to år, og deretter som rektor. Han takket ja til tilbudet. Han har alltid sett for seg at han ønsket å prøve seg i rektorrollen på et eller annet tidspunkt, selv om han selv tenkte at det ville skje på et noe senere tidspunkt enn nå. Særheim har erfaring fra to andre skoler, en offentlig skole i Sandnes og adventistskolen i Bergen. Privat er han pappa til tre gutter, som er fem, åtte og ti år. Interessen for pedagogikk deler han med kona Janne Mari, som er førskolelærer, og med andre medlemmer av familien. I Sindres søskenflokk er tre av fire blitt lærere. Moren hans er også pedagog. I løpet av de to årene Særheim har vært på Vatneli, har han rukket å bli kjent med skolen. Han setter stor pris på «utrolig kjekke elever», ansatte og det naturskjønne området som skolen befinner seg i. Han forteller også at det er godt å kunne snakke åpent med elevene om Gud og han utrykker begeistring for skolens kristne profil. Den ferske rektoren innrømmer at han ikke helt vet hva han

ASI flyer_A5.indd 1

Herb Larsen Businessman & lay-evangelist, Canada

“These are the ones who follow the Lamb wherever He goes.” Rev. 14:04 Learn more and register at: asiscandinavia.org fb.me/asiscandinavia Options available for those in financial need.

Christopher Kramp Evangelist, Germany

IN COOPERATION WITH

2019-08-05 22:24

9


NYHETER

God respons på Arendalsuka Av Tor Tjeransen Syvendedags Adventistkirken har fått god oppmerksomhet om kirkens arbeid gjennom standen vi har hatt under Arendalsuka. ADRA, sunn livsstil og Norsk Bibelinstitutt er de tre grenene av kirkens arbeid som har blitt vektlagt på standen. Det er åttende gang Arendalsuka arrangeres, og det er tredje året Adventistkirken deltar på festivalen. Arrangementet skilter med å være «Norges største politiske møteplass», og har tatt mål av seg til å styrke demokratiet. Under Arendalsuka fylles sentrumsgatene av over 200 stands for organisasjoner som spenner fra Kirkens Bymisjon til Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Om lag 80 000 mennesker kommer til sentrum i løpet av uken og blir informert om organisasjonenes arbeid både gjennom det som skjer på de forskjellige stands og på 1 258 små og store arrangementer der aktuelle samfunnsspørsmål blir belyst. I tillegg til å være et sted for å profilere organisasjonenes arbeid, er Arendalsuka en fantastisk arena for å møte topp-politikere i uformelle former. Som møteplass for å knytte nye kontakter, er Arendalsuka unik. På Adventistkirkens stand fikk publikum tilbud om smaksprøver på vegetarisk mat. Både unge og eldre kom bort til oss for å smake på nøtteboller med tomatsaus, som stod på «menyen» onsdag. Tre tenåringsjenter smakte og tenkte litt da de fikk spørsmålet: – Hvordan er smaken, på en skala fra null til seks? – Fem, eller fem pluss, svarte jentene. Så fikk de med seg et nummer av Sunnhetsbladet. En kokk som jobber i Nordsjøen, ønsket seg mere «piff» i smaken. En annen «proff» foreslo å jekke opp smaken litt med sitron, men de aller fleste likte smaken på maten, som er god både for magen og miljøet.

10

Arne Lerøy (t.h.) hadde en lang prat med Torbjørn Fors og fortalte om gode mø­ ter med adventister.

Adventistkirkens stand på Arendals­ uka er et veldig nyttig utgangspunkt for å komme i kontakt med folkene som kommer forbi. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

– Det er så nyttig å være her, og det er så enkelt å komme i kontakt med folk, sier Svanhild Stølen, redaktør av Sunnhetsbladet. Hun hadde mange gode samtaler med folk som ville vite mer om den vegetariske maten og om Adventistkirkens arbeid. – Vi må være der folk er, sier hun. Torbjørn Fors, forstander i Arendal menighet, har tatt seg fri fra sin fysioterapeutpraksis for å stå på stand i byen. Han er begeistret for muligheten til å synliggjøre menigheten. – Det er festlig å stå her, for folk er jo innstilt på å treffe noen å snakke med, sier han. Arne Lerøy er en av dem som stanset opp ved Adventistkirkens stand og fikk en god samtale med Fors. Lerøy er full av lovord over livsstilsveiledningen han i sin tid fikk av adventister på Jeløy Kurbad. – Der lærte jeg sunt kosthold og å ta vare på helsen, forteller han. Gunnar Holanger har vært medlem i Adventistkirken i Arendal nesten hele livet. Han bruker også tid på å stå på stand. Dessuten rusler han rundt til andre utstillere og får fortelle litt om det Adventistkirken holder på med når han møter folk der. På standen til Partiet De Kristne traff vi Torbjørn Hørte. Han er tredjekandidat på partiets liste for Arendal ved kommunevalget. Han skryter av programmene til Hope Channel. – De bibelstudieprogrammene dere lager, er knallbra. Dere leser bibelteksten og oppfordrer folk til å lese Bibelen selv. Jeg liker at dere gir seerne en oppfordring til å lese selv, sier Hørte. Flere andre som kom til standen, var også begeistret for TV-programmene fra Hope Channel. En nevnte serien om Martin Luther, og fortalte at han var blitt velsignet av den. Til Arendalsuka hadde Syvendedags Adventistkirken skaffet messetelt med trykk på alle veggene, slik at forskjellige sider ved våre aktiviteter og tilbud kan profileres. Disse to teltene kan lokale menigheter låne for bruk på lokale messer.


NYHETER

Hva er et menneske verdt? Alle kristne har et ansvar for å motarbeide moderne slaveri. Vi kan ikke lukke øynene for mennesker som utnyttes.

Av Tor Tjeransen I en økumenisk gudstjeneste i Trefoldighetskirken i Arendal oppfordret Norges Kristne Råd kirkesamfunnene i Norge til bevisst innsats for å bekjempe moderne slaveri. Gudstjenesten hadde tittelen: «Hva er et menneske verdt?» Arbeidet for å hindre moderne slaveri er en sak mange kristne har engasjert seg for. ADRA gir et viktig bidrag i dette arbeidet, og Adventistkirken oppfordrer lokale menigheter til å sette fokus på temaet gjennom «Global Uke» fra 10. til 17. november i år. Under Arendalsuka ville Norges Kristne Råd sette denne viktige saken på dagsorden for både kirkeledere, politikere og menighetsmedlemmer. Derfor arrangerte de en økumenisk gudstjeneste om temaet i Trefoldighetskirken midt i sentrum av byen. Gudstjenesten fikk ekstra oppmerksomhet fordi de ansvarlige for Arendalsuka ikke tillot gudstjenesten i det offisielle programmet for uka. I mylderet av tilbud under Arendalsuka var gudstjenesten svært godt besøkt. Hele 40 millioner mennesker er ofre for moderne slaveri. Generalsekretær for Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, minnet om at slaveri er en stor industri som genererer milliarder i profitt. Prisen på en slave er i dag 30 ganger lavere enn i det nittende århundre. Denne ulovlige økonomien drives av vår etterspørsel etter billige varer og tjenester. – Bak hvert tall i statistikkene er det et menneske som utsettes for tvang og frihetsberøvelse. Moderne slaveri frarøver mennesker grunnleggende rettigheter. Jesus reagerte da han møtte urett, og han kom for å sette undertrykte fri, sa Hermansen i innledningen til gudstjenesten og la til: – Det er Guds eget skaperverk som krenkes, og dette er noe vi ikke kan lukke

– Moderne slaveri er en av de raskest voksende menneskerettsutfordringene vi står overfor, sa utviklings­ minister Dag Inge Ulstein (t.v.) i sin preken ved den økumeniske gudstjenesten under Arendalsuka. Her er han på kirketrappa etter gudstjenesten, sammen med biskop Helga Haugland Byfuglien og generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

øynene for. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) holdt prekenen. Han tok utgangspunkt i spørsmålet i gudstjenestens tittel: «Hva er et menneske verdt?» – Det er det aller viktigste spørsmålet vi kan stille oss, sa ministeren, for ingen ting er mer avgjørende for et samfunn enn det menneskesynet som råder. Ulstein påpekte at menneskets verdi ikke fastsettes av hva vi presterer, produserer eller tjener, fordi hvert enkelt menneske har en iboende verdi. – Jeg blir inspirert og utfordret av det Jesus formidlet om menneskets verdi. Han som forlot de 99 for å finne den ene, og som i programerklæringen erklærte at han var kommet for å sette fanger fri, sa statsråden til en lydhør forsamling. Utviklingsministeren siterte Jesu ord: «Det dere gjorde mot en av disse mine

minste brødre, gjorde dere mot meg» (Matt 25,40). – Da er det ikke lenger dem og oss, da er det vi, sa Ulstein, og la til: Et slikt menneskesyn gir ikke rom for nøytralitet. Når menneskeverdet blir trampet på, finnes ingen nøytral grunn. Førti millioner mennesker i verden er ofre for moderne slaveri, og disse forholdene genererer årlig 150 millioner dollar i ulovlige inntekter. – Moderne slaveri er en av de raskest voksende menneskerettsutfordringer vi står overfor, sa Ulstein. Han nevnte at det er et økende engasjement for å arbeide mot moderne slaveri, og uttrykte takknemlighet for at kirkene er med å ta ansvar i dette arbeidet. – Vi kan ikke svikte de aller mest sårbare, avsluttet utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

11


ANNONSE

GUD VAR DER

Sanne historier fra en politiprest I denne boken blir vi med på en rekke oppdrag de årene forfatteren var politiprest i USA. Det er heftige beretninger. Men poenget er ikke elendigheten. Gud var der. Og han bringer håp til alle. Dette er primært en bok om hvordan Gud møter oss. Vi er alle syndere og trenger Guds nåde. Martin Weber har en doktorgrad i teologi. Han er styreleder og kursholder ved The Hope of Survivors, for personer som har blitt seksuelt misbrukt av kirkelige ansatte, og en ettertraktet foredragsholder over store deler av verden. Han har et brennende engasjement for alle som strever med å håndtere livets utfordringer.

145 sider Kr 226 (Bokklubbpris kr 199)

Norsk Bokforlag AS har siden 1879 utgitt bøker, blader og andre medieprodukter. Vi har i dag 9 fast ansatte på ca. 6 årsverk; i tillegg kommer ca. 60 selgere på vel 17 årsverk. Vi holder til på Vik i Hole. Årlig omsetning er på ca. kr 20 millioner. Våre produkter omsettes via vårt ordrekontor, nettbutikk, bokhandlere, salg på stevner/konferanser og ikke minst selgere fra dør-til-dør (studenter/litteraturevangelister). Alle våre aksjer eies av Syvendedags Adventistkirken – Den norske union.

Vi søker

Produksjons- og salgskonsulent Ca. 50 % stilling, kan økes etter behov

Stillingen kan inneholde: • Produksjonsplan for blader, bøker og trykkeoppdrag • Kontakt med rettighetshavere, oversettere, layout, trykkerier, transportører mv. • Koordinere ressursvarer • Bestillinger fra diverse leverandører • Ordrebehandling per telefon, epost og nettbutikk • Fakturering • Bokstand på messer og stevner • Delta i salgsmøter og fagturer • Lageroppgaver • Stillingens innhold kan endres etter forlagets behov og søkerens kompetanse

Ønsket kompetanse og holdning: • Interesse for bøker og Adventistkirkens ulike virkeområder • Vedkommende må kommunisere meget godt på norsk og engelsk • Vi legger vekt på kundevennlighet, god service, ryddighet og effektivitet • God kompetanse på bruk av datasystemer • Interesse og forståelse for bruk av større kopimaskin/printer • Vedkommende må være fleksibel, da arbeidsmengden vil variere på ulike prosjekter • Bilsertifikat

Vi tilbyr: • Lønn etter Adventistkirkens lønnsregulativ som «sekretær/ regnskapsfører» • Pensjonsavtale i Storebrand Vi forventer at alle våre medarbeidere er lojale mot de prinsipper Syvendedags Adventistkirken står for. Stillingen ønskes besatt 1. januar 2020, men med opplæring i desember 2019. Søknadsfrist: så snart som mulig Søknad med CV og referanser sendes forlagssjef Terje Wollan Dahl, terje.dahl@norskbokforlag.no. Produksjonsleder Hanne Berntsen, hanne.berntsen@norskbokforlag.no, Tlf. 32 16 15 52, kan gi ytterligere opplysninger.

12

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).


Bli-kjent-program ved TVS Tekst: Styrkår Dramstad / Foto: Nicolas Deserafino I åpningshelgen ble det arrangert «Bli kjent-program» for elever og foreldre. Stort oppmøte, godt humør og et variert program sørget for en begivenhetsrik kveld med sang, musikk, leker, filmsnutter, smakebiter av ulike aktiviteter ved skolen samt andre ting. Hensikten var at elevene kunne bli kjent med hverandre og få se hvilke muligheter for aktiviteter som finnes ved skolen. Også foreldre deltok og var en del av programmet. Etterpå var det sosialt samvær og hygge i «Cafe Arken» i spisesalen, med servering av mat og drikke. Full spisesal og hektisk summing vitnet om hyggelig og positivt engasjement. Takk til Claes som ledet gjennom «Bli kjent-programmet» og til foreldreforeningen for gjennomføringen av «Cafe Arken».

13


Skoletur til Gyrihaugen Tekst: Eline Mosskull / Foto: Nicolas Deserafino Ved begynnelsen av dette skoleåret dro hele skolen på fottur til Gyrihaugen. Hole kommunes høyeste punkt. Hele turen gikk så å si 90 grader rett opp, så det ble en ordentlig treningsøkt. Likevel ble det en hyggelig tur, med sanginnslag og en kopp kakao helt oppe på toppen. Alle klassene hadde fått i oppdrag å lage en sang som vi skulle fremføre når vi kom til toppen. Noen hadde gitt oppgaven litt mer innsats enn andre, men det ble i hvert fall underholdning fra alle. Selv om været ikke var helt med oss, så er det alltid deilig å få en pause fra den vanlige skolehverdagen og komme seg ut i naturen. Ekstra hyggelig er det jo når hele skolen er med, og de spreke lærerne bidro til godt humør. Vi er så heldige som går på en skole som Tyrifjord med så fin natur, både på skolen, men også i nærmiljøet. Å ha mulighet til å gå en slik tur bare en kort busstur fra skolen, er det ikke alle som har. Og ikke minst var utsikten fra toppen utrolig flott.

Spisesalen fornyet Av Loelle Tenold Vi har lenge ønsket å fornye spisesalen på TVS, og i forbindelse med Landsinnsamlingen ble det også satt av midler til dette. Det ble valgt en komité som skulle velge gulvbelegg, møblering, dekorasjon, og belysning. Komiteen har bestått av foreldrerepresentant Line Løvstad, skolehjemsrepresentant Loelle Tenold og rektor Styrkår Dramstad. Forslag og ideer fra elever, ansatte og fagfolk gav oss nyttige innspill, og det var ordentlig gøy å ta fatt på arbeidet!

Vi ønsket oss et trivelig oppholdsrom med tidløse og vennlige farger. Først valgte vi gulvbelegg, og ut fra det ble det valgt stoler, nye lyse gardiner, matchende veggdekor, og planter til vinduskarmene. Nå gleder vi oss daglig over resultatet. En 90 cm stor smijernsklokke på veggen hjelper oss til å passe på tiden! Spesielt glade er vi for de nye taklampene som kan dimmes. De vil komme til ekstra god nytte nå som mørketida nærmer seg. Det er så hyggelig at elevene gir uttrykk for at de liker den «nye» spisesalen vår. En spesiell takk til Line for godt samarbeid og engasjement!

Rektor Styrkår Dramstad sjekker det nye gulvet i spisesalen på TVS. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

14


Foto og tekst: Silja Leknes

En liten hilsen fra rideklubben

Tyrifjord videregående skoles rideklubb er et fritidstilbud for de som har lyst å lære å ri, så vel som de som har ridd i mange år. Klubben har fine turmuligheter i området, og også en egen ridebane. Mulighetene er mange for de som velger å bli med i Tyrifjord rideklubb. Ved skoleslutt var det naturlig nok noen klubbmedlemmer som takket for seg og fortsetter livene sine andre steder. De kommer til å blir savnet, og vi ønsker dere velkommen tilbake på besøk. Nå ser vi frem til nye bekjentskaper, nå som et nytt skoleåret er i gang. Klubben arrangerte en besøksdag i stallen for elever og ansatte, og mange tok turen innom for litt lek på hesteryggen. I kjølvannet av dette og etter en fin appell på åpningshelgen, har flere meldt sin interesse for hestene og klubben. Rideklubben har vokst siden i fjor, og sammen hadde vi en kjempefin helg på Retthellsetra, hvor vi ble bedre kjent med både hverandre og hestene. Rideklubben ser frem imot fortsettelsen, med mange forskjellige aktiviteter, leker, ridetimer og turer. Følg rideklubbens aktiviteter gjennom den elevdrevne instagramprofilen «tyrifjordrideklubb».

15


Klima, skole og samferdsel Tekst: Atle Haugen / Foto: Nicolas Deserafino Torsdag 29. august arrangerte vi igjen politisk debatt og skolevalg på TVS. Buskerud fylkeskommune stod som arrangør for arrangementet over hele fylket. Partiene som stiller med liste til valget i fylket 9. september, fikk delta, og åtte debattanter møte opp og presenterte sine partier. Bare Senterpartiet var fraværende. Atle Haugen var ordstyrer og debattleder, og etter en kort innledning var debatten i gang. Engasjementet var stort og temaene mange. Men skolepolitikk, inkludert partienes forhold til friskoler, sto sentralt til å begynne med. Så tok den store elefanten i årets valgkamp, klimaet, over. Hva som kan og må gjøres for å redde det, ble et stort tema. Konkret på lokalplan var det løfter og planer om bedre og billigere busstransport, som nok kom nærmest det vi kaller valgflesk. Å innfri løfter om gratis buss til ungdom, blir nok vanskelig å få igjennom med det første. Debatten foregikk på en saklig og engasjerende måte, og alle debattantene representerte partiene sine på en fin og verdig måte. Til slutt fikk alle lov til å avslutte med en ett minutts oppsummering og appell til hvorfor man burde stemme på akkurat deres parti. Stor lykke gjorde Høyres representant, vår egen tidligere elev, Thomas Jensen, som summerte det hele opp i en rap på rim. Etterpå var det anledning til å treffe politikerne i vestibylen for å fortsette diskusjonen, innhente informasjon eller bare lese oppslagene som var satt opp ved hver stand. Parallelt med dette ble det anledning for skolens elever å stemme elektronisk. Det var god deltakelse. Hensikten var å skape engasjement, deltakelse og forståelse for lokaldemokratiet og hvordan man kan påvirke for å skape et bedre samfunn.

Rektor har ordet... Sunn livsstil og helse står sentralt i adventistisk tankegang. På Tyrifjord har det gitt seg utslag i bl.a. vegetarisk kosthold, avhold fra rusmidler, fokus på helsenøklene, praktisk arbeid og mange muligheter for fysisk aktivitet. I år har vi gått et skritt videre. Etter initiativ fra gården og i samarbeid med kjøkken, skole og Tanja Zust, er det i vår og sommer blitt dyrket fram et areal med forskjellige økologiske grønnsaker. Tanja har utviklet en spennende kjøkkenhage med ulike salater, bønner, løk, kål, gulrøtter, rødbeter og urter. I løpet av høsten vil vi servere

16

dette på skolens kjøkken for elevene. I 1. Korinterne 3,16 uttaler Paulus følgende: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel og at Guds ånd bor i dere.» Han uttrykker seg på lignende måte i samme brevet kapittel 6,19. Apostelen Johannes kommer med et ønske til Gaius: «Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse» (3 Joh 2). Vi er i gang med en spennende prosess hvor også Tyrifjord barnehage, Tyrifjord barne- og ungdomsskole og Helseavdelingen i DNU er involvert. Styrkår


BØNNEUKA 2019

INNLEDNING B Ø N N E U K A

2 0 1 9

Troskap mot hans profeter Gud har alltid villet kommunisere med sine skapninger. Før synden kom inn i verden, gikk han og snakket med Adam og Eva i Edens hage. Etter fallet var dette ikke lenger mulig, for syndige mennesker ville ha blitt fortært av hans guddommelige nærhet. Men han ville ikke overlate oss til oss selv, så Gud fant en annen måte å formidle sin spesielle undervisning, sine advarsler og irettesettelser og sin kjærlighet til sitt folk på: profetiens gave. Guds profeter er så viktige at Bibelen forsikrer oss: «Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene» (Am 3,7). Temaet for bønneuken er «Trofast mot profetene», og i løpet av uken vil vi se på flere viktige spørsmål angående denne bemerkelsesverdige gaven, blant annet: Hvorfor sendte Gud profeter? Hva fikk dem til å overlevere sine budskaper? Hva er tegnene på en sann profet? Hvordan skal vi tolke profetordet? og enda flere. I de daglige lesningene vil Marcos og Claudia Blanco belyse dette viktige emnet med sine tankevekkende og inspirerende artikler. Uken avsluttes med prekenen «En profet for Guds folk i endetiden» med Ellen Whites skrifter og hennes vektlegging av Bibelen som eneste veileder for liv og lære. Jeg oppfordrer deg til å sette av tid hver dag til å studere og be i løpet av denne bønneuken. Jeg er sikker på at Herren vil velsigne oss når vi samles med fokus på trofasthet mot profetene i påvente av Kristi snarlige gjenkomst.

F Ø R S T E S A B B AT

18

S Ø N DAG

20

Hvorfor sendte Gud profeter? Gud ønsker å sende deg en melding

M A N DAG

22

Sendt av Gud og selvoppnevnt

T I R S DAG

24

Leser du Bibelen riktig?

O N S DAG

26

Fei støvet av loven og vitnesbyrdet

TO R S DAG

30

Sanne og falske profeter, gamle og nye

F R E DAG

32

Folk av det større lys og det mindre lys

A N D R E S A B B AT

34

En profet for Guds folk i den siste tid

BARNAS B Ø N N E­U K E­L E S N I N G E R

37

Ted N. C. Wilson er leder for Syvendedags Adventistsamfunnets generalkonferanse. Flere av hans artikler og uttalelser kan ses på Twitter: @PastorTedWilson, og på Facebook: @PastorTed Wilson.

Møt forfatterne Marcos og Claudia Blanco har arbeidet i Syvendedags Adventistkirkens forlagsvirksomhet i nesten 20 år. Marcos er pastor og redaktør ved det søramerikanske forlagshuset (Asociación Casa Editora Sudamericana [ACES]) mens Claudia er freelance-oversetter og hjemmeværende mor. Begge er ivrige lesere av Ellen Whites bøker og har oversatt og redigert flere av dem til spansk. Ekteparet har to barn: Gabriel er 15 år og Julieta er 13 år. De bor i Buenos Aires, Argentina.

17


BØNNEUKA 2019

FØRSTE SABBAT

Hvorfor sendte Gud profeter? Herren åpenbarer sine hemmeligheter for sine tjenere. AV TED N. C. WILSON

T

enk deg at det første ansiktet du noensinne så, var Guds ansikt. Tenk deg at den første stemmen du noen gang hørte, var Guds stemme. Slik var det med Adam og Eva. Ved skapelsen «formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning» (1 Mos 2,7). «Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen» (vers 22). Da Adam og Eva åpnet øynene, så de inn i Jesu vakre ansikt, og de første ordene de hørte, var uttalt av hans melodiske røst. Alt var fullkomment i det vakre hage­ hjemmet deres. De hadde selskap med engler, hverandre og Gud selv. Ellen White beskriver scenen: «Det hellige paret var ikke bare barn under Guds faderlige vern og omsorg. De var også elever som tok lærdom fra den allvise skaper. De fikk besøk av engler og hadde samvær med Skaperen uten noe slør som skilte.»1 Men da synden kom inn i verden, gikk det forferdelig galt. I stedet for å glede seg over å møte Gud, flyktet våre første foreldre og gjemte seg. Men man kan selvfølgelig ikke gjemme seg for Gud. Av de mange ting de mistet den dagen, var et av de mest smertefulle tapene et ansikt til ansikt-fellesskap med Gud selv. «I

18

sin uskyldige tilstand hadde Adam kunnet glede seg over åpent samkvem med Skaperen. Men synden skapte skille mellom Gud og mennesket. Nå kunne bare Kristi soningsverk bygge bro over den avgrunnsdype kløften. Det var ingen annen vei åpen for den frelsens velsignelse som skulle nå fra himmelen til jorden.»2

Gud forlot oss ikke

Når vi elsker noen, vil vi snakke med dem og være sammen. De av oss som er foreldre, ønsker å være sammen med barna våre – oppleve ting sammen, undervise og oppmuntre dem, og hjelpe til etter behov. Vi ønsker å gi dem gaven av å være der og kommunisere med dem. Hvis vi mennesker lengter etter å kommunisere med dem vi elsker, hvor mye mer må ikke vår Far i himmelen lengte etter å kommunisere med oss? «Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!» (Matt 7,11). Gud overlot ikke sitt folk til djevelen. Siden han ikke lenger kunne tale ansikt til ansikt med syndige mennesker på grunn av synden, eller undervise dem slik han hadde gjort før, skapte han andre måter å formidle sine viktige instrukser til verden på.

Bibelen viser til minst ni måter som Gud har brukt til å kommunisere med mennesker: (1) engler; (2) skaperverket (naturen); (3) sky- og ildstøtten; (4) urim og tummim; (5) drømmer; 6) røsten fra himmelen; (7) Den hellige ånd veileder den enkelte; (8) Kristus personlig og (9) profeter. Mens Gud har brukt alle disse kommunikasjonsveiene, har «de store åpenbaringene av Guds vilje for opplæring i menigheten i alle tider vært gitt gjennom profetene»3 med Jesus som den største (Luk 24,19; Matt 13,57.58). Guds profeter er så viktige at Bibelen forsikrer oss: «Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene» (Am 3,7).

Hvorfor sendte Gud profeter?

Hvorfor sendte Gud profeter? Vi finner svaret i Bibelen: «For han ville skåne sitt folk» (2 Krøn 36,15). Sammenhengen er interessant. Juda var svekket og på randen av et babylonsk fangenskap. Etter en rekke ugudelige konger ble Sidkia, Judas siste konge, og «lederne blant prestene og folket ... mer og mer troløse, og de tok etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem» (vers 14). Dette skjedde til tross for at Gud sendte


BØNNEUKELESNINGER

Profetene viste folket at Gud verdsetter mennesker nok til å bruke menn og kvinner blant dem som sine representanter. mange profeter, deriblant Jeremia, «som talte fra Herrens munn» (vers 12). Disse budskapene kom fordi Herren «ville skåne sitt folk» (vers 15). Hvordan reagerte folket? «Men de hånte Guds sendebud, spottet hans ord og holdt profetene hans for narr, inntil Herrens harme mot folket sitt ikke lenger kunne stoppes» (vers 16). Det er en alvorlig sak å forakte de budskapene Gud sender gjennom sine profeter. I dette tilfellet førte det til at unge menn og kvinner, og gamle døde, selv om de søkte tilflukt i helligdommen. Skattene i helligdommen ble plyndret og Guds hus brent. Jerusalems murer ble revet ned og byen rasert. De overlevende ble ført til Babylon som fanger. Alt dette hadde Herren advart dem om ved sine profeter, deriblant Jeremia, men folket ville ikke høre (vers 15). Guds profeter og budskapene han sender gjennom dem, har dessverre ofte blitt avvist. Likevel har han fortsatt å holde en profetisk kanal åpen til sitt folk – hans øyensten (5 Mos 32,10; Sak 2,12).

Gud arbeider gjennom profeter

Gjennom tidene har Gud gitt viktige budskap gjennom sine profeter. De er vanlige mennesker som Gud har valgt til å motta hans budskap og formidle det til hans folk. Gud talte til sine profeter i syner og drømmer, og under Den hellige ånds veiledning formidlet profetene det de så og hørte, med sine egne ord, «for aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud» (2 Pet 1,21). Profetene har spilt en viktig rolle i menneskets historie. I boken Messenger of the Lord gir Herbert Douglass åtte grunner til at Gud brukte profeter «i stedet for dramatiske handlinger som å skrive på skyene eller tordne ut sin vilje hver morgen ved daggry.»4 1. Profetene pekte mot Kristi første komme og forberedte veien for ham. 2. Som Herrens representanter viste profetene folk at Gud verdsatte mennesker nok til å velge menn og kvinner til å

representere seg. 3. Profeter var en stadig påminnelse om Guds undervisnings nærhet og tilgjengelighet. 4. Profetenes tilstedeværelse testet folkets holdning til Gud. 5. Profetenes budskaper utretter det samme som personlig kommunikasjon fra skaperen. 6. Profeter viser hva fellesskap med Gud og Den hellige ånds forvandlende nåde kan utrette i menneskelivet. 7. Profetene formidlet frelsesplanen, for Gud har konsekvent brukt en kombinasjon av det menneskelige og det guddommelige som sitt mest effektive middel til å nå en fortapt menneskehet. 8. Profetenes mest slående bidrag er det skrevne ord.5

Profetien er en gave

Profetene er et viktig ledd i kommunikasjonen mellom Gud og mennesker. Mye av Guds undervisning, forklaringer, advarsler, irettesettelser, oppmuntring og planer er bevart i hans skriftlige ord, Bibelen. Bibelen er en samling av Guds budskaper til sitt folk og en oversikt over hans arbeid blant dem, skrevet av profeter under Den hellige ånds inspirasjon over nesten 1600 år (fra Moses til apostelen Johannes). Profetiens gave er nevnt som en av Åndens gaver i 1 Kor 12, og Guds ord viser at den vil finnes ved tidens ende. Om Guds siste folk leser vi: «Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre i hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus» Åp 12,17). Vi leser også engelens ord til Johannes: «Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet» (Åp 19,10). Adventistene tror at Gud har en profet for den siste tid. Vi behøver ikke å nevne alle prøvene på en profet her, men en viktig test er at en sann profet aldri vil motsi tidligere budskaper fra Guds profeter, for «enhver profet har herredømme over sin profetånd» (1 Kor 14,32) og: «Hvis de ikke

taler i tråd med dette ordet, er det fordi det ikke er noe lys i dem» (Jes 8,20, King James' bibelversjon). Gjennom alle sine skrifter, brev, prekener og budskap stadfester Ellen White Bibelen og motsier den aldri. Millioner har kommet til Jesus gjennom hennes profetiske virke, millioner flere har blitt velsignet av de råd hun gir. Innsikt i sunt levesett, undervisning, tjeneste osv. er veiledning for Guds folk i dag. Advarsler om ting som skal skje og instrukser om hvordan man best kan forberede seg, er nyttige budskaper. I denne bønneuken oppfordrer jeg deg til å vurdere den utrolige gaven i form av visdom og medfølelse som Gud har gitt oss gjennom sine profeter, og å huske velsignelsene som kommer av å følge hans ord. «Vær tro mot Herren deres Gud, så skal dere stå støtt! Vær tro mot profetene hans, så skal dere ha lykken med dere!» (2 Krøn 20,20). Ted N. C. .Wilson er formann for Syvendedags Adventistkirkens generalkonferanse.

FORSLAG TIL BØNN: 1. Be om at Den hellige ånd må gi deg evnen til høre hva Gud sier til deg gjennom profetene. 2. Be og tenk over de velsignelsene Gud har gitt deg gjennom sitt profetiske ord. 3. Be Gud gi deg en klar forståelse av hans profet for den siste tid, Ellen White.

_______________ 1 Alfa og Omega, bind 1, side 22, 23 [PP 50]. 2 Samme, side 47 [PP 67]. 3 T. Housel Jemison: A Prophet Among You, s. 23. 4 Herbert E. Douglass: Messenger of the Lord: The Prophetic Ministry of Ellen G. White, s. 10. 5 Samme.

19


SØNDAG

Gud ønsker T å sende deg en melding Hva får en profet til å formidle budskapet?

20

enk deg et øyeblikk at du aldri har hørt om kristendommen. Plutselig kommer du over en bok på gaten. Du plukker den opp og det står bare «Bibelen» på forsiden – ingenting om forfatteren. Hvem skrev den? Det første jeg gjør når jeg finner en bok, annet enn å lese tittelen, er å sjekke forfatteren. Som forlagsmann vet jeg hvor man finner slike opplysninger: på kolofonsiden. Men når du åpner Bibelen, finner du ikke opplysningene om forfatteren der. Hva skal førstegangsleseren tro? Den som kommer til Bibelen for første gang? Hvem har skrevet den? Hvordan fikk vi den? Hvem satte den sammen? Alle vet jo at de kristne sier at Bibelen kommer fra Gud selv. Betyr det at den falt fra himmelen? Har Gud «sekretærer» eller redaktører? Ble det skrevet av Gud eller mennesker? Når vi ser på fenomenet Bibelen, må vi bestemme oss for om vi skal analysere den ut fra synspunkter som er fremmede for den eller prioritere det den sier om seg selv. Skal vi få tak i dens budskap, er det ikke rimelig å se bort fra hva Bibelen sier om seg selv og sitt opphav. En av dem som har skrevet mest i Bibelen, apostelen Paulus, sier det slik: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning» (2 Tim 3,16.17 ). Og Peter skriver: «Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud» (2 Pet 1,19-21). Her bekrefter Bibelen at Skriften er «innblåst» (eller inspirert) av Gud. Profetene talte da de ble drevet av Den hellige ånd.


BØNNEUKELESNINGER

Disse to bibeltekstene inneholder et vell av opplysninger om Bibelens opprinnelse og egenart. De sier (1) at Skriften hadde sin opprinnelse hos Gud, og han er den som tar initiativet til å åpenbare seg selv ved å kommunisere med mennesker; (2) at åpenbaringen skjer gjennom det som kalles «inspirasjon» (gresk: theopneustos); og (3) at dette gjelder hele Bibelen. Når vi ser på disse versene om Bibelens opphav, er det viktig å huske både hva de sier og hva de ikke sier. Det vektlegges at Gud er Bibelens forfatter, men det sies ikke at han har skrevet den. Skribentene var «Guds hellige menn», og de skrev ned åpenbaringen under guddommelig «inspirasjon». Så Peter sier at selv om mennesker rent fysisk har skrevet tekstene, er kilden til Bibelens innhold Gud selv. Menneskelig aktivitet er en del av prosessen, men det er ikke opphavet til forklaringene, utlegningene eller fortolkningene som finnes i Skriften.

Hvordan inspirasjon foregår

Spørsmålet blir: Hvordan skal vi forstå sammenhengen mellom Gud som forfatter og de menneskelige forfatterne? Hvilken rolle spiller hver av disse aktørene? Hvordan ble denne åpenbaringsprosessen nedfelt i skriftene? Selv en overfladisk tilnærming til Bibelen som bok er nok til å forstå at den ikke ble til på kort tid og på samme måte hele tiden. Tvert imot er Bibelen resultatet av at om lag 40 skribenter har gitt sitt vitnesbyrd i løpet av 15 århundrer og på tre ulike språk: Hebraisk, arameisk og gresk. En mer vitenskapelig tilnærming ville vise at de mange litterære stilene henger sammen med de mange forfatterne og det kulturelle mangfoldet de står for. Hvordan ble så Bibelen satt sammen? De versene vi har sett på (2 Tim 3,16; 2 Pet 1,21), sier kategorisk at Gud «inspirerte» skriftene. Men dette begrepet er for bredt til å forklare hvordan han i praksis

Måten Bibelens skribenter uttrykte seg på, de ordene som ble valgt for å formidle budskapet fra Gud, var deres eget valg under veiledning av Den hellige ånd.

kommuniserer sin vilje når bøkene blir til. Med tanke på det Skriften selv sier – i sin skriftlige form – har de lærde forsøkt å forstå hvordan fenomenet inspirasjon fungerer. Vi syvendedags-adventister avviser teorien om en mekanisk eller verbal inspirasjon (vi tror ikke at alle ord i Skriften ble diktert av Den hellige ånd), men vi tror at åpenbaringsprosessen og inspirasjonen påvirket profetens ord. Den hellige ånd veiledet profetene i skriveprosessen og sørget for at deres egne ord var et autoritativt og pålitelig uttrykk for det budskapet de mottok. Derfor er «ordene en iboende del av åpenbarings- og inspirasjonsprosessen.»1 Gud veiledet forfatterne, som så uttrykte den guddommelige åpenbaringen med sine egne ord. Følgelig var den måten Bibelens skribenter uttrykte seg på – de ordene som ble valgt for å formidle Guds budskap – deres eget valg, veiledet av Den hellige ånd. Bibelens forfattere var med andre ord Guds skribenter, ikke hans penner. Mens Bibelens skribenter brukte menneskelig språk som et «ufullkomment» redskap, er Guds ord den høyeste, autoritative og ufeilbare åpenbaringen av Guds vilje. Således kommuniserer det ufullkomne menneskelige verktøyet sannheten. Men på samme måte som Kristi natur som Gud og menneske er udelbar, kan heller ikke innholdet og verktøyet skilles ad i Bibelen. Det er umulig. I dette guddommelig-menneskelige fenomenet gir

Gud informasjon og styrer skriveprosessen uten å avvise menneskelige særtrekk eller evner, men han sørger for at resultatet av hele prosessen er pålitelig og i tråd med formålet.

FORSLAG TIL BØNN: 1. Be om innsikt i de ulike delene av Bibelen og hva Gud ønsker at dens mange deler skal bidra med for å øke din forståelse. 2. Be om tillit og forstand når det gjelder Skriftens inspira­sjons­pro­sess. 3. Takk Gud for mangfoldet av budskaper i hans ord, inkludert lignelser, ordspråk, dikt og profetier.

_______________ 1 Raoul Dederen: “Toward a Seventh-day Adventist Theology of Revelation-Inspiration,» in North American Bible Conference 1974, s. 10.

21


LEDER

MANDAG

Sendt av H Gud og selvoppnevnt «

Hva er kjennetegnene på en sann profet?

va synes du om den kvinnen som sier hun er en profet og har budskapet sitt på YouTube?» sa en bekymret bror mens jeg hilste på forsamlingen etter gudstjenesten en sabbatsmorgen. «Jeg har ærlig talt aldri hørt om henne,» svarte jeg. «La meg se videoene først, så kan jeg gi deg et bedre svar.» Etter å ha sett videoene tydet alt på at kvinnen ikke var en sann profet. (YouTube har gjort selvbestaltede profeter langt mer synlige.) Hva får et menneske til å si at hun eller han har mottatt profetiske budskaper fra Gud? Og hvordan kan menigheten avgjøre om noen faktisk har mottatt profetiske budskaper fra Gud? Og hvis de får disse budskapene, gjør det dem da straks til profeter? Vi må huske at Gud fremdeles ønsker å kommunisere med oss gjennom profeter. Apostelen Paulus sier: «Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode» (1 Tess 5,19-21). Vi gjør en alvorlig feil hvis vi ser bort fra et sant profetisk budskap, enten det som Gud har formidlet til oss gjennom fortidens profeter eller det som han ønsker å kommunisere til sitt folk i endetiden. På den annen side advarte Kristus om at falske profeter ville stå frem: «Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver» (Matt 7,15). De ville også ha som mål å bedra de utvalgte like før Jesu annet komme (Matt 24,24). Derfor er Johannes klar i sin tale: «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden» (1 Joh 4,1).

Prøver på en sann profet

Hva er kjennetegnene på en sann Guds profet? Bibelen viser at falske profeter som står frem, ikke bare hører vår tid til. Noen hadde allerede stått frem blant Israels folk på Jeremias tid (Jer 14,14). Hans samtidige fikk beskjed om å bruke filteret om oppfyl-

22


BØNNEUKELESNINGER

Den samme Ånd åpenbarte alle de profetiske budskapene i Skriftens kanon. Alle nye budskaper må være i harmoni med de sannhetene som før er åpenbart.

te profetier som en prøve på en ekte profet: «Når en profet profeterer fred, må ordet til profeten gå i oppfyllelse for at en kan vite at han virkelig er en profet som Herren har sendt» (Jer 28,9; se 5 Mos 18,21.22). Husk at profetens oppgave består av mye mer enn å forutse fremtiden, og at prinsippet om betinget profeti betyr at endrede tilstander eller relasjoner også kan medføre en forandring i den forutsagte fremtiden (se Jer 18,7-10), slik det skjedde med Jonas profeti om Ninives ødeleggelse. En annen prøve gjelder den indre sammenhengen i det profetiske budskapet. Et system av åpenbarte sannheter består av en lenke beslektede budskaper. Den samme Ånd åpenbarte alle de profetiske budskapene i Bibelens kanon (2 Tim 3,16). Derfor må alle nye budskaper være i harmoni med de sannhetene som tidligere er åpenbart. «Til ordet og til vitnesbyrdet! – Dersom de ikke taler i samsvar med dette ord, så er det ingen morgenrøde for dem» (Jes 8,20, NBK). Kristus selv appellerte til «det som står om ham i alle skriftene» (Luk 24,27) da han viste at hans budskap som profet og hans offer som Messias var sannferdig og at profetiene var riktig oppfylt. Ja, sannheten er progressiv (ny sannhet åpenbares over tid), og senere profeter føyer tanker og detaljer til sannheter som allerede er åpenbart av tidligere profeter, men de nye budskapene kan ikke være i strid med de budskapene som er gitt før. Det er sant at det som teller, er budskapet, ikke budbæreren, og profetene er bare mennesker med svakheter og begrensninger, men Kristus ber oss om å se på frukten av en antatt profets liv når vi bedømmer deres ekthet: «På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et

dårlig tre kan ikke gi god frukt. ... Derfor skal dere kjenne dem på fruktene» (Matt 7,16-20). Det kan ta tid, men før eller senere vil en ulv vise hoggtennene til tross for forkledningen som sau. Selvfølgelig må enhver profet være Kristus-sentrert, bekjenne Kristi guddommelig-menneskelige natur og opphøye hans offer for menneskene: «På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud» (1 Joh 4,2.3). Andre tegn på en sann profet kan være budskapets timing (2 Kong 6,10-12), budskapets praktiske natur (i motsetning til abstraksjoner og generaliseringer), frukten hos dem som følger budskapet og det at profeten mottar åpenbaringer gjennom drømmer og syner (4 Mos 12,6). Men vi gjør klokt i å huske at det at man består en eller flere av disse prøvene ikke gjør noen til en sann profet, akkurat som kong Nebukadnesars syn ikke gjorde ham til profet.

Prisen for å være en sann profet

I den tiden vi har arbeidet ved det søramerikanske spanske forlagshuset har vi mottatt mer enn et dusin manuskripter som inneholder påståtte profetiske budskaper til Syvendedags Adventistkirken. Noen fikk vi bare for å evaluere innholdet. Andre kom med en presumptivt guddommelig ordre om straks å utgi dem. Da dette ikke skjedde, fordømte en rekke personer oss til evig fortapelse for ikke å rette oss etter deres beskjed. Vi har sett at de fleste av disse påståtte profetene har noe felles: et nesten desperat ønske om å bli anerkjent som profeter. Men når vi gransker Bibelens profeter, er bildet annerledes1: Mange motsatte seg

kallet (Jer 1,6; Jes 6,5; 2 Mos 4,10-15) eller ba om utallige beviser for at de burde ta imot kallet (Dom 6). Hovedårsaken er at en profet sjelden er velkommen (Jer 20,2; 1 Kong 18). Den «største» av alle profet­ ene endte med hodet på en sølvfat (Matt 11,11; 14,1-12). Slike erfaringer har lært oss å «prøve åndene» (1 Joh 4,1), spesielt når de påståtte profetene insisterer på at de skal anerkjennes som Guds sendebud. Alle forfalskninger betyr at det finnes noe som er ekte. Jo mer utsøkt forfalskningen er, desto sterkere bevis er det for verdien av den ekte varen som denne forfalskningen vil erstatte. Derfor forsøker Satan å fortrenge sanne profeter: Han er klar over verdien av sanne budskaper fra Gud. La oss prøve åndene, men la oss ikke kvele Åndens stemme.

FORSLAG TIL BØNN: 1. Når du hører budskaper fra mennesker som sier de taler for Gud, må du be Gud hjelpe deg å se nøye på det de sier. 2. Be om Den hellige ånds veiledning og visdom før du retter deg etter mennesker som fremholder bibelske budskaper. 3. Send opp en bønn til Gud når du hører om «ny sannhet», og undersøk den mens du ber Den hellige ånd vise deg hva hans sannhet er. Vær åpen for muligheten for at han ikke stadfester dine antakelser.

23


TIRSDAG

Leser du Bibelen riktig? Hva sa Jesus om hvordan man skal tolke profetordet?

24

H

os Jesus finner vi et svært interessant fenomen. I ham smelter budskapet og profeten sammen. Han var både Fars største åpenbaring (Joh 14,9) og en stor profet (Hebr 1,2) som ble anerkjent av sine samtidige (Joh 6,14; Luk 7,16.17). Selv den samaritanske kvinnen sa «Herre, jeg ser at du er en profet» (Joh 4,19). Kristus var ikke bare åpenbaringen og åpenbareren, budskapet og budbæreren, han var også en stor fortolker av Skriften. Som profet sendte han direkte budskaper fra himmelen, og på den tradisjonelle, profetiske måten var han en stor fortaler og tolk av Toraen. Selv i ung alder ble de lovkyndige målløse over ham, slik at «alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte» (Luk 2,47). Hans autoritet som Skriftens mann ble anerkjent både av jødene (Mark 1,22) og de religiøse lederne i Jerusalem, som ga ham tittelen en lærer sendt av Gud (Joh 3,2). Selv om Kristus ikke kom for å forandre åpenbaringens kilde (loven), men for å oppfylle den (Matt 5,17), var hans oppdrag å klargjøre Skriftens sanne mening for et folk som hadde forlatt både den riktige fortolkningsmetoden og hvordan man praktiserte sann religion. Jesus pekte stadig på kontrasten mellom samtidens fortolkning og Jesu ord: «men jeg sier dere» (vers 27). Han viste til det som «er sagt», eller det de forstod om det som var sagt, og sammenlignet det med den sanne profetiske tolkningen. Og siden Jesus ikke bare var en stor lærer og profet, men også vårt eksempel i alt, gjør vi rett i å følge hans prinsipper for bibeltolkning i våre egne studier. Har han skissert sine prinsipper for bibeltolkning i noen av sine taler? En episode like før hans himmelfart kan hjelpe oss å peke på noen av disse fortolkningsprinsippene. La oss bli med Jesus på denne stien som fører til at vi oppdager den sanne betydningen av det profetiske ord. La oss


BØNNEUKELESNINGER

Kristus satte Bibelen over tradisjonen, og andre forfattere understreket at Skriften står over menneskelig filosofi.

bli med ham til Emmaus og la ham veilede oss gjennom noen prinsipper for bibelsk fortolkning som vil opplyse sinnet og sette hjertet i brann.

Jesu hermeneutikk

I Luk 24 leser vi om hvordan Jesus talte til de to motløse disiplene på vei tilbake til Emmaus, og ga dem en praktisk skisse med flere prinsipper om bibelsk fortolkning som han allerede hadde forklart disiplene. Beretningen forteller oss at de to disip­ lene gikk og var lei seg fordi Jesus var død, for i og med hans død var alle deres messianske forventninger som blåst bort. Så kom Jesus bort til dem, men de gjenkjente ham ikke. Da han fikk høre grunnen til deres motløshet, svarte han: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» (Luk 24,25-27). Svaret hans hjelper oss å skissere flere prinsipper for tolkning av profetier: 1. Det kanoniske prinsippet. Kristus tolket ikke sannheten om sin messianske oppdrag i lys av forholdene som omga ham i det første århundret, heller ikke i lys av jødisk tradisjon eller gresk filosofi, som var tidens viktigste kulturer. Tvert imot, han brukte «det som står om ham i alle skriftene» (vers 27). Det vil si at han benyttet skriftene til å tolke bibelsk informasjon – sin egen rolle som Messias. Den informasjonen vi trenger for å tolke Bibelen,

finnes altså i Bibelen selv. Skriftene er sin egen tolk. Kristus hadde selv knesatt prinsippet om Bibelens forrang foran tradisjoner (Matt 15,3-6), og andre skribenter understreket at Skriften er viktigere enn menneskelig filosofi (Kol 2,8), menneskelig fornuft (Ordsp 14,12) og verdens såkalte kunnskap, som vitenskapen kanskje også kan betraktes som en del av (1 Tim 6,20). Den grunnleggende vitenskapelige fremgangsmåten forutsetter at våre hermeneutiske forutsetninger stammer fra det vi har tenkt å forstå. Gjør man seg avhengig av filosofi for å finne teologiske hermeneutiske prinsipper, bryter man med det kanoniske prinsippet. Prinsippene for tolkning av bibelsk informasjon må utledes fra skriftene selv, ikke filosofiske grunntanker. 2. Prinsippet om Skriftens enhet. I den første artikkelen i denne serien lærte vi at selv om Bibelen hadde mange skribenter over en periode på mange århundrer, er hele Skriften inspirert av den samme Ånd og er i sin helhet Guds ord. Således eksisterer det en viktig enhet og harmoni mellom dens deler (Matt 5,17; 2 Tim 3,16). Kristus understreket dette prinsippet for de to disiplene på vei til Emmaus da «han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» (Luk 24,27). Ved å vise til Moses (Mosebøkene) og «alle profet­ ene» brukte Jesus i sin forklaring hele den Bibelen som var kjent på denne tiden, den hebraiske Bibelen, og understreket prinsippet om Skriftens enhet. 3. Det kristologiske prinsippet. En grunn til at Jesus brukte hele den hebraiske Bibelen til å vise «det som står om ham i alle skriftene» var at de «vitner om» ham (Joh 5,39). Det nye testamentet støttet denne tanken ved å beskrive Kristus som oppfyllelsen og fullendelsen av «løftene til fedrene» (Rom 15,8), for «om ham vitner alle profetene» (Apg 10,43) og «i ham har alle Guds løfter fått sitt ja» (2 Kor 1,20). 4. Prinsippet om formålet, som er frelse.

Skriftene ble ikke skrevet bare for å tilfredsstille intellektuell nysgjerrighet, så vi bør ikke bare studere dem for å vinne diskusjoner eller vise at vi har den rette læren. Ved å påpeke at han var oppfyllelsen av alle løftene i Skriften, viste Jesus at han var Guds lam som er i stand til å frelse. Åpenbaringen av hans frelse er den overordnede hensikten med Skriften og den grunnleggende fortolkningstanken når vi studerer. Ved å bruke de riktige prinsippene for profetisk tolkning, ønsket Jesus at de to mennene på veien til Emmaus skulle overvinne sin åndelige motløshet og glede seg over det gode budskap om en oppstanden Kristus, som seiret over døden og gir evig liv. Han oppnådde målet, for etter bibelstudiet sa de: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk 24,32). Når vi følger disse prinsippene som Jesus innførte, vil vi ikke bare forstå de bibelske sannhetene, men også la ham lyse opp vårt hjerte med den frelsen som Skriftene sier han kom for å gi oss.

FORSLAG TIL BØNN: 1. Når du studerer Bibelen i lys av Jesu prinsipper for bibellesning, bør du be Den hellige ånd om å åpenbare koblinger mellom skriftsteder som gir god mening. 2. Be om økt innsikt i frelsen, slik at den får større betydning i ditt forhold til Jesus. 3. Be Den hellige ånd om å gi deg et vitnesbyrd om verdien av Skriften i ditt liv, som du kan dele med andre.

25


ONSDAG

Fei støvet av loven og vitnesbyrdet Hvordan lever man i lys av profetordet?

26


BØNNEUKELESNINGER

G

uds folk har sjelden hatt et virkelig godt forhold til sine profeter. Faktisk har de som er kalt til den profetiske oppgaven som profet, ofte kviet seg for å ta imot kallet, for de visste at folk som regel avviste både budbæreren og budskapet. Det har alltid kostet profetene dyrt å bære frem Guds profetiske ord. Jesus påpekte at vi ville bli dårlig behandlet, for «slik forfulgte de også profetene før dere» (Matt 5,12). Og Stefanus spurte Rådet: «Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte?» (Apg 7,52). Så dårlig har profetene blitt mottatt. Men fiendskap mot profetordet var ikke den eneste avvisningen som profetene har måttet holde ut hos Guds folk. Voldelig motstand i en profets levetid førte til økt likegyldighet og endte med at profetordet gikk i glemmeboka og ofte ble der. Og i kjølvannet av folks ringeakt for profetordet fulgte forfall og frafall.

En ekte vekkelse

Når frafallet eller nasjonens fornedrelse var som verst, reddet Gud det profetiske budskapet fra glemselen og skapte vekkelse. Under gjenopprettelsen av Guds tempel på Josjias tid, sa Hilkia til kronikøren Sjafan: «Jeg har funnet en bokrull med loven i Herrens hus» (2 Krøn 34,15). Det lyder som en science fiction-historie at Guds profetiske budskap hadde samlet støv i et avsides hjørne av templet! Da han fikk høre innholdet i den profetiske bokrullen, sa Josjia: «Stor er Herrens harme som øses ut over oss fordi våre fedre ikke fulgte Herrens bud og ikke gjorde alt det som står skrevet i denne bokrullen» (vers 21). Resten er historie. Josjia kalte sammen hele folket for å høre ordet; kongen og folket fornyet pakten med Gud; og de feiret kanskje den mest minneverdige påsken noensinne, for «ingen av Israels konger hadde holdt en slik påske som den Josjia feiret sammen med prestene og levittene, alle judeerne og de israelittene som var til stede, og med dem som bodde i Jerusalem» (2 Krøn 35,18). Noe lignende skjedde på Nehemjas tid, da Esra leste loven for folket. Det var på samme dag i året (den første dagen i den syvende måneden). Kanskje ønsket han å gjenta Josjias opplevelse. «Presten Esra bar loven fram for forsamlingen ... han leste i lovboken ... fra morgengry til midt på dagen ... Hele folket lyttet til lovboken» (Neh 8,2.3). Tre uker senere fortsatte vekkelsen: «Israelittene [samlet] seg til faste ... En fjerdedel

27


Midt i denne verdens mørke kan Bibelen bringe lys og håp inn i vårt liv, hjelpe oss med å lede andre til Jesus og gjøre veien til himmelen lettere.

av dagen ... ble [det] lest opp fra lovboken til Herren deres Gud. En annen fjerdedel av dagen bekjente de og tilba Herren sin Gud» (Neh 9,1-3). Vekkelsen ble etterfulgt av en reformasjon: De «sluttet seg til sine fremste landsmenn og gikk inn under eden de hadde sverget om å følge Guds lov som var gitt ved Moses, Guds tjener. De ville holde alle budene fra Herren vår Gud, forskriftene og lovene hans, og leve etter dem» (Neh 10,29). De lovte ikke å blande seg med fremmede folkeslag, å holde sabbatsbudet, hjelpe andre, finansiere templet og tjenesten der samt gi tiende og gaver (versene 30-39). Alt dette skjer når vi feier støvet av profetordet og lever etter Guds vilje.

Feie støvet av profetene

Ifølge en spørreundersøkelse i 2018 leser 48 prosent av verdens syvendedags-adventister Bibelen daglig.1 Dette kan virke halvgodt, alt etter hvem du snakker med, men det er klart at vi som menighet kan legge oss til bedre bibellesevaner. Midt i

28

verdens mørke kan Bibelen kaste lys og håp over vårt liv, hjelpe oss å føre andre til Jesus og lette veien til himmelen: «Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter» (2 Pet 1,19). Vår naturlige tilbøyelighet er å stole på vår egen forstand, kraft eller visdom og glemme at hjertet er svikefullt (Jer 17,9). Derfor er det eneste trygge å stole på profetordet: «Vær tro mot Herren deres Gud, så skal dere stå støtt! Vær tro mot profetene hans, så skal dere ha lykken med dere!» (2 Krøn 20,20). Ja, skriftene kan gi sjelen nytt liv, gjøre oss kloke, gi oss glede i hjertet og den riktige innstillingen til livet: «Herrens påbud er rette, de gjør hjertet glad. Herrens bud er klart, det gir øynene lys. Frykten for Herren er ren, den varer til evig tid. Herrens dommer er sanne, rettferdige er de alle» (Sal 19,8.9).

Tre shema-prinsipper

Få om noen er fritatt for en dysfunksjonell

familiehistorie. Usunne mellommenneskelige samhandlinger kan spores tilbake til en som valgte å vike av fra Guds råd. Det skaper smerte og lidelse, selv når Guds kjærlighets mildnende virkning kommer med helbredelse og tilgivelse. Men ingen behøver å videreføre negative arvelige mønstre. Alle kan få sinnet forvandlet og endre slektens tendens hvis vi bestemmer oss for å bryte med negative holdninger og atferdsmønstre for å leve ved tro i lys av det profetiske ord. Å leve ved tro betyr å gjøre Guds vilje uten å tvile på hvor den fører oss, selv om vi ikke forstår dens formål i fortiden og ikke kan skjelne veien som ligger foran. Hvordan er dette mulig? «For å leve i lyset må du komme dit lyset skinner.»2 Nøkkelen er å la oss «bli frelst av [lyset], fullstendig leve opp til det og overføre det til andre i mørket.»3 Da vi bestemte oss for å starte familie, søkte vi å følge shema-prinsippet i hverdagen: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av


hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine» (5 Mos 6,4-9). Denne teksten omfavner tre prinsipper for å la lyset fra profetordet skinne i vårt liv. For det første taler den om prioritering. Gud skal komme først i vårt hjerte (vers 5). For det andre ber den oss om å sette av tid sammen med Guds ord. Vi bør lese det og snakke om det fra morgen til kveld (vers 6.7). For det tredje taler det om påvirkning. Guds ord må alltid være til stede og være den viktigste påvirkeren som finner veien til vårt sinn (vers 8.9). Hvis vi setter av nok tid til å bli påvirket riktig av Guds ord, får vi styr på våre prioriteringer, og Gud får herske i vårt liv og vårt hjem.

skal anvende skriftene i vår egen situasjon og på vårt oppdrag i endetiden. Som familie har vi hatt glede av å lese og anvende Ellen Whites skrifter i vårt liv. Messages to Young People og Letters to Young Lovers oppfordret oss til å be om et ekteskap basert på gudsfrykt. Child Guidance, Utdanning for livet og Det kristne hjem er stadig en god kilde til veiledning midt i tidens menneskelige teorier om barneoppdragelse. Dessuten tar vi hennes gamle råd om mat og helse på alvor. Noe av det mest forfriskende i vår Kristus-sentrerte åndelige reise har vært å fordype oss i Veien til Kristus og Slektenes håp, mens Mind, Character, and Personality fikk oss til å legge lista høyere med hensyn til å styrke vår selvbeherskelse og holde tankene våre i sjakk for å behage Gud. Ellen Whites forkynnelse og bibelfortolkninger har formet og underbygget våre prekener, og hennes unike teologiske tilnærming fortsetter å overraske oss med sin dybde, samtidig med at vi husker at den har bidratt til å bevare samholdet i menigheten tross fiendens angrep opp gjennom årene.

Trygg veiledning for vår tid

Vi fortsetter kampen for å følge den pålitelige profetiske veiledningen i Bibelen og Ellen Whites skrifter mens en hel generasjon venter på å bli undervist om frelsen. Den reduserte leselysten hos yngre generasjoner, sammen med den voldsomme konkurransen fra smarttelefoner og andre skjermer, gjør utfordringen større. Men på terskelen til evigheten og i en

Som syvendedags-adventister har vi et todelt privilegium: Vi har ikke bare Bibelen, som vår rettesnor for tro og lære, men også profetordets moderne manifestasjon i Ellen Whites vitnesbyrd. Hvorfor er det et privilegium? Fordi vi nesten 2000 år etter at bibelteksten var ferdigskrevet, har fått guddommelig veiledning om hvordan vi

Utfordringer for fremtiden

verden som driver omkring under påvirkning av alle slags ideer og læresetninger, har vi et trygt anker i profetordet og de nøyaktige koordinatene for å nå en trygg havn. La lyset skinne på vår vei og på andres vei til morgenstjernen blir synlig.

FORSLAG TIL BØNN: 1. Be til Herren om din egen innstilling til hans lov og din vilje til å adlyde. 2. Lovpris Gud som i Davids salmer, for det lyset han sender i ditt liv, med veiledning og befalinger. 3. Be Gud om å la sitt lys skinne over verden og dens strev, spesielt gjennom profetordet i Bibelen og Ellen Whites skrifter.

_______________ 1 See “Reaching the World: How Did We Do?» a partial report of the key findings of the Global Church Member Survey 2018, www.adventistresearch.org/sites/default/ files/files/AC2018%20-%20Global%20 Church%20Member%20Survey%20 Data%20Report.pdf. 2 Testimonies for the Church, bind 4, side 106 3 Samme, bind 2, side 123.

29


TORSDAG

Sanne og falske profeter, gamle og nye Hører den profetiske gaven fortiden til?

30

E

tter et møte stilte en tenåring dette klare, direkte spørsmålet: «Hvorfor taler ikke Gud til meg?» Et enkelt svar ville være at Gud taler til hver enkelt av oss gjennom Bibelen. Men denne tenåringen ville vite hvorfor Gud ikke talte akkurat til henne. Mange kristne lurer på hvorfor Gud ikke taler direkte til dem i dag. Det er sant at han har talt til oss gjennom profetene og spesielt gjennom sin Sønn (Hebr 1,1), men vi kan godt spørre: Hvorfor taler han ikke til oss i vår tid? Når vi vil finne svar på dette spørsmålet, må vi ha i tankene hvorvidt den profetiske gaven endte da Bibelens kanon var avsluttet, eller om Gud har sendt profeter siden da eller vil gjøre det i fremtiden.

En gave som opphørte?

Det finnes to motsatte oppfatninger om gyldigheten av den profetiske gaven. En retning (cessationism) tror at åndelige gaver, slikt som å tale i tunger, profetier og helbredelse, opphørte etter apostlenes tid. De mener at de overnaturlige gavene skulle være et tegn i kirkens og evangeliets første tid. Den motsatte oppfatningen (continuanism) er at Den hellige ånd til enhver tid kan gi åndelige gaver til mennesker som ikke er blant de første disiplene. Cessationism benekter muligheten for en gjenoppblomstring av gavene, appellerer til prinsippet om sola scriptura og insisterer på tre ting: (1) Bibelens kanon er avsluttet, (2) Bibelens ufeilbare og tilstrekkelige autoritet og (3) at Skriften er helt tilstrekkelig til å lede kirken. Med andre ord tror de at vitnesbyrdet i Bibelens avsluttede kanon er nok til å lede kirken til endetiden. Men foruten å undervise i ordet og kommunisere Guds vilje på vanlig vis, ble profetene ofte sendt i krisesituasjoner. I vanskelige tider som enten skyldtes ytre årsaker eller indre forhold som frafall, ga profetene veiledning under konflikter og forvirring, eller de forkynte et budskap på et bestemt tidspunkt i frelsesplanen.


BØNNEUKELESNINGER

Noen av disse profetene ble ikke en del av kanon, for eksempel Natan, Ahia og Iddo (2 Krøn 9,29). Det de ikke-kanoniske profetene sa eller skrev, var autoritativt og bindende for folket på deres tid (2 Sam 12,7-15), for grunnlaget for et profetisk skrifts autoritet er dets inspirasjon. De ikke-kanoniske profetenes profetiske gave ble ikke gitt for å erstatte de kanoniske profetenes vitnesbyrd, men for å tilfredsstille et bestemt behov hos Guds folk. Det skal imidlertid sies at det som slike profeter lærte, var i harmoni med Guds åpenbaring til de kanoniske profetene. Siden Johannes’ åpenbarings tid har Bibelens kanon vært lukket, og andre inspirerte bøker kan ikke legges til. Spørsmålet vi stiller i dag, er: Har Gud sendt profeter siden den bibelske kanon ble avsluttet? Og kan en stå frem i vår tid eller i fremtiden?

En ønskelig gave

Det nye testamentet gir profetiens gave en fremstående plass blant Den hellige ånds gaver. Ved en anledning gir apostelen Paulus den førsteplassen blant det som er mest nyttig for menigheten, og ved to anledninger gir han den andreplass (se Rom 12,6; 1 Kor 12,28; Ef 4,11). Og han oppmuntrer de troende til å ivre etter denne gaven (1 Kor 14,1.39), selv om Den hellige ånd alltid gir sine gaver slik han vil. Paulus påpeker derfor to ganger at Gud har satt profeter i menigheten (1 Kor 12,28; Ef 4,11). Han bekrefter også at Det nye testamentets menighet ble bygget på apostlenes og profetenes grunnvoll (Ef 2,20). Dette er nytestamentlige profeter, for som Paulus skriver i Ef 3,4.5: Til apostler og profeter hadde Ånden åpenbart Kristi mysterium som ikke var kjent for tidligere generasjoner. Vi konkluderer med at denne åpenbaringen av profetiens gave ikke var begrenset til kanon.

En gave i endetiden

Jesus sa at det ville stå frem falske profeter som ville si at de profeterer i hans navn

Jesus advarte mot falske profeter fordi en profetisk forfalskning ville dukke opp som ville stå i kontrast til den ekte gaven i endetiden. (Matt 7,15-23). Disse falske profetene ville være aktive i endetiden, gjøre tegn og underverker og forsøke å bedra de utvalgte (Matt 24,24). Jesus ga denne advarselen fordi det i endetiden ville dukke opp en profetisk forfalskning som sto i kontrast til den ekte gaven. Når Joel taler spesielt om endetiden, kunngjør han en stor utgytelse av Guds Ånd over hans folk. Denne utgytelsen vil gi seg uttrykk i at unge mennesker får syner, gamle får drømmer, og sønner og døtre profeterer (Joel 3,1.2). Hvordan vet vi at Joel taler spesifikt om endetiden? Fordi denne profetien angir tidsrammen for når profetiens gave skal vise seg. Han nevner kosmiske fenomener som at solen omskiftes til mørke og månen til blod. Han taler også om katastrofer på jorden som kryptisk beskrives som «blod og ild og røyksøyler». Alt dette må skje «før Herrens dag kommer, den store og skremmende» (vers 3 og 4). Apostelen Peter anvender Joels profeti om opplevelsen på pinsedagen (Apg 2,16-21), og knytter profetiens gave til tungetalens gave. Hvorfor? Joels profeti om den kommende profetiske gaven er nevnt i sammenheng med høstregnet og vårregnet (Joel 2,23-32). Høstregnet, som gjorde at frøet kunne spire og slå rot, ble kalt tidlig­ regnet. Vårregnet, som modnet kornet og forberedte innhøstingen, ble kalt senregnet. Det gamle testamentet bruker dette fenomenet i det palestinske landbruksåret som et symbol på den åndelige gaven som Gud gir sitt folk gjennom sin Ånd (Hos 6,3). Peter og de andre apostlene opplevde tidligregnet. Senregnet skulle komme med

den samme Åndens kraft, og Guds folk vil ha profetiens gave blant seg. I dag, mens vi, «de overlevende ... som Herren kaller» (Joel 2,32), venter på Jesus snare komme, oppmuntres vi til å oppleve det åndelige senregnet. Denne utgytelsen av Den hellige ånd vil bli mer rikelig enn den forrige. Da skal «deres sønner og døtre profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn» (vers 28).

FORSLAG TIL BØNN: 1. Be spesielt om innsikt i Det nye testamentets profetier som taler om vår tid. 2. Be Gud om å plante sine sannheter så klart i ditt sinn at du ikke vil bli lurt av smarte forfalskninger. 3. Uttrykk for Gud din beslutning om å stole på at han vil veilede deg i alle ting og holde deg fra de farene som falske profeter representerer.

31


FREDAG

Folk av det større lys og det mindre lys Hvorfor har Gud sendt en profet til å veilede den siste menigheten?

J

eg har ofte hatt med prester fra andre kirkesamfunn å gjøre under møtene i Det argentinske bibelselskapet. Ved en anledning viste en av dem interesse for Syvendedags Adventistkirkens nåværende tilstand. Han ble kjent med våre utdanningsog helseinstitusjoner og uttrykte beundring for vår menighetsvekst i Sør-Amerika. I slutten av samtalen sa han lett henslengt: «Jeg beklager bare at dere har Ellen White som profet.» Dette en reservasjon som ofte blir nevnt av våre evangeliske venner. Hvilken arv har Ellen White etterlatt Syvendedags Adventistkirken? Og hvordan er hennes skrifter relevante for menigheten? Vi vil forsøke å svare slik at det kan være utgangspunkt for refleksjoner omkring disse problemene.

Hennes arv

Å benekte Ellen Whites betydning for syvendedags-adventistene ville være som å tvile på Luthers betydning for lutheranerne, eller på John og Charles Wesley for metodistene. Hennes betydning er større enn det at hun var med og grunnla bevegelsen som ble til Adventistkirken.1 Hennes skrifter la det filosofiske og teologiske grunnlaget for opprettelsen av de utdannings- og helseinstitusjonene som har imponert prester i andre kirkesamfunn. Uten Ellen Whites visjon, lederskap og personlige forsakelser (i tillegg til James Whites og Joseph Bates’ innsats), «ville det ikke finnes noen Syvendedags Adventistkirke i dag.»2 For et paradoks at pastoren jeg møtte, roste institusjonene og kritiserte personen som la grunnlaget for dem! Ellen White var ikke bare en handlekraftig visjonær. Hun betraktet seg som «Guds sendebud»3. Dette betyr at hennes kall og oppdrag spilte en nøkkelrolle i menighetens fremvekst og utvikling. Men dette utsagnet ble ikke uten videre godtatt. Hennes samtidige, og alle nye generasjoner av ad-

32


BØNNEUKELESNINGER

Ellen White var klar over at hennes budskap besto i å anvende Bibelens budskap på Guds folk i endetiden.

ventister, har gransket hennes liv og skrifter mot bibelske tester på en profet.4 Denne anerkjennelsen er formulert i Adventistkirkens 18. grunnleggende trossetning.5 Ellen Whites skrifter og undervisning dekker en rekke aktuelle problemstillinger som kan regnes som bevis for deres relevans.6 For å nevne et eksempel: hennes råd om fysisk, mental og åndelig helse er i tråd med Jesu trefoldige virke som besto av helbredelse, undervisning og forkynnelse, og har ført til at medlemmene i adventistbevegelsen er blitt et av de «folkene» i verden som lever lengst og best.7

_______________ ¹ Ellen White stiftet (sammen med Joseph Bates og James White) et kirkesamfunn i 1863 med rundt 3500 medlemmer. Det har nå vokst til en global menighet med nesten 21 millioner døpte medlemmer. 2

1. Be Gud om å forstå hans profet for endetiden, Ellen White, og hvordan Ånden ønsker å påvirke livet ditt gjennom hennes ord.

George R. Knight: Meeting Ellen White: A Fresh Look at Her Life, Writings, and Major Themes, s. 59.

³ Hun sa: «I et halvt århundre har jeg vært Herrens sendebud, og så lenge livet mitt skal vare, skal jeg fortsette å bære frem de budskapene Gud gir meg til sitt folk» (Selected Messages, bok 3, s. 71). 4

Hennes viktigste bidrag

Når man oversetter Ellen Whites verk fra engelsk til andre språk, må man være grundig. Hennes egne ord er så sammenflettet med utallige bibelske parafraser og tekster som hun brukte for å underbygge sine skrifter at det er viktig å skille hennes ord fra bibeltekster slik at man kun oversetter førstnevnte og så transkriberer sistnevnte fra en bibelutgave på målspråket. Dette understreker den betydningen Ellen White ga Bibelen som grunnlag for sitt budskap. Hun var klar over at budskapet besto i å anvende Bibelens budskap for Guds folk i endetiden. Først og fremst var hun klar på at hennes vitnesbyrd var «et mindre lys» som skulle lede folket til Skriftens «større lys».8 Hun regnet sitt budskap som underlagt Skriftens kanoniske autoritet, så hun ba sine lyttere og lesere om å studere Bibelen og sette budskapet hennes ut i livet.9 Da hun talte til forsamlingen på Adventistsamfunnets generalforsamling for siste gang i 1909, løftet hun sin bibel for delegatene og sa: «Brødre og søstre, jeg anbefaler dere denne boken.»10 Den beste måten vi kan hedre Ellen Whites arv på, er å fortsette å være kjent som «bokens folk», et folk som elsker Jesus og opphøyer Bibelen som rettesnor for liv og lære.

FORSLAG TIL BØNN:

5

6

2. Be Herren om hjelp til å vie deg selv til studiet av hans ord daglig og anvende det praktisk talt hvert øyeblikk.

«Det at Syvendedags-adventistene aksepterer den moderne manifestasjonen av den profetiske gaven [i Ellen Whites virke], er basert på Bibelen og dens lære. ... de [tidlige syvendedags-adventister] trodde at Ellen Whites gave var en del av den sanne manifestasjonen av Åndens bibelske gaver. «(Theodore N. Levterov: Godta Ellen White: Accepting Ellen White: Early Seventh-day Adventists and the Gift of Prophecy Dilemma, s. 88, 89). «Skriftene vitner om at en av Den hellige ånds gaver er profeti. Denne gaven er et kjennetegn på den siste menigheten, og vi tror den viste seg i Ellen G. Whites virke. Hennes skrifter taler med profetisk autoritet og gir menigheten trøst, veiledning, undervisning og tilrettevisning. De gjør det også klart at Bibelen er rettesnoren som alle læresetninger og all erfaring må prøves mot. (4 Mos 12,6; 2 Krøn 20,20; Joel 3,1,2; Am 3,7; Apg 2,14–21; 2 Tim 3,16.17; Hebr 1,1–3; Åp 12,17; 19,10; 22,8.9.)» (Seventh-day Adventists Believe: A Biblical Exposition of Fundamental Doctrine [Silver Spring, Md: General Conference of Seventh-day Adventists, 2018], s. 253). Hennes litterære bidrag omfatter mer enn 20 bøker (sitatsamlinger ikke medregnet), rundt 200 traktater og brosjyrer, mer enn 5000 artikler, 6000 brev og generelle manuskripter pluss journaler og dagbøker, i alt rundt 100 000 sider med stoff fra 70 års virke (1844-1915). Se George E. Rice: «“Spiritual Gifts,» i Handbook of Seventh-day Adventist Theology, red. Raoul Dederen, s. 636.

3. Pris Gud for det omfattende vitnesbyrdet han har gitt oss til åndelig oppbyggelse, så vi kan møte utfordringene i endetiden.

Dan Buettner: “The Secrets of Long Life,» National Geographic, November 2005; Dan Buettner, The Blue Zones: Lessons for Living Longer From the People Who’ve Lived the Longest (Washington, D.C.: National Geographic Society, 2008).

7

8

Hun skrev: «Folk bryr seg lite om Bibelen, og Herren har gitt et mindre lys for å føre menn og kvinner til det større lys» (Selected Messages, book 3, s. 30).

Ellen White kom med sterke uttalelser om det rette forholdet mellom hennes skrifter og Bibelen: «Bror J vil forvirre sinnene ved å forsøke å få det til å se ut som det lys Gud har gitt gjennom vitnesbyrdene [det vil si Ellen Whites skrifter] er et tillegg til Guds ord, men dermed setter han saken i et galt lys. Gud har ønsket å henlede sitt folks oppmerksomhet på sitt ord for å gi dem en klarere forståelse av det. «(Testimonies for the Church bind 4, side 246.)

9

¹0

Sitert i W. A. Spicer: The Spirit of Prophecy in the Advent Movement, s. 30.

33


ANDRE SABBAT

En profet for Guds folk i den siste tid Hva Ellen White sa om sin rolle som Herrens sendebud AV ELLEN G. WHITE

34


BØNNEUKELESNINGER

O

m kvelden den 30. april 1871 trakk jeg meg tilbake for å hvile, jeg var svært nedtrykt. I tre måneder hadde jeg vært i en tilstand av stor motløshet. Full av angst hadde jeg ofte bedt om å få slippe fri. Jeg hadde bedt om hjelp og kraft fra Gud så jeg kunne heve meg over den store motløsheten som lammet min tro og håp og hindret meg i å være til nytte. Den kvelden fikk jeg en drøm som gjorde meg glad. Jeg drømte at jeg deltok på et viktig møte, det var mye folk til stede. Mange lå bøyd for Gud i alvorlig bønn, og det var noe som plaget dem. De søkte Herren om spesielt lys. Noen lot til å være engstelige, deres følelser var intense, de gråt høyt og ba om hjelp og lys. Våre mest fremtredende brødre var med i denne svært inntrykksfulle scenen. Bror A lå langflat på gulvet, tilsynelatende i dyp nød. Hans kone satt i en gruppe med likegyldige spottere. Hun så ut som om hun ville at alle skulle forstå at hun spottet dem som ydmyket seg selv på denne måten. Jeg drømte at Herrens Ånd kom over meg, og jeg reiste meg mens det ble ropt og bedt, og jeg sa: «Herren Guds Ånd er over meg. Jeg føler jeg må si til dere at dere må begynne å arbeide hver for dere. Dere ser hen til Gud og vil at han skal gjøre det arbeidet for dere som han har satt dere til. Hvis dere vil gjøre det som dere vet at dere burde gjøre, så vil Gud hjelpe dere når dere trenger hjelp. Dere har unnlatt å gjøre akkurat de tingene som Gud har gitt dere å utføre. Dere har bedt Gud om å gjøre arbeidet for dere. Hadde dere fulgt det lyset som han har gitt dere, da ville han ha gitt dere mer lys. Men hvordan kan dere forvente at Gud skal gi dere mer lys og velsignelser som dere kan ignorere og forakte når dere forsømmer de råd og advarsler og den tilrettevisning som dere alt har fått? Gud er ikke som et menneske. Han kaster ikke bort tiden på slikt.» Jeg tok den dyrebare Bibelen. Rundt den la jeg de mange «vitnesbyrdene for

menigheten» som Guds folk har fått. «Her er nesten alle tilfeller belyst,» sa jeg. De syndene de skal unngå, er påpekt. Rådene de ønsker, kan de finne her, slik de er gitt for andre tilfeller som ligner dem selv. Det har behaget Gud å gi dere linje på linje og bud på bud. Men det er ikke mange av dere som virkelig vet hva som finnes i vitnesbyrdene. Dere kjenner ikke Skriften. Hvis dere hadde gransket Guds ord med et ønske om å nå opp til Bibelens målestokk og vinne kristen fullkommenhet, ville dere ikke ha hatt behov for vitnesbyrdene. Det er fordi dere har forsømt å gjøre dere kjent med Guds inspirerte bok at han har prøvd å nå dere med enkle, direkte vitnesbyrd og gjort dere oppmerksom på de inspirerte ordene som dere hadde forsømt å adlyde mens han oppfordrer dere til å forme livet etter dets rene og opphøyde lære. Herren vil advare dere, irettesette og veilede dere med de vitnesbyrdene som er gitt, og understreke for dere betydningen av sannheten i sitt Ord. De skrevne vitnesbyrdene skal ikke gi nytt lys, men gjøre dere helt klar over de sannhetene som allerede er gitt. Menneskets plikt overfor Gud og sine medmennesker er klart uttrykt i Guds ord, men få av dere er lydige mot det lyset som er gitt. Det legges ikke frem ny sannhet, men gjennom vitnesbyrdene har Gud forenklet de store sannhetene som allerede er gitt, og på sin egen utvalgte måte har han ført dem frem for folket for å vekke dem med dem slik at ingen skal ha noen unnskyldning. Stolthet, kjærlighet til selvet, egoisme, hat, misunnelse og sjalusi har formørket oppfattelsen, og sannheten som skulle gjøre dere vis til frelse, har mistet sin kraft til å appellere til og styre sinnet. Man forstår ikke gudsfryktens prinsipper fordi det ikke er noen hunger og tørst etter bibelkunnskap, renhet av hjertet og et hellig liv. Vitnesbyrdene skal ikke gjøre Guds ord mindre, men opphøye det og lede sinnet til det slik at sannhetens vakre enkelhet kan gjøre inntrykk på alle.»

Jeg sa også: «Slik Guds ord er inngjerdet med disse bøkene og brosjyrene, slik har Gud også omringet dere med tilrettevisning, råd, advarsler og oppmuntringer. Her gråter dere for Guds ansikt, i sjelenød etter mer lys. Gud har satt meg til å fortelle dere at dere ikke får en ny lysstråle gjennom vitnesbyrdene før dere gjør praktisk bruk av det lyset dere allerede har fått. Herren har omgitt dere med lys, men dere har ikke satt pris på lyset, dere har tråkket på det. Noen har foraktet lyset, andre har forsømt det eller fulgt det ganske tilfeldig. Noen få har satt alt inn på å adlyde lyset som Gud har gitt. Noen har fått særskilte advarsler gjennom vitnesbyrd, men glemt tilrettevisningen etter noen få uker. Vitnesbyrdene er blitt gjentatt flere ganger til enkelte, men de har ment at de ikke har vært viktige nok til at de skulle følge dem nøye. De har betraktet dem som løst snakk. Hadde de hatt respekt for lyset som ble gitt, ville de ha unngått nederlag og prøvelser som de synes er tunge og alvorlige. De har bare seg selv å skylde på. De har tatt på seg et åk som de synes er tungt å bære. Det er ikke det åket som Kristus har lagt på dem. De var gjenstand for Guds omsorg og kjærlighet, men deres egoistiske, onde og vantro sjel så ikke hans godhet og barmhjertighet. De strener frem i egen visdom til de overveldes av prøvelser og forvirring, de går i Satans snarer. Når dere samler sammen lysstrålene som Gud har gitt i fortiden, da vil han gi mer lys. Jeg viste dem til det gamle Israel. Gud ga dem sin lov, men de ville ikke holde den. Da ga han dem seremonier og skikker som kunne minne dem om Gud. De hadde så lett for å glemme ham og hans krav til dem at det var nødvendig stadig å vekke deres oppmerksomhet for at de skulle innse sin plikt til å adlyde og ære skaperen. Hadde de vært lydige og elsket å holde Guds bud, ville de ikke ha trengt alle seremoniene og skikkene. Hvis de som nå sier seg å være Guds egen

35


For å kunne være Guds spesielle redskap, må du ikke støtte deg til noen annen enn ham alene, og som vinranken må du klynge deg til ham. Han vil gjøre deg til et redskap han kan formidle lys til folket gjennom.

skatt bare gjorde det han krevde i sitt ord, ville det ikke ha kommet spesielle vitnesbyrd som skulle påpeke deres plikt og vise dem deres syndighet og den fryktelige faren de er i når de forsømmer å adlyde Guds ord. Samvittigheten er avstumpet fordi lyset er satt til side, forsømt og foraktet. Og Gud vil fjerne disse vitnesbyrdene fra folket og ta fra dem kraften og ydmyke dem. Jeg drømte at mens jeg talte, kom Guds kraft over meg på en bemerkelsesverdig måte og jeg mistet all kraft enda jeg ikke hadde noe syn. Jeg trodde at mannen min sto foran folket, og utbrøt: «Dette er Guds fantastiske kraft. Han har gjort vitnesbyrdene til et mektig middel til å nå sjeler, og han vil arbeide enda sterkere gjennom dem enn han hittil har gjort. Hvem vil stå på Herrens side?» Jeg drømte at ganske mange spratt opp og besvarte kallet. Andre var sure, noen la hån og spott for dagen, og noen virket helt uberørt. Én stod ved siden av meg og sa: Gud har kalt deg og gitt deg ord til å snakke med folket og å nå hjerter som han ikke har gitt til noen annen. Han har utformet vitnesbyrdene dine så de kan tale til de

36

fleste som trenger hjelp. Du må ikke la deg påvirke av hån, latterliggjørelse, anklager og avsky. For å kunne være Guds spesielle redskap, må du ikke støtte deg til noen annen enn ham alene, og som vinranken må du klynge deg til ham. Han vil gjøre deg til et redskap han kan formidle lys til folket gjennom. Du må hver dag hente kraft hos Gud så du kan bli styrket slik at omgivelsene ikke får svekke eller formørke det lyset som han har latt skinne på sitt folk gjennom deg. Satans spesielle mål er å forhindre at lyset kommer ut til Guds folk, som har så sterkt behov for det, med alle farene i de siste tider. Din fremgang ligger i din enkelhet. Straks du gir avkall på den og former vitnesbyrdet etter andres tanker, er din kraft borte. Nesten alt i denne tid er glansbilder og uvirkelig. Verden er full av vitnesbyrd som er gitt for å tekkes og sjarmere i øyeblikket og opphøye selvet. Ditt vitnesbyrd skal være annerledes. Det skal ta opp de små ting i livet, holde liv i den svake tro og understreke betydningen av at den kristne skinner som lys i verden.» – Life Sketches, s. 197-202.

FORSLAG TIL BØNN: 1. Be Gud om å bevare deg i din første rene, enkle tro på ham. 2. Be om å få lys om de forstyrrelsene du kan ha sluppet inn i ditt liv og som hindrer deg i å kommunisere med Gud. 3. Støtt din familie og menighetsfamilien, og be om frihet og beskyttelse for dem og for deg selv.


Barnas bønneukelesninger AV R A NDY FISHELL

Første sabbat Minnevers: Nei, Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene (Amos 3,7).

Volody og uhyret

H

va er det som ligger der på bakken? Ti år gamle Volody bøyde seg ned og plukket opp en bok som noen måtte ha kastet fra seg. På omslaget sto det Bibelen. Den ukrainske gutten hadde aldri vært i en kirke, men han hadde hørt at det sto om mirakler i Bibelen, og han var interessert i overnaturlige ting. Han så på Bibelen, som var en barnebibel uten kapitler og vers, og bestemte seg for å ta den med seg hjem. I løpet av de neste dagene leste Volody flere deler av Bibelen han hadde funnet. Allikevel virket Gud veldig fjern, ikke akkurat en gud som en ti år gammel gutt fra Ukraina kunne forholde seg til. Volody la fra seg Bibelen og tenkte ikke noe mer på den. En dag da Volody sto i kø for å kjøpe brød for moren, la han merke til en plakat i nærheten. Hva i all verden handler dette om? undret Volody. På plakaten var det bilde av noen underlige, skremmende uhyrer, og noen av dem hadde til og med flere hoder! Da han kikket nærmere etter, så han at Bibelen var nevnt. Ifølge plakaten hadde disse uhyrene noe med profetiene i Daniels bok å gjøre. Jeg bryr meg ikke om Bibelen, men jeg må lære mer om disse uhyrene! sa Volody til seg selv. Taleren var amerikansk, og noen av landets ledere hadde advart og sagt: «Disse amerikanerne er noen ordentlige djevler!» Andre hadde sagt: «De har horn og haler!» Siden Volody ikke visste hva han skulle tro, var han fast bestemt på å finne ut om det var sant. Han merket seg tid og sted for det første møtet. Dette må jeg se og finne ut av selv! tenkte han. Da dagen hadde kommet, fant Volody seg en plass i salen og ventet ivrig på presentasjonen. Hvordan ville amerikaneren se ut? Men da taleren viste seg, hadde han verken hale eller horn! Faktisk så han ut som et helt vanlig menneske! Volody hørte på hele presentasjonen, og lærte at uhyrene representerte noen viktige ting som skulle skje i fremtiden. Dette ble kalt «profetier». Som om dette i seg selv ikke var nyheter nok, hørte Volody taleren snakke om Jesus. Det viste seg at hundrevis av Bibelens profetier handlet om ham! Amerikaneren fortalte at Jesus elsket menneskene så høyt at han hadde gitt sitt liv for dem –

også for Volody! Og enda mer utrolig var det at Jesus skulle komme tilbake for å ta med seg menneskene til himmelen! Flere av profetiene handlet om nettopp dette, men av en eller annen grunn hadde det ikke stått noe om det i Bibelen Volody hadde funnet. Til slutt fant Volody Syvendedags-adventistkirken i byen, og han begynte å lære mer om profetier og Jesus Kristus. Han tok imot Jesus som sin frelser, og lovet å tjene ham uansett hva som skjedde. Det ville ikke alltid bli enkelt, men Volody holdt løftet sitt. Han lærte mye om fremtiden på disse møtene om profetiene, men det var noe i sin egen fremtid han ikke kunne forutse. Volody endte nemlig opp med å bli pastor for Adventistkirken, og flyttet til USA. Så langt er det bare på Halloween han har sett amerikanere med horn og hale. De forestiller djevelen, og Volody ønsker ikke å ha noe med det å gjøre!* *Fortellingen er tilpasset fra Ellen Weaver Bailys «Volody and the Weird Beasts», Guide, 23. april 2016.

Tenk igjennom! • Hvorfor har Gud sendt profeter? • Tenk på en profeti fra Bibelen. Hvem kom med budskapet? Hva handlet det om? • Kunne du tenke deg å være en profet? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Gjør det! For moro skyld kan du skrive ned nøyaktig hva du tror vil bli de første ordene du hører i morgen hvor som helst utenfor hjemstedet ditt. Lytt nøye! Hadde du rett? Betyr det i så fall at du er en profet? Hvorfor eller hvorfor ikke? Vis en venn profetien om Kyros i Jesaja 45,1-3. Hvordan reagerte han eller hun? Hvorfor tror du vennen din reagerte på sin måte??

37


Barnas bønneukelesninger

Søndag Minnevers: For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud (2 Peter 1,21).

Tenk igjennom! • Tenk på en gang du ble bedt om å overbringe en beskjed. Var det en skriftlig eller muntlig beskjed? Klarte du det? • Kan du huske en gang noen fortalte deg noe du ikke ville høre? Hva gjorde du da? Hvorfor tror du Gud bruker profeter istedenfor å gi oss budskapene direkte?

Gjør det!

Kraften bak profetene Truet med våpen Diane stirret på de tre maskingeværene. «Vi skal skyte deg!» ropte en av gerilja-soldatene. Det hadde vært urolige tilstander i landet en god stund, og nå fikk Diane erfare det på kroppen. Hun var på en buss som kjørte tilbake etter et besøk på et barnehjem. Grytidlig om morgenen mens det fremdeles var mørkt, stormet soldater plutselig ut av den gjørmete jungelen og stoppet bussen. «Har du hørt at de har bombet kringkastingstårnet i San Luis?» hvisket en av passasjerene. «Ja, og lenger øst har de tatt livet av noen folk!» sa en annen. Gerilja-soldatene utenfor viftet med maskingeværene sine og rev opp bussdøra for å komme seg inn. «Kom dere ut, alle sammen!» kommanderte en av dem. En av passasjerene hoppet ned på bakken gjennom bakdøra. Så kom turen til Diane, og hun hoppet også. Det var da en av soldatene sa at de kom til å bli skutt. Men Diane kikket bak seg og så en krokbøyd, gammel dame stå i bakdøra. Plutselig hørte hun en rolig stemme inni seg som sa: Hjelp den gamle damen. Modig vendte hun seg bort fra soldatene med maskingevær og sa til damen: «Venga, señora.» («Kom, la meg hjelpe deg ned.») Diane hjalp den gamle damen ned på bakken mens de bevæpnede gerilja-soldatene så på med forundring. Diane fortsatte med å hjelpe flere ned på bakken: både noen barn, en mor med en baby, og enda en eldre dame. Da hun var ferdig, snudde hun seg og så at soldatene sto med geværene hengende ned langs siden. Det ble flere skremmende opplevelser før alt var over, men ingen av passasjerene mistet livet. Takket være at Diane lyttet til den stille stemmen, førte handlingene hennes til at soldatenes planer om å ta livet av henne ikke ble gjennomført. Det er alltid best å følge oppfordringene fra den himmelske stemmen!* *Fortellingen er hentet fra Diane Aguirre, «Guerrillas, Machine Guns, and God», Guide, 12. september 2015.

38

Få med deg noen venner og sett dere i en ring. Hvisk noe i øret til den første personen (du har ikke lov til å gjenta det du sier). Fortsett rundt hele ringen, og se hvor riktig setningen er når den siste personen sier den høyt. Hva skal til for at budskapet til en profet ikke skal bli ødelagt eller miste sin betydning? Be en av foreldrene dine eller en annen du kjenner godt om å fortelle om en gang de fikk beskjed om å gjøre noe som endret livet deres. Var de glade for at de hadde gjort det de ble bedt om? Hvorfor eller hvorfor ikke?


Mandag Minnevers: På fruktene skal dere kjenne dem (Matt 7,16).

Ekte eller falsk? Krigen som ikke fant sted Mike var profet. I det minste var det det mange mennesker trodde. En dag skrev Mike denne mystiske profetien: «Mars og septeret vil stå i forhold til hverandre, en katastrofal krig under Krepsen. Etter kort tid vil en ny konge bli salvet, som etter lang tid endelig vil bringe fred til verden.» Hva kunne denne rare profetien bety? «Mars» og «septer»? Og hva hadde krig med en kreps å gjøre? Hvem var denne «nye kongen»? Dette var ikke første gangen en profeti kom til Mike, som egentlig het Michel de Nostredame. Mannen var en fransk fysiker som levde fra 1503 til 1566. Til slutt ble han kjent som Nostradamus. Nostradamus skrev en bok som inneholdt 942 firelinjede poetiske profetier som kaltes «quatrain». Boken, som rett og slett het Profetiene, blir fortsatt lest og trodd av mange mennesker. Alle «profetiene» i boken høres veldig rare ut, akkurat som den vi nettopp leste. Så hva med profetien vi leste her? Kan du finne ut av hvilken hendelse som blir spådd? Opp gjennom århundrene er det mange som har kommet med forslag. Et av de siste forslagene var at noen mente at «Mars» var planeten Mars og at «septer» henviste til planeten Jupiter. Disse to planetene skulle visstnok stå «i forhold til hverandre» i verdensrommet 21. juni 2002. Det var da en katastrofal krig skulle begynne! Bortsett fra at det ikke fant sted. Faktisk er mange eksperter enige om at profetiene til Nostradamus kan bety nesten hva som helst man vil de skal bety! Det er viktig å huske at å spå fremtiden ikke alltid er hoved­ oppgaven til en profet. De kan også skrive, tale, eller overbringe Guds budskap på andre måter.

Men hvordan vet du at en profet virkelig er Guds budbringer? Her er fire måter som kan hjelpe deg til å vite om budskapet er fra Gud eller annensteds fra. BIBELEN. Profeten Jesaja skrev: «Skal ikke et folk spørre sine guder, spørre de døde til råds for de levende om lov og om vitnesbyrd?» Sannelig, for dem som sier slikt, går ikke solen opp mer! (Jes 8,19-20). Med andre ord, en persons profeti må stemme overens med det Bibelen sier om temaet. HANDLINGER. «På fruktene skal dere kjenne dem» (Matt 7,16). Hvordan lever noen som gir seg ut for å være en profet? Jukser de? Bruker de stygt språk? En sann profets liv vil vise Åndens frukt som nevnt i Galaterne 5,22-23, som kjærlighet, vennlighet og selvbeherskelse. Med andre ord, slik Jesus er! RESULTATER. «Når en profet profeterer fred, må hans ord gå i oppfyllelse for at en kan vite at han virkelig er en profet som Herren har sendt» (Jer 28,9). Med andre ord, hva skjer etter at profeten har overbrakt budskapet? Går profetien i oppfyllelse? JESUS. «På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud» (1 Joh 4,2). Hva sier profeten om Jesus? Hvis det er noe sånt som: «Vel, Jesus var en god lærer, men han var ikke Guds Sønn,» da er det best å styre unna!

Visste du? I USA var det en mann som het Harold Camping, og han påsto at han visste hvilken dato Jesus skulle komme igjen. Han fikk mange tilhengere, selv om han spådde flere ganger at Jesus skulle komme tilbake på konkrete datoer, uten at det skjedde: 6. september 1994, 21. mai 2011 og 21. oktober 2011. Noen få falske profeter er nevnt i Bibelen, blant annet en mann som het Hananja. Du kan lese om ham i Jeremia 28,15-17.

Tenk igjennom! • Hvorfor vil en som ikke er profet, gi seg ut for å være det? • Tror du Satan står bak noen av de falske profetene? Hvorfor eller hvorfor ikke? • Hvordan tror du at du ville reagere dersom noen fortalte deg at de var en profet utsendt av Gud?

39


Barnas bønneukelesninger

Tirsdag Minnevers: «Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte» (2 Tim 2,15).

Hvordan forstå en profets budskap Å knekke koden For en rar stein! må Pierre ha tenkt. Det var juli 1799. PierreFrançois Bouchard hjalp til med å bygge opp igjen en eldgammel egyptisk festning i nærheten av Rosetta i Egypt. Plutselig la han merke til noe som stakk opp av jorden. Det viste seg å være en stor, svart steinplate med skrift på! Senere begynte folk å studere den store, tunge steinplaten, som inneholdt «skrifter» på tre forskjellige språk. Det første språket var gresk, og det andre språket var et egyptisk språk som kaltes demotisk. Det tredje språket var egyptiske hieroglyfer, et skriftspråk som bestod av symboler og tegninger. Ekspertene var begeistret! De forsto at de tre språkene måtte fortelle den samme historien! Frem til da hadde ingen klart å knekke koden til hvordan man skulle tyde disse eldgamle egyptiske symboltegningene. Men nå, ved å bruke de to første språkene som «kodenøkkel», kunne de endelig klare å tyde det tredje språket, nemlig hieroglyfene! Det tok lang tid å tyde hele Rosetta-steinen, men det var verdt det. Takket være oppdagelsen, ble koden til hieroglyfene endelig knekket! Akkurat som vi trenger Rosetta-steinen for å forstå hieroglyfene, trenger vi riktig informasjon for å forstå profetiene ordentlig. Uten riktig informasjon, ender vi opp med å feiltolke sannheten, Bibelen! Altfor mange fjerner seg fra Guds ord når de prøver å forstå en profeti, og ender opp med noen ganske spesielle tolkninger! Her er noen tips som kan hjelpe deg på rett spor når du leser profetier: Alltid be Den hellige ånd om hjelp til å forstå budskapet. Ta imot all guddommelig hjelp du kan få! Kjenn din bibel. Selv om det virker vanskelig å forstå en profeti, vil det være en stor hjelp å kjenne den grunnleggende tanken bak Bibelens beskrivelse av Gud: Han elsker deg og ønsker å ta deg med til himmelen en dag. Bibelen er fundamentet som hjelper deg å forstå mer og mer.

40

Prøv en mer barnevennlig bibel. Den kan være enklere å forstå. Be om hjelp fra folk du stoler på. Profetier kan være veldig forvirrende! Hvis du ikke klarer å forstå en profeti, eller om du har hørt to forskjellige tolkninger, kan du be om hjelp fra en du vet elsker Jesus. Ikke tro at du må forstå alt nå. Be til Gud hver dag om at han må vise deg det du trenger å vite om ham. Når tiden er riktig, vil han gi deg den forståelsen du trenger – en profeti om gangen.

Visste du? Ordene på Rosetta-steinen er faktisk ganske kjedelige. Det er en kopi av en erklæring som feirer dagen da Ptolemaios V Epifanes ble konge i Egypt. Egypt er omtalt i mange av Bibelens profetier, blant annet denne i Hosea 11,1: «Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær, fra Egypt kalte jeg min sønn.» Hvor var det Josef og Maria tok Jesus med for å komme unna kong Herodes? Ja, nettopp – Egypt! Derfra dro den lille familien for å bosette seg i Nasaret, og det var da Jesus ble «kalt» ut av Egypt.

Tenk igjennom! • Har du noen gang oppdaget noe spennende? Hjalp oppdagelsen deg på noen måte? I så fall, hvordan? • Hvordan føler du deg når det er noe du ikke forstår? Hva gjør du med det? • Kan du tenke på en bibelsk profeti som er lett å forstå? Hva betyr den for deg?


Onsdag Minnevers: Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys (1 Pet 2,9).

Krystals mot Krystal* var veldig flink. Faktisk var hun den flinkeste eleven i klassen, og hadde de beste karakterene. En dag ble Krystal forskrekket over noe læreren hennes sa. «Du er blitt altfor vant til å få gode karakterer,» sa han morskt til henne. «La meg si deg én ting – jeg skal gjøre alt i min makt for å ‘fikse på det’.» Krystal ble urolig, og lurte på hvorfor læreren var så uvennlig mot henne. Hun var en av de få kristne elevene ved denne offentlige skolen, og hun lurte på om troen hennes kunne ha noe med lærerens fiendtlige holdning å gjøre. Etter hvert som ukene gikk, fortsatte læreren å skape vanskeligheter for Krystal. En dag lærte de om livets opprinnelse. De fleste i klassen hennes trodde på utviklingslæren. Én sa at han trodde på skapelse, men at de seks dagene det sto om i Bibelen, måtte dreie seg om millioner av år. Til slutt tok Krystal ordet og sa hva hun trodde. «Jeg tror på det Bibelen sier om skapelse,» sa hun. «Der står det: ‘For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, havet og alt som er…’» «Vent,» avbrøt læreren uhøflig. «Prøver du å fortelle oss at du faktisk tror på det tullet der?» «Ja,» svarte Krystal. «Hvis Gud er den han sier han er, hvorfor kunne han ikke da skape en jord på seks dager? Hvorfor skulle han trenge millioner av år? Bare fordi vi ikke klarer å forstå den slags makt, betyr ikke det at den ikke finnes.» «For noe tullprat!» snøftet læreren. «Hva med dinosaurene? Hva skjedde med dem?» spurte han. Da Krystal forklarte sin tro på syndfloden og Noahs ark, kastet læreren hodet bakover og hånlo. «Tror du virkelig på det der? Hvor dum går det egentlig an å bli?» Det var akkurat som det kom noe ondskapsfullt over læreren akkurat da. Han løp ut i gangen. Der så han to andre lærere og en gruppe elever, og han ropte til dem: «Dere må

komme og høre hva Krystal tror på!» Snart var klasserommet fullt av lærere og elever, som alle gjorde narr av henne. Til tross for at læreren hadde prøvd å skape så mange problemer for Krystal, forble karakterene hennes bedre enn alle de andres karakterer. Derfor ble det til at hun skulle få lov å holde tale den siste helga før skoleferien. En dag ble hun kalt til side av rektoren. «Krystal, jeg vet at du er kristen, men du kan ikke holde bønn under talen din. Det er i strid med loven.» Men Krystal visste at det ikke stemte. «Nei, loven sier at vi kan holde bønn, så lenge skolestyret ikke forteller oss hva vi skal si.» Rektoren visste at hun hadde rett. Da dagen hadde kommet for at hun skulle holde tale, gikk Krystal opp på podiet og bøyde hodet i bønn. Etter å ha sagt amen, fortsatte hun og holdt en flott tale. Senere ble hun gratulert av familie, venner og klassekamerater. Så takknemlig hun var for at Gud som hadde skapt henne, hadde hjulpet henne å være sterk for ham.* *Navnene er endret. Denne historien er tilpasset fra artikkelen «Krystal’s Clear Conviction» av Richard G. Edison, Guide, 11. mars 2006.

Tenk igjennom! • Har du hørt om Ellen White? Hvis ja, hva tenker du om henne? • Hvis du vet noe om Ellen Whites arbeid, hvilke ord forbinder du med henne? Snakk om svaret ditt med familien din eller på sabbatsskolen. • Hvilke situasjoner i livet ditt og andre steder i verden tror du kunne trenge litt himmelsk visdom? Hvor kan du finne ut om Ellen White skrev noe om slike situasjoner?

Gjør det! Gå en tur ut i naturen. Finn fem ting du ser som gjør det vanskelig for deg å tro på utviklingslæren. I løpet av de neste ukene kan du skrive ned noen av pro­ blemene du har i livet. Se om du kan finne svar på noen av disse problemene i Ellen Whites skrifter. Du kan gjerne be en venn eller en voksen om hjelp. Eller kanskje du kan få hjelp av sabbatsskolelæreren eller en pastor. Du kan også søke på internett. Les en bok eller se en film om dinosaurer. Passer det du har lest eller sett med det Ellen White og Bibelen sier?

41


Barnas bønneukelesninger

Torsdag Minnevers: «Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer» (Joel 3,1)

Politimannens drøm Flere politimenn i South Auckland i New Zealand var lei av at det var så mye kriminalitet i området. «Hva kan vi gjøre for å endre på dette?» spurte de hverandre. «Hva om vi kunne gi noe lesestoff til folk som begår kriminelle handlinger for første gang, noe som kunne hjelpe dem å ta bedre valg senere?» spurte en av dem. Politimennene snakket sammen, og kom etter hvert opp med en idé om et blad som handlet om kriminelle som hadde overgitt seg til Jesus. De ville kalle bladet Crime 2 Christ. Alle var begeistret for denne ideen, men det var ikke nok penger til å dekke utgiftene. En natt hadde en av politimennene en rar drøm. Han drømte om en dame som skulle ha barn. Over kvinnen sto det skrevet ordet «syvendedags-adventist». Politimannen våknet med et rykk. Jeg må skrive ned drømmen min, sa han til seg selv. Etter at han hadde skrevet ned drømmen, la han seg for å sove igjen. Neste morgen på jobb fortalte han de andre om drømmen og hva han trodde den betydde. «Jeg tror at Syvendedags Adventistkirken vil «bære fram» dette bladprosjektet,» sa han. «Jeg er syvendedags-adventist,» sa en av politimennene ivrig. «Og jeg vet om en adventistkirke som vil være interessert i å hjelpe!» Snart fikk de et møte med pastor Harlow i adventistkirken i Papatoetoe. «Ja da, vi vil gjerne hjelpe til med dette prosjektet,» smilte pastoren. Men han forklarte at selv om de kunne hjelpe med å skrive ned historier og andre ting, så kunne de dessverre ikke bidra med penger. Neste dag dukket en dame opp på politistasjonen og spurte om å få snakke med politisjefen. Da han kom, sa damen: «Gud sendte meg. Jeg vet ikke hvorfor, men fortell meg litt om hva dere gjør for nærmiljøet.» Etter at politisjefen hadde fortalt litt om bladprosjektet, sa damen: «Nå skjønner jeg hvorfor Gud sendte meg for å snakke med deg. Vi vil gjerne bidra med litt penger. Jeg skal snakke med noen folk, og så hører du fra meg igjen.»

42

Etter noen få dager kom damen tilbake. «Jeg har 10.000 newzealandske dollar som du kan bruke til prosjektet,» smilte hun. Det var nok til å trykke det første nummeret av bladet! «Forresten så har jeg penger til neste nummer også,» la damen til. I det første nummeret av Crime 2 Christ sto det en artikkel om Amos, som var medlem av en stor gjeng som kalte seg Hodejegerne. Det var også en artikkel om en dame som etter et liv som kriminell begynte å følge Jesus. Mange mennesker har blitt døpt etter å ha lest artikler i dette bladet som har rørt ved hjertene deres. Når Gud gir noen en drøm, vil han også gjøre slik at drømmen blir virkelighet! Historien er hentet fra «En politimanns drøm» av Andrew McChesney. am.adventistmission.org.

Visste du? Bibelen sier at drømmer fremdeles spiller en rolle i profetiene. (Se dagens minnevers.) Siden en profets oppgaver består av mer enn å forutse frem­tiden, som f.eks. å undervise, tale, og til og med drømme, kan det godt hende at Gud vil velge deg til å bli hans profet – selv om du ikke kan forutsi fremtiden!

Tenk igjennom! • Hvordan kan vi vite om en drøm virkelig er fra Gud? • Siden profetiens gave blant annet er å undervise og tale, betyr det at alle lærere og talere er profeter? Hvorfor eller hvorfor ikke? • Mange kristne tror at «den mørke dagen» i 1780 var et profetisk tegn. (George Washington skrev faktisk om det.) Nå for tiden sier noen vitenskapsmenn at det var røyk fra en kanadisk skogbrann som forårsaket «den mørke dagen». Spiller det noen rolle? Hvorfor eller hvorfor ikke?


Fredag Minnevers: Det er de som følger Lammet hvor han så går (Åp 14,4).

Den grønne snora Ellen var mismodig. Hun var 15 år gammel, og elsket Jesus, men hun følte ikke at hun noen gang kom til å bli bra nok for ham. Senere skrev Ellen White om følelsene hun hadde på den tiden. «Det virket for meg som at dommen var falt, og at Herrens ånd hadde forlatt meg, for aldri å vende tilbake.»* Men en natt hadde Ellen en drøm som gjorde at hun så alt i et helt nytt lys. I drømmen så hun seg selv i dyp sorg. Hvis jeg bare kunne se Jesus, ville han få meg til å føle meg bedre! tenkte hun. Akkurat da viste en engel seg i drømmen. «Ønsker du å se Jesus?» spurte engelen. «Han er her, og du kan se ham hvis du ønsker. Ta alt du eier og følg meg.» Selvfølgelig ønsket hun å se Jesus! Så i drømmen samlet Ellen sammen alt hun eide og fulgte engelen. «Bare se oppover, så blir du ikke svimmel og faller,» sa engelen. For en drøm Ellen hadde! Hjertet hennes var fylt av glede der hun fulgte engelen opp en stige. Til slutt sto hun foran en dør. «La tingene dine bli igjen her,» sa engelen til Ellen i drømmen. Og med ett åpnet han døren for henne… og der sto Jesus! Hun kunne nesten ikke tro det! Hun falt ned for føttene hans. Jesus kom bort til henne, og med et vennlig smil la han

hånden sin på hodet hennes. «Ikke vær redd,» sa han. Ellen følte seg så overveldet at hun ikke klarte å si et ord. I drømmen fikk hun en visshet om at hun en dag ville oppleve himmelens trygghet og fred! Jesus så fortsatt på henne med milde øyne, og hjertet hennes boblet over av glede. Nå innså Ellen at det kun var ved å stole på Jesus at hun en dag ville få bo i himmelen. I drømmen åpnet snart engelen døren igjen, og de forlot Jesu nærvær. Men noe var forandret – noe vidunderlig som ikke kunne beskrives med ord. Det skjedde enda en spesiell ting i drømmen. Engelen ga Ellen en grønn snor. «Hold denne nært hjertet ditt,» forklarte engelen. «Når du ønsker å se Jesus, tar du den grønne snora og strekker den helt ut. Gjør dette ofte, for da blir det ikke knuter på den.» sa han. For Ellen representerte snora tillit til Jesus. I drømmen holdt hun snora nært hjertet sitt, og klatret glad ned den smale stigen. Underveis priste hun Gud, og fortalte med iver alle hun møtte hvor de kunne finne Jesus. Da Ellen våknet, virket verden som et lysere sted, og hun hadde en fred i hjertet som ikke hadde vært der før. Og alt dette var på grunn av Jesus! *Ellen G. White, Early Writings (Washington, D.C.: Review and Herald Pub. Assn., 1882, 1945), s. 79. Se også s. 80 og 81.

Tenk igjennom! • Hva er hovedpoenget med «Drømmen om den grønne snora»? • Har Ellen White påvirket livet ditt? Hvis ja, hvordan? • Hvorfor tror du noen velger å ikke bry seg om det Ellen White skriver?

Gjør det! Bruk en skolisse, garn eller noe lignende for å lage din egen «grønne snor». Ha den et sted hvor den kan minne deg om at du alltid kan stole på Jesus! Kanskje du kan feste et bibelvers med et løfte til snora? Klipp ut et stykke i papp som er ca. 18 cm høyt og 13 cm bredt. Klipp ut en dør som kan åpnes, med ca. 1 cm dørkarm (se illustrasjon). Tegn eller finn et fint bilde av Jesus og lim det til baksiden av dørkarmen. Hvis du vil, kan du klippe ut et vindu i døra så du kan se ansiktet til Jesus. Hver gang du åpner døra, vil han vente på deg!

43


Barnas bønneukelesninger

Andre sabbat Minnevers: Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet (Åp 19,10).

Det utrolige synet En søndag ettermiddag i Ohio var James White nettopp ferdig med å tale i en begravelse. Kona hans, Ellen, gikk frem og stilte seg foran forsamlingen i den lille skolebygningen hvor begravelsen fant sted. Hun ville gjerne si noen opp­ muntrende ord på vegne av seg selv, men Gud hadde andre planer for dette øyeblikket i historien. Hun fikk plutselig et syn, noe som hadde skjedd mange ganger tidligere. I dette synet viste Gud henne utdrag fra den usynlige kampen mellom Jesus og Satan. Hun så at Satan en gang hadde vært en respektert engel i himmelen, og hun så også at han hadde syndet og blitt kastet til jorden. I synet så hun mange forskjellige ting. Hun så Jesus som døde på Golgata, og hvordan søndagen skulle komme til å erstatte sabbaten som Guds spesielle dag. Hun så også at Satan ville lure folk til å tro at døde mennesker kom rett til himmelen, og at de kunne snakke med disse kjære som var «gått bort». Til slutt, etter to timer, var synet til Ellen over – men ikke før Gud hadde fortalt henne noe mer. Hun skulle skrive ned dette synet, som senere skulle bli utgitt som boken Mot historiens klimaks. Gud sa også at Satan ville prøve å hindre henne i å dele det hun hadde hatt syner om. Da folk begynte å gå fra skolebygningen, var det flere som sa: «Vi har sett merkelige ting i dag!» Snart forlot James og Ellen White Ohio, og reiste til Jackson i Michigan for å besøke et vennepar som het Palmer. Ikke lenge etter at de hadde kommet dit, skjedde det noe med Ellen. Senere beskrev hun det slik: «Jeg kjente en merkelig, kald fornemmelse i hjertet, som fortsatte over hodet mitt og ned høyre side… Jeg forsøkte å bevege venstre arm, men klarte det ikke.»1 Satan var allerede i ferd med å hindre Ellen i å skrive ned synet sitt! Men takket være bønn, ble hun gradvis bedre. Senere skrev hun: «Det ble vist meg i et syn at det plutselige angrepet i Jackson var Satan som forsøkte å ta livet mitt, for å hindre meg i å arbeide med skrivingen. Men Guds engler ble sendt for å redde meg.»2 «Herren hørte og besvarte de trofaste bønnene fra sine barn, og Satans makt ble brutt.»3 Til slutt hadde Ellen klart å skrive ned hele synet sitt. Du kan lese det hun skrev i Mot historiens klimaks. Takket være profetiens gave som Gud ga til Ellen White, vet

44

vi i dag mye om hvordan vi kan være klare for Jesu gjenkomst. Det er en spesiell gave til Syvendedags Adventistkirken. Men disse synene som Gud ga til Ellen White, tilhører ikke bare én folkegruppe. De må deles med hele verden! For et privilegium å kunne ta del i å gjøre en slik forskjell for andre, ikke bare i vår levetid her på jorden, men for alltid! 1 Ellen G. White, Life Sketches of Ellen G. White (Mountain View, Calif.: Pacific Press Pub. Assn., 1915), s. 162 2 Ibid. s. 163. 3 Ellen G. White, Spiritual Gifts (Battle Creek, Mich.: James White, 1860), vol. 2., s. 272.

Tenk igjennom! • Hva ville du si hvis noen sa at Ellen Whites skrifter ikke lenger har noen verdi? • Hva tror du var det viktigste i Ellen Whites liv? Hvorfor?

Gjør det! Kjøp eller spør om noen kan gi deg Veien til Kristus. Finn noen setninger som er spesielt meningsfulle i Veien til Kristus eller en annen av Ellen Whites bøker. Skriv ned setningene eller skriv dem ut fra en pc. Klipp ut små kort av papp, og lim setningene på. Pynt kortene. Du kan «laminere» dem med kontaktpapir på begge sider og klippe jevnt rundt kantene. Finn en spesiell plass hvor du kan oppbevare kortene (kanskje du kan lage en liten «kortholder» i papp). Les disse oppmuntrende kortene i blant. Kanskje du til og med kan prøve å lære setningene fra Ellen White utenat. Ha en liten notatbok hvor du kan skrive ned viktige ting Ellen White skrev eller sa. Hvis du vil, kan du tegne eller illustrere noen av tingene.


Job advertisement for vacancy in ADRA Norway ADRA Norway (Adventist Development and Relief Agency) is the development and humanitarian agency of the Adventist Church and is a part of the global ADRA network present in more than 130 countries. ADRA Norway is engaged in sustainable development programs and humanitarian response. ADRA Norway works with ADRA partners in Africa and Asia to provide inclusive education and lifelong learning, with emphasis on improved quality of life and job opportunities for vulnerable children, youth and women. www.adranorge.no; www.facebook/ADRAvenn

Education Technical Advisor – Permanent Employment The Education Technical Advisor will provide strategic and technical leadership for education programs for children and youth affected by poverty, conflict or disasters; organise training and capacity building of ADRA partners; engage and coordinate with other stakeholders and organizations; and provide quality control in program implementation.

Responsibilities include: • Providing technical support for the programs team, partner organizations, and field program staff; • Training and mentoring of staff and stakeholders in education technical areas; • Organizing research and learning events to support the evidence building and achievement of the program targets and objectives; • Ensuring Technical quality in all education programs of ADRA Norway; • Ensure gender equity and adequate child participation in programs; • Building and maintaining relationship with internal and external partners/ stakeholders for enhanced collaboration and sustainability; • Strengthening integration and crosslearning between partners and programs, ensuring that emerging standards of the industry are captured, documented and shared across programs and within ADRA Norway; • Leading program development for new programs and ensuring the education technical design and quality; • Managing external consultancies including development of terms of reference and securing quality of reports; • Following up on and communicating results and evaluations, internally and externally; • Overseeing Monitoring, Evaluation, Accountability and Learning (MEAL) processes in the project in coordination with the MEAL advisor; • Representing ADRA Norway in various key meetings and fora including those with ministry of education, UN agencies, education clusters, partner education

coordination meetings, key donors and working groups.

Required qualifications and skills: • University degree at Masters level, in education, pedagogy, teaching, international education, or similar; • At least 5 years of program management experience; • Ability to create and implement plans according to objectives and strategic priorities; • Experience with project planning and writing of proposals and reports; • Good analytical skills; • Strong communication and networking skills; • Excellent writing skills in English and Norwegian; • Good understanding of finances and budgets; • Flexibility and willingness to put in extra efforts to meet deadlines when needed. Cross-cultural experience, French language skills and experience with ADRA work internationally is an advantage.

We offer: • A full time position as Education Technical Advisor of ADRA Norway, beginning as soon as possible. • An interesting international working environment. • A broad variety of tasks and responsibilities, and flexible work time. Applicants must identify with and convey ADRA Norway’s mission and values. Remuneration according to the wage regulation of the Seventh-day Adventist Church in Norway.

Application deadline: October 31, 2019 Send a written application and a CV to: ADRA Norge, v/Programsjef Elidon Bardhi, Postboks 124, 3529 Røyse, or to elidon.bardhi@adranorge.no, and a copy to birgit.philipsen@adranorge.no.

Vi gratulerer! 95 år

Kleng Skeie Betel menighet, 31. okt.

90 år

Selma J. Eilertsen Harstad menighet, 23. okt. Elfrida Marie Tomtum Mjøndalen menighet, 18. nov.

85 år 80 år

75 år

70 år

Marit Anne Røst Lillehammer menighet, 9. nov. Hagbart Hansen Tromsø menighet, 21. okt. Evelyn Konstanse Blø Grenland menighet, 5. nov. Bjørg Uggedal Mjøndalen menighet, 13. nov. Dagny Jakobsen Tysse Larvik menighet, 14. nov. Jorunn Hennie Indrevoll Sauherad menighet, 31. okt. Leif Halvorsen Flekkefjord menighet, 31. okt. Gerda Marie Skogheim Tromsø menighet, 6. nov. Derek John Broughton Mjøndalen menighet, 15. nov. Arne Cristian Aarseth Tyrifjord menighet, 15. nov. Marit Kristin Bae Molde menighet, 23. okt. David Gamborg Mjøndalen menighet, 25. okt. Magne Rosnes Haugesund menighet, 31. okt. Solveig Viksand Eriksen Tønsberg menighet, 6. nov. Kåre Fossum Stavanger menighet, 13. nov. Magne Krekling Namdal menighet, 18. nov.

ADRA reserves the right to contact other candidates besides the applicants. For more information, please contact: elidon.bardhi@adranorge.no. 45


VI MINNES

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/ElenaMedvedeva

Ruth Carlsson, Halden menighets

eldste medlem, døde 29. april 2019. Hun ble nesten 95 år. Ruth ble født 16. desember 1924 på gården Lille-Øfsen i Rokke ved Halden. Foreldene Marta og Johan Lille-Øfsen fikk sju barn, to døde som små. Ruth vokste opp med fire søsken. Etter at Ruth var ferdig med folkeskolen, tok hun handelsskolen. Etter en del strøjobber i Norge fortsatte hun i Sverige, der hun traff Harald, som ble hennes mann i 1950. Harald var fra Lur i Sverige, der de bosatte seg. I 1956 rammet en forferdelig katastrofe familien, som nå var blitt til fem. Hjemmet brant ned, to av barna omkom, og Harald, som prøvde å berge dem, ble alvorlig forbrent. Det var et forferdelig sjokk for Ruth å se hjemmet sitt brenne og vite at barna var der. Maryan var alene tilbake, men i 1957 fikk hun en bror, Jan Erik. Familien flyttet til Uddevalla, der Ruth opplevde noe som preget resten av hennes liv. Hun ble en kristen. Hun ble døpt av pastor Bertil Fernstad og tatt opp i Adventistkirken i Uddevalla i 1961. Året etter flyttet familien til Norge, og Ruth ble medlem av Adventistkirken i Halden. Gjennom mange år deltok hun aktivt i menighetens aktiviteter, også utad. Alle var glade i Ruth. Det gjaldt i høy grad barnebarna og etter hvert oldebarn. Ruth var en bestemor som evnet å få frem det beste i dem og var i stand til å gjøre dette ved kjærlighet og tålmodighet. En av dem sa det slik: «Jeg ville aldri skuffe bestemor.» Ruth etterlater seg to barn, tre barnebarn og seks oldebarn. Vi lyser fred over Ruths minne. Undertegnede forrettet og minnet om at vi kan møtes igjen. Kåre Kaspersen

46

Leikny Søholt døde natt til 17.

juni. Hun ble født i Ålesund 17. juli i 1922, og rakk altså å bli nesten 97 år. Hun var barn av Oline og Bernhard Myklebust og hadde fem søsken: Robert, Margrete, Kåre, Bjørg Ellinor og Turid. I dag er det bare Turid som fortsatt lever. Leikny vokste opp i en engasjert adventistfamilie. Hun var aktivt med i ungdomsmiljøet i menigheten, og som ung reiste hun en del på stevner og arrangementer. Hun ble døpt 4. mai 1940 av pastor L. Muderspach i Danmark. Et viktig nøkkelord for Leiknys liv er Hultafors Helsesenter. Her var hun pleier i mange år, og selv om hun aldri formelt var utdannet som sykepleier, ble hun konsekvent omtalt som "syster Leikny". Hun var dyktig og avholdt av mange. Her hadde hun sitt andre hjemsted. Hun arbeidet også flere år ved Skodsborg Badesanatorium. Det var derfor en stor sorg for henne at hun her skadet ryggen så mye at hun ikke kunne arbeide lenger. Helsearbeidet var hennes store livskall. Som godt voksen giftet Leikny seg med Lars. De fikk ingen barn, men hadde et godt liv sammen. Da Lars døde i 1997, flyttet hun i en egen leilighet. Der bodde hun til hun etter hvert kom på sykehjem. I menigheten husker vi Leikny som en stillfaren dame, uvanlig blid og vennlig. Det var derfor med sorg, men også dyp takknemlighet, at vi sa farvel til henne fra Sykehuskapellet i Ålesund, 21. juni. Undertegnede forrettet i bisettelsen. Vi lyser fred over Leiknys gode og lyse minne. Vidar Hovden

Øyvin Listau ble født den 5. mai 1942 og ble funnet død i sitt hjem i Bærum 2. juli. Han våknet ikke fra en middagslur denne dagen, men alle vi som kjente Øyvin, vet at lengden på middagshvilen aldri ville ha vært skremmende for ham. Oppstandelsen og Jesu gjenkomst var grunnpilarer i Øyvins tro. Han var hverken redd for «helvete eller dommedag», men gledet seg til Jesu gjenkomst og det nye livet uten sykdom og død Øyvin ble født i Svolvær i Lofoten. Hans far Magnus og hans mor Johanna hadde tre barn. Bare tre år gammel mistet Øyvin sin mor. Hans far giftet seg igjen, og familien ble forøket med enda tre søsken. Helt fra barnsben av slet Øyvin med hørselen, så hans liv ble preget av opphold ved spesialskoler som hjalp ham å leve med sitt handikap. Vi som traff Øyvin i voksen alder, ble kjent med en snill, høflig og sosial person, som ikke bare hadde meninger, men også meningers mot, både i samtale og handling. Selv om han var enslig, hadde han en stor omgangskrets både i familien og menigheten. Det gjorde Øyvin til en kjær og velkommen person som elsket å være sammen med andre. Han engasjerte seg for dem som behøvde noen å snakke med eller var ensomme og trengte å bli sett. Det var etter en seiltur i Drammensfjorden sammen med undertegnede, som endte med en kullseiling at Øyvind bestemte seg for en bedre dåp enn et forlis i Drammensfjorden. Han ønsket seg en annen full neddykkelse i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn enn et tilfeldig forlis i fjorden. Øyvin ble døpt i Tyrifjorden den 18. september 1982. Han hviler nå på Steinsskogens gravlund i Bærum. Troen på Jesus og løftet om oppstandelse og hans gjenkomst gjorde at Øyvin hviler i fred. Finn Myklebust


Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Johannes 5,24

Johannes van der Meer, Uls-

rud menighet, sovnet stille inn i troen på sin frelser, fredag 5. juli 2019, 82 år gammel. Joop, som de fleste kalte ham, ble født i Overschie i Nederland, 7. januar 1937. De var tre søsken. Joop ble utdannet som jagerflypilot i Nederland. Senere studerte han kjemi, teknikk og kjernefysikk. Han kom til Norge i 1960 som utvekslingsstudent ved Institutt for Atomenergi, på Kjeller. Her arbeidet han en tid som tekniker. Han trivdes godt i Norge, og vendte tilbake hit etter avlagt eksamen. Senere tok han Farmasøytisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Joop likte også å reise. De siste yrkesaktive årene drev han sitt eget reisebyrå. Det var på en tur til Hong Kong at han traff Leah, fra Filipinene. Det ble noe mer enn bare vennskap, den 14. mai 2003 giftet de seg. De fikk 16 gode år sammen. Gjennom Leah ble Joop også introdusert til Syvendedags Adventistkirken. Han studerte Guds ord og tok sitt eget valg. Den 19. juni 2004 ble han døpt av pastor Patrick Johnson og tilsluttet Ulsrud syvendedags-adventistmenighet, hvor han har vært et trofast medlem. Joop gav ofte uttrykk for sin glede over å få være en kristen. I flere år kjempet han med kreftsykdom, men likevel valgte han å tenke på det positive. Han hadde et inderlig ønske om å være i kirken på gudstjenestene. Han var så takknemlig for det han hadde fått oppleve i livet. Jesus betydde alt for ham. Han var ikke bare et medlem i menigheten, han var glad i menigheten. På spørsmål fra sin kjære Leah bare noen dager før han døde, om han var redd for å dø, svarte han at det var han ikke – for han hadde lagt sitt liv i Guds hender. Han hadde tillit til Gud og kunne hvile i Jesu løfte om en oppstandelse og et evig liv. Vi ser frem til den dagen da Jesus kommer i himmelens skyer for å hente oss hjem til seg. Da skal vi få møte våre kjære igjen, og det skal ikke lenger være sykdom eller død. Begravelsen fant sted fra Hurdal kirke den 25. juli, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Johannes van der Meers gode minne. Øystein Hogganvik

Inger Margrethe Aulie, Betel

menighet, døde på Mosserødhjemmet den 14. juli, vel 89 år gammel. Hun ble født den 24. mars 1930 og var en av tre døtre til Elise og Max Oxbøl i Oslo, og ved sin død var hun den siste gjenlevende. Foreldrene var aktive i adventistmenigheten i Oslo, og kristentroen i hjemmet satte preg på døtrene, som alle ble troende og forankret i adventbudskapet, selv om Inger først i godt voksen alder ble medlem av Betel menighet. Hele storfamilien bodde i Grim­ stadgaten på Sagene, hvor de var medarbeidere og medeiere i snekkerbedriften og leketøysfabrikken ledet av Oxbøl senior. Inger ble gift med Knut Aulie i 1951, og de fikk 45 år sammen, før han døde i 1996. Det var et tungt tap for Inger, men hun kjempet tappert i all motgangen hun møtte. Som den omsorgsperson hun var, tok hun seg av andre. Hun var en god støtte for sin nevø, Jan, som hadde spesielle behov. Likeså var hun tilstede for foreldre og søstre da de trengte omsorg. I Betel var hun engasjert i formiddagstreffet ‘’Stikk innom-klubben’’. Der stilte hun opp med bakverk, og hun skjøttet økonomi og regnskap på forbilledlig måte. Hun elsket sang og musikk, og det var hun som donerte det flotte orgelet som Betel har i dag. Hun flyttet til Mosserød i 2012, etter at sykdom og operasjoner førte til lammelse, og gjorde at hun var avhengig av rullestol. Der fungerte hun godt en tid, men helsen sviktet den siste tiden, og hun var avhengig av surstofftilførsel døgnet rundt. Nevøen Petter Thorbjørnsen og hans familie var hennes nærmeste pårørende, og de hadde et nært og godt forhold, og stilte hele tiden opp og var hennes solide støtter. Bisettelsen fant sted fra Nordre gravlunds kapell den 26. juli. Undertegnede forrettet. Det er bare gode minner etter Inger, og vi ser fram til gjenforening og evig liv i Guds rike. Fred over hennes kjære og gode minne. Reidar Olsen

VI MINNES

Olaug Maria Hammarset Nordgård, Bergen menighet, døde

fredfullt den 9. august på Førde sentralsykehus etter lengre tids sykdom, 65 år gammel. Olaug ble født 7. april 1954 i Luster i Sogn, men det var i Naustdal hun vokste opp som den eldste i en søskenflokk på fem. Etter ungdomsskolen jobbet hun en tid på Helsetunet sykehjem i Førde. Så ble det husmorskole i Hafslo i Sogn og hjelpepleierutdanning i Lærdal. Det var som ansatte ved sykehuset i Florø at Olaug Hammarset og Sverre Nordgård ble kjent med hverandre i 1975. Olaug ble døpt av pastor Per de Lange og opptatt i Bergen adventistmenighet våren 1977. I 1978 flyttet Olaug og Sverre til Trondheim, hvor de giftet seg samme året. Olaug jobbet på Sakshus Aldersheim mens Sverre gikk på skole. Det var også i Trondheim at deres sønn Kjell Arne ble født i 1980. Etter tre år flyttet familien tilbake til Førde, og i 1983 bygget de hus i Naustdal. Olaug og Sverre har i flere år bidratt til å opprettholde sabbatssamlinger i Førde. Olaug var en aktiv dame på flere fronter. Hun vil bli husket på sin arbeidsplass som en omsorgsfull person. Ved Førde sentralsykehus arbeidet hun først ved fødeavdelingen, dernest kirurgisk avdeling og til slutt i akuttmottaket, frem til hun måtte slutte av helsemessige årsaker, 60 år gammel. Olaug var samvittighetsfull og kvalitetsbevisst. Hennes motto var at ”pasientene skal ha det godt”. Hun var uttrykksfull og hadde rettferdighetssans, ikke minst på vegne av de svakeste. Hun var også kjent som en raus person i nabolaget, ikke minst på grunn av fersk bakst som hun ga til ungene. Hun var løsningsorientert og fant en vei der andre ikke så mulighetene. Hun vil bli dypt savnet som ektefelle, mor, svigermor og ellers i storfamilien. Hun var primus motor og en hjørnestein i familien. Begravelsen fant sted fra Naustdal kirke den 16. august, og det store frammøtet vitnet om godt samhold i bygdesamfunnet. Undertegnede forrettet og minnet om Jesu løfte om en oppstandelse til evig liv. Olaug etterlater seg ektefellen Sverre, sønnen Kjell Arne, svigerdatter Kamila og moren Borghild. Vi lyser fred over Olaug Maria Hammarset Nordgårds gode minne. David Havstein

47


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Våre frivillige menighetsledere Av Victor Marley Det er mange som bidrar til at våre lokale menigheter fungerer, ikke minst forstanderne som leder menigheten sammen med pastorene. Å være en forstander innebærer et spennende ansvar som krever tid og innsats. Forstanderne yter en stor og frivillig tjeneste fordi de tror på menigheten og følger det kallet Gud har gitt dem til å tjene mennesker for ham. I år har vår divisjon et ekstra fokus på forstandere. I den forbindelse vektlegger vi tre kompetanser som er viktig for å lede menigheter i en kompleks tid der så mye er i stadig endring. Den første kompetansen er åndelig lederskap. En menighetsleder må kunne lede seg selv og familien på en god måte, forankret i Jesus og hans verdier. I 1. Timoteus 3,2-3 nevner Paulus kvalifikasjoner som er viktige for en forstander. Han legger større vekt på karakteregenskaper enn ferdigheter. Gud ser på hjertet. En trofast karakter, overgitt til Jesus, er det viktigste. Dette er også en nøkkel til å møte utfordringer både i og utenfor menigheten. En forstander vil derfor dyrke et levende forhold til Jesus som inkluderer tjeneste for andre, bønn, bibelstudium, og en åpenhet til å lære det Gud har å si oss (2 Pet 3,18). For en åndelig leder er en som er interessert i Guds agenda, ikke sin egen. En forstander skal også ha god oversikt over det som skjer i menigheten. Det betyr ikke at en forstander skal diktere alt som foregår, men oppmuntre og legge til rette

Siden sist

for at alle i menigheten blir engasjert i å formidle budskapet om Guds godhet gjennom ord og handlinger (1 Kor 12,1-11). Ideer må kunne komme frem, ulike tanker må bli hørt. Felleskapet som bygges, må speile den kjærligheten Gud viser oss alle (Joh 13,34-35). At forstanderne i menigheten har god oversikt og kan organisere menighetens aktiviteter, er en stor hjelp

En forstander skal legge til rette for at alle i menigheten blir engasjert i å formidle budskapet om Guds godhet.

for pastorene, som ofte har flere menigheter å betjene. Det står 1 Tim 3,2-3 at en forstander skal kunne undervise. Å dele Guds ord med andre er noe som kommer naturlig for noen, men som må utvikles hos de fleste av oss. Den tredje viktige kompetansen vi ønsker å vektlegge for forstandere, er evnen til å utruste, vise omsorg, og hjelpe medlemmer i menigheten til å utvikle seg som disipler. Jesus er den store hyrden, men både pastorer og forstandere har roller her (1 Pet 5,2-4). Dette gjøres med et kjærlighetsfokus, og inkluderer både besøksarbeid, opplæring, konfliktløsning, konfidensialitet og bønn. En forstander skal arbeide for at

flere medlemmer blir til aktive disipler som gjør en forskjell for Gud. Dette kan ta tid. Derfor er det viktig at en menighetsleder er tålmodig og lar Gud arbeide med mennesker i hans tid. Unionen og distriktene kan gjøre mer for å utruste og utvikle våre lokale menighetsledere. Det må vi arbeide med fremover. Et kompetent, lokalt lederskap er utrolig viktig for å kunne følge misjonsbefalingen og vår oppgave som syvendedagsadventister. I skrivende stund planlegges det fire ledersamlinger her i Norge, en i hvert distrikt og en i regi av SABU. Fokuset blir på å utruste de fantastiske frivillige ledere vi har i menigheten. På disse samlingene vil vi presentere prinsipper og verktøy som vi håper kan være nyttige og oppmuntrende i tjenesten som forstander. Avslutningsvis vil jeg be deg, kjære leser, om å be, sammen med meg, for våre forstandere. Be om at Gud må gi dem både visdom og glede i tjenesten. Dernest håper jeg at vi alle vil oppmuntre våre forstandere i den viktige oppgaven de gjør for Gud og for oss alle. Til alle våre forstandere og menighetsledere: Tusen takk.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2019 10  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge

Adventnytt 2019 10  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge